2016– Budsjett for befolknings-vekst

Hva koster tjenestene i 2012?

Bybudsjettet der du bor

Finn ut hvordan bybudsjettet for 2012 påvirker din hverdag.

j a n ua r 2 0 12i n n byg g e r -

m ag a s i n f r a b e r g e n

ko m m u n e

BERGEN KOMMUNE

10Pleie på dødsleiet

7nye barnehage-plasser 1

t e m a n u m m e r o m by b u d s j e t t e t

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

2 b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

elisabeth farstad

elisabeth.farstad@bergen.kommune.no

rolf hordnes

rolf.hordnes@bergen.kommune.no

ola henning målsnes

ola.henning.malsnes@bergen.kommune.no

katarina lunde

katarina.lunde@bergen.kommune.no

ragnhild øverland arnesen

ragnhild.arnesen@bergen.kommune.no

ann-kristin loodtz

redaKtør

ann-kristin.loodtz@bergen.kommune.no

Portalende fleste notisene på denne siden er hentet fra innbyggerportalen www.bergen.kommune.no i portalen finner du daglig siste nytt fra kommunen. du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på www.bergen.kommune.no/aktuelt/abonner

Bergenseren er et informasjons-magasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettig- heter og plikter innbyggerne har. Magasinet skal også bidra til å bygge et positivt omdømme ved å formidle positive historier fra kom munens aktiviteter. Bergenseren kommer ut 5–7 ganger i året.

lay-out: Konvoi AStrykk: Mediatrykk ASoPPlag: 132 000distribusjon: Posten

Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune.

Bergenseren trykkes på papir somkommer fra bærekraftige skoger. Det betyr at det plantes flere nye trær for hvert tre som felles. Kast Bergenseren i papiravfalletetter bruk!

eva hilleansvarLig redaKtørinForMasjonsdireKtør

eva.hille@bergen.kommune.no

føremeldingernår det er snø, vinteren igjennom, finner du informasjon om løypeforholdene på Fløyen, ulriken, vidden, Frotveit/grindåsen/totland og gullbotn. W www.bergen.kommune.no/byfjellene

spør kommunen på facebookBergen kommune ønsker å høre hva innbyggerne er opptatt av, slik at vi kan gi den informasjonen folk trenger. Møt oss på:

W www.facebook.com/bergenkommune

Planlegg ferien med skoleruten skoleruten for neste skoleår er allerede lagt ut på nettsiden til Bergen kommune. i den finner du oversikt over ferier og fridager. W www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/skole-og-utdanning

ionisk eller optisk? er du fortsatt i stuss på forskjellen? Les deg opp på brannvesenets åtte gode råd om røykvarsleren.

hvor mange? du trenger minst én sertifisert røykvarsler, som er plassert slik at den høres tydelig på alle soverom når dører er lukket. i store boliger eller i hus med flere etasjer bør det monteres flere røykvarslere. det bør være minst to i hver etasje og alle bør seriekoples.

ionisk eller oPtisk? optiske røykvarslere reagerer raskest ved ulmebrann, mens ioniske røykvarslere reagerer raskest på åpen ild. ulme-brann oppstår i brennbar innredning som tekstiler og møbler, eller i elektronisk utstyr og apparater. en liten glo, eller flamme kan utvikle kraftig og giftig røyk som sprer seg forholdsvis langsomt. dette varsler optisk røykvarsler best. Åpen ild oppstår i lett antennelige og godt brennbare gjenstander som papir, lette tekstiler eller i dekorasjoner rundt stearinlys. i slike tilfelle oppstår det etter kort tid åpen flamme med rask temperaturutvikling og røyk med høy temperatur. under slike forhold er en ionisk røykvarsler mest effektiv. generelt anbefales bruk av flere røykvarslere, og at det grundig vurderes hvilken type som egner seg best på hvert sted i boligen. det finnes også gode kombinasjons-varslere.

hvor ofte må jeg sjekke? røykvarslere bør testes minst én gang i måneden, og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. det anbefales å teste med røyk i tillegg til å trykke inn testknappen.

hvilken Plassering? Best med midt i taket, og alltid minst 50 cm ut fra vegg. ved skråtak bør røykvarsleren trekkes 100 cm ned fra mønet. hvem er ansvarlig? eieren av boligen har ansvar for å montere tilstrekkelig antall røykvars-lere, men beboeren har ansvar for å bytte batteriet. Batteriet bør byttes hvert år; røykvarslere har ca 10 års levetid.

er min godkjent? Ce-merket med henvisning til ns-en 14604 er godkjent europeisk standard. røykvarslere som er godkjent av den tidligere norske ordningen, er merket med ”dsB 235” pluss et tre- eller firesifret nummer.

for hørselshemmede? det finnes. alarm enten med en høyere frekvent lyd, med lys, sengevibrator eller en kombinasjon av disse.

mer info

W www.bergen-brannvesen.no

Takk til familien Aarø / Breivik som har stilt på illustrasjonene i denne utgivelsen. På bildene Guro, Jonas, Kristoffer, Kyrre (far) og Trude (mor).

Redaksjonen avsluttet 13. januar.

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

husk frister for å søke kulturtilskudd Både profesjonelle utøvere og amatører kan søke tilskudd til kunst- og kulturaktiviteter fra Bergen kommune. Men det er viktig at man søker innen fristen.

tilskudd med frist 1. februar: internasjonal kunst- og kulturutveksling, prosjektmidler til scenekunst, musikk, visuell kunst, elektronisk kunst og tverrestetiske prosjekter, til kompe-tanseutvikling for kritikere, til fagtidskrift, bransje utviklende tiltak, kulturvern og kulturhistorie. investerings-tilskudd til lokale kulturbygg, og til ymse kulturformål som ikke dekkes av andre ordninger. tilskudd med frist 20. mars: støtte og driftstilskudd til kor, korps og orkestre, aktivitets- og administrasjonstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner – inklusiv buekorps, samt støtte til kulturtiltak for utviklingshemmede.

trenger du ny jobb?i Bergen kommune finnes det mange muligheter.W www.bergen.kommune.no/jobb

åpningstider idretttrenger du åpningstidene for isbaner, FYsaK, Åpen hall og svømmehaller? På nettsiden til Bergen kommune finner du alltid oppdaterte åpningstider.W www.bergen.kommune.no/idrett

er isen trygg?i kuldeperioder gjennomfører grønn etat målinger av vann i alle bydelene. oppdatert informasjon finner du påW www.bergen.kommune.no/gronn

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

tilsynsordning for utviklingshemmedeBergen kommune har etablert

egen tilsynsordning for personer

med utviklingshemming som

eneste kommune i landet.

ordningen er et supplement til

allerede eksisterende tilsyns-

ordninger som Fylkesmannen

og Helsetilsynet administrerer.

ordningen innebærer at

Byombudet skal ha et spesielt

fokus på det kommunale tjeneste-

tilbudet til personer med

utviklings hemming, samt andre

med særlige hjelpebehov. dette

gjøres gjennom håndtering og

oppfølging av henvendelser i

enkeltsaker, i form av bistand

som hjelp til søknad, utforming

av klage samt råd og veiledning.

Faglige og administrative problem-

stillinger og utfordringer som

Byombudet blir gjort kjent med

gjennom dette arbeidet, blir tatt

opp med kommunens ledelse.

det rapporteres regelmessig til

det politiske systemet.

Byombudet skal også drive

informasjon og utadrettet virk-

somhet, både ut mot tjeneste-

apparatet, brukere, pårørende og

hjelpe verger. Brukerorganisasjo-

nene er viktige samarbeidspart-

nere og premiss leverandører,

og kontakten med dem skjer

gjennom jevnlige møter.

Kontaktperson for ordningen

er rådgiver Hege Hansen.

erik dahl BYoMud

kulturkontorenealle de fire kulturkontorene har et variert program. du finner oppdatert program fra dem under www.bergen.kommune.no/aktuelt, og aktiviteter annonseres i Kommunetorget i Bergens tidende hver søndag. noen høydepunkter fra programmene:

arna og åsane: Foredrag ved senioruniversitetet i arna og i Åsane, rockekurs, fotokurs og medie verksted for ungdom, flamenco dansekurs for barn og voksne, juniorklubb og kurs for barn, samt teater aiYoH! for ungdom: Bli med å lage rockemusikal.

bergenhus og årstad: dans, redesign og graffiti ved ungdoms-huset 1880, ungdommens kulturmønstring 3.–4. februar, jenteklubb på ulriken bydelssenter, Hip Hop-verksted og Breakdance i støpe-skjeen, senior universitet i Konsertpaleet og ved ulriken bydels senter, samt bydekkende kunst- og kulturtilbud til personer med psykiske helseplager. Få også med deg familie teater ved ulriken bydelssenter siste lørdag i hver måned: som gullars i januar, Piraya Pirata i mars og Musicalen Mjau i april.

fana og ytrebygda: LipstickMusiC – bare for jenter: Lær bass, el-gitar, trommer, vokal eller tangenter, graffiti og klesdesign for ungdom, streetdance, fotokurs og film-verksted, aktiviter på søreide ungdomshus og senior-universitet ved Fana kulturhus. Få også med deg høyde-punkter på Fana kulturhus, som Bjørn eidsvåg, trond viggo torgersen, Fargespill og toralv Maurstad.

fyllingsdalen og laksevåg: ledige øvingslokaler i Marineholmen øvingspark, fotokurs, medieverksted, musikk studiokurs, Lan-party, kostymespill, senioruniversitet i sælen kirke og kultursalen i Loddefjord og seniordans i vannkanten.

dansekurs: Lær å danse med vifte og kastanjetter med Danitza

Olea ved Åsane kultursenter. Kulturkontoret arrangerer kurs

både for barn og voksne.

fyr riktig – unngå brannFyrer du riktig, får du det varmt og trygt, du unngår brann – og ivaretar både miljøet og lommeboken! et rent brennende ildsted er sikrere, forurenser mindre og gir 30-50 prosent mer varme enn gamle ildsteder. topp montering av røykrør anbefales for tryggere og mer øko nomisk fyring. Bruk opptenningsbriketter og prøv gjerne ”topp-ned-fyring”, det vil si at du tenner veden fra toppen i ildstedet. det er viktig å sørge for nok luft i opptennings fasen, og ikke minst at du fyrer med riktig og tørt brensel til ditt ildsted.

moks med nytt navn og nye lokaler15. desember skiftet MoKs navn til intro-duksjonssenter for flyktninger og flyttet til industrihuset på Møhlenpris. senteret omfatter også kommu-nens tolketjeneste. ny adresse er: Bredalsmarken 15/17, 5006 Bergen. telefon er uendret: 55 56 79 00

sandviksbodene i ny skrud restaureringen av sandviks-bodene er godt i gang. nå er man ferdige med å restaurere bygningene som huser de frivillige og er godt i gang med en oppgradering av bygningene til norges Fiskerimuseum. Bodene blir ferdige sommeren 2012.

det er et rikt kulturtilbud i kommunal regi i vår – enten du vil lære å danse flamenco med kvinnen på bildet, eller ta familien med på en gøyal teaterforestilling ved ulriken bydelssenter.

kommunal kulturvår

barnas kulturhusBarnas Kulturhus har mange forskjellige aktiviteter for barne familier lørdagene utover våren; du finner dem under www.bergen.kommune.no/aktuelt. Fra programmet:

utstillingene ”spilletid” og ”arkitektens valg”, kreative verksted som ”Min Lego verden”, ”Papirkjæledyr” og ”Pikselrom”, afrikansk konsert med deltakende barn, teater med dukkenikkene og fore-stillingen ”Petronella og den stygge andungen”.

biblioteketHar en rikholdig aktivitetskalen-der på bergenbibliotek.no/kalender. av arrangementer:

Filmvisninger både på hoved-biblioteket og ved filialene i Åsane og i Loddefjord, lekse-hjelp, babykino ved hoved-biblioteket hver fredag, flere foredrag ved hovedbiblioteket, eventyrstunder og forteller- stunder både i sentrum og ved bydelsfilialene, musikkstund og hjelp til slektsgransking.

Fo

to

: P

re

ss

eB

iLd

e/F

La

Me

nC

o t

aL

en

to

3

Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger.

kontakt

e-post: byombudet@bergen.kommune.notlf.: 55 56 64 04

Gullars opptrer på Ulriken bydelssenter

siste lørdag i januar.

1. du er finansbyråd og har det store overblikket over bybudsjettet. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– det viktigste er at vi har kontroll på økono-mien slik at vi fortsatt kan løfte velferdstilbudet for barn, unge og omsorgstrengende.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for 2012?

– det er krevende, med stramme rammer fra regjeringen. innføring av samhandlings-reformen og sikring av fortsatt full barnehage-dekning vil nok være noen av de største utfordringene i 2012.

3. bergen står foran en sterk befolkningsøkning. hvordan er kommunen forberedt på dette?

– Byrådet tenker langsiktig og vil møte befolkningsveksten med store investeringer. i løpet av de neste fire årene skal det investeres for hele 5,7 milliarder i barnehager, skoler, idrettsanlegg og sykehjem.

4. kan du si noe om hvordan hensyn til levekår og like muligheter i alle bydeler har påvirket prioriter-ingene i budsjettarbeidet?

– Levekår er viktig for hele budsjettarbeidet, fordi vi prioriterer oppvekstvilkår og levekår for barn, unge og omsorgstrengede først. Helt konkret har byrådet satt i gang viktige løft for områdene Årstad, damsgård og Ytre arna i samarbeid med velforeninger, frivillige lag og organisasjoner. i tillegg er utbygging av barnehager for å sikre bydelsvis dekning og rekordinvestering i boliger til vanskeligstilte, viktige levekårstiltak.

5. i 2012 skal kommunen investere for over 2 milliarder kroner. dette medfører at kommunens gjeldsgrad øker fra 64 til 74 prosent. er ikke det å ta en høy risiko?

– innbyggerne skal føle trygghet for at kommunens tjenester vil være der når det er behov for dem, og tjenestetilbudet må dimensjoneres slik at det er robust over tid. store investeringer kommer fordi vi må møte de store behovene for kommunale tjenester i tiden framover, spesielt for de yngste og de eldste. Bergen har en lav gjeldsgrad sammen-lignet med andre storbyer og vi oppnår gode betingelser i finansmarkedet. det er en god attest for kommunens økonomiske helsetilstand.

liv røsslandBYrÅd For Finans,

eiendoM og eiersKaP

Bybudsjettetb e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 24

tall som tellerde daler nok ikke ned fra himmelen med regnet, men tallene i bybudsjettet angår deg mer enn du kanskje tror.

Har du tenkt over hvor mange av kommunens tjenester som berører

deg og din familie i ditt nærmiljø? innenfor en familie trenger man for

eksempel helsestasjon, barnehageplass, godt skoletilbud, idrettstilbud,

tilgang til turområder, vann og avløp, veier, godt bomiljø, legehjelp,

hjemmetjenester og sykehjemsplass til besteforeldre. da er det klart

at hva kommunen planlegger i din bydel blir viktig for deg.

Lær mer om b y b u d s j e t t e t d e r d u b o r ved å lese høyre-

spaltene utover i avisen. der finner du eksempler på bydelsvise

prioriteringer på budsjettet for 2012.

også i hovedreportasjene og småstoffet har vi ønsket å vise deg

sider ved kommunens tjenester som har nærhet til din hverdag. god

pleie på dødsleiet, inkludering i barnehagen, omsorg for svakerestilte,

arbeid for god folkehelse og håndtering av alt regnet som fosser

ned over vestlandshovedstaden er ting som trolig

opptar mange.

god lesning!

Tallene i denne utgivelsen kan bli justerte i detaljeringssaken som byrådet vedtar i februar.

byrådet legger frem for bystyret forslag til budsjett og økonomiplan >>for fire år i september.

byrådet legger frem en tilleggsinnstilling på tampen av høsten, der bl.a. endringer som >> følge av statsbudsjettet er innarbeidet.

b u d s j e t t -P r o s e s s e n :

Fo

to

: Ma

rit

Ho

MM

ed

aL

vi prioriterer oppvekstvilkår og levekår for barn, unge og omsorgs-trengede førstliv røsslandFinansBYrÅd

,,

5b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

tall som tellerd e s t o r e t a l l e n e

i 2012 skal det brukes 15,784 milliarder kroner på å levere kommunens tjenester, og det skal foretas nye investeringer for 2,18 milliarder kroner. dette er en økning på henholdsvis 753 millioner på drift og 889,5 millioner på investering siden 2011.

d e s m å t a l l e n e

På individnivå utgjør dette rundt 60 312 kroner per bergenser*, det vil si 2 135 kroner mer enn i fjor. i praksis er det store forskjeller på hvordan kommunens tjenester fordeler seg i befolkningen. en barnehageplass koster for eksempel 174 000 kroner, mens en skoleplass koster 82 000 kroner.

m a k r o t a l l e n e

den største inntekten til kommunen er fra skatt på inntekt og formue (6,6 mrd). andre inntekter er rammetilskudd fra staten – basert på befolkningskriterier (4,7 mrd), øremerkede midler fra staten (657,2 mill), aksjeutbytte og inntekter fra egenbetaling, avgifter og eiendomsskatt.

85 prosent av disse inntektene brukes på lovpålagte oppgaver, som skoler, barnehager, helsetjenester, vedlikehold av vannettet og renovasjon.

investeringene finansieres i hovedsak gjennom opptak av lån, tilskudd og overføring fra driftsbudsjettet. unntaket er vann- og avløpsinvesteringer som blir finansiert gjennom gebyrene som kundene betaler for vann og avløp.

*) Basert på folketall ved inngangen til 3. kvartal 2011: 261 705

41479

6

0

8

1

7

3

0 4

5

889

68

02

4

62

35 34

1

23

5 34

1

2

37 83

47

4 373

4

1

8

729

41

6

6

6

22

31

9

622

41

6

02

2

213

bystyrekomiteene behandler budsjettet i desember og bystyret >> vedtar budsjettet rett før jul.

byrådet vedtar ytterligere detaljering og fordeling av >> budsjettet i februar.

317Byrådsleders avdeling

1 435Sosial, bolig og område-satsing

927Kultur, næring, idrett og kirke

79Bystyretsorganer 801

Finans, eiendom og eierskap

5 617Helse og omsorg

5 480Barnehageog skole

1 554Byutvikling, klima og miljø

4Byrådsleders avdeling

402Kultur, næring, idrett og kirke

26Fellesposterbykassen

37Finans, eiendom og eierskap

29Helse og omsorg

701Byutvikling, klima og miljø

677Barnehageog skole58

Sosial, bolig og område-satsing

b r u t t o d r i f t s b u d s j e t t taLL i M i LL . Kr .

317Byrådsleders avdeling

1 435Sosial, bolig og område-satsing

927Kultur, næring, idrett og kirke

79Bystyretsorganer 801

Finans, eiendom og eierskap

5 617Helse og omsorg

5 480Barnehageog skole

1 554Byutvikling, klima og miljø

4Byrådsleders avdeling

402Kultur, næring, idrett og kirke

26Fellesposterbykassen

37Finans, eiendom og eierskap

29Helse og omsorg

701Byutvikling, klima og miljø

677Barnehageog skole58

Sosial, bolig og område-satsing

i n v e s t e r i n g e rtaLL i M i LL . Kr .

de to budsjettkakene viser hvordan budsjettet fordeler seg mellom byråds avdelingene. (tallene vil bli justert i detaljeringssaken som byrådet skal vedta i februar.)

For å forenkle kan man sammenligne driftskaken med en tikrone: 7 kroner og 70 øre av tieren går til barnehage, skole, helse og omsorg. en krone går til byutvikling, klima og miljø og en 50-øring til kultur, kirke og idrett.

30 øre går til næring, forvaltning av kommunale eiendommer og sam ferdsel. resten går til admini strasjon, politisk styring, brannvesen og utvikling av elektroniske tjenester som www.bergen.kommune.no.

Mesteparten av driftsbudsjettet går til å lønne brannmenn, lærere, leger, sykepleiere, kontormedarbeidere og alle andre som sørger for å holde hjulene i gang.

investerings budsjettet går hovedsakelig til å bygge skoler, barnehager, idrettsanlegg, boliger for vanskeligstilte, omsorgsboliger, sykehjem og vedlikehold av vann- og avløpsnettet.

budsjettet for inneværende år følges opp og justeres gjennom tertialrapporter gjennom året.

detaljeringen av driftsbudsjettet på hver resultatenhet er ferdig >>til ca. 1. mars.

Fo

to

: a

nn

-Kr

ist

in L

oo

dt

z

harald victor hoveBYrÅd For BarneHage

og sKoLe

Oppvekstb e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 26

regn med bergen! Byrådet ønsker å styrke elevenes regneferdigheter og gi lærerne mer realfagkompetanse. dette er to av tiltakene i byrådets forslag til fireårige strategiplan for realfagsatsing i bergensskolen. Målet med planen er å styrke barn og unges kompetanse i – og interesse for realfag og teknologi.

godt skolemiljø, takk!Bergen har en målsetting om et skole- miljø fritt for mobbing. Kommunen har blant annet inngått en avtale om bruk av olweus- programmet, som skal bidra til å redusere mobbing. sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø er også tatt inn som en del av fagoppfølgingen av den enkelte skole.

Barnehage på flere språk

n sølvgrå og glitrende eske får store barneøyne til å stråle.

– Esken er magisk, sier peda­gogisk leder i Sletten barnehage, Torunn Stankiewicz.

Artis fra Kurdistan, Laila fra Irak og Dahaba fra Somalia sitter rundt et lite bord. Blikkene er limt fast til den magiske esken. Dahaba lukker øynene og trekker en liten gjenstand. Hun tar en rask titt og forter seg å folde hendene over.

– Den er svart og gul og rund. Myk ytterst og hard innerst, for­klarer hun og smiler lurt, før hun avslører:

– Det er et hjul!Med 13 forskjellige nasjonali­

teter representert i barnehagen, gjelder det å tenke kreativt i forhold til kommunikasjon og

pedagogikk. Bak det hele ligger en klar plan som skal sikre maksi­malt læringsutbytte.

– Det er en myte at små barn lærer norsk bare de begynner i barnehage. Språk må det jobbes aktivt med, sier pedagogisk leder ved småbarnsavdelingen, Astri Kløverød.

Glitteresken tas frem i de faste språkgruppene som 18 av barna deltar i hver uke i barne hagens språkrom. Der driver én voksen og tre barn med språk stimu­lerende aktiviteter.

ønsker flere – Forskning viser at det er bra for språkutvikling og sosial ut­jevning å gå i barnehage. For mange minoriteter er barnehagen det eneste stedet de bruker det norske språket, sier rådgiver

Cecilie Sæverud ved byråds­avdeling for barnehage og skole.

Studier viser at det tar 1,5–2 år å lære et språk godt nok til å kunne kommunisere med andre, mens det tar 5–7 år for å kunne bruke språket i lærings situasjoner.

– Fokus på språk i barnehagen har en egenverdi, samtidig som det sikrer et godt grunnlag videre i skolen. Barnehagen introduserer dessuten både barn og foreldre for norsk kultur. Vi ønsker at flest mulig velger dette alternativet, sier Sæverud.

I dag ser man at mange minori­teter begynner i barnehage først i 4­5 års­alderen.

– Vi ønsker å få disse barna inn i barnehagen tidligst mulig, sier seksjonsleder for barnehage i Bergen kommune, Marianne Boge.

– Vi jobber aktivt med å øke andelen minoritetsspråklige i barnehagen og med å heve språk­kompetansen til de ansatte. Språk­planer, foreldresamarbeid, tilbud om tospråklig assistanse, kvali­tets oppfølging i barnehagene og et pilotprosjekt med gratis kjerne­

ved sletten barnehage er 71 prosent av barna minoritetsspråklige. det er høyt over gjen-nomsnittet i Bergen. Kommunen jobber aktivt med å øke andelen minoriteter i barnehagene.teKst og Foto : K atar ina Lu nde

e

1. du ble byråd for barnehage og skole etter valget. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– retten til barnehageplass er en av de viktigste sakene. Mange barn har rett på barnehageplass i 2012. vår utfordring blir å finne lokaler og nye arealer der barna kan leke, lære og utvikle seg i trygge omgivelser. – vi skal også legge frem en kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen. dette er ”planen over alle planer”. Med denne planen beskriver vi hvordan våre mer enn 3000 lærere skal øke kvaliteten i skolen.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for barnehage og skole?

- Med et budsjett på 5,3 milliarder kroner vil det alltid være utfordringer. de er særlig knyttet til barnehagefinansiering. avvikling av kontantstøtte for to-åringer medfører behov for cirka 450 nye barnehageplasser. det betyr bygging av flere barnehager, både kommunale og ikke-kommunale, men dette skal vi greie i løpet av året!

3. hvordan jobber byrådet for at elevene skal få økt læringsutbytte??

– gjennom plan for kvalitetsutvikling i skolen vil vi definere tre satsningsområder for bergensskolen de neste fire årene: lesing, realfag og digital kom -munikasjon. særlig i lesing og regning er det viktig å finne riktige løsninger for den enkelte elev. derfor vil vi fortsette med obligatoriske kart-leggingsprøver i 1., 2., og 3. trinn. Forskning viser at satsing på tidlig innsats og leseopplæring kan bidra til at 80 prosent av elevene med lese- og skrive vansker kan komme inn i en god utvikling.

4. det bygges mange nye barnehage-plasser. hvordan sikrer dere at kvaliteten i barnehagen fortsatt er god?

– nye barnehager blir til gjennom omfattende reguleringsplaner. Her blir størrelsen på bygget, utforming og uteareal bestemt sammen med fag-folk. det gjennomføres årlig rundt 40 tilsyn med barne hagene i Bergen. i tillegg gjennomfører fag avdelingen kvalitetsoppfølging med barnehagene, for å hjelpe hver av dem til å bli bedre på oppfølging av det enkelte barn.

5. byrådet ønsker å gjøre bergen til norges beste by for barn og unge. hva gjør din fagavdeling for å oppnå det?

– ”alle barn har en gnist i seg. alt vi trenger å gjøre er å tenne den.” roald dahls ord beskriver oppgaven. vi må begynne tidlig. det jobbes aktivt allerede i barnehagen for å legge grunnlaget for livslang læring. sammen med barnehagen jobber vi for at det enkelte barn skal utvikle gode språk-kunnskaper og relasjoner med andre. Prosjekter som ”tidlig innsats”, helhetlig plan for kvalitet i skolen, og satsing på lesing og realfag er alle elementer som samlet er med å gjøre Bergen til norges beste by for barn og unge.

÷

+

Fo

to

: Ma

rit

Ho

MM

ed

aL

Fo

to

: a

nn

-Kr

ist

in L

oo

dt

z

bedre ledelseBåde innenfor skole og barnehage videreføres satsing på lederopplæring og kompe-tanseheving for ansatte. Bystyret har bedt byrådet utrede om det er mulig å innføre individuell avlønning av skoleledere.

tidlig innsatsarbeidet for tidlig innsats skal styrkes, og det er satt av 6,5 millioner kroner til et pilotprosjekt i 2012. Prosjektet skal være rettet mot overgangen fra barnehage til skole og de laveste trinnene på skolen.

Barnehage på flere språkm i n o r i t e t e r i b a r n e h a g e

• ifølge statistisk sentralbyrå går 52 prosent av minoritetsspråklige i alderen 1-5 år i barnehage i Hordaland.

• For Bergen kommune er det en målsetting å øke antall minoritets-språklige barn fra 10,3 til 11,3 prosent.

• tiltaket med gratis kjernetid i deler av Årstad bydel ønskes videreført.

• sletten barnehage har deltatt i Bergen kommunes kvalitetsoppfølging. Målet er å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene gjennom dialogmøter. to satsings områder er valgt ut: språk som basiskompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse.

tid i Årstad bydel er noe av det vi arbeider med, forteller Boge.

forstår ved å seI Sletten barnehage er det visuelle essensielt i språkarbeidet.

– Synger vi om lille Petter edderkopp, sørger vi for å ha en edderkoppfigur med. På denne måten blir det lettere for barna å forstå hva vi snakker om, beskri­ver Kløverød.

Vel så viktig som språkgrup­pene, eventyrgrupper og sang­stunder, er den naturlige kom­munikasjonen som oppstår i løpet av en dag.

– Det kan for eksempel være under stelling, eller ved mat­bordet. Det gjelder å gripe mulig­hetene i hverdagsaktivitetene.

I barnehagen skal alle snakke norsk, mens barnehageledelsen oppfordrer foreldrene å bruke sitt morsmål hjemme.

– Vi ønsker at barna skal tilegne seg begge språk. Selv om vi har en høy andel somaliere her, snakker de norsk med hverandre i barnehagen. Det er det som er lekespråket, sier Kløverød.

sPråkgruPPe: Artis (5) fra Kurdistan, Laila (3) fra Irak og Dahaba (5) fra Somalia diskuterer ivrig innholdet i glitteresken. I språkrommet hos Sletten barnehage driver barna med språkstimulerende aktiviteter sammen med en pedagog.

Ny Giv til ungdomgjennom prosjektet ”ny giv” skal Bergen sørge for at flere unge gjennom fører videregående opplæring.

våren 2011 ble det satt i gang en stor nasjonal satsing for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. i Bergen startet prosjektet med åtte deltakende skoler. Fra 2012 vil samtlige ungdoms-skoler i Bergen tilby ny giv.

styrker grunnleggende ferdigheter– tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring, blant annet ved å styrke deres grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, forteller prosjekt leder for ny giv i Bergen kommune, Kjersti Werner.

Målgruppen for prosjektet er elever på 10. trinn med lav skole-motivasjon og svake faglige prestasjoner.

– elevene får tilbud om intensivundervisning det siste halvåret av 10. klasse. Her tilegner de seg blant annet læringsstrategier som er nyttige i alle fag, sier Werner.

øker motivasjonenresultatene så langt viser at elevene som har deltatt i ny giv har hatt en høyere karakterutvikling enn elev gruppen ellers.

– og ikke minst ser vi at motivasjonen til elevene øker. de lærer nye måter å angripe stoffet på, og blir bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring, sier Werner.

7

29 000 skoleelever fordelt på 88 skoler.Legger til rette for rundt 15 000 barne hage-plasser og har tilbud til 8 500 barn i sFo.

d e r d u b o r Følgende prosjekter er det satt av midler til over 2012- budsjettet.

arna og åsanen Y e B a r n e H a g e P L a s s e r

•Flaktveitbarnehage–rehabiliteringogutvidelse•Trollskogenbarnehage–utvidelse•IndreArnabarnehage–etableringavpermanentbarnehage

n Y e o g F o r n Y i n g a v s K o L e r

•Leikvang,nyungdomsskoleogidrettshall(OPS*)

bergenhus og årstadn Y e B a r n e H a g e P L a s s e r

•Nordnesoppveksttun–utvidelseogrehabilitering,vil inkl. Fredriksberg barnehage

•Skjoldoppveksttun–nybarnehage•Solhaugskole–nybarnehage•NybarnehageiSollien•NybarnehageiSolheimslien•Mindebarnehage–utvidelse

M i d L e r t i d i g e P L a s s e r

•KristianborgogNygårdsparkenmidlertidigebarnehagervidereføres til faste plasser er klare i bydelene. det er også satt av midler til midlertidige plasser i ny Krohnborg oppveksttun og til 15 storbarnsplasser ved utvidelse av Mulesvingen barnehage (i gamle Persenbakken barnehage.)

•Detervedtattoppstartavreguleringsplanforpermanenteplasser i Kniksensplass og Montana barnehager.

n Y e o g F o r n Y i n g a v s K o L e r

•NyKrohnborgbydelssenteråpneri2012•Landåsskole:Bystyretskalbehandlesakomnyskole•Hellenskole–utvidelseogrehabilitering

i n n e K L i M a t i L t a K s K o L e

•Detersattav17millionertilinneklimatiltakiBergenhus og 20 millioner til tiltak i Årstad.

fana og ytrebygdan Y e B a r n e H a g e P L a s s e r

•Nattlandoppveksttun–Pinnelienbarnehageflyttestiloppvekst tunet

M i d L e r t i d i g e P L a s s e r

•StoretveitogYtrebygdamidlertidigebarnehagervidereføres til faste plasser er klare i bydelen.

n Y e o g F o r n Y i n g a v s K o L e r

•Hopbasketballhall•Søråshøgdaskole–nyutvidelse,inkl.ballbaneoggangvei•Sædalenskole–2.byggetrinn•Nattlandskole–utvidelseogrehabilitering•VolleyballhalliRåstølen•VolleyballhallvedSkjoldskole•NyskolepåSøreidem/flerbrukshall(OPS*)•Ulsmåg–rehabiliteringogutvidelse•Hålandsdalenleirskole-nyttinternat(Fusakommune)

fyllingsdalen og laksevågn Y e B a r n e H a g e P L a s s e r

•Valheimskole–ombyggingtilnybarnehage•Vadmyrabarnehage–rehabiliteringogutvidelse

M i d L e r t i d i g e P L a s s e r

•Olsvikmidlertidigebarnehagevidereførestilfasteplasserer klare i bydelen.

n Y e o g F o r n Y i n g a v s K o L e r

•Alvøen–rehabiliteringavstengtbygningsmasse•BønesflerbrukshallmedBlackbox

i n n e K L i M a t i L t a K

•DetersattavtomillionertiltiltakiFyllingsdalen

*) Offentlig privat samarbeid. En privat aktør investerer, kommunen leier etter ferdigstillelse.

hva koster tjenestene i 2012?

Foreldrebetalingen på sFo økes med 60 kroner for en hel plass og 50 kroner for en

ettermiddagsplass. Barnehagesatsene fastsettes av staten og er uendret fra 2011. se detaljer side 20.

Pusser opp i år også40 millioner skal brukes til innvendig oppgrade-ring på skoler – særlig dem uten egne prosjekter i investeringsprogrammet. omtrent samme beløp er satt av til inventar og utstyr. det er også satt av 3,9 millioner til oppgradering av inventar og utstyr i eldre barnehager, samt en million til opp gradering av barnehagers utearealer.

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

gunnar bakkeBYrÅd For KuLtur, næring,

idrett og KirKe

Fritid og næring

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 28

rosjektet er delt inn i to aktivitetsperioder á 12 uker i løpet av et år, hvor man med et Sport2u(+)­pass kan velge mellom om lag 20 forskjellige aktiviteter i uken, sier prosjekt­koordinator Ane Grete Vik.

look too aalborg I Aalborg i Danmark har de drevet med et lignende prosjekt med gode resultater. Fysisk akti­vitet er en viktig forutsetning for fysisk og psykisk velvære, og regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler voksne og friske seniorer å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet, mens

barn og ungdom anbefales å være i aktivitet i minst 60 minutter hver dag.

– Prosjektet Sport2go i Aalborg har vært en stor suksess. De er nå oppe i en medlemsmasse på 700, og de ekspanderer fortsatt. Deres erfaringer har vært at dyktige instruktører, varierte til­bud, fleksibilitet til ungdommens høye krav til kvalitet og tilgjen­gelighet har vært svært viktig. I tillegg ser de at det å få med tre­ningssentre har vært avgjørende.

inviterer idretten i bergenFor å få flere til å bli aktive, ønsker FIKS Bergen å sette i gang et aktivitetsprosjekt kalt Sport2u (for ungdom) og Sport2u+ (for seniorer60+).

– Prosjektet vil ha to aktivitets­perioder á 12 uker i løpet av et år, hvor man med et Sport2u(+)­pass kan velge fritt mellom om lag 20 forskjellige aktiviteter i uken.

Hensikten med prosjektet er å tilby ungdom og seniorer et aktivitetstilbud som er fleksibelt og variert. Det skal være mulig å prøve ulike aktiviteter for å finne noe man trives med. Hoved­målet er økt fysisk aktivitet i befolkningen, men en positiv bivirkning vil være å få flere inn i regelmessig aktivitet, enten egen­organisert, eller gjennom tre­ningssentre eller organisert idrett. Målet er at man i løpet av en Sport2u(+)­periode skal kunne prøve seg på akti viteter som blant annet tennis, squash, fekting,

P

Gammel og ung – ut og spring!FiKs Bergen vil starte et aktivitetsprosjekt for ungdom og seniorer på 60+. Målet er å få de som i dag ikke er særlig aktive, ut i aktivitet.teKst og Foto : roLF Hordnes

1. du overtok som byråd for din avdeling etter valget. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– jeg ønsker at Bergen opprettholdes som en spennende, nyskapende og kreativ by. i 2012 har vi mange interessante og spen-nende prosjekter på gang. jeg kan blant annet nevne finansiering og realisering av fornying s prosjektet til grieghallen, åpning av det nye Fisketorget, men også sykkel-vM i 2016 som vi må jobbe for å sikre til norge og Bergen.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for kultur, næring, idrett og kirke?

– utfordringene er å samarbeide tettere med fylke og stat, slik at vi får større rammer, og samtidig kanalisere mest mulig av budsjettmidlene direkte til aktivitet for kultur og idrett.

3. helleren svømmeanlegg reiser seg og vil koste 318 millioner kroner bare i 2012. hvordan ivaretar dere ambisjonene i idrettsplanen når anlegget tar så stor del av budsjettet?

– idrettsplanen skal være et strategisk dokument for videre prioritering av budsjett-midler. vi starter rullering av idrettsplanen i 2012, for å gjennomgå behovet for eventuell temporisering av planen.

4. hvorfor var det nødvendig med så stor økning i satsene for kultur-skolen?

– jeg er uenig i at det er en stor økning. en ordinær elevplass vil i 2012 koste kr. 3000 per år. satsingen omfatter samarbeid om talenter med Barrat dues musikkskole, friplasser for levekårsfamilier og utvidete lokaler i sentrum, som blant annet gir rom for å utvikle samarbeid med griegakademiet. i tilegg styrker vi kulturskolen med 0,5 millioner kroner til videreføring av tilbud til andre klasse og til tilbud i sædalen i 2012.

5. hvorfor skal kommunen drive tiltak for å gi folk bedre livsstil?

er ikke det et ansvar som bør ligge på individnivå?

– jeg er enig i at ansvaret fortsatt ligger på individnivå, men en sunn livsstil er også viktig for folkehelsen. som kommune ønsker vi å være en tilrettelegger for at det skal være enkelt å velge en bedre livsstil. våre tiltak kan fungere som en ”gulrot” for at Bergenserne velger en sunnere og bedre livsstil.

triennale i 2013 Bergenstriennalen har fått nytt navn - ”Bergen assembly” - og ny modell. triennalen legger vekt på samtidskunst og arrangeres første gangen i 2013. tilskuddet i 2012 økes med en million - til fire millioner.

større på filmBergen kommune ønsker flere filmarbeidere og økt synliggjøring av Bergen på film og setter i gang filmmeldingen med to millioner til blant annet å øke aksjekapitalen til filmfondet Fuzz.

helleren reiser segdet nye svømmeanlegget begynner å reise seg på nygårdstangen. Bygget som også huser en ny videregående skole, vil stå ferdig i begynnelsen av 2014. det er opprettet en arbeidsgruppe som i nært samarbeid med arkitektene, vil ivareta det idrettsfaglige og vil se til at anlegget vil være innenfor de kravene som stilles for nasjonale svømmeanlegg.

Fo

to

: He

Lg

e s

Ko

dv

in

Fo

to

: BK

B

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2 9

crossfit, svømming, zumba, futsal, klatring, reball og amerikansk fotball.

flere utfordringer – For at Bergen kommune skal

lykkes med dette prosjektet, er det flere viktige faktorer som må på plass, sier Vik.

– Vi trenger gode rammer rundt prosjektet. Her blir samarbeids­partnerne spesielt viktige, sier hun.

Prosjektet skal være et sam­arbeid med ulike aktører innen både egenorganisert aktivitet, organisert idrett, kommersielle aktører og andre frivillige organi­sasjoner. Det å få med seg de til­budene som allerede eksisterer i kommunen blir avgjørende.

– Vi ønsker å gi et tilbud der terskelen er så lav som mulig, slik at de som har Sport2u­ passet, lettere kan gå over i den ordinære aktiviteten (utenom

Gammel og ung – ut og spring!

Satser på bedre folkehelsei forbindelse med samhandlingsreformen, skal levekårssatsningen styrkes gjennom idrettstiltak, i samarbeid med skole eller helse.

disse tiltakene på til sammen 6,5 millioner kroner, er en del av idrettsplanen:•FIKSUngvilbidratilatgodeaktivitetsvaneropprettholdesinnivoksenlivet,med

vekt på egenorganisert aktivitet og videreutvikling av “stor og sprek”-prosjektet, særlig på Løvstakken-området.

•FIKS-Livsstilforbedrehelseforvoksneogeldre.Dettevilomfattelavterskeltilbud«daglig dose» lokalt, fokus på friluftsliv, “grønn resept” der leger gir resept på fysisk aktivitet og reetablering av aktiv på dagtid med åpne haller og tilpasset bemanning.

•FIKSSkolesekktilskoleridesvakestelevekårsområdermedfokuspåfysiskinaktive.det vil bli lagt vekt på utprøving av ulike aktiviteter og friluftsliv og åpne idretts- anlegg og gymsaler etter skoletid.

Sport2u) ved at de allerede har testet aktiviteten og møtt klubben eller aktøren på hjemmebane gjennom Sport2u(+).

– En annen viktig bit blir kvaliteten på selve aktivitetene. Vi etterstreber at tilbudet skal ha høyest mulig kvalitet; og da med dyktige instruktører, avslutter Ane Grete Vik.

sPrek oPPtur: Bergen kommune vil at flere unge skal bli fysisk aktive En ribbevegg gjør susen.

112 276 bergensere er medlem av et idrettslag. Kommunale svømme- og idrettsanlegg har rundt 4,6 mill besøk i året. 193 mill kroner i tilskudd til kultur- og idretts-aktiviteter og cirka 60 mill på de fire kulturkontorene. samarbeider med 589 nettverksorganisasjoner.

d e r d u b o r alle bydelerKommunen gir tilskudd til idretts- og kulturlag i alle bydelene. det skal også brukes en million til opprusting nærmiljøanlegg, to millioner til nye ski- og joggeløyper, tre millioner til nytt inventar til kulturhusene, kunstinnkjøp og utsmykking for til sammen to millioner, ni millioner til rehabilite-ring og universell utforming av kirker, og 3,6 millioner til rehabilitering av presteboliger.

arna og åsane•ForaktivitetervedArnaogÅsanekulturkontor:

bergen.kommune.no/aktuelt

n Y t t i Å r

•12millionerkronertilutvidelseavkirkegårdenved Åsane kirke.

bergenhus og årstad•ForaktivitetervedBergenhusogÅrstad

kulturkontor: bergen.kommune.no/aktuelt

n Y t t i Å r

•NyKrohnborgkulturhusåpner–ogfårtilskuddtil kulturelt innhold.

•FIKSUngskalhasærligfokuspåLøvstakksiden•KrohnsmindeIdrettsplassfårnygarderobeog

klubblokaler•VaktholdvedFYSAKvidereføres(nytti2011)•Middelalderkirkerrestaureresfor20millioner

årlig, etter Mariakirken er det Korskirken •318millionerersattavtilHellerensvømme-

anelgg i 2012, total kostnad en milliard •Litteraturhusetåpnerisentrumogtilføres

500 000 mer i tilskudd•CornerTeaterpåMøhlenprisfår400000mer

i tilskudd (total 900 000)•EngangstilskuddtilBergenKunsthalltil

oppussing, 250 000 kroner•Byarkivetskalbrannsikres

fana og ytrebygda•ForaktivitetervedBergenhusogÅrstad

kultur kontor / Fana kulturhus: bergen.kommune.no/aktuelt

n Y t t i Å r

•EnmillionidriftstilskuddtilnyeYtrebygdanærkirke

•10millionertilnyegravplasserpåØvsttun.

fyllingsdalen og laksevåg•ForaktivitetervedFyllingsdalenogLaksevåg

kulturkontor: bergen.kommune.no/aktuelt.

n Y t t i Å r

•DeterbudsjetterttilBlackBoxiflerbruks-hallen ved Bønes skole, ferdig i 2013

•Detskalutarbeideskonkurransegrunnlagforleie av kulturhus i Fyllingsdalen.

•Fyllingsdalenfårfastfriidrettsdekke•BibliotekiLoddefjordfårtilskuddsøndagsåpent•170000tilåstarteoppenfrivillighets- sentral i Laksevåg.

v i L d u v i t e M e r o M t j e n e s t e n e i d i n B Y d e L ?

www.bergen.kommune.no/omkommunen/bydelene

kulturskole for flereinnen kulturskolen blir det talent-satsning i samarbeid med Barrat dues musikkskole, friplasser for familier i levekårsutsatte områder og utvidede lokaler i sentrum. Kultur-skolen styrkes med 500 000 kroner til neste år for at flere 2.-klassinger i Bergen skal få et kulturskoletilbud.

støtter breddeidrett tilskudd fra kommunen er for 2012 spisset mer i forhold til enkelte temaer. Fana iL, gneist iL og viking iL er blant ti idrettslag som mottar mest i støtte i form av et basistilskudd som skal gå til å arbeide konkret med ungdom og frafallsproblematikk, holdnings-skapende arbeid, inkludering og nærmiljøaktiviteter. totalt gir kommunen over 17 millioner til fysisk aktivitet og idrett for barn og unge, samt 6,5 millioner til nye FiKs-midler i 2012. i tillegg får idrettslagene gratis bruk av kommunale idrettshaller, noe som er estimert til en verdi over 80 millioner kroner.

hva koster tjenestene i 2012?

satsene for kulturskolen øker med 520 kroner, billettpriser på svømmehaller,

bad, isbaner og idrettskort forblir uendret. Festeavgiften for reservert grav/festegrav dobles.

se detaljer side 20.

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 210

et er stille i enerommet på Florida sykehjem. Et lys tennes og blomster er satt frem. En eldre dame har tatt farvel med livet, og lyset følger henne på livets siste reise.

– Det skal være stillferdig rundt et dødsleie, et rom preget av ro og uten at pasienten opplever stress eller smerter når livet ebber ut, forteller sykepleiefaglig konsu­lent Angunn Hope.

Hennes fagområde er pallia­sjon (lindrende behandling), og hun er opptatt av at pasient og pårørende skal oppleve en rolig og fin atmosfære. Hardangersøm­duk, lys og blomster blir alltid satt frem. Pasienten får sympatisk omsorg, blir snakket til med navn og på den måten hun liker, et klapp på kinnet og en hånd i hånden.

– Å vise respekt helt inn i

døden tror jeg er veldig viktig, sier sykepleieren.

Når et menneske er døende, bør det være en målsetting at man har det best mulig, får sagt det man trenger å si til sine nærmeste og at man får forlate livet på en verdig måte. Å få vite at man er døende, er en sjokk melding for mange. Og for de pårørende kan det være mye usikkerhet knyttet til om deres kjære får best mulig pleie.

bergen i front med lcPVed sykehjemmene i Bergen kommune innføres nå et verktøy for helsepersonell som skal sikre dokumentasjon og kvalitet i om­sorgen for døende og pårørende. Programmet heter Liverpool Care Pathway (LCP) og består av en tiltaksplan med sjekkpunkter som sørger for at man ivaretar pasien­

Stille omsorg i livets siste timer

tens fysiske, psykiske og åndeli­ge behov. Planen er delt inn i tre faser: 1) Starten ved at et team med minst lege og sykepleier, avgjør at pasienten er døende, 2) Omsorgsfasen med fortløpen­de lindrende pleie og kontakt med pårørende og 3) Etter døds­fallet med pårørende og annen koordinering.

I løpet av 2011 er det 20 syke­hjem i Bergen som har tatt meto­den i bruk. I tillegg er den prøvd ut i hjemmesykepleien i Lakse­våg og Fyllingsdalen.

Sønneve Teigen er prosjekt­leder og inn fører programmet gjennom undervisning og oppføl­ging av helsepersonell. Hun er geriatrisk sykepleier og var blant annet med på å starte Sunniva hospice (nå Sunniva senter for lindrende behandling) på Ha­raldsplass Diakonale Sykehus på 90­tallet. Hun roser mye god kompetanse ute i sykehjemmene og i hjemmesykepleien.

– Det er ikke slik at døende pa­sienter ikke fikk god pleie før,

måler luftkvalitet i alle bydeleretat for helsetjenester utvider i år måleprogrammet for nitrogendioksid (no2), og har plassert ut to måle - sta sjoner i hver bydel – en trafikknær måler og en måler i et boligområde. i tillegg er det utplassert tre målere i ulike kaiområder, samt to målere på fjellet. resultatene fra målingene vil bli publisert på kommunens nettside om luftkvalitet etter hvert som analysene foreligger. se hvor i bydelene det måles i oversikten til høyre.

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

1. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– det viktigste er at innbyggerne får de tjenestene de har behov for. samhandlingsreformen vil kreve stor oppmerksomhet og innsats. Kommunen vil bruke mye ressurser på tiltak for å gjennomføre reformens intensjoner og sikre godt samarbeid med spesialist-helsetjenesten til beste for innbyggerne.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for helse og omsorg?

– jeg er glad for at vi har styrket budsjettet innen helse og omsorg for 2012. det betyr at ingen tjenesteområder reduseres, men stram økonomisk styring er nødvendig. utfordringene er ofte at det er vanskelig å prioritere mellom de ulike tjeneste-områdene, samtidig som vi har lover og retningslinjer vi skal følge. det er svært positivt at byrådet har styrket de forebyggende helsetjenestene, et område som tidligere har hatt for knappe ressurser.

3. det er ventet befolkningsvekst blant de eldste eldre. byrådet vil øke med 129 sykehjemsplasser og 50 omsorg+-boliger. er dette tilstrekkelig?

– Kommunen vil til enhver tid yte de tjenestene innbyggerne trenger for å oppleve en trygg alderdom. diskusjoner om eldreomsorg dreier seg ofte bare om antall sykehjemsplasser, selv om omsorgen består av så mye mer enn det. i tillegg til å bygge institusjons-plasser, styrker byrådet de tilrettelagte tjenestene i hjemmet, slik at eldre får anledning til å bo lengst mulig i eget hjem.

4. barnevernet opplever flere barn og familier som trenger tjenester. har byrådet lagt opp til en økonomi som kan håndtere dette?

– Kommunen skal både håndtere og gi hjelp til dem som trenger det. vi har dessverre sett en utvikling der stadig flere barn må få hjelpetiltak utenfor familien. For de fleste barn vil det være mye bedre å få hjelp i familien på et tidlig tidspunkt. eksterne tiltak er dessuten kostbare. Kommunen vil derfor styrke satsingen på tidlig iverksettelse av hjelpetiltak. det kan bidra til at behovet for langvarig hjelp reduseres.

5. byrådet har ingen konkrete planer for kommunale bofellesskap og det er planlagt effektivisering/innsparing på 16 millioner innen tjenester for ut-viklingshemmede. hvordan vil dette påvirke tilbudet?

– tjenester og boliger til utviklingshemmede har over flere år vært prioritert, og området har hatt en ekspansiv utvikling. ved gjennomgang av turnuser og bedre bruk av ressurser, vil vi kunne yte tjenester til enda flere. dette er bakgrunnen for det som fremkommer som en effektivisering. det kuttes ikke i tjenesteområdet.

10

hilde omarheimBYrÅd For HeLse

og oMsorg

sykehjemmene i Bergen innfører et program som gir døende best mulig omsorg. teKst og Foto : ann - Kr i st in Loodtz

Helse og omsorg

d

får bo hjemme etter hjerneslagBergen kommune vært en av aktørene i prosjektet ”slagbehandlingskjeden – Bergen”. det går ut på at pasienter etter sykehusbehandling av hjerneslag får rehabilitering gjennom et dagtilbud mens de bor hjemme. et kommunalt innsatsteam med sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut hjelper med trening, medisiner, kosthold og øvelse på å mestre hverdagen. Fra 2012 blir dette en fast ordning.

Fo

to

: Ha

ns jø

rg

en

Br

un

Fo

to

: K

ris

tin

KL

eM

sd

aL

2215 sykehjemsplasser og 264 alders-hjemsplasser. 1538 boliger for eldre og funksjons hemmede og 505 boliger for utviklingshemmede. Barneverns-tiltak for 1913 barn.

d e r d u b o r alle bydelere L d r e o M s o r g : eldre gis tilpassete tjenestetilbud i bydelene, for eksempel eldresenter, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, rehabilitering og sykehjem. et mål for 2012 er blant annet at hjemmetjenesten skal arbeide for bedre ernæring for hjemmeboende eldre.

u t v i K L i n g s H e M M e d e : i alle bydelene er det er en målsetting å satse på omsorgstrinnet mellom foreldrehjem og bofellesskap, det vil si dagsenter-tjenester, avlastingstjenester og botjenester. gjennom effektivisering ønsker byrådet blant annet å frigjøre midler til flere dagplasser.

B a r n e v e r n : alle bydeler har egen barneverns-tjeneste, og under den er det fire sentre for familie veiledning i hhv de fire sammenslåtte bydelene under. en målsetting for 2012 er å bli bedre på tidlig innsats i hjemmet.

H e L s e s t a s j o n e r : det er to-tre helsestasjoner i hver bydel. i tillegg er det skolehelsetjeneste ved alle skolene i bydelene. For prosjekter i 2012 se www.bergen.kommune.no/organisasjons-enhet/helse – velg “om oss” og “tjenesteområder”

arna og åsane•LuftkvalitetenmålesvedÅsanesenter,iHauke-

dalen, ved øyrane torg og ved indre arna skule/midl.bhg

bergenhus og årstad•Luftkvalitetenmålesveddrosjeholdeplassogved

målebod på danmarks plass, ved ny Krohnborg skole, ved Krohnengen skole, på strandkaitermina-len, på skolten, i dokken og på nattlandsfjellet.

•Floridasykehjemflyttertildetnyekorttidssyke-hjemmet i Fyllingsdalen.

•41omsorgsboligerpåFantoftskaloppgraderes•7,5millionerkronerskalgåtilnyttrøntgenutstyr

ved Bergen legevakt.

fana og ytrebygda•LuftkvalitetenmålesiNesttunvegen,vedMidttun

skole, i Fanavegen, ved Fanatorget, i grimseidvegen, ved rådalslien skole og på Fanafjellet (tidl. Fana-seter kafe)

•Sandslihelsestasjonernåombyggetogutvidet.Fraårsskiftet ble den slått sammen med søråshøgda helsestasjon.

fyllingsdalen og laksevåg•LuftkvalitetenmålesvedOasen,iMorÅsesvei,

ved vestkanten og i Klasatjørnveien. •Detnyekompetansesenteretfordemensog

kort tidssykehjem Fyllingsdalen åpner i 2012. senteret gir totalt 129 plasser, dvs en økning på 39 sykehjemsplasser for demente etter overflytting av plasser fra Florida og Løvåsen sykehjem.

•I2012blirdetbyggestartfor50Omsorg+-boliger for eldre og 10 for funksjonshemmede på gartner-marken i Fyllingsdalen. omsorg+ er et døgn-bemannet omsorgstilbud hvor boenheter med livsløpsstandard knyttes sammen med eldresenter og aktivitetssenter. anlegget skal åpne i 2014.

•Manserpåmulighetenforåoppgradere49omsorgsboliger i dag Hammarskjølds vei.

v i L d u v i t e H v i L K e H e L s e t j e n e s t e r s o M F i n n e s i d i n B Y d e L ?

www.bergen.kommune.no/omkommunen/bydelene

Helsetjenestene får ny retning samhandlingsreformen innføres gradvis med startskudd 1. januar 2012. reformen medfører i grove trekk:

Flere oppgaver til kommunen, bedre samhandling mellom ulike aktører innen helsevesenet og skjerpet fokus på forebygging. i første omgang vil reformen gjelde somatiske lidelser, men vil etter hvert også omfatte psykiatri og rus.

samhandlingsreformen medfører at kommunen skal betale 20 prosent av sykehusenes utgifter til medisinske diagnoser – 247,1 millioner. det blir overført statlige midler for å dekke nye kostnader.

er viktig punkt i reformen er tidligere utskriving fra sykehus, der kommunen overtar omsorgs- og oppfølgingsansvar - eller må betale sykehus for at pasienten blir der lenger. reformen gir også kommunen plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp med døgnopphold (skal lovfestes i 2016). Bergen kommune har en slik funksjon ved akuttposten på Bergen legevakt og på Florida sykehjem.

vil du vite mer om hva samhandlingsreformen betyr for deg?det er laget en egen avis om temaet – Bergenseren 5 – 2011; den kan hentes på rådhuset.

W www.bergen.kommune.no/samhandlingsreformen

livsstils-hjelpover driftsbudsjettet skal det brukes fire millioner til etablering av Frisklivssentralen, et kompetansesenter som skal hjelpe personer å endre helseatferd.

styrker skolehelsetjenesteni 2012 styrkes skolehelsetjenesten med 2,5 millioner kroner og helsestasjon for ungdom med 0,5 millioner. Mål for 2012 er at alle helsestasjoner skal sertifiseres som amme-kyndige og foreta hjemmebesøk til nyfødte. andre målsetninger er å redusere forekomst av klamydia for ungdom, samt styrke oppfølging av barn og unge med særlige behov.

lys etter livet: Når en pasient tar farvel med livet, tennes alltid et lys ved Florida sykehjem. LCP skal sikre like god omsorg på dødsleiet, uavhengig av alder, diagnose og hvor man ligger.

men LCP setter det i et system og skal bidra til å sikre høy kvalitet på omsorgen uavhengig av hvor man ligger og hvem som kommer på vakt, sier Teigen.

– Innen kreftpleien har man oftere hatt et strukturert apparat som følger pasienten hele veien. Vi ser at det er et behov for en felles tiltaksplan også innenfor sykehjem og hjemmesykepleien.

internasjonaltLCP er en anerkjent internasjo­nalt tiltaksplan og er et kjent verktøy for mange som jobber med lindrende omsorg. Metoden har sitt utspring i Liverpool. Land som Sverige, De forente arabiske emirater, Slovenia, New Zealand og Argentina er på listen over dem som bruker tiltaksplanen innenfor lindrende behandling.

interkommunaltProsjektet i Bergen ledes av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hor­daland, og gjennomføres som et samarbeid mellom kommunene Bergen, Fjell og Kvam, Kompe­tansesenter for lindrende behand­ling på Haraldsplass og Senter for omsorgsforskning, Vest.

– Bergen er så langt den eneste norske storbyen som har satset så omfattende på bruk av LCP. Vi har også gjort pilotarbeid ved å prøve ut LCP i hjemmesyke­pleien for første gangen i Norge, forteller leder ved USHT Åslaug Brænde.

Prosjektet med å innføre LCP går over to år. I løpet av 2012 skal alle sykehjemmene i Bergen kommune ha tatt i bruk LCP. Teigen skal også jobbe med å samle mer erfaringsmateriale fra bruk av LCP – for eksempel ved å se på ulikheter mellom Bergen, Fjell og Kvam, samt fra bruk av LCP i hjemmet.

– gir trygghetVed Florida sykehjem er erfarin­gene gode. Sykehjemmet innførte programmet i april, og siden det har 68 prosent av dem som har dødd vært på LCP.

– Vi ser at det gir personalet en ny trygghet i pleien, og de på­rørende en trygghet i omsorgen. Med LCP har vi fått et praktisk verktøy som tar bedre vare på alle fasene og aspektene ved lindrende pleie. På den måten blir oppfølgingen av pasienten mer strukturert og forutsigbar, fortel­ler sykepleier Hope.

– Det har vært et klart mål at vi ønsker å heve kompetansen innen lindrende behandling. Nå føler jeg vi er på god vei.

11

hva koster tjenestene i 2012?

satsene på hjemmetjenester følger normal prisutvikling på 3-4 prosent.

se detaljer side 20.

bygger nytt sykehjemdet skal bygges ett til sykehjem med 90 plasser som skal stå ferdig i 2015. det er satt av penger til prosjektering i 2012 og fullfinansiert til bygging de påløpende årene.

Fo

to

: Ka

ri in

gv

aL

ds

en

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

lisbeth iversenBYrÅd For sosiaL , BoLig og oMrÅdesatsing

Sosial og område­satsing

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 212

klar for lekeplassrevolusjonde neste tre årene skal det brukes 90 millioner kroner til å ruste opp lekeplasser ved skoler, barnehager og friområder i Bergen. Byrådsavdeling for barnehage og skole har cirka 12 millioner årlig til dette formålet. over investeringsbudsjettet for Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling er det fra 2012 lagt til 18 millioner årlig de neste tre årene. Leke-plassene følges opp gjennom Barnas byrom – en enhet under grønn etat.

skal bli bedre på integreringen målsetting for 2012 er å gi innvandrere og

flyktninger likeverdige tjenester, samt økt arbeids-deltagelse og selvstendighet. introduksjonssenteret

for flyktninger (tidligere MoKs) har oppgaver knyttet til bosetting og introduksjonsprogram for

flyktninger, og tolketjeneste. Før jul flyttet senteret til industrihuset på Møhlenpris. ny adresse er:

Bredalsmarken 15/17, 5006 Bergen. telefon- nummeret er uendret: 55 56 79 00.

ette er endringer som er politisk forankret og politisk styrt. Vi snakker med lederen av Strax­huset, Marta Bjørke, om hvordan hun tror endringene kan bidra til å gi rusomsorgen en ny retning.

hva er strax-huset?– Strax­huset er en bydekkende enhet i Bergen kommune som gir sosialfaglige og helsefaglige tjenester til mennesker med rus­relaterte problemer. Strax­huset rommer en dagavdeling, et natthjem, et helse og sosial faglig ambulant akutteam (HSA) som jobber på Akuttposten ved lege­vakten, samt sentre for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i bydelene. Strax­huset ble etablert som et lite prosjekt i

1994, i dag hjelper vi cirka 1500 personer i året.

hva gjør avdelingene?– Dagavdelingen gir mange ulike helse­ og sosialfaglige tjenester både individuelt og i form av et dagsenter. For eksempel råd og veiledning, hjelp til kontakt med NAV, mat, utdeling av rent bruker­utstyr, lege­ og tannlegehjelp, akupunktur og massasje. Dag­avdelingen har også ute gående team, arrangerer aktiviteter for brukerne og rusfaglig forum for samarbeidsparter.HSA­teamet samarbeider med Akuttposten for å koble pasienter med rusrelaterte problemer til ulike hjelpetilbud, mens LAR­sentrene tilbyr indi­viduell oppfølging og daglige tildelinger av medisin.

hvem er målgruppen?– Mennesker over 18 år som har utviklet problemer knyttet til bruk av i all hovedsak illegale narkotiske stoff. I møte med personer under 18 år arbeider vi med å koble inn pårørende, barnevern og i noen tilfeller Ute­kontakten.

hva er den overordnete målsettingen deres?– Vårt hovedmål er å bedre livs­situasjonen til personer i mål­gruppen. Det innebærer å arbeide for å redusere skader som følge av rusmiddelbruken, og å øke den enkeltes mestring og egen­omsorg.

– Vår visjon er å mobilisere til et bedre liv. Et viktig prinsipp for vårt arbeid er at alle mennesker, også rusmiddelavhengige, må få være med på å styre hva som er viktig i eget liv. Videre tror vi på at når basale behov blir dekket, og vi klarer å skape gode møter

d

Mer rusarbeid til bydelene

I2012flytterStrax-husettilDamsgårdogsjubydeler kommer til å ha sitt eget Lar-senter.teKst og Foto : ann - Kr i st in Loodtz

1. du overtok som byråd for en ny byrådsavdeling etter valget. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– Bygge flere boliger for å redusere boligkøen. arbeide for å etablere et bydelshus som skal være kompetanse- og aktivitetssenter for rusmisbrukere. i tillegg blir det viktig gjennom planarbeid å sikre tilgjengelighet for alle til byfjellene, turveier og felles grønne områder.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for sosial-, bolig- og områdesatsing?

– den største utfordringen er å få etablert tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte. det er viktig at alle sikres et tilpasset boligtilbud til sin situasjon.

3. byrådet har varslet en sak i 2012 for helhetlig opptrapping av hjelpetiltak for rusmiddelbrukere. hvordan vil du jobbe for å fjerne åpne russcener i byen vår?

– vi må sørge for gode behandlings- og aktivitets-tilbud. Bydelshus blir viktige kompetansesentre og møte plasser i hver enkelt bydel for å lykkes med å håndtere rusproblematikken. Her vil vi følge det felles arbeidet vi har med politiet, helseforetak og andre.

4. byrådet har fått gjennomslag for at bergen kommune skal følge statlige satser for sosialhjelp fra 2012. er ikke det å fraskrive kommunen sitt ansvar?

– Bystyret har vedtatt at Bergen kommune skal følge statlige satser på sosialhjelp. det betyr at de ytelsene som i dag ligger under statens normer får et løft fra 1. januar 2012, mens andre får sin sats “fryst” til man er på statlig norm. sosialhjelpen skal nå de som trenger det mest i en fase av livet. det arbeides både i statlig og lokal regi med en rekke tiltak som skal sikre den enkelte en meningsfylt og verdifull hverdag, med muligheter for aktivitet og gradvis tilbakeføring til arbeidslivet der det er mulig. i 2011 brukte Bergen mindre enn budsjettert på sosialhjelp, dette viser at svært mange er motivert for å komme videre. ved å følge statens satser er vi sikret en indeksregulering av satsene i fremtiden.

5. områdesatsing er et stort felt. hvordan jobber dere i 2012 for å løfte spesielle bydeler i bergen – for eksempel for å bedre barns oppvekstmiljø?

– områdesatsning handler om et helhetlig perspektiv, samarbeid på tvers av fagmiljø og byrådsavdelinger og med sterk grad av medvirkning fra innbyggerne. områdesatsingen har som mål å bedre levekårene og bokvaliteten for alle aldersgrupper innenfor de prioriterte områdene. i 2012 har vi særlig fokus på det videre arbeidet i damsgårdssundet, hvor mye allerede er realisert. Byrådet har vedtatt å innlemme indre Laksevåg i dette prosjektet. i tillegg vil vi

jobbe videre med områdesatningen på Landås og i Ytre-arna.

Fo

to

: Ma

rit

Ho

MM

ed

aL

Foto

: en

dre H

ovLan

d

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2 13

økt sosialhjelp til aleneforeldreBystyret har vedtatt at veiledende sosialhjelpssatser i Bergen fra 2012 skal følge statlige satser. i praksis betyr det at mange blir stående på dagens nivå, mens noen får en oppjustering. dette gjelder spesielt par uten barn og enslige med barn. satser som i Bergen ligger over statlig norm, holdes uendret. det innføres videre et tak for dekning av husleie, Husbankens satser blir retningsgivende. økningen i sosialhjelp medfører 4,7 millioner kroner i økte utgifter for kommunen.

i budsjettet ligger det 1,6 millioner kroner til to ekstra stillinger i 2012. hva skal de brukes til?– Vi har valgt to av våre erfarne medarbeidere for å styrke de faglige oppgavene til Strax­huset i et år med mange endringer og flytteprosesser. Vi har blant annet tanker om å utvide det opp­søkende arbeidet.

hvor mange lar-sentre har strax?– 1. februar 2012 åpner et nytt LAR­senter på Spelhaugen 18. Da vil sju av åtte bydeler ha en egen LAR­avdeling. Unntaket er Fana og Ytrebygda som har plassering sammen på Nesttun.

er det behov for så mange sentre?– Da Bergen kommune planla Legemiddelassistert rehabilite­ring, stipulerte man rundt 350 brukere. Nå er det cirka 650 pasi­enter i LAR, og kapasiteten er dessverre sprengt. Vi har meldt om behov for en dobling av ressursene til LAR for å kunne gi en kvalitativt god behandling.

med endringene flyttes fokus fra by til bydel. hva tenker du om det?– Det burde være en menneske­rett å få etablere seg i et hjem – også for rusmiddelavhengige. Det å høre til og få hjelp i sitt nærmiljø er et viktig faglig prinsipp for meg. Et stort, åpent rusmiljø som Nygårdsparken må ikke etter min mening lenger være bestemmende for hvordan man planlegger godt rusfaglig arbeid fremover. Jeg ønsker for fremtiden at vi skal kunne invi tere de rusmiddel­avhengige inn, og gi dem et kvalitativt godt og tilrettelagt tilbud i tråd med de behov som faktisk fins.

hvordan er det å jobbe innenfor et såpass politisk kontroversielt felt?– Rusomsorg handler ofte om politikk og moral; jeg skulle øn­ske at debattene oftere fokuserte på faglige vurderinger til beste for klienten. Ville for eksempel en lege spurt hva moralen er for å kunne gi medisinsk behandling, så lenge behandlingen var faglig anerkjent?

inviterer gjerne inn: Leder for Strax-huset Marta Bjørke og sosialarbeider Hege Rossland åpner døren til Dagsenteret på Strax-huset.

Statlige tilskudd til rustiltakBergen kommune får rundt 30 milli-oner kroner i statlige midler til tiltak for personer med rus relaterte problemer.

i Bergen kommune drives en rekke metode-utviklende prosjekter rettet mot personer med rusrelaterte problemer. disse er finansiert gjennom statlige midler, som en del av regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet. tilskuddsordningen administreres regionalt hos Fylkesmannen i Hordaland.

individuell oppfølgingnøkkelord er at man identifiserer bruker -grupper som trenger tettere individuell oppfølging eller spesielt tilrettelagte tilbud. ved å få midler til ekstra stillinger, kan man så jobbe systematisk for å nå disse personene og gi dem et bedre tilbud.

utgjør 70 stillingerBergen fikk en kraftig økning i tilskudd fra 2011. For 2011 ble det søkt og innvilget for 30 millioner kroner, fordelt på 70 stillinger som jobber for å styrke det individuelle tilbudet innen rusfeltet.

Blant dem som får støtte til ekstra stillinger er Megafon, et prosjekt for kvinnelige innsatte i fengsel gjennom alf, oppfølgingstilbudet “rundkjøringen” i arna, Hsa-teamet ved Strax-husetogrusakuttenvedlegevakten,Klosterhagen hotell og øremerkede stillinger i nav, herunder pårørendeprosjekt ved nav Årstad sosialtjeneste.

Bergen søker også om statlige tilskudd til tiltak på rusfeltet for 2012, tildelingen skjer før sommeren.

– Som del av et politisk system som Bergen kommune, er det helt naturlig å være uenig om både faglige og økonomiske priorite ringer. Det betyr ikke at man ikke kan samarbeide godt. Jeg er for eksempel veldig glad for den politiske prioriteringen vår byråd har gitt uttrykk for i form av bolig­ og område­satsing. Klarer man å bosette folk godt, tror jeg som tidligere nevnt at man har et godt utgangs­punkt for å hjelpe.

hva jobber dere for i 2012?– Vårt ønske er at Strax­huset skal videreutvikles til beste for vår målgruppe. Gjerne gjennom at man bygger opp LAR­sentrene i hver bydel etter modell av Dag­avdelingen.

Mer rusarbeid til bydelene

og relasjoner, har mennesker større kapasitet til å både ville og klare endring. Så da begynner vi der, med de basale behovene, de gode møtene og den enkeltes ønske for eget liv.

når flytter strax-huset?– Dagavdelingen, Natthjemmet, HSA og administrasjonen flytter inn i Damsgårdsveien 106 til våren/sommeren. Fra februar må vi ut av nåværende lokaler og skal midlertidig inn i kjelleren til Florida sykehjem og Maria­hjemmet, – et hus bak Florida sykehjem. LAR­senteret på Laksevåg flyttet ut fra Dams­gårdsveien i november, og ligger nå i Håsteinsgaten 3.

flere boliger til bostedsløse Bystyret vil bruke fem millioner til bygging av nye boliger for bostedsløse i 2012. videre har bystyret som målsetting å gi flere personer individuell oppfølging i egen bolig, samt at alle personer i Lar skal få tilbud om en individuell plan.

sosialhjelp til rundt 7 093 personer, det er 351 færre enn i fjor. 400 fikk kommunalt startlån i 2011, 3 294 hus stander fikk kommunal bostøtte. Kommunen disponerer 5110 omsorgs- og utleieboliger.

d e r d u b o r alle bydelerP s Y K i s K s Y K e : Bystyret ønsker at bosentre og bofellesskap skal kunne betjene hjemmeboende psykisk syke i nærmiljøet, og videre at deler av tjenesten så blir aktivitetsfinansiert fra 2012.

n a v s o s i a L t j e n e s t e n : Målsettinger innen sosialhjelp i 2012 er blant annet færre unge på sosialhjelp og tilby flere oppfølging i egen bolig.

P a r K e r o g t u r v e i e r : det er samlet satt av 48,8 millioner til grønnprosjektering, og 1,44 ekstra til drift av parker og turveier. til frilufts-tiltak og fornyelse av turvegnett er det prioritert 13,1 millioner, og til nyanlegg i bydelsparker 8 millioner.

n Y e B o L i g e r : det investeres 187 millioner i nye boliger til vanskeligstilte i 2012. nye bolig-anlegg skal etableres i bydeler med lavest dekning.

arna og åsaneo M r Å d e L ø F t

•SammenmedHusbankenharkommunensattigang et levekårsløft i Ytre arna. det er blant annet satt av 3,5 millioner til områdetilskudd – til velforeninger, frivillige lag og organisasjoner som bidrar til å forbedre miljøet.

bergenhus og årstado M r Å d e L ø F t

•SammenmedHusbankenharkommunensattigang et levekårsløft i Årstad bydel. det er blant annet satt av midler til områdetilskudd – til velforeninger, frivillige lag og organisasjoner som bidrar til å forbedre miljøet.

n Y t t i Å r

•DengrønneakseByparkenrustesoppfor 1,5 millioner

•Nygårdsparkensnedredelrehabiliteres•Bibliotekplassenisentrumrustesopp•OppstartforrestaureringJohanneskirketrappen•OpprustingavLøvstienturvei–strekket

solheim–riplegården•AllmenningenvedDamsgårdssundetferdigstilles•STRAX-husetflytteriDamsgårdsveien•8,6millionerbrukestilopprustingavalmenningen

på Møllendal •2,6millionerbrukestilTrekanttomtenparkerings-

plasser ved siB

fana og ytrebygdan Y t t i Å r

•Arbeidforågjenvinneviktigegyte-ogoppvekst-områder omkring nordåsvannet.

•NyplanforByfjellenesørsetterføringerforopprusting skilter/turveier.

fyllingsdalen og laksevåg•1.februaråpnernyttLAR-senterpåSpelhaugen

o M r Å d e L ø F t

•SammenmedHusbankenharkommunensattigang et levekårsløft i indre Laksevåg. det er blant annet satt av midler til områdetilskudd – til velforeninger, frivillige lag og organisasjoner som bidrar til å forbedre miljøet.

v i L d u v i t e M e r o M t j e n e s t e n e i d i n B Y d e L ?

www.bergen.kommune.no/omkommunen/bydelene

hva koster tjenestene i 2012?

se detaljer s 20.

Fo

to

: Ka

ri in

gv

aL

ds

en

gatelys i sentrum For å bidra til et tryggere Bergen på nattestid skal det brukes to millioner til økt gatebelysning i sentrumsnære områder i 2012.

miljøsmart husholdningHandlingsplan for Bergen smartCity har som mål at 4000 husholdninger lager sin egen energiplan i 2012. Blir du med? Lag din egen plan på www.bergensmartcity.no.

2005 falt det 3025 millimeter nedbør i løpet av et år i Bergen. På det mest ekstreme sto høyvannet over kaikanten ved Bryggen, og avisene trykket bilder av folk som la på svøm i flomvannet.

– Å svømme rundt i det vannet var nok ikke det lureste man kunne gjøre. Den gang fløt sjø, kloakkvann og regnvann sammen, sier avdelingsleder Hogne Hjelle ved Vann­ og avløpsetaten.

Et varmere og våtere klima vil føre til en betydelig havstigning

Bergen er europas mest nedbørrike by. Klimaendringer vil føre til enda mer nedbør i framtiden. slik jobber kommunen med utfordringene.teKst: K atar ina Lu nde Foto : ann - Kr i st in Loodtz

gla’regn: Bergenseren er født med støvler på beina og paraply over skulderen. Men det er ikke bare vått det som faller fra himmelen. Bergen kommune bruker blant annet regnet som et positivt element i byutviklingen.

i

Rustet for regn

filiP ryggBYutviKLing, KLiMa

og MiLjø

Byenb e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 214

1. du ble byråd for byutvikling, klima og miljø etter valget. hva er det viktigste du vil jobbe for å få gjennomført i 2012?

– noe av det aller viktigste blir å sikre videre utbygging av Bybanen til Flesland, Åsane og Bergen vest. dette er vår tids største miljø- og byutviklingsprosjekt, og dette året skal vi få på plass finansiering for byggetrinn 3, rådalen-Flesland slik at den kan stå ferdig i 2016.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for 2012?

– vi har landet et godt budsjett for 2012. For oss ligger derfor utfordringene mer i politikk utformingen og i det å finne gode miljøløsninger, enn i budsjettmidlene.

3. hva gjør byrådet for å ruste byen for klima- og miljøutfordringer?

– Bergen bygger bybane, vi samarbeider med fylket om flere bussavganger, etablerer sambruksfelt på innfartsårene, lager bilfrie gater og skal i 2012 investere 78 millioner i nye gang- og sykkelveier. gjennom samarbeid med blant annet naturvernforbundet skal oljefri.no-kampanjen forsterkes i 2012, kanskje er det noe for deg? sjekk siden

www.oljefri.no! energieffektivisering og fornybare energikilder er viktige for å nå våre ambisiøse, men realistiske klimamål.

4. gjør byrådet noe for å redusere saksbehandlingstiden på bygge-saker?

– det er allerede gjort et stort arbeid fra foregående byråd Lisbeth iversen, men vi har likevel en vei å gå før vi har nådd målene våre. vi vil se både på organiseringen, de politiske prosessene og veiledningen som blir gitt i forbindelse med byggesaker. vi ønsker i enda større grad å være forutsigbare og attraktive for næringslivet og andre som vil bygge og utvikle byen vår.

5. det er sterk befolkningsvekst i bergen. hvordan planlegger dere strategisk at byen skal tåle å vokse uten at det rammer grøntom-råder, kulturminner og trafikk-belastning?

– Fortetting er hovedstrategien i byutviklin-gen, samtidig som vi knytter gode kollektiv-løsninger til slike områder. i dette arbeidet er vi opptatt av grundige planprosesser for nettopp å ivareta ulike hensyn. vi har en fantastisk dyktig fagadministrasjon som utarbeider et godt faglig grunnlag for at de vedtak som fattes er solide.

i Bergensområdet frem mot år 2100. Flomvann på Bryggen vil med andre ord bli et hyppigere syn i årene som kommer. Det krever at kommunen er føre var.

nye rørI 2007 kom et nytt rørsystem på plass langs den gamle delen av Bryggen. Det innebærer et torør­system med én overvannsledning og én kloakkledning.

– Et slikt rørsystem er kanskje det aller viktigste klimatiltaket vi har. Vi kan ikke stoppe verken regnet eller havet ved stormflo, men ved å ha to adskilte systemer blir vi i stand til å takle større nedbørsmengder. Kapasiteten ut­vides og man reduserer foruren­singen, forklarer Hjelle.

Store deler av avløpssystemet i Bergen stammer fra 1910 og utover.

– Utbyggerne var veldig fram­synte og bygget et solid system.

mathallen åpner Mathallen ferdigstilles våren 2012. i tillegg til selve bygget opprustes byrommet rundt Mathallen, fra Wallendahls-hopen og frem til torget. Hallen skal blant annet romme salgs-boder, turist informasjon og norsk sjømat-senter.

Fo

to

: Ma

rit

Ho

MM

ed

aL

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

15b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2

stø kurs på sykkelveier ambisjonen er et sammenhengende sykkel veinett for Bergen, som skal stå ferdig i 2019. se bydelsoversikten til høyre for hva som skjer i 2012. i 2012 skal det dessuten investeres 1,6 millioner i opp-gradering av parkeringsautomater, sju millioner i vedlikehold av vei og sykkelvei, samt ni millioner i trafikksikringstiltak.

v a n n b y e n b e r g e n

• gjennomsnittlig årlig nedbørs-mengde i Bergen er 2250 milli-meter. i oslo er det 800 millimeter.

• Bergen har intensivert innsatsen med å utbedre vann- og avløps-nettet og fornyer årlig cirka

1 prosent av ledningslengden.• i 2010 skjedde 60 prosent av

fornyingen av vannledninger etter den såkalte ”no-dig”-metoden,

der ledningsnettet ikke graves opp. i stedet trekkes en innvendig

”strømpe” som rehabiliterer ledningen. For avløpsnettet skjedde hele 86 prosent av fornyingen

uten graving. • i perioden 2012-2015 vil det

gjennomføres en oppgradering av de store avløpsrenseanleggene på Holen, Flesland, Kvernevik og i Ytre sandviken.

Når vi i dag gjennomfører store utbedringer på ledningsnettet, er det med tanke på at det skal vare i hundre nye år, sier Hjelle.

flomfare ved vassdragI forhold til andre steder i verden, som for eksempel Maldivene som står i fare for å synke i havet, har vi små klimautfordringer i Bergen, påpeker avdelingslederen.

– Vi har rikelig med vann, og det skal vi være glade for. Terren­get er ikke flatt, og byen har en form som gjør at det er kort vei fra fjell til sjø, påpeker Hjelle.

Men mer regn vil by på flere utfordringer. I tillegg til den nevnte overvannshåndteringen i sentrum, jobbes det i dag opp mot flomfaren rundt vassdrag ved store nedbørsfelt.

Hjelle nevner Nesttunvass­draget som et eksempel. Ved mye nedbør oppstår problemer for dem som bor – eller har nærings­lokaler tett på vassdraget.

– Vi prosjekterer en flom- tunnel som skal sikre et flomfritt Nesttun. Denne vil sørge for å holde en stabil vannstand.

Økt nedbør fører også til økt rasfare. Etter raset ved Hatlestad terrasse i 2005, har kommunen

intensivert både raskartlegging og ras sikring.

utvider vannforsyningenBergen er vant til mye vann. Blir det derimot en lang periode med kaldt og tørt vær, er vi sårbare, som vi var vinteren 2009/10. Magasinene er begrenset og av­hengige av påfyll.

– Vi jobber derfor med å utvide kapasiteten til vannmagasinet på Gullfjellet. Økningen der er på fem millioner kubikk og tilsvarer 50 flere dager med vann, sier Hjelle.

I tillegg er kommunen svært opptatt av en skikkelig rensing av drikkevannet.

– Vi må sikre robuste vann­behandlingsprosesser. Og det har vi på plass. Dette innebærer blant annet at drikkevannet blir behandlet med UV­stråler frem­for klor.

vann som ressursFor å tilpasse seg et endret klima, har kommunen valgt å løfte fram vannet og la det bli en ressurs gjennom ulike estetiske tiltak.

Et prosjekt det jobbes med på tvers av flere etater i kommunen, er å få tilbake det åpne vannet mellom Store­ og Lille Lunge­gårds vann. Sundet ble stengt i 1926, og Lungegårdsvannene har siden vært knyttet sammen av en underjordisk kanal.

– En åpen kanal vil gi større sikkerhet med tanke på flomfare. En åpen løsning betyr større areal, og en har mer å gå på ved store nedbørsmengder. I tillegg har det en estetisk side ved at kanalen blir en del av byrommet, og man kan skape aktivitet rundt vannet, sier Hjelle.

– Det gjelder å tenke framtids­rettet. Regnet kan vi ikke styre, men vi kan legge til rette for gode løsninger som gjør Bergen i stand til å takle store nedbørsmengder.

Rustet for regn

avvikler vrak pantordingen med vrakpant for oljeovner avvikles fra 2012 på grunn av lav etter-spørsel.

kanal mellom lunge-

gårdsvannene: Bildet viser kanalen som ble stengt i 1926. I bakgrunnen ser man biblioteket. Nå jobber flere etater i kommunen med å få tilbake det åpne vannet. – En åpen løsning betyr større areal, og en har mer å gå på ved store nedbørs-mengder, sier Hogne Hjelle ved VA-etaten. Foto : u K jent Fotogr aF

vedlikeholder 900 km vannrør og 1200 km avløpsrør, 627 km kommunal vei, 102 km gang- og sykkelvei og 260 km fortau. Følger opp cirka 710 avgifts-parkerings plasser på gategrunn. Mottar ca 3800 byggesaker og ca 40 private planforslag i året.

d e r d u b o r

arna og åsaneL a n g s B Y B a n e n

•SkalavklaretraseforBybanentilÅsane.

a n d r e P L a n e r

•OppstartplanarbeidforNyborgomformingsområde•OppstartkommunedelplanforRingvegøst

bergenhus og årstads e n t r u M

•Mathallenåpnervåren2012•BergenkommunelagerprosjektplanforVågsbunnen og vil søke unesCo om utvidelse av verdensarv-

området innover i vågsbunnen. •Følgeopphandlingsplanforruinplaner.

s Y K K e L v e i n e t t

•Anleggefleresykkelparkeringsplasserisentrum.•SkalanleggesykkelveglangsMøllendalsvegen•FatteplanvedtakforsykkeltrasepåMindemyrenog

sykkelkryssing i Fjøsangervegen

L a n g s B Y B a n e n

•SkalvedtaplanforWergelandsenterområde•SkalutformestrategiprogramforRådal-Flesland•SkalstarteoverordnettransportplanforSentrum

og Mindemyren•SkalvedtareguleringsplanforMindemyren

fana og ytrebygdas Y K K e L v e i n e t t

•MertrafikksikkertdekkeforsyklisteroverNordås-straumen bru

•Oppstartgang-ogsykkelveglangsdeleravTotlands-vegen (ulsmåg-Bjøllebotn)

•Oppstartgang-ogsykkelveglangsnedredelavBirkelundsbakken

L a n g s B Y B a n e n

•SkalavklareplanerforåutviklesenterområdenerundtParadis, Lagunen/rådal sentrum

•SkalleggeomvannledningerlangsBybanen,strekketnesttun-Lagunen

v a n n o g g a s s

•SkalstarteoppgraderingavrenseanleggenepåKismulog espeland

•SkalbyggebiogassanleggiRådalen.

a n d r e P L a n e r

•FatteplanvedtakforkollektivtiltakiNattlandsveien•SkalvedtareguleringsplanforKokstadøst•VedtaområdereguleringforKokstadvest•VedtakommunedelplanforBirkeland,Espeland,Liland•SkalforetaområdeanalyseavRådal-SandsliogNordås-

vannet

fyllingsdalen og laksevågs Y K K e L v e i n e t t

•FerdigsykkelfeltiLoddefjorddalen•Byggestartsykkelfeltellersykkelvegmedfortaulangs

Kringsjåveien

a n d r e P L a n e r

•OppstartplanarbeidforSpelhaugenomformingsområde•FatteplanvedtakforkollektivtiltakiFyllingsdalen•StarteoverordnettransportplanforFyllingsdalen

B e r ø r e s d u a v r e g u L e r i n g s P L a n e r ?

alle arealplaner blir kunngjort ved oppstart, 2. gangs behandling og når planen er vedtatt, og man kan sende merknad eller klage innen en gitt frist. www.bergen.kommune.no/aktuelt/kunngjoringer

hva koster tjenestene i 2012?

På grunn av store investeringer øker vann- og avløpsgebyret med 7,4 prosent til

4615 kroner. Bossavgiften har minimal økning. se detaljer side 20.

bidrar til infrastrukturdet er satt av 20 millioner årlig som kommunens bidrag til infrastrukturtil-tak i utbyggingsområder der det inngås utbyggings-avtaler med private aktører.

Fo

to

: en

dr

e H

ov

La

nd

monica mælandBYrÅdsLeder

Bedriftenb e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 216

fortsatt nærværnærværsarbeidet avsluttet som prosjekt og ble en fast ordning ved årsskiftet. Målet om et arbeids-nærvær på 92,1 prosent ligger fortsatt fast. nye mål for 2012 er økt sys sel - setting av personer med redusert funksjons evne, samt å forlenge yrke-saktiviteten etter fylte 50 år.

– dette har gått over all forventning! særlig juni og august var bra, da hadde vi 90 prosents belegg. teKst og Foto : r agnHiLd ø. arnesen

losterhagen hotell har vært i drift snart et år. Prosjektleder Bente Kuven Osland er stolt av hva de har fått til:

– Dette er et pionerprosjekt. Klosterhagen er et ordinært drevet hotell, med ekstraordinære virke­midler. Hotellet er et arbeids ­ trenings­ og arbeidsavklarings­prosjekt for mennesker med erfaring fra rus, prostitusjon eller annet, og som trenger hjelp på veien til arbeidslivet.

– Starten var den nye loven om seksuelle tjenester. Da var det viktig å ha noe annet å tilby kvinnene.

klosterhageregleneHotellet har 11 personer på arbeidstrening, og sju ordinært ansatte.

– De som får tilbud her, må være rusfri, eller ha god rus­mestring. Kommer noen påvirket på jobb, sendes de hjem. Det er en del av miljøreglene, Kloster­hagereglene, som de selv har ut­formet, forteller Osland.

Alle må skrive under på reglene. De tillater ikke rus, de fokuserer på muligheter, på å ta vare på hverandre og sammen skape et godt miljø, som også skal vise utad. Prosjektlederen mener at dette fungerer svært bra – alle har et eierforhold til arbeidsplassen.

første kvinne utAlle får prøve ulike arbeidsopp­gaver. Målet er å komme ut i vanlig jobb etterpå. Man får et års arbeidstrening, og kan søke om et til. Deretter kan man gå inn i arbeid med bistand, gjerne på en vanlig arbeidsplass.

– Over nyttår skal den første over i hospitering på et annet hotell, forteller Bente stolt. – De tar ansvar og er flinke å jobbe.

Fire av kvinnene tar nå data­kortet. En tar også nynorsk og matte, for å få studiekompetanse.

fikk ny selvtillitJulianne (27) har snart vært ved

hotellet i to år: – Jeg fikk til-feldigvis vite om prosjektet og tok kontakt via NAV.

Hun har vært i jobb før, men fikk alkohol- og rusproblemer.

– Til slutt valgte jeg selv å begynne med antabus, og jeg har oppdaget at jeg får mer hodebry med alkohol enn uten. Nå gjør det meg ikke noe å være uten alkohol.

I begynnelsen var jobben slit­som, det var vanskelig å finne sin plass, synes Julianne. Nå stor­trives hun, og føler at hun har det meste av sitt sosiale liv her.

– Jeg har klart å gjøre dette til en positiv opplevelse, og ser at det var viktig å bygge opp selv­tilliten uten alkohol.

Hun har prøvd det meste på hotellet: stuepike, «vaktmes­ter», oppvask og nå: matlaging.

– Det hadde jeg aldri trodd! Jeg er egentlig et Grandiosa­ menneske, sier hun, men hun ønsket seg skikkelig kjøkken­utstyr til jul.

høgskolen nesteEtter sommeren vil Julianne på høgskole for å bli sosionom.

– Jeg har alltid hatt lyst til å studere. Utdanning er viktig. Drømmen var å bli arkeolog. Jeg liker å grave i jorden og liker gamle ting. Jeg tror jeg vil bli brukthandler når jeg blir gammel!

Julianne ser selv at hun har utviklet seg veldig på Kloster­hagen.

– Det kunne ha gått veldig galt – jeg prøvde det meste, skjøv på grensene og var ute å kjøre, vedgår hun. Her måtte hun ta ansvar for seg selv, og får god oppfølging.

– De skryter av meg. Jeg føler meg ikke flink, men vet at jeg har gjort mye for å komme videre. Jeg liker ikke skryt…

dugnadsprosjekt– Dette er et stort dugnadspro­sjekt! Bente Osland er ivrig:

– Rommene har sengetepper,

puter og gardiner laget av tekstil­avdelingen ved arbeidstrenings­bedriften ALF AS. ALFs verksted har laget utemøblene. Alt tøy vaskes på Dagsverket (ALF), sengetøyet rulles ved tekstil­avdelingen. Selve hotellet er et ALF­tiltak.

frokostvaremerkeGjestene er ofte folk som reiser mye.

– For dem gir det mening å velge oss; de føler at de gjør noe samfunnsnyttig. Her er det stille,

k

sylter selv: Julianne har lært å lage mer «fancy» mat, og gir gjerne mat i jule presang: syltede rødbeter, sylte agurk og eple- syltetøy. Hun lager også silde retter. – Jeg snakker med maten, da går det bra, smiler hun.

1. du har foran deg fire nye år som byråds-leder. hva vil du først få gjennomført i 2012?

– Byrådspartiene har inngått en omfattende politisk plattform som legger grunnlaget for det vi skal foreta oss de kommende fire årene. Blant de viktigste sakene er en storstilt utbygging av barnehageplasser, og fortsettelse av det tverretatlige og -politiske arbeidet med å løse de alvorlige utfordringene vi har med rusmisbruk og -omset-ning, både i nygårdsparken og bydelene. vi skal jobbe for en enda bedre skole, og med å tilrettelegge for den store veksten Bergen opplever, blant annet med nye områder f or bolig, næringsvirksomhet og grøntområder.

2. spesielle utfordringer i budsjettet for 2012? – Bergen kommune har god økonomi, men også vi merker

at det strammer seg til. vi har lenge etterlyst en mer offensiv storbypolitikk fra nasjonalt hold, for å møte de behovene en stadig økende befolkning forventer. For Bergen snakker vi om å beholde mer av skattekronene som skapes her, slik at vi også i fremtiden kan tilby best mulige tjenester til bergenserne.

3. hvordan jobber byrådet for å bedre luft-kvaliteten i bergen?

– det finnes dessverre ingen kjapp løsning på det. Byrådet har nettopp vedtatt en plan for å avdempe akutte situa-sjoner, men på lang sikt er løsningen krevende og kostbar. det viktigste er at vi må flytte biltrafikken som går gjennom Bergen bort fra danmarks plass. da må vi realisere Mindetunnel og ringveg øst. vi skal også gjøre det vi kan for at fylkeskommunen fortsetter sin kollektiv satsing, slik at folk får et reelt og godt alternativ til å kjøre bil.

4. byrådet er opptatt av å stimulere nærings-livet. hvordan er utvidelse av eiendoms-skatt til næringsbygg forenelig med dette?

– Byrådet mener at eiendomsskatt er urettferdig, og at kommunen skal holde seg for god til å gjøre det enda dyrere å bo i Bergen. vi har derfor fjernet eiendoms-skatten på bolig. deler av inntektsbortfallet dekkes inn

ved at vi oppdaterer registeret over næringseiendommer, slik at de som ikke har betalt til nå, også må betale. da knesetter vi prinsippet om at de eiendommer som ikke skaper verdier – boliger og fritidseiendommer – slipper eiendomsskatt, mens næringseiendommer – hvor det produseres varer og tjenester – må betale. skatten er imidlertid satt svært lavt, og målet er å fjerne skatten på alle eiendommer.

5. du har varslet magrere budsjetter i årene fremover. hvilken betydning vil det få for innbyggerne?

– vi har gjennom mange år arbeidet med å effektivisere driften av kommunen. det betyr at vi skjermer selve tjenesteproduksjonen for innsparinger, og at gevinsten realiseres ved mer effektive løsninger og arbeidsmetoder i administrasjonen, ved å tenke og jobbe smartere. dette skal vi fortsette med, slik at vi slipper å kutte i tjenestene. vi må likevel alltid være beredt til å omorganisere tjenestestrukturen, slik at både tjenestene og driften blir best mulig.

Får ny start i Klosterhagen

bedre brannsikkerhet i smale gaterBergen brannvesen skal anskaffe bilen ”akutt responder” – en tomannsbetjent, smal og lett bil med firhjulstrekk og utstyr som pumper, skjærslukker og et skumslukkesystem som gir stor slukke-kapasitet og gjør liten skade. – Bilen kommer seg lett fram, for eksempel i Fjellsiden når det er snø, og skal primært brukes til akutt redning, sier varabrannsjef Karl otto nesdal. – Med denne bilen ”spisser” vi akuttfasen for tidligst mulig innsats. dette blir første spesialbil av denne typen i norge.

Fo

to

: Ha

ns jø

rg

en

Br

un

Fo

to

: eL

Le

n ø

KL

an

d

spesialutstyr til bydeleneBrannvesenet skal skifte ut to eldre vanntankbiler med såkalte krokløftbiler. de kan ta med containere med utstyr for farlig gods eller oljevern utstyr, for skogbrann/flom, eller tungredningsutstyr og røykdykkeutstyr, for eksempel om noe skulle skje med Bybanen. Containerne er plassert ved ulike brann stasjoner, avhengig av plass og/eller behov i bydelene. i et noe lenger perspektiv revurderes også behovet for båtutstyr, og nye konsepter for brann og redning på sjøen.

Nytt skatte­ og takst­system for eiendommereiendomsskatten på bolig forsvinner fra 2012, men beholdes for nærings-eiendommer. Kemneren står for innkreving av kommunale avgifter, og er godt forberedt på endringene.

– nesten alle eiendommer i Bergen ble retaksert i 2004-2006. disse takstene skal benyttes nå, forklarer kemner Lasse Hunsrød.

systemet er imidlertid ikke holdt a jour siden 2007, og nye eiendommer er taksert etter gammelt system. nå må alt nytt takseres, samt næringsbygg som ikke ble tatt med i 2004-2006. dette gjelder en del eiendommer i ytre områder, og alle kombinerte eiendommer med både bolig- og næringsvirksomhet.

takster innen 1. marsKemneren har engasjert ekstramannskap som sammen med de fast ansatte er i gang med arbeidet, og skal være ferdige 1. mars. takstene er offentlige fra slutten av februar, med tre ukers klagefrist. Klage behandlingen foregår slik:•Åpenbarefeilrettesavkemneren•Hvisikke,gårsakenførsttilTakstnemda

(folkevalgt), som før har godkjent alle takster. de kan si seg enige eller ikke. saken går eventuelt videre til

•Overskattetakstkommisjonen(folkevalgt).

viser på fakturaKemneren vet ikke når alt er klart. antall klager avgjør.

– vi har lagt inn god kapasitet til klage-behandlingen, understreker han. – eiendoms-skatten for vanlige boliger vil være borte fra fakturaen for 1. kvartal. For nærings-eiendommer vil skatten komme på fakturaen de tre neste kvartalene – ikke den første.

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2 17

endret pensjon for folkevalgtePensjonsordningen for folkevalgte ble endret fra 1. desember 2011. nå vil opptjening av pensjon for folkevalgte skje på samme måte som for kom munalt ansatte som er medlem av Bergen kommunale pensjonskasse. Pensjonspremiene vil med dagens pensjons-satser reduseres med to millioner kroner.

– dette har gått over all forventning! særlig juni og august var bra, da hadde vi 90 prosents belegg. teKst og Foto : r agnHiLd ø. arnesen

svært rent og ordentlig, de møter god service og får en trivelig og god frokost, som er vårt vare­merke! forteller Osland. Også ved konferanser og møter lages lunsjen på huset, av økologiske og kortreiste matvarer. Hotellet serverer ikke alkohol.

Prosjektlederen er optimist for­fremtiden: – Vi må bruke penger

med fornuft. I prosjektperioden får vi tilskudd fra Bergen kommune, Helsedirektoratet og Justis departementet. Vi har midler fra NAV til 10 tiltaks­plasser og inntekter fra gjester, kurs og konferanser. Prosjekt­perioden varer ut 2012, og vi er spente på fremtiden.

d e k o m m u n a l e a r b e i d s -m a r k e d s b e d r i f t e n e

Hovedmålet med bedriftene er å sikre meningsfull sysselsetting til personer som av ulike grunner faller utenfor det vanlige arbeids markedet for kortere eller lengre tid. totalt jobber vel 1250 personer i følgende virksomheter: aLF as – senter for arbeidslivsforbere-delse (inkl Megafon, aurora og rydde-gruppe i nygårdsparken), Bjørkhaug arbeidsfellesskap as, grønneviken as, Midtun verksteder, nordnes verksteder, spekter Pluss og a2g as

Får ny start i Klosterhagen

Bergen kommune har rundt 16 420 ansatte fordelt på drøyt 13 000 årsverk. informasjons senteret besvarer 1300 telefonsamtaler i snitt hver dag og legger ut rundt 800 nyhets saker og presse meldinger via bergen.kommune.no i åretBrannvesenet gjennomførte 22 530 tilsyn i private boliger i 2011.

Foto : Kr i st in KLe M sdaL

Fo

to

: ro

LF H

or

dn

es

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 218

ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her.W www.bergen.kommune.no/tema/politikk

b y r å d e tByrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. i saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. sakene sendes så videre til behandling i bystyret.

b y s t y r e tBystyret fungerer på samme måte som

stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne

byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens

virksomhet, samt kommunens budsjett.

d e t P o l i t i s k e s y s t e m e t i b e r g e nPolitikk på 1­2­3

Neste bystyremøter er 23. januar og 20. februar i Det gamle Rådhus

les mer På:

W www.bergen.kommune.no/politikk/politiskagenda

Bystyret støtter statens vegvesens strategi med å prioritere miljøvennlig transport og vil ta klimahensyn i all planlegging av transporttiltak.

Vil ha miljøvennlig transport

dette innebærer blant annet bygging av nye sykkelveier, og styrking av kollektivtrafikkens konkurransekraft. i en hørings uttalelse til ”Konseptvalgsutredning (Kvu) for transport systemet i Bergens-området”, påpeker bystyret at e16 og vossabanen må være en del av den regionale planleggingen for Bergen, og at planleggingen av sotrasambandet ikke kan deles i to atskilte etapper.

reise sammen: Bystyret vil styrke kolletivtransportens konkurransevilkår fremover. Her fra kollektivfeltet på Landås som åpnet i 2009.

Bystyret vil også at tredje byggetrinn for Bybanen fra rådal til Flesland og ringveg vest blir gjennomført og at skansentunnelen blir bygget. Bystyret vil at planarbeidet med ringveg øst starter opp snarest, og dessuten vil bystyret ha et indre/midtre ringvegsystem som kan avlaste nygårdstangen, danmarksplass og Bergen sentrum.

b y m i l j ø

vil ha e39 gjennom fusa i en høringsuttale til en konseptvalgs-utredning (Kvu) for e39 fra aksdal til Bergen, går bystyret inn for en indre ferjefri forbindelse over Fusa, med hengebro over Langenuen og vei på østsiden av tysnes. Bystyret mener at arbeidet med Kyst-stamvegen må gis høy prioritet.

fornyet plan for byfjellene sør Bystyret har vedtatt Forvaltningsplan for Byfjellene sør, smørås-Hamrefjellet og stendafjellet. Planen skal angi en langsiktig byfjellsgrense, fremme friluftsliv og skog bruksinteresser, og bidra til etablering av en forvaltningsstrategi i området.

får rastebu ved løvstienBergen skog- og træplantingsselskap har fått dispensasjon fra byggeforbudet innenfor byfjellsgrensen for å bygge en 15 kvadrat-meter stor rastebu for turfolk ved Løvstien.

mer torg -handel i vågenBystyret har ved- tatt å bruke vågs- allmenningen til torghandel i 2012 og 2013. det inne - bærer at de som selger varer på vågsallmenningen nå, kan gjøre det i to år til.

bybaneverksted på flesland Byrådet har lagt en reguleringsplan for verksted og depot for Bybanen ved Flesland ut på høring. anlegget skal ha plass til driftsfunksjonene til Bybanen og oppstil-lingsplasser for alle vognene i et framtidig system som omfatter Åsane og Bergen vest, også når vognene forlenges fra 32 meter til 42 meter. Hordaland fylkeskommune skal bygge ut og eie anlegget.

b a r n e h a g e o g s k o l e

flere elever til hellen skole Bystyret har vedtatt en reguleringsplan for rehabilitering av Hellen skole som vil øke elevantallet til 400. skolen er en barne-skole med 341 elever og skal ombygges og utvides til å huse 400 elever og 46 ansatte.

bygger ny ulsmåg skoleByrådet har vedtatt å rive den gamle og bygge ny skole på ulsmåg. skolen skulle etter planen rehabiliteres, men det blir billigere å rive og bygge nytt. den skal ha plass til 600 elever.

h e l s e o g o m s o r g

vil gi innvandrere gratis norskBystyret har vedtatt en høringsuttalelse om integrering som blant annet støtter norskopplæring til alle innvandrere, også innvandrere fra eøs-området.

k u lt u r o g i d r e t t

bedre tider for mottakere av tilskuddBystyret har behandlet regnskapene til de 155 lag og organisasjoner som mottar de største tilskuddene fra kommunen. gjennomgangen viste at de fleste av dem hadde styrket sin egenkapital. Per oktober 2011 hadde de samlet mottatt 170,3 millioner i tilskudd.

kulturårbok og idrettsårbok Bystyret har behandlet den sjuende Kultur årbok for Bergen og den andre idrettsårbok for Bergen. Kulturårbok 2010 er ikke en kommunal rapport, men en årbok som skal reflektere utviklingen i hele kulturbyen. idrettsårbok 2010 oppsummerer

viktige resultater og utviklingstrekk for idrettsbyen Bergen i 2010. Målet er å utvikle en felles offentlighet for politikere, frivillige og profesjonelle aktører innen idretten.

ø k o n o m i o g a d m i n i s t r a s j o n

lån til skytterlag og usfBystyret har valgt å garantere for et lån på 2,5 millioner til Bergen skytterlag, til klubbhus og innendørs skytebane. Bystyret har også innvilget kommunal lånegaranti på 50,3 millioner kroner til stiftelsen Kultur-huset usF til realisering av prosjekt arena usF.

teKst: e L i saB e tH Farstad

k u l t u r Å r b o k f o r b e r g e n 2 0 1 0

IDRETTSÅRBOK 2010

BERGEN KOMMUNE

BY R Å D S AV D E L IN G F O R K U LT U R , K IR K E O G ID R E T TBergen.kommune.no/kultur | Postboks 770 | 5020 Bergen

BERGEN KOMMUNE

IDR

ET

TS

ÅR

BO

K 2

01

0

Fo

to

: eL

Le

n ø

KL

an

d

Fo

to

: an

n-K

ris

tin

Lo

od

tz

Fo

to

: viB

eK

e n

or

da

ng

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 2 19

s e n t r a l b o r d b e r g e n k o m m u n e

05556W www.bergen.kommune.no

h u s k k o m m u n e t o r g e t

Kommunal informasjon i Bergens tidende hver søndag. informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. du finner også viktige meldinger og oppfordringer til befolkningen.

b y o m b u d e t

Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale for valtningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger.

tlf. 55 56 64 04byombudet@bergen.kommune.no

Kontaktinformasjon

Kundesentrei n f o r m a s j o n s s e n t e r e t i b e r g e n r å d h u s , 1 . e t .

tlf. 05556 / 55 56 61 71 – Faks 55 56 61 73Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergene-post: info.avd@bergen.kommune.no

Åpent kl. 07.45–20.00 (mandag – torsdag), fredag kl. 07.45–15.30. søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), saksdokumenter (bystyret, komiteer, byrådssaker m.m). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. internett for publikum.

e l e k t r o n i s k s P ø r r e t j e n e s t e

nå kan du stille spørsmål til kommunen via nettprat/chat.Mandag–torsdag kl. 10.00–14.00 og 17.00–19.00. Fredag kl. 10.00–14.00.se www.bergen.kommune.no for mer informasjon.

Helse og omsorgb e r g e n l e g e v a k t

tlf. 55 56 87 00 55 56 87 60døgnåpent – akutte henvendelserved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene.

Livskrisehjelp: tlf. 55 56 87 54voldtektsmottak: tlf. 55 56 87 60/54

f a n a l e g e v a k t - s ø r

Kommunehuset på nesttuntlf. 55 56 13 00

l o d d e f j o r d l e g e v a k t - v e s t

vestkantentlf. 55 51 33 70

å s a n e l e g e v a k t - n o r d / ø s t

Åsane sentertlf. 55 56 70 00

ÅPningstider Lege vaKtstas jonene :

Mandag–fredag: kl. 16.00–22.00Lørdag, søndag, helligdager: kl. 12.00–18.00

Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. det gis rådgivning per telefon eller ved oppmøte, og behandling prioriteres ut fra alvorlighet og medisinsk hastegrad. i perioder kan det være stor pågang av pasienter. det er ingen timebestilling, og noe ventetid må påregnes.

r å d g i v n i n g s k o n t o r f o r h ø r s e l s h e m m e d eo g d ø v b l i n d e

tlf. 55 56 94 75 / 480 73 824e-post: radgivning.horsel@bergen.kommune.no

h j e l P e m i d d e l h u s e t

Korttidsutleie av hjelpemidler.tlf. 55 94 71 30

Barnevernetb a r n e v e r n v a k t e n

Hverdager kl. 08.00–02.00 Helg kl. 17.00–02.00tlf. 55 36 11 80evt. via politi 55 55 63 00nasjonal alarmtelefon: 116 111

u t e k o n t a k t e n s r å d g i v n i n g s t j e n e s t e f o r u n g d o m

tlf. 55 56 86 00/51

Idrettby r å d s av d e l i n g f o r k u lt u r , n æ r i n g , i d r e t t o g k i r k e

tlf. 55 56 58 78

i d r e t t s s e r v i c e

tlf. 55 56 24 80

f y s a k a l l a k t i v i t e t s h u s

tlf. 55 28 84 15www.fysakbergen.no

Sosialtjenestenn a v a r n a s o s i a l t j e n e s t e

øyrane torg, Ådnavegen 63Pb 73, indre arna, 5888 Bergentlf. 55 56 26 00

n a v b e r g e n h u s s o s i a lt j e n e s t e

valkendorfsgaten 6, 5012 Bergentlf. 55 56 95 00

n a v f a n a s o s i a lt j e n e s t e

nefagården, Pb 3, 5852 Bergentlf. 55 56 13 21

n a v f y l l i n g s d a l e ns o s i a lt j e n e s t e

spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalentlf. 55 56 54 60

n a v l a k s e v å gs o s i a lt j e n e s t e

5. et. vestkanten, Loddefjordveien 2Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergentlf. 55 56 98 44

n a v y t r e b y g d as o s i a lt j e n e s t e

aurdalslia 10Pb 104, sandsli, 5862 Bergentlf. 55 56 17 00

n a v å r s t a d s o s i a lt j e n e s t e

solheimsgaten 13Pb. 7715, 5020 Bergentlf. 55 56 50 50

n a v å s a n e s o s i a lt j e n e s t e

Åsane senter 19Pb. 154, ulset, 5873 Bergentlf. 55 56 70 50

nav kontaktsenterFellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: tlf. 55 55 33 33

nav Kontaktsenter, pensjon tlf. 55 55 33 34

Forvaltningsenhetene i bydelenesøknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning,trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m.

Kommunens nødnumre

For spørsmål om egenbetaling, kontakt Kemneren, egenbetalingsgruppen i avd. for kommunale krav tlf. 53 03 08 00

s o n e n o r d

- arna- Bergenhus- Åsane tlf. 55 56 70 70

s o n e v e s t

- Fyllingsdalen- Laksevåg tlf. 55 56 54 40

s o n e s ø r

- Fana- Ytrebygda- Årstad tlf. 55 56 51 90

Kulturkontora r n a o g å s a n e k u lt u r k o n t o r

Åsane senter 40Pb. 204, ulset, 5873 Bergentlf. 55 56 71 15

b e r g e n h u s o g å r s t a d k u lt u r k o n t o r

neumannsgt. 1, (3. etasje)5015 Bergentlf. 55 56 92 10

f a n a o g y t r e b y g d a k u lt u r k o n t o r

østre nesttunvegen 18 Pb. 85 nesttun, 5852 Bergentlf. 55 56 11 06

f y l l i n g s d a l e n o g l a k s e v å g k u lt u r k o n t o r

Kommunehuset på Laksevåg (4. etasje)damsgårdsallmenning 1Pb. 1924 damsgård, 5828 Bergentlf. 55 56 96 00

k e m n e r e n

tlf. 05 556 / 53 03 08 00nonnesetergaten 4e-post: kemneren@bergen.kommune.no

b o l i g e t at e n

domkirkegaten 6atlf. 55 56 65 76

v a n n o g a v l ø P

Kundesenteret Fjøsangerveien 68tlf. 55 56 60 00

o v e r f o r m y n d e r i e t

teatergaten 35tlf. 55 54 65 80

b y g g e s a k

Kundesenteret til etat for byggesak og private planer. allehelgensgt. 5tlf. 55 56 63 10

v a k t s e n t r a l e n

vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk.

tlf. 55 56 78 15 n ø d n u m m e r b r a n n

Felles nød- og brannsentral for 30 kommuner i Hordaland og sogn og Fjordane.

ring 110

n å r l i v o g h e l s e s tå r i f a r e

ring 113

b e r g e n s e r e n j a n u a r 2 0 1 220

avgifter og gebyrer 2012Her er et utvalg av avgifter, gebyrer og egenbetalinger knyttet til en del av de tjenester som Bergen kommune yter.

ve dtat t e n dring sats i be l øP t yPe betaling s sats for 2012 fr a 2011

h e l s e o g i n k l u d e r i n g

egenbetaling institusjonsopphold Maksimal egenbetaling sykehjem . . . . . . . . . . . . . 30 200 900Maksimal egenbetaling aldershjem . . . . . . . . . . . 19 000 600dag-/nattopphold ved boavdeling i alders- og sykehjem pr. dag /natt . . . . . . . . . . . . 70 2Korttidsopphold ved alders- og sykehjem, pr. døgn 133 4

hjemmebaserte tjenester pr. time - under 158 432 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 2 - 158 432 – 237 648 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 6 - 237 649 – 316 864 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 11 - over 316 864 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448 14

utgiFtstaK HjeMMeBaserte tjenester Pr. MÅned

- under 158 432 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 2 - 158 432 – 237 648 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 22 - 237 649 – 316 864 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 433 45 - over 316 864 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 718 53

diverse tjenester Kald middag bragt til hjemmeboende . . . . . . . . . 59 2 varm middag til hjemmeboende . . . . . . . . . . . . . 69 2 Påslag for stor porsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 0 varm middag servert i servicebolig . . . . . . . . . . 59 2 varm middag servert i seniorsenter . . . . . . . . . . 73 2 Frokost servert i serviceboliger . . . . . . . . . . . . . 26 1 Kvelds servert i serviceboliger. . . . . . . . . . . . . . . 26 1 dessert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 0

trYggHetsaLarM Pr. Mnd.

- under 158 432 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 2 - over 158 432 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 4

For BeBoere i LangtidsoPPHoLd PÅ aLders- og sYKeHjeM:

Fotpleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 2Frisør - klipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 4 - vask og legg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 4 - permanent. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 472 15egenandel for transport til / fra dagsentre . . . . for utviklingshemmede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 pr dag 1Maks pr mnd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 10

tolketjenesten (introduksjonssenteret for flyktninger) MuntLig oversetteLse, Pr. tiMe:

- mellom 06.00 og 17.00. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 511 16 - mellom 17.00 og 21.00. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 760 24 - mellom 21.00 og 06.00 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 022 32- helge-/høytidsdager, påskeaften, og etter kl. 12.00 på pinse-, jul-, og nyttårsaften, samt onsdag før skjærtorsdag . . . . . . . . . . . . . 1 022 32 Minstesats (1,5 timer) og telefontolking . . . . . . . 760 24 skriftlig oversettelse pr. a4-side (300 ord): . . . . 829 26 tolking hos Biltilsynet (teoriprøve) pr. oppdrag 1 050 33

sKjerMtoLKing:

- 1. time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 636 20 - 2. påfølgende pr. påbegynt 1/2-time . . . . . . . . . 317 10 utleie av skjermstudio (pr. time). . . . . . . . . . . . . 407 13

smittevernkontoret reisemedisinsk konsultasjon . . . . . . . . . . . . . . . . 359 11 vaksinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . etter selvkost

r e n o v a s j o n

BeHoLdere, 1 tøMMing/uKe:

inntil 140 liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 518 15inntil 240 liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 035 30

BeHoLdere, 2 tøMMinger/uKe:

inntil 60 liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 895 18inntil 140 liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 790 35inntil 240 liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 580 70

nye rabattordninger fra 2012 - se www.bir.no

ve dtat t e n dring sats i be l øP t yPe betaling s sats for 2012 fr a 2011

ve dtat t e n dring sats i be l øP t yPe betaling s sats for 2012 fr a 2011

b a r n e h a g e o g s k o l e

foreldrebetaling sfo Hel plass (15 t/u eller mer) – pr mnd . . . . . . . 1 915 60 Morgenplass – pr. mnd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750 25 ettermiddagsplass – pr. mnd. . . . . . . . . . . . . . . 1 480 50 dagplass – pr. dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 10

foreldrebetaling kommunal barnehage Heldagsplass (41 t. eller mer pr. uke) . . . . . . . 2 330 0 Halvdagsplass (33 t/u). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 700 0 delt heldag (22,5 t/u) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 165 0 delt halvdag (16,5 t/u) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 0

bergen kulturskole ordinær elevplass pr. år . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 520voksne elever over 20 år . . . . . . . . . . . . . . . . etter selvkost

k u lt u r o g i d r e t t

bergen offentlige bibliotek Kort 1. gang (jfr. bibl.l.). . . . . . . . . . . . . . . . . . . gratis 0 Lån av bøker (jfr. bibl.l.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . gratis 0

geBYr/overdagsPenger

voksne 1. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 0 voksne 2. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 0 voksne 3. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 0 Barn 1. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 0 Barn 2. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 0 Barn 3. purring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 0

svømmehaller og bad enkeltbillett voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 0 enkeltbillett barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 0 Klippekort voksne/barn (12 klipp) . . . . . . . . . 700/350 0 Årskort voksne/barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3000/1500 0 Halvårskort voksne/barn . . . . . . . . . . . . . . . . . 1750/850 0Familiebillett (2 voksne + 2 barn) . . . . . . . . . . 175 0

nordnes sjøbad enkeltbillett voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 0 enkeltbillett barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 0 Klippekort voksne/barn (12 klipp) . . . . . . . . . 600/300 0Familiebillett (2 voksne + 2 barn) . . . . . . . . . . 150 0 sesongkort voksne/barn . . . . . . . . . . . . . . . . . 900/430 0

slåtthaug kunstisbane/bergenshallen (kunstisanlegg) voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 5 Barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 10 Klippekort voksne/barn (12 klipp) . . . . . . . . . 400/250 0Familiebillett (2 voksne + 2 barn) . . . . . . . . . . 100 0

idrettskort (gjelder alle bad og isanlegg)Årskort voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 500 0Årskort barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 750 0

kirkelig fellesråd Leie av kapell – innenbys boende. . . . . . . . . . . 950 0 Festeavgift for kistefestegravsted . . . . . . . . . . 9 940 4 840Festeavgift for kistefestegravsted pr m2 pr år 110 50

FesteavgiFt Frigraver utover Fredningstid:

Festeavgift kistegrav, pr. år. . . . . . . . . . . . . . . . 497 262 Festeavgift urnegrav, pr. år . . . . . . . . . . . . . . . . 347 112

f e i i n g o g t i l s y n

For anLegg Med innFYrt eFFeKt Mindre enn 50KW:

Årlig gebyr ved feiing og tilsyn hvert fjerde år 350 12 Årlig tilleggsgebyr ved:- feiing hvert år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 5 - feiing hvert annet år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 2- feiing hvert tredje år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1

b y g g e s a k

oppretting av matrikkelenhet og festegrunn areal fra 0 – 100 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 800 600 areal fra 101 – 750 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 200 800 areal fra 751 – 2000 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 500 900

oppretting av uteareal på eierseksjon areal fra 0 – 50 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 000 300 areal fra 51 – 250 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 700 400

grensejustering – grunneiendom areal fra 0 – 250 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 000 300 areal fra 251 – 500 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 700 400

arealoverføring – anleggseiendom areal fra 0 – 250 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 200 400 areal fra 251 – 500 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 400 500 deretter i tillegg pr påbegynt 500 m2 . . . . . . . 2 100 50

utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider . . . . . . . . . . . . . . 175 0 Matrikkelbrev over 10 sider. . . . . . . . . . . . . . . 350 0

tilbygg og påbygg boliger 0 – 30 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 450 100 31 – 50 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 100 200 over 50 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 600 300 innredning av loft/kjeller som tilleggsrom til eksisterende boenhet 0 – 50 m² . . . . . . . . . 7 750 250

nye boenheter – søknadspliktige tiltak den første boenheten, uansett størrelse . . . . . . . 15 300 500 den andre boenheten, uansett størrelse jf.§ 3-4-1 11 050 350 de neste, per boenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 800 300 Hybel (enkeltrom m/felles kjøkken, oppholdsrom etc) og campinghytter, per enhet . . . . . . . . . . . . . 8 800 300

garasjer, naust og uthus 0 – 30 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 500 100 31 – 50 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 000 200 51 – 100 m² . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 750 250

fasadeendring småhus (frittliggende enebolig, tomannsbolig, rekkehus, småhus i grupper), pr. fasade . . . . . . . . 3 500 100

vesentlige terrenginngrep vesentlige terrenginngrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 700 200

søknad om bygningstekniske installasjon Fra 1. januar 2012 er det ikke nødvendig å søke kommunen om å bygge nytt bad.

v a n n o g a v l ø P

ÅrsgeBYr vann. Pris For en BoLig Med stiPuLert (iKKe MÅLt) vannForBruK

Bruksareal 120 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 133 80 Bruksareal 50 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 899 33 Leie for vannmåler dimensjon 25 mm . . . . . . . . . . 700 0

ÅrsgeBYr avLøP. Pris For en BoLig Med stiPuLert (iKKe MÅLt) vannForBruK

Bruksareal 120 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 482 236 Bruksareal 50 m2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 034 98

ÅrsgeBYr tøMMing av sLaMavsKiLLere

tank inntil 4 m3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 713 50 tank over 4 inntil 6 m3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 075 88 tank over 6 inntil 8 m3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 425 100 tank over 8 inntil 10 m3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 788 138

fintelling: vil du vite konkrete tall for drift av tjenestene i din bydel? Budsjett rammer per resultatenhet legges ut med tertialrapporten i mai/juni på www.bergen.kommune.no/budsjett

Politikk: Byrådet har en politisk plattform om deres ambisjoner for neste fireårsperiode. den påvirker hvordan de prioriterer i budsjettet. www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/monica-maland-h

budsjettskole: Lær mer om budsjettprosessen, veien til vedtak og hvordan innbyggerne kan påvirke budsjettet.www.bergen.kommune.no/politikk/budsjett/budsjettskolen

guide: Forenklet beskrivelse av alle prioriteringene for hvert temaområde. se ”guide til budsjettet” under www.bergen.kommune.no/budsjett

meninger: det er lov å mene noe om budsjettet; da kan kommunens infosenter rettlede deg om hvor du skal stile henvendelsen. Møt oss på: www.facebook.no/bergenkommune

e r d u f o r t s at t i k k e m e t t e t ? m e r o m b u d s j e t t e t P å n e t t e t :