Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet (BFD)

  • View
    61

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Ungdom og behandling av atferdsproblem Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer. Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet (BFD). TILTAK FOR UNGDOM MED ATFERDSVANSKER. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Tore Andreassen Prosjektleder Institusjonsprosjektet (BFD)

  • Ungdom og behandling av atferdsproblem

    Effektive behandlingsstrategier i arbeid overfor ungdom med atferdsproblemer

    Tore AndreassenProsjektleder Institusjonsprosjektet (BFD)

  • TILTAK FOR UNGDOM MED ATFERDSVANSKER

    Det finnes en mengde forskjellige tiltak i nordiske land (fengsel, institusjon, kollektiver, sjokkbehandling, barnevern, MST, osv.).

    Fellestrekk er at vi vet lite om effekter av behandlingstiltak. (Med unntak av MST).

    De fleste er basert p antagelser om at de virker, og er styrt mer av ideologi enn av kunnskap om effekter.

    Tilbud til enkeltungdommer har ofte vrt tilfeldig, og ikke tilpasset ungdommens behov eller basert p kunnskap om effekter. For en del har dette bidratt til negativ utvikling.

  • Benedictow (1996): Intervju med ungdommer plassert i private tiltak ( 4-26):

    Konkluderte med at det skjedde en uhensiktsmessig blanding av ungdommer med forskjellig alvorlighetsgrad av problemer, som ga uheldig smitte-effekt og mistrivsel.

    Vanskelig skape spesialisert opplegg for de mest atferdsvanskelige ungdommene p grunn av blanding av mlgrupper.

    Eksempler fra Norsk behandling av ungdommer

  • Buskerud-underskelsen (Helgeland, 2001)

    Ungdommene opplevde institusjonene som sosiale arenaer for lring av misbruk og kriminalitet, og hvor de etter utskriving ble del av et strre nettverk de utviklet under oppholdet.

  • Barnevern rekruttering til helveteDe skulle f hjelp. Men mtet med barnevernet gjorde bare vondt verre for ungdommene. Det viser en rapport fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge.

    Barnevernet er en rekrutteringsplass til helvete, en opplringsplass for rus. (Ungdom).

    Det offentlige betaler opptil tre millioner kroner i ret for plassere et barn i slike institusjoner.

    Norsk avis, 2004

  • PROBLEMSTILLINGER I BEHANDLINGLave gjennomsnittseffekter

    Noen ungdommer viser en negativ utvikling som resultat av behandlingen

    Mange ungdommer avbryter behandlingen p grunn av utagerende atferd og rmming

    For mange ungdommer som fullfrer vender problematferd tilbake relativt kort tid etter avsluttet behandlingstiltak

  • Hvordan bedre kvalitet ved behandlingstiltak?StrukturProsessResultatDonabedians (1966)Resurser:PersonaleBygningKunnskapVirksomhet:PlanleggingBehandlingOppflgingForandring:Ml med behandlingenHva skal denne inneholde?Hvilke ressurser behves?

  • Utvikling av Effektive behandlingsprogrammerProgramutvikling inkluderer gjennomgang av forskning

    Programmet inkluderer et teoretisk grunnlag for behandlingsprogram og komponenter

    Intervensjoner har fokus p forhold som er direkte relatert til atferdsvanskene

    Personalet forstr intervensjonene, hvorfor de benyttes, og hvordan de brukes

    Programmet implementeres i samsvar med design (Har detaljerte manualer og retningslinjer)

  • InstitusjonsprosjektetSamarbeidsprosjekt BFD, SiS og CUS / IMSForskningsgjennomgang omkring institusjonsbehandling av alvorlige atferdsvansker hos ungdom (2001-2002). Publisert i bokform 2003.

    Utvikling av institusjonsmodell for behandling av alvorlige atferdsvansker hos ungdom basert p forskningsgjennomgangen (2003-2004).

    Implementering av institusjonsmodellen i Norge og Sverige (2005).

    Evaluering av behandlingsmodellen (2006-09?)

  • HVOR FINNES FORSKNINGEN?Norden: Ingen effektstudier (med unntak av MST), noen resultatstudier. En del studier som har underskt enkelttemaer i institusjons- og annen behandling. England: Omfattende forskning bde p lukkede og pne institusjoner.

    USA/Canada: Omfattende forskning p pne, lukkede og familielignende institusjoner, og p nrmiljbaserte tiltak

    I tillegg finnes en del forskning fra andre nordiske og europeiske land

  • Konklusjoner fra forskningen:

    Fengsel uten behandling fungerer generelt drlig for reduksjon av fremtidig kriminell atferd. Sttte for negative effekter.

    Hjemmebaserte tiltak gir generelt best effekter, (Eks. MST) men ikke for alle ungdommer og ikke alle typer tiltak. For en del ungdommer kan bruk av institusjoner i en periode vre ndvendig.

    Det er mulig oppn gode resultater av institusjonsbehandling, men ikke alle tiltak gir samme effekt, og ikke for alle ungdommer. Det er ogs mulig bidra til forverring av atferd.

    Forskning gjr det mulig beskrive viktige kjennetegn ved effektive tiltak for atferdsvansker. Sprsmlet er ikke om behandling virker, men hvilken behandling virker?

  • Blant de viktigste konklusjonene fra forskningen er:

    Prinsipper for effektiv behandling

    (Risiko, Behov, Responsivitet)

    Andrews, Zinger, Hoge, Bonta, Gendrau og Cullen (1990).

  • RisikoprinsippetHvem er Mlgruppe?Ungdom med hy risiko (sannsynlighet) for antisosial atferd kan nyttiggjre seg intensive tiltak i strre grad enn ungdommer med lav risiko.

    Slike tiltak gir liten eller negativ effekt for ungdom med lav risiko for framtidig antisosial atferd.

    Institusjoner og andre intensive behandlingstiltak (MST) er best egnet for ungdommer med atferdsvansker og hy risiko for fortsatt antisosial atferd.

    Risikoniv vurderes ut fra kjente risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av atferdsvansker.

  • Hovedrisikofaktorer for kroniske atferdsvansker (Andrews og Bonta, 1998)Historie med antisosial atferd tilstede fra tidlig alder, i forskjellige situasjoner og som involverer flere forskjellige handlinger

    Temperament og personlige faktorer inkludert psykopatalogi, svak sosialisering, impulsivitet, under gjennomsnittlig evneniv, svake problemlsende ferdigheter

    Antisosiale/prokriminelle holdninger, verdier, antagelser og kognitiv-emosjonelle tilstander

    Prokriminelt vennemilj og isolasjon fra antikriminelle andre

    Familiefaktorer som inkluderer kriminalitet og psykososiale problemer, lav affeksjon og omsorg, drlig oppdragelsespraksis, osv.

    Lavt niv av skolefaglige ferdigheter og deltagelse

  • BehovsprinsippetHva skal behandlingen fokusere p ?Dersom risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av atferdsproblemer / kriminalitet forandres, reduseres sannsynlighet for problematferd.

    Ikke alle risikofaktorer er mulig forandre. De foranderlige/dynamiske er lovende ml for behandling.

    Ungdommene har behov for forandring av dynamiske risikofaktorer. Disse behovene er direkte relatert til atferdsvanskene.

    Dynamiske risikofaktorer er konkretisert og beskrevet i forskningen.

  • Lovende ml for forandring:Forandring av antisosial atferd og holdningerkt selvkontroll og problemlsende ferdigheterErstatte ferdigheter i negativt milj (lyve, stjele, aggresjon) med mer prososiale alternativerReduksjon av assosiering med antisosiale venner og miljkning av identifisering og assosiering med antikriminelle rollemodellerForandre belnningssystem fra sttte til negativ atferd til sttte for prososial atferd i familie, skole, sosiale og fritidssettinger.Forbedring av familiekommunikasjonForbedring av foreldrenes oppdragelsesstil

  • ResponsivitetsprinsippetHvilke metoder gir best effekt?

    Generell Responsivitet

    Mest effektive tilnrming baseres p kognitiv atferdsteori og sosial lringsteori.

    Dokumenterte effekter p antisosial atferd sammenlignet med andre behandlingsorienteringer.

    Gir ungdommene ferdigheter som er ndvendige, men ikke tilstrekkelige for reduksjon av antisosial atferd.

  • Spesifikk Responsivitet(Tar hensyn til individuelle forskjeller) Refererer til individuelle ungdommers lringsstil.

    Faktorer som kan innvirke p muligheter for forandring av dynamiske risikofaktorer og som br vurderes er:

    svak/manglende motivasjon for deltagelse, angst, depresjon, etc. neuropsykologiske svakheter, evneniv, etc. traumer fra tidligere barndomserfaringer, osv.

  • Behandlingen m gjennomfres i virkeligheten.

    Behandlingsintegritet berrer sprsml om metodene gjennomfres som de er tenkt.

    Ingen behandlingsmetode kan forventes gi effekter dersom de ikke utves i virkeligheten.

    Programmer som sikrer behandlingsintegritet viser best effekter av behandlingen (Kan vre bedre implementere et drlig program godt enn et godt program drlig).

  • BETINGELSER FOR OPPN INTEGRITET (Hollin, 1995)Klar teoretisk tilnrming som grunnlag

    Fravr av viktige forskjeller mellom grupper i personalet nr det gjelder teoretisk forstelse og behandling.

    Trening i metodene som inkluderes i behandlingen.

    Kriterier for evaluering og vurdering av utfrelse.

    Prosessregistreringssystemer og bruk av behandlingsmanualer bidrar til gjennomfring som planlagt

    Tilgjengelighet av veiledning

  • Fellestrekk ved effektiv behandling (uavhengig av setting):

    Atferdsproblemer forstes som resultat av risikofaktorer ved individet og omgivelsene, og tiltak rettes mot forandring av disse.Har systemer som sikrer at behandlingen gjennomfres som planlagt (behandlingsintegritet).

    Ved institusjonsbehandling:Mestring og reduksjon av vold/utageringModerering av negativ pvirkning fra andre antisosiale ungdommerOverfring av ferdigheter til samfunnssituasjon

  • Trekk ved institusjonen som innvirker p ungdomskulturen Trekk ved ungdommeneUngdomskultur

    Atferd

    Personal-struktur og kulturAutonomi vs.kontroll

    Grad av isolering

  • Oppflging etter utflyttingFungering i institusjonen er i liten grad prediktivfor fungering etter utskriving.

    Fungering etter utskriving synes mer relatert til kvalitet ved omgivelsene etter utskriving enn medfungering fr utskriving.

  • Underskelser har konkludert med:Det beste ettervernet rettet seg mot familie, lokalsamfunn, skole og ungdommen.

    Det beste ettervernet differensieres ut fra ungdommens behov og r