DIRIGENT DALIA STASEVSKA SOLISTER MARI ERIKSMOEN, SOPRAN HÅVARD STENSVOLD, BARYTONKOR TRONDHEIM VOKALENSEMBLE KAMMERKORET AURUMKONSERTMESTER ANNA GEBERT

TRONDHEIM SYMFONIORKESTER

FAURÉS REQUIEMOLAVSHALLEN TORSDAG 6. OKTOBER 2016 KL. 19.30

PROGRAM

Jean Sibelius Tuonelas svane fra Lemminkäinen suite, op 22(1865–1957) Engelsk horn solo: Philip Riordan

Symfoni nr. 7, C-dur, op 105 (i én stor sats) PAUSE

Gabriel Fauré Requiem, d-moll, op 48(1845–1924) Introitus et Kyrie (kor), Offertorium (baryton og kor), Sanctus (kor), Pie Jesu (sopran), Agnus Dei (kor), Libera me (baryton og kor), In Paradisum (kor)

SIBELIUSSibelius hadde planer om en opera med motiver fra finnenes nasjonalepos Kalevala. Han hadde behandlet mytestoffet i den store korsymfonien Kullervo, men den urfinske sangverdenen fascinerte fortsatt komponisten. Operaprosjektet ble imidlertid skrinlagt, men han sparte forspillet som skulle bli Tuonelas svane, frøet til hele Lemminkäinen suiten.

De fire satsene som ble spilt ved urfremførelsen i 1896 var disse: Lemminkäinen og jomfruene på øya, Lemminkäinen i Tuonela, Tuonelas svane og Lemminkäinen reiser hjem. Kritikken av verket var nådeløs, og Sibelius trakk straks tilbake første og andre sats. Disse lå blant Sibelius manuskripter helt til Kalevalajubileet i 1935, da de ble hentet frem og spilt. Suiten kom først ut i sin helhet i 1954, og da hadde også satsene Tuonelas svane og Lemminkäinen i Tuonela byttet plass. Suiten kalles også Fire legender. Den impresjonistisk fargede andre sats Tuonelas svane er velkjent og spilles ofte separat. Den har en dyster og nedblendet orkestrering.

Etter en innledende a-mollakkord som tar oss med inn i Tuonela, dødsriket i finsk mytologi, begynner den selsomme, klagende og nesten hypnotiske engelske horn soloen, som har hovedrollen i dette drømmende bildet, støttet av obo, bassklarinett og valthorn over sordinerte strykere. Gjennom Tuonela renner en mørk elv, og her seiler en svane med sin lange hals som synger sin sorgfulle sang. Vakker melankoli når oss fra dødsrikets egner. Vi kjenner bildet fra Ibsen og Griegs En svane, med sin sang i dødens øyeblikk.

Utrolig nok, og trolig helt tilfeldig, stammer også den andre store solistiske oppgaven for engelsk horn i orkestersammenheng, den melankolske soloen i Dvořáks symfoni Fra den nye verden, fra samme år.

«Og disse mine symfonier er jo mer trosbekjennelser enn mine øvrige verk», skrev Sibelius i et brev. Og det er klart at symfoniene inntar en særstilling i hans skapende. Det var der komponisten talte fra dypet av sin sjel. Sibelius fullførte sin Symfoni nr. 7 i mars 1924 mens han levde et stille og tilbaketrukket liv på Ainola ved innsjøen Järvenpää sør i Finland. Den ble først kjent under navnet Fantasia sinfonica, og uroppført i Stockholm i april samme år. Neste gang symfonien ble spilt hadde Sibelius skiftet navn på den til nr. 7.

I et brev til sin venn Axel Carpelan i mai 1918 redegjør Sibelius for sine planer med symfonien: «Livsglede og vitalitet i tre satser, den siste et hellenistisk rondo, inspirert av antikkens Hellas.» Planene endret seg; det ble bare med én sats. «Jeg er slave av mine temaer og underkaster meg deres fordringer», sa Sibelius, og den syvende symfonien har åpenbart vokst frem fra sine temaer. Formen bygger på én idé som løper gjennom hele verket, men man kan, trass i bare denne ene satsen, skille ut selvstendige avsnitt med ulike tempo og karakter. Det er vanskelig å si hvor avsnittene begynner og slutter.

Vi møter hele verkets atmosfære allerede i introduksjonen, et bredt adagio, der det tematiske materialet presenteres. Temaene blir i senere deler gjenstand for en fantasifull symfonisk bearbeidelse. Han meisler så ut den tetteste musikalske vev noensinne. Symfonien betegner kulminasjonen i Sibelius' streben mot uttrykksmessig konsentrasjon. Han har aldri komponert et verk så originalt i form, så subtilt i sin behandling av tempo, så individuelt i sin håndtering av det tonale eller så integrert i sitt tematiske materiale. Verket er blitt kalt en symfonisk metamorfose (forvandling). Musikken gjenspeiler også naturmystikeren, og mange holder den for å være Sibelius’ vakreste symfoni. Symfoni nr. 7 er et skulpturalt verk, en egenskap Sibelius selv betraktet som det mest fremtredende draget i sin musikk.

FAURÉDen franske komponisten Gabriel Fauré var organist og kantor i Madeleine-kirken i Paris og senere professor ved byens musikkonservatorium der han bl.a. hadde Ravel som elev. Fauré skrev mest kammermusikk, og blant hans relativt få orkesterverker er scenemusikken til Pelléas og Mélisande og Pavane ofte fremført. I motsetning til sine impresjonistiske kolleger var ikke Fauré i egentlig mening interessert i verken orkestrale farger eller dramatiske og

maleriske effekter. Melodiens balanse, nyanserikdom og umiddelbarhet var for ham viktigere enn symfonisk form. Sin største suksess fikk han med sitt vakre, melodiske og lyriske Requiem som har fått en stor plass i publikums hjerter. Komponisten kalte det selv «en vuggesang for døden». Her er ingen teatralske gester, operatilnærming eller tung religiøs grubling.

Fauré påbegynte sin dødsmesse (Requiem aeternam dona eis, Domine – Herre gi dem evig hvile) i 1887 da moren døde, og verket ble først skrevet for et kammerensemble og hans eget kor i Madeleine-kirken. En betydelig utvidet versjonen ble oppført i Paris i april 1900 med den berømte fiolinvirtuosen Eugène Ysaÿe som dirigent. Likevel forekommer verket stadig intimt og fredelig. Det er gjennomgående mørkt instrumentert med langsomme tempi og en etterklang av gregorianske kirkemelodier.

I sin Sjelemesse har Fauré gjort noen originale endringer i messeleddene. Han har tilføyd satsene Libera me og In Paradisum, og han har utelatt vreden, Dies irae teksten, som Verdi i sin dødsmesse får maksimalt ut av. Bare de avsluttende Pie Jesu versene er beholdt. At komponisten har utelatt den dramatiske teksten om dommedag bidrar til det avdempede og lyriske uttrykket i verket. Musikken er lysere og mer fortrøstningsfull enn dødsmesser flest, også fordi han avslutter med In Paradisum, antifonen som synges når kisten senkes i graven med ordene «må engler føre deg inn i paradiset».

«Det er blitt sagt om min sjelemesse at den ikke uttrykker frykt for døden. Men jeg ser på døden som en gledelig forløsning, en lengsel etter gleden i det hinsidige snarere enn en pinefull opplevelse». Satsene Pie Jesu og In Paradisum er ofte brukt i film. Mange husker kanskje krimserien Inspector Morse, som får sin avslutning da vår mann kollapser til tonene av In Paradisum. Og hvis plagiat er den høyeste form for smiger, så har Fauré vunnet den ultimate respekt ved at Pie Jesu satsen er det åpenlyse forelegget for Andrew Lloyd Webbers Requiem fra 1980-tallet.

Komponisten får siste ordet: «Hva mitt Requiem angår, har jeg instinktivt forsøkt å unngå det som anses som skikk og bruk etter i mange år å ha overvært begravelser fra orgelkrakken. Jeg kjenner det utenat alt sammen. Jeg ønsket å skrive noe annet.»

Thomas Ramstad

FAURES REQUIEM

IntroitusRequiem aeternam dona eis, Domine,et lux perpetua luceat eis.Te decet hymnus Deus, in Sion,et tibi reddetur votum in Ierusalem.Exaudi orationem meam;ad te omnis caro veniet

KyrieKyrie eleison, Christe eleison

OffertoriumDomine, Iesu Christe, Rex gloriæ,libera animas omnium fidelium defunctorum de poenis inferniet de profundo lacu.Libera eas de ore leonis,ne absorbeat eas tartarus,ne cadant in obscurum;sed signifer sanctus Michael repræsentet eas in lucem sanctam,quam olim Abrahæ promisisti et semini eius.Hostias et preces tibi, Domine, laudis offerimus;tu suscipe pro animabus illis, quarum hodie memoriam facimus.Fac eas, Domine, de morte transire ad vitam.quam olim Abrahæ promisisti et semini eius

SanctusSanctus, Domine Deus Sabaoth;pleni sunt coeli et terra gloria tua.Hosanna in excelsis. Benedictus qui venit in nomine Domini.Hosanna in excelsis.

InngangGi dem evig hvile, Herreog la det evige lys skinne for demTil deg tilhører lovsangen, Gud på Sion,og et hellig løfte i JerusalemHør min bønnog la alt kjød komme til deg

HerreHerre, miskunne deg, Kristus, miskunne deg

OfringO Herre Jesus Kristus, ærens konge!frigjør de dødes sjeler fra straffen i underverdenen og fra den dype sjøen.Fri dem fra løvens gapså ikke dødsriket sluker demog ikke la dem falle ned i mørket,men la den hellige merkebæreren Mikael, lede dem til det hellig lysslik du en gang lovet Abraham og hans ætt.Offer og bønner bærer vi frem for deg med lovprisninger, Herre.Hjelp sjelene til dem vi minnes i dag.Herre, la dem gå over fra døden til livet,slik du engang lovet Abraham og hans ætt.

HelligHellig, hellig er Herren, hærskarens Gud.Himmelen og jorden er fylt av din herlighetVelsignet være han som kommer i Herrens navnHosianna i det høyeste!

Pie JesuPie Iesu Domine, dona eis requiem.Dona eis requiem sempiternam

Agnus deiAgnus Dei, qui tollis peccata mundi,dona eis requiem.Lux æterna luceat eis, Domine,cum sanctis tuis in æternum, quia pius es.Requiem æternam dona eis, Domine;et lux perpetua luceat eis

Libera meLibera me, Domine, de morte æterna,in die illa tremenda,quando coeli movendi sunt et terra.Dum veneris iudicare sæculum per ignem.

In paradisumIn paradisum deducant te Angeli;in tu adventu suscipiant te martyres,et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.Chorus angelorum te suscipiat,et cum Lazaro quondam paupere æternam habeas requi

Gode JesusGode Herre Jesus, gi dem hvileGi dem hvile i all evighet.

Guds lamGuds lam, som tar bort verdens synder, gi dem hvile i evighet.La det evige lyset skinne for dem, Herre,sammen med dine hellige i all evighet, for du er god.Gi dem hvile i all evighet, Herre,og la det evige lyset skinne for dem.

Fri megFri meg, Herre, fra den evige dødpå den tunge og rystende dagda himmelen og jorden skaker,når dommeren kommer, og dømmer strengt

I paradisetI paradiset førte englene an:da du kom løftet martyrene degog ledet deg inn i den evige byen Jerusalem.Englekoret løftet degog sammen med Lasarus, som en gang var fattig, skal du ha hvile i all evighet.

KAMMERKORET AURUMKammerkoret Aurum er et ambisiøst kor fra Trondheim. Koret ble stiftet i 2006, og består av 24 sangere i 20–30-årene. De er opptatt av å holde et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar bestående av både ny og gammel musikk. Koret har gjort det svært bra i både nasjonale og internasjonale korkonkurranser. I oktober 2015 gjorde de rent bord under NM for kor i Trondheim, med seier i klassene for sakral musikk og kor A+ (kor på særlig høyt nivå), pluss seier i selveste Grand Prix. Etter denne bragden kan koret smykke seg med tittelen «norgesmester i korsang». Siden august 2012 har Eva Holm Foosnæs dirigert Kammerkoret Aurum.

DALIA STASEVSKADenne finske-ukrainske dirigenten (f.1984) er utdannet fra Kgl. svenske musikkakademiet under Jorma Panula og fra Sibeliusakademiet under Leif Segerstam. Hun hadde en svært vellykket debut med Oslo Filharmoniske, TSO og Orchestre Philharmonique de Strasbourg sesongen 2015/16. Under Helsinki Festival 2016 dirigerte hun både Helsinki Filharmoniske og Finsk Radiosymfoniorkester i program som inkluderte to urfremføringer av Magnus Lindberg og Lauri Porra. Sesongen 2016/17 vil hun dirigere TSO i ytterligere to konserter.

Andre engasjement er Symphonie-Orchester Berlin, Kgl. filharmoniske i Stockholm. Göteborg Symfoniker. Malmö Symfoniorkester, Tapiola Sinfonietta og gjenvisitter til Lahti Symfoniorkester og Oslo Filharmoniske. Dalia Stasevska debuterte høsten 2014 som operadirigent ved Den finske nasjonaloperaen i en ny produksjon av Leos Janáčeks Den lystige lille hunnreven, en produksjon som hun er invitert til å ta opp igjen høsten 2017.

Dalia StasevskaFoto: Stefan Bremer

Håkon Bleken: Ridder Blåskjegg

NESTE KONSERTOLAVSHALLEN TORSDAG 13. OKTOBER KL. 19.30Trondheim Symfoniorkester & operaRIDDER BLÅSKJEGGS BORG OPERA I ÉN AKT AV BÉLA BARTÓKForspill: Wagners Liebestod fra Tristan og Isolde

Musikalsk leder: John Helmer Fiore Regi: Victoria Bomann-Larsen Scenografi: Zuzana Gilhuus, basert på bilder av Håkon Bleken I rollene: Ridder Blåskjegg: John Lundgren, barytonJudith: Randi Stene, alt

18:30 Førsnakk med regissør Victoria Bomann-Larsen i TSOs lokaler. Gratis.

Samarbeidspartnere

Håvard StensvoldFoto: Lasse Berre

Mari EriksmoenFoto: Sveinung Bjelland

MARI ERIKSMOENFra hun avsluttet sine studier ved Operaakademiet i København i 2010, har Mari Eriksmoen hatt det mange anser for å være en kometkarriere. Den nådde et viktig høydepunkt da hun debuterte ved Teatro alla Scala i Milano i juni 2013, som Waldvogel i Wagners Siegfried. Hun debuterte ved Den Norske Opera allerede som 23-åring i rollen som Adele i Flaggermusen. Sesongen 12/13 var hun tilbake i en versjon som Aftenposten beskrev som «en frekk og virtuos Adele». Eriksmoens internasjonale gjennombrudd kom da hun på kort varsel overtok rollen som Zerbinetta i Strauss’ Ariadne auf Naxos i Wien for verdensstjernen Diana Damrau. Andre viktige oppgaver inkluderer engasjementer ved Theater an der Wien, Oper Frankfurt, Det kgl. teater i København, Stockholmsoperan, Concertgebouw, Festival d'Aix en Provence, Lucerne Festival, Glyndebourne og BBC Proms.

HÅVARD STENSVOLD Han gjestet Den Norske Opera våren 2013 med hovedrollen i Knut Vaages nyskrevne opera Khairos. Vi har tidligere hørt Stensvold i roller som Papageno i Tryllefløyten, Guglielmo i Così fan tutte, Masetto i Don Giovanni og Malatesta i Don Pasquale. Han har sin utdannelse fra Musikkonservatoriet og Operaakademiet i København, og i 1997 hadde han sin debut ved Det kgl. teater som Masetto i Don Giovanni. Stensvold har hatt en rekke roller ved Den Fynske Opera, Opera Vest og Drottningholm Slottsteater i Stockholm. Våren 2013 sang han tittelrollen i Don Giovanni i en samproduksjon med TSO Opera og operaen i Krakow. Våren 2014 var han igjen tilbake på Den Norske Opera i rollen som Schaunard i La bohème. I 2010 ga Stensvold ut en CD med tittelen Vinterreise – en gjendiktning sammen med pianisten Tor Espen Aspaas, med sin egen gjendiktning av Schuberts sangsyklus.