Tilstandsrapport for oppvekstsektoren - Hemsedal · Skulen er i seg sjølv stor nok , men på grunn av at skulen huser ei barnehageavdeling i kjellaren på skulen, vil plassen verte

0

HEMSEDAL KOMMUNE 2016-2017

Vedteken i Kommunestyret 31. mai 2018

2016-2017

Tilstandsrapport for oppvekstsektoren

1


1Innleiing 2

2Oppsummering og vegen vidare ........................................................................................................ 3

3Kjenneteikn på kvalitet ......................................................................................................................... 3

4Del 1 - skule ............................................................................................................................................... 5

5Strukturkvalitet ....................................................................................................................................... 5

5.1 Pedagogisk plattform ....................................................................................................................... 5 5.2 Tal på elevar i skulen ........................................................................................................................ 5 5.3 Kompetanse i skulen ........................................................................................................................ 6 5.4 Ressursinnsats .................................................................................................................................. 7 5.5 Spesialundervisning .......................................................................................................................... 7 5.6 Tilpassa opplæring (TO) .................................................................................................................... 8 5.7 Fysiske rammer ................................................................................................................................ 8

6Prosesskvalitet ......................................................................................................................................... 9

6.1 24-timars mennesket ....................................................................................................................... 9 6.2 Lokalt læreplanarbeid ...................................................................................................................... 9 6.3 Foreldresamarbeid ......................................................................................................................... 10 6.4 Tversektoriell teneste ..................................................................................................................... 10

7Resultatkvalitet ...................................................................................................................................... 10

7.1 Elevundersøkinga ........................................................................................................................... 10 7.2 Elevane sitt psykososiale miljø - §9A .............................................................................................. 14 7.3 Kartlegging i skulen i eit årsløp ....................................................................................................... 15 7.4 Nasjonal prøve 5. og 8. trinn .......................................................................................................... 16 7.5 Kommunebidragsindikator ............................................................................................................. 21 7.6 Grunnskulepoeng og eksamenskarakter ........................................................................................ 21 7.7 Fullføring av vidaregåande opplæring ............................................................................................ 23

8Vaksenopplæringa ................................................................................................................................ 25

9FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDARPERSPEKTIV ............................................................................. 26

10DEL 2 - Barnehage .............................................................................................................................. 27

11Strukturkvalitet................................................................................................................................... 27

11.1 Pedagogisk plattform ..................................................................................................................... 27 11.2 Leiing .............................................................................................................................................. 27 11.3 Tal på barn i barnehagen ................................................................................................................ 27 11.4 Bemanning og kompetanse i barnehagen ...................................................................................... 28 11.5 Overgangsplan mellom barnehage og skule .................................................................................. 28

12Rammer i form av rom, utstyr og ressursar .............................................................................. 29

13Prosesskvalitet .................................................................................................................................... 29

13.1 Foreldresamarbeid ......................................................................................................................... 29 13.2 «Være sammen» ............................................................................................................................ 30 13.3 Barn sin medverknad i barnehagen ............................................................................................... 30

14Resultatkvalitet ................................................................................................................................... 31

14.1 Barnesamtale.................................................................................................................................. 31 15Evaluering av pedagogisk arbeid i barnehage ......................................................................... 31

16Kartleggingar i barnehagen ............................................................................................................ 31

17Barnehagedekning ............................................................................................................................. 32

2


1 Innleiing Dette er andre gong barnehagen og skulen utarbeider ein eigen tilstandsrapport. Kommunestyret vedtok i K-sak 77/16 at «Tilstandsrapport for oppvekstsektoren følgjer skuleåret og vert lagt fram på hausten kvart år.» Rapport for skuleåret 2016/2017 skulle leggjast fram hausten 2017, men på grunn av stort arbeidspress med fråver i administrasjonen, vart det godkjent i møtet i Hovudutval for Livsløp, at rapporten vart utsett til våren -18. Tilstandsrapporten for skulen skal, som eit minimum, omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Det ligg ikkje føre eit lovkrav om at det skal utarbeidast tilstandsrapport for barnehagane. I oppvekstetaten er det heilt naturleg å lage ein tilstandsrapport som strekkjer seg frå aldersgruppa 1-16 år sidan vi i fleire år har hatt same utviklings- og satsingsområde. Det er ikkje alt som kan målast med tal. Det er viktige forhold som krev vår merksemd som korkje er spesifikke eller målbare. Viktige kvalitative forhold kan vera samtalar med barn, tilsette og foreldre. Dette vert presentert i kommentarar.

Resultata som vi viser til i Tilstandsrapporten, har vore drøfta i ulike fora. Verksemdsleiarar og oppvekstsjef deltok i kurs i regi av KS saman med politikarar, representant frå FAU og tillitsvalde januar 2017, der vi vurderte vår eigen rapport og fekk innspel til endringar. To frå Hovudutval for Livsløp var valt til å delta vidare i arbeidet. Vi har hatt eitt møte. Tilsette har også delteke i utarbeiding av rapporten med vurdering av tiltak. Tilstandsrapporten er ein viktig rapport for tilsette. Vi vonar at dette vert ein rapport som skule- og barnehageeigar bruker vidare til å diskutere kvalitet og følgje opp utviklinga i barnehage og skule. Tilstandsrapporten er i år delt inn i del 1 som omhandlar skulen og del 2 som omhandlar barnehagen. Hemsedal 02.03.2018 Gunn Berit Mythe Nergård oppvekstsjef

3


2 Oppsummering og vegen vidare

Det er ikkje like lett å måle det daglege arbeidet -prosesskvaliteten. Eit trygt og godt læringsmiljø som byggjer på gode relasjonar, er avgjerande for å støtte elevane sin faglege, sosiale og emosjonelle læring og utvikling. Barn og elevar skal trivast og dei skal ha tilpassa krav som gir vekst og utvikling. Barna si psykiske helse påverkar evne til læring, og læringsmiljøet har betydning for barn si psykiske helse. Ung data gir oss nokre faktorar vi må ha fokus på i åra som kjem. Byggje gode vennskap, tilby trygge arenaer der ein kan delta utan at det kostar noko, er døme på tiltak som kan hjelpe mot einsemd og utanforskap.

Meistring på det sosiale området i barnehage og skule er viktig for både notid og framtid. Vi skal arbeide vidare for å gi flest mogleg undervisning innafor tilpassa opplæring. Vi skal arbeide for ytterlegare reduksjon i spesialundervisning. Samfunnsoppdraget til skulen er meir enn summen av alle mål i fag og grunnskulepoeng. Skulen skal støtte elevane sin identitetsutvikling. I det vidare arbeidet vert det svært viktig å identifisere trivsels- og helsefremjande faktorar, som teori og empirisk forsking peikar på som sentrale for å styrke positive ressursar i individet og i skule- og oppvekstmiljøet.

3 Kjenneteikn på kvalitet

I presentasjon av tilstandsrapporten har vi sett på dei tre viktige kvalitetsomgrepa vi skal ha fokus på. Strukturkvalitet er svært vanleg å ha fokus på. Det omfattar forhold som kan knytast til strukturen som produserer tenesta, og vert definert ved den standard som vi finn på innsatsfaktorane for eksempel, personalet sin kompetanse og utdanning. Vi ser på pedagogisk grunnsyn, elevtal, pedagogtettheit, planar m.m. Vi samanliknar gjerne med andre kommunar ut frå tal henta frå KOSTRA og GSI. Prosesskvalitet er knytt til produksjonsprosessane. Det kan dreie seg om organiseringa av arbeidet, oversiktlige rutinar, metodebruk og klare ansvarsforhold. Den omhandlar mellom anna læringsmiljøet, barn sin medverknad og identitetsutvikling. Resultatkvalitet vert målt i alle undersøkingar og gir resultata her og no. Vi ser på den verknad eller det sluttresultat leveransen av tenesta har for brukaren. Resultatkvalitet vert gjerne definert ved korleis behovet er dekka. Desse tre kvalitetskjenneteikna må vera med i ei totalt vurdering. Einsidig vektlegging av ein eller to av kvalitetskjenneteikna, utan å kjenne alle, er uheldig. Eit anna viktig poeng er å sjå utvikling over tid.

5


4 Del 1 - skule

5 Strukturkvalitet

5.1 Pedagogisk plattform Det er viktig å ha ein felles pedagogisk plattform med felles mål og visjonar. Tuv og Ulsåk skular: Vi vil skape eit godt og trygt læringsmiljø. Både fagleg, sosialt og emosjonelt Alle skal lære samarbeid, omsorg, ha respekt for andre og å ta ansvar for seg sjølv.

Hemsedal barne- og ungdomsskule: Opplæringa ved Hemsedal barne- og ungdomsskule skal førebu elevane på ei livslang læring der dei utviklar sin kunnskaps-, metode- og sosiale kompetanse. Skulen skal arbeida for å utvikla ei opplæring som tek vare på heile mennesket – det integrerte menneske.

5.2 Tal på elevar i skulen Diagramma til høgre viser variasjonar i elevtalet ved Ulsåk og Tuv i tida 2011 til 2022 . I skuleåret 2016-2017 går det 73 elevar på Ulsåk skule. Det vil bli utfordringar dette skuleår og komande skuleår. Skulen er i seg sjølv stor nok , men på grunn av at skulen huser ei barnehageavdeling i kjellaren på skulen, vil plassen verte svært knapp for skule og SFO. Tuv skule har 64 elevar i 2016-2017 og vil få nokre færre elevar i åra som kjem. Framskriving av tala tek ikkje omsyn til til- og fråflytting. Det har vore nokså jamn til- og fråflytting av barnefamiliar fram til no. Vi må ta høgde for at tilflyttinga til Hemsedal vil halde fram. Skuleåret 2017/2018 vil Ulsåk skule fortsatt ha to pedagogar på 1. trinn med enda eit stort kull på 22 elevar. På Tuv startar det 13 elevar hausten 2017. Det vil også dette året koma øyremerka midlar til fast stilling samt fleksible midlar frå Direktoratet si satsing på «Økt lærertetthet». Dette kjem til å utgjere fast 40% lærarstilling neste skuleåret.

6


Diagrammet til høgre viser utviklingen i elevtal ved Hemsedal barne- og ungdomsskule med 178 elevar skuleåret 2016-2017. Elevtalet på HBU vil halde seg jamt og auke i åra som kjem. Hemsedal barne- og ungdomsskule vil få veksande elevtal framover før det går noko ned i 2024. Tabellen til høgre viser samla elevtal i Hemsedal kommune i tida 2015-2022. I framskriving er det ikkje teke med korreksjonar ved eventuell inn- eller utflytting.

5.3 Kompetanse i skulen I regi av Utdanningsdirektoratet «Kompetanseløftet», tek 4 lærarar vidareutdanningsprogram med støtte i vikarordninga eller stipendordninga - skuleåret 2016-2017 Skuleåret 2017-2018 tek 8 lærarar vidareutdanningsprogram i regi av Utdanningsdirektoratet.

Læraruttale: Felles løft steg 3, gir oss pedagogar ein fagleg bagasje. Vi blir betre rusta til å gje elevane ei god nok leseopplæring.

Tiltak: Skulen

Vidareutdanne lærarar jf. krav om kompetanse Opplæringslova §14-2 og det vi vurderer skulane treng ut frå dei resultat vi har i ulike fag. Jf. Kompetanseplan.

Leiarstøtteprogram for rektorar

Kompetanseutvikling for alle tilsette på 1.-7. trinn - Felles Løft Steg 3

Fadderordning for nytilsette

7


5.4 Ressursinnsats

Hemsedal kommune har færre elevar per årsverk enn grupper vi kan samanlikne oss med. Vi har eit elevtal per trinn som medfører at det er for mange elevar til å gå i ei gruppe noko som viser seg i lærertettheit. Lærartettheit vert rekna med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og timar til særskilt norskopplæring for språklage minoritetar. Samanliknar vi med kommunegruppe 2, har vi litt fleire elevar per lærar i ordinær undervisning. Vi må ta omsyn til bokmål-nynorskgrupper jf. Opplæringslova § 2-5 Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Gjennom Direktoratet si satsing har vi også fått tilført ressursar med auka lærarbemanning 1.-4. trinn.

5.5 Spesialundervisning Oversikten i neste tabell viser kor mykje spesialundervisning Hemsedal kommune bruker i åra 2013-2016. Vi har gått noko ned i bruk av spesialundervisning samla sett, det siste året. I snuoperasjonen frå spesialundervisning til tilpassa opplæring, er det viktig at ikkje ressursane vert teke bort, men at skulen får tid til omlegging av undervisningsform og tiltak. I omlegginga har vi innført vi lese- og begrepsgrupper der målet er å auke tilpassa opplæring og redusere behovet for spesialundervisning. Det er viktig med tillit hjå foreldre i omlegging frå spesialundervisning til tilpassa opplæring. PPT er med for å sikre at eleven får rett tilbod.

Tiltak i leseopplæringa: Gjennom Felles Løft vil vi innarbeide fram-gangsmåte som sikrar at lærarane vurderer om eleven får tilfredsstillande utbytte av opp-læringa i spesialundervisninga. Mål: Redusere delen av elevar som får spesial-undervisning frå 9% til 8%

8


Ein rapport utarbeida av KS trekkjer fram nokre viktige drivarar bak auken i bruk av spesialundervisning på landsplan. Det er vist under i rangert rekkefølgje:

1. Pressa økonomi i skulesektoren 2. Foreldre krev meir av opplæringa 3. Kunnskapsløftet 4. Auka fokus på internasjonale/nasjonale testar og kartleggingar 5. Auka bruk av diagnosar

5.6 Tilpassa opplæring (TO) Vi organiserer undervisning av TO innanfor ordinær undervisning. Opplæringslova §5.4 set krav til skulen om å gjennomføre pedagogiske og organisatoriske tiltak. «Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» Det er også i tråd med Opplæringslova som stiller krav om tettare lærardekning for elevar på 1.-4. trinn. Administrasjonen har sett inn tiltak gjennom større fokus på tett oppfølging innanfor tilpassa opplæring. Det krev at ein gjer organisatoriske endringar og at klassane ikkje er for store. Målsetjinga for Felles Løft er å snu spesialpedagogisk innsats frå ungdomstrinnet til dei yngste elevane.

5.7 Fysiske rammer Alle verksemdene har utfordringar med innandørs areal til barn/elev og eller tilsette. Dette står utførleg omtala i dokumentet: Analyse av barnehage og skulestruktur. Til tider kan det vera nok kvadratmeter i bygg, noko areal er dårleg utnytta eller er ueigna areal for den daglege drifta.

Tiltak: Tilrettelegging for ordinær og tilpassa opplæring gjennom fagkurs. Overføre ressursane frå spesialundervisning til tilpassa opplæring.

Læraruttale:

Vi ønsker at det er mogleg å undervise i

små grupper. Då kjenner ein at ein treff

heile gruppa med undervisninga. Vi kjenner

at elevane arbeider og er heiltente gjennom

heile økta.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet.html?id=1411

9


Symjing - Tuv og Ulsåk skular: Hausten 2015 vart det auka krav til kompetanse i symjing. I skuleåret 2016-17 måtte vi atter ein gong ut på leit etter basseng til symjeopplæringa i 3.klasse. Dette skuleåret fekk vi ein leigeavtale med Torpo skule. Her var det betydeleg dyrara leige av sjølve bassenget, og skyssen til og frå fekk vi ikkje lenger til innanfor gratistilbodet til Brakar. Skuleåret 2017-2018 vil elevane måtte reise til Nesbyen. Vi vil måtte vurdere å auke minstetimetallet for småskulen på grunn av at mange undervisningstimar går bort i køyring

6 Prosesskvalitet

6.1 24-timars mennesket Eit barn kan ha store utfordingar men også evner og kreativitet som kanskje ikkje alltid vert oppdaga ved første møte. Det er viktig å sjå mennesket som 24-timars menneske med alt livet krev og byr på.

6.2 Lokalt læreplanarbeid

Våren 2017 vart Hemsedal kommune varsla om nasjonalt tilsyn ved Hemsedal barne- og ungdomsskule. Hovudpunkt i tilsynet var:

Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag

Underveisvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

Underveisvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Hemsedal barne- og ungdomsskule har sidan 2014 arbeid med lokale læreplanar, emneplanar, og formidling av kompetansemål og læringsmål samt undervegsvurdering, herunder elevsamtalar, utviklingssamtaler og halvårsvurderingar og eigenvurdering. Det var med interesse skulen no fekk tilsyn for å ha eit blikk utanfrå på arbeidet som var gjort. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjua konkluderte Fylkesmannen i Buskerud med at det ikkje var grunn for pålegg.

Tiltak: Gjennomføre gode samtalar dersom den vaksne er det minste uroa for eleven. Innarbeide «Barn sin trivsel – vaksne sitt ansvar» i alle ledd.

Læraruttale: Ibsenprosjektet på 10. trinn har blitt ein tradisjon på vår skule. Gjennom dette skapar me felles referanserammar gjennom kjennskapen til Ibsen og igjennom drama og skodespel. Gjennom temaene i Ibsens skodespel får elevane mogelegheit til refleksjon og samtalar rundt korleis me lev liva våre, og gjennom bruken av musikk og drama får dei utvikle både eiga identitet og fellesskapet dei har i klassa si. Slik bruk av drama viser også elevane at mangfald er ein ressurs.

Vurdering: Lokale læreplanar saman med Vurdering for læring skal gi meir eksakt undervegs-melding, framovermelding og medverke til betre sluttvurdering.

10


6.3 Foreldresamarbeid Vi arbeider for å fremje eit godt samarbeid med foreldra, skulen, skuleleiinga og politiske samarbeidsorgan i kommunen. Vi har obligatorisk ein til to foreldremøter og to obligatoriske utviklingssamtaler i løpet av året. Det er kort avstand mellom heim og skule. Skulen tek raskt kontakt om det er noko. Det gjeld både positive tilbakemeldingar og om det er utfordringar. Skulen oppmodar foreldre til å gjere det same.

6.4 Tversektoriell teneste Det er eit mål at det raskt blir sett i verk tiltak når det blir avdekt eit behov for koordinerte tenester. Det er i Hemsedal sett i verk ei rekkje tiltak som det er viktig at blir både implementert i alle einingar og vidareført på lang sikt. Kommunen har ansvar for å yte gode tenester til barn og unge med samansette behov. Barnehage og skule har eit godt samarbeid med helsestasjonen. Samarbeidet er nedfelt i overgangsplan for barnehage og skule. Det er viktig å jobbe på tvers av sektorar med barna og familiane deira på ein god måte, og sørgje for at vi har tilstrekkeleg kompetanse til å gje den hjelpa kommunen har ansvar for å gje i samsvar med lovverk og retningsliner. Vi har jamlege tverrfaglege møter der vi drøfter prinsipielt saker eller saker med namn etter samtykke frå føresette. Her møter PPT og skulehelsetenesta samt psykisk helse. Barnevernet har ikkje delteke i desse møta. Det er eit mål at vi skal få med barnevernet frå skuleåret 2017/2018

7 Resultatkvalitet

7.1 Elevundersøkinga Elevundersøkinga blir gjennomført kvart år. Utdanningsdirektoratet seier den er obligatorisk for 7. og 10 trinn. I Hemsedal er den gjennomført i 5.-10 trinn inntil 2015. UDIR si undersøking er svært omfattande og utfordrande for dei minste klassane. Difor er ikkje UDIR si undersøking gjennomført for 5. og 6. klasse. Forklaringar til tema i undersøkinga henta frå Utdanningsdirektoratet: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skulen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skulen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig.

Tiltak: Knyte endå tettare samarbeid mellom skule (sosiallærar), fritidsleiar og skulehelsetenesta.

11


Elevundersøkinga på 7. trinn 2013-2016

Vurdering av elevundersøkinga trinn 7 og 10: Undersøkinga før jul 2016 syner ei god utvikling for Hemsedal Barne- og ungdomsskule. Tala syner likevel at det var utfordringar i forhold til mobbing på 7. trinn. Tiltaka er kommentert seinare i rapporten s. 15 Det har vore mykje vektlagt at elevane skal trivast. Dette kom også fram i tilsynet denne våren.

12


Elevundersøkinga på 10. trinn 2013-2016

13


1.-4. trinn – Trivselsundersøking

Trivselsundersøkinga på Tuv og Ulsåk skular 2016 og 2017

Undersøkinga i dei lågaste trinna syner god trivsel på begge skulene. Ein er merksam på at enkelte opplever mobbing. Gjennomsiktlege klassemiljø gjer at ein kan anta kven desse elevane er og at det er tiltak inne på desse elevane allereie.

14


7.2 Elevane sitt psykososiale miljø - §9A Plan mot utestenging og mobbing i skulen er revidert. Det vart ikkje fatta enkeltvedtak på Tuv og Ulsåk skular skuleåret 2016-2017. Det vart skrive eitt vedtak på HBU. Til skulestart 2017-2018 er det endringar i §9A som ikkje lenger gjer det aktuelt med enkeltvedtak frå skulen. Den nye paragrafen legg i staden vekt på aktivitetsplan frå skulen der elevar melder om mistrivsel på skulen.

15


7.3 Kartlegging i skulen i eit årsløp

Kartleggingsprøver 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7.tr 8. tr 9. tr 10. tr

Trivselsundersøking (Elevundersøkinga) x x x x x x x x x x

Spekter (psykososial kartlegging) x x

Carlsten leseprøve x x x x x x x x x

Arbeid med ord Etter behov

Nasjonal kartlegging lesing x x x

Nasjonal kartlegging rekning x x x

Nasjonal kartlegging IKT

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

16,0 %

2016 2015 2014 2013 2012 2011

Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

HBU Nasjonalt

Uttale frå lærarar:

På skulen vår er det trygt for elevar og føresette å ta opp bekymringar. Vi tek alle meldingar på alvor, undersøker og set i verk tiltak.

Vurdering : Kartleggingsprøvene skal brukast av skulen og lærarane til å finne ut kva for elevar som treng ekstra hjelp. Vi har kartleggingsprøver i lesing, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter. Desse kartleggingane samt den daglege hjelpa eleven får, gir eit godt bilete av kva eleven meistrar og strevar med. Nasjonale prøver har etter det vi meiner fått for stor merksemd, men det er eitt av mange kartleggingsverkty lærarane har.

Vurdering : I undersøkinga er den positive utviklinga stoppa opp. Auken i talet på dei som har opplevd å bli mobba 2-3 gonger i månaden eller oftare, blei som tidligare nemnt spora til ein klasse. Der var det allereie inne tiltak på klassen i form av individuelle samtaler med sosiallærar, tema på foreldremøte og gruppetiltak i form av jentegrupper og guttegrupper.

16


Nasjonal kartlegging engelsk x

Nasjonale prøver lesing, rekning og engelsk x x x

M-prøva (Ulsåk) x

Alle teller (Tuv) x x x x x x x x x x

20 spørsmål x x x

Ordkjedetesten Etter

behov

x x x x x x

Språk 6-16 Alle år etter behov

Logos Alle år etter behov

Det er eit mål at alle kartleggingar blir registrert i VOKAL, det digitale verktøyet for å følgje opp den enkelte elev. Resultata frå VOKAL vil etter kvart bli overført til CONEXUS Insight som er tilsvarande verktøy for skule-eigar.

7.4 Nasjonal prøve 5. og 8. trinn Resultata i engelsk og rekning i 2014 var startpunktet for måling av utvikling over tid. Frå og med 2015 kan resultata samanliknast mellom år slik at skular og kommunar kan samanlikne sine eigne resultat over tid og sjå om det har skjedd ei endring. Tolking av resultat: Nasjonale prøver fortel ikkje heile sanninga om ein skule. Det er derfor viktig å sjå resultata frå nasjonale prøver i samanheng med annen informasjon om skulen eller kommunen. Meistringsnivå: For å få meir utfyllande informasjon om elevane sine resultat, er det viktig å sjå gjennomsnittet i samanheng med fordelinga av elevar på meistringsnivå. På 5. trinn er det 3 nivå og på ungdomstrinnet er det 5. Til kvart nivå er det laga ei rettleiing av kva elevar på nivået meistrar. Grensa mellom nivåa i engelsk og rekning vart fastsett hausten 2014 og er no dei same frå år til år. Det betyr at ei endring i delen av elevar på eit gitt nivå frå eit år til eit anna kan tolkast som ein reell endring. Ein skule kan for eksempel sjå om dei klarer å lyfte dei svakaste elevane ved at det over tid blir færre elever på nivå 1. Usikkerheit: I all statistikk vil resultat for små skular og kommunar vera sårbare for enkeltprestasjonar. Ein enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårleg, vil påverke gjennomsnittet mykje meir på ein liten skule enn på ein stor skule. Med andre ord må vi vera forsiktige når vi samanliknar gjennomsnitt basert på få elevar. Lesing Lesing er ein av dei tre grunnleggande ferdigheitene som blir undersøkt gjennom nasjonale prøver. På 5. trinn er mestringsnivå 1 lågaste nivå av 3 nivå. På 8. trinn er mestringsnivå 5 høgaste nivå. For å vere ein funksjonell lesar, bør eleven vere over mestringsnivå 1. Utdanningsdirektoratet (UDIR) beskriv følgjande kjenneteikn på ein elev med mestringsnivå 1 i lesing: Den typiske eleven på dette nivået kan

• finne lokalisere tydelig uttrykte element i en tekst med lite konkurrerande informasjon • tolke, trekke enkle slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst når innhaldet er

tydeleg uttrykt i teksten • reflektere, bruke personlege meiningar til å kommentere form eller innhald i ein tekst

(UDIR sine heimesider)

17


0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Lesing 5. klasse

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Lesing 8. klasse

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5

18


Rekning Dei nasjonale prøvene er ikkje retta inn mot fag, men mot grunnleggjande ferdigheiter. Derfor er det nasjonal prøve i rekning, og ikkje i matematikk som mange trur. Vi er spesielt merksam mot dei som scorar ned på mestringsnivå 1 innanfor denne ferdigheita. UDIR beskriv følgjande kjenneteikn på ein elev med mestringsnivå 1 i rekning: Den typiske eleven på dette nivået kan

• løyse oppgåver som krev kjennskap til plassverdisystemet for heile tal • utføre rekneoperasjonar med enkle tal kor blant anna teljing og dobling kan brukast som

framgangsmåte • gjere enkle tidsberekningar • kjenne igjen enkle geometriske figurar og mønster • lese av og plassere punkt i rutenett og koordinatsystem i kjente kontekstar • lese av og lage enkle tabellar og søylediagram

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Rekning 5. trinn


Vurdering: Vi ser at 5. klasse har eit lågt score. I vurderinga peikar leiinga på at det er viktig med styrkingstiltak så snart det oppstår vanskar i grunninnlæringa. Felles Løft vil tilføre fagleg kompetanse hjå pedagogane som vil gje eit løft i leseopplæringa på alle trinn. Det er positivt at ein klarer å «hente inn» det ein ligg bak det nasjonale snittet i løpet av 5, 6. og 7. klasse.

19


Engelsk Framtida sine unge blir stilt ovanfor store krav til å kunne fleire språk. Engelsk er i LK06 karakterisert som ein grunnleggjande ferdigheit på lik line med lesing og rekning. UDIR beskriv ein elev på meistringsnivå 1 på følgjande måte: Den typiske eleven på dette nivået kan

forstå nokre konkrete, vanlege ord og uttrykk, til dømes uttrykk for tid. finne kjente og konkrete ord i ein tekst. følgje korte, klare og enkle instruksjonar. kople ein del vanlege og konkrete ord med bilete. kople kjente og konkrete ord innanfor same tema, til dømes fish og aquarium. kjenne igjen nokre innlærte grammatiske uttrykk i ein kontekst.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Rekning 8. klasse


Vurdering: Det krev god kompetanse fagleg for å legge til rette for at alle elevar skal få utfordringar tilpassa sitt nivå. Ein må ta på alvor at det er ein stor del av elevane dei tre siste åra som ligg på nivå 1, i 5. klasse. I ungdomsskulen er det bra at mange elevar ligg innanfor nivå tre, men ein kunne ønske at fleire hadde ei kompetanse tilsvarande nivå 5.

Rektorane seier: Vi meiner å sjå at lærarar som tek vidareutdanning, klarer betre å tilpasse og variere undervisninga og skape motivasjon.

20


0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Engelsk 8. trinn


Vurdering: Det er ein diskusjon kor mykje ressursar ein skal sette inn på engelsk i tidlege skuleår. Om ein ser einsidig på resultata er det gledeleg at det blir færre elevar innanfor meistringsnivå 1 på 8. trinn. Likevel må ein merke seg at det fortsatt er relativt få elevar innanfor meistringsnivå 4 og 5 og at vi er gode på å utdanne «gjennomsnittlege elevar» i engelsk.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

HBU 2014-2015

HBU 2015-2016

HBU 2016-2017

Nasjon 2014-2015

Nasjon 2015-2016

Nasjon 2016-2017

Engelsk 5. trinn


21


7.5 Kommunebidragsindikator Januar 2017 vart det for fyrste gong publisert skulebidragsindikatorar for grunnskulen på småskuletrinnet

(1.-4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Det er mange faktorar ved ein

skule eller kommune som kan påverke elevane si læring. Kommunebidragsindikatoren gir ein indikasjon på korleis bidraget til elevane si læring på ein skule eller ein kommune er relativt til heile landet, og samanlikna med andre skular og kommunar.

Eit høgt kommunebidrag kan vera eit resultat av mange faktorar, som gode lærekrefter på skulen/i kommunen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv. Det vil også vera forhold som er meir indirekte knytt til skulen/kommunen sitt bidrag som kan påverke indikatorane, for eksempel leksehjelp og godt tverretatleg samarbeid i kommunen.

Rapporten som vart gitt ut, presenterer skulebidraga på en skala som går frå 1 til 6 poeng. Gjennomsnittet på landsplan ligg på 3,4 poeng. I utrekninga av kommunebidragsindikatoren ser ein på elevane sitt tidlegare resultat og sin familiebakgrunn. Med familiebakgrunn meiner vi sosioøkonomiske kjenneteikn ved elevane, som foreldra sitt utdanningsnivå, inntekt i hushaldet, elevane sin innvandringsbakgrunn osv. Hemsedal kommune sitt resultat ser ut til at skulen bidreg til elevane si læring, gitt det elevgrunnlaget vi har. Vi må merke oss at det er noko usikkerheit knytt til utrekninga. I ruta der vi les av skulebidrag ser vi kva poeng vi ville ha fått dersom våre elevar hadde same familiebakgrunn som elles i landet.

7.6 Grunnskulepoeng og eksamenskarakter

Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbytte for elevar og vert nytta som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng og eksamensresultat viser seg å ha stor relevans for om elevane fullfører vidaregåande skule og med det kjem seg ut i arbeid eller går vidare til høgare utdanning. Eksamenskarakterar: Grunnskulen i Hemsedal har nokså stabile resultat etter avslutta grunnskule. Det er mange variablar som gir store utslag i ein statistikk, mellom anna elevtal men her også må ein sjå resultat over tid.

22


Oversikten under frå 2012 til 2017 viser nokså stabile gjennomsnittlege grunnskulepoeng.

Eksamenskarakter 2016-2017

23


7.7 Fullføring av vidaregåande opplæring Viktige faktorar for fullføring av vidaregåande opplæring er grunnskulepoeng, fråver på ungdomstrinnet, at elevane går raskt over i VG1 og vidare til VG2, samt oppfølging i heimen.

Vi har ein høg del av elevane som går direkte over i vidaregåande opplæring. Det er eit mål at flest mogleg elevar og lærlingar skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring. I diagrammet under, viser vi kor stor del av elevane og lærlingane som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år i Buskerud. Ein del som ikkje fullfører i løpet av fem år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Indikatoren er derfor eit mål på effektiviteten til utdanningssystema, ikkje eit mål på kor mange som oppnår kompetanse på vidaregåande nivå totalt sett.

24


Gjennomføring beskriv resultatet av opplæringa for elevane som begynner i vidaregåande opplæring for første gang, fem år etter påbyrja Vg1. Elevane er delte inn i seks kategoriar:

Fullført og bestått på normert tid er for elevar som begynner på studieførebuande utdanningsprogram, og som er definerte til å fullføre og bestå på tre år. For elevar som begynner på yrkesfaglege utdanningsprogram, er normert tid sett til fire år.

Fullført og bestått over normert tid er definert til ikkje å fullføre og bestå på normert tid, men innan fem år etter at eleven startar på det aktuelle opplæringsløpet.

Fullført med planlagd grunnkompetanse er elevar som innan fem år ikkje har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men har gjennomført eit planlagd løp mot grunnkompetanse.

Framleis i vidaregåande opplæring er definert til framleis å vere i vidaregåande opplæring ved måletidspunktet.

Fullført, ikkje bestått er definert til å gjelde elevar som har fullført Vg3, og lærlingar som har fullført læretida, men som manglar karakter i eit eller fleire fag.

Slutta er definert til å gjelde dei som avsluttar opplæringa før Vg3, eller før læretida er fullført.

Diagrammet under viser fullført og bestått over normert tid som er definert til ikkje å fullføre og bestå på normert tid, men innan fem år etter at eleven startar på det aktuelle opplæringsløpet.

Oppfølgingstenesta har oversikt over ungdommen i Hemsedal som ikkje går på vidaregåande skular i Buskerud og som fell utanfor statistikken skuleåret 15/16

25


Det er svært viktig å støtte elevar i vidaregåande skule som kan stå i fare for å falle ut av skulen. Tiltaket Ungdomslos er eit viktig tiltak. Forsking viser også at elevar som ikkje får nok poeng til å gå vidare til VG2 eller VG3 har større risiko for å droppe ut og ikkje kome tilbake. Eit godt system som støttar vidaregåande elevar er difor særs viktig.

8 Vaksenopplæringa Tilbyr dei vaksne elevane ei god grunnskuleopplæring og spesialundervisning.

Syter for gode vilkår for norskopplæring for minoritetsspråklege.

Hjelper våre nye landsmenn til å oppnå ei yrkesutdanning.

Sikrar eit differensiert tilbod som gir kandidatane opplæring på rett nivå

Finne dei beste møteplassane for denne gruppa elevar der vi kan informere, motivere og tilby undervisning som gir dei den kompetansen dei treng vidare i yrkeslivet

Tilbodet er eit fulltidstilbod som strekkjer seg over 2 år, dekkjer dei 5 obligatoriske faga som du må ha for å kunne søkje vidaregåande opplæring. Det er norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. For framandspråklege som har svake forkunnskapar, gjer vi vedtak om eit 3-årig løp. Første året får elevane ekstra opplæring i norsk og grunnleggjande kunnskap i dei andre faga. I særskilte høve blir det vurdert om søkjarar treng eit forkurs i grunnleggjande ferdigheiter: lese, skrive, rekne, uttrykkje seg munnleg og digitale ferdigheiter. Dette er ferdigheiter du treng for å kunne følgje det ordinære opplæringsløpet. Tilbodet rettar seg mot:

Alle vaksne som ikkje har fullført grunnskule, ikkje har karakter i alle fag eller som treng betre karakterar.

Framandspråklege som ikkje har grunnskule frå heimlandet (eller berre nokre år), eller som ikkje har dokumentasjon på grunnskule.

Alle vaksne som har behov for å lyfte sin basiskunnskap i eitt eller fleire fag. Kanskje ein manglar eitt fag, t.d. engelsk - fordi det ikkje var tilbod om engelsk då ein var ung.

Tiltak på Fullføring av VGO: Innføre oppfølgingsmøter med Oppfølgingstenesta, rektorane på VGO og grunnskule (HBU) samt oppvekstsjef. Samarbeid om avgangskullet frå ungdomsskulen gjennom tilbakemelding frå VGO til ungdomsskulen: Vurdere fagutvikling, karakterutvikling, fråver m.m. Faglærarar: Vurdere fagkrav i ungdomsskulen opp mot fagkrav i vidaregåande skule.

26


Vaksne som rett og slett har lyst til å lære meir. Talet på deltakarar til grunnskuletilbodet har vore svakt aukande gjennom dei siste tre-fire åra. I 2010 vart det starta ei gruppe annakvart år. No startar Læringssenteret ny gruppe kvart år og har heile tida to grupper i gang samtidig. Skuleåret 2016-2017 var det fem elevar med i dette tilbodet frå Hemsedal. Dette skuleåret er det tre grunnskuleelvar. Skuleåret 2016-2017 deltok ca. 14 elevar frå Hemsedal i Norsk med samfunnsfag. Vi hadde ingen vaksne elevar som hadde behov for spesialundervisning Tilbod om realkompetansevurdering Dette er nytt pålegg til kommunane om å utarbeide eit forsvarleg system for realkompetansevurdering. «Kommunen har plikt til å sørge for at voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, dersom de ønsker det. Kommunen har også ansvaret for å realkompetansevurdere vaksne som søkjer om inntak til videregående opplæring når den voksne ikke har vitnemål for fullført norsk grunnskole-opplæring . . . . . .» Vidare heiter det at kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje med på om krava til realkompetanse-vurderinga er oppfylt, jf. § 13-10 andre ledd. Læringssenteret tilbyr og gjennomfører denne kartlegginga.

9 FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDARPERSPEKTIV HMS-arbeid er ein del av dagleg fokus. Alle tilsette skal kjenne sine rettar og sine plikter. Det er viktig å forvalte og ta vare på vår eigen arbeidskraft på ein god måte, da kan vi få ein stabil arbeidsstokk og eit høgt nærvær. Vi gjennomfører årlege medarbeidarsamtaler og anonym undersøking som viser korleis det psykososiale miljøet er på arbeidsplassen. Gode arbeidsplassar krev inkluderande og heilskapleg leiarskap som ser sin tilsette som 24-timars menneske.

Utvikling av organisasjon og teneste i åra framover, vil avhenge av dyktige medarbeidarar som kjenner barnet og eleven godt, god fagleg og relasjonell kompetanse på alle nivå, tverrfagleg samarbeid, rekruttering av dyktige medarbeidarar, eit positivt omdømme og eit godt leiarskap.

27


10 DEL 2 - Barnehage

11 Strukturkvalitet

11.1 Pedagogisk plattform Tuv og Ulsåk barnehagar: Den pedagogiske plattformen i barnehagen byggjer på relasjonspedagogikk. Me har fokus på gode relasjonar mellom born-born, born-vaksne og mellom vaksne-vaksne. Relasjonane skal byggjast av varme og grensesetjande vaksne («Være sammen» ). Felles fokus, felles merksemd.

11.2 Leiing

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og skule skal sjåast i samanheng. Det fordrar eit nært samarbeid mellom barnehage og skule, og i alle overgangar i barnehagen og i skulen. Dokumentasjon er viktig for å kvalitetssikre det pedagogiske arbeidet. Dette er nedfelt i planar for gjennomføring. Vi synleggjer dette i resultatkvalitet.

11.3 Tal på barn i barnehagen Hemsedal kommune gjennomfører hovudopptaket i mars/april. Nye barn vert tekne inn fortløpande innan 3 månader ved fylte 1 år. Barnetal i barnehagane frå hausten 2016:

År født: Total Tuv Ulsåk

2015 17 8 9

2014 21 7 14

2013 23 10 13

2012 22 11 11

2011 36 13 23

119 barn 157 plassar

2010 43 barn går over til skulen frå hausten 2016

Barnetala er basert på årsmelding til Basil, per 15.12.16.

28


11.4 Bemanning og kompetanse i barnehagen

Tilsette i barnehagane har høgt utdanningsnivå. Fleire er under utdanning, både som barnehagelærar og barne- og ungdomsarbeider. Vi har rapportert totalt 12 pedagogisk leiarar i 2016. Andelen pedagogiske leiarar med midlertidig dispensasjon er 10,8%. Del av pedagogiske leiarar med varig dispensasjon er 9%. Tre som har gått på dispensasjon då rapporteringa skjedde, vil fullføre barnehagelærarutdanninga 2016. Det er permisjonar som er årsaka til at vi trong fleire inn på dispensasjon. Drifta er godkjent hjå Fylkesmannen. Grunnbemanninga i barnehagen er 1 vaksne per 6 plassar. 1 vaksen - 3 barn under 3 år 1 vaksen - 6 barn over 3 år Ein plan for å vidareutvikle dei tilsette vil vera med på å halde på dei tilsette og motivere assistentar/fagarbeidarar til å vidareutdanne seg. Utfordring: Vi har hatt to barnehagelærarar i utdanning og to barne- og ungdomsarbeidarar i utdanning. Barnehagen er utsatt med smitte i epidemiar. 45-timars regelen ved epidemiar gjer det ekstra vanskeleg med å få nok vikarar. Tiltak: Faste vikarar og bruk av lærling Resultat: Ut over sjukdomsperiodar har vi hatt det forutsigbart og stabilt med kjente vaksne på kvar avdeling.

11.5 Overgangsplan mellom barnehage og skule Overgangsplanen skal sikre at alle barn i Hemsedal kommune får ein god og trygg overgang mellom barnehage til skule og tryggje føresette i at deira barn får utvikle seg vidare i samsvar med barnet sine føresetnader. Dette skal sikre at tilsette gjennomfører dei pedagogiske føringar som planen gir. Samhandling barnehage – skule Utfordring: Tid til samarbeid. Tiltak: Vi redigerer overgangsplanen kvart år ettersom nye behov dukkar opp. Resultat: Gode rutiner er innarbeida.

Tiltak: Barnehagen

Leiarstøtteprogram for styrarar og pedagogiske leiarar

Kompetanseutvikling for assistentar og vikarar

Opprette fadderordning

Intro – og nytilsettekurs

Tiltak for at planen vert fylgd.

Årshjulet vert revidert kvart år.

Planen vert revidert kvart 4. år.

Eitt årleg møte mellom alle tilsette i skule og barnehage der felles tema frå overgangsplanen vert drøfta.

29


12 Rammer i form av rom, utstyr og ressursar I begge barnehagane: Det er viktig at uteleikeplassen har utstyr/apparat for meir innbydande leik. Tuv har tre avdelingar, der ein er småbarnsavdeling med barn 1-2 år, ein mellomavdeling for 2-3 år og ein stor med 4-5 år. To avdelingar, Åne og Kroken, er utvida med inntil 24 plassar kvar. Bygningsmassen er bra, berre vanleg vedlikehald. Det er mangel på møterom. På uteleikeplassen trengs det omdisponering av arealet i høve alder på barna med eit eige område for dei aller yngste. Tuv har ingen fleire avdelingar å utvide. Ulsåk har fem avdelingar (inkludert Nibbi) der to avdelingar er småbarnsavdeling med barn frå 1-2 år. Tre avdelingar er storbarn-avdeling med barn frå 3-5 år. Avdelingane Geiteberget og Krikken kan ikkje utvidast. Nibbi og Veslehødn er utvida. Totten kan utvidast. Alle verksemdene har utfordringar med innandørs areal til barn og/eller tilsette. Dette står utførleg omtala i dokumentet: Analyse av barnehage og skulestruktur. Til tider kan det vera nok kvadratmeter i bygg, noko areal er dårleg utnytta eller er ueigna areal for den daglege drifta. Utvikling innan leikemiljø Utfordring: Skape eit godt leikemiljø, både ute og inne. Barn som ikkje trivast, eller barn som ikkje deltek aldersadekvat i leik. Lite utfordrande for dei eldste. Ynskjer leikestativ. Tiltak: Vaksne var tilstade der barna var. Vi jobba med å heve vaksne sin kompetanse på godt psykososialt miljø og barn sin trivsel. Vi jobba med å legge til rette både ute og inne for god leik. Vi brukte barnesamtale og intervju med barna om korleis dei hadde det, som bakgrunn for opplegg. Vi jobba kontinuerleg med tema leikemiljø og barn sin medverknad. Målet var godt foreldresamarbeid med felles fokus. Vi samarbeida med skulen om uteleikeplassen. Resultat: Vi ser positiv framgang, og føler at vi er på veg til eit betre leikemiljø.

13 Prosesskvalitet

13.1 Foreldresamarbeid Ut frå personalet sine kriterier for god kvalitet i barnehage, og sentrale føringar, er dette barnehagen sine mål for foreldresamarbeidet:

Godt samarbeid mellom barn-vaksne, vaksne-vaksne

Eit godt foreldresamarbeid/ møter og kurs

Gode rollemodellar, gode medarbeidarar

Opne og ærlege ovanfor barn og vaksne

Gode foreldresamtalar

Tiltak: Endre foreldremøter der viktige tema blir drøfta. Mål: Større foreldredeltaking i møter og betre samarbeid.

30


13.2 «Være sammen» Barnehagen har saman med dei andre barnehagane i Hallingdal jobba med prosjektet KUPP (Kompetanseutvikling av pedagogiske prosesser). Me vil vidareutvikle endringsarbeidet «Være sammen», som me starta å implementere barnehageåret 2015-2016. Dette skal gje heile personalet ei kompetanseheving, der me også trekkjer inn føresette. Ved å jobbe med dei vaksne, vil dette etter kvart syne i det direkte arbeidet med borna. Me vil at alle som jobbar i barnehagen vert autoritative vaksne, der nøkkelfaktoren er varme og grensetjande vaksne. Her er eit lite utklypp frå tilsyn i Ulsåk barnehage hausten 2016:

Foreldre er no involverte i arbeidet gjennom temaforeldremøte.

Mobbing/utestenging – førebygging: Utfordring: Barn som blir utestengt eller barn som utestenger andre, samspelsproblem. Personalet sin kompetanse om tema, korleis oppdage og setje i verk tiltak. Vidareføre arbeidet me gjer i bhg. til skula. Felles møte med skula. Informere om for eksempel W.I.M.P. og N.A.S.S.D.D.E. Tiltak: Vi arbeider etter Mobbeplan, kompetanseheving gjennom prosjektet «Være sammen», observerer, held barnesamtaler, har leikegrupper og foreldregrupper. Bruke Være Saman materialet. Resultat: Personalet er gjort bevisst problematikken. Barna pratar om det som er vanskeleg. Resultat kan ikkje målast før tidlegast i tilstandsrapporten for 16/17. Endring/ implementering tek 5-7 år.

13.3 Barn sin medverknad i barnehagen «De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd) «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning) Eksempel frå kvardagen: Turleiar, ferdaråd, utveljing av tema som ein fordjupar seg i, korleis bleieskiftet går føre seg, at me tek barn på alvor, «dagens hjelpar».

«Gode innspel å strekkje seg etter, og konkrete eksempel på korleis eg kan bidra til å førebyggje mobbing.» Tilbakemelding etter temaforeldremøte jan. -17.

31


14 Resultatkvalitet Resultatkvalitet er vanskeleg å måle i høve til barns utbytte av barnehagen. Rammeplanen (2011) seier at barns læringsutbytte ikkje skal resultatvurderast, men når det gjeld personalet si kompetansebygging, så kan ein vurdere resultat. Å telje og fortelje er to ulike tilnærmingar til å beskrive kvaliteten, fordi den opplevde kvaliteten har ein subjektiv dimensjon. Dette set kvalitet og vurdering i samanheng. Kvalitet handlar både om innhaldet og det relasjonelle i barnehagen. Begge delar avheng av personalet sin kompetanse.

14.1 Barnesamtale Me gjennomfører barnesamtalar med dei eldste barna i forkant av foreldresamtalar, ved overgang til skule, og ved behov. Personalet har fått meir kompetanse på temaet barnesamtale gjennom Felles løft og KUPP, og dette blir no vidareført.

15 Evaluering av pedagogisk arbeid i barnehage Personalet evaluerer kontinuerleg og systematisk . Måten det vert gjort på er ulik i høve til kva som skal evaluerast, og kor ofte. Evalueringane ligg til grunn for det vidare arbeidet i barnehagen, som gjer at det er ein stadig utvikling. Kva er gjort innan felles pedagogisk plattform? Utfordring: Utfordringa var å ha nok tid til å arbeide med felles pedagogisk grunnsyn. Tiltak: Vi arrangerte felles personalmøter med aktuelle tema i grunnsynet. ( sjå side 5 tilstandsrapporten) og hadde systematisk evaluering av det pedagogiske arbeidet. Sika at heile personalgruppa tok del i utviklingsarbeidet. Resultat: Auka fagleg interesse blant personalet. Er enda meir forsterka.

16 Kartleggingar i barnehagen Me nyttar ulike kartleggingar som til dømes «TRAS», Alle med, språk 5-6, Trondheimstesten, «danseskjema», Nya SiT, sosiogram med fleire. Utvikling innan spesialundervisning Utfordring: Auke personalet sin kompetanse i forhold til barn med spesielle behov. Følgje opp barn med enkeltvedtak etter barnehagelova/opplæringslova, avdekke og følgje opp barn som treng generell styrking individuelt eller i gruppe. Tiltak: Vi arbeidde førebyggjande. Vi la vekt på godt foreldresamarbeid. Vi meldte saker opp til PPT og samarbeidde med PPT, som inneheldt rettleiing og støtte til personalet. Vi har og samarbeida med helsestasjon og andre institusjonar. Vi la til rette i kvardagen for det enkelte barn

Tiltak: Skolere personalet i å gjennomføre gode barnesamtalar. Bruke dokumentasjon til å auke kvaliteten i barnehage, og vidareutvikle oss.

32


sitt behov for hjelp og støtte. Målet vårt var å hjelpe det enkelte barn mest mogeleg fram mot skulestart, og i overgangar generelt . Resultat: Resultat kan ikkje målast før i neste tilstandsrapport. Målet er at barn som treng noko ekstra har vorte avdekt i barnehagen og at det er sett i gang tiltak.

17 Barnehagedekning Alle barn over eitt år får plass i laupet av barnehageåret.

Documents

Tilstandsrapport for oppvekstsektoren - Hemsedal · Skulen er i seg sjølv stor nok , men på grunn av at skulen huser ei barnehageavdeling i kjellaren på skulen, vil plassen verte