6 www.steria.no

OFFENTLIG SEKTOR

Bruken av informasjonsteknologi står sen-tralt i arbeidet med å effektivisere og hevekvaliteten i offentlig sektor. Flere statsråderhar frontet behovet for mer satsing på disseområdene, ikke minst Ansgar Gabrielsen iNærings- og handelsdepartementet ogVictor D. Norman i Arbeids- og administra-sjonsdepartementet.

Det offentlige har oppnådd mye, men for-håpentlig er det mye ugjort ennå.

– Det er it-bransjens store utfordring atden ikke er noen bransje lenger, sier Truls P.Berg, leder i Den Norske Dataforening.Informasjonsteknologien er nå blitt funda-mentet i alle bransjer. Derfor ville det ikkevært noen dum idé å ha en egen it-minister.

– Norges egen it-sjef?– Ja, en som samordner og legger forhol-

dene til rette, sier Berg. Det er den rollenstatsminister Bondevik har i dag. Sam-ordning er det naturlige ansvaret for øversteleder. Kan han ikke gjøre det sjøl, må hansørge for at det legges vekt på det i detdepartementet som tildeles ansvaret for it-satsing. I dette tilfellet er det AnsgarGabrielsen. Han eier planen som hetereNorge 2005.

– Vi har advart og sagt at den planen erfor lite ambisiøs, sier Berg videre. Det er ikkenok at vi er like gode som EU-gjennomsnit-tet. Skal vi være attraktive i en global kunn-skapsøkonomi, må vi være bedre. Myebedre. Ellers blir eNorge 2005 fort til«bNorge 2005».Vi har bedt Truls Berg og Per Morten Hoff i

IKT Norge om å svare på sju spørsmål om IKTog det offentlige Norge. Det første lød slik:

Hvor stort mener du it-potensialet er i detoffentlige Norge?

Hoff: – Det er svært vanskelig å anslå dettei kroner og øre. Men det er hevet over tvil atpotensialet er meget stort. Tenk bare påoffentlig service. Jeg tror vi knapt har settstarten på den virkelige it-revolusjonen ioffentlig sektor.

Berg: – Hvis du kan måle potensialet ikilometer, så har vi ennå ikke tilbakelagt deførste hundre metrene. Dét gjelder ikke bareoffentlig virksomhet, men også privat. Minuærbødige påstand er at vi har brukt over20 år på å investere i infrastruktur og grunn-leggende teknologi. Vi er fortsatt ikke flinketil å høste gevinstene. Husk at de ofte erekstra store i det offentlige, fordi vi snakkerom store brukergrupper.

På hvilke områder innen det offentlige ser dude største mulighetene for effektivisering?

Hoff: – Det er enormt mye å hente i helse-vesenet. Sykehusene driver i dag forferdeligtungvint. Har ett sykehus valgt sin løsning,så kan du være helt sikker på at nabosyke-huset velger en helt annen. Jeg har selv opp-levd hvor katastrofalt dårlig it-systemene ihelsevesenet fungerer.

Tenk hvor mye tid og ressurser som gårmed til å legge inn data på nytt hver gang

du kommer til et nytt behandlingspunkt.Sykehusene ser også ut til å ha dårlig over-sikt over logistikkfunksjonene. Dessverre trorjeg en del andre etater ikke er stort bedre.

Berg: – Jeg har ei solskinnshistorie:Statens innkrevingssentral i Mo i Rana harfått det til. Den er eksempelet på at enoffentlig etat kan hente inn mange hundremillioner i ekstra gevinst, ved å brukemoderne teknologi – fordi de samtidig harpasset på å samordne på tvers av ulikeregistre.

De henter data fra skatteregisteret, vogn-registeret, aksjeregisteret og flere. Kommerdu inn som skyldner i systemet deres, kan duvære sikker på at innkrevingssentralen enderopp med penga. Systemintegrasjonen gjørdet mulig. Men effektivitet og produktivitetmå jobbes fram. Det må være noen som ervillige til å blåse i hornet og si at «dette skalvi jobbe med» og «dette er målet vårt».

Hva anser dere som den største hindringenfor å realisere gevinsten, og hva kan vi i til-felle gjøre for å bli kvitt dette hinderet?

Hoff: – Et av Norges største problem ermanglende evne til å ta affære. Det er formange småkonger innenfor de ulike etatene,som på død og liv skal ha sin egen løsning.Jeg tror også at mange frykter for jobbenesine og derfor stritter imot effektivisering.Men erfaringene tilsier at det ikke blir såmange færre jobber på kort sikt, men detkan bli andre funksjoner. Statsråd Norman er

Sju spørsmålom it og det offentlige

Uten informasjonsteknologien ville ingen ting fungert – heller ikke i det

offentlige Norge. Men utnytter staten og kommunene teknologien godt nok?

Kontakt: anders.lindgren@steria.no

KLØKT01.2003 31.03.03 14:33 Side 6

på riktig spor: Han er den første som har for-søkt seg med helhetlig tenkning. Jeg håperat prosessen gis kraft og ressurser.

Berg: – Jeg er fascinert av helhetsper-spektiver. At man ikke tenker hvert departe-ment for seg, men samordner og integrerer.I USA, etter 11. september 2001, opprettetde et nytt virksomhetsområde: hjemlands-sikkerhet. Hovedbiten i dette er at de koblersammen offentlige registre. Drivkraften er åavdekke sammenhenger som er viktige forUSAs indre sikkerhet. Det er flaut at en per-son som har fått avvist sin asylsøknad likevelkan ta flysertifikat i Florida – og så gjøre dethan gjorde.

I en mer fredelig sammenheng er det viktigå se på de offentlige systemenes effektivitet.For eksempel: Hvor mange ganger skal dusom norsk borger taste inn informasjon omhvor du bor og hva barna dine heter? Hvormange steder skal du melde flytting?

I Dataforeningen organiserer vi på tusen-vis av it-profesjonelle. Mange av dem arbei-der i det offentlige. De sitter på uendeligmye kompetanse. Det offentlige er for litedyktig til å samordne seg over fylkes- og

I følge Truls P. Berg, leder i Den

Norske Dataforening, er ikke it-

bransjens noen bransje lenger.

It er nå blitt fundamentet i alle

bransjer. Han mener derfor vi

hadde trengt en it-minister.

– eNorge 2005 kan fort

bli til «bNorge 2005».TRULS BERG

KLØKT01.2003 31.03.03 14:34 Side 7

8 www.steria.no

OFFENTLIG SEKTOR

departementsgrenser. Dermed blir kompe-tansen utnyttet for dårlig, og verdifull infor-masjon ikke brukt. Den visner på rot.

Hvordan vurderer dere status på bruk avinformasjonsteknologi til kvalitets- og ser-vicefremmende tiltak i dag, sammenlignetmed andre land?

Hoff: – Her har vi mye å hente, svært mye.Jeg har sett en del på hva de gjør i England,på UK-online. Engelskmennene har greid åsamle all offentlig informasjon og service ién portal. Venner av meg i England – somikke jobber i it-bransjen – er over seg avbegeistring.

Også i Norge skjer hyggelige ting. Sebare på selvangivelsen, som stadig flere sen-der via nettet. Dessuten har Norge i dag ver-dens mest effektive system for skatteinnkre-ving, og dét kommer iallfall fellesskapet tilgode. Her har vi faktisk en potensiell norskeksportartikkel. Jeg har også sett interessan-te pilotprosjekter. For eksempel harNærings- og handelsdepartementet enmeget bra løsning for elektronisk saksbe-handling.

Kommunene har veldig mye å hente. Halden,Oppdal og Alta har vist vei. Innbyggerne i foreksempel Oppdal er kjempehappy med at dekan søke om barnehageplass elektronisk,eller følge byggesøknaden sin fra start tilmål. I kommuner som Bærum, Asker, Røykenog andre samarbeider de om regnskaps-føring og datakjøring. De sparer betydeligesummer, samtidig med at tjenestene blirbedre.

Berg: – Som så ofte ellers: Norge liggerikke i front, men er heller ikke den dårligstegutten i klassen. Problemet er at vi vet hvorvi vil, men vi har ikke lett for å sette full fart.Lyspunkter finnes: Utdanningsportalen varet bra initiativ fra Kristin Clemet. Når innfø-ringen av portalen ble utsatt, har det å gjøremed at lærerne ikke var helt sikre på den. I

enhver endring er det en iboende redsel forat den vil medføre – nettopp – endringer!

Det er naturlig å peke på Finland, Irlandog England når du spør hvilke land som har«fått det til» innenfor IKT. Men ser du littnedi materien, har vi egentlig lite å skammeoss over. Noen fylker og kommuner har gjortimponerende arbeid. Det er også skjedd myebra på helsesektoren, som er kommet langti å integrere informasjons- og kvalitetssyste-mer. Disse instansene er kanskje ikke flinkenok til å fortelle hva de har prestert. Ogpressen er kanskje altfor flink til å finne detsom er gærent med nyvinningene.

På hvilke områder i det offentlige Norge ser dustørst potensial for kvalitetsheving og bedreservice ved bruk av informasjonsteknologi?

Hoff: – Jeg mener at to sektorer burde ut-peke seg – det er helsesektoren og Aetat.

Berg: – Jeg har ikke lyst til å svare på detdirekte. Jeg ser et stort potensial for bedrekundeservice – et begrep jeg synes er riktig,sjøl om vi snakker om det offentlige. Detsom begrenser servicen har likevel bare ettnavn, både i offentlig og privat sektor. Jeg

snakker om «manglende kreativitet». Det erviktig å dyrke skaperevnen, og å kunne trek-ke sammenligninger til dem som har lykkes.Vi må ha evnen til å spørre «kan jeg brukenoe av dette?»

Hvilke eventuelle hindringer ser du for å ta uteffekter – hva skal til for å ta dem ut?

Hoff: – Jeg tror fordums dataskandaler i off-lig sektor ennå holder en klam hånd rundtmange beslutningstakere. Vi må tore å feile.Det kan lønne seg å starte med mindre pilot-prosjekter, framfor å måtte skape verden heltpå nytt hver gang. Verden går jo framover.Både leverandørene og kundene har lært.

Jeg har dessuten noen gratis tips til detoffentlige: At de ikke gir fra seg kontrollen

over prosjektene, slik de gjorde da det gikkgalt. Og: Hold kontinuitet! Jeg tror ikke detfører noe godt med seg å starte forfra hvergang man har kommet litt skjevt ut. Ha godkontroll med eksterne konsulenter, vær heletiden klar over målet. For it er aldri noe måli seg selv.

Berg: – Mer enn noe annet: Manglendekreativitet. I Norge har vi en tendens til åvære fornøyd med status quo. Vi er ikke flin-ke nok til å søke fornyelsen – hvis vi menerat «det bestående er godt nok». Kall detgjerne manglende innovasjonslyst.

Hvilke ønsker har dere for det offentlige nårdet gjelder informasjonsteknologi?

Hoff: – IKT-næringen har aldri bedt om sær-fordeler. Vi tror at næringsnøytralitet er vik-tig, men det opplever vi faktisk ikke i dag.Kompetanse blir beskattet langt hardere ennkapital. Skattesystemet har ikke fått medseg at vi er i ferd med å forlate industrisam-funnet og å gå over i kunnskapssamfunnet.Da må også rammebetingelsene for kunn-skap og kompetanse henge med. Dessutenvil jeg oppfordre statsråden til å la detoffentlige bli en krevende kunde!

Hvis vi skal få til vinn-vinn-effekt mellomnæringen og det offentlige, må også stateninnse at vi trenger en sterk IKT-næring iNorge. Mitt helt konkrete ønske er at regje-ringen prioriterer utbyggingen av bredbånd.Det vil bety enormt for sysselsetting ognyskaping i distriktene, samtidig som bor-gerne kan få en helt annen offentlig service.På lengre sikt er jeg overbevist om at detoffentlige vil tjene på det.

Berg: – Jeg kommer fra leverandørsiden.Mange medlemmer i Dataforeningen arbei-der i det offentlige. Kompetansemessig har vinå fått mange andregangs og tredjegangskjøpere. Da begynner det å hjelpe. Men fort-satt er innkjøperne for lite flinke til å se etterfordelene. De ser for mye på pris, isolert fra altannet. Mye kan bunne i manglende samfor-ståelse. Det vil alltid være feil hvis kjøper ellerselger sitter med mye mer kompetanse ennmotparten. Effektiv it-utnyttelse handler alltidom å bygge opp mer kompetanse. Bedre it-løsninger er resultat av en evig prosess.

TEKST: LARS AARØNÆS

FOTO: BO MATHISEN

Fordums dataskandaler i offentlig sektor holder ennå

en klam hånd rundt mange beslutningstakere.PER MORTEN HOFF

KLØKT01.2003 31.03.03 14:34 Side 8

www.steria.no 9

Per Morten Hoff er generalsekretær i IKTNorge. Truls P. Berg i Divine Nordic leder DenNorske Dataforening.

Hoffs IKT Norge er IKT-næringens inter-esseorganisasjon. Den teller for stort ogsmått av IKT-selskaper i Norge.

Den Norske Dataforening har i dag over14 500 medlemmer. Den er et frittståendeforum av og for it-profesjonelle og avanserteit-brukere. Foreningen er langt på vei detsamlende fagmiljøet for utøvere og brukereav it-fagene i Norge.

IKT Norge og Den NorskeDataforening

STRATEGI FOR IKT I OFFENTLIG

SEKTOR 2003-2005

Administrasjonsminister Victor Norman laden 18. februar fram dokumentet «Strategifor IKT i offentlig sektor 2003-2005».

Strategien prioriterer tiltak som skalbedre datautveksling på tvers av offentligeetater, og mellom det offentlige og private,for å oppnå en mer effektiv forvaltning ogbedre tjenester for brukerne, fremgår det avArbeids- og administrasjonsdepartementetspressemelding. Det skal opprettes et egetorgan for å koordinere innføring av elektro-nisk signatur (PKI) og for å sikre samtrafikkmellom ulike private og offentlige løsninger.

Det skal etableres pilotprosjekter som vilgi grunnlag for eventuell utvidelse til andredeler av offentlig sektor. IKT-strategien er endelstrategi i regjeringens helhetlige eNorge2005-plan.

– Et av Norges største problem er

manglende evne til å ta affære,

mener Per Morten Hoff. Det er

for mange småkonger i de ulike

etatene, som på død og liv skal

ha sin egen løsning.

KLØKT01.2003 31.03.03 14:34 Side 9