TOLKNING AV NS 3420 i samspill med NS EN 14411- aug -2012...• Sklisikkerhet – avvik fra Sklisikkerhetsgruppe A(B VN) – uklart iht. BVN, men TEK sier at gulv skal være sklisikkert,

Tolkning av flisarbeider - Side 1 av 17 www.byggkeramikk.no - KfB AS – [email protected]

TOLKNING AV FLISARBEIDER

I SAMSPILL MED NS 3420(toleranser ved flislegging)

OG NS EN 14411(keramiske fliser)

OG VÅTROMSNORMEN(BVN)


VÅTROMSNORMEN (BVN) – TOLKNING AV AVVIK Følges våtromsnormen må eventuelle avvik dokumenteres skriftlig . Vår holdning er at BVN så langt som mulig bør etterleveres(der det er mulig), men at reelle estetiske problemer lett kan oppstå hvis den følges slavisk. Det er tross alt plan – og bygningsloven, TEKNISK FORSKRIFT - som er gjeldende – og BVN er kun en bransjenorm (som i prinsippet kun bør følges der det er ”fornuftig eller mulig”). Viktige avvik å merke seg er:

• Hvis man ønsker et flatt gulv og lokalt fall i dusj/nedslagstone • Hvis høydeforskjellen mellom topp slukrist og membran ved terskel er mindre enn 25mm • Hvis tilfredsstillende fall og falløsninger ikke er mulig å gjennomføre • Sklisikkerhet – avvik fra Sklisikkerhetsgruppe A(BVN) – uklart iht. BVN, men TEK sier at

gulv skal være sklisikkert, vår tolkning er derfor de tyske normene som sier sklivinkel min R9(6°- 9° helning).

• Hvis man avviker fra NS 3420 toleransekl B, for eksempel at det ikke skal være svanker med stående vann

• Hvis man ønsker kun et sluk og ”lukket dusjløsning” • Hvis sluk er montert mindre enn 30 cm fra vegg • Hvis det ikke er tegninger i 1:20 på arbeidene som skal utføres • Hvis vanntest ikke er utført • Hvis en av de utførende ikke har våtromssertifikat • Hvis produktene ikke er iht. anbefalinger fra FFV(Fagrådet for våtrom)

Bruk derfor normen til det den er – en rettesnor for arbeider i våtrom – den er ingen forskrift! Så lenge avviksskjema med en fornuftig forklaring eller bilder på hvorfor avvik utføres vedlegges/fremlegges ved salg av bolig vil dette normalt anses å være tilfredsstillende! Kommunikasjon med byggherre – estetikk og praktiske løsninger Det er viktigere enn noe annet å gå gjennom detalje r og løsninger med byggherre slik at kriteriene for utførelse er lagt på forhånd og ikke kommer som innspill underveis eller som klager i etterkant! . Følgende detaljer skal/bør være avklart – og bekreftet skriftlig av byggherre FØR flisarbeider starter.

• Det bør foreligge en tegning/skisse/prinsipptegning av rommet slik at leggemønster og kapp lettere kan avklares.

• Hvilke fugebredder skal benyttes? o For tørrpressede produkter 2-5 mm / for våtpressede produkter 6-10 mm! – avvik

fra dette bør avklares og godkjennes • Fugefarge – kanskje viktigere enn noe annet for å sikre riktig uttrykk og stil

o Hva med bruk av vedlikeholdsfrie, vannavisende og ikke skjoldete fugemasser – fordeler og ulemper

• Hvordan skal fliser inndeles – skal det benyttes like kapp på hver side – og minst ½ flis o Plassering av dekorborder

� Høyder – brystningshøyder / tilpasninger over vask � Bordtilpasning mot tak � Avslutninger mot tak – list eller ”ren overgang”

o Utvendige hjørner – hvordan skal disse løses � Hvor skal kappet tas på veggen – innerst – ytterst eller på midten(avvik i

gjennomgående fuger aksepteres her) – eller kan dette avvikes. � Glaserte kanter � Jolly-kutt 45º gjæringer � Hjørneprofiler(plast eller metall) � Hvilken vei skal den glaserte kanten settes


• Kontroller alltid at vegg og gulvflis korresponderer FØR flislegging påbegynnes – dette er flisleggers ansvar!

• Inndeling av fliser på gulv o Her er det viktig å kommunisere at store fliser ikke nødvendigvis kan gi det fall og

løsning som er satt iht. BVN. o Det er også svært viktig å forstå - kanskje viktigere enn noe – at dusjer uten

nedsenk eller tette dusjdører/vegger (nesten uansett hvor mye fall) vil gi noe vann på gulvet utenfor dusjsonen.

o Det er også slik at svanker i gulvet (akseptert avvik iht. NS3420 toleransekl B med inntil 3 mm ved målelengde 2 m) kan forekomme – og dette reduserer også mulighet for grei tilbakerenning. Her vil det kunne bli stående vann

o Rent motfall ut over svanker er ikke akseptert o Hva kreves ved bruk av storformater

� Hvordan løses fallproblematikk i dusjsonen – mindre formater – diagonalkutting mot sluk – nedsenket dusjsone – veggmontert sluk

� Legging i forbant krever ofte mer nøyaktige overganger pga akseptert krumning på flisene

o Gjennomgående fuger eller forskjøvet fugemønster mellom gulv og vegg o Sokkelfliser av gulvflis gir et bedre optisk bilde hvis gulvet er støpt med fall.

• Fallproblematikk o Det er viktig og nødvendig å forklare hvordan fallet bør løses – og eventuelt

hvordan plassering av sluk etc. vil innvirke på dette. o Ønsker man å følge anbefalingene i BVN er det viktig å forklare hvordan dette

påvirker det estetiske bildet; diagonalkutting av fliser mot sluk, om det skal monteres hjelpesluk utenfor dusjen, hvordan løses dette mot veggflis, og hvilke alternativer som foreligger.

o KfB anbefaler nedsenket dusjsone eller opphøyet dusjkant i alle løsninger hvor dusjing foregår direkte mot gulvet

NS 3420-N:2005 N4 Harde belegg av fliser a) Omfang al) Under denne koden finnes innendørs og utendørs, harde belegg av fliser festet i festemasse til bygningsmessige konstruksjoner, herunder forarbeider, flislag på gulv, vegger, sokler og trapper, bevegelsesfuger, monteringsenheter i flislag, og reparasjon av flislag. Det er viktig å presisere at keramiske fliser er naturprodukter og er derfor underlagt en del kriterier i fm produksjonen og spesielt mht. avvik og aksepterte måldifferanser. Dette er kontrollert og styrt gjennom NS EN 14411 og gjelder alle normerte flistyper (kartonger skal være merket). Avvikene er kanskje større enn hva enkelte subjektivt synes er akseptabelt, men dette er det måleverktøyet vi forholder oss til og benytter ved alle typer flisarbeider – sammen med NS 3420 - toleranseklasse B(hvis annet ikke er nevnt) NS 3420 – tabell N4 – toleranseklasser ferdig flisl agt flate (2005)

Toleranseklasse Type avvik

Målelengde i meter A B C

2,0 ± 2 mm ± 3 mm ± 5 mm 1,0 ± 1,2 mm ± 2 mm ± 3 mm

Planhet, svanker

bulninger 0,25 ± 0,8 mm ± 1,2 mm ± 2 mm Hvor intet annet er angitt skal arbeidene utføres til sluttprodukt i toleranseklasse B.

Toleranseklasse A benyttes i hovedsak for mosaikkarbeider


N4 a2) Delproduktet inkluderer, avhengig av sjiktoppbygging, enten mindre utbedringer av underlaget for å unngå skade på glidesjikt/membran eller enkle tiltak for å sikre god vedheft for festemassen (rengjøring, støvsuging o.l.). MERKNAD 1 Mer omfattende utbedringer som måtte være nødvendig for gjøre underlaget egnet for påføring av flisbelegget (grunning, priming, avfetting og lignende..), skal være spesifisert i de enkelte poster, eventuelt i egne poster. se N4 1. Merknad: I beskrivelsen bør det være samsvar mellom krav til ferdig overflate og krav til underlaget Dette må tolkes slik at så lenge det er noenlunde samsvar mellom underlag og det som forventes av ferdig flisbelegg, vil utførende måtte flikke på underlaget for å sikre sluttresultatet. Omfattende arbeider skal føres i egne poster! NS 3240 notat d4) – Lokale overflateavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranse regnes ikke med i fliskonstruksjonens overflateavvik. d)5 For gulv med fall til sluk, aksepteres overflateavvik ut over toleransekravene i fallsonen rundt sluket For flisformater over 20x20 bør løsningen likevel avklares med byggherre på forhånd Det må likevel brukes sunn fornuft ved vurdering – og subjektive vurderinger på estetisk grunnlag skal ikke påvirke kundenes krav. Det er standardens som gjelder hvis annet ikke er avtalt. I tilfeller hvor avviket, og derav det ferdige resultat, ut fra de gjeldende kriterier ikke kan bli som antatt i forhold til forventet vil det være utførendes ansvar å kommunisere dette til byggherre ref § 8 Lov om håndverkertjenester: Ser entreprenøren ut fra sin fagkunnskap at forbrukeren ikke er tjent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren si fra om det. Arbeidet skal stanses til entreprenøren er ening med forbrukeren, dersom det må regnes å gagne forbrukeren. Det er også viktig å forstå at standarden faktisk gir rom for at det kan være så store svanker på gulv at vann blir liggende. Her avviker BVN, slik at man bør vurdere en gyllen middelvei. Ingen ønsker stående vann på gulvet, men det må likevel forventes at vann blir liggende på gulvet utenfor en dusj eller på gulvet foran et badekar. KfB anbefaler alltid avrenningstest FØR membran / o g eller flislegging Merknad: I beskrivelsen bør det være samsvar mellom krav til ferdig overflate og krav til underlaget

. Ved store avvik mellom krav til underlag og ferdig flate må større avvik påregnes – eventuelt må utførende i slike tilfeller ikke akseptere underlaget Er underlaget beskrevet og utført i toleranseklasse C er det vanskelig å sikre utførelsen i kl B uten en del oppretting – Dette skal da presiseres i EGNE POSTER! Det bør også foreligge egenkontrollskjemaer slik at kun stikkprøver på toleranser kan utføres mellom de forskjellige grupper av utførende.


Toleranseklasser for ferdig flislagt flate

Type avvik Målelengde i

meter Toleranseklasse

A B C > 5,0 ± 4 mm ± 6 mm ± 10 mm

2,5 – 5,0 ± 0,8 ‰ ± 1,2 ‰ ± 2 ‰ Retning

(helnings- og loddavvik) < 2,5 ± 0,8 mm ± 3 mm ± 2 mm

Normalt, akseptert loddavvik er inntil ± 3 mm på en vanlig vegghøyde inntil 250 cm Denne variasjonen skal tas i kapp i alle hjørner – derfor SKAL også flislegging i prinsippet startes fra midten av veggen – og husk det skal også være plass til bevegelsesfug.

Sprang i og mellom fuger er et viktig kriterium for et tilfredsstillende resultat. Utføres legging med sprang eller fuger med svanker slik at de ikke er fylt ”helt opp” vil gulvet oppfattes som ubehagelig å gå på(man sparker lett tærne i en flis med oppkant). Essensielt er det også for vanlig vask og vedlikehold – dype fuger gir ekstra smuss i fugene – og tungt renhold! Og husk sprang kan lett oppstå når fliser legges i forbandt – flisenes tilvirkningstoleranse må her tas hensyn til!

Type avvik Toleranseklasse

A B C Sprang 0,8 mm 1,2 mm 2 mm

Akseptert sprang i fuger er inntil 1,2 mm NS 3420-N4.1 – c6.3 – toleransekl B

Akseptert sprang mellom fliser er inntil 1,2 mm i toleranseklasse B


c6) Fuging c6. 1) Fugene skal være rengjort for rester fra festemassen/limet slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse. c6.2) Fugemassen skal komprimeres godt slik at hulrom unngås og fugen fylles helt. c6.3) Dersom annet ikke er spesifisert skal fugeoverflaten være rett og i plan med ferdig flisflate , og med største sprang mellom fugeoverflate og flisoverflate som angitt i tabell N4:1 for spesifisert toleranseklasse.

d2) For mosaikkflis skal fugebredden mellom de enkelte mosaikkark ikke avvike med mer enn 10 % fra mosaikkarkenes nominelle fugebredde, dersom annet ikke er angitt. d3) Ferdig overflate skal tilfredsstille kravene til angitt toleranseklasse i tabell N4:1. MERKNAD Fliskonstruksjon med mosaikkflis anbefales spesifisert og utført i toleranseklasse A. Det er viktig å huske at mosaikk med skarpe kanter har lett for å ”sladre mer” som overflate, men også mer mellom hver mosaikk enn typer med noe faset kant

c6.3) MERKNAD 1 Ved bruk av flis med avfasete kanter vil synlig fugebredde kunne bli større enn avsatt fugebredde. Dette må det tas hensyn til ved valg av flistype og kantavfasing, samt valg av fugeoverflatens beliggenhet i forhold til flisoverflaten a = avsatt fugebredde b = synlig fugebredde Her er det viktig å informere/kommunisere med byggherre hvilken fugebredde som anbefales – alt avhengig av format og flisvalg

b 10.2)) Fugemørtler skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de flismaterialene de skal hefte til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. MERKNAD Det benyttes som oftest sementbaserte eller polymerbaserte fugemørtler.

KfB anbefaler vedlikeholdsfrie masser – fortrinnsvis epoksy - som har en tettere overflate og er helt resistente mot smuss, skjolding og flekker. Høyverdige sementbaserte fugemasser er også bra, men er i en helt annen divisjon – men dog langt rimeligere


c9 Bevegelsesfuger c9. 1) Alle flislag skal være utført med bevegelsesfuger i et slikt omfang at sprekker og andre skader unngås. Fugene avsettes parallelt med legging og setting av flisene. MERKNAD Bruk og utforming av bevegelsesfuger vil i stor grad bestemmes av valgt fliskonstruksjon, underlagets beskaffenhet, temperaturvariasjoner og bevegelser i underlaget.

Primer bør benyttes ved stor påkjenning – spesielt offentlig bruk

Bevegelsesfuge med bunnfyllingsnor Bør også legges inn i hjørner FØR flislegging slik at kapp alltid avsluttes i god avstand fra hjørnet!

Store flater bør generelt deles opp i mindre, mest mulig kvadratiske delflater på høyst 60 m med adskillende bevegelsesfuger ført helt gjennom fliskonstruksjonen ned til underliggende konstruksjon, glidesjikt eller membran. Det bør være bevegelsesfuger langs gjennombrytende komponenter (vegger, søyler,. Maskinfundamenter. rør m.m.), langs materialskiller og diskontinuiteter i underlaget. og på steder der en har sterke momentkonsentrasjoner og/eller deformasjoner i underliggende hærekonstruksjon (knutepunkter langs oppleggsakser i dekker, både plasstøpte og betongelementdekker m.m.). Ved prosjektering av betongelementdekker for flislegging bør det settes krav til begrensning a nedbøyning og enderotasjon. Det bør legges inn bevegelsesfuger i begge akseretninger ved bjelkeopplegg og endekanter.

For arealer med stor belastning må arealet reduseres – ved sterk solbelastning, mørke belegg og sterk termisk belastning - helt ned til kantlengde ca 250 cm


Kfb anbefaler bevegelse mellom alle konstruksjoner også i våtrom. Underliggende platelag bør også ha tilfredsstillende klaring i hjørner og overganger gulv vegg. Det anbefales ca 5 mm For gulv som støpes eller legges med membranplater benyttes ALLTID mykfuge. For hjørner og overganger gulv vegg anbefales bunnfyllingssnor/bakfyllingsnor i min 5-6 mm tykkelse

Benyttes ikke mykfuge eller annet mykt materiale mot vertikale deler, er konstruksjonen feil utført og spenninger som kan skade hele konstruksjonen vil kunne oppstå – også etter mange år! Tenk så enkelt – ”alle flater skal kunne bevege seg fritt i forhold til hverandre” – da vil muligheten for skader være redusert til et minimum

c9.2) Der det er konstruksjonsfuge i underlaget, skal det være korresponderende bevegelsesfuge i fliskonstruksjonen. c9.3) Avsatte bevegelsesfuger skal være rengjort for rester av festemassen, slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse. MERKNAD Levering og ifylling av bevegelsesfuger spesifiseres i egne poster. se N45.

En forskjøvet fug løses best med 2 lags ”glidesjikt” i membran og fiberduk/gummibånd

C10) Beskyttelse og temperaturforhold c10.1) Det skal tas i bruk nødvendige tiltak for å sikre gunstige klimabetingelser under utførelse og herdning. Minimumstemperaturen i underlag og omgivende luft skal ikke komme under + 5 °C. c10.2) I herdningstiden dvs., inntil feste- og fugemassen har oppnådd tilstrekkelig fasthet, samt i etterfølgende byggeperiode, skal fliskonstruksjonen beskyttes mot skadelige påkjenninger (trafikkbelastninger, nedsmussing o.a.). MERKNAD Nødvendige beskyttelsestiltak spesifiseres i egne poster. se N47.

Spesielt viktig er tildekning i perioder, og på steder, med sterk sol eller med vind og trekk. Overdekning med plast – og eventuelt etter vanning må vurderes for å hindre ”brenning” - dvs. for hurtig uttørking av massen Annen beskyttelse; plater etc. skal benyttes der belastningen er stor


cl]) Rengjøring c.11.1) Flislaget skal rengjøres på et tidspunkt, og på en måte og med slike midler at rengjøringen blir effektiv uten at flislagets tekniske kvalitet eller utseende blir forringet. c12) Utseende c12.1) Ferdig flate skal være ren og uten flekker.

Flisflaten anbefales vasket med rent vann tilsatt eddik. Dette fjerner eventuelt fugeslør fra sementbaserte fugemasser. For grovere rengjøring har KfB best erfaring med TD Rent glaserte og uglasrte produkter, men her finnes en mengde greie produkter på markedet

B1.1) Keramiske gulv- og veggfliser skal tilfredsst ille kravene i NS-EN 14411. Keramiske fliser er naturprodukter og vil derfor variere noe både i størrelse og fasong, litt avhengig av godskvalitet og produksjonsmetode. Her gjengis noen prinsipielt viktige avvik, men for nøyaktige avvik for hver produksjonsgruppe må det sjekkes mot tabellene. Komplette tabeller(kun på engelsk) kan kjøpes av Pronorm AS, [email protected] / www.standard.no Veggfliser NS EN 14411 - BIII Maksimalt akseptert størrelsesavvik

• Indeks L er ± 0,5%(størrelser over 12 cm kantlengde.

• For kantlengde 20 cm er da avviket ±1 mm



I tillegg til flisens størrelsesavvik kommer også akseptert toleranseavvik iht. NS3420

Veggfliser NS EN 14411- BIII Maksimalt akseptert rettvinklethet Indeks L er ± 0,3 %(størrelser over 12 cm kantlengde) kalkulert fra flisens kantlengde

• Avvik 0,3 mm pr 10 cm lengde •

I tillegg til flisens størrelsesavvik kommer også akseptert toleranseavvik iht. NS3420

Gulvfliser NS EN 14411- BI Kantkrumning kan være inntil 0,5% Ved kantlengde 60 cm = 3 mm hver vei Ved kantlengde 30 cm = 1,5 mm hver vei


For fliser med 60 cm kantlengde gjelder følgende kritereier: Maksimal akseptrert krumning etter NS EN 14411 – Idex G/H er + 0,5% (størrelser over 10 cm kantlengde) kalkulert fra

• a)senterkrumning (fra diagonal) • b) kantkrumning (kantlengde)

Spesielt ved legging av 30x60 i forbandt må dette tas hensyn til – Da man kan risikere både nedbøyning/”ører” og toppkrumning sammen – dette gir flislegger store utfordringer – god kommunikasjon med byggherre er viktig!

• Kanting/”ører” relatert til

kantlengder og diagonalmål • For kantlengde 30 cm = 1,5 mm • For kantlengde 60 cm = 3 mm

Tykkelsesavvik Avviket i tykkelse kan utgjøre ± 10 % For en flis i 6 mm utgjør dette ± 0,6 mm Tykkelse minimum 5,4 – maksimum 6,6 mm For en flis i 10 mm utgjør dette ± 0,5 mm Tykkelse minimum 9,5 – maksimum 10,5 mm

Overflatekvalitet Minst 95 % av overflaten skal være fri for synlige defekter som påvirker flisens utrykk. Aksept for enkelte prikker etc. er OK, og benyttes normalt til kapping av flis. Dette gjelder også glaserte kanter med marginale feil. Disse plukkes ut og benyttes til kapping (kan eventuelt også benytte en ”glasurlakk” for hvite fliser) Det er utførendes ansvar å sørge for at fliser med ”skader” blir benyttet til kapp eller på steder hvor det ikke synes! Materialleveranser som byggherre selv står for NS 8405.19.4 Materialer(NS3430.pkt 8:1994)

• Byggherre/tiltakshaver skal kunne levere materialer og produkter til entreprenøren dersom dette er utrykkelig avtalt.

• Byggherren bærer risikoen for kvalitet og anvendeli ghet av materialer og produkter han har levert. Han bærer likeledes risikoen for anvendeligheten av materialer og navngitte produkter han krever brukt.

• Varslingsplikt foreligger uansett


Inndeling - vegger NS 3420 - c2) Inndeling c2.1) Der det ikke foreligger detaljtegning som angir plassering av fliser, skal flisene om mulig plasseres symmetrisk på den enkelte flaten og symmetrisk i forhold til større åpninger. Der detaljtegninger ikke foreligger skal alle flater settes så symmetrisk som mulig på den enkelte flaten - og kapp under ½ flis bør unngås. Tilpasninger til kraner etc. bør tilpasses best mulig.

Tilpasning mot gulv c2.1) Flisenes plassering skal også best mulig tilpasses plassering og dimensjoner på sluk, rør og andre gjennomføringer i flislaget. Der det er stort fall på gulvet(ikke pusset horisontalt hele veien rundt) vil det optisk sett være bedre å benytte gulvflisen som sokkel. Sokkelflisen kan da tilpasses i høyden slik at det går opp hele fliser i veggen – eventuelt tilpasset en brystningsbord i overkant servant/benk.


Utkassing/utvendige hjørner - inndeling Bruk så langt som mulig ferdige hjørnekasser i XPS – dette er en langt enklere og bedre løsning enn stenderverk og plater Her må man vurdere om kappet skal gjøres slik at fugene blir gjennomgående/passer med gulvfliser - eller om man aksepterer forskyvninger. Hvor kappet tas blir egentlig kun et estetisk anliggende – og bør vurderes avhengig av flisenes størrelse, struktur og mønster. Her er det også viktig å vurdere riktig bruk av hjørneløsning

• glaserte kanter skal benyttes der det leveres som standard – skal alltid settes samme vei(ikkeopp)

• Bruk av jollyløsning/gjæret flis skal avtales med kunde

• Bruk av kantprofiler skal avtales med kunde

Jollyflis og hjørneprofiler Utvendige hjørner kan også løses med jolly/gjæret flis. Disse bør fuges elastisk og det bør benyttes bunnfyllingssnor. Slike hjørner er meget utsatt for slagskader og bør kun benyttes der skader normalt unngås. Hjørneprofiler er på slike steder en bedre løsning. Disse finnes i en mengde varianter og størrelser.

Utvendige hjørner Glaserte kanter Glaserte kanter er etter vår mening den beste or sikreste løsningen for utvendige hjørner. Glaserte kanter kan stedvis være med dårlig glasur. Disse må eventuelt kun benyttes til kapp og skal ikke ødelegge hovedinntrykket ved feil benyttelse(slik som på bildet). Det er utførendes ansvar å sørge for at fliser med glasurfeil blir plukket ut eventuelt benyttet til kapp etc. Glasurlakk kan i svært mange tilfeller løse dette problemet


Dette er dårlig håndverk!

Kapp/skjæringer Alle kapp og skjæringer skal utføres så nøyaktig som mulig – og slik at de tilfredsstiller avvik i fugebredder. Kuttkanter skal ikke være skarpe eller hakkete. Alle kuttkanter, spesielt på utsatte steder. skal fases med en slipestein, karborundumstein eller – fil.

Kuttkanter skal slipes/fases

Kuttkanter er ujevne og hakkete – en uakseptabel utførelse

Inndeling - gulv Der detaljtegninger ikke foreligger skal alle flater settes så symmetrisk som mulig på den enkelte flaten - og kapp under ½ flis bør unngås.

Ved utvendige hjørner og utspring må det vurderes hva som gir best løsning. Det vil alltid være en fordel å legge gulvet før veggene – spesielt hvis man ønsker gjennomgående fuger! Ved diagonal legging er startpunkt mindre viktig da selv små kapp ikke vil oppfattes negativt i en slik sammenheng.


Reservefliser KfB anbefaler at det bestilles ca 10 % mer enn nettomål. Dette skal dekke svinn, kapp og reservefliser. For tilvalgsfliser/spesielle serier er dette spesielt viktig , da etterleveringer ikke kan garanteres. Dette gjelder også for border og dekorer. For at en eventuell garanti skal gjelde betinges det normalt at kunde selv tar vare på fliser i garantitiden. b8) Tilslag b8. 1) For alle mørtler gjelder at tilslaget skal ha en egnet korngradering og for øvrig tilfredsstille relevante krav i NS EN 13139. b8.2) Tilslaget skal ikke inneholde bestanddeler som kan gi skadelige reaksjoner i ferdig fliskonstruksjon under bruk(alkali-kisel-reaksjoner i oppvarmete våtromsgulv o.a.). Vår tolkning er her at støpemasser som benyttes til våtrom(og andre steder) ikke skal inneholde tilsag – verken i sement eller sand som kan føre til alkalie silika utfellinger eller saltutslag

Alkali-kisel-reaksjoner kommer fra urene tilslagsstoffer i sanden • Spesielt problem ved:

– Underliggende membran – Manglende komprimering – Varme og fukt sammen

• Unngås vanligvis ved overliggende membran og helst epoksyfug

Saltutslag kommer fra tilslag i sementen – og kan derfor komme fra lim og fugemasse. Fjernes enklest ved løpende vasking med surt vaskemiddel eddik/Inolit Skyldes at lim og fugeprodusenter benytter sement som inneholder ”urenheter”

NS 3420 - b9) Festemasser b9. 1) Festemasser skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de materialer de skal heftes til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger. Det er ved liming spesielt viktig å ta hensyn til forholdene på stedet slik at vedheft blir tilfredsstillende:

• Underlaget må være rengjort og fritt for støv og riss • Riss sparkles eventuelt med lim • Underlaget må være tilfredsstillende herdet – normal herding for betong og påstøp 28 døgn

20/65 o Leverandør av festemasser må gå god for tidligere liming, Laticrete sier for

eksempel at det kan limes med lateks 4237 og pulver 211 så snart man kan gå på betongen/påstøpen. Andre hevder minimum 10 dager.

o Her er det ekstremt mye usikkerhet, og dette praktiseres meget forskjellig av utførende. Min erfaring er at det kan limes tilnærmet umiddelbart så fremt man sikrer tilfredsstillende muligheter for svinn og krymp. Viktigst er at det benyttes fleksbånd/mykfuger mot alle vertikale


elementer. Det er dog nødvendig for utførendes sikkerhet/garantiens del at leverandøren godkjenner disse løsninger

o Full dekning er avgjørende i belastede områder – dvs enten flytelim eller dobbeltliming – c4.6

c4.2) Arbeidet skal utføres på en slik måte at limsjiktet far en jevn og korrekt tykkelse ut fra sin materialsammensetning og forutsatte bruk, og slik at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom lim og underlag og mellom lirn og flis, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger

Tannsparkelens størrelse - c4.5 - må tilpasses flisstørrelse slik at tilfredsstillende dekning oppnås – spesielt viktig på gulv Format inntil 10x10 cm – min. 4 mm tanning 20x20 cm – min. 6 mm tanning 30x30 cm – min. 8 mm tanning Over 30 cm – min 10 mm tanning Buet tanning er å foretrekke for flytelim

Vi anbefaler kun selvklebende mykfuge som her, men også isopor og andre myke produkter kan benyttes. Skal det settes et tungt boblekar eller

liknende oppå flisflaten må denne delen/gulvflaten skilles ut som egen enhet!

c5) Membran, fall til sluk c5.l) Membran og ferdig flislag på gulv skal ha tilfredsstillende fall til sluk eller til annen spesifisert avrenning. Membranen skal ha nødvendig oppbrett mot tilstøtende konstruksjoner for å hindre vann i å trenge inn i disse. c5.2) Tilslutning mellom membran og gjennomføringer (sluk, rør, mansjetter) skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende og dokumentert samhørighet og tetthet mellom disse

KfB anbefaler kun overliggende membran – enten smøremembran eller Protan, hellimt toppmembran. Dette for å sikre underkonstruksjonen og varmekabler mot negativ fuktbelasting. Ønsker man likevel å benytte underliggende banemembran anbefales at det påstøpen smøres med membran også i nedslagsfeltet for dusjen - vår erfaring er at dobbel membran i slike tilfeller aldri har gitt negative resultater. Det bør kun benyttes NBR – gummi som

mansjetter og skjøtestrimler i våtsone(også gulv) og overgang gulv/vegg. For resen av våtrommet kan fiberstrimmel benyttes.


Dampsperre • All fukt vil søke mot kalde rom • Alle yttervegger og gulv mot uoppvarmet

kjeller eller det fri – og kaldt soverom bør også inn her - skal ha dampsperre dersom veggen/gulvet inneholder trekonstruksjoner.

• Kravet er Sd-verdi ≥10(=50x10-9m2sPa/kg) • Løses med tilfredsstillende ”tett”

påstrykningsmembran og eller fuktsperre på ”varm side” av platene.

• KfB mener at også tak bør håndteres på samme måte

PLAST SKAL IKKE BENYTTES BAK VÅTROMS/MEMBRANPLATER!

FDV – rapport

Iht. TEK 07 skal det foreligge driftsinstruks

§ 8-6. Drift, vedlikehold og renhold

Det skal finnes skriftlig instruks om hvordan igang setting, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske anlegg skal utføres.

Følgende informasjon bør foreligge ved overlevering av våtrom:

Produktinformasjon

• Flisprodusent, flistype og størrelse – fortrinnsvis også nyanse og kaliber

• Membran, type og forbruk – sikkerhetsartikler(mansjetter etc.)

• Lim og forbruk

• Fugemasse, farge og forbruk

• Elastisk fug og forbruk

Driftsinstruks

• Renholdsanvisning og anbefalte renholdsprodukter

• Krav til rensing og kontroll av sluk

• Krav ved egen montasje i våtrom(huller i membran etc.)


Vedlikeholdsinformasjon

Boring og skruing i våtrom Ved boring og skruing vil membran perforeres og derved gi mulighet for vannskader. All boring og skruing i vegger forplikter kunde til å sørge for tetting iht standarden, dvs at alle skruehull må sikres ved at silikon sprøytes inn i hullet før skruer.

Utskifting av fliser Der det er benyttet smøremembran på gipsplater må fliser skiftes etter spesielle retningslinjer. Se www.byggkeramikkforeningen.no - Fagartikler – Utskifting av skadd flis oppå påstrykningsmembran. Fliser på membranplater er i motsetning uproblematisk og kan skiftes uten store forbehold!

Utskifting av elastiske fuger Skulle silikonen løsne, må den skiftes. Det er viktig kun å renskjære flatene - da gir det vedheft. Alle heftflater renses med aceton. Benytt silikon av samme type som beskrevet i FDV rapporten, men fargenyanser kan likevel forekomme.

Utskifting av slukrist Vis stor varsomhet ved skifting av slukrist ligger denne på smøremembran må det ikke benyttes skarpe gjenstander. Det må påregnes at membran her må etterbehandles for å sikre vanntetthet,

Utskifting av kraner Utskifting av kraner bør utføres av rørlegger. Det er avgjørende at tettingen rundt rør blir opprettholdt for å sikre en vanntett gjennomføring.

Annet Er det usikkerhet rundt hva som kan gjøres uten at garanti bortfaller - sjekk med utførende – eller dokumenter med bilder Forslag til avtale

Krav til kunde

• Kunde plikter selv å ta vare på nødvendige fliser for eventuell utskifting • Ved skifting av flis må retningslinjer følges 100 % • Ved skifting av silikon må forsiktighet utvises for ikke å ta hull på membranen.

Garantier – og eventuelle bortfall Følges ikke disse anbefalinger og krav ved eventuelle vedlikehold og endringer i våtrommet bortfaller enhver form for garanti. Følgende er gjennomgått og akseptert: Dato:_______________ Adresse / leilighet:______________________ / ___________________________ Byggherres navn og signatur:_______________________ ______________________________

Utførendes navn og signatur: _______________________ _ _____________________________

Documents

TOLKNING AV NS 3420 i samspill med NS EN 14411- aug -2012...• Sklisikkerhet – avvik fra Sklisikkerhetsgruppe A(B VN) – uklart iht. BVN, men TEK sier at gulv skal være sklisikkert,