Upload
nguyendat
View
214
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Studieplan for bachelorstudiet i farmasi
Bachelor Programme in Pharmacy
180 studiepoeng
Kull 2009-12
Oppdatert 2011
Fakultet for helsefag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Vedtatt i høgskolestyret 15.6.2000 med siste endring vedtatt av dekan 11.7.2011
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 1
Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 og § 3-3
og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av 11.6.2009. Det er ikke fastsatt nasjonal
rammeplan.
Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir grunnlag for å
søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999,
§ 48.
Studiet kvalifiserer til yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Som reseptarfarmasøyt skal en medvirke til
rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen.
Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere
som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid
med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for
tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Studiet har samme innholdsdel
innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag (15 studiepoeng) som andre helse- og
sosialfagstudier.
Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket.
Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen.
Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om
legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av
legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike
farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som
bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre
samarbeidspartnere.
Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt/bachelor i farmasi og provisorfarmasøyt/master i
farmasi. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens § 4-4 (selvstendig
ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal
være undergitt farmasøytisk kontroll), må ha autorisasjon eller lisens.
Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler
og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever
kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester,
sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale
yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler.
Reseptarfarmasøyten har en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på
filialapotek.
Høyskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av
legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg
kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske
apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte
yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge
grunnlag for livslang læring.
Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og R1 eller S 1 og S2 i matematikk og enten FYS 1 i fysikk
eller KJE 1 i kjemi eller BIO 1 i biologi i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 2
Mål Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av
legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg
kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske
apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte
yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge
grunnlag for livslang læring.
Høgskolen skal
- legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet
- legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring
- være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet
- være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet
- drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse.
Læringsutbytte Etter endt studium skal studenten
- vise kunnskap om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i
behandling av sykdom
- selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon
- selvstendig kunne framstille legemidler på apotek
- kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk
- kunne gi veiledning og informasjon som ledd i forebyggende helsearbeid
- kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse og ut fra den enkeltes behov
- reflektere over etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av
legemidler, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
- vise og utøve forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter
- utøve en kritisk og reflekterende holdning i forhold til eget arbeid, yrkesrollen og faglige spørsmål
- kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid
- kunne utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover og forskrifter
- dokumentere, kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille
brukerens behov, faglig krav, lover og forskrifter
- kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
- kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut
fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
- kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt
perspektiv
- vise kunnskap om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn
- vise kunnskap om konfliktløsning.
Innhold Studiet er organisert i 10 emner. Se tabell på side 14. Emnene bygger på hverandre og gir en gradvis
progresjon i kunnskapsnivå. Ni av emnene er obligatoriske, mens ett er valgbart. Emnet ligger i tredje
studieår, og studentene kan velge mellom fire forskjellige alternativer.
Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.
Formålet med første studieår er at studentene skal erverve seg kunnskap om reseptarfarmasøytens
yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver, og oppnå grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi,
cellebiologi, mikrobiologi og galenisk farmasi.
Formålet med andre studieår er at studentene skal oppnå kunnskap om legemidlers fremstilling,
sammensetning, egenskaper, virkning og bruk, i tillegg til legemidlers og naturstoffers plass i
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 3
behandling av sykdom. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i å diskutere dokumenterte og
udokumenterte påstander om legemidler.
Formålet med tredje studieår er at studentene skal anvende den praktiske og teoretiske kunnskapen
de har ervervet seg gjennom studiet. Selvvalgt emne og fordypningsoppgaven gir studenten en
fordypning innen et farmasifaglig område.
1. studieår
Emne 1 – Helseprofesjonenes grunnlag Helseprofesjonenes grunnlag
10 sp
Etikk 2 sp, profesjon, samhandling, kommunikasjon og konfliktløsning 1,5 sp og vitenskapsteori og
forskningsmetode 1,5 sp.
Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket
og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder
grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på emner som danner en felles
referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse.
Læringsmål som er felles for flere av studiene på avdeling for helsefag
Studentene skal kunne
- beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis
- beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon
- gjøre rede for innholdet i tverrkulturell kommunikasjon
- beskrive ulike syn på kultur, helse og sykdom
- beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige
metoder som er relevante for helsefagene
- gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og
praksis.
Læringsmål som er spesifikke for bachelorstudiet i farmasi
- diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i farmasøytisk praksis
- gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper
- gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegnet ved den farmasøytiske
profesjon
- vise kunnskaper om farmasøyters yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv
- kjenne til hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for den farmasøytiske
profesjon.
Sentrale temaer
- Sentrale etiske teorier
- Profesjonsetikk
- Aktuelle etiske dilemmaer
- Kommunikasjonsteorier
- Praktisk kommunikasjon
- Kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon
- Samarbeid og problemløsning i grupper
- Profesjonsbegrepet
- Helse, sykdom og kultur
- Kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering
- Vitenskapsteori og vitenskapelige metoder
- Helselovgivning.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 4
Emne 2 - Grunnleggende farmasi 20 sp
1. semester
Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper, organisk-kjemiske strukturer og
reaksjonslære med fokus på legemidler.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- gjøre rede for grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper
- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling
- gjøre rede for organiske molekylers struktur og reaksjonsmåte
- gjøre rede for kjemiske reaksjoner i vandig miljø
- vise grunnleggende praktiske laboratorietekniske ferdigheter
- vise en ansvarsbevisst og reflekterende holdning til laboratoriearbeid
- følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid.
Sentrale temaer
- Bruk av oppslagsverk og databaser tilnyttet kjemiske og farmasøytiske emner, som HMS-datablad
og Den Europeiske Farmakope
- Støkiometri og konsentrasjonsangivelser
- Atomoppbygging og kjemiske bindinger
- Aggregattilstander, løsninger, kjemiske likevekter
- Syrer, baser, buffere, beregning av pH
- Kompleks- og reduksjon/oksidasjonsreaksjoner
- Energi betraktninger, termokjemi
- Grunnleggende kjemiske begreper som struktur, stereokjemi, nomenklatur
- Klasser av organiske forbindelser, funksjonelle grupper, isomeri, reaksjonstyper, struktur vs.
reaktivitet
- Reaksjonsmekanismer, aromatisitet og resonansbegrepet
- Oppløsninger, oppløsningshastighet, uforlikeligheter, hydrofile og hydrofobe stoffer
- Disperse systemer.
Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi 10 sp
2. semester
Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om levende celler og livs- og arveprosesser.
Læringsmål
Studentene skal i et farmasifaglig perspektiv kunne
- gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon
- gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærbiologiske mekanismer
- ha grunnleggende kunnskap om biologiske molekylers struktur og funksjon
- gjøre rede for hovedtrekkene i biologiske reaksjonsveier (metabolisme)
- gjøre rede for hvordan kjemisk kommunikasjon mellom celler foregår
- forklare og veilede om bruka av biokjemiske tester som forhandles i norske apotek.
Sentrale temaer
- Eukaryote cellers struktur og funksjon, plasmamembranen, celleorganeller, cellekjernen og
cytoskjelettet
- Celledeling, cellevekst og celledød
- Transport av stoffer over biologiske membraner, passiv og aktiv transport, ekso- og endocytose
- Kommunikasjon mellom celler, reseptoraktivering, signaloverføring og biologisk respons
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 5
- Genenes form og funksjon og overføring av genetisk informasjon, DNA, RNA, transkripsjon,
translasjon
- Struktur og biosyntese av biologiske molekyler: proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyrer
- Enzymer – funksjon, hemming, zymogener, koenzymer, feedbackregulering
- Hovedtrekkene i metabolismen (med hovedvekt på glukosemetabolismen)
- Medisinsk diagnostikk: kolesterol, blodglukose, allergi, matintoleranse.
Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp
2. semester
Emnet bygger på emne 2 - Grunnleggende farmasi og fokuserer på legemiddelfremstilling etter resept
og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert til kontaminasjon og infeksjoner. Den
omfatter emner fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Galenisk farmasi er læren om
legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll,
egenskaper og administrasjonsmåter.
Mikrobiologi er læren om mikroorganismer. Farmasøytisk mikrobiologi fokuserer på sentrale
aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte i laboratoriet
- følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid
- fremstille legemidler etter resept
- vise grunnleggende teoretiske kunnskap ved legemiddelfremstilling
- beherske praktiske ferdigheter ved legemiddelfremstilling
- gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i produksjonen eller ved bruk av
legemidler og hvordan disse kan unngås
- beskrive og praktisere i henhold til kravene til kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved
legemiddelfremstilling.
- utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av
legemidler
- beskrive de hovedgruppene av mikroorganismer som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi,
bakterier, sopp, protozoer og virus
- gjøre rede for mikroorganismer som forårsaker infeksjoner, og virkning av antimikrobielle midler
- beherske legemiddelregning
- bruke farmasøytiske oppslagsverk.
Sentrale temaer
- Grunnleggende prinsipper og arbeidsoperasjoner med krav og retningslinjer for fremstilling av
legemidler
- GMP (god produksjonspraksis) med hovedvekt på hygiene og orden
- Den Europeiske Farmakope
- Infeksjonskontroll med desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler
- Legemiddelregning
- Fremstilling av salver, kremer, geler, linimenter, kapsler og miksturer
til den enkelte legemiddelbruker
- Aseptisk arbeidsteknikk – injeksjonsvæsker, fylling av smertekassetter og sterilisering
- Mikrobiologisk laboratoriearbeid
- Bakterier, sopp, protozoer og virus
- Mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifikasjon og navnsetting
- Imunologi og norsk vaksinasjonsprogram
- Bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 6
2. studieår
Emne 5 - Biofarmasi 20 sp
3. semester
Emnet inneholder anatomi, fysiologi, farmakologi, galenisk farmasi og legemiddelkjemi.
Anatomi og fysiologi er læren om kroppens normale oppbygning og funksjon. Farmakologi omfatter
legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og
legemidlers interaktive effekter. Legemiddelkjemi omfatter sammenhengen mellom legemidlets
kjemiske struktur og farmakologisk aktivitet. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og
deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll, egenskaper og
administrasjonsmåter. Faget omfatter også sammenhengen mellom sammensetning, fremstilling og
biologisk tilgjengelighet.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- vise kjennskap til grunnleggende anatomi og fysiologi
- gjøre rede for oppbygging og funksjon av det perifere nervesystem og GI-traktus
- vise innsikt i reaksjonskinetikk
- gjøre rede for grunnleggende prinsipper vedrørende legemidlers fysikalske og kjemiske
egenskaper
- gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres betydning for
biotilgjengelighet
- gjøre rede for generelle formuleringsprinsipper og deres betydning for biofarmasøytiske
egenskaper og holdbarhet
- utføre kjemiske og farmasøytisk-tekniske analyser for produktkontroll og holdbarhetskontroll av
legemidler
- forklare og vurdere formuleringsprinsipper benyttet i orale og parenterale spesialpreparater
- gjøre rede for legemidlers struktur/aktivitetsforhold, herunder hvilke strukturelle trekk og
funksjonelle grupper som har betydning for den biologiske aktiviteten
- gjøre rede for farmakokinetiske prosesser samt de parametrene som beskriver dem
- vise kunnskap om hvordan legemidler metaboliseres
- gjøre rede for hvordan legemidler påvirker ulike målmolekyler som reseptorer, enzymer,
spenningsstyrte ionekanaler og transportproteiner
- gjøre rede for farmakodynamiske prinsipper.
Sentrale temaer
- Generell anatomi
- Det perifere nervesystem og GI-traktus
- Lever og nyre som eliminasjonsorganer for legemidler
- Legemidlers fysikalsk-kjemiske egenskaper
- Kjemisk reaksjonskinetikk
- Holdbarhet og oppbevaring
- Kvalitetskontroll og kjemiske analysemetoder
- Oppløsningshastighet
- Biotilgjengelighet
- Administrasjonsveier
- Legemiddelformer
- Formulering av legemidler
- Generelle formuleringsprinsipper
- Oppløsninger
- Orale legemiddelformer
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 7
- Parenterale legemiddelformer
- Farmakokinetikk
- Legemiddelmetabolisme
- Farmakodynamikk.
Emne 6 - Legemidler og legemiddelbruk I 20 sp
3. og 4. semester
Emnet bygger direkte på emne 5 og omfatter droger og naturstoffer, farmakologi, fysiologi, galenisk
farmasi, legemiddelkjemi, apotekfarmasi og samfunnsfarmasi.
Studentene skal erverve seg kunnskap, ferdigheter og reflekterte holdninger til legemiddelbruk.
Droger og naturstoffer omfatter planter og dyremateriale brukt i folkemedisin, legemidler med
opprinnelse fra naturen og godkjente naturlegemidler. Apotekfarmasi omfatter bransje- og
varekunnskap og skal legge grunnlag for at studentene utvikler ferdigheter og holdninger til den
fremtidige yrkesrollen. Samfunnsfarmasi betrakter apoteket og den farmasøytiske yrkesutøvelse i lys
av politiske, økonomiske og sosiale føringer. Legemiddelbruk og legemiddelbrukeren vurderes både i
et individuelt og i et sosialt perspektiv.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- gjøre rede for fysiologiske prosesser og hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og
organnivå, samt patofysiologi ved sykdommer innen fordøyelses-, sirkulasjons- og
respirasjonssystemet, ved inflammasjonstilstander og infeksjonssykdommer
- gjøre rede for sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og kjenne igjen strukturelle
særtrekk som er av betydning for aktivitet
- vise kjennskap til hvordan utvalgte legemidler metaboliseres
- identifisere og vurdere mulige interaksjoner mellom legemidler
- gjøre rede for legemidlers virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger
- gjøre rede for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper
- gjøre rede for og foreslå formuleringsprinsipper i aktuelle legemiddelformer og preparater samt
vurdere preparatenes egenskaper
- gjøre rede for valg av legemiddelform og preparat i ulike situasjoner
- gjøre rede for medisinsk og folkemedisinsk bruk av naturstoffer med vekt på opprinnelsesplante
- beskrive kjemiske strukturer av naturstoffer med medisinsk betydning
- ha kjennskap til strategier for veiledning og faglig rådgivning tilpasset den enkelte
legemiddelbruker
- forholde seg til gjeldende lover og forskrifter
- vise en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til
legemidler
- gjøre rede for betydningen av brukermedvirkning i legemiddelbehandlingen og kunne relatere
dette til farmasøytisk praksis
- gjøre rede for en sosiokulturell sykdomsforståelse, samt sykerollebegrepet
- vise en reflektert holdning til etiske aspekter ved farmasøyters rolle i legemiddelbehandling.
Sentrale temaer
- Fordøyelsesorganer
- Hjerte, kar og blod
- Lunger og respirasjon
- Inflammasjon
- Infeksjon
- Aktuelle legemiddelformer og preparater – formulering
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 8
- Naturstoffers kvalitet og stoffer benyttet til behandling av sykdommer i indre organer og ved
inflammasjonstilstander og infeksjonssykdommer
- Kommunikasjon med legemiddelbrukeren
- Legemiddelbrukeren i fokus
- Brukermedvirkning
- Helse, sykdom, etikk.
Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk II 20 sp
4. semester
Emnet omfatter droger og naturstoffer, farmakologi, fysiologi, galenisk farmasi, legemiddelkjemi,
apotekfarmasi og samfunnsfarmasi.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- gjøre rede for fysiologiske prosesser og hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og
organnivå, samt patofysiologi ved sykdommer innen sentralnervesystemet, hud, øye, endokrine
organer og ved smertetilstander
- gjøre rede for sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og kjenne igjen strukturelle
særtrekk som er av betydning for aktivitet
- vise kjennskap til hvordan utvalgte legemidler metaboliseres
- identifisere og vurdere mulige interaksjoner mellom legemidler
- gjøre rede for legemidlers virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger
- gjøre rede for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper
- forklare og drøfte formuleringsprinsipper i aktuelle legemiddelformer og preparater samt drøfte
preparatenes egenskaper
- drøfte valg av legemiddelform og preparat i ulike situasjoner
- gjøre rede for medisinsk og folkemedisinsk bruk av naturstoffer med vekt på opprinnelsesplante
- beskrive kjemiske strukturer av naturstoffer med medisinsk betydning
- planlegge veiledning og faglig rådgivning tilpasset den enkelte legemiddelbruker
- drøfte farmasifaglige emner som angår legemiddelbransjen og farmasøyters interesseområder
- vise en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til
legemidler
- gjøre rede for kjønnsforskjeller relatert til legemiddelbruk
- vurdere legemiddelrelaterte problemer blant eldre og kunne gi eksempler på farmasøyters rolle i
forhold til denne pasientgruppen
- gjøre rede for hovedtrekkene i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og kunne gi eksempler på
farmasøyters rolle i forhold til denne pasientgruppen
- kunne bruke legemiddelstatistikk for å forstå og vurdere legemiddelforbruk i utvalgte
pasientgrupper.
Sentrale temaer
- Sentralnervesystemet
- Det sensoriske nervesystemet (hud, øye og smerte)
- Endokrine organer
- Naturstoffer benyttet til behandling av sykdommer i nevnte organer/systemer
- Aktuelle legemiddelformer og formulering av spesialpreparater
- Kommunikasjon med legemiddelbrukeren i fokus
- Legemiddelbrukeren med fokus på kjønn og alder
- Legemiddelstatistikk og legemiddelforbruk
- Legemiddelassistert rehabilitering.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 9
3. studieår
Emne 8 - Valgbart emne 10 sp
5. semester
Studentene skal velge ett av følgende emner
1. International Public Health
2. Therapeutic Drug Monitoring and Analysis
3. Legemiddelkjemi og legemiddeldesign
4. Klinisk fysiologi
To av emnene, International Public Health og Therapeutic Drug Monitoring and Analysis,
gjennomføres på engelsk. Jf kapitlet om Internasjonalisering som står senere i studieplanen.
Emne 1 tilbys hvert år fordi det er obligatorisk emne for flere av de andre bachelorstudiene ved
avdelingen. Emnene 2, 3 og 4 gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter.
Emnene gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter. Dette vil alltid være tilfelle for
International Public Health fordi det er obligatorisk emne i flere av de andre bachelorstudiene ved
avdelingen. Tilgangen på laboratorieplasser medfører at det for emne 2, 3 og 4 også kan være en øvre
grense for hvor mange studenter som kan tas opp til hvert emne. Dette antallet varierer fra år til år.
Hvis det melder seg flere studenter enn vi har plasser til, fordeles plassene ved loddtrekning.
Studenten må velge et annet emne hvis de har valgt ett som ikke blir gjennomført eller hvis emnet
har for mange søkere.
Emne 8 - alternativ 1 - International Public Health 10 ECTS
5. semester
Learning outcomes
Part 1 - The Scope of International Public Health 5 ECTS
Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:
Knowledge
The student is able to
describe the challenges in health and social services, welfare systems, relevant legislation,
regulations and agreements, and the role of national and international organizations and
institutions
describe the development and achievements of public health and discuss future challenges
within the field
describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally
discuss inter-professional, evidence-based interventions with clients, focusing on
epidemiology and different cost analyses
Skills
The student is able to
address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in
collaboration with others
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 10
reflect upon democratic development and discuss the principles of universal design from a
human rights perspective
search for relevant research, and analyze and apply to the findings in their assignment
General competences
The student is able to
apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate
the results to an audience
reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health
Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS
Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:
Knowledge
The student is able to
discuss the interactions between environmental conditions and sustainable development
related to health
describe the impact of climate changes and health care interventions following disasters
describe non-communicable and communicable diseases and interprofessional intervention
describe issues within mental health and the need for interprofessional priorities
discuss injury prevention and issues related to occupational health
Skills
The student is able to
reflect upon the priorities within health and social services, and analyze the consequences for
population health
demonstrate communication skills to improve health literacy through social marketing in
relation to smoking, drugs, physical inactivity and nutrition and reflect on intervention
strategies and their efficacy
reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights
General competences
The student is able to
reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may
influence communication between people
disseminate public health knowledge in collaborative dialogues with stakeholders
Emne 8 - alternativ 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 10 sp
5. semester
The overall aim of the module is that students should gain background knowledge of clinical
applications in pharmacokinetics, analytic procedures, and monitoring of therapeutic and non-
therapeutic drugs (drugs of abuse). Clinical pharmacokinetic assessments and decisions will have to
be based on certain general principles that constitute the framework of the discipline
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 11
Learning objectives
After completion of this course the student should
- apply knowledge of clinical pharmacokinetics and pharmacodynamics to the individualization of
drug dosage regimens
- demonstrate specific problem-solving skills and be able to integrate and apply pharmacokinetic
and pharmacodynamics knowledge to optimization of drug dosage regimens in selected
therapeutic areas
- demonstrate knowledge and awareness of drugs of abuse, the analysis of such, and specimen
selection and collection
- show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health
field.
The module covers basic pharmacokinetics and pharmacodynamics, basic clinical biomedical
procedures, and a short introduction to drugs of abuse. Furthermore, the bases for the
understanding of applied pharmacokinetics, pharmacotherapy, toxicology, pathology, and the
monitoring and analysis of drugs, as well as schemes for quality assurance procedures and specimen
collection is included. Other central topics are presentation and discussion of scientific results,
source evaluation and ethical issues within research. Business plan in entrepreneurship is also
included.
Emne 8 - alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign 10 sp
5. semester
I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om sammenhengen mellom legemidlets
kjemiske struktur og dets farmakodynamiske egenskaper. De skal tilegne seg kunnskap om
legemidlenes interaksjonsevne med proteiner og om design og utvikling av legemidler. Det legges
vekt på stereokjemi, konformasjonsevne, struktur-aktvitetsstudier og kombinatoriske teknikker.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- redegjøre for kjemiske og fysikalske prinsipper om legemidler, deres reaksjonsmåte og
reaksjonsmekanismer i levende organisme
- redegjøre for termodynamiske prinsipper, stereokjemi, konformasjonsanalyse og molekyl-
modulering, hydrogen binding og dipolare interaksjoner i protein-ligand komplekser
- redegjøre for forskningshistorikk omkring utvikling av legemidler
- vise kunnskap om problemer med modulering av legemidler som er basert på molekylets struktur
- vise innsikt i problemstillinger knyttet til ”orfanmedisiner”
- vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning
Sentrale temaer
- Stereokjemi, konformasjon analyse og modulering av legemidler
- Oppfinnelse av legemidler med eller uten lead compounds, utvikling av legemidler (drug
development) prosesser, utvikling av lead forbindelser (lead development) og SAR / QSAR.
- Protein - legemiddel interaksjoner
- Bruk av sulfon og fluor i legemidler
- Legemidler som påvirker sentral nervesystemet
- Design og patentering av legemidler
- Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater
- Kildekritikk
- Forskningsetiske problemstillinger
- Forretningsplan i entreprenørskap.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 12
Emne 8 - alternativ 4 - Klinisk fysiologi 10 sp
5. semester
Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske kunnskaper slik at de er i stand til å gjennomføre
og vurdere ulike fysiologiske undersøkelser av pasienter.
Læringsmål
Studenten skal
- kunne beskrive klinisk fysiologiske prosesser ved de vanligste sykdommer i respirasjonssystemet,
sirkulasjonssystemet, nervesystemet og i skjelettmuskulatur
- vise kjennskap til de vanligste indikasjonene for kardioplumonale og respiratoriske
belastningsundersøkelser
- beskrive de viktigste variablene som benyttes ved kardiopulmonale og respiratoriske
belastningsundersøkelser
- velge kardiopulmonal undersøkelsesprotokoll ut fra pasientens problemstilling og forutsetning
- gjennomføre en arbeidsbelastningsundersøkelse
- gjennomføre måling av spirometri og ventilatorisk kapasitet og vurdere måleresultatene
- beskrive hvordan hjerte- og/eller lungesykdom påvirker gassutveksling og maksimalt
oksygenopptak
- kjenne til årsaksforhold og behandlingsprinsipper ved KOLS, astma, hjerteinfarkt
- kjenne til aktuelle analysemetoder i forbindelse med utredning av muskelfysiologiske og
nevrofysiologiske problemstillinger
- vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning
Sentrale temaer
- Respirasjonsfysiologi
- Kardiovaskulær fysiologi
- Muskelfysiologi
- Neurofysiologi
- Arbeidsfysiologi
- Aktuelle diagnostiske metoder (bl.a. EKG, EEG, pulsoksimetri, spirometri, blodtrykk, maksimalt
oksygenopptak)
- Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater
- Kildekritikk
- Forskningsetiske problemstillinger
- Forretningsplan i entreprenørskap.
Emne 9 - Apotekfarmasi 35 sp
5. og 6. semester
Emnet omfatter farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for yrkesrollen i apotek. Studentene skal
anvende teoretisk kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. I emnet er det
både teoretisk og praktisk undervisning på høgskolen, samt praksis i apotek.
Læringsmål
Studentene skal kunne
- mestre yrkesrollen innenfor apotekets kjernevirksomhet
- selvstendig vurdere og ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon
- beherske veiledning og faglig rådgivning som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig
legemiddelbruk
- vise respekt for alle legemiddelbrukere av apotektjenesten og veilede dem på en måte som
ivaretar deres selvstendighet og integritet
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 13
- gi råd om selvmedisinering og livsstilfaktorers påvirkning på helsen, samt beherske
grenseovergangen mellom egenomsorg og henvisning til lege/sykehus.
Sentrale temaer
- Bransjestandarder for apotek
- Resept og rekvisisjon
- Egenomsorg med helsefremmende og forebyggende fokus
- Veiledning og kommunikasjon i et brukerperspektiv
- Lover og forskrifter
- Refusjonsordninger
- Apotek, drift og tilsyn
- Legemiddelrelaterte problemer (LRP)
- Multidose
- Bivirkningsovervåkning og rapportering
- Interaksjonshåndtering i praksis
- Legemiddelsamtalen
- Etiske dilemmaer i apotekhverdagen
- Refleksjon over forholdet mellom teori og praksis.
Emne 10 - Bacheloroppgave 15 sp
6. semester
Beskrivelsen har et annet oppsett og er mer spesifisert enn de andre emnene i studieplanen.
Emnet er en introduksjon til farmasifaglig FoU-virksomhet. Studentene får forslag til problemstillinger
fra faglærere. De kan også selv foreslå problemstillinger. Prosjektet kan være basert på ulike metoder
som laboratorieforsøk, spørreundersøkelser og registerdata.
Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen et farmasifaglig område
- kjenner til styrker og svakheter ved anvendte forskningsmetoder
- kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt
Ferdigheter
Studenten
- kan fremskaffe relevant fagstoff og integrere dette med egen faglig kunnskap i eget prosjektarbeid
- kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig
Generell kompetanse
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre
- viser selvstendig faglig refleksjon innenfor farmasifaglige områder
Organisering og arbeidsmåter Emnet ligger i siste halvdel av 6. semester og strekker seg over ca. 10 uker. Oppgaven gjennomføres
som veiledet prosjektarbeid i grupper på 3-5 studenter. Mesteparten av tiden skal gruppene arbeide
selvstendig med prosjektoppgaven. Det gis undervisning i form av forelesninger og seminarer. Hver
gruppe får ca 10 timer med veiledning. Prosjektplan skal godkjennes av veileder, og prosjektet skal
presenteres for medstudenter og veileder.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 14
Internasjonalisering Studenter kan søke om å ta emnet i utlandet. Minst 2 studenter må være på samme sted, men begge
behøver ikke være farmasistudenter.
Vurdering og sensur Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet
Vurderingsformer: Skriftlig oppgave 5000 – 10000 ord i gruppe på 3-5 studenter og individuell
muntlig høring
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 6. semester
Den skriftlige oppgaven må være vurdert til A-E for at studenten kan fremstille seg til muntlig høring.
Den skriftlige oppgaven gis en midlertidig karakter. Hele karakterskalaen kan benyttes når endelig
karakter settes.
Ekstern og intern sensor vurderer begge deler av eksamen.
Organisering og arbeidsmåter
Organiseringen av studiet
Høstsemester Vårsemester
1.
studieår
Emne 1
Helseprofesjonenes
grunnlag
10 sp
Emne 2
Grunnleggende farmasi
20 sp
Emne 3
Biokjemi
og
cellebiologi
10 sp
Emne 4
Legemiddelfremstilling og farmasøytisk
mikrobiologi
20 sp
2.
studieår
Emne 5
Biofarmasi,
20 sp
Emne 6
Legemidler og
legemiddelbruk I
20 sp
Emne 7
Legemidler og legemiddelbruk II
20 sp
3.
studieår
Emne 8
Selvvalgt Emne -
4 alternativer
10 sp
Emne 9
Apotekfarmasi,
35 sp
Emne 10
Bacheloroppgave
15 sp
Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk
kunnskap. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen,
er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle
fagdisiplinene. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern
praksis i apotek.
Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Emnene avsluttes innen hvert studieår.
Arbeidsmåter Arbeidsmåtene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst
mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsmåter
med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 15
Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge
grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne
både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar.
Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og
oppgaver underveis i studiet. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter
(likemannsvurdering) på enkelte av arbeidene.
Nettbasert læringsstøttesystem (LSS) benyttes under hele studiet for kontakt mellom studentene og
faglærere, studenter imellom, samt for innleveringer og publiseringer.
Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til selvstudier. Egenaktivitet innebærer blant
annet at trening i samarbeid og samspill i form av studentorganiserte kollokvier med oppgaver,
problemløsning og ferdighetstrening. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å
formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne vurderinger, holdninger og
handlinger. Studentene kan få i oppdrag å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg innenfor
et faglig, relevant tema for medstudenter og lærer(e).
Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke.
Mange av læringsaktivitetene ved studiet er knyttet til å løse problemer. Det betyr at studentene
arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og
samarbeid om læringen. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes.
Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette
forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og
pedagogiske opplegg.
Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og
arbeidsformer:
Forelesninger
Forelesninger benyttes for å introdusere og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger
og for å gjennomgå vanskelig tilgjengelig fagstoff.
Laboratoriekurs
De fleste emnene har laboratoriekurs. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne
seg laboratorietekniske ferdigheter. Til kursene hører obligatoriske skriftlige rapporter og tester.
Gruppearbeid
Gruppearbeid er en arbeidsmåte som brukes innenfor de fleste fagene. Arbeid med problemstillinger
og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i
samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter
problembasert læring, arbeider studentene sammen i faste grupper.
Seminarer og kollokvier
Hensikten er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon både i hele og deler av
studentgruppen og mellom student og lærer. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i
faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne
handlinger og holdninger. Dette kan være med på å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere
og påvirke muligheter i arbeidslivet. Seminarer ledes av faglærer, mens kollokvier er studentstyrt.
Skriftlig formidling og muntlig presentasjon
Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe.
Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 16
hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i
praksistiden på apotek.
Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetsnære situasjoner
som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner.
Mappe
Mappe er en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, fremskritt og prestasjoner innen
ett eller flere områder. Samlingen omfatter studentmedvirkning når det gjelder innhold og
utvalgskriterier, og skal vise studentens refleksjon og selvvurdering.
Prosjektoppgaver og bacheloroppgave
Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for
oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gjennom
arbeidet skal studentene lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, skriftlig
formulering, diskusjon og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som
ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se
fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Ekskursjoner
Utdanningen arrangerer ekskursjoner til aktuelle arbeidssteder og institusjoner. Dersom studentene
kan skaffe økonomiske midler, arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til
apotek og farmasøytiske bedrifter.
Emnet International Public Health er felles for flere av studiene på avdelingen, og arbeidsmåtene
beskrives samlet her: Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of
group work supported by lectures, workshops, self-studies and field trips. Groups, consisting of
approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Part I and part II include two
assignments each. See the course description for further details.
All parts of the module have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-
professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students
will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidence-
based practice.
Eksterne praksisstudier Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjon mellom student og
veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt. I praksis skal studentene under veiledning
praktisere, reflektere og videreutvikle kunnskap, ferdigheter og yrkesetiske holdninger. Studentene vil
på denne måten gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk vurdering og en yrkesrolle som
farmasøyt.
Studentene har praksis i apotek enten i primærapotek og eller i sykehusapotek. Apotekene blir
godkjente som praksisapotek ut fra gitte kriterier. Fordeling av praksisplassene skjer gjennom
samarbeid mellom farmasiutdanningene og Norges Apotekerforenings praksispool.
Praksisstudiene er lagt til emne 9, Apotekfarmasi. Det er utarbeidet retningslinjer for eksterne
praksisstudier, der innhold, mål og vurderingskriterier er beskrevet. Til praksisperioden hører
undervisning på høgskolen i for- og etterkant, foruten en samling underveis.
Internasjonalisering Utdanningen legger til rette for at studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i
utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Studentene kan gjennomføre inntil 3
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 17
måneder av sitt studium i utlandet i 5. eller 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot valgbare
emner og bacheloroppgave.
Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Høyskolen har utarbeidet kriterier for
studentutveksling og utenlandsopphold.
Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne
lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene.
I emnet ”Therapeutic Drug Monitoring and Analysis” vil pensum i sin helhet være på engelsk, og
dersom engelskspråklige studenter deltar, vil all undervisning foregå på engelsk. Studentene kan velge
om de vil ta eksamen på norsk eller engelsk.
I emnet ”International Public Health” er både undervisning, eksamen og pensum på engelsk.
Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en
mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet,
er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av
studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser
liten evne til å kunne mestre yrket skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få
veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt
skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere
utdanning av 30.06.06
Obligatorisk studiedeltakelse og obligatorisk
arbeid Vi viser til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag av
6.12.2005. Deltakelse kreves for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å nå
læringsutbyttene.
Ferdighetstrening, laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid, gruppemøter med veileder, arbeid med
obligatoriske gruppeoppgaver og muntlige fremlegg følger Avdeling for helsefags fellesbestemmelser
om 80 % obligatorisk studiedeltakelse.
Ekstern praksis er unntatt fellesbestemmelsene og krever obligatorisk studiedeltakelse på 90 %.
Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten
overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan
kompensere for fraværet. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt under
det enkelte emnet i fagplanen og i undervisningsplanen for emnet.
For emne 8 - International Public Health - gjelder følgende:
The following activities are compulsory: group meetings with the tutor, group assignments and oral
presentation of the assignments. In order to fulfill the learning outcomes, interaction between
students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. All group assignments
must be published on the module's web page on Fronter. The assignments must be signed
electronically by all members of the group.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 18
Vurdering Vurderingsformene har en nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme
læringen og læringsprosessen og samtidig gi høgskolen og studentene informasjon om
studieprogresjon og studieresultat.
Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: vurdering i løpet av emnet og avsluttende vurdering.
Studentene blir vurdert underveis gjennom praktisk arbeid, tester og skriftlige arbeider/rapporter i
laboratoriekurs, samt gjennom fremmøteplikt. Muntlig fremlegg kan i enkelte deler erstatte skriftlig
arbeid.
Avsluttende vurdering skjer ved eksamen og ekstern praksis. Det benyttes alltid to sensorer for alle
studentene ved muntlige og praktiske eksamener.
For progresjonen i studiet gjelder følgende:
For å kunne framstille seg til eksamen i et emne må alle krav til frammøtepliktig deltakelse og
eventuelle laboratoriekurs være godkjent. Øvrige regler for progresjon er beskrevet under ”Eksamen
og praksis”.
Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være utført innen gitt tidsfrist. Disse må være bestått for at
studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon,
jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag.
Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse og oppfylt
kriteriene for praksisperioden.
For å fremstille seg til eksamen må praksisperioder være bestått samt obligatoriske krav til
studiedeltakelse være godkjent.
Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter.
1.studieår
Emne 1- Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions
Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag – 10 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min
Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått
Tidspunkt: 1. semester
Alle studentene vurderes av to sensorer. Én av sensorene er ekstern for 10 % av studentene.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 19
Emne 2 - Grunnleggende farmasi Basic Pharmacy
Eksamen i Grunnleggende farmasi – 20 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 2. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Biochemistry and Cell Biology
Eksamen i biokjemi og cellebiologi – 10 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 2. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Drugs Production and Pharmaceutical Microbiology
Eksamen i legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi - 20 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell praktisk eksamen, 4 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 2. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått
2. studieår
Emne 5 - Biofarmasi Biopharmacy
Eksamen i biofarmasi - 20 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 3. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
Emne 6 - Legemidler og legemiddelbruk I Drugs and Drug Use 1
Eksamen i legemidler og legemiddelbruk I - 20 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 4. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 20
Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk II Drugs and Drug Use II
Eksamen i legemidler og legemiddelbruk II - 20 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 4. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått.
3. studieår
Emne 8 - alternativ I - International Public Health
The requirements concerning compulsory participation have to be fulfilled before the student can
take the exam. All papers must be published on the module's web site. The papers must be signed
electronically by all members of the group. For further details see the course description.
Examination International Public Health - 10 ECTS
Examination content: The learning objectives from part I and II
Examination form: Individual oral exam, max 20 min.
Grading: ECTS grading A – F
An external and an internal examiner evaluate all students.
Emne 8 - alternativ 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis
Study requirement in Therapeutic Drug Monitoring and Analysis
Before taking the examination the student has to make is a presentation of the
project (individual or in groups) and to act as opponent in other students’ projects.
Examination Therapeutic Drug Monitoring and Analysis – 10 ECTS
The student may choose between English and Norwegian as examination language.
Examination content: The learning objectives of the module
Examination form: Individual oral examination, max. 30 min.
Assessment scale: Grading scale A-F
Time: 5th semester
The examination committee consists of a teacher of the module and an external examiner.
Emne 8 - alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign Drug Chemistry and Drug Design
Eksamen i legemiddelkjemi og legemiddeldesign - 10 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Skriftlig eksamen, 4 timer
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 5. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 21
Emne 8 - alternativ 4 - Klinisk fysiologi Clinical Physiology
Eksamen i klinisk fysiologi - 10 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min.
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 5. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
Emne 9 - Apotekfarmasi Pharmacy Practise
Praksis i apotek
Praksisperioden i 5. og 6. semester som er på 18 uker, må være bestått for å
fremstille seg til eksamen i emne 9.
Eksamen i apotekfarmasi - 35 sp
Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 75 min.
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 6. semester
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.
Emne I0 - Bacheloroppgave Bachelor Assignment
Eksamen – 15 sp
Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet
Vurderingsformer: Skriftlig oppgave 5000 – 10000 ord i gruppe på 3-5 studenter
og individuell muntlig høring
Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F
Tidspunkt: 6. semester
Den skriftlige oppgaven må være vurdert til A-E for at studenten kan fremstille seg til muntlig
høring. Dette er en midlertidig karakter. Hele karakterskalaen kan benyttes når endelig
karakter settes.
Ekstern og intern sensor vurderer begge deler av eksamen.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 22
Pensum Det tas forbehold om endringer! Se Fronter.
Omfanget av pensum varierer etter emnets art fra 35 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca. 8000
sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver.
Alle endringer og suppleringer vil bli oppgitt ved semesterstart. Nærmere opplysninger og spesifisert
pensumliste fremgår av undervisningsplaner.
1. studieår
EMNE 1 Etikk
Ruyter, K.W. et. al. (red.) (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk (2. utgave). Oslo, Gyldendal
akademisk. Kap 1-2 og side 141-157. Ca 150 sider.
Yrkesetiske retningslinjer for den spesifikke profesjon.
Profesjon, samhandling og kommunikasjon
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk
(2. utgave). Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-4, 7, 10 og 16. Ca 145 sider.
Lærum, E. (2005) Frisk, syk eller bare plaget. Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Del 1-2 og kap 17.
Bergen, Fagbokforlaget. Antall sider, se Fronter.
Profesjonsspesifikke lover og kompendium med artikler om profesjonsutvikling og kommunikasjon i
yrkesfeltet. Ca 100 sider. Se Fronter for detaljer.
Kultur, helse, sykdom
Brodtkorp, E. & Rugkåsa, M. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for
helse- og sosialprofesjonene (2.utgave) Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 7 og 8. Ca 70 sider.
Vitenskapsteori og forskningsmetode
Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag.
Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-2. Ca 50 sider.
Halvorsen, K.(2008) Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode (5.utgave). Oslo,
Cappelen forlag, ss. 20-28 + kap 7. Ca 33 sider.
LOVVERK
Lov av 2. juli 1999 nr. 63 Om pasientrettigheter, Lov av 2. juli 1999 nr. 64 Om helsepersonell m.v.
EMNE 2 Chang, R. (2008) General Chemistry, The essential concepts. 5th ed. Boston, McGraw-Hill. 375 sider.
Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci, 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.
55 sider.
Laboratoriekompendium (2009) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 40 sider.
McMurray, J. (2007) Organic Chemistry. A biological Approach. Belmont CA, Thomson Brooks/Cole. 385
sider.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 23
Temaskriv fra Norges Apotekerforbund, desember 1997; vedlegg til rundskriv nr 31/97: VEKTER OG
VEIING i apotek. 25 sider.
EMNE 3 Alberts, B. et al. eds. (2003) Essential Cell Biology, 2nd ed. New York, Garland 150 sider.
Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2008) Biochemistry. 4th ed. Philadelphia, Lippincott,
Williams & Wilkins. 100 sider.
Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca 50 sider.
EMNE 4 Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,
Churchill Livingstone. 45 sider.
Denyer, S. P., Hogdes, N.A. & Gorman, S.P. (eds.) (2004) Hugo & Russel’s Pharmaceutical Microbiology,
7th ed. Malden, Blackwell Science. 100 sider.
Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.
70 sider.
Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maks 400 sider - se Fronter.
2. studieår
EMNE 5 Alberts, B. et al. (Eds) (2009) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland Science.12 sider.
Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,
Churchill Livingstone. 210 sider.
Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 60
sider.
Mc Murry, J. (2007) Organic Chemistry. A biological approach. Belmont, Thomson Brooks/Cole. 17 sider.
Patrick, G. L. (ed.) (2009) An Introduction to Medicinal Chemistry. 4rd ed. Oxford, Oxford University
Press. 190 sider.
Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2004) Legemiddelanalyse. Bergen, Fagbokforlaget. 75 sider.
Rang, H. P. et al. (2007) Rang and Dales's Pharmacology. 6th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 152
sider.
Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal. 110 sider.
Noe skriftlig materiale blir delt ut av faglærer og er pensum. 100 sider. Jf Fronter.
EMNENE 6 og 7 Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,
Churchill Livingstone. 100 sider.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 24
Beale, J. M. et al. (2004) Wilson and Gisvold’s Organic Medicinal and Pharmaceutical Chemistry. 11th ed.
Baltimore, Lippincott Williams & Wilkins. 200 sider.
Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse.
Bergen, Fagbokforlaget. Kapitler bestemmes senere.
Heinrich, M. et al. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill
Livingstone. 150 sider.
Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 50
sider.
Patrick, G. L. (ed.) (2009) An Introduction to Medicinal Chemistry. 4rd ed. Oxford,Oxford University
Press. 100 sider.
Rang, H. P. et al. (2007) Rang and Dales's pharmacology, 6th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 450
sider.
Samfunnsfarmasøytisk litteratur Emne 6 Legemidler og legemiddelbruk (siste utg) [Kompendium]
Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 100 sider.
Samfunnsfarmasi og apotekfarmasi. Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk II (siste utgave). [Kompendium]
Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 100 sider.
Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2006) Menneskets fysiologi. 2. utg. Oslo, Gyldendal. 260 sider.
Artikler utdeles i forbindelse med undervisningen, ca 50 sider.
3. studieår
EMNE 8 Alternative 1, Interprofessional Public Health * Published in Fronter.
Part I - The Scope of International Public Health
*Andersen, G. E. (1990) The Tree Worlds of Welfare Capitalism UK: Polity Press.
Introduction and Conclusion. 16 pp
*Bager, T. (2008) The Camp Model – An Innovative Way of Teaching Entrepreneurship
Paper to IntEnt Conference in Ohio, USA. 1-5 and 12- 14. 7 pp
*Beaglehole, R. (2009) (Ed). Global Public Health: a new era Oxford: Oxford University Press Chap 1
(20p), 2 (24p), 12, (13p) 13 (13p) & 14. 7 pp
Merson, M. H. Black, R. E. & Mills A. J. (2006) International Public Health Diseases, Programs, Systems,
and Policies Gaithersburg, Maryland, Aspen Publishers, Inc. Chap 2, 11, 13, 14 & 15. 138 pp (Book)
Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects.
London: Facet. Chap. 10 and 11. 14 pp (Book)
*Miric, B. N. (2008) Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and
Culturing. Journal of Intercultural Communication, ISSN 1404-1634, issue 17, June. 4 pp
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 25
Nutbeam, D. & Harris, E. (2010) Theory in a Nutshell A practical guide to health promotion theories
Australia: McGraw-Hill Australia Pty. Chap. 5 & 6. 20 pp. (Book)
*Ringen, S. (2007) What Democracy Is For, On freedom and Moral Government UK: Princeton
University Press. Introduction p 1-9 and Conclusion. 28 pp
*Tulchinsky, T. H., Varavikova, E. A. (2009) The New Public Health San Diego, California Elsevier
Academic Press Chap. 3. 43 pp
UN (2006) Convention on the Rights of Persons with Disabilities
Web-site: http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=259
Total: 338 pages.
In addition: framework, guidelines and elected syllabus
Part II - Environmental Issues and Population Health
*D’Amour, D, Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L. & Beaulieu, M. D. (2005) The conceptual
basis for interprofessional collaboration: Core concepts and theoretical frameworks. Journal of
Interprofessional Care, Supplement 1: 116 – 131. 16 pp.
*Lie. A., Baranski, B., Husman, K. & Westerholm, P. (Ed.) (2002)Good Practice in Occupational Health
Services. A Contribution to Workplace Health. Copenhagen: Health Documentation Service, WHO. Chap.
3. 24 pp
*Lindström, B. & Eriksson, M. (2005) Salutogenesis. J. Epidemiol. Community Health 59: 440 – 442. 3 pp
Merson, M. H. Black, R. E. Mills A. J. (2006) International Public Health Diseases, Programs, Systems, and
Policies Gaithersburg, Maryland, Aspen. Chap. 4, 5, 6, 7, 8 & 10. 227pp (Book)
Nutbeam, D. & Harris, E. (2010) Theory in a Nutshell A practical guide to health promotion theories
Australia: McGraw-Hill Australia Pty. Chap. 4. 11 pp (Book)
*Rose, G. (1985) Sick Individuals and Sick Populations. International Journal of Epidemiology Vol 14, No.
1:32 – 38. 7 pp
*Tulchinsky, T. H & Varavikova, E. A. (2009) The New Public Health San Diego, California Elsevier
Academic Press Chap. 9. 36 pp
The Universal Declaration of Human Rights http://www.un.org/en/documents/udhr/
Total: 313 pages.
In addition: framework, guidelines and elected syllabus
Alternative 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis Gaw, A. et al. (2008) Clinical Biochemistry. 4th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 100 sider.
Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2004) Legemiddelanalyse. Bergen, Fagbokforlaget. 35 sider.
Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dale's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap
11, 13, 15 and 20. 58 sider.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 26
Tozer, T. N. & M. Rowland (2006). Introduction to pharmacokinetics and pharmacodynamics. The
quantitative basis of drug therapy. Philadelphia, Lippincott, Williams & Wilkins. Chapters 1, 8 and 10-12.
88 sider.
In addition selected articles (approx 50 pp) will be handed out in connection with the teaching.
Alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign Silverman, R. B. (2004) The Organic Chemistry of Drug Design and Drug Action. 2nd ed. Amsterdam,
Elsevier. 350 sider.
Artikler utdeles i forbindelse med undervisningen, ca 20 sider.
Alternativ 4 - Klinisk fysiologi Janson, B. & Wollmer, P. (red.) Klinisk fysiologi med nuclearmedicin och klinisk neurofysiologi. Stockholm,
Liber. 411 sider.
Ingjær, F. Kompendium i arbeidsfysiologi. Oslo, NIH. Ca 40 sider.
EMNE 9 Aktuelt lovverk i Apotekboka 2009/2010. Apotekforeningen.
Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse.
Bergen, Fagbokforlaget. Kap 2-3, 5 og 9-12. 190 sider.
EMNE 10 Selvvalgt litteratur til bacheloroppgaven.
Ressurslitteratur
Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
Dysthe, O. et.al. (2000) Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt, Oslo.
Halvorsen, K. (2008) Å forske på samfunnet. 5. utg. Oslo, Cappelen Akademisk.
Johannessen, A. et. al. (2005) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 3. utg. Oslo, Abstrakt.
Jacobsen, D. I. (2005) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (2.
utg.) Kristiansand, Høyskoleforlaget.
Naturvitenskapelig metode (2006) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen.