OR MOOF o r l e s b i s k e , h o m o f i l e o g b i f i l e

Fint at du er åpen og ærlig.Vet at dette også kan værevanskelig. Håper du har noendu snakker med. Jeg ringerdeg for en videre prat.

Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Vil du snakke med noen?

❚ Kirkens SOS døgntelefon: 815 33 300

❚ Åpen kirkegruppe: 986 82 849(Betjent mandag og fredag kl 16.00-1800)

❚ Homofiles Ungdomstelefon: 810 00 277(Alle dager kl 18.00-22.00 unntatt lørd.)

❚ Rom for lesbiske, homofile og bifile: 901 62 591

Finne ut litt mer?

❚ Kirkens SOS: www.kirkens-sos.no

❚ Åpen kirkegruppe: www.apenkirkegruppe.org

❚ Generell informasjon om homofili: www.llh.nowww.ungdomsutvalget.com

www.homofil.no

Skrive sneglepost eller e-post?

❚ Åpen Kirkegruppe, LLH-Oslo, Postboks 6838, St. Olavs plass, 0130 Oslo

❚ post@apenkirkegruppe.org

H

R i n g : 9 0 1 6 2 5 9 1

Du er god nok!Du er god nok!

<Cyberpresten>chatter med <Konfern>.side 4

Sms fra flere som har tenkt på saken:

Biskop Gunnar, Kristinog autofile Jan Erik...

Søsteren til Heidi kom ut av skapet.side 8

<Cyberpresten>chatter med<Konfern>.side 4

Søsterentil Heidikom ut avskapet.side 8

Sms fra flere som har tenkt på saken:

Biskop Gunnar, Kristinog autofile Jan Erik...

regnbuenå r g . 15 n r . 4 - 2 0 0 2 t e m a n u m m e r f r a K i r k e n s S O S o g Å p e n K i r k e g r u p p e

Hei! Jeg har funnet ut atjeg er homofil. Villebare få sagt det.

Hei! Jeg har funnet ut atjeg er homofil. Villebare få sagt det.

Gratulerer! Få mennesker erså ærlige med seg selv i såung alder. Mange er aldri såærlige. Den største utfor-dringen er bestått! Trenger dunoen å snakke med? Klem, StianStian Barsnes Simonsen - Programleder i ReserFoto: © Nrk

3

Det har vi også vært, og vi er fortsattopptatt av gode følelser, seksualitet ogforelskelse. Den gangen vi var konfirman-ter begynte vi også å stille noen spørs-mål ved våre egne følelser. For oss vistedet seg at forelskelsen ble litt annerledesenn forventet, annerledes fordi den rettetseg mot en person med samme kjønnsom oss selv. Og vi syntes ikke det vargreit! Det ble noen år med mange følel-ser og tanker og spørsmål, noen år somtil tider var tunge og ensomme. Det vik-tigste vi opplevde var at noen til slutt for-talte oss at ”Du er god nok som du er!”Ja, til og med bedre enn god nok – du erskapt i Guds bilde på lik linje med alle an-dre mennesker!

Hvis alle du har rundt deg forteller ellerformidler noe annet, er det ikke så lett åholde fast på dette. Derfor har vi lyst til årope det ut til alle dere: DDuu eerr ggoodd nnookk!!UUaannsseetttt!! Om du forelsker deg på den eneeller andre måten, eller på litt forskjelligemåter for den saks skyld, - så er det likeriktig og like flott. Ingen har lov til å settespørsmålstegn ved ditt menneskeverd el-ler din evne til å elske!

Noen roper ”æsj” når de ser to gutter el-ler to jenter kysse hverandre. Hva er detsom får folk til å rope ”æsj” når to men-nesker viser at de er glade i hverandre?Noen bruker ”soper” eller ”lesbe” somskjellsord. Hva er det som gjør at folk fø-ler seg truet av andres gode følelser?Kanskje du vet mer om dette enn oss?Eller kanskje kunne du også hjelpe tilmed å si stopp når noen mobber, erter el-ler viser avsky for folk som er litt anner-ledes?

Vi har samlet noen historier og noen in-tervjuer om det å være ung og forelsket,eller ikke helt å vite hvem man egentlig

blir forelsket i og fascinert av. Det er his-torier om og av mennesker som selv harkjent på følelsene av å være forvirret ogkanskje engstelige for hva framtidenskulle bringe. Det er samtidig historiersom viser at det er kjempeviktig å finnegode venner eller andre trygge personersom det går an å snakke med. Våre følel-ser er jo egentlig ganske private og in-time, - noe vi skal ta vare på og lære osså bli kjent med over tid. Derfor er det hel-ler ikke sikkert at vi skal fortelle alle omalt vi føler. Men har du et menneske duhar tillit til, - som kanskje kan hjelpe degå sortere i følelsene dine hvis du ikke heltforstår hva som skjer, så er det helt glim-rende.

I ditt konfirmantkull er det sannsynligvisen eller flere som har eller kommer til åfå følelser for en av sitt eget kjønn.Kanskje er det deg? Eller kanskje en avdine beste venner eller venninner? Det erikke så viktig å finne ut hvem det er, mendet er viktig å vise at det er helt ok å haslike følelser.

Vi håper at dette bladet kan hjelpe deg tilå tenke noen nye tanker om hva det be-tyr å være litt annerledes. Fokuset i dettetemanummeret vårt er homofili, men dethandler egentlig om menneskeverd foralle som er litt annerledes på en eller an-nen måte. Eller kort sagt, alle! Det er ikketo av oss som er like, og vi skiller oss alleut på en eller annen måte. Selv om vi oftebruker mye tid og energi på å gjemmeoss selv vekk og skjule våre særtrekk.

Uansett hvem eller hva du er: Lykke tilmed livet ditt! Og en ting vil vi at du skalta med deg på veien videre: Du er godnok! Og vi, og mange med oss, vil gledeoss over å få bli kjent med deg akkuratsom den du er!

hei! Nå sitter du med et blad i hånda som vi håper duvil bruke litt tid på å lese. Grunnen til at du har fåttdette bladet er at du er konfirmant, at du er ung-dom og at du kanskje blant masse annet også eropptatt av forelskelse, følelser og seksualitet.

Erlend TorjussenÅpen Kirkegruppe, leder

Inger Johanne AasKirkens SOS i Oslo, prest

Forsidebildet: Henry Blackham/Scanpix/Corbis. Regnbuen er et medlemsblad ugitt av Åpen Kirkegruppe (ÅK). Foruten å være undergruppe av Landsforeningenfor Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH), arbeider Åpen Kirkegruppe med spørsmål rundt tema tro og seksualitet, og har temamøter, gudstjenester ogsosialt fellesskap i Oslo, Bergen, Stavanger, Tr.heim, Tromsø, og Kr. Sand.Regnbuen kommer ut fire ganger pr år. Redaktør er Inger Johanne Aas. Dette nummeret er laget i samarbeid med Kirkens SOS i Oslo med tilskudd fraBarne og familiedepartementet. Opplaget er på 30.000 og går ut til alle landets menigheter og konfirmanter.

Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetelefon, tilgjengelig for samtale hele døgnet. Kirkens SOS tar også imot SOS-meldinger via internett ogsvarer på henvendelser innen ett døgn. Krisetelefonnummeret er: 815 33 300 eller gå inn på www.kirkens-sos.no. Dersom du vil snakke med en lesbiskeller homofil prest kan du ringe Kirkens SOS, ROM for lesbiske, homofile og bifile på tlf.: 901 62 591 og avtale en tid.

regnbuechat««CCyybbeerrpprreesstt»» oogg ««KKoonnffeerrnn 1155»» hhaarr bbeeggyynntt åå ssnnaakkkkeemmeedd hhvveerraannddrree ii eett cchhaatttteerroomm.. DDeett bbllee lliitttt mmyyee””ssttøøyy”” ii rroommmmeett,, -- ssåå ddee bbllee eenniiggee oomm åå ffoorrttsseetttteecchhaatttteenn ii eett pprriivvaatt--rroomm.. KKoonnffeerrnn 1155 bbllee lliitttt nnyyssggjjeerrrriiggppåå nniicckkeett ttiill CCyybbeerrpprreesstt –– oogg vviillllee ffiinnnnee uutt oomm ddeett vvaarreenn ””eekkttee”” pprreesstt hhaann cchhaattttaa mmeedd,, eelllleerr oomm ddeett bbaarreevvaarr nnooeenn ssoomm ttuullllaa..

<KONFERN 15> halla !! asl ?<CYBERPREST> det skjønte jeg ikke<KONFERN 15> alder, sex (kjønn) og land (by)<CYBERPREST> ok – jeg er 37, jente og bor i Oslo. Ogdu asl ?<KONFERN 15> 37 ??? Du r for gammal for chatten,hvorfor heter du Cyberprest ?<CYBERPREST> fordi jeg er prest og ute i cyber-space<KONFERN 15> orntli prest ?<CYBERPREST> jepp<KONFERN 15> jg skal stå t konfirm i kirka<CYBERPREST> skal du ? Så flott. Åssen syns du deter ?<KONFERN 15> d r ok, litt kjedli men d blir sikkertbedre - vi skal på leir til sommern<CYBERPREST> det høres bra ut<KONFERN 15> åssen prest er du ? for eller mot sex?<CYBERPREST> er vel ikke så viktig åssen prest jeger, men jeg er for sex. Jeg tror ikke det er så mangeprester som er mot sex generelt. Men du tenkte kan-skje på noe spesielt ?<KONFERN 15> alle chatter masse om sex, men vikan ikke skrive ordet sex – for da blir vi kasta ut avchatten, så da finner vi på en masse omskrivinger –for eksempel se* og sånn, det er morsomt.<CYBERPREST> hvorfor chatter dere om se* da ?<KONFERN 15> d r kult å se om noen syns d r pinligeller ikke tør å skrive og finne på ord og sånn. R du

for all sex ?<CYBERPREST> det var litt vanskelig. Jeg tror atseksualitet er en flott gave fra Gud og en evne vi harsom mennesker til å vise hverandre at vi er glade ihverandre. Men jeg tror ikke sex er ok hvis ikke begge er enigeom det og ønsker å vise den andre at ”det er degjeg er glad i og deg jeg ønsker å dele denne skattenmed”.<KONFERN 15> nå blei du enormt prestete – men d rjo sånn dere prater ;-)<CYBERPREST> hvordan ville du sagt det da ?……………..<KONFERN 15> r du der fortsatt ? unnskyld jg måttebare ta en priv-talk med <Lover_boy> han lurte påom vi skulle gå på treninga sammen.<CYBERPREST> det var da et voldsomt nick hanhadde. Er <Lover_boy> en venn av deg?<KONFERN 15> ja, men jeg gidder ikke trene i dag. Ddu sa om å vise hverandre at en r glad i en – jeg synskanskje d r litt vanskelig å vite om jg r glad i noen el-ler ikke. Kanskje jg ikke blir forelska. <Lover_boy> rbare opptatt av alle jentene oxo treninga da.<CYBERPREST> Jeg tror at du blir forelska også.Men kanskje ikke enda. Det er ikke sånn at alle blirforelska når de er 14-15 år gamle. Også kan det johende at du ikke har truffet ”den rette” enda.<KONFERN 15> den rette ? Hvem skulle det vært. Vitenker ikke akkurat på at d skal være sånn for alltidheller da. Men du, når du r prest så er du vel mot ho-moer?<CYBERPREST> Nei, jeg er ikke mot homoer. Det gårikke an å være mot noen mennesker. Du kan jo være uenig med folk eller mene at noengjør ting som de ikke burde gjøre, men menneskerer uansett like mye verd. Homofile, lesbiske, bifile ogheterofile har samme evne og mulighet til kjærlig-

cchhaatt pprriivvaattprivat

Foto: © Marja Airio/Scanpix4

het.<KONFERN 15> :-) prestete igjen !! Men d r jo mangesom ikke helt vet om de liker best jenter eller gutteroxo. Jg syns d r veldig ok å være sammen med <Lover_boy> når han ikke r så opptatt av alle jenteneeller treninga. Oxo syns jg d r ok å være sammenmed ei jg kjenner som går på en annen skole. Kan dhende at jg r forelska i begge to ?<CYBERPREST> akkurat det vet jeg ikke om du er,antagelig kjenner du best sjøl hva slags følelser duhar for dem. Det virker som om du har tenkt gjen-nom dette en del, - og det er kjempeviktig ! <KONFERN 15> vi hadde en lærer som var homo. Hanfikk ikke lov t å spille orgel i den kirken han jobba ifør. Står d i bibelen at han ikke kunne d ?<CYBERPREST> Nei, det står ikke noe om det iBibelen. Noen få steder i Bibelen er det fortellingerom at homofile og lesbiske gjør ting som er skade-lige for andre.

Det står mange fortellinger i Bibelen om at hete-rofile gjør ting som er skadelige for andre også. Meningen av de fortellingene betyr at det de gjør er ska-delig fordi de er heterofile eller fordi de er homofile.

Er du opptatt av hva som står i Bibelen ?<KONFERN 15> ikke så veldi. Litt. Trodde at alle pres-ter var mot homoer og at d sto i bibelen. D står ihvert fall noe om synd. Men du tør ikke gi noe orntlisvar, så du er sikkert mot likevel.<CYBERPREST> Nei! Jeg er ikke imot homofile ellerlesbiske. Ja, det står noe om synd i Bibelen og det ernok noen i kirken som mener at det som står om ho-mofile og lesbiske betyr at det er synd å være homoeller syndig at mennesker av samme kjønn har se*.Jeg tror ikke det. Og det er mange andre i kirkensom heller ikke tror det. Jeg tror at Gud har skaptoss akkurat sånn som vi er. Uansett hvilken seksuelllegning vi har så er vi gode nok for Gud. Gud har jo

skapt deg akkurat sånn som du er og vil gjerne fåbåde passe på deg og hjelpe deg hvis det er noesom er vanskelig. Og det har ingenting med hvilken seksualitet du har.Jeg tror også at det kan være ganske mye vanskeli-gere å fortelle til de rundt deg, familie, venner ogsånn, at du er homofil eller bifil, enn det er å fortelledet til Gud. Gud kjenner deg jo uansett, og er stoltav deg. Er det ikke fint at vi er skapt med en evne tilå elske hverandre ? Evnen til kjærlighet gjør oss tilmennesker. Ingen har lov til å ødelegge den evnensom Gud har skapt deg med. <KONFERN 15> …oj…en hel preken på chatten. D varganske fint sagt. Jg veit ikke helt hva jg skal tro.Men det høres jo ok ut sånn som du sier d. Veit ikkehelt om jg r forelska heller. Men d r kanskje ok åfinne ut av d sånn litt etter hvert. Det er skummeltoxo. Litt ekkelt. Jg kan ikke helt både tenke på Gudog tenke på sitringa i magen når vi skal gå i dusjenetter treninga samtidig. Det er flaut og pinlig :-o <CYBERPREST> Du skal i hvert fall vite at alt somskjer med deg og kroppen din er helt vanlige og nor-male reaksjoner. Men det er kanskje ikke sånne tingdere snakker om på chatten eller i vennegjengen?Og det er ikke syndig å tenke på Gud, - heller ikkesamtidig med at du kjenner varme følelser for noen,uansett hvem det måtte være. Gud vil at du skal fådet godt, det er det viktigste. Og uansett hva somskjer så er du GOD NOK !<KONFERN 15> kan vi prates en annen gang ?<Lover_boy> kom hit nå. Han vil jg skal være med påklubben etter treninga. Jg tror jg blir med på tre-ninga likevel. Takk for praten ! Klemz<CYBERPREST> ja vi chattes kanskje. Lykke til. Fint åchatte med deg. Hade

”Dette er tegnetpå pakten jeg opp-

retter mellom meg og dere og hver levende skap-ning som er hos dere, for de kommende ætter i alletider: Jeg setter min bue i skyene: og den skal væreet tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jegsamler skyer over jorden, og regnbuen blir synlig iskyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mel-lom meg og dere og hver levende skapning.(Bibelen, 1.Mosebok kapittel 9, vers 12-15)

Regnbuen har til alle tider vært et symbol for at Gudvil mennesket vel. Pakten som det fortelles om i1.Mosebok er et løfte til oss om at Gud har skapt ossslik vi er, og at Gud elsker sin skapning. Derfor erogså Regnbuen blitt et symbol for mange gruppermennesker, et symbol på frigjøring fra undertryk-kelse, et symbol for solidaritet og et symbol fortroen på at vi er skapt av kjærlighetens Gud. Hvergang du ser regnbuen kan du huske på at Gud hus-ker på deg ! Og at du er god nok !

Hilsen Cyberprest

Og Gud sa:

Takk for viktig beskjed. Vær stoltover deg selv! Har du noen åsnakke med?Hvis ikke, kontakt en voksen dustoler på el Kirkens SOS. Hilsen biskop Gunnar

Gunnar Stålset, Biskop i Oslo

5

- En dag gikk jeg med ei venninne til butikken. Da gikk vi og leide

hverandre for å se hvordan folk ville reagere. Noen biler kjørte nes-

ten av veien, og i butikken var det flere eldre som stirret skikkelig

på oss. Tenk om vi virkelig var lesbiske, og leide hverandre ute for

første gang? Da hadde det ikke vært noe ok å få sånne blikk!

Dette lille eksperimentet ga Kristina(17) et innblikk i hvordan det kan opple-ves å være synlig som lesbisk. Når hunnå ser to jenter eller to gutter somleier hverandre får hun lyst til å smiletil dem, for å vise at hun synes det erhyggelig at de viser at de er glad ihverandre.

De aller fleste mennesker kjenner noensom er homofil eller lesbisk - det erbare det at mange ikke vet at de gjørdet. Her gjengir vi en samtale mellomKristina og Anne (35), som begge erheterofile. Begge har venner som erhomo. Her snakker de om hvordan deopplevde å få vite det, og spekulererlitt på hvordan det ville vært om deselv var lesbiske.

Brikkene falt på plassKristina forteller først hvordan hun re-agerte da hun hørte om ei jente somkanskje var lesbisk:

K - Det var ei jente i parallellklassensom mange lurte på om var lesbisk. Vihadde bare merket at det var noe spe-sielt med henne. Det var ikke bare detat hun var typisk guttejente – det behø-ver jo ikke å bety noe. Men vi lurte vel-dig. Jeg tror ikke noen spurte henne di-rekte, men en dag fikk jeg høre at hunhadde stått fram og fortalt at hun varlesbisk.

A - Hvordan reagerte dere andre pådet? Ble det mye oppstyr?

K - Nei. Etter at hun kom ut med detble det ikke noe mer snakk om det. Hunvar den hun alltid hadde vært. Det varheller det at folk sluttet å være usikrepå henne, så det ble greiere for alle. Altfalt bare på plass.

A - Jeg tror jeg skjønner den følelsen.Jeg opplevde noe av det samme meden kamerat. Vi hadde vært gode ven-ner i flere år, reist sammen og vært i

samme gjeng. Men det var noe somgjorde at jeg ikke fikk helt tak på ham.Jeg hadde ikke tenkt på om han kan-skje var homofil, men en kveld da visatt sammen noen venner, fortalte handet. Da skjønte jeg at jeg kanskje haddelurt litt på det likevel. Først ble jegoverrasket, siden dette var helt nytt.Men så ble jeg lettet, og jeg kjente, somdu sier, at noe falt på plass. Og vi ble josmigret over at han valgte å betro segtil oss – at han stolte på oss.

K - Var dere de første han fortalte dettil?

A - Jeg tror han hadde en kamerat somvisste det. Men foreldrene hans visstedet i hvert fall ikke ennå, og hangrudde seg nok til å fortelle dem det.Derfor sa jeg til ham at jeg syntes detvar så fint å merke at jeg ble bedrekjent med ham da han fortalte det. Jeg tenkte meg at foreldrene kunnereagere på samme måte.

Grue seg til å fortelleKristina lurer på hvordan det er å grueseg til å fortelle en så stor hemmelig-het. Anne synes det er litt urettferdigat noen skal måtte grue seg til å for-telle noe som er en så viktig del av demselv!

A - På en måte er det en så personligting om kjærlighetslivet ditt, som duikke forteller til hvem som helst.Samtidig får du før eller siden behovfor å fortelle, fordi folk forventer at alleer heterofile. Hvis for eksempel kame-raten min snakker om kjæresten sin,tror folk automatisk at det er ei jente.Det må være slitsomt alltid å måtte

Tekst:Anne Kolbjørnsdatter SkaareFoto:Scanpix og Inger Johanne Aas

Kristina og Anne i en prat om forelskelse.

Venner som er

6

”rette på” folks forventninger på denmåten.

K - Men det må være godt å få fortaltdet også. Rykter kan være mye verreenn sannheten. Det er bedre når det ersikkert, det merket vi hvert fall på sko-len min.

Jeg har alltid tenkt at når du førster sikker på at du er homofil eller les-bisk, så er det bare å stå fram. Hvis duikke har problemer med det selv, vilikke andre ha problemer med det.Samtidig tror jeg mange sitter med fø-lelsen av at ingen skjønner dette uan-sett, så det er ikke noe vits i å åpneseg. Før jeg hørte om jenta på skolen,hadde jeg bare lest i blader og hørt his-torier om folk som har stått fram ellerikke turt å stå fram.

A - Jeg skjønner at det er forskjell på

din og min oppvekst – det er tjue år si-den jeg var femten, og da var det ikkemye snakk om homofile eller heterofile.Men det er fortsatt viktig å være somandre, er det ikke det?

K - Joda. Tenk deg at ei av to vennin-ner får være med i den kule gjengen.Om gjengen ikke godtar venninna, kandet godt hende hun dropper henne forå bli godtatt. Det er klart venninna blir såret da! Kanskje er det nettopp der-

for noen er redde – redde for å skilleseg ut?

De samme følelseneAnne lurer på hva som blir annerledeshvis man er lesbisk. Men Kristina trorikke det egentlig er så annerledes:

K - Det er den samme følelsen når duer forelsket uansett. Men når jeg somheterofil jente treffer gutter, tenkerjeg på ett eller annet tidspunkt atkanskje dette kan være noe. Det måvære vanskeligere for ei lesbisk jenteå vite hvem som kan være muligekjærester.

A - Jeg har tenkt meg at to gutter el-ler to jenter kan ha et kjæresteforholdmed litt friere roller. Som heterofiltpar kan man ikke la være å tenke overde tradisjonelle gutte- og jenterol-lene, selv om man bryter med dem.To av samme kjønn legger kanskjemer vekt på hva som passer mestmed personligheten de har. Det kan joutfordre oss andre til å gjøre detsamme.

Hvordan ville du reagert hvis eijente fortalte at hun var forelsket ideg?

K - På samme måte som hvis det varen gutt, tror jeg. Jeg ville blitt littstressa, tenkt mye over hva jeg sa ogsånn. Men jeg tror det ville bli lettereå svare klart til ei jente at jeg ikke erlesbisk enn å si til en gutt at jeg defi-nitivt ikke er interessert.

A - Jeg har selv blitt tatt for å værelesbisk fordi jeg kan si at jeg blir fasci-nert av jenter. Noen blir overrasket nårjeg ikke blir fornærmet, men det er jobare å si det som det er!

K - Tenk om det hadde vært like enkeltfor alle å bare si det som det er!

Flott at du har funnet ut hvemdu er! Har du gode venner åsnakke med? Jeg kjennermange unge og voksne som erhomofile og inviterer gjerne degog noen av dem til en prat. Jeg ringer!!Klem ;-))

Kristin Halvorsen,Stortingsrepresentant SVFoto: © Stig M. Weston/SV

Foto: © Emely/Scanpix/zefa

homo?

7

8

Men jeg var altså 12, og tydeligvis ikkeverdens mest oppvakte tolvåring. Jeghadde hørt om homofili sånn circa éngang før Tora bestemte seg for åkomme ut av det berømmelige ”ska-pet”. Det var da mamma fortalte megom en gutt som var glad i en annengutt. Og at de var kjærester. Jeg huskerdet var ved leggetid, og jeg hadde mestlyst til å høre en sang. Det interessertemeg ikke større. Jeg likte jo også gutterbest.

Jeg husker ganske godt den dagenTora bestemte seg for å slippe ut dethun hadde stengt inne i seg så lenge.Det var om sommeren, og det varkveld. Vi hadde tatt inn putene fra ve-randastolene, og de lå i en haug påstuegulvet. Oppå dem lå Tora. Og gråt.

Jeg syntes nok det var trist, men hungråt i grunnen en god del, søsterenmin. Det jeg syntes var verre, var athun hadde noe å fortelle oss. Noe gru-somt, som vi kom til å hate henne for.Det var det hun sa, og hva skulle jeg datro? En tolvåring med livlig fantasi komganske raskt frem til at hun med storsannsynlighet hadde drept noen. Eller

gjort et innbrudd. Jeg kom ikke til åhate henne, tenkte jeg, men hun måttenok i fengsel. Hun ville bli en innsatt iden unge alder av 16 år.Så satte jeg i å gråte, jeg også.

Da hun omsider fikk fortalt det hunhadde på hjertet, var det en lettet lille-søster som satt i pappas armkrok. Sålenge det varte. For da skulle alle plut-selig klemme og holde rundt Tora. Si tilhenne at alt var ok og at hun ikkemåtte være lei seg. For det var detingen av oss andre som var.Mamma gråt litt, husker jeg, men barefordi hun syntes det var trist at Toragråt. Pappa lo og sa noe om at for enfar med fire døtre var enhver mulighetfor å få en svigerdatter kjærkommen,og jeg satt der og var glad for at søs-tera mi likevel ikke skulle bak lås og slå.Det er stort sett det jeg husker fra dendagen. Men jeg tror Tora gråt mindrefra den dagen av.

Jeg husker første gang jeg fortaltenoen om at min søster er lesbisk. Detvar først fem år etter at hun bekjentedet for oss nærmeste, og rundt den ti-den hun fikk sin første kjæreste. Hun

forsøkte ikke lenger å skjule hvem hunvar for omverdenen, og jeg følte detvar godt å endelig kunne være åpen.Hver gang vennene mine ymtet frempåom Tora hadde noen kjæreste, haddejeg enten løyet eller fått samtalen overpå noe annet. Ikke fordi jeg skammetmeg eller syntes det var flaut å si sann-heten, men fordi jeg ikke ville si noesom kunne gjøre Tora lei seg. Hun varfryktelig sårbar, fryktelig lenge.

Nå er det snart ti år siden søsteren minfortalte oss nærmeste at hun er lesbisk.Hun er forlovet med ei flott jente og debor sammen. Hele familien har blitt vel-dig glad i Line, og ingen av oss harnoen gang før sett Tora så lykkelig.

Jeg tenker ærlig talt aldri på at søste-ren min er lesbisk, og jeg har aldri øn-sket henne heterofil. Istedet synes jegdet er koselig med ei svigerinne, og pri-ser meg lykkelig for at vi aldri har måt-tet slåss om de samme guttene.

Skjønt, jeg vet jeg ville vunnet…

Da Tora kom ut av skapetJeg ser at det fantes visse tegn. Hadde det vært i dag, ville jeg hafunnet det ut selv. Mens jeg bodde i et rosa rom med dukkehus ogglitterkant rundt speilet, lekte søsteren min med He-Man og She-Ra,spilte fotball med naboguttene og hadde ei eneste, snauklipt Barbie-dukke. Da jeg en sjelden gang fikk henne med inn i min rosa dukkever-den, het Barbie alltid Linda Medalen og brydde seg døyten om Ken.

Tekst:Heidi LølandFoto:Privat

Heidi (lite bilde) har visst om at Tora er lesbisk i snart ti år og er gladfor at Line t.v. og Tora er forlovet.

• Bruker jeg ”homo” eller ”lesbe” som skjellsord?

• Kan vi fortsatt gi hverandre en klem?

• Kan vi dusje sammen?

• Vil de andre tro at jeg er homofil hvis jeg

snakker med han eller henne?

• «Smitter det ?»

• Er det en hemmelighet at han eller hun er

homse / lesbe, eller er det OK om jeg sier det

til andre?

Ting å tenke over hvis jeg kjenner en som erhomofil eller lesbisk:

Gratulerer!Eg vil høyre alt om det. Når kan vi møtast?

Are Kalvø, Komiker og forfatterFoto: © Are Kalvø

Hva kan skje- om jeg kommer ut?

• Jeg kan bli mobbet og frosset ut i lokalmiljøet

• Jeg kan miste venner

• Jeg kan miste kontakten med foreldrene mine

• Jeg kan bli slått ned på gata

• Jeg kan bli nektet nattverd i menigheten

• Jeg kan bli nektet å være ungdomsleder

• Jeg vil ikke lenger være engstelig for å bli avslørt

• Jeg vil få frigjort kreftene jeg bruker påå skjule meg

• Jeg vil kjenne meg som et helere menneske

• Familien kan sette pris på å komme meg nærmere

• Vennene mine kan bli bedre kjent med meg fordi jeg slipper å ljuge eller trekkemeg unna

• Jeg kan få nye venner i samme situasjon

• Det å tørre kan i seg selv gi meg selvtillit

• Jeg kan oppnå respekt for å være den jeg er

• Jeg kan bli en positiv rollemodell for andre

• Jeg kan få en kjæreste

Det verste som kan skje:�

Det beste som kan skje:☺ �Foto: © A. Peisl/Scanpix/zefa

Bjarte sat på jobben då han fekk svaretfrå faren, på faks: ”Dette skal gå bra!Helsing Pappa”, stod det oppmun-trande. Sidan sa faren:

”Med ein gong det gjeld nokon i dineigen familie, er det ikkje lenger dei ogoss, men ein del av oss”.

Bjarte Sørheim (23), er frå Sotra utan-for Bergen. No studerer han sosialan-tropologi ved Universitetet i Bergen,og jobbar i matbutikk ved sidan av stu-diene. Bjarte kjem frå ein kristen fami-lie, og er sjølv kristen. Foreldra møttekvarandre i kristent ungdomsarbeid.Faren jobbar som organist i kyrkja, bro-ren har nettopp blitt prest.

Bjarte var 20 då han fortalde til for-eldra at han var homofil. Då hadde han

eigentleg visst det sidan han var 13 år,men han ville ikkje innrømme det forseg sjølv. Sanninga om seg sjølv haddehan pressa langt bak i hovudet, og kon-sentrert seg om hobbyane sine, musikkog data, medan han venta på å forelskeseg i ei jente. Først då han var 19 år ga-mal tok han steget ut for å finne andrehomofile i Bergen.

Sett ned på- I løpet av ungdomsskulen begynte egå skjønne at det var gutar eg likte, ogden gongen, følte eg at det var nokosom var ”riv, ruskande galt”. Eg fattaikkje kvifor kameratane snakka så my-kje om jenter, og kva som var så fasci-nerande med dei. I ettertid ser eg at eghadde vore oppteken av gutar sidan egvar tolv år. Då var eg på leirskule derdet var ein gut som eg ikkje klarte å taaugo frå. Eg ville snakke med han, menvar for sky til å tørre, så vi veksla ikkje

eitt ord.På ungdomsskulen stod Bjarte på si-

delinja og såg korleis mange av klasse-kameratane snakka om homofili:

- På skulen var det ein gut som”alle” stempla som homse lenge førhan skjøna det sjølv, kanskje fordi hanvar veldig feminin, og alle trudde at detvar eit teikn på at nokon var homofil.Eg klarte ikkje å identifisere meg medhan - det var heilt uaktuelt for meg åtenke at eg var som han! Men det egfekk med meg, var at det å vere homo-fil blei sett ned på, seier Bjarte.

Opp gjennom tenåra hadde Bjartegode kameratforhold, og skilte seg ik-kje ut på anna måte enn at han hellerspela musikk og dataspel enn fotball.Alle unge sette kvarandre i båsar, slik

det også er no, seier Bjarte:- Nokre var ”nerdar”, andre ”fotballgu-tar”, eg var ein ”guteroms-gut”.Prinsippet mitt var uansett å ikkjestikke hovudet fram.

Frå tanke til hintingFrå Bjarte var 13 til han var 19 prøvdehan så godt han kunne å pakke borttanken på at han var homse og leggedet langt bak i hovudet:

- Eg hadde alltid eit håp om at egskulle forelske meg i ei jente og kommeover ”kneika”. Eg visste jo at det berrevar eit fåtal som følte som eg, og i allefall ingen på Sotra! Hadde han ikkjefortrengt det, hadde han nok kome uttidlegare, trur han no. Han sleppteunna ein del situasjonar som kunnegjort det tydelegare for han sjølv. Tildømes var han sjeldan med på festar,sjølv om han var sosial. Då han var 16påstod ein kamerat at Bjarte hadde

sett så mykje på ei jente at han måttevere kjempeforelska i henne. Bjarte varnøgd med at det såg sånn ut.

Homofili var aldri emne i kamerat-flokken. Og det var utenkjeleg for ka-meratane at nokon av dei kunne verehomofile, seier Bjarte.

Bjarte trefte aldri tilfeldig på andrehomofile. Til det var både han og deiandre redde for å vise kven dei eigent-leg var. I ettertid har han fått vite omandre homofile som gjekk saman medhan både på barneskule, ungdoms-skule og vidaregåande. - Dei første to åra på vidaregåandegjekk eg til og med i klasse med ein gutsom stod fram som homse når eg gjekki tredje klasse på ein annan skule, ogberre så vidt hadde tenkt på å stikke

foten ut av skapet. Alle rundt han bleioverraska – han hadde vore med i kris-tent ungdomsarbeid og var skuleflink.Sjølv om eg visste om han, våga eg ik-kje fortelje om meg sjølv når eg treftehan.

Det var i tredje klasse på vidaregåandeskule at Bjarte begynte å prøve ut detå seie det til andre. Han starta med åflette homofili inn i samtalar som ei-gentleg ikkje hadde noko med det ågjere, og han skreiv stilar i novelleformsom handla om homofile. Men lærarensa ingenting.

I andre klasse på vidaregåandehadde Bjarte sett dokumentarfilmen”Jeg elsker hvem jeg vil” om unge les-ber og homsar på NRK.- Filmen hjelpte godt på sjølvkjensla.Etterpå sa eg til kameraten minØystein: ”Eg såg to gutar som kyssa påfjernsyn!”. ”Gjer det noko då?”, svara

Han planla å seie det til foreldra sine, men greidde det ikkje.

Men så skreiv han eit brev frå jobben. Det var faren som las

brevet først. Han frykta det verste då han las første linja:

”Når de les dette…”, men pusta letta ut når han såg slutten:

”Eg er homofil”.

No er eg ikkje redd lenger!Bjarte (23) kvidde seg

10

han, og fekk det til å høyrast ut som egvar ein homo-hatar! Men likevel turteeg ikkje seie noko om at eg var homofil.

Seinare turte han å fortelje det tilein annan kamerat, som også haddesett filmen. ”Køddar du? Kult då!”, sakameraten. Bjarte trur den filmengjorde mykje for å skape eit positivt bi-lete av homofile blant ungdom flest.

Komme ut- fasenDet er det første skrittet som er slit-samt, først og fremst å fortelje det til-foreldra, meiner Bjarte.

Eg var redd for at forholdet mellom ossskulle bli forandra, eller at dei skullekaste meg ut frå heimen. Eg visste joikkje korleis dei ville ta det.

Sjølv om han hadde budd seg på detmange gongar, passa det aldri heilt åseie det direkte til foreldra. Han kjendedet knyte seg i magen, og utsette detom og om igjen. Den første han for-talde det til, var ei god venninne somhan hadde halde i hop med sidan bar-nehagen. Så mykje hadde dei to voresaman, at alle trudde dei var kjærastar,sjølv om han alltid nekta på det. Han

var også redd for korleis ho skullereagere, men det måtte bli ho først, fordet var henne han stolte mest på avalle. Det gjekk fint, og sidan har forhol-det mellom dei vore mykje opnare. Nofortel også ho han om forelskingar, oger dei ute saman, må han redde hennefrå innpåslitne og fulle gutar, ler Bjarte.

Etter kvart blei han modigare: Ein seinkveld kom Bjarte frå Kafé Fincken, einmøtestad for homofile og lesbiske iBergen. På bussen møtte han på eijente han hadde gått saman med i før-ste klasse på videregåande. Då hospurde kor han hadde vore, svara han”på Fincken”, og ho sa: ”Men der gårdet jo sånne folk. Er du sånn?”. Nårhan svara ja, sa ho: ”Kvifor sa du ik-kje noko om det då?”

Ho visste ingenting om kor vanskelegdet hadde vore tidlegare, og Bjarte trurhan hadde avvist det blankt dersomnokon hadde hevda at han var homseden gongen.

Den hausten Bjarte var 19 år, las han eiannonse i Bergens Tidende der LLH in-viterte til ”åpent hus”. Der var detberre ei jente, men ho tok han på einkafé der det var fleire homofile gutar.Dermed hadde Bjarte fått eit miljø medandre homofile. Men framleis var detvanskeleg å seie noko heime, og detskulle gå over eit år før han fortaldedei at det han hadde kalla ”eit skule-prosjekt”, eigentleg hadde vore sam-vær med homofile og lesbiske.

Dei siste tre åra har Bjarte kome segmeir og meir fri frå prinsippet om å ik-kje stikke hovudet fram. No sit han istyret i LLH i Bergen, og har blitt inter-vjua som representant for dei homofileog lesbiske i avisa. Etter kvart som hanmøtte andre homofile som har gåttgjennom det same som han og funneut av seg sjølv, føler han at han harmogna: No er han ikkje redd lenger!

for å stå fram:Tekst og Foto:Ingebjørg Jensen

Javel. Topp at du har greid ut omtingene! I 1850 ville d vært verre.Nå r d 2003. Da r åpenhet, ærlig-het, mot og styrke 4 viktige egen-skaper! D har du! Call me if u needme! Mari

Mari Maurstad, Skuespiller Foto: © Stig B.Hansen/Scanpix

12

Line skal på Ten-Sing. Egentlig erdet konfirmasjonsforberedelser.De jobber med en musikal. De harholdt på i flere måneder, og premi-eren nærmer seg. Hun gleder seg. Hun slenger påseg jakke og sko og løper til bus-sen. På bussen skal hun møteMarianne, og på Ten-Sing venterresten av gjengen. De er mange –seksti stykker!

Hun rekker det akkurat. Andpustenstempler hun kortet og ser seg ometter Marianne. - Hei Line!- Den kjente stemmen får hjertettil å hoppe i brystet på Line. Det er Lillian. Lillian går også påten-sing. Hun er ikke konfirmant,hun er to år eldre enn Line ogMarianne. Lillian er vellykket. Linebeundrer henne. Hun synger solo imusikalen, hun er morsom, og hunhar et nydelig smil som får som-

merfugler til å fly i magen. - Hei, smiler Line tilbake, så gårhun bort til Marianne som harholdt av et sete.- Hvem var det? spør Marianne. - Jeg synes du rødmer, jeg.- Hvem skulle jeg rødme for? sierLine fort. – Det var Lillian.Men hun kjenner det. Kjenner var-men i kinnene. Kjenner at hun an-takelig er ganske rød. Mariannegjør ikke noe mer ut av det. Desnakker om tekstene de skal kunnetil øvelsen.

Dirigenten er god. Når hun dirige-rer, synger alle med innlevelse – ognesten helt rent. Det er rart å seguttene i klassen stå i koret ogsynge. En av dem skal synge solo.Ingen visste at Dag kunne syngeså bra.

I dag øver de på Lillians sang. Linekaller den det, siden Lillian er so-list. Selv kan hun sangen utenatfor lengst. Hun har prøvd seg på

soloen hjemme foran speilet.Forsøkt å gjøre det som Lillian,men hun klarer det ikke.Dette forteller hun ingen om. Hunvet ikke hva det er, men hun tenkerat det kan ikke være så vanlig åbeundre ei jente som bare er to åreldre og går i Ten-Sing. Hadde detenda vært en filmstjerne, eller enpopsanger.

Så er det pause. I dag er det salgav boller og brus til inntekt for mu-sikalprosjektet.- Jeg bare må ha en brus, sierLine. – Jeg er så tørst. Marianneslår følge.- Vi setter oss her, sier Marianne,og peker på en ledig plass.Marianne gir Line halvparten avbollen sin, og drikker selvfølgeligav hennes brus. Lillian kommermot dem.- Du synger så fint, sier Marianne.Akkurat det Line hadde tenkt å si.- Takk, det er en veldig fin sang.Lillian smiler bredt. Hun har penetenner. Line smiler tilbake og kjen-ner den varme følelsen fra bussenspre seg i kinnene.- Du Line, jeg skulle spørre deg om

KorøvelsenTekst:Anne-Brit SveineFoto:© Larry Williams/Scanpix

noe, sier Lillian.Hjertet hopper i brystet. Line strevermed å holde seg rolig. Ser spørrendeopp på Lillian.- Jeg har hørt at du er flink til å tegne.- Næh … Line stotrer. – Hvem har sagtdet?- Alle sier det.- Du er jo det, sier Marianne bestemt.- Vi ser etter noen som kan tegne pla-kat og program til konserten vår.Lillian ser forventingsfullt på henne.Line nikker svakt. Hun får ikke fram etord.- Kom. Lillian tar hånden hennes. Det erutrolig at varme kan spre seg så fort,varme fra hånden til Lillian. – Jeg skalvise deg.Line kjenner hvordan hun blir dratt oppav stolen og gjennom gangen. Lillianholder hånden hennes, hun holder denog slipper den ikke, hun vil ha med segLine og vise henne noe. Og Line kjen-ner at akkurat nå er hun den viktigstepersonen i verden.

Lillian åpner en dør med den håndensom ikke holder Lines. Bak døren erungdomskontoret. Det står et stortbord i midten, og en pult med PC på fo-ran vinduet.På bordet ligger det noen ark på rekkeog rad. Lillian dytter Line ned i en stol. Linekjenner trykket fra de varme hendenetil Lillian på skuldrene sine.- Se her. Lillian tar et av arkene, og be-gynner å forklare.Line hører ikke nøyaktig hva hun sier.Hun får med seg noe med et kors i mid-ten, og noen symboler. Hun bare ser påLillian. Ser på munnen hennes. Ser påleppene hennes. Lillian er nær, og de eralene.

- Hva synes du? spør Lillian.- Hm? Line røper at hun ikkeer konsentrert om det Lillianviser henne.Lillian fortsetter å se påhenne. Fortsetter å møte blik-ket til Line. Line ser tilbake.Hun har lyst til å trekke blikkettil seg. Hun føler seg nakenoverfor Lillian. Naken og av-kledd. Nå ser Lillian alt. Hun serhvordan hjertet dunker, hun serhvordan Line har lyst til at Lillianskal bøye seg ennå nærmere henne,slik at leppene deres kan møtes.

Hun trekker ikke til seg blikket. Hun fortsetter å se. Lillian har bruneøyne.Lillian legger venstre hånd på Lineshøyre skulder. Hun smiler, men viker littmed blikket.- Dersom du har andre forslag til hvor-dan plakaten kan være, må du si i fra. Lillian gir Line arkene med ideer. – Dukan se på dem hjemme hvis du vil. Line ser endelig på forslagene. Hun sertittelen på musikalen, og hun ser attegningen Lillian ber henne tegne skalvære blikkfang.- Det må være noe enkelt, sier Line.Hun blir forundret over at hun klarer å snakke. - Det må være noe som fanger. Hunklarer også å tenke klart. Hun klarer åhente tilbake det Lillian fortalte om,

men hun klarer ikke å temme sommer-fuglene i magen.Et øyeblikk kan det se ut som omingenting har hendt. Line tror at Lillianikke merket noe, og blir skuffet. Linehar aldri vært så modig før, men det erbare en bekreftelse på at det Line følerikke er virkelig. Det er ikke sånt somskal skje.- Jeg tror vi må gå inn igjen nå, sierLine. - Ja, pausen er vel over for lengst.Lillian plukker med seg noen bøker, og noter fra pulten. Hun gir det til Line.– Hold dette så skal jeg låse døren.Line går ut av døren. Hun har med segskissene til plakat, og hun balansererbøkene Lillian ba henne bære under ar-men.Lillian trekker fram et nøkkelknippe fralommen. Før hun stikker nøkkelen inn ilåsen, snur hun seg mot Line. - Du er modig du Line, sier hun, og stry-ker henne over kinnet, - fortsett meddet.

Nei så moro! Er du sikker? Fortell!Jan Erik

Jan Erik Andersen, programleder AutofilFoto: © Nrk

«Hun trekker ikketil seg blikket. Hun fortsetter åse. Lillian harbrune øyne.»

Tekst og tegnin

g: Karin

a Haalan

d

13

KjæreUNGDOMeeee Vi som skriver dette brevet til deg er foreldre

som har homofile og lesbiske barn.

Vi har fulgt barna våre gjennom li-vene deres, også etter at de fortalteoss at de var homofile eller lesbiske.Vi har gjort oss mange tanker om tingvi skulle ønske våre barn fikk høre nårde gikk ensomme med tanker om åvære homofil eller lesbisk. Vi vil deletankene våre med deg som vet ellertror at du er homofil, lesbisk eller bi-fil, og gi deg noen råd på veien.

Dersom du forelsker deg i, eller følerdeg tiltrukket av personer som er avsamme kjønn som deg selv – ikke for-tvil! Dette gjelder fem prosent av be-folkningen. Du er ikke alene, og du erikke unormal - bare litt spesiell.Det er ikke problematisk å forelskeseg i mennesker av samme kjønn,men omgivelsene kan av og til gjøredet vanskelig.

De fleste av våre homofile/lesbiskebarn har valgt å fortelle ”hemmelig-heten” sin til en person utenfor fami-lien først. Har du en god venn/venn-inne, en bror eller søster eller enannen person du kan stole 100% på,så fortell hva du føler til ham ellerhenne, for å slippe å ha alle tanker ogfølelser helt for deg selv. Det er alltidgodt å ha noen å støtte seg til, og deter tungt å gå alene.

Prøv å snakke med foreldrene dine såsnart du er moden for det. Dersom dusynes det er for skremmende å ståansikt til ansikt med dem – skriv etbrev og forklar. Du må nok forvente en eller annenslags reaksjon fra foreldrene dine.Dette er ikke en livssituasjon alle villeha ønsket for deg. Framtiden noenhar sett for seg - deg som en ”vanlig”mann eller kvinne med hus, barn ogektefelle – blir brått en ganske annen.Som regel takler foreldrene det braog aksepterer at de nå har en sønn el-ler datter som er homofil eller lesbisk.

I begynnelsen kan noen av oss forel-dre føle skuffelse. Ikke fordi vi ikke erglad i deg, men fordi vi må forholdeoss til framtiden din på en annenmåte. Det kan medføre at vi kan virke

avvisende, og en del av oss oppleveren sorgreaksjon. Noen foreldre er redde for at barnaderes vil få et vanskeligere liv enn deville fått dersom de var heterofile. Vibekymrer oss for alt som kan skjemed barna.

Du har kanskje visst om dine følelserlenge før du sier noe til dine foreldre,og kan derfor være utålmodig, og øn-ske at de umiddelbart skal akseptereat du er homofil eller lesbisk. Det kannok være lurt å gi foreldrene dine tidtil å bearbeide disse nye følelsene –de trenger også en modningsprosess,akkurat som du trengte det. Mange avoss foreldre kjenner ingen homofile,eller foreldre til homofile, og føler ossfrustrerte fordi vi ikke har utenforstå-ende å snakke med. Vi må tenke nyttog ta stilling til noe vi kanskje ikke harvært så veldig opptatt av før. Fornoen foreldre tar dette lang tid, forandre kort tid. Det viser seg at defleste foreldre blir fortrolige med atdu er homofil eller lesbisk etter en tid.Uansett gjør det godt for begge par-ter og få bearbeide følelser og tanker,og gå gjennom modningsprosessensammen.Mange av oss hadde god nytte av in-formasjon, bøker og brosjyrer somforteller noe om homofili, og forel-drene dine kan trenge din hjelp til åfinne fram til egnet materiale.

Foreldrene dine kan muligens signali-sere at de tror dette er en fase somvil gå over av seg selv, kanskje pågrunn av din unge alder. Men noenforeldre opplever ”komme ut-fasen”som en lettelse og at det blir en be-kreftelse på noe de i grunnen harvisst lenge.

Skulle du møte total avvisning ogingen forståelse verken fra mor ellerfar, anbefaler vi at du tar kontakt mednærmeste Åpen kirkegruppe ellerLandsforeningen for lesbisk og homo-fil frigjøring (LLH). Ikke gå alene meddisse tankene og følelsene. Det gjørvondt å bli avvist, så ikke vær reddfor å ringe – det

er viktig å ha noen å snakke med. Dukan prøve å avtale et møte, og hvis duhar lyst, ta med deg foreldrene elleren god venn/venninne til en uformellsamtale og informasjon. Venner, forel-dre og søsken kan ha godt av å væremed og snakke med andre om at duer homofil eller lesbisk – uansett hvor-dan de takler det.

Noen av oss foreldre har opplevd atvåre homofile barn har stått fram ”of-fentlig” så tidlig som på ungdomssko-letrinnet. Det viser seg at mange me-delever i denne alderen kan væreumodne og selv usikre på sin egenseksualitet. Det å komme ut av skapetpå ungdomsskoletrinnet kan dess-verre føre til mobbing. Uvitenhet ska-per redsel.

Du vil muligens oppleve at omverde-nen får problemer med sin opplevelseav deg når du har fortalt at du er ho-mofil eller lesbisk. De føler kanskje atdu ikke kan være den du var tidligere– du er på en måte ny og samtidig dendu alltid har vært. Rådet er: vær degselv, - med en hemmelighet mindre åbære på. Det å være homofil eller lesbisk betyregentlig bare at livet ditt blir litt an-nerledes enn det som er ”vanlig”.

Vi vet at lesbiske og homofile som ak-septerer seg selv, og tenker medstolthet på hvem de er, ofte lettere fåraksept fra sine venner, sin familie, påskolen og i arbeidslivet. Om du er ho-mofil eller heterofil - forelskelse ogkjærlighet føles helt likt! LYKKE TIL MED LIVET DITT!

Hilsen mødre og fedre med homofileog lesbiske barn, som er sammen i enforeldrenettverksgruppe i Stavanger.

Gratulerer! Du har tatt et viktigsteg - fortalt noen at du er ho-mofil! Jeg håper det ikke endrerså mye - vi er glade i deg for dendu er!

Per Kristian Foss, Finansministerog selv homofil.Foto: © Lise Åserud/Scanpix/STR

14

Hva er å Leve?

Å Leveer å kjenne varmeni badevannet mitt

Å Leveer å kjenne munnen min mot dine åpne lepper

Å Leve er å kjenne raserietover Urettferdigheten i vår verden

Varmen i badevanneter ikke nokJeg må også plaske rundt i det

Munnen min mot leppene dineer ikke nokJeg må også kysse dem

Raseriet over Urettferdighetener ikke nokVi må også utforske den

og gjøre noemed den

Det er å LeveErich Fried. Fritt bearbeidet

fra tysk v/ Randi Solberg

Forsøk på åtilpasse seg

Jeg skal føyemeg innog ikke spørre

hvorfor jeg skal detog jeg skal ikke spørrehvorfor jeg ikke skal spørre

Erich Fried. Fritt oversatt fra tysk v/ Randi Solberg

Hver gangdu gir slipppå noe sombegrenserdeg, gir duplass til noe som er bedre.

Tekst og tegnin

g: Karin

a Haalan

d

Hei! Flott at d tør si at d er h.Ikke la d knekke av hva andretror og synes om d. Snakk m enfortrolig: forelder, nær venn ellerkonfirmantlæreren din.

Rose Marie Køhn, Biskop i HamarFoto: © Geir Olsen/Scanpix

Saker og mennesker Av og til kan det være vemmelig å hørepå at folk diskuterer en sak som egentlighandler om mennesker. Særlig hvis enføler sjøl at en er en av de menneskene som blir om-talt som sak. Da går det an å tenke på at Jesus alltidhadde mennesket i fokus. Han gjorde aldri mennesketom til en sak. Han snakket med det enkelte mennesketakkurat sånn som mennesket var, - han inkluderte allesom sine venner og han sa: La ikke hjertet bli grepetav angst. Tro på Gud og tro på meg. I Guds hus er detmange rom. Det fins rom for alle mennesker hos Gud.

Cyberprest

Alle fargeneDet er nok ikke helt tilfeldig at Regnbuen, som er sym-bolet på at Gud ønsker oss som hele og sanne men-nesker, også har så mange farger. Det må bety at Guder fargerik og raus. Hver enkelt av oss er en farge iGuds skaperverk. Når noen finner på å trekke fra noenfarger eller viske bort noen nyanser, - da ødelegges oglider hele skaperverket.

Cyberprest

Til hele verden?Om du føler at du har lyst til å fortelle til hele verdenat du er homofil eller lesbisk er det ikke sikkert at heleverden er klar for å høre det. Vær ganske sikker på atde du forteller det til vil synes det er ok. Kanskje dukan fortelle det til en som selv er homofil eller lesbiskførst. Vent med å ”stå fram” til ”hele verden” til du

vet at du har en eller flere som kan støttedeg hvis det skulle trengs.

Cyberprest

<

�kl

�

Din største gave til menneskeheten er å være den du virkelig er.

Sitert fra Stephen Paul: Livskilder, J. W. Cappelens Forlag.

D

P

15

16

Tenk deg... at du er akkurat sågammel som du er. At du har akku-rat den bakgrunnen som du har.Den samme familien. Den sammeskolen. De samme lærerne. Desamme vennene. Så begynner noe å skje.Du kjenner at det kribler. Du blirkald og varm på en gang. Når hunser på deg. Når du møter blikkethennes. Når du tør å møte blikkethennes. Hun kunne jo komme til åane hva som skjer i deg. Du forsø-ker å være på samme sted somhenne. Være i nærheten av henne.Høre stemmen hennes. Når du eralene, lukker du øynene og serhenne for deg. Du ser smilet hen-nes. Håret. Øynene. Bevegelsene.Du blir varm bare av å tenke påhenne. Det brenner inni deg. Endeilig følelse. En skremmende fø-lelse. Tenk om hun ikke føler detsamme for deg. Likevel klarer duikke å holde deg borte. Du dultertil og med litt tilfeldig til henne,bare for å kunne røre ved henne.Ett eneste lite øyeblikk. Ennå hardu ikke fortalt det til noen. Ikke tilnoen.Flere av de andre i gjengen din fo-relsker seg også. Du skjønner detutfra hvordan de oppfører seg. Dukjenner det igjen fra deg selv. Detrare er... Ja, det går langsomt oppfor deg. Det rare er... Det virkersom om de andre forelsker seg igutter...

Du oppfatter etter hvert at noe ergalt. Noe er riv ruskende galt. Ogsiden alle de andre synes å værelike, må det jo være deg det er noegalt med. Den sniker seg inn.Følelsen av at du har noe å skjule.Noe som ikke tåler dagens lys. Ognesten ikke nattens mørke, heller.Du kan ikke fortelle det til de an-

dre. De kunne komme til å le avdeg. Og det som verre er. Stengedeg ute. Ikke ville ha noe med degå gjøre. Du er annerledes. I skolegården hører du stadig ung-dommer som roper skjellsord tilhverandre. Skjellsord. De ordeneandre bruker om Sånne som deg.

Og du føler deg truffet. «De serdet på meg..», tenker du. «Jeg ersikker på at de ser det på meg. Atjeg er Sånn.» For ikke å snakke om alle vitsenesom fyker forbi. Vitser som sjeldentaler til din fordel. De er ikke lagetfor å bygge opp om din selvtillit.Hvorfor skulle de vel det? Sånnesom deg er vel ikke stort verdt.Det er sjelden lærerne griper inn.Vitsene og skjellsordene er jo såuskyldige. Og de er ikke rettet motnoen spesielt.

Du hører om en undersøkelsegjordt for noen få år siden. Norskeungdommer skulle gradere ulikegrupperinger av ungdommer påen skala utfra om de likte gruppeneller det de driver med. På topphavnet idrettsungdom. Sånne somdeg havnet nederst på populari-tetsskalaen. Sammen med satanis-ter og nynazister. Da hjelper detikke stort om du er best på fotbal-laget. For, tenk om de visste...

Tenk deg... at du interesserer degfor historie. Om du gjør det ellerikke, oppdager du at frem til mid-ten av 1800-tallet var det døds-straff i Norge..... for menneskersom var Sånn omtrent som deg.Nå var det ikke en lov som var hyp-pig i bruk, men likevel. Og frem til1970-tallet eksisterte det fortsattfengselsstraff. På midten av 70-tallet ble Sånne som deg frisk-meldt i psykiatrisk sammenheng.Man antar ikke lenger at du er sykfordi du er slik du er. Men en goddel mennesker synes ikke å ha fåttmed seg dette. Til og med i offent-lige debatter hevdes det direkteeller indirekte at Sånne som degnok ikke kan være helt friske. Nåralt kommer til alt. Slikt gjør undere

for selvtilliten! Tenk deg.... at du har tatt mot tildeg. Du har turt å nærme deghenne som du er så forelsket i.Med bankende hjerte og svettehender slår du - nesten sjokkert -fast at hun har sagt ja til å bli medpå kino. Og det utvikler seg. Dereholder hverandre i hendene, serhverandre sjenert inn i øynene,stjeler - og gir - de første kyssene.Nærheten vokser. Du er redd for å fortelle dethjemme. Du vet ikke hvordan for-eldrene dine vil reagere. Men éndag velger du endelig å ta sjansen.Du tar henne med hjem. Litt forle-gen, men stolt og forelsket presen-terer du henne for foreldrene dine.Du vet at foreldrene dine har værtveldig hyggelige og positive over-for kjærestene som søsknene dinehar tatt med hjem. Selv er du såopptatt av henne at du ikke opp-dager at foreldrene dine utvekslermegetsigende blikk. Senere kom-mer det. Ikke; «Så hyggelig hun er.Vi er så glade for at du har funneten så fin kjæreste.» Nei, mer idenne retningen; «Det er nok bareen fase, skal du se. Det går nokover, vennen min. Alle kan oppleveusikkerhet med tanke på hvem deer i din alder.» Og når du fasthol-der at du ikke er i tvil: «Vi som all-tid har kunnet være så stolte avdeg. Til nå!» og «Hva vil naboenesi...?»

Tenk deg... at du får med deg dis-kusjonene i Kirken. Statskirken.Folkekirken. Kirken for alle. Du hø-rer ungdomsgruppeledere, presterog biskoper diskutere om Sånnesom deg i det hele tatt er verdig tilå motta nattverd, ha lederverv in-nen kristne organisasjoner eller åarbeide i Kirken. Bibelvers svirrergjennom luften. Sitater. Noen hev-der til og med at ordene ikke kantolkes annerledes enn det somordrett står der. Da hjelper detikke at det finnes kristne også i an-dre land som har en annen forstå-else av Bibelen. For eksempel iSverige, Danmark, Nederland ogen del områder i Tyskland. Alle vetjo at Bibelen opprinnelig ble skre-vet på norsk. Og at den må lesesordrett inn i den norske hverdag.Du skjønner raskt at det finnesnoen som mener at de har patent

BlyantSpissen

Sånne om deg...s

Tekst:Randi O.Solberg

17

på hvordan Bibelen skal forstås.Kanskje de ser for seg en fremtidigemailadresse: eva.i.edenshage@evigliv.org ellerHolger.Himmel@Evigheten.com?De kunne kanskje opprette en hjemme-side hvor man kan gå inn og sjekke omman er så heldig å høre til de utvalgte,- www.Paradis.no. Til og med Himmelrike ligger nemlig iNorge. Alle vet jo at Paradis ligger iBergen, - og da glemmer vi heller bak-siden av eviglivmedaljen, - nemlig atHell ligger hinsides Trondheim. Bare etgodt steinkast fra Nidelven. På Kirkemøter feller Biskoper tårer itur og orden, fordi de ser seg nødt til åstenge deg ute. Ihvertfall når det gjel-der mange stillinger i Kirken, Den nor-ske. Det gjør så vondt for dem, stak-kars. Det må du da forstå!

Tenk deg... at lille Du er i ferd med åtrue hele Den norske kirkes enhet. Ogikke bare det. Samholdet i alle verdenskirker er truet, hvis man skal tro fler-tallet av de norske biskoper. Ja, selveverdensfreden henger i en tynn tråd.Av den enkle grunn at du forelsker degi en jente.Du hører en Imam i Oslo påstå at Slikesom deg ikke finnes blandt muslimer.«Merkelig», tenker du. «Jeg vet da omdiverse muslimer som er temmelig Sliksom jeg.»

Tenk deg... at du har lyst til å tilbringenoen år i utlandet. Finne en jobb på eteksotisk sted. Så hører du via AmnestyInternational eller andre aktivister atSånne som deg kan risikere bøter, pis-king og stokkeslag i mange land.Fengselsstraff på 10-20 år, ja, opptillivsvarig fengsel. Til og med dødsstraffi en del land. Oppdagelsen stjeler noeav din eksotiske glød.

Tenk deg... at du og Hun velger å holdesammen. En gang ønsker dere kanskjeå få barn. Dere kan ikke adoptere pålinje med andre. Man kan jo ikke over-late ansvaret for barn til Slike somdere. Av en eller annen grunn er alleandre mer skikket til å ta seg av barnenn det du er, - fordi du forelsker deg ijenter... Man må jo tenke på barnasbeste. Barna ville sikkert bli ertet påskolen, siden Samfunnet ikke er mo-dent for å la mennesker få være Slik deer. Dessuten kan man ikke helt stole påSlike som deg. Det er naturligvis ikkesmittsomt å være Sånn, men kanskje

er det litt smittsomt likevel.Tenk deg... at du velger å trosse alledisse holdningene. Du oppdager at detogså finnes mange mennesker somhar helt andre holdninger til Sånnesom deg. De senere årene har det opp-stått nye familiemønstre i samfunnetvårt. Et mangfold av samlivsformer.Det gjør livet enklere for mange. Ogmennesker er i stand til å lære. Til å ut-vikle seg. Også venner, foreldre, lærereog ungdomsledere. Og du selv. Og duoppdager at det finnes en mengdemennesker som er omtrent Sånn somdeg. Ihvertfall når det gjelder hvem deforelsker seg i. Mange «kjendiser»står frem og sier at de er Sånn; politi-kere, forfattere, sangere og skuespil-lere. I inn- og utland. Du hører omprester, leger, tannleger, økonomer, læ-rere, bygningsarbeidere, journalister,ingeniører, ungdomsarbeidere, syke-pleiere, psykologer.Du ser rollefigurer som er Sånn somdeg. I filmer, på TV, - tidligere fremstiltsom nevrotiske individer proppfulle avangst. Nå ofte åpne, sterke og sympa-tiske personer.Likevel, -du er ikke blendet. En topp-politiker står fram. Og får flere sidersoppslag i avisene med overskrifter isotsvart trykk. Bare fordi han «stårfram». Altså er det ikke så selvfølgeliglikevel. Ellers ville det vel ikke vært enNYHET! Og hvorfor skulle han ellers haventet mange år med å stå fram.

Tenk deg... at det forskes om deg. Folklurer på hvorfor du er Som du er. Detmå jo ha skjedd noe ett eller annetsted. En feil, kanskje. Men man finnerdet ikke helt ut. Så forsker man påhvordan du har det. Og det er jo fint.Det er fint at folk bryr seg. Og en delSlike som deg har det ikke så bra. Sierde også selv. De har det faktisk myeverre enn de fleste. Selvmordsforsøk,alkohol, ensomhet og angst. Fremforalt angst for fordommer og for å bliekskludert fordi de er Slik de er. Sånnesom deg opplever vold dobbelt så oftesom normale mennesker. Det er kan-skje ikke så rart om Slike som deg kanfå problemer med å akseptere segselv..?

Men det viser seg også at 9 av 10Sånne som deg opplever at livet erganske ok. Som gruppe har de faktiskgjennomsnittlig høyere utdannelseenn normalbefolkningen. Og det er jointeressant. Det er artig å vite hva

slags utdannelser og yrker Slike somdu velger. Det er jo noe spesielt meddere. Dere er jo ikke helt normale. Detviser seg at Dere ikke bare har høyereutdannelse, - Dere har også høyereinntekt, større deltagelse i kultur- ogfritidsaktiviteter og sosiale nettverk.Det hadde du ikke trodd, vel? Der hardu noe å slå i bordet med neste gangnoen i gjengen har en nedsettendekommentar!Den norske stat ønsker å ta ansvar forfortidens overgrep og nåtidens diskri-minering av Sånne som deg. I enStortingsmelding som kom for ca. 2 årsiden står det at «den diskrimineringsom også i dag finner sted, er i stridmed våre verdier, og kan ikke undernoen omstendighet aksepteres.»

Tenk deg.... at du lever i et samfunnhvor det ikke er så klare regler forhvordan man skal se ut, hva man skalha på seg for å være «in» og moderne,hvordan man skal oppføre seg, hvemman skal forelske seg i. Ikke at det ikkeskal være regler for hvordan mennes-ker skal behandle hverandre, men atdet skal være mulig for alle å være slikde er. Slik Gud har skapt hver enkelt.Det er tøft å være annerledes. Tøft,både i betydningen vanskelig og flott.Dersom det ikke skal være tillatt åvære annerledes, er det samfunnet deter noe galt med. Det er synd på de somikke klarer å glede seg over mangfol-det blandt oss mennesker. Tenk så kje-delig og trist det ville være hvis alleskulle løpe rundt og være like? Grått igrått. Vi mennesker kan sammen gjøreså uendelig mye godt. Når bare alle fårlov til å være slik de er. Det er jo net-topp de ulike fargene som gjør regn-buen til det den er. Det hadde ikkevært helt det samme med en regnbue isvart og hvitt.

Tenk deg... at det er helt ålreit (ikkebare Noen ganger...) å være akkuratDen du er. Sånn som du er. Du kanvære stolt av det. Og glede deg over atandre er slik som de er. De utfyller deg.Og du utfyller dem.Det er ålreit at du som gutt forelskerdeg i en jente. Selv om vennene dineog flertallet ikke skulle gjøre det. Det er nemlig helt ålreit.... Å være HeteroTross alt

Karin Boye: Dikter. Utgitt påBonnier forlag; flere utgaver.(Karin Boye var selv lesbisk el-ler bifil, og flere av hennes diktkan tolkes til å inneholde et ho-mofilt tema.)

Hans Petter Laberg: Biter av enhistorie. Utgitt på Cappelen i1996. (Roman, særlig for jenter.En vár og vakker og litt trist bokom å være forelsket.)

Gerd Brantenberg: Ved ferge-stedet og For alle vinder. Utgittpå Aschehoug, første gang i1985 og 1989. (Bøkene er andreog tredje bok i en serie på treromaner, men begge kan godtleses alene. Vi følger hovedper-sonen Inger, som finner ut athun er lesbisk.)

Jorunn Voll: Du skal ikkje elske:lesbisk kjærleik i kristen-Noreg.Utgitt på Samlaget i 1993. (Sattsammen av intervjuer med kvin-ner som er lesbiske og kristne.)

Anders Gåsland: Alltid freidig.Utgitt på Gyldendal i 1993.(Selvbiografi.)

Gudmund Vindland: Villskudd:sangen til Jens ogStjerneskudd: sangen til Arne.Utgitt på Forfatterforlaget, før-ste gang i 1973 og 1989.(Romaner.)

Monica Wegling: Trine [hjerte]Marit: en bok om ungdom og(homo)seksualitet. Utgitt avSosialistisk opplysningsforbundi 2000.

Per Bjørner Myrbostad: Nårtausheten roper: en kristen ho-mofil beretter. Utgitt påAschehoug i 2000.

Stephen C. Paul: Livskilder: ordtil ettertanke og vekst. Utgitt påCappelen i 1992. (Dikt.)

Ragnfrid Trohaug: Okkupertkjærleik. Utgitt på Samlaget i2000. (Roman.)

BøHenning Gärtner og AstridUrdal: Barfot. Utgitt påGyldendal i 2002. (Unge homo-file skriver om seg selv. Se også:www.barfot.no)

Ole Fredrik Einarsen, Paul Leer-Salvesen og Halvor Moxnes:Skapt sånn: en håndsrekning tilhomofile og deres nærmeste.Utgitt på Land og folk i 1982.

Vår Benum, Eva Friis og AsleOfferdahl: Vite for å forstå: tiartikler om homoseksualitet oglesbiske og homofiles livsvilkår iNorge i dag. Utgitt av LLH(Landsforeningen for lesbisk oghomofil frigjøring) i 1997.(Fagartikler skrevet for helsear-beidere og pedagoger, men kanogså leses av andre.)

18

øker

• www.skeivbok.no• www.rainbows-end.no• www.barfot.no• www.stud.ntnu.no/studorg/llh/homonidaros/info/litteratur.html

INTERNETTSIDER OM”SKEIV” LITTERATUR:

Tenk å kunne lese ei bok om det nydeligste jeg vet, omkjærlighet som min egen! Tenk om jeg kunne finne eislik bok, holde ei sånn bok i handa, ta den med hjemog lese den på senga. Finnes det sånne bøker da?Ja, det finnes mange sånne bøker. De er der i bok-handlerne, men best av alt; de er der i bibliotekene,helt gratis. Men hvordan skal du finne akkurat dissebøkene? Og tenk om noen ser hva du plukker fram?Og tenk om bibliotekaren begynner å lure når du ståri skranken og skal låne med deg boka hjem?Visste du at bibliotekarer har taushetsplikt? Det be-tyr at de skal holde kjeft om hvem som låner hva påbiblioteket. Visste du at du for eksempel kan slå opppå eller søke på ordene ”lesbisk” og ”homofil” og finnebøker om temaet i hylla på den måten? Be en av desom jobber der om å lære deg å finne fram til bøkene.Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror?Kanskje våger du til og med å spørre rett ut ”Hardere noen av bøkene på denne lista?” Bøkene våre,bøkene om oss, står der og venter på deg. Lykke til!

Foto: © H. Benser/Scanpix/zefa19