STØYVURDERING FISKUMPARKEN RAPPORT€¦ · Illustrasjon: Vestaksen Eiendom . FISKUM NÆRINGSPARK. DETALJPROSJEKTERING VA RAPPORT side 1 av 23 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Fiskum

Fiskum Næringspark AS

STØYVURDERING FISKUMPARKEN RAPPORT

Dato: 12.02.2019 Versjon: 3

www.asplanviak.no

Illustrasjon: Vestaksen Eiendom

FISKUM NÆRINGSPARK. DETALJPROSJEKTERING VA RAPPORT

side 1 av 23

Dokumentinformasjon

Oppdragsgiver: Fiskum Næringspark AS Tittel på rapport: Støyvurdering Fiskumparken Oppdragsnavn: Fiskum Næringspark. Detaljprosjektering VA Oppdragsnummer: 610658-02 Utarbeidet av: Victoria Sandaker Oppdragsleder: Rolf Lunde Tilgjengelighet: Åpen

Kort sammendrag

Det er utført en støyvurdering av kjøleaggregat på vogntog parkert på døgnhvileplass, interne veger i næringsområdet, samt trafikkøkning på eksisterende vegnett som konsekvens av utbygging av Fiskumparken. Støy fra interne veger påvirker ikke støyfølsom bebyggelse i stor grad. Trafikkøkningen på eksisterende vegnett fører til at fire boliger har behov for videre vurdering av støytiltak. En voll langs fylkesvei vil skjerme boligen i Dunserudhagan 12 tilstrekkelig. En voll langs europaveg gir ikke tilstrekkelig skjerming for de øvrige boligene. Lokal skjerming eller en kombinasjon av voll langs veg og lokal skjerming vil derfor kunne være aktuelle tiltak for boliger i Dunserudhagan 29, 31 og 35.

03 12.02.19 Effekt av voll og trafikkøkning slik at boliger ikke trenger tiltak VS HB

02 31.01.19 Nye trafikktall og kun elektriske kjøleaggregat VS HB

01 10.12.18 Nytt dokument VS HR/HB

VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

STØYRAPPORT FOR DETALJPROSJEKTERING FISKUM NÆRINGSPARK AS

side 2 av 23

Forord

Asplan Viak AS har vært engasjert av Fiskum Næringspark AS for å utføre støyvurdering av vegtrafikk og kjøleaggregat på døgnparkering for vogntog. Arbeidet er utført i forbindelse med detaljregulering av infrastruktur i Fiskumparken i Buskerud. Halvor Berulfsen har vært fagansvarlig for støy i oppdraget. Victoria Sandaker har utført støyutredningen.

Rolf Lunde har vært oppdragsleder for Asplan Viak.

12.02.2019

Victoria Sandaker Helena Rydland/Halvor Berulfsen Støyfaglig utreder Kvalitetssikrer


side 3 av 23

Innhold

1. INNLEDNING .............................................................................................................. 4

2. REGELVERK ................................................................................................................ 6

2.1. Retningslinje T-1442/2016 ...................................................................................................6

2.2. NS 8175:2012 .......................................................................................................................8

2.3. Reguleringsbestemmelser ...................................................................................................9

2.4. Vurderingskriterier for eksisterende støyfølsom bebyggelse langs eksisterende veger .....9

3. FORUTSETNINGER OG METODE ................................................................................. 10

3.1. Generelt ............................................................................................................................ 10

3.2. Vegtrafikk .......................................................................................................................... 10

3.3. Kjøleaggregatstøy døgnparkering for vogntog ................................................................. 13

4. RESULTATER ............................................................................................................. 14

4.1. Støy fra kjøleaggregat på døgnhvileplass ......................................................................... 14

4.2. Støy fra veg ....................................................................................................................... 15

4.2.1. Dagens situasjon ............................................................................................................... 15

4.2.2. Fremtidig situasjon ........................................................................................................... 15

4.2.3. Økning i vegtrafikkstøy for eksisterende støyfølsom bebyggelse .................................... 17

4.2.4. Fasadenivåer planlagt næringsbebyggelse ....................................................................... 17

4.3. Støy fra tekniske installasjoner ......................................................................................... 19

4.4. Langsgående skjerming av veg ......................................................................................... 19

4.5. Trafikkøkning før boliger må ha tiltak ............................................................................... 20

5. KONKLUSJON ............................................................................................................ 22

KILDER ............................................................................................................................. 23


side 4 av 23

1. INNLEDNING

Planområdet Fiskumparken ligger i Øvre Eiker kommune i Buskerud, se Figur 1-1. Det planlegges å etablere en næringspark på ca. 800 daa nord for E134. Området er tenkt benyttet til næringsformål, inkludert interne veger og en døgnhvileplass for vogntog. Figur 1-2 viser illustrasjonsplan for næringsparken.

Det er utført en støyvurdering av kjøleaggregatstøy fra vogntog parkert på døgnhvileplassen, interne veger på planområdet, og økningen av vegtrafikk på eksisterende vegnett som følge av utbyggingen. Foreliggende revisjon innebærer en undersøkelse av skjermingseffekt av en voll langs europavei og fylkesvei, samt en undersøkelse av trafikkvekst før boliger havner over tiltaksgrensen mht. støy.

Oppgaven er løst basert på terrengmodell fra LARK mottatt 29.11.2018, veigeometri mottatt 06.11.2018, tegning «Illustrasjon døgnhvileplass felt A2, Alt. 1. Med sporingskurver» datert 16.08.2018 og grunnlagskart for området.

Det vises til vedlegg A for en forklaring av vanlige støyfaglige ord og uttrykk.

Figur 1-1: Oversiktskart hentet fra karttjenesten Finn.no. Reguleringsplankart for området, vedtatt 22.06.2016.


side 5 av 23

Figur 1-2: Illustrasjonsplan over næringsområdet, utarbeidet av Grindaker AS Landskapsarkitekter, datert 23.01.2019.


side 6 av 23

2. REGELVERK

Reguleringsbestemmelser for områdereguleringsplan «Fiskumparken», retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, samt tilhørende veileder M-1281, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kapittel 2.1 og 2.3 for utdypninger.

2.1. Retningslinje T-1442/2016

Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T-1442.

Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB / 10 dB ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik:

Dag: kl. 07 - 19, kveld: kl. 19 - 23 og natt: kl. 23 - 07.

Lden-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år.

Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene.

T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer)

• Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.

• Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Gul og rød støysone skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng. Grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan.

Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen.

For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt.

1 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)


side 7 av 23

Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av gul og rød sone.

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå, lørdager og

søndager/helligdager

Utendørs støy-nivå i

nattperioden kl. 23 – 07

Utendørs støynivå Utendørs støynivå,

lørdager og søndager/helligdager

Utendørs støynivå i

nattperioden kl. 23 – 07

Veg Lden 55 dB L5AF 70 dB Lden 65 dB L5AF 85 dB

Øvrig industri

Uten impulslyd:

Lden 55 dB og Levening 50 dB

Med impulslyd:


Uten impulslyd:

lørdag: Lden 50 dB

søndag: Lden 45 dB

Med impulslyd:

lørdag: Lden 45 dB

søndag: Lden 40 dB

Lnight 45 dB LAFmax 60 dB

Uten impulslyd:


Med impulslyd:


Uten impulslyd:

lørdag: Lden 60 dB

søndag: Lden 55 dB

Med impulslyd:

lørdag: Lden 55 dB

søndag: Lden 50 dB

Lnight 55 dB LAFmax 80 dB

I et område hvor gul eller rød sone for flere støykilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i slike områder, eller det planlegges flere ulike støyende virksomheter anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i Tabell 2-1. Dette for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå.

I tillegg eksisterer det grenseverdier for støy i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder, hvis de er definert i kommunens arealplan, eller gjeldende områdeplan. Det er ikke funnet slike planbestemmelser for støy i slike områder.


side 8 av 23

2.2. NS 8175:2012

Krav til innendørs lydtrykknivå fra tekniske installasjoner og utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger og kontorer er henholdsvis gjengitt i tabellene nedenfor.

Det er angitt et utdrag av kravene i NS 8175 som er aktuelt å nevne i forbindelse med detaljprosjekteringen. Kravene fokuserer på følgende:

Krav til eksisterende boliger som planen utløser Krav til det planlagte næringsarealet i den videre prosjekteringen av bygningene. Her inngår

det en rekke andre krav til parametere enn det tabellene nedenfor viser, det vises til NS 8175 i sin helhet for gjengivelse av disse

Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 3 - lydklasser for boliger. Lydnivå fra tekniske installasjoner. Klasse C er minstekrav.

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning b eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av

innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg.

Lp,A,T (dB)c

Lp,AF,max (dB)

30

32d

a I enkelte mindre avgrensede rom, som kjøkken, toalett, bad og tilsvarende, aksepteres 5 dB høyere lydtrykknivå.

b Grenseverdier for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner (se 3.1.15) gjelder uavhengig av om disse kun betjener eget brukerområde eller er felles for flere brukerområder. Kravet omfatter også lydnivå fra avtrekksvifter på kjøkken, bad og toalett, og måles ved forsert ventilasjon i annet brukerområde. I eget brukerområde måles lydnivå fra egne avtrekksvifter ved grunnventilasjon.

c Måletiden Tog måleforholdene er definert i målestandarden, og de er avhengige av typen lydkilde, se NS-EN 16032 og NS 8172.

d I klasse A til C måles 1/1-oktavbåndnivåer, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i

støyen. Bedømmelse utføres etter tillegg A ved å benytte RC-verdi = Lp,A,T - 7 dB . Se også 3.1.15 og 4.4.

e For klasse A og B er det i tillegg gitt grenseverdier for støy fra teknisk utstyr og installasjoner internt i en leilighet, som ikke er nødvendige for bygningens drift, samt egne sanitæranlegg. Dette gjøres for å redusere intern støy i en bruksenhet bygd etter

klasse A og B.

Tabell 2-3: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav.


I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (dB) 30

I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (dB)

Natt, kl. 23 – 07 45

Tabell 2-4: Utdrag av NS 8175, tabell 34 - lydklasser for kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner. Klasse C er minstekrav.


I kontor, fellesareal og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning

Lp,A,T (dB)

Lp,AF,max (dB)

33

35

I videokonferanserom Lp,A,T (dB)

Lp,AF,max (dB)

28

30


side 9 av 23

Tabell 2-5: Utdrag av NS 8175, tabell 35 - lydklasser for kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav.


I kontorer og møterom fra utendørs lydkilder Lp,AT (dB) 35

2.3. Reguleringsbestemmelser

Støybestemmelser fra Reguleringsbestemmelser for områdereguleringsplan «Fiskumparken».

§ 4 Fellesbestemmelser b. Utendørs støynivå skal for boligene på Dunserudhagan og Myrvang ikke overstige de angitte retningslinjer for støy fra ny industribebyggelse i tabell 3 i T-1442/2012, og Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 legges til grunn for utvikling av planområdet med sikte på å begrense støy for uteområdene for boligene på Dunserudhagan og Myrvang.

2.4. Vurderingskriterier for eksisterende støyfølsom bebyggelse langs eksisterende veger

Ved trafikkøkning på eksisterende veger som følge av planlagt utbygging:

Dersom eksisterende støyfølsom bebyggelse ligger med fasadenivåer over grenseverdi i tabell 3 i T-1442 og samtidig får over 3 dB økning i fasadenivå, må disse vurderes videre for støytiltak.

Ev. støytiltak på eksisterende støyfølsom bebyggelse vil omfatte følgende:

Innendørs lydnivå skal oppfylle krav for lydklasse C iht. NS 8175 for gjeldende bygningstype. Lydklasse D kan vurderes dersom tiltakets omgang ikke er økonomisk forsvarlig sett opp mot støydempende effekt.

Tilgang til et avgrenset område som oppfyller Lden ≤ 55 dB for en allerede opparbeidet hoveduteplass. Det er ikke krav om å skjerme hele uteområdet til en eiendom.


side 10 av 23

3. FORUTSETNINGER OG METODE

3.1. Generelt

Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A 2019 build 169.4911. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 dB. Nordisk metode for beregning av industristøy gir typisk en usikkerhet på +/- 3 dB.

Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen.

Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert.

Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert.

Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 4 meter

Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan 1,5 meter

Oppløsning støysoner 10 x 10 meter

Refleksjoner 1. ordens

Marktype Myk (absorberende)

Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21

Lydabsorpsjonkoeffisient støyskjermer, loddrette fjellskjæringer 0,21

I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for Lden for vegtrafikkstøy og Lnight for støy fra kjøleaggregat. LAFmax blir ikke dimensjonerende parameter, da det forutsettes drift på alle kjøleaggregat i hele nattperioden. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene.

3.2. Vegtrafikk

Underlagsdata for vegtrafikk for dagens situasjon og fremtidig situasjon etter utbygging er levert av trafikkutreder hos Rambøll, mottatt 29.01.2019. Figur 3-1 og Figur 3-2 illustrerer ÅDT-tall for ulike delstrekninger, og er utarbeidet av Rambøll. Fartsgrenser og tungtrafikkandel er hentet fra NVDB2.

Etablering av næringsparken vil føre til en økning av vegtrafikken på vegene i tilknytning til planområdet. Underlagsdata for vegtrafikk er oppsummert i Tabell 3-2.

2 Nasjonal vegdatabank


side 11 av 23

Figur 3-1: Estimerte trafikktall basert på turgenereringsfaktorer og arealet per 23.01.19. Beregnet av Rambøll, og oversendt 29.01.2019.

Figur 3-2: Estimert trafikk i dag (svarte tall) og i en situasjon med fullt utbygd planområde (røde tall) for lokal- og overordnet vegtilknytning til Fiskumparken. Tall beregnet av Rambøll, og oversendt 29.01.2019.


side 12 av 23

Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk dagens situasjon og situasjon etter utbygging av næringspark.

Støykilde

Dagens situasjon

Situasjon etter utbygging av næringspark

ÅDT

Kjt/døgn

TA*

%

Fartsgrense

Km/t

ÅDT

Kjt/døgn

TA*

%

Fartsgrense

Km/t

E134 hovedløp vest for Kolsrud

11200 10 80 17200 10 80

E134 hovedløp øst for Kolsrud

11200 10 90 17200 10 90

E134 mellom av-/påkjøringramper 11200 10 80 11200 10 80

E134 vest for av/påkjøringsramper 11200 10 80 16000 10 80

E134 avkjøring vestgående (Fra Hokksund)

850 4 80 3800 10 80

E134 påkjøring vestgående (Mot Kongsberg)

250 4 80 2600 10 80

E134 avkjøring østgående (Fra Kongsberg)

560 4 80 2900 10 80

E134 påkjøring østgående (Mot Hokksund)

410 4 80 3400 10 80

E134 mellom rundkjøringer 520 4 80 7100 10 80

Fv72 410 4 60 1600 10 60

Veg på planområdet - - -

Varierer fra 11900 til 100, se Figur 3-1

10 40**

*TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. **Dersom fartsgrense i realiteten blir begrenset til 30 km/t, har dette ingen betydning for støyberegningene.

Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 og gruppe 1 er vurdert representativ for Europa- og fylkesvegene. Gruppe 2 antas representativ for vegnett internt i næringsparken.

Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk.

Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3

Dag (kl. 07 – 19) 75 % 84 % 58 %

Kveld (kl. 19 – 23) 15 % 10 % 22 %

Natt (kl. 23 – 07) 10 % 6 % 20 %


side 13 av 23

3.3. Kjøleaggregatstøy døgnparkering for vogntog

Døgnparkeringen er dimensjonert for 40 vogntog. Beregningene forutsetter at det er 10 kjøleaggregat på døgnhvileplassen, hvorav alle antas å kobles på strøm. Tabell 3-4 viser data for den typen kjøleaggregat lagt til grunn for beregningene. Data er innhentet fra kjøleaggregatprodusenter Thermo King og Carrier, og forutsettes representativ for kjøleaggregat for vogntog.

Lydkildene er modellert 4 meter over terreng, med en 4 meter høy tilhengervogn bak dem. Vogntog med kjøleaggregat er plassert lengst nord på døgnparkeringen. Driftstid for kjøleaggregater er antatt i hele nattperioden, og det er derfor Lnight som vil være dimensjonerende parameter og ikke LAFmax.

Tabell 3-4: Underlagsdata for støy fra kjøleaggregat.

Støykilde Data hentet fra Lydtrykk målt ved 7m avstand

Lp (dBA) Lydeffekt Lw (dBA)

Kjøleaggregat elektrisk Thermo King SLXi Whisper/Standard Electric standby

62 87


side 14 av 23

4. RESULTATER

Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart.

Tabell 4-1: Beregnede støysonekart.

Vedlegg Beregningssituasjon Beregnings-

høyde Beregnings-parameter

Støykilde Skjermingstiltak Visning

B Etter utbygging 4 meter Lnight Kjøleaggregat Nei Støysoner

C Etter utbygging 1,5 meter Lnight Kjøleaggregat Nei Støy uteplasser

D Dagens 4 meter Lden Veg Nei Støysoner

E Dagens 1,5 meter Lden Veg Nei Støy uteplasser

F Etter utbygging 4 meter Lden Veg Nei Støysoner

G Etter utbygging 1,5 meter Lden Veg Nei Støy uteplasser

4.1. Støy fra kjøleaggregat på døgnhvileplass

Støy fra kjøleaggregat klassifiseres som industristøy. Det er vurdert at det er mest aktuelt med benyttelse av plassen på natten og det er også da grenseverdien er strengest. Dimensjonerende parameter er derfor vurdert å være Lnight, se Tabell 2-1. Boligen med adresse Dunserudhagan 82 ligger nærmest døgnhvileplassen. Det er utført beregninger for uskjermet situasjon.

Vedlegg B og C viser beregnet støynivå Lnight for kjøleaggregatene på døgnhvileplassen uten etablert skjermingstiltak. Beregningene er utført for henholdsvis 4 meter og 1,5 meter beregningshøyde.

Vedlegg B viser at støy brer seg ut fra lydkildene i begrenset omfang. Nærmeste bolig vest for døgnhvileplassen ligger i hvit støysone. Figur 4-1 viser høyeste fasadenivå Lnight for denne boligen. Alle punktene på fasaden har støynivå under grenseverdi Lnight 45 dB uten skjermingstiltak.

Figur 4-1: Høyeste fasadenivå Lnight for bolig i Dunserudhagan 82 for aggregatstøy, uskjermet situasjon.


side 15 av 23

4.2. Støy fra veg

4.2.1. Dagens situasjon Vedlegg D og E viser beregnet støynivå Lden for vegstøy i dagens situasjon, med beregningshøyde på 4 meter og 1,5 meter. Dunserudhagan 29, 31 og 35 ligger i gul støysone, og Kolsrudveien 163 tangeres av gul støysone. Beregnede høyeste fasadenivå Lden er vist på Figur 4-2 og Figur 4-3.

Figur 4-2: Beregnet høyeste fasadenivå på Dunserudhagan 29, 31 og 35 for dagens situasjon.

Figur 4-3: Beregnet høyeste fasadenivå på Kolsrudveien 163 for dagens situasjon.

4.2.2. Fremtidig situasjon Vedlegg F og G viser beregnet støynivå Lden for vegstøy situasjon etter full utbygging av planområdet uten skjermingstiltak og for 4 meter og 1,5 meter beregningshøyde over terreng.

Gul støysone brer seg ut fra internvegen på planområdet, men det er svært lite støyfølsom bebyggelse i nærheten av planlagt ny veg. Boliger i Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35 ligger i gul støysone. Kolsrudveien 163 og Gamle Kongsbergvei 98 tangeres av gul støysone, men har fasadenivåer under grenseverdi. Deler av uteområdene til boligene ligger også i gul støysone. Høyeste beregnede fasadenivå for de aktuelle boligene er illustrert i Figur 4-4 til Figur 4-7.


side 16 av 23

Figur 4-4: Beregnet høyeste fasadenivå på Dunserudhagan 29, 31 og 35 for fremtidig situasjon.

Figur 4-5: Beregnet høyeste fasadenivå på Dunserudhagan 12 for fremtidig situasjon.

Figur 4-6: Beregnet høyeste fasadenivå på Kolsrudveien 163 for fremtidig situasjon.

Figur 4-7: Beregnet høyeste fasadenivå på Gamle Kongsbergvei 98 for fremtidig situasjon.


side 17 av 23

4.2.3. Økning i vegtrafikkstøy for eksisterende støyfølsom bebyggelse T-1442 sier at eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål som får en økning i støynivå på over 3,0 dB som følge av en endring eller utvidelse av støyende virksomhet bør utredes for tiltak. Dersom en bolig har fått økning på 3,0 dB, men har fasadenivåer under grenseverdi for gul støysone, er det ikke nødvendig med tiltak. Som nevnt i kap. 4.2.2 ovenfor, er det enkelte boliger i nærområdet som ligger i gul støysone beregnet for vegtrafikksituasjon etter utbygging av næringsparken. Dette skyldes trafikkøkning på det lokale vegnettet som følge av utbyggingen.

Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35 har fasadenivå Lden > 55 dB i fremtidig situasjon. Endringen i fasadenivå er illustrert i Figur 4-8 og Figur 4-9. Alle disse boligene har en økning i støynivå på over 3,0 dB som følge av endring i ÅDT grunnet utbygging av næringspark, og må derfor vurderes for støytiltak.

Figur 4-8: Økning i høyeste beregnede fasadenivå for Dunserudhagan 29, 31 og 35 fra dagens situasjon til situasjon etter utbygging.

Figur 4-9: Økning i høyeste beregnede fasadenivå for Dunserudhagan 12 fra dagens situasjon til situasjon etter utbygging.

4.2.4. Fasadenivåer planlagt næringsbebyggelse Figur 4-10, Figur 4-11 og Figur 4-12 viser høyeste fasadenivåer Lden for den planlagte næringsparken. Fasadenivåene beskriver den utvendige vegtrafikkstøyen som er utgangspunktet for å beregne innendørs lydnivå. Dette kan være aktuelt for kontorer eller andre rom med lydkrav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder, se krav i kap. 2.2. Det vil være mulig å undersøke om innendørs lydnivå i eventuelle kontorer etterkommer krav i NS 8175 når planskisser foreligger.


side 18 av 23

Figur 4-10: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden for felt A fra vegtrafikk.

Figur 4-11: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden for felt B fra vegtrafikk.


side 19 av 23

Figur 4-12: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden for felt C fra vegtrafikk.

4.3. Støy fra tekniske installasjoner

Krav til støy fra tekniske installasjoner fra planlagt næringsareal til eksisterende boliger er beskrevet i Tabell 2-2 i kapittel 2.2 og må ivaretas i videre prosjektering. Det må utføres en egen støyvurdering når det foreligger informasjon om hvilke typer tekniske installasjoner som skal brukes, samt plassering og utforming av disse.

4.4. Langsgående skjerming av veg

Tiltak for boligene må begrense støyen til lavere enn Lden 55 dB. Det er sett på skjermingseffekten en voll langs E134 vil ha for boligene i Dunserudhagan. For å skjerme Dunserudhagan 12 slik at fasadenivå er under Lden 55 dB, er det lagt inn en voll langs Fv72 også.

En voll med relativ høyde 2,5 meter over vegsenterlinje og lengde ca. 142 meter langs Fv72 skjermer Dunserudhagan 12 slik at fasadenivåene er lavere enn Lden 55 dB. En voll langs avkjøringsrampe fra E134 (fra Kongsberg) med relativ høyde 2 meter over vegsenterlinje og lengde ca. 250 meter reduserer fasadenivåene for Dunserudhagan 29, 31 og 35 med mellom 1 og 3 dB. Dette er ikke tilstrekkelig for å sørge for at boligene har fasadenivå under Lden 55 dB. Hovedbidraget for støy utenfor boligene kommer fra vegstrekningen mellom av- og påkjøringsrampene på europaveien. En støyskjerm langs vegens hovedløp kan bidra til å redusere støy for boligene, men dette må i tilfelle avklares med Statens vegvesen. Det understrekes at voller som beskrevet og skjerm langs hovedløpet av europaveien ikke skjermer boligene slik at de får fasadenivå under Lden 55 dB, da det også kommer et betydelig støybidrag fra påkjøringsrampen mot øst (mot Hokksund). Selv med oppføring av beregnede voller må man derfor påregne behov for lokale tiltak på de enkelte eiendommene


side 20 av 23

uansett, selv om behovet blir redusert. Plassering av voller og beregnede fasadenivåer er illustrert i Figur 4-13.

Figur 4-13: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden i fremtidig trafikksituasjon for Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35 fra vegtrafikk med voll langs avkjøringsrampe E134 og Fv72. Voller merket med sorte linjer.

4.5. Trafikkøkning før boliger må ha tiltak

Det er gjort en undersøkelse av hvor stor økning trafikken på vegnettet kan ha før Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35 kvalifiserer til utredning for støyskjermingstiltak. Tabell 4-2 viser laveste trafikktall før boligene får en økning i støynivå på 3 dB eller mer, eller får fasadenivå over grenseverdi for gul støysone, Lden 55 dB. I beregningene er det lagt til grunn de samme trafikktallene for veg på planområdet som for trafikksituasjon etter hele næringsparken er åpnet. Fv72 kan ha en ÅDT på 700 før Dunserudhagan 12 får fasadenivåer over Lden 55 dB. Øvrige veger har ÅDT tilsvarende halv trafikkøkning sammenlignet med situasjon der næringsparken er fullstendig åpnet. Figur 4-14 viser beregnede fasadenivå for boligene med de reduserte trafikktallene.

Figur 4-14: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden i situasjon med redusert ÅDT for Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35.


side 21 av 23

Tabell 4-2: Underlagsdata for vegtrafikk benyttet i beregninger for å kartlegge kritisk trafikkøkning.

Støykilde

Situasjon lav økning i fasadenivå for boliger

ÅDT

Kjt/døgn

TA*

%

Fartsgrense

Km/t

E134 hovedløp vest for Kolsrud

14200 10 80

E134 hovedløp øst for Kolsrud

14200 10 90

E134 mellom av-/påkjøringramper

11200 10 80

E134 vest for av/påkjøringsramper

13600 10 80

E134 avkjøring vestgående (Fra Hokksund)

2325 10 80

E134 påkjøring vestgående (Mot Kongsberg)

2600 10 80

E134 avkjøring østgående (Fra Kongsberg)

1425 10 80

E134 påkjøring østgående (Mot Hokksund)

1905 10 80

E134 mellom rundkjøringer 3810 10 80

Fv72 700 10 60

Veg på planområdet Varierer fra 11900 til

100, se Figur 3-1 10 40**

*TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. **Dersom fartsgrense i realiteten blir begrenset til 30 km/t, har dette ingen betydning for støyberegningene.


side 22 av 23

5. KONKLUSJON

Fiskumparken er vurdert iht. T-1442/2016 og områdereguleringsplanens bestemmelser mht. støy.

Støy fra kjøleaggregat på døgnparkering er ikke problematisk for boliger i nærheten av planområdet, forutsatt at aggregat er koblet på strøm så lenge kjøretøyet er parkert her.

Dunserudhagan 12, 29, 31 og 35 har behov for videre vurdering av lokale støytiltak som konsekvens av trafikkøkning knyttet til utbygging av næringsparken. Etablering av voll langs Fv72 vil kunne gi tilstrekkelig skjermingseffekt for disse boligen på adresse Dunserudhagan 12. Dunserudhagan 29, 31 og 35 får ikke tilstrekkelig skjerming fra en voll langs avkjøringsrampen til E134 (fra Kongsberg), da hoveddelen av støybidraget kommer fra hovedløpet av E134. Lokal skjerming eller en kombinasjon av voll langs avkjøringsrampen og lokal skjerming kan være aktuelle tiltak for boliger i Dunserudhagan 29, 31 og 35.


side 23 av 23

KILDER

Klima- og miljødepartementet, T-1442/2016 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» Miljødirektoratet, M-128/2014 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2016 Norsk Standard, NS 8175:2012, Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper

VEDLEGG A

side 1 av 5

1. DEFINISJONER, BEGREP MHT. STØY

Begrep Parameter Forklaring

A-veid lydtrykknivå dBA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Veiekurve A er en standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. A-kurven framhever frekvensområdet 2000 - 4000 Hz. Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dBA-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå.

A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt

Lden A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.

Ekvivalent støynivå Lp,Aeq,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. ½ time, 8 timer, 24 timer.

Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen er i tråd med definisjonene i ISO 1996-1:2003. Det er her tre underkategorier av impulslyd:

«high-energy impulsive sound»: skyting med tunge våpen, sprengninger og lignende

«highly impulsive sound»: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.

«regular impulsive sound», eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker og lignende.

For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler iht. tabell 1 og tabell 2 i T-1442/2016 er det hendelser som faller inn under kategorien «highly impulsive sound» som skal telles med. Ved mer detaljert vurdering etter ISO 1996-1:2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 bør all impulslyd tas i betraktning.

Innfallende lydtrykknivå

Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med.

Lydeffektnivå LW Samlet lydenergiutstråling pr. tidsenhet fra en lydkilde.

Lydnivå Lp Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel.

Maksimalt lydnivå LAI,max LAF,max

LAS,max

L5AF

L5AS

LAImax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant «Impulse» på 35 ms. LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms. LASmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant «Slow» på 1 s (1000 ms). L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. L5AS er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Slow»på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser.

Rentone Lyd som kun inneholder en frekvens kalles rentone.

Stille side Side av bygningen hvor nedre grense for gul sone er tilfredsstilt.

Støy Støy er uønsket lyd og er regnet som forurensning iht. Forurensningsloven § 6 andre ledd.

Sumstøy Samlet støybelastning der et mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere kilder. Kalles også flerkildestøy.

Uteoppholdsareal Defineres i byggteknisk forskrift (TEK17) § 8-3 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.

Årsdøgntrafikk ÅDT Årsdøgntrafikk er den årsgjennomsnittlige trafikkmengden pr. døgn.

VEDLEGG A

side 2 av 5

2. ENDRINGER AV STØYNIVÅ OG SUBJEKTIV OPPFATTELSE

Figur 1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (Lden) på < 0,8 dB. Dobbelt så stor trafikk gir 3 dB økning av støynivå.

Figur 1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i dB.

For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 dB krever en tidobling i lydenergi.

En dobling av lydenergien (3 dB økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 dB økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 dB for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå, se Tabell 1 nedenfor.

Tabell 1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå.

Økning av støynivå Reaksjon

1 dB Knapt merkbart

2-3 dB Merkbart

4-5 dB Godt merkbart

5-6 dB Vesentlig endring

8-10 dB Dobbelt/halvparten så høyt

VEDLEGG A

side 3 av 5

3. SUMSTØY, LOGARITMISK ADDISJON AV STØYNIVÅER

I situasjoner der man har f.eks. både jernbanestøy og vegtrafikkstøy, ev. andre støykilder, må man addere bidragene fra hver støykilde for å finne den totale støyen. Man kan bruke Tabell 2 nedenfor til å finne dette.

Tabell 2: Logaritmisk summering av støynivåer fra to forskjellige støykilder.

Forskjell i støynivå mellom to støykilder (dB)

Legg denne korreksjonsverdien til det høyeste støynivået av de to støykildene (dB)

0 3,0

1 2,5

2 2,1

3 1,8

4 1,5

5 1,2

6 1,0

7 0,8

8 0,6

9 0,5

VEDLEGG A

side 4 av 5

4. BYGGDETALJBLADER

Tabell 3: relevante byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk (Norges byggforskningsinstitutt, NBI). [1] NBI 421.421 Grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivåer

[2] NBI 421.423 Innendørs skjermer mot støy

[3] NBI 421.424 Innbygging av støykilder

[4] NBI 421.425 Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode

[5] NBI 421.431 Lydisolering av gjennomføringer

[6] NBI 520.325 Tilslutningsdetaljer i brann- og lydskillende konstruksjoner

[7] NBI 520.406 Fugeforsegling med fugemasse

[8] NBI 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag

[9] NBI 522.512 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag. Målte verdier

[10] NBI 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere

[11] NBI 522.514 Lydisolerende tunge etasjeskillere. Konstruksjonseksempler

[12] NBI 522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg

[13] NBI 522.521 Støydempende golvkonstruksjoner i tekniske rom

[14] NBI 522.891 Etasjeskillere i massivtre

[15] NBI 523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger

[16] NBI 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger

[17] NBI 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til letter innervegger

[18] NBI 524.331 Lydisolering i kontorlokaler

[19] NBI 524.335 Lydisolering i skoler og barnehager

[20] NBI 524.361 Luftlydisolasjon mellom trapperom/korridor og oppholdsrom i ulike bygninger

[21] NBI 525.422 Lydisolasjonsegenskaper til tak

[22] NBI 527.300 Romakustikk

[23] NBI 527.302 Lydregulering og støyreduksjon i industrilokaler

[24] NBI 527.303 Lydregulering og støyreduksjon i idretts- og svømmehaller

[25] NBI 527.304 Lydregulering i rom med tilhørere

[26] NBI 527.305 Lydforhold i skoler og barnehager

[27] NBI 527.307 Støydemping i trapperom og korridorer

[28] NBI 527.309 Lydregulering i kontorlokaler

[29] NBI 527.311 Lydregulering og støydemping i glassoverbygde arealer

[30] NBI 527.315 Lydregulering av studioer, kontrollrom og lytterom

[31] NBI 532.225 Trinnlyd fra lette trapper i boliger

[32] NBI 532.241 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper

[33] NBI 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer

[34] NBI 534.141 Lydisolasjonsegenskaper til dører

[35] NBI 541.805 Golv i bad og andre våtrom

[36] NBI 543.414 Bruk av lydabsorbenter i bygninger. Prinsipper og datasamling

[37] NBI 543.424 Lydspredende flater (diffusorer)

[38] NBI 543.434 Lydreflekterende flater

[39] NBI 543.613 Nedfôret himling

[40] NBI 550.401 Opphengssystemer for tekniske installasjoner. Dimensjonering og utførelse

VEDLEGG A

side 5 av 5

[41] NBI 550.501 Vibrasjonsisolering av maskiner og utstyr

[42] NBI 552.306 Støy i rom fra ventilasjonsanlegg

[43] NBI 553.008 Avløpsinstallasjoner – Rørtyper og føringsveier

[44] NBI 553.119 Åpne rørinstallasjoner for vannforsyning i boliger

[45] NBI 553.181 Støy fra vannrør i bygninger

[46] NBI 553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner

[47] NBI 573.420 Lyddata for materialer og konstruksjoner

[48] NBI 722.512 Forbedring av lydisolasjonen til trebjelkelag

[49] NBI 722.524 Forbedring av lydisolasjonen i tunge etasjeskillere

[50] NBI 723.531 Forbedring av lydisolasjonen i yttervegger

[51] NBI 727.304 Forbedring av lydforhold i undervisningslokaler

[52] NBI 727.305 Forbedring av lydisolering ved rom i rom-løsninger

Vedlegg B

543600

543600

543700

543700

543800

543800

543900

543900

544000

544000

544100

544100

544200

544200

544300

544300

544400

544400

6618

300

6618

300

6618

400

6618

400

6618

500

6618

500

6618

600

6618

600

6618

700

6618

700

6618

800

6618

800

6618

900

6618

900

6619

000

6619

000

6619

100

6619

100

6619

200

6619

200

6619

300

6619

300

Fiskum Næringspark

Oppdragsnr: 610658-02

- 10 stk. elektriske kjøleaggregat på døgnparkering- Uskjermet- Beregnet Lnight 4 meter over terreng- Oppløsning støysoner 5 x 5 meter

Støynivå:

> 45 dB Lnight > 55 dB Lnight

Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Vedlegg C

543600

543600

543700

543700

543800

543800

543900

543900

544000

544000

544100

544100

544200

544200

544300

544300

544400

544400

6618

300

6618

300

6618

400

6618

400

6618

500

6618

500

6618

600

6618

600

6618

700

6618

700

6618

800

6618

800

6618

900

6618

900

6619

000

6619

000

6619

100

6619

100

6619

200

6619

200

6619

300

6619

300

Fiskum Næringspark


- 10 stk. elektriske kjøleaggregat på døgnparkering- Uskjermet- Beregnet Lnight 1,5 meter over terreng- Oppløsning støysoner 5 X 5 meter

Støynivå:

> 45 dB Lnight > 55 dB Lnight

Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Vedlegg D

543200

543200

543400

543400

543600

543600

543800

543800

544000

544000

544200

544200

544400

544400

544600

544600

544800

544800

6618

000

6618

000

6618

200

6618

200

6618

400

6618

400

6618

600

6618

600

6618

800

6618

800

6619

000

6619

000

6619

200

6619

200

6619

400

6619

400

6619

600

6619

600

6619

800

6619

800

6620

000

6620

000

Fiskum Næringspark


- Vegtrafikkstøy dagens situasjon- Beregnet Lden 4 meter over terreng- Oppløsning støysoner 10 X 10 meter

Støynivå:

> 55.0 dB Lden > 60.0 dB Lden > 65.0 dB Lden > 70.0 dB Lden

Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Vedlegg E

543200

543200

543400

543400

543600

543600

543800

543800

544000

544000

544200

544200

544400

544400

544600

544600

544800

544800

6618

000

6618

000

6618

200

6618

200

6618

400

6618

400

6618

600

6618

600

6618

800

6618

800

6619

000

6619

000

6619

200

6619

200

6619

400

6619

400

6619

600

6619

600

6619

800

6619

800

6620

000

6620

000

Fiskum Næringspark


- Vegtrafikkstøy dagens situasjon- Beregnet Lnight 1,5 meter over terreng- Oppløsning støysoner 10 X 10 meter

Støynivå:


Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Vedlegg F

543200

543200

543400

543400

543600

543600

543800

543800

544000

544000

544200

544200

544400

544400

544600

544600

544800

544800

6618

000

6618

000

6618

200

6618

200

6618

400

6618

400

6618

600

6618

600

6618

800

6618

800

6619

000

6619

000

6619

200

6619

200

6619

400

6619

400

6619

600

6619

600

6619

800

6619

800

6620

000

6620

000

Fiskum Næringspark


- Vegtrafikkstøy fremtidig situasjon etter utbygging- Beregnet Lden 4 meter over terreng- Oppløsning støysoner 10 X 10 meter

Støynivå:


Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Vedlegg G

543200

543200

543400

543400

543600

543600

543800

543800

544000

544000

544200

544200

544400

544400

544600

544600

544800

544800

6618

000

6618

000

6618

200

6618

200

6618

400

6618

400

6618

600

6618

600

6618

800

6618

800

6619

000

6619

000

6619

200

6619

200

6619

400

6619

400

6619

600

6619

600

6619

800

6619

800

6620

000

6620

000

Fiskum Næringspark


- Vegtrafikkstøy fremtidig situasjon etter utbygging- Beregnet Lden 1,5 meter over terreng- Oppløsning støysoner 10 X 10 meter

Støynivå:


Produsert for:

Produsert av:

Målestokk(A4):

Dato:


VS

-

31.01.2019

Documents

STØYVURDERING FISKUMPARKEN RAPPORT€¦ · Illustrasjon: Vestaksen Eiendom . FISKUM NÆRINGSPARK. DETALJPROSJEKTERING VA RAPPORT side 1 av 23 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Fiskum