Tverrfaglig samarbeid om innovasjon og forskning på

effekt av teknologiske løsninger for læring og velferd

Turid Heiberg

Avd for helse- og sosialfag

Høgskolen i Østfold

Tverrfaglig samarbeid

• Tverrfaglig samarbeid forutsetter felles mål

• I helsesektoren må vi søke tverrfaglig samarbeid med kompetanse utenfor egen sektor for å gjøre tjenesten bedre og mer effektiv.

InnovasjonInnovare – fornyelse, nyskapning,

forandring..

Nytt, nyttig og nyttiggjort!

Eksempel telekommunikasjon:

Innovasjon: Eksempel

Kunnskapstilegning

Kunnskaps-apper med testfunksjon?App-bank? IP!

E-læring Effektiv kvalitetssikring

• Sikring/sertifisering av viktige læreresultater.

• Brukes når det passer.• Kan gjøres både hjemme og på jobb.• Eks:Legemidler, HLR, sårbehandling, EKG,

sug, etc• Behov for utvikling av ytterligere E-

læringsprogrammer

Simulering: Læring gjennom tørrtrening på virkeligheten –

hvorfor? • For det sjeldne som vi ikke kan godt nok• For det dagligdagse der feilene sniker seg inn• For nyansatte, nye funksjoner, rutiner og

prosedyrer• Beredskap for uvanlige, men alvorlige situasjoner• Fokus på sikring av minstestandarden /

forsvarlighetsgrensen i henhold til lov og forskrift både kunnskaper, ferdigheter og samhandling.

• Skape en trivelig og ”blame-free” atmosfære for læring og forbedring uten risiko for pasienten.

• Brukes innen flysikkerhet, flytoget, idrett etc.• Kan teknologien øke effektiviteten her? IP!

Hva finner vi ut når vi simulerer?Utdrag fra søk på forskningslitteratur

– Læring av gjennomføring– Utstyrstilgjengelighet– Bemanning /gruppesammensetning– Kommunikasjon / kommandostruktur– Reaksjonsevne– Adferdsendring– Protokolloppdatering.– Forbedring av akkrediteringsstandarder– Forbedring av organisering

Hvilke metoder brukes i simulering?Utdrag fra søk på forskningslitteratur

– Ferdigheter og prosedyrer– Case (computerbasert eller i grupper)– Computer training / game technology– Fullskala trening i tverrfaglig team.– Endring ved gjentatt simulering der forbedringer i

feil og tidsbruk forbedret seg.– Sammenligning av egenvurdert gjennomføring av

samme prosedyre under simulering og i praksis– Selvrapportering på evalueringskriterier ved

kikkhullskirurgi (virtuell simulator - kirurgi - simulator)

Innovasjon:Eksempel

ferdighetstreningLegemsdeler for virtuell

og praktisk ferdighetstrening.

Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jegDet jeg gjør, forstår jeg. Confutsius 451 f.Kr.

Simulatorer / Dataspill (simulation games)

(kikkhullskirurgi/øyekirurgi) IP!

Fullskalasimulering - Overføring til praksis

Hvilke metoder brukes for å evaluere effekt av simulering

Kriteriebasert observasjon

ProsedyrerTidtakingFeiltelling

Kompetanse-testingsverktøy

Spørreskjema til deltakere før og etterSpørreskjema til deltakere med og uten simulering før og etter

Typiske evalueringsstudier omkring simulering

• The healthcare industry has seen an increase in the adoption of team training, such as crew resource management (CRM), to improve teamwork and coordination within acute care medical teams. A meta-analysis was carried out in order to quantify the effects of CRM training on reactions, learning, behavior and clinical care outcomes. Peer reviewed papers published in English between January 1985 and September 2013, which present empirically based studies focusing on interventions to improve team effectiveness in acute health care domains, were included. A total of 20 CRM-type team training evaluation studies were found to fulfil the a priori criteria for inclusion in the meta-analysis.

• Overall, CRM trained participants responded positively to CRM (mean score 4.25 out of a maximum of 5), the training had large effects on participants' knowledge (d=1.05), a small effect on attitudes (d=0.22) and a large effect on behaviors (d=1.25). There was insufficient evidence to support an effect on clinical care outcomes or long term impacts. The findings support the premise that CRM training can positively impact teamwork in healthcare and provide estimates of the expected effects of training. However, there is a need for greater precision in outcome assessment, improved standardization of methods and measures, and more robust research design. Stronger evidence of effectiveness will require multi-level, multi-centre, multispecialty and longitudinal studies.

Utfordringer og muligheter

• Fra en review av peer-reviewed artikler: Most articles presented research with a low level of evidence…

• Kravet om kunnskapsbasert praksis gjør at simuleringen må være oppdatert i forhold til litteratur.

• Metodesvakheter, dvs.

– det mangler RCT

– der endepunktene ikke er selvrapporterte, men kriteriebaserte

– det mangler solide longitudinelle oppfølginger, feks etter 6, 12, 18 mnd?

– overføringen av det sim til klinikk er lite dokumentert

– hvordan er kost/nytteperspektivet, dvs hvor mye avansert utstyr må vi ha for å få hvor stor treningseffekt på hva?

– Hvordan skal ulike treningsmetoder brukes, fordelt på tid og prosedyre/scenario for å bli kostnadseffektive ?

Hvordan møte utfordringer relatert til implementering av velferdsteknologi?

• Samarbeid på tvers av fag og organisatoriske skillelinjer, mellom offentlig og privat sektor samt involvere brukere og pårørende som sentrale aktører.

• Kompetanseheving av offentlig ansatte, private aktører, brukere og pårørende.

• Kommunene som pådriver for offentlig tjenesteutvikling. • Utvikling og utprøving av løsninger må være resultat av

en behovsdrevet etterspørsel. • Sentrale aktører må involveres for å identifisere hvilke

egenskaper en ny løsning må ha for å være nyttig og levedyktig.

Velferdsteknologiske tjenester

1. Hva er utfordringene i hverdagen; for den enkelte bruker, for grupper av brukere, for pårørende og for tjenesteyterne? 2. Hvilke utfordringer kunne vært løst ved å ta i bruk eksisterende teknologi eller gjennom utvikling av nye løsninger?3. Hvilke velferdsteknologiske hjelpemidler er allerede i bruk? 4. Hvilken effekt har bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler for kvaliteten på tjenesten og i et kost-nytteperspektiv?5. Hvordan opplever brukerne nytteverdien av de velferdsteknologiske hjelpemidlene?6. Hvilket behov har hjemmeboende brukere for kontakt med helsepersonell?

Konklusjon

• Det finnes mange gode eksempler på utvikling av læringsaktiviteter og velferdsteknologiske nyvinninger, men forskningen som kan dokumentere effekt er begrenset.

• Kjennskapen til og bruken av nyvinningene er ikke optimal. (Blindeforbundet)

• Ytterligere innovative løsninger har store potensialer når de er basert på brukernes lærings- og tjenestebehov.

Tverrfaglig samarbeid?

• Om innovative løsninger• Om forskning• Om formidling• Om anvendelse• Om å sette i system

Velkommen til dialogseminar-brukermedvirkning og sentrale aktørers rolle knyttet til

velferdsteknologi

Velkommen til dialogseminar-brukermedvirkning og sentrale aktørers rolle knyttet til velferdsteknologi-28.11.14 kl. 12 – 15, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad, rom A-326

12.00-12.15 Velkommen med intro til seminaret og paneldeltakerePanelpresentasjoner:

12.15-13.30 Lise Fjeldvik, NAV HjelpemiddelsentralRoar Sand, HusbankenUlf-Harry Evensen, Fredrikstad kommune Anita Sjøstrøm, brukerombud, SunnaasKarstein Kristensen, brukerombud og innovatør, SunnaasØystein Johnsen og Terje Myhre, AbeliaCamilla Gjellebæk, Høgskolen i Østfold

13.30-14.00 Pause14.00-14.45 Paneldebatt14.45-15.00 Oppsummering og avslutning