Tro som bærer Tro som b rer - NLA · 2017-11-21 · I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner

Møte med andre religioner og livssyn - 1

Tro so

m b

ærer

Møte m

ed and

re religio

ner og

livssyn

Tro som b rer

Møte med andre religioner og livssynNjål Skrunes (red)

Møte med andre religioner og livssyn

Møte med andre religioner og livssyn er den fjerde læreboka i serien Tro som bærer. Den er skrevet for ungdomstrinnet i de kristne friskolene.

Elevene i de kristne skolene vil møte andre religioner og livssyn i mange sammenhenger. Gjennom undervisningen i kristendomskunnskap har elevene møtt kristendommen som tro og praksis. Også andre religioner og livssyn trer fram som trosoverbevisning og praksis. Vi legger vekt på at presentasjonen av andre religioner og livssyn skal skje med saklighet og respekt. Framstillingen er derfor forholdsvis omfattende. Samtidig legger vi ikke skjul på at enkelte religioner har vært preget av maktmisbruk som også i dag kan komme til syne som forfølgelse og tvang. Slik har det også vært i kristendommens historie.

Siktemålet er å skape et møte mellom kristendommen og andre religioner/livssyn. Vi ønsker å få fram forskjeller i tro, virkelighetsforståelse og praksis. Hensikten er ikke å skape konfl ik-ter i klassen, men å bli bevisst på at motsetninger i tro krever både at vi forstår hverandre og at vi kan leve i åpen uenighet preget av vennlighet.

Professor Njål Skrunes ved NLA høgskolen har vært redaktør og sørget for at stoff et ivare-tar Kunnskapsløftets kompetansemål og at de særegne kompetansemålene for de kristne skolene blir synliggjort. Flere har bidratt i skriveprosessen fram til ferdig tekst: høyskolelektor Jan Rantrud, professor Arne Redse og adjunkt Øystein Høgetveit.

Vi som har ansvar for denne boka, håper at den kan gi lærere og elever et nødvendig tilfang av kunnskaper som både skaper innsikt og utfordring. I tillegg samarbeider vi med Damaris om en lærerressurs på nettet: krdonline.no. Vi anbefaler at skolene å abonnere på denne nettressursen.

ISBN 978-82-7468-212-2

NLA-Forlaget

Kopieringikke tillatt

Tro som bærer Møte med andre religioner og livssyn

NLA-Forlaget

MILJØMERKET

241 Trykksak 699


Innhold

6 Kapittel 1 - Toleranse i møte med andre religioner og livssyn

12 Kapittel 2 - Hinduismen

34 Kapittel 3 - Buddhismen – vismannen fra Himalaya og hans lære

54 Kapittel 4 - Jødedommen

80 Kapittel 5 - Islam

112 Kapittel 6 - Bahai

120 Kapittel 7 - Livssynshumanismen


Forord

Dette er fjerde læreboka i skolefaget Kristendomskunnskap med religions- og livssyn-skunnskap for ungdomstrinnet i de kristne friskolene. Serien heter Tro som bærer. I denne boka er temaet møtet med andre religioner og livssyn.

Elevene i de kristne skolene vil møte andre religioner og livssyn i mange sammenhenger. Gjennom undervisningen i kristendomskunnskap har elevene møtt kristendommen som tro og praksis. Også andre religioner og livssyn trer fram som trosoverbevisning og prak-sis. Vi legger vekt på at presentasjonen av andre religioner og livssyn skal skje med sak-lighet og respekt. Framstillingen er derfor forholdsvis omfattende. Samtidig legger vi ikke skjul på at enkelte religioner har vært preget av maktmisbruk som også i dag kan komme til syne som forfølgelse og tvang. Slik har det også vært i kristendommens historie.

Siktemålet er å skape et møte mellom kristendommen og andre religioner/livssyn. Vi øn-sker å få fram forskjeller i tro, virkelighetsforståelse og praksis. Hensikten er ikke å skape konflikter i klassen, men å bli bevisst på at motsetninger i tro krever både at vi forstår hverandre og at vi kan leve i åpen uenighet preget av vennlighet.

Professor Njål Skrunes har vært redaktør og sørget for at stoffet ivaretar Kunnskap-sløftets kompetansemål og at de særegne kompetansemålene for de kristne skolene blir synliggjort. Flere har bidratt i skriveprosessen fram til ferdig tekst. Et første utkast til flere av kapitlene er skrevet av høyskolelektor Jan Rantrud. De er bearbeidet og ut-videt av professor Njål Skrunes. Professor Arne Redse har lest gjennom alt og skrevet underkapitlene om religionenes forhold til kristendommen. Til slutt har adjunkt Øystein Høgetveit som har lang erfaring fra undervisningen på ungdomstrinnet, lest gjennom stoffet og gitt en rekke forslag til forbedringer av teksten.

Vi som har ansvar for denne boka, håper at den kan gi lærere og elever et nødvendig tilfang av kunnskaper som både skaper innsikt og utfordring.

Rettighetene til denne læreboka ligger hos NLA Høgskolen, Postboks 74, Sandviken 5812 BERGEN.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven. Læreboka kan bestilles hos NLA Høgskolen, tlf. 55540750 eller [email protected]

Njål Skrunes Bergen Mai 2013


Læreren og læreboka

Læreren er den viktigste personen i undervisningen. Lærebokas rolle vil alltid være avhengig av lærerens bruk av den i undervisningen.

Lærebokas hensikt er å vise læreplanens kompetansemål og å gi et faglig innhold i samsvar med kompetansemålene og i den kristne skolens egenart.

Mange lærebokverk har også en omfattende lærerveiledning som kan gi både sup-plerende fagkunnskap og forslag til undervisningsopplegg. Vi håper at nettstedet – kr-donline – kan bygges opp som en supplerende lærerveiledning.

For at undervisningen skal bli god, både faglig og pedagogisk, kreves det engasjement fra læreren. Han må kunne sitt stoff slik at faglige begreper og faglig innhold kan forklares, forenkles og utdypes alt etter elevenes forkunnskaper og forutsetninger. Tekstene i en elevbok vil aldri treffe det faglige nivået til alle elevene.

Undervisningen krever også en pedagogisk kunnskap og erfaring. Undervisningsoppleg-get skal ta høyde for variasjonene i forutsetningene hos elevene, og det skal stimulere til elevengasjement. Det krever at læreren har nærhet til elevene, har trening i å «lese» deres forutsetninger og har erfaring med ulike arbeidsformer. Den pedagogisk-praktiske bearbeidingen av stoffet vil alltid være nødvendig, og erfaring fra klasserommet øker denne lærerkompetansen.

Undervisningen har fokus på elevenes læring. Det er naturlig at en kristen skole har høye forventninger til elevenes læring i et fag hvor kristendomskunnskapen står sentralt og hvor kristendommens møte med andre religions- og livssynsorientering er viktig. Det er et mål å strekke «elevenes læringssoner» slik at de ved lærerens hjelp når lenger enn det som man i utgangspunktet kunne forvente.

Fagstoffet i denne læreboka - Møte med andre religioner og livssyn – må fordeles over alle tre årene på ungdomstrinnet. Læreplanverket i dag er bygd opp slik at det er læreren eller skolen som må utarbeide semesterplaner og årsplaner som viser når stoffet fra de ulike kunnskapsområdene i faget skal tas opp i undervisningen. De fleste kristne skolene har også egne læreplaner. Vi vil vel tro at det kan være naturlig å behandle jødedommen på 8. klassetrinn, hinduismen og buddhismen på 9. trinn og islam og humanetisk livssyn på 10. trinn. Men plasseringen av stoffet vil også avhenge av hvilket stoff fra kristen-domsdelen som blir tatt opp på de ulike klassetrinnene. Det kan også være nyttig å se noe av stoffet i sammenheng med samfunnsfagets emner, f.eks emnet om Midt-Østen.


Eleven og læreboka

Du spør kanskje: Hva skal vi lære i dette faget? Skal vi lære alt som står i boka?

Denne læreboka har nok med mer stoff enn hva som strengt tatt er nødvendig å ha med etter skolens krav. Du får spørre læreren om hva som er viktigst!

Kanskje du opplever at noe av stoffet virker kjent og noe er mer ukjent. Det er helt nor-malt, og læreboka skal alltid ha med noe nytt som du kan strekke deg etter.

Kanskje du opplever at noe av stoffet er vanskelig? Da må du spørre læreren om hva det betyr. Det er derfor vi har lærere som skal kunne forklare og gi eksempler som utdyper eller forenkler det som står i boka.

I denne boka møter du en rekke andre religioner og livssyn. Du har hørt om de samme religionene også på barneskolen. Nå skal du få et dypere kjennskap til dem. Samtidig skal du finne ut hva som er forskjellene mellom kristendommen og de andre religionene og livssynene.

I en kristen skole er det naturlig at du får vite mye om kristendommen. I de tre andre lærebøkene i serien Tro som bærer, sies det mye om kristen tro og etikk, og om kirkens historie og de utfordringene kristendommen står overfor i dag.

I denne boka er det kristendommens møte med andre religioner og livssyn som skal ha oppmerksomheten.


8 - Tro som bærer

Kapittel 1 - Toleranse i møte med andre religioner og livssyn

Toleranse i møte med andre religioner og livssyn.

Kapittel 1

I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.

Kompetansemål:

» Elevene skal kunne reflektere over hva respekt og toleranse er. » Elevene skal kunne reflektere over hva som kreves for å bygge opp toleranse

overfor mennesker som de er dypt uenig med.» Elevene skal kunne reflektere over hvorfor religionskunnskap er en viktig

kunnskap.



I dette heftet vil du bli mer kjent med en rekke av de nye religionene som du allerede har møtt eller som du vil komme til å møte i dagens Norge. Det er særlig i byene at vi møter moskeer og templer ved siden av kirker og bedehus. Oftere enn før vil det være slik at det er familier i nabolaget som tilhører en an-nen religion enn kristendommen. Mange av dere har sikkert hørt på debatter på TV, i radio eller i nabolaget hvor en har diskutert spørsmål knyttet til innvan-dring, integrering, asylpolitikk, religionskonflikter m.m. Dette er debatter som har pågått en tid og som henger sammen med at landet vårt er blitt mer fler-religiøst og mer flerkulturelt. Det er særlig innvandringen fra den tredje verden som har ført til at disse spørsmålene er blitt så aktuelle. Mennesker som flytter hit, bærer gjerne med seg nye kulturelle uttrykk, og ofte tilhører de en annen religion enn kristendommen. Men mange av dem er også kristne.

Hva kan vi si om møtet med andre religioner og livssyn?

Det første som må sies , er at alle mennesker har rett til å ha en religiøs over-bevisning. Der nest må vi si at det må finne sted et fredelig møte mellom de for-skjellige religionene. Forskjeller i tro, tanke og religiøs praksis må ikke resultere i voldelige konflikter, hat og sinne. Det skaper bare avstand, mistenksomhet, mistillit, baktalelse og ofte tap av menneskeliv. Religionskriger har funnet sted i mange land, og det har aldri ført til noe godt.

Arbeidsppgaver:

1. Se etter i noen lokale eller landsdekkende aviser om du finner eksempler på debatter knyttet til innvandring. Hvilke eksempler på innvandring blir nevnt?

2. Fra hvilket land i den tredje verden er det kommet flest innvandrere til Norge? Søk hos Statistisk sentralbyrå på nettet. Hvilke religioner er repre-sentert i det landet innvandrerne kommer fra?

Til ettertanke:

Hvilke tanker gjør du deg når du møter en som hører til en annen religion enn din egen?

Hva kan hindre oss fra å ta kontakt med noen som tilhører en annen religion enn vår egen?


10 - Tro som bærer

I Bibelen lærer vi at vi skal «elske våre fiender» (Matt 5,44) og vise nestekjær-lighet mot alle som vi møter (Luk 10,15-37). Det betyr ikke at vi skal godta alle slags tanker, tro og meninger. Det skaper bare likegyldighet, for da blir vi verken engasjert eller utfordret. Det betyr heller ikke at myndighetene ikke skal ta ans-varlige grep i forhold til innvandring og asylpolitikk.

Hvordan skal vi så opptre når vi møter mennesker med annen tro, mening og religiøs praksis? Vi sier da gjerne:

» Vi skal vise respekt » Vi skal vise toleranse

Hva tenker vi på når vi ønsker å vise respekt for andre mennesker og deres tro? Da tenker vi gjerne på det å vise hensyn eller å vise ærbødighet for deres tro el-ler deres religiøse skikker. Det betyr ikke at vi også må ha de samme meningene som dem. Samtidig vil vi gjerne at respekten skal være gjensidig. Skal vi bygge opp en slik respekt for andres tro, må vi ha kunnskaper om deres religion og livssyn, hvordan de tenker og hva som betyr noe for dem.



Hva er toleranse? Det innebærer også respekt, men de situasjonene hvor det er nødvendig å vise toleranse, oppleves å være mer utfordrende, for da står vi overfor motsetninger og spenninger i tro og religiøs tenkning. Toleranse er å kunne tåle andres meninger og tro, og det innebærer at en aktiv forsvarer an-dres rett til å tro og å mene noe annet en det en selv står for.

Kristne som tror på den Gud som har åpenbart seg i Bibelen og som tror at Je-sus er Guds enbårne Sønn, må kunne tåle at andre kritiser den kristne tro - eller at de tror på noe helt annet. Kristne må kjempe for at mennesker har rett til å ha sin egen overbevisning. Toleranse og religionsfrihet hører sammen og må gjelde som moralsk ideal både for kristne, muslimer, buddhister, humanetikere, ja, for alle som har en tro og en overbevisning.

Å lære toleranse kan være vanskelig. Toleranse har med vår holdning til andre mennesker å gjøre. Slike holdninger må bygges opp over tid. Vi må trene på å vise toleranse. Da må vi våge å stå i situasjoner hvor troen utfordres og hvor det oppstår motsetninger i tro og overbevisning. Samtidig bygger tole-ranseidealet på noen grunnleggende verdier: Alle mennesker har samme rett som oss til å danne seg en tro og en religiøs overbevisning. Det er en kon-sekvens av menneskeverdet. Å tvinge mennesker til å tro mot sin vilje, det gjør mennesker til «treller», og det skapes aldri en ekte tro ved tvangsmidler.

I det følgende skal vi lære mer om andre religioner og livssyn. Denne kunnska-pen er viktig i toleranselæringen. Men da er det nødvendig å være klar over at alle religionene er forskjellige. Det kan være noen ytre likheter, og det kan opp gjennom tidene ha vært en viss påvirkning fra en religion til en annen. Men for å forstå, må vi gå til sentrum i hva den enkelte religion tror på: Hvilket gudsbilde de har, synet på verden, synet på mennesket, synet på frelsen og på framtiden. Da er det de grunnleggende forskjellene og motsetningene som blir synlige. Noen ganger blir kunnskapen om de ulike religionene presentert på en slik måte at religionene skal synes mest mulig like. En slik «likhetskunnskap» blir overfladisk og tilslører forskjellene. Vi blir ikke utfordret av det som er likt. Det er når motsetningene trer fram at vi utfordres til «å tåle» det vi er dypt uenig i, det som bryter med vår overbevisning.

Kunnskapen om de andre religionene skal være saklig. De som er muslimer, buddhister, hinduer og andre , må kunne kjenne seg igjen. Det er noen ganger

Gruppeoppgave:

Finn fram til hva som kreves av dere når dere diskuterer et spørsmål som er viktig for dere, men som dere er svært uenige om.


12 - Tro som bærer

vanskelig fordi det finnes mange ulike retninger innenfor de fleste religionene. Vekten må da ligge på det som står sentralt i den enkelte religion og på de hellige tekstene de bygger sin tro på. Samtidig vil vi i det følgende også legge vekt på å sammenligne religionene hvor grunnleggende forskjeller blir synlig. Da vil det også kunne komme fram kritiske spørsmål rettet til enkelte religioner. Det kan gjøres på en saklig og god måte uten at det skal frata noen retten til å kunne ha en egen overbevisning og religiøs tro. Toleranse innebærer ikke at man må oppfatte alt som like godt og like verdifullt.

Men finnes det tanker og handlinger i religioner og livssyn som vi ikke kan tolerere, noe som ikke kan aksepteres? Dersom noen i religionens navn roper på opprør og krig mot andre, vil vi måtte si at dette kan ikke tåles, det må stop-pes. Dersom noen vil oppheve lov og orden i samfunnet eller bryte ned vårt demokrati eller skade andre i religionens navn, da må også det stoppes.

Arbeidsoppgaver:

1. Finn eksempler på oppfatninger og handlinger som ikke kan tolereres. Diskuter hvordan vi skal møte slike meninger og handlinger.

2. Finn fram eksempler på oppfatninger det er enighet om på tvers av for-skjellige religioner og livssyn, for eksempel på det etiske området.




14 - Tro som bærer

Kapittel 2 - Hinduismen

HinduismenKapittel 2

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi lære mer om hinduismen, bli kjent med noen av hinduismens hellige skrifter, viktige histor-iske hendelser, hinduismens utbredelse - og forskjellene i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved hinduistisk tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til noen viktige tekster og kunne drøfte og fortolke dem» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige histor-

iske hendelser og utbredelse i verden og i Norge» Elevene skal kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og

musikk brukt i hinduistisk tradisjon» Elevene skal kunne kjenne til og kunne reflektere over forskjellene mellom

hinduismen og kristen tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til særtrekk ved sikhismen og forholdet til hinduis-

men i India



Kapittel 2 - Hinduismen

HinduismenKapittel 2

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi lære mer om hinduismen, bli kjent med noen av hinduismens hellige skrifter, viktige histor-iske hendelser, hinduismens utbredelse - og forskjellene i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved hinduistisk tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til noen viktige tekster og kunne drøfte og fortolke dem» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige histor-

iske hendelser og utbredelse i verden og i Norge» Elevene skal kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og

musikk brukt i hinduistisk tradisjon» Elevene skal kunne kjenne til og kunne reflektere over forskjellene mellom

hinduismen og kristen tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til særtrekk ved sikhismen og forholdet til hinduis-

men i India

Ordet «Hinduisme» betyr egentlig «Indiskhet», altså Indias nasjonalreligion. Det sier noe om hvor religionen har sitt opphav og hvor den er mest utbredt. Totalt finnes det ca. en milliard hinduer i verden. Det er omtrent hvert 7. menneske på jorden. De fleste bor i India og Nepal. I tillegg bor mange millioner hinduer i nabolandene Bangladesh, Pakistan, Sri Lanka og Malaysia. I Norge er det omtrent 10.000 hinduer.

Hinduismen har en lang historie i India, og religionen har endret seg over tid og har ofte blitt tilpasset lokale forhold. Det finnes en lang rekke hellige tekster. De mest kjente er: Veda-skriftene (fra ca 1200-800 f.Kr.), Upanishadene (fra ca 700 f.Kr) og Bhagavadgita (fra ca 200 f.Kr.) som er en del av det store diktver-ket Mahabharata. Over tid har det utviklet seg en forståelse av grunntrekkene i hinduismen hvor Veda-skriftene står sentralt som gudenes åpenbaringstekster, men disse er blitt fortolket og nytolket etter hvert som nye tekster er kommet til. I det følgende skal vi tegne hovedtrekkene i hinduismen.

Skrifter og guderVi har nevnt at hinduismens eldste hellige skrifter kalles Veda-skriftene.

Språket er sanskrit, som er det eldste opphavet til også norsk språk (den indo-europeiske språkfamilien). Gudene som er beskrevet i de skriftene, ligner litt på guder vi treffer i Europa og Norden. Øverst er Varuna – høyguden, som ble kalt Uranus av de gamle romerne og kan sammenlignes med Odin i norrøn gude-verden. Indra er gud for jordbruk og fruktbarhet – akkurat som Frøy i Norden. Agni er ildguden som ligner litt på Tor.

Men disse gudene eller gudenavnene ble i tiden som fulgte, avløst av nye guder i nye skrifter. Mellom år 600 og 100 f.Kr. kom skrifter som kalles Upanishadene, og senere kom store fortellinger og lovbøker. Det mest kjente skriftet fra peri-oden ca 400 f.Kr. til 400 e.Kr. kalles Mahabarata og består av mange og lange gudefortellinger. Der møter vi høyguden Brahma som er skaperen. Visjnu er han som opprettholder verden, og Sjiva ødelegger og fornyer den. Tilværelsen er en rundgang mellom fødsel, liv og død. Denne sirkelen gjentar seg hele tiden.

I bilder og statuer av disse gudene ser vi av og til at det er vanskelig å avgjøre om de er menn eller kvinner, og av og til er de gudepar. Brahma sin kvinnelige partner eller motstykke heter Saraswati. Visjnu har Laksjmi og Sjiva har Parwati. Alle disse kan ha flere navn. Parwati kan også kalles Kali eller Durga eller Devi el-ler bare «gudinnen». Og gudene har barn som også er guder. Sjivas og Parwatis sønn heter Ganesja, og han avbildes med elefanthode. Det fikk han slik: Parwati ønsket seg en sønn til å vokte seg og holde henne med selskap mens Sjiva var ute på reise. En gang Sjiva kom hjem, hadde Parwati fått sønnen og satt ham til


16 - Tro som bærer

å vokte huset sitt mot alle som kom. Sjiva ble sint da en guttunge nektet ham å komme inn til konen sin, og han hugget hodet av Ganesja. Parwati ble sint og forlangte at Sjiva skulle sørge for at sønnen fikk hodet igjen ved å ta hodet til den første skapningen han så. Det var en elefant.

Ganesja sitter ofte ved inngangen til hindu-templer som et symbol på å over-vinne hindringer og finne fram til sannheter og løsninger. Snabelen kan finne skjulte ting, og de store elefantørene kan høre alt som foregår.

Ganesja, Sjivas og Parwatis sønn.

Arbeidsoppgave:

Finn fram på internett eksempler på gudebilder i hinduismen.



å vokte huset sitt mot alle som kom. Sjiva ble sint da en guttunge nektet ham å komme inn til konen sin, og han hugget hodet av Ganesja. Parwati ble sint og forlangte at Sjiva skulle sørge for at sønnen fikk hodet igjen ved å ta hodet til den første skapningen han så. Det var en elefant.

Ganesja sitter ofte ved inngangen til hindu-templer som et symbol på å over-vinne hindringer og finne fram til sannheter og løsninger. Snabelen kan finne skjulte ting, og de store elefantørene kan høre alt som foregår.

Ganesja, Sjivas og Parwatis sønn.

Arbeidsoppgave:

Finn fram på internett eksempler på gudebilder i hinduismen.

Dharma – den evige verdensordenHinduene kaller sin religion for Sanatana Dharma, som betyr noe sånt som «Den evige verdensorden». Dette er en orden som omfatter alt i tilværelsen, og det som er åpenbart i Vedaskriftene.

HJULETTenk på et hjul. Et hjul er helt sirkelrundt og har ingen begynnelse eller slutt. Tiden og verden og livet er noe som går rundt bestandig. Tenk på den ytterste delen av hjulet – felgen. Mennesker blir født engang, og lever langs en bit av felgen. Når livet er slutt, er det ikke noen andre steder å gå enn tilbake til felgen hvor livet på jorden hører hjemme. Da blir mennesker, dyr, planter og alt annet født på nytt igjen. Det er dette som kalles reinkarnasjon eller gjenfødelse. Og det skjer ikke bare en gang, men bestandig, om igjen og om igjen. Bli født – leve – dø – bli født om igjen.

Hinduismen har ikke noen enkeltperson eller enkelthendelse å starte med, slik som for eksempel kristendommen som har sin start ved Jesu fødsel. Hinduis-men har vokst fram over flere tusen år og fortsetter å utvikle seg og forandre seg. Noe kommer til, noe glemmes, og noe kommer tilbake igjen. Det er hjulet som går rundt.

Tenk litt nøyere på hjulet, for eksempel et sykkelhjul. Felgen er ytterst og navet i midten. Når hjulet går rundt, presser sentrifugalkraften alt bort fra sentrum og utover mot felgen. Det er et bilde på livet, verden, reli-gionen og gud. Fra innerst til ytterst i hjulet er det egentlig tusenvis av retninger som alle fører samme vei, mellom felg og nav Da kan vi kanskje forstå hvordan hinduis-men noen ganger kan si at det bare finnes en gud – i sentrum av hjulet, men uendelig mange veier til gud. Eller vi kan si at der er mange gud-er som har navn etter hvilken vei man velger fra felgen til navet.

Vi kan kalle sentrum i hjulet for den høyeste guddom, Brahman. Fel-gen, den verden menneskene lever i, kalles Samsara, rekken av gjen-

Gudinnen Shiva som danser inne i det brennende livshjuletKopiering

ikke tillatt

18 - Tro som bærer

fødelser. Denne verden oppfattes som en illusjon (maya), noe som ikke egentlig er virkelig. Dette er alt som menneskene føler og ser og opplever i dette livet. Menneskene lever på en bitte liten del av felgen, og ser ikke hvor stor felgen virkelig er, eller hva som var før oss eller kommer etter på. For alt er bare maya, en illusjon.

Det som er innerst i mennesket, Atman, kan betraktes som sjelen. Den beveger seg ikke og går ikke til grunne slik som kroppen gjør, men er evig og udødelig. Ulykken er, etter hinduistisk tankegang, at sjelen er fanget i kroppen og slipper ikke fri. For når kroppen dør, går bare sjelen over i en annen kropp. Den slipper bare ut av fengselet for å bli satt inn i et nytt fengsel.

Målet for en hindu er å slippe å bli gjenfødt. Da vil Atman, individets sjel, i stedet smelte sammen med Brahman, den upersonlige guddommelige kraften i hele tilværet (i kosmos). Det kalles å oppnå Nirvana, som er en tilstand, ikke et sted å komme til. Man blir slynget ut av Samsara, av livshjulet, og oppnår «frelse» ved å bli ett med guddomskraften.

Slik fremstilles livet i hinduismen. I vesten kan tanken om gjenfødsel – reinkar-nasjon ofte se ut som noe spennende og håpefullt. I hinduismen og også i buddhismen, derimot, er reinkarnasjonen selve fortapelsen. Spørsmålet som da stilles, er hvordan man kan slippe å bli født om igjen og om igjen? Hvordan dette kan skje, blir omtalt i avsnittet: De tre frelsesveiene.

KarmaDet som står i veien for frelsen, er Karma. I hinduismen er det selve grunnloven i tilværelsen. Summen av menneskets onde og gode handlinger i livet, altså men-neskets karma, bestemmer tilværelsen i det neste liv. Har man dårlig karma, er det menneskets egen skyld. Tankegangen er at et godt liv gir belønning i neste liv. Hvis man er født inn i en familie med lidelse og fattigdom, har dette sin årsak i «synder» som man har begått i det forrige livet. I hinduistisk litteratur sies det for eksempel:

» En tåpelig mann vil bli gjenfødt som ape. » En listig mann vil bli gjenfødt som en sjakal. » En grådig mann vil bli gjenfødt som en kråke. » En sjalu kvinne vil bli gjenfødt som en pepperbusk (dvs. brenne i hele sitt neste liv).

» Et dyr kan bli gjenfødt som et menneske om det oppfører seg fint.

Det at man kan bli gjenfødt som et dyr, forklarer hvorfor mange hinduer har stor motvilje mot å drepe noe som lever. De som tar det aller mest alvorlig, gjør



så godt de kan for å unngå å drepe insekter og mikrober av vanvare. Noen går av den grunn med munnbind.

Den sosiale ordenDharma, verdensordenen, omfatter også menneskenes sosiale liv. Det handler om rettigheter og plikter knyttet til livsstadier og til klasser. Det er med andre ord snakk om hinduismens etikk, grunnleggende tanker om hva som er rett og galt.

LIVSSTADIENES DHARMALivet er inndelt i stadier. Først kommer elevstadiet preget av religiøs opplæring av en lærer. Dernest følger familieforsørgerstadiet knyttet til økonomi, makt, estetisk og erotisk nytelse. Til slutt kommer et asketisk stadium hvor målet er å bli løst fra reinkarnasjonens stadige gjenfødelse. Ikke alle kan gjennomleve disse tre stadiene. Det asketiske stadium gjelder først og fremst for menn fra den øverste klassen i samfunnssystemet.

KASTESYSTEMETS DHARMAKastesystemet er en rangstige i samfunnet og har sitt utgangspunkt i hinduis-mens hellige tekster. Hvilken kaste et menneske havner i, fastsettes ved fødsel-en og er i stor grad bestemmende for valg av ektefelle, yrke, klær, måte å spise på og former for tilbedelse. Hver kaste har sine egne lover. Dette systemet er nå forbudt ved lov i India, men tankegangen og holdningene finnes fremdeles blant folk, mest på landsbygda.

Hinduskrifter forteller at gudene ofret et urmenneske da de skapte menneskene. Det finnes fire hoved-kaster, men over 3000 underkaster.

De fire hovedkastene er:

» 1 - Prestekasten/brahminene: kom fra hodet til urmennesket

» 2 - Soldatene: kom fra urvesenets armer » 3 - Handelsmenn/bønder: kom fra urvesenets lår » 4 - Tjenerne: kom fra urvesenets føtter » I tillegg kommer de såkalte «kasteløse» eller «urene» kaster. De bruker ofte det indiske ordet daliter (betyr de undertrykte) om seg selv. Bare i India finnes det i dag ca. 200 millioner daliter, ca 17 prosent av Indias 1, 2 milliarder mennesker.

1

2

3

4


20 - Tro som bærer

Mahatma Ghandi prøvde å få sine tilhengere til å akseptere at ingen var urene. Han kalte dalitene «Guds barn», men han ville likevel beholde kastesystemet.

Tekst om det klassedelte samfunnet:

«Det firedelte kastesystem har jeg skapt med inndeling etter egenskaper og handlinger. Men enda jeg har skapte, er jeg uopphørlig ikke-handlende.» Bhagavadgita 4,13

RENHET-URENHETTankegangen om rent og urent er sterk i hinduismen. Urenhet smitter oppover – ikke nedover. En kan bare skitne til noe som er renere enn en selv. Det finnes både fysisk og psykisk urenhet. Forurensede elementer som blod og avfall får stor betydning for matlaging og måltid. Derfor er vegetarkost populært fordi den ikke inneholder blod, som er urent.

Dalitene/de kasteløse får i dette systemet de mest urene jobbene som å feie, vaske, tømme doer, garve skinn, fjerne lik, døde dyr og søppel etc. De som har et yrke som håndterer urene ting på denne måten, blir også sett på som urene. Slik er det i mange samfunn, men i India er denne tankegangen systematisert.

Det er viktig å ikke bli uren. Eksempler på denne tankegangen er følgende:

» En brahmin (hinduprest) kan ikke komme i nærheten av en som er uren. Hvis skyggen av en uren kommer på en brahmin, blir brahminen også uren.

» En brahmin kan ikke ta i mot eller gi en kopp vann til en dalit. » En brahmin kan ikke spise middag med sin sønn før han har fått «den hellige snoren» (konfirmert) fordi små barn ofte er borti urene ting.

» En bonde må være minst 96 skritt fra en brahmin. » En palmetapper må vær minst 26 skritt fra en brahmin.

MORALSKE PLIKTERI Bhagavadgita legges det vekt på at hver klasse har sine plikter. Disse pliktene sier hva som var rett og galt for hver enkelt klasse. Enhver må oppfylle sine plikter dersom man etter døden skal kunne bli gjenfødt til et høyerestående liv.

I tillegg stiller hinduismen en rekke etiske krav som gjelder alle klassene. Det er en form for fellesetikk, men den gjelder ført og fremst menn i de tre høyeste klassene. Det kan være de ti plikter: tålmodighet, tilgivelse, selvkontroll, ikke stjele, renselse, kontrollere sanseorganer, visdom, lærdom, sannhet og fravær av sinne. Det finnes også andre lister over gode egenskaper.

I Bhagavadgita 16,1-3 leser vi følgende: «Fryktløshet, inder renhet, fasthet i erkjennelsesdisiplin, gavmildhet, selvkontroll, tilbedelse, studium, askese og



rettskaffenhet, ikke-vold, sannhet, å være uten sinne, å kunne oppgi, ro, ikke sladre, medlidenhet med alle skapninger, ikke være grådig, mildhet, beskjeden-het, ikke være usikker, verdighet, tålmodighet, fasthet, renhet, å være uten ond-skap og overmot, kjennetegner den som er født til en guddommelig skjebne,»

Er dette moralske idealer som også kan gjelde i dag og i vårt samfunn?

KVINNENES DHARMAInnen den sosiale- og samfunnsmessige orden finnes det også plikter og ret-tigheter for kvinnene. Deres liv deles inn i tre stadier: jente-, kone- og enkestadi-et. Enkene har lav status i hinduismen, mens ekteskapet er det viktigste stadiet. Uttegningen av mors- og ektefellerollen avspeiler et tradisjonelt samfunnssy-stem hvor mannen har den dominerende plassen. I mange familier har det vært viktig å få gutter framfor jenter, både fordi mannen hadde forsørgeroppgaven og fordi eldste sønn i huset hadde viktige rituelle oppgaver når fedrenes aske skulle spres på en av de hellige elvene.

Frelsen ut av verdenGuden Visjnu har egentlig ikke sønner, men siden han er opprettholder-guden, stiger han selv ned til jorden i ulike gudeskikkelser når verden er i ferd med å komme helt ut av balanse. De viktigste av Vishnus gudeskikkelser er Rama og Krisjna. Krisjna er kanskje den mest pop-ulære, og det fortelles utallige historier om ham. Et svært kjent hindu-skrift heter Bhagavadgita. Av og til blir det bare kalt Gita. Der forteller Krisjna om de veiene som et menneske kan gå på for å komme ut av reinkarnasjonens evige rundgang og oppnå forening med det guddom-melige sentrum i tilværelsen.

Det pekes på tre veier til frelse:

1. PLIKTENS VEI ELLER HANDLIN-GENS VEI. Hver klasse har sine plikter, og pliktene er en del av verdensordenen, av dharma. Enhver må gjøre det som er klassens plikt

Guden Krishna - treutskjæring


22 - Tro som bærer

uten å tenke på om han selv vinner eller taper, og uten å bry seg om hva han føler er rett eller galt. Da kan man bli fri fra alt det som binder til Samsara-illusjonen og bli frelst. Denne pliktens vei gjelder særlig for de høyeste klass-ene i samfunnet. Ved å utføre sine samfunnsplikter, blir tilværelsens orden op-prettholdt.

Pliktens vei omtalt i Bhagavadgita 2,47: «Ditt mål skal være handlingen, aldri dens frukt. La ikke handlingens frukt være ditt motiv, men vær heller ikke bun-det i uvirksomhet.»

I tillegg kommer de pliktene som er felles for alle. Man må:

» Tenke uselviske tanker. » Leve et liv i selvbeherskelse. » Utføre uselviske handlinger f.eks. barmhjertighetshandlinger. » Vise respekt for ritualene. » Vis ærefrykt for alt levende (noen mener en må stå for ikke-voldslinjen). » Velge yrke som gagner deg selv og samfunnet.

2. MEDITASJONENS ELLER ERKJENNELSENS VEI. Hvis et menneske klarer å oppnå sann innsikt, se forbi alt det som er materielt og nå sin innerste Atman (i sin sjel), vil det vise seg at Atman er ett med Brah-man. Den enkelte er blitt ett med universet og eksisterer derfor ikke mer som en liten del som går i evig rundgang. Dette er kanskje den mest krevende veien, som bare er åpen for de som er klar til å oppgi alt i denne verden. Dette var asketenes vei. De var gjerne i lære hos kjente læremestrer (guruer) og det var nødvendig å leve asketisk i stadig meditasjon med yogaøvelser.

Erkjennelsens vei omtalt i Bhagavadgita 4,33: «Bedre enn å ofre ting er offeret gjennom erkjennelse. Alle handlinger, Arjuna, fullføres nemlig i erkjennelse.»

3. FROMHETENS ELLER HENGIVENHETENS VEI.Dette er den tredje vei som er en mer direkte og populær vei. Man kan hengi seg helt til en gud. Mest vanlig er det tale om Shiva, Visjnu eller gudinnen. I hengiv-elsen til guden hjelpes den enkelte fram til frelse og forløsning. Det kan være hvilken som helst gudevei. Krisjna sier at han kan søkes i alle guder, enten bare som en eller alle på en gang og under mange forskjellige navn. Hengivelsens vei kan alle, menn, kvinner og barn fra alle klasser gå på.

Hengivenhetens vei omtalt i Bhagavadgita 9,27: «Jeg er den samme mot alle skapninger; ingen nærer jeg hat mot, ingen er meg spesielt kjær. De som med ekte hengivenhet gir seg til meg er i meg, og jeg i dem.»



Hellige kuerHinduismen er godt kjent for sine hellige kuer. Det finnes flere forklaringer på dette, men vi skal bare gjengi en historisk forklaring som noe religionshi-storikere utenfor hinduismen har gitt oss.

For fire eller fem tusen år siden kom det store folkegrupper inn i India nordfra. De som bodde der fra før, var hovedsakelig bønder som dyrket jorda. Men inn-vandrerne var gjetere og kvegdrivere. Da ble det fort konflikt fordi bøndene likte dårlig at husdyr spiste opp avlingen deres, og gjeterne likte enda min-dre at bøndene gjerdet inn jordene sine så husdyrene ikke fikk beite hvor de ville. I konfliktene som fulgte, vant gjeterne, og de ble selv herskerklassen med bøndene under seg. En svært viktig regel de nye herskerne innførte, var: «Ikke rør kuene våre!»

Religiøs praksisFor hinduene er det viktig å delta i den religiøse praksis. Ikke alle kjenner de mange hellige skriftene og den religiøse lære, men de møter den religiøse prak-sis både i hjemmet og i samfunnet.

Med det store antall av hellige tekster og ulike guder kan det bli store forskjel-ler i religiøs praksis. Grovt sett kan hinduismen delen inn i tre hovedretninger som hver for seg setter en hovedgud i sentrum. Det gjelder de som i hovedsak dyrker Vishnu. Her står også gudene Rama og Krishna sentralt. De som tilhører denne retningen, utgjør omkring 70 % av hinduistene. Ca. 28 % dyrker Sjiva. Det er guden med de store motsetningene, og yoga og askese er viktige sidere i deres gudsdyrkelse. Atskillig færre, ca. 2 %, dyrker Shakti, gudinnen, som er en slags enhet av alle de kvinnelige guddommene.

Innen disse ulike retningene finnes det et ulikt tilfang av guder, tekster og ritu-aler. Det skaper lokale variasjoner i den religiøse praksis. Men i det følgende skal vi konsentrere oss om noen fellestrekk.

HELLIGE STEDER OG HELLIGE TIDERIndia – hinduismens hjemland - kan i seg selv bli sett på som et hellig land. Elvene som renner gjennom landet og gir liv , er hellige: Indus i vest, Ganges og Brahmaputra i øst, og i tillegg kommer det en rekke andre elver. Der, og ved andre hellige steder, templer og helligdommer, finner mange av de viktig-ste ritualene i hinduismen sted. Hinduene tror at elvevannet som kommer fra Himalaya, vil rense sjelene til dem som drikker elvevannet eller bader i eleven.


24 - Tro som bærer

Mange hinduer reiser på pilegrimsreiser til Ganges. Andre reiser dit på slutten av livet, slik at de kan dø i Gangeselven.

Et av de mest synlige ritualene er det som skjer når et menneske dør. Det aller vanligste er å brenne liket av den døde og spre asken i en hellig elv. Det er gan-ske logisk at hvis man ser på mennesket som en udødelig sjel i en dødelig kropp, kan kroppen bare brennes, fordi sjelen vil leve videre. Her går en av de viktigste skillelinjene mellom øst-asiatiske religioner av hinduisme-typen og vestasiatiske religioner som jødedom, kristendom og islam. Der er mennesket en enhet, og et dødt menneske begraves og skal være i graven inntil kroppens oppstandelse skal finne sted. Vi skal gå nærmere inn på forholdet mellom hinduismen og kristendommen senere.

I hjemmet har de fleste hinduer gjerne et eget sted hvor de utfører sin pudsja, sin tilbedelse. Det kan være et eget rom eller en del av rommet hvor gudebilder og gudestatuer er plassert. Fordi det er så mange guder og gudebilder innen hinduismen, så vil det variere mye hvilke guder og gudebilder som blir brukt. Under pudsja ber man om gudens nærvær, man ber og synger sanger og resit-erer hellige lyder (mantra-ord). Gjennom denne praksis i hjemmet føres barna inn i hinduismens religiøse liv.

MATRITUALERRitualer er viktige i hinduistisk tradisjon. Et barns første skikkelige måltid blir feiret som en rituell handling, og i begravelsesriter inngår matservering og of-ring av mat til den døde som skal ut på reise. I følge hinduistisk tradisjon er mat alltid tilbedt, og den gir styrke og mandighet. Blir den derimot spist uten respekt, blir både styrken og mandigheten ødelagt.

Hinduene praktiserer ulike rituelle handlinger før de spiser, som f.eks:

» Å vaske plassen hvor maten blir servert » Å dynke vann rundt maten mens man fremsier noen mantraord og bønner

Hinduismen har en mengde høytider og helligdager, men feiringen av dem avhenger mye av hvilken gren eller tradisjon man selv tilhører. Høytidene preg-es av opptog og besøk i templet. De feires også i hjemmet med besøk, sang, musikk og felles måltid. Den kanskje mest kjente høytiden er lysfesten som kalles Diwali. Men det store spennet i guder og gudebilder i hinduismen gjør at høytidsfeiringen har mange lokale forskjeller i India.

Templene i hinduismen er egentlig ikke forsamlingslokaler, men et sted for gudenes nærvær. Gjennom gudefigurene tenker man seg at guden selv er til stede, og prestene i templet er gudenes tjenere. De utfører sine daglige ritualer som gjerne starter med at de inviterer guden til å ta bolig i gudebildet og –sta-

tuen. Når man besøker et tempel, står gudebildet i sentrum. Der kan man se gud og bli sett av gud, og det er den enkeltes opplevelse av gud som er det viktige.

Kunst, arkitektur og musikkKunsten i hinduismen er først og fremst knyttet til gudefortellingene. I de mange hellige skriftene finnes det en lang rekke beretninger som gir grunnlag for en billedlig framstilling av guder og av begivenheter i gudenes verden. Et møte med de hinduistiske gudebildene og gudestatuene gir et variert og fargerikt inntrykk.

I India finne det mange små og store templer. Sterkest inntrykk gir de mange store og rikt utsmykkede templene. De fleste er plassert i nærheten av vann siden vannet symboliserer liv og brukes ved de rituelle badene. Templene er firkantede. Dette symboliserer de fire himmelretningene. Det innerste rommet i tempelet er gjerne en hule som symboliserer verdens midtpunkt og tempelet hvor hovedguden bor. Her har bare prestene adgang. Over dette rommet er det gjerne reist et tårn, et bilde på det hellige fjell hvor gudene bor.

Tempelet i Khajuraho - India



tuen. Når man besøker et tempel, står gudebildet i sentrum. Der kan man se gud og bli sett av gud, og det er den enkeltes opplevelse av gud som er det viktige.

Kunst, arkitektur og musikkKunsten i hinduismen er først og fremst knyttet til gudefortellingene. I de mange hellige skriftene finnes det en lang rekke beretninger som gir grunnlag for en billedlig framstilling av guder og av begivenheter i gudenes verden. Et møte med de hinduistiske gudebildene og gudestatuene gir et variert og fargerikt inntrykk.

I India finne det mange små og store templer. Sterkest inntrykk gir de mange store og rikt utsmykkede templene. De fleste er plassert i nærheten av vann siden vannet symboliserer liv og brukes ved de rituelle badene. Templene er firkantede. Dette symboliserer de fire himmelretningene. Det innerste rommet i tempelet er gjerne en hule som symboliserer verdens midtpunkt og tempelet hvor hovedguden bor. Her har bare prestene adgang. Over dette rommet er det gjerne reist et tårn, et bilde på det hellige fjell hvor gudene bor.

Tempelet i Khajuraho - India


26 - Tro som bærer

Sang og musikk står sterkt i hinduismen. De religiøse sangene brukes i tem-pelet, under fester og høytider og i hjemmet. Tekstene er gjerne hentet fra de hellige skriftene. Enkelte av gudene tenkes å ha en forkjærlighet for bestemte instrumenter. Trommene tilhører Shiva-dyrkelsen, mens Krishna foretrekker fløytespill. En spesiell form for sang representerer resitasjonen av mantra, ord til bruk i meditasjon. Mantraordene har etter hinduistisk tankegang en hellig kraft, og de kan utløse energi i kroppen og skape indre fred.

India, hinduismen og religionskonflikterIndia er hinduismens hellige land. Men bare en kort periode, fra 330 til ca 500 e.Kr. hadde landet et hinduistisk regime. Allerede i 712 kom deler av landet under islamsk styre og på 1200-tallet ble store deler av landet erobret av mus-limer. Fra 1526 til 1757 var India samlet under de muslimske mogulene. Den lange muslimske påvirkningen førte til at det vokste fram store muslimske be-folkningsgrupper i landet.

Det var betydelige motsetninger mellom muslimenes tro på én gud, Allah, og hans profet Muhammed, og den form for gudstro som hinduismen represen-terte med sine mange guder og gudebilder. Det resulterte da også i at mange templer ble revet eller omgjort til moskeer. Det mest kjente eksemplet var riv-ningen av tempelet i byen Ayodhya hvor hinduene mente at guden Rama ble født. Der står det nå en moske. Spenningen mellom hinduer og muslimer har vært og er fortsatt stor i India.

I 1757 mistet mogulene det politiske herredømmet, og India ble etter hvert en britisk koloni fram til frigjøringen i 1947. I den perioden kom India under en

Arbeidsoppgaver:

1. Reinkarnasjonen – hva betyr det?2. Hva er Brahman?3. Kan du nevne noen guder i hinduismen og hva de er kjent for?4. Kjenner du navnene på noen av hinduismens hellige skrifter?5. Kan du nevne de tre veiene til frelse og hva som kjennetegner dem?6. Hva står Karma-loven for?7. Hvordan vi du beskrive hovedtrekkene i hinduistisk etikk?8. Kan du si noe om kvinnenes stilling i hinduismen?9. Hvorfor er det likbrenning i hinduismen?



sterkere vestlig påvirkning. Europeerne med sine kristne tradisjoner reagerte på den folkelige hinduismen med sine gudebilder, gudefortellinger og likbren-ning. Samtidig kom vestlig kultur og styresett til å utfordre deler av den sosiale kasteinndelingen i det hinduistiske samfunnet.

På 1800-1900 tallet vokste det fram reformbevegelser som ville modernisere hinduismen og frigjøre landet fra britiske styre. Den mest kjente reformatoren skulle bli Mahatma Gandhi (1869-1948). Han var født inn i kjøpmannsklassen. I 1888 reiste han til England og utdannet seg til jurist. Han ble påvirket av blant annet Leo Tolstojs skrifter. Da han vendte tilbake til India, kom han i konflikt med de britiske myndighetene og emigrerte til Sør-Afrika i 1893 hvor det var en stor koloni med indere. Han ble en innbitt motstander av raseskilletenkn-ing i Sør-Afrika , men han ville ikke bruke vold i sin motstandskamp. Som hindu mente han at alt levende var knyttet sammen. Vold mot andre ville bli vold mot ham selv. Han var derfor også en konsekvent vegetarianer.

Da han vendte tilbake til India i 1915, tok han opp igjen motstanden mot britene samtidig som han videreutviklet sin ikke-voldsstrategi. Han engasjerte seg politisk i Kongresspartiet og ble partileder i 1925.

Gandhi var svært aktiv i den politiske de-batten. Samtidig levde han et enkelt og nesten asketisk liv. Han vant stor sympati ute i befolkningen, og britene hadde store problemer med å takle hans ikke-voldslin-je. Gandhi ønsket forhandlinger og ikke væpnet motstand. Han og hans parti vant fram til slutt. India fikk sin uavhengighet i 1947. Da gikk de ledende politikerne i Kongresspartiet med Gandhi i spissen inn for etableringen av en sekulær stat som skilte mellom religion og politikk, og som bygde på religionsfrihet for alle.

Men ikke alle hinduene var enig i dette. Ironisk nok ble Gandhi drept allerede i 1948 av en hindu som tilhørte en ret-ning blant hinduene som ønsket en stat bare for hinduer. Samtidig var detdype spenninger mellom hinduene og muslimene. Konflikten utløste vold og under-trykkelse fra begge sider. Løsningen ble at landet ble delt i et muslimsk Paki-stan (øst og vest for India) og et India med en dominerende hinduistisk befolkn-ing. Denne delingen av landet utløste en omfattende folkevandring blant både


28 - Tro som bærer

muslimer og hinduer. I ettertid har det også vært store motsetninger mellom In-dia og Pakistan. Men fortsatt utgjør muslimene ca. 11 % av befolkningen i India.

Det er også i dag store motsetninger blant hinduene i synet på religionsfri-heten og vurderingen av muslimenes og de kristens nærvær i India. Det har vært sterke politiske og folkelige bevegelser som har ønsket et India bare for hinduer. Disse går gjerne under betegnelsen «hindutva». Det er et ord som er vanskelig å oversette, men ordet som skal inkludere alt som preger indisk reli-gion og historie, dvs hinduistisk nasjonalisme.

Det er mange tilknytningspunkter i hinduistisk tenkning for utviklingen av en slik form for nasjonalhindusime. India er et hellig land som skal være stedet for den hinduistiske tro. Skal andre bo der, må de tilpasse seg «jordens» hellige karakter og leve et liv som fremmer den grunnleggende orden, «dharma», i hele tilværelsen, både i natur- og samfunnsliv. Da må man være praktiserende hindu.

Han som i nyere tid kom til å utvikle denne tankegangen, Savarkar (1893-1966), levde samtidig med Gandhi. Han var også utdannet jurist i England. For å oppnå sitt mål valgte han å kjempe med våpen. Han skrev en rekke bøker og vant stor innflytelse, men han kom også til å stå i motsetning Gandhi og Kongresspartiets hovedlinje. Det vokste fram en rekke bevegelser og etter hvert også et politisk parti som fanget opp denne radikale nasjonalhinduistiske tenkningen. Dette er Indias folkeparti. I 1996 ble dette partiet det største i underhuset.

I avisene hører vi fra tid til annet om forfølgelse av kristne og muslimer i India. Da er det ofte tanker fra «hindutva-bevegelsen» som slår inn og setter sinnene i kok på lokalplanet, selv om det ifølge landets lover er strengt forbudt å forfølge troende av andre religioner.

India og sikhismen I Nord-India i delstaten Punjab finnes det et berømt sikh-tempel, Det gylne tem-pel. Det ligger i byen Amritsar midt i en kunstig innsjø der det er omgitt av en rekke andre tempelbygninger. Tempelet er pyntet med malerier og tegninger

Arbeidsoppgaver:

1. Lag en biografi om Gandhi. Bruk internett.2. Finn fram eksempler på forfølgelse av kristen eller muslimer i India. Søk

på Google.



av blomster og dyr, men det finnes ikke noen gudebilder slik som i hindutem-plene. Det sentrale i Det gylne tempel er en hellig bok, Adi Granth, som leses opp fortløpende som en form for liturgi. Sikher som kommer til tempelet, bøyer seg for boken og tilber. Men det finnes ikke noe eget presteskap. I hjemmene leses det tekster fra denne boken og folk ber, men bare til den ene gud som de kaller «navnet» (Nam).

Sikhenes religion er en blanding av hinduisme og islam hvor inspirasjonen er henter fra retninger som la vekt på hengivelse og tilbedelse. Det er en forholds-vis ung religion, fra 1500-tallet e.kr. med opprinnelse i Punjab.

Ti lærere, guruer, hadde betydning for utviklingen av sikhismen. Den første av dem var Nanah (1469-1538). Han var opprinnelig hindu, men ble påvirket av is-lam. Han levde som en omreisende asket og guru, særlig i Nord-India. Disiplene som samlet seg om ham ble kalt sikher. Han lærte at det bare var en gud og at både islam og hinduisme måtte forenes i denne nye religion. Nanah ble hen-rettet av de islamske herskerne. Men etter ham kom det 10 nye guruer som var med å forme ut sikhenes tro.

Det grunnleggende er troen på en gud som har skapt alt. Dette kommer fra is-lam. Samtidig tenker man seg at guden manifesterer seg på forskjellige måter og spesielt i de ti grunnleggerne. Dermed er Koranen og Muhammed satt til side. Mennesket har en evig sjel som blir født på ny i nye legemer. Dette er sjel-evandringen, reinkarnasjonen, hentet fra hinduismen. Likeledes har sikhene en lære om karma som minner om hindu-ismen. Etter karmas lov får de onde gjerningene konsekvenser for sjelens vandring i nye kropper, og det gjelder å bli fri fra sjelevandringen. Her er det at guruene kan gi hjelp. De var fullkomne og syndfrie, og det gjelder å bli forent med dem gjennom deres lære - og på det grunnlaget i en hengivenhet til den ene gud. Læren var samlet i den hellige bok som det stadig ble lest høyt fra. En rekke av de ritualene som sikhene bruk-er ved fødsel, bryllup og død har likhet-strekk med hinduismen.

Ytre sett gjenkjennes sikene ved sin bruk av turban på hodet og sitt store skjegg.


30 - Tro som bærer

Sikhene har ofte blitt forfulgt. For å verge seg dannet de en militær organisas-jon. De ble dyktige krigere og forsvarte sin religion og sitt land, Punjab, mot både muslimer, hinduer og briter. Mange ganger resulterte dette i store blodbad.

Under frigjøringen av India i 1947, ønsket sikhene at Punjab skulle bli en selv-stendig stat, men landet ble delt mellom India og Pakistan. Sikhene ble drevet ut Pakistan med makt, og de slo seg ned i den indiske delen av Punjab hvor også Det gyldne tempel ligger. Her har de bygd opp et stort samfunn hvor de flest sikhene bor. I hele India er det i dag ca. 24 millioner sikher. De har ikke oppgitt håpet om å danne en egen stat. Dette har til tider skapt store spenninger mel-lom sikhene og den indiske regjeringen. I 1984 forsøkte regjerningen å storme Det gyldne tempel, og det ble et omfattende blodbad. Sikhene tok hevn ved å drepe statsminister Indira Gandhi i et attentat.

Det bor mange siker utenfor Indias grenser. En stor del av den indiske befolk-ningen i Norge er sikher.

Hinduismen utenfor IndiaHinduismen finnes ikke bare i India og tilstøtende områder. I de siste 150- 200 årene har hinduismen spredd seg til mange land, ikke på grunn av misjonsvirk-somhet, men fordi mange hinduer har utvandret. Dette har gått i bølger.

Fra 1830-tallet da India var under britisk styre, fant det sted en arbeidsutvan-dring til andre britiske kolonier. Da kom det mange til blant annet Sør-Afrika og andre deler av Afrika og til nye områder i Asia. Fra 1960-tallet kom det en større utflytting til USA og Europa dels på grunn av forfølgelse og dels fordi man søkte utdanning og godt betalte jobber. Andre slo seg ned på Sri Lanka og i Øst-Afrika. I deler av India i dag er det et høyt utdanningsnivå, og flere land i Europa har behov for slik type arbeidskraft.

Å leve som praktiserende hindu utenfor det hellige land, India, med sine hellige elever, templer og store folkelige fester, er ikke lett. Selv om mye av den hin-duistiske religion praktiseres i hjemmet, så mangler de nesten helt de folkelige tradisjonene fra India. Riktignok bygges det små templer på steder hvor hindu-

Arbeidsoppgave:

Skriv en liten beretning om de religiøse og politiske forholdene i Punjab-provinsen. Bruk internett.



ene har slått seg ned, men de kan vanskelig sammenlignes med det storslagne og de fargerike opptogene og bygningene som er i India.

Hinduer som bor utenfor India, konsentrerer seg gjerne om enkelte sentrale trekk ved religionene slik som troen på Brahma og på Vedaskriftenes betydning, på karma-loven og reinkarnasjonen og på den evige verdensordenen, dharma. I møte med kristendommen og andre religioner utvikler hinduene gjerne en re-ligiøs toleranse hvor de tenker at de ulike religionene er ulike veier til den same guddom, Brahma.

De aller fleste hinduer utenfor India har sine røtter i India og på Sri Lanka. Men noen er vunnet ved misjonering. Da er det gjerne kjente guruer som er kom-met til Europa og USA med sitt hemmelige budskap med vekt på meditasjon og yogaøvelser. I hinduismen er dette knyttet sammen med synet på den evige verdensorden og mulige måter å komme i kontakt med den guddommelige verden. Dette er en religiøs praksis forankret i en tro og derfor mer enn bare konsentrasjon- og avslappingsteknikker.

Hinduer som bor i Norge, har i all hovedsak sin bakgrunn fra Sri Lanka og India. Sannsynligvis er det noe over 10.000 hinduer i Norge med størst konsentrasjon i Oslo. Det er hindutemper i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Ikke alle hinduer har registrert seg i et hinduistisk trossamfunn.

Forskjeller mellom hinduismen og kristendommen

VERDEN OG UNIVERSETHinduismen har et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. Her skal vi peke på to sentrale forskjeller.

For det første lærer kristendommen at verden har en begynnelse: «I begyn-nelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mos 1,1). Og verden har et mål: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, ….» (Åpenb 21,1). Kristendommen anser ikke tiden som en evig rundgang der alt gjentar seg, som et hjul som går rundt og rundt. Tiden har en

Arbeidsoppgave:

Finn fram hva som har stått om hinduismen i Norge i norske aviser. Gi en oppsummering av hovedinnholdet.Kopiering

ikke tillatt

32 - Tro som bærer

begynnelse. Da Gud skapte verden, skapte han også tiden og verdensrommet. Alt det skapte finnes i verdensrommet, og alt eksisterer ved at tiden går. Vi sier at kristendommen oppfatter tiden som lineær – som en rett linje, ikke syklisk (som en sirkel).

I hinduismen varer verden i litt over fire millioner år før den går til grunne og blir skapt på nytt. I kristendommen er det slik at når Gud skal skape en ny himmel og ny jord, så blir alt fullkomment en gang for alltid.

For det andre lærer kristendommen at den skapte og synlige, materielle verden er gitt oss som et naturlig livsgrunnlag. Her skal menneskene bo, arbeide og leve i fellesskap med hverandre. Hinduene tror derimot at det materielle bare er noe vi innbiller oss. De sier at alt materielt er en illusjon. Kroppen vår er der-for en illusjon. Kristendommen lærer at den materielle verden Gud skapte, opp-rinnelig var god. «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31). Det var ingen vond illusjon. Men menneskene lot seg forføre slik at de brøt med Guds gode vilje for livet i skaperverket (1 Mos 3).

GUD OG GUDENEVi har sett at hinduene tror på mange guder. Og disse gudene er i prinsippet ikke mer evige enn oss mennesker. De blir født, lever, dør og blir født igjen, i en evig runddans av reinkarnasjoner (samsara) – bare at et gudeliv er veldig

Guden Shiva med sitt våpen - den store «gaffelen» - med et hindutempel I bakgrunnen



mye lenger enn et menneskeliv. Guden Brahmas liv strekker seg over ca. 311 billioner år.

Kristne tror på bare én Gud, som rett nok er treenig. Det er Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Vi sier at Gud er tre personer. Men de tre personene er like i alle sine egenskaper – med samme kjærlighet, samme allmakt, samme visdom, like evige, osv. Vi sier at de har samme vesen. Derfor sier vi at Gud er én, ikke tre guder.

Det øverste guddommelige i hinduismen er Brahman. Brahman er egentlig en upersonlig kraft, altså ikke en personlig gud slik som Gud i kristendommen. Brahman er en kraft som gjennomtrenger alt. Det innerste og uforanderlige i menneskesjelen er egentlig ett med Brahman. Det høyeste målet for alt levende er å forstå denne enheten og oppleve den. Da slipper man å bli gjenfødt. Da vil en være hevet over reinkarnasjonen.

MENNESKESYNETKristendommen lærer at mennesket er skapt i Guds bilde. Vi ligner Gud på den måten at vi kan tenke, planlegge og velge. Vi sier at mennesket er et åndsvesen. Vi kan velge mellom godt og vondt, noe som igjen medfører at vi må ta ansvar for det vi gjør. Dette at vi alle er skapte i Guds bilde, innebærer også at vi har samme menneskeverdet. Ingen er mer eller mindre verdt enn andre. Samtidig er mennesket skapt med en kropp som gjør at ånd og kropp er en enhet. Da Jesus, Guds Sønn, ble født og ble menneske, fikk også han en kropp.

Også i hinduismen blir mennesket forstått som et åndsvesen. Menneskets ånd kalles «atman». Målet for atman er å ikke få noen ny kropp, å ikke bli reinkarnert når kroppen dør. Kroppen er altså å forstå som noe negativt. Ja, egentlig eksi-sterer den ikke, for den er jo bare en illusjon. Som vi ser, er en slik forståelse av kroppen svært forskjellig fra det kristne synet.

HVA ER FRELSE?Gjerningene våre skaper karma – konsekvenser i form av straff og belønning. De gode gjerningene bidrar til et bedre liv ved neste reinkarnasjon og de onde bidrar til en lavere posisjon og et vanskeligere liv. Toppen i rekken av forbedrede liv er, som sagt, å bli forenet med Brahman – verdenssjelen – i en ren åndelig tilværelse. Då blir en ikke gjenfødt mer. Atman (sjelen) er blitt kvitt kroppen og lever evig i en enhet med Brahman. Dette er frelsesmålet i hinduismen.

Den kristne forståelsen av frelsesmålet er nokså forskjellig fra den hinduistiske. Det kristne håpet er å motta en evig og fullkommen kropp ved en kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker opp alle døde. Menneskets ånd vil da leve i den oppreiste kroppen på en nyskapt, men konkret og materiell jord der


34 - Tro som bærer

alt er fullkomment godt slik det var i Edens hage i begynnelsen. Kroppen hører med til det å være et helt menneske, også i det evige livet.

HVORDAN OPPNÅ FRELSE?Hinduismen opererer som nevnt med tre frelsesveier: (1) Pliktens eller hand-lingenes vei, (2) meditasjonen eller erkjennelsens vei, og (3) fromhetens eller hengivenhetens vei.

Den første hinduistiske veien vil man fra et kristent ståsted avvise som lovtrell-dom / frelse gjennom gode handlinger. I kristendommen mottar en frelse ved troen på Jesus Kristus som er den eneste veien til frelse.

Den andre hinduistiske veien kan lett ende i en slags selvtilbedelse, noe som også kommer i konflikt med den kristne tanken om frelsen som en ufortjent gave fra Gud, mottat ved troen.

Den tredje hinduistiske veien ligner i noen grad på kristendommens frelses-vei. For det første er denne veien åpen for alle. For det andre dreier det seg om en slags tro på den utvalgte guden i form av hengivenhet til denne guden. Men i kristendommen er troen på Gud en tillit til at Gud vil frelse fordi Kristus levde og døde for oss mennesker og dermed sonet for våre synder. Dette kan så vekke vår hengivenhet I hengivenhetens vei i hinduismen dreier det seg mer om en hengivenhet som man må skape selv, først hengivenhet, deretter frelse på grunn av det Samtidig tenker man at guden av kjærlighet kan hjelpe den hengivne tilbederen.

ETIKKENHinduismen deler menneskene inn i rangordnede klasser, fra de klasseløse nederst på rangstigen til presteklassen øverst. Et barn regnes automatisk til den klassen foreldrene tilhører og kan ikke endre dette. Når det gjelder etikken, er man forpliktet til å leve i samsvar med gjeldende moral for den klassen man er født inn i. Etikken sier noe om hvordan man må forholde seg til de som er i overordnede klasser og de som tilhører lavere klasser. I tillegg kan det stilles forskjellige moralske krav til kvinner og menn, og kravene kan også endre seg med alderen. Hinduismen opererer derfor med mange slags moralkrav. De er ikke like for alle mennesker.

Kristendommen tar avstand fra en slik moraltenkning. Her vil man i stedet si at det er likhet for loven – alle moralkrav gjelder alle. Dette er et grunnprinsipp i vestlig rettstenkning og i tenkningen om menneskerettene.

Hinduismens karmalære medfører lett at en ser på ulykke og motgang i både i ens eget liv og i andres som noe som er fortjent. Dette er nok noe av grunnen



til at nestekjærlighet og barmhjertighet ikke er inkludert i «de ti pliktene» – de mest grunnleggende dydene i hinduismen.

Samtidig finnes en rekke dyder, bud og forbud som gjelder alle. Mange av disse ligner mye på dyder og bud vi finner i kristendommen og i flere andre religioner, ikke minst i buddhismen. Fra et kristent ståsted vil man si at dette viser at Gud som skaper har «skrevet» lovens krav i alle menneskers hjerter, som Paulus sier i Romerbrevet 2,15. Ut fra vår erfaring og fornuft kan vi langt på vei erkjenne hva som godt for oss.

Arbeidsoppgaver:

1. Nevn fem grunnleggende forskjeller mellom kristendom og hinduisme.2. Hvordan blir et samfunn påvirket av religionen som er mest innflytelsesrik

i samfunnet?3. Hvordan har den kristne kirke sett på syke, fattige og handicappede opp

gjennom historien?4. Tror du kristne mennesker er påvirket av karmatenkningen? Begrunn

svaret.5. Gi noen eksempler på hvordan Jesus behandlet de svake, fattige og syke?


36 - Tro som bærer

Kapittel 3 - Buddhismen – vismannen fra Himalaya og hans lære

Buddhismen– vismannen fra Himalaya og hans lære

Kapittel 3

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi lære mer om buddhismen: bli kjent med noen tekster fra buddhistisk tradisjon, viktige histor-iske hendelser, buddhismens utbredelse - og forskjeller i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved buddhistisk tro og livstolkning og likheter og forskjeller i forhold til hinduismen

» Elevene skal kunne kjenne noen viktige buddhistiske tekster, samt kunne drøfte og fortolke dem

» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige histor-iske hendelser og utbredelsen i verden og i Norge

» Elevene skal kunne kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og musikk brukt i buddhismen

» Elevene skal kunne gjøre rede for og reflektere over forskjellene mellom buddhismen og kristen tro og livstolkning



Kapittel 3 - Buddhismen – vismannen fra Himalaya og hans lære

Buddhismen– vismannen fra Himalaya og hans lære

Kapittel 3

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi lære mer om buddhismen: bli kjent med noen tekster fra buddhistisk tradisjon, viktige histor-iske hendelser, buddhismens utbredelse - og forskjeller i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved buddhistisk tro og livstolkning og likheter og forskjeller i forhold til hinduismen

» Elevene skal kunne kjenne noen viktige buddhistiske tekster, samt kunne drøfte og fortolke dem

» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige histor-iske hendelser og utbredelsen i verden og i Norge

» Elevene skal kunne kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og musikk brukt i buddhismen

» Elevene skal kunne gjøre rede for og reflektere over forskjellene mellom buddhismen og kristen tro og livstolkning

Den andre store religionen som kommer fra India, er buddhismen. Den er i dag mest utbredt i Asia. Samtidig støter vi også på mange mennesker i Europa og USA som bekjenner seg som buddhister uten at de har en asiatisk bakgrunn.

I det følgende skal vi se nærmere på buddhismens bakgrunn og særpreg.

På mange måter kan buddhismen sies å være en form for hinduisme. Den er oppstått i India, og stifteren var født som hindu. Han fikk i religiøs arv de kjernepunktene vi kjenner fra hinduismen:

» Tanken om at verden og livet egentlig ikke har noen begynnelse eller slutt, men at mennesket hele tiden lever i et evig kretsløp av reinkarnasjoner. Når men-nesket dør, er det bare for å bli født om igjen.

» Tanken om at mennesket er fanget i Samsara – reinkarnasjonens grep. » Tanken om at det er Karma som holder mennesket fast i reinkarnasjonen og som gjør at man aldri kan komme ut av gjenfødelses-sirkelen. Karma er den evige loven om årsak og virkning – alle gjerninger vil føre til noe og at alt som skjer har en årsak i noe som er blitt gjort.

Men vi kan også nå se noen store forskjeller mellom hinduismen og buddhis-men slik vi kjenner dem.

For det første har buddhismen i motsetning til hinduismen en klar begynnelse i tid, sted og person. Personen het Siddharta og han tilhørte slekten Gautama. Han levde enten fra år 566 – 486 f.Kr eller kanskje fra år 448 – 368. Akkurat hvilket årstall som er korrekt, er ikke så viktig for buddhistene, og da er det ikke det for andre heller. Han bodde i en landsby i Himalaya på grensen mellom India og Nepal.

Historien om ham forteller hovedtrekkene i hvordan buddhismen som religion blir forstått.


38 - Tro som bærer

Hvordan Siddharta Gautama ble buddha.Siddharta Gautama var født som prins i et lite kongedømme oppe ved Hima-laya-fjellene i India. Hans far, kongen, var opptatt av at gutten skulle følge etter ham på tronen. Men faren ble bekymret over noen varsler han fikk. Det var blitt sagt at hvis gutten fikk se all elendigheten som vanlige folk levde under, kom han til å gå ut blant dem i stedet for å bli konge. Derfor sørget kongen for at gutten vokste opp under helt lukkede og beskyttede forhold på slottet, helt uten kontakt med omverdenen. Han fikk all luksus det gikk an å drømme om, men kunne ikke gå utenfor slottets murer. Han ble gift med en vakker kvinne og fikk en sønn med henne.

Men prinsen kom ut tre ganger allikevel, og da fikk han se både en som var fryktelig fattig, en som led under en fæl sykdom, en som var død og en omvan-drende asket som hadde gitt fra seg alt i denne verden. Prinsen var da 29 år. Han hadde kone og barn og alt han ønsket seg, men var likevel ikke lykkelig og fornøyd. Han begynte å undre seg: Kunne man ved å leve i fattigdom bli fri fra meningsløsheten? En natt stod han stille opp, kysset sin kone og lille sønn og snek seg ut av palasset. Nå ville han bli asket.

Buddhismens skrifter:

Buddhismens skrifter deles gjerne i tre og kalles Tripitaka som betyr «de tre kurver».

» Den første samlingen inneholder regler for munker og nonner. » Den andre samlingen inneholder taler og begivenheter knyttet til Buddhas liv som lærer.

» Den tredje samlingen er kommentarer og forklaringer til Buddhas taler

Disse tekstene ble skrevet for hånd og ble samlet ca. 200-100 f.Kr. De bygde på lange muntlige dels skriftlige tradisjoner og det er vanskelig å vite hva som er faktiske historiske hendelser i Buddhas liv. I engelsk oversettelse utgjør disse tekstene ca. 52 000 sider.

I tillegg til disse «tre kurvene» finnes det egne biografier om Buddhas liv. Den mest kjente er Buddhacarita som betyr «Buddhas gjerninger» fra ca. 200 e.Kr. Det finnes også skrifter som skildrer Buddhas liv før han ble født, det vil si hans liv i en tidligere eksistens. Utover dette finnes det en lang rekke skrifter fra ulike tider. Disse kommenterer Buddhas liv og lære, og mange av dem har stor betydning i enkelte retninger innenfor buddhismen.



Dette var i en periode i hinduismens historie da mange hinduer var rastløse og hadde mistet mye av troen på de gamle ordningene, og de søkte noe helt annet. Noen ble asketer, det vil si at de nektet å ha noe mer med denne verden å gjøre og fornektet alt det den kunne gi dem. De levde på et absolutt minimum av mat og klær, og var helt uten hus eller eiendom. Det de søkte var kun kunnskap, innsikt og visdom. Siddharta Gautama slo seg sammen med en flokk av disse hinduene, og han gikk lenger enn noen av dem i å fornekte seg selv og alt i denne verden. Han ble helt utmagret, men fant allikevel ikke det han søkte et-ter.

Han var full av fortvilelse og ville bare gi opp. Verken luksus eller forsakelse hadde gitt ham det han lengtet etter. Han forlot vennene sine, begynte å spise og satte seg under et fikentre – Bodhi-treet. Der satte han seg for å meditere og ville ikke vike derfra før han hadde fått den rette innsikt.

Mens han satt der, fikk han en drøm eller åpenbaring som viste den rette sammenhen-gen for ham, og dette fortalte han videre til sine asket-venner.

Hovedpunktene i det han sa, finnes i det som er blitt kalt Benares-talen og som legger grunnlaget for hele buddhismen.

BENARES-TALENSiddharta Gautama fortalte at han nå had-de våknet opp – blitt en Buddha, som betyr oppvåknet eller opplyst. Han hadde forstått at ikke noe av det han hadde gjort eller lært tidligere i livet hadde noen egentlig verdi. Han hadde våknet opp til oppdagelsen av De fire store sannheter.

Ordforklaring:

Asketer er personer som frivillig holder seg borte fra alle materiell nytelse. De spiser og sover lite og holder seg borte fra nytelsesmidler og liknende. De utfører gjerne bestemte øvelser som skal virke styrkende eller frigjørende på deres åndelige liv.

Den utmagrede Buddha som kjemper med seg selv


40 - Tro som bærer

1ste store sannhet: Alt er lidelse!

Har man ingenting, har man det bare vondt. Men selv om man har alt man trenger, er det ikke bra. Jo mer man har, jo mer er man redd for å miste. Det er vondt å være helt alene og ikke ha noen å være glad i. Men jo flere man har å være glad i, jo vondere gjør det å miste dem. For alle mister jo før eller siden alt de har.

«Her er den edle sannhet om lidelsen, munker. Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse å være sammen med det du ikke liker. Det innebærer lidelse å være atskilt fra det som du liker. Det inne-bærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg.» Vinyaya Mahavagga 1,8 (oversatt av Kåre A. Lie)

2dre store sannhet: Lidelse kommer av grådighet og begjær!

Det er derfor mennesker alltid vil ha mer, og aldri får nok samme hvor mye man får. Enten savner man det fordi man ikke har det, eller så vil man alltid bare ha mer av det man allerede har. Man kan alltid spørre seg selv: Når får du penger nok? Når er du frisk nok? Når er du populær nok?

«Her er den edle sannhet om lidelsens opphav, munker. Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelse her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær og ødeleggel-sestrang.» (sst.).

3dje store sannhet: Lidelsen kan ta slutt!

Mennesket er i stand til å overvinne grådigheten og begjæret og gjøre slutt på lidelsen. Når det skjer, får man del i Nirvana som betyr Utslukking. Når lidelsen er slutt, slutter også reinkarnasjonen. For det som binder mennesket og hold-

Tenk etter:

Er lidelsen alltid til stede i menneskelivet?

Tenk etter:

Hvor mye av lidelsen i verden kommer fra grådighet og begjær?



er det fanget i lidelsen, er uvitenheten om at dette skyldes menneskenes grå-dighet, begjær og hat

«Her er den edle sannhet om lidelsens opphør, munker. Det er den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det er å gi det opp, vise det bort, slippe taket i det og bli fri.» (sst.)

4de store sannhet: Veien ut av lidelse og reinkarnasjon er Den gylne middelvei.

Både ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom binder mennesket til denne ver-dens lidelse gjennom alle reinkarnasjoner. Middelveien unngår alt ekstremt og har åtte deler eller åtte spor. Alle sporene må følges parallelt hele tiden. Dette kalles Den åttedelte veien.

Veiens åtte deler kan ordnes i tre grupper:

Den rette visdom. Den består av to spor:

» Den rette innsikt eller erkjennelse og den rette intensjon.

Det er her tale om å kjenne den buddhistiske lære og ha tillit til den. Da skal man kjenne til hvilke vilkår menneskene lever under, de fire sannhetene og karma-loven. Deretter må denne innsikt følges opp av en beslutning om å gjøre det som er riktig og som er i samsvar med buddhistiske lære.

Dharmahjulet, et symbol på den åttedelte vei


42 - Tro som bærer

Den rette etikk. Den består av tre spor:

» Den rette tale, handling og levevei.

Buddhismen legger stor vekt på det moralske. Talen skal være preget av det gode og det sanne og ikke av tomt prat. Den rette handling skal holde seg til de fem viktige levereglene: man skal avstå fra å ta liv, man skal ikke ta noen som man ikke har fått, man skal avstå fra utilbørlig seksuell atferd, man skal avstå fra å tale usant og avstå fra å bruke rusmidler. Samtidig skal man ha en rett levevei eller yrke hvor man ikke skader andre mennesker og dyr.

Den rette meditasjon. Den består av tre spor:

» Den rette anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.

Målet med den rette meditasjon er å forstå tilværelsen slik den virkelig er, det vil si å nå fram til nirvana. For å kunne gå meditasjonens vei, trengs det en lærer som kan vise veien. Man trenger hjelp til å kunne anstrenge seg bl.a. for å kunne kontrollere alle sanseinntrykkene og de tanker man får når man ser, hører, luk-ter og berører tingene omkring seg. Hensikten er å skape gode tanker slik at man ikke bindes opp til karmaloven.

For å oppnå den rette oppmerksomheten, trengs det teknikker som gir hjelpe til å konsentrere tanken om et punkt som kan skape en dyptgripende sinns-stemning hvor sinn og tanke frigjøres fra begjær og uvitenhet. Dette leder over til en høyeste form for konsentrasjon om den rette innsikt. Da står man på ter-skelen til den endelige frigjøringen fra karmaloven og fra reinkarnasjonen, på terskelen til nirvana.

«Så lenge jeg ikke hadde oppnådd full og klar innsikt og kunnskap om disse fire edle sannheter slik de virkelig er, så lenge, munker, hadde jeg ikke helt våknet opp til den fullkomne oppvåkning, som er uovertruffen i hele denne verden med sine guder, engler og djevler, med sine filosofer, brahmaner, fyrster og andre folk. Det var først da jeg oppnådde denne innsikt og kunnskap at jeg ble helt og fullt våken. Da visste og så jeg at min frigjøring av sinnet ikke kan omstyrtes. Dette er min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne.» (sst.)

Tenk etter:

Hva tenker du om denne etikken. Er dette viktige leveregler? Hvorfor – hvor-for ikke?



Likheter og forskjeller mellom hinduismen og buddhismenDet var ikke så mange som fulgte den nye Buddha i begynnelsen. Men etter hvert vokste hans disippelskare, og hans lære ble mer kjent. Det gir oss mu-lighet til å kunne sammenlikne buddhismen med hinduismen og se hva som skilte dem fra hverandre.

Buddhismen og hinduismen har samme syn på Samsara, at reinkarnasjonen er et ufravikelig faktum som skyldes karma-loven. Hovedvekten ligger på karma som en årsak-virkningslov. Alt godt belønnes før eller senere, og alt galt straffes før eller senere. Ingen kommer ut av reinkarnasjonen.

Buddha brøt også med flere viktige sider ved hinduismen slik vi kjenner den:

NIRVANA OG PARANIRVANA – BUDDHA OG BODHISATTVAAlle kan bli en buddha (en opplyst). Da oppnår man Nirvana. For Nirvana er en tilstand, ikke et sted. Når man er blitt buddha, kan man i tillegg velge å gå inn i det endelige Nirvana når man dør. Dette kalles Paranirvana. De som går inn i Paranirvana, hører man ikke mere om. De blir ikke gjenfødt igjen. Man kan også velge å bli født til et nytt liv på jorden for å hjelpe og veilede andre til oppvåkning. En som gjør det, kalles en bodhisattva, en som har ofret sin egen Paranirvana for å kunne hjelpe flere til opplysning. Mahayana-retningen innen buddhismen legger stor vekt på slike bodhisattvaer. Andre retninger forkaster denne læren.

Ikke sjel.

Hinduismen tror at det er den samme sjelen (atman) som blir reinkarnert. Bud-dha mente at mennesket ikke har noe uforanderlig inne i seg i det hele tatt. Buddhistene snakker derfor mer om en ikke-sjel (anatman) som betyr at det er resultatet eller konsekvensene av det du gjør som blir reinkarnert. Det er karma som bestemmer hva man blir i neste liv.

Det gir oss et interessant spørsmål: Hvis mennesket ikke har noen evig sjel som lever videre i en ny kropp når det dør, hva er det da som blir gjenfødt og føres videre?

Det som fortsetter, er selve livet som en slags kjedebevegelse, som når en bil-jardkule støter borti en annen biljardkule og får den til å rulle. Det er selve tank-en om at - jeg - finnes som en sjel, som er feil etter buddhistisk tro . Mennesket


44 - Tro som bærer

må innse at jeg’et ikke finnes. Det er en illusjon at jeg er et individ. Jeg er bare en del av all bevegelse i verden.

Ikke guder.

Buddha brøt med hinduismens gudelære. Han regnet ikke med guder over oss i det hele tatt. Det vil si at gudene fantes kanskje, men de spilte ikke noen rolle. Hvis de var der, var de allikevel underlagt samme karma-lov og samme lidelse som menneskene. Samtidig må det sies at innen de aller fleste retningene in-nenfor buddhismen finnes det mer folkelige tradisjoner hvor man tror og tilber en lang rekke guder.

Ikke kaster.

Buddha brøt også med kastesystemet i hinduismen. Alle mennesker stilles helt likt, for de er alle underlagt samme grunnlov i tilværelsen. Alt er lidelse enten man er høy eller lav, kvinne eller mann.

Buddhismens utbredelse Etter sin oppvåkning re-iste Buddha rundt som en tiggermunk. Mange sluttet seg til ham, og de ble et slags munkesam-funn. Disse samlet seg ikke bare om Buddha, men også om hans lære. Munkene tok vare på læren, og de ønsket å leve i pakt med det de lærte. Disse munkefellesskap-ene ble helt avgjørende for buddhismens over-levelse og utbredelse.

Munkene skulle ikke eie noe. De skulle leve tilbaketrukket og vie sine liv til medi-tasjon og til undervisning og veiledning. På den måten ble læren både bevart, fortolket og spredd til samfunnet omkring klostrene. Slik kom buddhismen til å spre seg rundt i store deler av Asia.

Det er i dag omtrent 460 millioner buddhister i verden, og gjennom en historie på omtrent 2500 år er det blitt mange retninger og forskjellige utforminger av det som var opprinnelig.



Det er vanlig å skille mellom tre hovedretninger innen buddhismen. Disse kan i stor grad avgrenses til visse områder i Asia.

Buddhismen startet i India, men i dag er det lite igjen av buddhismen der. Hin-duismen beholdt grepet omkring indernes religiøse liv. I tillegg ble buddhistene forfulgt også av muslimene da de inntok India. Samtidig oppstod det splittelser blant buddhistene i India.

THERAVADA – BUDDHISMEN, OFTE KALT «DEN LILLE VOGNA»En av retningene som hadde en streng fortolkning av læren, blir kalt – de eldstes lære(theravada). Omkring 250 f.Kr. etablerte disse seg på Sri Lanka og spredte seg derfra til andre land i Sørøst-Asia slike som Thailand, Myanmar (Burma), Laos, Kambodsja og Vietnam.

Selv om denne retningen ville bygge på tradisjonen fra Buddha, kom den til å tilpasse seg lokale kulturer. Det førte til at retningen også fikk et mer folkelig ut-trykk som ikke hørte hjemme i den opprinnelige buddhistiske tradisjon. I mange buddhistiske hjem finnes det ikke bare buddhafigurer, men også altere for fed-rene (fedredyrkelse) og for forskjellige ånder og guder..

Ved siden av slike mer folkelige uttrykk blant buddhistene, så har theravada-buddhismen en sterk vektlegging på tradisjonen fra Buddha. Det har ført til at det legges betydelig vekt på askese og på munkebevegelsen. Man kan ikke nå Nirvana uten at man først er blitt munk. Det kan bli ganske stor avstand mellom hvordan munker og alminnelige lekfolk lever. Spesielt i Thailand er det et gan-ske vanlig syn med oransjekledde unge gutter som bor et år eller to i et kloster og lever uten å eie noe mer enn en skål til å tigge mat i. Det de skal spise, får de av andre mennesker.

MAHAYANA –BUDDHISMEN – «DEN STORE VOGNA»Mahayana kan oversettes med «den store vognen». I det ligger det en tanke om å gjøre buddhismen mer romslig slik at det blir plass til flere. Mens ther-avada-retningen har et elitepreg som passer best for munkene, vil man innen mahayana-retningen gjøre det buddhistiske ideal og Nirvana oppnåelig for alle. Retningen vokste fram i perioden 200 f.Kr til 100 e.Kr. Det er ulike forklaringer på hvorfor den oppstod. I dag er denne retningen dominerende i Kina, Taiwan, Korea og Japan i forskjellige utgaver.

Den største av disse retningene kalles «Det rene land» som bygger på en budd-ha ved navn Amitabha («uendelig lys»). Han var opprinnelig en bodhisattva og sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området han rådde over være det reneste og beste av alle de områder hvor buddhismen fikk råde. Dette området ble kalt «Det Rene Land».


46 - Tro som bærer

«Det Rene Land» er ikke det samme som nirvana, men et rike eller paradis man blir gjenfødt til etter sin død. I dette paradiset finnes det ikke lenger noe som skaper en dårlig karma, og det som var igjen av en dårlig karma fra et tidligere liv, var nå borte. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte «Det rene land» opp-fattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål.

Hvis buddhismen skal gi hjelp til å vinne frelse, så kan ikke munkene isolere seg i templer. De må ut og møte folket med undervisning og veiledning. De kan da hente inspirasjon fra tidligere lærere som etter et langt liv i askese og søken et-ter opplysning lot være å gå inn i nirvana – bodhisattvaene. Samtidig lærer ma-hayana-retningen at alle bærer i seg en trang til opplysning og oppvåkning som kan gi dem innsikt i tilværelsens dypeste sannheter. Denne trangen til opplysn-ing må næres. Da kan de få hjelp både av lærde munker og av hellige skrifter.

VAJRAYANA -BUDDHISMENDenne retningen innen buddhismen er den minste og finnes først og fremst i Tibet, men også i Mongolia og Nord-Kina. I Vesten er den kjent gjennom den 14. Dalai Lamas (1935-) virksomhet etter at han måtte flykte fra Tibet på grunn av Kinas invasjon i 1959. Han blir sett på som en reinkarnasjon av en tidligere leder.

Denne retningen har visse særpreg som først og fremst er knyttet til de hem-melige ritualene. Den raskeste veien til innsikt og oppvåkning bygger på en rekke hemmelige tradisjoner som man må innvies i gjennom hemmelige ser-emonier. Disse inkluderer en lang rekke ritualer, bønner, asketiske øvelser og et nært samarbeid med lærde åndelige veiledere.

Tibetansk temple - Potala Palace - brukt som Dalai Lamas vinterbolig



Selv om det åpnes opp for at man kan oppnå nirvana allerede i dette livet og ikke først etter en rekke gjenfødelser, er veien fram vanskelig, krevende og hem-melighetsfull. De fleste må derfor nøye seg med den vanlige åttedelte veien og prøve å nå så langt som mulig ut fra de forutsetningene man har. Da kan man håpe på at i det neste liv kan man nå en høyere opplysning ved at man blir gjen-født på et høyere nivå, ved at man for eksempel blir munk.

DEN FOLKELIGE TILPASNINGEN OG FORHOLDET TIL ANDRE RELIGIONERDet er store folkegrupper som er under innflytelse av buddhismen. Ikke alle er like godt kjente med de buddhistiske skrifter, men kjenner den filosofiske tenkningen om tilværelsens sammenheng og de høye idealene for livsførsel. På grunnplanet blandes buddhistiske tanker med folkelige uttrykksformer. Ikke minst gjør det seg gjeldende gjennom fedredyrkelsen og en mer magisk tro på at de rituelle handlingene gir en overnaturlig beskyttelse mot det som er vondt og vanskelig i livet.

Buddhismens forhold til andre religioner har vært preget både av kritikk og av tilpasning. Den hadde sin bakgrunn i India hvor hinduismen var rådende. Vi har tidligere pekt på at buddhismen tok med seg viktige lærepunkter fra hin-duismen, samtidig som den brøt med andre. Buddha skal ha sagt til en av sine disipler hva som var de viktige kritiske punktene i møte med andre religioner. En falsk religion kunne gjenkjennes på følgende:

» Den aksepterte bare den materielle verden og fornektet et liv etter døden. » Den oppfordret til et umoralsk liv. » Den benektet menneskets frie vilje og moralske ansvar. » De hevder at alle vil bli frelst uansett.

Andre religioner som deler noen av buddhismens forestillinger, kan bli betrak-tet som stadier på vei mot den buddhistiske sannhet.

Buddhismen har i all hovedsak vært en fredens religion. De som søkte de grunnleggende sannhetene om tilværelsen og den åttedelte vei til frelse, grep ikke etter voldelige kampmidler for å utbre religionen. Men i nyere tid finnes det eksempler på at også buddhismen har utviklet en form for nasjonalbuddhisme. Det har skjedd på Sri Lanka hvor man har ført kamp mot hinduer og kristne som tilhører den tamilske folkegruppen. Også i Thailand har det vært voldelig uro.


48 - Tro som bærer

Buddhismens høytider, templer, kunst og musikkBuddhismen har ingen felles kalender for høytider som gjenfinnes over alt. Det er store variasjoner, og høytidene preges av landenes egne tradisjoner. De store begivenhetene i Buddhas liv har vært utgangspunkt for flere høytider. Hans fød-sel, oppvåkning og død blir mange steder feiret, ofte i mai måned. Høytiden som feirer oppvåkningen kalles Vesak, (kommer av et sanskrit ord som referer til en bestemt fullmånedag i den buddhistiske kalender).

En annen høytid kalles «alle sjelers fest» og feires noen steder i juli og andre steder i august. Da bærer man fram offer og bønner for de døde om deres utfri-else fra den pine de er i. Dette er en høytid hvor mange søker til templene, men for mange er dette også en hjemmets høytid hvor man tenker seg at familiens døde ånder vender tilbake.

I tillegg feires høytidsdager som markerer årsrytmen og månefaser. Da besøker man gjerne templene og ofrer blomster og bærer fram røkelse. Noen steder blir det også holdt prekener.

Templene er viktige samlingssteder. Der kommer man for å meditere og søke lærdom hos munkene. Klostrene skiller seg ut fra templene, for her bor mennesker over lengre tid, samtidig som klos-trene er et sted for tilbedelse, meditasjon og stud-ier. Templene har gjerne flere rom, men det har alltid ett rom hvor buddhastatuen står. Her sam-les man for å ofre, be og meditere. I tillegg er det gjerne et større rom hvor flere kan samles for å lytte til undervisning. Til templene finnes det også et minnesmerke over Buddha, kalt en stupa.

Mye av den buddhistiske kunsten tar utgangspunkt i Buddhas liv. Et eksempel er fotavtrykket som symbol-iserer Buddhas mottagelse av opplysning. Aller mest kjent er de mange buddhafigurene. De kan være svært forskjellige. Noen tar utgangspunkt i den historiske Buddha og legger vekt på hans øyne, for han ser alt. Noen framstiller ham mager som en asket. Når han framstilles fyldig og med blide øyne, symboliserer det hans nirvanatilstand.

Tårnet til det hinduistiske tempelet på

Bjørdal i Oslo

Buddha i sin nirvanatilstand



Musikken i buddhismen brukes i ulike seremonier. Viktig er den rytmiske gjent-agelsen av ord og lyder i meditasjonens tjeneste. Flere steder brukes trommer, bjeller og blåseinstrumenter for å kalle til konsentrasjon i meditasjonen.

Buddhismens utbredelse i VestenBuddhismen er en asiatisk religion. Utbredelsen i Vesten skjer ført og fremst ved innvandring. Allerede fra 1850-tallet var det en stor asiatisk innvandring til vestkysten av USA som førte til etablering av buddhistiske samfunn med bygg-ing også av templer. Etter Vietnam-krigen på 1970-tallet kom det store grupper innvandrere fra Vietnam, Kambodsja og Laos til både Europa og USA. Etter den kinesiske erobringen av Tibet, kom det også flyktninger derfra til Vesten.

De buddhistiske innvandrersamfunnene avspeiler ulik etnisk bakgrunn, og de bærer med seg sin nasjonale kulturelle og religiøse egenart.

Til Norge har det kommet buddhister særlig fra Vietnam og Thailand. De sam-ler seg gjerne i organisasjoner hvor de prøver å ta vare på sin nasjonale og kulturelle bakgrunn. Ofte er det en milepæl når det kan bygge sitt eget tempel. Nordens kanskje flotteste buddhisttempel finnes på Lørenskog og er bygd av vietnamesiske innvandrere.

I 2011 var det 14 580 buddhister som var registret som medlemmer i budd-histiske trossamfunn i Norge. Sannsynligvis er det mange flere buddhister som bor i Norge, kanskje opp mot 30 000 totalt.

I det siste århundret har også personer med en vestlig bakgrunn blitt budd-hister. De er ikke så opptatt av de religiøse tradisjonene, men er grepet av de filosofiske og etiske sidene ved buddhismen. I en materialistisk tid preget av for-bruk og nytelse har mange funnet en ny åndelighet i buddhismen, et nytt syn på livet. Her har de gjerne tatt med seg læren om reinkarnasjonen, men den er fortolket slik at tilstanden etter døden alltid blir bedre enn i dette livet, og det høres spennende ut å ha levd et tidligere liv. I buddhismen er im-idlertid reinkarnasjonen alltid noe negativt som en skal befris fra, og etter buddhistiske lære kunne man bli gjenfødt på forskjellige plan, til dyreverdenen, til menneskenes ver-den eller til en gudeverden. Mange i vestlige land har gjerne også gjort erfaringer med buddhistisk meditasjonsteknikker som har gitt ro i sinnet og en konsentrasjon om det

Et buddhis-tisk temple i England

Buddhismens høytider, templer, kunst og musikkBuddhismen har ingen felles kalender for høytider som gjenfinnes over alt. Det er store variasjoner, og høytidene preges av landenes egne tradisjoner. De store begivenhetene i Buddhas liv har vært utgangspunkt for flere høytider. Hans fød-sel, oppvåkning og død blir mange steder feiret, ofte i mai måned. Høytiden som feirer oppvåkningen kalles Vesak, (kommer av et sanskrit ord som referer til en bestemt fullmånedag i den buddhistiske kalender).

En annen høytid kalles «alle sjelers fest» og feires noen steder i juli og andre steder i august. Da bærer man fram offer og bønner for de døde om deres utfri-else fra den pine de er i. Dette er en høytid hvor mange søker til templene, men for mange er dette også en hjemmets høytid hvor man tenker seg at familiens døde ånder vender tilbake.

I tillegg feires høytidsdager som markerer årsrytmen og månefaser. Da besøker man gjerne templene og ofrer blomster og bærer fram røkelse. Noen steder blir det også holdt prekener.

Templene er viktige samlingssteder. Der kommer man for å meditere og søke lærdom hos munkene. Klostrene skiller seg ut fra templene, for her bor mennesker over lengre tid, samtidig som klos-trene er et sted for tilbedelse, meditasjon og stud-ier. Templene har gjerne flere rom, men det har alltid ett rom hvor buddhastatuen står. Her sam-les man for å ofre, be og meditere. I tillegg er det gjerne et større rom hvor flere kan samles for å lytte til undervisning. Til templene finnes det også et minnesmerke over Buddha, kalt en stupa.

Mye av den buddhistiske kunsten tar utgangspunkt i Buddhas liv. Et eksempel er fotavtrykket som symbol-iserer Buddhas mottagelse av opplysning. Aller mest kjent er de mange buddhafigurene. De kan være svært forskjellige. Noen tar utgangspunkt i den historiske Buddha og legger vekt på hans øyne, for han ser alt. Noen framstiller ham mager som en asket. Når han framstilles fyldig og med blide øyne, symboliserer det hans nirvanatilstand.

Tårnet til det hinduistiske tempelet på

Bjørdal i Oslo

Buddha i sin nirvanatilstand


50 - Tro som bærer

som oppleves som viktig i livet. Også buddhismens respekt for alt liv i naturen har fasinert mange med interesse for naturvern.

I Vesten trer derfor buddhismen fram med to ansikter, et preget av innvandrer-nes praksis og et preget av vestlig tradisjon med innebygde protester mot ma-terialisme og vår tids ødeleggelse av naturen.

Forskjeller mellom buddhismen og kristendommenHovedfokuset i buddhismen er mennesket – og hva mennesket er i stand til å gjøre. «For verdensløpet er ikke skapt av noen gud eller ånd. Tomme går feno-menene sin gang, betinget av årsaksrelasjonene», sies det i det buddhistiske skriftet Visuddhimagga. Hovedfokuset i kristendommen er ikke mennesket, men Gud – og hva Gud har gjort gjennom Jesus. Det første vi møter i Bibelen i 1. Mosebok er fortellingen om at Gud skapte himmelen og jorden, les 1Mos 1,1.

VERDEN OG VIRKELIGHETENI likhet med hinduismen har buddhismen derfor et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. En forskjell er synet på tiden. I hinduismen og buddhismen skapes og forgår universet i en evig rundgang, mens den kristne tro taler om en begynnelse og en slutt på det som er den falne verden. Et annet punkt er forskjellen i syn på verden som materiell. I hinduismen og buddhismen er det materielle bare noe vi innbiller oss, en illusjon. Kristendommen hevder at verden og universet er virkelig, men skal forgå fordi det ble underlagt død og forgjengelighet på grunn av synden. Til sist skal det gjenskapes en verden som aldri forgår.

BUDDHA OG JESUSLiksom Jesus regnes som kristendommens stifter, må vi regne Buddha som buddhismens stifter. Likevel er forskjellene større enn likhetene. Buddha regnet seg selv som et menneske som oppnådde å bli opplyst med innsikt i tilværels-ens hemmeligheter. I kristendommen regnes Jesus som en guddom som lot seg føde og ble et virkelig menneske. Liksom Gud Fader er Gud, slik er også Jesus Gud. Og det har han alltid vært, fra før han ble menneske, se Joh 1,1. Jesus var Gud som ble født som menneske for å bli vår Frelser, se Joh 1,9-10. Buddha var et menneske som ble opplyst og nærmest guddommeliggjort ved å frelse seg selv.



GUD OG «GUDENE» I BUDDHISMENVi har hørt at Buddha nærmest ignorerte de hinduiske gudene. Han regnet dem som uten betydning for oss mennesker. Derfor blir det av og til sagt at buddhis-tene ikke tror på noen gud.

Likevel er det slik at de fleste buddhistene ber til og ofrer til Buddha liksom til en gud. Vi kan nok derfor si at i praksis regnes Buddha som en gud. De fleste ber og ofrer også til en rekke andre buddhaer i tillegg til Siddharta Gautama. I Øst-Asia er buddhaen Amitabha veldig populær, spesielt innenfor retningen som kalles «Det rene landet». I tillegg ber og ofrer østasiatiske buddhister til en lang rekke bodhisattvaer som man betrakter som guder. Den meste populære bodhisat-tvaen innen østasiatisk buddhisme er Guanyin – en kvinne. Man ofrer også til fedrene, slik det er vanlig i kinesisk folkereligiøsitet. I folkereligiøsiteten skiller man ikke skarpt mellom forfedrene og gudene. Gudene har sine fødselsdager, liksom vi mennesker, og de får spesiell oppmerksomhet på fødselsdagene sine.

Sammenligner vi denne gudstroen med kristendommen, kan vi godt si at den ligner mer på helgentilbedelsen i katolisismen enn troen på Gud.

MENNESKESYNETMenneskesynet i buddhismen ligner, som vi har sett, i stor grad på men-neskesynet i hinduismen. Forskjellene mellom kristendommen og buddhismen blir derfor mye de samme som forskjellene mellom hinduismen og kristendom-men.

En vesentlig forskjell der buddhismen kommer kristendommen i møte, er synet på kastesystemet som gjør så stor forskjell på mennesker. På den annen side går buddhismen enda lenger enn hinduismen i å fraskrive mennesket varige kjennetegn. Ikke bare kroppen, men også sjelen (atman) er å regne som noe foranderlig, en illusjon som en bare bør bli kvitt. Da blir det naturlig nok vans-kelig å forstå hva som blir igjen av oss når vi dør – hva blir gjenfødt? Men net-topp dette er det opplysningen skal vise oss. Det er lett å se at en her tenker helt forskjellig fra kristendommen, som regner mennesket som bestående av både ånd, sjel og kropp i en enhet.

HVA ER FRELSE?Den kristne forståelsen av frelsesmålet er nokså forskjellig fra den buddhis-tiske. Det kristne håpet er en kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker opp alle døde, se 1 Kor 15,20ff. De oppstandne skal så få leve evig i Guds evige rike. Røveren på korset hadde forstått at Jesus skulle til en annen plass da han uttrykte følgende: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Luk 23.42-43.


52 - Tro som bærer

Mens det evige gudsriket kan beskrives ved sammenligninger med de gode sidene ved livet på jorda, kan ikke Nirvana beskrives i det hele tatt. Nirvana er nærmest fravær av alt det vi kjenner fra livet her. Mange buddhister er derfor mye mer opptatt av «Det rene landet» – som på mange måter beskrives som et paradis og er et forstadium til Nirvana. Beskrivelsene av «Det rene landet» har mye til felles med de kristne tankene om Guds evige rike, men «Det rene landet» er å forstå som et sted man kommer til, før man får komme til Nirvana.

HVORDAN OPPNÅ FRELSEN?Buddhismen tror – liksom hinduismen – at gjerningene våre skaper karma – konsekvenser i form av straff eller belønning. De gode gjerningene bidrar til et bedre liv ved neste gjenfødelse (reinkarnasjon) og de onde bidrar til et lavere og vanskeligere liv.

Buddha viser vei til frelsen, Nirvana, men ifølge den opphavlige theravada-bud-dhismen er han ingen frelser. Han viser oss veien, men vi må gå den selv. Innen mahayana-buddhismen er en mer åpen for å mene at buddhaene og ikke minst bodhisattvaene kan hjelpe oss til opplysning og frelse. Man trenger heller ikke bli munk før man kan bli frelst. Bodhisattvaene kan blant annet bidra ved at noen av deres gode gjerninger tilregnes oss. Innen Det rene landet-buddhismen er det mange som mener at det er nok å ære buddhaen Amitabha med bønn og offer, så vil man komme til Det rene landet når en dør. Noen har sammenlignet denne læren med læren om frelse ved troen på Jesus i kristendommen, men da er det bare tale om en ytre likhet.

En slik tilsynelatende likhet mellom kristendommens frelsesvei og buddhismen finne i troen på buddhaene og bodhisattvaene i mahayana-buddhismen. For



det første er frelsen tilgjengelig for alle – ikke bare munkene. For det andre drei-er det seg om en slags tro på en eller flere buddhaer eller bodhisattvaer i form av hengiven tilbedelse til dem. Men en slik ytre likhet blir helt borte når man går til selve kjernen i spørsmålet. For i kristendommen er poenget at Gud tilbyr frelse fordi Kristus levde og døde for oss og sonet for våre synder. I mahayana-buddhismen dreier det seg mer om en hengivenhet man må skape selv.

ETIKKENBuddhistisk etikk inkluderer noen grunnleggende bud som ligner mye på de ti bud i jødedommen og kristendommen. Viktigst er de fem nevnte levereglene: (1) man skal avstå fra å ta liv (jf. det femte bud i Bibelen), (2) man skal ikke ta noe som man ikke har fått (jf. det åttende bud), (3) man skal avstå fra utilbørlig sek-suell atferd (jf. det sjette bud), (4) man skal avstå fra å tale usant (jf. det sjuende bud) og (5) man skal avstå fra å bruke rusmidler (jf. formaninger til måtehold i Bibelen).

I østasiatisk buddhisme er etikken ellers i stor grad påvirket av kinesisk (konfut-siansk) etikk. En vektlegger holdninger som medmenneskelighet, medlidenhet, omsorg, rettferdighet, høflighet, trofasthet, ærlighet, underdanighet, og flere andre. Det gjør ikke likhetene med kristen etikk mindre siden kinesisk og kristen etikk har mye til felles. Vi skal imidlertid merke oss at kjærligheten mangler, og det er ikke uten grunn. Kjærligheten vil binde en altfor mye til den man elsker. Derfor framheves i stedet medmenneskelighet og medlidenhet. Etter budd-histisk syn bør en ikke binde seg følelsesmessig til noe annet menneske. Det vil hindre opplysningen.

Fra et kristent ståsted vil man regne etisk fellesstoff som et uttrykk for den all-menne åpenbaring – det at Gud til en viss grad har gitt sin etiske vilje til kjenne blant alle folkeslag i alle religioner.

Mens det evige gudsriket kan beskrives ved sammenligninger med de gode sidene ved livet på jorda, kan ikke Nirvana beskrives i det hele tatt. Nirvana er nærmest fravær av alt det vi kjenner fra livet her. Mange buddhister er derfor mye mer opptatt av «Det rene landet» – som på mange måter beskrives som et paradis og er et forstadium til Nirvana. Beskrivelsene av «Det rene landet» har mye til felles med de kristne tankene om Guds evige rike, men «Det rene landet» er å forstå som et sted man kommer til, før man får komme til Nirvana.

HVORDAN OPPNÅ FRELSEN?Buddhismen tror – liksom hinduismen – at gjerningene våre skaper karma – konsekvenser i form av straff eller belønning. De gode gjerningene bidrar til et bedre liv ved neste gjenfødelse (reinkarnasjon) og de onde bidrar til et lavere og vanskeligere liv.

Buddha viser vei til frelsen, Nirvana, men ifølge den opphavlige theravada-bud-dhismen er han ingen frelser. Han viser oss veien, men vi må gå den selv. Innen mahayana-buddhismen er en mer åpen for å mene at buddhaene og ikke minst bodhisattvaene kan hjelpe oss til opplysning og frelse. Man trenger heller ikke bli munk før man kan bli frelst. Bodhisattvaene kan blant annet bidra ved at noen av deres gode gjerninger tilregnes oss. Innen Det rene landet-buddhismen er det mange som mener at det er nok å ære buddhaen Amitabha med bønn og offer, så vil man komme til Det rene landet når en dør. Noen har sammenlignet denne læren med læren om frelse ved troen på Jesus i kristendommen, men da er det bare tale om en ytre likhet.

En slik tilsynelatende likhet mellom kristendommens frelsesvei og buddhismen finne i troen på buddhaene og bodhisattvaene i mahayana-buddhismen. For


54 - Tro som bærer

Arbeidsoppgaver:

1. Hva kjennetegner en asket?2. Hva er nirvana?3. Hva er karmaloven?4. Hva er reinkarnasjonen?5. Hva er fedredyrkelse? Kan du finne mer om dette på internett?6. Hva heter de tre hovedretningene inne buddhismen? Kan du si noe om

forskjellene mellom dem?7. Dalai Lama (1935-) er en kjent skikkelse fra Tibet. Lag en biografi om ham.8. Gi en fyldig beskrivelse av Buddhas oppvekt, liv og gjerning. Bruk internett!9. Kan du finne likhetstrekk og forskjeller mellom buddhismen og hinduis-

men?10. Dersom du tenker på toleranse – hvilke av disse to religionene hinduis-

men og buddhismen utfordrer deg mest?11. Kan du peke på hovedforskjellene mellom kristendommen og buddhis-

men. Hva innebærer det for en kristen å vise toleranse mot en buddhist?12. Hvilke likhetstrekk finnes mellom kristendom og buddhisme?13. Hva innebærer det for en kristen å vise toleranse mot en buddhist?14. Finn mer ut om buddhismen i Norge.15. Finn ut hvorfor lotusblomsten er et viktig symbol i buddhismen.16. Hva feirer buddhistene under høytiden «Vesak»?17. Finn ut hvordan de velger ut en ny Dalai Lama når den 14. Dalai Lama dør.

Filmen «Lille Buddha» kan være til hjelp.18. De buddhistiske munkene har sammenlignet med vanlige folk mange ek-

stra bud de må følge. Finn ut hva disse budene krever av munkene.19. På adressen http://www.buddhanet.net/wheel2.htm finner du en in-

teraktiv side om «Livets hjul». Forklar hva denne siden forteller. Teksten er på engelsk.




56 - Tro som bærer

Kapittel 4 - Jødedommen

JødedommenKapittel 4

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi lære mer om jødedommen, bli kjent med noen tekster fra jødisk tradisjon, viktige historiske hendelser, om jødedommens utbredelse og om forskjeller i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved jødisk tro og livstolkning» Elevene skal kunne finne fram noen viktige tekster og kunne drøfte og fortolke

dem» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen» Elevene skal kunne redegjøre for viktige historiske hendelser, for jødedommens

møte med islam og for jødeforfølgelsen» Elevene skal kunne redegjøre for jødedommens utbredelse i dag, i Norge og i

verden forøvrig» Elevene skal kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og

musikk i jødedommen» Elevene skal kunne reflektere over forskjellen mellom jødedom og kristen tro



Hva er jødedom, og hvem er en jøde? Er jødedommen en religion slik at de som tror på den, er jøder? Er det snakk om et folk eller nasjonal gruppe, slik at man er jøde hvis man er født av jødiske foreldre uansett hva man tror på? Er det rett og slett snakk om en måte å leve på uansett hvem man er og ellers tror på?

Problemet er at vi nok må svare ja på alle disse spørsmålene, men at ingen av svarene utgjør hele svaret. Den beste måten å svare på er kanskje derfor den offisielle definisjonen:

En jøde er

» en som er født av en jødisk mor og som ikke er gått over til en annen religion » eller en som har konvertert til jødedommen.

Jødedommen som religionHer skal vi konsentrere oss om jødedommen som religion og hva som er grunn-leggende i tro og livsforståelse. Vi tar utgangspunkt i en ortodoks jødisk tro selv om det finnes forskjellige retninger innenfor jødedommen.

Grunnleggende tro og tradisjon Den jødiske bibel som er lik Det gamle testamente i den kristne bibelen, starter med fortellingen om skapelsen. Der starter også den jødiske tidsregningen. Gud skapte jorden og menneskene som bor på den, og derfor har Gud et forhold til alle mennesker. Men på grunn av opprør mot Gud, ble menneskene spredd over hele jorden og mistet kontakten med ham. Da utvalgte Gud Abraham som stamfar for et folk som Gud ville bruke for å nå fram til alle jordens slekter med sin velsignelse. Dette står i 1 Mos 12, 1-3:

Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. 3 Jeg vil vel-signe dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Ordforklaring:

En ortodoks jøde legger stor vekt på loven og det er viktig for ham å leve etter loven.


58 - Tro som bærer

Disse ordene er helt grunnleggende i jødisk tro. Gud som skapte verden, hadde utvalgt Abrahams etterkommere og gitt dem løfter og oppgaver. Gud skulle på en spesiell måte åpenbare seg for dem og lede dem som et folk.

I løftene til Abraham er blikket vendt framover. Gjennom Abrahams ætt skal Guds velsignelse nå ut til alle folk. Det er altså tale om en framtid preget av Guds godhet der menneskene vil leve etter Guds gode vilje. Det skal komme en tid og en verden preget av rett og rettferdighet. Det er særlig profetene som tegner dette framtidsbildet hvor jødefolket skal være formidlere av fredsriket. I Jes 2, 2-4 skildres dette:

I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.

Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.»

Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.

Dette er den messianske tid som kommer med frelserkongen, han som er den rettferdige hersker, som bringer fred over Jerusalem og Israel. Han skal føre de ikke-jødiske folkegruppene til Gud slik at de bøyer seg for Guds lov i glede og takknemlighet. Dette er grunnleggende i jødedommens framtidshåp.

Idealkongen er etter jødisk fortolkning omtalt allerede i 4 Mos 24, 7 og i den jødiske tradisjon finnes det en rekke fortolkninger av denne teksten. Samtidig finnes det en lang rekke med andre tekster som omtaler den messianske tid.

Abrahams ætt, Israelfolket, skulle ikke bare sitte og vente på at denne tiden skulle komme. De skulle allerede nå i sin egen livsførsel avspeile Guds gode vilje, det gode livet preget av harmoni med Gud og med hverandre.

I Torahen (Loven) som er jødenes navn på de fem Mosebøkene, åpenbarte Gud hva som var rett og galt gjennom alle de påbud og forbud som ble gitt der. Det var Moses på Sinai som mottok loven og som skulle sørge for at den ble husket og gitt videre. I 2 Mos 17,14 ble det sagt til Moses:

Torahruller



Herren sa til Moses: Skriv dette opp i en bok, så dere kommer det i hu, og prent det i Josvas ører!

De fem Mosebøkene er de viktigste og mest grunnleggende skriftene i jøde-dommen. Jødene omtaler Torahen med dyp respekt og stor kjærlighet. I tillegg kommer skriftgruppen som kalles Profetene, som omfatter Josva og Dom-merne, samt Samuels- og Kongebøkene i tillegg til alle profetbøkene. Den tredje skriftgruppen kalles Skriftene som omfatter alle de andre bøkene i Det gamle testamente. Det gamle testamente i vår kristne bibel og den jødiske bibel, Tan-akh, er identiske.

I jødedommen har man også en lære om at Moses ikke bare mottok den skrift-lige Torahen, men også en muntlig som ble overlevert fra slekt til slekt. Denne lovtradisjonen skrev jødene ned på 200-tallet e.Kr., da mange var drevet bort fra sitt land. Den kalles Misjna. Den ble også ivrig diskutert og fortolket, og disse fortolkningen ble skrevet ned på 300-tallet. Senere, på 500-tallet, ble alt dette samlet i det som kalles Talmud. Denne skriftsamlingen har alltid hatt stor betyd-ning for hvordan den jødiske bibelen, Tanakh, skal forstås. Den viser også hvordan de mange bud og forskrifter skal anvendes i nye situasjoner som ikke er omtalt i den opprinnelige bibelteksten. Dette har gitt grunnlag for store og lærde diskusjoner, for eksempel om man skulle tenne opp ild i huset på sab-batsdagen. Det ble vist til at ild forandrer og ødelegger verden, og på sabbaten skal man la verden være i fred (2 Mos 35, 3). I diskusjonene har man seinere spurt om elektrisitet er det samme som ild, og man har avgjort at det er det. Derfor bør man også få være i fred fra TV, PC og telefon på sabbaten.

På mange måter er det Talmud som profilerer den jødiske tro og viser tydeligst forskjellene mellom jødedommen og andre religioner.

Litt enkelt kan vi si at jødedommen begynner to steder. Det ene er ved Guds løfter til Abraham om et land, et folk og en framtid, og det andre stedet ved at Gud gir folket Torahen (Loven) gjennom Mo-ses på Sinai-fjellet.

Kjennskapet til hvem Gud er og til hans gode vilje er helt grunnleggende i alle jøders liv. Dette samles også en noen sentrale ord fra 5 Mos 6, 4-10:

Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og


60 - Tro som bærer

ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

Nå vil Herren din Gud føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fe-dre, Abraham, Isak og Jakob,..

Formidling av den jødiske livstolkningenTroen på Gud som skaper og historiens herre preger jødenes religiøse liv. Barn og unge som vokser opp i den jødiske tro, møter den religiøse praksis særlig i hjemmet, i templet, og senere i synagogen.

Trosformidling i hjemmetForeldene har fått ansvar for å lære sine barn alle de ordene som Gud hadde gitt til Moses og profetene. Dette blir understreket mange ganger. Hjemmet er preget av en muntlig undervisning. Derfor blir tekster og fortellinger lært ute-nat. I gammel tid fantes ikke bøker eller bokruller i hjemmene. Da måtte alt læres utenat. I dag er dette annerledes og tekstene er ofte skrevet på et annet språk enn morsmålet slik at det blir vanlig å lære hebraisk for å kunne lese de gamle tekstene i den jødiske bibelen og i Talmud.

Men barn og unge lærer ikke bare den jødiske tro gjennom utenatlæring. De deltar også i hjemmets religiøse praksis knyttet til ritualer, familiefester og høytider.

I barn og unges liv er det særlig to ritualer som er viktig for familien og slekten. Det første gjelder fødselen. Alle gutter skal omskjæres når de er åtte dager gamle. Det er bestemt i Moseloven (1 Mos 17,12). Omskjærelsen er et ytre tegn på at gutten tilhører det jødiske folk og får et eget he-braisk navn som bekreftet dette. Jentene blir ført fram i synagogen og får der sitt hebraiske navn. Ved disse anledningene er det stor fest i hjemmet noe som markerer familienes og slektens jødiske identitet.



Når guttene nærmer seg 13-årsalderen, går de gjennom et eget undervisnings-opplegg hvor de blir kjent med jødiske tekster og tradisjoner. Gutten er da bar mitsva (betyr pliktens sønn). Under en høytidelig markering i synagogen skal gutten gjengi tekster fra Torahen for å markere at nå er han moden nok til å kunne delta i gudstjenesten som tekstleser. Han er nå et voksent medlem av det jødiske trossamfunn og er også forpliktet til å leve etter de jødiske forskriftene.

Jenter og kvinner har ikke de samme oppgavene i den jødiske gudstjenesten. Deres viktigste oppgaver er knyttet til hjemmet. For å kunne ivareta sine opp-gaver der, må de ha opplæring i de jødiske spiseforskriftene, som det er mange av, og de må kjenne til sine oppgaver knyttet til de ulike religiøse markeringene i hjemmet. Jenta er da bat mitsva (betyr pliktens datter). Opplæringen avsluttes med en overhøring i synagogen. Deretter er det stor fest i hjemmet.

Trosformidling i synagogenUtenfor hjemmet er det i dag synagogen som er det viktigste samlingsstedet for jødene. Lenge før templet ble ødelagt i år 70 e.Kr. har det bodd jøder utenfor Israels grenser. De har bygd synagoger som samlingsted for gudstjeneste og undervisning. Men synago-gen har ingen ordning for ofring av dyr. Det kan bare skje i templet i Jerusalem.

Synagogen har alltid vært viktig for de jødiske minoritetene rundt om i verden. Gjennom sine gudstjenester, høytider og undervis-ning bevarte jødene sin tro og identitet. Ved de fleste synagoger i dag er det en rabbiner (rabbi betyr lærer). Han er opplært til å kunne tolke de jødiske skriftene, han har ansvar for undervisningen og han leder de viktigste ser-emoniene ved den jødiske gudstjenesten.

Trosformidling i høytidsfeiringen.

GUD OG SKAPNINGENS HVILEDAGSkaperens omsorg for mennesker og natur kommer til uttrykk i skapelsen og i Torahens bestemmelser om sabbatsfeiringen:

Den jødiske synagogen i Oslo


62 - Tro som bærer

Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sittarbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte. (1 Mos 2, 3).

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. (2 Mos 20, 8-11).

Sabbaten skal fortelle om to hovedsaker. Den ene hovedsaken er at på samme måte som at Gud skapte verden på seks dager og trakk seg tilbake og hvilte på den sjuende, skal også mennesker la verden få være i fred en dag etter at de har deltatt i Guds skapergjerning i seks dager.

Den andre hovedsaken er at man ikke bare skal hvile selv, men også la alle an-dre få hvile. Ingen har lov til å kreve at noen, verken mennesker aller dyr skal arbeide for dem hele tiden. Derfor er sabbatsbudet blitt kalt verdens første menneskerettighetserklæring.

Jødene holder sabbaten med stor glede og takknemlighet til Gud. Hver uke kom-mer sabbaten uavhengig av årstidene og den eneste grunnen til at denne dagen er skilt ut, er Guds omsorg for sin skapning. Alle andre inndelinger av tiden – døgn, måned og år - kommer av skifte mellom lys og mørke og sesongene i na-turen. Uken med sine sju dager har ingen annen begrunnelse enn bibelteksten. Jødene begynte med dette, og nå inndeler hele verden tiden i uker.

Sabbaten feires først og fremst i hjemmet. Sabbaten er velsignelsesdagen. Det er familiefaren som fungerer som prest i hjemmet, og en av hans viktigste opp-gaver når familien samles til sabbatsmåltid, er å velsigne familiemedlemmene



sine. Dette har vært med på å bevare familien som jødedommens kjerneenhet gjennom hele historien. Det har vært sagt at grunnen til at jødedommen har overlevd tross alle vanskeligheter og katastrofer gjennom flere tusen år, ikke skyldes at jødene har holdt sabbaten, men at sabbaten har holdt fast på jødene.

Sabbaten begynner med at familien samles til et sabbatsmåltid fredag kveld. Faren leser velsignelse over barna sine og hele familien. Velsignelsen over døtrene lyder slik:

Herren velsigne deg og gjøre deg som Sara og Rebekka og Rakel og Lea.

Dette er de fire mødrene i 1. Mosebok som israelittene stammer fra. Velsignels-en over sønnene lyder slik:

Herren velsigne deg og gjøre deg som Efraim og Manasse.

Dette var de to stammene i det gamle Israel som fikk tildelt størst landområde. Velsignelsen over hele familien er det vi kaller den aronittiske velsignelsen i 4 Mos 6, 26:

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt åsyn lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Gjennom navnene som nevnes holdes historien levende og personer og be-givenheter blir husket.

Sabbatsmåltidet er viktig også fordi det forteller mye om jødiske matregler. De faste ingrediensene er brød og vin. Vinen kan være alkoholfri eller så uttynnet at den er nesten uten alkohol. All mat som spises både på sabbaten og alle andre dager, må være rituelt ren. Det kalles kosjer, og reglene i Torahen blir da fulgt. For det første må alt kjøtt være helt fritt for blod. Blodforbudet er et av de eldste og mest gjentatte bud som finnes. Det går helt tilbake til Noah-lovene i 1 Mos 9, 4 og gjentas mange ganger. Den viktigste listen over urene dyr, fugler og fisker finner vi i 3 Mos 11. Så er det en viktig regel som vi ikke kan lese direkte ut fra noen bibeltekst, men som utledes av teksten i 2 Mos 34, 26. Der står det at du skal ikke koke et kje i dets mors melk. Dette er blitt forstått som at man aldri skal spise kjøtt og melk/melkeretter sammen.

Arbeidspppgaver:

1. Lag en liten fortelling om feiringen av sabbaten i et jødisk hjem. Ta utgang-spunkt i at du enten er en jødisk gutt eller jente i hjemmet.

2. I litteraturen finnes det også en rekke skildringer av jødenes sabbatsfeir-ing, særlig i litteratur fra krigen. Kan du finne frem en slik fortelling?

Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sittarbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte. (1 Mos 2, 3).

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. (2 Mos 20, 8-11).

Sabbaten skal fortelle om to hovedsaker. Den ene hovedsaken er at på samme måte som at Gud skapte verden på seks dager og trakk seg tilbake og hvilte på den sjuende, skal også mennesker la verden få være i fred en dag etter at de har deltatt i Guds skapergjerning i seks dager.

Den andre hovedsaken er at man ikke bare skal hvile selv, men også la alle an-dre få hvile. Ingen har lov til å kreve at noen, verken mennesker aller dyr skal arbeide for dem hele tiden. Derfor er sabbatsbudet blitt kalt verdens første menneskerettighetserklæring.

Jødene holder sabbaten med stor glede og takknemlighet til Gud. Hver uke kom-mer sabbaten uavhengig av årstidene og den eneste grunnen til at denne dagen er skilt ut, er Guds omsorg for sin skapning. Alle andre inndelinger av tiden – døgn, måned og år - kommer av skifte mellom lys og mørke og sesongene i na-turen. Uken med sine sju dager har ingen annen begrunnelse enn bibelteksten. Jødene begynte med dette, og nå inndeler hele verden tiden i uker.

Sabbaten feires først og fremst i hjemmet. Sabbaten er velsignelsesdagen. Det er familiefaren som fungerer som prest i hjemmet, og en av hans viktigste opp-gaver når familien samles til sabbatsmåltid, er å velsigne familiemedlemmene


64 - Tro som bærer

PÅSKENDen jødiske påske kalles pesach og feires en gang om året, den tiende dagen etter det jødiske nyttårsskiftet. Påskehøytiden har bakgrunn i en historisk be-givenhet. Denne høytiden forteller mye om hvordan jødene forstår seg selv som Guds utvalgte folk.

Bakgrunnen for påskefeiringen er beretningen om utferden fra Egypt, 2 Mos 1-18. Påbudet om å feire påskemåltidet ble gitt i 2 Mos 12, og festen skulle finne sted i hjemmet. Både maten og ritualet omkring måltidet skulle minne dem om hva som skjedde da de under store vanskeligheter tilslutt slapp fri fra Egypt.

Lammet som slaktes til bruk ved påskemåltidet, skal minne hver enkelt om det lammet som ble slaktet da Israelsfolket skulle reddes fra den siste store pla-gen som rammet egypterne da de ikke ville la jødene få dra bort fra Egypt til det landet som var lovet Abraham. Usyret brød som er bakt av ugjæret deig av byggmel, inngår i måltidet og skal minne om betydningen av å være ren og uten synd. Noen bitre urter hører også med, det vil si grønnsaker og urter som smak-er sterkt. De skal minne om at dette ikke bare er en hyggelig og pen fortelling, men levende historie om noe som også var vondt og vanskelig. I tillegg brukes en slags deig laget av epler og kanel som skal minne om den form for sand og sement som israelittene måtte bruke da de var slaver i Egypt og bygde murhus for farao. Litt saltvann skal minne om tårene som falt under all trengselen og vin blir drukket for å minne om lammets blod.

Etter at påskelyset er tent spør det yngste barnet i familien: «Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder?» Da svarer den eldste i familien: «Dette er til minne om hva Herren har gjort for meg den dagen jeg drog ut av Egypt». Dette er starten på en samtale omkring hva som skjedde den gang.

Som avslutning på måltidet hilser de hverandre med ønsket: «Neste år i Jeru-salem». For alle jøder som lever utenfor Israel, er dette en påminning om at de egentlig hører til i det lovede land som en gang ble gitt til jødene.

Ordforklaring:

Jødene har to nyttårsfeiringer, en for det religiøse året som begynner på våren ti dager før påske, og en på høsten, ti dager før Den store forson-ingsdagen. Den siste tar utgangspunkt i skapelsen, men feires til minne om da Moses fikk steintavlene på Sinai for andre gang, 2 Mos 34, og feiringen omtales i 3 Mos 23,24-25.



PINSEN OG PÅMINNELSEN OM LOVEN OG BUDENEPinse kalles Sjavuot og betyr «Ukene» fordi denne høytiden kommer sju uker et-ter påske. Den feires av jødene til minne om da Israelsfolket var kommet fram til Sinaifjellet etter å ha gått gjennom ørkenen i sju uker etter utgangen fra Egypt.

Det viktigste som da skjedde, var at de fikk Torahen (Loven) åpenbart fra Gud gjennom Moses. Her finner jødene historiene, budene, lovene og forskriftene som gir veiledning for hele livet. Jødisk lærde skiller tradisjonelt mellom bud, som betyr forpliktelser foreldre gir til barn for at de skal føle seg verdsatt og få noe å vokse gjennom, lover, som er slike som alle samfunn må ha, for eksempel «Du skal ikke stjele» og forskrifter som er regler for å skille Israelsfolket fra an-dre folk, eksempelvis omskjærelsen.

Når jødene feirer denne høytiden er det tradisjon for å våke om natten for å studere Torahen. En annen tradisjon er å spise melkeprodukter for å bli minnet om løftet om et land som «flyter av melk og honning», les 2 Mos 13, 5.

DEN STORE FORSONINGSDAGEN – JOM KIPPURGud som dommer og far Dette er den helligste dagen i året for jødene. Den kommer på den tiende dagen i den sjuende måneden. I 3 Mos 16 står det om hvordan øverstepresten skulle lede høytidsfeiringen da helligdommen var der og ofringene ble foretatt. Nå er det ingen helligdom eller ofringer lenger, men bønnene om forsoning og tilgiv-else fra Gud er kommet i stedet.

Synagogen er gjerne fullsatt den dagen, og det er vanlig å gjennomføre 25 tim-ers total faste. Fra gammelt av var dette dagen da alle israelittene skulle gjøre opp i forholdet mellom seg selv og Gud. Samtidig understrekes det at ingen kan gjøre opp med Gud før man har gjort opp med sine medmennesker. Oppgjøret med andre mennesker begynner ti dager før. Jødene markerer da sitt nyttår (et-ter 3 Mos 23, 24-25). Dagen er en hviledag preget av bønn, oppgjør og tilgivelse. Meningen er at de påfølgende dagene før Forsoningsdagen skal brukes til å be sin neste om tilgivelse for onde og dumme ting man har sagt eller gjort, og til å tilgi sin neste de samme tingene. Da først er man klar til å møte Gud i synago-gens bønner på Forsoningsdagen.

Ordforklaring:

Uttrykket «flyter av melk og honning» er hentet bl.a fra 2 Mos 13,5 og er et bilde på fruktbarhet og brukes om det landet Israelsfolket skulle vandre inn i etter utgangen fra Egypt.


66 - Tro som bærer

For jødene er Gud ikke bare dommer, men også den store familiefar for alle Israels sønner og døtre. Og en god far vil aller helst at det skal være et godt forhold mellom barna hans.

LØVHYTTEFESTEN – DEN STORE FESTUKENEt folk på vandring Løvhyttefesten kommer fem dager etter den store forsoningsdagen. Den varer en uke og preges av glede og fest. I 3 Mos 23,42-43 står det at løvhytter skal byg-ges for å minne om at Israelsfolket måtte bo i midlertidige boliger under hele den lange ørkenvandringen etter at de hadde gått ut av Egypt og før de kom inn i det landet som skulle være deres hjemland. Derfor har Løvhyttefesten stor betydning for det jødiske folk. I store deler av sin historie har måttet bo så å si uten fast adresse før den store vandringen tilbake til Israel begynte på slutten av 1800-tallet.

Jødene hadde ikke noen fast adresse under ørkenvandringen, og de mistet den også senere da de måtte være 70 år i eksil i Babylon. Etter de store krigene år 66-74 e.Kr. og år 132-135 e.Kr. begynte den svært lange eksiltiden for det jødiske folk. Da var de et folk på vandring.

Forberedelse til løvhyttefesten



Under løvhyttefesten bygger jødene gjerne en løvhytte i hagen eller på veran-daen. På den måten vil de levendegjøre sin egen historie både for barn og vok-sne. Når det er mulig, har gjerne familien sine fellesmåltider i løvhytten. De to første dagene i høytiden skal man ikke arbeide, men ha tid til felleskap og fest.

TEMPELVIELSESFESTEN - HANUKKAHellig liv uten den gamle helligdommen Hanukka feires til minne om at tempelet i Jerusalem ble gjeninnviet år i 164 f.Kr. Tempelet var blitt misbrukt av dem som den gang okkuperte landet og hadde reist et alter for den greske guden Zevs inne i tempelet.

Festen er ikke omtalt i jødenes bi-bel, Tanakh, men i Talmud. Bare ca. 200 år senere, i år 70 e.Kr., ble tempelet i Jerusalem helt ødelagt av den romerske hæren. Jødene måtte nå prøve å leve uten tem-plet som sentrum for sin gudstje-neste. For mange jøder er denne festen både et minne om hva som skjedde da templet ble tatt tilbake og innviet på ny og samtidig uttrykker den et håp om at templet igjen skal bygges opp og bli innviet enda en gang.

Modell av templet på Jesu tid

Arbeidsoppgaver:

1. Hvilken rolle og betydning har Abraham i jødisk tro?2. Hvorfor er Moses så viktig i jødedommen?3. Gi en kort beskrivelse av jødedommens framtidshåp?4. Hvilke bøker tilhører den jødiske bibel?5. Hvilke skrifter er Misjna ogTalmud?6. Hva er forskjellen mellom tempelets og synagogens betydning i jødedom-

men?7. Hva er bar mitsva og bat mitsva?8. Kva tror du sabbaten betyr for en jødiske familie?9. Hva er viktig under den store forsoningsdagen (Jom Kippur)?10. Hvorfor feirer jødene løvhytttefesten?

For jødene er Gud ikke bare dommer, men også den store familiefar for alle Israels sønner og døtre. Og en god far vil aller helst at det skal være et godt forhold mellom barna hans.

LØVHYTTEFESTEN – DEN STORE FESTUKENEt folk på vandring Løvhyttefesten kommer fem dager etter den store forsoningsdagen. Den varer en uke og preges av glede og fest. I 3 Mos 23,42-43 står det at løvhytter skal byg-ges for å minne om at Israelsfolket måtte bo i midlertidige boliger under hele den lange ørkenvandringen etter at de hadde gått ut av Egypt og før de kom inn i det landet som skulle være deres hjemland. Derfor har Løvhyttefesten stor betydning for det jødiske folk. I store deler av sin historie har måttet bo så å si uten fast adresse før den store vandringen tilbake til Israel begynte på slutten av 1800-tallet.

Jødene hadde ikke noen fast adresse under ørkenvandringen, og de mistet den også senere da de måtte være 70 år i eksil i Babylon. Etter de store krigene år 66-74 e.Kr. og år 132-135 e.Kr. begynte den svært lange eksiltiden for det jødiske folk. Da var de et folk på vandring.

Forberedelse til løvhyttefesten


68 - Tro som bærer

Jødedommens historie og utbredelse i dagJødedommens eldste historie går fram til ødeleggelsen av Jerusalem og templet i år 70 e.Kr. Kildene til denne historie finnes bl.a. i den jødiske bibel (Tanakh). Mest kjent er likevel Makkabeerbøkene som bl.a. omtaler jødenes opprør (167-164 f.Kr.) mot den gresk-syriske okkupasjonen av Jerusalem.

Under romersk herredømmeEtter ødeleggelsen av templet ble mange jøder drevet bort fra sitt land. Enda verre ble det etter det jødiske opprøret i 132-135 e.Kr. under Bar Kochbas le-delse. Opprørerne hyllet ham som jødenes frelser, som en Messias. Romerne slo ned opprøret med hard hånd. Da ble hele landområdet som kalles Judea, lagt øde. Omkring 500 000 jøder ble drept eller solgt som slaver. De som ble værende igjen, slo seg ned i Galilea. En kort tid var det forbudt med omskjærelse, sabbatsfeiring og ordinasjon av rabbinere. Etter hvert ble det lempet på disse anti-jødiske lovene, og jødene fikk være mer i fred. Da vokste det fram lærde rabbinerskoler både i Galilea og i Babylon. Det var i denne perioden fram til ca. 600 e.Kr. at Talmud ble samlet og jødedommens egenart ble tydelig.

Den romerske keiser, Konstantin, (keiser 306-337) gav kristendommen en særstilling i det romerske riket. Da kom jødedommen under et nytt press fra styresmaktene. Det førte til at mange jøder stadig var på vandring.

Men allerede før dette hadde jødedommen spredd seg langt utover grensene til det romerske riket. Fra gammelt av (fra 586 f.Kr) ble det bortført jøder til Det babylonske riket (dagens Irak-Persia). Derfra vandret de videre til India og Kina. Fra 500-tallet f.Kr. hadde det bodd mange jøder i Egypt. Disse vandret sørover på Den arabiske halvøy og videre til Etiopia.

Under islamsk styreDet religiøse og politiske bildet kom til å endre seg sterkt da islam vokste fram som religiøs og politisk makt. Allerede da Muhammed vant herredømme i Medi-na (622 e.Kr. ), kom han i konflikt med jødene som ikke vil gå over til islam. De godkjente ikke hans åpenbaringer og nytolkning av jødenes bibel. Samtidig søk-te Muhammed å inngå fred med jødene i Medina, for han trengte deres støtte i krigen mot Mekka.



I årene fram til 711 erobret islam Nord-Afrika og deler av Spania. De erobret hele det kristne Midt-Østen og kom helt nord til Kaukasus. Østover bredte de seg til Persia og India. Store kolonier med jøder kom nå under islamsk styre. Det var få jøder som konverterte til islam. De som holdt fast på sin jødiske tro, ble aldri så mange at de representerte noen trussel for de islamske herskerne. Men jøder og kristne ble pålagt en særskatt, og de fikk ikke lov til å påvirke andre til å forlate den islamske tro. Bygging av nye synagoger eller reparasjon av gamle ble også begrenset. Til gjengjeld fikk de ordne sitt private religiøse liv slik de ønsket.

Under det muslimske herredømme vokste det fram jødiske sentra, særlig i Spa-nia og i det persiske området. Dette var en gullal-der for jødisk tro og filosofi. En av de mest kjente fra den spanske perioden var troslæreren og filosofen Maimonides. Han het egentlig Mosje ben Maimon. Han ble født i Spania år 1135 og døde i Egypt eller kanskje Tiberias i Israel år 1204. Klassisk jødisk tro og lære i dag er påvirket av det han har skrevet.

Jødene i Spania levde side om side med muslimer og kristne fram til 1492 da de fikk valget mellom å konvertere til kristendommen eller bli landsforv-ist. De fleste valgte det siste og bidrog dermed til å øke antallet jøder andre steder i verden, først og fremst i Nord-Afrika og Tyrkia.

Under kristent styreDa kristendommen ble statsreligion i det romerske riket, opplevde jødene i Eu-ropa at kirken gav en rekke forbud som skulle hindre konvertering til jødedom-men. Jevnt over fikk jøder likevel leve sitt eget liv, og de slo seg ned i en rekke byer i Tyskland og Frankrike. Men fra 1000-tallet skjedde det en forverring. Ikke minst var korstogene med på å skape en vanskelig situasjon. Det brøt ut masse-hysteri som resulterte i at jøder i en rekke byer i Tyskland, Frankrike og Spania ble forfulgt og drept dersom de ikke ville omvende seg til kristendommen.

Fra 1200-tallet og utover opplevede jødene en økende trussel, og en lang re-kke falske beskyldninger ble rettet mot dem. De fikk skylden for Svartedauden i årene 1348-1350, de ble anklaget for å begå ritualmord og krenke nattverdsbrø-det i kirken og de ble karikert som grådige gribber i pengesaker.

Den jødiske filosofen Maimonides


70 - Tro som bærer

Situasjonen endret seg ikke til det bedre under reformasjonsårhundret (på 1500-tallet), og mange jøder flyttet østover hvor de ofte levde svært isolert. Slik ble et eget talespråk som kalles jiddisk, utviklet. På 1600-tallet opplevde jødene store forfølgelser i Øst-Europa, og man regner med at kanskje 100 000 jøder ble drept.

På 1700-tallet vokser det fram et nytt kulturelt klima i Europa. Det er opplysnin-gens og romantikkens tid. Det blir mindre av forfølgelser og massakrer, men holdningen til jødene er fortsatt negativ hos mange av datidens filosofer. De ble anklaget for overtro, og de passet ikke inn i den romantiske tenkningen som hyl-let nasjonenes ånd og karakter, for jødene hadde ikke noe land. Men hos noen filosofer vokste det på denne tiden fram en større vektlegging på en juridisk tenkning som fremmet likhet for loven. Også en ny forståelse for religionsfrihet og toleranse slo gradvis gjennom. Dette kom etter hvert til å få betydning for jødenes stilling i Europa.

For mange ble USA det lovede land som et fristed for alle religiøse minoriteter i Europa. Mange jøder benyttet seg derfor av denne muligheten.

Raseteori og innvandring til IsraelPå 1800-tallet vokste det fram et jødehat som var begrunnet i raseteorier. Man søkte å begrunne det vitenskapelig at jødene var en egen rase med bestemte negative karaktertrekk. Dette førte til en ny type antisemittisme som skulle slå ut i full blomst under nazismens styre i Tyskland fra 1933-1945. Da krigen kom, søkte nazistene i alle de okkuperte landene å utrydde jødene, og 6 millioner jøder ble drept. Det er dette som kalles holocaust som betyr «brennoffer».

Allerede i siste halvdel av 1800-tallet hadde jødene begynte å vende tilbake til Israel. Det antisemittiske presset i Europa hadde ført til at mange ikke fant noen framtid der. Den jødiske forfatteren Theodor Hertzl (1860-1904) skrev boken Jødestaten i 1896 og oppfordret jødene til å opprette sin egen stat i det gamle Israel. Da siste verdenskrig var slutt i Europa i 1945, var det fortsatt jøder som hadde overlevd forfølgelsen og konsentrasjonsleirene. Mange av disse søkte til Israel. Med støtte fra FN ble det staten Israel opprettet i 1948.

Fakta:

Uttrykket antisemittisme kom i bruk i Tyskland omkring 1880 og erstattet uttrykket jødehat.



I årene etter krigen fikk jødene stor sympati. Staten Israel utviklet seg til et moderne demokrati, men i Midt-Østen ble det samtidig skapt et betydelig flykt-ningproblem. Mange araberne som bodde i Israel, flyktet til andre araberstater, og de godkjente ikke den nye staten for jødene. Det har skapt en vedvarende konflikt som ennå ikke er løst. De spenninger og kriger som har vært der etter 1948, har gradvis ført til at Israel som stat har mistet mye av den sympatien som de fikk etter holocaust. Dette har også skapt grobunn for at det gamle jødeha-tet, antisemittismen, har vokst fram både i den muslimske verden og i deler av den vestlige verden.

Jøder i verden i dag (2010) og land med over 100.000 jøder.

Hele verden ca. 14,4 mill.Israel ca. 5,7 mill.USA ca. 5,3 mill.Frankrike 483.500Canada 375.000Storbritania 292.000Russland 205.000Argentina 182.000Tyskland 119.000Australia 107.000

I de muslimske landene i Midtøsten bodde det tidligere ca. 1 million jøder. De flest av de har flyktet til Israel og USA.

Fra Holocaust-museet i Jerusalem. Bilder av jøder som døde i konsentrasjonsleirene


72 - Tro som bærer

Jødene i Norge Det har aldri vært mange jøder i Norge. Landet lå for langt utenfor sentrum og har sjelden vært det første stedet man ønsket å slå seg ned. Allikevel ble et gammelt for-bud mot å la jøder få komme til Norge gjentatt og grunn-lovsfestet i 1814. Dette ble opphevet i 1851 etter at blant andre Henrik Wergeland hadde engasjert seg sterkt mot denne uretten.

På 1850-tallet kom det noen få jøder til Norge fra Vest-Europa. I 1865 var det kun 25 jøder i landet. Senere på 1880-tallet kom det flere fra Øst-Europa mest på grunn av den økende antisemittismen. Innvandringen økte fram mot første verdenskrig. I år 1900 var det 642 jøder her, i 1910 hadde det økt til 1045 og i 1920 var det 1457.

I 1892 var det nok jøder i landet til å opprette en synagoge i Oslo. I 1925 kom synagogen i Trondheim. Dette er verdens aller nordligste jødiske synagoge.

I 1930-årene kom det et tilsig av flyktninger fra Nazi-Tyskland. Under den tyske okkupasjonen (1940-1945) ble jødene en forfulgt minoritet i Norge. Jødene var de første i Norge som fikk beslaglagt sine radioapparater – et halvt år før resten av befolkningen. I januar 1942 fikk alle norske jøder et J-stempel i passet. 25 oktober samme år ble alle mannlige jøder over 15 år tatt av norsk politi og plas-sert i en fangeleir i påvente av transport, og 26. november ble resten av jødene – kvinner, barn og eldre tatt ut av hjemmene sine med makt og transportert til utryddelsesleirer i det okkuperte Polen.

Arbeidsoppgaver:

1. Hvorfor ble det konflikt mellom romerne og jødene?2. Maimonides var en kjent troslærer. Lag en liten fortelling om hans liv.3. Skriv ned hva du vet om korstogene. Hvorfor skapte korstog-begeistring-

en problemer for jødene?4. Kan du finne fram flere opplysninger om jødene i Øst-Europa.5. Hva preget opplysningstidens syn på jødene?6. Hvordan kommer antisemittiske oppfatninger og holdninger til uttrykk?7. Finn fram flere opplysninger om antisemittismen i Europa i dag. Bruk in-

ternett.



Til sammen 768 norske jøder ble tvangsutsendt på denne måten. 27 av dem overlevde.

Disse handlingene var beordret av de tyske nazi-myndighetene, men arresta-sjonen ble utført av norsk politi og norske nazister. Noen jøder klarte å berge seg ved å flykte over grensen til Sverige eller til England med båt.

Det kom noen jøder tilbake Norge etter krigen. Antall jøder tilsluttet det jødiske trossamfunn var i 1992 bare 1167 personer. Senere er tallet gått ned til 819 personer i 2011. I tillegg er det en del jøder som ikke er tilsluttet det jødiske tros-samfunn. Totalt bor det ca. 1300 jøder i Norge i dag, de fleste i Oslo-området, noen i Trondheim og ellers spredt rundt i landet. Religiøst er de organisert i Det Mosaiske Trossamfunn, og Norge har en egen sjefsrabbiner.

Det er mange av de norske jødene som i dag opplever at det er en voksende antisemittisme i landet. I den senere tid er det lagt fram flere rapporter som dokumenterer dette. Samtidig forsøker både politiet og kirkelige myndigheter å ta et oppgjør med sin passive holdning og lydighet overfor nazimyndighetene da jødene ble sendt til Tyskland under krigen.

Jødedom i mange utgaver Mange jøder er i dag det vi kaller verdslige jøder. De er ikke tilsluttet noe jødisk trossamfunn. Allikevel vil de ta vare på jødisk kultur, tradisjon og historie. Jødene rundt omkring i verden trenger ikke skille seg ut fra den øvrige befolkningen. Det går ikke an å se på jødene at de er jøder. Indiske jøder ser ut som indere, og franske jøder ser ut som franskmenn

Vi ser dette kanskje aller tydeligst i Israel i dag. Innbyggerne kommer fra mange forskjellige land. Der er jøder fra Russland og Etiopia, England og Jemen og de lever med sine gamle tradisjoner, klesmoter, matvaner osv. De er imidlertid sammen om å bygge og verne sitt eget land, enten de er troende eller ikke-troende.

Arbeidsoppgaver:

1. Finn fram flere opplysninger om Henrik Wergelands kamp for jødene.2. Hvorfor tror du antisemittismen er økende i Norge i dag?3. Diskuter hvordan vi kan motvirke antisemittisme i dag. 4. Drøft hvilke holdninger og oppfatninger dere har av jødene. Er noe av

dette negative fordommer?Kopieringikke tillatt

74 - Tro som bærer

Ulike retninger innen jødedommen

ORTODOKSE JØDERDette er den store hovedgruppen av troende jøder. Gjennom historien har de søkt å bevare sin egenart, og de var dominerende blant jødene i Øst-Europa og i den muslimske verden. I dag er de sterkt representert blant jødene i Israel og i USA.

De ortodokse jødene legger stor vekt på Torahen, både den skrevne og den muntlige. Det er viktig for dem å leve slik loven krever. De mest konservative kalles ultraortodokse. De konsentrer seg helt og fullt om studier av Torahen. De engasjerer seg lite i sam-funnet omkring dem. I Israel gjenkjennes de på kles-drakten og hårkrøllene ved ørene.

De mer moderne ortodokse jødene, som utgjør den største gruppen, går i van-lige klær og er engasjert i utdanning og samfunnet omkring dem, men de holder seg til jødiske lover og forskrifter som bestemmer livsrytmen i hjemmet og i synagogen.

REFORMJØDEDOMJøder som tilhører denne retningen finnes først og fremst i USA og regnes å utgjøre ca. 1,2 mill. De har ønsket å tilpasse den jødiske tradisjon til en mer moderne kultur og har forkastet mange nedarvede tradisjoner. Det viktigste for dem er troen på en gud og de moralske bud som kan gjelde for alle mennesker. De feirer sine gudstjenester på sitt moderne språk, menn og kvinner kan sitte sammen i synagogen, og de har kvinnelige rabbinere. De er sterkt engasjert i staten Israel, men de er lite representert i den israelske befolkningen.

KONSERVATIV JØDEDOMDe som tilhører denne retningen, synes at reformjødene går for langt i sin tilpas-ning til den moderne kultur. De ønsker å bevare mer av den jødiske tradisjonen. Noen endringer har likevel vært nødvendige for at en kunne leve på en naturlig måte i det moderne samfunnet, men endringene må kunne forsvares ut fra deres jødiske bibel og deres tradisjon. De fleste som tilhører denne retningen, bor i USA eller Europa. I USA er det så mange som ca. 1,5 mill. som tilhører denne retningen. De er også representert i Israel.

Ortodoks jøde i bønn ved rester av tempelmuren



Arkitektur, kunst og musikkEtter at templet ble ødelagt, ble synagogen det viktigste samlingsstedet for jødene. Det finnes ikke bare én måte å bygge en synagoge på. Byggestilen har endret seg med tid og sted. Noen steder minner den om en kirke, andre steder om en moske og atter andre steder er den som en moderne bygård.

Innvendig er ofte synagogene like. Der er et torahskap hvor torahrullen opp-bevares. Der er en lesepult for skriftlesning og preken. Utsmykningen ellers er preget av billedforbudet som forbyr avbildning av det guddommelige. I stedet finnes det en rekke symboler, for eksempel davidsstjernen, den syvarmede ly-sestaken og hebraiske bokstaver.

I synagogegudstjenesten foregår det vekselsang mellom kantor (forsanger) og menigheten. Det er laget en rekke melodier til ulike typer vekselsang. Tekstles-ningen har gjerne også en framføringsform som minner om sang.

Utenom gudstjenesten finnes det rike og varierte musikktradisjoner som av-speiler miljøet de er blitt til i. Når jødene var på vandring, tok de med seg musik-ken og spredte den til mange land.

Arbeidsoppgaver:

1. Hva kjennetegner hovedretningene innen jødedommen i dag?2. Finn fram bilder av interiøret i den jødiske synagogen i Oslo. Kan du

beskrive interiøret og hva det symboliserer?


76 - Tro som bærer

Jødedommens syn på andre religionerJødedommen har i store deler av sin historie vært undertrykt av andre, og de har ofte vært truet til å forlate sin tro. Det har satt sitt preg på jødenes oppfat-ning av andre religioner. Forfølgernes religion blir aldri attraktiv. Blant ultraorto-dokse jøder i Israel i dag er det ofte stor motstand mot kristen misjonsvirksom-het. Samtidig er det religionsfrihet i staten Israel, og det er tillatt å drive kristen misjon.

Jødene har heller ikke prøvd å vinne andre for sin tro. De har ikke drevet misjon. Samtidig tror jøder på en skaper som har skapt alle mennesker. Utvelgelsen av Abraham og løftet om at alle jordens slekter skal bli velsignet gjennom ham, blir sett på som svært viktig. Men det er først når den messianske fredstiden kommer, at Guds lov skal bli attraktiv for alle folk. Folkene skal da selv søke å få del i den kunnskap og innsikt som er åpenbart i Guds lov. Når dette skal skje og hvordan det skal skje, har vært diskutert blant jødene opp gjennom hele deres historie.

Forskjeller mellom jødedommen og kristendommenJødedommen og kristendommen er nær beslektede religioner. De har begge sin bakgrunn i en felles kilde, Det gamle testamentet. Det avgjørende skille mellom dem dreier seg om forståelsen av Jesus. Var Jesus den frelserkongen (Messias) som profetene i Det gamle testamentet profeterte om – som Gud hadde lovet skulle komme, eller er denne frelserkongen ennå ikke kommet? Noen jøder mente av Jesus var Messias. Messias er den mest vanlige tittelen de brukte og fortsatt bruker om frelserkongen («Messias» betyr den som er salvet). På gresk, som Det nye testamentet er skrevet på, blir «Messias» oversatt med ordet «Kris-tus». Jesus er Kristus. De jødene som trodde på Jesus som Messias, ble kalt «kristne». Disse åpnet forsamlingene sine for ikke-jøder fra alle folkegrupper. Slik ble den kristne kirke til. I dag omfatter kirken mennesker fra alle kanter av jorda.

De fleste jødene tror ikke at Jesus var Messias, og de venter fortsatt på Messias-kongen. Da jødene utformet jødedommen etter at templet ble ødelagt i år 70 e.Kr., fikk den sitt særegne preg slik det kommer til uttrykk i skriftsamlingen som ble kalt Talmud.



VERDEN OG VIRKELIGHETENI likhet med kristendommen opererer jødedommen med en begynnelse – ska-pelsen, en fortsettelse – historien – og et fullkomment mål – det evige Guds rike. Forskjellene oppstår når konsekvensen av syndefallet skal trekkes inn i synet på menneskets situasjon i verden. Den kommer også til uttrykk når Guds rike skal beskrives som et frelsesrike. I kristendommen bygger frelsen på Jesus død og oppstandelse.

I både jødedommen og kristendommen omfatter verden mer enn det men-neskene kan se og ta på. Det tales om en materiell synlig verden og om en åndelig usynlig verden. Både det synlige og det usynlige er skapt av Gud, og alt er opprettholdt av ham.

HVEM VAR JESUS?Det store skillet mellom kristendom og jødedom dreier som om spørsmålet hvem Jesus var (og er). Jødedommen som selvstendig religion ble til blant de jødene som ikke trodde at Jesus var Messias. De avviste de kristnes syn at Je-sus oppfylte Messiasprofetiene i Det gamle testamentet. Da Paulus på sine mi-sjonsreiser møtte jødene i synagogen, ble alltid dette det store spørsmålet: Var Jesus Guds Messias (les Apg 9, 19-22).

I dag er det stadig flere jøder som interesserer seg for Jesus og den betydningen han fikk. Han var jo jøde, levde som jøde og tolket de jødiske skriftene. Samtidig kom han til å utøve en veldig innflytelse på ettertiden som opphavsmann til den kristne kirke. Det er nå et økende antall jøder som begynner å tro på Jesus som Messias, og samtidig fortsetter å overholde jødiske bud og tradisjoner. Disse kalles «messianske jøder». De danner gjerne egne menigheter. I Israel finner vi et økende antall slike menigheter.

TROR KRISTNE OG JØDER PÅ SAMME GUD?Vi konkluderte med at det ikke er mulig å si at kristne og muslimer tror på den samme gud (se kap 5, s. 110). Kan vi derimot si at jøder og kristne tror på samme gud? Begge religionene tror på Gud i Det gamle testamentet. Det er GTs Gud som er den ene og sanne Gud. Derfor lærer begge religionene om Gud at han er skaperen, opprettholderen, lovgiveren og den som skal dømme verden. Han er hellig framfor noen, derfor er han fullkomment rettferdig, kjærlig og nå-dig.

I tillegg tror kristne at også Det nye testamentet har ting å si om Gud som ikke nødvendigvis er like klart uttrykt i GT. Det nye ved NTs åpenbaringer om Gud, er at han tydelig presenteres som treenig – noe vi bare vagt kan skimte i GT. Ellers forteller NT at den andre personen i guddommen, Guds Sønn, ble menneske i Jesus. Enkelte tekster i GT lar oss ane denne kombinasjonen av guddom og


78 - Tro som bærer

menneske – for eksempel omtaler profetiene en som kalles «Menneskesønn-en» - Daniels bok kap. 7,13-14. Denne Menneskesønnen er både menneske og guddom. Jødedommen avviser imidlertid at Jesus kan ha oppfylt slike profetier.

I begge religionene heter det at det finnes bare én gud. Polyteismen avvises. Noen jøder vil imidlertid si om treenighetslæren at den er uttrykk for polyteisme.

Vi kan si at gudsbildet i de to religionene overlapper hverandre på svært mange punkter, men skiller lag når det gjelder treenigheten og troen på Jesus.

MENNESKESYNETBegge religionene lærer at mennesket er både kropp og ånd, og begge lærer at mennesket er skapt i Guds bilde. Det betyr at mennesket kan tenke og snakke på en annen måte enn dyrene. Mennesket er et personvesen liksom Gud. Der-for er mennesket i stor grad gitt en fri vilje og et tilsvarende ansvar for sine gjer-ninger. Mennesket er dessuten kalt til å være Guds forvalter (visekonge) over jorda. Det er den gammeltestamentlige forståelsen av mennesket som skapt i Guds bilde som er grunnlaget for tanken om det høye menneskeverdet og at alle mennesker er likeverdige. Disse sidene ved mennesket vektlegges både i jødedom og kristendom. Det er dette menneskesynet som danner grunnlaget for menneskerettighetene.

Når det gjelder syndefallet, betrakter ikke jødedommen dette som like skjeb-nesvangert som kristendommen gjør. Mennesket betraktes ikke som født med en syndig natur og er ikke skyldig fra fødselen av, men er født godt. Mennesket evner egentlig å gjøre det gode om man bare anstrenger seg tilstrekkelig. Like-vel synder alle mennesker. De fleste kristne trossamfunn mener at barnet er født med en syndig natur og har del i menneskeslektens syndeskyld. Paulus sier at vi mennesker er «av naturen» under Guds dom (Ef 2,3). Av natur betyr at menneskene er under syndens makt og syndens dom gjennom sin fødsel.

HVA ER FRELSE?Tradisjonelle ortodokse jøder venter at Messias skal komme og opprette et evig rike som skal inkludere alle som vil ta imot ham. Da blir det fred på jorden. Land-et Israel blir av mange jøder forstått som en forløper til det evige Gudsriket. Noen tror på en legemlig oppstandelse til evig liv for de rettferdige, mange gjør det ikke. Jødedommen er – til forskjell fra kristendommen – mer usikker i dette spørsmålet. De urettferdige – både jøder og ikke-jøder – blir dømt, men bare til en avgrenset straff, ikke til evig fortapelse. Straffen blir forstått mer som en renselse (skjærsild) og ikke som en evig gjeldende dom.



HVORDAN OPPNÅ FRELSEN?Gud har gitt jødene Torahen med alle dens bud og forpliktelser. Dermed har han gitt dem en særskilt rolle blant folkeslagene som oppfyller av Guds lov i sin helhet. Denne oppgaven har ikke Gud gitt andre folk. For andre folkegrupper gjelder det å leve moralsk og rettferdig. De som gjør det, vil sammen med de rettferdige blant jødene få del i freden i Messiasriket når Messias kommer. Det er derfor ikke nødvendig for jødene å drive misjon. Men ikke-jøder som ønsker å gå over til jødedommen, får lov til det. Da må de la seg omskjære og holde budene i Loven.

Liksom i kristendommen vektlegger man bønn om tilgivelse og soning for synd-en. Ingen makter å oppfylle Loven uten feilskjær. Dette blir spesielt understreket ved feiringen av Den store forsoningsdagen hver høst. I gammel tid bar man fram dyreoffer i templet som soning for synden. Etter templets ødeleggelse i år 70 e.Kr. ble soningen avgrenset til bønn om tilgivelse og til et krav om gjøre noe godt som en erstatning for det gale man hadde gjort. I kristendommen er soningen knyttet til Jesu Kristi liv, lidelse og død. Jesu betaler for alle de syndene som menneskene hadde gjort med sitt eget liv. Han døde ikke på grunn av sine synder, men fordi han tok på seg hele menneskeslektens synd, les 1 Joh 2, 2.

ETIKKENJødisk etikk i samsvar med Moseloven og forskriftene i Talmud er svært detaljert. Det finnes regler for mange ting man må passe på å gjøre, eller ikke gjøre, i dagliglivet. Det gjelder ikke minst regler knyttet til ren og uren mat, og hva en kan gjøre og ikke gjøre på Sabbaten. Sammenlignet med kristen etikk er jødisk etikk mye mer detaljert.

Til forskjell fra kristen etikk inkluderer Moseloven også visse straffebestem-melser. Disse blir likevel bare i liten grad praktisert, og eventuelt bare innen synagogene og i familiene. Staten Israels straffelovgivning tar ikke hensyn til straffebestemmelser i Moseloven. Dødsstraff – som foreskrives i Moseloven for en rekke synder – er avskaffet. Likedan er lovene for dyreoffer avskaffet, eller rettere sagt videreført i mer overført betydning som i forskrifter for lovprising, bønn og faste.

I likhet med kristen etikk opererer jødisk etikk med visse grunnleggende hold-ninger og normer. Det gjelder det dobbelte kjærlighetsbudet (5 Mos 6:5 og 3 Mos 19:18), som også Jesus framhevet (Matt 22:37-40). Det gjelder Den gylne regel, som vi finner både i Bergprekenen (Matt 7:12) og i Talmud: «Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg. Dette er hele loven. Resten er kommentarer.» (Talmud Shabbat, 31a).


80 - Tro som bærer

Som før nevnt, bygger både jødisk og kristen etikk på det grunnleggende syn at alle mennesker er skapt i Guds bilde og dermed likeverdige. En opererer der-for med likhet for loven – loven gjelder alle i samme grad, og like lovbrudd må straffes likt.

Arbeidsoppgaver:

1. Les Apg 4,5-12 som er Peters tale til rådsherrene i Jerusalem. Hva er hovedpoengene i Peters tale? Hvorfor reagerer de så sterkt på Peters tale?

2. Hva er forskjellene mellom jødedommens og kristendommens syn på syndefallet?

3. Hva er lovens hensikt i jødedommen og i kristendommen?4. Hvorfor driver ikke jødedommen misjon?5. Hvem er «de messianske jødene»?




82 - Tro som bærer

Kapittel 5 - Islam

IslamKapittel 5

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi bli kjent med den nest største reli-gionen i verden og i Norge - og hva som er forskjellene mellom islam og kristen tro.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved islamsk tro og livstolkning.» Elevene skal ha kjennskap til noen viktige tekster og kunne drøfte og fortolke

dem.» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i islam.» Elevene skal kunne redegjøre for viktige historiske hendelser og møtet med

andre religioner. » Elevene skal kunne redegjøre for islams utbredelse i dag, i verden og i Norge.» Elevene skal kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og

musikk i islam.» Elevene skal kunne reflektere over forskjellene mellom islam og kristen tro.



Islam – lydighetens vei Islam er den nest største verdensreligionen i dag, og man regner med at det er godt over en milliard muslimer i verden. De fleste bor i et belte som strekker seg fra områdene nord og sør for Sahara i Afrika, østover gjennom hele Midtøsten, Tyrkia, India, Bangladesh, Indonesia og Kina. Dette har vært muslimske om-råder i mange hundre år. Men i dag finnes det også store muslimske minoriteter i mange land i Vesten. På grunn av krig og fattigdom har mange muslimer reist fra sine hjemland for å finne trygghet eller arbeid andre steder.

Koransitat:

«Dere som tror, vis lydighet mot Allah, mot Sendebudet og mot dem som har autoritet blant dere.» (Sur 4,59)

Ordforklaring:

Islam kommer av verbet «aslama» som kan bety både «å underkaste seg» og «å vise hengivenhet». Det betyr at det er forholdet til Allah som omtales på denne måten Men ofte omtales forholdet som «lydighet». Da er lydigheten en kombinasjon av at man underkaster seg Allah og at man har hengiven-het for Allah.

«Muslim» betyr da en person som underkaster seg.


84 - Tro som bærer

Umma – de troendes fellesskapAlle muslimer tilhører et troende fellesskap som kalles «umma» som kommer av et arabisk for folk eller fellesskap. Dette fellesskapet står over alle språklige, kulturelle, etniske, økonomiske og politiske forskjeller. En som tror på Allah tilhører, først umma og dernest et bestemt land, kultur eller folkegruppe. På 700-tallet begynte de rettslærde i islam å dele verden inn i to deler alt etter hvor det er et muslimsk flertall eller ikke. Der muslimene var i flertall, ble det viktig å arbeide for at islamsk lovgivning preget samfunnslivet. Da ble det et «fredens hus» (dar al-islam). Der hvor muslimene var i mindretall, var det «krigens hus» (dar al-harb). Der måtte de kjempe for at Allahs vilje skulle vinne fram og få tilslutning slik at det kunne bli «et fredens hus». I dag er det særlig de radikale islamistene som har forsøkt å fornye denne todelingen av verden.

MuhammedDen personen som har hatt mest å si for det troende fellesskapet, for ummaen, er Muhammed.

Muhammed ble født i Mekka i Sør-Arabia i år 570 e.Kr. Faren døde før han ble født, og moren døde da han var seks år gammel. Etter det vokste han opp hos sin onkel, Abu Talib. Der ble han godt kjent med en yngre fetter med navnet Ali, som senere skulle få en viktig stilling innen islam.

Hos onkelen fikk Muhammed godt kjennskap til karavandrift, og han ble med på mange reiser der han møtte både jøder og kristne. Muhammed var svært in-

Fredagsbønnen i moskeen



teressert i religiøse spørsmål, og han ønsket å vite mer om jødisk og kristen tro. Han ble gift med en rik kjøpmannsenke som hette Khadidja. Hun var 15 år eldre enn ham. De fikk flere barn sammen, men alle sønnene døde. Døtrene vokste opp, og en av dem, Fatima, giftet seg med farens fetter, Ali.

I byen Mekka var det et kjent pilegrimssted, Kaba-helligdommen. Der ble det ofret til gamle arabiske guder, blant annet til en gud som ble kalt Allah og hans tre døtre. Muhammed vokste dermed opp i et religiøst miljø preget av troen på flere guder (polyteisme). Møtet med jøder og kristne hadde gitt ham kjennskap til to monoteistiske religioner. Etter hvert ble han mer og mer opptatt av de re-ligiøse spørsmålene. Da han var i slutten av 30-årsalderen, reiste han en måned hvert år opp i fjellet Hira for å meditere.

Da han var omkring 40 år gammel, dvs. i år 610 i måneden ramadan, opplevde han for første gang å høre stemmen til en som identifiserte seg som enge-len Gabriel (Jibril på arabisk). Det som engelen åpenbarte for ham, skulle han forkynne som ord fra Allah. Etter dette mottok Muhammed åpenbaringer gjen-nom hele sitt liv.

Muhammed vendte tilbake til Mekka og fortalte sin nærmeste familie hva han hadde mottatt fra Allah. De trodde på ham og ble hans første tilhengere. Da han begynte å forkynne offentlig, refset han først det moralske forfallet i byen og kalte dem til omvendelse og lydighet mot Allah som hadde åpenbart seg for ham. Dette førte etter hvert også til kritikk av innbyggernes tro på mange gud-er, men mange så på kritikken som en økonomisk trussel, for de hadde store inntekter fra pilegrimene som søkte til Kabaen.

Folket i hjembyen Mekka avviste stort sett det som Muhammed forkynte. Men det var noen som ble overbevist og fulgte ham. Da økte motstanden, og flere måtte flykte. Muhammed selv ble beskyttet av sine mektige slektninger. Men omkring 619 e. Kr. døde hans onkel og hans kone, Khadidja. Da måtte også Muhammed flykte, og i 622 e.Kr. kom han til Medina hvor en gruppe av hans til-hengere allerede hadde slått seg ned. Dette året markerer starten på den islam-ske tidsregning. Nå kunne Muhammed bygge opp sin «umma», forsamlingen av de som trodde på Allah, og som hadde Muhammed som sin øverste leder.

Lederne i Mekka fryktet for hva som kunne komme til å skje i Medina. Raskt viste det seg at det kom til militære sammenstøt mellom folk i Mekka og Medi-na. Innbyggerne i Medina angrep nemlig karavanene som gikk fra Syria til Me-kka. Det kunne ikke herskerne i Mekka sitte og se på. Dermed kom det til kamp. Det viste seg at Muhammeds hær var best organisert, og de vant. Dette tolket de som et tegn fra Allah. I årene som fulgte ble det mange kamper med innbyg-gerne i Mekka. Noen ganger tapte muslimene og noe ganger vant de. Men hele tiden var de overbevist om at Allah skulle gi dem den endelige seieren.

Umma – de troendes fellesskapAlle muslimer tilhører et troende fellesskap som kalles «umma» som kommer av et arabisk for folk eller fellesskap. Dette fellesskapet står over alle språklige, kulturelle, etniske, økonomiske og politiske forskjeller. En som tror på Allah tilhører, først umma og dernest et bestemt land, kultur eller folkegruppe. På 700-tallet begynte de rettslærde i islam å dele verden inn i to deler alt etter hvor det er et muslimsk flertall eller ikke. Der muslimene var i flertall, ble det viktig å arbeide for at islamsk lovgivning preget samfunnslivet. Da ble det et «fredens hus» (dar al-islam). Der hvor muslimene var i mindretall, var det «krigens hus» (dar al-harb). Der måtte de kjempe for at Allahs vilje skulle vinne fram og få tilslutning slik at det kunne bli «et fredens hus». I dag er det særlig de radikale islamistene som har forsøkt å fornye denne todelingen av verden.

MuhammedDen personen som har hatt mest å si for det troende fellesskapet, for ummaen, er Muhammed.

Muhammed ble født i Mekka i Sør-Arabia i år 570 e.Kr. Faren døde før han ble født, og moren døde da han var seks år gammel. Etter det vokste han opp hos sin onkel, Abu Talib. Der ble han godt kjent med en yngre fetter med navnet Ali, som senere skulle få en viktig stilling innen islam.

Hos onkelen fikk Muhammed godt kjennskap til karavandrift, og han ble med på mange reiser der han møtte både jøder og kristne. Muhammed var svært in-

Fredagsbønnen i moskeen


86 - Tro som bærer

Et avgjørende slag stod i 627. Da angrep hæren fra Mekka. Mange fra naboom-rådene som fryktet den posisjonen muslimene hadde fått, sluttet seg til dem, og det var derfor en tallmessig overlegen hær som angrep Medina. Men Mu-hammed organiserte forsvaret av Medina ved å grave skyttergraver rundt byen. Dette var noe nytt, og samtidig hadde de godt med forsyninger slik at de kunne holde ut lenge. Det endte med at hæren fra Mekka flyktet. Dermed fikk Mu-hammed en enestående posisjon både som hærfører, som samfunnsbygger og som religiøs reformator.

Medina ble bygd opp som et religiøst mønstersamfunn. Byen fikk en ny grunn-lov, og borgerne ble delt i tre grupper: emigrantene fra Mekka, deres hjelpere i Medina og jødene i Medina. De troende muslimene utgjorde et overordnet fellesskap. Enhver som bøyde seg for Allah og anerkjente Muhammed som hans profet, fikk tilhøre umma.

I byen hadde det bodd tre mektige jødiske klaner eller slektsgrupper før Mu-hammed kom dit. To av dem ble jaget fra byen. Mennene i den tredje klanen ble drept (over 600 menn), og kvinnene og barna ble solgt som slaver. Jøder som ikke tilhørte disse klanene, fikk fortsatt bo i byen, selv om de ikke gikk over til islam. De fikk en særstilling ved at de kunne beholde sin religion, men de måtte

Moskeen i Medina



selv bære alle sine utgifter. De kunne ikke starte noen krig uten Muhammeds tillatelse, og konflikter mellom de ulike gruppene i byen måtte legges fram for Allah og Muhammed.

Muhammed betraktet allikevel Mekka som framtidens sentrum for islam. Han søkte å vinne kontroll over hele området rundt Medina og Mekka. Etter en del forhandlinger og truende opptreden fra Muhammed overgav Mekka seg i 630 e.Kr. Han fortsatte å utvide sitt maktområde og gjøre nye folkegrupper til mus-limer. Selv ble han boende i Medina og døde der i 632. Da hadde han kontroll over største delen av Den arabiske halvøya.

Etter ham overtok Abu Bakr ledelsen. Han var far til Muhammeds yndlingshus-tru Aisha. Han ble den første kalif.

Den store splittelsenMuhammed hadde ingen sønner som levde da han selv døde. Han hadde heller ikke utpekt sin egen etterfølger. Abu Bakr ble valt til leder i samsvar med skik-ken i det gamle arabiske klansamfunnet. Han var svigerfar til Muhammed og far til Aisha, som Muhammed giftet seg med da hun var 9 år gammel. Muham-meds datter Fatima, som var gift med Muhammeds fetter, Ali, godkjente ikke dette valget. Fatima ønsket at Ali skulle være Muhammeds etterfølger, men Ali var ikke i Medina på den tiden valget ble foretatt.

Abu Bakr levde bare en kort tid (d. 634 e.Kr.). Etter ham valgte muslimene Umar som kalif. Han var også svigerfar til Muhammed, for hans fjerde kone, Hafsa, var datter av Umar, Men han ble drept i et attentat i 644 e.Kr. Da de skulle

Ordforklaring:

Kalifen regjerte over alle muslimer og var deres religiøse, politiske og mili-tære leder.

Arbeidsoppgaver:

1. Hvorfor omtales Muhammed både som religionsstifter, samfunnsbygger og krigsherre?

2. Muhammed er forbilde for alle muslimer. Hva tror du disse tre rollene har å si for muslimer i dag?

Et avgjørende slag stod i 627. Da angrep hæren fra Mekka. Mange fra naboom-rådene som fryktet den posisjonen muslimene hadde fått, sluttet seg til dem, og det var derfor en tallmessig overlegen hær som angrep Medina. Men Mu-hammed organiserte forsvaret av Medina ved å grave skyttergraver rundt byen. Dette var noe nytt, og samtidig hadde de godt med forsyninger slik at de kunne holde ut lenge. Det endte med at hæren fra Mekka flyktet. Dermed fikk Mu-hammed en enestående posisjon både som hærfører, som samfunnsbygger og som religiøs reformator.

Medina ble bygd opp som et religiøst mønstersamfunn. Byen fikk en ny grunn-lov, og borgerne ble delt i tre grupper: emigrantene fra Mekka, deres hjelpere i Medina og jødene i Medina. De troende muslimene utgjorde et overordnet fellesskap. Enhver som bøyde seg for Allah og anerkjente Muhammed som hans profet, fikk tilhøre umma.

I byen hadde det bodd tre mektige jødiske klaner eller slektsgrupper før Mu-hammed kom dit. To av dem ble jaget fra byen. Mennene i den tredje klanen ble drept (over 600 menn), og kvinnene og barna ble solgt som slaver. Jøder som ikke tilhørte disse klanene, fikk fortsatt bo i byen, selv om de ikke gikk over til islam. De fikk en særstilling ved at de kunne beholde sin religion, men de måtte

Moskeen i Medina


88 - Tro som bærer

velge ny kalif, stilte også Ali opp som kandidat. Han var da midt i førtiårene, og hans tilhengere brukte hans nære slektskap med Muhammed som argument for ham. Men valget falt allikevel på en annen, på Uthman, som hadde vært gift med to av Muhammeds døtre. Han ble myrdet i et opprør ledet av sønnen til Abu Bakr i 656 e.Kr. Først nå ble Ali valgt til kalif (656-661).

Ali forsøkte å trygge sin maktposisjon, men hadde en betydelig motstander i gu-vernøren i Syra, Muawiya, som ønsket å hevne drapet på Uthman. Situasjonen for Ali ble vanskelig, og han ble drept i 661. Da forsøkte hans sønn, Hasan, å bli valgt til kalif. Men det lyktes ikke, og guvernøren i Syria ble den nye kalif. Det politiske maktsentrum i islam flyttet dermed til Syria. Da kalif Muawiya døde i 680 og det skulle velges enda en ny kalif, prøvde Alis parti (sjiat Ali) å lansere en annen av Alis sønner, Husein, som kalif. Motkandidaten var sønnen til den for-rige kalifen, i Syria. Husein tapte, men han ville ikke bøye seg for den nye kalifen. Han fortsatte kampen til han og hans tilhengere drept i slaget ved Karbala i Irak. Fra da av ble det en kløyving i islam mellom Ali-partiet, som senere ble kalt sjia-islam, og hovedretningen inne islam, som ble kalt sunni-islam fordi de mente at de fulgte tradisjonen (sunnaen) fra profeten Muhammed. Sunnimuslimene fulgte tradisjonen med å velge sine ledere og de ville bare forholde seg til tradis-joner som kunne tilbakeføres til Muhammed.

SJIA-ISLAMSjia-islam tar utgangspunkt i Huseins martyrdød i slaget ved Karbala i år 680 e.Kr. Dette er blitt en minnedag som hyller martyriet, viljen til å lide og dø for sin tro.

Sjia-islam skiller seg fra hovedretningen på flere måter. Først gjelder det synet på hvem som skal være muslimenes øverste leder som de hevdet skulle være innenfor Muhammeds nærmeste familie. Når de samlet på overleveringer av tekster fra Muhammed, kalt hadith-samlinger, så valgte de slike som støttet Alis sentrale rolle. For det andre så tok de også inn Alis egen veiledning i sine had-ithsamlinger. Dermed gav de Ali en helt sentral plass i tradisjonen. Han ble ikke kalt for kalif, men for en imam. Han var først og fremst en religiøs leder som var inspirert av Allah og skulle være en veileder for folket.

Ordforklaring:

Profetene var alle de som hadde mottatt muntlige åpenbaringer fra Allha. Blant profetene stod sendebudene i en særstilling for de hadde mottatt de skriftlige åpenbaringene. Se mer om dette senere.



Imamene skiller seg fra profetene og sendebud siden det bare var disse som kunne motta åpenbaringer og bøker fra Allah. Imamene mottok først og fremst inspirasjon fra Allah til å fortolke Koranen og til å kunne gi veiledning på områder som ikke var omtalt i Koranen. Dette gav imamene en helt spesiell autoritet i sjiai-slam, og de troende sjiamuslimene måtte bøye seg for deres autoritet.

Nå var det ikke alltid enighet om hvem som skulle være den øverste imamen med fullmakt fra Allah. På den måten oppstod det splittelser innad blant sjia-muslimene. Den største gruppen ble «Tolversekten». De regnet med tolv ima-mer etter hverandre. Men den siste imamen som ble født ca. 868 e.Kr., trakk seg bort fra offentligheten og levde i skjul. Han ledet sine tilhengere gjennom mellommenn fram til 914. Deretter gikk han inn i «sitt store skjul» hvor han levde videre. Da sluttet han også å bruke mellommenn for å tale og veilede sine tilhengere. Sjiaene inne «Tolversekten» venter ennå på at den tolvte imamen skal komme tilbake. Han betraktes som en framtidig frelserskikkelse.

Så lenge imamen er i sitt store skjul, må de fremste lærde innen sjia ivareta un-dervisning og veiledning. De fremste av de lærde ble etter hvert kalt ayatollah som betyr «Allahs tegn». En ayatollah kan ved Allahs inspirasjon gi nytolkninger av Koranen, slik som imamene hadde gjort i gammel tid.

Det er ikke alltid like lett å skille sjia-islam fra sunni-islam, for det er mye som er likt, ikke minst troen på Allah, Mu-hammed som hans profet og Koranen som Allahs åpenbaring. Men i religiøs praksis spiller minnet om Huseins mar-tyrium i slaget ved Karbala en meget viktig rolle for sjia-islam. Minnedagen er preget av opptog som ligner et gravfølge, med sterke sørgeritualer preget av høye rop og gråt, ofte med selvpisking. Dette skal minne sjiamus-limene om deres offer, lidelse og blod.

Slike minnemarkeringer er alltid en kil-de til strid. Imamen innen sunni-islam er først og fremst en vanlig bønneled-er ved moskeen, ofte også en lærer. Motsetningene mellom disse to hove-dretningene innen islam har til tider slått ut i åpent fiendskap og i krig.

Feiringen av slaget ved Karbala


90 - Tro som bærer

Koranen Muhammed mottok åpenbaringer helt fram til sin død i 632 e.Kr. Åpenbaring-ene som kom fra Allah, var på arabisk, og de ble først lært utenat. Selv kunne Muhammed verken skrive eller lese. Det var andre som skrev dem ned på papyrus, steintavler, kamelbein osv. Dette ble samlet etter hans død. Til å be-gynne med fantes det noen ulike tekstutgaver, men bare vel 20 år etter hans død kom det en autorisert utgave.

Koranen består av 114 kapitler, kalt surer. De lengste kommer først, og de kort-este til slutt. Vanligvis regner man med at de korteste er eldst og kommer i stor grad fra tiden i Mekka, mens de lengste kommer fra tiden i Medina.

Muslimene har en egen lære om Koranens tilblivelse. De skiller mellom en him-melsk original og en jordisk kopi. Den himmelske originalen ble åpenbart for Muhammed stykke for stykke ved erkeengelen Gabriel. Disse åpenbaringene

gav Muhammed videre til sine tilhørere uten å endre en tød-del. De som samlet Koranen, mener man, satte den sammen helt likt med originalen i him-melen. Originalen betrakter man som evig slik som Allah er evig. Alle muslimer må derfor vise den samme respekt for Ko-ranen som for Allah. Siden den himmelske Koranen er skrevet på arabisk, må derfor alle ko-rantekster læres på arabisk. In-gen oversettelser av Koranen kan få samme status som den arabiske utgaven, og i enkelte kretser har det vært sterk mot-stand mot at den skulle over-settes til andre språk.

Arbeidsoppgaver:

1. Hva er forskjellene på sunni-islam og sjia-islam?2. I hvilke land er sjia-islam mest dominerende? Søk på internett.



HadithÅpenbaringene som Muhammed fikk, og som ble til Koranen, måtte fortolkes. Budskapet måtte anvendes i ulike situasjoner og en rekke spørsmål måtte besvares. Den som først og fremst kunne gjøre det var Muhammed selv. Dermed oppstod det en rekke fortellinger om Muhammeds liv og undervisning, hva han gjorde og hva han sa i ulike situasjoner. Disse ble gjenfortalt og fikk en autoritet som overgikk alt hva andre lærere sa.

Disse beretningene fra Muhammeds liv ble etter hvert ganske tallrike. Det skal ha eksistert flere hundre tusen fortellinger om ham. Disse tekstene fikk navnet hadith som betyr «fortelling» eller «overlevering». Innen for sunni-retningen av islam ble disse fortellingene samlet fram til slutten av 800-tallet og man fikk hele seks utgaver av disse hadith-samlingene.

En hadith er bygd opp på en bestemt måte. Først blir det fortalt hvem som har overlevert fortellingen fram til den ble nedtegnet i en av hadith-samlingene. Deretter kommer selve fortellingen fra Muhammeds liv med hans ord og veiled-ning. På denne måten søkte man å vise hvor pålitelig fortellingen var. Dersom alle var enige om at en bestemt fortelling var ord fra Muhammed, ble disse ordene bindende lære for muslimene.

Allah, menneskene og historienDet vanligste er å si at islams historie begynner i år 622 e.Kr. da Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Dette er et viktig historisk årstall. Men etter islams tenkning var ikke Muhammed og hans første tilhenger de først muslimer i ver-den. Muslimene mener at islams røtter går tilbake til Allahs skapelse av jorden og de første menneskene. Slik sett begynner islams historie med skapelsen.

ALLAH OG SKAPELSEN AV MENNESKETDet hele starter med Allah selv. Koranen var før verden, og Allah var før Ko-ranen. Han er helt evig, helt allmektig og helt allvitende. Det går ikke an å forstå Allahs vesen, men han er nevnt med 99 forskjellige navn og betegnelser i Ko-ranen. De kanskje mest kjente er Den Nådige og Den Barmhjertige. Muslimer

Arbeidsoppgave:

Hvorfor er noen muslimer imot at Koranen blir oversatt et annet språk?


92 - Tro som bærer

bør innlede lesning av Koranen og alt viktig som sies ved å si: «I Allahs, den barmhjertiges og nådiges navn.»

«I Allahs, den Barmhjertiges, den Nådiges navn. Si Han er Allah, En, Allah den ene Omsorgskilde. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv avlet. Ingen er Hans like.» Sur 112,1-4.

Koransitatet ovenfor bekjenner Allahs enhet. Det står i motsetning til de mange gudene som fantes i Muhammeds samtid, men det har også en brodd mot kris-tendommen og troen på Jesus som Gud Sønn. Dette er en av de viktigste teks-tene i Koranen.

Allah er uforgjengelig og fullkommen. Det går derfor ikke an å tillegge Allah noen menneskelige egenskaper. Når Bibelen sier at Gud hvilte på den sjuende dag etter å ha skapt verden på seks dager, understreker Koranen at Allah ikke var trett og trengte ikke hvile etter sin seksdelte skapergjerning. Det er altså ingen sabbat eller ukentlig hviledag i Koranen. Allah gikk heller ikke omkring i Edens hage da han møtte Eva og Adam etter syndefallet. Han var usynlig i him-melen hele tiden, men åpenbarer sitt ord derfra.

Den første muslim var ikke Muhammed, men de første menneskene – Adam og Eva. Etter islams tenkning er alle mennesker født som muslimer. Hvis de lar seg lede på avveier, må de komme tilbake til islam og bli det de egentlig var bestemt til å være.

Koranen inneholder mye av det samme stoffet om verdens skapelse og de første mennesker som vi finner i Bibelen, men ikke ordnet på samme måte. Vi må sette sammen avsnitt fra forskjellige deler av Koranen for å få fram det fulle bildet.

ENGLER OG ÅNDEVERDEN I Bibelens skapelsesberetning omtales det ikke andre åndsvesener enn Gud selv. I islam er dette annerledes, for Allah skapte engler av åndelig materiale og djinner (djinn kommer egentlig av et arabisk ord for usynlige vesener) av ild før han skapte dyr og mennesker. Da han kunngjorde at han ville skape mennesket av jord og leire, som alle andre skulle falle ned for og tilbe, gjorde høvdingen for djinnene opprør. Han het Iblis, og etter opprøret og utkastelsen fra himmel-en, ble han Satan. Han er Allahs fiende og menneskenes farlige frister. Englene derimot er bindeleddet mellom Allah og menneskene. De er sendebud og kan aldri handle i mot Allahs vilje. De overvåker alt livet på jorden og skal på dom-mens dag vitne om alt det som menneskene har gjort, godt eller ondt.



MENNESKET I VERDEN Mennesket i Koranen er ikke skapt i Guds bilde som i Bibelen, fordi det uttrykket betyr å ligne på Gud. Dette ville være utenkelig i islam. Mennesket er laget av leire, men med Allahs ånd i seg blir mennesket innsatt som den aller fremste skapningen i verden, som Allahs visekonge. Ikke noe av den skapte verden faller utenfor Allahs interesse, og hans vilje skal følges på alle livets områder enten det gjelder familieliv, samfunnsliv eller politikk. Det er ikke noe som er «verd-slig» i den forstand at det er overlatt til menneskenes selv å avgjøre hvordan livet skal leves. Menneskene må alltid søke etter Allahs vilje og underkaste seg den. De må gå lydighetens vei.

SYNDEFALLET De første menneskene var ulydige mot Allahs vilje. Mennesket spiste av den forbudte frukten i Edens hage, og i Koranen kalles dette ulydighet, altså det motsatte av islam. I Koranen er både Adam og Eva like skyldige, og det sies ikke noe om hvem som åt først. Mens Bibelen er ganske taus om hva som skjedde med Adam og Eva etter utkastelsen, forteller Koranen en historie om deres om-vendelse. Den sier at de angret sin synd, ba til Allah om nåde og fikk tilgivelse. Fra da av var de igjen sanne muslimer. De hadde gjort sin aslama – sin omven-delse til Islam. Adam og Eva blir nå modeller for hvordan alle mennesker kan omvende seg etter å ha vært ulydige mot Allahs befalinger. Men deres fall førte ikke til at hele menneskeslekten ble skyldig for Allah. Skylden kunne ikke gå i arv. Det var bare det enkelte menneske som kunne bli skyldig og måtte vende om til Allah.

PROFETER OG SENDEBUDDet som skjedde med de første menneskene, fortsatte å skje med deres et-terkommere. De syndet og falt. Men Allah ga dem budskap som fikk noen av dem til å omvende seg. Muntlige budskap ble sendt med profeter. Dem er det mange av i Koranen, blant annet en rekke av de personer som er nevnt i Bibel-en. Adam var en profet. Det samme var Enok som i Koranen blir kalt Idris, samt Noah og Abraham og Isak og Ismael og Jakob og mange andre. Fortellingen om disse personene i Bibelen gjengir ofte vanskelige og tvilsomme ting de gjør. Noa drikker seg full og Jakob roter seg opp i håpløse situasjoner. Slikt gjør de aldri i Koranen. Der er de bare eksemplarisk gode og rettskafne.

Men Allah sendte også noen som var viktigere enn profetene. Han sendte Ut-sendinger/Sendebud. En utsending, en rasul, er en som har fått en åpenbar-ing som er blitt nedskrevet. Han har med seg en del av selveden himmelske Koranen. Moses var en av dem. Han fikk med seg en del som ble kalt Torah (Tawrat på arabisk). David var en annen, han fikk åpenbart det skriftet som blir


94 - Tro som bærer

kalt Salmene (Zabur på arabisk). Og den største av dem, Jesus, fikk åpenbart det skriftet som blir kalt Evangeliet (Injil på arabisk).

Noen av de som fikk se og høre budskapet fra Utsendingene, omvendte seg. Andre fortsatte i sin ulydighet mot Allah og ble avgudsdyrkere. De som fikk overlevert disse skriftlige åpenbaringene, forandret og forfalsket dem. Dette er islams forklaring på hvorfor mange av de historiene vi finner både i Bibelen og Koranen inneholder motstridende opplysninger. Islam betrakter da Koranen som den ekte og opprinnelig versjon, mens Bibelen inneholder tillegg, utelatel-ser og forfalskninger.

Den mest spesielle av utsendingene var Jesus. Han ble født av jomfru Maria uten noen jordisk far, og her på jorden gjorde han mirakler og oppvekket døde. Nå er han i himmelen og skal komme igjen på dommens dag for å dømme de kristne fordi de ikke har trodd på Koranen. Men alt det spesielle ved Jesu fødsel innbar ikke at han dermed var Allahs sønn. Det understreker Koranen og mus-limsk lære gang på gang. Og han ble ikke korsfestet! Det kan ikke tenkes at Allah ville la en av sine utsendinger lide en så vanærende død. Han ligger ikke i noen grav, men er i himmelen hos Allah.

Les Koranen Sur 19,16-22 om Jesu fødsel og Sur 4,156 om hans korsfestelse.

Jesus kan sees på som den største av utsendingene fra Allah, men Muhammed var den siste og slik sett den viktigste. Det er fordi han brakte med seg ikke bare en del av, men hele Koranen. I den islamske trosbekjennelsen sies det at det finnes ingen gud utenom Allah, og Muhammed er hans sendebud. Selv var han et vanlig menneske, født slik alle andre blir født. Han døde som alle andre, og hans grav er i Medina.

Men siden både jøder og kristne har deler av den opprinnelige åpenbaringen, er de annerledes enn de rene hedningene og avgudsdyrkerne. De kalles Bokens Folk og skal respekteres fordi de har tatt de første skrittene på veien til å bli muslimer.

DOMMENAlle profetene og utsendingene kalte menneskene til lydighet mot Allah, og de varslet om at det ville komme en dommedag da alle skulle stå til regnskap for hva de hadde gjort i livet. Dette går igjen både i Koranen og i Hadith. Livet har en dobbelt utgang, paradis eller helvete.

Koransitat:

«På denne Dagen vil menneskene stige fram i skarer, for å bli vist sine gjer-ninger. Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av godt, skal se det. Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av ondt, skal se det.» Sur 99,6-8.



Det er englene som har registrert alt det menneskene har gjort. Allahs rettfer-dighet krever et oppgjør. Samtidig betrakter islam Allah som barmhjertig. Men det er ingen som kan vite hvem som mottar hans barmhjertighet, for Allah er fri. Han kan gjøre som han vil. Enhver muslim må derfor underkaste seg Allahs vilje også når det gjelder dommen.

Men Allah har gitt to unntak der man kan vite sikkert hva som blir resultatet på dommens dag. De som dør i kamp for islam, i jihad, går rett til paradis. De som ikke er muslimer og ikke tror på Allah, går til helvete.

Paradis er den skjønne hagen som Allah har opprettet for dem som blir frelst på dommens dag. Tekstene skildrer en idealtilværelse med tilgang på alt hva menneskene lengter etter. Helvete er det stikk motsatte. Her kommer alle de som på dommens dag blir dømt på grunn av sine onde gjerninger. De skal dele evigheten sammen med de onde åndene, jinnene. Skildringene av helvete er konkrete og grufulle.

Islams trosartiklerGjennomgangen av islams tro og tenkning kan sammenfattes i fem trosartikler.

1. Troen på Allah, den eneste sanne gud.2. Troen på englene.3. Troen på bøkene.4. Troen på profetene.5. Troen på dommedag.

Når en muslim skal bekjenne sin tro, bruker han en kortere bekjennelse:

«Det er ingen gud uten Allah, og Muhammed er Allahs sendebud.»

Arbeidsoppgaver:

1. Hvilken rolle har engler og djinner i islam?2. Hva er en profet i islam? 3. Hva er et sendebud i islam?4. Hva skjer på dommens dag etter islamsk tro?


96 - Tro som bærer

Religiøs praksis – sharia for hele livetI islam kan man ikke skille mellom en religiøs og en verdslig praksis. Hele livet i alle sine sammenhenger er undergitt Allahs vilje. Vi kan allikevel snakke om ulike livsområder hvor lydigheten kommer til uttrykk. Hvordan man skal leve kommer fram i de islamske lovene. Sharia er samlebetegnelsen på disse lov-ene.

DEN ENKELTES PLIKTAllah har pålagt alle muslimer noen hovedplikter. De kalles de fem søylene.

1. Trosbekjennelsen

«Det er ingen gud uten Allha, og Muhammed er Allhas sendebud». Denne bekjennelsen gjentas hver dag på arabisk. Det er de første ordene et nyfødt barn får høre i en muslimsk familie, og det viskes inn i øret på en døende. Når noen konverterer til islam, så er det denne bekjennelsen som må framsies i to vitners påhør.

2. Bønnen

Fem ganger hver dag ber en troende muslim til Allah. Da skal han først ha ren-set ansiktet, ørene, hender og føtter i rent vann. Det symboliserer renhet innfor Allah. Under bønnen vendes ansiktet mot Mekka. Den første bønnen må bes før soloppgang, og den siste må bes etter solnedgang. Tidspunktet for de tre andre kan variere. I en særstilling står fredagsbønnen i moskeen. Den ledes av en imam. Før eller etter bønnen blir det ofte holdt en tale som tar opp tema i islamsk tro, lære og praksis. Ofte brukes disse talene til å kommentere aktuelle politiske saker.

3. Den religiøse avgift

Dette er en spesiell avgift som samles inn av staten eller av trossamfunnet, ca. 2,5 % av netto inntekt. Midlene skal brukes til sosiale formål for å hjelpe dem som er vanskelig stilt med mat, klær, husrom eller penger. Dette er et uttrykk for nestekjærlighet mellom muslimer.

4. Fasten

Ramadan er fastemåneden. Det var i denne måneden at Muhammed fikk åpen-baringene som står i Koranen. Fasten gjelder alle voksne muslimer. Da verk-en spiser eller drikker man mellom soloppgang og solnedgang. Alle muslimer er forpliktet til å faste. Samtidig skal det daglige arbeidet gå sin gang. Det kan ofte være krevende, Men man kan allikevel spise og drikke mellom solnedgang og soloppgang (kveld og natt). Hensikten med fasten er å få kontroll over sine



legemlige behov og kunne kjenne medfølelse med dem som sulter. Fasten er dermed en form for karakterdanning.

5. Pilegrimsreise

Minst en gang i livet skal en troende muslim reise på pilegrimsferd til Mekka. Det er omfattende seremonier knyttet til reisen og oppholdet i Mekka. Opp-holdet avsluttes med en stor fest hvor pilgrimene minnes Abrahams lydighet mot Allah da han var beredt til å ofre sin egen sønn, Ismael ( i Bibelen står det at det er Isak). Kabasteinen i Mekka er det mest hellige stedet på jord for en muslim. I islamsk tradisjon sies det at Abraham og Ismael bygde selv helligdom-men på grunnsteinen som var lagt av Adam. En svart stein på et av hjørnene til Kababygningen blir kysset av alle pilegrimer som får anledning til det.

HJEMMETS PLIKTERI islam betraktes ekteskapet som en plikt. Muhammed hadde kanskje så mange som 13 koner i sitt liv. Både hans familieliv og hans hustruer trer fram som idealer i islamsk læretradisjon. Muhammed og hans etterfølgere levde alle sam-men innenfor et arabisk slekts- og klansamfunn, og de var preget av de plikter som slekt og klan påla den enkelte og hans familie. Men selv om mye har endret seg siden den gang, så oppfattes familien fortsatt som samfunnets grunncelle.

I islamsk tradisjon angår ekteskapsinngåelsen begge parters familie og slekt. Mannen kan ha flere koner, inntil fire på en gang, sier Koranen. Muhammed selv hadde flere, men i islamsk tradisjon oppfattes han å ha fått dispensasjon

Det store moske-området i Mekka med kabasteinen


98 - Tro som bærer

av Allah. Blant muslimene har Muhammeds familieliv blitt brukt som forbilde for alle troende muslimer. Det sies at mannen må ha råd til å forsørge alle i familien, og han må behandle dem likt. Mennene skal i følge Koranen (Sur 5.7) først og fremst inngå ekteskap med muslimer, men de kan unntaksvis gifte seg med en fra «bøkenes folk», dvs. en jøde eller en kristen. Kvinner kan bare gifte seg med muslimske menn.

I Koranen sies det at mannen er kvinnens herre eller formynder.

Koransitat:

«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Allah har utstyrt noen av dem med framfor andre og på grunn av de utgifter de bærer.» Sur 4,34.

Islam har et positivt syn på seksualiteten, men det seksuelle samlivet må ut-foldes innenfor ekteskapet. Koranen advarer sterkt mot en seksuell utfordrende opptreden som er synlig for alle.

Koransitat:

«Si til de troende menn, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Allah er vel underrettet om det de foretar seg. Og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne.» Sur 24, 30-31a.

Kravet om kvinnes tilsløring skal hindre at kvinnene virker seksuelt utfordrende overfor andre som står utenfor familien.

Koransitat:

«La dem trekke sløret over sine bryster og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre..» Sur 24, 31b.

Også forbudet mot å opptre naken sammen med andre er en del av seksualmo-ralen. Dette gjelder også når man er naken sammen med mennesker av samme kjønn. Skal man dusje sammen med andre, må mennene dekke til nedre delen av kroppen og kvinnene må i tillegg dekke til sine bryster. Dette har selvsagt skapt problemer for en rekke muslimske elever i vestlige land når de har kropp-søving på skolen.

Brudd på det seksuelle kjønnsrollemønsteret er i muslimske land og muslimske miljøer forbundet med skam, noe som gjør at familiene til kvinnene kan «miste ansikt». Da må æren gjenopprettes, og det kan få alvorlige konsekvenser for dem som har ført skam over familien. I ekstreme tilfeller kan det føre til drap (æresdrap).



Islamske ekteskap kan oppløses ved skilsmisse, men det er lettere for menn å kreve skilsmisse enn for kvinner. Samtidig angår skilsmissen begge familiene, og Koranen krever at det foretas megling med sikte på å løse problemene som er oppstått. I tillegg kan skilsmissen ha betydelige økonomiske konsekvenser. Dette er forhold som begrenser antall skilsmisser blant muslimer.

RENHET OG SPISEFORSKRIFTERRenhetsidealet omfatter ikke bare renselser når en ber, men det gjelder også hvilken mat man spiser. Vel kjent er forbudet mot å spise svinekjøtt og drikke alkohol. Men det er også forbud mot blodmat og skalldyr. Når man spiser annet kjøtt enn svin, må dyrene være slaktet på en spesiell måte slik at det ikke følger blod med i kjøttmaten. Det er da snakk om en bestemt rituell slakting som kalles halal. I Vesten kan mange muslimer ha problemer med å få fatt i kjøtt fra halal-slaktede dyr.

LYDIGHET I SAMFUNNETDet muslimske trosfellesskapet, umma, omfatter alle samfunnsområder. Mu-hammed var ikke bare en religiøs leder, men også en samfunnsbygger og en politisk leder. Dette svarer til Allahs krav om å være menneskets eneste herre og gud.

Samfunnslover i Koranen og hadith sine avspeiler i stor grad samfunnsforhold-ene på tiden de ble skrevet. Etter som samfunnet og styringsordningene endret seg, måtte de lovlærde fortolke og anvende de gamle lovene på nye forhold. Da var det viktig at nye tolkninger på en eller annen måte kunne avledes av Ko-ranen og hadith. Disse nye lovene ble så betraktet som en del av sharia-loven.

De forpliktende lovene for alle i det muslimske trossamfunnet kalles sharia. Når det gjelder muslimske stater, så er det noen som legger mer vekt på å bygge deler av sharia-loven inn i sitt lovverk for staten enn andre. I de fleste muslim-ske stater i dag er det også ikke-muslimske mindretall. Ikke-muslimske innbyg-gere er vanligvis ikke forpliktet på hele sharia, og muslimske stater med sharia-lovgivning må derfor også gi lover for andre enn muslimene. Disse særlovene virker for det meste begrensende på minoritetens handlefrihet. Ulikt syn på dette har resultert i at det kan være store forskjeller i lovgivning og styring mel-lom de muslimske statene.

Ordforklaring:

Sharia kommer av et arabisk ord for veien, baren eller måten. Sharia er det islamsk loven som viser veien man skal gå, og den omfatter alle livsområder.


100 - Tro som bærer

En av de store utfordringene for de muslimske statene er hvordan menneske-rettighetene skal kunne gjøres til del av lovgivningen, for i disse erklæringene omtales det en rekke «rettigheter» som kan ha trange kår i disse landene. Men-neskerettighetene taler om religions-, samvittighets- og ytringsfrihet, men i mange i muslimske land er det mange som er blitt arrestert på grunn av sin tro og sine meninger, ikke minst har det vært vanskelig å skifte religion fra islam til en annen.

Shari-lovene i Koranen og hadith, som avspeiler fortidens samfunn og styre-form, skaper betydelige utfordringer for muslimer som vil forsøke å anvende disse lovene i samfunn preget av de demokratiske kravene om likhet for loven uansett om en er muslim, jøde, kristen eller ikke-troende.

Islams historie og utbredelseMuhammed døde i 632 e. Kr. Allerede i hans levetid hadde ulike stammegrup-per på Den arabiske halvøy blitt lagt inn under islam med makt. Under kalifene Abu Bakr og Umar ble nye områder vunnet med makt og sverd. Dagens Irak (tidligere Mesopotamia) ble inntatt i 635-642, Syria i 636, Jerusalem i 638, Egypt i 639-642 og dagens Iran (Persia) i 642. Dette førte til at store grupper av jøder og kristne kom under den islamske kalifens herredømme (under kalifatet). De ble ikke tvunget til å omvende seg til islam, men de fikk en begrenset religions-frihet, og hver mann over 12 år måtte årlig betale en tung skatt og vise lydighet og underdanighet mot muslimene.

DET ARABISKE HERREDØMMET 661-750Etter at den syriske guvernøren hadde vunnet over Ali i 661, ble det politiske maktsenteret flyttet til Syria og Damaskus. Det muslimske riket ble kraftig utvi-det. Nord-India ble vunnet i 712, og året før hadde de krysset Gibraltarstredet. De la under seg Spania og nådde langt inn i Frankrike før de ble stanset i 732. Det arabisk-muslimske riket var blitt et av de største noen sinne. Gradvis gikk også store deler av den erobrede befolkningen over til islam.

DET ABBASIDISKE RIKET 750-1258Kalifene i Damaskus var ikke populære. De ble kjent for sitt misbruk av politisk makt og manglende respekt for islamsk lov. Det ble et opprør ledet av ab-

Arbeidsoppgave:

Velg ut to forskjellige muslimske land i verden og prøv å finn ut hva styres-maktene sier om sharia-lovens betydning for samfunnet.



basidene som var fra Mekka og stammet fra en onkel av Muhammed. De øns-ket at kalifatet skulle vise respekt for islams tro og lov. Men ikke alle i det store riket gikk inn under abbasidiske herredømmet. De muslimske lederne i Spania beholdt fra nå av en mer selvstendig stilling.

Senteret for det muslimske styret ble nå flyttet til Bagdad, og det kom et be-tydelig oppsving innen kultur, filosofi og vitenskap. Mye av den klassiske greske litteraturen ble oversatt til arabisk.

Men det muslimske riket ble truet fra flere hold. I 1095 kom korsfarerne for å drive muslimene bort fra de hellige stedene i Israel. For de kristne, som fort-satt bodde i Palestina under muslimsk herredømme, ble dette en frigjøring. Korsfarerne maktet ikke over tid å beholde herredømmet i Palestina. Utover på 1200-tallet gjenerobret muslimene landet, men da hadde en ny stormakt trått fram. Mongolene hadde begynt sin store erobring av deler av det muslimske riket fra nord og sørover. og Bagdad falt i 1258.

Etter dette ble det gamle islamske storriket delt i flere riker med egne herskere.

Maleri av korsfarernes kamp mot muslimene

Arbeidsoppgave:

Korsfarertiden var en brutal periode, og i dag bruker radikale islamister denne «korsfarer-erfaringen» som motiv for å kjempe mot «vesten». Kan du finne eksempler på dette. Søk på internett.



DET OTTOMANSKE RIKET (1290-1922)Etter hvert var det Tyrkia som kom til å bli basen for et nytt og større rike. Det ble grunnlagt i 1281 av tyrkeren Osman I, og fikk navnet sitt etter ham. Det otto-manske riket overtok lederrollen etter det abbasidiske riket. På 1500-tallet bred-te det seg over store deler av det gamle muslimske riket fra Nord-Afrika like til India, og herredømmet ble utvidet til Balkan hvor muslimene ble stanset i 1629 etter flere forsøk på å erobre Wien. Spania var nå imidlertid blitt gjenerobret av en kristen hersker på 1500-tallet og forble utenfor det store ottomanske riket.

Sultanene, som herskerne (kalifen) i det ottomanske riket ble kalt, maktet ikke i lengden å binde det store riket sammen, og gradvis mistet de makten i gren-seområdene på 1700- og 1800-tallet. Riket gikk i oppløsning etter første verden-skrig.

ISLAMS UTBREDELSE I VERDENPolitisk mistet muslimene på denne tiden makten i mange land. Det betød ikke at islam gikk til grunne. Gjennom krig, handel og forhandlinger var mange blitt vunnet for islam, og deres troskap gikk først og fremst til Allah og hans profet, Muhammed. Store befolkningsgrupper som tidligere var styrt av ulike kalifer og sultaner, levde videre som muslimer. Disse finner vi igjen i de store muslimske statene i Nord-Afrika, i Midt-Østen og i Asia. I tillegg har det fra gammelt av vært store muslimske kolonier langs Afrikas øst- og vestkyst.

Det nye som har skjedd de siste 40-50-årene, er den store innvandringen av muslimer til Europa og Nord-Amerika. Her utgjør de nå store minoritetsgrup-per.

Ulike retninger innen islamVi har tidligere pekt på det store skillet som oppstod mellom sunni- og sjia-islam. I dag er Iran det landet som er sterkest preget av sjiaretningen. Men det finnes også store sjia-grupperinger i Irak, Libanon, Syria og Jemen. Sunni-islam er den største retningen og utgjør ca. 85 % av verdens muslimer.

Men det finnes også andre retninger innen islam, noe som gjør at det kan være store forskjeller mellom muslimer.

Arbeidsoppgave:

Islam kalles ofte for sverdets religion. Diskuter om dette er et dekkende navn.



FOLKELIG ISLAMIslam oppstod blant arabere på 600-tallet på Den arabiske halvøy. Både Mu-hammeds undervisning og religiøse praksis var preget av datidens stamme og klansamfunn. Etter at islam ble spredd til nye folkegrupper, kom de ulike kul-turelle tradisjonene til å sette sitt preg på den enkeltes religiøse praksis. Selv om alle muslimer har et felles utgangspunkt i Koranen og i Muhammeds liv, ble det mange lokale variasjoner i praktiseringen av islamsk lov både i familie- og i samfunnslivet. Dermed trer det fram en folkelig islam som kan variere fra land til land. Islam i Saudi-Arabia, i Libanon og i Tyrkia kan være ganske forskjellig.

SUFISMEN – DEN INDERLIGE FROMHETIslams utbredelse og politiske makt førte ofte til at de muslimske lederne ble mest opptatt av ytre makt og materiell rikdom. Dette var det flere fromme mus-limer som reagerte på. De søkte i stedet etter indre opplevelser og erfaringer av Allah. Slik vokste det fram en motbevegelse innen islam med røtter tilbake til 700-tallet. De ble kalt sufier som sannsynligvis henviser til deres klesdrakt, for suf på arabisk betyr «ull».

Opp gjennom islams historie har det vært mange framtredende og lærde per-soner som tilhørte sufismen. Rundt flere av dem vokste det fram egne fellesskap, klosterlignende samfunn. Mange fromme muslimer har søkte til disse lederne for å få råd og hjelp. Også i dag har sufismen tilhengere over alt i den muslimske verden.

MODERNE FORNYELSESBEVEGELSERIslam hadde en lang historie som verdensmakt. Men på 1800-tallet endret dette seg betraktelig. De vestlige kolonimaktene vokste fram med England i spissen. Islam mistet sine posisjoner. Samtidig vokste det fram en vestlig kultur preget av fornuft, vitenskap, teknologisk- og industriell utvikling.

Dette skapte helt nye utfordringer for islam, og det vokste fram reformbevegelser som mente at den en-este måten å demme opp mot denne nye påvirknin-gen på, var å vende tilbake til islams røtter og hente inspirasjon derfra. De mest kjente reform-lederne i den første tiden var inderen al-Afghani (1838-97 / bilde) og egypteren Muhammad Abduh (1849-1905). De var ikke imot fornuft, kunnskap og utvikling, men kunnskapen måtte harmonere med Koranen, for den var kilde til all sann kunnskap.

Reformatorene ønsket også å fornye islam som en universell religion, en religion for alle mennesker. De

al-Afghani



tok utgangspunkt i tanken om umma, det muslimske trosfellesskapet, som stod over alle nasjonale, kulturelle og språklige skiller. Det grensesprengende tros-fellesskapet svarte til at Allah var en og det var ingen gud uten Ham.

Nå utviklet denne reformbevegelsen seg i to hovedretninger. Modernistene søkte å tilpasse islam til den moderne tid. De ønsket å endre synet på kvinnens plass og opptreden i samfunnet, de diskuterte hvordan demokratiet som styre-form kunne realiseres i et islamsk samfunn, og de kjemper for et gjennomslag for menneskerettighetene innen islam.

Den andre retningen, islamistene prøver å gjenreise et renere islam basert på Koranen og Hadith. Mest kjent er Det muslimske brorskapet som ble stiftet i 1928 av en egyptisk skolelærer, Hassan – al Banna (1906-49).

Islamistene er likevel ikke en enhetlig bevegelse, for noen vil kjempe for å gjenreie islam og innføre sharia som basis for samfunnets lover med fredelige midler, mens andre griper til krig, terror og vold. Mest kjent er al-Qaida som var og er et nettverk av opprørsgrupper med baser i mange land.

Muslimer i Norge De første grupper av muslimer kom til Norge på slutten av 1960-tallet som ar-beidsinnvandrere, flest fra Pakistan og Tyrkia. Denne arbeidsinnvandringen ble begrenset fra 1975 da arbeidsmarkedet ble strammere og det ble innført strenge regler for hvem som kunne komme til Norge.)

Ofte kom mennene først. Etter en tid øn-sket de at familien skulle komme etter, og staten åpnet opp for familiegjenforening. På den måten økte antall muslimer raskt.

Fra 1980-tallet kom det nye grupper mus-limske innvandrere som flyktninger og asylsøkere. De kom særlig fra Iran og Irak,

Arbeidsoppgave:

Gi en kort beskrivelse av al-Qaida. Bruk internett for å hente informasjon.

Moskeen i Oslo på Grønland



fra Somalia og Afghanistan og fra Balkan. I dag har den muslimske befolkningen en mangfoldig bakgrunn, og antallet har økt betydelig. Det nøyaktige antallet er vanskelig å fastslå fordi man bare har nøyaktige tall på dem som er registrert som medlemmer av et muslimsk trossamfunn. I 1980 utgjorde disse 1.006 personer, i 2000 var antallet økt til 56.458 og i 2012 er det 112.236 personer som er medlem av et registrert islamsk trossamfunn. I tillegg finnes det mange som ikke er registrerte medlemmer, og totalt kan det være mellom 150.000 og 185.000 muslimer i Norge. De fleste bor i byene, flest i Oslo.

De fleste muslimske innvandrerne som kommer til Norge, opplever å møte et vestlig samfunn preget av lange kristne tradisjoner, av vestlige verdier knyttet til religions-, samvittighets- og ytringsfrihet og av kulturelle uttrykk knyttet til klesdrakt, omgangsformer, likestilling m.m. For mange muslimer skaper dette møtet betydelige utfordringer. For det første – hvordan skal de forholde seg til sine egne kulturelle tradisjoner, til sitt eget språk, til islamsk tro og religiøs praksis? For det andre – hvordan skal de komme inn i det norske samfunnet, bli kjent med norsk språk og tankegang, få venner, delta i samfunnslivet lokalt og nasjonalt?

For mange muslimer har moskeen blitt et viktig møtepunkt. De mange mo-skeene som etter hvert er bygd i Norge, avspeiler forskjeller i nasjonal bak-grunn, i språk, i trosretning innen islam og i kulturelle tradisjoner. Her møt-er muslimene andre mennesker med noenlunde samme bakgrunn, med de samme utfordringene og med de samme problemer og spørsmål. Her deler de også sine erfaringer i møte med det norske samfunnet og de vestlige verdiene. Fellesskapet i moskeen kan bli som en bro mellom «gamlelandet» og det «nye» landet for nye innvandrere, men det kan også forsterke isolasjonen og øke vanskene med å finne seg til rette i det norske samfunnet.

Muslimene i Norge utgjør et mangfold av retninger. Det store antall muslimer som har en organisert tilknytning til et muslimsk trossamfunn, utgjør det vi kan kalle troende muslimer. De lever i større eller mindre grad etter et muslimsk lydighetsideal preget av tradisjonen fra hjemlandet. Vi finner derfor de ulike retningene innen islam også representert i Norge: folkelig islam, sufismen og

Arbeidsoppgaver:

1. Finnes det en eller flere moskeer på ditt hjemsted eller i nærmeste by? Kan du gi noen faktaopplysninger om disse moskeene?

2. Islamsk Råd i Norge. Når ble det stiftet, hvem er med, hvilke oppgaver tar de seg av? Søk på nettet.



fornyelsesbevegelser som islamismen. De ulike retningene tilhører dessuten sunni eller sjia.

Utenom dette finnes det mange som er ikke-troende selv om de kan komme fra muslimske land. De kan kanskje kalle seg muslimer på grunn av sin etniske bakgrunn, men de er ikke religiøse og deltar ikke i noen religiøs praksis. De praktiserer ikke de fem søylene.

UTFORDRINGEN FOR TROENDE MUSLIMERBarn og unge med muslimsk bakgrunn møter mange utfordringer når de vokser opp i Norge, blant annet debatten om likestillingen mellom mann og kvinne. Denne debatten reiser spørsmål om hva som er kvinnens rolle i hjem og sam-funn. I de fleste muslimske land er kvinnens rolle knyttet til arbeidet i hjemmet med oppdragelse av barna, matlaging og husstell. Mannen er forsørger og aktiv i oppgaver utenfor hjemmet. Slike rollemønstre utfordres i møte med norsk likestillingstradisjon, og dette kan skape konflikter innad i familien når barna blir to-kulturelle Debatten som vi har hatt om kvinnenes bruk av hodeplagg (hijab) eller av heldekkende klesdrakt som også skjuler ansiktet (niqab) er ek-sempler på spenninger som møter muslimske kvinner og jenter.

En annen utfordring som troende muslimer kan støte på i det norske sam-funnet, gjelder matskikker. Muslimer skal ikke spise svinekjøtt eller blodmat, og dyrene skal være slaktet på en bestemt måte. I pølser og kjøttdeig er det ofte svinekjøtt. I mange pizzaer brukes det bacon, skinke og annet storfekjøtt



som man ikke vet hvordan er slaktet. I den daglige omgangen mellom venner i barnehagen, i skolen og i nærmiljøet kan dette skape problemer for muslimer hvis ikke mennesker i omgivelsene tar hensyn til dette. Men utfordringene er som oftest ikke større enn at man lett kan tilpasse seg hverandres matskikker når viljen er til stede.

En vanskeligere og mer omfattende debatt gjelder forholdet mellom norsk lov og sharia. Hvor langt skal muslimer i Norge følge sharia-loven?

Når det gjelder de fem viktige religiøse pliktene, søylene, vil ikke disse by på problemer for norsk lovgivning. Når det gjelder pliktene i hjemmet, blir det oft-est opp til ektefellene selv å finne ut av hvordan kjønnsrollemønsteret skal utformes.

Men på noen områder må praksisen tilpasses norsk lov. Innen islamsk tradisjon har det alltid vært vanskelig for kvinnen å få skilsmisse og lett for mennene. Slike forskjeller er det ikke rom for etter norsk lovgivning. Når det gjelder ekteska-psinngåelse, kan den ikke skje ved tvang og imot barnas vilje. Likeledes skal man etter norsk lov bare være gift med en person (det monogame ekteskap-et). Barn kan heller ikke straffes fysisk, og det er forbud mot bruk av vold ved gjenopprettelse av familiens ære.

En spesiell utfordring for troende muslimer har vært spørsmålet om konverter-ing fra islam. Det er forbudt i islamsk lov. Men en slik begrensing av trosfriheten bryter med norsk lov og med internasjonale menneskerettigheter. Allikevel kan det være forbundet med stor fare når man bryter ut av den islamske «ummaen» og setter familiens ære på spill.

På samfunnsarenaen må alle muslimer innordne seg norsk lovverk og demo-kratiske styreformer. Det er uproblematisk for de aller fleste. Det er bare mer ytterliggående islamister som med vold vil kjempe for at muslimer i Norge skal kunne styre seg selv etter sharia-loven. Enkelte kan gå enda lenger og kreve at norsk lov skal tilpasses sharia. Slike oppfatninger hører hjemme i ekstreme grupper som det finnes få av i Norge, men noen norske muslimer kan være tilknyttet større internasjonale nettverk, og de får ofte stor oppmerksomhet i massemedia.

Arbeidsoppgaver:

1. Finn fram til grunner som kan forsvare bruken av hijab og niqab og grun-ner som går i mot bruken av slik klesdrakt i det norske samfunnet.

2. I media blir islam ofte omtalt. Hvilket bilde opplever du at media tegner? Er dette et dekkende bilde? Hva synes du eventuelt mangler?



Kunst, arkitektur og musikk i islam Islams grunnleggende syn på kunsten er at den skal fremme Allahs ære. Men ingen har sett Allah og det er derfor forbudt å lage bilder som framstiller ham. Enkelte steder i hadith er det også forbud mot å lage bilder av levende vesener, for det kan komme til å fremme avgudsdyrkelse.

Mange moskeer er rikt utsmykket, men bare med kalligrafer ( b o k s t a v b i l d e r ) . Framfor alt finnes det sitater fra Koranen. Ellers er det utbredt å bruke geometriske mønstre. De største moskeene i verden er praktfulle byggverk til ære for Allah.

Men er det mulig å lage bilder av Muhammed? Her finnes det forskjellige tradisjoner. Innen sjiaislam finnes det illustrasjoner av profetens liv og av andre profeter. Da er ansiktene som oftest vendt bort. Men det er forbudt å bruke tegninger som bryter ned respekten for Muhammed og Allah.

Det finnes ikke noen egen musikk- eller sangtradisjon i islam. Det synges ikke sanger i moskeen, bare til fest og bryllup. Da brukes det sanger og musikkin-strumenter som avspeiler nasjonale og lokale tradisjoner.

Det som kommer nærmest en sangtradisjon, er den syngende og rytmiske framføringen av koransitater og av bønner til Allah. Denne framføringsformen er med på å skape høytid og respekt for Allah.

Arbeidsoppgave:

Hva vet du om «Karikaturstriden» (karikerte framstillinger av Muhammed i avisene). Hvorfor skapte slike karikaturtegninger så stor strid? Finn argu-menter som troende muslimer vil bruke, og argumenter som vestlige jour-nalister vil bruke. Hva tenker du selv om bruken av slike karikaturer?



Forskjeller mellom islam og kristendommenSom vi har sett, hadde Muhammed tydeligvis et visst kjennskap til jødedommen og kristendommen. Det er gode grunner til å tro at ikke så rent lite av lærestof-fet i Koranen er hentet fra disse kildene. Tradisjonen sier at Muhammed ikke kunne lese og skrive. Stoffet han har mottatt fra Bibelen, har han derfor fått overlevert muntlig, kanskje gjenfortalt etter minnet. I alle fall avviker Koranens bibelstoff fra Bibelens gjengivelser på en lang rekke punkter.

VERDEN OG VIRKELIGHETENLikesom kristendommen og jødedommen opererer islam med en begynnelse, skapelsen, en fortsettelse – historien – og et fullkomment mål – Paradis. I alle disse tre religionene opererer man med både en materiell og en åndelig virke-lighet.

MUHAMMED OG JESUS Liksom Jesus regnes som kristendom-mens stifter, må vi regne Muhammed som stifteren av islam. Nå lærer rett nok islam, som vi har sett, at en rekke av de mest sentrale personene i Det gamle testamentet – og til og med Je-sus – var muslimske profeter og sende-bud. Ja, vi fødes alle som muslimer, hevdes det. Jøder og kristne avviser dette. De vil i stedet si at det var Mu-hammed som lånte bibelfortellinger som han tilpasset til det han forkynte og inkluderte i islam. På denne måten forsøkte han å skape en sammenheng fra islams tilblivelse og tilbake til ska-pelsen.

Jesus blir, som vi har sett, regnet som et stort sendebud innen islam, den nest største etter Muhammed. Men islam avviser at Jesus var Guds Sønn og dermed guddommelig. I kristendommen regnes Jesus som guddommelig og eksisterende fra evighet av. Hvis vi spør hva det er i islam som svarer til Jesus i



kristendommen, må svaret være Koranen. Koranen regnes som guddommelig og har eksistert fra evighet av.

ALLAH OG GUDVi hører av og til sagt at jøder og muslimer tror på den samme gud: Ja, til og med Gud i kristendommen kan regnes som den samme som Allah. Hvis vi sammen-ligner Allah i Koranen og Hadith med Gud i jødedommen og kristendommen, finner vi mange likhetstrekk. Alle tre religionene lærer at Gud er skaperen, opp-rettholderen, lovgiveren og den som skal dømme verden. I alle tre religionene heter det at det finnes bare en gud. Polyteismen avvises. Men beskrivelsene av Gud og Allah avviker en god del fra hverandre. Tanken om Gud som vår him-melske Far er fremmed for islam.

Trekker vi inn kristendommens treenighetslære, blir forskjellene enda større. Treenighetslæren avvises på det sterkeste. Dessuten ser vi ut fra Koranversene der treenighetslæren avvises, at Muhammed trodde det var Maria som ble reg-net som den tredje personen i guddommen. Han oppfattet ikke at den tredje personen i den kristne guddommen er Den hellige ånd (se Sure 5:116-120).

Det er derfor ikke mulig å si at kristne og muslimer tror på den samme gud.

MENNESKESYNETI likhet med menneskesynet i kristendommen og jødedommen – og til forskjell fra buddhismens og hinduismens lære om mennesket – har mennesket både kropp og ånd. Kroppen skal stå opp på dommens dag til et liv i Paradis eller til dom og fortapelse. Innflytelsen fra jødisk-kristen tenkning er tydelig. Ved siden av læren om at Allah er én, var læren om dommens dag det mest sentrale i Mu-hammeds tidlige forkynnelse.

Som nevnt avviser islam tanken om at mennesket er skapt i Guds eller i Allahs bilde. Den jødiske og kristne læren om at mennesket er skapt i Guds bilde, betyr at mennesket kan tenke, planlegge og snakke på en annen måte enn dyrene. Derfor har mennesket stor frihet og tilsvarende ansvar for sine gjerninger. Men-nesket er dessuten et personvesen liksom Gud (Gud er tre personer – Faderen, Sønnen og Ånden). Disse sidene ved mennesket vektlegger også islam, men oppfatter likevel Allah som altfor opphøyd til å kunne ha skapt mennesket likt med seg selv, det som i 1 Mosebok kalles «i Guds bilde». På den annen side deler islam det jødiske og kristne synet på mennesket som Guds forvalter (vise-konge) over jorden.

At menneskene er skapt av Gud, får også noen andre konsekvenser i kristen-dommen enn i islam. Etter kristens syn har alle mennesker samme verdi uan-sett om man er kristen, muslim, buddhist eller om man forkaster enhver tale



om Gud. I islam går det en tydelig grense mellom de som tilhører ummaen, den troende forsamlingen, og de andre. Ummaens medlemmer får alltid første-prioritet, og nestekjærligheten rekker ikke til alle fordi alle har samme verd. Sharialoven opererer med et slags klasseskille mellom muslimer og de som ikke tror på Allah. Sharia gir ikke rom for likhet for loven, eller likestilling. Nederst på rangstigen finner vi polyteistene – de som tror på mange guder. De fortjener egentlig ikke å leve ifølge sharia. Men da må vi samtidig huske at svært mange troende muslimer ikke følger sharia i alle saker.

I kristendommen legger man vekt på at Adams og Evas fall i synd fikk konsekven-ser for hele menneskeslekten. Alle mennesker er med i fallet, og slik blir hele menneskeslekten syndere. Det er dette vi mener når vi snakker om arvesynden. Islam avviser tanken om at Adams og Evas fall fikk konsekvenser for alle men-nesker. I islam er ikke mennesket født med synd og trenger derfor ingen frelser for å komme til himmelen. Selv om mennesket er svakt og glemmer Guds vilje slik som Adam gjorde, kan Koranen hjelpe menneskene å komme på rett vei igjen. Menneskene har en fri vilje og kan følge Allahs lov hvis de vil. Den onde makt, Iblis eller Satan, som er menneskets verste fiende, har ingen makt over gode muslimer.

Muhammed er ingen frelser. Ifølge Hadith kom han ikke med noen ny religion, men for å bedre menneskenes moral.

HVA ER FRELSE?Beskrivelsene av Paradiset i islam ligner beskrivelsene av det evige gudsriket i kristendommen, men er mer detaljerte. En forskjell er at beskrivelsene av para-dis er mer bokstavelig ment enn beskrivelsene av Guds rike. Kristne vil i større grad oppfatte gudsrikebeskrivelsene som lignelser og bilder.

HVORDAN OPPNÅ FRELSEN?I den kristne tro blir mennesket frelst av nåde på grunn av Jesu død og oppstandelse for vår skyld. Kristendommen er slik en NÅDERELIGION. I Islam blir man frelst ved at man underkaster seg Allah og følger hans vilje. Vi sier ofte at Islam er en LOVRELIGION. Troen blir i islam forstått mer som lydighet enn som tillit. Og lydigheten skal gi seg utslag i at en overholder sharia. Islam lærer at Al-lah skal dømme alle etter deres gjerninger. Samtidig er Allah nådig og barmhjer-tig og kan tilgi den han vil. Allah er altså, som sagt, fri til å frelse eller dømme til fortapelse den han vil.

Den bibelske tanken om at Kristus døde for våre synder, avvises i islam, også det at Kristus døde på et kors. Den som romerne korsfestet, som de trodde var Kristus, var egentlig en annen, hevdes det. Dersom Allah vil frelse, gjør han det



uten krav om at det skal være en soning for syndene.I Koranen står følgende om Jesu død (Sur 4,155-156): ):

….fordi de hevder: Sannelig, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!. Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det for-tonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet. Tvert i mot. Gud har tatt ham til seg. Gud er mektig.

Den frelsende tro i kristendommen kjennetegnes ved tillit til Gud. En slik tro avvises i islam. For dem finnes det ingen som helst trygghet for at man vil bli frelst. Man vet ikke om man har gjort nok gode og ikke for mye av onde gjer-ninger til at det holder. Ellers vet man heller ikke hva Allah bestemmer seg for ut fra hans frie vilje. Bare én gruppe kan med sikkerhet bli frelst, og det er mar-tyrene, de som blir drept i kampen for islam. Innen islamistiske retninger regnes selvmordsbombere som martyrer.

ETIKKENIslams etikk er svært detaljert. Alt det som Hadith forteller at Muhammed gjorde, skal også den fromme muslim gjøre på samme måten. Det finnes der-for regler for veldig mye av det man må gjøre i dagliglivet – både i familielivet, i økonomiske spørsmål og i samfunnslivet. Sammenlignet med kristen etikk er islamsk etikk slik vi finner den i sharia, mye mer detaljert.

Sentralt i etikken finner vi de fem søylene. Idéene til søylene synes å stamme fra jødedommen, både trosbekjennelsen (som ligner den gammeltestamentlige), bønner til faste tider (jf. tidebønnene), almissen, fasten og pilegrimsreisen (jf. jødenes festreiser til Jerusalem). I starten vendte muslimene seg mot Jerusalem når de bad, liksom jødene gjorde. Da Muhammed kom i konflikt med jødene, ble bønneretningen omgjort – man måtte vende seg mot Mekka. Alle de fem søylene finnes også i kristne utgaver – eldre enn i islam, men uten at de kan sies å være påbudt i kristendommen. For eksempel fantes de daglige bønnene i den kristne tidebønntradisjonen fra før islam ble til.

Til forskjell fra kristen etikk inkluderer islamsk etikk en straffelovgivning. Mest kjent er straffene for tyveri, hor, frafall fra islam og alkoholbruk. Straffen for frafall er halshogging eller korsfestelse. Alkoholbruk straffes med 80 piskeslag. For hor er straffen 100 piskeslag eller steining. For tyveri er den avkapping av en hånd og/eller en fot (krysskapping). Det er få muslimske land som praktiserer disse straffene i dag, men når verdenspressen finner tilfeller av slike dommer, får det store oppslag. Det må dessuten legges til at kravene til bevisførsel er veldig strenge.



Islam har videreført mange forskrifter fra Det gamle testamentet som kristen-dommen på sin side ikke har videreført. Det gjelder forskrifter om uren mat, riktig slaktemåte og renselsesseremonier.

I kristen etikk står tilgivelsen sentralt. Slik Gud har tilgitt oss mennesker våre synder, slik skal vi også tilgi andre. Slik tenkes det ikke innen islam, for Guds ufortjente tilgivelse for Jesu skyld hører ikke til i islam.

Arbeidsoppgaver:

1. Beskriv hovedforskjellene mellom Jesus og Muhammed.2. Diskuter om muslimene og de kristne tror på samme Gud!3. Hvorfor kan kristendommen kalles en nådereligion og islam en lovreligion!4. Redegjør for forskjellen mellom islam og kristendommen i synet på nest-

ekjærlighet.



Kapittel 6 - Bahai

BahaiKapittel 6

Kompetansemål:

I dette kapitlet skal vi møte den yngste av verdensreli-gionene, Bahai (uttales: Ba-haai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.

» Elevene skal kunne gjøre rede for Bahai-religionens opprinnelse og utbredelse.» Elevene skal kunne gjøre rede for særtrekk ved Bahai-religionens tro, tenkning

og praksis.» Elevene skal kunne gjøre rede for viktige forskjeller mellom Bahai og kristen-

dommen.



Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng-ere i over 190 land.

Det hele startet i Persia, i dagens Iran, som var og er et sjia-muslimsk land. I 1844 stod en ung mann fram og sa han var den 12. imamen som det var profe-tert om innen sjia-islam. Han kalte seg Bab, som betyr «Porten» på arabisk. Etter hvert var det mange som hørte på ham og ble hans tilhengere. Men han ble ikke akseptert av det muslimske presteskapet i landet. Og det endte med forfølgelse og tortur da Bab ble fengslet og drept i 1850. I en rekke forfølgelser over hele landet ble omkring 200.000 tilhengere drept. Babs lik ble senere smuglet ut av landet, og han ble gravlagt i Haifa i Israel. Der ligger i dag hovedsenteret for Bahai-religionen.

I sine skrifter hadde Bab sagt at det skulle kom en etter ham som Gud ville åpenbare seg for, og han skulle få kjennskap til Guds plan med menneskeslekten. Det var snakk om den frelseren som alle religionene så fram mot skulle komme.

En av Babs tilhengere skilte seg ut fra de andre, Babaullah (1817-1892)Han til-hørte en av Persias store adelsfamilier, men det gav ham ingen fordeler. Han ble likevel arrestert og fengslet i 1852. I fengslet fikk han et syn, og han fikk høre hvilken oppgave Gud ville gi ham:

Sannelig, vi vil gjøre deg seierrik ved deg selv og ved din penn. Sørg ikke over det som har tilstøtt deg, og frykt ikke, for du er trygg. Om kort tid vil Gud op-preise jordens skatter.

Babaullah ble senere forvist fra Teheran og var stadig forfulgt og på flukt. I 1863 gjorde han det kjent for sin familie og nærmeste tilhengere at han var gitt et guddommelig oppdrag i verden. Det skapte en viss indre spenning blant dem, men de fleste samlet seg om ham. I 1866 sendte han ut et brev til alle verdens mektigste politiske herskere og religiøse ledere og erklærte at han var Guds budbringer til verden.

I 1868 ble han forvist til en statlig fangeleir i Akko i dagens Israel. Der døde han og ble gravlagt i 1892. I dag vender alle bahaier seg mot hans grav når de ber.

Ordforklaring:

Bahai kommer av et arabisk ord «baha» som betyr «herlighet» eller «glans». Han som stiftet religionen tok navnet Bahaullahsom betyr «Guds glans/Guds herlighet».



I sitt testamente skrev Babaullah at hans sønn skulle overta etter ham. Sønnen tok tittelen «Abdulbaha» (1844-1921) som betyr «Glansens tjener». Han ble nå den eneste rette fortolker av Bahaullahs skrifter. Også han ble forfulgt og ble først løslatt i 1908 da det kom et nytt tyrkisk regime.

Abulbaha ledet Bahai-samfunnet så lenge han levde. Deretter overtok søn-nesønnen, som levde fram til 1957. Deretter ble ledelsen av Bahai-religionen på verdensplan omorganisert. I dag ledes den av et råd på ni personer som kalles Det Universelle Rettferdighetens Hus. Hvert år den 21. april sender de ut et budskap til alle bahaiene i verden. I disse kunngjøringene blir alle informert om arbeidet på verdensplan. Med visse mellomrom kommer det handlingsplaner for en lengre periode. Første gang handlingsplanen kom var i 1953, og den gjaldt for ti år. Senere er det kommet fortløpende planer. De siste og gjeldende planene er femårsplaner.

Bahai-religionen ble først etablert i Iran og spredte seg først i den muslimske verden. Fra starten til i dag har bahai-troende mennesker blitt forfulgt eller fått begrensede muligheter til å praktisere sin tro i land med muslimsk flertallsstyre eller i land med store islamistiske grupperinger. I deler av verden hvor religions-friheten er respektert, har bahaisamfunnet vokst.

Bahaitempelet i Haifa



I begynnelsen gikk det sent med utbredelsen av Bahai-religionen. I 1963 var det ca. 400.000 bahaier i verden. Men etterpå er det kommet en betydelig økning, slik at det i dag er mellom 6 og 7 millioner som tilhører denne religionen.

Bahai-religionen kom til Norge i 1927. Da vendte Johanna Schubarth (1877-1952) tilbake til Norge fra USA hvor hun var blitt vunnet for Bahai. Hun oversatte Bahai-bøker til norsk, men religionen hadde liten framgang. Først i 1947 kom det flere tilhengere i Norge, alle i Oslo. Året etter ble det første Rådet for Bahaier i Norge stiftet. I dag bor det ca. 1000 bahaier i Norge. Mange av dem er etniske nordmenn, men mange er også innvandrere. Mange av bahaiene flytter rundt i verden og sprer sin tro på denne måten.

Bahaullah – åpenbarer av sannhetenDe som erklærer seg som bahaier, anerkjenner Babaullah som Guds profet for vår tid. Skrifter av Bab og Babaullah ansees som guddommelige åpenbaringer og gjelder alle mennesker i vår tid. Alle senere skrifter og uttalelser fra Bahai-religionens ledere er veiledende fortolkninger av denne opprinnelige guddom-melige åpenbaringen.

Babaullah kjente til de andre store verdensreli-gionene. Han anså både Abraham, Moses, Bud-dha, Jesus, Muhammed og andre som guddom-melige sendebud for sin tid og situasjon. Men alle disse profetene hadde sine begrensninger, og deres budskap måtte derfor justeres i lys av den åpenbaring som Bab og Babaullah hadde fått.

Babaullah tenkte seg at det var en utvikling i den guddommelige åpenbaring gjennom tidene. I åpenbaringen til ham og i hans skrifter hadde den nådd sitt høydepunkt.

Tro og lære

EN GUDDOM, EN VERDEN, EN MENNESKESLEKTBahai er en monoteistisk religion. Bahaiene tror på en gud som har skapt hele universet. Gud er personlig, og derfor ber bahai-troende til sin gud. Men sam-tidig er gud utilnærmelig og hevet over alt. Det skapte universet oppfattes som uendelig, og det består av flere påfølgende verdener. Når mennesket dør, føres sjelen over i en ny verden. Etter som sjelen vokser i åndelig modning, vandrer

Babaullah, guds profet



den inn i nye verdener. På denne måten blir det et mystisk drag over Bahai-religionen.

Så lenge menneskene lever i kroppen, lever de i denne verden. Bahaiene under-streker at det er denne verden som er gitt til alle mennesker. Hver og en er der-for en verdensborger, og alle er skapt til å arbeide for at menneskeslekten skal leve i enhet og fred preget av respekt og av nestekjærlighet. Bahai-religionen preges dermed av en moralsk tenkning som inkluderer alle mennesker, og ba-haiene arbeider for at verden skal bli styrt på en måte.

Bahai-religionen ønsker dermed å bygge ned alt som setter skiller, mellom mennesker.

1. Religionene må forene seg i en tro og Bahai-troen gir uttrykk for den ene felles tro.

2. Alle former for rasisme, kastesystem eller rangordning som kan sette skiller mellom mennesker, motarbeides. Bahaiene tenker seg at alle mennesker har de samme behov og skal ha den samme mulighet til å utvikle sin sjel og de mo-ralske krefter som bor i menneskene.

3. De mener at det er en grunnleggende likestilling mellom kvinner og menn. Bahai-samfunnet. har derfor kjempet mot alle former for undertrykkelse av kvinnene. Først når menn og kvinner får likeverd og like muligheter, kan verden oppleve framgang og velstand.

4. Ekstrem rikdom og fattigdom ansees som splittende og ødeleggende for menneskenes fellesskap. Bahai-samfunnet arbeider derfor for en økonomisk rettferdighet i verden.

5. Bahai lærer også at det er ingen motsetning mellom religion og vitenskap. Men-neskene trenger begge deler. Dersom de motarbeider hverandre, blir men-nesket splittet i sin søken etter sannheten.

MENNESKESJELENS FRELSEBahai-religionen legger stor vekt på livet i denne verden og den fredelige kampen for at det skal bli en verden som forener hele menneskeslekten. Samtidig er universet uendelig med mange verdener. Bahaiene tenker seg at menneskene har en udødelig sjel. Når kroppen dør, vandrer sjelen videre inn i en ny verden. Men alle kommer ikke til den samme verden, for sjelens videre liv avhenger av hvordan menneskene har utviklet sin sjel i åndelig retning.

Veiledningen til en slik åndelighet finnes først og fremst i den guddommelige åpenbaringen gitt til Bab og Bahaullah og nedtegnet i deres skrifter. Ved aner-kjennelse av og lydighet mot disse skriftene, ved å være tjenere for menneske-heten og ved regelmessig bønn kommer sjelen nærmere guddommen. De som utvikler denne åndeligheten, kommer til en ny verden som er nærmere gud enn



den foregående verden. De som står tilbake i åndelig utvikling, kommer til en lavere verden og får en lengre vei å gå. Men ingen kommer tilbake til den første verden som man var født inn i. I Bahai finnes derfor ingen reinkarnasjon

Religiøs praksisBahai-samfunnet har bygd egne templer hvor de tilber guddommen. De kan samles der på søndagene og i høytidene sine. Ritualene som brukes, er enkle. Det legges vekt på bønn og lesning av tekster fra deres hellige skrifter.

De har egne høytider. Den viktigste er Ridvan (29.april) til minne om den dagen da Bahaullah stod fram med sitt guddommelige budskap. Ellers har de en rekke andre høytidsdager til minne om viktige begivenheter i Bahai-stifternes liv.

Bahai-samfunnet praktiserer også faste hvert år fra 2.-21. mars. Dette gjøres for at de skal kunne utvikle seg åndelig.

Det viktigste for bahaiene er ikke de religiøse ritualene for disse skal bare hjelpe dem til å leve rett i hverdagen. Det er det moralske livet dag for dag som er det viktigste, og det skal avspeile den indre åndelige utviklingen.

Arbeidsoppgaver:

1. Gi en kort presentasjon av Babaullahs liv.2. Hvordan ser Bahai på andre religioner?3. Hvorfor legger Bahai-samfunnet så stor vekt på å skape enhet i verden?4. Hvordan blir menneskesjelen frelst?5. Finn fram nettstedet www.bahai.no. Der finner du mye meir om Bahai!



Forskjeller mellom Bahai og kristendommenBahai-religionen trer fram som en sympatisk og fredelig religion. Mange av de moralske idealene som holdes fram, finner lett gjenklang hos mange mennesk-er som opplever verden splittet og konfliktfylt.

Samtidig er de etiske idealene bunnet sammen med en gudstro og et men-neskesyn som skiller seg klart ut fra kristendommen.

KJENNSKAPET TIL GUDI Bahai-religionen er det Bab og Babaullas skrifter som gir menneskene åpen-baringen av Gud og hans plan for menneskeslekten. Det gir et annet utgang-spunkt for å kjenne Gud.

Kristendommen tenker seg riktignok at menneskene kan ane noe om det gud-dommelige i verden (les Rom 1, 19-20). Men det er bare gjennom den åpenbar-ingshistorie som har sitt høydepunkt i Jesus, at vi får vite hvem Gud virkelig er (les Joh 1,18 og Heb 1,1-3). Gjennom det Jesus sa og gjorde blir vi kjent med Gud, og når vi leser hele Bibelen i lys av hvem Jesus er, så ser vi også de store linjene gjennom Bibelen fra skapelsen til den endelige fullendelsen med en ny himmel og en ny jord.

GUD SOM SKAPER OG FRELSER – JESU GJERNINGI Bibelen møter vi Gud som skaper og frelser. Han skapte alt og holder alt oppe ved sin makt. Når vi i den kristne tro tenker om verden, universet og framtiden, så orienterer vi oss ut fra hva Bibelen sier om skaperverket. Her møter vi ikke tanken om at menneskene etter sin død skal vandre gjennom flere verdener og hele tiden søke etter sjelens åndelige utvikling. I kristendommen tror vi på legemets oppstandelse, og på den måten er det en sammenheng mellom Guds første skapelse og hans nyskapelse ved tidenes ende.

Gud er også frelseren. Den ondskap som råder i verden, gjør at spørsmålet og lengselen etter fred, harmoni og rettferdighet er til stede i alle kulturer og i alle religioner. Men hva gjør Gud for at menneskene skal bli frelst?

Her møter vi den store forskjellen mellom kristendom og bahai. Bahai-reli-gionen viser til det åndelige livet som menneskenes sjel må søke etter og som de gjennom sin livsførsel må vise at de eier. Det er mye godt og rett som sies om dette åndelig-moralske livet. Men menneskene er hele tiden henvist til sine egne krefter, sin egen tanke og sin egen vilje for å kunne tilegne seg det gode livet.



Kristendommen lærer oss at Gud må legge en ny grunnvoll for menneskene. Han må for det første ordne opp med den skyld som menneskene hadde påført seg selv overfor Gud fordi de brøt med Guds gode vilje for menneskelivet. Dernest måtte Gud bryte i stykker den makt som synden og den Onde hadde fått over menneskene. Alt dette ordnet Gud opp i da han sendte sin egen Sønn, Jesus Kristus. Han døde for menneskene og tok bort deres skyld overfor Gud. Dermed kunne menneskene bli reddet fra Guds dom, og syndens makt ble brutt (les Kol 2,13-15). Jesus stod også opp igjen den tredje dagen og brøt gjennom dødens makt og gav menneskene et urokkelig håp om et nytt liv i en ny verden (les 1 Kor 15,20-26), men de kan ikke komme dit ved egne krefter

Dette er de grunnleggende forskjellene som gjør kristendommen til noe helt annet enn Bahai-religionen. Det mest avgjørende er synet på Jesus og hva han har bragt med seg inn i verden. På det moralske området kan vi finne sammen med bahaier i kampen for rett og rettferdighet for alle mennesker.

Arbeidsoppgaver:

1. Hva er forskjellen mellom Babaullah og Jesus?2. Skriv med egen ord hva som er forskjellen mellom Bahai og kristendom-

mens syn på frelse.3. Hva skiller det kristne håpet fra Bahai-religionens framtidshåp?4. Hva er forskjellen på Bahai-guden og kristendommens Gud?



Kapittel 7 - Livssynshumanismen

LivssynshumanismenKapittel 7

Kompetansemål:

Hva tenker livssynshumanismen om gud, mennesket og moral? Hvilket forhold har livssynshumanismen til kristen-dommen? Dette er spørsmål vi skal søke å svare på i dette kapitlet.

Elevene skal kunne» gjøre rede for Human-Etisk Forbunds framvekst og utbredelse i Norge» gjenkjenne og drøfte tekster som uttrykker tanker fra livssynshumanismen» forklare særpreget ved livssynshumanismen i forhold til religioner og andre

livssynstradisjoner» beskrive hvordan livssynshumanismens ideer og verdier kommer til uttrykk i

kunst, arkitektur og musikk» reflektere over forskjellene mellom livssynshumanismen og kristen tro og etikk



Humanistisk konfirmasjonDe aller fleste 14-15-åringene i dag deltar i en eller annen form for konfirma-sjonsforberedelse. De fleste gjør det i en kirke, enten i Den norske kirke eller i en frikirke. De som tilhører andre religioner, kan ha sine egne ordninger for å markere overgangen til en ny fase i livet.

Det er også noen som velger det som i dag kalles Humanistisk konfirmasjon. Tidligere ble dette kalt for Borgerlig konfirmasjon. Dette er en konfirmasjons-forberedelse som blir organisert av Human-Etisk Forbund. Undervisningstiden blir avsluttet med en høytidelig markering og festdag for konfirmanter med familie og venner, gjerne i et rådhus eller i en annen offentlig bygning.

Human-Etisk Forbund sier at formålet med konfirmasjonen er å styrke de hu-manistiske verdiene i samfunnet ved å gi unge mennesker hjelp til å utvikle selvstendig tenkning og etisk handling.

Antall konfirmanter fra 1992-2010 (hentet fra Human-Etisk Forbunds hjemmeside)

1992 2000 2005 2010

4.435 7.882 10.784 9.972

Arbeidsoppgave:

Finn ut hvordan Humanistisk konfirmasjon praktiseres på ditt hjemsted.



Human-Etisk Forbund Første gang det ble arrangert Humanistisk el-ler Borgerlig konfirmasjon i Norge, var i 1951 i Oslo. Fra 1956 har Human-Etisk Forbund vært ar-rangør. Kristian Horn (1903-1981) var pådriveren for å starte med borgerlig konfirmasjon og for å opprette Human-Etisk Forbund som et eget livs-synssamfunn. Han vokste opp i et kristent miljø på Hadeland, men ble tidlig påvirket av radikale filosofiske tenkere og brøt i ung alder med sin kristne tro. Han utdannet seg som biolog og ble ansatt i en vitenskapelig stilling ved Botanisk Lab-oratorium i Oslo (1947-1970).

Kristian Horn kjente godt til den mer kristendomskritiske filosofien i Europa og USA. Den hadde særlig gjort seg gjeldende fra 1700-tallet. De siste 150-årene har flere enn Kristian Horn brutt med Den norske kirke og med kristendommen og slik valgt å stå uten kirkelig tilknytning.

Kristian Horn ønsket å stifte et eget livssynssamfunn som kunne være et felles sted for de som hadde brutt med kristendommen, men som ønsket å ta vare på noen av de høytidelige ritualene som knytter mennesker sammen og som markerer viktige begivenheter i livet. Det gjelder ritualer og fester knyttet til fød-sel, til starten på ungdomstiden, til ekteskapsinngåelse og til død. Han ønsket et livssynssamfunn som tok utgangspunkt i det som gjerne kalles en verdslig humanisme, hvor det ble lagt avgjørende vekt på etiske spørsmål.

Hva kjennetegner dette livssynet? Det er snakk om et syn på livet (livs-syn) som er rent verdslig og som setter mennesket i sentrum. Humanisme er avledet av det latinske ordet homo=menneske. Human betyr menneskelig. At livssynet er verdslig, betyr at det bare vil forholde seg til den naturlige verden som men-neskene kan kjenne gjennom sine sanser. Mennesker som har et slikt livssyn, mener at en åndelig eller religiøs verden utenfor den naturlige verden, er noe

Kristian Horn

Arbeidsoppgave:

I læreboka Tro som bærer. Kirkehistorie og kirkekunnskap kan du lese om kristendommens møte med nytiden. Der står det også noe om kristendom-mens møte med filosofisk tenkning. Hvilke filosofer er nevnt, og hva lærte de?



menneskene ikke kan vite noe om. Dette kalles et agnostisk syn på religionen el-ler den åndelige verden. Agnostisk (a-gnosis) kommer av et gresk ord som betyr «ikke kunnskap om». Humanetikerne vil ikke benekte at mennesker kan tro på en gud eller flere guder eller på en åndelig verden bakom det synlige. Men de mener at alt det som troende mennesker sier om gud og den åndelige verden, bare er tanker og forestillinger i menneskenes hoder. Om disse gudene eller åndene virkelig eksisterer, kan man ikke vite noe om. De benekter at det finnes en form for åpenbaring som gir menneskene kjennskap til Gud og Guds vilje.

Det er først og fremst i naturvitenskapen at menneskene får kunnskap om livet og verden. Human-Etisk Forbund bygger på en form for darwinistisk utviklings-teori der mennesket kun er et ledd i en naturlig utvikling. Men mennesket har fått en enestående evne som skiller dem ut fra dyrene, og derfor står men-neskene i en særstilling i verden. Det som framfor alt skiller menneskene fra dyrene, er menneskets bevissthet, evnen til å tenke, planlegge og velge, noe som medfører at menneskene også kan være ansvarlige for sine valg. Denne evnen mener human-etikerne ligger i menneskets naturlige kropp, nærmere bestemt i hjernen. Når kroppen dør, utslettes mennesket, og det har ikke noe liv etter døden. Menneskets særstilling blant dyrene er bakgrunnen for uttrykket humanisme.

Den særstilling som mennesket har i verden, gjør at mennesket får et særegent verd. Når humanetikerne skal gi uttrykk for dette, viser de gjerne til første punkt i FNs menneskerettighetserklæring:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskeret-tigheter. De er utrustet med fornuft og samvittighet og bør handle mot andre i brorskapets ånd.

Mens dyrene handler ut fra instinkter og vaner, kan mennesket planlegge og stille opp alternativer for handling. Mennesket er et ansvarlig moralsk vesen. Men hvordan kan menneskene da vite hva som er rett og galt? Den verdslige humanismen har avvist all tanke på åpenbaring eller guddommelig veiledning og hevder at mennesker kan bygge kun på sin fornuft, sin evne til å analysere en

Arbeidsoppgaver:

1. I læreboka Tro som bærer. Kirkehistorie og kirkekunnskap kan du lese om kristendommens møte med naturvitenskapen. Kan du gjengi med egne ord spenningen mellom darwinismen og kristendommen?

2. Søk på internett for å finne flere opplysninger om Kristian Horn. Lag en liten faktabeskrivelse om ham.Kopiering

ikke tillatt


moralsk situasjon og sette opp valgalternativ ut fra tidligere erfaringer, egne el-ler andres. Samtidig vil humanetikerne legge vekt på at man må ha evne til å leve seg inn i moralske situasjoner og mener at man kan ha medfølelse med person-er som står i etiske valgsituasjoner. Gjennom tenkning, refleksjon og medfølelse er mennesket i stand til å avgjøre hva som er rett og galt. Menneskene trenger ingen lovbok, regelbok eller «hellig skrift» for å finne ut hva som er rett, blir det sagt. Den eneste hjelperegelen man vil trekke fram, er gjensidighetsprinsippet: Hva du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

KampsakerHuman-Etisk Forbund har hatt mange kampsaker og har vært en sterk mot-stander av statskirken. Staten skal, etter deres mening, være religiøst nøytral og ikke knytte seg til en bestemt religion. Forbundet har i perioder ført aktive kampanjer for utmelding av statskirken.

Human-Etisk Forbund har også vært motstander av at den offentlige skolen hadde en kristen formålsparagraf og et tydelig kristendomsfag. De arbeidet tidlig for å få inn et livssynsfag som skulle være et valgfag for de som var fritatt fra kristendomsfaget. Deretter ville de at dette livssynsfaget skulle erstatte kris-tendomsfaget. Men slik gikk det ikke, for KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions og livssynsorientering) erstattet i 1997 både kristendomsfaget og livs-synsfaget. Human-Etisk Forbund var en sterk motstander av denne utviklingen fordi mulighetene for fritak fra KRL-faget var så begrenset, og de gikk til rettssak mot staten fordi de ikke lenger kunne få fritak fra hele faget. Etter en lang pro-sess førte dette til at faget ble endret til et RLE-fag (Religion, livssyn og etikk) i den offentlige skolen.

Human-Etisk Forbund har i perioder vært preget av en sterk religionskritikk. Men ikke alle i forbundet har vært like glad for dette, for disse har ønsket en større vektlegging på det som er positivt ved livssynshumanismen. Spenningen mellom disse fløyene har vært der hele tiden. Levi Fragell (1939- ) som har vært en sentral person i Human-Etisk Forbund, har gitt uttrykk for at det må føres en mer aktiv religionskritikk. Dette har han skrevet om flere ganger.

Den internasjonale humanistbevegelsen preges igjen av sterk indre uro: En ny bølge av hissig religionskritikk bryter mot våre kyster, denne gang med utløp fra stormsentra både i USA, England og Frankrike. Svenske humanister surfer

Arbeidsoppgave:

Hva er forskjellene mellom et verdslig og et religiøst livssyn?



på bølgen. De norske søker ly for været. Men også her leses bøker av Richard Dawkins... (Levi Fragel i Humanist nr 1/2008).

Humanistiske seremonier i livetVi har allerede nevnt Humanistisk konfirmasjon som er blitt et alternativ til en kirkelig konfirmasjon. Men Human-Etisk Forbund har ønsket alternativer til dåp, til kirkelig vielse og gravferd. Dette er viktige begivenheter i folks liv hvor slekt og venner møtes for å feire eller for å ta avskjed.

Humanistisk navnefest. Human-Etisk Forbund ar-rangerer en feiring av bar-net hvor man ønsker bar-net velkommen til verden. Det legges vekt på at det skal være en vakker og glad seremoni preget av et hu-manistisk og ikke-religiøst livssyn. Foreldrene tar bar-net med for at alle som er til stede, skal få hilse barnet velkommen. Barnets navn blir på denne måten «offentlig» kjent. I tillegg til en hovedtale og overrekkelse av en navnetavle, in-neholder seremonien ulike kulturinnslag. Musikere spiller piano, fiolin eller et annet instrument, og det kan være diktlesing og sang av solist eller kor. I 2010 var det 2378 barn som deltok i en slik navnefest.

Humanistisk vielse. En humanistisk vielse skal være en vakker og stemnings-full seremoni som både feirer og bekrefter at to mennesker har valgt hverandre og ønsker å bygge sitt samliv på humanistiske verdier. Seremonien er et tilbud til par der minst en av partene må være medlem i Human-Etisk Forbund, og den bygger på de humanistiske verdier som kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt. Avtalen paret inngår med hverandre og med samfunnet er juridisk bindende slik som den kirkelige vielsen er det. I 2010 var det 677 humanistiske vigslinger.

Humanistisk gravferd. Dette er en høytidelig seremoni til minne om og med fokus på den avdøde. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig represen-tant og uten jordpåkastelse eller annet religiøst rituale. Alt skjer på et huma-nistisk og verdslig grunnlag. Eventuell tale, musikk og dikt skal være i tråd med avdødes livssyn og livsløp.



Humanistiske kunstuttrykkI de humanistiske seremoniene bruker man gjerne ulike kunstuttrykk i utsmyk-ning, musikk og sang. Disse hentes fra forskjellige tradisjoner hvor den religiøse dimensjonen ikke er med, og man snakker ikke om en egen kunstnerisk ut-trykksform som er spesielt knyttet til livssynshumanismen. Siktemålet er at de estetiske utrykkene i kunst, sang og musikk skal skape opplevelser omkring de rent menneskelige erfaringene i livet hvor alt tolkes verdslig uten å trekke inn noe om gud eller en åndelig verden.

Som eksempler på slike sanger kan nevnes Nordahl Griegs sang fra siste verdenskrig: «Til ungdommen» og John Lennons sang «Imagine» fra 1971.

Human-Etisk Forbunds utbredelse i Norge Human-Etisk Forbunds utbredelse og profil har i stor grad vært preget av forbundets ledere. Kristian Horn var leder fra stiftelsen i 1956 og fram til 1976. Horn var ansatt på universitet i Oslo, og hans medarbeidere kom fra det samme miljøet. Forbundet hadde den gang ikke appell hos folk flest. Det meste av arbeidet i organ-isasjonen ble gjort på fritiden. Til sammen var det i 1956 ca. 400

Arbeidsoppgaver:

1. Hvilke kampsaker har preget Human-Etisk Forbund?2. Hva er forskjellen mellom en barnedåp og en humanistisk navnefest?3. Hva er forskjellen på en kristen begravelse og en humanistisk begravelse?

Arbeidsoppgaver:

1. Finn fram Nordahls Griegs sang: «Til ungdommen». Du finner den på in-ternett. Finnes det her religiøse eller kristne tanker? Hvilket syn på ung-dommen kommer til uttrykk her? Hvilke moralske appeller er framtre-dende i sangen?

2. Finn fram John Lennons sang: «Imagine». Du finner den på internett. Hva sier den om livet? Er det noe du kan kjenne deg igjen i?



medlemmer. I 1970 var tallet økt til ca. 1000. Det som samlet organisasjonen, var først og fremst arbeidet for utbredelse av borgerlig konfirmasjon.

På 1970-tallet kom dette til å endre seg. Som registrert trossamfunn fikk de nå pengestøtte per medlem fra staten på linje med alle andre trossamfunn. Det gav forbundet en bedre økonomisk plattform, og det ble viktig å verve medlem-mer. På denne tiden kom Levi Fragell inn i arbeidet, og han ble ny formann etter Kristian Horn i 1976. Fra 1982 til 1992 hadde han tittelen generalsekretær. Fragell hadde bakgrunn i pinsebevegelsen og hadde i sin ungdom vært predi-kant. Men alt dette hadde han tatt avstand fra.

Under Fragells ledelse ble Human-Etisk Forbund preget av en rekke of-fentlige aksjoner. Fragell var utdan-net i studentopprørets tid, og han var preget av disse studentenes måter å jobbe på. Mest kjent ble «Aksjonen ut av statskirken». Verveaksjonene gav raskt resultater, og medlemstallet steg. Dermed kunne forbundet ansette folk for å utvikle organisasjonen. I 1980 kom ordningen med Humanistisk begrav-else, og fra 1988 har forbundet arrang-ert Humanistisk navnefest.

I 1986 passerte medlemstallet 30 000. Nye medlemmer var særlig rekruttert fra den politiske venstresiden i norsk politikk, fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. I 1984 stemte 42 % av medlemmene på disse partiene. Det ble da debatt innad i forbundet om Human-Etisk Forbund skulle engasjere seg politisk i spørsmål omkring medlemskap i EU, i NATO, i kampen mot atomvåpen og an-dre kampsaker på venstresiden i politikken. Dette ble tilslutt avvist av flertallet. Human-Etisk Forbund skulle være en livssynsorganisasjon som vektla livssyns-spørsmål og ikke politikk.

I 1993 ble Lars Gunnar Lingås generalsekretær. Han var sosionom og lektor og tok en filosofisk doktorgrad. Han ønsket å dempe ned det sterke aksjonspreget som Human-Etisk Forbund hadde fått under Levi Fragells ledelse. I stedet for kritikk og angrep på kristendommen og andre religioner ønsket han mer dialog. Han sluttet i sin stilling i 1997.

I 2000 fikk Human-Etiske Forbund en ny markant generalsekretær, Lars Gule. Han var allerede en kjent samfunnsdebattant med omfattende studier i poli-tikk med vekt på menneskerettighetsspørsmål og religionshistorie. Han hadde stillingen fram til desember 2005 og var en skarp debattant som gjorde seg gjel-

Levi Fragell



dende på mange områder i samfunnet. I sterkere grad enn tidligere ble nå FNs menneskerettigheter lagt til grunn for Human-Etisk Forbunds etiske tenkning og samfunnsmessige engasjement. Dermed måtte man forsvare alle mennesk-ers rettigheter, og ikke bare kjempe for synspunkter og rettigheter som man selv likte. Dette førte til at religionsfrihet ble sterkere understreket i forbundet, noe som også innebar at trossamfunnene måtte ha rett til å drive private skoler, og at de ikke måtte tvinges av staten til ansette for eksempel praktiserende ho-mofile. Samtidig holdt organisasjonen oppe kampen for en sekulær stat og en religionsnøytral offentlig skole.

I dag har Human-Etisk Forbund over 80 000 medlemmer og er bygd opp som en demokratisk organisasjon med fylkeslag og lokallag over hele landet. Landsmøtet er forbundets øverste myndighet.

Human-Etisk Forbund er en del av en større internasjonal bevegelse som heter: Den internasjonale humanist- og etikk union (IHEU). Den ble stiftet i Amsterdam i 1952 og har i dag sitt hovedkontor i London. I Norge er det bare Human-Etisk Forbund som er medlem der.

Deres langsiktige målsettinger kan samles i disse hovedpunktene:

» Å fremme en verdslig humanisme som et ikke-religiøst livssyn i hele verden. » Å representere sekulærhumanismen i det internasjonale samfunn og organer. » Å forsvare menneskerettigheter og sekulærhumanisters rettigheter. » Å utvikle organisert sekulærhumanisme over hele kloden. » Å bygge en sterk og effektiv global organisasjon.

Levi Fragell var president i IHEU fra 1998-2003.

Kampen om humanismeforståelsenDen verdslige humanismen som vi møter i Human-Etisk Forbud, går tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet. Ved siden av denne religionskritiske humanis-men har det eksistert en religiøs humanisme helt tilbake til det gamle Hellas med filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles - og fra den romerske tid med Cicero. I Europa fantes i middelalderen en humanisme preget av kristendom-

Tenk etter:

Hva mener du kan være grunner til at Human-Etisk Forbund har vokst så mye?



men. Representanter for datidens humanisme var kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo og tenkere som Erasmus fra Rotterdam.

I den religiøse humanismen understrekes det at mennesket er et harmonisk, fornuftig og moralsk vesen. Samtidig var mennesket også et åndelig vesen som stod i kontakt med en åndelig-religiøs verden. Innen kristen-humanismen ble dette forstått som menneskets kontakt med Gud. Det har vært en tendens til at man i den kristne humanistiske tradisjon har lagt betydelig vekt på menneskets iboende godhet og vilje til å gjøre det gode. Men dette har ofte møtte motstand fra kirkelige hold hvor man i større grad har understreket at menneskets er un-derlagt syndens kraft og fristelse, og at mennesket derfor lever i et spennings-felt mellom det gode og det onde.

I dag er det ikke mange som kaller seg kristne humanister. Likevel vil de fleste kristne mennesker understreke at de i lys av Guds skapergjerning setter men-neskets fornuft og evne til moralsk tenkning høyt. De har også høye forventning-er til at mennesket både vil og kan gjøre det gode og vise ekte nestekjærlighet.

Verdslig livssynshumanisme og et naturalistisk livssyn.Vi har tidligere pekt på at den verdslige livssynshumanismen representert ved Human-Etisk Forbund legger vekt på et darwinistisk syn på menneskets ut-vikling. Men darwinismen har også gitt inspirasjon til et annet livssyn som kalles naturalismen. Det er et livssyn som helt ut bygger på den moderne naturviten-skapen og de lover i naturen som vitenskapen kan avdekke.

Hva er da et menneske? Et slikt syn medfører at mennesket kun er et natur-produkt, styrt av naturens lover.

Hvor blir det av menneskets ansvar når alle valg bare er et resultat av ytre på-virkning og indre reaksjoner i hjernen? I så fall må menneske bare gjøre det de blir påvirket til å gjøre. Mennesket blir bare en komplisert datamaskin som er styrt av tilfeldigheter. Dette opphever mennesket evne til å velge, og tanken er aldri fri slik at man kan ta stilling til den påvirkningen man blir utsatt for. Men-nesket bærer ikke på en «åndelig» evne som kan løfte dem ut av naturlovenes styring.



I livssynshumanismen var det fra starten av viktig å understreke forskjellen mellom dyr og mennesker. I det naturalistiske livssyn blir mennesket bare et høyerestående dyr, riktignok noe mer utviklet enn andre dyr, men helt og fullt underlagt naturlovene og evolusjonen.

På andre områder er synet sammenfallende. Det naturalistiske livssynet står sammen med livssynshumanismen i kritikken av all religion og benekter at det finnes en åndelig verden som mennesket skal eller kan forholde seg til. Noen ganger ser vi at representanter for Human-Etisk For-bund kan støtte seg til talsmenn for det naturalis-tiske livssynet, for eksempel på evolusjonsbiologen Richard Dawkins sin religionskritikk. Da kan det lett oppstå forvirring om hvilket menneskesyn den verd-slige livssynshumanismen bygger på. Dette har skapt de-batt innad i Human-Etisk Forbund, og det har ska-pt et uklart bilde av hva organisasjonen egentlig me-ner med humanisme.

Forskjeller mellom livssynshumanismen og kristendommenLivssynshumanismen går, som nevnt, ikke lenger tilbake enn til 1700-tallet. De som representerte denne form for humanisme, markerte seg som klart ikke-kristen med fullstendig utelukkelse av troen på Gud. Men på enkelte områder er det en viss likhet som vi skal påpeke i det følgende.

Tenk etter:

Dersom mennesket bare er en komplisert datamaskin, hvem er da ansvar-lig for alt det onde menneskene gjør? Dersom menneskene gjør noe godt, hvem skal man takke?

Richard Dawkins

Arbeidsoppgave:

Kan du med egne ord si hva som er forskjellen mellom en verdslig livssyns-humanisme og et naturalistisk livssyn?



VERDEN, VIRKELIGHETEN OG GUDLivssynshumanismen regner ikke med at vi kan vite noe sikkert om Gud, og tror ikke at det finnes noen åndelig verden eller noe guddommelig som men-neskene kan ha kunnskaper om. Noen kan kanskje være åpne for at det finnes en gud eller en guddommelig kraft bak alt, men det kan man ikke vite. Mange livssynshumanister er i praksis ateister, noe som betyr at de ikke tror at det finnes en gud.

Hovedgrunnen til at kristendommen tror at vi kan vite noe om Gud, er at han har åpenbart seg for menneskene. Det skjer på to måter. Den første måten kaller vi en «allmenn åpenbaring». Det betyr at Gud har åpenbart seg slik at alle mennesker kan merke at det må være en Gud bak alt det vi ser i skaperverket. Paulus skriver om det i sitt brev til menigheten i Rom (Rom 1,19-20):

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddom-melighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjer-ninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.

Men på grunn av syndefallet har mennesket vanskelig for å se det guddom-melige i den skapte verden. Derfor har Gud åpenbart seg på en spesiell måte ved å tale til menneskene. Det skjedde i Israel, og vi finner det nedskrevet i Det gamle testamente. Men framfor alt har Gud handlet og talt til menneskene gjennom Jesus, som var Guds egen Sønn. Dette er omtalt i Det nye testamentet.

Mange livssynshumanister vil betrakte universet og naturlovene som evige. Men en slik teori er ikke lett å forene med tanken om at universets ble til ved en stor eksplosjon («big bang»-teorien).

I kristendommen tror man at Gud har skapt verden. Det forteller Bibelen om mange steder. Det har kirken gitt uttrykk for i den første trosartikkel:

Jeg tror på Gud fader, himmelen og jordens skaper.

Ingen kan bevise at Gud er til. Vi kristne tror det, og vi mener at det er mange gode grunner for å tro det. Fram for alt er vår tro forankret i det Bibelen sier om Jesus. Men også livssynshumanister og ateister bygger på tro. De kan heller ikke «bevise» at Gud ikke finnes, bare tro det. Naturvitenskapen, som livssyns-humanismen vil bygge på, kan kun si noe om naturen - og ikke noe om det åndelige liv utenfor eller bakenfor naturen. Derfor blir det alltid snakk om tro . Ikke noe livssyn kan unngå å bygge på et trosgrunnlag, og det gjelder også livs-synshumanismen.



MENNESKESYNETLivssynshumanismen har et darwinistisk syn på menneskets utvikling – som nevnt. Mennesket er blitt til ved en rent tilfeldig utvikling – uten at noen gud har villet det. Når kroppen dør, er det bare den livløse kroppen som er igjen. Menneskets bevissthet, eller «ånd», som den gjerne kalles i Bibelen, opphører å eksistere når kroppen dør.

Kristendommen tenker helt annerledes om dette. Den kristnes bevissthet eller ånd (eller hva vi kaller den) får komme til Gud når kroppen dør. Når Jesus kom-mer tilbake og oppretter det evige Gudsriket, skal alle som tror, innlemmes i dette riket med nye kropper slik som Jesus fikk en kropp etter sin oppstandelse med helt nye egenskaper. Liksom Jesus stod opp av graven, slik skal alle som tror, stå opp.

Livssynshumanismen snakker om mennesket som et åndsvesen. Dette betyr at mennesket kan tenke fornuftig, det kan planlegge for framtiden og det kan gjøre bevisste valg. Også i kristendommen legges det vekt på at menneskene har slike egenskaper som skiller dem fra dyrene. Grunnen til det mener kristne er at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er et personvesen liksom Gud, og mennesket som åndsvesen betyr noe annet og mer i kristendommen enn i livssynshumanismen.

Livssynshumanismen vil hevde at når mennesket er et åndsvesen, må det be-traktes som fritt og selvstendig, og slett ikke underlagt noen gud. På en måte blir mennesket selv sin egen gud. Her tenker kristendommen helt annerledes. Gud som har skapt mennesket, vet også best hva som er til det beste for men-nesket. Derfor vil vi som tror på Gud lytte til hans bud og råd. Å være fri er for den kristne å få være den man er skapt og kalt til å være.

Liksom kristendommen legger livssynshumanismen vekt på at mennesket må regnes som ansvarlig for sine valg. Men hvem er mennesket ansvarlig for? Da vil livssynshumanismen fremholde et ansvar overfor medmenneskene og over-for landets domstoler. Også i kristendommen vil vi legge vekt på det. Men vi må legge vekt på en ting til, at vi er ansvarlige for Gud. Innfor Guds domstol holder ingen mål. Derfor måtte Gud ordne med en frikjennelse, en tilgivelse som kunne gjelde for alle mennesker og for alt det gale vi mennesker har gjort og fremdeles gjør. Det var derfor Jesus kom som frelser.

Livssynshumanismen har tradisjonelt hevdet at mennesket er godt på bunnen. Man «tror på det gode i menneskene», heter det gjerne. Mennesket evner å gjøre det gode om man bare anstrenger seg tilstrekkelig. Kristendommen – med læren som syndefallet – ser mye mer realistisk på dette. Både historien og vår egen erfaring forteller om menneskelig ondskap på en måte som ikke stemmer med at «mennesket er godt på bunnen». Tenk bare på hva som



hendte under 2. verdenskrig. Ikke minst lutherske kirker framhever menneskets syndighet som en grunnleggende brist i vår evne til å gjøre det rette og gode i enhver situasjon?.

Når det gjelder menneskeverdet, vil livssynshumanismen og kristendommen stå sammen om å hevde at menneskets verdi er hevet langt over dyrene. Men-nesket står i en særstilling. Men begrunnelsen for dette er forskjellig. I kristen-dommen er det mennesket skapt i Guds bilde som er grunnlaget for tanken om det høye menneskeverdet og tanken om at alle mennesker er likeverdige. I livssynshumanismen begrunnes dette med at mennesket er et åndsvesen med en enestående fornuft.

HUMANISTISKE OG KRISTNE SEREMONIERSeremonier knyttet til viktige begivenheter i livet har alltid vært viktig for men-neskene. I kirken har dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse stått sentralt, og gjennom disse seremoniene er den kristne tro og det kristne synet på liv og død kommet fram.

Human-Etisk Forbund så den menneskelige betydningen av disse seremoniene, men de ønsket å fjerne alt som minnet om kristen tro og tanke. Den humanis-tiske konfirmasjonen konsentrerte seg om humanistisk etikkundervisning.

Navngivningsseremonien ble en erstatning for dåpen, selv om dåpen har en helt annen betydning. I en humanistisk vielse blir ekteskapet regnet som en ren menneskelig ordning. Tanken om at det er en ordning Gud står bak, avvises i en slik tankegang. En humanistisk begravelse mangler ord om det kristne håpet, om oppstandelse til et evig liv. Døden markerer en absolutt slutt.

ETIKKENLivssynshumanismen mener at mennesket ut fra fornuft og erfaring kan finne ut hva som er rett og galt. Også kristen etikk legger vekt på at mennesket må bruke sin fornuft og erfaring. Men det er ikke nok. Fornuften kan ta feil, og er-faringene kan være så forskjellige. Derfor må både fornuft og erfaring prøves på hva Bibelen sier om hva som er rett og godt. Det er helt grunnleggende i kristen etikk.

Vi kan likevel oppleve at kristne og livsynshumanister kan stå sammen om vik-tige verdier i samfunnet. Hvorfor der det slik? Det sier Paulus noe om i brevet til menigheten i Rom (Rom 2,14-15 ):

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skre-vet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.



Paulus tenker at Gud som skaper berører alle mennesker slik at han legger et trykk på dem for å gjøre det gode. Erfaringene menneskene gjør med det som er godt og ondt nedfeller seg i menneskets samvittighet. Uten å kjenne Gud og Guds lov, kan allikevel menneskene gjøre det som er rett og godt. Men de gjør det ikke alltid!

Når vi kommer til viktige etiske spørsmål i dag, så viser det seg at mange livs-synshumanister bryter med kristen etikk. Det gjelder abortspørsmålet, aktiv dødshjelp og kristen seksualmoral. Det må kunne sies at respekten for men-neskelivet har smuldret noe opp både ved livets inngang og utgang.

Fra et kristent ståsted må vi kunne si at livssynshumanismens etikk er for ma-ger, for lite konkret, og føyer seg for lett etter det som er populært å mene i dag. Gjensidighetsprinsippet er godt så langt det rekker, men blir for uklart som avgjørende basis for moralen. Selv om man føyer til FNs menneskerettskonven-sjoner, blir det likevel for tynt. Hva med alle de gode holdningene Bibelen påleg-ger oss? Vi kan nevne holdninger som kjærlighet, omsorg, ærlighet, trofasthet, tillit, tilgivelse, respekt, ydmykhet, utholdenhet, og mange flere.

Arbeidsoppgaver:

1. Hvorfor tror ikke livssynshumanismen på en gud?2. Hva betyr det å være et «åndsvesen» etter livssynshumanismen og etter

kristen tenkning?3. Diskuter påstanden: Mennesket er godt på bunnen.4. Hva er forskjellene mellom Human-Etisk Forbund sine ritualer og kirkens

ritualer ved viktige begivenheter i livet?5. Hvordan vil livssynshumanismen begrunne hva som er rett og galt?Kopiering

ikke tillatt


Tro so

m b

ærer

Møte m

ed and

re religio

ner og

livssyn

Tro som b rer

Møte med andre religioner og livssynNjål Skrunes (red)

Møte med andre religioner og livssyn

Møte med andre religioner og livssyn er den fjerde læreboka i serien Tro som bærer. Den er skrevet for ungdomstrinnet i de kristne friskolene.

Elevene i de kristne skolene vil møte andre religioner og livssyn i mange sammenhenger. Gjennom undervisningen i kristendomskunnskap har elevene møtt kristendommen som tro og praksis. Også andre religioner og livssyn trer fram som trosoverbevisning og praksis. Vi legger vekt på at presentasjonen av andre religioner og livssyn skal skje med saklighet og respekt. Framstillingen er derfor forholdsvis omfattende. Samtidig legger vi ikke skjul på at enkelte religioner har vært preget av maktmisbruk som også i dag kan komme til syne som forfølgelse og tvang. Slik har det også vært i kristendommens historie.

Siktemålet er å skape et møte mellom kristendommen og andre religioner/livssyn. Vi ønsker å få fram forskjeller i tro, virkelighetsforståelse og praksis. Hensikten er ikke å skape konfl ik-ter i klassen, men å bli bevisst på at motsetninger i tro krever både at vi forstår hverandre og at vi kan leve i åpen uenighet preget av vennlighet.

Professor Njål Skrunes ved NLA høgskolen har vært redaktør og sørget for at stoff et ivare-tar Kunnskapsløftets kompetansemål og at de særegne kompetansemålene for de kristne skolene blir synliggjort. Flere har bidratt i skriveprosessen fram til ferdig tekst: høyskolelektor Jan Rantrud, professor Arne Redse og adjunkt Øystein Høgetveit.

Vi som har ansvar for denne boka, håper at den kan gi lærere og elever et nødvendig tilfang av kunnskaper som både skaper innsikt og utfordring. I tillegg samarbeider vi med Damaris om en lærerressurs på nettet: krdonline.no. Vi anbefaler at skolene å abonnere på denne nettressursen.

ISBN 978-82-7468-212-2

NLA-Forlaget


Documents

Tro som bærer Tro som b rer - NLA · 2017-11-21 · I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner