Tekstbok Nivå 3 / bokmål - Kunnskap.no · virkemidler. Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var en av de første norske dikterne som ofte skrev uten rim. Strofene (versene) kunne ha

Tekstbok Nivå 3 / bokmål

1. Litteratur 1 2. Språklig mangfold 15 3. Skolen 27 4. Media 33 5. Norge før 1814 42 6. Norge etter 1814 52 7. Et nytt Norge 64

Ordliste 76

Nivå 3

Grammatikk 84

Nivå 3

1

Kapittel 1

Litteratur

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R

Dikt med rim og rytme

Rudolf Nilsen (1901-1929) vokste opp i fattige forhold på Oslo østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen ”På stengrunn”. Han jobbet som journalist, men døde av tuberkulose allerede 28 år gammel. I diktene bruker Rudolf Nilsen noen vanlige virkemidler: rim, rytme og gjentakelse.

”Gategutt” av Rudolf Nilsen (1901-1929)

Gategutt

Jeg kom til verden i en mursteinsgård og ble en gategutt. Og ingen gategutt er født i går han finner tidlig både skyteskår og krutt. Jeg har en sang, en enkel liten sang. Jeg er en gategutt. Og den har verget meg så mang en gang og ofte har den reist seg i sin klang og skutt. Det er min tross det er min tro og drøm. Jeg er en gategutt. Og den har hatets sang en elv i strøm og kjærlighetens vise ung og øm til lutt.

2


Farao på ferie

I landet Miramarmora var Farao på feriehos farmora og mormora. En morgen klatret mormora til Farao i furuaog så begynte moroa.

- Hva ler’ua’? Sa farmora - Av mormora, den furia! - Hvor ser’u a’? sa farmora .- I furua!, sa Farao.

- Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. - Imorra ja! sa mormora til farmora til Farao.

Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av.

”Farao på ferie” av André Bjerke (1918-1985)

André Bjerke (1918-1985) var lyriker og skrev dikt for både voksne og barn. I diktet under har han brukt både enderim og bokstavrim.

Rytme eller takt lages av kombinasjonen av stavelser med og uten trykk. Diktet En gategutt har den samme rytmen i de tre første strofene. I siste strofe blir to linjer byttet om. Rytmen i en tekst gjør at man leser den på en spesiell måte, og når rytmen er lik i alle vers, kan man lett lage melodi til diktet.

3


Dikt uten rim

Ikke alle dikt har rim. Moderne dikt har ofte heller ikke en regelmessig rytme. Isteden bruker de ofte gjentakelser, sammenlikninger og metaforer (bilder) som virkemidler. Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var en av de første norske dikterne som ofte skrev uten rim. Strofene (versene) kunne ha ulik rytme og lengde. Diktet ”Jeg ser” fra 1893 er berømt:

Jeg ser

Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusen vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig...

”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

4


Jan Erik Vold (født 1939) er en populær norsk lyriker. Han skriver enkle, men ofte overraskende dikt uten rim.

Lenge etter

lenge etter at vi var glad i hverandreog lenge etter

at vi ikke var glad i hverandre skrev jeg navnet ditt med blyant

på et hvitt lite viskelær ikke større enn et bringebærsukkertøy

”Lenge etter” av Jan Erik Vold (født 1939)

5


”Hyss” er skrevet av Rolf Jacobsen, norsk lyriker og journalist (1907-1994).

Hyss

Hyss sier havet. Hyss sier den lille bølgen ved stranden – hyssikke så voldsomme, ikkeså stolte, ikke så bemerkelsesverdige Hyss sier bølgekammene som flokker seg om forbergene strandbrenningene. Hyss sier de til menneskenedet er vår jord vår evighet.

”Hyss” av Rolf Jacobsen (1907-1994)

6


Metaforer

Et dikt prøver å si mye med få ord. En måte å gjøre dette på er å bruke språklige bilder. Når vi bruker språklige bilder, overfører vi betydningen av et ord fra ett område til et annet, slik som i ”jeg ser på den blodige sol”. En sol kan ikke være blodig, men ved hjelp av dette ordet begynner vi å tenke på rødfarge, men også på noe trist eller dramatisk.

Språket vårt er fullt av slike bilder, gamle som nye: fjellrygg, nåløye, stolbein, fjordarm osv. Mange av ordene er så vanlige at vi ikke tenker på dem som bilder. Men diktere prøver å lage nye bilder og metaforer som kan overraske oss og få oss til å se nye sammenhenger. Vi skiller mellom sammenlikning og metafor. Når vi sier: ”Du er som en rose”, sammenlikner vi. Hvis vi sier ”Du er en skatt”, bruker vi en metafor.

I den første strofen av diktet Mitt hjerte (1958) av Jens Bjørneboe bruker han metaforer.

Mitt hjerte = jeg. Et foreldreløst barn = ensom, fattig, rastløs, i tvil.

”Mitt hjerte” av Jens Bjørneboe

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har verken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko det har verken seng eller barnetro Det har ingen ro.

7


Noveller

Jon Fosse, født i 1959, har skrevet denne novellen. En novelle er kort, har få personer, en handling som foregår over et kort tidsrom og ofte en overraskende slutt.

Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essay og skuespill, og bøkene hans er oversatt til over førti språk.

Caps

Han heter Olav og han er fjorten år. Han går alltid med caps. Må han ta av seg capsen sin, hvis for eksempel mora hans eller mormora hans ikke vil gi seg med masinga si om at han må ta av seg capsen, i allefall når han spiser, som de sier, så kjenner han seg ikke vel, det som om han skjemmes over seg selv hvis han ikke får ha capsen sin på, da sitter han der og fikler med hendene i håret, holder hendene foran ansiktet, han ser ned, han ser sjenert opp. Han vil helst slippe å være sammen med andre hvis han ikke har capsen sin på seg.

Han går alltid med caps. Han heter Olav og han går i åttende klasse. Og han har en lærer, særlig en, som ikke liker at han sitter med caps på inne i klasserommet. Flere ganger har denne læreren sagt at han må ta av seg capsen, timen har begynt, og denne læreren har bedt han om å ta av seg capsen. Da er det ikke annet å gjøre enn å ta av seg capsen, enda så lite han liker å måtte gjøre akkurat det. Læreren ber Olav ta av seg capsen sin, sier noe slikt som at en ikke kan sitte med lue på inne, nå må han huske på det en gang for alle, sier læreren, og så tar Olav av seg capsen og legger den ned i ryggsekken sin. Det kjennes vondt ut, ikke å ha capsen på hodet…

(…)

Og Olav har bestemt seg for at neste gang læreren ber han om å ta av seg capsen, skal han ikke ta den av, uansett. Det ringer inn…Olav finner pulten og setter seg ned, han tar opp bøkene de skal bruke denne timen. Læreren kommer inn, han legger bøkene fra seg på kateteret. Læreren begynner å gjennomgå og sånn. Etter en stund kommer han ned til Olav og sier at han må ta av seg capsen. Olav nikker mot læreren, men han tar ikke av seg capsen. For i dag

Utdrag fra novellen ”Caps” av Jon Fosse, oversatt til bokmål av Marie Aalen

8


vil han ikke ta av seg capsen. Etter en stund kommer læreren igjen ned til Olav, han sier ikke noe, han tar bare capsen av hodet hans. Og så ser Olav læreren gå framover mot kateteret med capsen hans i hånda. Nei og nei, tenker han. Og akkurat den fine capsen der, tenker han.

(…)

Skoledagen er over og Olav tar bussen hjem. Og endelig hjemme får han tatt på seg en ny caps. Det var fryktelig trist med den fine capsen, tenker Olav, men heldigvis har han jo mange capser igjen. Neste morgen stiller Olav i caps som vanlig. Og de andre sier at nå har han visst begynt å gå med caps igjen, han tar seg bedre ut med caps, sier de.

(…)

Undervisninga begynner som vanlig. Olav sitter der med capsen sin. Etter en stund kommer som vanlig læreren ned og ber han ta av seg capsen. Olav nikker. Læreren går fram til kateteret igjen, og Olav sitter der som før med capsen på hodet. Timen går. Det ringer ut. Olav og de andre går ut fra klasserommet, læreren går ut. Og Olav har fortsatt capsen på. Flere timer den dagen har de den samme læreren, og Olav sitter der hele tida med capsen sin på, læreren sier ikke noe. Og så er skoledagen over. Olav reiser hjem, om kvelden skifter han caps, tar og legger gitaren i gitarkassen og går til gitartimen, han går langs fortauet i capsen sin med gitarkassen, og Olav tenker ikke på noe bestemt, han går bare langs fortauet og ser en mann komme ut på fortauet, og så snur mannen og går opp igjen den gata han kom ned fra. Det var en mann som ombestemte seg, tenker Olav. Og Olav ser etter mannen. Og den capsen kjenner han for så vidt igjen, tenker Olav. Folk er rare, tenker han. For hvorfor går læreren rundt med capsen hans?

Sin, sitt, si, sine

Vi bruker sin/si/sitt/sine når eiendomsordene viser tilbake til et subjekt i samme setning. Vi bruker aldri sin/si/sitt/sine når substantivet er subjekt.

Han hjelper kona si å skifte dekk på bilen. Han ville hjelpe, men kona hans klarte å skifte dekk på bilen selv.

Grammatikk

9


Romaner

Finn Øglænd, født 1957, har skrevet dikt, barnebøker og ungdomsromaner. Her får du lese et utdrag fra romanen ”Passe hard, passe mjuk” fra 1999.

Bedre enn i virkeligheten

- Kan jeg få si noe til deg? spurte han. - Ja, sa Marion. - Jeg synes det er vanskelig å snakke, sa han. Jeg har aldri visst hva jeg skulle si. Jeg har liksom ikke hatt noen å si det til, heller. - Nei, sa Marion. - Det er derfor jeg ikke har sagt så mye, sa han. - Ja. - Jeg har alltid, sa han, - ja, jeg har alltid vært forelska i deg, Marion. Men jeg visste ikke åssen jeg skulle få sagt det. - Å, sa hun, virket glad, litt overrasket. - Virkelig forelska, altså? - Ja.

Marion så på han.

- Det er alvorlig, sa hun. – Da har du ikke hatt det bra. - Jo, sa han. - Nei, det er ikke bra å være forelska og ikke tore å si det til noen. - Jo, sa han.- For meg var det bra. Jeg var lykkelig hele tida. Jeg hadde ikke tenkt å si det til noen. I alle fall ikke til deg. - Kanskje det er bra å være forelska på den måten, sa hun. – Kanskje det er bedre enn i virkeligheten.

(…)

Han tenkte: Er jeg til stede? Er dette virkelig? Eller er det bare en film? Han tenkte: Ser jeg bra ut på håret nå, stemmer fargene på klærne? Kan det hende at jeg faktisk har tro på meg selv? At jeg altså – er kul? Å, umulige ting. Å, vidunderlige ting, om det er slik.

Utdrag fra romanen ”Passe hard, passe mjuk” av Finn Øglænd, oversatt til bokmål av Marie Aalen

10


Direkte og indirekte tale

I romanen ”Passe hard, passe mjuk” er det mye direkte tale. Hvis du skal fortelle hva andre folk sier, må du bruke indirekte tale, og da må vi tenke på mange ting for å få det riktig:

1. Ordstilling i leddsetninger, SAV (Subjekt - Adverbial - Verb) 2. Pronomen i som oftest 3. person 3. Tidsforskyvning 4. Om / at / spørreord. Hvis vi har spørreord, skal vi ikke bruke ”om”.

Direkte: Kan jeg få si noe til deg? spurte han. Indirekte: Han spurte om han kunne få si noe til henne. Direkte: Jeg har aldri visst hva jeg skulle si, sa han. Indirekte: Han sa at han aldri hadde visst hva han skulle si.

Grammatikk

Han så Marion ligge på et håndkle – hans håndkle! – og skrive i sanden. Hva var det hun skrev? Navnet på kjæresten sin?

Hun hadde strevd lenge nå med å si at han egentlig ikke var noen kjæreste, bare en venn.

- Men kanskje en spesiell venn da? spurte han.

Hun så ikke på han, så på skrå opp i sanddynene, stråene der.

- Må du vite alt? spurte hun.

Betingelsessetninger

I steden for å starte en setning med hvis, er det mulig å lage betingelsesetninger med et verb.

Hvis jeg hadde hatt guts nok, hadde jeg blitt den perfekte bankraner. Hadde jeg hatt guts nok, hadde jeg blitt den perfekte bankraner.

Grammatikk

11


Bjørn Sortland, født i 1968, har gitt ut en rekke barne- og ungdomsbøker som er oversatt til flere språk. Her får du et utdrag av romanen Himmelkyss, fra 1994.

Bankraneren

Det eneste som manglet var pengene. Ellers hadde jeg planlagt alt. Jeg har alltid satset alt på planlegging. Alt her i livet må tenkes skikkelig på før det skal gjøres. Om man bare planlegger godt, så bør det ikke ta en hel ettermiddag for eksempel å lage en brukbar pizza.

Hadde jeg hatt guts nok, hadde jeg blitt den perfekte bankraner – og penger hadde ikke lenger vært noe problem. Skvetten som jeg er, hadde jeg nok planlagt så mange forkledninger, reservebiler og smarte alternative fluktruter at ingen hadde hatt nubbesjans til å fakke meg. Men denne trangen til å tenke på alt mulig, planlegge og seife, har dessverre aldri ført til noe matnyttig (om en da ser bort fra pizzaen).

Hadde jeg bare planlagt litt mindre og handlet litt mer, kunne jeg sikkert både ha spilt klassisk gitar og hatt svart belte i karate nå. Av og til tror jeg at jeg er den mest handlingsløse fyren i hele verdsrommet.

Jeg er god til å planlegge, meg har egentlig aldri gjort noen ting som helst som jeg kunne skrive hjem om.

Utdrag fra romanen ”Himmelkyss” av Bjørn Sortland, oversatt til bokmål av Marie Aalen

Hypotetiske setninger

Vi bruker hypotetiske setninger for si hva som kunne ha skjedd, men som ikke har skjedd i virkeligheten. Vi kan lage hypotetiske setninger ved å bruke preteritum perfektum i leddsetningen, og et hjelpeverb (+ha) + perfektum partisipp i helsetningen:

Hadde jeg bare planlagt litt mindre og handlet litt mer, kunne jeg ha spilt mer klassisk gitar.

Grammatikk

12


Magnhild Bruheim, født 1951, har skrevet kriminalromaner og ungdomsromaner. En kriminalroman handler ofte om mord som skal oppklares. Her får du et utdrag fra kriminalromanen ”Ny melding” fra 2003.

Utdrag fra kriminalromanen ”Ny melding” av Magnhild Bruheim, oversatt til bokmål av Marie Aalen

Ny melding

Hele skolegården var som en summende maurtue. Ungdommene virret fram og tilbake utenfor den lave, grå murbygningen. Alle snakket om en ting: Kari-Marie Eiker var forsvunnet!

Bente Vessel forsto ingenting av det som skjedde rundt henne. Alt var uvirkelig. En tanke dundret i hodet hele tida: Hva hadde skjedd med Kami? Bildene som hun ikke ville ha der. Kari-Marie i snøen. Kari-Marie med en ukjent mann over seg. Det var som en vond drøm. Og hun selv som hadde reagert for seint.

Folk klengte seg på fra alle kanter. Etter flere repetisjoner av den siste samtalen med Kami, klarte hun ikke mer. Hun var stum, og trakk seg tilbake til rektors kontor. Dit var hun for så vidt bedt om å komme, for politiet ville snakke med henne enda en gang. Der satt også alle de andre som hadde vært sammen med

Kari-Marie kvelden før. De hadde lite nytt å tilføre saken. Forklaringene var like, og de endte alle på busstasjonen i halv ellevetida.

All, alt, alle, hel, hele

Vi bruker alle sammen med substantiv i flertall. Alle etasjene, alle mennesker

Vi bruker all sammen med substantiv som ikke kan telles. Vi spiste all maten, og drakk opp all kaffen og alt ølet.

Vi bruker hel og hele sammen med substantiv som kan telles. Hele klassen dro på tur. Vi var borte en hel dag.

Grammatikk

13


Ragnar Hovland, født 1952, skriver for barn, unge og voksne. Han har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Her får du lese et utdrag fra ungdomsromanen ”Fredlaus” fra 2006.

Fredløs

Jeg så det på ansiktene deres. Jeg er ikke dum. Jeg så også at søstrene mine så ut som de hadde grått. Ting henger sammen. Jeg hadde jo merket at det var nok, men jeg hadde tenkt på andre ting.

- Mora di og jeg, sa far. - Ja vel, sa jeg

Mor og far så på hverandre. Yngstesøstera mi så ut som hun skulle til å gråte igjen. Ikke gråt, ville jeg si. Det er det ikke verdt.

Men selvsagt er det det.

- Vi har bestemt, sa far.

Denne gangen sa jeg ingenting.

- At det er best vi…at det er best vi…

Han så på mor som om han håpet på hjelp.

- Går fra hverandre? sa jeg. – Er det det uttrykket du leter etter?

Far så frykteleg lei seg ut, som om det kunne hjelpe noe.

Han så også ganske gammel ut, og litt halvfeit, når han satt sånn delvis i skyggen, og det ville han ikke orke at jeg sa til ham.

- Vi har funnet ut at det er det beste for alle, sa mor. - Vi er fortsatt venner, og… - Jeg tror jeg har hørt det jeg trenger å høre, sa jeg. - Jeg skal bare pakke sakene mine. Unnskyld meg et øyeblikk, det skal ikke ta så lang tid.

Mor og far så på hverandre. Søstrene mine så på meg.

- Hva mener du? sa far.

Jeg gikk opp på rommet mitt og dro den store sekken ut av skapet.

(…)

Utdrag fra ungdomsromanen ”Fredlaus” av Ragnar Hovland, oversatt til bokmål av Marie Aalen

14


Kommer til å / skal

Vi bruker hjelpeverbet skal om handlinger noen har planlagt i framtiden og som en kan kontrollere.

Mor og far skal skilles.

Vi bruker kommer til å om handlinger som vi ikke kan kontrollere, slik som været eller følelsene våre.

Jeg kommer til å bli trist når du drar.

Grammatikk

Da jeg stod ute i gangen og dro på meg jakka og joggeskoene, kom faren min ut av stua.

- Kan du fortelle oss hvor du har tenkt deg? sa han. - Det kan jeg nok ikke, sa jeg. – Mine veier kjenner fra nå av ingen. Det vil gå mange rykter, mange vil hevde at de har sett jeg på øde fjellveier og foran bensinstasjoner i regntunge og dystre kvelder, men disse skal dere ikke stole på. Jeg kommer aldri tilbake.

(…)

Langt borte et sted, i en helt annen verden, hørte jeg hun som en gang var mora mi rope navnet mitt, og det var gråt i stemmen hennes, men jeg snudde meg ikke. Jeg hadde sett henne for siste gang.

15

Kapittel 2 Språklig mangfold

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D

Dialekter

Nå som du har bodd i Norge en stund og lært deg litt norsk, har du sikkert lagt merke til at ikke alle nordmenn snakker helt likt. Noen er det lett å forstå, og andre er det vanskelig å forstå.

Det er fordi vi i Norge ikke har noe offisielt talespråk. Derimot er det vanlig at folk snakker ulike dialekter avhengig av hvilket sted de opprinnelig kommer fra.

Vi kan dele dialektene inn i fire hovedgrupper: vestlandsk, østlandsk, trøndersk og nord-norsk. Forskjellen i dialektene finner du både i ordene folk bruker, grammatikken og intonasjonen.

Eksempler på pronomen i ulike dialekter:

Nynorsk skriftspråk

Vestlandsk Østlandsk Trøndsk Nordnorsk

eg eg/e/i/ej jeg/je æ/jeg æg/æ

vi vi/me/mi/oss vi/ve vi vi/ve

Grammatikk

16


Spørreord i ulike dialekter:


Bokmål skriftspråk

Vestlandet Østlandet Nord-Norge

kven hvem kem/kim/ken håkken kæm

kva hva ka/ke hått/hå/å ka

korleis hvordan kossen åssen kors’n

Et annet ord som uttales forskjellig i ulike dialekter er ikke:


Vestlandsk Østlandsk Trøndsk Nordnorsk

ikkje ikkje ikke/itte itj ikkje

Grammatikk

17


Av Hans Rotmo (skrevet på trønderdialekt)

Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl

Da æ va liten unge og låg i lita seng Så vesst æ ingen verdens ting om fattigdom og peng Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl Det første æ lerd, det lerd æ da æ skull ler å gå Det va sannelig itj lett, kan skjønn æ vesst itj arme råd

Det e itjnå som kjem tå sæ - Sjøl e du lett som ein spøl Men sammen så veie vi fleire tonn Med littegrann hjølp gjer det littegrann monn Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl Og itjnå likar vart det da alfabetet kom Æ spikulert så tanken vart både tynn og tom Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl Og talrekka va ennu vær med brudden brøk, å ja Men lærar’n min han kom og bøygd sæ over mæ og sa:

Og seinar med i livet så vart det kamp og bønn Om mat og klea, hus og heim og skattetrekk og lønn Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl Og prisan dem va altfor høg og tariffan for låg Æ trudd på Stortinget og på snakk heilt innte æ såg:

18Tradisjonell barnesang

18


Skarre-r eller rulle-r

Rulle-r er mest vanlig i norske dialekter. Den lager vi ved å heve tungespissen opp mot overmunnen. Rulle-r har de for eksempel i spansk. Skarre-r finner vi på Sørlandet og den sørlige delen av Vestlandet. Den uttaler vi ved å heve den bakerste delen av tunga. Mange barn synes det er vanskelig å lære seg rulle-r. Det er kanskje derfor skarre-r har blitt stadig mer vanlig på Vestlandet. Men det er ikke mange andre språk som har skarre-r, bortsett fra fransk og tysk.

Noen øst-asiatiske språk, som kinesisk, japansk og thai har ikke lyden –r. De må derfor øve seg mye for å klare å si –r og bruker ofte -l i stedet for –r, fordi denne lyden ligner. Men også engelsktalende, særlig amerikanere, kan ha problemer med å uttale norsk –r, og de må også øve seg på riktig uttale.

Ro, ro til fiskeskjær

Ro, ro til fiskeskjær. Mange fisker får vi der:En til far og en til mor, en til søster og en til bror og en til den som fisken dro.Og det var lille Eva-mor.

Ro, ro til fiskeskjær. Mange fisker får vi der:En til far og en til mor, en til søster og en til bror og en til den som fisken dro.Og det var lille Thomas-bror.

19

Loshavn, Farsund i Vest-Agder

19


P,T,K -> B,D,G

Helt sør på Vestlandet, og i kystområdene på Sørlandet, bruker ikke folk de ustemte lydene p, t og k etter vokal. I dette området har ”p, t, k” endret seg til ”b, d, g”. De sier da for eksempel mad, tag og båd istedenfor mat,tak og båt.

Arabisk og somalisk er språk som ikke har lyden p. De må derfor øve seg på å skille ordene ”pen” og ”ben”. En annen ting å passe på i norsk er at p, k, og t er aspirerte. Det betyr at vi, i motsetning til på mange andre språk, bruker mye luft når vi uttaler disse lydene.

2020


Tjukk l og rt, rn

Tjukk l er navnet på en konsonant som vi finner i noen norske dialekter, men som ellers ikke finnes i Europa. Den er vanskelig å uttale for dem som ikke selv har den i talemålet sitt. Du må bøye den fremste delen av tungen bakover og opp mot ganen for så raskt å slå den framover, i ord som folk, blå og jul.

Det samme må du gjøre med tungen når du skal uttale bokstavkombinasjonen rt og rn på østlandsk. I ord som bart og barn uttales ikke de to bokstavene som to lyder, men som én. På Vestlandet sier de altså bart og barn, med adskilt r og t, men på Østlandet sier de fleste bart og barn med rt og rn som egen lyd.

I språk som urdu og punjabi har de også tjukk l, og det er derfor ikke vanskelig for pakistanere som bor på Østlandet å lære denne lyden.

Klokka fem mjølkar Mari så fort ho kan, klokka seks slår ho mjølka i såar og spann.

Klokka sju må Brunen ut, og røre på kroppen, klokka åtte får veslegut mjølk i koppen.

Barnerim

2121


Samisk

Bokmål og nynorsk er ikke de eneste offisielle språkene i Norge. Det bor omtrent 40 000 samer i Norge. Omtrent halvparten av dem snakker samisk. Samisk hører til den uralske språkfamilien, som deler seg i to greiner. På den finsk-ugriske greina finner vi 16 språk som blir snakket av 23 millioner mennesker. Blant disse 16 språkene finner vi finsk/kvensk, snakket i Finland og av noen i Nord-Norge, estisk (Estland), samisk (Norge, Sverige, Finland og Russland) og ungarsk (Ungarn). Disse språkene er helt ulike norsk.

Her er noen samiske ord. Hva heter disse ordene på ditt morsmål?

Mun - jeg Don - du Nieida - jente Ganda/bardni - gutt Giitu - takk Don it mahte samigiela. - Du kan ikke samisk. Mun ràhkkistan du. - Jeg elsker deg

Samiske ord

2222


Språkfamilier

Når man skal sammenlikne språk, kan man dele dem opp i språkfamilier fordi noen språk er i slekt med hverandre, og andre ikke. Indoeuropeisk er en stor språkfamilie som dekker mange av språkene i Europa og Sentral-Asia. Indoeuropeisk har disse ni underfamiliene: indoiransk, armensk, gresk, albansk, romansk, keltisk, germansk, baltisk og slavisk. Norsk, tysk, engelsk og nederlandsk er noen av språkene som hører til den germanske språkfamilien.

Av de 20 mest talte språkene i verden i dag, finner vi disse tolv indoeuropeiske språkene: spansk, engelsk, hindi, portugisisk, bengali, russisk, tysk, marathi, fransk, italiensk, punjabi og urdu. Det indiske språket sanskrit er et av de eldste språkene i den indoeuropeiske språkfamilien.

At de er i slekt kan man se av at mange av ordene likner på hverandre. Et av de mest kjente eksemplene er ordet ”mor” som på sanskrit heter ”mata”, på engelsk ”mother”, på spansk ”madre”, på tysk ”Mutter”, på fransk ”mère” på russisk ”matj”, på kroatisk ”mater” og gresk ”meter”. Et annet eksempel er tallet 3: På norsk ”tre”, islandsk ”thrír”, tysk ”drei”, fransk ”trois”, italiensk ”tre”, spansk ”tres”, rumensk ”trei”, russisk ”tri”, serbisk ”drvo”, sanskrit ”trayas”.

Sammenlikn dette med hvordan tallet 3 blir sagt på noen språk fra den uralske språkfamilien: finsk ”kolme”, samisk ”galbma”, estisk ”kolm”, eller den semittiske: arabisk ”thalath”, etiopisk ”sjalas”, hebraisk ”sjalosh”.

23

Grammatisk struktur

En felles grammatisk struktur er også tydelig i mange av de indoeuropeiske språkene. De har opptil tre kjønn, språkene har kasus og flere ulike verbtider. På sanskrit blir alle de åtte opprinnelige indoeuropeiske kasusene brukt: Nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ, ablativ, genitiv og lokativ. I tillegg til entall og flertall har sanskrit også dualis (når to personer gjør noe).

I dag har norsk lite igjen av kasusformene. I norrønt, som ble snakket i Norge i vikingtida, var det 4 kasus. Men nå finner vi bare rester av dativ som i: av gårde, i live og genitiv som i: til gards, til fots, til bords, til sengs. Tysk, islandsk og mange av de slaviske språkene som blir snakket i Øst-Europa, har derimot fortsatt mange kasus.

Finn ut om du kan snakke et eller flere indo-europeiske språk!


fransk italiensk spansk rumensk portugisisk

romanske gæliskirsk walisiskbretonsk

keltiske

indoeuropeisk

gresk

persisk kurdisk pashto

iranske hindi urdu bengali

indoariske

bosnisk serbisk slovensk kroatisk

sørslaviske

russiskukrainsk

østslaviske polsk tsjekkisk slovakisk

vestslaviske

slaviske

germanske

nederlandsktysk engelsk

vestgermanske svenskdansk norsk islandsk færøyisk

nordgermanske

2424


Lånord fra andre språkfamilier

Også språk som hører til på andre språkgreiner, kan ha mye felles med de indoeuropeiske språkene, både i grammatikk og ordforråd. Det kan ha sammenheng med den kontakten som språkene har hatt med hverandre. Fra 700-tallet til slutten av 1400-tallet hadde f.eks. araberne kontroll over Spania. I denne tida lånte det spanske språket mange ord fra arabisk, slik som ”Azúcar” (sukker) og mange andre ord som begynner på ”al”. Den spanske bestemte artikkelen ”el” er lånt fra arabisk. Når spanjolene sier ”olé”, kommer det fra ”Allah”, og uttrykket ”ojalá” (kunne det bare skje) kommer fra ”Insh’allah” (Om Allah vil). Spansk er morsmålet til omtrent 352 millioner mennesker, mens rundt 300 millioner har arabisk som morsmål. Sammen med afrikanske språk som f.eks. amharisk (Etiopia), og tigrinja (Eritrea), hører arabisk og hebraisk til den semittiske språkfamilien. Men siden Koranen er skrevet på arabisk, finner vi mange arabiske ord også i andre språk, slik som farsi, urdu og tyrkisk, som blir snakket av muslimene i Iran, Pakistan og Tyrkia.

25

Engelske lånord

Norsk har de siste 50 årene fått stadig flere lånord fra engelsk. Det er over 400 millioner mennesker som har engelsk som morsmål, men i tillegg er engelsk det viktigste fremmedspråket i verden. Mange ord som er lånt inn fra engelsk, har med ungdomskultur og ny teknologi å gjøre: rock, jeans, disco, snowboard.

Men det er litt morsomt å tenke på at ordet bag, som opprinnelig var et norrønt ord og ble lånt til engelsk i vikingtida, nå er kommet tilbake til norsk som et ord vi har lånt fra engelsk.

Men mange av ordene som er lånt til norsk fra engelsk, er egentlig latinske eller franske lånord. Det har sammenheng med at den engelske overklassen snakket fransk i perioden fra 1100 til 1400.

Det sies at ca 40% av ordene i engelsk er hentet fra fransk og 15% fra latin, som er det språket som fransk, spansk, italiensk og romansk kommer fra.


Stonehenge, et forhistorisk monument i Amesbury, England

26

Sammenlikning

Norsk er et lett språk å lære sammenliknet med polsk. Sammenliknet med polsk er norsk et lett språk å lære.

Grammatikk

Sammenlikning

Er noen språk vanskeligere enn andre? Om du synes et språk er vanskelig å lære, har selvsagt sammenheng med hva som er morsmålet ditt. En tysker synes det er veldig lett å lære norsk, fordi både tysk og norsk er germanske språk, mens en fra Polen vil synes det er lettere å lære for eksempel russisk fordi begge er slaviske språk.

Men det er også forskjell på hvor vanskelig det er å lære grammatikken. Det er antakelig like lett å lære svensk som norsk. Ingen av språkene bøyer verbene i person og tall. Men det gjør de på islandsk, så det kan være vanskeligere. På den annen side er det slik at språk som har færre bøyninger, har fastere ordstilling, og det kan også være vanskelig å lære.


Like – som, ikke så - som

Norsk er like vanskelig å lære som svensk, men ikke så vanskelig som islandsk. Språkene er like vanskelige.

Grammatikk

2727

Kapittel 3

Skolen

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N

Fatou er fra Gambia og kom til Norge da hun var ti år gammel. Før hun kunne begynne i vanlig klasse, måtte hun gå i innføringsklasse for å lære seg norsk.

Da hun kom på skolen første dagen, var det mange barn i skolegården. Det var friminutt. Skolen hadde både lekeapparater og fotballbane. I huskene satt det noen små jenter. På fotballbanen var det flere store gutter.

Fatou og foreldrene hennes gikk inn på skolen og til det klasserommet som de hadde fått beskjed om. Inne i klasserommet satt det en dame og leste i noen papirer. ”Hei, er det du som er Fatou?” spurte damen og smilte da hun fikk se dem. ”Jeg er læreren din, Anna,” sa hun og tok henne i hånden. ” Velkommen”. - ”Takk”, sa Fatou.

Presentering Når vi skal fortelle om noe nytt, begynner vi ofte setningen med et foreløpig subjekt: det

Grammatikk

Dette kan vi bare gjøre når det egentlige subjektet står i ubestemt form og sammen med stillingsverb som: er, står, sitter og ligger.

Det var mange barn på skolen. Det satt noen små jenter i huskene.

Vi beholder det foreløpige subjektet det, også når setningen starter med et adverbial. Verbet må fortsatt komme på plass nummer 2.

Det var flere store gutter på fotballbanen. På fotballbanen var det flere store gutter.

28


Fatou begynner i norsk skole

Fatou synes skolen i Norge er veldig forskjellig fra det hun er vant med i Gambia. For det første er klassen mye mindre, det er færre elever i klassen. I Gambia var hun vant med 40 elever i klassen, men her er det bare halvparten.

Dessuten er lærerne mye snillere, synes hun. I Gambia var lærerne svært strenge, og det var vanlig å få straff. Elever kunne bli slått, eller de måtte stå i skammekroken hvis de hadde gjort noe galt.

Forskjellig er adjektiv og blir brukt med preposisjonen fra eller uten preposisjon. En forskjell er substantiv og kan brukes med preposisjonene på eller mellom.

Vi spiser forskjellig mat. Vi har forskjellige matvaner. Maten i Norge er forskjellig fra den jeg er vant med. Hva er forskjellen på/mellom norsk og gambisk mat? Det er store forskjeller.

Grammatikk

29


Fatou begynner i norsk skole

Fatou vet ikke helt om det er bra at de norske lærerne er så snille, for det er ganske mye bråk i klassen noen ganger. Men hun synes det er deilig at hun ikke trenger å være redd for læreren.

Ingen elever får heller ris hjemme hvis de ikke er flinke på skolen, for i Norge vet foreldrene at alle får lov til å fortsette i neste klasse uansett. Dessuten vet de at det ikke er lov å slå barn i Norge.

En gang hadde Fatou glemt å gjøre leksene. Men læreren sa at det ikke gjorde noe, bare hun husket å gjøre dem til neste dag. For Fatou er det ikke rart at hun må gå på en skole hvor hun ikke kan snakke sitt eget morsmål. Hennes morsmål er wolof, et afrikansk språk. Men i Gambia måtte barna lære seg å forstå engelsk fra første dag, for engelsk var skolespråket.

Noen regler for bruken av noen, noe, ingen og ingenting:

1. Noen viser til en person, mens noe viser til en ubestemt ting eller mengde. Så du noen/ingen? Snakket du med noen? Så du noe/ingenting? Skal vi kjøpe noe å spise?

2. I spørrende og nektende setninger kan vi bruke noen og noe istedenfor en, ei og et: Er det noe problem? Det er ikke noen stor sak.

3. Noen bruker vi i flertall: Jeg trenger noen nye klær.

Grammatikk

30

Alexander Kiellands ”Gift”

For 150 år siden var den norske skolen helt annerledes enn den er i dag. Skolen var autoritær, og det meste dreide seg om å pugge latinske gloser og fakta, og om å ha de beste karakterene. Det var ikke tillatt for de unge å tenke selv.

Forfatteren Alexander Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1849. Han vokste opp i et av Stavangers mest velstående hjem.

Han gikk som gutt på Stavanger Katedralskole. Der likte han seg dårlig til tross for at han var skoleflink.

I romanen Gift, som kom ut i 1883, kom han med sterk kritikk av skolens innhold og den undervisningsformen som dominerte på den tiden. Boka førte til mye debatt.

Annerledes/forskjellig

Annerledes bruker vi ofte for å forklare at en ting har forandret seg: Du ser så annerledes ut, nå som du har klippet håret.

Annerledes kan ha betydningen ”ukjent” eller ”rart”: Alt er så annerledes her i Norge.

Annerledes blir brukt sammen med enn. Annerledes bøyes ikke. Han tenker annerledes nå enn han gjorde før.

Grammatikk


31


Bjørneboes roman ”Jonas”

I 1955 ga Jens Bjørneboe ut romanen Jonas som igjen førte til stor debatt om skolen. Bjørneboe ble sammenlignet med Alexander Kielland fordi boken var et like hardt angrep på skolesystemet som det Kiellands roman Gift var. Romanen var et forsvar for det humanistiske menneskesynet til Steinerskolen, hvor Bjørneboe i noen år arbeidet som lærer.

Jonas er en vanlig gutt. Han trives på skolen, men klarer ikke å lese. I hele første klasse lærer han leseleksene utenat. I andre klasse oppdager lærerinnen at hun er blitt lurt. Hun presser Jonas til å lese høyt i timene. Jonas begynner å mistrives på skolen, han blir sengevæter og begynner å stamme. Lærerinnen vil sende ham over på ”Iddioten”, hjelpeskolen. Dette er Jonas’ verste mareritt. Barna som går der, blir mobbet av andre elever.

Jonas rømmer fra skolen. Til slutt ordner onkelen hans en plass på Steinerskolen der han får bruke sin kreativitet. Han får et nært vennskap med læreren sin og får større glede av å gå på skolen. Endelig lærer han å lese.

Dysleksi

Det problemet Bjørneboe tar opp i romanen, er blant annet fenomenet dysleksi. Dysleksi er et ord som brukes om uvanlig store lese- og skrivevansker. I Norge regner vi med at 3-5% av befolkningen kan ha dysleksi.

De problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving, fortsetter ofte inn i voksen alder. Voksne dyslektikere leser ofte langsomt eller usikkert, skriver ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og mangler tro på seg selv. Men dyslektikere er like intelligente som andre, og har mange sterke sider. De kan være kreative og flinke til praktiske ting.

32

Disiplinproblemer

I noen av klassene på skolen til Fatou var det mye bråk. Mange elever kom for seint, og da forstyrret de de andre elevene. Noen elever snakket høyt og hørte ikke etter hva læreren sa. Spesielt ille var det når de hadde vikar. Vikaren klarte ikke å kontrollere klassen.

Rektoren og lærerne bestemte seg for at de måtte gjøre noe med disiplinproblemene. ”Jeg tror noe av grunnen til at elevene er urolige, er at de ikke har spist før de kommer på skolen”, sa en av lærerne. ”Ja, det kan være en årsak”, sa rektor. ”I tillegg må vi gi klar beskjed om at det ikke er lov å komme for seint”.

Skolen begynte å tilby gratis skolefrokost i kantina fra klokka åtte. I tillegg bestemte de at læreren skulle låse klassedøra når timen begynte. Etter hvert sluttet de fleste elevene å komme for seint. Mange kom på skolefrokosten, og da var de mette og mer konsentrerte etterpå. Dermed ble det mer stille i klassen også.

Årsaker og virkninger Vi kan uttrykke årsaker og virkninger på mange måter.

Elevene er ukonsentrerte fordi de er sultne. Elevene er ukonsentrerte. Det skyldes at de er sultne. Elevene er ukonsentrerte på grunn av at de er sultne. Elevene er sultne. Derfor er de ukonsentrerte. Elevene er sultne. Det fører til at de blir ukonsentrerte. Elevene er sultne. Det er årsaken til at de er ukonsentrerte. Elevene er ukonsentrerte. Det kommer av at de er sultne. Elevene er ukonsentrerte. Det kommer av at de er sultne. At elevene er ukonsentrerte, skyldes at de er sultne.

Grammatikk


Documents

Tekstbok Nivå 3 / bokmål - Kunnskap.no · virkemidler. Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var en av de første norske dikterne som ofte skrev uten rim. Strofene (versene) kunne ha