TRYGGE LOKALSAMFUNN I SOGN OG FJORDANE

– som strategi for universell utforming

v/Heidi Karin Ekehaug, rådgivar folkehelse

plan og samfunnsavdelinga

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Askedalen 2, 6863 Leikanger

www.sfj.no | heidi.karin.ekehaug@sfj.no

tlf: 456 61 994

Foto: Steinar Drægni i Årdal kommune Foto: Steinar Drægni

Eyvin Bjørnstad

Høgskolen i Vestfold

Totalt døydde 2488 personar som følge av skader og ulykker (2011)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-

34-20122013.html?id=723818

www.sfj.no

Universell utforming – skader og ulykker

FYSISK

• Mange dør eller får alvorlege skader

pga. bygningstekninske feil og manglar

Trapper - 50 døydde pga. fall i trapp (2011 SSB)

Store mørketal, mange skadde.

• Universelt utforma bygg/uteområder, markering av trinn

og nivåforskjellar, kan redusere tal ulukker som følger av

trapper, avsatsar, ujevnheiter og lysforhold.

• . www.sfj.no

www.sfj.no

www.sfj.no

SOSIALT OG PSYKISK

• 500-700 kvart år – auke av unge og eldre

• Kan uu og samfunnsplanlegging førebygge einsemd, sosial

utestenging og sjølvpåført skade?

• Kan bidra til auka mestring og å betre livskvaliteten for

mange unge og eldre med nedsett funksjon!!

Foto: Michel Gee-Fuller

Trygge lokalsamfunn ……

i Sogn og Fjordane ……

• Førebygging av skader og ulukker er eit satsingsområde i Sogn og Fjordane fylkeskommune og universell utforming ein viktig del av tryggleikssamarbeidet

• Sogn og Fjordane fylkeskommune har status som Trygt lokalsamfunn i WHO sitt nettverk av Safe communities.

• 12 kommunar deltek no i ei satsing på å gjere fylket tryggare – her er universell utforming tatt med inn i eit nettverk og etablert arena

www.sfj.no

Universell utforming viktig både som helsefremmande

og førebyggande faktor

UTFORDRINGAR

1. Det er behov for å identifisere og fjerne barrierar for deltaking – psykisk, sosialt og fysisk (Lovpålagt oversiktarbeid)

2. Det kan vere vanskeleg å forstå og hugse på alle omsyn i frå plan, prosjektering til utføring og det er behov for å ha fleire gode grunnar til å hugse/hekte og forstå uu-prinsippa.

2. Det kan vere varierande kompetanse frå planlegging til gjennomføring - Byggekjeda som avgjør tilgjengeligheit og trygghet.

4. Det er ei stor utfordringa å endre tenkjemåten til alle som kvar dag tek val som avgjer graden av tilgjengelegheit og tryggleik

www.sfj.no

Trygge lokalsamfunn …….

• Internasjonal idé - Nasjonalt nettverk - Lokale

tiltak

• Trygge lokalsamfunn er ein modell og ein metode/modell for å førebygge skader og ulykker lokalt. Arbeidet bygger på livsløpsperspektiv, tverrsektoriell tilnærming, lokale føresetnadar og kunnskapsbaserte tiltak.

www.sfj.no

Trygge lokalsamfunn – Universell utforming

• Informasjon

• Dele kunnskap og erfaring

• Kompetanseprogram

• Prosessrettleiing

• Samarbeid på tvers og forankring

• Kompetanse og kunnskapsgrunnlag

• Langsiktigheit

• Sårbare grupper

• Livsløpsperspektiv

• Medverknad

• Politikk

• Lovkrav

www.sfj.no

• Prosjekt og målsetting Samarbeidspartnere Dette fungerte bra / suksesskriterier Resultat Kontaktperson E-postadresse

• "Trafikksikkerhet i skolen" Alle grunnskoler skal ha en plan for trafikkopplæring. De skal

• praktisere ferdigheter og øke antall gå/sykkelveier til/fra skolen. Trygg Trafikk (TT), Statens vegesen (SV), Barneskolene, Rektorene, Lærerkontrakt for trafikk, Folkehelsekoordinator, FAU Alle barneskolene har fått et klassesett (30 stk) av TTs nye lærebøker i trafikkunder-visning. En lærer på hver barneskole får en times frikjøp i 2012/2013. Det er utarbeidet anbefalt arbeidsinstruks for stillingen. Opplæring, praktiske trafikkferdigheter - alt satt i sammenheng. Revidert plandokument "Trafikksikkerhet og skolen". Revidert brosjyre "Ut å gå, la bilen stå". Alle barneskoler skal i skoleåret har en lærerkontakt for trafikk. Arbeidet er satt inn i et langsiktig perspektiv. Det vurderes nå et tilsvarende opplegg for barnehager. Liv Marit Bølset liv.marit.bolset@ski.kommune.no

www.sfj.no

Samarbeids-partar Dette fungerte bra/suksess-kriterier

Resultat

• Kommunane i S& Fj • Fylkesrådet for

funksjonshemmma • Funksjonshemmedes

fellesforbund (FFO) • Fylkesrådet for eldre • Fylkesrafiktryggingsutvalet • Trygg trafikk • Fylkesmannen • KS • Helse Førde • Høgskulen • NAV Hjelpemiddel • Mfl

• «Bottom up» -

kommunane vel innsats-områder

• Ulike sektorar møter på

samlingar/kurs • Prosessrett-leiing og

tilpassa oppfølging

• Fleire kommunar rapporterer at dei vektlegg uu i eit skade- og ulukkesførebyggande perspektiv

• Nye rutiner - tilsyn tryggleik og

uu • Fleire koplar uu og tryggleik

knytt til friluftsliv, trafikk, førebyggande arbeid hos eldre

• Auka forståing - auka kunnskap

og medvitsgjering kring uu? • Auka heilskapstenking og

medverknad!

Status UU i dag – imponerende sett fra

et folkehelseperspektiv

• UU- systematisk arbeid gjennom flere år

• Tett kobling til PBL og andre føringer

• Tydelige utforminger og krav

Intensjon UU – et samfunn som er tilgjengelig og åpent for alle

• Universell utforming er uttrykk for en

samfunnsverdi om likestilling – virkemidler som skal nå alle nivåer av offentlig sektor og bidra til

utvikling i privat sektor.

– Samfunnsdeltakelse for alle

Tilgjengelig fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt

www.sfj.no

En kobling mot skade- og

ulykkesforebyggende arbeid • FNs menneskerettighetskonvensjoner danner et bredt fundament for

å sikre rettighetene til alle personer med nedsatt funksjonsevne,

uavhengig av alder, kjønn, seksuell orientering og etnisk bakgrunn.

Sammenfallende interesser? • Fysisk utforming

• Drift og vedlikehold

• Lovens intensjoner?

Mange overlappinger av interesser og

ansvars

Folkehelsearbeid

Trygge lokalsamfunn

3.3.1 Helsefremmende steds- og

lokalsamfunnsutvikling (Folkehelsemeldingen)

• Lokalsamfunnsutviklingen må ta hensyn til

at ulike grupper i befolkningen ut fra alder

og livsfaser, etnisk bakgrunn og fysisk

funksjon har ulike behov knyttet til bo- og

nærmiljøet.

– Flere treff på UU i Folkehelsemeldinga

– Ingen treff på hverken «skader» eller

«ulykker» i universell utforming 2025

Tydelig kobling av UU og TL?

www.sfj.no

Trygge lokalsamfunn

• UU og TL handlar i stor grad om det om å forankre arbeidet politisk

og administrativt, jobbe langsiktig og tverrsektorielt, planlegge og

gjennomføre tiltak.

• TL-modellen er en hjelp for kommunene til å arbeide mer

systematisk og kunnskapsbasert i tråd med lovverket.

• Trygghet som grunnlag for inkludering i samfunnet

TLplattformen – med vekt på prosess

• En revidert modell (2013) for sertifisering

og rapportering – tilpasset

Folkehelseloven og Helse- og

omsorgstjenesteloven.

• Tilpasset PLB – kommuneplanprosessene

• Sertifisering innen 1 ½ til 2 år

• Resertifisering hvert 4 år (ny planperiode)

En helhetlig tilnærming • § 5 i Folkehelseloven: kommunens plikt til

å kartlegge helsetilstanden og faktorer som påvirker denne

– Kartlegging av status

– Prioritere – hvilke tema / utfordringer skal TL jobbe med

• Medvirkningsprosser / samarbeidspartnere

– Hvordan kan utfordringer innen TL samvirke med resten av folkehelsearbeidet i kommunen

• Hvordan oppnå «spinoff-effekter» (tilleggsresultater forskjellig fra tiltakets primære mål)

Trinn i prosessen

Trinn for trinn i

Trygge lokalsamfunn praksis

Utfordringer

• Alle prosesser og tiltak innen TL skal ivareta verdiene i Folkehelsearbeidet

– 1) utjevning av sosial ulikhet i helse

– 2) helse i alt vi gjør

– 3) bærekraftig utvikling

– 4) føre-var

– 5) medvirkning.

• Dette gir rom for synergi UU og TL