Tilgjengelighet som vilkår for nytte- og

varetransport i sentrum

NSUs fagseminar Trondheim

23 april 2012

Jürg Berger

Spesialrådgiver LUKS

Bergen

Varelevering i Vaskerelven

Flaskehalsen og roten til alt

ondt for vareleverandørene

er et dårlig varemottak

Et godt varemottak har tatt

tilstrekkelig hensyn til disse 4

forholdene:

- Adkomst - Plassering - Utforming Organisering av arbeidet

Arbeidsmiljøloven med forskrifter

Vegtrafikkloven med forskrifter

Mattilsynets internkontrollforskrift og HACCP

Plan- og bygningsloven med forskrifter

BVL

Prosjektet er støttet av NHOs Arbeidsmiljøfond

Transportbransjen i Norge har samlet seg

bak én felles standard for varelevering

Standarden finnes på:

• luks.no

• lastebil.no

• ltl.no

Singel bil Semitrailer Vogntog

Lengde 12,0 + 3,0 17,5 + 3,0 19,5 + 3,0

Bredde 2,6 + 0,6 2,6 + 0,6 2,6 + 0,6

Høyde 4,5 4,5 4,5

BIL Parkering 90 grader på varemottak

Parallelt mot varemottak

Parallelt mot fortauskant

Lengde:

Singel bil 15 15 15

Semitrailer 20,5 20,5 20,5

Vogntog 22,5 22,5 22,5

Bredde:

1 bil 5,5 4,2 3

2 biler 10

3 biler 14,5

Bilstørrelser + bakløfter, speil etc i meter:

Oppstillingsplass angitt i meter. I tillegg kommer nødvendig manøvreringsareal for å få parkert

Kortversjon av BVL

Sykkelfelt i Oslo sentrum

Sykkelfelt som dette gjør at vareleverandører og renholdsvesen ikke kan

utføre sitt arbeide uten å bryte norsk regelverk.

Hva gjøres få å få bedre tilgjengelighet for

nytte – og varetransport i sentrum?

• Etablering av flere styringsgrupper

• Etablering av flere næringslivsgrupper

• Aktiv informasjon om BVL.

• Arbeide med opplæring av arkitekter

• Være høringsinstans for byggesaker/arealplaner etc.

• Osv……..

München Tyskland

København Danmark

Sykkelfelt Havneholmen

ULLENSAKER KOMMUNE

HØRINGSFORSLAG TIL

BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM

8.2 Delmål samferdsel

For å unngå køer og at sentrumsområdene på Jessheim blir for preget av biltrafikk, må

det som nevnt legges til rette for at størst mulig andel av trafikkveksten i Jessheim-

området skal tas gjennom kollektivtrafikk og av gående og syklende. Dette må gjøres

gjennom tilrettelegging av gode alternativer til bil, og forutsetter også vesentlige

forbedringer i kollektivtilbudet. Det er generelt et behov for styrking av kollektivtilbudet på

Øvre Romerike herunder regionsenteret Jessheim. Dette er også i samsvar med

kommunens satsning på folkehelse og tiltak i kommunedelplan for klima- og energi,

vedtatt 30.11.2009.

• Utviklingen av Jessheim skal i størst mulig grad bygge opp under eksisterende

kollektivtilbud. Det forventes høyere frekvens som gjenytelse. I tillegg må også

flatedekningen i regionsenteret bedres.

• Det legges vekt på gode forbindelser fra Jessheim sentrum til bydelene/omlandet

rundt med kollektivbetjening, gående/syklende og bil på Jessheim.

• Gang- og sykkelvegnettet skal være sammenhengende. Det skal legges vekt på

forbindelser i form av snarveger, som gjør gange og bruk av sykkel mer attraktivt enn

bil.

• Vegnettet, inkludert kollektivknutepunktet, bussholdeplasser, byrom, gang- og

sykkelveger skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle. Transportsystemet

skal ha løsninger som er utformet slik at personer med nedsatt funksjonsevne på en

enkel måte kan orientere seg og ta seg fram dit de skal.

LUKS dok. nr. 3561

Dato: 2012-02-15

Rev. 0

Byutviklingsstrategi for Jessheim – høring Oslo. 2012-02-15

Kommentar fra LUKS.

8.2 Delmål samferdsel

Ser av dokumentet at Cowi’s trafikkanalyse har utelatt varetransporten i sentrum. Trafikkanalysen tar for seg elementene som kollektivbetjening, gående,

syklende, transportsystemer for personer med nedsatt funksjonsevne og bil.

Skal man ha et fungerende og levende sentrum trenger man forretninger, kontorer, kjøpesentra etc. Denne driften er avhengig av vareleveranser for å kunne

fungere. Det kan synes som om byutviklingsstrategien helt har glemt denne transporten som til tider kan være både utfordrende og plasskrevende. Ullensaker

bør derfor legge inn strukturen for vareleveranser til den handelen de ønsker i sentrum av sine tettsteder.

Her følger noen viktige elementer som må ivaretas.

Varelevering/kjøring på gang/sykkelvei er ikke tillatt.

Varelevering fra kollektivfelt er ikke tillatt. Ref. Vegtrafikkloven.

Brutt kjølekjede for transport av næringsmidler er ikke tillatt i.h.h. til IK-mat forskriften.

Minner om at atkomstveier til skoler og barnehager etc. ikke må ha varemottak/henting av gods og avfall etc. via barnas oppholdsområde, som skolegårder etc.

Det må tilrettelegges med nødvendig areal tidlig i planleggingen til hele prosessen på følgende områder:

Atkomst

Plassering

Utforming

Organisering av arbeidet

Arbeidsmiljøloven med forskrifter.

Vegtrafikkloven med forskrifter.

LOV 2008-06-27 nr 71: Plan- og bygningsloven samt tek-10 med veiledning.

Matloven med forskrifter (internkontrollforskriften og HACCP)

Vedlegg: Bransjestandard for varelevering.

Jürg Berger

Spesialrådgiver LUKS

Pb 493 Sentrum

0105 Oslo

M: 91776743

E: jb@luks.no

W: www.luks.no

1. Stk. 26 tonns

lastebil.

Nyttefrakt totalt:

14.800. kg

Totalvekt: 26.000 kg

CO²-utslipp pr. mil:

11,6 kg CO²

Forbruk av gateareal

ved lossing/lasting:

17 meter

Forbruk av gateareal

ved kjøring v/

hastighet 50 km/t:

40m til bil foran + 12m

(bilens lengde) =

total 52 meter

Forbruk av gateareal

= 52 meter

3. Stk 12 tonns

lastebiler

Total vekt:

36.000. kg

Nyttelast totalt:

13.500 kg

CO²-utslipp pr. mil:

19.5 kg

CO²

Forbruk gateareal ved

lossing/lasting: 42 meter

Forbruk gateareal ved

kjøring v/ hastighet 50

km/t:

Bilens lengde: 9 m x

avstand til foranliggende

bil: 40 m x 3 biler = 147 m

Forbruk gateareal total:

147 meter

19 stk 3.5 tonns varebiler

Total vekt:

66.500 kg

Nyttelast totalt: 14.250 kg

CO²-utslipp pr. mil:

66.7kg CO²

Forbruk gateareal ved

lossing/lasting: 266 meter

Forbruk gateareal ved kjøring v/

hastighet 50 km/t:

Bilens lengde: 7 m x avstand til

foranliggende bil: 40 m x 19 biler =

893 m

Forbruk gateareal total: 893

meter

Kunden må være til stede for å ta imot varene mens innkjøring er tillatt

Gjennomgang av de nye forskriftene til

plan- bygningsloven

§ 8-8. Kjøreatkomst

Byggverk skal ha tilfredsstillende

kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.

Veiledning til § 8-8 Kjøreatkomst

Til bestemmelsen

Kjøreatkomst til byggverk utformes med hensyn til persontrafikk, tilgjengelighet for

ambulanse og rednings- og slokkemannskap eller vareleveranser. Krav i forhold til brann-

og slokkeutstyr er beskrevet i § 11-17.

Varemottak må ha tilfredsstillende kjøreatkomst og eventuelt areal til venteplass. Med

venteplass forstås areal for lastebil som benyttes når de ikke står ved varemottaket og

laster eller losser varer.

Preaksepterte ytelser

1. For vareleveranse må kjøreatkomst dimensjoneres slik at bil enten kan parkere på

oppstillingsplass i 90 graders vinkel på rampe eller parallelt med varemottaket.

2. Kjøreatkomst må være slik at bilen enkelt og trygt kan rygge mot rampen ved

varemottaket.

3. For vareleveranse må kjøreatkomsten dimensjoneres for den størrelse bil som vil bli

benyttet.

Krav til varemottak beskrives i § 12-14.

Henvisninger

Håndbok 250, Statens vegvesen, www.vegvesen.no

§ 8-9. Parkerings- og annen

oppstillingsplass

(1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings-

og oppstillingsplass tilpasset byggverkets

funksjon.

(2) Byggverk skal ha tilstrekkelig

oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.

Veiledning til § 8-9

Til første ledd

Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Et

grunnlag for beregning av antall slike plasser gis av kommunal myndighet.

Til annet ledd

Sammenhengen mellom tilstrekkelig oppstillingsplass og forutsatt vareleveranse må vurderes.

Trafikale forhold, varemottakets beliggenhet og varestrømmen i byggverket må legges til grunn.

Fleksible losninger bør vurderes. For eksempel kan leieforhold og forretningsinnhold i butikker i

byggverk endres over tid. En konsekvens av en slik

endring kan vare at mengde og volum av varestrøm vil øke og at det kreves større

oppstillingsplass.

Preaksepterte ytelser

1. Oppstillingsplass må ved parkering av en bil i 90 grader på rampe, vare minimum 5,5 m bred

slik at det er plass til bilen, samt at bakdører kan slas til begge sider av bilen. Øvrige plasser må

tillegges minimum 4,5 m pr. bil. I tillegg må det være manøvreringsareal.

2. Oppstillingsplass må ved parallell parkering ved rampe være minimum 4,2 m bred. Ved fortau

må bredde på oppstillingsplassen være minimum 3,0 m. Lengden vil variere mellom 15 m og 22,5

m og være avhengig av forventet bilstørrelse og vareleveranse til byggverket.

3. Der oppstillingsplass er i samme plan som varemottaket, må det vare rampe. Rampe må vare

minimum 0,2 m høy slik at bakløfter kan ligge horisontalt når varer trekkes fra bil til rampe. Der

rampe skal flukte med lasterom i bilen må rampe vare 1,2 m høy slik at varene kan trekkes

direkte fra bilen inn på rampen

§ 12-14. Varemottak

Varemottak skal ha plassering, atkomst,

størrelse og utforming tilpasset byggverkets

funksjon.

Veiledning til § 12-14 Til bestemmelsen

Det er viktig at varemottak planlegges, prosjekteres og utføres slik at det oppnås funksjonelle

losninger med hensyn til atkomst, størrelse og de aktiviteter som lossing og lasting av varer

innebærer. Et varemottak består av oppstillingsplass, lasterampe og lager. Oppstillingsplass er

nødvendig areal for oppstilling av kjøretøy som benyttes ved lossing eller lasting av varer.

Oppstillingsplass er regulert i § 8-9. Med lasterampe forstås av- og pålessingsplass for vare-

og lastebiler. Med lager forstås en funksjonell fortsettelse av lasterampen, som benyttes til

plassering av varer som skal ut og inn

av bygget, avfallssortering, lastbærere og lignende. Høyden på lasterampe tilpasses

vareleveransene. Lager planløses og merkes for varetrafikk, kildesortering og lastbærere

(paller). Ettersom de fleste varer leveres på paller som lastbærere, må det tas hensyn til dette

ved planlegging og utforming av varemottak.

Anbefalinger

Plassering av varemottak i byggverket bor vurderes med hensyn til trafikk og fri sikt på gatenivå

og interne transportveier til bestemmelsessted. Varemottaket bor ikke plasseres slik at

varetransport krysser atkomst til byggverkets hovedinngang

Lasterampe bør ha sklisikker overflate som tåler forutsatt belastning og være beskyttet mot is

og snø.

Henvisninger

Anvisning 379.413 Varemottak. Sintef Byggforsk

Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) har utarbeidet 4 veiledninger for

planlegging av varemottak. www.luks.no

Ordfører Rita Ottervik

Rådhuset

Trondheim Trondheim 2012-04-11

Vanskelig vareleveranse i Trondheim

Sett i lys av planene i Miljøpakke Trondheim trinn 2

Vi viser til ditt brev av 2012-03-30 (deres ref. 12/10777/U60/) svar på vår henvendelse

vedrørende varelevering og sykkelprosjekter i Trondheim.

LUKS er enig i at det må tilrettelegges for sykkel traséer, men som du vil se av vedlagt

høringssvar til Statens vegvesen Miljøpakke Trondheim trinn 2 så er det et ønske fra

vareleverandørene at vår bransje også må komme sterkere inn på dagsorden i

Miljøpakke Trondheim trinn 2. Dette sett opp imot de utfordringene som vår bransje

allerede har i dag når det gjelder sykkelveier, kollektivfelt og gågater

Vi ønsker derfor og inviterer deg og dine kolleger’’ som du unner en uforglemmelig tur

med på å oppleve Trondheim på en annen måte’’ med som medhjelper på bil med en av

vareleverandørene i sentrum, gjerne i midtbyen. Vi tror på demonstrasjonsprosjektenes

overbevisende kraft.

En dag som medhjelper eller sjåfør hvis du har sertifikat for stor lastebil, vil gi deg mer

innsikt enn å studere mange rapporter. Da håper vi du tar opp disse sakene i full bredde

i Bystyret og ønsker deg (og dine kolleger) hjertelig velkommen til en annerledes tur i

byen

For ordenskyld vil jeg opplyse om at ordfører Fabian Stang i Oslo har gjennomført

denne øvelsen med stor suksess og bred mediedekning i Tv og aviser.

På vegne av bransjen imøteser jeg et positivt og raskt svar.

LUKS dok. Nr. 3502

Dato: 2011-10-02

Rev. 0

Viktige momenter fra utredningsrapporten som ble lagt frem 1. februar 2011

Kilde. http://www.ntp.dep.no/2014-2023/pdf/hovedrapport.pdf

Noen viktige nasjonale trekk og behov frem mot 2040 vil være:

Kjøpekraften per person i Norge vil øke med 66 pst innen 2040.

Transportmiddelvalg avgjøres av logistikkostnader og pålitelighet.

Mye gods vil komme fra Sverige – hvor sjøtransport i liten grad vil være et alternativ.

Mye peker i retning av økt behov for transport på veg.

Det innenlandske godstransportarbeidet vil trolig øke med 75 pst.

Lastebiltransport vil styrke sin markedsandel – fra 48 til 55 pst.

Godstransportarbeidet med lastebil beregnes å øke med 18 mrd tonnkm.

Godstransportarbeidet i hovedstadsområdet beregnes å øke 65 pst mer enn landsgjennomsnittet.

Transport på veg vil øke 6 ganger så mye som transport på bane frem mot 2040

Dette er kanskje for mye å forlange. Men med samarbeide og BVL så kommer man et godt stykke på vei? Takk for meg