Studietur til Helsingfors i Finland 1.-3. februar 2005

Mari Barstad og Turid Stubø Johnsen, Statens vegvesen Region øst

FORORD egnede tildelt NVF-stipend under Utvalg 13 Vejsektorens organisation og

ngspunkt i den omorganiseringen og omstillingen som Statens vegvesen har

ere på

gjøre oss kjent med følgende forhold: anisasjonsform ut fra et nasjonalt

iden i

esøke g over tre dager. Rapporten gir et inntrykk av den informasjon og de

Oslo, 4. april 2006

ari Barstad Turid Stubø Johnsen

2004 fikk undertI

styring.

ed utgaMgjennomgått ønsket vi å gjøre oss kjent med de erfaringer som er gjort i den finske vegforvaltningen. Siden Finland blant annet har skilt ut både produksjons-, plan- og prosjekteringsdelen av Vägförvaltningen, mente vi det kunne være naturlig å se nærmerfaringer derfra.

i ønsket særlig å V- oppbygging og erfaringer knyttet til den valgte org

perspektiv. - oppbygging og erfaringer knyttet til organisasjonsformen sett ut fra et region-/

distriktsperspektiv. - gjøre seg kjent med måten man løser oppgaver knyttet til trafikant- og kjøretøys

Finland.

t strakk seBerfaringer vi ble orientert om på vår tur.

M

2

3

4

5

2.2 Teknologiutvikling i ny organisasjon For å avhjelpe noen av de uheldige virkninger som følge av konkurranseutsettingen er det utarbeidet et teknologiprogram for infrastruktur. Her er det uttrykt at mål for bransjen ikke bare er utvikling av handlingsprosessene, produktivitet og konkurransekraft, men også utvikling av kvalitet, den intellektuelle kapital og den internasjonale konkurransekraft. Det er etablert et flerårig teknologiprogram mellom vegmyndighetene og flere firmaer, forskningsinstitutter og høyskoler. Målet er at bredt sammensatte samarbeidsprosjekt skal danne grunnlag for utvikling av ny kunnskap og teknologi som er internasjonalt konkurransekraftig. I 2002 pågikk det ca 45 prosjekter i regi av Tekes teknologiprogram til en sammenlagt verdi av 1,3 mrd euro. Det er mellom 1600 og 2400 firmaer som årlig deltar i programmene. Antallet forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler er mellom 700 og 900.

1

Mål för INFRA-teknologiprogrammet

Omfatta tillvägagångssätten fören hållbar utveckling

Ta i bruk IT-teknologier

Upphandlingsförfaranden och pro-ducentfunktioner som stöder kompetensen

Utvidgning av och nätverksbild-ning inom branschen

Spjutspetsarna utvecklas ur de grundläggande teknologierna

Mål för INFRA-teknologi-programmet

Mål för förändringarinom branschen

Före

tage

ns g

oda

löns

amhe

t

Hög

sta

ndar

d på

utb

ildni

ngs-

nivå

och

kom

pete

ns

Förb

ättr

a de

n in

tern

atio

nella

konk

urre

nskr

afte

n

INFRA-teknologiprogrammet

6

2

Utveckla Vägförvaltningens upphandlingsförfaranden Med det internationella utvecklingsarbetet som bakgrund

3

Servicekrav/Funktionskrav/Konditionskrav

Produktkrav(Tekniska kvalitets-krav på produkten)

Materialkrav

Effekter för demsom användertrafiklederna

KM

Vägförvaltningen

Underleverantörer

Materialleverantörer

eller nät av leverantörer

Huvudentreprenörerkonsulter,

Nätverksbildning,samarbete mellanplanerare ochleverantör

Ny upp-handlings-praxis

Ny rollfördelningKedja från effekter till materialkrav

Mens det til å begynne med i all hovedsak var konkurranse på kostnader som lå til grunn i Väghållningens anbudsstrategi, er denne nå revidert. Det legges nå til grunn en visjon for Vägforvaltningen mot 2007 som sier ”Vi har de beste upphandlingsförfarande på den vel utviklede og vel fungerende markedet. Målet er en upphandlingsstrategi som inneholder implementeringsprogram med tidtabellen og krittiske fremgangsfaktorer.”

BYGGANDEFINAN - SIERING PRODUKT-

PLANERING

PRELIMINÄRPLANE ING R

& BEHOVSUT - REDNINGAR

UNDERHÅLL&

OMBYGG-NAD

DRIFT

Fullständig service

Planering-byggande

Planering-byggande-drift-underhåll

Planering byggand- e-finansiering-drift-underhåll

Offentlig + privat finansiering Långvarig drifts- och underhållsentreprenad

7

2.3 Anbud på investeringssiden Mens investeringssiden så langt har vært preget av et mangfold av enkeltstående kontrakter, ser man for seg at framtidens kontrakter skal baseres på større helheter som spenner over lengre tidsperioder, og som omhandler flere ulike fagområder og kan overskride administrative grenser. Det legges opp til at man skal gå fra separate entreprenør- og konsulentavtaler til vidt omfattende serviceavtaler. På denne måten kan de ulike planleggingsfaser og byggearbeid slås sammen i en og samme kontrakt. De administrative prosesser kan inkluderes i dette. Det skal også kunne legges opp til at vegmyndighetene bestiller bestillerfunksjoner. Dette vurderes som tidsbesparende ift dagens planprosesser, som strekker seg over lang tid, - og hvor mange aktører er inne i de ulike faser. For å overvåke og kvalitetssikre prosessene kan det gjennomføres utenforliggende vurderinger og granskninger.

4

UPPHANDLING AV INVESTERINGARNULÄGET

PRELIMINÄRPLANERING

PPUTREDNINGS-PLANERING

UPVÄG-

PLANERINGVP

KONSTRUK-TIONS-

PLANERINGKP

BYGGANDEB

UNDERHÅLLU

DRIFTD

KONSULT-AVTAL

KONSULT-AVTAL

KONSULT-AVTAL

KONSULT-AVTAL

GE(B-AVTAL)

KONSULT-AVTAL

KONSULT-AVTAL

KONSULT-AVTAL

TAE, PLE, (PLS)(PB - AVTAL)

8

2.4 Anbud på drifts- og vedlikeholdsentrepriser (funksjonskontrakter) Mens det så langt i stor grad har vært inngått driftskontrakter med entreprenører, legges det nå opp til kontrakter som også innbefatter vedlikehold av vegstrekninger/geografiske områder. Det har også så langt vært egne kontrakter for belysning og andre for asfaltering. Nå går det i retning av å sammenslutte dette til samlede kontrakter som også innbefatter andre ting. 3-årige kontrakter byttes etter hvert til 7-årige, og omfanget av vegnettet inn i slike kontrakter utvides. Det vurderes også å gå opp til 15-årige funksjonskontrakter for vedlikehold av vegnettet. Dette skal basere seg på en totalentreprise hvor det stilles omfattende krav til sluttprodukt.

1

Upphandling av drifts- och underhållsentreprenad Framtidutsikt

Drifts entreprenad

Drifts- och underhålls-entreprenad

Långvarigare

Övriga entreprenader

Separata underhålls entreprenader

Källa: Jukka Karjalainen/Mauri Pukkila

Mindre investeringarVidsträckt innehåll

2

Drifts entreprenad Drifts- och underhålls-entreprenad

• 3 år• 500-1500 km• Vidsträckt innehåll• Totalpris med delar

enligt enhetspris

• 7 år• (500) 1000-2000 km• Ännu mera vidsträckt innehåll• Totalpris (största del)• Slutproduktkrav (största del)

Upphandling av drifts- och underhållsentreprenad Framtidutsikt

Källa: Jukka Karjalainen/Mauri Pukkila

9

4

Driftentreprenader utsatta för konkurrens 2001 - 04

Savon-linna

Kristiinan- kaupunki

2001-2004 ( 23 st)

2002-2005 ( 26 st)

2003-2006 ( 28 st)

2004-2007 ( 22 st)

Entreprenadstid

Ilomantsi

YIT Rakennus Oy

Skanska Tekra Oy

Savon Kuljetus Oy

YIT Rakennus Oy

YIT Rakennus Oy

Vägaffärsverket år 2001 17 står 2002 22 st

YIT Rakennus Oy

Rak.liike Karjaluoto Oy Interasfaltti Oy

Traktoriurak. velj. Määttä

Kittilä

Imatra

Tampere

PaimioTam-mi-saar

i

Kotka

Lappeenranta

Orivesi

Vaasa

Pietarsaari

Kokkola

Raahe

Salo

Pori

Laitila

Pieksä-mäki

Kars-tula

Ylivieska

Kuu-samo

Virrat

Meri-karvia

LahtiMäntsälä

Veteli

Kuhmo

Oulu

Kar-

jaa

Riihimäki

Van-taa

Es-

poo

HyvinkääPor-

voo

Lo-

viisa

Rai-sio

Jyväskylä länt

Posio

Jäm-sä

Keuruu

Kouvola

Suonen-

joki

Pihti-puda

s

Jkylä itHeinola Mäntyharju

MikkeliJuva

Savitaipale

Kitee

Har-ja-valt

aHuittinen Hämeen

-linnaForssa

Somero

Pöytyä

Num-miLieto

Alajärvi

AlavusSein

ä-joki

Kan-kaan-pää

Kauha-joki

Kosken-korva

Parka-no

Suolahti

OravainenLapua

Padas-

joki

Kangas-ala

VaalaPulkkila

Pyhäjärvi

Taival-

koski

Kajaani

PuolankaSuomussalmi

Piispajärvi

Ranua

IiPudasjärvi

Pello

Rovaniemi

Sodankylä

Kemijärvi

Ivalo

Kemi pohj.

Kemi et.

Juuka

NurmesNilsiä

Kuopio

Leppä-

virta

ViinijärviJoen-suu

Iisalmi

Kiuru-vesiPielav

esi

( 99 st)

2.5 Erfaringer som følge av omstillingen Gjennom en stor grad av konkurranseutsetting av ulike arbeidsoppgaver er det også gjort en del erfaringer utover de rent økonomiske. Problemstillinger og utfordringer som vi ble orientert om var blant annet:

• Private selskaper har ikke alltid den riktige kompetansen i forhold til de oppgaver som skal utføres. Vägförvaltningen må dermed bruke ressurser på å lære opp konsulentene før de kan gjøre jobben.

• Små selskaper ønsker i liten grad å bli underentreprenører. De går dermed sammen

med andre selskaper i større kontraktsforslag. Dermed kan det bli færre anbydere til oppgavene, og følgelig mindre grad av konkurranse.

• Det er under vurdering/utprøving å lage samlekontrakter som strekker seg fra

planlegging til prosjektering av anlegg. Det vurderes også å gjennomføre større totalentrepriser i egne geografiske områder.

• Etter at alle oppgaver ble konkurranseutsatt kreves mer administrative ressurser for å

definere/utarbeide kontrakter.

• Det gjennomføres/prøves ut en del kontrakter som strekker seg fra utbygging og over til drift av anlegg. Dette er kontrakter som strekker seg på opptil 15 år, og hvor private selskaper bygger ut. Slike langsiktige kontrakter skaper på den ene siden en stor grad av stabilitet, mens det på den andre siden gjør det vanskelig for nye aktører å komme inn på markedet.

10

• Etter anbudsinnhenting avgjør byggherren hvem som får oppdraget med planlegging /prosjektering og bygging av prosjekter. Siden det i størst grad er rimeligste pris som vektlegges er det fare for at utvikling av produktkompetansen på sikt blir dårligere. Med en slik endring kan forsknings- og produktutviklingsarbeidet lett bli skadelidende.

• Siden stadig flere oppdrag får sin utførelse i større samlekontrakter er det spesielt

viktig at bransjen legger vekt på kontroll av helheter. Det medfører blant annet til store utfordringer for å lede ulike instanser til å samarbeide.

• Som følge av at det meste nå styres og gjennomføres gjennom kontrakter brukes det

betydelig økte ressurser i retten. Mens det i 2004 var 4 jurister i Nyland distrikt anslås behovet nå å være på 7.

Med så omfattende anbud og kontrakter står vegmyndighetene og bransjene overfor en del betydelige utfordringer. Av målsettinger og utfordringer som ble presentert for oss kan nevnes:

• Nødvendig å utvikle et nært og ikke-diskriminerende samarbeid mellom planlegger, hovedentreprenør og underleverandører.

• Behov for utvikling av nye samarbeidsmodeller og etiske spillregler for bransjen. • Behov for å beskrive samarbeidsmodeller i kvalitetsplanen for det enkelte produkt

eller tjeneste.

11

3. Helsingfors og Nyland distrikt Nyland vegdistrikt omfatter de 2 landskapene Nyland og Ôstra Nyland. Det er 34 kommuner i distriktet, hvor Helsingfors er den desidert største. Hver fjerde finne bor i Nylands vegdistrikt, noe som utgjør 1,4 mill innbyggere. Området utgjør 3 % av landets totale areal. Budsjettet for Nyland vegdistrikt var i 2004 på 110 mill euro. Det styres blant annet etter resultatmål, og det gis bonus ved god måloppnåelse. Ill…….. Mens Finland preges av fraflytting i de nordlige og østlige områder, er det vekstproblemer rundt de store byene. 30 % av alle reiser som finnene gjør skjer i Nyland vëgdistrikt. Ill:::::: Viktige satsingsområder i 2005 er trafikksikkerhet, og da særlig ift senking av variable hastigheter (senkes på natten) og automatisk trafikkontroller. For å sikre et godt samarbeid innenfor viktige areal- og transportfaglige områder mellom de 4 kommunene som inngår i hovedstadsområdet, er det et 30 år gammelt lovpålagt samarbeid i hovedstadsregionen i plansaker. Invånare Arbetsplatser Huvudstadsregionen 957 000 510 000 Landskapet Nyland

(exklusive HSR) 331 000 120 000

Landskapet Östra Nyland

88 000 30 000

Sammanlagt 1 376 000

660 000

Budsjettet for Nyland vegdistrikt var i 2004 på 110 mil euro. Det styres blant annet etter resultatmål, og det gis bonus ved god måloppnåelse. Mens Finland preges av fraflytting i de nordlige og østlige områder, er det vekstproblemer rundt de største byene. 30 % av alle reiser som finnene gjør skjer i Nyland vegdistrikt.

12

Nylands areal 6 366 km2 HSR:s areal 764 km2 Nyland har drygt 1,3 miljoner invånare (25% av hela Finlands befolkning), 966 000 i

HSR Trafikarbete

Nyland 6110 milj.bilkm HSR 2527 milj.bilkm

Nylands vägdistrikt ansvarar för: 4640 vägkilometer 402 vägkilometer i HSR 620 kilometer GC-leder 190 kilometer GC-leder i HSR

4Nylands vägdistrikt 1/2005

Trafiksystemet i huvudstadsregionen- Trafiken i dag och enligt prognos

Tillväxten är snabbast i Esbo och i Vanda35-30 % fram till år 2010100 % fram till år 2020

Rusningstrafiken i huvudstadsregionen under morgonens maximitimmar år 2010 utan nya utvecklingsprojekt

FlytandeLångsamTydligt långsammareStockad

13

5Nylands vägdistrikt 1/2005

+10...15 %

20252000

Utvecklingen av trafikenmellan innerstaden och den övriga regionen

1000 resor/dygn

4.12.2003 (SAD)

sammanlagt antal resor under hela dygnet och kollektivtrafikens andel (%)

6Nylands vägdistrikt 1/2005

Utvecklingen av den tvärlöpande trafiken

4.12.2003 (SAD)

+80...+90 %

+20 %

20252000

Zonen för Ring III1000 resor/dygn

Zonen för Ring I1000 resor/dygn

sammanlagt antal resor under hela dygnet och kollektivtrafikens andel (%)

SAD (Hovedstadsregionens samarbeidsdelegasjon) utarbeider/reviderer hvert fjerde år en strategisk plan som vurderer trafikksystemet som en helhet. Planen legger vekt på ulike utviklingsmål for trafikksystemet, og drar opp retningslinjer for den regionale trafikkpolitikken. Det utarbeides også en utviklingsplan som bygger på realistiske finansieringsrammer og definerte mål og virkninger. Planen er et uttrykk for de ulike partenes felles vilje for gjennomføring av tiltak innenfor det regionale samarbeidet. For å trekke de lange perspektiver og utviklingslinjer er det utarbeidet en framtidsvisjon for hovedstadsregionen som går fram mot 2025.

14

3Nylands vägdistrikt 1/2005

Vägförvaltningens växelverkan i huvudstadsregionen

Vägförvalt-ningen

TrafikanternaInvånarna, markägarna OrganisationernaNäringslivet

KUNDERNA

SERVICEPRODU-CENTERNA OCH LEVERANTÖRERNA

Projekterings- och konsultbyråerDatateknikhusByggare och entreprenörer

UPPDRAGSGIVARNAKommunikationsministerietRiksdagen

SAMARBETS-PARTERNA

Huvudstadsregionens kommunerSADNylands förbundÖstra Nylands förbundLuftfartsverketBFCNylands miljöcentralÖvriga statliga verk

3.1 Prosjekt Nordsjø hamn (http://www.vuosaarensatama.fi/se/index.html)

Det største prosjektet som var under planlegging mens vi var på besøk var Nordsjø hamn- prosjektet. Prosjektet resulterer i at dagens containerhavn med all den trafikk som det genererer flyttes fra Helsingfors sentrum til Nordsjø, noen kilometer utenfor sentrum. Både nasjonalt og for hovedstadsregionen er det viktig å flytte godshavner ut fra sentrum. Dagens havneområde omgjøres til boliger, men passasjerbåtene blir igjen i dagens havn. Prosjektet inneholder bygging av nytt havneområde, ny containerhavn og smidige trafikkforbindelser fra ny havn til hovedvegnettet og jernbanenettet. Det er lagt stor vekt på miljømessig gode løsninger. Kommunen har stått for arealplanleggingen mens Vägforvaltningen leder prosjektet, også på vegne av Jernbaneverket og Kystverket. Mens det i utgangspunktet var et prosjekt som skulle

15

styres av Sentralforvaltningen har dette blitt overført til distriktet. Dette for å oppnå best mulig samarbeidsforhold med Helsingfors. Prosjektet har vært planlagt siden 1960-tallet, men er nå klart for realisering. Målet er at det skal være ferdig utbygd i 2008. Det strekker seg over et 3,6 km langt havneområde. Kostnadene, som utgjør 270 mill euro til havna og 220 mill euro til jernbane og veg, deles mellom kommunen, flere etater og staten. 10 % av kostnadene er knyttet til miljøtiltak og etterundersøkelser ift blant annet fisk, dyr, fugler og grunnvann. 15 entreprenører er nå inne i prosjektet. Nesten alle er finske.

16

4. Organisering av trafikant- og kjøretøyoppgaver Trafikant- og kjøretøyoppgavene i Finland ble skilt ut som egen enhet og privatisert i 1993. Det går under navnet AKE. AKE er en moderne forvaltningsservice- og informasjonsenhet i tilknytning til tungtransport, privatbil og trafikanter. Det sorterer under kommunikasjonsministeriet (samferdselsdepartementet). AKE er organisert i enhetene ”Registrering og beskatning”, ”Kjøretøy”, ”Fører”, ”Informasjon”, ”Administrasjon” og ”Dataadministrasjon”. AKE jobber for sikker og miljøvennlig transport. Målet innenfor trafikksikkerhet er høyst 250 døde i trafikken i 2010!

AKEs hovedoppgaver er:

• Registrering av kjøretøy

• Beskatning av kjøretøy

• Tilsyn av kjøretøykontroll

• Organisering av oppkjøring (førereksamen)

• Registrering av førerkort

• Informasjonsservice om kjøretøy / transport

AKE overvåker og planlegger for kontrollfunksjonen på kjøretøy og overvåker verksteder. AKE krever inn årlige bilavgifter / skatter. AKE har også ansvar for å samle inn og systematisere informasjon om tungtransport og trafikk / trafikanter og utvikler og vedlikeholder datatjenester for dette formålet. Utvikling og vedlikehold av datatjenestene finansieres ved salg av trafikant- trafikk- / og kjøretøyinformasjon.

17

8.3.200625

Informationstjänst

• Enskilda och massförfrågningar för myndigheter och andra organisationer som utför myndighetsuppgifter

• Levererar förar- och fordonsdata till statistikmyn-digheterna

• Överlåtelse av data för forsknings- och utvecklings-verksamhet

• Registerförfrågningar från enskilda personer• Kommersiell informationstjänst för företag (bl.a.

adresservice)

AKE har også ansvar for overvåking av kjøreskoler. Teoriprøver, førerprøver og registrering og produksjon av førerkort er tjenester som er satt bort. Overvåking og planlegging av undervisningsopplegg utføres av AKE. For å utføre disse oppgavene anskaffer AKE de nødvendige tjenester hos offentlige eller private leverandører. Leverandør velges gjennom anbudskonkurranser. De har inngått regionale, periodiske avtaler på 3-5 år. AKE utvikler og overvåker tjenestene (kontrollfunksjonen) som de valgte leverandørene utfører.

AKE:s nätverk BesiktningsföretagenServic e- Bilföretagen

8.3.2006 4

producenter FörsäkringsbolagenFinansbolagen

Intressenter TullenExamens mottagarna gare (Kom , staten) Ä M

M digheter StatistikcentralenDirekt marknadsförings -y

Fn

rtroendem nnen partnernaöÖ

ä vernationella myndighete r

Internationella myn gheter Övervakadedioch organisationer AKE Besiktningsföretagen

BesiktningsutbildareLeverantörer ADR-utbildareKunder Skylttillverkare Korttillverkare

ExamensmottagarnaMyndigheter BilskolorMedborgare och företa Fo kningsinstitutioner Trafiktillbehörshandelng

irektmarknadsföri gs rs - - föret g Fordonstillverkare/tillverkar -D nadressåterförsäljare IT a

Banker representant/importörMarknadinfo ations - Informationsproducenter rm

återförsäljare

18

Oppgaver som er satt bort: – teknisk godkjenning – registrering av kjøretøyer – årlige kontroller av kjøretøyer – innkreving av årlige bilavgifter / skatter – teoriprøver – førerprøver – førerkortregistrering – produksjon av førerkort

Kunden som får utført tjenester betaler til AKE, og AKE betaler sin kontraktspart (leverandøren). AKE har ca 240 ansatte. De har ingen egne bevilgninger. Tjenestene er prissatt for å dekke utgiftene. Omsetningen i 2004 var ca 57 mill euro (640 mill NKr). De ulike oppgavene dekker følgende andeler:

– ~ 50 % registrering – ~ 10 % informasjon – ~ 20 % førerkort + eksamen – ~ 20 % annet

4.1 Trafikant Føreropplæring AKE fastsetter undervisningsplaner for kjøreskolene. I Finland er det om lag 60 virksomheter som kan gi føreropplæring. Disse kjøreskolene har ikke eksamensrett. Førerkort I Finland er det politiet som utsteder førerkort, men AKE er ansvarlig for organisering og opplegg rundt førereksamen (oppkjøring). Denne delen av virksomheten ble privatisert i 1999. AKE har satt bort selve eksamensretten til offentlige eller private bedrifter som har blitt valgt ut på bakgrunn av anbudsforespørsler. Kontraktene er gyldige for en periode (3-5 år), og de er gyldig for bestemte geografiske områder (landskap/distrikt). Kunden betaler avgiftene direkte til AKE. Avgiftene er de samme i hele landet. AKE fører tilsyn med de bedriftene som har fått eksamensrett, og de utvikler opplegget rundt oppkjøring / førereksamen. De bedriftene som har eksamensrett kan ikke drive føreropplæring. Erfaringer Etter at føreropplæring / eksamensrett ble privatisert er det flere som har fått eksamensrett. Det har også blitt flere kvinnelige sensorer, noe som sees på som meget positivt. Det har også vist seg at det er blitt billigere for kunden å skaffe seg førerkort. Det er ikke gjort undersøkelser som viser om det er bedre kvalitet på opplæring / eksamen, men det er heller ikke noe som tilsier at det er verre.

19

Trenden i anbudsrundene er imidlertid at det etter hvert blir færre og færre bedrifter igjen til å konkurrere om føreropplæring og eksamensrett. Det skyldes blant annet at bedrifter slår seg sammen eller at de mindre bedriftene (særlig utenfor de større byene/tettstedene) blir kjøpt opp av større firmaer for å unngå konkurranse. Utfordringen for AKE i denne sammenheng er å få reell konkurranse når kontraktene skal lyses ut for 2006 / 2007.

Efter två anbudstur…

Når du får førerkort i Finland er det en del spesielle ordninger. Det første førerkortet er gyldig i 2 år. Ved 45 år er det obligatorisk med synstest for alle førere. Ved 60 år skal alle ha en legeattest. Ved 70 år blir førerkortet automatisk inndratt. Det kan da bevilges for 5 år av gangen.

8.3.2006 7

Vad vi

Priserna sjunker väntade på?

Högre kvaliteten Mera företag s m specialiserade i o

-förarexamens verksamhet mera examinatörer som har

förarexamina som huvudsyssla mera trafiklärare som examinatörer mera kvinnor som examinatörer

JaVad vi har nu?

?

Nej

JaJaJa

Vad vi inte väntade på ? Att en öppen tävlingen fungerade på andra anbudsturen så, att det är

om de vill. möjligt för ett stor företag att skaffa alla områderna –

20

4.2 Kjøretøy

- har kontrakt med AKE om å gjennomføre nødvendige tjenester i forbindelse med teknisk godkjenning og kontroll av kjøretøyer, EU-godkjenning og teknisk kontroll av kjøretøy på veiene. De er den eneste bedriften som fikk kontrakter i siste anbudsrunde. Det betyr at de har monopol på de tjenestene de utfører. I forrige tildelingsrunde var det flere aktører med, men de er kjøpt opp eller fusjonert de siste årene. Dette er en stor utfordring for AKE i forbindelse med tildeling av kontraktene. KATSASTUS har 150 stasjoner og 1100 ansatte i Finland. De gjennomfører tekniske kontroller både i hall og ute på veien.

De har utviklet en mobil kontrollstasjon for lettere å kunne variere steder å utføre kontroll på veg! Verken KATSASTUS eller AKE har gebyrmyndighet. Det betyr at politiet er med på alle kontroller. KATSASTUS satser mye på kundevennlighet og tilgjengelighet for kunder. Det har blant annet medført at de har åpent 7 dager i uken og at det ikke er ventetid for kontroll av kjøretøyer (se bilde). De har også et samarbeid med forsikringsbransjen og selger forsikring på kontrollstasjonene.

21

Det er ikke kø for teknisk kontroll av kjøretøy – drop-in er mye benyttet, spesielt i lunsjtiden. KATSASTUS verdier:

• Kundeorientert • Ledende på kompetanse • Enterprising spirit • Kvalifiserte og fornøyde ansatte • endringsvilje (willingness to change)

Undersøkelser har vist at kundene er meget fornøyd med både tilbud og tilgjengelighet. Utfordringen for AKE fremover er å få flere aktører med slik at KATSASTUS ikke blir eneste tilbyder i forbindelse med tildeling av nye kontrakter for kontroll av kjøretøy. Dette jobbes det aktivt med.

5. Budsjett Reiseutgifter, pr. pers Kr. 5.000,- Opphold, inkl 4 overnattinger, pr. pers Kr 6.000,- Sum pr pers Kr 11.000,- Til sammen (2 personer): Kr 22.000,-

22