Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
SWOT-analyse for
Rakkestad
Steinar Normann
Østfoldforskning AS Fredrikstad, november 2008 OR 22.08
2
3
RAPPORTFORSIDE
Rapportnr.: OR 22.08 ISBN nr: 978-82-7520-596-2
82-7520-596-4
ISSN nr: 0803-6659
Rapporttype: Oppdragsrapport
Rapporttittel:
SWOT-analyse for Rakkestad Forfatter(e): Steinar Normann
Prosjektnummer: 1145 Prosjekttittel: SWOT-analyse for Rakkestad
Oppdragsgiver(e): Navet næringshage AS, Rakkestad Kommune
Oppdragsgivers referanse: SWOT-analyse
Sammendrag: Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av frivillighet og innsatsvilje hos
innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet, mange lag og foreninger knyttet til kultur og
fritidstilbud representerer mange muligheter for innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende på
potensielle innflyttere, men hevdes å være for dårlig markedsført.
I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad høyt opp, og fremstår
samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold representerer et godt utgangspunkt med
ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som bostedskommune.
Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere utfordringer knyttet til bl.a.
aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester på kort sikt og sannsynligvis sterkere i fremtiden.
Rakkestad preges fortsatt av primærnæringer, men har også et interessant og betydelig næringsmiljø innen tradisjonell
industri med bedrifter som først og fremst er preget av relativt høyt FoU-innhold, god lønnsomhet, men i mindre grad
vekst i antall arbeidsplasser. Det foreligger planer for økt satsing med utgangspunkt i primærnæringene med sikte på ny
aktivitet innen turisme og reiseliv. Det er ikke undersøkt om man har lykkes med satsingene, men næringshagen og
samarbeidspartnere kan være et kompetansemiljø som kan bidra til å styrke utviklingsprosessene.
Området på Rudskogen fremstår som et svært interessant utviklingsområde med profesjonelle aktører som eiere og
drivere av utviklingsprosessene.
Basert på de konkrete innspillene som er fremkommet i selve SWOT-workshopen fra deltagerne selv, er det mye som
tyder på at man per i dag ikke har fått på plass nødvendige samarbeidsformer og møteplasser mellom ulike aktører innen
aktuelle satsingsområder. Om ikke næringsaktørene selv tar initiativ innenfor aktuelle utviklingsområder, bør
kommunen vurdere en mer proaktiv tilrettelegging for å få den strategiske dialogen i gang, og opprettholde den, jfr.
kommentarer om kontinuitet i prosesser kommunen er en del av.
Oppsummert fremstår Rakkestad som en ”mulighetenes kommune” med potensial for videre utvikling.
Emneord:
SWOT-analyse
Næringsutvikling
Stedsutvikling
Samhandling
Tilgjengelighet: Åpen
Denne side:
Denne rapport:
Antall sider
inkl. bilag: 52
Godkjent Dato: 17.11.2008
Steinar Normann Knut Aarvak
Prosjektleder Forskningsleder
4
FORORD
Først og fremst en takk til Navet Næringshage as og Rakkestad kommune for invitasjonen til å
samarbeide om gjennomføringen av dette oppdraget. Det har vært en fornøyelse å oppleve det
som er noe av prosjektets observasjoner: bred deltagelse av sentrale aktører i gjennomføring av
prosjektet.
Det har vært en sterk positiv opplevelse å registrere engasjementet hos samtlige deltagere i
arbeidet, og de fortjener en takk for innsatsen. Det samme gjelder ordfører Peder Harlems
betydelige engasjement i prosjektet, som har stilt opp i alle sammenhenger for å representere,
motivere og delta i arbeidet.
Stor takk til Knut Vareide i Telemarksforskning som har gitt tillatelse til å gjengi data fra
rapporten ”Næringsanalyse Østfold”. Figurene er her gjengitt med den opprinnelige
nummereringen, slik at det ikke er samsvar mellom nummereringen av disse figurene, andre
kilder og de som er egenprodusert. Det skal likevel være en forståelig sammenheng i
presentasjonen.
Sigrid Holm Skaarer takkes for konstruktive tilbakemeldinger, presiseringer og profesjonell
korrekturlesing.
Til slutt ønskes hele Rakkestad-samfunnet lykke til videre i arbeidet med å møte fremtiden.
Fredrikstad, november 2008
Steinar Normann
Østfoldforskning AS
5
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING…………………………………………………………………... side 6
MANDAT ……………………………………………………………………….. side 6
TEORI OG METODE …………………………………………………………… side 7
GJENNOMFØRING ……………………………………………………………. side 12
DATA OG ANALYSE …………………………………………………………. side 14
OPPSUMMERINGER OG ANBEFALINGER ……………………………….. side 40
Vedlegg 1: Forslag til tiltak oppsummert fra de 6 arbeidsgruppene
Vedlegg 2: Utdrag fra rapporten ”Landbruksscenarier for Oslofjordområdet”
6
INNLEDNING
Som en av flere viktige aktører i Rakkestad har Navet næringshage as tatt initiativ til
gjennomføring av en SWOT-analyse for Rakkestad. Dette er en sentral del i næringshagens
strategi- og handlingsplan for 2007-2011. Navet næringshage as fikk i 2007 status som
næringshage gjennom SIVA og Nytt Næringshageprogram. Navet næringshage as eies av
gründerne Ragnhild Schei, Bjørn Erik Studsrud, Nils Skaarer og Sigrid Holm Skaarer, sammen
med Marker Sparebank, Rakkestad og Degernes Brannkasse Gjensidige og enkeltpersoner.
Østfoldforskning AS ble kontaktet med sikte på bistand og samarbeid om gjennomføring av
selve SWOT-analysen.
I de innledende samtalene - der bl.a. omfang, gjennomføring og forankring ble diskutert - ble det
fra Østfoldforskning sin side anbefalt å se denne prosessen i sammenheng med kommunens
pågående strategiprosess og arbeid med revidering av kommuneplan. Begrunnelsen for dette var
bl.a. Navet næringshages strategidokument, der det klart fremkommer at nedslagsfeltet for
virksomhetsidé, aktiviteter og tiltak i stor grad berører sentrale områder i kommunen.
Det var innledningsvis ikke lagt opp til en direkte kobling mellom arbeidet med SWOT-analysen
og øvrige kommunale planleggingsprosesser. Østfoldforskning anbefalte å legge opp til dette,
fordi man da kunne dra nytte av SWOT-prosessen og resultater herfra i de kommunale
planleggingsprosessene. Det ble besluttet at Rakkestad kommune og Navet næringshage sammen
skulle engasjere Østfoldforskning AS til å gjennomføre SWOT-analysen for Rakkestad.
Mandat og øvrige rammer for arbeidet
Navet næringshage as hadde i utgangspunktet ønsker om særlig fokus på stedsutvikling og ulike
satsinger innen energi og miljø, med et mulig prioritert arbeid rettet mot bl.a. klimaplaner,
vanndirektiv m.m.. Dette var noen av kommunens behov og en overordnet visjon for Rakkestad
som foregangskommune og ”0-utslippsbygd”. Næringsutvikling generelt sett ble vurdert som et
viktig tema i en utpreget landbrukskommune med knapphet på næringsarealer for en voksende
industrisektor.
I diskusjon av oppgavens art, omfang og fokus for arbeidet, ble det foreslått en forankring på
politisk nivå, dvs. overordnet nivå for kommunen.
Ved en innledende gjennomgang av foreliggende, og for problemstillingen relevante kommunale
delplaner tilgjengelig på kommunens nettsider, fremstod ”Landbruksplan 2005-2008” som et
gjennomarbeidet og sterkt handlingsorientert dokument. Dette berørte samtidig flere temaer og
problemstillinger knyttet til ønskede fokusområder for det forestående arbeidet. Det ble derfor
valgt å legge hoveddelen av ressursene for arbeidet som omfattes av dette oppdraget på
næringsutviklingsdelen, siden det ikke forelå en egen eller oppdatert handlingsplan for
næringsutvikling.
7
Det var ønskelig at arbeidet skulle ”…..kartlegge Rakkestads styrker og svakheter, utfordringer
og muligheter knyttet til utvikling og strategiske valg framover”, og som beskrevet over;
innenfor noen tematiske områder og sektorer. Omfanget av arbeidet er tilpasset gitte økonomiske
rammer for prosjektet og er justert underveis. Dette har hatt den konsekvens at det i løpet av
prosessen ble lagt inn en tilleggsaktivitet. Denne rettet seg mot ungdom. En mer detaljering av
områdene energi og miljø m.m. skulle derfor sees an i forhold til innspill fra planlagt
gjennomført workshop og løpende vurdering av tilgjengelige ressursrammer tids- og
kostnadsmessig.
Resultatet ble at prosjektet har handlet om tre hovedfokus som er vektlagt i denne rapporten:
stedsutvikling, næringsutvikling og ”slik ungdommen ser det”.
Teori og metode
En SWOT-analyse er en vanlig og mye brukt metode for en oversiktlig og brukervennlig
oppsummering av en organisasjons (i dette tilfellet Rakkestad kommunes) interne styrker og
svakheter og eksterne muligheter og trusler1. Styrker og svakheter vil i dette tilfelle fokusere på
sterke og svake sider ved kommunens ressursgrunnlag, aktørbilde, samhandlingsformer o.s.v..
Muligheter og trusler oppsummerer sentrale elementer knyttet til kommunens omgivelser, samt
muligheter og trusler med tanke på økt satsing på strategisk viktige utviklingsoppgaver. Ved å
bringe sammen elementer fra den interne ressursanalysen (styrker og svakheter), med resultater
fra analysen av omgivelsene, mulighetene og truslene for regionen, kan en komme fram til en
strategi som er relevant i forhold til regionens ressursgrunnlag, de utfordringer som finnes og den
utvikling omgivelsene byr på. Det er viktig at en slik analyse ikke bare fokuserer på historiske
forhold, men at en evner å se hvilke utviklingstrekk som kan ha betydning for framtida.
Styrker og svakheter kan sees som ulike alt etter hvilken strategi man tar sikte på å følge. Med
andre ord: en styrke i én sammenheng og innenfor et gitt perspektiv kan i andre sammenhenger
og kontekster sees på som en svakhet, og omvendt. Styrker og svakheter kan med andre ord
diskuteres ut fra ulike strategier.
Det er benyttet ulike metoder og kilder for datainnsamling for å komme fram til de enkelte
faktorene i SWOT-analysen. Data er i hovedsak basert på foreliggende rapporter og dokumenter
om Østfold/Rakkestad, egengenererte tabeller fra SSB, samt kvalitative data summert opp fra
gjennomførte workshops. Det er også foretatt intervjuer av enkeltpersoner rettet mot områder
som har vært uklare eller ikke er beskrevet andre steder. Prosessmodellen som vist på side 13
viser i hovedsak strukturen i det gjennomførte arbeidet.
En SWOT-analyse kan struktureres og presenteres på ulike måter. I og med at denne analysen i
grove trekk må sees på som en kartlegging av foreliggende data, er det valgt en
presentasjonsform basert på dette.
1 Fritt etter Roos, G., G. Von Krogh og J. Roos. 1997. Innføring i strategi. Fagbokforlaget.
8
Elementer i en SWOT-analyse
Man kan støtte seg til ulike typer av indikatorer for endring, innovasjon og tilvekst. Det kan gi et
godt grunnlag for å analysere en regions situasjon og forutsetninger for utvikling, eventuelt også
planlegge for visse fokusområder. Christensen og Kempinsky (2004)2 viser imidlertid til
erfaringer fra bruk av indikatorer i Sverige og at bruken er noe omdiskutert. Det forutsettes bl.a.
at det finnes en ”regional visjon” for utviklingsarbeidet som ledere av utviklingsprosessen kan
styre etter. Det må være sammenheng mellom indikatorer på ulike nivåer, fra strategisk til
operativt nivå. Disse må være forankret, forstått og akseptert av handlende aktører som inngår i
samarbeidssystemet. De presenterer et sett av mulige indikatorer, gruppert slik tabellen viser:
Befolkning
Sysselsetting (som helhet og for viktige næringer
Lønnsnivå
Befolkningstetthet
Befolkningens størrelse
Nettomigrasjon
Nettopendling
Aldersstruktur
Helse
Infrastruktur
Skattenivå
Gjennomslag for IKT (Internett, bredbånd etc.)
Tilgjengelighet (fly, tog, bil og buss)
Boligmarked (prisnivå og nyproduksjon)
Bærekraftig utvikling (utslipp, luftkvalitet, kriminalitet)
Økonomi og kapitaltilgang
Risikokapital (tilgang og fordeling)
Børskapital (tilgang og fordeling)
Bruttoregionprodukt
Næringsliv og –struktur
Antall nystartede foretak
Foretakenes overlevelsesevne
Antall vekstbedrifter
Antall høyteknologiforetak
Foretak med hovedkontor i regionen
Viktige klynger
Antall ansatte i høyteknologiforetak
Verdiskaping
FoU og innovasjon
Støtte til FoU (offentlig og privat)
Patenter (antall og typer)
Royalties og lisensavgifter
Investeringer i innovasjonsprosesser
Samhandling i innovasjonsprosesser
Nye produkter og tjenester
Knoppskyting (intraprenørskap)
Kunnskapsbase
Utdanningsnivå (andel med høyskoleutdanning)
Utdanningsstruktur (andel naturvitenskap og teknologi)
Dette kan bl.a. benyttes i en SWOT-sammenheng. I det foreliggende SWOT-arbeidet benyttes
ikke alle indikatorsett, men et utvalg i.f.t. relevans (se prosessmodell side 13).
Stedsutvikling og attraksjon
Kommuneplanen med delplaner representerer et rammeverk for utviklingen av Rakkestad som
kommune. Det er mye som tyder på at begrepet sted – som et geografisk område – har fått økt
betydning de senere år, dels som følge av et sterkere fokus på regionalisering. Det er derfor
naturlig å spørre om det også er behov for - internt i kommunen – å tilstrebe et så nyansert syn på
stedsutvikling som mulig, bl.a. i forhold til attraktivitet. Attraktivitet må videre forstås mer
differensiert, siden ulike aldersgrupper, sosiale klasser, familiesituasjon, næringsinteresser o.s.v.
har ulike oppfatninger, behov og preferanser. Dette stiller krav til en helhetlig utviklingspolitikk
innenfor et mer avgrenset geografisk område. I denne sammenheng er Rakkestad som kommune
enheten. Men ulike befolkningsgrupper og –konsentrasjoner i deler av kommunen vil naturlig
nok ha ulike oppfatninger av utviklingsbehov.
2 Christensen, L., Kempinski, P. (2004) ”Att mobilisera för regional tilväxt. Regionala
utvecklingsprocesser, kluster och innovationssystem” Studentlitteratur, Lund. Sverige
9
Det er heller ikke slik at Rakkestad kan isolere seg fra omverden, men må forholde seg til både
lovpålagte rammebetingelser og rammebetingelser styrt av mer ”markedspregede mekanismer”,
styrt av etterspørsel og konkurranse mellom kommuner og regioner, for å fremstå som et
attraktivt bosettings- og arbeidssted.
I praksis kan stedsutvikling forstås som en dimensjon av regional utvikling. I tillegg til at
Rakkested er en egen enhet, samarbeider man også med omkringliggende kommuner, bl.a.
gjennom Indre Østfold Regionråd.
Det er som nevnt ulike tilnærminger til regionalutvikling, men én tilnærming som i stor grad
fokuserer på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo, er
”Attraktivitetsbarometeret”3. Dette er en årlig undersøkelse initiert av Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO), som måler regioners og kommuners attraksjonskraft. Attraktivitet i
rapporten defineres som ”et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i
områdets arbeidsmarked”.
I rapporten hevdes det at mulighet for arbeid tradisjonelt har vært den viktigste faktor for å
stimulere til valg av bosettingssted i de tilfellene det er aktuelt å flytte på seg. Det vises
imidlertid til at i de tidene vi nå har opplevd, med svært stor grad av sysselsetting, er andre
faktorer viktigere. Mens det i en lang periode har vært viktig å utvikle arbeidsplasser for å
tiltrekke seg personer og fortsatt vil være slik for enkelte bransjer, har man de siste 2-3 årene sett
en klar tendens til at kampen om arbeidskraften handler om å tilby arbeidskraften attraktive
bosteder i tillegg. Undersøkelsen det refereres til konkluderer bl.a. med at velfungerende bo- og
arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Et interessant
funn er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et
sted. Det er paradoksalt nok ikke lenger nok å tilrettelegge for arbeidsplasser lokalt, men vel så
viktig å tilrettelegge for pendling ut av regionen.
Undersøkelsen viser videre at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk
befolkningsstørrelse. I forhold til tidligere gjennomført undersøkelse med samme tema, har den
siste også fokusert på ”unge voksne mellom 18 og 28 år” og ”barnefamilier”. Hovedtrekkene er
at unge voksne flytter til storbyene, mens barnefamiliene flytter ut. Men urbanitet og sosiale
møteplasser er viktig for stadig flere og kanskje bemerkelsesverdig: tettheten av bl.a. kaféer og
restauranter har stor forklaringskraft for attraktivitet – og det for alle aldre !
Forfatteren av rapporten konkluderer bl.a. med at en lokalpolitikk som bedrer regioners og
kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. På grunn
av økende pendling reduseres sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting. Det
hevdes at vekst i arbeidsplasser ikke lenger er garanti for vekst i bosettingen. Men attraktive
steder vil kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder.
Rapporten oppsummerer funnene og konkluderer med at regionale utviklingsstrategier derfor må
3 ”Attraktivitetsbarometeret 2008, Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft”.
Næringslivets Hovedorganisasjon, august 2008.
10
forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til
tradisjonell næringsutvikling, og til reell kunnskap om hva som virker attraktivt for innbyggerne.
Det anbefales at rapporten leses i sin helhet for sammenhengens skyld, spesielt forhold som har
med innvandring og ikke-vestlige innvandrere å gjøre. Forklaringsvariablene til attraktivitet
gjengis her som en orientering:
Rangeringsmessig kommer både Rakkestad kommune og indre Østfold godt ut. I en egen
utarbeidet oversikt over kommunerangering kommer Rakkestad på 82. plass i 2004 og så høyt
som på 24. plass i 2007 (siste undersøkelse). I 2007 ble kommunen rangert som nr. 30 blant
”barnefamilier” og nr. 71 blant ”unge voksne” blant landets 431 kommuner.
11
Nye tanker og modeller om regional utvikling
Med utgangspunkt i bl.a. funn i attraktivitetsundersøkelsen, har Telemarksforskning videreført
forskningsarbeidet og utviklet en foreløpig modell som forsøker å se sammenhenger mellom
tradisjonelt næringsutviklingsarbeid og stedlig attraktivitet. Sett i forhold til dette oppdragets
mandat, kan dette være svært relevant og nyttig for Rakkestads videre arbeid med å utvikle
kommunen. I denne sammenhengen gjengis en skisse til modell som kan gi fornyet innhold til
planprosessene, og samtidig indikere behov for en forsterkning av samarbeidet mellom de ulike
aktørene i kommunen. Modellen er utviklet av Knut Vareide i Telemarksforskning:
Regional utvikling
Ram
me
bet
inge
lser
Entreprenør-skap i skolen
Etablerer- veiledning
Befolkning
Flytting
Fritidsbefolkning
Stedlig attraktivitet Arbeidsplasser
Attraktivitet unge
Internasjonalis.
Økt verdiskaping
FoU
Innovasjon
Kapitaltilgang
Klynger
Andre attraksjons-
faktorer
Boligmarked
Kultur og
møteplasser
Omdømme og
identitet
Attraktivitet familier
Attraktivitet utdannede
Fødselsbalanse
Innvandring
Statlig
Bransjer
Privat
e
Kommunal
Vekst Lønnsomhet Nyetableringer
Infra-
struktur
Innpendlingg
ggg
Utpendling
12
GJENNOMFØRING
Det er flere tilnærminger og gjennomføringsprinsipper som kan velges i arbeid med
strategiprosesser, også i.f.t. en SWOT-analyse. Prosessen ble anbefalt lagt opp slik at et bredt
utvalg av interessenter og aktører deltok og bidro i prosessen, i motsetning til et alternativ som
innebærer en ”ekspert-utredning”.
FASE AKTIVITETER AKTØRER RESULTAT
FA
SE
1
Kartlegging av tilgjengelig
info, intervjuer av
nøkkelpersoner, prosjekt-
møter, sammenstilling og
forberedelse til workshop
Navet næringshage as
Østfoldforskning
Grunnlagsdokumentasjon og
innbydelse til workshop
FA
SE
2
Strategi/SWOT-workshop
Med forslag til strategier
og tiltak
Politikere/adm.,
næringsaktører,
næringshage,
kompetansemiljøer
Mobilisering, medvirkning og
felles dialog
FA
SE
3 Oppsummering av data,
innspill og sammenstilling
av forslag til tiltak
Østfoldforskning/Navet
næringshage as
Sluttrapportering
Modellen under viser den prinsipielle tilnærmingen knyttet til SWOT-begrepet. I denne
sammenheng er det å forstå slik at internanalysen (styrker og svakheter) omfatter selve
kommunen som ”virksomhet”. Eksternanalysen (trusler og muligheter) er Rakkestad kommunes
omgivelser. Der det handler om å identifisere forhold av betydning for Rakkestads framtidige
utvikling i et gitt tidsperspektiv. Tidsperspektivet er for øvrig en viktig variabel som foreløpig
ikke har vært diskutert.
13
SWOT-ANALYSE RAKKESTAD
ARBEIDS-
PROSESS
Iscenesettelse (Workshop/
seminar)
MIKRO/ INTERNE
BETINGELSER
MAKRO/
EKSTERNE
BETINGELSER
”RAKKESTAD-SWOT”
Bygde-
kvinnel.
Kompetanse Teknologi
Sosiale forhold
Økonomi
Innovasjons-systemet
Politikk
Situasjons-
beskrivelse
Nyetableringer
Kapital
STRATEGISK ANALYSE OG UTVIKLING
Bonde-laget
IN
FoU
NILF
UMB
FMLA
LD
Industri
Land-
bruk
Små-brukarl.
Trender
Kultur Nyskapingsevne
Pendling/ befolkning
Aktørkontakt
Møteplasser/
nettverk
Litteraturstudie
og planlegging
AMBISJONER OG MÅL
Bakgrunn og problemstillinger
Andre
Andre
STRATEGIUTVIKLING
OG TILTAK
EKSTERNE POLITISKE OG
KOMPETANSEMILJØ
NÆRINGER OG AKTØRER
Eta-
blerere
Skog-
bruk
Reise
- liv
Kultur
NHO
Hage-
bruk
Miljø
Næringsstruktur
Planer og
ambisjoner
Politik
ere
SWOT
(styrker, svakheter, muligheter og trusler)
14
DATA OG ANALYSE
Generelt sett danner kommuneplanen et rammeverk for analysen. Den inneholder i seg selv en
analyse av tingenes tilstand på kritisk viktige og kanskje også tradisjonelle områder. Denne
analysen har derfor, innenfor gitte budsjettrammer, i hovedsak valgt å fokusere på en
komplettering av viktige forhold. Disse kan i tillegg til å være knyttet til selve mandatet, også gi
innspill til nytt innhold i kommuneplanen.
Fra kommune- og kommunedelplaner henter vi følgende:
Næringsutvikling generelt
Hovedoverskriften sier at Rakkestad kommune skal bidra til å ”fremme innovasjon, nytenking og
kompetanse”.
Gjeldende strategiske næringsplan er fra perioden 2001-2003 og uttrykker følgende:
”Stimulere til økt vekst i næringsutvikling og boligbygging i Rakkestad. Tilrettelegge for
kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet, og mellom de ulike delene av næringslivet
internt. Forbedre kommunale tjenester overfor næringslivet”.
Videre oppsummerer næringsplandelen tidligere arbeid og diskusjoner som har handlet mye om
alternative næringer i primærnæringene formulert slik: ”… som normalt dreier seg om
hyttetomter og masseuttak delvis til kommersiell drift. I tillegg har det vært forespørsel om hytter
til jaktutleie, og stortomter til bolig. Det er et stort potensial i grønn turisme/villmarksturisme og
alternativ bruk av fritidsbebyggelse og landbruksrelatert bebyggelse (”skogshusvær”) i
naturområder. Flytting eller nedleggelse av store bedrifter har gjerne vesentlige konsekvenser
for lokalsamfunnet. Det er en stor kommunal utfordring.”
Satsing på næringsutvikling innebærer i.h.t. kommuneplanen at ”sentrumsnær industri
kanaliseres til Mjørud-området, de store reservearealene på Rudskogen opprettholdes som en
alternativ lokalisering av nye industribygg og arealer til kontor-/forretnings- og annen
næringsetablering skjer i tilknytning til sentrum. Rudskogen er et nasjonalt motorsportsenter og
det skal legges til rette for næringsutvikling i tilknytning til området. Når det gjelder annen
næringsutvikling, er målsettingen å legge til rette for utleie av jakt- og fiskeområder som et
supplement til tradisjonell primærnæringsvirksomhet”.
Kommunens administrasjon synes å ha lite egenressurser knyttet til næringsutviklingsarbeidet,
men har bidratt til etableringen av Navet næringshage AS. Med Navet næringshage forstås ikke
bare selve den konkrete virksomheten, men også de ulike virksomhetene som befinner seg i
miljøet.
Navet næringshage er første næringshage i Østfold og kan bistå bl.a. småbedrifter med både
kompetanse og lokalisering. Særlig viktig mener Navet næringshage det er at de har opparbeidet
seg kompetanse når det gjelder etablering av ny virksomhet. På dette området vil Navet
15
næringshage kunne yte bistand ved bedriftsetableringer i Rakkestad og eventuelt i
nabokommuner. Der dette er aktuelt, anbefales det at roller og grensesnitt i.f.t. Østfold
Bedriftssenter avklares.
Navet næringshage as har en strategi- og handlingsplan som klart definerer innsatsområder og
redegjør for ulike prosjekter
Fra strategidokumentet4 siteres følgende (utdrag):
”Navet Næringshage vil ha en grønn kompetanseprofil og gjennom ressursnettverk og
kunnskapsbredde bidra til miljøbevisst og bærekraftig næringsutvikling.
Gjennom tilknytning til SIVAS´s næringshageprogram vil Navet næringshage as bruke
sin unike plattform som tilrettelegger for lokal og regional utvikling.
Navet Næringshage vil arbeide for å bli det best mulige kompetansesenter på områder
som angår lokale landsby- og landsbygdsutfordringer, sett ut fra en regional og nasjonal
helhetsvurdering.”
Når det gjelder Navet Næringshages målsettinger, er disse formulert slik:
Vi vil være best på
- lokal næringsutvikling, nyetablering, entreprenørskap og gründertenkning - utvikling av attraktive og bærekraftige småsteder - kreative og konstruktive utviklingsprosesser
Vi vil være
- Et lokalt og regionalt ressurssenter og nav for næringsutvikling med spesielt ansvar for entreprenørskap, gründertenkning og nyskapingsaktivitet.
- Et regionalt kompetanse- og erfaringssenter på stedsutvikling og miljø og modell for slik tenkning i Østfold.
- Det naturlige sted å henvende seg for den som ønsker å etablere egen virksomhet. - Et attraktivt tverrfaglig miljø. - Et fagforum for lokalsamfunn og næringsliv i Rakkestad og indre Østfold. - En aktiv deltaker i næringshagenettverket i Norge.
I tilknytning til dette har Navet næringshage definert noen hovedsatsingsområder med tilhørende
prosjekter og tiltak, bl.a. ”stedsutvikling” og ”energi og miljø”.
I hvilken grad dette samsvarer med resultatene fra workshopen vil bli diskutert i
oppsummeringen avslutningsvis.
4 ”Strategi- og handlingsplan 2007-2011” for Navet næringshage as
16
Landbruk
Landbruk er en betydelig del av næringsgrunnlaget i Rakkestad kommune. Det er derfor naturlig
å betrakte landbruket i et næringsutviklingsperspektiv. Dette fremgår av formuleringer i
kommuneplanen, særlig i kommunedelplanen som omhandler selve landbruket. Den fremstår
som målrettet og handlingsorientert. Den utvider også perspektivet for hva landbruket kan
utvikle seg til. Et utdrag fra planen formulerer dette slik:
”Landbruk – mer enn landbruk
”Det satses sentralt på å utvide begrepet ”stedbunden næring” gjennom å stimulere til
alternative næringer i driftsbygningene. Rakkestad sitt potensial innenfor jakt og fiske utfordrer
lokalsamfunnet til å legge til rette for slike ”nisjenæringer”. Samtidig bør det legges opp til et
landsbruksbasert næringsliv/reiseliv som legger mer til rette for for eksempel hytteområder i
nærhet til skogsvann etc. Alternative energikilder er et økende behov, og det bør legges til rette
for utvikling av biobrensel.”
Som vi ser av dette, ligger det oppslag til flere utviklingsområder. Basert på informasjon fra
informanter har det vært vanskelig å danne seg et bilde av om det er konkrete tiltak i gang
forankret i kommunale planer knyttet til både tradisjonelt næringsliv og landbruk. Det er ikke
dermed sagt at utviklingstiltak og prosjekter ikke foregår i Rakkestad. Spørsmålet er mer i
hvilken grad kommunen faktisk deltar i prosesser slik de er formulert i plandokumentene, og om
tiltak følges opp og resultater dokumenteres.
17
MIKRO/INTERNT
Befolkningen
Antall innbyggere
Rakkestad hadde per 1.1. 2008 7515
registrerte innbyggere. Figuren viser
folkemengde og befolkningsutvikling
fra 1995-2008 og framskrevet
befolkningsutvikling i perioden 2009-
2025
Figuren til høyre (kilde: Telemarksforskning
2007) viser befolkningsendring i prosent og
vekstrate sammenliknet med Østfold for
øvrig. Her ser vi konturene av en økende
veksttakt for Rakkestad, men ikke sterkere
enn for øvrige kommuner i Østfold.
18
Alderssammensetning
Om vi ser på alderssammensetning,
er det en klar tendens til økt
gjennomsnittsalder. Dette har
sannsynligvis sammenheng med
fraflytting og en betydelig andel
aldrende landsbygdsbefolkning.
I figuren til høyre, som viser
aldersfordeling 2007 (Kilde:
Østfold Analyse), ser vi at særlig
andel menn som nærmer seg
pensjonsalder ligger relativt høyt.
Dette kan for eksempel innebære
ytterligere press på
kommuneøkonomien i tiden som
kommer. Bor de eldre i tillegg
spredt i kommunen, kan det bety at det å levere pleie- og omsorgstjenester blir dyrere. Dette
betinger ytterligere fokus fra politikerne på å finne løsninger som styrker kommuneøkonomien.
Husholdningsinntekt og lønnsnivå
SSB har ikke nyere data for
husholdningsinntekter enn fra 2001.
Som vi ser av figuren ligger
Rakkestad relativt godt an
sammenliknet med Østfolds
kommuner for øvrig (Kilde: SSB).
Avhengig av hvordan dette har
utviklet seg siden 2001, har Rakkestad
i utgangspunktet et relativt godt
utgangspunkt m.h.t. skatteinngang.
19
Sosiale forhold
Det er flere dimensjoner ved sosiale forhold som har betydning for framtidig utvikling og for
kommunens handlefrihet.
Et tema det er mye fokus på, er sammenhengen mellom kommunens økonomi og levering av
kommunale tjenester. Av gjennomgåtte dokumenter kan det synes som om Rakkestad bl.a. har
en relativt rask økning i aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov. I figuren under til
venstre fremgår det videre at Rakkestad ligger relativt høyt sammenliknet med Østfold for øvrig
når det gjelder andel enslige over 80 år.
I sammenhengen blir det da viktig å vurdere om de framvoksende yngre generasjoner blir og
arbeider i kommunen for å sikre en viss skatteinngang, og hvordan status i.f.t. arbeidssituasjonen
for denne gruppen vil bli. Hele landet har gjennomgående hatt svært lav ledighet de siste årene.
Ser vi på for eksempel yngre arbeidsledige i Østfold, ser vi at Rakkestad noe overraskende
skiller seg ut ved å ha en stor andel unge arbeidsledige.
Kilde: Østfold Analyse, Kostra-tall 2007
Det kan innvendes at dette både er et forenklet bilde og noe satt på spissen. Dersom dataene er
riktige, som viser at kommunen opplever både en aldrende befolkning med pleie- og
omsorgsbehov og yngre arbeidsføre som mottar sosialhjelp, vil dette ikke bare belaste
kommuneøkonomien, men særlig påvirke unge menneskers sosiale forhold negativt.
20
Kommuneøkonomi
Om det er det ovenstående beskrevet under ”sosiale forhold” eller andre forhold som påvirker
kommuneøkonomien mest, går ikke denne analysen nærmere inn på.
Imidlertid kan KOSTRA-baserte tall bl.a. presentert av Østfold analyse, tyde på at Rakkestad
kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, bl.a. ved høy gjeldsgrad. Figurene under er basert
på tall fra 2006. Bildet kan ha endret seg, men Rakkestad ligger til dels betydelig over øvrige
kommuner i Østfold (kilde: Østfold Analyse):
I løpet av samlinger og gjennom presentasjoner av funn i analysearbeidet, har
kommuneøkonomien blitt diskutert. Det kan synes som om det er ulik oppfatning av ”tingenes
tilstand” mellom administrasjon og enkelte politikere.
Kommuneøkonomien har stor betydning for kommunens handlefrihet og mulighet til å påvirke
ønsket utvikling. Det er foreløpig uavklart hvilket handlingsrom kommunen har. Dette bør
imidlertid stå på agendaen i det videre arbeidet.
21
Kunnskapsbase og utdanningsnivå
I et regionalutviklingsperspektiv har det de siste årene
blitt vanlig å vektlegge betydning av utdanningsnivå
som én av mange forutsetninger for nyskaping og
innovasjon. Dette er særlig sett i sammenhenger der
økt kunnskapsnivå i produkter og tjenester har stor
betydning. Innenfor nasjonal innovasjonspolitikk er
dette vurdert som viktig for konkurransekraften. Det
kan videre ha betydning for entreprenørskap.
Et annet forhold som også vektlegges, er forekomsten
av utdanningsinstitusjoner på profesjonsnivå; både
videregående fagopplæring, høyskoler og
universiteter. Selv om ingen slike er lokalisert i
Rakkestad, er beliggenheten i forhold til Halden,
Sarpsborg, Fredrikstad og Ås (høyskoler/universitet)
slik at dette ikke burde ha noen praktisk betydning.
Slik sett er det mange muligheter i form av
utdanningstilbud og samarbeid på ulike områder. Det
er fullt mulig for både nærings- og arbeidsliv å
etablere samarbeid med utdanningsinstitusjoner om
det er ønskelig.
I begrepet kunnskapsbase ligger også ansattes
kompetanse i virksomheter lokalisert i Rakkestad, og
hos personer som bor, men arbeider utenfor Rakkestad. I tillegg finnes relevante
kompetansemiljøer (innen strategi, bedriftsetablering og -utvikling) lokalisert i Navet
næringshage as og Indre Østfold Bedriftssenter.
Vi har begrensede opplysninger om utdanningsnivå og –struktur utover det som er vist her. Det
antas på bakgrunn av historisk utvikling og stort innslag av primær- og sekundærnæringer, at
utdanningsnivået gjennomgående er lavt, med unntak for faglært arbeidskraft knyttet til prosess-
og verkstedindustrien.
22
Økonomi og kapitaltilgang
Når det gjelder risikokapitaltilgang til andre næringsvirksomheter har vi lite opplysninger. Både
offentlig og privat kapital er generelt sett en kritisk suksessfaktor for å stimulere til og sikre
vekst. Vi har ingen opplysninger om regionens bruttoprodukt. Det er usikkert om kommunen
samlet sett (næringsaktører, banker, det offentlige etc.) har liten, middels eller stor grad av
handlefrihet økonomisk sett. Rakkestad har flere private bedrifter som leverer til dels svært gode
resultater (www.purehelp.no). I hvilken grad dette bidrar til lokalsamfunnsutviklingen er ikke
undersøkt. Det er imidlertid to store aktører som viser betydelig investeringsvilje med potensielt
stor betydning for Rakkestadsamfunnet. Det er Rudskogen Motorsenter og Planbo-gruppen.
Det er ikke kartlagt i hvilken grad Rakkestad utnytter mulighetene i det offentlige
virkemiddelapparatet med hensyn på å søke utviklingsmidler gjennom ulike programmer hos for
eksempel Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Norges Forskningsråd o.s.v.
For å øke mulighetene for finansiering av ulike utviklingsprosjekter i en kommune med ”trang”
økonomi, bør det undersøkes om slike muligheter utnyttes optimalt.
En mulig bedring vil kunne være gjennom næringshagens arbeid og kontaktnett.
http://www.purehelp.no/
23
Næringsstruktur
Som det fremgår av kommuneplanen, viser analyser foretatt i arbeidet med tidligere
kommuneplan, at Rakkestad er en landbruks- og industrikommune. For å få et mer nyansert bilde
av dette, er det innhentet nye data fra SSB. Tabellen nedenfor viser fordeling av antall bedrifter i
Rakkestad kommune etter næring de siste fire årene:
Her går det frem at landbruksrelatert virksomhet (jord- og skogbruk) er betydelig i antall
bedrifter, selv om dette i hovedsak utgjør enkeltmannsforetak med få årsverk (data registrert,
men ikke gjengitt her).
Videre er det et betydelig innslag av industribedrifter, i tillegg til en betydelig bygg- og
anleggssektor. Denne er imidlertid svært konjunkturfølsom. I skrivende stund opplever denne
næringen en økende grad av det som hevdes å kunne utvikle seg til en nedgangskonjunktur.
Hovedbildet er imidlertid stabilt, med unntak av landbruk/skogbruk. Der har det enten vært en
nedbygging eller en omstrukturering til færre, eventuelt større enheter.
Antall bedrifter etter næring og tid 2004 2005 2006 2007
01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk. Jakt og viltstell 418 395 380 371
02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 39 32 29 26
05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett. Tjenester tilknyttet fiske, fangst og fiskeoppdrett 0 0 0 0
15 Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 7 7 7 8
20 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 9 7 7 6
21 Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer 0 0 0 0
22 Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og reproduksjon av innspilte opptak 6 6 5 5
24 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 0 0 0 0
25 Produksjon av gummi- og plastprodukter 2 2 3 3
28 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 15 17 20 19
29 Produksjon av maskiner og utstyr 20 21 22 22
30 Produksjon av kontor- og datamaskiner 0 0 0 0
31 Produksjon av andre elektriske maskiner og apparater 1 1 0 0
34 Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler 1 1 1 1
35 Produksjon av andre transportmidler 2 2 2 2
36 Produksjon av møbler. Annen industriproduksjon 8 9 10 10
45 Bygge- og anleggsvirksomhet 108 111 115 116
52 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. 61 60 54 50
55 Hotell- og restaurantvirksomhet 15 15 18 20
63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 3 5 6 7
71 Utleie av maskiner og utstyr uten personell. 5 6 6 6
72 Databehandlingsvirksomhet 7 8 10 4
24
Antall arbeidsplasser og pendling
Om vi ser på antall sysselsatte, får vi følgende fordeling for 2007. SSB har her slått sammen
noen næringsgrupperinger:
Rakkestad Sysselsatte med arbeidssted i regionen 2007
Næringskode
01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 379
11 Utvinning av råolje og naturgass 0
10,12-37 Industri og bergverksdrift 764
40-41 Kraft- og vannforsyning 23
45 Bygge- og anleggsvirksomhet 287
50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 429
Transport og kommunikasjon 320
65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 146
75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 951
00 Uoppgitt 27
Om vi ser på pendlingsforhold når det gjelder de sysselsatte, har vi følgende data på ut- og
innpendling
Rakkestad Sysselsatte som pendler ut av regionen 2007
01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 26
11 Utvinning av råolje og naturgass 5
10,12-37 Industri og bergverksdrift 197
40-41 Kraft- og vannforsyning 1
45 Bygge- og anleggsvirksomhet 174
50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 324
60-64 Transport og kommunikasjon 139
65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 185
75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 463
00 Uoppgitt 1
Rakkestad Sysselsatte som pendler inn i regionen 2007
01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 92
10,12-37 Industri og bergverksdrift 276
40-41 Kraft- og vannforsyning 5
45 Bygge- og anleggsvirksomhet 48
50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 109
60-64 Transport og kommunikasjon 194
65-74 Finans, forretningsm. tj. yting 30
75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 187
00 Uoppgitt 2
25
Arbeidsmarkedsintegrasjon
I følge Knut Vareide i
Telemarksforskning er
arbeidsmarkedsintegrasjon et
mål på hvor godt arbeids-
markedet i en region eller
kommune er integrert med
arbeidsmarkedet utenfor. Dette
måles ved å summere andel
sysselsatte som pendler ut med
andel arbeidsplasser som fylles
av personer bosatt utenfor
kommunen.
I forhold til attraktivitet er
arbeidsintegrasjon en viktig
forklaringsfaktor for
flyttestrømmene. Høy
arbeidsmarkedsintegrasjon er
positivt for innflytting, siden det
gir innbyggere større
pendlingsmuligheter og flere
muligheter for valg av
arbeidsplasser.
Figuren viser at alle kommuner i
Østfold har økt
arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til 2006. Dette viser at befolkningens tendens til å pendle
mellom kommuner er økende. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting
svekkes. Dermed blir attraktivitet viktigere på bekostning av arbeidsplasser.
Om vi tar utgangspunkt i disse sammenhengende, ser vi at for Rakkestad – som altså scorer
relativt lavt på arbeidsmarkedsintegrasjon – blir betydningen av attraktivitet en sentral faktor.
26
Vekst i antall arbeidsplasser
Sammenliknes Rakkestad med
Østfold for øvrig, har Rakkestad
sammen med Askim og Rygge lavere
vekst enn gjennomsnittet av
kommuner i Østfold. Disse tre ligger
nest lavest om man deler inn i fem
kategorier fra ”lavest vekst” til ”høyest
vekst”.
Næringstetthet
Næringstetthet uttrykker hvor mye privat
næringsliv det er i et område. I figuren til
høyre er dette målt i antall arbeidsplasser i
privat næringsliv i forhold til folketall.
Stor næringstetthet kan legge grunnlag for
klynger og nettverk, noe som i dag
vurderes som positivt for samhandling og
næringsutvikling.
Som vi ser scorer Rakkestad høyt i forhold
til Østfold, og relativt høyt (tall til venstre
i figuren) sammenliknet med landet for
øvrig.
27
Nyetableringer og vekstforetak
Etableringsfrekvens
I følge Vareide er nyetablerte virksomheter
som oftest små og betyr ikke så mye for
sysselsetting og verdiskaping på kort sikt. Den
langsiktige virkningen av unge virksomheter er
imidlertid viktig i og med at innovasjon,
forretningsutvikling og nye mennesker
(kompetanse) gjerne er en følge av
nyetableringer. Unge virksomheter vokser ofte
raskere enn eldre og kan representere
muligheter innenfor nye vekstområder.
Vi ser at Rakkestad ligger lavt m.h.t. faktisk
etableringsfrekvens. Om vi ser dette i
sammenheng med de tre viktigste
forklaringsvariablene for økt
etableringsfrekvens: bransjesammensetning,
vekst i folketall og størrelse målt i folketall,
slår sannsynligvis størrelsen målt i folketall i
kommunen sterkere ut for Rakkestad enn de
andre variablene.
Nye foretak
Nye foretak , unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, nyetablering/eierskifte
2002 2003 2004 2005 2006
Foretak Foretak Foretak Foretak Foretak
Rakkestad
Nyregistreringer
I alt 42 49 57 75 67
Nyetableringer
I alt 35 42 50 60 61
Eierskifte
I alt 7 7 7 15 6
Det er ikke foretatt noen nærmere undersøkelse av i hvilke næringer eller bransjer
nyetableringene har kommet. ”Nyregistreringer” har dels sammenheng med nyetableringer i
tillegg til andre endringer som registreres i foretaksregisteret (sammenslåinger, navneendringer,
m.m.)
28
Faktisk og forventet etableringsfrekvens
Et interessant perspektiv som kan ha
betydning for ”dynamikken” i næringslivet i
et område, er forholdet mellom faktisk og
forventet etableringsfrekvens. I følge Knut
Vareide er det særlig tre faktorer som
forklarer variasjoner i etableringsfrekvens:
- Bransjesammensetning
- Vekst i folketall
- Størrelse målt i folketall
Bransjesammensetning har mest å si. Noen
bransjer har mange nyregistreringer og
mange som faller fra, særlig innenfor
restaurant og tjenesteyting. Dersom et
område har et stort innslag av slike bransjer,
blir etableringsfrekvensen høy.
Vekst i folketall fører gjerne til flere
potensielle etablerere, økt (lokal)marked for
varer og tjenester og dermed muligheter for
flere nye bedrifter.
Størrelse i folketall har først og fremst
betydning på fylkes- og kommunenivå. Vi ser at Rakkestad scorer under gjennomsnittet for
Østfold.
Vekst
Utgangspunktet for denne oversikten er foretak
med vekst i omsetning fra 2005 til 2006 høyere
enn økning i konsumprisindeksen, dvs.
realvekst. Østfold har fallende tendens
sammenliknet med landet de siste årene og er
nest dårligst fylkesvis. Fylker og kommuner
med konkurranseutsatt næringsliv – særlig
industri – gjør det bedre i 2006 enn før.
Figuren viser at Rakkestad gjør det godt i
2006, noe som kan ha sammenheng med
forhold som nevnt over. Som i tabellene for
øvrig viser tallene til venstre den nasjonale
plasseringen. Her ligger Rakkestad godt an.
29
Andel lønnsomme foretak
Ser vi på andelen lønnsomme foretak, kommer Rakkestad godt ut også her. Dette gjelder særlig
sammenliknet med Østfold, men også sammenliknet med landet for øvrig. Telemarksforskning
utgir årlig rapporter der kommuner ”benchmarkes” i.f.t. næringsliv og – utvikling. Dataene gir et
grunnlag for å sammenlikne Rakkestad både med kommuner i Østfold og i landet for øvrig.
Dessuten i hvilken grad kommunens nærings- og arbeidsliv presterer i.f.t. tidligere år.
Av figuren fremgår det at antall lønnsomme foretak i Rakkestad er ganske høy. I oversikten fra
Telemarkssforskning fremgår det ikke eksplisitt om det er lokalt eide virksomheter. Det er større
sannsynlighet for at fremtidig regional/lokal verdiskaping er større i regioner med lokalt eide
virksomheter enn i regioner der virksomheter for eksempel er produksjonsenheter med
morselskap registrert i annen kommune.
Andelen lønnsomme foretak
er en viktig betingelse for en
god næringsutvikling.
Resultatgraden kan variere fra
år til år, men i det lange løp
må bedriftene ha overskudd
for å overleve og for å kunne
fornye seg. Regioner med
mange overskuddsbedrifter vil
ha færre nedleggelser, mer
egenkapital og større
vekstkraft. Generelt sett har
perioden oversikten omfatter
vært preget av
”oppgangstider”, ikke bare for
Rakkestad, men for hele
landet. Likevel ser vi at
Rakkestad ligger godt an både
i.f.t. Østfold og landet, der
tallene til venstre viser
rangering m.h.t. lønnsomhet
sammenliknet med landets
øvrige kommuner.
30
Næringslivsindeks oppsummert
Om vi fortsatt holder oss til Knut
Vareides ”NM i næringsliv”-tankegang,
utgjør dette et samlet mål for
næringsutvikling i et område. Indeksen
er sammensatt av fire delindikatorer som
er delvis gjengitt foran:
- andel lønnsomme foretak
- andel foretak med vekst
- etableringsfrekvens
- næringstetthet
Kommunenes rangering for de fire
områdene blant landets 431 kommuner
legges sammen, slik at laveste tall gir
beste resultat.
Rakkestad ligger svært godt an
sammenliknet med øvrige kommuner i
Østfold og relativt godt nasjonalt sett,
men har i.f.t. perioden 2002-2006 falt på
rangeringen når vi ser på 2006-tallene
alene.
”Gaselle-bedrifter”
I et oppslag i Rakkestad Avis i oktober i år, går det frem at Rakkestad har flere såkalte Gaselle-
bedrifter. Dette er bedrifter som lykkes svært godt i sin satsing, og en gasellebedrift må ha:
levert godkjente regnskaper.
minst doblet omsetningen over fire år.
omsetning på over én million kroner første år.
positivt samlet driftsresultat.
unngått negativ vekst.
vært aksjeselskap.
Av Østfolds 178 Gaselle-bedrifter har Rakkestad 6 i.h.t. oversikt fra 2007. (Kilde: www.dn.no)
31
FoU og innovasjon
Østfold er det fylket i Norge som samlet sett ligger lavest når det gjelder FoU-innsats i bedrifter.
Telemarskforskning opererer bl.a. med begrepet ”FoU-frekvens”, dvs. i hvor stor grad bedriftene
utnytter SkatteFunn-ordningen. Denne tilnærmingen representer en måling av andelen bedrifter
som bruker, eller har brukt, Skattefunn-ordningen. Nå er ikke dette den eneste måten å måle
FoU-innsats på, men den gir en indikasjon på bedriftenes evne til å utnytte de mulighetene som
ligger i virkemiddelapparatet. Det er verdt å merke seg at bedriftene i Rakkestad scorer på høyde
med de beste regionene og fylkene i Norge (Kilde: Telemarksforskning).
Innovasjonssystemet
I denne sammenheng kan det også være relevant å bruke begrepet ”innovasjonssystem”. I enkle
termer kan dette beskrives som en samling av ressurser og aktører som enten finnes eller kan
etableres og (re)organiseres på en gitt måte, slik at evnen til å innovere øker. I denne
sammenhengen vil ”innovere” bety både omstillings- og nyskapingsprosesser på produkt-
/tjeneste og organisatorisk nivå. Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to
hovedkomponenter:
1) Regioners egenressurser og - kapasiteter for innovasjon og utvikling
2) Regioners konkurranse- og attraksjonskraft
Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskaper ved regionens ressurser (human,
sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og
samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer:
1. Spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet
2. Evne til å utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og
eksternt utenfor regionen
Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evne til å tiltrekke seg ideer, individer,
organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og
innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region. Innovasjonspolitikken i Norge
fokuserer ofte på noen sentrale virkemidler og innsatsområder: møteplasser/arenaer/nettverk,
samhandlingsformer, entreprenørskap og intraprenørskap
Det har vært forsøkt med en systematisk tilnærming til dette tidligere i Rakkestad, bl.a. i 2003,
med en kartlegging av kompetansebehov hos noen næringsaktører. Dette arbeidet ble imidlertid
ikke videreført i det omfang det var lagt opp til. SIVAs næringshageprogram, i Rakkestad
representert ved Navet næringshage as, kan representere et organ for å systematisere dette
arbeidet i samarbeid med øvrige aktører i Rakkestad , samarbeidende kommuner og andre
partnere.
Enkelte bedrifter samarbeider i Rakkestad, men som deltagere på workshopen påpekte, mangler
næringslivet et eget forum og samarbeidet med kommunen kan bli bedre. ”Innovasjonssystemet”
i Rakkestad kan altså videreutvikles.
32
MAKRO/EKSTERNT
Miljø
Et økende internasjonalt og nasjonalt fokus på miljø påvirker hele samfunnet. Navet næringshage
as har lansert tanker og visjoner om Rakkestad som en foregangskommune på 0-utslipp m.h.t.
klimabelastninger. Tall fra SSB viser at Rakkestads utslipp av klimagasser har økt med drøye 17
% i perioden 1991 til 2005, mens gjennomsnittet for landet var ca. 13 %. Høsten 2007 hadde 5
av Østfolds kommuner egen klimaplan. Rakkestad var ikke blant disse.
Enova ønsker å gi kommunene muligheter til å videreføre idéer og prosjekter som har blitt
identifisert gjennom energiutredningen som nå foreligger for hver kommune.
Gjennom programmet Kommunal energi- og klimaplanlegging gis det støtte til utarbeidelse av
kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme,
fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering
og konvertering i kommunale bygg og anlegg.
Følgende krav ligger til grunn for støtte til Energi- og klimaplaner:
Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Større
kommuner med innbyggertall over 50 000 vil kunne få tildelt et større støttebeløp ved behov,
begrenset oppad til kr 300 000. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse.
• Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energi-
og klima. Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og
styringssystem.
• Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og
klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning
/infrastruktur for energi i hele kommunen.
• Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for
redusert energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen.
• Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene.
• Måloppnåelse skal tidfestes.
• Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år.
• Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst
mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner.
• Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk.
Enova har utviklet veilederen "Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan". I tillegg
arrangerer Enova kurset ”Energi- og klimaplanlegging i kommunen”. I alt 50 slike kurs skal
arrangeres rundt om i landet i 2007 og 2008. Målgruppen er alle Norges kommuner. Kurset går
over en dag og gir en innføring i planprosessen og veien videre fra plan til handling. I Østfold ble
kurset holdt i mars 2008.
33
Østfoldforskning kan bistå i planleggingsprosessen og arbeider nå bl.a. med en egen klimaplan
for Østfold fylkeskommune.
Det arbeides med klimaplan i et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner, der Rakkestad deltar
og Enova er medfinansiør. Det ansettes egen klimaingeniør i Rakkestad kommune i nær framtid.
Politikk
Av KRDs nettsider fremgår det at det ligger an til økende fokus på kommunenes ansvar og
muligheter når det gjelder samfunnsutviklerollen lokalt. Her kan man bl.a. lese at
”Med styrket kommuneøkonomi ligger det nå til rette for sterkere nærings- og
samfunnsutviklingsarbeid i norske kommuner.
Det var et hovedbudskap fra kommunal- og regionalminister Åslaug Haga under hennes innlegg på
konferansen om kommunen som samfunnsutvikler som Innovasjon Norge arrangerte 26. mars i år.
230 deltakere fra blant annet kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, departementer og andre
sentrale institusjoner var med på konferansen.
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen, inviterte kommunene til et forpliktende
samarbeid om næringsutvikling. Samarbeidet skal skje på den enkelte kommunes premisser med
sikte på å skape resultater hos kundene. Dette samarbeidet kan styrkes og utvides over tid. Den
nærmere konkretiseringen av samarbeidet bør skje etter avklarende prosesser i de regionale
partnerskapene og drøftinger med de enkelte kommunene.”
Regjeringen ønsker å gjøre en spesiell innsats rettet mot de mest utsatte kommuner og
lokalsamfunn. småsamfunn. Dette er en del av en langt mer offensiv og målrettet
distrikts- og regionalpolitikk.
Småsamfunnssatsingen har særlig fokus på:
gode tjenester og velferdstilbud
attraktive lokalsamfunn
næringsutvikling
Småsamfunn er definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende
befolkningsnedgang og en sårbar næringsstruktur. Departementet ønsker ikke å utpeke de
områdene som kan falle inn under en slik definisjon. Fylkeskommunene og kommunene skal selv
definere hvordan småsamfunnssatsingen skal være i eget fylke.
Det er usikkert om Rakkestad kommune faller inn under denne kategorien, siden satsingen har en
klar distriktsprofil. Normalt kan bare Aremark, Marker og Rømskog defineres inn i denne
kategorien i Østfold, men tilnærming og virkemiddel kan benyttes som utgangspunkt for
Rakkestads egen planlegging. Det er mulig å hente inspirasjon og råd fra kommuner eller
regioner som har samme utfordringer og/eller ambisjoner som Rakkestad.
34
Et annet forhold som har tilknytning til politikkområdet, er skiftende politisk vilje til større grad
av ”kommunalt selvstyre” basert på kommunenes egne kapabiliteter til å utvikle lokalsamfunnet.
Dette handler mye om kommuneøkonomi. Vi har sett i internanalysen at Rakkestad kan ha visse
utfordringer knyttet til dette.
En mulighet Rakkestad kan utnytte, er å søke økonomisk bistand sentralt til gjennomføring av
egne utviklingstiltak som samsvarer med innhold og ambisjoner innen nasjonal politikk på
lokalsamfunnsutvikling. Det kan være at Rakkestad er i særstilling beliggende både i og mellom
Indre Østfold og Nedre Glomma som regioner. Men næringsstrukturmessig sett har Rakkestad en
stor og betydelig ”distriktsprofil” grunnet et stort innslag av primærnæringer i tillegg til
fraflytting av unge voksne og lavt utdanningsnivå. Det kan være verdt et forsøk om ambisjonene,
planene og tiltakene er tydelige nok.
Husbanken kan representere en mulig samarbeidspartner og et ”virkemiddel” når det gjelder
stedsutvikling, og er nært knyttet til kommunens politikkutforming, kommuneplanlegging og
fysiske gjennomføring. Husbanken arbeider bl.a. på ulike politikkområder. Når det gjelder
stedsutvikling, dreier dette seg om å ta helhetlige grep der tre hovedpilarer inngår:
næringsutvikling, kultur og undervisning, samt boligutvikling.
Kultur
I nasjonal og internasjonal sammenheng satses det nå mye på utvikling av kultur- og
kulturbaserte næringer. Det er mange som hevder at mye av den fremtidige næringsveksten vil
komme her. Rakkestad kan ha mange fortrinn med utgangspunkt i primærnæringene og satsing
på turisme og reiselivsnæringene. Som påpekt i SWOT-workshopen har Rakkestad mange
frivillige, et stort og rikt kultur- og fritidstilbud og enkelte signalarrangementer som ”Markens
Grøde” som kan representere et potensial å bygge videre på.
Infrastruktur og teknologi
Det skjer en betydelig bedring i store deler av Østfolds infrastruktur. 4-felts E-6 gjennom
fylket vil stå ferdig i løpet av 2008. Fornyelsen av E18 til motorvegstandard er i gang.
Åpningen av Moss lufthavn Rygge vil kunne knytte østfoldingene til flyplassnettet innen- og
utenlands på en betydelig mer effektiv måte enn før. Utviklingen av jernbanen går
langsommere, men det arbeides også her med planer som vil bedre tilbudet for
østfoldingene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til gjennomføringstakt og
ferdigstillelse av E18. Fortsatt er det dårlig standard på hovedveiene mellom ytre og
indre Østfold. Det er dessuten lite som tyder på at utbygging av jernbane prioriteres høyt i
nasjonal politikk. Det er høyst usikkert om den jernbaneforbindelsen som er tilknyttet Rakkestad
vil kunne prioriteres fremfor andre løsninger.
35
Bredbånd
Flere aktører er nå på banen for å tilby bredbånd. Fibernett er aktuelt for sentrumsområdet. For
øvrig vil det komme ulike løsninger med trådløst eller via radiosender. Kommunen har selv
oversikten over status på feltet.
Sosiale forhold
I Østfold fylkeskommunes fremtidsscenarier for Østfold, anslår man at befolkningsveksten totalt
vil utgjøre 100.000 nye innbyggere frem mot år 2050, Østfold sett under ett. Dette er riktignok
langt fram, og en betydelig del av dette antas å komme grunnet økt innvandring. Selv om man nå
på nasjonalt hold legger opp til å begrense innvandringen noe, vil kommunene måtte forholde
seg til en befolkningsvekst som i større grad enn tidligere er forankret i innvandring. Hvilke
konsekvenser dette får for sosiale forhold som bolig- og arbeidsmarked, helse og omsorg,
undervisning o.s.v. i den enkelte kommune, er det vanskelig å mene noe om. Det samme gjelder
om dette er reelle tall, og hvor mye av dette som vil gjelde Rakkestad.
Østfold har en relativt stor andel innvandrere.Bortsett fra Oslo, er det bare Akershus og
Buskerud som har flere. Konsentrasjonen er høyere i bykommuner enn i landkommuner. Det er
en krevende oppgave å integrere innvandrere, men det er en virkelighet man må forholde seg til.
Landbruksområdet
Siden landbruket er en viktig del av sysselsettings- og næringsgrunnlaget i Rakkestad,
presenteres her innhold i arbeid som er foretatt i regi av Fylkesmannens Landbruksavdeling for
Akershus og Østfold. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning presenterte i mars 2007
et notat (Notat nr. 2007-6) med tittelen ”Landbruk i sentrum” Dette notatet er en
situasjonsanalyse over landbruket i Akershus og Østfold.
NILF gjennomførte våren 2007 en spørreundersøkelse blant en rekke aktive bønder i Akershus
og Østfold. Blant søkere om produksjonstilskudd kom det inn svar fra 208 brukere eller vel 40%,
med en viss overrepresentasjon av bruk med husdyrproduksjon, spesielt blant svin - og
fjørfeprodusenter. Sitat fra rapporten:
”Spørreundersøkelsen viser at en klar majoritet av brukerne ikke har planer om vesentlige
endringer i driftsopplegget og at de aller fleste regner med at bruket skal overtas av neste
generasjon i familien. Det er da også et klart ønske at offentlig støtte primært skal gå til yngre
brukere når disse starter som bønder.
Spørreundersøkelsen viste at de fleste anså at det kunne være greit å samarbeide om maskiner,
men at samdrifter og mer forpliktende samarbeid var mindre aktuelt. Interessen for å investere i
driftsbygninger var gjennomgående liten, mens det derimot var langt større interesse for å
investere mer i maskiner og i utbedringer av boligmassen på gården. De fleste mener at de har
den kompetanse de trenger for å fortsette driften, - men så har de da heller ingen planer om å
etablere ny virksomhet eller starte nye driftsformer. Selv om de fleste er mindre fornøyd med
36
økonomien, oppgir de at det er usikkerheten når det gjelder politiske rammebetingelser samt
mangel på disponibel tid, som er mest til hinder for satsing på nye ting.”
Fra notatet siteres for øvrig en del andre sentrale momenter (noe redigert):
Sett i nasjonal sammenheng er landbruket i hovedstadsregionen relativt konkurransedyktig. Nær
40 prosent av landets kornareal ligger i Oslo/Akershus og Østfold. Regionens andel av
kornproduksjonen er stabil, men melke- og storfesektoren svekkes. Det er stor etterspørsel etter
landbrukets arealer og arbeidskraft. Politikk og naturlige fortrinn har gjort landbruket i
hovedstadsregionen sterkt avhengig av kornsektoren. NILFs årlige undersøkelser viser at
driftsinntektene fra kornproduksjonen i Akershus og Østfold er om lag fire ganger lands-
gjennomsnittet.
Landbruket i Oslo/Akershus og Østfold er relativt lønnsomt og mindre avhengig av tilskudd enn
samlet norsk landbruk. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ligger over
landsgjennomsnittet. Tilskuddene utgjør en vesentlig del av driftsinntektene også i Akershus og
Østfold, men ligger 15-20 prosent lavere i snitt per bruk enn landsgjennomsnittet.
Lokaliseringen rundt befolkningskonsentrasjonene gjør landbruket i Oslo/Akershus og Østfold til
en aktuell tjenesteleverandør for en stor befolkning. Enkelte av tjenestene er typiske fellesgoder
med velferdseffekter for befolkningen som ikke gir inntekter til bøndene. Andre bidrar til
lønnsomt landbruk. Nærheten til befolkningen gjør landskapspleien synlig og bidrar til et annet
fellesgode som følger med landbruksproduksjonen.
Tilleggsnæringer i landbruket dreier seg i stor grad om tjenester, som for eksempel maskinutleie,
vertskaps- og undervisningstjenester som utnytter gårdens ressurser og skogområdene.”
NILF-rapporten sier videre at landbrukspolitikken i Norge også er regulert gjennom de
internasjonale avtaler vi har forpliktet oss til, som EØS-avtalen og WTO. Når det gjelder WTO
er Norge fortsatt inne i en forhandlingsrunde som kan medføre betydelige endringer i norsk
landbrukspolitikk, men det synes meget vanskelig å forene mange sprikende interesser på kort
sikt.
Av rapporten fremgår det også at etterspørselen etter arealer til utbygging av boliger, service- og
næringsarealer og infrastruktur er betydelig i Oslofjordregionen. Det vises til eksempler som
omhandler arealer nær store anlegg som flyplasser (Gardermoen og Rygge), motorveier og andre
viktige transportsystemer. Den prisen som utbyggingsinteresser er villige til å betale, ligger
himmelhøyt over verdien jordbruksarealene har ved matproduksjon.
Videre kan man lese at ”Det er lite som tyder på at tilflyttingen til det sentrale området rundt Oslofjorden
vil avta, det ser heller ut som om denne utviklingen akselererer og vi må derfor regne med at arealpresset
vil øke. Landbruksmyndighetene må derfor arbeide for at den regionale arealplanlegging blir bedre
samordnet, med vekt på langsiktighet og beskyttelse av de mest produktive arealene.”
37
Etterspørselen etter arbeidskraft har vært større enn hva som kan tilbys innenlands, med
betydelig lønnsøkninger og import av arbeidskraft som resultat. For landbruket har dette to
konsekvenser:
Lett å skaffe seg annet arbeid med langt større inntekt.
Vanskeligere å skaffe tilgang på arbeidskraft i landbruket.
Kompetanse er alminnelig anerkjent som en viktig forutsetning for utvikling. At kunnskaper og
ferdigheter er viktig elementer i kompetansebegrepet er også akseptert. Men at det viktigste
element i kompetansebegrepet er holdninger, blir ofte undervurdert. Bondens holdninger til nye
produksjonsformer og endringer i driftsopplegg og kravet til ny kompetanse er ofte en flaskehals
som hindrer en raskere og nødvendig utvikling av landbruket. Dette fremgår av
spørreundersøkelsen NILF har gjennomført, og som viser at bøndene mener at BU-støtte bør
brukes til å støtte det tradisjonelle, men ikke nye produksjonsformer.
NILF konkluderer med at ”I det hele er det nødvendig med en betydelig satsing på
kompetanseutvikling for å fremme en vesentlig næringsutvikling i landbruket. Men nok en gang,
uten de rette holdningene, hjelper det lite med kunnskaper og ferdigheter, selv om dette også er
viktige egenskaper.”
38
SWOT- WORKSHOP, DATA OG INNSPILL
Som en viktig del av prosessen og informasjonsinnhentingen, ble det gjennomført to workshoper
med deltagelse fra ulike aktører og interessenter; én felles og én rettet spesielt mot ungdom.
Deltagerne ble på forhånd bedt om å fylle ut et ”SWOT-skjema”. Noen hadde forberedt seg godt.
Deltagelsen på Workshop 1 var svært god m.h.t. bredde i aktørbilde, men med noe svak
representasjon fra industri, handelsstand og landbrukssektor.
Deltagerne ble delt inn i seks grupper. Etter at gruppene hadde arbeidet seg gjennom ulike
problemstillinger, ble SWOT-resultatene og forslag til tiltak presentert for de andre. For
dokumentasjonens skyld tas samtlige forslag til tiltak med som en ustrukturert oversikt (vedlegg
1). SWOT fra de ulike gruppene er bearbeidet for sammenfallende innspill og synspunkter og
oppsummert i egen tabell på neste side.
På Workshop II, ”Ung i Rakkestad”, diskuterte ungdommene følgende:
RESULTATET:
BRA I RAKKESTAD
Fotballtilbud og Idrett
Kinosalen
Ny idrettshall
Sentralt
Trivelige folk
Trygt her
Biblioteket
KAN BLI BEDRE !
Aktivitetshuset (se til Ørje)
Musikkskolen; større miljø, bedre utstyr,
lite seriøst, manglende kompetanse,
dårlig lokale
Kinoen - kunne påvirke filmvalg
Volleyball i ra/stem! Mer sentral
plassering. Banen må bli bedre.
Togtilbudet / kollektivtilbud
DRØMMER OM !
Idrettshall
Klatrevegg på mølla
Tagge/male mølla
Kulturskole; dans, drama, black box
Festival
Konserter
Happening
Ungdomshus – alt på et sted sentralt
Kultursentrum – Gamle Bergenhus
Å kunne bo spredt - utenfor sentrum
Bedre kollektivtilbud
Om Rakkestad generelt
1. Skriv 5 ting du synes er bra med Rakkestad! 2. Og 5 ting som kan bli bedre! 3. Hva drømmer du om skulle være mulig i
Rakkestad?
UTDANNING
Hva tenker du om mulighetene for utdanning når du bor
i Rakkestad?
Vil du komme tilbake etter ferdig utdanning ?
Hva skal til for at du kan tenke deg å komme tilbake?
FRITID
Hva mener du om fritidstilbudene i Rakkestad?
Hva liker du?
Hva savner du?
ARBEID
Hva tenker du om mulighetene for arbeid i Rakkestad?
Hvor mener du de mest interessante arbeidsmulighetene
er i nærheten av Rakkestad ?
BOMILJØ
Hva mener du om bomiljøet i Rakkestad?
Hva ville gjøre Rakkestad mer attraktivt som bosted?
Hva bør ikke forandres?
ANNET
Hva kan Ungdomsrådet gjøre for ungdom i Rakkestad?
Hva kan politikerne gjøre?
Hva kan næringslivet gjøre?
Andre?
39
Styrker: (internt) Svakheter: (internt) Muligheter: (eksternt) Trusler (eksternt)
IDENTITET OG STEDSKVALITETER Trygghet, nærhet, samhold, Gode oppvekstvilkår Store arealer, stille Sentralt i Østfold KULTUR OG FRITID Bredde og mangfold, 250 lag og foreninger. Stor grad av frivillighet TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Nærhet til beslutningstagere INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON E6, E18, Fibernett, Flyplass, togskinner Lave tomte- og boligpriser NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Velutviklet primærnæring Godt næringslivsmiljø Mange gründere og enkeltmannsforetak Aktiv handelsstand Sysselsetting stabilt bra Handlekraftige folk Mulighetene er tilrettelagt for næring Har ildsjeler og engasjement Rudskogen motorsenter
IDENTITET OG STEDSKVALITETER Lite attraktiv for pendling For dårlig integrering + økende rusproblem. Tungtrafikk i sentrum Mellom sterke handelsmiljøer KULTUR OG FRITID Muligheter for lunsj/middag Utnytter ikke arrang. på Rudskogen TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Mangler planer for arealbruk Responstid på henvendelser (næring) Liten kontinuitet i prosesser Dårlig planlegging - Mangler planer Mangler allianser til kommuner INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON
For dårlig kollektiv tilbud Mangler bredbånd NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Lavt utdanningsnivå
Noen enkeltmennesker har stor makt Ensidig næringsliv – mest produksjon Mangler nettverk i næringslivet Mangel på arbeidskraft Mangler utviklingsmiljø og risikokap. For lite og dårlige industriområder Landbrukssamvirke står for sterkt For dårlig industrinettverk Mangel på helhetlig turisttilbud
IDENTITET OG STEDSKVALITETER Muligheter for attraktive bo-områder Vakker natur, Stillhet Forskjønning / landsby – ikke by
KULTUR OG FRITID Utmark, jakt/fiske/friluftsområder Rudskogen, idrettshall m.m. Serveringstilbud TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Næringsarealer/Tilgjengelige tomter INFRASTRUKTUR/KOMMUNIKASJON Infrastruktur kan utnyttes bedre : flyplass og fly – togskinner. Fibernett NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Etablere næringslivsforum Teknologisk miljø, Motorsenter Reiseliv og turisme Hytteutbygging Partnerskap offentlig-privat
Råvare-/Energiprodusent/alt. energi Økende etterspørsel etter landbr. prod. Anti Janteloven / Gründerholdning Landbruk – utvikling av lokal mat Plassering – fleksibilitet i alle retninger – mulighet for pendling
IDENTITET OG STEDSKVALITETER Bygdedyret: De negative kreftene tar overhånd, Ildsjelene forsvinner når alt blir likt Sentrum 850 store biler hver dag. Sentrumsutvikling, blir vanskelig Profileringsvegring/anonymitet Dyre boliger/Boplikt – billige boliger Eiendomskatt
TJENESTETILBUD I KOMMUNEN Mangler proaktivitet Svak økonomi, vanskelig i.f.t. næringsliv Uklar rollefordeling næring/kommune Eldrebølgen kommer- belaster økonomien Hardere prioriteringer. Klarer ikke å holde kvaliteten - mister fortrinn. Mangler allianser til andre kommuner
NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV Klarer ikke å utnytte potensialer i konkurranse med andre Mangler attraktivitet i.f.t. arbeidstaker -næringsliv 10% av yrkesaktive bare på Nortura Jordvern Arbeidskraft: de unge flytter Få å ta av Arealbruken Lavt lønnsnivå Antall trygda ungdom
SWOT OPPSUMMERT FRA GRUPPEARBEIDER
40
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER
Rakkestad, identitet og attraktivitet
Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av
frivillighet og innsatsvilje hos innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet,
mange lag og foreninger knyttet til kultur og fritidstilbud representerer mange muligheter for
innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende, men hevdes å være for dårlig
markedsført.
I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad
høyt opp, og fremstår samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold
representerer et godt utgangspunkt med ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som
bostedskommune.
Den eksterne undersøkelsen om attraktivitet bidrar til å markedsføre og rette
oppmerksomheten mot kommunen. SWOT- arbeidet med foreslåtte tiltak (se vedlegg 1),
viser at selve profilerings- og markedsføringsarbeidet av kommunens kvaliteter og egenskaper
kan forsterkes. Dette bør prioriteres høyt siden ”attraktivitet” har økt i betydning for
stedsutvikling de senere år.
Tjenestetilbudet i kommunen
Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere
utfordringer knyttet til bl.a. aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester i
fremtiden. Selv om man antar at en økning av bosatte innebærer høyere inntektsnivå og
dermed økt skatteinngang for kommunen, øker samtidig alderen på landsbygdsbefolkningen.
Med utgangspunkt i data presentert tidligere i rapporten, kan det se ut som om kommunens
økonomiske bæreevne gradvis svekkes og vil bli ytterligere utfordret, når for eksempel
Rakkestad vil oppleve en topp i ”eldrebølgen” om ca. 10 år.
Som et konkret tiltak kommunen bør prioritere, nevnes ”full barnehagedekning” i SWOT-
arbeidet. Oppnås dette, vil Rakkestad som attraktivt bosted kunne forsterkes ytterligere, som
igjen kan øke tilflyttingen og bedre skatteinngangen.
Forventninger hos befolkning og næringsliv om en mer tydelig og aktiv kommune, er knyttet
til arealplanlegging og frigjøring av areal til næringsformål. Responstid på henvendelser fra
næringslivet er også fremhevet som forbedringspotensial. Et annet moment som bør
vektlegges, er momentet om kontinuitet i prosesser som kommunen er involvert i. Om dette
har sammenheng med skiftende politiske prioriteringer og/eller manglende kapasitet i
kommunens administrasjon, er ikke klarlagt.
41
Infrastruktur
Rakkestads nærhet til E6 og E18 er en styrke og en mulighet, men forbindelsesveiene har
lavere standard enn ønskelig. I tillegg nevnes mye tungtrafikk gjennom sentrum av Rakkestad
som belastende på stedskvalitet og sentrumsutvikling. En utbedring framstår samtidig som en
forutsetning for å kunne utvikle sentrums- og stedskvalitetene. Dette representerer ”tunge”
utviklingsoppgaver som betinger bredt og langsiktig samarbeid både lokalt, regionalt og
nasjonalt over tid og med tydelig politisk prioritering. Det samme gjelder utbedring av det
som både unge og andre nevner som et svakt kollektivtilbud.
Nærings- og arbeidsliv
Det er mye som tyder på at det kan være grunnlag for tilvekst i Rakkestad. Dette gjelder både
arealdisponering og potensielle positive effekter av bedre samhandlingsformer. Å finne en
fornuftig balanse mellom arealer for primærnæringer og sekundær-/tertiærnæringer, bør løses
innen relativt kort tid. Det kan også ligge til rette for økt samarbeid og kunnskapsutveksling i
næringsstrukturen og mellom sektorer. Den tradisjonelle industrien er preget av noen
toneangivende næringer/bransjer. Verkstedindustrien utmerker seg med bl.a. vekst i
omsetning og god lønnsomhet. Turisme/reiselivsnæringene kan utvikles mer. Det samme er
påpekt i SWOT-arbeidet for områder som energirelatert råvare/bio-energi fra landbruket.
I arbeidet med SWOT-analysen har det vært liten eller ingen deltagelse fra aktører innen
landbruks- og skogsektoren. Imidlertid foreligger det relativt detaljerte og handlingsorienterte
planer for utvikling på dette området. Aktørbilde og samarbeidsrelasjoner er ikke nærmere
kartlagt i dette oppdraget. Planene dekker flere områder, også områder som er relatert til
problemstillinger det fra oppdragsgiver ønskes mer fokus på, bl.a. alternativ energi, turisme
og småskala mat for å nevne noe. Om det ikke allerede finnes kraftfulle samarbeidsrelasjoner
og framdrift i definerte utviklingstiltak, er mulighetene for å utvikle dette videre, påpekt av
deltagere på SWOT-workshopen. Navet næringshage as kan være et potensielt organ for å
samle og koordinere aktiviteter sett i lys av definerte satsingsområder.
Det mest synlige initiativet blant deltagerne på selve workshop-arbeidet, var innspill knyttet
til Rudskogen Motorsenter. Utviklingsplaner og antatte ringvirkningseffekter kan få stor
betydning for Rakkestad. Aktørene bak framstår som ambisiøse og profesjonelle. At det
allerede har fått status som nasjonalt hovedsenter for motorsport, sier mye om status og hva
aktørene har fått til. Aktørene selv peker på noen viktige premisser for videre utvikling som
kan danne grunnlag for tilsvarende tenking på andre satsingsområder, bl.a.
– Viktig med godt samspill mellom det offentlige, privat næringsliv og idrett
– Rudskogen trenger all støtte både økonomisk og politisk i etableringsfasen
42
Det er sannsynlig at det i Rakkestad diskuteres om denne satsingen bygger opp under en
annen profil enn den Rakkestad hevdes å ha; natur og stillhet. Til det kan det sies at
motorsenteret allerede er etablert og ligger tilbaketrukket i et avgrenset område. Andre
områder av Rakkestad byr på andre kvaliteter som kan utnyttes til andre formål i tråd med
øvrige ambisjoner og mål. Kommunen bør derfor tilstrebe en forståelse for nødvendigheten av
mangfold. Dette kan gjøre det mulig for ulike ildsjeler og andre initiativtakere med
ambisjoner, å utvikle Rakkestad kommune som en attraktiv region for ulike grupper og
behov.
En særlig utfordring synes å være knyttet til samhandling lokalt. Nå er ikke dette i og for seg
en uvanlig utfordring, men sett i forhold til momenter som er fremkommet på bl.a. SWOT-
workshop, er dette etterspurt blant flere av deltagerne. Sentrale problemstillinger blir da om
det er tilstrekkelig interesse for samarbeid og hvem som skal initiere og lede slike prosesser.
Næringslivet har for tiden ikke noe organ for dette. Kommunen har ikke kapasitet og
ressurser. Næringshagen kan være en mulig aktør. Næringshagenettverket i Norge har gode
erfaringer med dette. Om dette samarbeidet er formalisert i form av definerte og fordelte
arbeidsoppgaver er ikke klarlagt i detalj, og kommunen er heller ikke inne på eiersiden.
Tidligere arbeid med å undersøke utviklingspotensial i ”tradisjonell industri” bør sluttføres.
Videre bør det gjennomføres mer helhetlige mulighetsstudier av Rakkestads utviklings-
potensial, for å skape ny næringsaktivitet både innenfor tradisjonell industri, turisme/reiseliv
og landsbruksrelatert sektor. Og ikke minst; muligheter i skjæringspunktet mellom ulike
sektorer og aktører sett ut fra et helhetlig resursperspektiv.
Manglende helhetstenkning rundt kommunens ståsted og muligheter for tilvekst, gjenspeiles i
interne diskusjoner om Rakkestad kommunes satsing på næringsutvikling, der de ulike
politiske fløyer står mot hverandre. Det synes som om det er en viss uenighet om hva som
skaper gode tilvekstvilkår, og på hvilke områder dette kan skje. Forståelsen for nye næringer
synes generelt sett å være svak. En gryende erkjennelse av og vilje til å foreta seg noe,
gjenspeiles i det faktum at diskusjonen er i gang. Evne til helhetlig organisering av lokale
utviklingsprosesser, med sikte på å legge til rette for nyskaping, innovasjon og økt
entreprenørskap for å stå bedre rustet i tiden som kommer, er ikke fullt utviklet og kan
forbedres ytterligere.
Den siste tiden er det imidlertid igangsatt prosjekter i et samspill mellom næringshage og
kommune, samt næringshage og næringsliv, bl.a.
SWOT-arbeidet
Gjennomført forstudie Interreg (energi, stedsutvikling, vann)
Planlegging av hovedprosjekt Interreg på stedsutvikling, energi, vann
Kontakt til Husbanken om stedsutvikling og signalprosjekt
Interessavklaring ”Reisemålsutvikling i Rakkestad”
43
Forslag til tiltak
Foreliggende planer, ambisjoner og mål
Ved en gjennomgang av foreliggende dokumenter, er hovedinntrykket at det er samsvar
mellom tidligere definerte utviklingstiltak og det som er fremkommet gjennom denne SWOT-
prosessen. Spørsmålet blir da om det er etablert tilstrekkelig klare målsettinger, slik at det er
mulig å følge opp framdrift og leveranser for de tiltakene som prioriteres. Kommuneplanen
peker på muligheter innen utvikling av primærnæringene, og kommunedelplanen for
landbruket er relativt detaljert og tiltaks-/handlingsorientert. Kommuneplanen henviser