Studieplan - Delta · 6. år Prosjektledelse (10 stp.) Ledelse og endring offentlig sektor (15 stp.) 7. år Samfunnsvitenskapelig metode med bacheloroppgave (15 stp.) Beståtte emner

Studieplan

studieår 2013– 2020

Bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor

HiBu - Avdeling for Økonomi og

Samfunnsvitenskap

Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum

3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110

e-post adresse: [email protected]

mailto:[email protected]

HiBu – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

Studieplan –bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor

Gjelder for studieåret 2013 – 2020

Side 2/47

Endringshistorikk

Dato Sign Endring

Innholdsfortegnelse

Innledning ................................................................................................................................. 2

Læringsutbytte ........................................................................................................................... 3

Opptakskrav ............................................................................................................................... 3

Kvalifikasjoner ........................................................................................................................... 3

Prinsipper for valg av læringsformer ....................................................................................... 4

Informasjonskompetanse .......................................................................................................... 5

Studieinnhold............................................................................................................................. 5

Innledning Det har skjedd en rekke endringer innen offentlig forvaltning de siste årene. Myndighet på flere saksfelt har blitt overført fra sentrale organ til de enkelte institusjon/resultatenhet. Dette innebærer at institusjoner, avdelinger og enheter tillegges større ansvar enn tidligere. Samtidig har det skjedd endringer i styringsorganer, struktur og sammensetning i råd og utvalg. Dette er utfordringer som berører administrativt og merkantilt personale ved at arbeidsoppgaver endrer karakter. Økt krav til effektivitet og omstilling gjelder ikke bare innenfor områder som økonomi og personalforvaltning/Human Resources, men også innenfor generell saksbehandling. Nye modeller innen ledelse og økonomistyring berører saksbehandleres oppgaver, arbeidsformer og ansvarsområder. Økt fokus på bruk av IKT som verktøy i saksbehandling har også bidratt til vesentlig endringer i arbeidsmetoder og innhold. Samlet bidrar dette til ulike nyorienteringer innen saksbehandling og ledelse i offentlig forvaltning. Tilnærmingen til de ulike emner er satt inn i et fremtidsrettet perspektiv basert på utvikling av endringskompetanse og trygghet til å mestre arbeidet for den enkelte.

Høgskolen har utviklet studiet sammen med praksisfeltet noe som gjør at profilen på studiet har fått en klar kobling mot arbeidslivet. Studiet er fullfinansiert gjennom deltakeravgift og administreres gjennom høgskolens oppdragsenhet.

Studiet som helhet følger bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler.




Side 3/47

Læringsutbytte I tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på bachelornivå skal studentene etter endt utdanning ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap: Studenten - har bred forståelse for sentrale temaer, prosesser og verktøy som danner

kunnskapsgrunnlaget for saksbehandling og ledelse i offentlig sektor - kan redegjøre for modeller innenfor organisering og ledelse med konsekvenser for

saksbehandlingens oppgaver, arbeidsformer og ansvarsområder - kan beskrive juridiske bestemmelser relevant for ulike problemstillinger - kan fortolke fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: Studenten - kan arbeide på et faglig grunnlag for å løse arbeidsrelaterte problemstillinger innen

saksbehandling og ledelse - fremstår som en reflektert yrkesutøver og gjennomfører selvstendig arbeid med bruk av

fagområdets uttrykksformer - kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på problemstillinger og treffe

begrunnede valg ut fra dette - kan reflektere over egen praksis og være åpen for veiledning fra andre Generell kompetanse: studenten - kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger i møte med brukere og ansatte - kan anvende faglig kunnskap innen området både individuelt og i samarbeid med andre - kan formidle sentralt fagstoff både gjennom skriftlige og muntlige uttrykksformer - kan diskutere faglige problemstillinger med andre for utvikling av god praksis - har kunnskap om nytenkning og innovasjonsprosesser som presenteres innen

saksbehandling og ledelse

Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse, men de kan også vurderes ut fra realkompetanse dersom tilstrekkelige forkunnskaper og/eller erfaringer kan dokumenteres.

Det vises ellers til forskrifter om opptak.

Kvalifikasjoner

Studiet gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til yrkesrettet tverrfaglig bachelor.

Gjennom studiet vil studentene vil få et solid grunnlag for å forstå forhold relevant for saksbehandling og ledelse i offentlig virksomhet. Dette vil samlet kvalifisere for lederstillinger på mellomnivået og til konsulent og rådgiverstillinger både innen stats-, kommunal-, og fylkeskommunal forvaltning.




Side 4/47

For videre studier etter bachelorgrad, kan man søke om opptak til mastergradsprogrammer.

Prinsipper for valg av læringsformer I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring legges det vekt på å beskrive hva ferdige kandidater skal kunne gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er et resultat av en integrert forståelse av sammenhengen mellom undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. Studiet bygger på en pedagogisk ide forankret i et konstruktivistisk læringsprinsipp om at kunnskap utvikles ved at studenten er medansvarlig i læringssituasjonen. Studiet vektlegger derfor studentenes egenaktivitet i stor grad.

Læringsutbytte er et resultat av samspillsprosesser både mellom studentene, mellom student og lærer, og mellom studenten og ytre omgivelser. Grunntanken er at profesjonskunnskap utvikles i møtet mellom studentene og det kunnskapstilfanget som både det praktiske arbeidsfeltet og det teoretiske studiet kan bidra med.

Læringsaktivitetene har til hensikt å legge et godt grunnlag for å nå det læringsutbyttet som er beskrevet. Den pedagogiske tilnærmingen på samlingene vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger, presentasjoner samt drøftinger i mindre læringsgrupper og i plenum. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder gjennom dialog og casediskusjoner. Utenom samlinger på høgskolen, vil det kreves betydelig egenaktivitet der selvstudier og samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. I innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer.

Vurderingsformene skal etterprøve hvorvidt en student har nådd det læringsutbytte som er angitt for emnet. I emner som har vurdering under studietiden, vil oppgaver og øvelser hjelpe til med strukturering av lærestoffet samtidig som veiledning og tilbakemelding fra faglærere gir pekepinn på hvordan man ligger an for å nå det fastsatte læringsutbytte. De avsluttende vurderingsformene er varierte, men likevel er det en overvekt på individuelle hjemmeeksamen som en aktiverende vurderingsform der man fokuserer på analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon. Eksamensformen tillater bruk av alle hjelpemidler, identisk med de ressurser man som medarbeider har når ulike problemstillinger i arbeidssituasjoner skal mestres. Vurderingen i studiet, slik det kommer til uttrykk i de ulike emneplaner, etterstreber god balanse mellom oversikt og detaljer, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, standardanalyser og kreativ problemløsning samt faglighet og kommunikative evner.

Eksamen Eksamensform angis særskilt for hvert enkelt emne i de underliggende emneplaner. Eksamensbesvarelser, tellende oppgaver, cases og bacheloroppgave vurderes etter en gradert skala. Karakterskalaen går fra A – F, der A – E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. I emner som angir obligatoriske arbeidskrav som en del av vurderingen gjennom studietiden, må disse være godkjente før man kan fremstille seg for endelig eksamen. Det henvises til høgskolens eksamensreglement for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang.




Side 5/47

Informasjonskompetanse Studenten må ha kunnskap om aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for ulike emner, og de må kunne vurdere disse kildene kritisk. Videre må man ha kunnskap om krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. I andre studieår blir det gitt en innføring om kildebruk og akademisk skriving tilknyttet prosjektoppgaven.

Det kreves kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. I studiet vil dette være et gjennomgående tema i flere av emnene, men særlig i tilknytning til bacheloroppgaven. Her inngår en orientering om informasjonssøking og oversikt over ulike informasjonsbaser gjennom biblioteket.

Studieinnhold Studiet er funksjonsrettet. Med dette menes at emnene er satt sammen ut fra at studentene har eller vil ha sitt daglige virke innenfor en konkret arbeidskontekst. Studiet vil derfor i sin innholdsmessige sammensetning trekke veksler på fagtemaer som samlet sett bidrar til at studenten kan utøve yrkesfunksjonen. I forskrift om bachelorgrad, og de bestemmelser som gjelder for krav til yrkesrettet tverrfaglig bachelor (§ 4c), oppnås graden med et fullført studieprogram på minst 120 studiepoeng, samt fullførte tverrfaglige studieprogram/emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng.

Sammensetningen er angitt i tabellen under:

Yrkesrettet tverrfaglig bachelor

Emner

Studieprogram på 120 studiepoeng

Service og informasjon (10 stp.), Lønn og regnskap i kommunal og fylkeskommunal sektor (15stp.), JUS i kommunal og fylkeskommunal sektor (15 stp.), IKT (10 stp.) og Prosjektoppgave 10 stp.). Human Resource Management (15 stp.), Grunnleggende arbeidsrett (15 stp.). Engelsk for offentlig sektor (15 stp.), Kommunikasjon og veiledning (15. stp.),

Tverrfaglig studieprogram/emnegruppe på 60 studiepoeng

Arbeidsrett - virksomhet i endring (10 stp.), Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser (10 stp.), Prosjektledelse (10 stp.), Ledelse og endring i offentlig sektor (15 stp.), Samfunnsvitenskapelig metode med bacheloroppgave (15 stp.).

Alle fagene er obligatoriske. Studenter som har tilsvarende fag fra andre studiesteder (innenlands/utenlands) vil kunne få fritak for disse etter en individuell vurdering. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten har/velger fag som overlapper hverandre.

Utdanningen er organisert som et deltidsstudium der normal studieprogresjon for bachelorgraden er 7 år med følgende progresjonen i emnesammensetning:




Side 6/47

1.år Service og informasjon (10 stp.) Lønn og regnskap i kommunal og fylkeskommunal sektor (15.stp.)

2.år JUS i kommunal og fylkeskommunal sektor (15 stp.)

IKT (10 stp.) Prosjektoppgave (10 stp.)

3. år Human Resource Management (15 stp.)

Grunnleggende arbeidsrett (15 stp.)

4. år Engelsk for offentlig sektor (15 stp.) Kommunikasjon og veiledning (15 stp.)

5. år Nettverksbygging og påvirkningsprosesser (10 stp.)

Arbeidsrett – Virksomhet i endring (10 stp.)

6. år Prosjektledelse (10 stp.) Ledelse og endring offentlig sektor (15 stp.)

7. år Samfunnsvitenskapelig metode med bacheloroppgave (15 stp.)

Beståtte emner etter de to første årene gir 60 studiepoeng og årsstudium i saksbehandling i offentlig forvaltning (tidligere godkjent av utdanningsutvalget ved Høgskolen i Buskerud, 2008). Tredje og fjerde år bygger videre på dette årsstudiet slik at man samler oppnår et studieprogram på 120 studiepoeng. I år fem til sju gjennomføres et tverrfaglig studieprogram for å oppnå bachelorgraden med 180 studiepoeng.




Side 7/47

SER101 Service og informasjon 10 studiepoeng

Norsk HØST

Orientering Servicearbeidere er organisasjonens ansikt utad i møte med brukerne og har også en viktig funksjon i forhold til sine kolleger. Studentene får et praktisk rammeverk for hvordan ansatte i serviceyrker oppnår kontakt med brukere, hvordan de oppfatter brukeres situasjon og behov, og hvordan de kan spille ulike roller for å gi respons til og å følge opp brukere.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - kan definere brukerbegrepet og brukerfortåelse - kan beskrive kjennetegn ved forbrukeratferd, holdninger og brukerpåvirkning - kan forklare servicebegrepets innhold, anvendelsesområde og vurderingsuttrykk - har bred forståelse om sentrale temaer som kommunikasjon i kunde- og brukerrelasjoner, kommunikasjon og markedskontakt Ferdigheter: Studenten - anvender teorier og modeller som grunnlag for serviceutøvelse - gir god service til ulike grupper - vurderer kvaliteten på arbeidsprosesser og tjenester - kan anvende faglig kunnskap for å forstå og løse konflikter med brukergrupper Generell kompetanse: Studenten - kan identifisere yrkesetiske problemstillinger i møte med brukere - kan arbeide selvstendig og vise vurderingsevne - har varierte tilnærmingsformer i møte med brukere av servicetilbud - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre slik at man utvikler god servicepraksis

2. INNHOLD

Innholdet er delt inn i tre hovedtemaer: Brukeratferd og brukerforståelse

- hva påvirker brukerens adferd? - hvordan endre brukerens atferd? - hvordan påvirkes holdninger? - brukerpåvirking, læring og psykologiske egenskaper




Side 8/47

Service

- serviceerklæring, prinsipper og bruk - interne resultatkrav - service i offentlig forvaltning, kjennetegn og særpreg - service i offentlig forvaltning i motsetning til i privat næring - hvordan påvirke serviceelementet? - service og kultur - service og kultur - renommé og omdømme - faktisk og opplevd kvalitet - brukervennlighet

Kunde og brukerkommunikasjon

- hvordan presenteres organisasjonen av servicemedarbeideren? - publikumsbehandling/kommunikasjon - presentasjon/holdninger - kundekommunikasjon/vanskelige samtaler - konflikthåndtering og forebygging

3. LÆRINGSAKTIVITETER

Læringsaktivitetene skal være grunnlaget for å nå det læringsutbyttet som er beskrevet både gjennom samlingsdager på høgskolen og gjennom aktiviteter individuelt og i grupper. Læringsaktivitetene organiseres slik at tilnærmingene oppleves som inspirerende og meningsfulle med tanke på å mestre fagstoffet og arbeidsutfordringer.

Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger, presentasjoner samt drøftinger både i mindre læringsgrupper og i plenum. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder gjennom dialog og casediskusjoner. Det er et sentralt prinsipp at man presenteres for teorier, modeller og forklaringsrammer som brukes som en fundament for problemstillinger studenten møter i sin arbeidshverdag. På den måten får man «knagger» på det faglige innholdet samtidig som man styrker koblingen mellom teori og praksis. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig egenaktivitet der selvstudier og samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. Aktiviteter i gruppen kan være litteraturdrøftinger, tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og kunnskapstilfang, erfaringsutveksling, kollegaveiledning og utforming av innleveringsoppgaver. På innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen

5. DELTAKELSE Det er obligatorisk deltakelse på alle deler av emnet.




Side 9/47

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden En obligatorisk oppgave inngår i studiet. Oppgavene vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering Den avsluttende vurdering består av en individuell hjemmeeksamen over tre dager som teller 100%.

Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Hjelpemidler til eksamen: Alle

7. PENSUMLITTERATUR (Med forbehold om endringer)

Andreassen, T., W.(2006).

Serviceledelse. Gyldendal Akademisk

Andreassen, T., W.(2006).

Kunderelasjoner - markedsføringens økonomiske ansvar. Universitetsforlaget

Grønseth, B., O. Kompendier. Høgskolen i Buskerud (deles ut på samlingen).




Side 10/47

LØNNREGN100 Lønn og regnskap i kommunal og fylkeskommunal sektor

15 studiepoeng

Norsk VÅR

Orientering

Studentene får en innføring i prinsipper og bestemmelser som gjelder regnskap og lønn. Innholdet reflekterer også ulike problemstillinger knyttet til planlegging og budsjettering innen kommunal og fylkeskommunal sektor.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - har bred forståelse for prinsipper og lovgrunnlag som har betydning for regnskap og lønn - mestrer ulike regnskapsrapporteringer - kan gjøre rede for problemstillinger og prosesser knyttet til årsavslutning, økonomiplan og budsjett Ferdigheter: Studenten - kan uføre ulike former for regnskapsrapporter i henhold til kommuneloven, forskrift for årsregnskap i kommuner og kommunale regnskapsstandarder - kan fremstille årsavslutninger av regnskapet - behersker ulike sider ved budsjettarbeid Generell kompetanse: studenten - kan formidle sentralt fagstoff, både skriftlig og muntlig, i lønns- og regnskapsrelaterte problemstillinger - kan arbeide selvstendig og vise vurderingsevne - kan drøfte fag- og yrkesetiske problemstillinger

2. INNHOLD

Emnet har følgende innhold: - Grunnleggende regnskapsteori - Innføring i skillet mellom regnskap i offentlig og privat sektor - Innføring i regnskapsregler og prinsipper for kommuner og fylkeskommuner herunder

gjennomgang av:




Side 11/47

- Kommunelovens bestemmelser - Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner - Regnskapsstandarder for god kommunal regnskapsskikk

- Grunnleggende bokføring og bokføringsbestemmelser med vekt på enkelte spesielle kommunale regnskapsposteringer

- Sentrale regnskapsrapporter med fokus på balanse, driftsregnskap, bevilgningsregnskap og investeringsregnskap

- Årsavslutning og regnskapsrapportering herunder: - Verdivurdering av balanseposter - Avskrivninger og avsetninger - Behandling av underskudd/overskudd - Utarbeidelse av noter og årsberetning - Avviksrapportering

- Økonomiplan og årsbudsjett - Kommunal planlegging - Budsjettprosessen

- Sammenheng mellom planer og budsjett/lønnsområdet - Kort oversikt lovverk/avtaleverk - Lønnsberegning/lønnsplassering herunder ferielønn - Ansiennitetsberegning

- Sykdom og arbeidsforhold – rettigheter og plikter

3. LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivitetene skal være grunnlaget for å nå det læringsutbyttet som er beskrevet både gjennom samlingsdager på høgskolen og gjennom aktiviteter individuelt og i grupper. Læringsaktivitetene organiseres slik at tilnærmingene oppleves som inspirerende og meningsfulle med tanke på å mestre fagstoffet og arbeidsutfordringer. Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger og drøftinger både i mindre læringsgrupper og i plenum. Det er et sentralt prinsipp at man presenteres for teorier, modeller og forklaringsrammer som brukes som en fundament for problemstillinger studenten møter i sin arbeidshverdag. På den måten får man «knagger» på det faglige innholdet samtidig som man styrker koblingen mellom teori og praksis. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig egenaktivitet der selvstudier og samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. Aktiviteter i gruppen kan være litteraturdrøftinger, tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og kunnskapstilfang, erfaringsutveksling, kollegaveiledning og utforming av innleveringsoppgaver. På innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer.





Side 12/47

5. DELTAKELSE Ingen obligatorisk deltakelse, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for innlevering.


Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over tre dager som teller 100%. .



7. PENSUMLITTERATUR

Avtaleverk og lovverk knyttet til lønn og arbeidsforhold i kommunal og fylkeskommunal sektor.

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.9.1992.

Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000.

Regnskapsstandarder utgitt av foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

Utvalgte artikler fra tidsskriftet ”Kommunal økonomi” og ”Regnskap og

revisjon”.

Sunde, Ø. (2010). 1. Kommuneregnskapet. NKK Kommunaløkonomisk forlag.




Side 13/47

JUS-KOMM100 JUS i kommunal og fylkeskommunal sektor 15 studiepoeng

Norsk HØST

Orientering

Studenten får oversikt over sentrale juridiske rammer for saksbehandling og hovedprinsippene i den alminnelige forvaltningsrett. Hovedfokuset er på juridisk metode og forvaltningsrettens begreper, perspektiver og rettsstruktur slik at man kan identifisere problemer og bruke reglene i praksis.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studentene ha følgende: Kunnskap: Studenten - har forståelse for forvaltningsrett og generelle saksbehandlingsprinsipper - kan redegjøre for juridisk metode - har grunnleggende kunnskap om opplæringsloven, personopplysningsloven, lov om offentlige anskaffelser og arbeidsmiljøloven Ferdigheter: Studenten - kan anvende ulike rettskilder i løsning av juridiske problemstillinger og anvende regler som gjelder for saksbehandlingen i forvaltningen - kan anvende juridisk metode i løsning av problemstillinger - kan vurdere ulike lovanvendelser på juridiske problemstillinger - kan bruke gjeldende rettsregler Generell kompetanse: Studenten - har innsikt i yrkesetiske problemstillinger - kan arbeide selvstendig og vise vurderingsevne - kan formidle fagstoff, både skriftlig og muntlig, om sentrale juridiske bestemmelser

2. INNHOLD

Juridisk metode - hovedpunktene i rettskildelæren - grunnleggende trekk ved rettssystemet - evnen til å stille juridiske spørsmål - identifisere, tolke og anvende rettsregler - Lovdata




Side 14/47

Innføring i forvaltningsrett - generelle saksbehandlingsprinsipper - sentrale regler i forvaltningsloven med vekt på enkeltvedtak - sentrale regler i offentlighetsloven - stortingets ombudsmann for forvaltningen - arkivloven

Innføring i andre lover

- opplæringsloven - personopplysningsloven - lov om offentlige anskaffelser - arbeidsmiljøloven

3. LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivitetene skal være grunnlaget for å nå det læringsutbyttet som er beskrevet både gjennom samlingsdager på høgskolen og gjennom aktiviteter individuelt og i grupper. Læringsaktivitetene organiseres slik at tilnærmingene oppleves som inspirerende og meningsfulle med tanke på å mestre fagstoffet og arbeidsutfordringer.



5. DELTAKELSE

Ingen obligatorisk deltakelse, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for innlevering.





Side 15/47




7. PENSUMLITTERATUR (Forbehold om endringer)

NORGES LOVER (2011) Lovsamling for videregående skole mm 2011-2012. Gyldendal Akademisk

Eckhoff og Smith (2006)

Forvaltningsrett, 9.utgave. Universitetsforlaget. Oslo

Engelsrud, G. (2009)

Styring og vern, 4. utgave Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Cappelen Akademisk forlag. Oslo

Kompendium* Innføring i opplæringsloven (2011). FOKUS Ringerike

Kompendium* Innføring i personopplysningsloven (2011). FOKUS Ringerike

Kompendium* Innføring i lov om offentlige anskaffelser (2011). FOKUS Ringerike

Kompendium* Innføring i arkivloven. FOKUS Ringerike

*Kompendiene deles ut på samlingen på høgskolen.




Side 16/47

IKT-SKL100 IKT 10 studiepoeng

Norsk

Orientering

Studentene får en generell innføring i grunnleggende PC-funksjoner og forståelse for hvordan IKT kan støtte arbeidsprosesser i saksbehandlingen. Emnet vektlegger analyser i regneark, Internett og elektronisk post, digitale presentasjoner og tekstbehandlede rapporter der elementer fra ulike IKT-verktøy integreres.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha følgende: Kunnskap: Studenten - har bred kunnskap om IKT som verktøy i saksbehandlingen - kan forklare PC-funksjoner og dens oppbygging - mestrer programvarer relevant for saksbehandling - kan forklare funksjonaliteten for ulike programvarer og dens anvendelsesområde - kan oppdatere sin kunnskap som følge av nyutvikling og oppdatering av programvare Ferdigheter: Studenten - kan anvende IKT-hjelpemidler for å effektivisere saksbehandlingen - kan fremstille brukervennlige simuleringsmodeller i regneark - kan utforme velfungerende digitale presentasjoner - forstår oppbyggingen av databaser - kan utvikle rapporter der elementer fra ulike digitale verktøy integreres Generell kompetanse: Studenten - forstår samspillet mellom teknologi, menneske og organisasjon - har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til personopplysninger, sikkerhet og bestemmelser ved bruk av datamaskiner og programvare. - kan utveksle erfaringer og «beste praksis» med andre og gjennom dette bidra til hensiktsmessig bruk av IKT




Side 17/47

2. INNHOLD Emnet omfatter:

- Grunnleggende IT-forståelse - Bruk av datamaskin og operativsystem - Tekstbehandling - Regneark - Presentasjon - Database - Internett og elektronisk post


Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom korte sekvenser av formidlingsstyrte aktiviteter etterfulgt av arbeid individuelt og i mindre grupper på datalab der man øver på funksjonalitet og utforming i ulike programpakker. Det er et sentralt prinsipp at man velger oppgaveformer som ligger nært de utfordringer studenten møter i sin arbeidshverdag. På den måten får man «knagger» på det faglige innholdet samtidig som man styrker koblingen mellom teori og praksis. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig egenaktivitet der PC-trening både individuelt og i samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. Aktiviteter i gruppen kan være tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og erfaringsutveksling.


5. DELTAKELSE

Det er obligatorisk deltakelse på alle deler av emnet.

6. VURDERING Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av et prosjekt med problemstillinger innenfor emnets innhold. Oppgaven løses i grupper på 2 – 4 studenter.






Side 18/47


KVALØYSETER, L.,T. (2009).

Datakortet: Microsoft Office, Windows og Internett. Horten: Eduke.




Side 19/47

PROARB100 Prosjektarbeid 10 studiepoeng

Norsk VÅR

Orientering

Prosjektarbeid skal gi trening i planlegging og gjennomføring av markeds- og brukerundersøkelser basert på en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Funnene fra undersøkelsen kan danne grunnlag for å arbeide med endring av service- og tjenestetilbud i egen organisasjon. 1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - kan definere kunde- og brukerperspektivet slik det brukes i offentlig sektor - kan beskrive tilnærminger i brukerundersøkelser - har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode - kan forklare hvordan man kan anvende funn fra brukerundersøkelser til å forbedre service- og tjenestetilbud Ferdigheter: Studenten - kan utføre aktiviteter knyttet til planlegging, gjennomføring og presentasjon av vitenskapelige brukerundersøkelser - kan argumentere for samfunnsvitenskapelig metode i brukerundersøkelser - kan analysere og drøfte funn fra brukerundersøkelser Generell kompetanse Studenten - kan handle selvstendig og tenke kritisk rundt gjennomføring av forskningsprosjekt - kan administrere og koordinere arbeidsoppgaver ved innsamling av data 2. INNHOLD Emnet er organisert i to hovedtemaer med følgende innhold:

Markeds- og brukerundersøkelser

- Kunde og brukerperspektivet - Hvem er brukerne? - Hva skal man konkret undersøke? - Ulike steg i undersøkelsesprosessen - Anvendelse av brukerundersøkelser




Side 20/47

Forskningsmetode og dokumentasjon

- Prosjektrapport og dokumentasjon - Disposisjon og oppbygging av en prosjektrapport - Innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - Design og undersøkelsesopplegg - Utforming av spørsmål og bruk av skalaer - Analyse og tolkning av data - Kildekritikk


Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger, presentasjoner samt drøftinger både i mindre læringsgrupper og i plenum. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder gjennom dialog og casediskusjoner. Det er et sentralt prinsipp at man presenteres for teorier, modeller og forklaringsrammer som studentene seinere skal arbeide med i sine brukerundersøkelser. På den måten får man «knagger» på det faglige innholdet samtidig som man styrker koblingen mellom teori og praksis. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig aktivitet i planlegging, gjennomføring og rapportutforming tilknyttet brukerundersøkelsen. Grupper på 2-4 deltakere forutsettes å arbeide sammen om endelig prosjektrapport, men det er også mulig å skrive individuelt. I prosessen blir det gitt veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV

Emnet bygger på problemstillinger fra modulene ”service og informasjon”, ”lønn og regnskap i kommunal og fylkeskommunal sektor”, ”jus i kommunal og fylkeskommunal sektor” samt ”IKT”. Emnene må være bestått. Emnet integrerer dermed problemstillinger fra de andre modulene og kobler dette direkte til et utviklingsarbeid der man starter med gjennomføring av en brukerundersøkelse.

5. DELTAKELSE Ingen obligatorisk deltakelse, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for innlevering. 6. VURDERING Avsluttende vurdering Den avsluttende vurdering bygger på at studentene leverer en prosjektrapport med omfang på 20 til 25 sider der utviklingsarbeidet dokumenteres.




Side 21/47

Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7. PENSUMLITTERATUR (Forbehold om endringer)

Grenness, T. (2004) Hvordan kan du vite om noe er sant? Veiviser i forsknings- og utredningsarbeid for studenter, ledere, konsulenter og journalister. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Jacobsen, D., I. (1999)

Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser – en praktisk veiledning. Oslo: Høyskoleforlaget. 2. utgave

Riksrevisjonen (2006) Gjennomføring av brukerundersøkelser i forvaltningsrevisjonen. Gratis nettressurs.

Enkelte artikler vil være aktuelt å bruke i tillegg




Side 22/47

ORG305 Human Resource Management (HRM) 15 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering Human Resource Management (HRM) har siden 80-tallet fått bred forskningsmessig presentasjon og man ser stadig oftere hvordan begrepet erstatter «personalledelse» og «personaladministrasjon». Når virksomheter tar HRM-begrepet i bruk får man tydeligere forventninger om en strategisk orientering av den menneskelige ressursen og emnet belyser ulike sider ved denne utviklingen. HRM omfatter planlegging, anskaffelse, utvikling og ”avvikling” av menneskelige ressurser i en organisasjon, og emnet gjenspeiler temaer relatert til dette. HR-arbeid i organisasjoner sees både i forhold til HR-avdelingens ansvars- og arbeidsområder og linjelederes operative og strategiske ansvar for den menneskelige ressursen.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha følgende:

Kunnskap: Studenten - har bred forståelse for problemstillinger og verktøy knyttet til planlegging, anskaffelse, utvikling og avvikling av menneskelig ressurser i organisasjonen - kan beskrive personalfeltets historie og utviklingstrekk - kan redegjøre for ulike HR-aktiviteter og hvordan disse samlet sett kan fremstå som konsistente - kan beskrive forskning om HR-aktiviteter som kilde til lønnsomhet - kan gjøre rede for HR sin rolle i organisasjonsendringer Ferdigheter: Studenten - kan beskrive hvordan man anvender ulike seleksjonsmetoder i ansettelser - kan analysere hensiktsmessige HR-aktiviteter i ulike kontekster - kan utøve ulike HR-roller - kan anvende faglig kunnskap relevant for strategisk analyse i et HR-perspektiv - kan vurdere forholdet mellom administrativ og strategisk HR og de problemstillinger dette har for rolleutøvelsen Generell kompetanse: Studenten - kan reflektere over hvordan HR-relaterte spørsmål kommer til uttrykk i arbeids- og samfunnsliv - har innsikt i fag- og yrkesetiske problemsstillinger som følge av HR-funksjonen som strategisk partner




Side 23/47

- har kunnskap om nytekning og innovasjonsprosesser innen HR-området og hvordan dette har påvirket forholdet mellom strategisk og administrativ HR - kan planlegge og gjennomføre innovative HR-prosesser i samarbeid med linjeledelsen 2. INNHOLD

- HR-funksjonen, historie, organisering, utvikling og roller - HR og organisatorisk lønnsomhet - strategisk HR - rekruttering - psykososialt arbeidsmiljø - opplæring og utvikling av den menneskelige ressursen - læring i organisasjoner - kunnskapssamfunn og kunnskapsorganisasjoner - endringsledelse - HR i samfunn og arbeidsliv




5. DELTAGELSE Det er ikke obligatorisk fremmøte, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for obligatorisk innlevering.




Side 24/47

6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden En obligatorisk oppgave inngår i studiet. Oppgavene vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering består av en individuell hjemmeoppgave over tre dager som

teller 100%.


Hjelpemidler til eksamen: Alle 7. PENSUMLITTERATUR (Forbehold om endringer)

Kuvaas, B., og Dysvik, A.(2012).

Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser. 2 utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Einarsen, S., og A. Skogstad (2011).

Det gode arbeidsmiljø. Bergen: Fagbokforlaget

I tillegg kommer en rekke rapporter, artikler og bokutdrag. Dette vil være tilgjengelig på høgskolens e-læringssystem.




Side 25/47

ORG302-1 Grunnleggende arbeidsrett 15 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering

Studentene får oversikt over rettsreglene i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Sentralt står partenes gjensidige rettigheter og plikter, som HR-medarbeidere, saksbehandlere og ledere i virksomheter må ha god kjennskap til.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullførte emne skal studentene ha følgende:

Kunnskap: Studenten - har bred kunnskap om sentrale temaer innen arbeidsrettsfaget - kan gjøre rede for rammebetingelsene for personaladministrasjon i privat, kommunal og statlig sektor av arbeidslivet, slik de er utformet i lover, forskrifter og kollektive avtaler - kan forklare sentrale bestemmelser som har betydning for planlegging, anskaffelse, anvendelse, ivaretakelse, utvikling og avvikling av virksomhetens menneskelige ressurser Ferdigheter: Studenten - kan finne løsninger på arbeidsrettslige problemstillinger i samsvar med fagtradisjonen - kan anvende faglig kunnskap som rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays - kan identifisere arbeidsrettslige problemstillinger - kan se lover og avtaler i sammenheng med arbeidslivets organisasjoner, virksomhetens art og de involverte individer, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Generell kompetanse: Studenten - har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan utveksle synspunkter og erfaringer innen arbeidsretten med andre

2. INNHOLD

- innføring i arbeidsrett – særpreg og rettskilder - organisasjonsfrihet – rett/plikt? - generelle krav til arbeidstakere (alder, statsborgerskap m.v.) - ansettelsesprosedyrer i hhv privat, kommunal og statlig sektor - arbeidsavtalen – rettigheter og plikter




Side 26/47

- arbeidsmiljø – krav og kontroll - arbeidstid – lov kontra avtaleverk - lønn og feriegodtgjørelse – noen hovedtrekk - ferie - arbeidsgivers styringsrett - sykdom og arbeidsforhold – rettigheter og plikter - permisjoner – kort oversikt over sentrale permisjonsrettigheter - arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse i hovedtrekk - tariffoppgjør, fredsplikt og arbeidstvister - permittering - opphør av arbeidsforhold – ordensstraffer i hhv. privat, kommunal og statlig sektor


Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger, presentasjoner samt drøftinger både i mindre læringsgrupper og i plenum. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder gjennom dialog og casediskusjoner. Det er et sentralt prinsipp at man presenteres for teorier, modeller og forklaringsrammer som brukes som en fundament for problemstillinger studenten møter i sin arbeidshverdag. På den måten får man «knagger» på det faglige innholdet samtidig som man styrker koblingen mellom teori og praksis. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig egenaktivitet der selvstudier og samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. I innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer. Aktiviteter i gruppen kan være litteraturdrøftinger, tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og kunnskapstilfang, erfaringsutveksling, kollegaveiledning og utforming av innleveringsoppgaver. På innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer.

4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet krever forkunnskap i JUS i kommunal og fylkeskommunal sektor eller tilsvarende.





Side 27/47

6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden En obligatorisk oppgave løst i grupper inngår i studiet. Oppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent





Norges Lover, studentutgave (2012). Bergen: Fagbokforlaget.

Engelsrud, G. (2010). Styring og vern. 4. utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Jakhelln,H. (2006). Oversikt over arbeidsretten. Oslo: Damm Forlag




Side 28/47

ENG800-1 Engelsk i offentlig forvaltning 15 studiepoeng

Engelsk HØST og VÅR

Orientering

Emnet utvikler kunnskaper i engelsk språk og formidling innenfor en servicekontekst. Å beherske engelsk i arbeidslivet blir et stadig viktigere krav og emnet belyser terminologier og nøkkelbegreper som er viktige for saksbehandlere og ledere.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - kan skrive brev og referater innen fagområdet - mestrer engelsk terminologi relevant for jus, service og saksbehandling - kan forklare kulturellforskjeller for språk og kommunikasjon Ferdigheter: Studenten - er trygg i bruk av engelsk i profesjonelle sammenhenger - kan anvende engelsk fagterminologi - kan føre samtaler i telefonen på en profesjonell måte og ta i mot besøkende - behersker klager og vanskelige situasjoner med engelsk terminologi Kompetanse: Studenten - kan reflektere over egne styrker og svakheter i bruk av engelsk terminologi og videreutvikle sin kompetanse

2. INNHOLD

- innføring i engelsk grammatikk og uttale - engelske nøkkelbegreper - engelsk terminologi i forvaltningen - vokabular og standarduttrykk i jus, service og saksbehandling - engelsk som språk i en servicekontekst - typiske feil som nordmenn gjør når de bruker engelsk




Side 29/47


Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom korte formidlingsstyrte sekvenser etterfulgt av praktisk trening i mindre grupper. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder. Studenter vil få gruppevise og individuelle tilbakemeldinger underveis.

4. FORKUNNSKAPSKRAV

Det forutsettes at studentene behersker engelsk skriftlig og muntlig tilsvarende videregående skoles nivå.


6. VURDERING Avsluttende vurdering Etter den første samlingen gis det to oppgaver, som hver teller 25 % av karakteren. I tillegg er det en hjemmeeksamen etter siste samling som teller 50 % av karakteren. Alle oppgaver leveres individuelt.




Emmerson, P. (2004)

email English. Macmillan.

Griffith, Siân & Griffith, Simon (2012)

Course Compendium Module 1; Course Compendium Module 2. Eget Forlag.

Hosker, P., and Trogstad, C. (1996)

English for Civil Servants. Pensumtjenesten

Stewart, C. (2005)

Getting your English Right. Trondheim. Tapir Akademisk Forlag

Stewart, C. (2005)

Getting your English Right Workbook. Trondheim.Tapir Akademisk Forlag




Side 30/47

KOMVEIL100-1 Kommunikasjon og veiledning 15 studiepoeng

Norsk Høst og vår

Orientering

Med dette emnet tilegner studentene seg grunnleggende kunnskap om kommunikasjon og veiledning i utdanning og yrke både i forhold til brukere, kolleger og nytilsatte. Det teoretiske fundamentet belyses i forhold til veiledning i funksjonsorienterte fag og profesjoner som tar sikte på å videreutvikle profesjonell kompetansen. Veiledning i utdanning og yrke har kompetanseutvikling som et overordnet mål. Dersom veiledning skal støtte veisøkerens læreprosesser, må forståelsen for hvordan læring skjer være utgangspunktet. Emnet ser læring i sammenheng med den sosiale og kulturelle konteksten den er innvevd i, slik det presenteres i det sosiokulturelle perspektivet på læring.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - kan forklare hvordan kommunikasjon og veiledning kan benyttes i utvikling av kompetanse - kan redegjøre for ulike veiledningsmetoder relevant for utdanning og yrke - kan begrunne rollen som veileder i ulike sammenhenger - kan fremstille ulike lærings- og motivasjonsteorier Ferdigheter: Studenten - kan anvende ulike kommunikasjonstilnærminger i ulike kontekster - kan drøfte alternative tilnærmingsmetoder i veiledningens ulike faser - kan sammenligne ulike veiledningsmetoder med konsekvenser for gjennomføring - kan anvende kunnskap om lærings- og motivasjonsteori i kommunikasjon og veiledning Generell kompetanse: Studenten - kan overveie etiske hensyn spesielt ved gruppeveiledning - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom det bidra til utvikling av god praksis - kan reflektere over veilederens makt i kraft av sin rolle og funksjon




Side 31/47

2. INNHOLD

Studiet er organisert i to hovedtemaer med følgende innhold:

Lærings- og motivasjonsteorier i veiledning - ulike lærings- og motivasjonsteorier med konsekvenser for veiledning - læringssyn og veiledningsvirksomhet - læring gjennom kommunikative prosesser - situasjoner og kontekster der læring skjer - interaksjon og samhandling i et sosiokulturelt perspektiv

Kommunikasjon og veiledning

- arenaer for veiledning - veiledningsstrategier og metoder - relasjoner mellom veileder og veisøker - pedagogisk veiledning i et systemisk perspektiv - organisering av veiledning gjennom ulike faser - kommunikasjonsteorier og samtalemestring

3. LÆRINGSAKTIVITETER

Læringsaktivitetene skal være grunnlaget for å nå det læringsutbyttet som er beskrevet både gjennom samlingsdager på høgskolen og gjennom aktiviteter individuelt og i grupper. Læringsaktivitetene organiseres slik at tilnærmingene oppleves som inspirerende og meningsfulle med tanke på å mestre fagstoffet og arbeidsutfordringer.

Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter, gruppearbeid, oppgaveløsninger, presentasjoner samt drøftinger både i mindre læringsgrupper og i plenum. Studentene blir i stor grad eksponert for aktiverende undervisningsmetoder gjennom dialog og casediskusjoner. Studentene skal simulere veiledningssituasjoner gjennom rollespill som tas opp på video og det gis tilbakemeldinger fra faglærer og studentgruppen.. Utenom samlingsdager på høgskolen, kreves det betydelig egenaktivitet der selvstudier og samarbeid i mindre grupper er sentralt. Så lang som mulig etableres det basisgrupper etter geografisk tilhørighet som en læringsarena. I innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer. Aktiviteter i gruppen kan være litteraturdrøftinger, tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og kunnskapstilfang, erfaringsutveksling, kollegaveiledning og utforming av innleveringsoppgaver. På innleveringsoppgaver gjennom studietiden gis det veiledning og tilbakemelding fra faglærer.

4. FORKUNNSKAPSKRAV

Ingen




Side 32/47

5. DELTAKELSE Det er obligatoriskdeltakelse på alle deler av emnet.

6. VURDERING


Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen gjennomføres som en individuell hjemmeeksamen over to dager som teller 100%.

.




Boge, M., Markus, G., Moe, R., og Ødegaard, E., E. (2009).

Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget

Handal G., og Lauvås, P (1999).

På egne vilkår. Oslo: Cappelen

Tveiten, S. (2013) Veiledning mer enn ord. 4 utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Stewart, C. (2005)

Getting your English Right Workbook. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag




Side 33/47

NETTVERK100-1 Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser

10 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering

Påvirkningsprosesser, slik det brukes i denne emneplanen, bygger på det engelske begrepet ”influencing”. Det defineres som en kraft som påvirker andres karakter, tro eller handlinger gjennom eksempler, frykt, beundring etc. Som fag oppstod ”influencing” i Storbritannia på slutten av 80-tallet og fikk stor utbredelse. Det er senere videreutviklet og forsket på faget, spesielt i USA, og etablert som studier ved anerkjente Business Schools. Emnet er tverrfaglig og henter sitt innhold fra både sosialpsykologi, pedagogikk, sosiologi og sosialantropologi.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha følgende: Kunnskap: Studenten - kan beskrive strukturer som er styrende i påvirkningsprosesser - kan identifisere nettverksrelasjoner både i forhold til interne og eksterne nettverk - mestrer påvirkningsprosesser som angår holdninger/strømninger og beslutninger - har grunnleggende samfunnsforståelse Ferdigheter: Studenten - kan skille verdifulle nettverk fra mindre verdifulle - kan analysere prinsipper for påvirkning i konkrete kontekster - kan anvende ulike metoder og verktøy i påvirkning - kan anvende ulike uttrykksformer i en påvirkningsprosess Generell kompetanse: Studenten - har innsikt i retningslinjer og lovmessige reguleringer for påvirkning og samfunnskontakt - har innsikt i yrkesetiske problemstillinger i påvirkningsprosessen - kan planlegge og gjennomføre påvirkningsprosesser som strekker seg over tid i samarbeid med andre

2. INNHOLD Studiet er organisert i fire hovedtemaer med følgende innhold:




Side 34/47

I. Samfunnsprosesser

- Maktpyramiden - Politiske system - Maktfaktorer - Kommunikasjons som påvirkning - Mediemakt og mediepåvirkning - Lobbyvirksomhet - Fagforeninger og andre aktørers rolle

II. Eksterne nettverk - Betydningen av nettverkssamarbeid - Formelle og uformelle nettverk - Hva kjennetegner et godt nettverk? - Plikter og forventninger

III. Interne nettverk

- Hva er et internt nettverk? - Formelle og uformelle relasjoner - Hvordan skaper eller oppsøkes intern relasjoner? - Utfordringer og muligheter ift påvirkningsprosesser internt i organisasjonen og

hva man kan oppnå gjennom slike strategier/tilnærminger

IV. Influencing/påvirkning i praksis - Hva er influencing? - Stegene i en influencingsprosess - Strategier for påvirkning/influencing - Praktisk anvendelse





Side 35/47









Cialdini, R. (2011). Påvirkning teori og praksis: Oversatt av Jon Lund Hansen. Oslo: Abstrakt forlag.

Jacobsen, J., G (2010)..

Influencing. Aktiv påvirkning av beslutningsprosesser. Eget forlag

Marthinsen, K (2009).

Nyttige nettverk. Oslo: Aschehoug




Side 36/47

ARBEID100-1

Arbeidsrett – virksomhet i endring

10 Studiepoeng

Norsk VÅR og HØST

Orientering

Emnet omhandler sentrale arbeidsrettslige problemstillinger både innenfor den individuelle og kollektive arbeidsretten spesielt relatert til virksomheter i endring. Fokuset er å finne og analysere norske og internasjonale rettskilder innen arbeidsretten herunder EU/EØS-rett og menneskerettigheter.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende: Kunnskap: Studenten - har bred kunnskap om arbeidsrettslige regler som får anvendelse når virksomheten endres - kan redegjøre for regler knyttet til arbeidsgivers styringsrett, nedbemanning og permittering - har kunnskap om virksomhetsoverdragelse og ansettelser - kan beskrive innholdet i de saksbehandlingsregler som kommer til anvendelse Ferdigheter: Studenten - kan anvende faglig kunnskap i gjennomføring av prosesser knyttet til nedbemanning og permittering - behersker prosesser knyttet til virksomhetsoverdragelse og ansettelser i en virksomhet - kan orientere seg i informasjon og fagstoff relatert til problemstillinger ved virksomheter som er i endringsprosesser - kan se sammenhengen mellom samfunn, arbeidslivets organisasjoner og de involverte individer Generell kompetanse: Studenten - kan bruke lovgivning, forskrifter og tariffavtaler, både i nasjonal og internasjonal sammenheng, på et selvstendig grunnlag - kan identifisere yrkesetiske problemstillinger som oppstår når virksomheter er i endring

2. INNHOLD Emnet består av syv delemner som dekker sentrale regler i arbeidsrett – virksomhet i endring

- Arbeidsretten – særpreg og rettskilder - Styringsrett - Omorganisering og nedbemanning - Saksbehandlingsregler




Side 37/47

- Virksomhetsoverdragelse - EU/EØS-arbeidsrett - Menneskerettigheter



4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet krever forkunnskap i grunnleggende arbeidsrett (15 stp.) eller tilsvarende.



Avsluttende vurdering Det gis en skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager. Eksamen teller 100 prosent av karakteren i emnet.




Side 38/47




Norges Lover, studentutgave (2012). Bergen: Fagbokforlaget

Borgerud, I., M. (2007)

Arbeidsrett. Oslo: Universitetsforlaget.

Kompendium med artikler kommer i tillegg og blir presentert på samlingen




Side 39/47

PROLED100-1 Prosjektledelse 10 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering

Et prosjekt er et midlertidig og tidsavgrenset oppdrag som skal levere et bestemt produkt eller en tjeneste. Med stadige endringer i organisasjonens formelle struktur og behovet for tverrfaglig problemløsning på tvers av kompetanseområder og profesjoner, blir bruken av prosjekt og midlertidige grupper anvendt i økende grad.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende:

Kunnskap: Studenten - har kunnskap om kjennetegnet ved prosjekt som organisasjonsform - kan beskrive ulike faser i prosjektarbeidet og dets utforminger - kan forklare forholdet mellom prosjektets mandat og basisorganisasjonen - kan analysere spørsmål relatert til organisering, metoder og verktøy i prosjektledelse - kan gjøre rede for mellommenneskelig samspill og teambygging i prosjektarbeid Ferdigheter: Studenten - kan utføre ledelse og styring av prosjekter i ulike faser - behersker prosjektstyringsverktøy og administrativ oppfølging - kan begrunne hvorfor prosjekter kan være hensiktsmessig i omstillinger og endringsarbeid i organisasjoner Generell kompetanse: Studenten - kan identifisere dilemmaer mellom prosjekt som organisasjonsform og basisorganisasjonen - utøver relasjonsferdigheter i prosjektteam

2. INNHOLD Studiet er organisert i to hovedtemaer med følgende innhold:

Prosjektarbeid - prosjekt som arbeidsform og kjennetegn - når prosjekt er egnet organisasjonsmåte - faser i et prosjekt - organiseringsformer ved prosjekt




Side 40/47

- koordinering mellom ulike prosjekter og linjeledelsen - planlegging av ressursbehov - rapportering og evaluering - ledelse og styring i prosjekter - verktøy for planlegging, styring, kontroll og ledelse av prosjekter

Relasjonsaspekter i prosjektledelse - teamutvikling - relasjonsbygging - prosjektlederrollen - motivasjon - problemløsning og beslutninger




5. DELTAKELSE

Ingen obligatorisk deltakelse, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for innlevering.




Side 41/47






Andersen, E., S., Grude, K., V. & Haug, T. (2009)

Målrettet prosjektstyring 7. utgave. Oslo: NKI

Briner m.fl. (2000) Prosjektledelse. Oslo: Gyldendal akademiske.




Side 42/47

Ledelse og endring i offentlig sektor 15 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering

For å forstå hvordan organisasjoner i offentlig sektor fungerer i praksis, får studentene ulike perspektiver og fortolkningsrammer for å forstå organisasjoner. Endringsperspektivet belyses i forhold til trender som dominerer i offentlig sektor og hvordan man best mulig kan «oversette» populære konsepter slik at det passer inn i organisasjonens kontekst og lokale historie.

1. LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal studentene ha følgende:

Kunnskap: Studenten - kan redegjøre for organisasjons- og ledelsesteorier med relevans for forvaltning og omstilling i offentlig sektor - kan sammenlikne alternative forståelsesrammer for ledelse i organisasjoner - har kunnskap om rammebetingelser for offentlig forvaltning og konsekvenser for endringer - kan fortolke offentlige reformer og konsekvenser det gir - kan forklare særegne problemstillinger ved omstillinger i offentlig sektor Ferdigheter: Studenten - kan anvende teori for å vurdere organisatoriske endringer - kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike sider ved organisasjonsendringer i offentlig virksomheter - forstår hvordan man kan implementere konsepter og reformer i formelle organisasjoner - behersker ulike verktøy til bruk i organisatoriske endringer Generell kompetanse: Studenten - har innsikt i problemstillinger på individnivå ved organisatoriske endringer - kan utveksle synspunkter og erfaringer med bakgrunn i fagområdets teorier

2. INNHOLD

Emnet er organisert i to hovedtemaer med følgende innhold: Ledelse i offentlig sektor

- analytiske rammer som grunnlag for ledelse - organisasjonskulturer og institusjonalisering




Side 43/47

- mennesker, individ og grupper i organisasjoner - omgivelser, kontekst og ledelse - grunnlag for ledelse: roller, makt og relasjoner

Omstilling i offentlig sektor

- New Public Management som reformidé - Trender og oppskrifter på moderne ledelse og styring - Når trender møter organisasjoner- translasjonsteoretisk tilnærming - Endringskynisme, kjennetegn, årsaker, konsekvenser og tiltak - Medbestemmelsesorienterte tilnærminger, muligheter og begrensninger



4. FORKUNNSKAPSKRAV

Emnet krever forkunnskap i Human Resource Management (15 stp.)

5. DEKTAKELSE Ingen obligatorisk deltakelse, men det forutsettes at studenten selv holder seg orientert om progresjonen i studiet, pensum og frister for innlevering.




Side 44/47

6. VURDERING


Avsluttende vurdering Den avsluttende vurdering består av en individuell hjemmeeksamen over tre dager som teller 100%. .




Amundsen, O., og Kongsvik, T. (2008)

Endringskynisme. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bolman, L. G. & og Deal, T. E. (2009).

Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo: Gyldendal akademisk.

Christensen, T., Lægreid, P, Roness, P., A., og Røvik, K., A. (2009).

Organisasjonsteori for offentlig sektor. Instrument, kultur, myte. 2. utgave. Oslo. Universitetsforlaget.

Christensen, T. (2006) Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift, 23(3):215-228.*

Johnsen, Å., (2010). Hard og myk styring i offentlig sektor. I Gro Ladegård og Signy Irene Vabo (red). Ledelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget, s 175-190 *

Røvik, K., A. (2007). Trender og translasjoner. Ideer som formet det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4-15.

Utover studielitteraturen som er angitt ovenfor kan det komme supplerende artikler og notater *Pensum merket med stjerne blir kopiert opp




Side 45/47

Samfunnsvitenskapelig metode med bacheloroppgave

15 studiepoeng

Norsk HØST og VÅR

Orientering

Samfunnsvitenskapelig metode er en innføring i kunnskap om grunnprinsippene innen tradisjonell forskningsmetode. Studentene skal kunne gjennomføre vurdering av andres forskning, og gjennomføre selvstendige undersøkelser gjennom bacheloroppgaven.

1. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha følgende:

Kunnskap: Studenten - kan forklare fremgangsmåter for å besvare vitenskapelige spørsmål og problemstillinger - kan fortolke forskningstilnærming og resultater - kan redegjøre for ulike forskningsdesign og datainnsamlingsteknikker - mestrer grunnleggende kvalitativ og kvantitativ dataanalyse - kan fremstille teorier og modeller for å forstå et saksområde Ferdigheter: Studenten - kan analysere vitenskapelige publiseringer - kan analysere situasjoner og problemområder - kan kvalitetssikre datainnsamling, dataanalyse og tolkning av funn - kan anvende statistisk dataverktøy til kvantitativ dataanalyse - kan formulere skriftlige rapporter i tråd med den akademiske skrivesjangeren Generell kompetanse: Studenten - har evnen til å utforme og drøfte en faglig problemstilling på et selvstendig grunnlag og under faglig veiledning komponere egen faglig tekst og framstille egne faglige argumenter - behersker innovasjonsprosesser innenfor bacheloroppgavens tema

2. INNHOLD

Emnet er organisert i to hovedtemaer med følgende innhold: Samfunnsvitenskapelig metode:

- Vitenskapsteori - årsaksforklaringer/formålsforklaringer - Forskningsprosessen - Forskningsetikk




Side 46/47

- Forskningsdesign - Hovedformer for kvalitative og kvantitative design (casestudier,

fokusgruppestudier, eksperimenter, tverrsnittstudier og tidsseriestudier) - Hvordan kvalitative og kvantitative metoder har et komplimentert forhold til

hverandre. - Modellering og teoriforankring Operasjonalisering og måling - Sammensatte mål: Skalaer og indekser. - Formelle krav til utforming av mål (validering)

Utvelging av enheter Datainnsamling (observasjon, intervju og surveyundersøkelser) Dataanalyse

- Kvantitativ analyse (beskrivende statistikk, krysstabeller, kjiikvadrattester, korrelasjons- og regresjonsanalyse)

- Kvalitativ analyse (analyse av meningsinnhold, beretningsanalyse, diskursanalyse og konversasjonsanalyse)

Kvalitetssikring, reliabilitet- og validitetskrav Skriving av bacheloroppgave

- Utforming av problemstilling - Valg av teoretisk rammeverk - Valg av undersøkelses design og -strategi, operasjonalisering av variabler,

argumentasjon for - utvalgsbeslutninger, datainnsamling og dataanalyse - Planlegging og gjennomføring av prosjekt - Rapportskriving i henhold til generelle krav til vitenskapelige arbeider




Side 47/47


Den pedagogiske tilnærmingen på samlingsdagene ved høgskolen vil veksle mellom formidlingsstyrte aktiviteter i veksling med arbeid individuelt og i mindre grupper. Undervisningen innen samfunnsvitenskapelig metode skjer primært i form av presentasjoner med tilhørende gruppearbeid og diskusjoner. Praktisk anvendelse av analyseverktøy (for eksempel SPSS) skjer i datalab. Det forutsettes at studentene selv danner grupper som arbeider sammen om bacheloroppgaven. Høgskolen vil tilby veiledning.



6. VURDERING

Vurdering gjennom studietiden

Det blir gitt en obligatorisk oppgave i kvantitativ dataanalyse. Oppgaven løses i grupper (maks 4 studenter), studentene velger selv gruppesammensetning. Hver gruppe leverer inn en rapport der de presenterer analyse og funn. Oppgavene vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering Eksamen i samfunnsvitenskapelig metode gjennomføres som et forprosjekt og skal være bestått. Bacheloroppgaven skrives i gruppe og vurderes og karaktersettes av faglærer og ekstern sensor. Oppgaven teller 100 % av endelig karakter.




Hagen, T., A, (2012) Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk

Ringdal, K., (2012) Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget

Utover studielitteraturen som er angitt, kan det komme supplerende artikler og notater i tillegg til litteratur som er aktuell for bacheloroppgavens problemstilling.

Documents

Studieplan - Delta · 6. år Prosjektledelse (10 stp.) Ledelse og endring offentlig sektor (15 stp.) 7. år Samfunnsvitenskapelig metode med bacheloroppgave (15 stp.) Beståtte emner