Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 7/2005

retur

Piktogramdatabase på loop.no - se side 2

Nå kan du kaste stein selv om du bor i glasshus! Norsk Glassgjenvinning har utviklet flere nye byggematerialer laget av glassemballasje innsamlet fra norske husholdninger. Slik kommer glasset tilbake til de som sorterer det.

Glasopor byggeblokker og Nopsa glassmurstein er allerede tatt i bruk i Pilestredet Park, på tomta til det gamle Rikshospitalet i Oslo. Der bygges blant annet en bolig-blokk med 64 leiligheter, hvor hele fasaden på 1400 kvm består av pusset Glasopor.

Fornøyde murere– Murerne våre er veldig fornøyde med de nye bygge-blokkene. De er både lettere å bære og enklere å dele enn tradisjonelle blokker. Vi har full tillit til kvaliteten, ettersom både Byggforsk og SINTEF har testet dem. Dessuten er det et miljøvennlig produkt, sier anleggsleder Magnus Hvam i Skanska Bolig, som bygger Pilestredet Park.

Ved siden av byggeblokker og glassmurstein, produserer

Glasitt også Glasopor konstruksjonspellets for isolering, frostsikring og drenering av byggegrunn, veifundamenter, grøfter, terrasser, parkeringsdekker etc.

Gode egenskaperGjennom samarbeid med forskningsstiftelsen SINTEF og selskapet Glasitt AS, har Norsk Glassgjenvinning utviklet byggeblokken Glasopor og Nopsa murstein i glass. Begge produktene har tekniske egenskaper som overgår mye av det som finnes i markedet fra før av. Men best av alt er at byggematerialene er laget av gjenvunnet glassemballasje - altså vinflasker og syltetøyglass fra norske forbrukere.

– Vi føler et stort ansvar for å sikre at alt som samles inn, kommer til nytte igjen. Derfor jobber vi iherdig for å utvikle nye bruksområder

for brukt glassemballasje, forteller administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning.

Fulle av luftboblerGlasopor byggeblokker produseres ved fabrikken Glasitt i Skjåk. Blokkene egner seg for bruk i grunnmur, yttervegger, delevegger, garasjer, støttemurer etc. Produksjonen foregår ved at returglasset males opp til et pulver, deretter tilsettes drivmidler før massen føres gjennom en ovn med temperatur over 900 grader. De tilsatte drivmidlene får glasset til å heve seg som en seig deig, og det dannes en mengde små lukkede celler. Dette gjør Glasopor helt tett for væsker, gasser og damp.

Byggeblokkene består av ca 20 prosent glass og 80 prosent luft. Vekten er derfor lav - nærmere halvparten av

tilsvarende produkter av stein - noe som gjør jobben lettere både for bygningsarbeidere og private som skal bygge mur.

Til kommunebygg– Byggebransjen er blitt betydelig mer miljøfokusert de senere årene. I dag kilde-sorteres det avfall på alle landets byggeplasser. Det naturlige i forlengelsen av dette er å ta i bruk mer resirkulert materiale i selve byggingen, påpeker Sunde.

Han oppfordrer også kommuner og andre offentlige virksomheter til å velge miljøvennlige materialer når nye skoler, institusjoner og kontorbygg skal oppføres.

– Det er naturlig at kommunene som bidrar til innsamling av glassemballasjen, også benytter seg av råstoffet. Det er kretsløptankegang i praksis, mener Sunde.

NYE PRODUKTER

Bygger hus av returglass

GLASOPOR: Byggeblokker i glass

dekker en hel fasade i Pilestredet Park i Oslo.

Her er (f.h.) Arne K. Støyle og Svein G. Lund fra

Glasitt sammen med Odd Runar Saga og Magnus

Hvam fra Skanska. Foto: Katrine Lunke

Etter en toårig prøveperiode i utvalgte områder i Bærum, er kommunen nå i gang med henteordning for plast. Prøveprosjektet viste klart at kommunen fikk inn større mengder plast med henteordning enn med bringeordning til returpunkter.

– Vi har nettopp fått inn det første lasset med plast, og renovatøren melder at kvaliteten skal være bra, sier Jorunn Dahl Hatlebakk i renovasjonsetaten i Bærum kommune.

Eneboliger førstI første omgang er det eneboliger og rekkehus som er tatt inn i ordningen. Kommunen jobber med å finne fellesløsninger med blant annet stativ og beholdere for huseierforeninger og borettslag.

– Det er ikke alle steder det er praktisk mulig å få til en henteordning, grunnet plasshensyn, beliggenhet og liknende. Å få til en optimal løsning krever et godt samarbeid med borettslag og foreninger, sier Hatlebakk.

Bærum kommune har lagt inn en del ressurser i å oppdra innbyggerne i sortering av plast. Det er blant annet sendt ut en brosjyre og det ligger informasjon på kommunens nettsider. I

tillegg har det vært artikler og annonse i lokalavisen og innslag på lokal-tv.

Kommet for å bli– Vi føler at folk er godt informert om ordningen, både når det gjelder hva slags plast vi ønsker og ikke ønsker, hvordan emballasjen skal tømmes og vaskes, og liknende. Det er for tidlig å si hvordan innbyggerne har tatt dette til seg. Men de første signalene tyder på at dette fungerer bra, sier Hatlebakk.

I første omgang er det to års prøvetid for henteordningen.

– Vi skal gi en vurdering av ordningen for politikerne om to år. Dette er imidlertid noe folk har ventet lenge på, så henteordningen for plast er nok kommet for å bli, mener Hatlebakk.

Oslo er underveisMange kommuner i Oslo-regionen har nå innført kildesortering av plastemballasje. Oslo bystyre vedtok i juni at det skal innføres kildesortering av plastemballasje, og byrådet er bedt om å fremme en sak om gjennomføring innen utgangen av året.

Rundt 55 prosent av befolkningen, fordelt på 220 kommuner i landet, har nå tilgang på returordning for plastemballasje.

KILDESORTERING

Tur Retur nr. 7, november 2005

Bærum i gang med henteordning for plastDenne høsten har Bærum kommune innført henteord-ning for plastemballasje fra husholdningene. Dermed er enda en av østlandskommunene i gang. Mye tyder på at også Oslo følger etter om ikke lenge.

VENTET LENGE: Familien Orheim i Bærum er godt fornøyd med at det endelig er blitt henteordning for plast i hjemkommunen. Foto: Katrine Lunke

Fra begynnelsen av november vil det bli lettere å få oversikt over de mange avfallsmerkene som finnes. LOOP og NRF har etablert en piktogramdatabase hvor alle merkene er samlet.

Piktogram- samling på nett

– Tilbakemeldinger fra kommunene viste at det var behov for å gjøre merkene lettere tilgjengelig, sier informasjonssjef Anniken Grundt i LOOP. I samarbeid med Grad, som har utviklet mange liknende systemer, gikk LOOP og NRF derfor inn for å lage en database der alle avfallsmerkene ligger samlet.

BrukervennligI databasen finnes alle piktogrammene innenfor de ulike temagruppene, enten det er de tradisjonelle NORSAS-symbolene, piktogrammer for restavfallsdunker, farlig avfall, tomt og tørt eller emballasjemerking. Merkene kan lastes ned i ulike programmer, og kan deretter printes ut, for eksempel på klebemerker.

– Det er lagt stor vekt på at løsningen skal være enkel og brukervennlig. All info for hvordan man laster ned merkene ligger inne på sidene, sier Grundt.

Ønsker innspillSidene vil være tilgjengelige fra begynnelsen av november, men Grundt påpeker at de vil være i kontinuerlig utvikling.

– Dette skal være et verktøy for hele bransjen. Vi håper at sidene vil holde seg levende ved å bli tatt mye i bruk, og at innspill fra brukerne gjør sidene optimale, sier hun.

Piktogramdatabasen vil være tilgengelig fra både loop.no og nrfo.no.

NYTTIG TJENESTE

– LOOP har stort potensial

Hva er likhetene mellom å være LOOP-sjef og lokalavisredaktør?– Begge jobbene handler om å kom-munisere med publikum. Jeg har lært mye om miljø og om samarbeid som jeg tar

med meg inn i den nye jobben. Og den første artikkelen jeg skriver

handler om kvikksølvutslipp fra en tysk ubåt…

Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet i LOOP?

– Jeg er veldig fornøyd med å ha snudd en vanskelig økonomisk

situasjon til forsvarlig drift innenfor stramme

rammer. Jeg synes vi har samarbeidet

godt med

returselskapene, og fått til mye bra, ikke minst to runder med farlig avfall-kampanje og et vellykket skoleprosjekt som har nådd 150.000 elever.

Hva blir de største utfordringene for LOOP i tiden som kommer?– LOOP har et enormt potensial som plattform for alle som jobber for økt kildesortering. Utfordringen er å få retur-selskapene til å tørre å satse videre, ikke minst økonomisk, ettersom den offentlige støtten er minimal.

Hvordan ville du utviklet LOOP hvis du hadde ubegrenset med makt og penger?– Da ville jeg jobbet hardt for å utvikle LOOP både som merkenavn og fremste kontaktpunkt for kildesortering. Det ville forenklet informasjonstilgangen både for forbrukere, kommuner og bedrifter. Jeg ville brukt penger på å synliggjøre kildesorteringsguiden som både er tilgjengelig på nettet og via grønt nummer.

Hva er det viktigste kommunene kan gjøre for å øke kildesorteringen?– De fleste gjør allerede en veldig god jobb. God tilrettelegging og jevnlig

informasjon er grunnleggende for å oppnå resultater. Folk trenger stadige påminninger om å kilde-sortere. Faste nyhetsbrev minst to

ganger i året et rimelig og effektivt tiltak.

Tror du regjeringsskiftet vil ha noen betydning for avfallsfeltet?– Jeg håper den nye regjeringen vil prioritere kildesortering høyere. På 90-tallet var det veldig hett, mens de siste fem årene har det vært nedtonet. LOOP må jobbe knallhardt mot den nye miljøvernministeren, for å skaffe penger til viktige tiltak. Hvis en skal få næringslivet til å satse på miljø, må også myndighetene bidra.

Får vi se flere strukturmessige endringer i bransjen i tiden som kommer?– Jeg tror tiden er moden for flere bransjeavtaler, det vil si at produsentene tar ansvar for å håndtere mer av avfallet. Vi kan tenke oss avtaler for farlig avfall, oljeavfall, maling, lakk og lim, trevirke og avispapir, for å nevne noe. Dette vil gi både

returordningene og kommunikasjonen høyere prioritet – og være bra for miljøet!

Tror du deponiforbudet for organisk avfall vil føre til mer kildesortering?– Foreløpig ser det heller ut til å bidra til mer energiutnyttelse (forbrenning). Det er svært uheldig hvis det går ut over materialgjenvinningen – men energiutnyttelse er tross alt bedre enn at avfallet blir deponert. Her vil regler og avgifter få mye å si for resultatet.

REDAKTØR: Jon Halstein Tjore går fra retur og kildesortering til å produsere aviser. Kanskje derfor han ønsker seg en egen bransjeavtale for avispapir? Foto: Katrine Lunke

LOOP-sjef Jon Halstein Tjore har pakket ned Viktor Vakt-mester-antrekket for å bli redaktør i lokalavisa Strilen utenfor Bergen. Men han lover fortsatt å drive mild miljømisjonering og slå hardt ned på lokale miljøsyndere.

SKIFTER JOBB

Jon Halstein Tjore• Gift, fire barn

• Bor på en gård på Tjore i Radøy kommune

• Daglig leder i LOOP siden oktober 2003

• Nyansatt redaktør i avisa Strilen, Knarvik

Plastretur-systemet utvides

Produsenter og importører som velger å bruke Plastretur-systemet får 40 prosent rabatt på miljøavgiften de i dag betaler per flaske. Til gjengjeld må de betale kr 1,40 per kilo, tilsvarende ca fem øre per enhet (35 gram) i vederlag til Plastretur.

– Pengene går hovedsakelig til innsamling,

sortering og gjenvinning. Dette betyr at enda mer plastemballasje vil bli samlet inn og gjenvunnet, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur (Plastreturs driftsselskap).

Både miljøet, forbrukerne og næringslivet tjener på denne ordningen. Hvis leverandører og forhandlere lar avgiftsrabatten komme forbrukerne til gode, er det håp om rimeligere produkter i butikkhyllene.

I Plastreturs innsamlingssystem håndteres drikkevareemballasjen sammen med store mengder annen plastemballasje, noe som gir stordriftsfordeler.

Totalt ble det gjenvunnet 49.000 tonn plastemballasje fra husholdningene i fjor. Plastflaskene vil inngå i denne emballasjestrømmen. SFT har beregnet at ca 40 prosent av drikkevareemballasjen vil

bli gjenvunnet i perioden frem til 31. mai 2006.

– Det er viktig å huske at flasker med pantemerke fortsatt skal leveres til utsalgssted og pantes på tradisjonelt vis. Plastreturs ordning er hovedsakelig et supplement for drikkevareemballasje som faller utenfor pantesystemet, presiserer Oland.

Statens forurensingstilsyn (SFT) har godkjent Plast-retur-systemet for avgifts-belagt drikkevareemballasje. Dette betyr at posen i vinkartonger og plastflasker uten pant nå kan leveres sammen med annen plast. UTEN PANT: Vinposer og melke-

flasker kan nå returneres sammen med annen plast-emballasje. Foto: Katrine Lunke

Tur Retur nr. 7, november 2005

PLASTGJENVINNING

Returadresse:LOOPKarenslyst Allé 9A0278 OsloB

Gaute Grøtta Grav, programleder i «Søppelkongen», Skedsmo

– Etter at jeg ble programleder i Søppelkongen, er jeg blitt veldig overrasket over hvor mye fint folk kaster! Selv sorterer jeg papp og papir. En gang i året leier jeg en container og tømmer huset for skrot. Denne blir kjørt vekk og forhåpentligvis sortert av firmaet jeg leier inn. De burde i hvert fall gjøre det, siden det er så

kostbart. Her i Skedsmo er det bare papirinnsamling én gang i måneden, noe som er altfor sjelden. Bare Aftenposten fyller opp hele papirdunken. Glass og metall

returnerer jeg ved matbutikken, samtidig som jeg panter. Det er grei skuring! (Foto: TV2)

Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP:

Norsk Resy ASMunkedamsveien 59 B, 0270 OsloTelefon: 22 01 21 20Telefaks: 22 01 21 29papp@resy.nowww.resy.no

Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning ASPostboks 102 Økern, 0509 OsloHaslevangen 16, 0580 OsloTelefon: 23 17 39 80Telefaks: 23 17 39 99norsk@glassgjenvinning.nowww.glassgjenvinning.no

Emballasjeretur AS[ Plastretur-ordningen ]Postboks 441 Skøyen, 0213 OsloKarenslyst Allé 9A, 0278 OsloTelefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81plastretur@plastretur.nowww.plastretur.no

Emballasjeretur AS[ Returkartong-ordningen ]Postboks 298 Skøyen, 0213 OsloKarenslyst Allé 9A, 0278 OsloTelefon: 22 12 15 40Telefaks: 22 12 15 41post@returkartong.nowww.returkartong.no

LOOPKarenslyst Allé 9A, 0278 OsloTelefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35post@loop.nowww.loop.no

Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 grundt@loop.no

Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk Glass-Gjenvinning AS / Norsk Metall-Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast).

Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik

Redaksjonen avsluttet 21.10.05

LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no

Trykket hos Hippopotamus AS på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger

trykksakmiljømerket og resi

rkul

ert

241 594

TV2 satser på miljøet i kampen om TV-seerne denne høsten. Med sitt nye realitykonsept Søppelkongen, skaper de underholdning av det vi andre kaster. 14 deltakere skal gjennom 13 episoder kjempe om å bli søppelkonge på Bøler avfallsdeponi på Romerike. Ukentlig får de to lagene nye oppgaver som skal løses, og i kjent realitystil blir deltakerne stemt ut én etter én. Hittil har vi sett både hus, kjøretøy og instrumenter bli laget av skrot ingen andre vil ha.

Meningsfylt oppdragSom TV-seer er det lett å la seg sjokkere over mengden av fullt brukbare ting som folk kaster.

Sosialantropolog og rikssynser Thomas Hylland-Eriksen (bildet) håper at programmet

kan bidra til folkeopplysning.

– Jeg synes ideen er mye morsommere enn andre

realityserier jeg kjenner til. Her handler det om en konkurranse der deltagerne faktisk blir bedt om å utrette noe meningsfylt, noe jeg ikke har sett tidligere i sjangeren, sier Hylland-Eriksen til Tur Retur.

Sjokkerende forbrukHylland-Eriksen er sterkt engasjert i miljø- og forbruksspørsmål, og var blant annet foredragsholder under Avfallskonferansen i Tromsø i

2002. Han er rystet over den enorme veksten i forbruket – og dermed også avfallet – de siste 15-20 årene.

– Jeg håper denne serien vil vise hvor ubegripelig mye den norske befolkning kaster fra seg på dynga, og hvor mye av søpla som med enkle midler kan gjøres om til noe verdifullt. Forhåpentligvis vil serien fungere som et tankekors for seerne hjemme i sofaen, sier sosialantropologen.

Også miljøvernforkjemper Kurt Oddekalv klapper i hendene for den nye serien.

– Jeg har sansen for et program som Søppelkongen. Det er noe nytt, og det bør få folk til å tenke, uttalte han til VG tidligere i høst.

I realityserien «Søppelkongen» blir deltakerne utfordret til å skape verdi av søppelet de finner. Skal vi være glade for gjenbrukssignalet, eller gråte over forbruksgalskapen?

TV-drama på dynga

SØPPEL-TV

SØPPELKONGER: Deltakerne i TV2s nye realityserie skal skape verdi av avfallet de finner på Bøler avfallsdeponi. Foto: TV2