32
ss SUNT BONDEVETT

SUNT BONDEVETT

  • Upload
    marika

  • View
    63

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

ss. SUNT BONDEVETT. SUNT BONDEVETT. HHdvvddd. Kven er eg: Navn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonom Driv eigne selskap: Jærkonsult Sigve Erland og Jærkonsult Invest AS Rolle i denne samanheng : Styreleiar i Reime Agri AS Bakgrunn: - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: SUNT  BONDEVETT

ss

SUNT BONDEVETT

Page 2: SUNT  BONDEVETT

HHdvvddd

SUNT BONDEVETT

Kven er eg:

Navn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonomDriv eigne selskap: Jærkonsult Sigve Erland og Jærkonsult Invest AS

Rolle i denne samanheng: Styreleiar i Reime Agri ASBakgrunn: Oppvekst i landbruksrelaterte virksomheter på Bryne.Arbeid i landbruksmaskin-bedrifter frå min karriere starta i 1978• Salgssjef Kyllingstad AS• Disponent Felleskjøpet Rogaland Agder• Adm.dir. Serigstad AS• Styreleiar og aksjonær i Reime Agri AS

Page 3: SUNT  BONDEVETT

HHdvv

SUNT BONDEVETT

Tema:

”Ta vare på miljøet – Landbruket som partner for å nå dette målet.”

Page 4: SUNT  BONDEVETT

HHdvvddd

SUNT BONDEVETT

Frå ”Fred” (1892) av Arne Garborg:

”Opp frå den låge sandstranda tøyer seg eit armt, grått land med lyngbrune bakkar og bleike myrar, oversådd med kampestein, trelaust og berrt, avstengt mot aust med ein lang, låg fjellgard. Endelaus synes den nakne hei.”

Page 5: SUNT  BONDEVETT

Hvem er jeg: ssNavn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonomDriver egne selskap

SUNT BONDEVETT

SUNT BONDEVETT

Husdyrgjødsel blei bondens gull.

Kun 4 % av arealet på Jæren var jordbruksland i 1835

Page 6: SUNT  BONDEVETT

HHdvvddd

SUNT BONDEVETT

Kva prega dei menneskelege trekka hjå Jærbuen?

Garborg i ”Fred”:

”Det er eit sterkt, tungt folk som grev seg gjennom livet med grubling og slit, putlar med jorda og granskar skrifta, piner korn av auren og von av sine draumar, trur på skillingen og trøystar seg til Gud.”

Page 7: SUNT  BONDEVETT

HHdvvddd

SUNT BONDEVETT

Jordskiftelova: 1857. La grunnlaget for eit nytt og handelsretta jordbruk

Nedarva tanke om forvalteransvar: ”Foredle bruket i si levetid”.

Samhald, respekt, nærhet, stolthet, arbeidsvilje og tru på det ein hadde starta med.

Produksjonsgleda og miljøet utvikla seg med mål:

Skape eit effektivt jordbruk med matproduksjon, framfor alt basert på husdyr, som kunne produsere mat til folket i landet vårt for å bli mindre avhengig av import.

Page 8: SUNT  BONDEVETT

SUNT BONDEVETT

Verdikjeda i biologisk produksjon er langsiktig.

Frø til gras og korn. Meir produktive artar er kryssa fram gjennom tiår.Fôr: både reint grovfôr og kornbasert kraftfôrDyr: Produserer kjøt, mjølk, egg …. samt gjødsel som også er ein viktig ressurs.

Færre og færre personar i landet vårt kjenner føresetnaden for biologisk produksjon. Det er derfor vanskeleg å kommunisera budskapet om vilkåra for langsiktig matproduksjon.

Me er derfor sterkt avhengig av tillit frå forbrukarane til norsk landbruk og deira evne til å produsere ”rein” norsk mat av høg kvalitet.

Spesielt knytt til miljø-utfordringar!

Page 9: SUNT  BONDEVETT

HHdvvddd

SUNT BONDEVETT

Korleis produsere nok mat i dag og i framtida?Kostnad og produktivitetsutvikling?Konsekvensar knytt til produksjons- og produktivitetsmål.

• I Norge og i Rogaland. Spesielt på Jæren med så intensive husdyrområde• I verda

Ref. det såkalla Opptrappingsvedtaket i Stortinget frå desember 19751. Samfunnet sine mål2. Landbruks-Norge sine mål3. Den enkelte bonde sine mål og føresetnader

Page 10: SUNT  BONDEVETT

HHd

S

SUNT BONDEVETT

Veksten i landbruket frå 1975 fram til i dag har gitt oss

Miljøutfordringar

Som så ofte før vil landbruket i Rogaland vise at desse nye utfordringane klarer ein å løyse på ein god måte som

vil kunne bli lønsam for bruka

Dessutan fins det ikkje andre valg!

Page 11: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Samfunnsansvaret til alle verksemder:

Ei verksemd har kun ei akseptert rolle i eit samfunn basert på at den er nyttig og opptrer i tråd med aksepterte normer og reglar.

Miljøspørsmål blir meir og meir viktig i samfunnet. Ref. klimadebatten.

Eksempelets makt er ikkje bare ein god måte å formidle verdiar på. Den er som regel også den einaste.

Tillit til norskprodusert matTillit til varemerka som bøndene sjølv eig.

Page 12: SUNT  BONDEVETT

HHdv

SUNT BONDEVETT

Befolkningsutviklinga:

Norge: snart 5 mill.Verda: frå 7 – 9 mlrd.

Landbruksmeldinga 2011: Sjølvforsyningsgraden skal oppretthaldast

Inntektsutvikling lik andre grupper

Dette betyr auka matproduksjon i tråd med naturgitte føresetnader og marknadens etterspørsel.

Med nye krav til ivaretaking av miljømål

Page 13: SUNT  BONDEVETT

HHdv

SUNT BONDEVETT

Vanndirektivet til EU er del av EØS avtalenmed betydelige konsekvenser for jordbruket i Rogaland

17 % av enkeltbruka i Rogaland har med nye krav for lite spreieareal

Av dei 20 komunane med lågast areal per GDE på landsbasis ligg 15 i Rogaland.

Det finst bare ein veg vidare: Ta bort tilstrekkelig mengde fosfor frå husdyrgjødsla

til å få balanse ift. nye krav.Vise at landbruket er partner for sunn biologisk produksjon!!!

Page 14: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Marknadens etterspørsel endrar seg i tråd med auka kjøpekraft.

Utvikling i Norge frå1980 til 2010:• Kjøtproduksjon: + 75 % • Mjølkeproduksjon: - 15 %• Sjølvforsyningsgraden er lik: ca. 50 %• Antal årsverk: meir enn halvert.

• 4 kg Mais for å produsere 0,5 kg biff. Ved nye preferanser vil me for 9 mlrd. mennske på verdsbasis måtta produsere planteekvivalentar tilsvarande 11,5 mlrd. menneske.

Miljøkonsekvenser?Arealbehov?

Page 15: SUNT  BONDEVETT

HHdvv

SUNT BONDEVETT

Rogaland er husdyrfylke nr. 1. Gris og fjørfe har vokse sterkt i tillegg til storfe.

Veksthusfylke nr. 1

Ambisjon om auka utnytting av biomasse frå skogbruket.

Når me gjer det me må i landbruket for å ivareta miljøkrava vil me kunne fortsette å utvikle oss her i fylket og på Jæren.

Dette då det er gjort så store investeringar at det ikkje er lønnsomt å byggje opp husdyrmiljø i nye regionar.

Landbruksmeldinga 2011:Betre kapitaltilgang gjennom Innovasjon Norge og nye avskrivningsreglar

Page 16: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Miljøutfordringar og muligheter i ressursperspektiv.

Gjødsel:Fosfor er avgjerande næringsstoff for matproduksjon.

Verdas P-ressurser er geopolitikk på linje med tilgang til reint vatn. Sterk prisauke

Marokko/Vest Sahara: 34 % i dag men 77 % av ressurs grunnlagetKina: 39 %Sør-Afrika: 9 %USA: 6 %Jordan: 5 %Europa: 0

Menneske: 75 % fosfor i knoklar saman med kalsium.

Page 17: SUNT  BONDEVETT

Fosfor er ikkje fornybar ressurs

Ta vare på miljøet: Frå forbruk til gjenbruk

Page 18: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Gjødsel:Fosfor i landbruket i Rogaland frå problem til ressurs!

• Gjenvinning og gjenbruk: 1/3 Miljø-effekt

Husdyrgjødsel, auka fosfor-effektivitet: Potensial 2/3• Agro-effektivitet• Matkjedeeffektivitet• Endring av diett Miljø-effekt

Page 19: SUNT  BONDEVETT

HHdvv

SUNT BONDEVETT

P-status i norsk landbruks jord:

1 % av jorda: Dårlig 2 %: Låg20 %: Middels50 %: Høg27 %: Svært høg

Det er ikkje vanskelig å finne ut kor Rogaland og Jæren ligg i dette biletet.

90 % av P er vanskelig tilgjengelig for planter Frå Frøylandsvatnet5 – 10 % P er tilgjengelig for absorbsjon

Page 20: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Husdyrgjødsel til jorda i Norge i 2010:

12.000 tonn P som tilsvarer 60 % av tilført P38.000 tonn N som tilsvarer 30 % av tilført N

I Danmark har dei sidan 1900 akkumulert 4 mill. tonn P som tilsvarer 1,5 tonn/ha

Tilført GDE* i 2010: Rogaland: N.Tr. Oppland:Pr. gardsbruk: 39 GDE 40 25Samla: 170.000 GDE 95.000 87.000

P-indeks frå husdyr samla i Norge: 1999: 2010: 100 92,5

* GDE=gjødseldyreenhet

Page 21: SUNT  BONDEVETT

HHdvvdd

SUNT BONDEVETT

Miljøutfordringer knytt til landbruket i Rogaland:

• Stort volum husdyrgjødsel med variabel P-konsentrasjon• Overgjødsling der både N og P sig til vassdrag

Utforderingar som må løysast:1. Søke løysinger som reduserer krava til spreieareal min 40 % for å være aktiv

bidragsytar til målet om reduksjon i både P-utslepp og klimagass tilsvarende minimum 100.000 tonn CO2 ekvivalentar frå fossile energibærarar i Rogaland innan 2020. Det er bare 8 år til!!

2. P ut av gjødselrekneskap, men P må være i anvendeleg form for plantene3. Eliminere avsig til vassdrag av både N og P

Page 22: SUNT  BONDEVETT

HHdvv

SUNT BONDEVETT

Grøn klimanøytral energi frå landbruket ligg klar som

viktig ressurs

Det er sunt bondevett

Page 23: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Løysing: Biogass produksjon

1. Kan ta ut P ved separering av husdyrgjødsla og resirkulere denne2. Reduserer kravet til spreieareal med 40 %3. Grøn gass, biogass, CH 4 + CO2 som erstatter fossil energi

Page 24: SUNT  BONDEVETT

HHdvvd

SUNT BONDEVETT

Biogass prosessen og fosforet:

Frå organisk bunden til tilgjengelig P med for eksempel felling eller bruk av biologisk bakteriekultur

Miljøkrav er del av forretningen om ein vil være med. Også i landbruket!

Page 25: SUNT  BONDEVETT

Hvem er jeg: ssNavn: Sigve Erland. Utdannelse: Ingeniør og siviløkonomDriver egne selskap

SUNT BONDEVETT

SUNT BONDEVETT

Miljøtiltak har ein kostnad• Ved etablering

• Drift

Me veit ikkje korleis kostnaden er tenkt dekka• Klimameldinga 2012 er venta gje svar på dette

• Gassnett i Rogaland er etablert og ligg i eit av landets tettaste husdyrdistrikt.

Det gjer oss føretrinn

Page 26: SUNT  BONDEVETT

HHdvv Nor

SUNT BONDEVETT

Sverige:

Prioriterer støtte til produksjon av gass frå husdyrgjødsel pga. klimanytta.

Page 27: SUNT  BONDEVETT

Grovseparering

Våtgjødsel

TørrgjødselSelges

eller videre-

foredles?

Separator/ sentrifuge

Membran-filtrering

Kjemisk felling

”Renset” væskefase

Slam/ konsentrat

med høyt P-innhold

Lager/ bruk

100% 30% 30%

70%

70%

7-20%

50-63%

Ulike grader av P-fjerning

RFF forprosjekt - Felling og frigjøring av fosforkomplekser

Videreforedling og evt. biogass

”Bio-P”

Page 28: SUNT  BONDEVETT

HHdvvdd

SUNT BONDEVETT

Reime Agri AS samarbeider med eit firma i Danmark som i 2012 avsluttar eit omfattande EU-prosjekt knytt til biogass og behandlingsprosessar.

1. Enzymbehandling av den faste gjødsla2. Separering av gyllen for å oppnå konsentrasjon. Kan produsere opptil tre

ganger så mykje biogass med same volum.3. Filter og membraner4. Samlar ca. 90 % av P

Mål: Teknologi som kan brukast på gardsbiogassanlegg

Page 29: SUNT  BONDEVETT

SUNT BONDEVETT

Miljømål er fleire ting.

Spreiing av husdyrgjødsel med redusert lukt blir meir og meir viktig etter som stasjonsbyane, tettstadane og gardane veks i hop.

• Spreieutstyr . Reime Agri har eit breit utval gjødselutstyr

Reime vogn med stripenedfellar

• Rett tid for spreiing? Det må bonden sjølv avgjere

Page 30: SUNT  BONDEVETT

HHdvvdd

SUNT BONDEVETT

EU sitt fornybar direktiv:

Transport sektor nr. 1

Biogass frå landbruket kan være grunnlag for konvertering av mange: 1. Bussar i Rogaland fylke. Me må klare å tenne dei!

2. Lastebilar, først landbruket sine eigne i Tine, Nortura og FK. Gå føre!!”Dual fuel motorar”

3. På sikt personbilar4. Ferjer

Rolls Royce har Lean Burning LNG gass med 48 % eff.grad mot 46 % med diesel.Energieffektive og miljøvennlige. Heilt miljø-nøytrale med biogass i framtida?

Me må kome i gang!!

Page 31: SUNT  BONDEVETT

”Det stig av hav eit alveland!”

Page 32: SUNT  BONDEVETT

DET LØNNER SEG Å TA VARE PÅ MILJØET!

DET ER SUNT BONDEVETT