1

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2013/2014

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

2

Innholdsfortegnelse

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til

fakultetets og universitetets strategi ......................................................................................... 4

a. Fakultetets utdanningsprofil ........................................................................................... 4

b. Samfunnets og regionens behov .................................................................................... 5

c. Internasjonalisering ........................................................................................................ 5

d. Læringsmiljø .................................................................................................................... 6

e. Infrastruktur for undervisning og læring ........................................................................ 6

2. Gjennomførte tiltak ........................................................................................................... 7

a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport ............................. 7

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) ............................................. 8

a. Status .............................................................................................................................. 8

b. Vurdering ........................................................................................................................ 9

a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud .................................................. 10

b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret) ............. 10

i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) ........................................................................ 10

ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent ......................................................... 10

iii. Kandidatproduksjon (antall personer) .................................................................. 11

iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan ............................................... 11

v. Frafall ......................................................................................................................... 12

4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) ........... 12

a. Status ............................................................................................................................ 12

5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet ......................................................................... 13

6. Internrevisjoner ............................................................................................................... 13

a. Status ............................................................................................................................ 13

b. Vurderinger ................................................................................................................... 14

7. Samfunnsrelevans ............................................................................................................ 14

a. Eksternt panel ............................................................................................................... 15

i. Status ......................................................................................................................... 15

ii. Vurderinger ............................................................................................................... 15

8. Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger) .................................... 15

3

9. Studieadministrative rutiner og kapasitet ....................................................................... 15

10. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten .......................................... 16

11. Handlingsplan/tiltak for kommende år ........................................................................ 17

Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte og sammenfattende evaluering av Dannelsessemesteret (EX

150S) ........................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 2: Midtveisevalueringer høst 2013 og vår 2014 ........ Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 3. Studieprogramrapporter. ....................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.

4

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status

i forhold til fakultetets og universitetets strategi

a. Fakultetets utdanningsprofil

Fakultetet gir syv ulike årsstudier, og åtte ulike bachelorutdanninger. Bachelor i sosialt

arbeid gis imidlertid på tre forskjellige studiesteder, og en kan således si har fakultetet gir 10

bachelorutdanninger. I tillegg til bachelorutdanningene tok fakultetet opp studenter på fem

masterutdanninger høsten 2013. Det var ikke opptak på master i historie, master i sosiologi

og master i rehabilitering.

I tillegg startet fakultetet en 5-årig lektorutdanning (master) i samfunnsfag med fordypning i

historie.

Fakultetet har to utdanninger som gis i samarbeid med andre fakultet. Det er Norwegian

Language and Society (NLS - årsstudiet) som gis i samarbeid med PHS, og Master i

samfunnssikkerhet og kriseledelse som gis i samarbeid med PHS og HHB.

Phd i sosiologi

Master i sosialt arbeid, Master in Social Work, 5-årig lektorprogram i samfunnsfag med historieMaster i politikk og samfunnsendring, Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse og

Master i personal ledelse (erfaringsbasert)

Master i rehabilitering, Master i historie og Master i sosiologi hadde ikke opptak i studieåret 2013/2014.

Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid x 3Bachelor i nordområdestudier (BCS), Bachelor i statsvitenskap

Bachelor i organisasjon og ledelse, Bachelor i sosiologiBachelor i historie, Bachelor i journalistikk

Årsstudie i: sosiologi, historie (ordinært og nettbasert), nordområdestudier, Internasjonale relasjoner, statsvitenskap, Norwegian Language and society (NLS)

og Personalledeles og kompetanseutviklig (PK)

Alle fakultetets bachelorutdanninger kan føre til en masterutdanning ved fakultetet, med

unntak av journalistutdanningen så fremt ikke disse studentene begynner på master i

samfunnsvitenskap (ny master fra høst 2014).

5

Fakultetets forskerutdanning (Ph.D) er i sosiologi. Fakultetet har valgt å definere sosiologi på

en vid måte slik at også søkere med bakgrunn fra tilstøtende fag kan søke opptak. Det

innebærer at doktorgradsstudenter kan belyse forskningsspørsmål med relevans for fag som

for eksempel sosialt arbeid eller statsvitenskap i sine doktorgradsprosjekter. Fakultetet

jobber mot å styrke bredden i fagkompetansen, spesielt rettet mot personal ledelse og

organisasjonsfag. Forrige studieår ble det rekruttert to nye professorer til dette området, og

det vil bli foretatt nye ansettelser inneværende studieår. Styrkingen av staben vil støtte

veiledningen og undervisningen på bachelor- og masterområder der FSV lenge har

rekruttert mange studenter. Denne kompetanseutbyggingen vil også gjøre

veiledningskapasiteten bredere og sterkere i forhold til doktorgraden.

b. Samfunnets og regionens behov

Det er et stort regionalt behov for økt kompetanse i Nordland. Nordland er et av de fylkene i

Norge hvor innbyggerne har lavest kompetanse. Både næringsliv og det offentlige trenger

kompetent arbeidskraft, og fakultetet bidrar til å øke kompetansen i regionen. Vi mener at

flere av våre utdanninger er svært relevante for nasjonen, men også for regionen.

Det er nærliggende å tenke at det først og fremst er fakultetets to profesjonsutdanninger

som svarer til regionenes behov for arbeidskraft. Dette er imidlertid å undervurdere

samfunnsviternes betydning i utviklingen av gode samfunn å leve i. Gitt at samfunnsutvikling

er viktig behøves det mennesker som engasjerer seg i sine omgivelser, i fremtiden og i

fellesskapet – og tar en lederrolle i samfunnet de er en del av. Det er alltid bruk for folk som

ser muligheter, kan analysere komplekse samfunns- eller saksforhold, har mot til å utfordre

det bestående, og som er i stand til å forandre. Å endre og utvikle rammebetingelsene for

enkeltmenneskers oppvekstvilkår, utviklingsmulighet og hverdagsliv er et stort arbeid, og til

dette trengs mer enn leger, ingeniører og økonomer. Demokratier, som Norge, trenger

samfunnsvitere for ikke å stivne i gamle mønstre.

c. Internasjonalisering

Fakultetet skal støtte og oppmuntre til fortsatt nettverksbygging og utvidelse av den

internasjonale samarbeidsavtaleporteføljen. Fakultetet har pr i dag flere samarbeidsavtaler

som gjør at vi mottar utvekslingsstudenter. Derimot har vi store utfordringer med å få våre

studenter til å reise ut til andre universiteter. Dette betyr at vi må styrke og skape nye

forsknings- og utvekslingssamarbeid med attraktive universiteter i land våre studenter

aspirerer å reise ut til. I tråd med universitetets helhetlige strategi skal fakultetets fokus på

samarbeid med Russland videreføres, og samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord-

Amerika og Europa styrkes. Studieåret 2013/14 var fakultetet representert ved UIN`s besøk

til Kina, for å styrke og etablere samarbeid med to Kinesiske universiteter.

Internasjonaliseringsarbeidet må FSV gjøre gjennom et aktivt samarbeid med Internasjonalt

kontor og andre fakulteter ved UIN. Forrige studieår ble det igangsatt et arbeid på FSV for å

styrke den interne administrative organiseringen av internasjonaliseringsområdet. Dette har

6

fortsatt fokus. Formålet er å klargjøre roller, øke ressurstilgangen og derigjennom sette

fakultetet bedre i stand til en mer kraftfull strategisk satsning på internasjonalisering.

d. Læringsmiljø

FSV har et systematisk fokus på å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø for å bedre sitt

omdømme i studentmarkedet og ivareta kravene til utdanningskvalitet. I inneværende

dekanperiode har vi hatt et løpende arbeid for å forbedre samhandlingsrutinene mellom fag

og administrasjon og andre relevante aktører intern ved universitetet, for å sikre en best

mulig studentservice. Dette ser vi på som et permanent og sentralt fokus for å utvikle og

vedlikeholde et godt læringsmiljø for våre studenter. Fakultetet forsøker også å identifisere

og gjennomføre tiltak som styrker studentmiljøet ved campus og som sikrer sterkere

tilbakemeldingssløyfer. Et sentralt tiltak her var fjorårets opprettelse av det såkalte

dannelsessemesteret (se senere). Vi vektlegger i sterkere grad enn før systematisk å

inkludere studentene selv gjennom dette arbeidet. Både gjennom å forbedre

studentevalueringene og styrke studentenes medvirkning på ledelses – og

studieprogramnivå. Blant annet har vi regelmessige dialogmøter mellom dekan og

studentforeningene og vi stiller krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved

alle studieprogrammer og emner. Våren 2014 gjennomførte vi for andre gang et

sluttevalueringsmøte (se senere). Siden forrige studieår har NOKUT dessuten innført

ordningen Norsk Studentbarometer, som i tillegg til studentrepresentasjon,

midtveisevalueringer og sluttevalueringsmøtet gir oss et kvalitetssikringssystem vi pr dato er

fornøyd med (se for øvrig senere avsnitt om vurderinger).

e. Infrastruktur for undervisning og læring

FSV har flere betydelige utfordringer med hensyn til den fysiske infrastrukturen for

undervisning og læring. Vi er etter hvert blitt ”trangbodd” og har utfordringer i forhold til

kapasiteten på for eksempel kontorer (FSV er spredt på tre bygninger)rom til møter,

seminarer og undervisning. Dette står i kontrast til vårt ønske om å styrke

”campusstudenten”, som blant annet har vært en eksplisitt ambisjon bak

dannelsessemesteret. Den dårlige arealsituasjonen forsterkes av at fagansatte naturlig nok

ikke ønsker å undervise etc. utenfor kjernetiden, noe som er en generell utfordring ved UIN.

Flere av staben rapporterer også om regelmessige problemer med det elektroniske UV –

utstyret i rom og auditorier, spesielt PC er og projektorer. Det er også et vedvarende

problem med at skrivere har driftsstans over kortere eller lengre perioder. Situasjonen i

forhold til IT avdelingen oppfattes også som problematisk av studenter, ansatte og ledelsen

ved FSV. Dette fremkommer blant annet gjennom svært mange klager på IT – enheten i

Læringsmiljøutvalget. Det er også en gjengs oppfatning i FSV s ledegruppe at IT- avdeling har

lang ”reaksjonstid” i forhold til problemløsning, og liten kapasitet i forhold til våre ønsker,

for eksempel i forhold til support, bærbare pc- er og nettbrett mv. Fakultetet, mener vi, er

generelt lite ”fremoverlent” mht teknologisk utvikling og mht å ta i bruk tilgjengelig

teknologi. Dette anser vi både som ”kulturbetinget”, men også som et resultat av det vi

mener er for liten kapasitet i IT – avdelingen, noe som begrenser vårt handlingsrom. Ikke

7

minst savner vi evnen i IT – avdelingen til å være proaktiv og på tilbudsiden i forhold til

fakultetet.

Uavhengig av dette har vi studieåret 2013/14 jobbet bevisst og mer aktivt enn noen gang for

å øke stabens kompetanse til å ta i bruk ny teknologi for å forbedre og fornye

undervisningen. Blant annet har vi hatt et meget godt samarbeid med KOLT, som har

gjennomført flere kurstilbud for våre ansatte (se senere).

2. Gjennomførte tiltak

a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport

I fjorårets studiekvalitetsrapport beskrev vi noen forhold vi ville ta tak i ved fakultetet. Flere

av disse forholden har fakultetet arbeidet med det siste studieåret. Vi har blant annet vært

aktive mht utvikling av nye studier. Vi har her:

- Iverksatt ”dannelsessemester” fra og med høsten 2013 for å senke frafallet, øke

gjennomstrømmingen, styrke rekrutteringen til våre utdanninger og gi studentene

bedre forutsetninger for å gjennomføre sine studier ved UIN. De foreløpige

evalueringene (se vedlegg 1) kan tyde på at dannelsessemesteret vil få positiv

effekter mht flere av disse formålene.

- Endret masterstrukturen vår for å gjøre utdanningene mer robust og øke

rekrutteringen i et utfordrende studentmarked. FSV tilbyr i den forbindelse fra

høsten 2014 en ny Master i samfunnsvitenskap, der de tidligere masterne i

statsvitenskap, sosiologi, personalledelse, rehabilitering og sosialt arbeid inngår som

spesialiseringer/ egne profiler. Dette gir oss en mastergrad som er mer robust i

forhold til svingende søkertall, mer fleksibilitet og større omstillingsevne i et stadig

mer konkurranseutsatt studentmarked. Pt. er Masteren i Samfunnssikkerhet og

kriseledelse samt Lektorprogrammet i samfunnsvitenskap, selvstendige programmer

(blant annet med de opptakskravene dette medfører jf KD norm på 20 studenter

inn/ ut pr program). Fakultetet jobbet også sist studieår med å etablere en

engelskspråklig Master of Social Science, med tre ulike spesialiseringer, som vil

realiseres studieåret 2015/16. Med andre ord er vi inne i en omfattende utvikling av

masternivået vårt, noe som også kan bety nye endringer i måten vi organiserer disse

utdanningene på i fremtiden. Våren 2014 vedtok vi også å opprette et ettårig

studium i offentlig rett (opptak høst 2014) og bachelor i juridiske fag (opptak

2016/17). Førstnevnte har rekruttert svært godt og vi har derfor også store

forventninger til bacheloren i juridiske fag.

Studieåret 2013/ 14 har vi også jobbet målrettet blant annet med:

- Å fortsette arbeidet med å kvalitetssikre inntaket av undervisningspersonell ved å

legge større vekt på prøveforelesninger og intervju av kandidater til

undervisningsstillinger.

8

- Kompetanseheving av staben, blant annet gjennom mentorkurs (i regi av UIN),

opplæring på forskningsrelatert - (blant annet SPSS) og undervisningsrelatert

teknologi (blant annet programvare for undervisning og fjernveiledning)

- Å ha et kontinuerlig fokus på gjennomstrømming og rekruttering i ulike organer på

undervisningssiden (blant annet erfaringsinnhenting fra de studieprogramansvarlige)

- Å rydde opp i studentenes individuelle utdanningsplaner og sikre oss at alle

masterstudenter har tilknytning til godkjent veileder.

- Å forsterke arbeidet med annonsering og markedsføring av våre studier, i tett dialog

med universitetsintern kompetanse (UIN s markedsføringsenhet).

Arbeidet med å øke studentrekrutteringen vil fortsette også inneværende studieår. Blant

annet har vi ansatt en egen rådgiver som skal ha ansvar for FSV s markedsføring og

webutvikling. Vi anser dette arbeidet som sentralt for at fakultetet skal nå ut på de

kontaktflatene der vi treffer dagens studenter; blant annet på sosiale medier, web mv.

Når det gjelder bedre informasjon til studentene startet arbeidet forrige studieår. Både

studierådgivere og programansvarlige er for eksempel i større grad enn før begynt å

informere studentene om mulige overganger til studier på høyere nivå. Studierådgiverne

ved fakultetet er blitt mer synlige, og administrativ ledelse ved fakultetet vil også

kommende studieår arbeide for fortsatt fremgang på dette området.

I oppstarten av studieåret 2012/2013 fokuserte ledelsen av fakultetet sammen med INTER

på å velge tillitsvalgte studenter som kunne bistå i kommunikasjon mellom studentene og

fakultet. Dette arbeidet fortsatte sist studieår. Studentene er også representert i SKU,

Fakultetsstyret vårt og de brukes aktivt for eksempel i forbindelse med

prøveforelesningspanel. Sammen med møtene mellom studentforeningene og dekan, bidrar

dette til en god dialog med studentene som er svært viktig for oss. Ved studieoppstart

høsten 2014 inviterte vi også studentforeningene ved FSV til å holde innlegg for samtlige

nye studenter, der de fikk sjansen til å fortelle om arbeidet de utfører og hensikten bak det.

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

a. Status

Etterspørselstrykk handler om antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass.

Høsten 2013 hadde UiN et mål om minimum 1,3 kvalifisert førsteprioritetssøker per

studieplass. FSV klarte nesten samlet å oppnå denne målsettingen. Vi ser samtidig at det er

store variasjoner mellom ulike studiene i Samordna Opptak (NOM). Profesjonsstudiene har

rimelig bra antall kvalifiserte per studieplass, mens vi ser at de klassiske studiene som

sosiologi, statsvitenskap, organisasjon og ledelse og historie ligger under målsettingen, og

sliter med søkning og rekruttering. Dette er en tendens vi også ser ved opptaket i 2014.

9

Etterspørselstrykket ved FSV varierte i 2013 fra laveste 0,43 i årsstudiet i historie og 0,45 i

bachelor i historie og sosiologi til høyeste 1,97 for bachelor i sosialt arbeid.

Når det gjelder inntakskvalitet er dette begrepet knyttet til studentens forutsetninger når

vedkommende begynner å studere ved UiN. Målingen gjøres i form av karaktersnitt

(karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Ved fakultet for samfunnsvitenskap var

karaktersnittet i 2010 37,5, mens i 2011 var snittet 38,5. For 2012 er karaktersnittet for FSV

38,8. Når det er sagt er det mange utdanninger ved FSV som rekrutterer fra restetorget, og

det er grunn til å tro at disse studentene har et enda lavere karaktersnitt enn det registrerte

for førsteprioritetssøkere. FSV rekrutterer også en del studenter på lavere prioritet til

mange av våre studier, noe som mest sannsynlig medfører at inntakskvaliteten er lavere enn

for førsteprioritetssøkerne. Fakultetet hadde selvsagt ønsket både bedre søkning og høyere

inntakskvalitet for våre studenter. Det hadde vært ønskelig for fakultetet å vite hva våre

studenter i realiteten har i karaktersnitt fra videregående skole.

b. Vurdering

Sammenfattet har FSV, som foregående studieår, utfordringer med; a) å øke rekrutteringen,

b) forbedre inntakskvaliteten, men også c) øke gjennomstrømningen i studieprogrammene

(se de enkelte studieprogramvise rapportene – vedlegg 3).

Fakultetet startet i forrige studieår et omfattende arbeid mot disse målene. Arbeidet vil

fortsette gjennom bred medvirkning fra ansatte og studenter og vil gjøres både i SKU og i

ledergruppen. På slutten av studieåret 2013/ 2014 besluttet ledergruppen å utvide SKU til å

omfatte samtlige studieprogramansvarlige og rådgiverne tilknyttet programmene. Dette for

å forbedre kommunikasjonen mellom administrasjon og fag, sikre bred medvirkning og

forsterke dekans informasjons – og beslutningsgrunnlag.

Vår overordnede analyse er at fakultetet rammes av nasjonale trender (for eksempel

nedgangen i antall studenter som velger disiplinære samfunnsfag, økt gjennomsnittsalder

og ikke studielånsfinansierte deltidsstudenter osv) men at vi også har et stort rom for lokal

forbedring. Det har vært en tidligere svakhet ved fakultetet at vi ikke har jobbet helhetlig og

systematisk med disse utfordringene. Dette vil vi jobbe videre med og arbeidet vil blant

annet innebære fortsatt:

1) Arbeid med markedsføring og web

2) Analyser av bakgrunnstall og erfaringsinnhenting fra andre sammenlignbare

fakulteter.

3) Dialog med våre studieprogramansvarlige og våre studenter

4) Vurdering og iverksetting av tiltak for fakultetet som helhet og ved de enkelte

studieprogrammene, blant annet fortsatt opprettelse og nedleggelse av emner og

programmer, slik vi har gjort ved flere tilfeller denne dekanperioden.

10

Med hensyn til rekrutteringen sliter spesielt de disiplinære bachelorgradene (BA i sosiologi,

statsvitenskap og historie) men også bachelorgraden i organisasjon og ledelse. Ved starten

av inneværende studieår er to av disse studiene inne i en omfattende ombygging med tanke

på å øke rekrutteringen, og ledelsen vil ha et forsterket fokus på bachelornivået fremover.

a. Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud

Som allerede nevnt sliter spesielt de disiplinære bachelor - studiene ved fakultetet med

rekruttering og gjennomstrømning. Det pågår derfor et løpende arbeid ved FSV for å se

nærmere på fakultetets utdanningsprofil og studieportefølje. Vi har gjort mye, men er langt

fra i mål. Heller ser vi på dette arbeidet som et kontinuerlig fokus vi må ha for å hevde oss i

et stadig mer krevende studentmarked. Vi påregner at vi i fremtiden hele tiden vil måtte

endre, legge ned og etablere nye kurs/ programmer for å hevde oss i konkurransen med

andre universiteter og høyskoler. Den viktigste ressursen vi som fakultet kan ha er derfor

omstillingsevne. Vår oppfatning er at endringsviljen er styrket i staben i løpet av denne

dekanperioden, og i det siste studieåret, og at forståelsen for kontinuerlig utvikling av

studieporteføljen vår er blitt større. Med hensyn til bachelorgradene har vi altså

implementert et ”dannelsessemester”. Dette arbeidet har foregått i flere arbeidsgrupper og

har betydd en omfattende og kompleks satsning ved fakultetet. Et slikt felles semester faller

inn under fakultetets strategi og faglige prioriteringer der de ansatte samarbeider på tvers

av fag og disipliner. Dannelsessemesteret vil, håper vi, ikke minst møte et klart behov i

dagens studentmarked, som preges av frafall, lav gjennomstrømming og stadig flere

studenter som er uforberedt på møtet med akademisk utdanning. At vi har realisert et slikt

fellessemester vil forhåpentligvis også bidra til en positiv konkurransemessig profilering av

fakultetet. Se ellers evalueringene av semesteret (vedlegg 1).

b. Vurderinger knyttet til produksjon (her foreligger tall kun for kalenderåret)

i. Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter)

Ved fakultet for samfunnsvitenskap var det en nedgang i den egenfinansierte

studieproduksjonen fra 899 i 2012 til 838 i 2012. Totalt 43 heltidsekvivalenter, og en

nedgang på 9,3 %. Denne reduksjonen i studiepoengproduksjon innebærer en betydelig

reduksjon for budsjettet for 2015. Anslagsvis vil dette utgjøre om lag 1,5 millioner i

reduksjon i totalbudsjettet for FSV.

ii. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent

Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (HE) betyr hvor mange studiepoeng i forhold

til normert som gjennomsnitt oppnås (60 studiepoeng = normert). HE er godt egnet til

sammenlikning fordi målet tar høyden for ulikt innslag av deltidsstudier. Målet ved UiN var å

oppnå 45 studiepoeng per HE i 2013. Det vil si at UiN ønsker at studentene i gjennomsnitt

minimum skal ta 45 studiepoeng pr. år. Ved FSV oppnådde vi 32,2 i 2013. Dette var en

nedgang fra 2012 hvor vi oppnådde 33,5. Studiepoengproduksjon for universitetene i snitt

for 2013 lå på 42,3 studiepoeng, og for UiN samlet på 36,2 studiepoeng.

11

Noe av forklaringen på for at UiN og FSV ligger under snitte for sektoren er at både

universitetet samlet og FSV tilbyr mange studier som enten er deltidsstudier eller som

studentene tar over lenger enn normert tid. I tillegg tilbyr vi desentraliserte studietilbud

som går over deltid, samt at våre studenter har relativt sett høy gjennomsnittsalder. Dette

medfører andre forpliktelser utenfor studiene, noe som bidrar til å senke den individuelle

studieprogresjonen. Mange av disse studentene finansierer heller ikke sine studier gjennom

Statens Lånekasse, noe som gjør at svakere progresjon ikke medfører økonomiske ulemper

for den enkelte.

Vår målsetting er å øke studieproduksjonen, noe som avspeiles i vårt arbeid med å opprette

nye studier, redusere frafallet og øke gjennomstrømmingen.

iii. Kandidatproduksjon (antall personer)

Kandidatproduksjon dreier seg om personer som har gjennomført en vitnemålsgivende

utdanning (bachelor og mastergradsutdanninger) med utgangspunkt i godkjente

kandidatbenevnelsers gitt av departementet på grunnlag av forskrift av 11.10.2002 om

grader og yrkesutdanninger.

I 2011 gjennomførte 174 kandidater, mens i 2012 gjennomførte 194 kandidater ved FSV. I

2013 gjennomførte 281 kandidater ved FSV. Vi ser med andre ord en betydelig økning i

kandidatproduksjonen ved FSV. Å få studentene til å gå fullverdige programmer er et mål

for FSV.

Også når det gjelder fullførte utdanninger (inkl. årsstudier), ser fakultetet en positiv

utvikling. I 2011 hadde FSV 312 som fullførte sin utdanning. Dette økte til 404 i 2012 og i

2013 er det 414 som i løpet av 2013 fullførte sin utdanning.

iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan

Ved FSV gjennomfører dessverre ikke alle studentene i henhold til sine egne planer for

studiet sitt.

2011 2012 2013

planlagt gjennomført planlagt gjennomført planlagt gjennomført

63 635 50 290 67 673 50 166 60 938 45 800

Gjennomføringsprosent

2011 2012 2013

79 % 74,1 % 75,2 %

12

Målet er at studentene skal følge sin egen plan for eget studium. En gjennomføringsprosent

på over 90 % gjennomføring burde være rimelig. Utfordringen ligger både på

administrasjonen og på studentene selv til å justere sin utdanningsplan slik at den i størst

mulig grad gjenspeiler det antall emner og studiepoeng som studenten har planlagt å ta.

Denne utfordringen må vi arbeide videre med på fakultetet.

v. Frafall

Frafall i studiet er en viktig indikator for FSV. Fakultetet har aktivt arbeidet med denne

problematikken de siste 2 studieårene.

Et viktig tiltak som er iverksatt er innføringen av Dannelsessemesteret (DS). Det er for tidlig

å si noe helt konkret om effekten av om dette vil slå positivt ut på gjennomføringen i de

studier der DS inngår (bachelorstudiene og 5-årig lektorprogram), men evalueringene kan

tyde på at vi vil få positive effekter (se vedlegg 1). I løpet av de to neste studieårene vil vi få

et sikrere svar på om vi ser det forventede resultatet.

Innfor de andre studiene arbeides det også aktivt med å hindre frafall i løpet av studietiden.

Det har også vært en innskjerping i Forskrift om studier og eksamen ved UiN, som gjør det

lettere å stoppe studieretten til de studentene som ikke er aktive og/eller produserer for lite

studiepoeng. Dette er et viktig formelt virkemiddel for å trenere studieretten for en del av

studentmassen ved fakultetet som ikke er aktivt produserende studenter.

4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og

avsluttende)

a. Status

Midtveisevaluering:

Det ble høsten 2013 levert inn midtveisevalueringer for totalt 29 emner av totalt 54 emner

(ikke medregnet masteroppgaver og bacheloroppgaver).

Studentene er gjennomgående fornøyde, og tilbakemeldingene befester inntrykket av en

gjennomgående høy standard på FSV s forelesere. Unntakene, der det har vært stor

misnøye etc., har vært fulgt opp av ledelsen direkte med den studie-/ emneansvarlige.

Tilfredshet er også hovedinntrykket fra midtveisevalueringene som ble gjennomført våren

2014. Her ble det levert 25 emnerapporter.

Antallet gjennomførte midtveisevalueringer er fortsatt for lavt og ledelsen vil jobbe mot

emne – og studieprogramansvarlige for å øke gjennomføringsgraden ved fakultetet.

Fakultetet anser midtveisevalueringene som et nyttig verktøy for å bedre studiekvaliteten

ved våre emner og studieprogrammer. Midtveisevalueringene for høsten 2013 og våren

2014 finnes som vedlegg (vedlegg 2)

13

Sluttevalueringer:

Sluttevalueringene i sin daværende form fungerte ikke som tilbakemeldingssløyfe ved FSV.

Svarprosentene var uten unntak alt for lave. Evalueringene manglet legitimitet og

troverdighet blant staben. Da fakultetsstyret behandlet og godkjente

studiekvalitetsrapporten fra 2011/12 (sak 21/12) presiserte styret følgende ekstra punkt i

vedtaket:

”Fakultetsstyret er kritisk til sluttevaluering i sin nåværende form og ber universitetsstyret utvikle mer hensiktsmessige evalueringsformer”.

Som følge av problemene etablerte FSV et prøveprosjekt med en kvalitativ sluttevaluering, kalt ”Sluttevalueringsmøte”. Her sammenkaller prodekan aktuelle studieprogramansvarlige, studierådgivere, studenter og andre for en gjennomgang av utvalgte studieprogrammer. Forsøket ble gjennomført første gang våren 2013 og også våren 2014. I år ble Dannelsessemesteret evaluert (se vedlegg 1) og også dette møtet ble karakterisert som vellykket. Sluttevalueringsmøtet gir FSV tilgang til mer strategisk informasjon på programnivå, noe som var mangelvare på den kvantitative evalueringen av emnenivået. Sluttevalueringsmøtet vil fortsatt alternere mellom de ulike programmene. NOKUTS ”Norsk Studentbarometer” blir i tillegg brukt av FSV som en kvantitativ ”minimumsutsjekk” og gir oss samtidig nye styringsdata i forhold til studieporteføljen vår som helhet, selv om også denne evalueringen foreløpig er beheftet med lav svarprosent. Barometret ble tatt i bruk studieåret 2013/14, og gjør at våre tidligere planer om å re – etablere en ny og egen kvantitativ sluttevaluering, skrinlegges.

5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet FSV har bare mottatt en avviksmelding i gjeldende periode. Denne er besvart. I det tilfelle at

vi mottar slike meldinger vil de adresseres fortløpende og umiddelbart.

6. Internrevisjoner

a. Status

Det har ikke vært gjennomført internrevisjoner ved fakultetet i studieåret 2013/2014.

Høsten 2011 var midtveisevalueringene gjenstand for revisjon, mens våren 2012 var

sluttevalueringen gjenstand for revisjon.

I begge de tidligere revisjonene ble det registrert avvik. I revisjonen av

midtveisevalueringene ble det funnet avvik i forhold til samlingsbaserte og

fjernundervisningsemner. I revisjonen av sluttevalueringen ble det avdekket at fakultetet

ikke hadde gjennomført en slik evaluering høsten 2011.

14

b. Vurderinger

Fakultet for samfunnsvitenskap har siden revisjonene jobbet bevisst med evaluering. Fakultetet ønsker gjerne tilbakemelding fra studentene på alle forhold rundt utdanningene og undervisningen på det enkelte emne.

Våren 2014 ble det gjennomført sluttevalueringsmøte (se tidligere) og midtveisevalueringer (se tidligere).

Overordnet vil vi karakterisere vårt eget vurderingssystem som forbedret og tilfredsstillende, med unntak av at vi jobber for å få inn enda flere midtveisevalueringer. Dette arbeidet rettes både mot de studieprogramansvarlige og mot studentene. Vi har også spesielle utfordringer på fjernemnene; her leter vi ennå etter en god måte å evaluere på.

7. Samfunnsrelevans Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder

for barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanningen og journalistutdanningen. På

disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her

avtaler med veiledere fra yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig

at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med hensyn til grad

av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets

profesjonsutdanninger har flere års yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt.

Også ved de disiplinære utdanningene har det, også siste studieår, vært lagt stor vekt på

samfunnsrelevans og på å møte behov i regionen. For eksempel deltar ansatte på

statsvitenskap og sosiologi regelmessig på seminarer som vedrører innovasjon i offentlig

sektor, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, nye politiske styringsmodeller, NAV-

reformen og kommunal ledelse. Seminarer som dette er en arena hvor fagmiljøet får

tilbakemeldinger om relevans. Fakultetet trekker også veksler på eksterne foredragsholdere

med bakgrunn i privat og offentlig arbeidsliv. Spesielt gjøres dette systematisk i fakultetets

erfaringsbaserte master i personalledelse /HRM. Et annet eksempel på vektlegging av

samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i

historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et museum, et arkiv eller en skole.

Som et ledd i å være relevante for samfunnet rundt oss, er det også viktig å skape nye

arbeidsformer som stimulerer kontakten mellom praksis og oss som akademisk fakultet.

Blant annet er dette viktige når vi planlegger nye studieprogram. Her er det, virker det som

for oss, en sterkere bevissthet på å finne blant annet andre undervisningsformer enn de

tradisjonelle auditoriums – undervisningen. For eksempel vil det neste studieår lanseres en

bachelorutdanning i Lederskap, der mentorordninger og kontakten med praksisfeltet vil

være langt mer omfattende enn vi tidligere har eksempler på ved fakultetet.

15

a. Eksternt panel

i. Status

Det ble ikke gjennomført eksternt panel studieåret 2013/2014. Imidlertid har fakultetet økt

innslaget av eksternt innsyn. Blant annet har vi regelmessige innslag av eksterne i

prøveforelesningene vi har innført i forbindelse med ansettelse, og vi ønsker også å trekke

eksterne inn i den strategiske evalueringen av våre studieprogrammer (jf

sluttevalueringsmøte beskrevet tidligere).

ii. Vurderinger

Eksternt panel er en ypperlig form for tilbakemelding fra praksisfeltet og fakultetet tar sikte

på å videreføre denne formen for praksis og vi ønsker og jobber generelt for et større

innslag av eksternt innsyn og korrigeringer på flere av våre områder (se ovenfor).

Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år). Fakultetet har ikke gjennomført

kandidatundersøkelse i studieåret 2013/2014.

8. Nasjonale/internasjonale vurderinger (dersom slike foreligger) Det har ikke vært gjennomført nasjonale eller internasjonale vurderinger av virksomheten til

fakultetet studieåret 2013/ 2014.

9. Studieadministrative rutiner og kapasitet FSV vil som i fjor fremheve at det ved Universitetet i Nordland er behov for å få til bedre

prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass, sjekking av vitnemål (særlig

utenlandske), godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling.

Uklarheter og feil når det gjelder disse forholdene kan representere en fare for

studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved FSV melder feil straks

disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Likevel kan også FSV

bli bedre i dette arbeidet, dette gjelder særlig en bedre samhandling mellom

studieprogramansvarlig og studierådgiver. Fakultetsledelsen arbeider aktivt for å forbedre

og utvikle gode rutiner i samarbeid med SPA og studierådgiverne.

I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 5,5 stillinger (inkl. en midlertidig stilling) avsatt til

studierådgivning. De personene som bekler disse stillingene arbeider mot studentene både

på årsstudier, bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike

studieprogram. Studierådgiverne driver også saksbehandling, som eksempelvis på

studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas

av en av disse rådgiverne. En stilling er knyttet opp mot eksamen, som dermed har fått en

økt stillingsressurs.

For å bedre kompetansen og fokuset på markedsføring og web, har en av de midlertidige

16

studierådgiverstillingene blitt omgjort til en ny stilling som skal ha ansvar for markedsføring

av studiene ved fakultetet og web-arbeid. Dette vil være operativt fra studieåret 2014/2015.

Samtidig vil dette medføre større belastning på studierådgiverne i antall studier og

studenter som de skal ha et oppfølgingsansvar for.

Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi,

eksterne prosjekter, arbeidsplaner og nettsidene våre. Disse støtter opp om

studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående

fakultetets fremtidige studieportefølje. Uansett er kapasiteten i administrasjon sprengt i

perioder, også på grunn av stadig nye oppgaver fakultetet må forholde seg til.

Budsjettsituasjonen for 2015 gir lite eller ingen rom for økning i administrasjonen ved

fakultetet.

Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative

området og de samarbeidspartnere vi har der, som eksempelvis studentservice,

studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative

området, ser vi likevel fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med

hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og fellesadministrasjonen. Dette

for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og

samhandlingsområder ytterligere.

Administrasjonen ved FSV jobber tett mot SKU, dekan og prodekan og visedekan for

forskning. I tillegg til det vitenskapelige miljø. Vi arbeider fortløpende med egne prosedyrer,

jobber i interne prosjektgrupper, i team og fordeler oppgaver ut fra både kapasitet og

kompetanse.

10. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være mest mulig

forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de ansatte med

forskningskompetanse skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en

rekke meritterende arbeider og at ansatte har kunnet søke kompetanseopprykk.

Universitetslektorer og førstelektorer har i utgangspunktet ikke forskningstid i sine stillinger.

Ved oppstarten av studieåret 2013/2014 hadde fakultetet til sammen 13 professorer i

hovedstilling og fire i toerstilling. I tillegg hadde fakultetet tre medarbeidere med professor

emeritusavtaler. Av de øvrige fast ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger var 22

førsteamanuenser, tre var dosenter, syv var førstelektorer, 12 var universitetslektorer og en

var ingeniør.

17

11. Handlingsplan/tiltak for kommende år Også i år skal FSV konsentrere seg om å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet.

Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav.

Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil

også stå sentralt i inneværende studieår. Blant annet vil vi:

1) Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen

til fakultetet.

2) Arbeide med markedsføring og nettsider for å gjøre oss bedre og mer synlige i

elektroniske kontaktflater.

3) Stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og

hindre frafall.

4) Arbeide med å gi tettere oppfølging av studenters tilbud om studieplass, både på

masternivå og bachelornivå.

5) Tilrettelegge for enklere søknadsprosesser.