side 1 av 18

Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdragsnavn: Kommunale utleieboliger Bergen Oppdragsnummer: 606936-02 Utarbeidet av: Helene Helland Oppdragsleder: Vigdis Lode Tilgjengelighet: Åpen

NOTAT T3 Petedalsmyra Planinitiativ

1. HOVEDINNHOLDET I PLANINITIATIVET ....................................................................... 2

1.1. Bakgrunnen for planinitiativet .............................................................................................2

1.2. Foreslått formål ...................................................................................................................2

2. PLANOMRÅDET – DAGENS SITUASJON ....................................................................... 3

2.1. Forslag til planavgrensning ..................................................................................................3

2.2. Kort beskrivelse av området ................................................................................................3

3. FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER .................................... 5

3.1. Kommuneplanens samfunnsdel ..........................................................................................5

3.2. Kommuneplanens arealdel ..................................................................................................6

3.3. Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer, KPA2018 ......................................6

3.4. Vedtatte reguleringsplaner ..................................................................................................7

3.4.1. Områdeplan for bybanen, Rådal- Flesland ..........................................................................7

3.5. Andre gjeldende reguleringsplaner .....................................................................................7

3.6. Reguleringsplaner under arbeid i nærområdet ...................................................................8

4. STEDSANALYSE .......................................................................................................... 9

5. VIRKNINGER AV PLANINITIATIVET ............................................................................. 16

6. MEDVIRKNING .......................................................................................................... 16

7. SAMFUNNSSIKKERHET OG RISIKO ............................................................................. 17

8. KONSEKVENSUTREDNING ......................................................................................... 17

Forslag til plannavn Detaljregulering institusjon Petedalsmyra, gnr. 39 bnr. 717 mfl.

Bydel, gnr./bnr. Ytrebygda, gnr. 39 bnr. 717

side 2 av 18

1. HOVEDINNHOLDET I PLANINITIATIVET

Jf. Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven (FOR-2017-12-08-1950) §1 første ledd er det satt krav til innlevering av planinitiativ til kommunen senest samtidig med forespørsel om oppstartsmøte. Innholdet i planinitiativet er videre bestemt i forskriftens §1 andre ledd bokstav a til l. Planinitiativet tar utgangspunkt i Bergen kommunes mal for planinitiativ og bestemmelser om innhold i forskriften.

1.1. Bakgrunnen for planinitiativet

Asplan Viak er engasjert av Bergen kommune for å sette i gang reguleringsarbeidet for tre, muligens fire, tomter for kommunale utleieboliger. Bakgrunnen for planarbeidet er sak 9-15 Boligmeldingen vedtatt av bystyret om boligprogram for å fremskaffe differensierte boliganlegg som gir gode og tilpassede boliger for de som trenger det mest (jf. byrådssak 34/17). Reguleringsarbeidet følger av en tidligere gjennomført mulighetsstudie, Boligprogrammet for Bergen kommune 125 boliger våren 2018, som Asplan Viak også utarbeidet.

1.2. Foreslått formål

Foreslått reguleringsformål er institusjon, å legge til rette for kommunale utleieboliger for brukergruppe 5, definert i vedlagte mulighetsstudie. Planarbeidet skal legge til rette for 8 boenheter på gnr/bnr 39/717. Tomten har et areal på 5 593m2, se område skravert med gul i figur 1, og tomten foreslås endret slik at boligene løftes noe over gangveg og bilveg.

Figur 1 Utsnitt fra bergenskart som viser eiendommen med gnr/bnr 39/717 skravert i gult.

side 3 av 18

2. PLANOMRÅDET – DAGENS SITUASJON

2.1. Forslag til planavgrensning

Forslag til planavgrensning er vist på figur 3 under:

Figur 2 forslag til plangrense

2.2. Kort beskrivelse av området

Planområdet ligger på Sandsli og grenser til Sandslivegen og Equinor sine kontor i vest, i nord, sør og øst ligger henholdsvis to etablerte boligområder og et nyere boligområde. Dominerende bygningstype er rekkehusbebyggelse. Eiendommen har tilkomst fra Sandsliåsen, ligger i gangavstand til bybaneholdeplass og er per i dag ubebygd. Bybanen går i tunnel under tomten og det ligger en fotballbane rett nord for eiendommen, eid av kommunen (Bergen tomteselskap AS), se figur 4 for oversikt over ulike funksjoner i nærområdet.

side 4 av 18

Figur 3 Oversikt over funksjoner i planområdet

side 5 av 18

Tomten ligger i et dalføre og det går en gangveg forbi tomten på østsiden som blant annet leder til fotballbanen, skole og idrettshall i nærområdet. Det er gode solforhold på tomten. Arealet brukes i dag til uregulert parkering, se figur 5.

Figur 4 Viser planområdet og dagens bruk som uregulert parkeringsplass

For ytterligere beskrivelse og bilder av området, vises det til vedlagte mulighetsstudie, s. 55 og utover.

3. FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER

3.1. Kommuneplanens samfunnsdel

Under følger utvalgte mål i Kommuneplanens samfunnsdel 2030 (Bergen kommune, 2015) som er aktuelle for planområdet:

- I Bergen skal alle nye bygninger utformes slik at fotgjengere har hovedprioritet ved tilkomst. - Bergen kommune skal sørge for byfortetting: «Kommunal infrastruktur må planlegges og

realiseres samlet. Dette arbeidet skal ha prioritet.» - Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur: «nærhet og

samlokalisering av tjenestene…offentlige tjenester tett på et sammensatt bomiljø» - Bergen skal ha målrettet innsats i strøk med levekårsutfordringer: «Det er en målsetting å

utjevne sosiale og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og folkehelse» - Bergen skal videreutvikle en kompakt bystruktur med et nettverk av urbane senterområder:

«Vi skal tilrettelegge for en balanse mellom bydelene når det gjelder andel arbeidsplasser, skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester»

- Bergen skal være preget av åpenhet og inkludering og tilby gode levekår for alle: «Det er et mål å utjevne levekårsforskjeller og gi alle like muligheter for deltakelse og utvikling, uavhengig av alder, kjønn, funksjon, seksuell orientering, tro, sosial eller kulturell bakgrunn og bosted.»

- Bergen skal tilby gode boliger i varierte bomiljø: «Kommunale botilbud skal ha god kvalitet og

i størst mulig grad integreres i bystrukturen.»

side 6 av 18

- Mulighetene for et godt liv skal være uavhengig av sosiale lag, bosted og kulturell bakgrunn:

«For kommunen er det viktig å unngå fremvekst av en segregert by der boområde avgjør

mulighetene for den enkelte.»

3.2. Kommuneplanens arealdel

Planområdet er i gjeldende kommuneplanens arealdel 2010 (Bergen. Kommuneplanens arealdel 2010-2021, planID: 60910000) vist med formål grønnstruktur, se figur 6 under. I henhold til Kommuneplanens arealdel 2018 er tomtens formål byfortettingssone (sone 2), se figur 7. Det er i byfortettingssonene en stor andel av den fremtidige bebyggelsen skal etableres og formålet med planen er således i tråd med ønsket arealbruk i området, jf. KPA2018.

Området ligger innenfor flere hensynssoner:

• H220_7: Gul støysone - Fana skytterlag

• H220_3: Gul støysone - Vei støy.

• H210_21: Rød støysone. (Deler av tomten, ihht. til gjeldende KPA2010)

• H410_1: Konsesjonsområde for fjernvarme Flesland – Sentrum

Figur 5 Utsnitt fra KPA 2010, eiendommen vist som formål grønnstruktur

Figur 6 Utsnitt fra KPA 2018, eiendommen vist som formål sone 2 byfortettingssone

3.3. Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer, KPA2018

Temakart for sammenhengende blågrønne strukturer, se figur 8, viser Petedalsmyra som sentrumskjerne/byfortettingssone med sammenhengende vegetasjonsbelte i bebygde områder hvor dyr ferdes (økologiske korridorer) og eksiterende turvei/gangtrase (Turtraseer og andre viktige gangtraseer).

side 7 av 18

Figur 7 Utsnitt fra temakart for blågrønne strukturer, KPA2018

3.4. Vedtatte reguleringsplaner

3.4.1. Områdeplan for bybanen, Rådal- Flesland Planområdet inngår i gjeldene områdeplan for bybanen, Ytrebygda. Bybanen Rådal planID: 61170000 – Flesland. I planen er planområdet regulert som friluftsområde, LNFRF3, se planområdet markert med rød sirkel i figur 9 under. Utbygging vil være i strid med gjeldene reguleringsplan.

Figur 8 Gjeldende plan, områdeplan for bybanen Rådal-Flesland, plankart.

3.5. Andre gjeldene reguleringsplaner

• Planid: 62210000: YTREBYGDA. GNR 116 BNR 159 M.FL.. SKIFTINGSHAUGEN. Detaljreguleringsplan.

side 8 av 18

Figur 9 plankart for detaljregulering Skiftingshaugen

3.6. Reguleringsplaner under arbeid i nærområdet

• Planid: 64600000: YTREBYGDA. GNR 39 BNR 8, STEINSVIKVEGEN

• Planid: 65340000: YTREBYGDA. GNR 116 BNR 160, SANDSLIÅSEN

• Planid: 63440000: YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL., KNUTEPUNKT SANDSLI

• Planid: 64740000: YTREBYGDA. GNR 116 BNR 115, SANDSLIHAUGEN

• Planid: 64470000: YTREBYGDA. GNR 116 BNR 228 M.FL., SANDSLIPARKEN,

BOLIGER Kartet i figur 11 viser en oversikt over igangsatte planer i nærområdet. Totalt fem stykker:

side 9 av 18

Figur 10 kartutsnitt som viser igangsatte planer i nærområdet.

4. STEDSANALYSE

Planområdet er godt utredet i mulighetsstudie fra 2018, og følger som vedlegg til planinitiativet. Videre er det gjennomført et felles seminar om Boligprogrammet for etatene i Bergen kommune og andre den 24.08.18 med påfølgende møte i etterkant av dette, den 09.6.09.18. Referat fra både seminar og møte om seminaret i etterkant følger som vedlegg.

Jf. Bestemmelsene i KPA2018 punkt 26.3 nr. 2 skal det utarbeides stedsanalyse som grunnlag for reguleringsplan. Stedsanalysen er utarbeidet etter Bergen kommune sin veileder. Ettersom reguleringsarbeidet følger en tidligere gjennomført mulighetsstudie er en del informasjon allerede kartlagt i mulighetsstudien, særlig kart 3 Kommunikasjon og målpunkt supplerer figur 4 over.

side 10 av 18

4.1. Oversikt

Analyseområdet i stedsanalysen er avgrenset på en slik måte at det viser viktige funksjoner og målpunkt i hverdagen i tillegg til at det gir et bilde av pågående reguleringsplaner og viktige tema for reguleringsprosessen.

Figur 11 Oversiktskart

Analyseområdet er satt med målestokk 1:3000 og dekker nærområdet knyttet til foreslått planområde.

Oversiktskartet viser at det er flere gjeldende reguleringsplaner i analyseområdet, både over og under bakken. Sentralt her er reguleringsplanen for bybanen som går i tunnel under deler av planområdet.

Innenfor analyseområdet er det hensynssone for kulturmiljø og landbruk i sørøst, men ingen av disse berører planområdet.

Selve planområdet har formål byfortettingssone ihht. KPA16 og ligger langs med kommunal veg, Sandslivegen.

side 11 av 18

4.2. Landskapstrekk og historie

Analysen av landskapstrekk og historie skal danne grunnlag for at nye tettsted skal kjennetegnes ved at det er bygget på lokale stedskvaliteter, som eksempelvis lokale elementer i landskapet og kulturhistorien.

Figur 12 Kart over landskapstrekk og historie

Analysen viser høydevariasjoner i analyseområdet ved bruk av høydekoter pr 1m. Analyseområdet har ikke fremtredende terrengformasjoner og er relativt flatt med unntak av et par høydedrag med bratt skrent. Se for eksempel rett nord for planområdet (til venstre for fotballbanen) langs med Sandslivegen eller langs ved vannet i sør. Bebyggelsen i analyseområdet er plassert på relativt flatt terreng, i forkant av skrent eller rundt koller.

side 12 av 18

4.3. Kommunikasjon og målpunkt

Kartet Kommunikasjon og målpunkt over supplerer figur 4 som viser viktige målpunkt og kollektivholdeplasser i tilknytning til planområdet. Analysen skal også vise blå og grønne byrom skal kan være aktuelt å oppsøke/besøke.

Figur 13 Kommunikasjon og målpunkt

Analysen viser prinsipper for temaet blågrønne strukturer jf. kommunens temakart over sammenhengende blågrønne strukturer med en økologisk korridor og turtrase/gangtrase over eller rett ved planområdet. Planområdet grenser også til en fotballbane i nord.

Det er ikke spesielt mange funksjoner knyttet til skole, helse, idrett ol i analyseområdet, men Equinor

sitt kontorbygg er nærmeste nabo i vest. Utover dette er det ikke stor andel av bebyggelsen som er

publikumsrettet. Foreslått reguleringsformål i dette planinitiativet har forutsetninger knyttet til en

definert brukergruppe og dermed andre vurderinger knyttet til hva som er viktige målpunkt. Figur 4

viser at det ligger bybaneholdeplass vest for planområdet. Det er ikke dagligvarebutikker innenfor

analyseområdet.

Eksisterende gatenett viser at analyseområdet har lange vegstrekninger med trestruktur, som er typisk for boligområder. Det er ikke et finmasket gatenettverk, men nærhet til kollektivtilbud.

side 13 av 18

4.4. Bebyggelse

Analysen skal få frem bebyggelsesstruktur og bygningstyper som er typiske for analyseområdet. Stedsanalysen skal også kommentere forholdet mellom bolig og næring.

Figur 14 Bebyggelsesstruktur

Analysen av bebyggelse viser et todelt analyseområde med næringsareal i vest og boligstrøk i øst.

Boligbebyggelsen er hovedsakelig eneboligbebyggelse plassert langs eksisterende gatenettverk samt et par rekkehus- og blokkområder med tun-lignede struktur eller plassering langs blindveg.

Balansen mellom næring og bolig viser en klar overvekt av bolig som bygningstype, men området er ikke veldig tett bebygget.

side 14 av 18

4.5. Bo- og bymiljøutfordringer

Analysen skal blant annet få frem ulike egenskaper ved bo- og nærmiljø som kan få konsekvenser for befolkningens helse og livskvalitet, og skal vise hvordan prosjektet kan vitalisere eller bøte på mangler i eksisterende omgivelser.

Figur 15 Kart over bo- og bymiljøutfordringer

I forhold til bo- og bymiljøutfordringer viser analysen at store deler av planområdet ligger i gul- og rød støysone. Planområdets beliggenhet langs med Sandslivegen vil være en viktig faktor å ta høyde for i det videre planarbeidet mtp. plassering og utforming av bebyggelse og uteoppholdsarealer.

Analyseområdet har en god del bebyggelse med lav tetthet fra 1 til 4 etasjer. Det er særlig Equinor sitt kontorbygg som regnes som høy tetthet.

side 15 av 18

4.6. Anbefaling

Anbefalingskartet skal gi prinsipper for byutvikling og føringer for videre arbeid og nødvendige forbedringer som på lang sikt vil sikre en optimal organisering av byrom og bebyggelse i området. Videre skal anbefalingskartet også vise viktige elementer fra foregående analysetema som vil gi føringer for reguleringsprosessen.

Figur 16 Anbefalingskart

Gjeldende reguleringsplan for bybanen i tunell kan ha betydning for den videre reguleringsprosessen ettersom deler av planområdet ligger på lokk over denne.

Prinsipptraseene for blågrønne tema er sentrale i området med både økologisk korridor for dyrs ferdsel og viktig gangtrase rett forbi planområdet. Fotballbanen er også et viktig element for nærområdet. I det videre arbeidet med reguleringsplan vil det være viktig å sikre disse elementene i planen.

side 16 av 18

5. VIRKNINGER AV PLANINITIATIVET

For å kunne gjøre en vurdering av tiltakets virkninger er det gjort søk i anbefalte databaser ihht. DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging (April 2017) for å avdekke vesentlige verdier/interesser som kan ha betydning for planarbeidet:

Tabell 1 Gjennomgang av relevante databaser/temakart

Database: Tema sjekket: Kommentar:

Miljødirektoratet (miljøstatus.no)

Skred, friluftsliv, dyr og plantearter, Kulturminner, kulturlandskap

Radon: moderat til lav

Viktige friluftsområder: både nord, øst og sør for planområdet er arealer klassifisert som «viktig friluftsområde»

Støy vei: rød- gul og grønn sone

NVE Atlas

(atlas.nve.no).

Jord- og snøskred, flom, vern, artskart, kulturminner, kulturlandskap

NGU

(geo.ngu.no)

Berggrunn: granitt, granodioritt

Løsmasser: bart fjell, stedvis tynt dekke

Deler av tomten i nord ligger på lokk over bybanetunnel

SVV Vegkart Trafikkmengde, trafikkulykker

Trafikkmengde (del av Sandslivegen) 7300ÅDT (2018)

Registrert flere trafikkulykker på Sandslivegen, og Skiftningshaugen

Kulturminnesøk.no Kulturminner Ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet.

Artsdatabanken

(artskart.artsdatabanken.no) Artskart

Ingen arter registrert innenfor planområdet, men et par registreringer i nærområdet

Tiltaket regnes ikke å gi vesentlig belastning på tilkomstveg med en utbygging på 8 boenheter.

Foreslått tiltak på tomten regnes ikke å gi vesentlig stor fjernvirkning for område fordi tomten i utgangspunktet ligger i et dalføre og planlagt bebyggelse ligger på ett plan (jf. mulighetsstudie 2018). Bebyggelsen i nærområdet ligger i all hovedsak høyere i terrenget enn planområdet.

Temakart for blågrønn struktur viser at området inngår i sammenhengende grønnstruktur (økologisk korridor) og turveg/gangveg går over eiendommen.

En tilrettelegging for kommunale utleieboliger for bestemte brukergrupper er ønsket og høyt prioritert av Bergen kommune, og det er et stort behov for dette. En utbygging på tomten er i tråd med formål i KPA2018, byfortettingssone, og planinitiativer er i tråd med kommunens behov for boliger.

6. MEDVIRKNING

Krav til medvirkning er forankret i Plan- og bygningsloven av 2008 kapittel 5 og prosessen vil følge denne. Vedlagt planinitiativet ligger en liste med offentlige organer og andre interesserte som bør

side 17 av 18

varsles ved oppstart av planarbeid/offentlig høring. Oppstart av planarbeid offentliggjøres etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev.

7. SAMFUNNSSIKKERHET OG RISIKO

Under er det listet opp noen punkter som er viktig å ta hensyn til i det videre arbeidet:

- Området ligger innenfor gul og delvis rød sone for støy - Restriksjoner knyttet til tiltak i grunnen- bybanetunnel

8. KONSEKVENSUTREDNING

Vurdering etter §4: Jf. Forskrift om konsekvensutredninger (FOR-2017-06-21-854) §4 andre ledd, skal forslagsstiller vurdere om planen/tiltaket omfattes av §6, §7 eller §8.

Vurdering: §6: det vurderes at tiltaket ikke inngår i tiltak listet opp i forskriftens Vedlegg I. Tiltaket er hjemlet i plan- og bygningsloven.

§7: det vurderes at tiltaket ikke inngår i tiltak listet opp i forskriftens Vedlegg II. Reguleringsplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven.

§8: Jf. §8 bokstav a, skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter § 10, men ikke ha planprogram eller melding. Vedlegg II punkt 11 bokstav j) omhandler blant annet bygg til offentlig tjenesteyting og allmennyttige formål. Det vurderes at planlagte kommunale utleieboliger ikke er av et slikt omfang og en slik art at en regulering og senere utbygging vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. § 10. Se vurdering etter § 9 under. Reguleringsplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven slik at §8 bokstav b) ikke er relevant.

Vurdering etter §9: Jf. §9 første ledd i forskrift om konsekvensutredninger skal opplysninger etter denne paragrafen foreligge ved oppstartsmøte. Videre skal forslagstiller gjøre en vurdering av om tiltaket kan få vesentlige virkninger etter § 10. Jf. andre ledd skal det på bakgrunn av kjent kunnskap gis en kortfattet skildring av:

a) planen eller tiltaket, tiltakets fysiske egenskaper og lokalisering og eventuelle rivningsarbeider b) miljøverdier som antas å bli vesentlig berørt og som krever særskilte hensyn c) planens eller tiltakets forventede vesentlige virkninger som følge av reststoffer, utslipp og produksjon av avfall. d) forventede vesentlige virkninger som kan følge av bruken av naturressurser

Vurdering:

a. Det vurderes at planlagt tiltak ikke vil komme i konflikt med miljø og samfunn. b. Gjennom søk i databaser er det ikke funnet vesentlige miljøverdier innenfor planområdet.

side 18 av 18

c. Tiltaket vurderes ikke å gi vesentlige virkninger som følge av reststoffer utslipp eller avfallsproduksjon.

d. Tiltaket ventes ikke å gi vesentlige virkninger for bruk av naturresurser.

Konklusjon På bakgrunn av gjennomgangen av tiltaket opp mot kapittel 2 og 3 vurderes detaljreguleringen ikke å falle inn under Forskrift om konsekvensutredninger. Det er lagt til grunn at området har formål byfortettingssone ihht. KPA18.