Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget · tantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget

Nr. 91 · 11. juni Sesjonen 2017–2018

2018 492511. jun. – Dagsorden

Møte mandag den 11. juni 2018 kl. 10

President: E v a K r i s t i n H a n s e n

D a g s o r d e n (nr. 91):

1. Innstilling fra finanskomiteen om Endringar iskatte-, avgifts- og tollovgivinga(Innst. 399 L (2017–2018), jf. Prop. 86 LS (2017–2018))

2. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø,Fredric Holen Bjørdal, Åsunn Lyngedal, Stein ErikLauvås, Ingalill Olsen, Hege Haukeland Liadal,Magne Rommetveit, Lise Christoffersen, ArildGrande og Lene Vågslid om å utsetje iverksetjing avvedtekne endringar i eigedomsskattelova og presi-sering i vilkåra for å nytte overgangsregelen(Innst. 398 S (2017–2018), jf. Dokument 8:158 S(2017–2018))

3. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø,Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og KjellIngolf Ropstad om provenynøytral omlegging avfinansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vertfjerna(Innst. 365 S (2017–2018), jf. Dokument 8:190 S(2017–2018))

4. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjels-vik, Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad, LivSigne Navarsete og Ole André Myhrvold omnærings- og folkehelsevennlig omlegging av avgif-ter og Representantforslag fra stortingsrepresen-tantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad,Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om åutrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesen-dinger fra utlandet(Innst. 364 S (2017–2018), jf. Dokument 8:205 S(2017–2018) og Dokument 8:213 S (2017–2018))

5. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bolle-stad, Kjell Ingolf Ropstad og Tore Storehaug om etjobbskattefradrag for uføre(Innst. 396 S (2017–2018), jf. Dokument 8:215 S(2017–2018))

6. Innstilling fra finanskomiteen om Statens pen-sjonsfond 2018(Innst. 370 S (2017–2018), jf. Meld. St. 13 (2017–2018))

7. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten,Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om åetablere et etikkråd for Statens pensjonsfondNorge etter modell fra Statens pensjonsfond utland

(Innst. 361 S (2017–2018), jf. Dokument 8:214 S(2017–2018))

8. Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds-meldingen 2018(Innst. 371 S (2017–2018), jf. Meld. St. 14 (2017–2018))

9. Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stor-tinget fra Norges Banks representantskap for 2017(Innst. 366 S (2017–2018), jf. Dokument 9 (2017–2018))

10. Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneska-pen 2017(Innst. 372 S (2017–2018), jf. Meld. St. 3 (2017–2018))

11. Innstilling fra finanskomiteen om Representant-forslag fra stortingsrepresentantene Kari ElisabethKaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Pet-ter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om enfullstendig gjennomgang av uprioriterte ostehøvel-kutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringenomtalt som avbyråkratisering og effektivisering(Innst. 397 S (2017–2018), jf. Dokument 8:137 S(2017–2018))

12. Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til del-takelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlem-melse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1951om forlengelse av det europeiske statistikkprogramtil 2020(Innst. 363 S (2017–2018), jf. Prop. 84 S (2017–2018))

13. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i retts-gebyrloven (gebyr for skifteattest og uskifteattest)(Innst. 391 L (2017–2018), jf. Prop. 90 L (2017–2018))

14. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteenom Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg,Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit KnutsdatterStrand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og HadiaTajik om tillitsreform i skolen(Innst. 378 S (2017–2018), jf. Dokument 8:194 S(2017–2018))

15. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteenom Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, KnutArild Hareide og Steinar Reiten om å gi bibelskole-elever to tilleggspoeng(Innst. 387 S (2017–2018), jf. Dokument 8:196 S(2017–2018))

16. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Utbyg-ging og drift av Johan Castberg-feltet med status forolje- og gassvirksomheten(Innst. 368 S (2017–2018), jf. Prop. 80 S (2017–2018))

4926 201811. jun. – Dagsorden

17. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Sta-tens pensjonskasse, lov om samordning av pen-sjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover(tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjeneste-pensjonsordning til alderspensjon fra folketrygdenopptjent etter nye regler – levealdersjustering ogsamordning)(Lovvedtak 67 (2017–2018), jf. Innst. 343 L (2017–2018) og Prop. 61 L (2017–2018))

18. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeids-miljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover(Lovvedtak 68 (2017–2018), jf. Innst. 356 L (2017–2018) og Prop. 57 L (2017–2018))

19. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeids-miljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleiefra bemanningsforetak)(Lovvedtak 69 (2017–2018), jf. Innst. 355 L (2017–2018) og Prop. 73 L (2017–2018))

20. Stortingets vedtak til lov om gjennomføring av EUsforordning om elektronisk identifikasjon og tillits-tjenester for elektroniske transaksjoner i det indremarked (lov om elektroniske tillitstjenester)(Lovvedtak 70 (2017–2018), jf. Innst. 331 L (2017–2018) og Prop. 71 LS (2017–2018))

21. Stortingets vedtak til lov om endringar i opplæ-ringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjan-de plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar)(Lovvedtak 71 (2017–2018), jf. Innst. 351 L (2017–2018) og Prop. 51 L (2017–2018))

22. Stortingets vedtak til lov om endringer i alkohollo-ven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddel-loven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven(overtredelsesgebyr mv.)(Lovvedtak 72 (2017–2018), jf. Innst. 353 L (2017–2018) og Prop. 60 L (2017–2018))

23. Stortingets vedtak til lov om endringer i tobakks-skadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.)(Lovvedtak 73 (2017–2018), jf. Innst. 335 L (2017–2018) og Prop. 75 L (2017–2018))

24. Stortingets vedtak til lov om pakkereiser og reise-garanti mv. (pakkereiseloven)(Lovvedtak 74 (2017–2018), jf. Innst. 354 L (2017–2018) og Prop. 54 L (2017–2018))

25. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygd-loven og kontantstøtteloven (innfasing av trede-ling av foreldrepenger mv.)(Lovvedtak 75 (2017–2018), jf. Innst. 340 L (2017–2018) og Prop. 74 L (2017–2018))

26. Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelovaog statsborgerloven (foreldreskap og statsborger-skap for barn født i utlandet)(Lovvedtak 76 (2017–2018), jf. Innst. 336 L (2017–2018) og Prop. 82 L (2017–2018))

27. Stortingets vedtak til lov om endringer i domstol-loven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.)(Lovvedtak 77 (2017–2018), jf. Innst. 352 L (2017–2018) og Prop. 62 L (2017–2018))

28. Stortingets vedtak til lov om endringer i straffepro-sessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk avforklaringer i retten mv.)(Lovvedtak 78 (2017–2018), jf. Innst. 342 L (2017–2018) og Prop. 63 L (2017–2018))

29. Stortingets vedtak til lov om endringer i politilovenmv. (tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objek-ter – punktbevæpning)(Lovvedtak 79 (2017–2018), jf. Innst. 341 L (2017–2018) og Prop. 70 L (2017–2018))

30. Stortingets vedtak til lov om endringer i utlen-dingsloven mv. (utvisning på grunnlag av eksklu-sjon fra flyktningstatus mv.)(Lovvedtak 80 (2017–2018), jf. Innst. 357 L (2017–2018) og Prop. 68 L (2017–2018))

31. Stortingets vedtak til lov om kommuner og fylkes-kommuner (kommuneloven)(Lovvedtak 81 (2017–2018), jf. Innst. 369 L (2017–2018) og Prop. 46 L (2017–2018))

32. Stortingets vedtak til lov om endringer i innde-lingslova (nye fylkesnavn)(Lovvedtak 82 (2017–2018), jf. Innst. 328 L (2017–2018) og Prop. 65 L (2017–2018))

33. Stortingets vedtak til lov om endringer i introduk-sjonsloven (barnefamilier og enslige mindreårigemed begrenset oppholdstillatelse)(Lovvedtak 83 (2017–2018), jf. Innst. 333 L (2017–2018) og Prop. 89 L (2017–2018))

34. Referat

Presidenten: Representantene Norunn Tveiten Be-nestad, Nils Aage Jegstad, Abid Q. Raja, Bente Stein Mat-hisen, Marianne Synnes, Siv Mossleth, Solveig SundbøAbrahamsen og Trond Giske, som har vært permittert,har igjen tatt sete.

De innkalte vararepresentanter, for Hedmark fylkePer-Gunnar Sveen og for Nordland fylke Rita Lekang, tarnå sete.

Det foreligger to permisjonssøknader: – fra representanten Steinar Reiten om sykepermisjon

i tiden fra og med 11. juni til og med 15. juni– fra representanten Bjørnar Moxnes om omsorgsper-

misjon mandag 11. juni

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

1. Søknadene behandles straks og innvilges.2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i

permisjonstiden:

2018 492711. jun. – Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

For Møre og Romsdal fylke: Simon Molvær Grim-stad

For Oslo: Seher Aydar

Presidenten: Simon Molvær Grimstad og Seher Ay-dar er til stede og vil ta sete.

S t a t s r å d S i v J e n s e n overbrakte 2 kgl. proposisjo-ner (se under Referat).

Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be-handling, vil presidenten opplyse om at møtet i dagfortsetter utover kl. 16 til dagens kart er ferdigbehand-let.

S a k n r . 1 [10:01:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-,avgifts- og tollovgivinga (Innst. 399 L (2017–2018), jf.Prop. 86 LS (2017–2018))

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre-sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minuttertil hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av re-gjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor denfordelte taletid – blir gitt anledning til replikker medsvar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og atde som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordel-te taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vetle Wang Soleim (H) [10:02:41] (ordfører for sa-ken): Jeg vil begynne mitt innlegg med å ønske Stortin-get og finanskomiteens medlemmer velkommen til enlang og debattrik dag. Dette er første sak av totalt tolvsom finanskomiteen skal innstille på. Vi får se om de-batten er like livlig når vi avslutter med det europeiskestatistikkprogrammet – kanskje ikke den saken som vilha høyest temperatur i dag, men det har vi nok andresaker som kan få.

Regjeringen har lagt fram et revidert nasjonalbud-sjett som er nettopp det, en revidert utgave av det bud-sjettet som Stortinget vedtok i desember i fjor, som forøvrig er et budsjett der vi fortsetter å senke skattene forfolk flest og næringsliv, samtidig som vi prioriterer oppinvesteringer i landets framtid gjennom bedre veier, ras-kere behandling i sykehusene og rekordsatsing påforskning og bedre lærere. Derfor er det ikke store sat-singer eller mange nye tiltak som blir presentert i dettebudsjettet. Det er slik et revidert budsjett som oftest er,og hovedhensikten er å få seg forelagt oppdaterte tall oganalyser, foreta justeringer der det trengs, og få svar fraregjeringen på ulike anmodningsforslag som har værtfremmet tidligere.

Jeg vil nevne noen av endringene og forslagene somer fremmet i denne proposisjonen. Det første gjelder ei-endomsskatt på verk og bruk, utfasing av maskinskat-ten. Det ble vedtatt før jul, som en del av inneværendeårs statsbudsjett, at maskinskatten skal fjernes. I etter-kant av forhandlingene ble det satt spørsmålstegn vedovergangsregelen som ble vedtatt. Enkelte tolket denslik at kommuner som bare har hatt eiendomsskatt påverk og bruk, også må innføre eiendomsskatt på annennæringseiendom. Siden disse spørsmålene ble reist, varflertallets innstilling fra finanskomiteen tydelig på atslik skulle bestemmelsen ikke tolkes. Det var aldri øn-sket eller ment at kommunene skulle måtte utvide eien-domsskattegrunnlaget sitt for å få del i kompensasjons-ordningen. Da spørsmålet likevel ble tatt opp, synes jegdet er fint at regjeringen kommer tilbake med en lovbe-stemmelse som ikke kan mistolkes, selv om jeg menerden i utgangspunktet skal være unødvendig når stor-tingsflertallets mening bak bestemmelsen er uttrykt i såtydelige former.

Debatten når det gjelder maskinskatt, tar jeg underneste sak, noe jeg forholder meg til at også komiteensmedlemmer for øvrig gjør, når dagsordenen er slik dener.

Det andre gjelder enklere skattlegging av utenland-ske arbeidstakere. Regjeringen foreslår i revidert bud-sjett å innføre en kildeskatt for utenlandske arbeidsta-kere som er her på midlertidig arbeidsopphold. Forsla-get har vært igjennom en bred høring som har ledetfram til det regelverket som nå foreslås. Jeg har merketmeg at andre partier i denne salen går imot denne lov-endringen fordi man mener det vil gi bedre betingelserfor utenlandske arbeidstakere enn for norske. Til det erå si at det må da være bedre i større grad å få inn rett skattenn feil eller ingen skatt overhodet. Den største forskjel-len mellom norske og utenlandske arbeidstakere i dager nettopp at det er enklere å kreve inn skatt fra nord-menn fordi det ikke trengs like mye informasjonsar-beid. Det er lettere å kreve inn, det er lettere å kontrolle-re, og skatteetaten har mer informasjon om norskeskattytere.

Videre er prosentsatsen i den forenklete ordningenet tema. Hvis man har høyere skattesats enn 25 pst., erdet nærliggende å tro at de færreste utenlandske ar-beidstakere vil velge å benytte seg av ordningen som herforeslås. Man har med dagens forslag balansert hensy-net til bl.a. LO, som ønsker en høyere sats, og NHO ogSkattedirektoratet, som ønsker en lavere sats. Med25 pst. ligger vi også likt med den svenske ordningen, ogdet innføres et inntektstak, slik at arbeidstakere medhøy inntekt ikke kan ta del i ordningen. Dette er en for-enkling som man faglig har ønsket seg, og som vil gjøredet lettere for de mange tusen utenlandske arbeidsta-


kerne vi har i Norge, å bli skattlagt riktig. Regjeringenfølger her opp svakheter som har blitt oppdaget i egnekontroller og avdekket av Riksrevisjonen.

Det tredje er bedre regler for rapportering og skatt-legging av naturalytelser. Det er allerede i dag hovedre-gelen at alle ytelser som en får gratis gjennom jobb, mensom gir en privatøkonomisk fordel, skal beskattes. Deter enighet mellom næringsliv og skattemyndigheter omat det trengs klargjøringer og forbedringer i hvordannettopp dette skal skje. Jeg skal ikke gå nærmere inn pådisse endringene annet enn å bemerke at regjeringen vilkomme tilbake til endringene også i statsbudsjettet for2019, med utfyllende regler.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for arbeidet ogsamarbeidet. Jeg ser fram til debatten.

Svein Roald Hansen (A) [10:07:29]: Jeg vil konsen-trere meg om de forslagene hvor Arbeiderpartiet haranmerkninger.

Det første gjelder beskatning av utenlandske arbei-dere som skal kunne velge en forenklet skatteordningmed 25 pst. skatt uten fradrag, opp til et visst nivå. Vistøtter prinsippet, men stiller spørsmål ved om ikke25 pst., som regjeringen foreslår, gir for stor fordel i for-hold til ordinær skattlegging med fradrag. Her savner vien grundigere saksframstilling, slik at vi kan se forskjel-len mellom denne forenklede og den ordinære skattleg-gingen på ulike inntektstrinn, og mener regjeringen måvurdere en høyere skattesats enn 25 pst.

Så til skattlegging av naturalytelser, som i hovedsaker en modernisering og forenkling. Vi støtter hovedlin-jene. Men det er høringsinstanser som påpeker noen be-hov for ytterligere klargjøring. Dem bør regjeringen stu-dere grundigere før de endelige forslagene utformes. Deter også regjeringspartienes representanter enig i, så dalytter vel statsråden.

Vi vil også minne om LOs uttalelse i høringsrunden,om at personalrabatter og naturalytelser bør reguleresslik at de ikke blir en erstatning for deler av en «ansten-dig, ordinær lønn med opptjening av pensjon, sykepen-ger og feriepenger».

Når det gjelder flytting av klagesaker fra Skatteklage-nemnda til Skattedirektoratet, støtter vi overføringen avklager som gjelder tvangsmulkt, herunder klager til-knyttet a-opplysningsloven, til direktoratet. Men vi de-ler bekymringen et flertall av høringsinstansene ga ut-trykk for, nemlig en fragmentering av klagene og omrettssikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt når sammeinstans skal behandle sak og klage der klagegjenstandenhar såkalt lav verdi. Disse klagene bør etter vårt syn fort-satt gå til nemnda, som bør tilføres mer ressurser for åunngå restanser.

Når det gjelder eiendomsskatten på maskiner i verkog bruk, støtter vi innstillingen. Det er i samsvar medhva Arbeiderpartiet har foreslått. Men jeg vil minne omat det i behandlingen av Dok. 8:158 S for 2017–2018 bleenighet om at regjeringen skulle komme tilbake i revi-dert med forslag til hvordan kompensasjonsordningenpå inntil 500 mill. kr skal innrettes og fordeles. Dette harregjeringen ikke gjort.

Det er også brakt på det rene at kompensasjonsord-ningen på inntil 500 mill. kr ikke vil dekke de berørtekommunenes inntektstap, og kommunene kjennerfortsatt ikke til kriteriene for hvordan fordelingen blir tilden enkelte kommune.

Så til et forslag Arbeiderpartiet har lagt inn i denneinnstillingen, om å fjerne subsidiene på utenlandsknetthandel ved at varer under 350 kr slipper moms,eventuell toll og særavgifter. Det gir et betydeliginntektstap og representerer en betydelig konkurran-seulempe for norsk næringsliv. Derfor foreslår vi en lov-endring hvor §§ 5–9 i tolloven oppheves fra 1. august iår, som jeg anbefaler alle å støtte. Innstillingen i den sa-ken vi skal behandle senere i dag som bygger påDok. 8:205 og Dok. 8:213, viser jo at det egentlig er fler-tall i denne sal for å fjerne dette avgiftssmutthullet.

Det er viktigere enn noen gang å få tettet dette avgifts-smutthullet, etter det tredje avgiftspåfunnet fra regje-ringspartiene og samarbeidspartiene for å få en avtaleom statsbudsjettet i havn – sukkeravgiften. Det første varposeavgiften, som måtte puttes i skuffen. Så var det flyse-teavgiften, som dessverre ikke ble skrinlagt. Den førte tilat Rygge sivile lufthavn ble lagt ned, og til tap av hundre-vis av arbeidsplasser i Østfold og andre steder i landet.

Denne gangen var det altså sukkeret og produktavgif-ten som skulle få et kraftig hopp. Man trengte nær et parmilliarder for å få inntektene til å møte utgiftsnivået, ogla nivået på økningen deretter. Hva det kunne bety fornorsk næringsmiddelindustri, brydde man seg ikke omå tenke på, i hvert fall ikke utrede. Resultatet av prishop-pet på snop og drikkevarer her hjemme er at netthande-len har gjort et kraftig hopp. Ifølge Virke sendes det 16–20 tonn snop og drikke inn over grensen hver uke.

Hvor lenge skal finansministeren sitte stille og se påat norske arbeidsplasser og avgiftsinntekter til statskas-sen renner ut mellom fingrene på henne?

I Innst. 364 S, som vi skal behandle noe senere, er detet flertall for å be regjeringen om å utrede fjerning avdette avgiftsfritaket og komme tilbake i forslaget tilstatsbudsjett for 2019. Forhåpentligvis oppdager finans-ministeren at hun vil trenge disse inntektene for å fåinntektene til å dekke utgiftene.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet ermed på.


Presidenten: Representanten Svein Roald Hansenhar tatt opp det forslaget han refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) [10:12:00]: Eg vil startamed å takka saksordføraren for å ha gjort greie for deiskatte-, avgifts- og lovendringane som er føreslått i den-ne proposisjonen. Eg vil òg takka komiteen for eit godtsamarbeid og spesielt takka Kristeleg Folkeparti for åha vorte einig med regjeringspartia éin dag før fristenfor revidert nasjonalbudsjett, noko som har gjort at ko-miteen har hatt betre tid enn ein vanlegvis har med sli-ke revideringar.

Dette er, som saksordføraren sa, ei revidering av skat-teog avgiftsopplegget som ligg føre, ikkje ein arena forå føreslå mykje nytt. Saksordføraren var likevel inne påein del av dei nye forslaga som regjeringa har føreslått,og som Stortinget no sluttar seg til. Me er veldig glade ogfornøgde med det som ligg der. Noko som han ikkjenemnde, og som Framstegspartiet er spesielt glad for, erforslaget om å redusera satsane for små bryggjeri. Det erei god distriktssak, og noko som me ser på som veldigbra for å skapa arbeidsplassar i distrikta og få konkur-ransedyktige vilkår, som at ein kan få selja øl i butikkar,og dermed sikrar distriktsarbeidsplassar. Det er ei sakme er veldig glade for at fleirtalet sluttar opp om i dag.

Når representanten frå Arbeidarpartiet listar opp allemoglege utgiftsaukar som har skjedd som ein del av for-lik mellom Kristeleg Folkeparti og Venstre og dei tidle-gare regjeringspartia og no mellom Kristeleg Folkepartiog dei tre regjeringspartia, er det grunn til å minna om atein då tek enkelte små avgifter ut av sin samanheng ogskapar eit inntrykk av at dette stortingsfleirtalet harauka skattane og avgiftene. Det er feil. Viss ein ser denneperioden under eitt, har me redusert skattane og avgifte-ne med 24,2 mrd. kr i denne og den førre perioden. Deter ein betydeleg reduksjon, og det er mest for vanlegefolk. Reduksjon av inntektsskatten for vanlege personarutgjer 13,8 mrd. kr av dette. Reduksjon av formuesskat-ten utgjer berre 6,1 mrd. kr. I tillegg har me fjerna arve-avgifta, som representerer 2,2 mrd. kr, og me har gjortmykje for næringslivet ved å redusera skatte- og avgifts-trykket på dei med 8,8 mrd. kr, for å nemna noko.

Så viss ein ser desse fem åra under eitt og dei ti bud-sjetta, med revideringar, har stortingsfleirtalet redusertskatte- og avgiftsbyrda for både folk flest og næringsli-vet. Viss me dristar oss til å samanlikna dette med dei al-ternativa som opposisjonen har presentert i løpet av deisame ti åra, ville norske forbrukarar, norske personar ognorsk næringsliv hatt det verre med alle andre fleirtalenn dei som har gjort opp budsjetta. Det er eit viktig bil-de å teikna.

Me ser òg heilt klart at noko av det som har vorte inn-ført, har skapt nokre uføreseielege konsekvensar, som

auken av avgiftene som er knytte til godteri og snop. Dethar skapt større grensehandel, spesielt over nettet. Menløysinga på det er ikkje, som Arbeidarpartiet føreslår, åfjerna 350-kronersgrensa, med verknad frå 1. august.Det er litt ironisk å høyra representanten Svein RoaldHansen kritisera at ein har gjort noko utan å utgreia, også føreslår ein ei løysing med å fjerna ei gebyrgrenseutan å greia ut det, og det skal tre i kraft allereie den1. august, noko som vil bety at alle dei som har bestiltf.eks. småvarer frå Kina i dag, ikkje vil få dei levert før et-ter at Arbeidarpartiet – om dei skulle få fleirtal for det –har fått endra regelverket. Då ville ein fått sjå det samesom ein ser i Sverige, at det ligg tusenvis av pakkar hosPosten, som ingen hentar, og som Posten får store pro-blem med. Eg trur ikkje me skal la Posten få ei så stor ut-fordring ved å vera så lite ansvarlege som Arbeidarparti-et legg opp til.

Det er heller ikkje riktig at det i den andre saka me be-handlar i dag, er eit fleirtal for å fjerna denne avgifta. Deter eit fleirtal som ber regjeringa greia ut, og då er det na-turleg at ein greier ut det som skapar utfordringar. Menein må sjølvsagt greia ut begge forholda: Kva vil dette haå seia for Posten? Kva vil det ha å seia for norske forbru-karar, som nyt godt av å kunna importera småvarer somdei ikkje finn i norske butikkar? Det er ganske mangenorske forbrukarar som set pris på ei slik grense, og somset pris på at det er mogleg å handla billege varer utan åmåtta betala eit dyrt gebyr i tillegg til toll. Eg håpar atden utgreiinga vil peika på alle elementa, og at ein kanha ein grundig og god gjennomgang før ein berre føre-slår å fjerna grensa den 1. august, slik som Arbeidarpar-tiet gjer.

Dette kjem me tilbake til når regjeringa har fåttgreidd det ut. Fram til det håpar eg at me kan fokusera pånorske forbrukarar òg, ikkje berre på dei få butikkanesom er opptekne av dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:17:17]: Senterpartiet trorpå hele Norge. Vi vil styrke beredskapen i hele landetog sikre tjenester nær folk. Vi vil kutte i byråkratiet ogsikre grunnlaget for norske arbeidsplasser. Vi har et hel-hetlig alternativ til revidert nasjonalbudsjett som syn-liggjør disse prioriteringene.

Til lovforslagene som vi skal behandle i dag: Flere avlovforslagene fra flertallspartiene vil bidra til å svekkenorske arbeidsplasser og norsk næringsliv, samtidigsom en ikke gjennomfører helt nødvendige endringerfor å trygge de norske arbeidsplassene.

Til den såkalte 350-kronersgrensen, som flere av ta-lerne i dag allerede har berørt: Det er et særdeles spesieltsystem at hvis man handler på nett hos en norsk aktør,skal man betale ordinære skatter og avgifter, moms fraførste krone. Men hvis man handler akkurat de samme


varene i en utenlandsk nettbutikk, slipper man bådemoms og alle andre avgifter. Det er et system som er di-rekte i strid med norske interesser, og som tapper oss forarbeidsplasser. Virke har anslått at 350-kronersgrensenalene tapper oss for 6 000 arbeidsplasser. Det haster ågjøre noe med dette.

Til representanten Njåstad, som er opptatt av at tingskal utredes: Vel, en smalt altså til med en avgiftsøkningpå sukker- og sjokoladevarer og ikke-alkoholholdigedrikkevarer på henholdsvis over 80 pst. og over 40 pst.med noen få ukers varsel før jul – noe som rammet nor-ske arbeidsplasser, som rammet norske bedrifter. Detvar helt greit å gjøre i en sen nattetime uten utredningog uten at de som var berørt, hadde noen informasjonpå forhånd. Men når en her fra vår og Arbeiderpartietsside foreslår å fjerne et helt urimelig unntak som er i di-rekte motstrid med norske interesser, skal en tydeligvisskyve det ut i evigheten før en er villig til å gjøre noe meddet.

Dette gjelder 350-kronersgrensen. Land etter landfjerner tilsvarende ordninger. Det er fullt mulig å finneløsninger slik at en unngår fortollingsgebyr, og det harSenterpartiet foreslått. Andre land finner gode løsnin-ger på dette. Det gjelder bare å vise vilje til å handle.

Så til endringene når det gjelder naturalytelser: Det erselvsagt bra å rydde opp og forenkle. Problemet med deendringene som blir gjennomført, er at de verken er brafor arbeidstakerne eller bra for bedriftene. Det vil føre tilmer byråkrati. Det vil føre til økte kostnader for bedrifte-ne, noe som bl.a. Virke har påpekt. I sitt brev til finans-komiteen skriver Revisorforeningen bl.a. at flere av for-slagene innebærer

«at arbeidsgiver må etablere omfattende og detal-jerte oppfølgings- og kontrollrutiner som vil leggebeslag på betydelige ressurser for de næringsdri-vende. I tillegg påføres virksomhetene en økt kost-nad i form av arbeidsgiveravgift på tredjepartsytel-sene. Merutgiftene ved å gjennomføre forslagene erlite drøftet, men vil være vesentlige.»De skriver også:

«Regjeringen har gitt arbeidet med forenklingerfor næringslivet høy prioritet. Forslaget i denne pro-posisjonen tyder på at dette er ord, med lite inn-hold.»Det forslaget som er lagt fram, må avvises. Det må

være gjenstand for en grundigere prosess, der ikke minstberørte parter og næringslivet blir involvert.

Så til forslaget om utenlandske arbeidstakere: Detsom en etablerer her, er en valgfri ordning, der uten-landske arbeidstakere ikke blir pålagt den nye ordnin-gen, men der en kan velge selv hva slags beskatning enskal være underlagt – et privilegium som ikke norske ar-beidstakere har mulighet til. Det er en skattesubsidie-

ring av utenlandske arbeidstakere, en ren subsidieringsom vil kunne skade norsk næringsliv, og som også kanskade norske arbeidstakere.

Helt avslutningsvis, til forslaget om å flytte oppgaverfra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet. Det vilinnebære en sentralisering av arbeidsoppgaver, fraStavanger til Oslo, som bl.a. Regnskap Norge og KPMGpåpeker. Det vil forverre skattyternes rettssikkerhet ogflytte arbeidsoppgavene tilbake til Skattedirektoratet.En bør styrke Skatteklagenemnda istedenfor å gå inn fordet forslaget.

Jeg vil med dette ta opp det forslaget som Senterpar-tiet har i saken.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik hartatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:22:33]: Skattepolitik-ken er viktig for fordelingen av ressursene i samfunnet.Siden det ikke gjøres noen større endringer i regjerin-gens skatte- og avgiftsopplegg, er det verdt å nevne atregjeringen dermed viderefører en skatte- og avgiftspo-litikk som gagner den økonomiske eliten framfor folkflest. Personer med en inntekt på over 10 mill. kr harfått hundre ganger mer i skattelette enn dem med lavinntekt. Også rangert etter formue er det de med mestfra før som har fått de største skattelettene.

Da er det grunn til å minne representanten Njåstadom at folk flest ville kommet bedre ut av det med SVsskatte- og avgiftsopplegg. Det har Finansdepartemen-tets tall synliggjort. Representanten Njåstad snakkerogså om at man ser noen uforutsette konsekvenser avavgiftsøkningene denne regjeringen har kommet med.Når det gjøres over natten, midt i forhandlingene, ogman ikke har utredet det, er det klart det blir noen ufor-utsette konsekvenser. Det bør regjeringen ta konse-kvensen av.

Helheten i revidert budsjett skal vi diskutere fredagdenne uken, og vi har flere viktige debatter i dag. Jeg vilbare kort redegjøre for noen av SVs standpunkter knyt-tet til saker som ligger i denne innstillingen.

La meg først ta utenlandske arbeidstakere og innfø-ringen av ordningen hvor utenlandske arbeidstakeremed midlertidig opphold gis muligheten til å velge brut-toskatt uten fradrag ved skatteligningen. SV støtter prin-sippet som foreslås, og at det blir enklere regler for skatt-legging av denne gruppen. Jeg vil imidlertid, i likhet medArbeiderpartiet, trekke fram bekymringer rundt nivåetpå skattesatsen som vedtas her, noe også LO har påpekti sitt høringssvar. Det handler om at man har benyttetdet gjennomsnittlige nivået i dagens system for disse ar-beidstakerne, og bekymringen er at dagens nivå antage-lig er kunstig lavt. Derfor mener SV, sammen med Arbei-derpartiet og Miljøpartiet De Grønne, at regjeringen må


foreslå en høyere skattesats, som gir mer likebehandlingmellom denne forenklede skattleggingen og ordinærskattlegging med fradrag. Jeg tror det er viktig at vi herikke får en permanent ordning som innebærer storeskattekutt for utenlandske arbeidstakere. Vi forventer atregjeringen vil følge utviklingen tett og høste erfaringerfra denne endringen.

En annen sak vi også kommer tilbake til, er eien-domsskatt på verk og bruk. Jeg vil minne om at SV i ut-gangspunktet gikk imot denne endringen. Vi er også til-freds med regjeringens presiseringer knyttet til over-gangsregelen, men vi er mindre tilfreds med at det fort-satt er store uklarheter knyttet til kompensasjonsord-ningen på inntil 500 mill. kr. Det dreier seg både omhvordan den skal innrettes og fordeles, og om at500 mill. kr så åpenbart ikke er tilstrekkelig for å kom-pensere for kommunenes tapte inntekter som følge avendringer i eiendomsskatten. Det er i det hele tatt gan-ske mye som er ganske uklart når vi skriver 11. juni ogendringene skal iverksettes til neste år, noe vi altså kom-mer tilbake til i neste sak.

Avslutningsvis skal jeg knytte noen kommentarer tilnetthandel. SV kommer til å stemme imot lovforslagetsom fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljø-partiet De Grønne og Rødt om å fjerne 350-kronersgren-sen fra og med 1. august. Det er viktig at det gjennomfø-res samtidig som det etableres gode løsninger for for-brukerne, sånn at moms og toll enkelt kan betales.

Men vi vil stemme for forslagene som ligger i nestesak, og mener at det er positivt at det ser ut til å være fler-tall for at regjeringen må utrede å fjerne denne grensenog komme tilbake til Stortinget med det allerede i bud-sjettet for neste år. Da legger jeg til grunn at de merkerseg hvor flertallet i realiteten står i denne saken.

Abid Q. Raja (V) [10:26:36]: Det skjer ingen drama-tiske endringer i skatte- og avgiftssystemet i revisjonenav statsbudsjettet. Det skal vi være glade for, for vi tren-ger forutsigbarhet, og vi trenger stabilitet.

Det skjer altså ingen dramatiske endringer, til trossfor at det er et par bevis på at det siden januar er kommetinn et nytt parti i denne regjeringen. Mikrobryggerienerundt omkring i landet vårt kan nå glede seg over en av-giftslettelse på de første 200 000 liter øl de brygger i året.Vi fikk med oss Trine Skrei Grande, som i valgkampenreiste fra mikrobryggeri til mikrobryggeri – og det holdtoss gående! Men det kan også forbrukerne gjøre, somverdsetter kvaliteten og kulturen som kommer med åopprettholde mangfoldet av mikrobryggerier rundtomkring i landet. Og mangfold er veldig fantastisk, deter veldig flott, også når det gjelder mikrobryggerier. Selvi ramadanmåneden kan en liberal politiker glede segover mangfoldet i mikrobryggeriene.

Samtidig har merverdiavgiftsreglementet fått en vik-tig oppdatering idet mva. på elektroniske nyhetstje-nester ble fjernet, slik vi i årevis har nytt godt av med detradisjonelle papiravisene – igjen med hilsen fra TrineSkei Grande i regjering. Tidene har forandret seg, menbehovet for kvalitetsinformasjon i et demokratisk sam-funn har ikke endret seg. Derfor er det positivt at vi nåfår et regelverk i det 21. århundre som gjør at pendlerensom leser lokalavisen på nettbrettet, ikke betaler merenn han som blar seg gjennom papirutgaven. Dette ergod og moderne mediepolitikk, som gjør det rimeligerefor forbrukeren å investere i kvalitetsjournalistikk.

At skattereglene for midlertidig ansatt utenlandsk ar-beidskraft også presiseres og forenkles, er helt i tråd meden sosialliberal politikk, som ser mulighetene, ikke bareutfordringene, med arbeidsinnvandring. Vi vet hvor vik-tige disse arbeidstakerne er for norsk næringsliv og forden veksten som vi kan være så stolte av. Derfor er detmed rette at regjeringen gjør sitt for å legge til rette forslik arbeidsinnvandring.

Den viktigste linjen i regjeringens skatte- og avgifts-politikk er derimot den at skatte- og avgiftsregimet månære det grønne skiftet som nå er underveis, og legge tilrette for økonomisk vekst og økt produktivitet i norskøkonomi. Der er det ingen endringer i forbindelse medrevideringen av dette budsjettet, og det vil også være re-gjeringens forutsigbare og stabile linje i skatte- ogavgiftspolitikken de neste årene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:30]: Jeg vil knytteet par kommentarer til noen av de punktene som viskal vedta i dag.

Jeg begynner med naturalytelser. Der er holdningentil både flertallet i komiteen og Kristelig Folkeparti at vier glade for at det gjøres en opprydning og en forenkling,men vi ser når vi leser det selv, og ikke minst etter hørin-gen, at det er mange som reagerer på at alt ikke nødven-digvis blir like enkelt. Jeg er glad for at flertallet i komite-en peker på at regjeringen i oppfølgingen må gjøre detden kan for at en forenkling faktisk blir resultatet.

Så registrerer jeg at det har vært en del kritikk knyttettil den nye skatteordningen for utenlandske arbeidsta-kere. Jeg er glad for den ordningen som blir lansert. Jegtror det vil være en forenkling og forhåpentligvis føre tilmindre byråkrati. Så er det også sånn at etter hørings-runden er forslaget til regjeringen at en legger seg på denhøyeste satsen. I høringen var det 22–25 pst. som var for-slagene, og man legger seg på 25 pst. Det er en sats somskal settes i hvert eneste statsbudsjett, så nå lansererman en ordning, og så må man se på resultatene, følgeordningen og eventuelt justere skattesatsen dersom denikke blir brukt, eller hvis den virker å være for gunstig.


Så er det flere som har tatt opp den såkalte 350-kro-nersgrensen. Vi kommer tilbake til den debatten senere,men det er viktig å se på hva som skjer ellers i Europa.Det er ikke sånn at Norge er veldig spesiell i å ville påleg-ge moms fra første krone – tvert imot er det Norge somer spesiell som ikke pålegger moms fra første krone.Resten av EU har en ordning seg imellom som gjeldermoms fra første krone, og det er vedtatt at også når detgjelder tredjeland, skal EU innen 2021 ha moms fra før-ste krone. Dette er en direkte diskriminering av norskearbeidsplasser og norske bedrifter – vi kommer tilbaketil den debatten – og for Kristelig Folkeparti er det viktigå få det utredet. Vi ser fram til at det skal komme noe ibudsjettet til høsten. Da er det også, som representantenKaski understreker, viktig å gjøre det på en god måte, sepå de ulike modellene, se på løsninger og lære av nabo-land som har gjort det, på både godt og vondt, men ikkeminst se på hvordan man kan gjøre det enkelt for for-brukerne. Min holdning er at dette er en sak som vekkermye begeistring, men også provokasjon. Når man fortel-ler at poenget ikke er å pålegge et stort gebyr, men at po-enget er moms fra første krone, er det flere som synes atdet er en fornuftig ordning. Så det er viktig at man gjørdet på en god måte.

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til maskin-skatt, eller eiendomsskatten på verk og bruk. Fra Kriste-lig Folkepartis side var det en tosidig holdning til saken.Vi ønsket først og fremst en utredning for å se på hvor-dan det kunne gjøres på en best mulig måte. Da vi gikkinn i forliket i fjor høst knyttet til fjerning av skatten, vardet fordi vi ser at den har gitt utfordringer for næringsli-vet. Vi håper at resultatet er at det skapes nye bedrifterrundt om i landet. Når vi i tillegg klarte å få på plass enkompensasjonsordning, mente vi at det var godt nok tilat kommunene kunne ivareta sitt inntektsgrunnlag –som eiendomsskatten var et viktig grunnlag for. Vi had-de håpet at kompensasjonsordningen ville bli redegjortfor i revidert eller i kommuneproposisjonen. Det menerjeg hadde vært en styrke for saken og gjort det lettere forkommunene. Men vi er tydelige på at dette er en ord-ning som skal gjennomføres, og vi er tydelige på at kom-munene må gjøre sin jobb. Jeg har tro på at de skal klaredet, og hvis de ikke klarer det, må vi heller komme tilba-ke til det. Nå vil regjeringen komme med opplegget forhvordan ordningen skal være, og da håper jeg at det vilvære en ordning som langt på vei gjør at kommunenekan få gjennomført retakseringen før 1. mars 2019, menogså en ordning som gjør at – nå husker jeg ikke formu-leringen – kommunene langt på vei blir kompensertfullt ut. Det har vært en viktig forutsetning for KristeligFolkeparti.

Seher Aydar (R) [10:33:46]: Norge har vært igjen-nom snart fem år med skattekutt under denne regjerin-gen, med økende forskjeller som resultat. I dette revi-derte budsjettet tar regjeringen heldigvis ikke så mangegrep som vil kunne bidra til ytterligere økte forskjeller.Men noe gjør de.

Finansminister Siv Jensen og regjeringen legger idenne proposisjonen fram et forslag om å innføre kilde-skatt for utenlandske arbeidstakere. I stedet for å fylle utvanlig skattemelding skal de fra neste år betale en flatskatt på 25 pst. Rødt er faktisk enig i at det kan trenges enforenkling i skatteordningen for utenlandske arbeidsta-kere på midlertidig opphold, men vi ser ikke helt hvor-for en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regje-ringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kr i redusert pro-veny fra den aktuelle arbeidsgruppen. Flere partier harreagert på denne måten å innrette ordningen på nett-opp av den grunn.

I sin høringsuttalelse advarte LO mot at den flateskattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførteskattekutt. Nå ser vi at det er akkurat det som har skjeddnår regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kr i pro-venytap. Rødt er bekymret for forskjellsbehandlingenmellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakerepå midlertidig opphold engasjert av bemanningsbyrå-er. Skattekuttet åpner for et lønnspress nedover, og detvil kunne bidra til økende forskjeller. Det er klart at nåren arbeidsgiver vet at en arbeidstaker skal betale lavereskatt enn andre, er det ikke så usannsynlig at han vilkunne tilby lavere lønn.

Dette er i realiteten en skattesubsidiering av midlerti-dig tilreisende arbeidere i en situasjon der over 100 000arbeidsvillige og arbeidsføre står uten jobb i Norge. Rødtforeslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for-slaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsenfor kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på mid-lertidig opphold til 26 pst.»Dette vil ifølge beregninger som vi har fått fra Finans-

departementet, være tilstrekkelig til at lovendringen idet minste ikke blir en måte for denne regjeringen å inn-føre skattekutt på.

Forenkling er bra, så Rødt er ikke imot selve lovend-ringen. Det vi er imot, er skattekutt som fører til ytterli-gere lønnspress nedover. Denne forenklingen vil væreakkurat like enkel hvis satsen blir satt høyere enn regje-ringens forslag.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tattopp det forslaget hun refererte.

Statsråd Siv Jensen [10:36:54]: Regjeringens hoved-mål i skattepolitikken er å finansiere velferden så effek-


tivt som mulig. Regjeringen har redusert skatte- og av-giftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gi større fri-het for familiene og den enkelte. Vekstfremmende skat-telettelser er en sentral del av regjeringens økonomiskepolitikk. Skattereformen og skatteforliket er et viktigbidrag. Reformen fremmer investeringer i norsk næ-ringsliv, legger grunnlag for økt sysselsetting og gir enbedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.Fremover blir det viktig å forenkle skattesystemet, bådefor å redusere byrdene på skattyterne og for å få ned deadministrative kostnadene.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018har regjeringen fremmet forslag til enkelte endringer iskatte- og avgiftsreglene. Regjeringen foreslår bl.a. bedreregler for rapportering og skattlegging av naturalytelseri arbeidsforhold. Dagens regler er krevende å etterleveog håndheve for både arbeidsgivere, arbeidstakere ogskattemyndigheter. De foreslåtte reglene bidrar til for-enkling og riktig etterlevelse.

Det foreslås en forenklet skatteordning for utenland-ske arbeidstakere på midlertidig opphold i landet. Be-skatningen av denne gruppen har gitt mange feil og værtsvært ressurskrevende for skatteetaten. Den nye ordnin-gen går i korte trekk ut på at lønnsinntekter blir under-lagt kildeskatt etter en bruttometode med en fast sats på25 pst.

For å redusere sakstilfanget i Skatteklagenemda ogbidra til å få ned restansene der, foreslås det å legge kla-gebehandlingen av enkelte saker til Skattedirektoratet.Det gjelder vedtak om tvangsmulkt, forsinkelsesgebyretter a-opplysningsloven, ikke prinsipielle saker der kla-gen gjelder beløp under 25 000 kr og saker om skattebe-grensning ved liten skatteevne. I tillegg foreslår regjerin-gen avgiftsreduksjon for øl fra små bryggerier og fritakfor avgift på driftsmidler til reindriftsnæringen.

Regjeringen foreslår også enkelte andre rege-lendringer, bl.a. unntak fra justeringsplikten for merver-diavgift ved kommunesammenslåing og -deling.

Jeg har merket meg at finanskomiteen har sluttet segtil samtlige forslag. Et par av sakene har mindretalls-merknader, og et mindretall i finanskomiteen har ogsåfremmet andre forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) [10:39:30]: Jeg går ut fra atfinansministeren har merket seg at det er flere som pe-ker på at reglene rundt naturalytelser kanskje bør sesnærmere på for å oppnå det som er hensikten, nemligforenkling og korrekt fastsettelse. Jeg kan anbefalestatsråden å sende det om Regelrådet for å få gode råd iså måte.

Det jeg vil ta opp, er om statsråden i statsbudsjettet tilhøsten vil legge fram analyser av forslaget til forenklet

skattlegging av utenlandske arbeidstakere, slik at Stor-tinget kan få et litt bredere grunnlag enn det vi har nå,for å vurdere om skattesatsen på 25 pst., eventuelt enhøyere skattesats, gir en bedre balanse i forhold til ordi-nær skattlegging, slik at skattefordelen ved den foren-klede løsningen ikke blir urimelig stor.

Statsråd Siv Jensen [10:40:27]: Først til kommenta-ren om naturalytelser. Hele hensikten med det regje-ringen har foreslått, er å forenkle. Så er det mange en-keltområder som vi skal komme tilbake til Stortingetmed ytterligere informasjon om i forbindelse medstatsbudsjettet for 2019. Det vil vi selvfølgelig gjøre,men fortsatt med samme hensikt, nemlig forenkling.

Når det gjelder skattlegging av utenlandske skattyte-re, mener jeg vi har funnet en ganske god balanse. Dettehandler først og fremst om å rydde opp i et problem somhar vært der lenge, og hvor vi også har fått påpekningerfra Riksrevisjonen. Det var behov for å finne et bedre sys-tem, som ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen, ogdet mener jeg vi har gjort.

Som høringen viste, har LO og NHO skilt lag i synet påhvor skattesatsen skal være. Vi har lagt oss på den høyes-te satsen som var på høring, og vi har i realiteten fulgtdet samme systemet som det som har vært gjennomførti Sverige gjennom mange år.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:41:36]: Til den nye skatte-ordningen for utenlandske arbeidstakere: Det er jo in-gen utenlandske arbeidstakere som blir pålagt å gå inn iden nye ordningen. Man etablerer det som en valgfriordning, så i prinsippet kan det ende med at ingen gårover til den nye ordningen. I så fall blir det bare mer by-råkrati uten at en får noen effekt av det. Hvis folk velgerden nye ordningen, går jeg ut fra at det er fordi de da fårlavere skatt enn det de har i dag – altså en ren subsidie-ring av utenlandske arbeidstakere. Hvorfor har en fraregjeringens side valgt å ha dette som en valgfri ordninghvis målet er forenkling av systemet?

Statsråd Siv Jensen [10:42:19]: Hovedgrunnen til atordningen er valgfri, er EØS-retten. Det er hovedgrun-nen, verken mer eller mindre, og jeg har lyst til å avvisepåstandene som er kommet i innleggene om at detteførst og fremst har som formål å subsidiere enkelteskattytere. Nei, hovedmålet med denne endringen er åforenkle, skape enklere regler for riktig beskatning ogrydde opp i muligheten for fortsatte feil, som vi jo harfått flere påpekninger av fra Riksrevisjonen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:42:45]: Hvis en mener atutenlandske arbeidstakere skal over på den nye ord-ningen, hadde jo det fornuftige vært å innføre den somet pålegg. Her har en valgt å ha dette som en valgfri ord-


ning, og det er jo logisk at utenlandske arbeidstakereikke velger den nye ordningen med mindre det medfø-rer lavere skatt for dem. Og det er nettopp det som erproblemet med dette systemet: Man etablerer en ord-ning der norske arbeidstakere ikke kan velge hvilkenskatteregel de skal være underlagt, men utenlandske ar-beidstakere får altså et privilegium, som statsråden nåsier er på grunn av EØS-avtalen. Eller er det sånn at nor-ske arbeidstakere også vil få et slikt privilegium i framti-den?

Statsråd Siv Jensen [10:43:25]: Hvis man velger den-ne ordningen, fratar man samtidig seg selv mulighetenfor ethvert fradrag som alle andre skattytere har i skat-tesystemet. Så man tar et valg. Vurderingen så langt erat den satsen vi har lagt til grunn, er en riktig sats. Ogdet er i tråd med et system man har hatt i Sverige i man-ge år, og som har vært en god og forenklet ordning. Såigjen: Hele hovedpoenget med å gjøre dette er å ryddeopp, forenkle og fjerne risiko for feil. Det får vi erfare et-ter at ordningen er innført.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talerne som heretter får ordet, har en taletid på

inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [10:44:16]: Med lov skal landetbygges, heter det. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å fjer-ne loven som gir avgiftsfritak for import under en be-stemt beløpsgrense. Loven bidrar ikke til å bygge lan-det. Den undergraver arbeidsplasser, belaster miljøet,gir staten unødvendige utgifter og reduserer statensinntekter – inntekter som kan brukes til å forsterke til-budene på sykehus og i barnehage og for å øke innsat-sen for et bedre klima. Når Fremskrittspartiets Njåstaddytter utredninger foran seg, er det grunn til å minneom at dette er et etablert system med beløpsgrense fordet som er over 350 kr, i motsetning til poseavgift ogandre avgifter, som ikke har vært utredet.

NHO sier det er tidskritisk at myndighetene viserhandlekraft og avvikler ordningen. Virke sier:

«(…) vi ser virkelig ingen grunn til å kaste bort tid,og ikke minst arbeidsplasser og skattekroner, på enutredning – ordningen burde kunne avvikles pådagen.» Fagforeningenes holdning er også klar og følger sam-

me argumentasjon.At regjeringen ikke legger mye vekt på fagforeninge-

ne, er kanskje ikke uventet, men at verken NHO ellerVirke har gjennomslag hos partiene som mener de eropptatt av norsk næringsliv, er oppsiktsvekkende. Regje-ringens mantra i fem år har vært at det er nødvendig å gibedriftene ved deres eiere store skatteletter. Det skal an-givelig være gjort for å sikre norske arbeidsplasser. Er

omsorgen for arbeidsplasser bare knyttet til skattelette?Hvorfor gjør ikke regjeringen og stortingsflertallet merfor å ta vare på arbeidsplasser i dagligvarehandelen ogannen detaljhandel som rammes av 350-kronersgren-sen for fritak?

Dette er bransjer som ofte omtales som en av regje-ringens viktigste inkluderingsarenaer. Mange som tren-ger hjelp inn i arbeidslivet, får arbeidstrening nettopp idisse bransjene. Hvorfor skal disse bransjene da møte enekstra konkurranse fra billig direkte import?

Ifølge Virkes tall kommer l5 millioner pakker fraKina inn til Norge, de har en gjennomsnittsvekt på170 gram. Økningen er stor og utgjør mellom 25 og30 pst. av totalen. Postforsendelser fra Kina sendes om-trent fri for fraktkostnader fordi Kina omfattes av FNspostavtale som skal bidra til at utviklingsland har råd tilå sende i posten.

Postens direktør sier de taper penger på alle varer ibrev som kommer fra disse landene. Det skaper uheldi-ge konsekvenser for Posten – selvsagt. De taper pengerpå dette, og felleskassa – altså statsbudsjettet – må bidra.Norske nettbutikker må betale langt mer i porto når desender sine varer til norske kunder. Det er langt dyrere åsende samme vare fra Sandefjord enn fra Kina.

Slik bygger vi ikke landet.

Vetle Wang Soleim (H) [10:47:25]: Det er en generellsak, men den går inn i mange av debattene vi skal ha se-nere i dag.

Når det gjelder kildeskatten for utenlandske arbeids-takere, er det betimelig å spørre dem som er imot innfø-ringen slik den ligger i dag: Hvor høy sats er ønsket? Detønskes en vurdering. Vel, vurderingen er gjort. Det kanomtrent ikke vurderes mer enn det er gjort. Det har værtpå en bred høring. Alle høringsinstanser har fått lov til åuttale seg om sitt ståsted, og regjeringen har lagt seg påden høyeste satsen i høringsbrevet. 25 pst. er en samlen-de skattesats, det er tatt hensyn til dem som har meldtinn sine ønsker og meninger.

I 2014 så vi at rundt 34 pst. av skattyterne i Norge somhar D-nummer, hadde minst ett utslag for mulig feil i sinselvangivelse. At dette er valgfritt, er av hensyn til EØS-avtalen. At ordningen innføres, er av hensyn til det å kre-ve inn rett skatt. Jeg vet at Senterpartiet i utgangspunk-tet er imot EØS-avtalen i sin helhet, men dette framhe-ver, i denne saken, hvor viktig det er at vi har utenland-ske arbeidstakere som kommer og bidrar til den vekstenvi har i Norge.

Jeg synes det er en veldig merkelig argumentasjon avSenterpartiet at man ikke ønsker å innføre en ordningsom vil skattlegge utenlandske arbeidstakere bedre ennman gjør i dag. Hvis Senterpartiet faktisk er for kutt i by-

2018 493511. jun. – Representantforslag frå repr. Heggø, Holen Bjørdal, Lyngedal, Lauvås, Olsen, Haukeland Liadal, Rommetveit, Christoffersen, Grande og Vågslid om å utsetje iverksetjing av vedtekne endringar i

eigedomsskattelova og presisering i vilkåra for å nytte overgangsregelen

råkratiet og for forenkling i det offentlige, er dette valgetenkelt, da bør man støtte opp om ordningen.

Hvilken sats vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha?Hvordan mener de da at flere vil gå inn i en ordning, somer en forenkling, framfor dagens løsning, som, som deter pekt på, har mange svakheter? Jeg håper vi kan få svarpå dette. Hovedproblemet er at med dagens system erproblemet å innføre rett skatt. Det er svært arbeidskre-vende for skatteetaten å kreve inn rett skatt i dag. Hvisdette er en ordning som kan medføre en forenkling og atvi kan kreve inn riktig skatt, mener jeg det er noe sombør støttes opp om i denne sal.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:49:51]: Til skatteordnin-gen for utenlandske arbeidstakere: Det blir fra flere tale-res side sagt at dette vil bidra til forenkling. Her etable-rer en en ordning som er valgfri for den enkelte arbeids-taker. I prinsippet er det ikke sikkert at det er en enesteutenlandsk arbeidstaker som vil benytte seg av ordnin-gen. Det gjenstår å se. Det har selvsagt også å gjøre medhva slags skattesats en legger seg på.

Det er merkverdig når en sier at en vil etablere – menbeskriver alle de problemer som i dag er knyttet til riktigskattlegging og til kontroll av utenlandske arbeidstakere– en ordning som er valgfri for den enkelte arbeidstaker.Hvis den enkelte utenlandske arbeidstaker ser seg tjentmed å være en del av det eksisterende system, altså detsom er i dag, og ikke går over til den nye ordningen, erhan eller hun helt fri til å gjøre det.

Derfor må jeg også si at jeg stusser litt over resten avopposisjonen, som mener at dette er en grei ordning ågå inn på – en ordning med valgfrihet for den enkelte ar-beidstaker, der en skrur skattesatsen opp. Hvis en skrurskattesatsen tilstrekkelig opp, vil selvsagt alle utenland-ske arbeidstakere finne ut at det ikke er gunstig å gå inni den nye ordningen, og blir værende i den eksisterendeordningen. I så fall oppnår en ingen forenkling. En opp-når ikke bedre kontroll.

Det er derfor Senterpartiet avviser hele den nye ord-ningen. Hvis vi skal ha en ny ordning, er det fornuftig åha en ordning som gjelder for utenlandske arbeidstake-re generelt, der en er tydelig på hvilke regler som gjelder.Det er sikkert mange arbeidstakere som synes det haddevært fint å kunne velge hva slags skatteordninger enskulle være underlagt. Også norske arbeidstakere haddesyntes det var fornuftig at en selv kunne velge det som galavest skatt, men det er ikke slik vi bygger opp skatte-systemet i Norge.

Til representanten Njåstad, som i stad var innom – ogskrøt av – skatte- og avgiftslettelser fra regjeringens side.Regjeringen har sammen med Venstre og Kristelig Fol-keparti sørget for 6,6 mrd. kr netto i økte avgifter i løpetav den perioden den har sittet. Det gjelder sukker- og

sjokoladevareavgifter, det gjelder ca. 2 mrd. kr i økte av-gifter på innenlands lufttransport, det gjelder økt elav-gift i flere runder og økte avgifter på drivstoff.

Senterpartiet har et annet alternativ, som bl.a. inne-bærer lavere skatt for alle som har 700 000 kr eller min-dre i inntekt hvert eneste år. Det innebærer riktignok atnoen av dem som har høyest inntekt i Norge, må bidramed noe mer til fellesskapet – men det har de rygg til åbære.

Ingrid Heggø (A) [10:53:01]: Den skatteendringasom vi snakkar om no, med 25 pst. for utanlandske ar-beidstakarar, vil gje ein konkurransefordel for utan-landske arbeidstakarar, uansett korleis vi vrir og venderpå det. Over 14 000 kr meir vil ein utanlandsk arbeids-takar sitje igjen med dersom han har ei inntekt opp un-der trinn 3.

Representanten Wang Soleim sa at skattlegging avutanlandske arbeidstakarar vert betre enn i dag fordi einfår inn meir i skattemidlar. Då må eg nesten spørja: Kor-leis forklarer ein provenytapet på 50 mill. kr då?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

S a k n r . 2 [10:53:46]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, FredricHolen Bjørdal, Åsunn Lyngedal, Stein Erik Lauvås, Inga-lill Olsen, Hege Haukeland Liadal, Magne Rommetveit,Lise Christoffersen, Arild Grande og Lene Vågslid om åutsetje iverksetjing av vedtekne endringar i eigedoms-skattelova og presisering i vilkåra for å nytte overgangs-regelen (Innst. 398 S (2017–2018), jf. Dokument 8:158 S(2017–2018))

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre-sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 3 minuttertil hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av re-gjeringen.



Vetle Wang Soleim (H) [10:54:52] (ordfører for sa-ken): Jeg vil først takke for arbeidet som er gjort i komi-teen.

Deretter vil jeg si at det å fjerne maskinskatten er enviktig seier for næringslivet over hele landet. I likhetmed formuesskatten er dette en skatt som rammer nor-ske bedrifter uavhengig av om de går med overskudd el-



ler underskudd. Man tapper norsk industri for egenka-pital i tunge tider, noe som igjen går ut over evnen til åholde seg selv gående og – ikke minst – investere forframtiden.

Å senke skattene for norske bedrifter og arbeidsplas-ser er et av de viktigste målene for denne regjeringen.Uten arbeidsplasser i Norge vil ikke vårt velferdssam-funn holde seg gående. Den kompetansen vi har bygdopp, vil ikke bli værende i landet med mindre de klokehodene har kapital til å forske og drive fram nye, innova-tive løsninger i næringslivet.

Jeg skal ikke bruke mye mer tid nå på å si hvorfor det-te er et riktig grep, men jeg vil likevel si at vi allerede nåser effekten av den endringen som er gjort. For eksempelsignaliserer Statkraft tydelig at de nå kan begynne å in-vestere i datasentre i Norge, nå som en av våre ulemperog uforutsigbare faktorer er fjernet. Framveksten av da-tasentre skyldes nok også behovet for mer tilgang pågrønn kraft, men det er ingen tvil om at slike positiveendringer i rammebetingelsene spiller en stor og avgjø-rende rolle når investeringsbeslutningene skal tas.

Så til representantforslaget fra Arbeiderpartiet: Fordet første hevdes det at det ikke er tid til å gjennomføreden takseringsjobben som er nødvendig. Denne end-ringen ble vedtatt i desember i fjor, og fristen for å finneeiendomsskattegrunnlaget som skal inngå i kompensa-sjonsordningen, er 1. mars 2019. Med andre ord haddeman godt over ett år på å gjøre den nødvendige takserin-gen. Og det er differansen mellom den taksten som ersatt for det gjeldende anlegget i 2018, og den nye takstenfor 2019, som er det som skal kompenseres og trappesned over sju år. Og fra 2019 er verk og bruk fjernet somet beskatningsalternativ. Dermed trengs det bare én nytaksering for 2019, og det som da må takseres, er tomt ogbygning med maskiner og utstyr som tjener bygget.

Dette er en vesentlig lettere taksering, og lovforbere-delsen som ble lagt fram ved statsbudsjettet for 2018, ertydelig. Når jobben blir såpass mye enklere, vil også an-tallet takstmenn som kan gjennomføre jobben, øke be-traktelig. Dessuten er det slik at mange takstrapporterallerede i dag skiller mellom de ulike kategoriene – bl.a.gjør Arbeiderparti-styrte Oslo det i sine takstrapporterfor 2017 – noe som fører til at jobben nesten allerede ergjort. Og det påhviler nå kommunene å gjennomføreden nødvendige taksering i god tid før fristen, noe somer fullt mulig.

Når det gjelder presisering av overgangsregelen, be-rørte jeg det i mitt innlegg i forrige sak. Denne end-ringen er veldig positiv for næringslivet. Vi fjerner engammel bestemmelse som har vist seg veldig vanskelig åbruke i rettsvesenet, og det er sørget for kapital og inves-teringsevne til å skape flere arbeidsplasser over hele lan-

det, også i de kommunene som er imot denne end-ringen.

Ingrid Heggø (A) [10:57:59]: Saka her i dag handlarom å tilpassa kartet til terrenget etter vedtaket som vartgjort ei sein natt om å fjerna eigedomsskatten på verkog bruk, også kalla maskinskatten. Overgangsreglanesom kom, var uklare: Kunne kommunane skriva ut ei-gedomsskatt berre på bygg og tomt, skulle desse trap-past ned, og måtte ein utvida til all næringseigedom forå koma inn under overgangsreglane? No i revidert harregjeringa måtta koma med desse etterlyste presiserin-gane. Det er bra, og det gjer at vi ikkje fremjar den delenav vårt opphavlege forslag. Men framleis er det mykjeuavklart – og uklart – og kriteria for kompensasjonsord-ninga kom ikkje i revidert, slik som det var lova.

Det er heile 348 kommunar som skriv ut eigedoms-skatt på verk og bruk i dag. Vil alle rekka retakseringainnan fristen? Og er det nok takstmenn? Eit samla Kom-mune-Noreg seier nei, fordi mengda som skal takserast,aukar. På grunn av bortfall av skatteinntekter frå verk ogbruk må ein no innføra eigedomsskatt på andre små ogmellomstore bedrifter for å kunne oppretthalda tilbo-det til skule, eldre og helse. Kommunesamanslåingar:Her må alle retaksera for å ha sams reglar innan 2020, ogdei må gjera dobbeltarbeid.

Regjeringspartia føreset òg at takseringa basert påden nye avgrensinga vil vera vesentleg enklare enn i dag– men det vert det ikkje. Reglane for kva som skal inngåi omgrepa i lova, som «produksjonsutstyr» og «produk-sjonsinstallasjonar», er framleis uklare. Det er vanskelegå skilja mellom kva som tener produksjonen, og kvasom tener bygget. Endra grensesnitt: Ny lov krev vurde-ring for kvart enkelt bruk, om resteigedomen skal vur-derast etter marknadsverdi eller attkjøpsverdi. Det eruklart korleis marknadsverdien skal fastsetjast. Langt fråalle takstrapportar skil mellom bygg, tomt og maskinar.Det vert òg sagt at ein i framtida skal bruka same metodesom for næringseigedomar, men det ligg ikkje føre no-kon eins praksis for verdsetjing av næringseigedomar.

Her trengst det framleis spisskompetanse. Det erikkje slik at takstmenn i Norges Takseringsforbund drivmed eigedomsskattetaksering. Retakseringa føreset attakstmannen har gjennomført taksering etter eige-domsskattelova og har ein praksis med utgangspunkt iden lova. Det er her avgrensinga kjem inn.

Presidenten: Representanten ønsker kanskje å taopp forslaget i saken?

Ingrid Heggø (A) [11:00:45]: Det skal eg, og eg tekhermed opp forslaget i saka.



Presidenten: Da har representanten Heggø tatt oppforslaget hun refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:01:05]: Jeg merket meg atdet fra saksordførerens side ikke er måte på hva denneskatteendringen, som ble gjennomført i statsbudsjettetfor inneværende år, skal få av positive konsekvenser utei landet – en endring som flertallet selv anslår til en re-duksjon på 500 mill. kr. Når det samme flertallet overnatten øker sukker- og sjokoladeavgiften og avgiften påikke-alkoholholdige drikkevarer med 2 mrd. kr, er dettydeligvis helt greit, og når en har økninger i avgiftenepå innenlands lufttransport på 2 mrd. kr, skal en tyde-ligvis kunne leve helt fint med det. Når en fjerner start-avskrivningene i saldogruppe d for dem som bl.a. inves-terer i nye maskiner innenfor industrien, en endringsom ble vurdert å gi 1,8 mrd. kr i økt skatt, er det tyde-ligvis også noe næringslivet skal leve veldig fint med.Men ved en endring en selv vurderer til 0,5 mrd. kr i let-telse, er det tydeligvis ikke måte på hvor store konse-kvenser det skal ha i positiv retning.

Det hadde vært særdeles klokt i denne saken, det vi-ser også det vi har til behandling nå, å bruke mer tid pågjennomgang av endringene som ble gjort før jul – bru-ke tiden gjennom et lovutvalg, også fordi det er kreven-de grensedragninger. En hadde gjort noen grensedrag-ninger i regjeringens forslag, og så kom det nye grense-dragninger gjennom budsjettavtalen, og en ser fortsattat dette er svært uklart for kommunene som er berørt.Det eneste en vet, er at de kommunene som er berørt, viltape, mens internasjonale aktører og staten sikrer seggjennom endringene som blir gjennomført.

Det er et stort problem at kompensasjonsordningensom er varslet, ikke blir lagt fram, mens en har framdrifti det som går på iverksettelsestidspunkt for endringene.Det er 348 kommuner som i dag utskriver eiendoms-skatt på verk og bruk, og som skal foreta en retaksering iløpet av noen få måneder. Det er kommet tydelige tilba-kemeldinger fra både KS, vannkraftkommunene, indus-trikommunene og petroleumskommunene om at detteer krevende, når det gjelder både tempoet og innholdeti retakseringen som skal gjøres – hva som er bygg, hvasom er installasjon, hva som tjener produksjonen, oghva som tjener bygget, og det er bl.a. uklart hva som lig-ger i markedsverdi.

Det er særdeles viktig å få til en utsatt gjennomføring.Det er klokt å bruke tid her. Det har flertallet så langtikke gjort. Jeg synes det er synd at en ikke støtter våre for-slag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:04:15]: SV var og erimot endringene i eiendomsskatten som ble vedtatt iforbindelse med statsbudsjettet i høst. Kommunal ei-endomsskatt er med på å sikre velferden i lokalsamfun-

nene rundt omkring i hele landet og gir lokale ringvirk-ninger av næringsvirksomheter. Eiendomsskatten er enviktig del av det lokaldemokratiske handlingsrommet –som den eneste lokalt bestemte inntektskilden somkommunene selv kan bestemme over.

Det er i dag 348 kommuner som skriver ut eiendoms-skatt på verk og bruk. Lovendringen innebærer at samt-lige av disse verkene og brukene må retakseres innen1. mars neste år. Arbeidsbyrden og kompleksiteten erforskjellig for hvert av brukene. Det burde kunne gjørestørre inntrykk når en samlet kommunesektor sier atdet ikke er mulig å få gjennomført retakseringen av alleverk og bruk samtidig i alle kommuner innen fristen.

Det er også interessant at denne regjeringen, sommener seg å være så opptatt av effektivisering, ikke serde store utfordringene i at denne retakseringen må skjeparallelt med kommunesammenslåingen. Finansmi-nisteren anerkjenner at det blir vanskelig for kommu-nene å rekke fristen, men ber om at kommunene har-moniserer så raskt som mulig. Man bestiller i realitetenen solid porsjon dobbeltarbeid.

Selv om vi er uenige i hele denne endringen, burdedet kunne være mulig å enes om at det å få på plass riktigtaksering og felles harmoniserte, klare regler vil væreklokt for gjennomføringen, staten og kommunene.

Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordningsom er begrenset oppad til 500 mill. kr. Beløpet er ikketilstrekkelig til å kompensere for kommunenes inn-tektsbortfall. Kartlegging viser at 119 kommuner vil få ettap som overstiger 500 mill. kr, og når vi vet at hele348 kommuner skriver ut eiendomsskatt på verk ogbruk, burde det være åpenbart at kompensasjonen måøkes. Iverksettelsen av denne endringen burde i alle fallutsettes til en bedre har utredet det reelle skattetapet oghvordan kompensasjonen faktisk skal fordeles.

Abid Q. Raja (V) [11:06:45]: Ulikt talerne fra Arbei-derpartiet, Senterpartiet og SV som var på talerstolennå før meg, er vi fra Venstre veldig glade for at maskin-skatten ble fjernet i statsbudsjettet for 2018. Det er enseier for økt næringsliv i hele landet. Maskinskatten varbyråkratisk, uforutsigbar og vilkårlig. Representantfor-slaget er dermed et forsøk på omkamp fra opposisjo-nen, men heldigvis ikke en omkamp de vinner. Fjer-ning av maskinskatten vil føre til flere arbeidsplasser ogbedre vilkår for norske bedrifter. Det skal vi være gladefor. Det er nemlig noe grunnleggende feil med å skatt-legge produksjonsmaskiner, verktøy som trengs for åskape merverdi, arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi har fått med oss at noen kommuner er bekymretfor frafallet av en inntekt, men saken er at ved å fjerneskatten gjør vi det lettere for bedrifter å etablere seg inettopp disse kommunene. Det vil skape flere lokale ar-



beidsplasser og ha positiv innvirkning på en hel rekkeandre sektorer som er avhengige av hjørnesteinsbedrif-ter for å blomstre. Etablering av datasentre er bare etteksempel på hvor skadelig maskinskatten er, og hvorviktig det er at fjerningen av den gjennomføres.

Vi må også ha med oss at dette har en utfasingstid påsyv år, og med tilnærmet full kompensasjon for kommu-ner som får redusert sine inntekter. Derfor er jeg veldigglad for at forslaget ikke fører fram.

Statsråd Siv Jensen [11:08:43]: Eiendomsskatt påmaskiner og produksjonsutstyr har vært tyngende formange bedrifter i lang tid. Dette var derfor et riktig ogviktig grep. Nå ser vi også nyetableringer som følge avden bedrede forutsigbarheten som regelendringen ut-gjør. En utsettelse på bakgrunn av en påstand om atkommunene ikke rekker å retaksere, mener jeg er bådeuklok og unødvendig. Overgangsregelen har betydningfor differansen mellom taksten for 2018 og den nyetaksten for 2019, hvor sistnevnte ikke inkluderer pro-duksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Det erderfor bare nødvendig å foreta én ny taksering. Dennetaksten vil bare omfatte tomt og bygning. Jeg legger tilgrunn at det normalt er produksjonsutstyret som ermest krevende å taksere. Taksering basert på den nyeavgrensningen vil være vesentlig enklere og mindre tid-krevende enn full taksering av anlegget inkludert mas-kiner og utstyr, som etter de tidligere reglene.

De nye takstene skal baseres på markedsverdi, mensman for verk og bruk bygde på gjenanskaffelsesverdien,noe som normalt krever en bredere vurdering. Takse-ring etter de nye reglene vil kreve mindre spesialkompe-tanse, og antallet potensielle takstmenn vil øke. Videreviser jeg til at eksisterende takster i mange tilfeller skillermellom bygning, tomt og maskiner. Det vil derfor kun-ne være arbeidsbesparende å basere de nye takstene pådisse. Vanligvis vil det heller ikke være vanskelig å avgjø-re hva som utgjør produksjonsutstyr, da dette i mangetilfeller vil være sammenfallende med hva som utgjordearbeidsmaskiner etter de tidligere reglene.

Det er også argumentert med at kommunesammen-slåing i de kommunene hvor dette er aktuelt, tilsier enutsettelse. Problemer i forbindelse med kommunesam-menslåinger løses normalt gjennom overgangsordnin-ger med hjemmel i inndelingsloven.

Så er det anført at overgangsregelen er uklar og børpresiseres. Dette gjelder blant annet med hensyn til omkommuner som i 2018 bare skriver ut eiendomsskatt påverk og bruk, må utvide utskrivingen til all næringseien-dom for å kunne benytte overgangsregelen. Regjeringenhar fremmet forslag i Prop. 86 LS for 2017–2018 om enpresisering av overgangsregelen, slik at det fremgår di-

rekte av ordlyden at en slik utvidelse ikke vil være nød-vendig.


Ingrid Heggø (A) [11:11:07]: Ein sein nattetime gavkommunane som hadde eigedomsskatt på verk ogbruk, eit inntektstap på rundt 1 mrd. kr. Enno veit ikkjeden enkelte kommunen kor mykje dei faktisk tapar.Den oversikta har vi ikkje fått. Når kjem oversikta overkor mykje dei enkelte kommunane tapar?

Statsråd Siv Jensen [11:11:33]: Først til denne på-standen om en sen nattetime: Dette er et forslag somhar vært grundig utredet og diskutert gjennom lang tidfør regjeringen foreslo det for Stortinget. Det som blediskutert i forhandlingene, var overgangsregler, nett-opp for å gi kommunene noe bedre tid til å tilpasse seg.Det mener jeg vi har ivaretatt på en god måte, og medde overgangsordningene og presiseringene som ligger idette fra regjeringen, mener jeg – som jeg også sa i mittinnlegg – at vi har kvittert ut den uroen som enkelte iopposisjonen har tatt til orde for.

Ingrid Heggø (A) [11:12:09]: Då 118 av 348 kommu-nar hadde meldt inn inntektsbortfallet, var summen501 mill. kr. Ein samla komité har erkjent at 500 mill. krikkje på langt nær er tilnærma full kompensasjon. Vihøyrde i fleire av innlegga frå representantane frå regje-ringspartia at det var full kompensasjon. Kva kriteriumvert lagde til grunn for ny kompensasjon til kommuna-ne?

Statsråd Siv Jensen [11:12:44]: La meg først under-streke hva denne saken handler om. Den handler om ålegge til rette for næringsvirksomhet rundt omkring ilandet. Og, som jeg sa i mitt innlegg, denne endringenfører til at det blir flere nyetableringer i norsk nærings-liv. Det er bra.

Jeg merker meg at litt av diskusjonen og argumenta-sjonen som kommer fra opposisjonen, er litt vikarieren-de, litt avhengig av hvilken sak vi diskuterer. I det eneøyeblikket fremstiller man det som at man er rørendeopptatt av næringslivet, men i det neste øyeblikket erdet ikke næringslivet som står på dagsordenen i det heletatt, da er det kompensasjon til kommunene man eropptatt av. Kommuneøkonomien i Norge er god. Kom-mune-Norge går med solide overskudd. Det har aldrivært færre kommuner på ROBEK-listen. Det tror jeg ta-ler for at å rydde opp i dette og legge til rette for nærings-virksomhet er en god løsning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:13:39]: Finansministerenhar i sitt svar hvor hun avviser behovet for utsatt iverk-setting, sagt at taksering etter de nye reglene vil kreve



mindre spesialkompetanse. Dette er jo direkte i stridmed det som kommunene selv framhever. Blant annethar industrikommunene skrevet følgende: Kommune-ne vil reise spørsmålet om hvorvidt departementet hartilstrekkelig innsikt i hvordan gjeldende takster er bygdopp. For mange kommuner er situasjonen at takstene istor grad må bygges opp på nytt fordi det ikke er spesifi-sert i tomt, bygning og tilbehør som tjener bygningen.Industrikommunene mener det er feil når finansmi-nisteren gir inntrykk av at kommunenes retakserings-arbeid vil være mindre komplisert og lite tidkrevende.

Hva slags informasjon sitter finansministeren påsom industrikommunene, som selv er inne i problem-stillingene, og som kjenner sin hverdag, ikke har?

Statsråd Siv Jensen [11:14:38]: Disse detaljene rede-gjorde jeg godt og grundig for i mitt innlegg, som jegnettopp holdt. Jeg mener at opposisjonen lager unød-vendige problemstillinger ut av dette. Vi har varsletdette. Det er en betydelig periode med en overgangs-ordning. Nå kommer det nye presiseringer om dette.

Jeg må si jeg forundrer meg ganske mye over repre-sentanten Gjelsvik, som i det ene øyeblikket fremstillerseg selv som en mann som er rørende opptatt av næ-ringslivets vilkår og interesser, mens det i denne sakenoverhodet ikke er i nærheten av å være på hans bord – ogdet i en situasjon hvor kommuneøkonomien er bunn-solid. Kommune-Norge går med solide overskudd. Jegmener at det er et godt egnet tidspunkt for å gi en lettelsetil næringslivet rundt omkring i Distrikts-Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:15:28]: Senterpartiet har isine alternative budsjetter foreslått målrettede lettelserfor norsk næringsliv, og vi har foreslått lavere avgifterenn det som er i inneværende års budsjett fra regje-ringspartienes og flertallets side.

Til det som handler om eiendomsskatten på verk ogbruk: Det er fornuftig å foreta dette gjennom et lovut-valg når en ser de krevende avgrensningene som er, noeen også ser i den saken vi nå behandler, når det gjelderiverksettelsestidspunkt. Det som er faren, er at den ut-viklingen som har skjedd under Siv Jensen som finans-minister, vil fortsette – nemlig at det vil bli økt eien-domsskatt ute i kommunene, at det vil bli økt eiendoms-skatt på bolig, og at det vil bli økt eiendomsskatt på an-net næringsliv, fordi kommunene ikke har noe oljefondå hente fra. Når de da ikke får kompensasjon, må de fin-ne andre løsninger for å hente inntektene.

Er det det man vil se i framtiden fra finansmi-nisterens side, at utviklingen med økt eiendomsskatt ikommunene vil eskalere med den endringen som herskjer?

Statsråd Siv Jensen [11:16:30]: Det er opp til kom-munene selv å bestemme om de vil innføre eiendoms-skatt eller ikke. Jeg registrerer at det er svært mangeSenterparti-ledede kommuner som gjør nettopp det.De følger da åpenbart det samme prinsippet som Sen-terpartiet gjør i Stortinget: Man later som om man ernæringslivets beste venn, men skjerper skatte- og av-giftsbeleggingen samlet sett med mange milliarder kro-ner.

Det er en ærlig sak at Senterpartiet er uenig i dennelettelsen for norsk næringsliv i distriktene. Men å kom-me med et forslag som i realiteten egentlig er å be om enutsettelse på en sak, fremstår bare som en omkamp. Det-te har vært et godt utredet forslag, dette er fornuftig, det-te gir arbeidsplasser i distriktene, og vi har til hensikt ågjennomføre det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:17:13]: Det som er fornuf-tig når en skal gjennomføre store endringer, er at engjør det på den måten som en ordinært sett gjør det på iNorge, med et lovutvalg der berørte parter får se påendringene før en iverksetter dem, og der berørte par-ter får tilstrekkelig tid til å gjennomføre endringene –spesielt når det er behov for å foreta retaksering i 348kommuner i Norge. Det er fornuftig.

Senterpartiet har gjennom sine opplegg bidratt til åredusere skattebelastningen for norsk næringsliv i man-ge sammenhenger. Vi foreslår også en vesentlig styrketkommuneøkonomi, slik at en bl.a. kan redusere eien-domsskatten i Norge – i motsetning til det regjeringengjør, som i stedet foreslår reduserte skatter for dem somhar mest fra før. Hvorfor kan en ikke fra regjeringensside i stedet styrke kommuneøkonomien, slik at en slip-per eiendomsskatt i så mange kommuner i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:18:10]: Denne regjeringenhar jo styrket kommuneøkonomien. Jeg vet ikke hvorsterk kommuneøkonomien må være i Senterpartietsøyne før Senterpartiets ordførere rundt omkring i lan-det lar være enten å innføre eller øke eiendomsskatten.Det er et valg. Det enkleste en politiker kan gjøre, er åstikke skatterøret inn i folks lommer for å løse opp-gaver som man har lyst til å finansiere i kommunen. Jeger uenig i det, jeg er grunnleggende ikke tilhenger av ei-endomsskatt, for jeg mener at den er grunnleggendeusosial. I denne saken handler det om eiendomsskattpå verk og bruk, på maskiner, for norsk næringsliv loka-lisert i distriktene. For det første er dette en ordningsom er grundig utredet, den krever ikke mer utredning.For det andre har man gjennom behandlingen i Stor-tinget sikret gode overgangsordninger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:19:07]: I novemberstilte jeg et skriftlig spørsmål til finansministeren om



Narvik kommune og gruveselskapet LKAB, som jo harbidratt vesentlig til kommuneøkonomien gjennominntektene i eiendomsskatten for verk og bruk. Spørs-målet mitt da var når kommunen får vite hva slagskompensasjon de får, hvor lenge den vil vare, når denkommer, og hvilken fordeling det vil være. Da svarte fi-nansministeren at det skulle hun komme tilbake tilStortinget med på egnet måte.

Det spørsmålet gjør seg gjeldende i dag også, for deter fortsatt uklart, etter at vi har fått revidert, når kommu-nene får oversikt over kompensasjonen. Og det er grunntil å legge til her at en forutsetning for en god økonomiute i kommunene er at kommunene har mulighet til åplanlegge framtidige budsjetter.

Statsråd Siv Jensen [11:20:07]: Det siste er jeg heltenig i. Det er viktig for kommunene å kunne ha forut-sigbarhet, slik at de kan lage realistiske budsjetter. Mendet betyr ikke at man må skattlegge lokalt næringsliv oglokale innbyggere gjennom unødvendig høy eien-domsskatt. Det er noen av oss som mener at lavere skat-ter og avgifter er bra for husholdningene og bra fornorsk næringsliv fordi man får beholde verdiskapingensin selv, beholde mer av inntektene sine selv, fremfor atdet er politikerne som skal fordele pengene på deresvegne.

Dette viser seg altså allerede nå å være en god ord-ning, som skaper ny verdiskaping i Distrikts-Norge. Jeger veldig tilfreds med at vi har innført dette, og mener atvi har svart ut mange av de problemstillingene som harvært på tapetet, i løpet av saksbehandlingen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:20:57]: Jeg opplevdeikke at jeg fikk et svar på spørsmålet mitt. For Narvikkommune konkret er det 37 mill. kr som er inntekts-bortfallet. Vi kan godt være uenige om eiendomsskat-ten – det er SV og Fremskrittspartiet – men det må alli-kevel være mulig å få en forståelse fra regjeringen og fi-nansministerens side for at det er ønskelig for kommu-nene å vite hvordan fordelingen av kompensasjonenblir. Man setter jo kommunene i en ganske umulig situ-asjon når de ikke engang får vite når de får vite hvordaninntektene vil bli framover. Det mener jeg finansmi-nisteren burde kunne svare på.

Statsråd Siv Jensen [11:21:31]: Vi har gitt den infor-masjonen som er tilgjengelig, til Stortinget og vil kom-me tilbake med ny informasjon når den er tilgjengelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid

på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) [11:22:00]: Det vil veldig oftefalle feil ut når man gjør lovendringer i et over hundre

år gammelt regelverk, der rettspraksis har finmeislethvordan man skal foreta disse takseringene, uten atman utreder konsekvenser, eller at de som er satt til åforvalte dette regelverket, vet hvilke regler som nå gjel-der for taksering. Lovendringen er i seg selv ikke god, ogmed dette utsettelsesforslaget har vi forsøkt å hindrenoen av de dårligste utslagene.

Kommunene har hatt ansvar for tre typer takserin-ger. Det har vært på boliger, det har vært på næringsei-endom, og det har vært på verk og bruk, store, komplek-se fabrikkanlegg. Det endrer ikke fakta om taksering avverk og bruk at man finner på et nytt navn, maskinskat-ten. Den har aldri rammet dataservere.

I statsbudsjettet fjernet man hele kategorien verk ogbruk, uten en lovutredning i forkant, og uten at kommu-nene visste hvordan de nå skulle taksere. Skal fabrikkan-legget takseres som kiosken på hjørnet? Regjeringen vetikke noe om hvem som tjener mest på endringen, f.eks.hvor mange store, utenlandske konserner det nå er somslipper å betale noen som helst slags skatt til Norge. Jegstilte et skriftlig spørsmål om det før jul, og regjeringenbekreftet det: Vi vet ikke hvor mye av disse pengene somgår til utlandet.

I Nordland betaler tre store produksjonsanlegg tilsammen 45 mill. kr. Det er amerikanske Alcoa i Mosjø-en, det er Bluestar i Sørfold, og det er LKAB i Narvik. Sta-ten har sagt at de vil betale denne skatten for dem, gjen-nom en kompensasjonsordning til kommunene. I til-legg til at det er ganske uvettig bruk av skattepengenevåre, er det uholdbart at kommunene ennå ikke vet hvorstor kompensasjon de får.

Sånn går det når man har et håp om at en endringskal skape nye arbeidsplasser, men ikke tar seg bryetmed å utrede fakta. Jeg hører det er påstått i salen her idag at det har skapt nye arbeidsplasser, men jeg er reddat denne endringen er som med den generelle lettelseni formuesskatten: Det kan ikke dokumenteres at det ska-per arbeidsplasser, og man ønsker ikke å bygge på fakta.Det trengs tro.

Arbeiderpartiet vet at det er mye annet som har av-gjort at de store bedriftene har valgt Norge. Det erkraftressursene våre, som er grunnleggende for flere avde store bedriftene, det er tilgang på arealer, det er rentvann og andre naturressurser, og det er ordnede myn-dighetsforhold. Vi har vært karakterisert av forutsigbar-het. Denne regjeringen er ikke forutsigbar når det gjel-der skatteregimer, verken for bedrifter eller for kommu-ner.

Vetle Wang Soleim (H) [11:24:54]: Jeg har lyst til åkommentere mange ting, men for å ta siste represen-tants innlegg: Det sies at det aldri har rammet datasen-tre. Vel, det er i så fall merkelig, når vi ser at det nå fak-



tisk er en økning i antall datasentre, og når store aktørersom Statkraft signaliserer at det nå er på tide å investe-re.

I forslaget skriver Arbeiderpartiet at det vil være etomfattende takseringsarbeid hvis kommunene som vilmiste inntekter som følge av denne endringen, må inn-føre eiendomsskatt også på næringseiendom for å få innnok penger. Jeg er sterkt uenig i at kommunene nå må seseg tvunget til å innføre en helt ny skatt på all nærings-virksomhet i kommunene, i alle fall når vi vet at det ernæringslivet som i stor grad sørger for arbeidsplasser,verdiskaping, sponsing av frivillige, og at unge flytter til-bake til sin kommune, og i alle fall når vi vet at kommu-nene blir kompensert for det inntektsbortfallet de får, iovergangsordningen. Skal kommunene virkelig bådeinnføre en ny skatt og få kompensert for en gammelskatt? Det er ingen grunn til å øke skattetrykket på næ-ringslivet nå.

Jeg vil fra denne talerstol også minne om at alle kom-muner i dette landet får – basert på de samme kriterieneog nøklene – nok penger til å drive sin kommune. Fak-tisk har kommunenes frie inntekter økt under denne re-gjeringen, og antallet kommuner som er på ROBEK-list-en, har aldri vært så lavt. Derfor er det ingen grunn til åfølge opp forslaget fra Arbeiderpartiet om å utsetteiverksettingen av denne endringen, en endring som er etetterlengtet og positivt bidrag til flere arbeidsplasser iNorge.

Så til Senterpartiet, som ønsker et lovutvalg. Er detslik at Senterpartiet er for dette forslaget, bare det skalgjennom et lovutvalg? Eller er det bare en ny måte å ut-sette det på, for så i neste omgang å si nei? Denne sakenhar vært gjennom en høring, i 2015. Den ble presentert istatsbudsjettet for inneværende år. Den har vært utre-det, og den har vært utredet godt.

Så til det med takstmenn og kapasitet. Ja, hvis kom-munene nå setter i gang med den nødvendige takserin-gen, og setter i gang med den tidlig, er det ingen signalerfra takstbransjen om at dette ikke lar seg gjøre.

Når det gjelder verk og bruk: Ja, man trengte spiss-kompetanse på det gamle regelverket for verk og bruk.Men det er ingen grunn til å kreve en sånn spisskompe-tanse når man skal taksere bygg og tomt, som jo er denjobben som nå skal gjøres.

Arbeiderpartiet må kunne svare på: Vil de også i sittalternative budsjett for 2019 gå imot disse endringene?Vil man faktisk reversere en skattelettelse for bedriftersom har store maskiner i sin virksomhet? Kanskje børde legge neste besøk til næringsdrivende istedenfor tildet lokale rådhuset.

Det er ikke slik at det er kommunebudsjettet i konge-riket som skaper velferd i dette landet. Det er næringsliv,og det er arbeidsplasser som skaper en verdi som be-

skattes til fellesskapet. Det har venstresiden glemt, ogdette utsettelsesforslaget er direkte næringsfiendtlig.

Ingrid Heggø (A) [11:28:03]: Det som fekk meg til åta ordet igjen, var replikkordskiftet der statsråden ikkjei det heile svara på korleis kriteria skal verta for kom-pensasjonsordninga. Det er for lengst dokumentert atbeløpet på 500 mill. kr langt ifrå er tilstrekkeleg til å gjebortimot full kompensasjon. Difor spør eg igjen: Korleisvert kriteria? Korleis skal desse midlane fordelast?Kven skal ikkje få? Når kjem dette? Denne uvissa hengframleis over kommunane. Dei skal laga budsjett utan åvita kva inntekter dei får. Det er slik regjeringa er føre-seieleg overfor kommunane.

Når ein ser at vedtak ein sein nattetime har storemanglar og feil, bør det rettast opp i. Her ber kommuna-ne om meir tid for å få rett taksering. Ein skulle tru at allevar tente med at lovar og reglar var klare og greie å rettaseg etter, og at dei fekk tid til å gjennomføra det. Ogsåkommunane treng føreseielege rammevilkår og inntek-ter for å kunna oppretthalda tilbodet sitt til skule, eldreog helse. Slike føreseielege vilkår burde kommunanefått.

Så til grøne datalagringssenter: Ein tydeleg bryddNHO-direktør måtte erkjenna på LVK-møtet i førre vekeat dei grøne datalagringssentera – Mo i Rana, Venneslaog Ringerike – nok var vedtekne lenge før den natta dåkommunane mista eigedomsskatt for ein milliard. Ettergjeldande praksis er serverar lausøyre i verk og bruk, ogher burde statsråden ha presisert i forskrift for å fjernaall tvil. Då hadde ein sloppe å kasta barnet ut med bade-vatnet, som ein no gjer. Det som iallfall er riktig, er detrepresentanten Ropstad sa under sak nr. 1 i dag – regla-ne var uklare. Det er nettopp difor Arbeidarpartiet ogfleire i opposisjonen har sagt at vi vil ha eit lovutval somgår igjennom det, få ein totalgjennomgang. Men total-gjennomgang og oversikt er regjeringa imot.

Rigmor Aasrud (A) [11:30:51]: Jeg har et spørsmål tilfinansministeren, som jeg håper hun kan svare på. Jeghører til stadighet at finansministeren sier at det er såmange kommuner som har kommet ut av ROBEK-lista.Kan statsråden redegjøre for hvor mange kommunersom hadde vært på ROBEK-lista uten eiendomsskatt,og er det å ikke være på ROBEK-lista det endelige måletfor hvordan Fremskrittspartiet og regjeringen mener atman skal drive norske kommuner? Handler det omkvalitet, hva man får ut av pengene, og hvilke tilbudsom gis til befolkningen? Eller måler man nå vellykket-heten til norske kommuner bare ut fra om man er påROBEK-lista? Det er et helt sentralt spørsmål å få svarpå siden det brukes av regjeringens representanter tilstadighet. Hvor mange norske kommuner hadde vært

4942 201811. jun. – Representantforslag frå repr. Heggø, Gjelsvik, Kaski og Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna

på ROBEK-lista hvis man ikke hadde hatt inntektenefra eiendomsskatt? Jeg tror det er ganske mange.

N i l s T. B j ø r k e hadde her teke over presidentplas-sen.

Statsråd Siv Jensen [11:31:58]: Når det gjelder spørs-målet fra representanten Aasrud, tenker jeg at det erlurt å ikke basere seg på tro, men å basere seg på fakta.Det er et spørsmål jeg på stående fot selvfølgelig ikkekan svare på, rett og slett fordi det er et hypotetiskspørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 2.

S a k n r . 3 [11:32:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, SigbjørnGjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad omprovenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgdarbeidsgivaravgift vert fjerna (Innst. 365 S (2017–2018),jf. Dokument 8:190 S (2017–2018))

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil pre-sidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt tilkvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjerin-ga.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svaretter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei sommåtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taleti-da, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Vetle Wang Soleim (H) [11:33:14] (ordfører for sa-ken): I denne saken vil jeg gjerne takke komiteen for etutmerket samarbeid, et samarbeid som har ført til at ensamlet komité står bak forslagene som fremmes. Jeg ut-trykker denne gleden også med tanke på den forhis-torien som denne saken har. Skatteforliket fra 2016 erutgangspunktet for skatten vi i dag har på finansielletjenester, og i lys av det forliket, som også et bredt fler-tall i Stortinget sto bak, er det bra at også dette stortin-get kan jobbe sammen.

For mitt vedkommende har det vært viktig å gjøre etforsøk på å samle alle partiene på Stortinget om et kom-promiss og et felles standpunkt. Dette er av hensyn til enviktig faktor som for alt næringsliv kanskje er viktigereenn noe annet på dette området, nemlig forutsigbarheti de rammevilkårene man har framover. Partiene i den-ne sal har stor uenighet på flere områder som gjelderskatt, men også vi må se at forutsigbarhet er viktig fordet næringslivet vi alle ønsker å støtte opp om. Så når

det er politisk grunnlag for å finne sammen til en fellesløsning, mener jeg vi skal sette oss ned og prøve å gjørenettopp det, av hensyn til at brå endringer og midlertidi-ge løsninger ikke er ønsket av næringslivet.

Skattlegging av finansielle tjenester har vært tema iflere år. Stoltenberg II-regjeringen la i sitt siste statsbud-sjett, for året 2014, fram en skisse til hvordan man kunneskattlegge finansnæringen med en generell merverdiav-gift på gebyrbelagte tjenester, sammen med en avgift påmargininntekter i finanssektoren. Det ble da varslet atmodellen ville være en internasjonal nyvinning og villekreve et betydelig regelteknisk arbeid før Stortingetkunne ta stilling til å innføre den. Både Finanskriseut-valget og Skatteutvalget mente at regjeringen burde job-be videre med den utfordringen det er at finansnærin-gen ikke er nøytral når det gjelder merverdiavgiften. Detsluttet også finanskomiteen seg til under skatteforliket i2016, og samtidig satte komiteen en frist for innføring aven skattlegging til 2017. Når det ikke lot seg gjøre å få påplass en slik type modell, innførte Stortingets flertall enenklere beskatning, som vi har i dag. Den innebærer5 pst. høyere skatt på lønn og at selskapsskatten er be-holdt på 25 pst.

I vedtaket der dagens finansskatt ble innført, liggerdet også at man ønsker en vurdering av skattens innret-ning i lys av Hjelmeng-utvalgets arbeid opp mot EØS, ogat man skulle se nærmere på den relative fordelingen avlønn og overskudd i fastsettelsen av finansskatten. Denvurderingen er regjeringen i gang med. Det er også ned-felt i regjeringsplattformen at en slik vurdering skal gjø-res. Det en samlet komité i dag gjør, er å fastsette et tids-løp for når man forventer at regjeringen skal levere noetilbake til Stortinget. Dette er en forutsigbar og god måteå gjøre det på, og jeg takker igjen komiteen for et godtsamarbeid.

Ingrid Heggø (A) [11:36:10]: Noreg treng fleire job-bar, ikkje færre. Difor er det svært gledeleg at vi no harfått alle partia med på at særskatten på arbeid i finans-næringa, skal bort. Det vert på mange måtar som å hel-sa heim når eg, som har jobba 20 år i bank, frontar eisak som engasjerer så sterkt blant mine tidlegare kolle-gaer.

Brei politisk semje i skattesaker er viktig og gjev fø-reseielege rammevilkår som står seg over tid. Det for-tener denne viktige næringa. Dagens modell er urettfer-dig og har store negative konsekvensar, spesielt for deismå og mellomstore bankane. Dette kan påverka kon-kurransen og trua mangfaldet av bankar. Det er rett ogslett ikkje rettferdig at finansnæringa skal verta straffafor at dei har mange arbeidsplassar og filialar rundt omi landet.


Arbeidarpartiet er til liks med LO, Finans Norge og Fi-nansforbundet bekymra for at dagens innretning av fi-nansskatten kan føra til nedlegging av arbeidsplassar, ogdå særleg i distrikta. Vi ser òg at nedbemanninga i spare-bankane auka frå 1,4 pst. i 2016 til 4 pst. i 2017. Dette ermange arbeidsplassar.

Dagens forslag er todelt. Stortinget ber om ei vurde-ring innan 2019 av om modellane med utvida grunnlagfor meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift påmargininntektene er noko som bør jobbast vidare medeller ikkje – og også ei vurdering av forslaget om forhøgdselskapsskatt skal betalast i terminar. Forslaget betyrogså at det no vert sett i gang arbeid med å finna andremodellar, slik at den ekstraordinære arbeidsgjevarav-gifta på 5 pst. kan avviklast og erstattast med ei ordningsom ikkje er særskatt på arbeid. Regjeringa må leggjafram eit forslag seinast i statsbudsjettet for 2020.

Det er full einigheit om at finansskatten er komen forå bli, men det hastar med å få ei endeleg avklaring på atsærskatten på arbeid i finansnæringa skal bort.

Finansnæringa i Noreg er ei veldriven næring, og Ar-beidarpartiet føreslo i finansmarknadsmeldinga at detskulle lagast ei eiga stortingsmelding om finansnæringa.Dette er også noko både LO, Finans Norge og Finansfor-bundet har etterlyst. Eg trur diverre ikkje vi får fleirtal fordet forslaget vårt, som vert fremja litt seinare i dag, menvi får sjå.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [11:39:08]: For-slagsstillerne har som bakgrunn for forslaget et ønskeom å erstatte dagens modell, hvor en forhøyd skatt påarbeid inngår, med en modell hvor man legger tilmoms på finanstjenester, og forutsetter samtidig atprovenyet opprettholdes. Dagens modell kan begrun-nes med at merverdien beskattes som et samlet resultatav den merverdien som tilføres gjennom arbeidskraft,kombinert med selskapenes overskudd. Men dagensmodell er ikke optimal, og derfor er det også grunn til åvurdere hvordan man best og på en mest mulig rettfer-dig måte kan beskatte finanssektoren.

For Fremskrittspartiet er det viktig at et endret skat-teregime for finansnæringen må være en endring til detbedre – og tar opp i seg nødvendigheten av å være stabil,forutsigbar og langsiktig, uten behov for nye endringeretter kort tid. Derfor mener vi det er viktig å vente til re-gjeringens vurdering av finansskatten foreligger.

Fremskrittspartiet slutter seg til resten av komiteensom ber regjeringen vurdere om en modell med merver-diavgift på finansielle tjenester og avgift på margininn-tekter fortsatt bør arbeides med, og vurdere forslagetom forhøyd selskapsskatt betalt i terminer.

Videre har vi sluttet oss til forslaget om at regjeringeninnen statsbudsjettet for 2020 skal komme tilbake til

Stortinget med et framlegg om en provenynøytral om-legging av finansskatten og der forhøyd avgift på lønnblir fjernet, i tråd med det vi har blitt enige om også iJeløya-plattformen.

Vi ser fram til at regjeringens vurderinger om en for-nuftig beskatning forelegges Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:40:55]: Jeg vil takke saks-ordføreren for et godt arbeid med saken. Det er sværtgledelig at det nå ligger an til at man får endret innret-ningen på finansskatten. Det er på høy tid. Det ligger entydelig bestilling fra en samlet komité i innstillingen:Arbeidet med endret innretning på finansskatten måprioriteres opp fra regjeringens side, framdriften skalmeldes i statsbudsjettet til høsten, og – ikke minst – detskal komme en ny modell for finansskatten der den for-høyede arbeidsgiveravgiften blir fjernet, og det skalkomme i statsbudsjettet for 2020.

Det er en svært nødvendig endring som her blir skis-sert fra komiteens side, en klar bestilling til regjeringen.Senterpartiet har ønsket denne endringen over lengretid. Vi har foreslått det i våre alternative budsjetter –både for 2017 og for 2018. Det er viktig å fjerne det ekstraarbeidsgiveravgiftelementet i finansskatten. Det er etelement som bidrar til at det blir mindre lønnsomt å haansatte. Kostnaden for de ansatte går opp, og som repre-sentanten Heggø viste til, er det bekymringsfullt medden økende nedbemanningen som en har sett i finans-bransjen. Det blir en konkurranseulempe for de banke-ne, ikke minst en del sparebanker rundt om i landet,som baserer seg på en annen forretningsmodell enn an-dre banker, som relativt sett har flere ansatte. Nettopput fra hensynet til de bankene og til gode banktjenesteri hele landet, basert på et mangfold av banker, er detutrolig viktig å få en endret innretning på finansskatten.

Det er ulike modeller for hva som i så fall skal komme.Jeg vil vektlegge at det er viktig at man fortsatt utrederdet som går på moms på finansielle tjenester i kombina-sjon med skatt på margininntekt, men det er også viktigå se på økt skatt på overskudd i næringen.

Det er også viktige signaler som blir gitt fra vår side,nemlig at dette skal være en provenynøytral omlegging.Det er også viktig at man sørger for at en endring i fi-nansskatten ikke bidrar til incentiver til økt overskudds-flytting, at man sørger for at det blir en rettferdig skatt-legging av finansbransjen, der også utenlandske aktøreri Norge bidrar. Vi ser fram til forslaget som kommer i for-lengelsen av det som her blir vedtatt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:44:13]: SV er for fi-nansskatt, og vi har tatt til orde for dette i mange år førregjeringen innførte det. SV har foreslått å innføre mer-verdiavgift for finanssektoren i alle alternative stats-budsjetter siden 2013. Det var derfor gledelig at regje-


ringen, til tross for tidligere krass kritikk av SVs forslag,innførte finansskatt.

Vi var likevel forundret over modellen som regjerin-gen la fram, hvor finansskatten var utformet som enkombinasjon av ekstra arbeidsgiveravgift og høyereskattesats. En sentral begrunnelse for å innføre merver-diavgift i finanssektoren er å sikre at sektoren blir be-skattet på lik linje med annet næringsliv. Med regjerin-gens modell fikk man en rekke negative effekter, utenalle de positive effektene med en slik skattlegging, somat næringslivet kan føre momsregnskap for finansielletjenester. En slik utforming av finansskatten har ligget tilutredning i Finansdepartementet over lengre tid, menarbeidet med å se videre på den modellen kan ikke hablitt prioritert av regjeringen. Derfor hadde man helleringen alternativ modell klar når man først skulle innførefinansskatt.

Finans Norge og Finansforbundet har også foreslåtten alternativ modell for økt arbeidsgiveravgift. Den mo-dellen bygger på en økning av selskapsskatten sammenmed forskuddsbetaling av skatt, altså terminskatt.

I dag rammer dagens modell særlig de små og mel-lomstore bankene. Konkurransen svekkes til fordel forutenlandske foretak med få ansatte. Det er nå en fare forat dagens ordning vil kunne føre til nedlegging av ar-beidsplasser, særlig i distriktene. Det er viktig at den nyeskatten med ny modell omfatter alle banker som opere-rer i Norge.

Vi er derfor veldig glade for at vi nå får flertall for at re-gjeringen skal se på alternative modeller. Jeg vil ogsåtakke for samarbeidet vi har fått til i komiteen om det.Regjeringen skal legge fram både de modellene og for-slag om å fjerne arbeidsgiveravgiften i forbindelse medstatsbudsjettet for 2020.

Statsråd Siv Jensen [11:46:38]: Finansskatten bleinnført som en del av enigheten på Stortinget om skat-tereform og skal være en skatt på merverdien i finansi-ell tjenesteyting. Merverdien i produksjonen skapesbåde av arbeidskraft og av kapital. Derfor er finansskat-ten lagt delvis på grunnlaget for arbeidsgiveravgift ogdelvis på selskapenes overskudd.

Dagens finansskatt bidrar til å redusere noen av deuheldige virkningene av at finansiell tjenesteyting erunntatt fra merverdiavgift, og det er positivt. Men fi-nansskatten har også flere svakheter sammenlignetmed en nøytral merverdiavgift. Jeg viser i den anledningtil mitt svarbrev til finanskomiteen, datert 9. mai.

I representantforslaget har forslagsstillerne vist til toforskjellige løsninger for en ny finansskatt. Den ene løs-ningen innebærer å avvikle finansskatt på lønn og økefinansskatten på overskudd. Jeg har ved tidligere anled-ninger uttrykt en viss skepsis mot å gå denne veien, fordi

løsningen ikke vil gjøre finansskatten mer lik en nøytralmerverdiavgift, snarere tvert imot.

Dersom vi likevel vil foreta en slik form for «omveks-ling» av finansskatten, vil jeg i alle tilfeller advare mot ågjennomføre det i form av en ny forskuddsbasert ter-minskatt på overskudd. Det er uheldig å sette inn storeressurser på å innføre en permanent særordning baremed det formål å motvirke et ettårig provenytap vedomleggingen til en ren overskuddsskatt.

I representantforslaget er det også vist til en løsninghvor merverdiavgiftsgrunnlaget utvides til å omfatte fi-nansielle tjenester der det er teknisk mulig, og at det leg-ges en avgift på margininntekter som har nøytralitets-egenskapene til en merverdiavgift. Det vil være en effek-tiv og nøytral finansskatt, men det vil være et betydeligarbeid å utrede hvordan en slik finansskatt eventueltkan gjennomføres i praksis.

Departementet er i gang med å vurdere alternativeinnretninger av finansskatten. I vurderingene vil vi leggetil grunn at finansskatten fortsatt skal skaffe staten inn-tekter, og at den skal motvirke de uheldige vridningenesom skyldes at finansielle tjenester er unntatt merver-diavgift. Det er også nødvendig å avklare de EØS-rettsli-ge sidene ved finansskatten på overskudd.

Vedtaket som komiteen innstiller på, innebærer atregjeringen senest i forbindelse med 2020-budsjettetskal legge frem et forslag til ny finansskatt. Jeg er tilfredsmed at komiteen ikke på nåværende tidspunkt binderseg til konkrete endringer allerede fra 2019, slik som idet opprinnelige forslaget. I stedet ber flertallet i komi-teen regjeringen legge frem en foreløpig vurdering avendringer i finansskatten senest i forbindelse med 2019-budsjettet. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortingetmed en slik redegjørelse i forbindelse med statsbudsjet-tet for 2019.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [11:49:30]: Regjeringa ville gjeutanlandske arbeidstakarar ein konkurransefordel iforhold til norske, det viste dei i sak nr. 1 i dag, underdiskusjonen der. Seinare i dag skal vi òg diskutera detmed å fjerna 350-kronersgrensa, som går direkte utover norske arbeidsplassar. Heller ikkje ekstraskattenpå arbeid ønskjer statsråden i utgangspunktet å gjeranoko med. Finansskatten er ein ekstra skatt på arbeid.Og for å vera heilt klinkande klar er forslaget som vertvedteke i Stortinget i dag, at den ekstraskatten på ar-beid skal bort uansett kva for løysing ein kjem til. Kor-leis vil finansministeren gjennomføra Stortingets vilje?

Statsråd Siv Jensen [11:50:20]: La meg først si at jeger uenig i påstanden om at regjeringen vil premiereutenlandske arbeidstakere, eller gi dem en konkurran-


sefordel. Det tilbakeviste jeg grundig i den forrige de-batten. Når det gjelder debatten om 350-kronersgren-sen, kommer jeg tilbake til den ganske snart.

Når det gjelder finansskatten, pekte jeg på flere skjev-heter ved dette og har gjort det også tidligere. Jeg er enigi at finansskatten har enkelte svakheter, men jeg er ogsåtrygg på at næringen vil klare å betale skatten, og at denfortsatt kommer til å levere gode tjenester til både nor-ske forbrukere og norsk næringsliv. Som jeg sa i mitt inn-legg, kommer jeg til å følge opp dette, men vi må altsåutrede det ferdig, sånn at det blir et skikkelig arbeid førvi kommer til Stortinget med det.

Ingrid Heggø (A) [11:51:03]: Kvifor er ikkje forslagetom moms på finansielle tenester prøvd ut mot ESA før?

Statsråd Siv Jensen [11:51:13]: Dette har vi redegjortfor ganske grundig i forbindelse med det forslaget somvar grunnlaget for vedtaket i Stortinget for en tid siden.Stoltenberg-regjeringen, som også skisserte rommet forå gjøre dette, pekte på at det ikke var veldig enkelt. Deter et veldig komplisert arbeid. Derfor har vi falt ned påen mellomløsning, som jeg er enig i har uheldige sider.Det er bra at vi da kan se nærmere på hvordan vi kanrette opp de uheldige sidene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:51:53]: Det er særdelesbra og på høy tid at en får sørget for å fjerne det ekstraarbeidsgiveravgiftelementet i finansskatten, og jeg erglad for at statsråden er tydelig på at dette skal følgesopp. Så har Finansdepartementet en pågående høringom finansskatt i fellesregistrerte virksomheter. Jeg vil josi at det er fornuftig også å gå inn på de endringene somder er foreslått, men det som allikevel blir spørsmåletnå når en skal inn i en prosess der den ekstra arbeidsgi-veravgiften blir fjernet, er om det ikke vil være klokt åavvente endringer for dem som blir berørt, eksempelvissparebanker, som da vil kunne få en ekstra arbeidsgi-veravgift. Ville det ikke være fornuftig å avvente deendringene knyttet til fellesregistrerte virksomheter tilen ser de totale endringene i finansskatten, som skalkomme i 2020?

Statsråd Siv Jensen [11:52:57]: Det er jo ikke så en-kelt, da. I det opprinnelige representantforslaget somligger til grunn, ville man at vi skulle gjøre disseendringene mye før. Nå sier representanten Gjelsvik atvi kanskje burde vente enda litt lenger. Jeg følger oppdet flertallet i komiteen og Stortinget nå ber meg om ågjøre, og vil komme tilbake til det på egnet måte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:53:20]: Fra Senterpartietsside skulle en gjerne sett at endringene der den ekstraarbeidsgiveravgiften blir fjernet, hadde skjedd før. Dethar vi foreslått i våre alternative budsjetter de to siste

årene. Men til det som jeg konkret stiller spørsmål om:Nå er det en høring på gang for å utvide finansskattenknyttet til fellesregistrerte virksomheter som kan føretil at virksomheter i dag innenfor bl.a. sparebankgrup-pa vil kunne få økt skatt på arbeidskraften sin – hvis enikke venter til de endringene som skal fjerne den ekstraarbeidsgiveravgiften innenfor finansskatten, blir gjen-nomført. Det er i det perspektivet jeg spør: Er det ikkeda fornuftig å vente med de endringene som er på hø-ring – implementering av dem – til en ser den totaleendringen i finansskatten?

Statsråd Siv Jensen [11:54:11]: Vi skal forsøke å tamed oss alle vurderingene som gjøres rundt disse spørs-målene, men jeg har samtidig til hensikt å følge opp detet flertall i Stortinget ber meg om å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid

på inntil 3 minutt.

Vetle Wang Soleim (H) [11:54:38]: Vi i regjeringspar-tiene har våre egne merknader og understreker at enmodell med en annen innretning enn dagens for detførste er nødt til å være bedre enn den vi har i dag. Meddet mener jeg at eventuelle svakheter i en annen mo-dell ikke må være større enn svakhetene vi kan opplevemed dagens modell.

For det andre mener jeg at en annen innretning måstå seg over tid. Vi må bestrebe oss på å unngå at manskifter skatteopplegg fra år til år eller vedtar et skatte-opplegg som på nytt vil føre til en ny vurdering og usik-kerhet. Derfor mener jeg også at bestillingen til regjerin-gen i II ikke må tolkes for snevert. En innretning utenlønnselementet må foreslås, men gjerne også andre inn-retninger hvis det finnes. Skal vi vedta en modell somkan stå seg over tid, er det viktig at Stortinget har et bre-dest mulig beslutningsgrunnlag, og allerede til høstenvet vi mer om hva som bør jobbes videre med – og ikke.

Jeg vil også kommentere forslagsstillernes meningom at den forhøyede skatten på lønn har hatt store ne-gative konsekvenser, begrunnet med nedgangen i antallansatte. Her må nevnes at 2017 er det første året etter atdagens finansskatt ble innført, og tall fra Bankenes sik-ringsfond viser at sparebankene hadde et samlet resul-tat på om lag 15 mrd. kr etter skatt i 2017, om lag detsamme som året før. Samtidig bidrar økt bruk av kortles-ninger, selvbetjente skranker og ikke minst nettbank ogapper til at behovet for ansatte i bankene ikke lenger erlike stort. Jeg tror at nedgangen i antall ansatte i størregrad må skyldes teknologiutviklingen enn dagens fi-nansskatt.

4946 201811. jun. – Representantforslag fra repr. Gjelsvik, Slagsvold Vedum, Pollestad, Navarsete og Myhrvold omnærings- og folkehelsevennlig omlegging av avgifter og Representantforslag fra repr. Hareide, Bollestad,

Grøvan og Ropstad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesendinger fra utlandet

Litt om historikken: Det skal sies at det var med støtteogså fra Arbeiderpartiet at man innførte dagens utfor-ming av finansskatten i 2017.

Så til Senterpartiet, som for det første har vært for åkutte i det forhøyede skatteelementet på lønn i mangeår. Det kan i så fall ikke være lenger enn fra 2017. For detandre: Ja, Senterpartiet går i sitt alternative budsjett innfor å fjerne lønnselementet i finansskatten. Det er riktig.Da tar man ut 1,8 mrd. kr i tap. Men de legger også påhele 5 pst. i skatt på overskudd. De øker altså selskaps-skatten ikke bare med 2 pst., men med 7 pst. Da tar deinn 3 mrd. kr, langt over det man taper ved å fjerne skat-teelementet på lønn. Det Senterpartiet vil ha, er ikke enprovenynøytral endring. I så fall må dagens debatt viseat Senterpartiet har gått med på et tap fordi de ikke fikklov til å skattlegge finansnæringen så mye som de førstønsket. Eller er det slik at Senterpartiet nå har gått bortfra sin tidligere linje og vil finne inndekning på over1,1 mrd. kr i neste statsbudsjett, som de skal legge framsom sitt alternativ til høsten?

Som regjeringen har vært inne på før: Det å legge påøkt skatt på overskudd har store problematiske sider.Det følger av det at det har også Senterpartiets primæreforslag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:57:55]: Til saksordføre-rens siste innlegg: Det provenyet som ligger inne i Sen-terpartiets alternative statsbudsjett for 2018, er eksaktdet samme provenyet som ble angitt fra regjeringensside i skattemeldingen i 2014, da en kom med en an-modning om at en skulle ha en skatt på finansielle tje-nester. Det er langt unna det skattetapet som er bereg-net ut fra at finansnæringen ikke er omfattet av merver-diavgift. Det skattetapet er nå beregnet til over9 mrd. kr, men provenyet som ligger inne i vårt alterna-tive budsjett, på 3 mrd. kr, er eksakt det samme som re-gjeringen anslo i sin skattemelding, og som ble fulgtopp i skatteforliket i 2015.

Grunnen til at jeg tegnet meg til saksordførerens inn-legg, er også at jeg merker meg at det er blitt skapt usik-kerhet om hvorvidt det ekstra arbeidsgiveravgiftele-mentet faktisk blir fjernet. Jeg vil be saksordføreren omå presisere hva som egentlig er hans mening når han sierat en her må vurdere den modellen som en skisserer, omden er bedre enn eksisterende løsning. Betyr det at saks-ordføreren ikke står bak de formuleringene som ligger iforslag til vedtak? For i forslag til vedtak står det helt eks-plisitt:

«Stortinget ber regjeringa komme attende tilStortinget på eigna måte, seinast i samband medstatsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei prov-enynøytral omlegging av finansskatten og der for-høgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Det er en helt tydelig bestilling til regjeringen. Jeg er helt enig med saksordføreren i at den nye mo-

dellen selvsagt må være bedre enn dagens ordning, atden må virke bedre med hensyn til å sikre arbeidsplas-ser i hele landet, og at en må sørge for at en ikke har gra-tispassasjerer, eksempelvis utenlandske aktører. Det erregjeringens ansvar å sørge for å legge fram en modellsom ivaretar det, men bestillingen fra et samlet storting,og som vi sier fra en samlet komité, er at den ekstra ar-beidsgiveravgiften skal fjernes. Det er utrolig viktig atdet ikke blir skapt uklarhet rundt det, slik at bransjen vethva den har å forholde seg til.

Ingrid Heggø (A) [12:00:14]: Eg vil berre følgja oppdet som vart sagt av siste representant her, for eg vartutruleg uroa over det saksordføraren sa i innlegget sitt.Eg veit ikkje om katten vart sleppt ut av sekken, ellerom det berre var ei forsnakking. Det vart jo lese opp for-slag til vedtak. Òg eg kjem til å gjera det – ein gong til –for eg kan ikkje forstå korleis det kan misforståast, detsom vi har vorte einige om. Eg vil òg minna om at detopphavlege forslaget ligg fire parti bak, som saman villefått fleirtal i Stortinget. Det ekstra påslaget på arbeids-gjevaravgifta skal bort. Det står heilt eksplisitt, og eg villesa opp igjen «der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjer-na». Det er ikkje mogleg å misforstå den setninga.

Vetle Wang Soleim (H) [12:01:26]: Jeg kan beroligesalen, det er ingen tvil om at jeg står bak den innstillin-gen som en samlet komité står bak. Det vil komme etforslag i 2020, der lønnselementet går ut.

Men så sier vi samtidig at det er viktig at Stortingethar et bredest mulig beslutningsgrunnlag når vi gjør denendringen, for her trår vi i litt ukjent farvann – og det vardet som var poenget med det jeg sa.


S a k n r . 4 [12:01:52]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik,Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad, Liv SigneNavarsete og Ole André Myhrvold om nærings- og folke-helsevennlig omlegging av avgifter og Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide,Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell IngolfRopstad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen forvaresendinger fra utlandet (Innst. 364 S (2017–2018), jf.Dokument 8:205 S (2017–2018) og Dokument 8:213 S(2017–2018))



Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil pre-sidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt tilkvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjerin-ga.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkar medsvar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at deisom måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte ta-letida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [12:02:57] (ordfø-rer for saken): Siden representantforslagene har flerekryssende punkt, har komiteen valgt å behandle demsamlet. La meg først få takke komiteen for et godt sam-arbeid i saken, til tross for at komiteens medlemmerikke har sammenfallende syn på løsninger eller påhvordan forslagene skal behandles.

Når det gjelder det første forslaget, som kanskje en-klest kunne vært kalt økt sukkeravgift, er flertallet – be-stående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti –tydelig på at alle avgifter som tas inn, må være enkle ogoversiktlige og uten unødvendig byråkrati for staten el-ler næringslivet. Avgiftsøkningen er et resultat av bud-sjettforhandlingene høsten 2017.

Regjeringspartiene er enig i at avgiftsøkningen harflere uønskede konsekvenser. Jeg tilhører selv dem sommener at avgiften er uheldig, og som ønsker endringer.Samtidig er det slik at større endringer i vedtatte bud-sjetter må tas i de ordinære budsjettbehandlingene. Deter også slik at selv om jeg og Fremskrittspartiet både øn-sker og står klare til å ta vekk økningen, så er vi ett av firepartier som har inngått et budsjettforlik, og vi akter åforholde oss lojalt til avtalen gjennom hele budsjettåret.

Mindretallet i komiteen foreslår at avgiftene endresslik at usunne produkter skal få økt avgift, mens sunneprodukter skal få lavere avgift. Det høres ut som et for-slag som kan forsterke debatten om hva som er sunt ogmindre sunt, og hvilke tilsetningsstoffer som skal ses påsom sunnere enn andre. Forslaget ble også vurdert un-der de rød-grønne i 2012, men det ble da konkludertmed at det ville bli vanskeligere å praktisere og gi økt by-råkrati. Forslaget ble derfor skrinlagt av regjeringen Stol-tenberg II.

Forslaget som omhandler momsfritak på import avvarer til under 350 kr, har over tid vært debattert, og fler-tallet i komiteen ber regjeringen utrede en fjerning avfritaket, senest innen statsbudsjettet for 2019 leggesfram for Stortinget. Flertallet er her alle partier unntattregjeringspartiene.

Den såkalte 350-kronersgrensen er et resultat av bud-sjettforhandlingene høsten 2015, og var en viktig seierfor spesielt Fremskrittspartiet. Det opprinnelige forsla-

get var et enda høyere beløp, men vi aksepterte forliketpå 350 kr og hadde vel forventet at alle partier som stilteseg bak avtalen, greide å forholde seg til den i mer ennnoen få år.

Oslo Economics er nå i sluttfasen av å vurdere desamfunnsøkonomiske effektene av å fjerne 350-kro-nersgrensen, og selv om den endelige rapporten er ven-tet først i slutten av denne uken, viser de foreløpige vur-deringene at for statsbudsjettet og for sysselsettingen vilde negative effektene bli betydelige ved å ta vekk frita-ket. Men i denne runden har flertallet sagt sitt, og meddet viser jeg til komiteens innstilling.

Svein Roald Hansen (A) [12:06:05]: Disse to repre-sentantforslagene springer jo ut av den situasjonensom skapes av det tredje avgiftspåfunnet fra denne re-gjeringen og samarbeidspartiene for å få inntektene tilå møte utgiftene når man skal lage budsjettavtale. Førstvar det poseavgiften, som måtte puttes i skuffen, så vardet flyseteavgiften, som dessverre ikke havnet i skuffen.Denne gangen er det altså sukker- og produktavgiftenpå drikkevarer som skulle måtte få et kraftig hopp. Mantrengte et par milliarder for å få dekket inn de ekstra ut-giftene som budsjettforlik har en tendens til å føre medseg.

Arbeiderpartiet foreslo å fjerne dette smutthulletmed 350-kronersgrensen i sitt alternative budsjett i fjorhøst, så forslaget var altså på bordet, og man kunne i for-handlingene valgt det og fjernet et gapende smutthull iavgiftssystemet. Det ville betydd positive ting for norsknæringsmiddelindustri, men det så man altså bort fra.Det er litt underlig, for er det noe finansministre pleier åjakte på, er det skatte- og avgiftshull. Tetter man slike,kan det kanskje være grunnlag for å sette satsene ned.Men her er det ikke tvil om at dette smutthullet, i kom-binasjon med prishoppet på snop og brus, har vært medpå å drive grensehandelen på nettet. Nå sendes mellom16 og 20 tonn snop og drikke over grensen hver enestedag, ifølge Virke.

Som det framgår av innstillingen, vil Arbeiderpartietstøtte forslagene om avgifter som kan bidra til å styrkefolkehelsen, oppheve 350-kronersgrensen for avgiftsfriimport og framskaffe mer kunnskap om grensehandel.Vi støtter selvsagt også innstillingen om å be regjeringenutrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger frautlandet med en verdi på under 350 kr og komme tilba-ke til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettetfor 2019. Noe tidligere enn det er kanskje vanskelig åforestille seg. Så får vi håpe at denne anmodningen er et-terkommet når statsbudsjettet legges fram i oktober.Det gjør ingenting om det også da innebærer et forslagom å fjerne dette smutthullet. Jeg tror regjeringen kantrenge de inntektene for å få budsjettforhandlingene i



havn denne høsten. Forhåpentligvis er tiden for nye kre-ative avgiftspåfunn forbi.

Med dette tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartietstår i.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansenhar teke opp dei forslaga han refererte til.

Aleksander Stokkebø (H) [12:08:34]: Det er gledeligå se at arbeidsledigheten i dette landet går ned, at vek-sten går opp, og at det skapes nye jobber. For Høyre erdet viktig å legge til rette for mer verdiskaping, og der-for har regjeringen nå senket det samlede skatte- og av-giftstrykket med 24 mrd. kr og redusert skjemaveldetfor bedriftene og næringslivet med over 10 mrd. kr.Samtidig har det over tid vært et press fra flere opposi-sjonspartier om en kraftig avgiftsøkning på sukkerhol-dige matvarer, som skulle legges på momsen. Høyresønske var primært ikke å øke avgiften, men som en delav budsjettforliket fant man en litt bedre løsning for åfinansiere viktige satsinger – mer kunnskap i skolen,tryggere veier, et styrket forsvar og fjerning av maskin-skatten.

Vi skal ta ansvar og anerkjenne utfordringene meddagens løsning. Det er viktig å følge med på utviklingeni grensehandelen og begrense handelslekkasjen. Regje-ringen og Kristelig Folkeparti er enige om å utrede en re-duksjon i særavgiften på alkoholdige drikkevarer, meddifferensiering ut fra sukkerinnhold. Vi fjerner maskin-skatten, noe som betyr at produsentene får mer forut-sigbarhet om hva de skal skatte. Vi viser vilje til å finnebedre løsninger for næringslivet.

For regjeringen er det viktig å skape en enklere hver-dag for vanlige folk, og 350-kronersgrensen er for mangeet verdsatt forbrukergode. Jeg vil si det er uansvarlig avArbeiderpartiet og flere her i salen å ville fjerne den medet pennestrøk. Jeg registrerer samtidig at et flertall øn-sker å få utredet dette nærmere, og er trygg på at regje-ringen vil legge opp til en redelig og balansert debatt omsaken.

Jeg har stor forståelse for de næringene som omfattesav avgiftene og presset fra grensehandelen. Derfor skal vijobbe på lag for å finne gode løsninger for flere jobber iNorge. Det jeg har mindre forståelse for, er hvordan en-kelte partier i opposisjonen snur kappen etter vinden ogplutselig har glemt sine alternative budsjetter med økteskatter og avgifter for bedriftene og folk flest.

I Høyre skal vi se fram til viktige og gode diskusjonermed våre samarbeidspartnere om dette i fortsettelsen,og vi lover å fortsette arbeidet for at bedrifter og folk skalfå skatte mindre og skape mer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:11:09]: Det er særdelestrist at flertallet ikke er villig til å ta ansvar – gjennom de

vedtakene man har gjort, når man ser konsekvensen avdem – og være villig til å gjøre endringer. Det er nettoppderfor en har et revidert budsjett. Det er også derfor vihar fremmet vårt forslag i denne saken, for dette harkonsekvenser som gjør at det er behov for å gjøreendringer.

Det var en sjokkartet økning i sukker- og sjokolade-vareavgiften og i avgift på ikke-alkoholholdige drikkeva-rer i budsjettet i høst – som kom i en sen nattetime, utenutredning, uten at bransjen var informert – og næringenhar nå gått så langt at en har lagt det samarbeidet manhadde om folkehelsearbeid og redusert sukkerforbruk,på is.

Jeg trodde at når et enstemmig landsmøte i Frem-skrittspartiet beskrev konsekvensene av de vedtakenesom ble gjort før jul – at de har bidratt til økt grensehan-del og tap av arbeidsplasser, og at de rammer lavinn-tektsfamilier spesielt hardt – var det også en vilje i Frem-skrittspartiet til å gjennomføre endringer. Men i en sakder altså Fremskrittspartiet både har saksordføreren ogi tillegg den ansvarlige statsråden, er det altså ingentingsom skjer. Landsmøtevedtaket til Fremskrittspartiet omat en vil redusere avgiften igjen, er blitt til et vedtak i re-vidert nasjonalbudsjett om at en skal utrede og se på de-ler av den ene avgiften.

Det gir store utfordringer for næringslivet. En haropplevd oppsigelser – bl.a. i Telemark Kildevann, somhar sagt opp halvparten av arbeidsstokken, og en harsett oppsigelser ved Hval Sjokoladefabrikk. Investerin-ger i hundremillionersklassen er lagt på is, og tradisjons-rike bedrifter som Oskar Sylte og Roma på Lillestrømfrykter at det som nå skjer, kan være kroken på døra forframtiden.

Det er særdeles merkverdig at ikke en er villig til å gjø-re noe med 350-kronersgrensen, der en nå også ser atdet er en eskalerende netthandel internasjonalt, som Fi-nansdepartementet fram til det siste har gjort sitt bestefor å forsøke å bagatellisere, men som finansministereni svar til meg i forrige uke erkjenner. Netthandelen frautlandet i 2017 var på 62 mrd. kr, en økning på 10 pst. fraåret før, og antallet transaksjoner var på 130 mill., en øk-ning på over 25 pst. fra året før.

Det haster med å foreta endringer. Selvsagt kan manforeta endringer i løpet av året og i revidert nasjonal-budsjett når en ser behov for det. Den før omtalte pose-avgiften ble jo aldri innført, nettopp gjennom at det blegjort vedtak om det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg sy-nes det er synd at flertallet i denne salen ikke er villig tilå ta konsekvensen av det en har gjennomført, og foretaen nødbremsing.

Jeg vil ta opp de forslagene som Senterpartiet er endel av i innstillingen.



Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik harteke opp dei forslaga han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:14:30]: Først vil jeg sijeg er glad for at det ser ut til å samle seg et flertall rundtforslaget fra Kristelig Folkeparti om å utrede fjerning av350-kronersgrensen. For Kristelig Folkepartis del erikke dette et forslag som kommer som konsekvens avøkt sukkeravgift, det er en konsekvens av at handelenpå nett har økt kraftig de siste årene.

Da denne grensen, eller en lavere grense, ble innført,var det en helt annen virkelighet enn det det er i dag. Ogsom tidligere talere har referert til, er det en enorm han-del på nett. Det er mye positivt i det, men den gjør ogsåat en undergraver norske bedrifter og norske arbeids-plasser gjennom at det er et så tydelig smutthull i regel-verket.

Det vi ønsker, er en utredning som viser ulike model-ler for hvordan en kan fjerne den, og hvordan en kangjøre det på en måte som er enkelt for forbrukerne å for-holde seg til.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at for enkelteforbrukere er det veldig greit å ha et unntak der en slip-per å betale avgift og gebyrer – selvfølgelig. Det haddevært hyggelig hvis en på alle Statoil-stasjoner, eller CircleK, som de heter nå, kunne fylt bensin uten avgifter, mendet hadde vært en enorm diskriminering av andre ben-sinstasjoner.

Ja, det er noe forenkling i at det er mange pakker sommå fortolles, men som jeg sa tidligere i dag: Dette er ikkenoe spesielt for Norge. Tvert imot, i EU er det moms fraførste krone innad i unionen, og de har vedtatt at gren-sen på 22 euro, som gjelder for tredjeland, skal fjernesinnen 2021. Det gjøres ikke fordi en skal være slem motforbrukeren, en gjør det selvfølgelig fordi det er enenorm handelslekkasje, det er egne arbeidsplasser somstår i fare, og det er diskriminering. Derfor vil jeg bare ut-fordre finansministeren, for jeg regner med at Finansde-partementet ikke bare sitter og ser på det som skjer i EUog er likegyldig til det, de tar vel også stilling til det regel-verket og ser på hvordan en ønsker å møte det når disseendringene kommer.

Det som er positivt med det arbeidet som gjøres, er aten ser at de store sidene på nett som selger varer, også ut-vikler egne modeller, slik at det blir enkelt for EU-landnår de innfører grensene.

En vet at Sverige allerede har innført moms fra førstekrone, også for tredjeland. Det skjedde vel fra 1. mars.Det er noen erfaringer å hente som er blitt beskrevet påen negativ måte tidligere i dag.

Jeg er glad for at Stortinget nå fatter vedtaket. Jeg vetat det er et arbeid på gang. Jeg har et håp om at når stats-budsjettet kommer, kommer det et godt beslutnings-

grunnlag for å kunne ta en avgjørelse, og forhåpentligvisvil den være på en måte som gjør det enkelt for forbru-keren, slik at en betaler moms, at en finner en løsning såen slipper store gebyr.

Statsråd Siv Jensen [12:17:46]: I dag skal det ikkesvares toll, merverdi eller særavgifter ved vareforsen-delser fra utlandet med verdi under 350 kr. Frakt og for-sikringskostnader inngår i vareverdien. Fritaket gjelderikke alkohol eller tobakksprodukter.

Jeg er godt kjent med de utfordringene som eksiste-rer med dagens grense. Dersom grensen fjernes, vilimidlertid flere forbrukere enn i dag bli ilagt et gebyr frafraktselskapene. Det vil gjøre små vareforsendelser ufor-holdsmessig dyre, og være et hinder for å handle frautenlandske nettbutikker.

Innførsel av varer med verdi under 350 kr kan utgjørerundt 40 millioner sendinger i året. Dette illustrerernoen av utfordringene det gir å fjerne dagens avgiftsfriegrense. Jeg har merket meg at finanskomiteens flertallønsker å utrede fjerning av avgiftsfritaket for slike vare-sendinger, og jeg vil selvsagt forholde meg til det Stortin-get beslutter.

Så over til avgiftene. Det er allment akseptert at prispåvirker folks atferd. Typiske eksempler er særavgiftenepå alkohol og tobakk. Disse avgiftene bidrar til å øke pri-sen og redusere forbruket av slike varer.

Sammenlignet med alkohol og tobakk er det flereforhold som bidrar til at det er mer krevende å utformetreffsikre særavgifter på usunn mat. Det er ikke alltidklart hvilke varer som er sunne eller hvilke som er usun-ne. Mange blandingsvarer består av både sunne og usun-ne ingredienser. Normalt er det dessuten overforbruk avusunne varer som er et problem, ikke det som følger avet normalt kosthold. Det er videre usikkert i hvor storgrad en avgiftsendring faktisk slår ut i prisene til forbru-ker. Samlet sett mener jeg derfor at man ikke bør ha forstor tro på hva avgifter kan utrette på kostholdsområdet.Til syvende og sist må det være hver enkelt av oss som taransvar for hva vi spiser.

Når det gjelder merverdiavgiften, er det en generellavgift på forbruk av varer og tjenester. Merverdiavgift il-egges alle ledd i kjeden. Dersom merverdiavgiftssatsenepå matvarer differensieres ut fra sunnhet, må mange tu-sen næringsdrivende ta stilling til om matvarene er sun-ne eller ikke. Merverdiavgiften egner seg derfor ikke til åtilgodese spesielle formål, enten det er kosthold eller an-dre hensyn. Reduserte satser eller avgiftsfritak for enkel-te produkter kan dessuten skape smitteeffekter fordi an-dre sektorer eller gode formål vil ønske seg tilsvarendeordninger. Det vil svekke merverdiavgiften som en stats-finansiell bærebjelke.



Godt kosthold er viktig for folkehelsen. Regjeringener derfor i utgangspunktet positiv til å vurdereendringer som kan ha innvirkning på kostholdet. Det erimidlertid viktig at endringene virker etter hensikten, ermulig å kontrollere og ikke har store administrativekostnader for skatteetaten eller de avgiftspliktige.


Svein Roald Hansen (A) [12:20:51]: I brev til komite-en sier statsråden at avviklingen av 350-kronersfritaketforutsetter grundige utredninger, og at det ikke er rea-listisk å etablere en forenklet fortollingsløsning i 2019.«Jeg vil imidlertid arbeide for å finne gode løsninger pådette området som balanserer de ulike hensynene»,skriver statsråden.

I vedtaket som kommer til å bli gjort i dag – det er enenstemmig komité som står bak det – ber vi regjeringenutrede fjerning av avgiftsfritaket og komme tilbake istatsbudsjettet for 2019. Nå sa statsråden at hun villeforholde seg til det. Innebærer det at man i brevet til ko-miteen har lagt seg på en linje hvor man egentlig adva-rer mot det vedtaket vi nå skal gjøre, eller kan vi forventeat det ligger en god utredning i statsbudsjettet?

Statsråd Siv Jensen [12:21:52]: Jeg har opplyst komi-teen om mange utfordringer som er knyttet til både åinnføre, utsette og avvikle ulike avgifter, men jeg for-holder meg samtidig til de vedtakene som Stortingetgjør. Derfor vil jeg, som jeg sa i mitt innlegg, komme til-bake til dette, i tråd med Stortingets bestilling.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:22:23]: Jeg merket meg atstatsråden i sitt innlegg vektla at en ikke skulle ha forstor tro på at det er så lett å endre innretningen på av-giftene, og at det kunne ha en folkehelseeffekt. Da er detinteressant at det er nettopp det sporet flertallet velgerå bruke i revidert nasjonalbudsjett. En ønsker å utredeinnretningen på den ene avgiften som en hadde enkraftig økning av før jul. Ser da statsråden egentlig forseg at det ikke kommer til å skje noen endringer av inn-retningen på avgiftene, og at avgiftene blir beholdt pådet nivået som de er på i dag, et nivå som Fremskritts-partiets landsmøte har sagt medfører økt grensehandelog tap av arbeidsplasser i Norge, og som rammer lav-inntektsfamilier spesielt hardt?

Statsråd Siv Jensen [12:23:17]: Dette er debatter vihar hatt utallige ganger i Stortinget. Jeg har lyst å minneom at effektene av regjeringens skatte- og avgiftspoli-tikk er at vi har redusert de samlede skattene og avgifte-ne med over 20 mrd. kr. Og det går godt i norsk økono-mi for tiden. Sysselsettingen stiger, arbeidsledighetener lav. I mange bransjer har man problemer med å få

tak i arbeidskraft, og veksten har tatt seg opp. Det synesjeg vi må ta utgangspunkt i.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Gjels-vik: Stortinget ber meg i dag om å utrede dette, og detskal jeg gjøre. Da må jeg få lov til å gjøre det før jeg kankomme tilbake med svaret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:23:55]: Det er bra at stats-råden bekrefter at en utredning om 350-kronersgren-sen vil komme. Det er jo et helt meningsløst system enhar etablert, der de som går og handler på sin lokale bu-tikk og bidrar til arbeidsplasser i Norge, får stadig økteavgifter, mens de som går på Post i Butikk i den sammebutikken, kan hente ut varer sendt fra utlandet fullsten-dig avgiftsfritt og uten toll.

Hva vil statsråden si til alle pensjonister som ikke hardatamaskin og mulighet til å handle på nett fra utlandet,men som får stadig økte avgifter i sin lokale butikk? Hvaer budskapet? Skal en fortsatt måtte leve med stadigøkte avgifter i Norge, eller har en ambisjoner om å foretaen endring?

Statsråd Siv Jensen [12:24:43]: Her kommer det sta-dig nye argumenter fra representanten Gjelsvik.

Hele poenget med denne grensen er jo at den er for-brukervennlig.

Jeg har erkjent i mange debatter i Stortinget at herstår ulike hensyn mot hverandre, noe som selvfølgeligskaper utilsiktede effekter for enkelte aktører i nærings-livet. Det er samtidig hevet over tvil at dette er en fordelfor forbrukerne. Stadig flere forbrukere får kompetansetil å erverve seg varer på nett, og det gjelder også den sto-re gruppen av pensjonister.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:25:17]: Jeg trodde stats-rådens syn var at merverdiavgiftssystemet var et viktig,generelt grunnlag som en skulle unngå hull i. 350-kro-nersgrensen er jo ikke bare et hull, det er per dags datoen svær låvedør som fører til økt handel fra utlandet fordem som behersker å handle på nett. Mange av oss gjørdet, men det er også store grupper i det norske samfun-net som ikke behersker å være på nett, og som kanskjeikke har datamaskin i det hele tatt. Hva er statsrådensbudskap til dem? Skal de måtte leve med økte avgifterfordi noen forbrukere fortsatt skal handle på nett fra ut-landet?

Statsråd Siv Jensen [12:25:53]: Alle skattytere ogpensjonister i Norge har fått skattelettelser under den-ne regjeringen. Det betyr at kjøpekraften for de allerfleste grupper har økt som følge av at vi har satt skatterog avgifter ned.

Jeg merker meg nå at representanten Gjelsvik tar tilorde for å ha merverdiavgiften som et generelt system,



og da regner jeg med at det ikke vil komme forslag omytterligere uthuling av merverdiavgiftssystemet – somman ofte får forslag om – om nye satser, lavere satser,osv. Dette er en stor og viktig og prinsipiell diskusjon,som også regjeringen gjennom Jeløya-plattformen harvarslet at vi kommer til å ta en gjennomgang av – rett ogslett fordi merverdiavgiftsgrunnlaget er viktig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:26:42]: Finansmi-nisteren var selv inne på ulike hensyn, og at hun ser atman må balansere det forbrukervennlige mot det somer knyttet til næringsliv – uten at det var det hun presi-serte – i alle fall utfordringer knyttet til handelslekkasje.

Som jeg viste til i mitt innlegg, er det altså moms fraførste krone innad i EU, mens det er en grense på 22 eurotil tredjeland, som er vedtatt fjernet innen 2021. Det be-tyr at det er veldig mange land som opererer med det re-gelverket som flertallet i dag ønsker å få utredet. Kan fi-nansministeren si noe mer om erfaringer som er hentetderfra som skulle tilsi at dette ville være veldig krevendeå gjennomføre?

Statsråd Siv Jensen [12:27:23]: Det jeg kan si, er at viselvfølgelig følger nøye med på den utviklingen somskjer innenfor EU på dette området, men Norge er somkjent ikke medlem av EU, og skatte- og avgiftsområdeter heller ikke en del av avtalen. Vi må finne vår måte åløse disse tingene på, også når det gjelder handelslekka-sje. Men jeg har lyst til å minne om at det er mangegrunner til at vi har grensehandel. Det er ikke først ogfremst enkeltavgiftene vi diskuterer, det er vel så myetollvern og andre ting som bidrar til at folk reiser overgrensen og kjøper kjøtt og andre matvarer.

Dette er jo ikke Kristelig Folkepartis utfordring, menSenterpartiets, som later som de er rørende opptatt av åfå gjort noe med grensehandelen, men samtidig er heltfullstendig imot å gjøre noe med det som kanskje er denstørste driveren for grensehandelen, nemlig tollvernet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:28:14]: Kristelig Fol-keparti vil vel kanskje heller ikke gjøre noe med tollver-net, men det var nok ikke det som var poenget til fi-nansministeren. Men jeg er enig i at det er andre driveresom gjør at grensehandelen har økt.

Det var gledelig å se at det faktisk var en nedgang i2018, selv om det er usikre tall og en må vente med åtrekke konklusjonene. Men det jeg synes kanskje er mersymbolsk i hele debatten rundt 350-kronersgrensen, erdet som statsråden sa, at det er unntak i regelen knyttettil tobakk og alkohol. Når det gjelder produkter som harsæravgifter i Norge eller store utfordringer, som jeg vil sialkohol, tobakk og sukker har, kan statsråden gi meg enbegrunnelse for hvorfor hun mener det bør være sånn atman kan bestille sukker, godteri og brus fra Sverige uten

å måtte betale avgifter? Jeg kan forstå det hvis det ernoen produkter fra utlandet som man ikke får tak i iNorge, men det meste er vel dekket godt i norske butik-ker også.

Statsråd Siv Jensen [12:29:16]: Det korte svaret pådet er at nå skal vi utrede dette og komme tilbake tilStortinget med et fyllestgjørende svar.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid

på inntil 3 minutt.

Rigmor Aasrud (A) [12:29:39]: For tre år siden fore-slo Solberg-regjeringen at grensen for avgiftsfri handelskulle være 500 kr. Den saken tapte de i forhandlingermed Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Det bleet kompromiss på 350 kr. 500-kronersgrensen var ikkeet resultat av et dårlig utredet avgiftsforslag i Stortinget.Det var et forslag i statsbudsjettet – nøye vurdert i Fi-nansdepartementet, tapt i Stortinget.

Vi hører verken Fremskrittspartiet eller Høyre snak-ke veldig mye om det forslaget nå om dagen, og de bleadvart da som nå av de samme som ber om at fritaketfjernes. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, ber både NHOog Virke om at 350-kronersgrensen fjernes. Fagforenin-gene gjør det samme.

Posten Norge minnet i 2015 om at forsendelser un-der 300 gram fra Kina og andre utviklingsland må distri-bueres i Norge for 8 kr i henhold til en gammel FN-avta-le. Nettbutikker i Norge betaler langt mer i porto. Antallpakker, særlig fra Kina, øker raskt. Hver dag, 365 dager iåret, kommer det i snitt 41 000 pakker bare fra Kina –med fly. Miljøavtrykket er kjempestort sammenliknetmed om de samme varene hadde blitt sendt med con-tainer på båt. Tollvesenet sier at flere jukser med beløps-grensen for å komme under 350-kronersgrensen, og desier at de gjør mange beslag av ulovlige dopingprepara-ter og legemidler. I tillegg mangler mange av produkte-ne opplysninger om tilsetnings- og giftstoffer, som vivanligvis er opptatt av, og om produktene er laget på fa-brikker med barnearbeid eller på andre uetiske måter,får vi heller ikke vite noe om.

I den første saken vi behandlet i dag, foreslår vi å fjer-ne avgiftsfritaket gjennom en lovendring. Dessverre vir-ker det ikke som om det forslaget får flertall. Men vi eropptatt av at avgifter som er helsemessig begrunnet, skalkunne brukes bare de er treffsikre, så i revidert nasjonal-budsjett som vi behandler på fredag, har vi et forslag dervi ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt-og sukkeravgiftens virkning på næringsmiddelindustri,forbrukeratferd, helse, handel, investeringer og innova-sjon. Jeg vil invitere alle partier til å støtte det. Da får vigjennomgått avgiftssystemet på en treffsikker måte.



Så vil jeg understreke at når vi støtter forslaget som erfremmet av et flertall her i dag, har vi en forventning omat det lider en annen skjebne enn mange av de utred-ningsforslagene som ikke blir utredet.

Cecilie Myrseth (A) [12:32:51]: Hvis man går inn pånettsiden gjerrigknark.no, kan man få en veldig fin be-skrivelse av hvordan man kan få både brus og godteri tillørdagskosen enkelt selv om man ikke kan dra overgrensen til Sverige. Det står også veldig tydelig hvordanman må passe på ikke å overskride grensen på 350 kr,men heldigvis hjelper de fleste godteributikkene til oggir beskjed når grensen er nådd.

Denne saken handler faktisk om næringspolitikk.Både NHO og LO er positive til fjerning av grensen ogstøtter derfor også en utredning. Den avgiftsfrie 350-kronersgrensen på netthandel fra utlandet bidrar til tapav både verdiskaping og arbeidsplasser. Det er noe vispesielt har sett etter at sukkeravgiften kom, som har gittnoen ganske så absurde utslag når det kommer til han-del av både brus og godteri.

For Arbeiderpartiet er det viktig å fjerne subsidienepå utenlandsk netthandel fordi det gir norsk næringslivi dag konkurranseulemper. Fjerner man grensen, ja, dasikrer man også at norske og utenlandske butikker kon-kurrerer på like vilkår.

Jeg må si at det er interessant å høre noen av de be-grunnelsene man har kommet med her i dag. Finansmi-nisteren snakker om at dette er en fordel for forbruker-ne. Ja, man kan spørre seg hva folk f.eks. vil gå i demon-strasjonstog for. Er det for å slippe å betale avgift på brusog godteri ved kjøp under 350 kr? Eller er det f.eks. for lo-kal verdiskaping i lokale bedrifter?

Jeg tror ikke norske bedrifter er redde for konkurran-se, men det må være på like vilkår. Det er ingen grunn tilat Norge skal subsidiere utenlandske bedrifter. For Ar-beiderpartiet er det viktig å styrke norske arbeidsplasserog norsk næringsliv, så derfor mener vi som vi gjør i sa-ken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:35:13]: Her hørte vi nett-opp statsråden presentere løsningen på hvordan enskulle redusere grensehandelen. Blant annet sa stats-råden at en skulle gjøre noe med tollvernet. Så stats-råden og regjeringens syn på hvordan en skal få redu-sert handelen på grensen til Sverige, er altså at en skalåpne for fri import fra hele verden? Det vil jo ikke bidratil å styrke norske interesser og norske arbeidsplasser.Det vil tvert imot eskalere problemet, det vil bidra til aten får økt import fra andre land, og at norske arbeids-plasser går tapt i et høyere tempo enn i dag. Nærings-middelindustrien er den største fastlandsindustrien vihar, og det er særdeles viktig å ta vare på alle de arbeids-plassene og den verdiskapingen som den bidrar med.

Til det som dreier seg om på kjøtt, at det er en varesom mange handler i Sverige: Ja, det er riktig, men hvemer det som har bidratt til å redusere avgiftene på matva-rer i Norge? Det var Senterpartiet som kjempet igjen-nom at en skulle ha redusert moms på mat i Norge, detvar det ikke Fremskrittspartiet som gjorde.

Det er viktig å ha en helhetlig og god politikk for å sik-re norske arbeidsplasser og norske interesser. Det hand-ler selvsagt ikke om at folk ikke skal ha mulighet til åhandle i Sverige eller handle på nett. Selvsagt skal folk utfra sine frie valg få mulighet til det. Det handler om at enikke skal subsidiere utenlandske aktører og gjøre tingsom fører til at norske aktører får problemer. Og 350-kronersgrensen er en helt urimelig ordning. Det ble be-skrevet veldig godt av representanten Aasrud hvilkekonsekvenser som er knyttet til all importen fra Kina idag under 350-kronersgrensen. Men det gjelder ogsåimporten fra vårt nærområde. Maxgodis – godteri – somaltså målretter seg mot handel over nett til Norge, pas-serte i forrige måned fjorårsomsetningen. I løpet av defem første månedene i 2018 hadde de altså høyere om-setning enn de hadde i hele 2017. Det handler om densjokkartede økningen i sukker- og sjokoladevareavgifte-ne i kombinasjon med at en fortsatt beholder 350-kro-nersgrensen. Derfor er det utrolig viktig – og det haster –å få gjort noe med fortollingsløsninger. Det er fullt muligå finne løsninger, sånn som andre land har gjort. Hvisproblemet er at det er for høye gebyrer, er det selvsagtmulig å gå inn og regulere det. Det handler om politiskvilje. Jeg er i hvert fall glad for at flertallet i denne salennå sier tydelig til regjeringen at en skal utrede en fjer-ning av den grensen.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [12:38:21]: Etter åha hørt de mange og merkelige uttalelsene som harkommet fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet detsiste halvåret, kan det nesten høres ut som om de varmotstandere av økt avgift på sukker. Det er de altsåikke. Senterpartiet har flere ganger tatt til orde for øktavgift på godteri og brus, og senest for et halvt år sidenforeslo Arbeiderpartiet en nær dobling av moms på desamme produktene. Alle forstår at for forbrukeren spil-ler det ingen rolle om prisøkningen skyldes økt sukker-avgift eller økt moms. Økt pris er økt pris, og da betyrbakgrunnen lite.

Når Senterpartiet fremmer forslag om at regjeringenskal reversere økningen i sukker- og sjokoladeavgiftene,bør folk merke seg at de samtidig vil pålegge regjeringenå komme med nye forslag til økte avgifter. Slik jeg leserSenterpartiets forslag, betyr det like gjerne en enda høy-ere avgift på produkter som inneholder sukker. Slik settkunne det vært greit å vite om Senterpartiet mener at

2018 495311. jun. – Representantforslag fra repr. Bollestad, Ropstad og Storehaug om et jobbskattefradrag for uføre

statens inntekter av sukker- og sjokoladeavgift skal værelavere, høyere eller på akkurat samme nivå som i dag.

I flere måneder har vi hatt en presse som har gitt dissepartiene en ukritisk og fri spalteplass, uten å spørre omkonsekvensene for alternativene. På samme måte opp-lever vi at kun de negative sidene ved 350-kronersgren-sen trekkes fram, mens sannheten er at mye av det somtas inn under denne grensen, er småvarer til noen få ti-kroner eller kronestykker. Da er det ikke noen krone-stykker til moms som er forbrukernes største problem,men at en blir ilagt et gebyr på 160 kr og oppover for de-klarering eller lagring. Alternativet til å handle på nettetblir da ikke nødvendigvis å kjøpe det i en norsk butikk,men at kunden bare lar være å handle det ekstra mobil-coveret til 20 kr.

Jeg er enig i prinsippet om å likebehandle norske ogutenlandske næringsdrivende, men da må det ikke gjø-res på en måte som nærmest fratar norske innbyggeremuligheten til å handle småvarer på internett, slik detkan virke som om flertallet på Stortinget her vil. Frem-skrittspartiet vil fortsatt være forbrukerens talerør og ar-beide for at norske innbyggere skal kunne fortsette åhandle småvarer på nett og slippe høye gebyrer på varerunder 350 kr også i fortsettelsen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik harhatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:40:49]: Til saksordførersinnlegg: I revidert nasjonalbudsjett foreslår ikke flertal-let å redusere avgiftene. En foreslår en utredning. Sen-terpartiet er med på at en skal utrede, men vi foreslårogså at avgiftene skal ned. Det forslaget stemmer dess-verre Fremskrittspartiet imot.

Til 350-kronersgrensen: Vel, det er ikke bare enkeltesmåbeløp og enkelte småtransaksjoner som skjer. Somfinansministeren selv svarte på spørsmål fra meg i forri-ge uke, var det i 2017 nesten 130 millioner transaksjoneri utenlandsk netthandel til en totalverdi av nesten62 mrd. kr. Virke har anslått at det er et tap på 6 000 ar-beidsplasser av at en har 350-kronersgrensen. Det erutrolig viktig for å ivareta norske interesser og norske ar-beidsplasser at en reduserer avgiftene i Norge og fjernersubsidieringen av utenlandske aktører.


S a k n r . 5 [12:41:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad,Kjell Ingolf Ropstad og Tore Storehaug om et jobbskatte-

fradrag for uføre (Innst. 396 S (2017–2018), jf. Doku-ment 8:215 S (2017–2018))

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil pre-sidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt et-ter kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regje-ringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkar medsvar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at deisom måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte ta-letida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:42:34] (ordfører for sa-ken): Jeg vil aller først takke for et godt samarbeid medkomiteen i en travel tid.

Dette er et forslag som man må si kommer ut fra enintensjon som jeg tror alle i komiteen deler. De som eruføre, som har restarbeidsevne, og som ønsker å jobbe,skal ikke oppleve at det er noe i uføretrygden som hin-drer dem i å ta arbeid, eller som gjør overgangen unød-vendig komplisert.

Bakgrunnen her er uførereformen som trådte i kraft i2015, og som inneholder flere endringer som skal gjøredet enklere å kombinere arbeid og trygd når det er mu-lig. Med reformen fulgte dermed endringer i systemetfor avkorting av inntekt og skattlegging av uføretrygdenlik lønnsinntekt. Denne endringen innebar en vesentligforenkling. Derfor mener også et flertall i komiteen at etjobbskattefradrag for uføre vil innebære et skritt vekkfra en sånn forenkling. Egne skatteregler for enkeltgrup-per bør en generelt være varsom med å innføre, og det erogså uklart hvilke konsekvenser med terskler og over-ganger et sånt forslag vil kunne innebære. Komiteen stårsamlet i å innstille på at forslaget ikke vedtas.

Vi i SV er for vår del opptatt av å se på de negativekonsekvensene av omleggingen fra uføretrygd til brut-tolønn, der f.eks. folk har opplevd å miste viktig bostøttesom følge av at en har fått økt bruttoinntekt. Jeg harmøtt flere av dem, og det er ingen tvil om at det har ram-met enkelte hardt. Her vil jeg egentlig vise til forslagetsom vi er med på å fremme i forbindelse med behand-lingen av revidert nasjonalbudsjett, om å foreta en kart-legging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre førog etter uførereformen.

Når det gjelder å sikre at det tilrettelegges for at uføremed restarbeidsevne kan jobbe, mener SV at det er merhensiktsmessig og målrettet å øke fribeløpet for uføre ogse på hvordan avkortingsreglene i dagens uføretrygdfungerer, noe vi også foreslår i innstillingen. Dette er noejeg også ser at forslagsstillerne tar opp i sitt forslag.

Vi har fremmet et løst forslag til denne saken, som ly-der:


«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag omat fribeløpet i ny uførestønad økes.»Fremskrittspartiet og SV har, til tross for stor politisk

avstand, funnet sammen i en del viktige saker. Forslagetvi fremmer i dag, har en ordlyd vi finner igjen i Frem-skrittspartiets program, og vi håper derfor det kan væreet kompromiss som vi kan enes om i forbindelse meddenne saken.

Med det tar jeg opp forslagene SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaskihar teke opp dei forslaga ho refererte til.

Ingrid Heggø (A) [12:45:28]: I 2011 vedtok eit samlastorting uførereforma. Målet var å sikra inntekt til deisom er 100 pst. uføre, og å gje uføre med arbeidsevnebetre mogelegheit til å kunna ta del i yrkeslivet. Refor-ma var inga sparereform. Faktisk skulle den nye ord-ninga kosta samfunnet noko meir i den eine enden for-di vi ventar å få att i den andre enden, gjennom at fleireskulle koma i arbeid.

Arbeidarpartiet vil ha eit velferdssamfunn som gjevfleire mogelegheit til å bidra med sin kunnskap og sineevner. Dei som berre kan jobba i periodar, må få moge-legheit til det. Vi veit at mange uføre ynskjer mogeleg-heita til å kunna jobba litt. Arbeidarpartiet deler fullt utforslagsstillarane sitt ønske om å få fleire til å delta i ar-beidslivet når helsa tillèt det, men har inga tru på at pas-sive skattefrådrag er den beste vegen for å nå dette må-let. Det er neppe veldig mange, i alle høve ikkje dei påfull uføretrygd, som kan tenkjast å få auka arbeidstilbo-det noko særleg med jobbskattefrådrag. Mange har om-fattande helseproblem, noko som er grunnen til at deihar fått innvilga full uføretrygd.

Det har lenge vore eit tverrpolitisk mål å harmonise-ra skattereglane for uføretrygd og andre ytingar med re-glar for lønnstakarar. Dette er ein av grunnpilarane foruførereforma og eit anna viktig argument for at vi ikkjestøtta forslaget om jobbskattefrådrag for uføre, fordi detfører oss tilbake til den gongen det var eigne reglar foruføretrygd. Det vil vera eit skritt tilbake når det gjeld for-enkling, og med usikre verknader og konsekvensar.

Eg er overtydd om at både SV og Kristeleg Folkepartihar hjarte for dei uføre. Mi oppmoding til forslagsstilla-rane er difor å leggja bort dette forslaget med usikker ef-fekt og i staden bruka gjennomslaget hos regjeringa til åta tak i to viktige forhold: Regjeringspartia sine stadigaukande avgifter som forverrar situasjonen til gruppenemed låg inntekt, og dei utilsikta konsekvensane av ufø-rereforma, der både uføre med gjeld og uføre som trengbustønad, kom dårlegare ut enn Stortinget hadde settføre seg. Ei slik samla oversikt over utilsikta konsekvens-ar burde utarbeidast, og utilsikta konsekvensar ogverknader burde rettast opp i.

Med bakgrunn i dette vil Arbeidarpartiet ikkje støttaforslaget frå SV som er omdelt i dag.

Vetle Wang Soleim (H) [12:48:26]: Sammen medresten av komiteen deler jeg og Høyre forslagsstillernesønske om å få flere inn i arbeidslivet. Mange uføre medrestarbeidsevne burde i langt større grad ha bidrattmed den arbeidsevnen de har. Det er bra for samfunnetvårt og innmari bra for de enkeltpersonene som mottaruføretrygd. Det er en viktig verdi i livet å bidra til felles-skapet og ikke minst å få den friheten det gir å tjeneegne penger.

Det er mange forskjellige grunner til at noen blir ufør,og mange i denne gruppen sitter med kompetanse ogressurser som samfunnet trenger. Likevel ser vi det er enutfordring å få flere til å utnytte sin restarbeidsevne.Blant annet derfor har regjeringen satt ned et sysselset-tingsutvalg som blant sine særskilte oppgaver skal se påhvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen blant personermed nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet ellersom ikke kan stå i en fulltidsjobb. Dette utvalget skalvurdere tiltak for å nå høyere sysselsetting i denne grup-pen, i et bredt forankret arbeid. Spesielt er det viktig å fåmed partene i arbeidslivet i en slik innsats, for det ergjerne her løsningen ligger for å få flere uføre inn i ar-beidsstokken. Vi trenger flere arbeidsgivere som tar påseg det å deltidsansette personer med et litt annerledessykdoms- og utfordringsbilde enn alle andre arbeidsta-kere. Det er ikke alltid like enkelt, men ordninger somlønnstilskudd er etter min mening en mer treffsikkerordning enn et generelt jobbskattefradrag for en helgruppe. Det er fordi lønnstilskudd avlaster arbeidsgiverslønnskostnader ved å ansette noen som kanskje ikkekan møte på jobb til faste tider hver dag. Dette støtteropp om det generelle synspunktet at skattesystemet i ut-gangspunktet er et dårlig verktøy for å yte målrettetstøtte til enkeltgrupper. Da er det bedre med spesielletilskuddsordninger som går direkte til den det gjelder,som nevnt.

I Jeløya-erklæringen peker regjeringen nettopp på atman vil innrette trygde- og skattesystemet på en slikmåte at det stimulerer flere ut i arbeid. Videre vil vi fort-sette å senke skatten på inntekt, slik at det alltid lønnerseg å jobbe, også for dem med de laveste inntektene.

Som innstillingen viser, er det bred enighet i komite-en om at et eget jobbskattefradrag for uføre ikke er veienå gå. Innføring av et slikt fradrag for én enkeltgruppe vilreise spørsmål om hvorfor ikke andre enkeltgrupperogså bør få et slikt fradrag. Jeg er glad for at Kristelig Fol-keparti løfter et viktig tema, og at de støtter at man av-venter sysselsettingsutvalgets brede arbeid på dette om-rådet før man vurderer dette nærmere.


Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:51:19]: Jeg vil takke for-slagsstillerne for å ha reist en viktig problemstillinggjennom sitt representantforslag. Jeg vil også takke saks-ordføreren for et viktig og godt arbeid i en travel tid.

Det er utrolig viktig å fokusere på de uføres situasjon,men også på situasjonen for andre grupper i det norskesamfunnet som opplever det som krevende å kommeinn på arbeidsmarkedet, og på hva slags tiltak vi kan bi-dra med, både for å få flere inn i arbeidslivet og for at deskal kunne bidra med en større del av sin arbeidsevne.

Det er bekymringsfulle tall en ser når en ser på syssel-settingsandelen i det norske samfunnet. Fra 2008 til2017 falt sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–74 årfra 74,8 pst. til 69,9 pst. I det en kan kalle kjernegruppa,aldersgruppen 25–54 år, var også fallet i sysselsettingenbetydelig – ca. 3,5 pst. for kvinner og ca. 5 pst. for menn.Det er utrolig viktig at vi har oppmerksomhet rundt det-te. Det handler om veldig mange i det norske samfunnetsom ved noen ekstra tiltak kunne bidratt mer enn degjør i dag, og som kunne hatt en bedre inntekt enn dehar i dag. Det handler også om bærekraften totalt sett idet norske samfunnet med tanke på hvordan vi skal fi-nansiere velferden i framtiden.

Dette har bl.a. sin utfordring i at svake grupper er blittpresset ut av arbeidslivet, bl.a. gjennom at en også harhatt en uregulert arbeidsinnvandring, som en fortsatthar, og at en i tillegg har fylt på med subsidiering avutenlandske arbeidstakere, som vi har debattert tidlige-re i dag.

Uførereformen la opp til at lønnsinntekt skal beskat-tes likt med uføretrygd. Erfaringene med uførereformener viktig å la virke. Senterpartiet har ikke tro på at det erfornuftig å gjennomføre skattefradrag for enkeltgrup-per, slik som forslaget tar til orde for. Da har vi mye mertro på at en heller ser på eksisterende ordninger, sånnsom økning av fribeløp og at en også ser på avkortings-reglene. Det som allikevel er fornuftig i denne sammen-hengen, er å avvente det utvalget som er satt ned, syssel-settingsutvalget, og de forslagene som det kommer med,og at en så kommer med konkrete forslag og tiltak i for-lengelsen av det.

Statsråd Siv Jensen [12:54:30]: Høy arbeidsdeltakel-se er blant det aller viktigste for å sikre et bærekraftigvelferdssamfunn. Arbeid bidrar også til utjevning avforskjeller. Det å ha en jobb å gå til er et gode for den en-kelte. Det gir inntekt, og det gir tilhørighet til et felles-skap.

Uføre har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdomeller funksjonsnedsettelse, men mange har mulighet tilå jobbe noe. Derfor er det viktig at trygde- og skatte-systemet er innrettet for å stimulere til arbeid. Siden re-gjeringen tiltrådte, er samlede skatter og avgifter for folk

og bedrifter redusert med over 24 mrd. kr., bl.a. er mar-ginalskatten på lønn redusert. Det har også gjort det merlønnsomt for uføretrygdede å jobbe. I Jeløya-plattfor-men fremgår det at regjeringen vil gjøre det mer lønn-somt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter,bl.a. ved å senke skatten på inntekt videre.

Ny uføretrygd fra folketrygden ble innført fra 2015.Uføretrygden beregnes nå som 66 pst. av et beregnings-grunnlag fastsatt ut fra gjennomsnittet av inntekten detre beste av de fem siste årene før uførheten inntraff.

Personer med lav eller ingen opptjening er sikretgjennom en årlig minsteytelse. De nye reglene ga et høy-ere nivå på uføretrygden før skatt. Samtidig ble skattleg-gingen lagt om til å følge samme regler som lønnsinn-tekt. Den nye skattleggingen var en viktig del av refor-men. Når lønn og uføretrygd skattlegges likt, blir det en-klere å få oversikt over de økonomiske konsekvenseneav overgang fra arbeid til trygd og fra trygd til arbeid.

Regelverket for avkorting av uføretrygd mot arbeids-inntekt avveier incentiver inn i uføreordningen og in-centiver ut av uføreordningen. Ønsket om å motivereuføre til å øke arbeidsinnsatsen kunne isolert sett tilsi atreduksjonssatsen senkes. Det vil imidlertid kunne gisterkere incentiver inn i uføreordningen. Dessuten vildet kunne undergrave målsettingen om å øke bruken avgradert uføretrygd.

Slik mange i komiteen uttrykker, er jeg altså enig i in-tensjonen i forslaget om å gjøre det mer lønnsomt foruføre å jobbe. Men jeg er samtidig tilfreds med at komi-teen ikke tilrår endringer nå. Mulige endringer i regel-verket for uføretrygd kan gi mange effekter – tilsiktedeog utilsiktede – som trekker i ulike retninger. Det er der-for viktig å ha god oversikt over konsekvensene før manvedtar eventuelle endringer. Regjeringen har nedsatt etsysselsettingsutvalg. Utvalget er bedt særskilt om å vur-dere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant per-soner med nedsatt funksjonsevne eller nedsatt produk-tivitet, eller personer som ikke kan jobbe fulltid. Det erklokt å avvente anbefalingene fra dette utvalget.


Ingrid Heggø (A) [12:57:27]: Ei av bekymringane tilArbeidarpartiet knytt til dette forslaget frå KristelegFolkeparti er at det går i motsett retning av det vi opp-fattar som eit tverrpolitisk mål, forenkling og harmoni-sering av skattereglane. Vi er opptekne av at dei somhar uføretrygd og andre ytingar, skal ha skattereglarsom er så like dei lønsmottakarane har, som mogleg. Erstatsråden einig i at dette forslaget kan føra til ein meirkrunglete overgang frå trygd til arbeid og kan snudagens utvikling, som går i retning av meir harmoniser-te skattereglar?


Statsråd Siv Jensen [12:58:02]: Ja, det er jeg enig i.

Ingrid Heggø (A) [12:58:08]: Det var godt å høyra. Nivået på uføretrygd og innretninga av denne ligg

utanfor Siv Jensens ansvarsområde, men eg reknar medat finansministeren òg er oppteken av at det skal veramogleg å leva eit godt og verdig liv av uføretrygda åleine.Korleis meiner stasråden at dette er i tråd med dei om-fattande avgiftsaukane på mange milliardar kroner somhar kome sidan 2013, og som kanskje rammar lågtlønteuføre hardast av alle?

Statsråd Siv Jensen [12:58:43]: Det siste er jeg ikkeenig i. Hvis man ser på innretningen av de reduksjone-ne regjeringen har gjennomført, særlig på skatteområ-det, er det lave inntekter som har fått nyte særdelesgodt av det, altså inntekter under 600 000 kr. Men jeg erenig med representanten i at det er viktig at man skalkunne ha et godt grunnlag for å leve godt liv, litt uav-hengig av hvilken situasjon man er i. Jeg mener vi tok etviktig skritt da vi gjennomførte uførereformen for å leg-ge til rette for lik beskatning, nettopp for å legge til rettefor at flere kan komme inn. Sysselsettingsutvalget skalogså se på andre sider ved dette, rett og slett fordi det ermange som ønsker å ta del, som har ulik grad av restar-beidsevne som vi må ta i bruk. Jeg mener det er sløsingmed ressurser ikke å gjøre det. Da må vi lete etter hvor-dan vi kan skru på virkemidlene for å få det til – utoverdet vi allerede har gjort gjennom uførereformen.

Ingrid Heggø (A) [12:59:39]: Ser statsråden at av-giftsauken slår hardast ut for dei med låg løn?

Statsråd Siv Jensen [12:59:47]: Jeg er generelt av denoppfatning at vi skal holde skatte- og avgiftstrykket pået lavest mulig nivå. Jeg er også enig i at mange avgiftervirker grunnleggende usosialt fordi de ikke tar hensyntil hvilken inntekt man har. Derfor har det vært viktigfor denne regjeringen å gjøre endringer i mange skatterog avgifter – rett og slett for å gjøre det mulig for folk åsitte igjen med litt mer av egen inntekt.

Hovedvekten av de avgiftene som har blitt økt innen-for en reduksjon i samlede skatter og avgifter på24 mrd. kr, er miljørelaterte avgifter, hvor vi altså harlagt til grunn en bedre prising av utslipp og en bedre pri-sing av forurensning. Det mener jeg er et sunt prinsipp,som jeg også trodde Arbeiderpartiet var enig i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:00:39]: Til det siste: Et en-stemmig landsmøte i Fremskrittspartiet vedtok en ut-talelse som gikk på uheldig virkning av avgiftsøknin-gen, der man sa at avgiftsøkningene som er blitt gjen-nomført, rammer lavinntektsfamilier spesielt hardt. Jeggår ut fra at finansministeren fortsatt står bak den be-skrivelsen.

Det en ser, og som jeg tok opp i mitt innlegg, gjelderredusert sysselsettingsandel. Regjeringen skryter ofte avredusert arbeidsledighet for tiden. SSB skriver i sin rap-port fra august 2017: Åtte år med nedgang i sysselset-tingsprosenten:

«Nedgangen i ledigheten var altså ikke først ogfremst drevet av at flere ledige begynte å jobbe, menav at flere gikk ut av arbeidsstyrken.» De gode arbeidsledighetstallene regjeringen presen-

terer, er således ikke først og fremst gode, sett med mineøyne. Da er spørsmålet: Hva slags tiltak har en for å gjørenoe med sysselsettingsandelen for å ivareta bærekrafteni vårt velferdssamfunn i framtiden?

Statsråd Siv Jensen [13:01:39]: Det synes jeg faktisker et veldig viktig spørsmål. Det er jo hovedårsaken tilat regjeringen har satt ned sysselsettingsutvalget. Nåskal vi glede oss over at sysselsettingsandelen har gåttnoe opp i det siste, men det er altfor mange menneskeri Norge som er utenfor det ordinære arbeidslivet. Klarervi å få noen flere av dem inn i arbeidslivet, er det godtfor hver enkelt av dem, og det er godt for norsk økono-mi. Dette gjelder både mennesker med nedsatt funk-sjonsevne, mennesker med ulike sykdommer og inn-vandrere som er dårlig integrert, og som ikke er en delav arbeidslivet. Jeg mener vi må jobbe bredt for å se påhvordan vi skal få det til. Og som jeg sa i et tidligere svar:Uførereformen har bidratt med sitt for å gjøre noe meden del av barrierene, men vi må også se på hvordan vikan forenkle disse overgangene enda mer, se på de uli-ke delene av det regelverket som eksisterer, for å se omvi kan forenkle det.

M o r t e n Wo l d hadde her overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:02:36]: Det en har sett desiste årene, er at veksten i sysselsettingen har kommetgjennom arbeidsinnvandring og arbeidskraft fra utlan-det, mens det dessverre har vært en negativ utviklingfor norske arbeidstakere. Det skyldes bl.a. en uregulertarbeidsinnvandring gjennom EØS og ulike typer skat-teordninger som forsterker det gjennom en skattesub-sidiering av utenlandske arbeidstakere, beregnet til50 mill. kr av regjeringen.

Spørsmålet fra min side er: Mener statsråden at det erfornuftig å foreta en regulering av arbeidsinnvand-ringen fra utlandet, eller mener hun at den fortsatt skalvære uregulert, som i dag?

Statsråd Siv Jensen [13:03:18]: For det første må jegnok en gang tilbakevise påstanden om såkalt subsidie-ring av utenlandske arbeidstakere. Den saken diskuter-te vi tidligere i dag, og det handlet først og fremst om årydde opp i et regelverk som bidro til mange feil – også

2018 495711. jun. – 1) Statens pensjonsfond 2018 2) Representantforslag fra repr. Reiten, Bekkevold og Ropstad om å etablere et etikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modell fra Statens pensjonsfond utland

påpekt av Riksrevisjonen ved gjentatte anledninger. Jegmener vi har funnet frem til en god løsning, som ogsåhar vært gjeldende i Sverige i mange år.

Når det gjelder arbeidsinnvandringen, tror jeg at jegvil råde representanten Gjelsvik til å se litt på statistik-ken. I forbindelse med det kraftige oljeprisfallet i 2014ble arbeidsinnvandringen til Norge kraftig redusert.Mange arbeidsinnvandrere som hadde arbeid i Norge,reiste hjem. Hvordan den utviklingen blir fremover, erdet for tidlig å si, men jeg mener at vi må løse de struktu-relle utfordringene i vårt eget arbeidsmarked ved å leggetil rette for at flere som kan jobbe, men som i dag ikke eren del av den norske arbeidsstyrken, får muligheten tildet. Da må vi gjøre det vi kan for å forenkle regelverketog legge til rette for at det skjer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:04:27]: Som jeg ogsåvar inne på i innlegget mitt, mener SV at en mer målret-tet måte å sikre at uføre med restarbeidsevne kommer iarbeid, er å øke fribeløpet. Gleden var stor da vi så atogså Fremskrittspartiet har tatt til orde for det i sitt pro-gram. Vi foreslår dette både i det forslaget som ligger iinnstillingen, i tillegg til en vurdering av avkortingsre-glene, og også i et løst forslag som konsentrerer seg ute-lukkende om en økning av fribeløpet. Vi har sett atKristelig Folkeparti, som også har fremmet et forslag,tar til orde for det, og også Senterpartiet nevner det. Daer spørsmålet til finansministeren: Ser hun for seg at re-gjeringen vil støtte det forslaget, som er i tråd medFremskrittspartiets program?

Statsråd Siv Jensen [13:05:19]: Dette er jo noe av detsysselsettingsutvalget skal se på. Jeg mener det villevære klokt av oss nå å la dem få lov til å gjøre jobben sinferdig. Så får vi komme tilbake til hvordan vi skal følgedet opp, senere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:05:32]: Det er interes-sant å høre. Da får vi vente i spenning på om det forsla-get kommer fra regjeringen.

Et annet spørsmål gjelder det forslaget som fremmesi forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på fredag.Da foreslår vi å gjennomføre en kartlegging av den fak-tiske levekårssituasjonen for de uføre. Sysselsettingsut-valget vil se på sysselsetting, men vi ser nå, både på størrenivå og i møte med enkeltpersoner, at en del rammeshardere enn det som var tilsiktet, av endringene som blegjort i forbindelse med uførereformen. Spørsmålet mitter om dette er noe regjeringen kan støtte.

Statsråd Siv Jensen [13:06:14]: Jeg mener det er vik-tig at vi hele tiden får så oppdatert informasjon som mu-lig knyttet til levekår. Det gjennomføres jevnlig leve-kårsundersøkelser i Norge nettopp for å gi oss tilgang på

best mulig informasjon, også om ulike grupper. Jeg trorvi skal følge opp dette på ulike måter fra regjeringens si-de, men nå må vi først la disse utvalgene få gjøre jobbensin. Så skal vi komme tilbake til Stortinget med ulike for-slag senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.Presidenten vil foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles

under ett. – Det anses vedtatt.

S a k n r . 6 [13:07:18]

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjons-fond 2018 (Innst. 370 S (2017–2018), jf. Meld. St. 13(2017–2018))

S a k n r . 7 [13:07:28]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Geir Jør-gen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å etablere etetikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modell fraStatens pensjonsfond utland (Innst. 361 S (2017–2018),jf. Dokument 8:214 S (2017–2018))




Svein Roald Hansen (A) [13:08:11] (ordfører for sa-kene): Først vil jeg takke komiteen for et godt samar-beid om denne innstillingen, som viser at det fortsatt erbred enighet om retningslinjene for forvaltningen avpensjonsfondet – og med god grunn. Fjoråret ga god av-kastning, 13,7 pst. målt i fondets valutakurv, en økningpå 977 mrd. i norske kroner, og til en markedsverdi på8 848 mrd. kr ved årsskiftet. Det var positiv avkastningpå både obligasjoner og eiendom, men høyest i aksjer.

Også Folketrygdfondet leverte godt i fjor, 13,2 pst., tilen markedsverdi på 240 mrd. kr.

Som innstillingen viser, er det bred enighet om ho-vedlinjene i forvaltningen av Statens pensjonsfond ut-land, SPU. En samlet komité støtter opp om å åpne for atfondet også kan investere i unotert infrastruktur innenfornybar energi, og ber regjeringen legge fram et kon-kret forslag til mandat for dette i neste års melding.


Det er noe uenighet om disse investeringene skal lig-ge innenfor miljømandatene, som regjeringen selv an-tyder i meldingen, eller utenfor. Uenigheten dreier seg irealiteten om omfanget. Skal de ligge innenfor miljø-mandatene, som allerede er overskredet, må rammenefor disse utvides vesentlig. Derfor har et mindretall etforslag om at regjeringen når den utarbeider mandatetfor disse investeringene, også vurderer om de skal væreinnenfor miljømandatet, eller utenfor, som et nytt, egetmandat.

Uansett tror jeg alle er innforstått med at fondet ogsåher skal gå skrittvis og varsomt fram. Det er store behovfor og planer om investeringer i fornybar energi. Det erviktig for klimapolitikken. Derfor ligger det her forhå-pentligvis gode investeringsmuligheter, som vil utvideinvesteringsuniverset for fondet og gi stabile og gode av-kastninger.

Jeg understreker at en samlet komité peker på at dis-se investeringene skal ha samme krav til åpenhet, risikoog avkastning som andre investeringer, men sikre på atkravet til avkastning blir resultatet i dette investe-ringsuniverset, kan ingen være. Derfor må det skje grad-vis, slik det ble gjort da fondet gikk inn i unotert eien-dom.

Det andre området, hvor det også er bred enighet,gjelder kullkriteriene. Elleve selskaper ble utelukket ifjor, ti av disse ut fra kullkriterier, og seks satt til observa-sjon, hvorav to på grunn av kullkriterier. Likevel finnervi selskaper med betydelig aktivitet innen kull i fondetsportefølje. Derfor ber en samlet komité om en vurderingav om dagens kullkriterier er tilstrekkelige med tanke påå ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatertvirksomhet. Denne vurderingen forventer vi å få i nesteårs melding.

En annen bekymring som er reist i forbindelse medbehandlingen av meldingen, gjelder investeringer iSaudi-Arabia, utløst av en investering som fondet ogsågikk ut av igjen.

En samlet komité sier følgende: «Når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte

land hvor det er grunn til bekymring for menneske-rettighetssituasjonen generelt, er det viktig at ret-ningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgåsog operasjonaliseres, slik at de er tilstrekkelig robustei forhold til utfordringen i disse markedene.» Det forventes at regjeringen følger dette opp og kom-

menterer resultatet av gjennomgangen i neste års mel-ding.

Forvaltningen av vår oljeformue har vakt internasjo-nal anerkjennelse. Det er blitt en modell for andre landfor hvordan store inntekter fra naturressurser bør for-valtes slik at de kommer hele befolkningen til gode ogogså kan være en inntektskilde for kommende genera-

sjoner. Men vi setter oss også som mål å være et forbildefor ansvarlig forvaltning når denne naturressursformu-en omplasseres i kapitalmarkedene. Forvaltningen skalskje på en etisk forsvarlig måte.

De etiske retningslinjene reiser tydelige forventnin-ger til selskapene vi investerer i, og nå utvides disse til åomfatte selskapenes skattepraksis. Det er bra. Hensyn tilmiljø, samfunnsforhold og god selskapsstyring skalvære en integrert del av forvaltningen av både SPU ogSPN.

Det er noen sentrale spørsmål som ikke avklares idenne meldingen, fordi regjeringen ønsker mer tid tilavklaring. Det gjelder investeringsuniverset i statsobli-gasjoner og den framtidige organiseringen av fondet –bør fondet fortsatt forvaltes innenfor Norges Bank,eventuelt med eget styre, eller utenfor?

Vi ser fram til regjeringens vurderinger av disse spørs-målene på grunnlag av Gjedrem-utvalgets utredning,om ikke før, så i hvert fall i neste års melding.

Til slutt: En samlet komité ber regjeringen vurdereom ikke Etikkrådet også kan fungere som et etisk råd forFolketrygdfondet, i tråd med forslaget i Innst. 361 S for2017–2018.

Jeg forutsetter at de andre partiene selv presentererde forslagene de har fremmet, og så tar jeg opp forslagetsom Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Svein RoaldHansen tatt opp det forslaget han refererte til.

Mudassar Kapur (H) [13:13:21]: Takk til saksordfø-reren for gjennomgang av saken. Jeg vil på vegne avHøyre også slutte meg til de merknadene hvor komite-en står samlet. Jeg har allikevel behov for å bruke mintaletid til å gjøre meg noen generelle refleksjoner, sær-lig rundt debatten knyttet til oljefondsmeldingen.

Det er noen ganger behov for å minne partiene påStortinget – særlig noen av dem – på at oljefondet abso-lutt ikke er en ønskebrønn for å oppnå gjennomslag foreget politisk program. I debatten om forvaltningen avStatens pensjonsfond utland er det ofte lett å falle forfristelsen til å fravike prinsippene som suksesshistoriener bygget på. Siden opprettelsen har hovedtanken bakforvaltningen vært at vi skal bruke avkastningen pågode politiske formål over statsbudsjettet, mens forvalt-ningen av fondets kapital skal være reell sparing, dermålet er høyest mulig avkastning innenfor moderat risi-ko.

Politiske ønsker må finansieres gjennom bevilgnin-ger over statsbudsjettet, enten det er snakk om å oppfyl-le Parisavtalen eller å redusere fattigdom i verden, topunkter hvor regjeringen allerede gjør et godt arbeid.Selv om høyest mulig avkastning er hovedformålet, harvi besluttet at enkelte ting skal fondet ikke investere i.


Kriteriene for en slik utelukkelse er enten atferdsbaserteeller produktbaserte. Det innebærer at vi trekker oss utav selskaper som driver med alvorlige miljøskader, grovkorrupsjon eller krenkelse av menneskerettigheter, for ånevne noe. Utelukkelsene besluttes av Norges Bank, et-ter råd fra Etikkrådet. Samtidig følger også Norges Bankselskapene vi eier aksjer i, tett og stiller en rekke krav forå sørge for en mest mulig ansvarlig og bærekraftig for-valtning av eierskapet.

Endringer i forvaltningen av fondet – enten det harvært kriterier for utelukkelse, aksjeandelen eller eien-domsinvesteringer – har tradisjonelt bygget på bredepolitiske beslutninger og grundige og faglige prosesser.Styringen av et fond som eies av folket og våre kommen-de generasjoner, bør ikke preges av hastverk og snar-veier. Noen ønsker at vi skal gjøre kort prosess, kvitte ossmed selskaper som investerer i olje og gass, og ikke ventepå pågående prosesser for å vurdere hele olje- og gassek-toren. Det synes å bære preg av unødvendig utålmodig-het eller politisk symbolikk. Når noen mener at det erviktig å forte seg inn i nye markeder istedenfor først åhøste erfaringer, bygge sten for sten, bærer det mer pregav utålmodighet på vegne av eget partiprogram ennnødvendigvis på vegne av folkets penger.

I samme ånd vil jeg også nevne forslaget fra bl.a. Kris-telig Folkeparti og Arbeiderpartiet – som Stortinget vo-terte over tidligere i år – om å starte prosessen med åtrekke fondet ut av spillselskaper, med den begrunnelseat eierskapet i disse selskapene truer Norsk Tippingsspillmonopol i Norge. Det bryter med så godt som alleprinsipper, som jeg allerede har nevnt. Jeg håper at lan-dets største opposisjonsparti ikke lar seg friste til å deltai slike forslag framover. Jeg vil særlig anmode Stortingetom å behandle denne type forslag i forbindelse medfondsmeldingen, ikke stykkevis og delt, spredt ut overforskjellige representantforslag i forskjellige komiteer.

La meg avslutningsvis gjenta at fondet ikke er en øn-skebrønn som skal oppfylle partiers og interesseorgani-sasjoners politiske programmer og mål. Forvaltningenav Statens pensjonsfond utland bør gjøres gjennom engrundig og helhetlig behandling, hvor langsiktig avkast-ning er målet.

Helge André Njåstad (FrP) [13:17:39]: Eg vil startamed å takka saksordføraren for eit godt innlegg og foreit godt samarbeid om fondet.

Før debatten starta, vandra eg litt i rotunden og klarteikkje å unngå å leggja merke til at både sentralbanksje-fen og direktøren for oljefondet var omringa av ein heilskuleklasse på utsida. Om populariteten deira kom av atdei hadde med seg is, eller at dei fortalde om oljefondet,skal ikkje eg seia, men det var eit godt bilete på kor viktigdet er, det me diskuterer, nemleg at dette fondet ikkje

berre er for denne generasjonen, men også for framtidi-ge generasjonar. Det understrekar kor viktig det er at deibarna som stod der ute og forhåpentlegvis fekk ein in-teressant skuletime, blir minna på at me skal leva avdenne avkastninga for å tryggja barnehagar, skular, el-dreomsorg og gode tenester for innbyggjarane i mangegenerasjonar.

Denne debatten om den årlege meldinga om Statenspensjonsfond drøftar grunnlaget for å forvalta ein viktigdel av vår felles formue. Langsiktig og god forvaltninglegg til rette for at formuen vil koma både dagens ogframtidige generasjonar til gode. Eg skal ikkje seia at eger bekymra over at ordet «bekymra» har vorte bruktmeir enn ordet «avkastning» så langt i debatten, men eghadde håpt at debatten om oljefondet hadde handlameir om at me skal minna kvarandre om kva som erhovudmålet, nemleg at me skal ha høgast mogleg av-kastning innanfor ein moderat risiko. Eg føler at det oftehamnar i skuggen – både i innspel me får, og i det politis-ke ordskiftet er det alle andre moglege formål som pre-gar debatten. Men hovudmålet må liggja fast. Skal dettefondet vera til gagn for framtidige generasjonar, må meminna om at det skal ha som hovudmål at me skal hahøgast mogleg avkastning på den kapitalen me har. Di-for meiner Framstegspartiet at me skal vera forsiktigemed å leggja for mange ulike utanrikspoliske, ideologis-ke og andre ønske inn i denne debatten, fordi det er tingsom kan løysast i andre saker. I denne saka handlar detom at me skal ha best mogleg avkastning.

Avkastninga har vore veldig god dei siste åra. Det fårme lista opp i denne meldinga. Me har hatt ei avkastningsidan 1998 på 4,2 pst, og i 2017 på 11,6 pst. Det vil seia atmarknadsverdien ved utgangen av 2017 er på heile8 484 mrd. kr. Det er eit enormt beløp. Svekkinga av kro-nekursen utgjer omtrent 1 000 av desse milliardane. Detspelar sjølvsagt inn på den internasjonale kjøpekrafta,men uansett er det eit enormt beløp som står her og gjerat me kan bruka oljepengar i statsbudsjettet i stortmonn. Når me ser på statsbudsjettet, trur eg at me av ogtil skal sjå vekk frå desse summane og sjå på kor mykjemindre me hadde hatt å rutta om det ikkje var for dennegode forvaltninga og denne gode modellen, som gjer atme kan bruka masse av desse pengane på infrastruktur,på utdanning og på andre viktige ting i dei årlege stats-budsjetta.

Me ser òg på kostnadene til fondet, noko som er in-teressant. Dei er på beskjedne 0,06 pst., noko som betyrat eit så stort fond blir administrert på ein effektiv ogubyråkratisk måte. Det fekk komiteen erfara då me be-søkte kontoret i London og fekk sjå med eigne auge kor-leis fondet opererer. Her er det fokus på å driva smart ogeffektivt, likevel fekk me eit inntrykk av at dette er eit


profesjonelt og stort fond, som har kontor der det skalha kontor, og som driv på ein skikkeleg måte.

Representanten Kapur gjorde greie for kor viktig deter å sjå dei store linene og greia ut ting på ein skikkelegmåte. Difor har ein valt at regjeringa skal koma tilbaketil nokre saker, bl.a. rådet frå Noregs Bank om å trekkjafondet ut av olje- og gassektoren. Der har regjeringa valtbåde å gjera eigne vurderingar, å setja ned eit ekspertut-val og å be om tilleggsinformasjon frå banken. Regjerin-ga tek sikte på å koma tilbake til Stortinget med vurde-ringa hausten 2018. Det er ein klok måte å følgja opp eislik problemstilling på, med fakta i botnen, og ikkje taforhasta avgjerder. På same måte oppfyller ein tilrådin-gane frå Gjedrem-utvalet gjennom eigne prosessar, ogStortinget vil få koma tilbake til dei spørsmåla ved eitseinare høve.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:22:39]: Gjennom kloke,framsynte valg har vi i Norge klart å bygge opp det olje-fondet vi har i dag, sørget for at fellesskapets ressurserer blitt brukt til fellesskapets beste, og at en har bygdopp kapital som også kan komme framtidens genera-sjoner til gode. Det er særdeles viktig at en har avvistforslag som har handlet om privatisering av ressurserog om endring av de prinsippene som har ligget tilgrunn for forvaltningen.

Det er viktig at vi i denne saken, og i forbindelse medStatens pensjonsfond utland, tar kloke, langsiktige valg– at vi er ansvarlige som politikere, men selvsagt også atde som har fått det store ansvaret det innebærer å forval-te de store milliardrikdommene på vegne av det norskefellesskapet, er seg sitt ansvar bevisst.

Senterpartiet er veldig opptatt av at en skal viderefø-re de kravene som er til fondet, og de prinsippene somtilligger det, og at de endringene en måtte gjøre, skalvære godt begrunnet, godt utredet, kunnskapsbaserteog bredt forankret. Det er viktig at fondet, som folkets ei-endom, er basert på åpenhet, at en har en moderat risi-ko i sin virksomhet, og at en fortsatt baserer seg på at deter høyest mulig avkastning innenfor de rammene somer gitt, som skal gjelde.

Dette fondet, som altså er det norske folks eiendom,er det også viktig hvordan vi forvalter, og at vi forvalterdet til beste for samfunnsutviklingen i Norge. Det burdeligge godt til rette for at en større del av fondets aktivitetskjer i Norge, og at en større del av forvaltningen skjer iNorge. Vi har konkurransedyktige lønninger i Norge,men vi har også god kompetanse, som også kunne havært videreutviklet gjennom at en hadde flyttet en stør-re del av forvaltningen til Norge. Derfor fremmer vi ogsåforslag om å utrede det. Det vil kunne bidra til å styrkenorsk finansnæring, det vil kunne gi viktige ringvirknin-ger til andre næringer, og vi mener også det er viktig å bi-

dra til at forvaltningen skjer gjennom å styrke ulike mil-jøer ulike steder i Norge. Det ville være en god viderefø-ring av fondet, som også markerer en tydeligere for-ankring og tilstedeværelse i Norge, noe som også gir enstørre forståelse hos det norske folk for den aktivitetenfondet innebærer, og den viktigheten fondet har.

Til representanten Njåstad, som snakket om kostna-dene i fondet: Jeg og Senterpartiet er ikke enig i beskri-velsen som ble gitt, at kostnadene og kostnadsutviklin-gen i fondet er tilfredsstillende. Tvert imot blir det vist tilat Norges Bank vil ha en økning i pengebruk fra 2017 til2018 på 11 pst., at kostnadene i forvaltningen av oljefon-det stadig øker, og at kostnadene relativt til kapitalenikke går ned, til tross for at kapitalen i fondet øker be-traktelig. Det er bekymringsfullt, og det bør i økt grad fo-kuseres på det når det gjelder fondets virksomhet.

Så noen korte bemerkninger til det som handler omunotert infrastruktur. Senterpartiet er med på komi-teens merknad om å vurdere at fondet skal kunne gå inni unotert infrastruktur innenfor miljømandatet. Vi erogså med på formuleringen om at en skal kunne vurdereå øke rammene for miljømandater. Samtidig har vi pre-sisert – og jeg skulle ønske at også flere andre partier pre-siserte det samme – at dersom en ikke kan stille en klarforutsetning om at de samme kriteriene som i dag gjel-der med tanke på åpenhet, risiko og avkastning i fondet,vil gjelde innenfor unotert infrastruktur, bør en ikke gåinn på å åpne for unotert infrastruktur.

Det er fornuftig at en tar forsiktige skritt framover ogbevarer fondet som folkets eiendom med de kravenesom er der i så måte. Med det vil jeg også ta opp de for-slagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik hartatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:28:02]: Forvaltningenav oljefondet er i stor grad en suksesshistorie. Med over8 000 mrd. kr har oljefondet blitt en del av grunnmureni norsk økonomi. Riktig forvaltet vil oljefondet kunnebidra til velferd og investeringer i mange generasjonerframover. Forhåpentligvis vil også de som bor i Norgeom hundre år, ha glede av dette enorme fondet.

Vi må ha et evighetsperspektiv når vi skal vurderehvordan forvaltningen kan bli best mulig. Derfor er detfascinerende å høre både representanten Kapur og re-presentanten Njåstad her sette opp stråmenn som deargumenterer gladelig for, stråmenn som ikke har rot ide reelle politiske meningene i denne saken.

Hva vi investerer i, har en åpenbar innvirkning påhvordan verden vil se ut om 10 eller 78 år. Særlig er dettegjeldende når vi står overfor nærmest eksistensielle ut-fordringer. Investerer vi i klimaødeleggelser i dag, vil detpåvirke avkastningen av alle investeringene på sikt, også


oljefondets. Det betyr ikke at vi kan bruke oljefondet tilå løse verdens klimaproblemer. Det trengs helt andrevirkemidler for å få til det. Men med sin størrelse og tids-horisont er fondet nødt til å ta hensyn til hvordan inves-teringene de gjør, påvirker økonomien og omverdenenpå sikt. I tillegg er det viktig og klokt at investeringeneskjer innenfor akseptable etiske rammer.

Når vi nå debatterer stortingsmeldingen om oljefon-det og etterpå skal diskutere finansmarkedsmeldingen,er det et relativt nytt begrep som gjør seg gjeldende,nemlig klimarisiko. Klimarisiko handler ikke om etiskevurderinger, men om risikoen for å tape penger, og olje-fondet, eller rettere sagt Norges Bank, har i grunnenkommet ganske langt i å definere klimarisiko og identi-fisere hvilke grep som bør tas for å minimere denne risi-koen. Spørsmålet er nok heller hvordan vi politikere føl-ger opp eller fungerer som bremseklosser.

Etter hvert som fornybar energi tar over for fossilenergi, vil fossil energi bli en stadig mindre attraktiv in-vestering. Enkelte har til og med pekt på at enkelte in-vesteringer i fossil energi kan vise seg å bli verdiløse in-vesteringer, såkalte «stranded assets». Og dette er ikkelenger bare en teoretisk mulighet. Dette er endringersom skjer i dag, og i denne nye virkeligheten hengernorsk politikk faretruende langt etter. Store investerin-ger som vi gjør i norske oljefelt, gjør Norge sårbart nårverden beveger seg i retning av fornybar energi. Dette vilbli forsterket av at oljefondet er tungt investert i olje oggass i utlandet. Et fall i oljeprisen vil dermed slå inn bådeinnenlands og i oljefondet. Det som i dag virker somtrygge investeringer, kan være fullstendig feilslåtte in-vesteringer i morgen. Mange av disse risikoene er olje-fondet beskyttet mot fordi fondet investerer så bredt.Forvaltningen av fondet er likevel nødt til å ta hensyn tilde store utviklingstrekkene, risikoene og mulighetenesom finnes. Og her kommer klimarisiko inn. Innenforde rammene Stortinget har satt for oljefondet, er vi nåbekymret for at det ikke lenger er mulig for fondet å tatilstrekkelig hensyn til klimarisiko.

Fra å ha vært i front lenge ser vi nå en utvikling der fle-re internasjonale pensjons- og investeringsfond går len-ger enn Statens pensjonsfond utland i å ta hensyn tilhvordan dagens investeringer påvirker den økonomiskeveksten på sikt. Det er bl.a. grunn til å sette spørsmåls-tegn ved om det er slik at bare selskapene er store nok,må fondet se bort fra prinsippene om ansvarlig forvalt-ning. Derfor fremmer SV i dag et forslag om å utredehvorvidt Norges Bank i større grad skal få avvike fra refe-ranseindeksen for å håndtere klimarisiko og gjennom-føre en effektiv, ansvarlig forvaltning av fondet. Vi fore-slår også å stramme inn eierskapet i de selskapene somdriver med kull. Her må jeg si jeg er overrasket over atflertallet ikke går lenger, for til tross for store forbedrin-

ger i forbindelse med Stortingets vedtak om det såkaltekullkriteriet vet vi at oljefondet er investert i selskapersom både bygger nye kullkraftverk og utvinner betydeli-ge mengder kull. Det er investeringer som åpenbartbåde bidrar til høye klimagassutslipp og går imot inten-sjonene i Parisavtalen.

Jeg er glad for at vi etter mye om og men er kommetett skritt videre i å skulle åpne for at oljefondet får inves-tere i unotert infrastruktur og fornybar energi. Dette erinvesteringsmuligheter med stort vekstpotensial, og viser fram til at forslag til mandat kommer til Stortinget tilneste år.

Jeg tar opp forslagene som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaskihar tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:33:05]: KristeligFolkeparti mener rammene for SPU og SPN er gode,både finansielt og etisk. Samtidig bør vi stadig søke åforbedre disse rammene ytterligere.

Når det gjelder SPN, er Kristelig Folkeparti tilfredsmed at en samlet komité ber regjeringa vurdere vårt for-slag om et etikkråd for SPN. Kristelig Folkeparti gikk ifront for et etikkråd for SPU, og nå gjør vi det samme forSPN. En eventuell utvidelse av mandatet til etikkrådetfor SPU til også å omfatte SPN er en god løsning etterKristelig Folkepartis syn. Et etisk råd vil kunne være etpositivt bidrag til SPNs arbeid med ansvarlig forvalt-ning, og det ville være et positivt signal internasjonalt atNorge har samme overvåkning av investeringer hjem-me som ute.

Når det gjelder SPU, er det positivt at en samlet komi-té ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med for-slag til et konkret mandat for investeringer i unotert in-frastruktur innen fornybar energi i neste års melding ompensjonsfondet. Vi er også glade for innstramningen el-ler merknadene om kull for å få regelverket til å fungerebedre.

Når det gjelder investeringer i unotert infrastruktur,vil imidlertid Kristelig Folkeparti gå lenger. Norges Bankga allerede i 2006 råd om at fondet burde kunne investe-re i unotert infrastruktur. Banken har flere ganger gjen-tatt dette. I brev til Finansdepartementet har bankenunderstreket at fondet er «godt egnet til å foreta slike in-vesteringer». Det er påpekt at økt innslag av realaktivasom eiendom og infrastruktur kan bidra til å redusereusikkerheten om utviklingen i fondets internasjonalekjøpekraft. Muligheten for investeringer i unotert infra-struktur åpner også for investeringer i unotert infra-struktur for fornybar energi og unotert infrastruktur ifattige land.

Kristelig Folkeparti tar ikke lett på innvendinger omusikkerhet og politisk og regulatorisk risiko, ikke minst i


fattige land. Norges Bank tar imidlertid høyde for dette.Banken foreslår selv å gå skrittvis fram, med små inves-teringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet istarten, for å høste erfaringer og bygge opp kompetanse.Kristelig Folkeparti mener dette er riktig vei å gå for påsikt å kunne bevege seg over i framvoksende økonomier– gjerne sammen med institusjoner som Verdensban-ken for å redusere risikoen. Derfor foreslår vi at regjerin-ga åpner for at SPU kan investere i unotert infrastruktur,med små investeringer i utviklede land med stor grad avsikkerhet i starten, for å høste erfaringer og bygge kom-petanse.

Amnesty Internationals notat av 27. november 2017viser at det kan være betydelige prinsipielle menneske-rettighetsutfordringer knyttet til investering i statseideselskaper i lukkede, repressive land. Derfor foreslår Kris-telig Folkeparti at regjeringa evaluerer menneskerettig-hetsdimensjonen i det etiske rammeverket og håndte-ringen av det.

Vi mener det fortsatt er behov for å foreta en grundigvurdering av om det bør utvikles egne etiske retnings-linjer for fondets investeringer i statsobligasjoner, derkriterier om åpenhet og ansvarlighet i offentlige bud-sjettprosesser hos utstederlandene ligger til grunn, samtvurdere risiko knyttet til illegitim gjeld. Derfor fremmervi forslag om dette.

Kristelig Folkeparti foreslår også å utrede grunnlagetfor å trekke SPU ut av alkoholselskaper. Årsaken er at al-kohol, på samme måte som tobakk, gir betydelige folke-helseproblemer. Det er også en økende forståelse av al-kohol som utfordring når det gjelder utvikling i fattigeland. Ikke minst rammes mange sårbare barn av forel-dres alkoholmisbruk. Mange internasjonale alkohol-produsenter driver aggressiv markedsføring, særlig ret-tet mot unge og mot nye markeder i fattige land.

Til slutt foreslår Kristelig Folkeparti å opprette et in-vesteringsprogram innen SPU, med samme krav til for-valtningen som andre investeringer i SPU, med formålom å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter ifattige land, og med en målsetting om en samlet investe-ringsramme på minst 20 mrd. kr.

Jeg tar med dette opp forslagene Kristelig Folkepartihar fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstadhar tatt opp de forslagene han selv refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) [13:37:30]: Stø kurs, forut-sigbarhet og stabile rammebetingelser er fyndord inorsk politikk. Det er fint og bra. Men hvordan skapervi en ny og bedre verden av det? Hvordan skal stø kursog stabile rammevilkår framover gi oss løsningen nårverden er i forandring – rask forandring – og klimapro-blemet er på full fart mot oss?

For det er ikke full forutsigbarhet som er inspira-sjonskilden til omstilling, nye oppfinnelser og ny aktivi-tet. Det er snarere sånn at etter gjentatte ganger å ha dis-kutert i denne salen hvor og hvordan oljefondet skal fålov til å investere i framtiden, greier vi nå å samle oss enliten smule. Komiteen har blitt enig om at vi skal be de-partementet komme tilbake til Stortinget med et forslagtil mandat for investeringer i unotert infrastruktur forfornybar energi under miljømandatet om ett år.

Men miljømandatet er på kun 75 mrd. kr av et fondpå 8 400 mrd. kr. Så vi skal investere noen titalls milliar-der kroner av over 8 400 mrd. kr i det som er framtidensenergikilder – det som kan bidra til å redde kloden vi borpå, og som vi håper skal gjøre den levelig for våre barnog barnebarn. Skal vi greie å snu om fra stø kurs og få tilen endring, i tråd med verden rundt oss, må vi tørre åvære noe mer framoverlente. Vi må tørre å investere i ogfor framtiden – ikke stikke hodet i sanden og tro at det erfossil energi som kommer til å være framtidens gullgru-ve de neste tiårene.

Norges Bank ønsker å få lov til å investere i unotertinfrastruktur. Mange uavhengige eksperter har anbefaltdet samme, men regjeringen, ved finansministeren, harikke ønsket det. Norges Bank ønsker selv å trekke SPU utav olje- og gassektoren. Regjeringen holder på å vurderedette. Jeg håper inderlig at den lytter til Norges Bankdenne gangen.

Det er ikke så mye schwung over å åpne opp for å in-vestere under 1 pst. av oljefondet i den næringen somsnart overtar etter de fossile energibærerne. Den nyenæringen sto for nesten to tredjedeler av all ny nettokrafttilførsel i verden i 2016. Det å åpne for investeringeri fornybar infrastruktur innenfor miljømandatet blir etførste museskritt for å la pensjonsfondet vårt investereogså i framtidens energisystem.

Jeg håper vi i denne sal snart kan bytte ut disse muse-skrittstøvlene med reelle marsjstøvler og få tatt noen or-dentlige skritt framover.

Statsråd Siv Jensen [13:41:21]: Statens pensjonsfonder våre felles sparemidler. Få andre land med store na-turressurser har fått til det Norge har gjort med opp-byggingen av Statens pensjonsfond. Statens løpendeinntekter fra olje og gass spares i sin helhet i fondet.Bruken over tid skal følge den forventede realavkast-ningen av fondet. Slik kommer oljeformuen bådedagens generasjon og fremtidige generasjoner til gode.Sparemidlene skal forvaltes godt, slik at vi kan oppnåhøyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko.Forvaltningen av midlene skal være åpen, ansvarlig,langsiktig og kostnadseffektiv. Investeringsstrategien erbasert på å spre risiko gjennom å eie en liten andel i etstort antall selskaper og obligasjonslån. Det er en strate-


gi som har tjent oss vel. Både Norges Bank og Folke-trygdfondet har over tid levert gode resultater – bådeabsolutt og relativt til de referanseindeksene som Fi-nansdepartementet har fastsatt.

Komiteens innstilling viser bred støtte til hovedlinje-ne i strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg gladfor. Bred oppslutning om måten fondet forvaltes på, leg-ger til rette for en god og langsiktig forvaltning. Særligviktig er den brede politiske enigheten om fondets mål:å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko.Bare på den måten kan fondet ivareta sin hovedoppga-ve, som er å bidra til å finansiere offentlig sektor i frem-tiden. Fondet skal trygge våre pensjoner, våre helsetje-nester og vår eldreomsorg.

Et sentralt tema i årets melding er gjennomgangen avNorges Banks forvaltning av SPU, herunder analyser ogvurderinger av avvik fra referanseindeksen, kostnaderog ansvarlig forvaltning. Jeg er tilfreds med at et bredtpolitisk flertall støtter opp om regjeringens vurderingpå dette området. Regjeringen har i årets melding ogsåvurdert om SPU skal kunne investeres i unoterte aksjerpå generelt grunnlag. Regjeringen la ikke opp til å åpnefor slike investeringer. Det er fordi vi mener at slike in-vesteringer vil kunne utfordre sentrale kjennetegn vedvår forvaltningsmodell, som er åpenhet, en indeksnærforvaltning og lave kostnader. Jeg har merket meg at ko-miteen deler disse vurderingene og støtter opp om kon-klusjonen om ikke å åpne for unoterte aksjer på genereltgrunnlag.

I meldingen la regjeringen opp til å vurdere investe-ringer i unotert infrastruktur for fornybar energi innenmiljømandatene, med krav til åpenhet, avkastning og ri-siko som for øvrige investeringer i SPU. Komiteen slutterseg til disse vurderingene og ber departementet om åkomme tilbake til Stortinget med et konkret forslag tilmandat senest i neste års melding. Det vil vi følge opp.Som en del av dette vil vi også vurdere miljømandatenesstørrelse.

Komiteen viser til flere problemstillinger innen an-svarlig forvaltning som den mener bør vurderes nærme-re. Det vil vi selvfølgelig også følge opp og komme tilba-ke til i neste års melding. Jeg er glad for at komiteen leg-ger til rette for at vi kan få belyst disse spørsmålene på engod og grundig måte. La meg legge til at gjennomgangenav Norges Banks forvaltning, der vi mottok en uavhen-gig rapport om ansvarlig forvaltning, etter vår vurderingviser at banken er blant de ledende på dette området.

Helt til slutt: Flere regjeringer og storting har bidratttil å utforme strategien for fondet. Det skal vi bygge vide-re på. Med en god og langsiktig forvalting, og med bredpolitisk støtte, vil fondet kunne støtte finansieringen avvår felles velferd i mange generasjoner.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) [13:44:57]: Jeg er glad for atstatsråden bekreftet at hun kommer tilbake med etkonkret mandat for investeringer i unotert infrastruk-tur for fornybar energi, og at hun også vil vurdere miljø-mandatets størrelse. Nå ble det av Miljøpartiet DeGrønnes representant her snakket om museskritt – ogdet kan være viktig å gå forsiktig fram. Jeg må allikevelutfordre statsråden på størrelse, for vi sier i innstillin-gen at det må utvides vesentlig hvis det skal liggeinnenfor mandatet. Så kan vi diskutere hva som er ve-sentlig når vi snakker om 75 mrd. kr, men jeg går ut fraat statsråden er innforstått med at skal man bevege seginn i et nytt univers, så må det, selv om man skal gjøredet forsiktig, være et visst omfang for å få erfaringer.

Statsråd Siv Jensen [13:45:58]: Jeg mener at jeg gikkganske grundig inn i dette også i forbindelse med denhøringen som finanskomiteen hadde, og jeg tror ikkejeg etterlot særlig mye tvil om at jeg er veldig positiv tilå få dette på plass, men at jeg mener det er riktig at vigjør en grundig vurdering av det før vi kommer tilbaketil Stortinget med et helhetlig opplegg. Man må gjernekalle det museskritt, men det er altså det som har tjentfondet vel over tid – at vi har bygget stein på stein, hattskikkelige utredninger og sikret brede politiske flertallbak de endringene som over tid har blitt gjennomførtfor fondet.

Svein Roald Hansen (A) [13:46:31]: Det ligger kan-skje litt i arbeidsdelingen her at Finansdepartementetsom regel holder igjen, mens det er Stortingets oppgaveav og til å dytte litt på og være litt mer utålmodige.

Et annet område gjelder oppfølging av Gjedrem-ut-valgets utredning om sentralbanklov og organiseringenav SPU. Der sa statsråden i meldingen at de kommer til-bake til Stortinget. Det er jo en vanlig formulering. I ko-mitémerknadene ber vi om at man kommer tilbake ikommende stortingssesjon. Jeg tror ikke det er bra at ensånn utredning, selv om det skal vurderes grundig, liggerfor lenge før man får en konklusjon. Så er statsråden inn-stilt på å følge opp det tidsperspektivet?

Statsråd Siv Jensen [13:47:19]: Jeg jobber hardt for åfå denne saken ferdig, slik at den kan legges frem forStortinget så fort som overhodet mulig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:47:40]: En stor andel avforvaltningen av oljefondet skjer i dag i utlandet. Der-som en hadde sørget for at en større andel av forvalt-ningen hadde skjedd i Norge, kunne det bidratt til åstyrke norsk finansnæring, det kunne gitt viktige ring-virkninger for andre næringer i Norge, og det kunneogså ha vært viktig for fondet og forvaltningen av det.


En har jo både konkurransedyktige lønninger og viktigkompetanse i Norge, som fondet kunne ha trukketveksler på i ulike deler av Norge.

Vil statsråden være positiv til en utredning for å se påmuligheten for at en større del av forvaltningen av fon-det i framtiden skjer i Norge?

Statsråd Siv Jensen [13:48:33]: Nå er det jo en ikkeubetydelig del av forvaltningen av fondet som alleredeskjer fra Norge. Så er det riktig at det også skjer forvalt-ning ute. Det er det mange praktiske grunner til, menjeg tror ikke vi skal glemme hva som er det overordne-de målet med forvaltningen av fondet. Det er at vi skaloppnå høyest mulig avkastning, gitt et akseptabelt risi-konivå. Det må vi aldri tape av syne. Her har Senterpar-tiet helt andre ambisjoner, som handler om norsk næ-ringsliv. Det er prisverdig nok, men på lik linje med vel-dig mange andre mindretallsforslag handler det ikkeførst og fremst om å ivareta det overordnede målet,men om å ivareta andre hensyn. Jeg mener vi skal væreforsiktige med å pådytte fondet altfor mange kriteriersom ligger på utsiden av det som er de overordnedemålene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:49:25]: Dette handler ikkeom hva slags sektorer, hva slags land, eller hva slags ak-tivaklasser fondet skal være investert i. Senterpartiet erhelt enig i at det er de kriteriene som i dag gjelder, å sik-re høyest mulig avkastning innenfor en akseptabel risi-ko og krav til åpenhet, som fortsatt skal gjelde. Det jegstilte konkret spørsmål om, var forvaltningsmiljøene.Ville det ikke være fornuftig, både for å kunne styrkenorsk finansnæring og for å kunne bidra positivt til fon-det, at en større andel av forvaltningen skjedde i Norge iframtiden?

Statsråd Siv Jensen [13:50:03]: Dette er et mindre-tallsforslag, som ikke har samlet flertall i Stortinget.Senterpartiet må gjerne mene det. Jeg er uenig i at det ernødvendig å bruke tid på det, og jeg mener også at vimå ha en grunnleggende tillit til at banken evner å or-ganisere sin virksomhet på en måte som er best muligfor dem i forhold til det som er de overordnede målenefor fondet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:50:36]: Diskusjonenom unotert infrastruktur pågår fortsatt her, og det erkanskje verdt å komme med en liten bemerkning til detmed å utrede grundig, for det har jo blitt utredet siden2006. Men for all del – vi er glade for at det kommer etkonkret forslag om mandatet til neste år. Diskusjonennå går på hvorvidt det skal ligge innenfor miljømanda-tet eller ikke, og jeg synes det er et paradoks at de parti-ene som i alle år har vært mest opptatt av å understreke

at oljefondet ikke skal være et miljøpolitisk redskap, nåer så opptatt av at det skal ligge innenfor nettopp miljø-mandatet når noe av den vesentlige argumentasjonenfor å åpne opp for denne aktivaklassen, nettopp hand-ler om hva slags risikospredning og avkastning fondetskal kunne ha på sikt, ikke at det er et miljøpolitiskverktøy som sådant.

Statsråd Siv Jensen [13:51:31]: Det er riktig at dettespørsmålet i vid forstand har vært utredet, og på gene-relt grunnlag tok Stortinget stilling til spørsmålet i fjor.Når vi likevel har kommet tilbake med en smalere av-grensning av dette, knyttet til fornybar energi, er detfordi det kan vise seg å være fornuftig. Når jeg har sagtat vi må bruke litt mer tid på det, handler det om å ram-me dette inn og se nærmere på spørsmålene som erproblematisert også i debatten, om innenfor eller uten-for miljømandatet. Det vil vi gjøre på en grundig måteog så komme tilbake til Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:52:10]: Det som fi-nansministeren sier nå, kan få det til å høres ut som omFinansdepartementet reelt sett fortsatt holder dørenåpen for at det kan ligge utenfor miljømandatet hvisman anser det som klokt. Det er grunn til å minne om atinnenfor hele klassen av unotert infrastruktur er detfornybar energi som er den store vekstgruppen. Det erallerede en veldig stor andel av unotert infrastruktur,og det kommer nok til å bli en enda større andel av detframover. Så hvorfor den avgrensningen av miljøman-datet skal være så viktig, er litt uklart for meg. Men hvisfinansministeren skal se på dette på en uhildet måte ogpå hva som er klokt, vil jo det være veldig godt.

Statsråd Siv Jensen [13:52:53]: Jeg tror også at repre-sentanten Kaski oppfattet meg dit hen, under høringeni finanskomiteen, at dette er noe jeg er positiv til. Jeg ogregjeringen sleper ikke bena etter oss i denne saken iforhold til Stortingets ambisjoner. Her tror jeg vi er gan-ske enige om at vi skal få dette på plass. Men igjen: Det-te handler om hvordan vi rammer det inn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inn-

til 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) [13:53:24]: Når vi i dagdiskuterer Statens pensjonsfond utland, oljefondet, erdet viktig å huske på og minne oss selv om hvor penge-ne kommer fra. Det er fra oljen. Jeg synes vi alle skal tak-ke dem som står opp om morgenen for å skape enormeverdier for samfunnet, både på land og offshore. Olje-eventyret har tjent oss godt, og framover er det viktig atvi fortsetter suksessoppskriften med å bygge opp fon-

2018 496511. jun. – 1) Finansmarkedsmeldingen 2018 2) Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2017

det, slik at fondet kan komme framtidens generasjonertil gode og sikre trygg velferd. Men hvordan?

Vi må for det første holde aktiviteten oppe i vår stør-ste og viktigste næring for å sikre mer penger til fondet.

For det andre må vi forvalte verdiene i fondet medklokskap. Da må vi tenke langsiktig og ansvarlig og finnesammen på tvers av partilinjene. Vi må unngå å hoppepå forslag med gode intensjoner, men uante konsekven-ser, og vi må ikke blande oss for mye inn. Vi må gå var-somt fram når vi stadig skal utvikle fondet til det bedre.Når vi nå åpner for å vurdere hvordan vi potensielt kaninvestere i unotert infrastruktur innenfor fornybar ener-gi, er det ansvarlig og moderat.

For det tredje: For å sikre framtidens velferd må poli-tikerne holde fingrene av fatet, begrense hvor mye pen-ger vi tar ut, og tenke igjennom hva vi bruker pengenepå. Det er derfor veldig bra at regjeringen har senkethandlingsregelen til 3 pst. og bremser og reduserer nivå-et på oljepengebruken, sist nå i revidert nasjonalbud-sjett.

Det er bra at vi bruker mer av pengene til det somhandlingsregelen var ment for: å styrke vekstevnen ogkonkurransekraften i norsk økonomi, å investere i infra-struktur, utdanning og forskning og vekstfremmendeskattelettelser. Det viser at vi har en ansvarlig regjering.

Vi må holde aktiviteten oppe i vår viktigste næringfor å sikre mer penger inn til fondet. Vi må forvalte ver-diene med klokskap, og vi må begrense hvor mye vi hen-ter ut. Slik sikrer vi en god velferd også for framtidens ge-nerasjoner.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:55:57]: Jeg haddeegentlig ikke tenkt å ta ordet mer i denne debatten,men jeg følte meg kallet da det så ut til å være litt krea-tiv historieskrivning på gang fra representanter fraregjeringspartiene. Det representanten Stokkebø kom-mer med her, er en slags fortelling om at denne regje-ringen har brukt lite oljepenger. Det er vel da grunn til åminne om at det aldri har vært en regjering som harbrukt så mye oljepenger som denne, både i den forrigeperioden og i denne perioden. Det er fint at det begren-ses nå. SV har i flere år bedt om at oljepengebruken børbegrenses. Jeg ser også at statsministeren nylig har værtute og ment at opposisjonen først og fremst ber om øktpengebruk. Da er det grunn til å minne om at det erdenne regjeringen som har brukt mye oljepenger. Op-posisjonen har i stor grad bedt om mindre oljepenge-bruk. Og så tror jeg vi alle sammen er glade for at hand-lingsregelen er senket.

Aleksander Stokkebø (H) [13:57:08]: Det er ogsåverdt å minne om at når vi snakker om oljefondet og ol-jepengebruk, er det noen partier i denne salen som erveldig glad i å bruke penger – mer oljepenger, mer gjen-

nom offentlige finanser og over statsbudsjettet – mensom stemmer imot mange av de prosjektene som brin-ger disse inntektene inn til statskassen. Med Høyre i re-gjering skal vi fortsette å holde trykket oppe for merverdiskaping og flere arbeidsplasser, også i oljenærin-gen, slik at vi får større inntekter for framtidig velferd.

Når det kommer til oljepengebruk, har regjeringensoljepengebruk vært i tråd med økonomiske anbefalin-ger fra de ledende økonomene i dette landet. Det harvært å sette inn motkonjunkturtiltak for å møte den kre-vende situasjonen som har vært på Sør- og Vestlandet ogi mitt eget hjemfylke, Rogaland. Det har vært riktig, dethar virket. Arbeidsledigheten går ned, veksten går opp,og det skapes nye jobber fordi vi har ført en politikk somhar virket kraftfullt mot ledigheten. Nå bremser vi opp,for vi ser at det går bedre. Vi er på rett vei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakenenr. 6 og 7.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 8 og 9 debatteresunder ett.


S a k n r . 8 [13:58:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds-meldingen 2018 (Innst. 371 S (2017–2018), jf. Meld. St.14 (2017–2018))

S a k n r . 9 [13:58:34]

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stortin-get fra Norges Banks representantskap for 2017 (Innst.366 S (2017–2018), jf. Dokument 9 (2017–2018))




Henrik Asheim (H) [13:59:15] (komiteens leder ogordfører for sakene): Fra én viktig næring som avsluttetden forrige debatten, til en annen, nemlig finansnærin-gen. La meg begynne med å takke komiteen for et godtsamarbeid i arbeidet med finansmarkedsmeldingen.

Finanskomiteen er finansnæringens næringskomité.Dette er en næring som representerer 2 pst. av sysselset-tingen i Norge og 7 pst. av verdiskapingen, og som er


Fastlands-Norges største skattyter. Med andre ord er fi-nansnæringen en betydelig næring, som bidrar både tilsysselsetting og verdiskaping for landet vårt. Derfor viserogså flertallet i komiteen, alle unntatt Rødt, til at velfun-gerende finansmarkeder er en forutsetning for utvik-ling.

Enda viktigere er det at robuste finansinstitusjonergir trygghet for familier og bedrifter rundt om i landet.Stabilitet i finanssektoren er svært viktig, og en av dennekomiteens viktigste oppgaver er å bidra til det gjennomde vedtak vi gjør.

Finanskrisen i 2008 minnet oss på hvor viktig det ermed gode og treffsikre reguleringer av denne næringen.I forrige stortingsperiode opplevde vi et oljeprisfall somskapte betydelige utfordringer for norsk økonomi. Mendette var også en utfordring som ble håndtert raskt,både gjennom pengepolitikken, gjennom lav rente, ensvekket krone, ansvarlige parter i lønnsoppgjørene ogikke minst en ekspansiv finanspolitikk fra regjeringen.Med andre ord er optimismen og veksten tilbake i norskøkonomi.

Vi har som forbrukere merket den digitale utviklin-gen innenfor finansnæringen. Da jeg var liten, var jegmed moren min hver lørdag på to ting. Først var vi påPolet, så var vi i banken. Jeg vet ikke hva hun gjorde der,jeg tror hun betalte regninger, men det innebar lang kø,kølapper og mye stempling av ark. Nå er Norge heltfremst i digitaliseringen innenfor finansnæringen. Detbetyr at man ikke lenger går i banken – man løser detmeste gjennom mobiltelefonen eller på nett.

En av de tingene som Norge allerede er fremst på, erogså noe som vi fortsatt skal være fremst på. Derfor sierkomiteen – igjen alle unntatt partiet Rødt – at man øn-sker å etablere såkalte regulatoriske sandkasser innenutgangen av 2019. Dette er en måte å følge det som endel andre land gjør, nemlig å sørge for at man kan testeut nye løsninger og ny innovasjon, noe som også kan bi-dra til oppstart av nye bedrifter som kan skape verdier,og enklere løsninger for vanlige folk.

En velfungerende finanssektor bidrar også til kapital,enten det er til boligkjøp eller til oppstart av bedrifter.Den er på mange måter blodomløpet i økonomien vår.Men vi vet også at forbrukslån og veksten man har hatt idet, kan skape problemer for enkelte, selv om det også eret viktig tilbud til dem som får uforutsette utgifter påkort sikt. Derfor sier en samlet komité at man ønskerforslag fra regjeringen til å forby aggressiv markedsfø-ring av forbrukslån i løpet av høsten 2018.

Et annet tema som er blitt diskutert i komiteen, ogsom det er ulike forslag til, er å innføre rentetak for for-brukslån. Der viser et flertall i komiteen til at det allere-de er iverksatt flere tiltak som ennå ikke har rukket å vir-ke lenge nok, og flertallet – bestående av Arbeiderparti-

et, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – menerderfor at innføring av rentetak bør avventes.

Alt i alt minner denne finansmarkedsmeldingen ossom at norske banker er solide. De er lønnsomme, og deer blitt langt mer solide gjennom de reguleringer og ved-tak som er gjort etter at finanskrisen rammet. Dette rus-ter oss også for nye eventuelle tilbakeslag.

Til slutt vil jeg bare si litt om den andre saken vi be-handler samtidig, nemlig rapporten fra representant-skapet i Norges Bank. Representantskapet har ingenmerknader til driften, og er generelt tilfreds. De viser li-kevel til og peker på at det samlede budsjettet for NorgesBank øker med 11 pst., og vi som komité merker oss atrepresentantskapet selv sier at de ønsker mer informa-sjon om årsaken til kostnadsutviklingen.

Åsunn Lyngedal (A) [14:04:16]: Det går bra i finans-næringen. Bankene hadde i fjor et overskudd på55 mrd. kr. Selv om renten er lav, er rentenettoen god.Tilgangen på kapital er god i Norge, og finansmarkede-ne fungerer godt.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig at norske ban-ker ikke bare er lønnsomme, men også at de er solide. Et-ter den norske bankkrisen på 1990-tallet har det værtinnført strenge kapitalkrav og krav til risikostyring ibankene. Det er gledelig å konstatere at vi nå har denbest kapitaliserte banknæringen i Europa, sammen medSverige. Det var gledelig da IMF i forrige uke konstaterteat selv med sterk nedgang i økonomien i Norge, medstore tap for bankene, ser de ingen banker i Norge somvil komme i en negativ kapitalsituasjon. Derfor har Ar-beiderpartiet i denne saken sagt at i 2019 må vi også iNorge gi norske banker mulighet til å holde tilbake littmindre kapital ved utlån til små og mellomstore bedrif-ter. En slik adgang har de hatt i resten av Europa siden2013. Det blir det også heldigvis flertall for i denne sa-ken.

Arbeiderpartiet har i arbeidet med meldingen foku-sert på forskning og utvikling innenfor finansnæringen.Næringen er en av dem som har omstilt seg betydelig desiste årene. De har tatt i bruk ny teknologi, og de har tattned antall ansatte. Det er viktig at storting og regjeringsammen legger til rette for en god utvikling i næringen,og vi er glade for at resten av komiteen har blitt med osspå å fokusere på forskning og blir med på å vedta en re-gulatorisk sandkasse for «fintech»-bedrifter – det tiltross for at det ikke var foreslått av regjeringen å innføredet ennå. Både næring og forbrukere i Norge er blantverdens beste på digitalisering. Det er viktig at myndig-hetene legger til rette for at vi fortsatt kan være fremst i åta i bruk ny teknologi, også den vi ennå ikke har utviklet.

Et godt fungerende finansmarked er viktig for bådeforbrukere og næringsliv. Derfor har vi gitt støtte til næ-


ringens ønske om å få en egen stortingsmelding om ennæringspolitikk for finansnæringen. Både arbeidsgiver-nes og de ansattes organisasjoner mener at finansmar-kedsmeldingen blir for passiv og handler for lite omframtiden. Vi har dessverre ikke fått med oss resten avkomiteen på dette ønsket.

Om bankene er solide, er gjeldsveksten i norske hus-holdninger dessverre veldig bekymringsfull. Norskehusholdninger har historisk høy gjeld, to ganger bruttoinntekt, og andelen av inntekten som husholdningenebruker til å betale renter og avdrag, har steget og er nå pånivå med det den var under den norske bankkrisen på1990-tallet. Det er ofte en situasjon i forkant av finansi-elle kriser, og IMF påpekte i forrige uke at Norge er blantde landene i verden der husholdningene har høyestgjeld i forhold til inntekten sin.

Det var også deres vurdering at norske boliger eroverpriset, for Oslo anslo de ca. 15 pst., for resten av lan-det 5–10 pst. Det er viktig å følge denne utviklingen, ogdet er hovedbegrunnelsen bak boliglånsforskriften,som Arbeiderpartiet mener bør videreføres. Samtidigser vi at en av virkningene av boliglånsforskriften er atden kan være med på å holde unge utenfor boligmarke-det. Det er de som har lavest egenkapital, og det er dertaket på fem ganger brutto inntekt begrenser mest. Når50 pst. av unge som kjøper bolig nå, får hjelp fra sine for-eldre, er Arbeiderpartiet bekymret for dem som ikke harforeldre som kan eller vil bidra med egenkapital ellerkausjon. Det bidrar til å forsterke og øke forskjeller iNorge fordi det betyr mye for økonomien om man kom-mer inn i boligmarkedet eller ikke. Derfor stemte vi iStortinget i mai for at Husbanken skulle kunne gi start-lån til unge som ikke har den nødvendige egenkapita-len, men som har betjeningsevne, men forslaget bledessverre ikke vedtatt.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av forbrukslån.Nordmenns forbrukslån steg med 13 pst. i fjor. Det ut-gjorde bare 3 pst. av gjelden vår, men 12 pst. av renteut-giftene. Vi vil påpeke at banker og myndigheter har ståttuten et viktig redskap siden Solberg-regjeringen stansetarbeidet med det offentlige gjeldsregistret som Stolten-berg-regjeringen foreslo før valget i 2013. Fordi vi ikkehar et gjeldsregister, finnes det ikke noen samlet over-sikt over en persons gjeldsforpliktelser, og derfor man-gler vi et viktig verktøy når man skal vurdere folks beta-lingsevne. Det er beklagelig, men regjeringen må nå pri-oritere å få på plass sitt private gjeldsregisteralternativ.

Vi har sluttet oss til forslaget om å forby aggressivmarkedsføring av forbrukslån fordi vi er bekymret, og vihar bedt regjeringen utrede en foretrukket modell forrentetak som kan gjennomføres hvis nødvendig. Vi harendret forslaget vårt litt, det er lagt fram, vi ønsker en til-

bakemelding på et mulig rentetak i finansmarkedsmel-dingen 2019.

Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet er endel av.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal hartatt opp de forslagene hun refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:09:33]: Velfungerende fi-nansmarkeder og en finansiell infrastruktur som er sta-bil og troverdig, er helt avgjørende for at samfunnetvårt skal fungere så godt som det faktisk gjør. Tillitenmellom folk, mellom folk og stat og mellom stat og næ-rings- og arbeidsliv ville ha vært en helt annen om ikkedette helt grunnleggende premisset hadde vært påplass. Mjøs-utvalget konkluderte for få måneder siden isin NOU at de norske kapitalmarkedene i all hovedsakfungerer godt, og at tilgangen på kapital for norske be-drifter er god, også når det gjelder fremmedkapital, somfor en veldig stor del av landets bedrifter er ensbetyden-de med banklån.

Det er likevel noen små skjær i sjøen, som f.eks. at detfor mange små og mellomstore bedrifter i Europa er en-klere å få lån til gode betingelser enn det er for de norskepå grunn av den såkalte SMB-rabatten som er innført iEuropa. Derfor ber en samlet komité om fortgang i ar-beidet med å få innført en tilsvarende rabatt i Norge, såkonkurransen mellom bedriftene reelt sett blir likereenn i dag.

Finansnæringen som næring står i dag for om lag2 pst. av sysselsettingen og 7 pst. av verdiskapingen iNorge og er fastlandets største skattyter. Bankene og for-sikringsselskapene går godt med solide overskudd, noesom igjen gjør tilgangen til kapital enklere for landetsbedrifter og husholdninger. Moderate utbytter og skjer-pede kapitalkrav til bankene har gjort at vi i dag harnoen av de sikreste bankene i Europa.

Finansnæringen har stått overfor en voldsom end-ring de siste par tiårene. Det er faktisk overraskende få årsiden bankboka var i bruk og vår viktigste kontakt medbanken var over skranken i en av de mange filialenerundt omkring i landet. Sånn er det ikke lenger. Det er isum et gode at det ikke er sånn. Ny teknologi skaper mu-ligheter, men også utfordringer, for finanssektoren. Ban-kAxept, robotiserte prosesser for behandling av låne-søknader og Vipps er eksempler på innovasjoner somikke bare gjør at finansforetakene kan bruke mer av sintid og sine ressurser på kjernevirksomheten, det gjørogså livet og hverdagen enklere for oss som forbrukere.Samtidig vet vi at finansnæringen er blant de næringenesom oftest blir utsatt for cyberangrep. Sårbarheten kanderfor være stor, også for oss som forbrukere. Heldigviser næringen selv offensiv og på ballen, og i tillegg harstortingsflertallet de siste par årene satset massivt på


IKT, både gjennom forskning, utvikling og på utdan-ningssiden.

For at vi skal få enda flere innovasjoner og nye pro-dukter som er til hjelp og glede for både forbrukerne ogfinansnæringen, foreslår komiteen – minus Rødt – at re-gjeringen innen 2019 skal etablere en regulatorisk sand-kasse for «fintech» i Norge etter modell fra mange avvåre naboland. Det kan være et viktig grep, både fordidet kan hindre at oppstartsselskaper og nye innovasjo-ner havner i andre land enn Norge, og fordi det i skjæ-ringspunktet mellom myndigheter, næring og FoU-mil-jøer ligger et enormt potensial for økt verdiskaping ognye innovative løsninger.

Det som truer vår finansielle stabilitet mest, er øken-de gjeld og stadig høyere boligpriser. Over 90 pst. av hus-holdningenes gjeld er tatt opp med pant i bolig, og medveksten vi har hatt i boligpriser de siste tiårene, har detgitt husholdningene tilgang til mer lån. Samtidig harrentene vært historisk lave over lang tid. Det er gjernenår man ikke ser en eneste sky på himmelen, at man børbli mest bekymret. Norges Bank har varslet økte renter iårene som kommer. Det er egentlig et gode fordi det be-tyr at det går bedre med norsk økonomi, men det kanogså føre til utfordringer for dem som har lånt mye desiste årene.

Det er likevel ikke sikkert at det er økte reguleringersom er svaret. Det er heller ikke sikkert at det er noenløsning, det Arbeiderpartiet mener, at vi skal gjøre til-gangen til kapital enklere for enkelte grupper i samfun-net. Unge, helt vanlige ungdommer, skal ikke i utgangs-punktet være en del av boligsosiale tiltak. Dette er ogsåpenger som skal betales tilbake når rentene stiger, entenbanken heter DNB eller Husbanken.

Den viktigste jobben har landets kommunestyrere-presentanter ved å bedre balansen mellom tilbud og et-terspørsel i boligmarkedet, og ved at man regulerer at-traktive tomter til boligformål, særlig i og rundt de storebyene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:14:53]: Finansnæringener viktig for Norge. Finansnæringen er en helt avgjøren-de motor for å holde Norge i gang. Finansnæringen eret viktig bidrag for at folk skal leve gode liv i hele landet,og bidrar til å finansiere næringslivets store og små pro-sjekter i bygd og by. Derfor er det viktig å legge til rettefor en mangfoldig og tilstedeværende finansnæring ihele Norge. Det er ikke minst viktig å bidra til at vi ogsåhar mange små aktører, og at vi har virksomhet overvårt langstrakte land. Det er viktig for finansiering avbedrifter og deres prosjekter, og det er også viktig for deenkelte privathusholdningene.

På høringen om finansmarkedsmeldingen kom detet unisont krav om å få gjort noe med SMB-rabatten og

få den innført i Norge. Det er smått uforståelig – bådeden treneringen som her har skjedd fra regjeringens si-de, og at den fortsatt ikke er innført når både FinansNorge, Finansforbundet og banker over hele landet haretterlyst den. Det gjør det vanskeligere å få tilgang til ka-pital, det bidrar til at en kan tape arbeidsplasser i Norgeog skape konkurranseulemper i forhold til andre land,land der SMB-rabatten er innført for lengst. Det haster åfå innført den, Senterpartiet har etterlyst det tidligere,og det er ytterligere behov. Det er på overtid å få gjortnoe med SMB-rabatten.

Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet og denstore boliggjelden som er i Norge, har undertegnede ut-fordret finansministeren på dette i Stortinget tidligere,bl.a. i spørretimen. Jeg registrerer nå at IMF i sine råd tilNorge i forrige uke er særdeles opptatt av utviklingennår det gjelder gjeld og den faren det kan skape for fi-nansiell stabilitet.

Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet: Detlangsiktige som vi må sørge for, er selvsagt desentralise-ring, det å sørge for aktivitet i hele landet, som også vilbidra til å dempe presset i de store byene. Men på kortsikt er det klokt å videreføre de reguleringene man harknyttet til boliglånsforskriften.

Den veksten som er i forbrukslån, er bekymringsver-dig. Selv om det utgjør en liten andel av den totale låne-mengden, er det stor vekst, og de som tar opp forbruks-lån, må bære høye renter. Det er ofte noen av dem harsvak økonomi i utgangspunktet, og som gjennom opp-tak av forbrukslån havner i en vanskeligere situasjon.Det kommer også urovekkende signaler om at en taropp forbrukslån for å finansiere boliglån.

Vi er fornøyd med at det er foretatt viktige innstram-minger, og ser fram til at forbrukslånsbankene ikke len-ger skal være gratispassasjerer i en del sammenhenger.Det er allikevel viktig å gjennomføre flere tiltak. Senter-partiet mener at vi trenger å få utredet – og foreslår også– en modell for rentetak i Norge. Vi har et eget forslagom det sammen med flere andre partier som jeg vil taopp. Samtidig vil jeg også varsle at vi stemmer subsidi-ært for Arbeiderpartiets forslag.

Vi er også tilfreds med at komiteen samlet har gåttinn for å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Saksordføreren var opptatt av digitalisering i Norge.Det er selvsagt bra at Norge blir digitalisert, at en får en-klere og bedre løsninger på mange områder. Samtidig erdet slik at mange ikke henger med i digitaliseringen, såde er avhengige av andre løsninger og har andre behov.Nettopp derfor er det viktig å ivareta kontanter somtvungent betalingsmiddel i framtiden. Det er viktig åivareta bankenes lovpålagte plikt til å gjøre innskudd oguttak tilgjengelig i form av kontanter.


Jeg er særdeles fornøyd med at Finanstilsynet sier aten her bør ha en offentlig utredning på området, og medden vektleggingen sentralbanksjefen hadde av dettespørsmålet i høringen. Men dette bør følges opp gjen-nom at forslaget om en utredning blir vedtatt i Stortin-get.

Jeg tar med det opp forslagene Senterpartiet harsammen med andre partier.

Presidenten: Da har representanten Sigbjørn Gjels-vik tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:20:17]: I innlegget mittunder behandlingen av stortingsmeldingen om olje-fondet snakket jeg om klimarisiko. Klimarisiko er ogsårelevant her. Vi vet at klimaendringene som er i gang,vil utfordre den finansielle stabiliteten på sikt, bådegjennom de fysiske skadene av ekstremvær, som girstørre forsikringsutbetalinger, og gjennom investerin-ger som møter større risiko både politisk, regulatoriskog omstillingsmessig. For eksempel vil investeringer ifossil energi kunne møte brå skift og fall i verdi.

Hva betyr dette? Jo, mens arbeidet med klima og bæ-rekraft hittil har vært isolert til å kutte egne utslipp, måvi nå snakke om hva klimapolitikken og ny teknologibetyr for økonomien vår og for forretningsmodellene tilnorske bedrifter. Hva betyr forhold som CO2-prising,strengere reguleringer, ny teknologi og endret forbruke-ratferd?

Jeg mener det er veldig bra at flertallet her slår fast atklimaendringene vil kunne påvirke verdiene av finans-foretakenes investeringer, og klimarisikoutvalget skalfram til desember 2018 vurdere betydningen av klimari-siko for norsk økonomi.

Regjeringen skriver også at de vil«vurdere behovet for endringer i krav til selskapsrap-portering om klimarelatert risiko».SV imøteser i neste års finansmarkedsmelding en

grundig omtale av og diskusjon om dette, og om hvor-dan finansbransjen kan være en viktig del av løsningen.

Så vil jeg omtale to andre forhold som bekymrer,knyttet til både ulikhet og finansiell stabilitet. Finanstil-synet, Norges Bank, OECD og IMF trekker fram høye bo-ligpriser og økende gjeldskrav i norske husholdningersom den største risikofaktoren for norsk økonomi, noeogså flere i tidligere innlegg har vært inne på. Boligmar-kedet er også en stor driver for ulikhet i Norge. Forskjel-lene øker mellom dem som får hjelp av foreldrene sinetil å ta opp stadig høyere gjeld, og som dermed kommerseg tidlig inn på boligmarkedet, og dem som ikke får densamme hjelpen. Dette fører til ytterligere press om å taopp stadig høyere gjeld, og prisene presses opp.

Framover er vi nødt til å lykkes med en politikk sombåde ivaretar selveierlinjen og en sosial boligpolitikk

som bremser gjeldsveksten og roer ned boligmarkedet.Målet må være at dagens unge ikke skal tvinges til å taopp skyhøy gjeld – som vi ser de gjør i dag. Det vet vi erskadelig for en hel generasjon og for produktiviteten tiløkonomien.

Boliglånsforskriften, som omtales i denne meldingenog i innstillingen, har vært veldig viktig. Men i tillegg tilen videreføring av boliglånsforskriften er det avgjøren-de å se boligpolitikken i en større sammenheng. Proble-met med en gradvis oppbygging av økonomisk ustabili-tet på grunn av økende gjeld kan ikke utelukkende løsesgjennom bankreguleringer, men må løses på en måtesom ikke driver boligprisene videre opp. Da kommervirkemidler som fordelsbeskatning av bolig og økt skatt-legging av sekundærboliger i kombinasjon med lavereinntektsskatt, samt tomteregulering, leie til eie og andrevirkemidler. Dette er et perspektiv som mangler i omta-len av boligmarkedet og husholdningsgjelden i dennestortingsmeldingen.

Videre til forbrukslån, som også flere har vært innepå. Tilgang til kreditt er et gode, men veksten i forbruks-lån er noe som også SV ser på med bekymring, både forden finansielle stabilitetens del og for enkeltpersonenesom havner i gjeldsfellen. Vi vet at sårbare grupper haren betydelig overrepresentasjon blant dem som opple-ver problemer med denne låneformen. Og vi vet at detterepresenterer en formidabel risiko også på samfunnsni-vå.

Det er vedtatt gjennomføring av flere innstrammin-ger de siste årene, bl.a. oppfølging av SVs forslag om ret-ningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Men vi mener atdet er behov for ytterligere tiltak. Regjeringens utkast tilny finansavtalelov inneholder forslag om gode tiltaksom avslagsplikt, men mangler tiltak som omfatter dettiltagende problemet med tilleggsfordeler knyttet tilkredittomsetning. Dette kan man gjøre noe med nårman følger opp vedtaket som vi skal fatte i dag, om å for-by aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Samtidig er det uheldig at viktige virkemidler somf.eks. rentetak ikke blir innført nå. Det er innført rente-tak på lån og kreditt i mange land i verden. Rentetak vilinnebære at det ikke lenger vil være lønnsomt for ban-kene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisi-ko, det vil si den gruppen som står i størst fare for å få be-talingsvansker. Rentetak vil også være et målrettet virke-middel for å forhindre at selskaper som tilbyr nye for-mer for forbrukslån, som «payday»-lån, får fotfeste iNorge.

Det ser imidlertid ut som om det vil bli flertall for åutrede ulike modeller for rentetak, men at det ikke blirinnført med det første. Vi vil derfor stemme subsidiærtfor forslagene om en slik utredning. Vi har også forslag,


bl.a. om ytterligere tiltak for å stramme inn på forbruks-lån, som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaskihar tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:25:34]: Banker og fi-nansinstitusjoner spiller en viktig rolle i økonomien.De tilbyr betalingstjenester, innskudd og utlån til hus-holdninger og bedrifter og forsikring mot reell risiko,som brann, død, sykdom osv., og finansiell risiko, sombrå prisendringer på valuta, renter, råvarer.

Finansnæringen bidrar med avgjørende finansiell in-frastruktur som skal tjene husholdninger og bedrifterover hele landet, og er regnet som en infrastrukturnæ-ring. Finanskrisen fikk et mindre omfang i Norge, ikkeminst fordi vi etter bankkrisen på 1990-tallet hadde inn-ført strengere reguleringer enn andre land, bl.a. medhøyere krav til bankers egenkapital. Særnorske regule-ringer var et fortrinn i møte med krisen fordi det ga ossmer solide banker og færre spekulative finansprodukter.

Vi har imidlertid ikke noen kvantitativ begrensningpå hva banker kan holde av risikable, private rentepapi-rer eller derivater, og vi har ingen garanti for at bankenei framtida ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller de-rivater.

I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhetog tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finan-siell stabilitet. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at re-gjeringa fremmer et forslag som reduserer bankers ad-gang til å ta ytterligere risiko utenfor kjernevirksomhe-ten.

Forbrukslån har vokst i omfang og utgjør en spesieltstor risiko for gjeldsproblemet, både for den enkelte ogfor samfunnet. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at ensamlet komité stiller seg bak forslaget om å forby aggres-siv markedsføring av forbrukslån. Samtidig er det uhel-dig at viktige virkemidler som f.eks. rentetak ikke innfø-res. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vilvære lønnsomt for bankene å gi lån til de personenesom har høyest kredittrisiko, dvs. den gruppa som står istørst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt om-fattende gjeldsproblemer.

Organisasjoner som Forbrukerrådet, HuseiernesLandsforbund og Gjeldsoffer-Alliansen har tatt til ordefor å innføre rentetak i Norge. Derfor foreslår KristeligFolkeparti å utrede ulike modeller for rentetak i Norge,og at regjeringa fremmer et forslag om dette i finans-markedsmeldinga i 2019.

Vi registrerer at Arbeiderpartiet har fremmet et løstforslag som går på å bare utrede ulike modeller, og vi vilogså stemme subsidiært for det forslaget.

Statsråd Siv Jensen [14:28:08]: Finansmarkedene eren stor del av norsk økonomi og leverer tjenester somer viktige i folks liv. I årets finansmarkedsmelding un-derstreker regjeringen at stabil tilgang til finansielle tje-nester er avgjørende for at moderne økonomier skalfungere godt.

Kostnadene for samfunnet ved uro og kriser i finans-markedene kan være store og langvarige. Norske bankerer solide og lønnsomme, og i løpet av de siste ti årene harsoliditeten samlet sett blitt dobbelt så god. Bankene erdermed bedre rustet til å håndtere et eventuelt tilbake-slag i norsk økonomi. Bankenes gode inntjening leggerogså til rette for at kapitalen kan bygges videre oppfremover.

Bankene har bygget opp soliditeten i takt med nyekrav etter den internasjonale finanskrisen. Stortingetvedtok i begynnelsen av mars i år den foreløpig siste avbankreformene etter finanskrisen: et nytt regelverk forforebygging og håndtering av bankkriser. Regelverketvil bidra til lavere risiko i banksektoren og kan over tidspare norsk økonomi og det offentlige for store kostna-der.

Regjeringen har de siste årene satt i verk flere tiltakfor å begrense risikoen fra den høye gjelden i hushold-ningene, blant dem det motsykliske kapitalbufferkravetog andre tilpasninger i soliditetskravene for banker. Bo-liglånsforskriften har virket i snart tre år, og regjeringenvil snart ta stilling til om den skal videreføres etter 30.juni i år, og i så fall i hvilken form.

For fjerde år på rad har årets finansmarkedsmeldingen særskilt omtale av næringspolitiske spørsmål. Regje-ringen har i årets melding lagt vekt på at finanssektorenbåde er en betydelig næring i seg selv og en finansierings-kilde for øvrig næringsliv. Tilgangen på kapital er i daggod, både hos bankene og i verdipapirmarkedene.

Den norske finansnæringen har vært tidlig ute meddigitale tjenester, og regjeringen vil legge til rette forfortsatt høy innovasjonstakt. Vi ser nå at konkurransenog innovasjonen kan skyte fart i finansmarkedene somfølge av ny teknologi, ny EU-regulering og inntreden avnye aktører fra inn- og utland.

Fremveksten av «fintech»-virksomheter reiser spørs-mål om reguleringen er godt nok tilpasset den teknolo-giske utviklingen. Finanstilsynet har etablert et kontakt-punkt for å veilede og gi informasjon, men også for å fåbedre innsikt i hvilke utfordringer nye teknologibedrif-ter kan ha. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak for ålegge til rette for «fintech». En regulatorisk sandkassemed utgangspunkt i Finanstilsynet er en naturlig del avdette arbeidet, slik komiteen viser til.

Regjeringen vil også gjøre det enklere å ta i bruk fol-kefinansiering, og vi følger med på risikoen og mulighe-tene ved virtuelle valutaer og teknologien bak.


Et tredje hovedtema i årets melding er forbrukervern.Forbrukervernet skal sikre at kundene kan handle trygtmed profesjonelle aktører, uten derved å frita dem for ri-siko. Vi må også fortsette å jobbe for at forbrukerne harkompetanse og informasjon til å ta gode beslutningerfor egen økonomi.

Regjeringen ønsker å legge til rette for god mobilitetog konkurranse i bankmarkedet. I meldingen gjør virede for mulighetene for å sammenligne tilbud og byttebank. Teknologiske og regulatoriske endringer vil troligbidra til økt mobilitet og enda sterkere konkurransefremover.

Regjeringen deler komiteens bekymring for at flerekan få gjeldsproblemer med veksten vi ser i forbrukslån.Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre infor-masjonen til forbrukere og långivere og legge til rette former gjennomtenkte beslutninger. Opprettelse av gjelds-informasjonsforetak er i den forbindelse viktig. Andreviktige tiltak er forskriften om fakturering av kreditt-kortgjeld og forskriften om markedsføring av kreditt frasommeren 2017. I arbeidet med ny finansavtalelov servi på hvordan vi ytterligere kan sikre at forbrukerne ikkeblir påvirket på en uheldig måte.

Det er viktig at forbrukerne ikke blir utsatt for aggres-siv markedsføring, slik komiteen også peker på.

Vi har også vurdert muligheten for å innføre et såkaltrentetak, slik Stortinget har bedt om, men kommet til atdette ikke vil være et godt tiltak slik det norske markedetser ut nå. Fokuset bør være på målrettet og effektiv regu-lering som treffer de utfordringene som finnes i marke-det i dag. Vi følger imidlertid utviklingen nøye, og jeg erikke fremmed for å vurdere rentetak på nytt dersomdyre smålån skulle bre om seg, slik vi har sett i en del an-dre land.

To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n hadde her overtatt pre-sidentplassen.


Åsunn Lyngedal (A) [14:33:00]: Vi har i dag snakketlitt om at boligprisene har steget kraftig gjennom man-ge år. Vi fikk en liten korrigering i 2017, men de har ste-get gjennom hele 2018 hittil i år, og mange vurderer atprisene kanskje snart vil være tilbake på det nivået devar på før vi fikk korrigeringer.

Det er færre førstegangsetablerere som klarer å kom-me seg inn på boligmarkedet, kanskje særlig i Oslo.Halvparten av alle som kjøper seg bolig nå, får hjelp fraforeldrene sine. Stortinget stemte i mai ned et forslagsom vi støttet, om å kunne gi startlån til unge som eruten egenkapital, men med betjeningsevne. Boliglåns-forskriften gjør det vanskelig for dem som ikke har for-eldre som kan eller vil hjelpe dem. Det kan forsterke for-

skjeller, og rammer kanskje særlig dem som ikke harhatt en spesielt god relasjon til sine foreldre eller en okoppvekst.

Hva vil statsråden gjøre for å gjøre det enklere forunge som er uten mulighet til hjelp fra sine foreldre, til åkomme inn i boligmarkedet?

Statsråd Siv Jensen [14:34:00]: Jeg tror vi allesammen er opptatt av – det ligger godt forankret i dennorske folkesjelen – at vi skal eie vår egen bolig. Det erveldig mange nordmenn som gjør det, og det er klart atdet er viktig også for unge i etableringsfasen sakte, mensikkert å komme seg inn i boligmarkedet. De tallene jeghar sett så langt, tyder ikke på at det er store endringerblant unge i etableringsfasen når det gjelder boliglåns-forskriften. Det er bra. Men jeg tror at hovedproblemeti boligmarkedet egentlig handler veldig lite om bolig-lånsforskriften som sådan, for den er primært der for åregulere gjeldsutvikling og kapital. Det handler om an-dre mekanismer for å få boligmarkedet til å komme ibedre balanse. Og da har plan- og bygningsloven sitt åsi, andre reguleringer sitt å si. Der har vi tatt grep allere-de, men jeg tror forenklinger som bidrar til å få kostna-dene ned for bygging av nye boliger, få balanse i demarkedene som er ute av balanse, altså mellom tilbudog etterspørsel, er noe av det som skal til for at ikke bo-ligprisene skal stige mye i årene fremover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:35:28]: I årets finansmar-kedsmelding er det en betydelig omtale av kontanter,de utfordringene mange i Norge har med å få tilgang tilkontanter i hverdagen. Finanstilsynet er på side 75 si-tert på at en mener at i dag dekker man de fleste kun-ders daglige behov, men at det er fare for at kontanttje-nestetilbudet kan bli svekket framover.

Finanstilsynet er videre sitert på at en mener at detbør legges opp til en bredere utredning for å vurdere be-hovet for nye løsninger og regler. Dette har Senterpartietfulgt opp i innstillingen ved nettopp å foreslå en slikutredning. Hvorfor mener statsråden det ikke er fornuf-tig å være med på en slik utredning som Finanstilsynetselv har tatt til orde for?

Statsråd Siv Jensen [14:36:04]: Jeg tror det er bredenighet om at publikum skal ha tilgang på ulike typerbetalingstjenester som er hensiktsmessige for dem.Derfor tror jeg ikke det er stor kontrovers knyttet tildette med å ha tilgang på kontanter. Jeg mener at detFinanstilsynet har sagt, er at det foreløpig ser greit ut.Men vi jobber også med å følge dette videre opp for åsikre at vi har god kontroll på det, så jeg mener det ikkeer noen grunn til å utrede dette spørsmålet, slik Senter-partiet legger opp til. Dette arbeidet er vi allerede godt igang med og i dialog med Finanstilsynet om.

4972 201811. jun. – Statsrekneskapen 2017

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:36:40]: Grunnen til at vihar fremmet dette forslaget, er bl.a. at Finanstilsynetselv mener at det bør legges opp til en bredere offentligutredning for å vurdere behov for nye løsninger og re-gler. Norges Bank følger også opp dette, og det sies i fi-nansmarkedsmeldingen at Norges Bank har pekt på etbehov for tydeligere krav til geografisk tilgjengelighetnår det gjelder kontanter. Men er det da slik å forstå,dersom vårt forslag blir omgjort til et oversendelsesfor-slag, at den utredningen som Finanstilsynet har pektpå, er et arbeid som vil bli gjennomført?

Statsråd Siv Jensen [14:37:13]: Regjeringen har vars-let i finansmarkedsmeldingen at vi vil følge opp dissespørsmålene i samarbeid med både Finanstilsynet ogNorges Bank og gi Stortinget en oppdatert orientering ineste års finansmarkedsmelding.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:37:37]: Jeg lyttet medinteresse til finansministerens omtale av rentetak, ogogså finansministeren er inne på at man med et såntrentetak kan forhindre at ulike aktører knyttet tilsmålån som har kreditt, kan få innpass i det norskemarkedet. Mitt spørsmål er: Ser ikke finansministerenog Finansdepartementet at det er en fordel å kunne for-hindre at de i det hele tatt får fotfeste her? Jeg kan van-skelig se at det er gode grunner til at man skal åpne oppfor at aktører som dem skal få et fotfeste i det norskemarkedet, all den tid tilgangen på kreditt må sies å kun-ne være ganske god.

Statsråd Siv Jensen [14:38:20]: Jeg tror det er viktigat vi holder oss med reguleringer og virkemidler somløser utfordringer som vi har. Når det gjelder spørsmå-let om et rentetak, mener jeg at vi har utredet det gan-ske grundig og kommentert det i årets melding, men jeghar også varslet at vi vil komme tilbake til det og følgedet nærmere opp, basert på en utvikling vi foreløpigikke kjenner. Jeg tror ikke det er noen stor uenighet omdette, vi følger denne utviklingen tett og nøye, og er detbehov, vil vi selvfølgelig komme med nye tiltak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talerne som heretter får ordet, har en taletid på

inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [14:39:08]: Det er noen temaersom har gått igjen i debatten i dag, og jeg vil også dvelelitt ved den store veksten i forbrukslån. For Arbeider-partiets del mener vi den er bekymringsfull. Det hevdesat flere unge uten foreldre som kan hjelpe dem inn i bo-ligmarkedet, tar opp forbrukslån for å finansiere egen-kapitalen. Det finnes lite faktakunnskap om dette, menifølge en rapport fra Samfunnsøkonomen er det ensammenheng.

Rentenivået på forbrukslån er høyere enn på andrelån, og de markedsføres fortsatt ganske intenst. Risikoenlegitimerer et høyere rentenivå, men i rapporten fraSamfunnsøkonomen finner man at forbrukslån somikke blir betalt tilbake, ikke gir reell risiko for utlånerne.På grunn av boliglånsforskriften har boligen ledig sik-kerhet. Utlegg kan derfor tas i boligen, og risikoen for ut-lånerne blir minimal. Men renten er fortsatt høy selv omrisikoen reelt sett begrenses for utlånerne.

Mange investerer i forbruksbanker, og det skyldesmuligheten for raske penger. Markedsføringen er fort-satt intens, selv med de endringene som ble gjort av re-gjeringen. En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viserat respekten for de nye reglene ikke synes å være særligpåtrengende. Vi mener derfor det er grunn til å skjerpereglene for markedsføring, og vi mener det må ha konse-kvenser å ikke følge dem. Derfor tror vi at en forskrifts-festing av regler for god utlånspraksis kan være veien ågå.

Vi er glade for at regjeringen nå sier at man ønsker ågå videre og se på rentetak. Det kan være nødvendig omdet ikke skjer endringer i bransjen.

Så til et annet tema – om finansnæringen som næringbehøver en egen stortingsmelding. Vi har kryptovaluta,crowdfunding, Facebook og Amazon som formidlere avbetaling, IKT-løsninger som gjør oss stadig mer selv-hjulpne, mobilteknologi, hacking, IT-systemer som lig-ger nede, kontanter som forsvinner fra bankene, og sam-funnssikkerhet for at betalingssystemer fungerer. Utfor-dringene er mange, og dette er en næring som er i storendring.

Det er ganske grunnleggende for et samfunn å ha etfinansmarked og en finansnæring som fungerer. Det eren stor næring, som forvalter en forvaltningskapital påhøyde med oljefondet. Det er også en næring som bl.a.påvirkes av de store klimaendringene og de konsekven-sene det har, bl.a. for forsikringsdelen av næringen. Der-for foreslår vi at denne næringen bør ses nærmere på. Enstortingsmelding bør kunne analysere og gi oss noenretninger. Vi mener det er nødvendig, og vi håper påflertall for det i salen i dag.

Til slutt trekker jeg forslag nr. 4. Det er endret gjennommindretallsforslaget i salen og har en presisering der.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud hartrukket det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

S a k n r . 1 0 [14:42:38]

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen2017 (Innst. 372 S (2017–2018), jf. Meld. St. 3 (2017–2018))

2018 497311. jun. – Representantforslag fra repr. Kaski, Barstad, Øvstegård, Eide, K. Andersen og Lerbrekk om en fullsten-dig gjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringen omtalt som

avbyråkratisering og effektivisering

Henrik Asheim (H) [14:42:59] (komiteens leder ogordfører for saken): Jeg skal være kort. Bedringen vi ser inorsk økonomi, gjør seg naturligvis også gjeldende istatsregnskapet for 2017. Statsregnskapet viser at detoljekorrigerte underskuddet utgjorde 222,8 mrd. kr.Det er 8,6 mrd. kr lavere enn nysalderingen viste, oghele 36,7 mrd. kr mindre enn det salderte budsjettet.Utgiftsveksten i statsbudsjettet utgjør 1,9 pst. Skatte- ogavgiftsinntektene er på 943,6 mrd. kr i 2017, en økningpå 26,8 mrd. kr, eller 2,9 pst.

De samlede inntektene fra petroleumsvirksomhetenvar på 194,4 mrd. kr, mens utgiftene til petroleumsvirk-somhet var på 26,6 mrd. kr. Det utgjør altså en nettokontantstrøm på 167,8 mrd. kr.

Komiteen har ingen merknader til statsregnskapetog anbefaler enstemmig å vedlegge det protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 10.

S a k n r . 1 1 [14:44:03]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski,Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide,Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendiggjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd ogoffentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkra-tisering og effektivisering (Innst. 397 S (2017–2018), jf.Dokument 8:137 S (2017–2018))




Helge André Njåstad (FrP) [14:44:58] (ordførar forsaka): Denne saka handlar om eit representantforslagfrå SV som går på ABE-reforma, der dei har tre konkreteforslag til evaluering og oppfølging av reforma. Haddedebatten berre dreia seg om ABE-reforma og om meskulle gjennomføra den, er det meir naturleg at hanhadde vore ein del av den ordinære debatten om antenrevidert nasjonalbudsjett eller statsbudsjettet. Men si-dan det er tre konkrete forslag, har komiteen valt å haein eigen debatt om dei. Frå fleirtalet bak innstillinga siside synest me det er litt ironisk at ein fyrst kritiserer eireform som har som mål å effektivisera, på same tid

som ein har forslag som går på direkte arbeid til forvalt-ninga – dei same som me stiller krav til om å effektivise-ra og om å gjera eit stykke arbeid – så det er mot si hen-sikt. Difor er eg glad for at eit fleirtal i komiteen, som be-står av regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Senter-partiet, er tydeleg på at ein ikkje skal gjennomføradette, medan eit mindretal, som består av dei andrepartia, ynskjer å stemma for forslaga. Eg reknar med atdei sjølve vil gjera greie for sitt syn.

Viss me lyftar blikket litt, veit me at me har vore gjen-nom krevjande tider for norsk næringsliv. Me veit atnorske kommunar ofte er nøydde til å tilpassa utgiftenesine til inntektene og driva med kontinuerleg effektivi-sering for å få rom til nye ting. Då er det kanskje litt rartfor alle dei som følgjer denne debatten, at det er eit stortproblem at den statlege forvaltninga får eit forsiktig kravom å effektivisera 0,5 pst. Eg trur næringslivsleiarar påVestlandet vil vera forbausa over at det i seg sjølv er eitproblem, og eg trur veldig mange norske kommunar vilsjå på det som veldig lite krevjande for staten å effektivi-sera, sett opp mot kva kommunane har gjort dei siste tiåra. Dei har funne rom til mange nye satsingar i sinekommunar fordi dei har fokusert på effektiv drift.

For oss er det heilt naturleg at staten gjer det same. Atstaten heile tida fokuserer på effektiv drift, er viktig avfleira grunnar, både fordi ein skal trimma organisasjo-nen og fokusera på å bruka skattebetalarane sine pengarpå ein klok måte, og fordi det må skapast rom i framtidafor satsing. Viss me skal satsa meir på ting som me synester viktige, som kunnskap, forsvar, helse og samferdsle,for å nemna noko, må me finna rom. Då er det heit na-turleg at ein går på byråkratidelen, og stiller litt strengekrav til staten.

Difor landar me på at me ikkje vil påleggja regjeringaå gjennomføra eit omfattande arbeid med dei tre forsla-ga, og eg vil tilrå komiteens forslag til vedtak.

Svein Roald Hansen (A) [14:48:07]: Det mest interes-sante ved denne innstillingen er at regjeringens repre-sentanter overhodet ikke går inn i viktige problemstil-linger ved å skulle legge til rette for effektivisering ogproduktivitetsutvikling i offentlig sektor ved gjennom-gående budsjettkutt.

Ingen er uenig i at også offentlig sektor må utvikles, tai bruk ny teknologi, nye arbeidsmetoder, få mer igjen forkronene. Det gjøres i stor utstrekning. Et av de fremsteeksemplene er Skattedirektoratet. Faren min måtte hjel-pe naboene med å fylle ut selvangivelsen fordi det varfor komplisert for mange. I dag kommer den ferdig ut-fylt, og det er overkommelig for de fleste å legge inn nød-vendige korrigeringer. Sykehusene er et annet eksem-pel. Nye behandlingsmetoder gjør at operasjoner som



krevde dager på sykehus, gjøres på en time på poliklinik-ken.

Men det har ikke gitt grunnlag for å kutte i bevilgnin-gene. Hvorfor ikke? Fordi nye behandlingsmetoder girnye behandlingsmuligheter. Oppgavene vokser. Mer ef-fektive måter å jobbe på kan altså samtidig utløse behovfor mer midler fordi oppgavene vokser. Store deler av of-fentlig sektor er slik. Det er menneskene som utgjørmesteparten av utgiftene – i sykehusene, i eldreomsor-gen, i undervisningssektoren.

Nye arbeidsmetoder, ny teknologi kan også her ska-pe grunnlag for effektivisering og økt produktivitet. Mennår behovene og oppgavene også vokser, kan utgifteneper behandling synke, summen blir likevel at det er be-hov for økte bevilgninger fordi behovene øker.

Dette går ikke representantene for regjeringspartie-ne inn i. De legger seg på samme linje som statsråden. Ibrevet til komiteen opptrer hun som prinsesse Vilikke.Det er for vanskelig, for tidkrevende, for dyrt å skulle gjø-re som man i forslaget ber om, å få en oversikt over hvor-dan denne såkalte reformen virker. Gir den omstillingog mer effektivitet, og eventuelt i hvilke virksomheter?

Problemet er at kuttene rammer alle virksomheterlikt, uten hensyn til hvilke reelle muligheter de har til ef-fektivisering, omorganisering eller tilgang til ny tekno-logi. Tanken synes å være at trangere budsjetter skal vir-ke som en slags tryllestav for kreative innsparinger. Detvi ser etter flere år med slike budsjettkutt, er at stadig fle-re offentlige virksomheter varsler at deler av aktivitetenmå nedprioriteres, at ventetiden øker og at kvalitetenforringes.

Tankesmien Agenda har gjort litt av det finansmi-nisteren ikke vil gjøre: undersøkt virkningene i flerestatlige virksomheter i rapporten «Ostehøvelkutt – ikkeså effektiv effektivisering». Konklusjonene er f.eks. at ioffentlige tjenester som er arbeidsintensive, må innspa-ringer i hovedsak komme ved redusert bemanning. Deter ikke en reform. Det er et sparetiltak.

Jeg tar opp forslagene som Arbeiderpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stårsammen om.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansenhar tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:51:19]: Senterpartiet øn-sker tjenester nær folk. Vi ønsker at folk – uansett hvorde bor i landet – skal ha tilgang til gode tjenester somblir videreutviklet år for år, for å møte nye krav. Hvis enskal fokusere på det å sikre gode tjenester nær folk, måen også være villig til å gjøre noen prioriteringer.

Senterpartiet har gjort noen tydelige prioriteringer isine alternative budsjetter. For det første har vi støttetforslag om kutt i forbindelse med den såkalte ABE-refor-

men. Meg bekjent har vel de fleste partier i denne salenogså brukt finansieringen av disse kuttene i sine alterna-tive budsjetter. I tillegg mener vi det er viktig å gjøre ty-delige politiske prioriteringer, f.eks. innenfor politietved å styrke det lokale politiet, slik at det blir flere politi-folk og mer forebyggende arbeid, men også slik at en kanløse store og små saker i hverdagen, og at en isteden børkutte i statlig byråkrati, eksempelvis kutte i Politidirek-toratet, som i løpet av den perioden denne regjeringenhar sittet, har økt antall ansatte til nesten det dobbelte.Tilsvarende er det innenfor andre sektorer. Enten detgjelder å styrke lokalt helsetilbud og kutte i byråkratiet iHelsedirektoratet eller innenfor andre sektorer, er detviktig hele tiden å ha en ambisjon om hvordan en kanbidra til å kutte i byråkratiet for å kunne styrke tjeneste-tilbudet.

Når regjeringspartiene slår seg på brystet over dennereformen, er det samtidig viktig å vise til hva som harskjedd mens de samme partiene har regjert. Ifølge Af-tenposten 3. mai 2017 hadde det i løpet av den blå-blåregjeringens regjeringsperiode kommet 1 000 nye byrå-krater i departementer og direktorater. Det er ikke kutt,det er en kraftig økning. Ambisjonen om å kutte i byrå-kratiet kan vi vel være enige om, men da er det viktig atdet nettopp er det som skjer, og at ikke de kuttene somskjer gjennom den såkalte ABE-reformen, bidrar til nyegrep for sentralisering eller til å svekke tjenestetilbudet.Dessverre er det nettopp dette mange underliggendeetater har gjort. Det er derfor viktig å gi et tydelig signal.Når en har denne avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen, skal de tiltakene som gjennomføres,være reelle effektiviseringstiltak og reelle kutt i byråkra-tiet, mens tjenestetilbudet skal opprettholdes i hele lan-det. Det er en viktig premiss som må legges til grunn.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:54:29]: I løpet av demange debattene vi har hatt i dag, er det én ting vi sta-dig vekk har kommet tilbake til, og det er utredning. Jeger tilhenger av at man skal ha en kunnskapsbasert til-nærming til politikken som føres. Det er også bakgrun-nen for at vi har fremmet dette forslaget. Vi ønsker merkunnskap og en gjennomgang av konsekvenser av re-gjeringens politikk.

Vi har også diskutert oljepengebruk. Det er ingen tvilom at aldri har en regjering hatt så mye oljepenger – ogbrukt så mye oljepenger – som denne regjeringen. Menvi vet at i årene som kommer, vil politikere fra alle parti-er være nødt til å stramme inn. Vi kan ikke lenger regnemed de samme inntektene. Et av de grepene som vi måta, er å effektivisere og forbedre offentlig sektor. Det eralle enige om, men det er stor uenighet om hvordan deneffektiviseringen best kan gjennomføres, hvordan mankan sikre en best mulig offentlig sektor for alle.



Én ting som gjerne trekkes fram, er teknologi. Tekno-logi må satses på, den må utvikles, den må man være vil-lig til å investere i – også i offentlig sektor. Jeg tror nokman må innse at offentlig sektor aldri vil kunne ha densamme produktivitetsveksten eller de samme produkti-vitetsgevinstene som privat sektor på mange måter kanha, selv om man tar ny teknologi i bruk. Derfor blir detnoe urimelig å sammenligne offentlig sektor med næ-ringslivet alene.

Den såkalte effektiviseringsreformen, som vi diskute-rer her, er først og fremst flate kutt, uten styring eller pri-oritering. Det innebærer ikke en målrettet satsing påteknologi eller på digitalisering. Noe av det som også erbakgrunnen for at vi er så bekymret over og skeptisk tildenne såkalte reformen, er at man rett og slett bare kut-ter flatt i budsjettene, uten å sikre den reelle effektivise-ringen som det er behov for. Nå ser vi at konsekvensenebegynner å ta form. Arbeidstilsynet varsler om kutt påover 10 mill. kr og om at de må nedprioritere arbeidsom ulykkesforebygging, ergonomi og kjemi. I domsto-lene har nedskjæringen vært på 51 mill. kr bare de sistepar årene, og også der varsles det om at kutt i praksis vilinnebære kutt i tjenestene. Nav varsler også om bevilg-ninger som kuttes, mens oppgavene er like mange somfør. Også budsjettdokumentene fra helseforetakene vi-ser at ABE-reformen får konsekvenser.

Det vi har foreslått i denne saken, er at man får engjennomgang av de reelle konsekvensene, men også engjennomgang av om det faktisk gir effektivisering. Detmener jeg ville vært klokt. Jeg mener det er oppsiktsvek-kende at verken regjeringspartiene eller Senterpartiet irealiteten er interessert i å vite hva som er konsekvense-ne av denne politikken.

Statsråd Siv Jensen [14:57:48]: Seks stortingsrepre-sentanter fra SV fremmet tidligere i år et representant-forslag om en gjennomgang av regjeringens avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreform. De har foreslått etomfattende arbeid for å evaluere reformen, beskrivekonsekvenser for hvert departement og statlig virk-somhet, en fremskriving av konsekvensene helt frem til2030 og å synliggjøre kutt for alle departementer ogstatlige virksomheter tilbake til 2015.

Jeg er glad flertallet i komiteen er enig i at det må ef-fektiviseres også i offentlig sektor, og at vi må reduserebyråkratiet. Opposisjonens forslag ville ha medført om-fattende rapportering og økt byråkrati. ABE-reformen eren effektiv ordning som krever lite administrasjon, ogden er ubyråkratisk ved at det ikke er lagt opp til rappor-tering på, eller kontroll av, hvordan gevinstene er tatt ut.

Å gjennomføre en omfattende evaluering og beskrivesamlede kutt fra 2015 ville i seg selv være en tidstyv ogbidra til redusert effektivitet. Å beskrive konsekvensene

frem til 2030 ville medført at vi måtte ha forskuttertbåde budsjettprosessen og hvordan de enkelte virksom-hetene planlegger gevinstuttaket tolv år frem i tid.

Når det er sagt, er det på generelt grunnlag bra meden debatt om effektivisering i staten. Denne regjeringenønsker best mulig bruk av skattebetalernes penger.

ABE-reformen bidrar årlig til økt rom for nye priori-terte tiltak i statsbudsjettet. Det gir samtidig et viktigytre press på statsforvaltningen om å effektivisere, noesom næringslivet daglig møter fra markedet. Det er der-for viktig at ABE-reformen videreføres i arbeidet medstatsbudsjettet.

Både næringslivet og offentlig forvaltning har en pro-duktivitetsvekst. Uten omfordeling vil de statlige virk-somhetene beholde gevinstene fra produktivitets-veksten selv. Det er imidlertid viktig at disse midleneomfordeles til prioriterte oppgaver.

Jeg mener også at vi må evne å løfte blikket i dennedebatten. Vi har vært igjennom et kraftig oljeprisfall.Mange har mistet jobben, og mange bedrifter har værtigjennom tøffe og store omstillinger. Vi kan ikke stå i ensituasjon der staten ikke omstiller seg. Jeg mener be-stemt at det er rom for å jobbe bedre og finne nye, godeløsninger i offentlig sektor.

Selv om det er krevende å effektivisere, må alle somforvalter fellesskapets midler, hele tiden spørre seg: Kanvi jobbe smartere? Kan vi f.eks. med digitalisering flytteressurser fra saksbehandling til bedre tjenester for bru-kerne? Det er tøft å prioritere, men det er nødvendig, ogdet er slik vi frigjør ressurser til viktige velferdsoppgaver.


Fredric Holen Bjørdal (A) [15:00:36]: Denne refor-ma, eller desse kutta, som vi her snakkar om, vart inn-ført i 2015, med då berre som ein liten notis, eit lite av-snitt, i statsbudsjettet. Konsekvensane av ho høyrer viførst og fremst om gjennom media og gjennom sam-talar med statleg tilsette. Her i salen i dag får vi berrehøyre at regjeringa og regjeringspartia avviser ei evalu-ering av reforma, og det er beklageleg.

Meiner statsråden at krava som utgreiingsinstruksenstiller til utgreiing og evaluering av reforma, er godt tek-ne vare på med den avvisande linja som regjeringa herlegg for dagen?

Statsråd Siv Jensen [15:01:16]: Dette er en reformsom nå har virket i flere år. Den er forutsigbar. Det erikke sånn at dette fratar oss muligheten for å omfordelei budsjettprosessen. Det er nettopp det vi gjør. De storebudsjettprosessene handler jo om å definere områdersom krever en særskilt satsing fra det ene året til det an-dre, men det fratar oss ikke ansvaret for å stille et gene-



relt krav til alle statlige bedrifter om å effektivisere drif-ten sin. Jeg mener det er helt nødvendig.

Vi er på vei inn i en situasjon hvor handlingsrommetkommer til å bli betydelig mindre enn det vi har værtvant til gjennom mange år. Da må vi prioritere. Da må vieffektivisere. Vi må avbyråkratisere, og vi må sørge for åfrigjøre det handlingsrommet vi kan, til de velferdsopp-gavene vi mener er underfinansiert, og som kommer tilå måtte ha mer penger fremover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:02:18]: Det som er det sto-re problemet, er at den regjeringen som sitter nå, ikkehar bidratt til å redusere byråkrati. Da Fremskrittsparti-leder Siv Jensen gikk til valg i 2013, var det jo nettopp tilkamp mot byråkrati, og de første fire årene ble det altsåtusen nye ansatte i departement og direktorat. Politidi-rektoratet, som Fremskrittspartiet i 2013 gikk til valg påå skulle legge ned, ble nesten doblet i antall ansatte.

Hvorfor har en ikke fra regjeringens side, når en sieren er opptatt av å redusere byråkrati, prioritert nettoppdet å redusere byråkrati? Istedenfor er det tjenester nærfolk som er blitt skadelidende. Hvorfor har en ikke prio-ritert å redusere byråkrati i større grad?

Statsråd Siv Jensen [15:02:56]: Jeg er helt uenig i på-standen om at det er tjenester nær folk som er blitt ska-delidende av denne regjeringens politikk – snareretvert imot. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan repre-sentanten Gjelsvik kan påstå at denne regjeringen ikkehar gjort jobben med å redusere byråkrati. Det har vigjort. Vi har gjennomført en lang rekke reformer. Noenhar sågar blitt stoppet av Stortinget fordi man ikke harønsket å være med på effektiviseringstiltakene, til trossfor at vi altså kan frigjøre betydelige beløp hvert enesteår fremover.

Vi må klare å gjøre flere ting samtidig, og det å ha engenerell reform som effektiviserer driften i etatene våre,og samtidig drive betydelig omfordeling gjennom stats-budsjettet mener jeg vi skal fortsette med.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:03:38]: Regjeringen hargjennomført en rekke tiltak for sentralisering av Norgesom har fjernet tjenester nær folk, eksempelvis innen-for politiet – med en massiv sentralisering og nedleg-ging av velfungerende lensmannskontor og svakere lo-kal tilstedeværelse av politi, noe som har skapt økteproblemer, bl.a. her i Oslo. Så har en på motsatt sideforetatt en økning, og nesten dobling, i antall ansatte iPolitidirektoratet. Det er ikke avbyråkratisering, og deter heller ikke å prioritere tjenester nær folk. Vil en få enannen linje fra regjeringens side framover, eller vil detbli fortsatt byråkratisering med den regjeringen somsitter nå?

Statsråd Siv Jensen [15:04:13]: Igjen: Jeg er helt ue-nig i påstandene til representanten Gjelsvik. Denne re-gjeringen har ikke ført en sentraliseringspolitikk, snare-re tvert imot. Vi har vært opptatt av å styrke tjenesteneder folk bor. Men det er jo ikke noe poeng i å ha en of-fentlig infrastruktur hvis den ikke er i bruk. Det er ikkenoe poeng i å smykke seg med et kontor som er stengt.Det som er et poeng, er å sørge for at vi har gode tjenes-ter nær folk, som er i bruk, og som kan komme til an-vendelse når folk har behov for dem. Det har vi lagt tilrette for.

Vi må klare å følge med på samfunnsutviklingen. Vilever i en tid med en betydelig grad av digitalisering.Folks atferd endrer seg, og hvis ikke offentlig sektor kla-rer å henge med på det, utdaterer offentlig sektor sin rol-le i samfunnet, og det mener jeg ikke vil være formål-stjenlig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:05:00]: Når en sier at envil ha tjenester nær folk, vet jeg ikke om en da menernær Fremskrittsparti-folkene i regjeringsapparatet, fordet er i hvert fall der vi har sett den største veksten,gjennom en kraftig økning i Politidirektoratet, mens enhar fått en svekkelse i det lokale tilbudet innenfor poli-tiet. Jeg gjentar mitt spørsmål: Når vil en satse på å få re-dusert det statlige byråkratiet, når en oversikt i fjor vistetusen nye ansatte i departement og direktorat? Når vilen se en utvikling som peker i motsatt retning?

Statsråd Siv Jensen [15:05:31]: Dette satser regjerin-gen på hver eneste dag, og jeg mener at resultatene be-gynner å vise seg. Vi begynner å få gode resultater. Vihar gjennomført et betydelig antall reformer som –merket jeg meg – ikke alle har vært støttet av Senterpar-tiet, men som er nyttige, som er nødvendige, som er derfor at vi skal være med på å omstille samfunnet til bestefor innbyggerne.

Og igjen: feilaktige påstander fra representantenGjelsvik om effekten av nærpolitireformen. Hele poen-get med nærpolitireformen er å legge til rette for bedretjenester der folk bor, og det mener jeg vi begynner å seresultatene av.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:06:11]: Jeg mener atdet sentrale her er forholdet mellom oppgaver og be-vilgninger til dem, for det som har skjedd gjennom desiste årene, er at vi har sett vesentlige, flate kutt som harrammet bredt i offentlig sektor. Det er tross alt snakkom 9 mrd. kr. Det er ikke noen liten sum, og det er klartdet får konsekvenser. Ifølge NTL Nav vil kuttene med-føre 690 mill. kr mindre i driftsbudsjettene fram mot2021, det tilsvarer 1 100 færre ansatte, mens oppgaveneer like mange. Da er mitt spørsmål: Ser ikke finansmi-nisteren at det er en form for ansvarsfraskrivelse å gjen-



nomføre den typen store kutt i offentlig sektor uten åvære villig til politisk å prioritere hvilke oppgaver detskal gjøres mindre av?

Statsråd Siv Jensen [15:07:05]: Det gjør regjeringenhele tiden. Regjeringen gjør politiske prioriteringer, ogdet gjør vi hver gang vi legger frem et statsbudsjett. Deter proppfullt av politiske prioriteringer. Det er ikke sik-kert at de samsvarer med SVs politiske prioriteringer,men det er en helt annen sak.

Jeg er enig med representanten Kaski i at man må sepå forholdet mellom oppgaver og bevilgninger, men deter jo ikke en én-til-én-sammenheng i det. Man får av ogtil inntrykk av, når Stortinget snakker om forholdet mel-lom bevilgninger og oppgaver, at det bare er å klatte påmer på toppen av alle eksisterende ordninger, og så erpå en måte alle problemene løst. Jeg mener det er en galtilnærming i en situasjon hvor vi trenger å se på hvordanvi kan frigjøre ressurser. Vi har mange ordninger medoss som har gått ut på dato. Da må vi ta dem bort – frigjø-re de ressursene, sånn at vi mer målrettet kan treffe deutfordringene samfunnet står overfor nå. Den utfordrin-gen mener jeg også Stortinget må ta inn over seg i en si-tuasjon med trangere budsjetter fremover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:08:04]: Men utfordrin-gen her er nettopp at regjeringen ikke har gjort dette.Regjeringen har tvert imot gitt mange flere oppgaver tilveldig mange av de institusjonene og etatene som harblitt rammet av kutt. Et eksempel på det er Folkehel-seinstituttet, som har fått store og tunge nye oppgavergjennom de siste årene, parallelt med at det har blittkuttet dramatisk i deres egne budsjetter og de har måt-tet si opp veldig mange ansatte. Da blir spørsmålet:Hvordan forventes det at disse etatene og institusjone-ne skal kunne gjennomføre en større mengde opp-gaver, men med færre folk? På hvilken måte mener re-gjeringen at det er et eksempel på effektivisering? Påhvilken måte gir disse flate kuttene rom, mulighet ogarmslag for faktisk å gjennomføre de nødvendige inves-teringene som man må gjennomføre hvis man skalkunne hente ut en effektiviseringsgevinst? Det blir trossalt i offentlig sektor, så det er ikke mulig å hente pro-duktivitetsvekst på noen annen måte enn ved å inves-tere i ny teknologi og nye løsninger.

Statsråd Siv Jensen [15:09:06]: Vi gjennomfører be-tydelige investeringer i mange etater hvert eneste år forat de skal kunne frigjøre ressurser, for at man skal henteut effektiviseringsgevinster, og for at de skal kunne løseoppgavene sine bedre og smartere. Men det er ikke tilhinder for å ha en avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreform, som er et generelt virkemiddel for allestatlige etater. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at det

er så sterk motstand mot dette fra SVs side, all den tid vikommer til å måtte gjøre mer av dette fremover og ikkemindre.

Jeg gjentar det jeg har sagt mange ganger: Statsbud-sjettet er et politisk redskap for å foreta prioriteringer,enten vi ønsker å investere mer eller mindre til ulikeområder, eller vi ønsker økte driftsmidler til ulike områ-der. Det avhenger av hvordan situasjonen utvikler seg,og hvordan behovene er.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:09:57]: Det som eroppsiktsvekkende, er at regjeringen ikke ønsker å vitehva som er konsekvensene av denne såkalte reformen.Jeg siterer fra administrasjonssjefen hos Barneombu-det, som sier:

«For oss er effekten heller motsatt. Parallelt medkrav til innsparinger, kommer det andre krav fraoverordnede myndigheter som øker byråkrati og ad-ministrasjonsbyrden for små virksomheter somvår.»Så mitt spørsmål til finansministeren er: Har depar-

tementet på noen som helst måte hentet konsekvense-ne, snakket med de etatene og de institusjonene somblir rammet av disse kuttene? Har man vært interessert iå vite hva som er konsekvensene for de ulike som blirrammet av kuttene? Og ser man av konsekvensene atdet blir noen effektivisering?

Statsråd Siv Jensen [15:10:40]: Dette er først ogfremst en reform som skal bidra til effektivisering. Deter alltid sånn at etater har ulike ønsker om bevilg-ningsøkninger og den typen ting – det er helt greit. Menå påstå at de enkelte fagdepartementene ikke har tattkontakt med sine etater – jo, selvfølgelig har de det. Defølger utviklingen tett. Dette er en viktig del av grunnla-get for budsjettarbeidet som pågår, både i hvert enkeltdepartement og samlet i regjeringen.

Igjen: Vi må kunne klare å gjennomføre generelle ef-fektiviseringer samtidig som vi foretar prioriteringerover statsbudsjettet. Men prioritering handler også omå tørre å si nei til noe, og litt av den utfordringen vi møterfor øyeblikket, er at det kanskje ikke er en like utbredtforståelse i Stortinget for at vi går inn i en tid med stram-mere budsjetter. Da må vi prioritere tøffere, og da kan viikke bruke mer penger på absolutt alle formål. Da prio-riterer man faktisk ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har også en taletid

på inntil 3 minutter.

Fredric Holen Bjørdal (A) [15:11:55]: Behandlingaav denne saka har vist heilt tydeleg det både opposisjo-nen og tilsette i staten har skjønt for lenge sidan, at hei-

4978 201811. jun. – Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1951 om forlengelse av det europeiske statistikkprogram til 2020

le denne reforma berre er eit skalkeskjul for å sleppe åprioritere i statsbudsjettet. Det mest graverande eksem-pelet så langt er dei ytterlegare kutta som kom i bud-sjettforliket i haust, like før jul, berre for å få forhandlin-gane til å gå opp. Kuttet på 0,7 pst. utgjer 661 mill. kr utover forslaget til regjeringa, noko som tilfeldigvis er ak-kurat like mykje som summen av dei vel 140 små tilta-ka Kristeleg Folkeparti og Venstre fekk på plass i bud-sjettavtalen.

Dette er ei sakte årelating, som gjer at statlege verk-semder må kutte ned på aktiviteten, at færre folk må gje-re meir, eller at dei leverer mindre tenester til folk. Leia-ren av Norsk tenestemannslag for tilsette i staten, JohnLeirvaag, fortalde til NRK den 24. november 2017 kor-leis kutta slår ut for tilsette i Nav og for dei som skal taimot tenester derifrå. Saksbehandlinga tek lengre tid forbrukarane, det blir lengre ventetid på telefon, og mog-legheita til å følgje opp Nav-brukarane blir redusert. Deter vanskeleg å forstå at regjeringa vil at færre skal jobbe iNav, når så mange står utanfor arbeidsmarknaden, seierNTL, og eg synest at dei seier det godt.

Dersom dette verkeleg var meint å skulle vere ei re-form, ville ho vore godt greidd ut, planlagd og konse-kvensvurdert. Då ho vart innført i 2015, var ho berre om-talt kort i eit lite budsjettavsnitt. Det er i beste fall under-leg at regjeringspartia ikkje vil vere med på å evaluerekonsekvensane av kutta etter såpass mange år, men kan-skje er det fordi dei er redde for resultatet.

Arbeidarpartiet er for effektivisering. Vi er for mindrebyråkrati. Vi er for meir igjen for pengane, som repre-sentanten Svein Roald Hansen har forklart på ein ut-merkt måte i innlegget sitt. Difor har vi vore med på deiføreseielege delane av denne reforma. Det vi derimotikkje er for, er ostehøvelkutt for alle, som varierer frå årtil år avhengig av kor mykje pengar ein treng for å ro iland eit budsjett. Sidan desse kutta stadig kjem like førjul og budsjettåret startar 1. januar, er det umogleg foretatane å planleggje.

Dette er altså inga reform, det er først og fremst reinekutt. Eg meiner at det grensar til å vere ein useriøs måteå saldere statsbudsjettet på.

Kjersti Toppe (Sp) [15:14:27]: Det er openbert at deter rom for omstilling og effektivisering i offentleg sek-tor, men ABE-reforma til regjeringa er ikkje ei god løys-ing på dette. Eit kjent resultat av reforma er at ho ikkjekuttar i byråkrati, men i tenester, og ho løyser ikkje detgrunnleggjande: at staten og offentleg sektor treng eigrunnleggjande reform, som handlar om organisasjon,kultur og leiing, der ein styrkjer førstelinjetenester og utfrå dette sørgjer for mindre byråkrati og effektiv drift –ei reform for tillitsbasert leiing som set fagleiing i front,der ein går vekk frå prinsippet med mål og resultatsty-

ring og marknadsprinsippet i New Public Manage-ment-teorien.

Det mest useriøse ved reforma er likevel at regjerings-partia og Kristeleg Folkeparti brukar ho til å salderabudsjetta sine. Kvart einaste år dei siste fire åra har dettefleirtalet auka ABE-reforma – frå 0,5 til 0, 8 pst. – for å fi-nansiera eigne satsingar og hjartesaker mens dei lukkarauga for konsekvensane.

Som til dømes i helsevesenet: Administrerande di-rektør i Helse Vest, Herlof Nilssen, er referert i DagensMedisin 8. mai i år på at avbyråkratiseringsreforma gårut over pasientane. Helse Vest har, ifølgje direktøren,kvart år frå 2013 og fram til i dag opplevd eit litt stram-mare budsjett. Regjeringa lova å skjerma sjukehusa foreffektiviseringskrav, men likevel ser direktøren at inn-strammingane belastar sjukehusbudsjetta på Vestlan-det med 251 mill. kr i 2018. For heile landet er talet ca.1,3 mrd. kr.

Eit anna døme er kriminalomsorga. Kriminalom-sorgsdirektoratet slo i fjor haust alarm om at avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreforma fører til farleg lågbemanning i norske fengsel, og det er ein fortvila situa-sjon som særleg går ut over innsette med spesielle be-hov, slik som dei mange innsette med rusproblematikkog/eller psykisk sjukdom.

Bergen fengsels avdeling Ulvsnesøy gjorde i fjor einlitt annan vri for å unngå kutt i bemanninga. Dei slaktasauene sine for å finansiere ABE-kutta – og det er faktiskikkje tull.

Men så til SVs forslag: Dei føreslår at dette må møtastmed å be regjeringa evaluera og rekna ut konsekvensaneav gjennomførte og framtidige ABE-kutt for kvart einas-te departement og i alle statlege verksemder. Det mei-ner vi er å skapa enda meir unødvendig byråkrati og rap-portering. Men vi er heilt einige i kritikken mot løysingapå å kutta i byråkratiet og på effektiviseringa som regje-ringa har med denne reforma. Vi meiner at vi skal ha eieffektivisering av offentleg sektor, men denne reformaer ikkje løysinga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saknr. 11.

S a k n r . 1 2 [15:17:30]

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til delta-kelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse iEØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1951 om forlen-gelse av det europeiske statistikkprogram til 2020 (Innst.363 S (2017–2018), jf. Prop. 84 S (2017–2018))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 12.

2018 497911. jun. – Representantforslag fra repr. M. Henriksen, Tvedt Solberg, Hussaini, Arnstad, Knutsdatter Strand, Lysbakken, Fagerås og Tajik om tillitsreform i skolen

S a k n r . 1 3 [15:17:51]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettsge-byrloven (gebyr for skifteattest og uskifteattest) (Innst.391 L (2017–2018), jf. Prop. 90 L (2017–2018))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 13.

S a k n r . 1 4 [15:18:05]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen omRepresentantforslag fra stortingsrepresentantene Mar-tin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini,Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lys-bakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform iskolen (Innst. 378 S (2017–2018), jf. Dokument 8:194 S(2017–2018))

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- ogforskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletidenblir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor denfordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replik-ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjerin-gen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utoverden fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.Første taler er Mathilde Tybring-Gjedde, som er ord-

fører for saken, men det ser ikke ut til at hun er i salen.Da gir vi ordet til Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) [15:19:20]: Det er en æreå starte denne debatten. Vi har behandlet flere storeskolesaker denne våren. Dette er den viktigste.

Norsk skole trenger en tillitsreform. Det handler ommer tid til læring og mer tillit til lærerne. Jeg er stolt overat det var vi i opposisjonen som tok det ansvaret, satteagendaen og la fram denne saken.

Denne dagen kunne markert et skille. Det kunne blitten festdag for Skole-Norge, men dessverre stemmerHøyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepar-ti mot vårt forslag. Når forslaget om tillitsreform til læ-rerne ikke får flertall, er det ekstra viktig å minne omhvorfor dette forslaget kom. Det politiske Norge hargjennom en årrekke skråsikkert lansert ulike initiativfor å fikse skolen, med de beste intensjoner. Men resul-tatet har heller blitt det motsatte.

Rapporten om lærerrollen bekrefter dette. Lærerneer overlesset med forventninger, og samtidig peker rap-porten på et skifte i den offentlige debatten. Lærernesarbeid – deres kompetanse og hva de oppnår i klasse-rommet – omtales ofte ensidig, negativt og snevert, somnår Høyre og Erna Solberg gjennom en årrekke har

ment at norsk skole er for dårlig, og at vi trenger bedrelærere. Den debatten har alle partier deltatt i, så her gåringen fri. Derfor er det også vårt felles ansvar å rydde oppi noe som alle deler.

Vi ser nå en manglende tillit mellom lærerprofesjo-nen og utdanningsmyndighetene – en tillit svekketgjennom pålegg fra sentrale og lokale skolemyndighetersom er i konflikt med faglige vurderinger, og innføringav nye tidstyver, som rapportering og testing. Derforfremmer Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet forslagom en tillitsreform i skolen. Vi mener at test- og rappor-teringsregimet tar for mye tid bort fra det gode pedago-giske arbeidet, og jeg tror lærerne i skolen kjenner segigjen i at tiden spises opp av altfor mange administrativeog byråkratiske oppgaver. Et eksempel er at politikerne iVefsn kommune ville innføre et gammelt atferdspro-gram fra USA, uten å rådføre seg med lærerne. Et annet erda Sandefjord kommune påla en vurdering av elever tettopp til å innføre karakterer i barneskolen. Det er mangeslike eksempler.

Arbeiderpartiet vil ha en fellesskole som ser heleeleven, der barna lærer godt og trives med lærere somhar tid og tillit. Derfor satte vi opp fem grunnleggendeprinsipper for en tillitsreform i vårt forslag. Vi vil ha fær-re, men tydeligere mål. Vi vil ha mål og kvalitetsindika-torer som speiler skolens brede samfunnsmandat ogkunnskapssyn. Vi vil ha reell medbestemmelse og tillit isamarbeidet mellom skoleeier, skoleledelse og læ-rerprofesjonen på alle nivåer. Vi vil ha sterke profesjons-fellesskap som skal være bærebjelken i skolens fagligearbeid og utvikling, at lærerne gis et stort faglig hand-lingsrom, og at det med dette følger et like stort ansvar.

I sum mener vi at skolen og lærerne, basert på fagligevurderinger, bør få større frihet. Det er en faglig oppgave,ikke en politisk oppgave, å velge pedagogiske verktøy.Stortinget skal styre skolen gjennom tydelige mål, ikkeoverstyring, og ha tillit til at fagfolkene gjør sin del avjobben. Dette prinsippet er det tydelig at høyrepartieneikke forstår. For det første går de mot disse fem prinsip-pene. Jeg skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mest av alt blirde avslørt ved sin kritikk av og motstand mot vårt for-slag. La meg slå fast en gang for alle: En tillitsreform stårikke i motsetning til skolepolitikk. Det krever bare merav oss politikere til å konsentrere skolepolitikken omstruktur, god nok finansiering og ressurser, ikke politiskdetaljstyring. Skolebygg må fortsatt pusses opp. Presta-sjonsangsten blant elever krever en mer praktisk og ska-pende skole, og passivitet og fedme krever mer aktivitetog sunn skolemat.

Rektorer og lærere er superhelter som hver eneste dagstår på for barna våre. Men vi kan ikke forvente at de påegen hånd fikser ting som flere lærere, ekstra intensiv-opplæring til dem som trenger det, en mer praktisk skole


og mer fysisk aktivitet. Nei, Stortinget må og skal setterammene for en nasjonal skolepolitikk og bevilge nød-vendige midler. Kun sånn sikrer vi at alle skoler er med,og at det ikke blir store forskjeller i strukturen på de sko-lene barna våre møter. Så må vi ha tillit til at fagfolk bådekan jobben sin og gjør de beste faglige vurderingene.

Regjeringen må nå styre blindt mot en enorm læ-rermangel. Jeg tror at en tillitsreform kan være et av deviktigste grepene for å øke interessen og respekten forlæreryrket. Dessverre stemmer Fremskrittspartiet, Høy-re, Venstre og Kristelig Folkeparti i dag mot vårt forslagom tillitsreform, men vi gir oss ikke. Vi vil fortsette kam-pen for en bedre skole – la læreren være lærer. Så enkelt,men likevel så vanskelig.

Jeg vil gjerne ta opp forslagene fra Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberghar tatt opp de forslagene han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) [15:24:16] (komiteens leder):Fremskrittspartiet mener det norske utdanningssys-temet i stor grad er preget av stor tillit til lærere og sko-leledere. Nasjonale utdanningsmyndigheter fastsettergjennom læreplanen mål for hva elevene skal lære, oghver enkelt skole bestemmer selv hvordan de vil nå dis-se målene. Lokale skoleeiere og skoleledere har et storthandlingsrom, og vi synes derfor forslagsstillerne i storgrad slår inn åpne dører når de hevder at norsk skoletrenger en tillitsreform, og vil påpeke at det pågåendearbeidet med forenkling av læreplanene er ett av flereeksempler som understøtter dette.

Vi i Fremskrittspartiet er imidlertid enig i at endamer frihet og tillit til lærerne vil være av det gode. For ek-sempel mener vi at opplæringsloven bør mykes opp forå gi skoleeiere større frihet til å velge hvordan skolehver-dagen skal organiseres. Blant annet mener vi at paragra-fen i opplæringsloven som hindrer nivåbasert opplæ-ring, bør fjernes. Vi har tillit til skoleeiere, skoleledere oglærere, og mener at en god skole der elevene lærer mer,utvikles best lokalt. Derfor er Fremskrittspartiet også forfritt skolevalg i grunnskolen, for vi tror på en skole hvorlærere og skoleeiere bestemmer mer av metoder og inn-hold – så kan foreldre velge skolen som passer best, somman tror vil gi barna best læringsutbytte. Mindre detalj-styring fra politikere og byråkrater, mer tillit til lærere ogledelse og økt ansvar og medbestemmelsesrett for for-eldre mener vi er veien å gå, men dette er vi foreløpig etstykke unna å ha flertall for.

Å fjerne byråkrati og tidstyver i skolen er et annetområde som er svært viktig for Fremskrittspartiet. Der-for startet regjeringen allerede i 2014 et prosjektsammen med KS for å fjerne tidstyver og reduseremengden dokumentasjon og rapportering i skolen. Som

et resultat av det forenkler vi rapporteringen til grunn-skolenes informasjonssystem, endrer vurderingsfor-skriften, innfører reduserte krav til skriftlig underveis-vurdering og har omgjort obligatoriske kartleggingsprø-ver i lesing og regning på Vg1 til frivillige prøver, for ånevne noe.

Tidstyver og byråkrati blir ofte tatt opp av rektorer oglærere når jeg er ute og besøker skoler, men det vi finnerut, er at de fleste tidstyvene er lokale og bestemt lokalt.Derfor er jeg glad for vedtaket vi gjør i dag i III i innstil-lingen om at regjeringen må ta initiativ til at kommune-ne skal redusere sine dokumentasjonskrav.

En tidstyv vi må ta på vår kappe, er fraværsgrensen.Den vet vi medfører en viss arbeidsmengde for lærere.Her er jeg åpen for å se på om vi kan få til mer fleksibleløsninger når denne en gang skal evalueres. Fraværs-grensen fungerer likevel så godt at det ikke blir aktuelt åfjerne den. Men klarer vi å redusere dokumenteringenog beholde samme effekt, vil det bli bra.

Læreren skal være lærer, ikke byråkrat. Planleggingog gjennomføring av undervisning og evaluering av ogtilbakemelding på elevarbeid skal være lærerens hoved-oppgave. Fremskrittspartiet mener derfor at nasjonalekrav om tester og kartlegging bør være begrensede, menvi vil påpeke at objektive kriterier for vurdering er nød-vendig for å kunne måle kvaliteten og sette inn nødven-dige konkrete tiltak der det trengs. Poenget med tester,prøver og kartlegging – kjært barn har mange navn – erå bidra til å gi et godt grunnlag for lærernes profesjonellevurderinger i møte med elevene.

For Fremskrittspartiet er det av stor verdi at foreldreog lokale og nasjonale myndigheter får informasjon omresultatene i skolen. Vi må ha åpenhet om resultatene iskolen, og åpenhet mener vi styrker tilliten til lærerne.Nasjonale prøver brukes i dag som et godt verktøy for åmåle hver enkelt elevs utvikling og er avgjørende for atskoleeiere og lærere skal kunne måle framgang og kvali-tet. Dette er også et nyttig og objektivt verktøy for å målehvilke kompetansemål som er oppnådd, og for å sikre atde gode pedagogiske virkemidlene blir satt inn.

Fremskrittspartiet har som mål at alle elever skalmøte kvalifiserte og faglig dyktige lærere – enten de bori Oslo eller Finnmark. Vi har derfor økt kvalitetskravet iskolen ved å iverksette en ny og bedre lærerutdanning,der mastergrad kan gi nyutdannede lærere om lag60 000 kr høyere startlønn. Lærerne er skolens viktigsteressurs, og de gjør en formidabel jobb med å gi ungenevåre kunnskap. Vi jobber for å gjøre læreryrket enda merattraktivt og for at det skal være det statusyrket det er. Iregjering har vi sørget for at flere tusen lærere hvert årfår utviklet sine evner ved å ta fordypning i faget de un-derviser i, gjennom videreutdanning. Denne satsingenønsker Fremskrittspartiet å videreføre.


Vi er også fornøyd med at kravet for å komme inn pålærerutdanningen er blitt strengere. Tydelige krav ogsatsing på læreryrket, som vi har gjennomført, er en godtillitsreform. Vi ser at tiltakene vi har innført, begynnerå gi resultater. Flere vil bli lærere, fraværet går ned, frafal-let synker, og vi ser at elevene lærer mer. En regjeringmed Fremskrittspartiet skal sørge for at disse målbartgode skoletiltakene videreføres, sånn at vi kan få enenda bedre skole.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:29:27]: Senter-partiet har sammen med Arbeiderpartiet og SosialistiskVenstreparti fremmet flere konkrete forslag om en til-litsreform i skolen. Formålsparagrafen i opplæringslo-ven samler 13 års skolegang i Norge med overordnedeprinsipper. I forlengelsen av dette løfter vi i vårt repre-sentantforslag fram grunntanken om at– det viktigste utviklingsarbeidet i skolen skjer på

hver enkelt skole– involvering av elever og lærere bedrer beslutninger

som angår skolen– tillitsledelse må ligge til grunn for styring av skolen

Derunder føyer vi til prinsipper om at– færre og tydeligere mål som speiler skolens brede

samfunnsmandat, må på plass– medbestemmelse og tillit må ligge til grunn– profesjonens fellesskap og ansvar må tydeliggjøres

Dette fremmer vi for å sikre elevenes forutsetningerfor et godt liv – med skaperglede, engasjement og utfor-skertrang. Formålsparagrafen sier videre at elevene harrett til medvirkning. Å jobbe for å fremme dette gjen-nom våre forslag her i dag bør ikke være omstridt. Likefullt får regjeringspartiene dette til å virke særs omstridt.

De politiske partiene oppfatter nok ulikt hva som ergod skoleledelse, og hvilke rammer som må være påplass. Senterpartiet mener god administrativ, politisk ogfaglig ledelse forutsetter at det er tydelig hvem som harmyndighet og ansvar i ulike situasjoner. Stortinget, somregjeringen, må også være bevisst sine roller.

Regjeringspartiene avfeier i dag våre forslag, menfremmer selv forslag som dreier seg om de samme pro-blemstillingene som vi stiller spørsmål ved. Statsrådenhar allerede, mens denne saken har gått i komiteen,blåst liv i sin innsats mot tidstyver i skolen og for et redu-sert omfang av obligatoriske tester i småskolen. Dettetyder nettopp på at det Senterpartiet, Arbeiderpartietog SV her setter på dagsordenen, er reelle emner for de-batt. Det får vi også klare signaler om fra både lærere,rektorer og skoleledere landet over.

Det var bred enighet i Stortinget om å sette i gang ar-beidet med fagfornyelsen. Dette innebærer å løfte hvereneste stein i skoleverket og vekte stein for stein, læ-ringsmål for læringsmål. I denne sammenhengen er det

høyst relevant å vurdere opplæringsloven, arbeidsfor-holdene til lærerne, kvalitetsvurderingssystemet, kart-legginger og eksamener, samt rapporterings- og doku-mentasjonskrav. Alt dette utgjør rammene for skolen,sammen med læreplanverket. Dette avgjøres av politiskledelse og rammer. Resten overlater vi til fagfolk og lo-kalt folkevalgte.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV ønsket å seile forfulle seil der vi værer vindretningen for denne aktuellesaken: behov for økt tillit i sektoren. Høyre, Fremskritts-partiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil derimot fort-sette med vindmaskinen de har satt for sine målbæren-de seil, som ikke fører oss dit vi vil.

I siste utgave av fagbladet Skolelederen kan vi lese omtillitsutredningen i Sverige, som anerkjenner behovetfor gjensidig tillit mellom aktører. Videre står det om in-ternasjonal skoleforskning at

«dersom rektor og lærere utvikler gjensidig tillit ogbygger tillitsrelasjoner til elever og foresatte, så styr-kes også elevenes læring».Tillit er ikke ubegrenset frihet, men en tydelig forstå-

else av myndighet og ansvar. Det må være en sammen-heng mellom tilgang på tid og ressurser og de forvent-ningene som blir stilt. Opplæringsloven § 9 A-5 om akti-vitetsplikt ved krenking har vært tema for debatt, og for-bundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet ut-trykker en forventning om at lovgivende myndighetrydder til side all tvil knyttet til paragrafen. Dette er én avflere problemstillinger som viser at det er behov for å sepå opplæringsloven.

Lærer etter lærer roper varsko om utviklingen i sko-len. Stadig færre lærere har tillit til systemet, mens leder-ne må gjøre stadig tøffere prioriteringer. At flere og fleretar til orde for at engasjementet for elevene og fagetdrukner i påpakninger, krav og dokumentasjon, vitnerom at vi ikke har god nok tillit. Det er synd at alle våreforslag i dag ikke får flertall. Heldigvis har steinene be-gynt å rulle, og diskusjonen om tillit vil fortsette. Jeg serfram til videre debatt. Jeg ser fram til å jobbe videre forøkt tillit i skolen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:34:35] (ordførerfor saken): Jeg beklager forsinkelsen.

Norsk skole skal være preget av tillit til lærerprofesjo-nen, til skolelederne og til skoleeierne. Tillit kan ikkevedtas på Stortinget, for det må vises gjennom konkretehandlinger, og det gir rom for at partene i samarbeid fin-ner gode løsninger og gode gjensidige relasjoner.

Læring er ingen kvikkfiks. Derfor er det profesjonensom skal ha muligheten til og ansvaret for å utøveskjønn i komplekse spørsmål. Dette kommer tydeligfram i Overordnet del. Det forplikter skoleeierne, og detforplikter skolelederne.


Det er ingen tvil om at når vi nå innfører en femårigmasterutdanning og tredobler antall lærere som får et-ter- og videreutdanning, må også lærerprofesjonen opp-leve at de har et stort profesjonelt handlingsrom i sinhverdag. Norsk skole blir best når lærere i fellesskap re-flekterer over og utvikler pedagogikken og undervisnin-gen, tilpasset hver enkelt elev.

Regjeringen har, sammen med Kristelig Folkeparti,tatt dette på fullt alvor. Høyre trenger ikke å lansereordet «reform» for å vise handlekraft når vi allerede er igang med konkrete tiltak som vi gjennomfører, og somvi styrker. Vi har tatt initiativ til en av de viktigste ogstørste omveltningene i Skole-Norge siden Kunn-skapsløftet, nemlig fagfornyelsen. Alle læreplaner skalfornyes, og nye læreplaner skal lages av og med lærerne.Fagfornyelsen er et utrolig viktig tillitsløft, fordi det bl.a.skal sikre at lærere får større handlingsrom til å varieresin undervisning.

Vi er også i gang med å revidere opplæringsloven ogforenkle lover og forskrifter. Ett av målene er nettopp åredusere tidstyvene som lærere og skoler opplever i dag.Vi tar det på alvor når lærere og skoler forteller om flererapporteringskrav de siste 10–15 årene. Mange oppleverat tiden ikke strekker til, at de har dårlig samvittighet forelevene de ikke rekker å hjelpe. Siden 2013 har vi foren-klet og fjernet en rekke nasjonale krav, men mange avkravene vet vi også kommer fra kommunene, de kom-mer fra skoleeierne. I dag er derfor Høyre, Fremskritts-partiet, Venstre og Kristelig Folkeparti krystallklare: Viskal ta initiativ til at alle kommuner gjennomgår sineplaner for rapportering og dokumentasjon. Startskud-det går nå.

Det har vært en del forvirring i denne prosessenrundt hva Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet egentligmener med en tillitsreform. Det er for det første litt opp-siktsvekkende at verken Arbeiderpartiet, SV eller Sen-terpartiet har et eneste forslag til et rapporteringskravde ønsker å fjerne, et eneste forslag til hva de vil endre idet nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, eller eteneste forslag til hvordan kommunene og fylkeskom-munene skal bidra til å fjerne sine unødvendige rappor-teringskrav.

Det er også et paradoks at forslaget kommer fra Arbei-derpartiet, som nylig i denne sal vedtok at alle norsk-,matte- og engelsklærere må bruke 60 minutter av sin un-dervisningstid til fysiske, aktive oppgaver, helt uavhen-gig av om de ut fra sitt faglige skjønn mener det er fornuf-tig.

Men det som kanskje har vært mest forvirrende, ikkebare for Høyre, men også for aktørene som har kommetmed høringsinnspill, er punkt 4 i representantforslaget,om å endre opplæringsloven for å styrke lærernes be-slutningsmyndighet. Arbeiderpartiet, SV og Senterpar-

tiet skriver at målet er å redusere den politiske innblan-dingen i skolen. Kommunene har i dag styringsplikt ogstyringsrett. Som en del av den retten kan de innføreegne lokale kartleggingsprøver. De kan f.eks. vedta at læ-rerne skal bruke 60 minutter til fysisk aktivitet. Og ja, vihar noen skoleeiere som er veldig passive, mens andrekanskje detaljstyrer på en uklok måte. Det er ikke ulov-lig, men det er frustrerende for lærerprofesjonen og forskolene.

Derfor har Høyre vært veldig opptatt av å styrke sko-leeiernes kompetanse og styringsdialog, i samarbeidmed KS og Utdanningsforbundet. Vi er derimot skeptis-ke til å bruke opplæringsloven til å avpolitisere skolen,for det er fortsatt i dag veldig store forskjeller i hva enelev lærer, ut fra hvilken skole han går på, hvilken klassehan går i, og hvilken kommune han bor i. Vi trenger flereaktive og profesjonelle skoleeiere som støtter opp underlærerens pedagogiske arbeid og ansvar.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet, SV og Senterparti-et endret forslaget sitt i løpet av behandlingen, og at deikke lenger ønsker at lærere skal få større beslutnings-myndighet. Det er en moderasjon, men det er vanskeligå forstå hvordan det skal løse noen av utfordringenesom forslagsstillerne ellers peker på, nemlig politiskinnblanding. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde det vir-ket litt som om forslagsstillerne prøver å ri to hestersamtidig.

Flertallet i dag er veldig tydelig på at lærerne skal haet stort profesjonelt handlingsrom. Vi skal fullføre etstort tillitsløft i skolen gjennom fagfornyelsen, og vi skalfortsette å redusere tiden brukt på unødvendig rappor-tering, slik at lærerne kan prioritere det som er viktigst,nemlig å følge opp hver enkelt elev. Tillit bygges stein påstein mellom aktørene i Skole-Norge, og vi vil styrke læ-rerprofesjonen og det faglige fellesskapet mellom lærer-ne og lokaldemokratiet. Det er det vi gjør i vår skolepoli-tikk.

Mona Fagerås (SV) [15:39:40]: Læreren må få mer tidtil hver elev. Det ville ha skapt et bedre læringsmiljø, ogdet ville ha skapt mer læring. Det trodde jeg at alle visom sitter i denne salen, kunne ha vært enige om, for engod skole forutsetter at dyktige lærere og andre voksen-personer gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elevog til å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kanlære på den måten de lærer best.

En tillitsreform skal først og fremst sørge for at allebarn og ungdommer lærer mer, lykkes og trives, og leggetil rette for at skolen ivaretar et bredt kunnskapssyn. Forå nå dette målet trenger vi en tillitsreform i skolen nå.

Lærernes organisasjoner har i høringsrunden gitt ossinnspill til hvordan de mener vi kunne ha fått dette til:

«Vi mener at tiden er overmoden for å la norske


lærere utføre sin jobb og samfunnsoppgave uten etrigid kontrollsystem. (…) vil peke på den omfattendemål- og resultatstyringen som kommer ovenfra ogkveler den gode praksis i klasserommet.»Jeg gjentar: «kveler den gode praksis i klasserom-

met». Og videre:

«Norske lærere ønsker å være gode fagutøvere,men da må de få tillit og handlefrihet til å utføre singjerning gjennom å bruke god og variert metodikk, istedet for å forholde seg til stadig nye pålegg.»Dette var to av innspillene.Selv har jeg en venninne som jobber på Bøstad skole

i Lofoten. Hun beskriver situasjonen slik: Det føles somom jeg står på en tennisbane og maskinen som serverballer, har gått fullstendig amok. Jeg har ikke sjanse til åta imot alle ballene, og jeg aner ikke hvilken ball jeg skalprioritere, og hvilken ball som er viktig.

Jeg mener at dette er tre viktige innspill vi i denne sa-len er nødt til å ta på alvor.

Flere instanser har også pekt på behovet for tydeligesignaler fra Stortinget nå, bl.a. om behovet for en grun-dig gjennomgang av endring av kvalitetsvurderingssys-temet og eksamenssystemet. Dette kan ikke vente til et-ter fagfornyelsen, slik regjeringspartiene og KristeligFolkeparti foreslår som rømningsvei for seg selv. Kvali-tetsvurderingssystemet og eksamenssystemet er omfat-tende og griper inn i hele skolens virke, og kan ikke iso-leres til kun å omfatte fagfornyelsen. Måten dissesystemene er innrettet på i dag, legger svært sterke førin-ger for hva det undervises i, og hva man skal prioritere –langt mer enn målene i læreplanen gjør. Nettopp derforkan vi ikke sitte og vente på at fagfornyelsen skal ferdig-stilles før vi begynner med dette viktige arbeidet.

Når evalueringen av Kunnskapsløftet viser at skolenhar blitt teoritung og undervisningen for ensrettet, nårelever og lærere melder at kunnskapssynet er blitt forsmalt, når leger og forskere advarer mot et økende antallelever med stressrelaterte sykdommer på grunn av pre-stasjonskravene og all testingen i skolen, når lærere, somtross alt er de som besitter fagkompetansen og kjennerelevene sine, ikke får undervise elevene slik de synes ertil elevenes beste, når byråkrati og rapportskriving stje-ler tid fra skolens primæroppgave, som er elevenes un-dervisning – ja, da kan ikke Stortinget sitte stille i båtenog håpe på at stormen går over, for slik kan vi ikke ha deti norsk skole.

Derfor har SV ved flere anledninger foreslått en tillits-reform i skolen. Og ikke helt uten grunn hadde jeg, i lik-het med elever, lærere og skoleledere, høye forventnin-ger til at Stortinget nå skulle stille seg bak noen av de for-slagene som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet frem-

mer. Dessverre blir det ikke slik, men jeg sier som repre-sentanten Knutsdatter Strand: Vi gir oss aldri.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:44:56]: Represen-tantforslaget peker på noen sider ved norsk utdan-ningspolitikk som det er verdt å vie oppmerksomhet.Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymringog mål om frihet og tillit til lærerne. Fra Kristelig Folke-partis side har vi vurdert forslagene grundig og gått inni noen av dem med noe endrete formuleringer. Det erinnholdet og hva disse vil føre til av endring, som harvært vårt fokus, ikke hvilken overskrift saken har. Jeg vilbruke mitt innlegg til å underbygge Kristelig Folkepar-tis standpunkter i denne saken og formidle synspunk-ter om hvilken retning vi ønsker å utvikle norsk skole i.

Tilbakemeldinger fra lærere og andre aktører i skole-sektoren har over lang tid handlet om at lov og forskrifter for detaljert og fører til økte dokumentasjons- og rap-porteringskrav på hver enkelt skole. Det profesjonellehandlingsrommet for læreren har endret seg over tid –fra Bård skolemesters rolle som allsidig formidler og kul-turbærer, til det skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaughar karakterisert som en mer instrumentalistisk be-traktning, hvor læreren i første rekke forstås som en eks-pert på de tekniske aspektene ved undervisningsproses-sen.

Skal vi sikre rekrutteringen framover, må vi tydelig-gjøre det profesjonelle handlingsrommet læreren skalha, på en måte som kan skape myndige og dyktige lære-re. Det handler om en solid faglig og pedagogisk utdan-ning, men det handler også om å la læreren få lov til åvære lærer i møte med eleven. I dette oppryddings- ogklargjøringsarbeidet er det nødvendig å fokusere på enreduksjon av rapportering og krav til dokumentasjon påbåde nasjonalt og lokalt nivå. Dette er en gjennomgangKristelig Folkeparti sammen med regjeringspartienemener bør gjennomføres i samarbeid med partene. Be-hovet for dokumentasjon og kartlegging må legitimeresgjennom i hvilken grad disse gir den enkelte elev denhjelpen hun eller han trenger. At også nasjonale og loka-le myndigheter gis et grunnlag for å vurdere utviklingeni skolen for å sette inn relevante tiltak, sier seg selv, mendet er avgjørende viktig å unngå at det totale omfangetgår ut over elevens læring og skolens eget arbeid medkvalitetsutvikling eller reduserer lærerens profesjonellehandlingsrom.

Dette spørsmålet handler ikke bare om mengde, menogså om bruken av sammenlignende undersøkelser ogkartlegginger. Mens skole handler om utvikling av helemennesket, ikke bare summen av ferdigheter i det en-kelte fag, måler de fleste av disse undersøkelsene kun de-ler av helheten. Blir enkeltundersøkelser brukt på enmåte som om de skal fortelle sannheten om hele skolen,


og i neste omgang lagt til grunn for endringer av skolen,blir de i stedet for et redskap for forbedring, grunnlag forfeiltolkninger og misforståelser.

I arbeidet Stortinget ber regjeringen gjøre med tankepå å redusere omfanget, er det også viktig med kunn-skap for å bevisstgjøre til kritisk bruk av undersøkelsene– hvordan de blir tolket, og hvordan de blir brukt. Ut-danning og danning handler om å utvikle hele mennes-ker. Da må man ikke ende opp med fordummende for-enklinger av kompliserte helheter fordi noen biter avhelheten er lette å kvantifisere. En skole som redusereromfanget av rapportering og dokumentasjon, vil ogsåbidra til å øke handlingsrommet for læreren. Det vil gistørre plass for den myndige læreren, som kan bruke sittfaglige og pedagogiske skjønn i møte med den enkelteelev. Det er i en slik retning Kristelig Folkeparti ønsker åendre skolen. Er det behov for å gjøre endringer i opplæ-ringsloven for å bygge opp under en slik forståelse av læ-rerrollen, forventer vi selvsagt at regjeringen medgrunnlag i dagens vedtak bidrar til det.

I arbeidet med fagfornyelsen er det nødvendig og vik-tig at man også gjennomgår det nasjonale kvalitetsvur-deringssystemet. Det vil innbefatte eksamenssystemet,men også hele det systemet man ønsker skal tas i brukmed tanke på hvordan kvalitet skal måles og vurderes inorsk skole. Dette er et arbeid som skal gjøres gjennomå nedsette et utvalg hvor partene i skolesektoren er re-presentert. Resultatene av en slik gjennomgang må selv-sagt munne ut i forslag til endringer.

Også i dette arbeidet bør det etter Kristelig Folkepar-tis syn være viktig å ha for øye lærerens handlingsrom ogikke minst elevens beste, hvor man legger til grunn sko-lens overordnete målsetting. Kvalitetsvurderingssys-temet må i langt større grad våge å spørre i hvilken gradskolens formålsparagraf og overordnete målsetting blirreflektert gjennom kvalitetsvurderingssystemet. Hvor-dan skal de overordnete målene og de verdiene skolenbygger på, reflekteres gjennom det vurderingssystemetman velger å legge opp til? Kristelig Folkeparti ser framtil en grundig gjennomgang i lys av disse overordnetemålene og fagfornyelsen, hvor man tar med seg erfarin-gene også fra dem som har skoen på.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:50:08]: I skolens«grunnlov», den overordnede delen, oppsummeresskolens kompleksitet og lærernes avgjørende betyd-ning for elevenes læring og utvikling på følgende måte:

«De må hele tiden gjøre krevende avveiningermellom hensynet til den enkelte elev og hensynet tilfellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellomskolehverdagen her og nå og arbeidet med å forbere-de for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som erelevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring.

Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag avalle som jobber i skolen.» Spørsmålet om tillit er derfor viktig. Tillit i skolen må

handle om ha tillit til hele systemet: kommunen somskoleeier, skolelederne og den enkelte lærer. Sammenhar de et felles ansvar for å utvikle kvaliteten i skolen, ogde må gis tillit og rom til å finne de gode løsningene. I«Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopp-læringen» har regjeringen understreket lærerens profe-sjonelle handlingsrom. Der ligger det også forpliktendeføringer på at skoleledere må bygge tillit. De må ha for-ståelse for utfordringer lærerne og andre ansatte ståroverfor, og lede skolene på en klok og tydelig måte.

Tillit må ikke forveksles med ikke å stille krav til kva-litet og resultat. Lærerne, skolelederne og skoleeiernehar sammen et ansvar for å gi elevene den undervisnin-gen de både har behov for og krav på, og for å følge oppregelverket. Det er fremdeles for mange elever som gårgjennom store deler av skolegangen uten å få en god nokoppfølging. Vi må jobbe kontinuerlig for at elever ikkeblir hengende etter, og tidlig innsats er et nøkkelord.

Kvalitetsvurderingssystemet er ikke et uttrykk formistillit. Kunnskap om læringsresultater og læringsmil-jø er nyttig for lærere, skoler og skoleeiere. Kvalitetsvur-deringssystemet gir skolene et bredt tilfang av informa-sjon, men vi henter ikke inn informasjon for vår egendel. Det er for dagens og fremtidens elever vi trenger godkvalitet i skolen. Kvalitetsvurderingssystemet setter oss istand til å diskutere utfordringer og løsninger i norskskole – i den enkelte klasse, skole, kommune og nasjo-nalt.

Vi følger nøye med på hvordan kvalitetsvurderings-systemet fungerer, og gjør justeringer når det er behov.Vi vil nå gjøre kartleggingsprøvene på 1. trinn i lesing ogregning til frivillige prøver. Målet med omleggingen erat prøvene skal bli et bedre verktøy for læreren og skolenfor nettopp å oppdage de elevene som strever, slik at dis-se kan få ekstra støtte.

Vi skal ikke ha rapporter for rapportenes skyld ellerprøver for prøvenes skyld. Vi må hele tiden balanserebehovet for informasjon opp mot den totale belastnin-gen rapporteringen medfører.

Regjeringen har de siste årene arbeidet med å fjernede såkalte tidstyvene i skolen, og vi har gjort flereendringer på nasjonalt nivå. Vi har kommet et godtstykke på vei, men det er behov for en forsterket og for-nyet innsats. Jeg har derfor tatt initiativ til en fornyetinnsats. Samtidig vet vi at mange av tidstyvene er lokale.Det er viktig at vi på alle nivåer stiller oss spørsmålet omhva som er hensikten med tiltakene, om vi trenger do-kumentasjon, og hva vi skal bruke den til.

Vi, både regjering og storting, må anerkjenne at sko-lehverdagen er full av kompliserte pedagogiske spørs-


mål. Derfor må vi vise tilbakeholdenhet i nye pålegg ogdetaljstyring av skolen. Jeg tror ikke vi oppnår tillit gjen-nom en reform der nasjonale myndigheter legger be-grensninger på lokale myndigheters handlingsrom. Til-lit kan ikke vedtas, den må vises gjennom konkret hand-ling.


Torstein Tvedt Solberg (A) [15:54:38]: Arbeiderpar-tiet, Senterpartiet og SV vil at Stortinget skal sørge foren reduksjon i rapportering og byråkrati. Hensiktenmed forslaget vårt er mer tid til læring og mer tillit tillærerne. Derfor er det avgjørende at en tillitsreformhandler om lærerprofesjonen. I regjeringspartiene ogKristelig Folkepartis forslag til vedtak er dette snudd littpå hodet. Nå er det ikke lærernes handlingsrom som erviktig, men å styrke «handlingsrommet til skoleeier».Lederen i Utdanningsforbundet sa det egentlig ganskebra – jeg siterer:

«Dette likner mer på en tillitsreform rettet motskoleeier enn lærerprofesjonen.»Dette var etter at han hadde sett innstillingen fra

Stortinget.Regjeringa stemmer i dag imot en tillitsreform for læ-

rerne. Det er synd. Men hvorfor mener statsråden det erviktigere med en tillitsreform rettet mot skoleeierneenn mot lærerprofesjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:55:33]: I mitt innlegg lajeg vekt på at vi må vise tillit til hele systemet. Vi ønskerikke passive skoleeiere; vi ønsker aktive skoleeiere somengasjerer seg i å bidra til et godt læringsmiljø, somstøtter opp under skolen og lærerne. Vi mener at detskal vises stor tillit til lærerne. I Overordnet del, som jegogså viste til, er tillit til lærerprofesjonen understreket.

Det som overrasker meg, er at Arbeiderpartiet snak-ker om tillit til læreren, men fortsetter med detaljstyringfra staten. Arbeiderpartiet har fremmet flere forslag iStortinget som bidrar til mer detaljstyring, bl.a. forslagom én time fysisk aktivitet. Vi må vise tillit til hele skole-systemet, til skoleeierne og til den enkelte lærer.

Torstein Tvedt Solberg (A) [15:56:33]: Ja, det er fris-tende å spørre hva en mannfolkprat vil bety i settingenav å detaljstyre, men jeg mener at statsråden i størregrad burde gjort nettopp det som lærerne og elevenevil, for å oppnå dette: få til en gjennomgang av kvali-tetsvurderingssystemet, slik som vi foreslår i saken.

I merknadene sier høyrepartiene at en skal se på kva-litetsvurderingssystemet, men etter at nye læreplaner erpå plass. Samtidig ser vi at statsråden denne helgen i me-dia foreslo noen mindre justeringer, som Utdannings-forbundet har kalt kosmetiske endringer. Jeg synes det

er helt tydelig at regjeringa her føler seg presset med detforslaget som vi har fremmet, men det er synd at når enerkjenner at en trenger å gjøre endringer i kvalitetsvur-deringssystemet, lander en på feil side og avviser det vik-tige forslaget om en helhetlig diskusjon og gjennom-gang.

Jeg vil spørre statsråden igjen, for nå har han en mu-lighet til å gjøre noe konkret viktig som lærerne og elev-ene etterspør: Hva skyldes denne motviljen mot ellerfrykten for å gjøre det lærerne og elevene selv vil, og tadenne helhetlige gjennomgangen?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:57:40]: Jeg kan beroligerepresentanten med at mine beslutninger ikke er noenrespons på venstresidens forslag her i Stortinget. De eren konsekvens av grundige faglige vurderinger i Utdan-ningsdirektoratet, hvor formålet er at vi skal få bedrekartleggingsverktøy, slik at vi kan hjelpe de barna somikke knekker lesekoden. Det er min bekymring at barnog unge skal gå gjennom grunnskolen uten å kunne le-se, skrive og regne skikkelig. Derfor foretar vi omleggin-ger. Det er ingen respons på forslag fra venstresiden heri Stortinget.

Vi gjennomfører nå en viktig fornyelse av hele skolengjennom fagfornyelsen. Vi skal få nye læreplaner påplass. Vi skal også følge opp de forslagene som blir ved-tatt i Stortinget her i dag, men vi tar dette i tur og orden,vi bidrar til en fornyelse og sørger for at vi skal byggegode lag rundt elevene og løfte dem som blir hengendeetter.

Marit Arnstad (Sp) [15:58:44]: Det er sjølsagt viktigat en statsråd lytter til sitt eget fagdirektorat – og under-streker det i Stortinget. Men det er også viktig å lytte tilskolene, og en av fire lærere sier at de mener de har fåttpålegg som ikke er i tråd med det de faglig ville ha anbe-falt i sin profesjonsgjerning. En av tre lærere sier at rap-porterings- og dokumentasjonskravene har økt betyde-lig i løpet av de siste årene, og det må en også ta på al-vor.

Det eneste forslaget til vedtak komiteen står sammenom i dag, er der en ber regjeringen undersøke om det erslik at målkrav og resultatkrav kan være benyttet i anset-telsesavtaler for skoleledere og rektorer. Det er jo grave-rende dersom det er tilfellet. Spørsmålet mitt til stats-råden er rett og slett: Hvis en slik undersøkelse, som de-partementet nå må gjennomføre, skulle vise at det blirbrukt den type krav i ansettelsesavtaler for skoleledere,vil det da få noen konsekvenser? Vil regjeringen sørgefor at det ikke kan skje, og at det dermed ikke kan få kon-sekvenser for lønn og skoleøkonomi?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:00:03]: Her har flertal-let i Stortinget samlet seg bak et forslag til vedtak som


jeg synes er helt greit, nemlig at vi skal undersøke omdette er en realitet, og hvilke konsekvenser det i så fallhar.

Men det er jo ikke slik at regjeringen – eller jeg somstatsråd – i denne saken kan overprøve skoleeiere. Jeg erikke kjent med at dette skjer, men vi skal undersøke detog særlig se på hvordan det da står opp imot overordnetdel i læreplanen.

Marit Arnstad (Sp) [16:00:41]: Jeg ble litt usikker påhva statsråden egentlig mente med det. Han mente alt-så at romertallsvedtak I er et fornuftig forslag, og vi sy-nes jo sjølsagt alle at det er fornuftig å få kartlagt dette.Det er også mange av oss som har hørt om denne typeneksempler. Men når statsråden tar et forbehold knyttettil hva han eller regjeringen kan gjøre, betyr det da atstatsråden mener at det vil være greit at man har anset-telsesavtaler med skoleledere og rektorer i norsk skoleder målkravene og resultatkravene til elevene er sty-rende for både eventuell lønn til rektorer og kanskjeogså skolens økonomi? Synes statsråden virkelig at deter en grei praksis i tilfelle?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:01:18]: Det ville værtganske oppsiktsvekkende hvis statsråden hadde uttaltseg om noe vi i dag ikke vet om er et problem. Jeg synesdet er riktig at vi her følger det som Stortinget nå samlerseg om. Først undersøker vi om dette er et problem, oghvis dette er en realitet i noen kommuner, skal jeg kom-mentere det, og da vil jeg også komme tilbake til Stor-tinget for å se hvordan vi kan følge det opp.

I denne diskusjonen om hva venstresiden mener erproblemer i skolen, går det også an å glede seg over atmye går i riktig retning i norsk skole. Elevene lærer mer,de er mer til stede, og aldri før har det vært flere som full-fører videregående skole. Vi ser at en del av de elevenesom har det svakeste utgangspunktet, er de som løfterseg mest. Det viser at det er mye som gjøres riktig, bådenasjonalt, av lokale skoleeiere og ikke minst av lærerne inorske klasserom.

Mona Fagerås (SV) [16:02:23]: Utdanningsforbun-dets leder kalte hele denne innstillingen som vi disku-terer i dag, nedslående lesning:

«Hele tillitsreformen, som overordnet idé, er bor-te. Begrepet fins ikke lenger i vedtaksinnstillingen.Det er synd, fordi en tillitsreform som vi så starten påi opposisjonen sine forslag vil gi en bedre skole forelevene våre.»Dette sier Steffen Handal, som er leder i Utdannings-

forbundet.Dette må jo være en nedslående dom for kunnskaps-

ministeren å få fra 175 000 norske lærere og skoleledere

som Utdanningsforbundet organiserer. Hva vil mi-nisteren si til dem i dag?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:03:12]: Først og fremstvil jeg takke lærerne for den fantastiske innsatsen degjør hver eneste dag. Lærere går på jobb hver dag for åløfte barn og unge, og de oppnår fantastiske resultater.Jeg viste i forrige replikk til at elevene er mer på skolen,de lærer mer, og flere fullfører videregående skole. Viser nå – det er kanskje første gangen – at vi klarer å løfteen del av de elevene som har blitt hengende etter. Detskal lærerne ha anerkjennelse for.

Det er ikke slik at en blå-grønn regjering hopper nårvenstresiden i norsk politikk fremmer forslag i Stortin-get. Vi gjennomfører det vi kaller en tillits- og ansvarsre-form. Vi er opptatt av å vise tillit til skoleeierne og lærer-ne, men det kan jo ikke være tillit uten krav til resultat.Derfor må tillit og ansvar henge sammen. Derfor gjen-nomfører vi en fornyelse av skolen. Det innebærer økttillit, men også krav til resultater.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.De talere som heretter får ordet, har en taletid på inn-

til 3 minutter.

Nina Sandberg (A) [16:04:38]: Både i Norge og inter-nasjonalt er et av de tydeligste grepene for å sikre kvali-tet i utdanningen å fokusere mer på profesjonalitet ogprofesjonalisering, og læreryrket er en profesjon. Høy-residen, som gjerne snakker om at de styrker profesjo-nen, bør merke seg at det som kjennetegner profesjo-ner som yrkesgruppe, er at de har en autonomi i utfø-ringen av arbeidsoppgavene sine. Profesjoner er i noengrad selvstyrende, og det som typisk styrer dem i job-ben, er fagkunnskap og yrkesetikk.

Lærerprofesjonen er en yrkesgruppe som også inn-går i den statlige samfunnsstyringen. Da er det viktig atvi som er i denne forsamlingen, er oss bevisst at skolenikke er et hvilket som helst styringsredskap for staten.En rent instrumentell forståelse av skolen som et instru-ment for å nå offentlige målsettinger og iverksette of-fentlig politikk fører galt av sted. Skolen er ikke en pro-duksjonsbedrift der sterkere ledelse og tettere kontroll,standardisering og evaluering er svaret på alle utfordrin-ger.

Utviklingen i skolen har gått for langt i feil retning. Visom er folkevalgte, må ta ansvaret for å snu den. Lærernehar sagt tydelig ifra. Jeg har tidligere fra denne talersto-len sitert lektor Anne Grønlie, som i høst ble talspersonfor et Lærer-Norge som ønsker å snu en utvikling hvorelever betraktes som målbare tall og lærerne føler segdetaljstyrt og kontrollert.

Lærerne måles på alle oppgaver, fra forberedelse tilgjennomføring, vurdering og kommunikasjon med


elevene. De opplever at pålegg, krav og forventningervokser i takt med undervisningstimer og elevtall. Hvisnorsk skole fortsetter i samme retning, vil det bli van-skelig både å rekruttere og å beholde lærere.

Arbeiderpartiet vil ha en tillitsreform i skolen, medfærre krav om testing og kartlegging og mer tiltro til læ-rerens faglige valg. Vi foreslår et sett med konkrete tiltaksom ville bidratt til dette – altså ikke vedtatt tillit på pa-piret, men konkrete tiltak for å gi mer av det profesjo-nelle handlingsrommet tilbake til læreren. Tiden erovermoden, men regjeringspartiene stemmer imot. Detde kommer med i stedet, er vagt og uforpliktende. Detsynes Arbeiderpartiet er synd.

«Aksept for profesjonelt handlingsrom» var en av an-befalingene fra ekspertgruppen som ble oppnevnt av re-gjeringen i 2015 for å utvikle lærerrollen. Regjeringenburde ta den anbefalingen på alvor.

M a g n e R o m m e t v e i t hadde her teke over president-plassen.

Kent Gudmundsen (H) [16:07:36]: Tillit kan ikkevedtas, det er noe man bygger opp over tid. Når vi i dagbehandler et representantforslag om en tillitsreform,kan det være greit å huske nettopp det, for ord og hand-ling fra forslagsstillerne henger ikke alltid sammen. Idet ene øyeblikket skal man slippe læreren fri og fjerneunødvendige prøver og rapporteringer, i det neste erman villig til å detaljstyre metodebruk og innføre flereobligatoriske kartleggingsprøver på barnetrinnet, for ånevne noe. Fysisk aktivitet og en lese-, skrive- og regne-garanti er prisverdig, men det går dårlig sammen medintensjonene i representantforslaget – som kan løsesbedre på andre måter.

Her er vi ved kjernen i tillitsspørsmålet. Vi må ganskeenkelt passe oss for at summen av alle gode tiltak ikkeender med noe vi er imot. Vi må se helheten. I kommu-ner med svak skoleledelse vil mangel på en slik helhet gidårlige kår for å bygge gode profesjonskulturer på denenkelte skole. Tillit til lærerprofesjonen og en god skole-ledelse står nemlig sentralt for Høyre og regjeringen.Derfor har vi også støttet helhjertet opp om fagfornyel-sen, satset sterkt på at lærerne skal ha de beste forutset-ningene for å være gode fagpersoner, og økt innsatsen tilvidereutdanning, som rektorskolen, og støttet opp un-der KS’ skoleeierprogram.

Jeg frykter passive skoleeiere mer enn aktive, for deter de sistnevnte som oftest finner balansen. Rapporte-ring, krav til skriftliggjøring, utviklingsprogram, diverseaktivitetsdager og kravene fra foreldre og medier kannemlig spise av det aller, aller viktigste en lærer skal gjø-re, nemlig å undervise elevene. Allerede har vi bidrattved å fjerne nasjonale dokumentasjonskrav til under-veisvurdering, forenkle vurderingsforskriften og gjøre

kartleggingsprøver på videregående skole frivillig – for ånevne noe. Vi følger opp videre.

Noe av dette kan løses ved hjelp av nye verktøy. Smar-te læremidler kan gi økt tilpasset opplæring, men ogsåfrigjøre pedagogisk kapasitet. Neste høst er man i målmed et nytt skoleadministrativt system, som erstatter tigamle og umoderne dataløsninger. Vi forenkler, auto-matiserer og kommuniserer sømløst med ledelse, lære-re, foreldre og elever. Når den store omleggingen er inn-kjørt, vil det være snakk om store besparelser i tid. Ikkeminst åpner det også for nye muligheter.

Vi må huske at noe av det viktigste vi kan gjøre for ettillitsløft i skolen, er å si nei til alle gode tiltak som øn-sker plass, samtidig som vi sier klart ja til flere yrkes-grupper som bygger et lag rundt eleven. Slik avlaster vi,bygger tillit på tvers av profesjoner og lager et team i sko-len som løfter eleven. Satsingen de senere årene, medbl.a. 1 mrd. kr til mer skolehelsetjeneste, er et eksempelpå at vi bygger opp under denne helhetstanken. Nå tarvi fatt på spesialundervisningen.

Vårt tillitsløft er i gang, og – ikke minst – ord hengersammen med handling.

Marit Arnstad (Sp) [16:10:57]: Den blå-blå regjerin-gens og høyresidens yndlingsmantra er at alle andrebare er opptatt av penger, mens de er opptatt av inn-hold. Jeg så statsministeren i dag uttale nettopp det, forHøyres sentralstyre, at alle andre bare er opptatt avpenger. Men når vi legger fram et forslag som omhand-ler nettopp system og organisering, og ikke nødvendig-vis kroner og øre, ja, da blir det også galt. For da sier re-presentanten Steffensen at vi slår inn åpne dører. Menvi mener nettopp at en diskusjon om system og organi-sering er utrolig viktig når det gjelder dagens skole. Ogfor å gjøre det nokså enkelt – jeg har ikke så mangefremmedord å ta tak i: Det er to store problemer idagens skole, som øker, og som vi må ta tak i. Det ene erat det er for mange rapporterings- og dokumentasjons-krav. Det tar for mye tid. Det tar tid som burde værtbrukt til læring og til fagutfoldelse. Det andre er at det erfor mange tester, det er for mange resultatkrav, det erfor mange forsøk på smilefjes og sure fjes helt ned i detidligste klassetrinnene i grunnskolen. Og det er den ty-pen regimer vi ikke ønsker oss i norsk skole, og somogså dagens forslag handler litt om.

Så må jeg si at jeg ikke vet om det er for å prøve å av-spore debatten at Høyre ser spøkelser på høylys dag i enslik sak. I alle fall opplever jeg at saksordføreren her prø-ver å konstruere konflikter som ikke finnes. Jeg tenkte atjeg i helga måtte gå igjennom, ord for ord, både forslagetog innstillingen for å se om saksordføreren har noe somhelst belegg for det hun sier om det som står i innstillin-gen fra flertallet. Men det står ikke et eneste ord der om


at vi skal flytte juridisk beslutningsmyndighet fra lokal-samfunn og kommuner og ned til den enkelte lærer.Tvert imot står det at vi vil klargjøre forholdet mellomde ulike beslutningsnivåene, og det tror jeg det er et stortbehov for. For representanten Tybring-Gjedde kan jotolkes som at hun synes det er helt greit at kommuneneilegger en type kartlegging, målkrav og resultatstyring,at det er helt uproblematisk og overhodet ikke burdevære oppe til debatt, men det bør det, fordi det nettoppstjeler tid fra det som er faglig viktig.

Så er det ok og sjølsagt mulig for oss å erkjenne at detopprinnelige forslaget kunne gi grunnlag for små mis-forståelser – ikke i den grad Høyre nå har gjort, men forsmå misforståelser. Men da må man også være glad ogfornøyd med at man har en komitébehandling og eninnstilling, og at man har muligheten til å få presisertforslaget på en måte som jeg håper alle sammen vil værefornøyd med.

Jeg tror det er svært viktig at alle deler av norsk skoletar dette på alvor, enten det er stat, kommune eller denenkelte skole.

Marianne Synnes (H) [16:14:05]: Representantfor-slaget om en tillitsreform i skolen er blitt lansert somnytt tankegods, hvor opposisjonspartiene tilsynelaten-de står skulder ved skulder med lærerne, mens regje-ringspartiene ifølge opposisjonen bare er opptatt av ådetaljstyre skolene. Jeg må innrømme at en del av me-dieutspillene i den forbindelse for det meste har ført tilhoderystende vantro og en fascinasjon over at det ermulig å skille så til de grader mellom tanke og handling.

Tillitsreform i offentlig sektor er ikke noe nytt, men erbeskrevet som den reformen som vil etterfølge New Pu-blic Management-styringen. Danmark var ute med til-litsreformer i 2013, men deres erfaringer er ikke bare po-sitive, og det er fremdeles uklart i hvor stor grad de ergjennomført eller vil bli det. Skjebnen til reformer pånasjonalt nivå er blitt mer uklar etter at den sosialdemo-kratiske regjeringen i fjor la fram en plan for god ar-beidsgiverpolitikk som ser ut til å kreve mer resultat ogkontroll enn nettopp tillit. Og det er kanskje forslagsstil-lernes definisjon av tillit som er vanskelig å skjønne, daden ser ut til å innebære å la staten, via Stortinget, detalj-styre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Frem-skrittspartiet synes det er et stort paradoks at Arbeider-partiet, Senterpartiet og SV foreslår en tillitsreform inorsk skole bare noen måneder etter at de foreslo påStortinget at lærere i 1.–10. klasse må bruke 60 minutterav sin undervisning til fysisk aktivitet hver eneste dag.Likeledes har representanter fra Arbeiderpartiet og SVnylig gått høyt på banen for å avskaffe lekser i skolen.

Har de ikke tillit til at skolene selv kan avgjøre det? Detligger jo i skolens mandat.

Begrepet «tillit» har blitt det nye mantraet både i of-fentlig sektor og i næringslivet de siste årene. Men detblir fort tynnslitt når det ikke følges opp med handling.Stortingsflertallet har allerede vedtatt at det er lærerpro-fesjonens og skolenes ansvar og faglige skjønn som skallegges til grunn ved valg av metoder og virkemidler tilbruk i undervisningen for å nå kompetansemål og opp-fylle skolens generelle samfunnsmandat. Økt tillit, an-svar og profesjonelt handlingsrom for lærerprofesjonener et bærende element både i arbeidet med fagfornyel-sen og i revideringen av opplæringsloven.

Jeg kan skjønne at noen synes at en slik tillitsreformer en besnærende tanke. Men når man ser hvilken poli-tikk – og ikke bare retorikk – disse partiene fører, burdeman ikke håpe på for mye. Dertil er detaljstyringsiverenaltfor stor. Det blir veldig tydelig når vi kjemper imot de-res øremerkingsregime for å gi kommunene mer selv-styre, mens de hevder at midlene må øremerkes fordi deikke har tillit til at kommunene bruker midlene slik deskal brukes. Var det noen som snakket om tillit?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:17:20]: Det foreslåsfra en samlet komité i dag at regjeringen skal undersøkei hvilken grad elevresultater benyttes i ansettelsesavta-ler med skoleledere og rektorer. Jeg er glad for at vi alleer enige om det, og bakgrunnen for dette forslaget er joat vi har fått meldinger om at denne type ansettelsesav-taler benyttes i noen kommuner.

Dette er en praksis som vi i Kristelig Folkeparti menerdet er viktig blir undersøkt, med tanke på hvor omfat-tende den er, og med tanke på konsekvensene av en slikmåte å tenke skole på sett opp mot læreplanens over-ordnede mål. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning vildenne type avtaler kun være knyttet opp til deler av sko-lens målsetting, mens andre viktige deler av denne over-ordnede målsettingen aldri alene vil kunne fanges oppav de resultatene elever presterer.

Vi er vel kjent med at elevresultater kommer som enfølge av en lang rekke forhold, som slett ikke alltid tren-ger å ha en sammenheng med skolens kvaliteter, f.eks.foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. I den grad un-dersøkelsen viser at denne type lederavtaler praktiseres,og finnes, er det etter Kristelig Folkepartis syn viktig atdet blir gitt klare signaler fra skoleeiere – og fra regjerin-gen – om at slike ikke bidrar til å fremme skolens helhet-lige målsetting og derfor bør avvikles i den formen deder måtte være i.

Kristelig Folkeparti har valgt å fremme de forslagene,sammen med regjeringspartiene, som vi mener bidrartil en utvikling av skolen, sikrer lærerens handlingsrom,reduserer omfanget av rapportering og bidrar til en


gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i lys avfagfornyelsen. Dette handler om viktige deler av skolensvirksomhet som fremmer skolens overordnede og hel-hetlige målsetting gjennom å understreke og videreut-vikle trekk ved skolen, som gir en bedre skole for den en-kelte elev og styrker tilliten mellom aktørene i skolesek-toren.

Det har vært gitt uttrykk for skuffelse fra deler av op-posisjonen i dag over at vi ikke er med på alle forslagenei representantforslaget. Med det som i dag ligger an til åfå flertall, har forslagsstillerne klart å få fokus på og bidratil endring av viktige forhold knyttet til omfanget av do-kumentasjon, gjennomgang av kvalitetsvurderingssys-temet og eventuelt forslag til ny praksis, og den eventu-elle praksisen som har fått utvikle seg når det gjelder åknytte lederavtaler til elevresultater og målbare forhold.

Summen av dette er å slå ring rundt lærerens profe-sjonelle handlingsrom – etter min oppfatning et viktigbidrag til å skape myndige og dyktige lærere som hverdag kan få utøve sitt faglige skjønn i møte med elevene.

Martin Henriksen (A) [16:20:25]: Øverst på innleg-get sto det tidligere i dag at man ikke kan vedta tillit. Nåhører jeg at høyrepartiene i salen i dag gjentar det gangpå gang, og for meg høres det mest ut som en unnskyld-ning for å stemme mot tillitsreformen i salen i dag.

Man kan ikke vedta tillit, men man kan vedta tiltaksom bidrar til at tillit bygges opp over tid, at tillit byggesmellom grupper, og at man har gode prosesser. En tillits-reform er en start, det er et signal, og det er en sterk poli-tisk intensjon om å endre kursen til en mer tillitsbasertledelse av skolen, en ledelse som gir profesjonene størreansvar for å utvikle skolen til beste for elevenes læring ogtrivsel.

Når vi foreslår en tillitsreform, er det både på bak-grunn av lærernes egne erfaringer, tydelige råd fra utdan-ningsforskningen og våre egne vedtak her i Stortinget.Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-parti kunne vært med og tatt diskusjonen, fylt en tillitsre-form med innhold, men velger å stemme det ned. Det ersynd, for en tillitsreform handler om å lede fra midten –«leading from the middle», som utdanningsforskerneHargreaves & Shirley skriver om.

Økt tillit til lærerprofesjonen ville gitt frihet, menogså økt ansvar. Lærerne skal ha frihet til å realisere noehelt bestemt, skolens samlede oppdrag, slik som detframgår av loven. En tillitsreform betyr ikke at politiker-ne ikke styrer; det betyr at politikerne må styre smartere– styre gjennom tillit heller enn mer testing, kontroll ogmåling.

I dag sier Høyre at de er krystallklare. Nei, det er deikke. De stemmer ned forslaget om tillitsreform og kom-mer med egne forslag som er vage og uforpliktende. Der

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil stoppe ansettel-sesavtaler som inneholder detaljerte målkrav knyttet tilelevresultater, vil regjeringspartiene «undersøke» dem.Det er vagt.

Der Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil sørge forå redusere rapportering og kontroll i den hensikt å iva-reta lærerens tid og handlingsrom, som er konkret, vilregjeringspartiene fortsette å redusere, som er uforplik-tende – og heller ikke i tråd med virkeligheten lærerneder ute opplever. Og de har altså den hensikten å styrkedet lokale handlingsrommet til skoleeieren. Referansentil lærernes tid og handlingsrom er borte.

Det er nærmest parodisk hvor uforpliktende og vagtdet ene vedtaket som fremmes i dag, er, om at man berregjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen ogopplæringsloven skjer i tråd med overordnet del. Nårbegynte Stortinget – med unntak av i store, presserendesaker som ambulanseflysaken og andre – å vedta atkunnskapsministeren eller andre statsråder skal følgelov og forskrift, som er det som regjeringspartiene fore-slår i dag? Vi tar det som en selvfølge at kunnskapsmi-nisteren følger overordnet del, sin egen forskrift (presi-denten avbryter). Dette er vagt og uforpliktende.

Presidenten: Tida er ute.

Kjersti Toppe (Sp) [16:23:44]: Behovet for ei tillitsre-form i norsk skule er godt dokumentert, og det viktige idenne diskusjonen er det heilt enkle. Vi må leggja tilrette for at lærarane kan bruka mest mogeleg av tida påkjerneoppgåvene: undervisning, vurdering og planleg-ging av undervisning.

Eg saknar at ein i denne debatten snakkar om eleva-ne, for vi vil ha ei tillitsreform i norsk skule på grunn avat det vil gjera elevane godt. Elevane skal oppleva min-dre testing, elevane skal ha godt av at ein har tillit til lær-arane. Når elevane opplever mykje testing, sure fjes, smi-lefjes, sjølvevalueringar frå dei er pitte små, kan det knu-sa mange elevar i norsk skule si kjensle av meistring ogfå dei til å føla at dei ikkje er gode nok i forhold til dei an-dre, og heller ikkje i forhold til seg sjølv.

Tidbruksutvalet peika i 2009 på ulike tiltak som kangjennomførast på alle nivå, og som vil vera viktige for atlærarane skal kunna konsentrera seg om det som er kjer-neoppgåvene i skulen. God leiing vart påpeika, tid tilkjerneoppgåver, reformtrøyttleik, at talet på nasjonalehandlingsplanar og strategiar må reduserast, at tidsmes-sige konsekvensar for lærarane alltid må vurderast, min-dre dokumentasjon og det at andre yrkesgrupper gjernekan koma inn for å avlasta lærarane: Desse anbefalinga-ne er like aktuelle i dag.

Det både står i innstillinga og er sagt frå talarstolenher at forslagsstillarane sjølve ikkje kjem med forslag tilkorleis ein kan redusera rapportering. Da vil eg minna


om Dokument 8-forslag nr. 8:15 S frå 2014–2015, eit re-presentantforslag frå Senterpartiet om å endra systemetfor nasjonale prøver og redusera testing i skulen. Der fø-reslo vi at nasjonale prøver skulle gjerast om til utvals-prøver, og bad regjeringa sørgja for at samla krav til rap-portering og dokumentasjon i skulen vert reduserte. Vifremja forslag om å be regjeringa fremja forslag om atdet ikkje kan stillast lokale krav til kartlegging og doku-mentasjon ut over det som forskriftene til opplæringslo-va krev. Alle dessa forslaga vart nedrøysta, berre SV støt-ta Senterpartiet den gongen. No ser eg at vi har eit størrefleirtal i Stortinget som støttar opp om det.

Heilt til slutt: Eg synest nokon må snakka omytringskultur i skulen. Det har vore ein stor debatt i årom ytringskultur – og manglande ytringskultur – i sku-len. Ein klarer i alle høve ikkje å få til ei tillitsreform iskulen viss ein ikkje får ein skule der ein har kultur foropenheit, og der det ikkje berre er lov, men der ein vertoppmoda til, å ytra seg om eventuelle kritikkverdige for-hold og alt ein vil endra på.

Jorodd Asphjell (A) [16:27:04]: Alle har vi erfaringergjennom skolen, som elever selv, som foreldre til barnsom har gått eller går på skole, kanskje også barnebarn,og kanskje har vi både gode og mindre gode erfaringer.Med den bakgrunnen fremmer Arbeiderpartiet, SV ogSenterpartiet forslag om en tillitsreform – det er uliketilbakemeldinger fra både elever, lærere og skoleeiereom hvordan skolen fungerer. Dette forslaget er mentfor å gjøre skolen enda bedre – bedre ikke bare for sko-leeierne, men også, som det er sagt her, for elevene, slikat de lærer bedre. Da handler det om å ha en tillitsba-sert ledelse, hvor man har et godt samarbeid med sko-leeieren, med organisasjoner og ikke minst med ansat-te på skolen. Når man opplever tillit og respekt, vil mansom regel yte mer og være mer motivert for jobben.Hvis mekanismene i tillitsbasert ledelse fungerer, får vimer innovasjon, mindre byråkrati og bedre opplæringfor elevene – altså det motsatte av det Gudmundsensier her, at vi tar vekk fokuseringen på undervisningen.Dette forslaget fokuserer på undervisningen, det stikkmotsatte, og det er viktig for oss å presisere.

Når regjeringspartiene nå stemmer ned hovedgrepe-ne, synes jeg det er litt kjedelig. Jeg tror alle sammen eropptatt av å ha en bedre skole, og alle forslagene herkunne nesten alle sammen sluttet seg til hvis vi haddeulike roller i posisjon og opposisjon. I dialogene vi harhatt med Utdanningsforbundet og andre organisasjo-ner, er alle sammen enig i at vi må ta nye grep for å gjøreskolen bedre, for å gi lærerne bedre tid til å ta seg av elev-ene, og ikke minst for å støtte opp om elever som krevermer oppfølging i tiden framover. Når vi snakker ompartssamarbeid og partssammensatte utvalg, har vi god

erfaring. Den norske velferdsmodellen handler bl.a. omhvordan vi nedsetter utvalg i samfunnslivet og i organi-sasjonslivet for å kunne samarbeide enda bedre. Det harvi gjort over tid på grunn av at vi har respekt mellom dis-se organisasjonene. Respekt over tid skaper også tillit, ogjeg tror at når Utdanningsforbundet peker på dette, skalvi lytte til hva organisasjonene sier om det. Derfor me-ner jeg vi skal gjøre det på en god måte.

Lærernes kompetanse og erfaring er grunnmuren vimå bygge videre på. Lærerne gjør en kjempejobb, og læ-rerne må framsnakkes enda mer. Vi er altfor dårlige til åframsnakke viktige institusjoner, viktige organisasjonerog ikke minst ansatte som hver dag gjør en kjempegodjobb. Da jeg var på Fagskolen i Rogaland nå i forrige uke,snakket vi om hvordan vi skal skape tillit mellom lokaltnæringsliv, skoleeiere og lærere for å kunne rekrutterebedre til yrkesfaglige studieretninger og til fagskoler, ar-beidsfolk som vi har bruk for i tiden framover. Det hand-ler om tillitsbasert ledelse i alle ledd i hele samfunnetvårt.

Mona Fagerås (SV) [16:30:22]: Tillit kan ikke vedtas,gjentas det ofte fra posisjonen i dag. RepresentantenTybring-Gjedde er tydeligvis, som hun selv sier, forvir-ret igjen. Men hva sier elevene, hva sier lærerne, og hvasier skolelederne? Jo, de er tydelige – de vil ikke ha mertesting, kontroll og måling. Og for å sitere Utdannings-forbundets leder igjen: Arbeiderpartiet, Senterpartietog SV har «jobbet fram mange gode prinsipper og for-slag for en mer tillitsbasert utdanningspolitikk». Altså:tiltak for tillit. Det er det det dreier seg om. Så i stedetfor å få den vanlige ryggmargsrefleksen med én gangopposisjonen foreslår noe, hadde jeg et kjempestorthåp om at man i alle fall ville lytte til innspillene som vifikk i høringsrunden.

Det var også en annen grunn til at jeg hadde et håp,og det var et flertall som vi hadde i forfjor høst:

«Flertallet mener at det i samarbeid med sektorenbør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikkebygge styringen på kontroll og mistillit, men må ut-vikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmerelevenes læring, som bygger på tillit og øker det pro-fesjonelle handlingsrommet. Flertallet mener utdan-ningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette foråpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører iskolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiereog lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete ogforpliktende tiltak, som støtter opp under profe-sjonsutvikling – og fellesskap.» Jeg kan ikke se at dette er fulgt opp fra regjeringens si-

de, og i mellomtiden har Kristelig Folkeparti skiftet side.Nå er de mer opptatt av å sikre skoleeierens makt og po-sisjon – og hva skjer da? Jo, lærerprofesjonens hand-


lingsrom blir ytterligere satt under press av kommune-politikere og skoleadministrasjon, noe som vil påføreskolene programmer og metoder som ikke nødvendig-vis er faglig vurdert.

Så det er grunn til å være skuffet i dag på vegne av læ-rerne, elevene og skolelederne. Og jeg har nesten lyst tilå komme med en litt tørr kommentar: Skal man få tilnoe i denne komiteen, må man nesten satse på at helse-komiteen gjør jobben sin, for vi gjør den ikke.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:33:18]: La megbare først si at jeg mener at en debatt om system og or-ganisering av skolen er utrolig viktig. Vi diskuterer nåhvordan vi skal få best mulig samspill mellom alle aktø-rene i Skole-Norge for å oppfylle skolens brede sam-funnsoppdrag. Så hører jeg representanten Henriksensi at denne tillitsreformen som er foreslått, er et signalog en intensjon som de veldig gjerne skulle ønske atHøyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke-parti kunne fylt med innhold. Det er en god innrøm-melse, det er bare det at vi allerede er i gang med et storttillitsløft i skolesektoren gjennom fagfornyelsen, gjen-nom den vurderingen og evalueringen vi nå har av opp-læringsloven, og ikke minst gjennom alle de årene vihar hatt et stort lærerløft, der vi har styrket lærerprofe-sjonen og profesjonsfellesskapene.

Så hører jeg representant Arnstad si at nå er det av-klart hvordan forslaget egentlig var – om å endre opplæ-ringsloven. Men så kommer representanten Fageråsopp og sier at de allikevel ønsker å forby at skoleeierenkan komme med faglige opplegg til skolene og lærerne.Det går egentlig ikke helt i hop.

I Dokument 8-forslaget skriver forslagsstillerne at deønsker å avklare i opplæringsloven «hvilken kompetan-se og beslutningsmyndighet som skal ligge hos profesjo-nen på skolenivå». Målet er å redusere den politiske inn-blandingen. I forslaget skriver man at man vil styrke læ-rernes beslutningsmyndighet. Jeg vil anta at man skalstyrke det utover dagens situasjon, nemlig at kommune-ne har styringsrett.

I høringsrunden var det ikke bare Høyre som ikkeforsto forslaget. I tillegg kom KS med sin høringsut-talelse, hvor de vil advare stortingspolitikere mot å fore-slå endringer – ikke fordi man ikke har tiltro til lærerne,men fordi stortingspolitikerne tramper rett inn i det lo-kaldemokratiske handlingsrommet, et handlingsromsom de trenger for å utøve sitt ansvar som arbeidsgivereog som overordnet ansvarlig. Det var fra KS, det var ikkefra regjeringspartiene.

I innstillingen har forslagsstillerne nå endret forsla-get – til å si at man bare ønsker å klargjøre. Men det erfortsatt veldig usikkert hva de ønsker å klargjøre. Er detfortsatt slik at kommunene som skoleeiere skal ha mu-

lighet til å komme med nye lokale kartleggingsprøver?Skal de ha mulighet til å gjøre det vedtaket som Arbei-derpartiet gjerne vil gjøre her, nemlig å innføre60 minutter fysisk aktivitet? Hvilken beslutningsmyn-dighet mener de at kommunene fortsatt skal ha? Jeg me-ner at det aller viktigste vi kan gjøre for at kommuneneskal bli bedre skoleeiere, og for å unngå detaljstyring,ikke er å bruke loven som et verktøy, men faktisk å styr-ke skoleeiernes kompetanse gjennom f.eks. samarbeidmed KS, slik at vi får bedre skoleeiere, som skaper goderelasjoner med sine skoler og med lærerne. Så jeg viligjen utfordre forslagsstillerne til å avklare: Hva menerde skoleeierne fortsatt skal ha myndighet til å bestem-me? Hva er det som skal bestemmes på skolenivå?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:36:30]: Tillit kanvedtas. Som flere representanter tar til orde for, er nett-opp det å stille tydelige krav til og tydelige mål for sko-len en form for tillit. Profesjonen og lærerne ønsker åstå til ansvar for sine elever og deres læring. Dessverreødelegger mengden mål som skal bli nådd, for dette, formålene skal bli testet, rettet og gitt tilbakemelding om.Vurdering for læring hadde en verdi helt til både elever,lærere, rektorer og skoleeiere og kommuner, ikkeminst, begynte å svømme og nærmest drukne i vurde-ringsmengden. Når vurderingen videre blir satt i sam-menheng med kvalitet i skolen og med politikk, glem-mer man hvor enormt mange ting som påvirker enelevs prestasjoner.

Vi snakker om barn og ungdom i vekst og utvikling,som kanskje lærer like mye om seg selv og sin kropp somfag. Læring er en modningsprosess som ikke er lineær.Det må være faglig handlingsrom for den svingningensom er i elevers hverdag.

Samfunnsmandatet til skolen er bredere enn at denskal være en institusjon for testing, rangering og konkur-ranse. Skolen skal fremme flere verdier enn det å skillemellom vinnere og tapere. Vi vil styrke og definitivt klar-gjøre lærernes beslutningsmyndighet ved å fjerne all tvilom hva som ligger i deres ansvar. Når det nå i nyere tidhar pågått debatter i det offentlige om hva som ligger ibl.a. opplæringsloven § 9 A-5, er det et tydelig signal omat det er rom for tvil som gjør at vi må tørre å ta diskusjo-nen, også her i Stortinget og også som lovgivende myn-dighet, om hva som ligger i opplæringsloven. Det er vik-tig å komme tilbake til de vurderingene som blir gjort iforbindelse med lovgjennomgangen, og vi håper på atdet kan bli helt hundre prosent klinkende klart der hvasom ligger i lærernes beslutningsmyndighet, nettoppfor å bygge tillit, nettopp for å gi det faglige handlings-rommet som lærerne i dag etterspør, som lærerne i dagmener ikke er til stede for at vi skal kunne ivareta eleve-nes behov i klasserommet.


Martin Henriksen (A) [16:39:16]: Vi registrerer alleat Høyre igjen bruker tida på å angripe Arbeiderpartietframfor å snakke om egen politikk og heller vil tåkeleg-ge at de i dag stemmer mot en tillitsreform.

Hvis man løfter blikket litt, ser man at utdanning ikkehandler om enkle sammenhenger, og at tilliten som skalbygges mellom skolen og samfunnet, må skapes på an-dre måter enn ved tiltak som alene har som siktemålhvilken score elevene skal få på utvalgte og standardiser-te prøver.

I en undersøkelse i fjor fra Respons Analyse svarte75 pst. av lærerne, altså tre av fire lærere, at de brukermer tid på rapportering og tidstyver i 2017 enn de gjor-de tre år før. Det var fullstendig på Høyre og Fremskritts-partiets vakt.

Det testsystemet vi har i skolen i dag, kvalitetsvurde-ringssystemet – ja, det har positive sider, men det er i al-les interesse at vi faktisk tar en kritisk gjennomgang avdet. Vi må passe oss for et system med testing og kontrollsom for det første ikke måler alt som er viktig, for det an-dre er et system som eser ut og bidrar til å styre og over-styre lærernes hverdag, og for det tredje er et system somuttrykker mistillit til de fagutdannede lærerne vi har gitttillit til å gjøre jobben hver dag i norske klasserom. Detsystemet vi har i dag, er ikke godt nok, og det må skjeendringer.

Jeg er veldig glad for at vi foreslo at det burde settesned et utvalg der lærerprofesjonen, skoleledere ogresten av sektoren skulle trekkes med for å gjennomgåog se på endringer av kvalitetsvurderingssystemet.Kunnskapsministerens utspill i Aftenposten på lørdagviser også forskjellen her i inngangen til skolepolitikkenmellom opposisjonen og regjeringa. Kunnskapsmi-nisteren kunne da egentlig legge fram minimaleendringer i testing og kartlegging i skolen, samtidig somhan slår fast, som regjeringspartiene også gjør i innstil-lingen, at dagens system fungerer, bl.a. eksamen. Det vi-ser forskjellen. Der vi ville gi sektoren muligheten til ågjennomgå og foreslå endringer i kvalitetsvurderings-systemet, sementerer kunnskapsministeren nå et util-strekkelig system uten ordentlig forankring hos lærereog skoleledere.

Jeg er veldig glad for at vi reiste denne debatten omtillitsreform, for da flyttes debatten. Jeg har aldri hørt såmange Høyre-folk snakke så mye om tillit til læreren før.Jeg er veldig glad for at Ludvigsen-utvalget kom. Det varen korreks bl.a. til Høyres skolepolitikk, og den korrek-sen skjønte de. I 2013 gikk Høyre til valg på å doble an-tallet læreplanmål. Høyre gikk til valg på at alle lærereskulle skrive rapporter om alle elever i norsk, matte, en-gelsk og naturfag. I barnehagemeldinga tok de til ordefor utbyttebeskrivelse og språknorm – mer kartleggingog dokumentasjon.

Når man leser Jeløya-plattformen, finner man ikkeett eneste ord om at rapportering, dokumentasjon ogbyråkrati i skolen skal reduseres. Denne debatten ogdenne – forhåpentligvis – holdningsendringen haddeikke kommet uten det forslaget.

Turid Kristensen (H) [16:42:33]: Jeg er veldig glad forat det er så mye som går bra i norsk skole. Det er fleresom har nevnt mye av det som er gjort, som gjøres, ogsom går bra i dag, så jeg skal ikke gjenta det, men bareslå fast at det faktisk er hyggelig.

Jeg er også enig i det jeg forstår er hensikten bak detteforslaget, og jeg støtter også lærernes ønske om et størreprofesjonelt handlingsrom. Jeg tror kanskje ikke det ernoen i denne salen som ikke er opptatt av at lærerne ogskolelederne skal ha et godt profesjonelt handlingsrom,og som ikke synes det er viktig at både vi som politikere,elever, foreldre og samfunnet for øvrig har tillit til lærer-ne våre. Vi har tydeligvis bare et litt ulikt syn på hvordanvi best kan sikre det, og noen har kanskje en manglendeerkjennelse av det som allerede er vedtatt, igangsatt ogunder arbeid, og som faktisk vil bidra til nettopp å styrkelærernes og skolenes profesjonelle handlingsrom.

Jeg har lyst til å gjenta noe statsråd Sanner sa litt tidli-gere:

«Jeg tror ikke vi oppnår tillit gjennom en reformder nasjonale myndigheter legger begrensninger pålokale myndigheters handlingsrom.»Hvis jeg forsto det representanten Arnstad sa her litt

tidligere, kunne hun ikke forstå hvordan noen kan tolkevenstresidens merknader i denne saken som et forsøkpå å flytte styring fra skoleeieren og ned til den enkelteskole. I innstillingen står det altså:

«Disse medlemmer viser til at dette berører selvekjernen i spørsmålet om tillit til lærernes yrkesutø-velse, der lærerne opplever at føringer fra skoleeiergår lengre enn den rent administrative styringen avskolene, og kommer i konflikt med de pedagogiskevurderingene.»Rent administrativ styring av skolene, altså. Det er

kanskje der vi har et litt ulikt syn på skoleeierens rolle.Jeg mener at skoleeieren skal være noe mer enn et rentadministrativt styringsorgan. Lokalpolitikere skal selv-følgelig være opptatt av både ressursbruk, ressursbehov,læringsmiljø, trivsel og resultatoppnåelse i skolene. Jegvet at kommuner med aktive og engasjerte skoleeiere,lokalpolitikere, er noe av det som trekkes fram som enårsak der det er gode skoler.

Det er selvfølgelig viktig at vi, både som stortingspo-litikere og som kommunepolitikere, er oss våre rollerbevisst og ikke samlet sett pålegger for mange prøver ogtester. Men at man kan kalle det vi allerede har i dag, ettesthysteri – noe jeg vet SVs representant Mona Fagerås


nylig gjorde i et intervju – det forstår jeg ikke. Det ersnakk om til sammen tolv prøver i løpet av ni skoleår.Men så vet vi at opplevelsen er at det kan være for mye,og derfor er jeg veldig glad for at vi setter i gang en gjen-nomgang med kommunene om nettopp dette.

Det ble sagt om kvalitetsvurderingssystemet at viikke vil se på det. Jeg kan berolige representanten Hen-riksen med at vi her i dag vedtar et forslag som vil gjørenettopp det. Vi mener ikke at alt er perfekt.

Avslutningsvis: Helsekomiteen gjør jobben. De tvin-ger igjennom den detaljstyringen som SV ikke vil ha idag.

Marit Arnstad (Sp) [16:46:00]: Jeg må si det er hygge-lig hvis en gjennom innstillingen kan bidra til å presise-re og klargjøre det som har vært av misforståelser. Mennår jeg hører representantene Tybring-Gjedde ogKristensen, lurer jeg på om de egentlig ønsker at misfor-ståelser skal presiseres og oppklares. Tybring-Gjeddevelger å sitere, men hun velger å stoppe midt i setnin-gen når hun siterer. Hun siterte fra representantforsla-get at «dette vil kunne redusere den politiske innblan-dingen», men det står videre: «i avgjørelser som måaksepteres som faglige». Det velger representantenTybring-Gjedde å ikke ta med, og det er nettopp detvårt forslag handler om, nemlig å klargjøre det fagligeog pedagogiske handlingsrommet. Det må det være lovtil å påpeke.

I representantforslaget, som Kristensen tok opp, stårdet ikke at lærerne skal ta over kommunenes oppgavernår det gjelder faglige vurderinger. Det står:

«Lærernes faglige vurderinger om kvalitet og eg-nethet for å styrke elevenes læring, skal vektes tungtfør skolen kan pålegges å gjennomføre prøver, testerog kartlegginger.»Det er faktisk noe helt annet. Jeg må si at jeg synes de

får være presise når de er på talerstolen og prøver å leggeut om Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SVs forslag.

Vi har hatt eksempler som er graverende. Jeg syneseksempelet fra 2014 fra Sandefjord, der skoler nærmesttruet lærere med avskjedigelse om de ikke gjennomførteet målstyringsregime i kommunen, som de facto nesteninnebar en snikinnføring av karakterer, er ganske godt.Det er et eksempel på hvordan en ikke skal gjøre det.

Jeg synes redaktøren Magne Lerø i Ukeavisen Ledelseskriver noe ganske godt, som vi alle kan legge oss påminne:

«Politikere bør innse at lærere er bedre pedagogerenn dem selv. Lærerne har de beste forutsetningenefor å vite hva som virker best i skolen. Det er ikkesnakk om at lærerne skal låse skoledøra og be politi-kerne holde seg unna. Dette handler om at politikereog lærere må snakke sammen om hva som virker og

hva som kan gjøres for å utvikle en best mulig skole.Å tre et system som lærerne har null tro på ned overhodet på dem, er fåfengt. Den leksen bør politikernei Sandefjord ha lært.»Etter denne debatten vil jeg si: Denne leksa er viktig

for oss alle sammen.

Kent Gudmundsen (H) [16:48:50]: Jeg synes repre-sentanten Arnstad egentlig avsluttet ganske godt, nem-lig ved å peke på hvor viktig det er å ha bevisste, aktiveog gode skoleeiere, som i dialog med sine skoler, skole-ledere og lærere – det profesjonsfellesskapet som de ut-gjør – kan være med på å skape aktive, gode skoleeieresom utvikler oss, og som gir elevene et bedre sted å væ-re. Det er også hele poenget til Høyre. Når vi satser pålærerne, når vi satser på skolelederne – med både etter-og videreutdanning, masterutdanning, kompetanse-krav, rektorskole og styrking av mellomlederne – er detnettopp for å bidra til å bygge opp under dette profe-sjonsfellesskapet. Men det som ligger til behandling heri dag, og som er nedskrevet i merknads form, er at manskal endre opplæringsloven. Når man endrer en lov, erdet for å gjøre noe med det juridiske ansvaret som fore-ligger, og som er definert, begrenset og rammet inn idet.

Det er selvfølgelig ganske lett å bli en smule usikkerpå hva som er intensjonen i dette. Som representantenArnstad var inne på – de faglige og profesjonelle hensy-nene må veie tungt. Vel, jeg har ennå til gode å se at ikkeveldig, veldig mange av våre skoleeiere vektlegger nett-opp det profesjonelle tungt når man skal være skoleeier.Spørsmålet er her om vi skal gi dem vetorett, eller om viskal ha et samspill som sikrer en balanse. Poenget i mitthovedinnlegg var: Vi er nødt til å ha dette samspillet skalvi greie å utnytte skoleeierrollen på en så god måte atbåde ressursinnsats og de vedtak som et kommunestyregjennom sine ansvarsområder må gjøre – helt nødven-dig – er i samspill med lærerprofesjonen.

Det er litt vanskelig å få grep om hva som egentlig erden rød-grønne kursen innenfor dette feltet. Hvis vi serlitt tilbake i tid, vet vi alle at det ble gjort en del grep påbegynnelsen av 2000-tallet, fordi man nesten fikk sjokkav hvordan det egentlig sto til i norsk skole. Man haddelite kunnskap, og man var veldig bevisst på å øke dennekunnskapen. Derfor var det bl.a. et rimelig bredt flertallfor eksempelvis innføring av nasjonale prøver, som viselvfølgelig skal utvikle og gjøre best mulig. Men når jeghører representanten Toppe her minne oss om repre-sentantforslaget – som får støtte fra SV – om at man skalfjerne nasjonale prøver, og når jeg hører representantenMartin Henriksen si at vi må ha en gjennomgang av detnasjonale kvalitetsvurderingssystemet, uten å nevne en


eneste ting som bør ut, skapes det en del usikkerhet omhva som er kursen for den rød-grønne skolepolitikken.

Jeg minner om: Mye går godt i norsk skole nå. Det kanselvfølgelig bli bedre, men det er ingen tvil: Vi er på rettvei.

Torstein Tvedt Solberg (A) [16:52:03]: Det har værtinteressant å høre på denne debatten – ikke minst demange unnskyldningene fra flertallet hvorfor en ikkekan være med på å støtte en tillitsreform. Når komitéle-deren, fra Fremskrittspartiet, sier at dette er å slå innåpne dører, synes jeg det er en alvorlig bagatelliseringav denne viktige saken. Og når Kristelig Folkeparti dri-ver med sine unnskyldninger om hvorfor en ikke ermed, synes jeg en kanskje hadde tjent på å være litt merærlig. Her stemmer en imot alle de sentrale delene avvår tillitsreform. En har fra Kristelig Folkepartis sidevært prisverdig ærlig i tidligere skoledebatter. Det trorjeg en hadde tjent på å være også i denne debatten.

Så må jeg si at jeg var spent på å se hvor Høyre kom tilå lande her, for nesten ingen har vel snakket så mye omvårt forslag om tillitsreform som Høyres representanter.Men ikke overraskende lander de på å være imot. Somstatsråden innrømmer: En er imot vårt forslag mest avalt fordi det kommer fra oss. Høyre-representantene harbrukt denne debatten til å gjenta sine utdelte talepunk-ter. De peker f.eks. på fagfornyelsen. Fagfornyelsen erviktig, men den handler om å endre læreplanene – det erikke en tillitsreform. At Høyre mener at fagfornyelsen ogtillitsreformen er det samme, viser hvor snevert Høyretenker rundt tillit. Og det avslører kanskje mest av alt aten tillitsreform er for Høyre begrenset til Høyres defini-sjon av hva som er tillit.

Hvis de forslagene til vedtak som nå får flertall, haddevært «godt nok», som Høyre påstår, hadde kanskje ogsålærerne vært fornøyd. Det tror jeg – jeg håper i hvert fall– at Høyres representanter har sett at de ikke er. Igjen:Det viktige i skolepolitikken er det Høyre mener er rik-tig. Det finnes én sannhet, det er Høyres sannhet. Igjenlytter ikke Høyre til det lærerne og elevene ønsker. Nei,en kan ikke vedta tillit, men en må sette seg mål. Dettekunne vært en start. Det er vår jobb som politikere åkomme med tydelige, gode forslag, slik som i våre for-slag.

Det er verdt å minne om hva høyrepartiene i dagstemmer imot. En stemmer mot vårt forslag om en til-litsreform i skolen. En stemmer mot å ha et partssam-mensatt utvalg som skal gjennomgå kvalitetsvurde-ringssystemet som en del av fagfornyelsen. En stemmermot at det totale omfanget av kartlegging, måling, rap-portering og dokumentasjonskrav skal reduseres. Det ersynd at en bytter ut disse tydelige, klare forslagene medegne vage og uforpliktende forslag. De forslagene til ved-

tak som fremmes av regjeringspartiene, er så vage at deselv i denne salen skaper en del forvirring. Jeg merkermeg at Kristelig Folkeparti mener at forslag til vedtak IIIbetyr at en skal få endringer før fagfornyelsen, mensmerknaden ganske tydelig peker på at dette først kom-mer når nye læreplaner skal innføres.

Her er det ikke vi som er uklare. Vårt alternativ erklart: Vi ønsker mer tid til læring og mer tillit til lærerne.Det er synd det i dag blir nedstemt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:55:04]: Det er in-teressant å høre representanten Tvedt Solberg si at forHøyre er tillit det Høyre til enhver tid definerer som til-lit, samtidig som han karikerer vår politikk og våre for-slag fordi vi ikke er enig med ham og Arbeiderpartiet.Det er litt merkelig å lytte til.

Det ene spørsmålet jeg hadde i mitt innledende inn-legg, var: Kan Arbeiderpartiet si hvilke rapporterings-krav de vil ha bort? Hvilke endringer vil de gjøre i det na-sjonale kvalitetsvurderingssystemet? Hva er det deegentlig mener når de sier at de vil endre opplæringslo-ven? Hva slags beslutningsmyndighet mener de at læ-rerne eller skolene skal ha som skoleeierne ikke skal ha?Da jeg konkret utfordret ham på om han kunne svare pådette, ble jeg møtt med at jeg kun er interessert i å snak-ke om andres politikk. Det er da forslagsstillerne sommå forklare ikke bare meg, men også de ulike aktørene iSkole-Norge som har kommet med høringsinnspill, hvade ønsker, for det har vært en del usikkerhet, særlig fraKS og fra Skolelederforbundet, om hva man egentlig øn-sker å gjennomføre.

Så er jeg glad for at representanten Arnstad var merkonkret og tydelig. Hun viste til mitt sitat om at manikke ønsker å redusere den kommunale styringsretten,men samtidig ønsker hun å gjøre endringer slik at skole-eier ikke kan innføre faglige opplegg eller kartleggingersom ikke er faglig forsvarlige. Da har jeg egentlig bare enkonkret utfordring til Arnstad, for å konkretisere hvaforslagsstillerne mener. Mener representanten Arnstadat kommunestyrer ikke lenger skal få lov til f.eks. å vedtaat elevene skal ha 60 minutter fysisk aktivitet hvereneste dag hvis lærerne, eller hver enkelt skole, menerdet ikke er faglig forsvarlig? Hvis hun sier ja til det, er dethelt realt, men det vil altså tilsi at man gjør en juridiskendring og flytter beslutningsmyndighet. Jeg skulle gjer-ne ha fått en avklaring på det.

Men jeg vil bare ta oppfordringen fra representantenMartin Henriksen og si at ja, det aller viktigste for Høyrehar vært å snakke om hva vi ønsker å gjøre for å styrkelærerprofesjonen, for å styrke de faglige fellesskapene ogfor å styrke skoleeierrollen. Vi er utrolig opptatt av at læ-rerne skal ha et profesjonelt handlingsrom. Det å baga-tellisere hva fagfornyelsen betyr, mener jeg er en ganske


stor misforståelse. Fagfornyelsen omhandler det allerviktigste i skolen: hva elevene våre skal lære og hvilkeverktøy lærerne skal ha for å variere sin undervisning.Det er helt naturlig å se på kvalitetsvurderingssystemet,og det er helt naturlig å se på vurdering generelt når manhar læreplanene på plass, for det handler om hvilkeferdigheter de elevene som nå begynner på skolen, skalha resten av livet.

Jeg vil bare understreke at det tillitsløftet vi er i gangmed, er noe som vi satte i gang med fagfornyelsen. Vi sat-te i gang med tidstyvutvalget, og vi satte i gang med læ-rerløftet. Alle tiltakene vi har gjort for å styrke lærerrol-len, har vært viktige tiltak i skolesektoren, og det er tillit– ikke bare Høyres tillit.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen harhatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) [16:58:10]: Jeg er mindre opp-tatt av hva regjeringspartiene skriver i merknadenesom er fint og flott, eller av hva de sier fra talerstolenom tillit til lærerne og deres handlingsrom. Jeg er meropptatt av hva man faktisk gjør.

Kursen fra de rød-grønne partiene her er klar: Test- ograpporteringsregimet tar for mye tid fra lærerne. Hvor-dan skal man da avgjøre hvilke tester eller kartleggingersom bør endres eller fjernes? Vel, da sier vi at dette måprofesjonen, skolelederne og sektoren involveres tungti. Vi mener at det skal avgjøres sammen med partene, idet utvalget Høyre ikke vil nedsette. Vi vil ikke sentral-styre det, men Høyre vil ikke starte det arbeidet. Da blirdet litt vanskelig å involvere lærerne og få resultater.

Det er veldig synd at regjeringa avviser å ta de store,nødvendige grepene som bl.a. Ludvigsen-utvalget øn-sket, som er ønsket av lærerne, og som må til for at fag-fornyelsen skal virke skikkelig. Å komme med en gjen-nomgang av kvalitetsvurderingssystemet etter at fagfor-nyelsen og læreplanene er lagt fram, er meningsløst.

Jorodd Asphjell (A) [16:59:31]: Man etterlyser Arbei-derpartiets svar knyttet til innholdet i skolen, osv. En avårsakene til at vi ønsker å nedsette et partssammensattutvalg, er at vi vil se på kvalitetsbiten: ikke ha konklu-sjonen på forhånd, men invitere partene i samfunnsli-vet og arbeidslivet – både skoleeiere, lærere og andre –til å delta i debatten, for å se på hva som er bra, og hvadet er som ikke fungerer like godt i norsk skole. Det trorjeg er et ansvar vi som politikere har, et ansvar for at læ-rere skal få mer tid til å kunne utøve sitt yrke på en godmåte, og et ansvar for å gi et best mulig undervisnings-tilbud til alle våre barn og ungdommer i norske skoler.

Det er ikke noen tvil om at elevene trenger læreresom har tid og kunnskap til å følge dem opp skikkelig

hver eneste dag på skolen, som ser dem, og ser behovenehver enkelt elev har. Da må vi sørge for at det blir mindredetaljstyring, og gi mer ansvar til fagfolkene som skalgjøre dette arbeidet hver eneste dag. Det er dette dennetillitsreformen handler om. Da er dagens system for åmåle kvalitet i skolen for snevert – det har vi fått klare til-bakemeldinger om fra både elever, lærere og organisa-sjoner – og det støtter ikke opp under skolens bredesamfunnsmandat. Derfor må vi være kritiske til hvordanskolen fungerer, og også til hvordan dette er lagt opp.Det handler ikke om å komme med kritikk av noen, dethandler om å være kritisk og se på hvordan systemenefungerer, og hvordan vi kan iverksette nye tiltak som giren annen retning, en bedre retning. Det handler ikke omat norsk skole er dårlig, men om at vi skal gjøre skolenenda bedre for dem som går på skolen hver eneste dag.

Vi tror på bedre resultater gjennom økt tillit, ikkemer kontroll. Derfor vil vi redusere unødvendig rappor-tering og testing og ulike pålagte programmer og meto-der. Det er lærerne som må ha ansvaret for å vurderehvilke metoder og verktøy som er best egnet i dette pe-dagogiske arbeidet. Det er de som er fagfolkene, og somkjenner disse utfordringene. Ekspertutvalget som blenedsatt, og som utredet lærerrollen i 2016, kom med enklar konklusjon: Lærerne var overlesset med forvent-ninger. Det er en veldig dårlig oppstart for lærere somakkurat har tatt en utdannelse, at forventningene på enmåte er så store at de overskygger arbeidet de skal gjørehver eneste dag. Derfor tror jeg også det er viktig at vi en-drer på denne rollen. Når man opplever tillit, vil mansom regel yte mer, som jeg sa også i mitt første innlegg.Hvis mekanismene i tillitsbasert ledelse fungerer, får vimer innovasjon, mindre byråkrati og bedre opplæringfor elevene. Det er det norsk skole trenger, og det norskeelever trenger for å kunne prestere bedre i tiden fram-over – for en god skole.

Turid Kristensen (H) [17:02:50]: RepresentantenArnstad sa at det var viktig at vi var tydelige og etterret-telige når vi refererte til hverandre, og det er jeg heltenig i. Derfor vil jeg bare peke på at jeg ikke kuttet utnoe i den setningen som jeg refererte, og den står ikke isammenheng med det som representanten Arnstadselv leste opp etterpå. Vi er rett og slett bare uenige nårdet gjelder lokale politikeres skoleeierrolle og det at defaktisk har en rolle som er mer enn rent administrativ.Det er grunnleggende og viktig for meg og for Høyre atdet er de lokale skoleeierne som har styringen med sineskoler.

Så undrer jeg litt på om representantene fra Arbei-derpartiet i det hele tatt har lest forslagene fra Høyre,Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Detsnakkes om at vi ikke vil lytte til lærerne, at vi ikke vil ta


med partene i arbeidet som skal gjøres, at vi ikke vilgjennomgå kvalitetsvurderingssystemet, og at vi ikke ervillige til å se på dokumentasjonskravet. Jeg har faktisklyst til å lese opp et par av forslagene, for jeg forstår ikkeat man ikke har klart å få med seg at vi også ønsker å gjø-re noe mer. Vi er ikke såre tilfreds med alt. Vi har gjortmye, men vi er ikke tilfreds, vi skal stadig gjøre mer.

Når det gjelder lærerens profesjonelle handlingsrom:«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet

med fagfornyelsen og revidering av opplæringslovenivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlings-rom, i tråd med Overordnet del – verdier og prinsip-per for grunnopplæringen.»Det er en ganske klar føring med henblikk på betyd-

ningen av lærerens profesjonelle handlingsrom.Når det gjelder prøver, dokumentasjon og rapporte-

ring:«Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere

omfanget av rapportering og dokumentasjon på na-sjonalt nivå samt ta initiativ til at kommunene gjen-nomgår sine lokale planer for rapportering ogdokumentasjon når nye læreplaner innføres.»– Altså en kobling til fagfornyelsen.Og videre:

«En slik gjennomgang bør gjennomføres i samar-beid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene,elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere,med sikte på å redusere dokumentasjonskravene ogstyrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.»Er ikke dette å ta med partene, lærerne og skolene i

arbeidet med å få et godt system for dokumentasjon, forprøving og for rapportering, så vet ikke jeg.

Det siste jeg har lyst til å ta med, er: Det sies at vi ikkeer villige til å se på Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.Joda, vi er det – i forbindelse med fagfornyelsen. Det gårikke an å se disse to tingene løsrevet fra hverandre:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg derpartene i skolesektoren er representert, for å gjen-nomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys avfagfornyelsen og fremme forslag til endringer på eg-net måte.»Der «skolesektoren er representert» – det er greit at

man ønsket en annen innretning på det, men man be-høver i hvert fall ikke å late som om flertallspartieneikke er villige til å gjøre noe.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberghar hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:06:04]: Representan-ten Mathilde Tybring-Gjedde har en egen evne til å for-lenge disse debattene. Hadde hun kommet i tide oghørt mitt hovedinnlegg, tror jeg hun hadde fått flere

svar. Jeg tror at det nesten uavhengig av hvor mangesvar vi gir i denne debatten, fortsatt hadde vært en usik-kerhet hos Høyres representanter, for de er – som tidli-gere sagt – opptatt av å konstruere uenigheter.

Jeg er enig i at en må måles på forslagene. Vi kritisererat flertallet i dag sier nei til våre tydelige alternativer ogheller kommer med sine vage og uforpliktende forslag.Det er bare å vise til uttalelsene fra Utdanningsforbun-det fra da innstillingen kom. De mente det samme: Det-te var vagt, uforpliktende og ikke minst skuffende. Det erbare å konstatere at de eneste som er fornøyd med den-ne innstillingen og disse vage forslagene, er represen-tantene fra Høyre – absolutt ingen andre utenfor dennesalen.

Det er bare å konstatere at representantene fra Høyremener det er riktig og viktig å styrke skoleeiernes hand-lingsrom. I denne debatten har det blitt klart at de ihvert fall ikke vil støtte lærernes handlingsrom. (Presi-denten klubber.) Det er synd å konstatere at det ikke blirvedtatt noen tillitsreform i dag.

Presidenten: Tida er ute.Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt

ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:07:26]: Det er in-gen tvil om at samtlige representanter i denne salen hargode intensjoner, og at vi alle sammen prater om å re-dusere dokumentasjonskrav og tidstyver i skolen. Læ-rernes tid skal gå til undervisning og oppfølging av elev-ene. Dette virker det som om vi er enige om. Så er spørs-målet mer hvordan vi oppnår det.

Da har opposisjonen tatt sterkt til orde for at vi tren-ger en gjennomgående tillitsreform, med flere konkreteforslag, i en slik grad at vi ønsker å starte et arbeid og sedette i sammenheng med fagfornyelsen. Det er også etnøkkelpunkt når representanten Mathilde Tybring-Gjedde ramser opp regjeringens tiltak. Dette må bli setti sammenheng med fagfornyelsen og i sammenhengmed hverandre.

Mindretallsforslag nr. 4 og forslag til romertallsved-tak III står i sterk kontrast til hverandre, i den forstand atvi tolker svært ulikt hva som legges i de forslagene. Vimener selvsagt at vårt forslag er best.

Statsråd Jan Tore Sanner [17:08:44]: Jeg har etterbeste evne forsøkt å få tak i hva Arbeiderpartiet egentligvil, og jeg må erkjenne at etter å ha lyttet til debatten erikke det veldig enkelt. Asphjell vil ha et utvalg for å in-volvere partene, og resten av Arbeiderpartiets utdan-ningsfraksjon har nå langt på vei adoptert SVs retorikk iskolepolitikken. I forrige periode opplevde vi at Arbei-derpartiet forsøkte å kopiere Høyre i skolepolitikken.


Det syntes jeg var positivt. Nå ser vi at Arbeiderpartiet iøkende grad forsøker å kopiere SV i skolepolitikken.Det driver ikke skolen fremover. Det ser vi imidlertid atden politikken vi gjennomfører, gjør.

Vi gleder oss nå over at flere fullfører videregåendeskole. Og det pekes på at Kunnskapsløftet, som ble gjen-nomført under den forrige borgerlige regjeringen, er enviktig forklaring på det. Vi ser at vi klarer å løfte en del avde svakeste elevene, guttene, norskfødte med innvan-drerforeldre – flere gjennomfører videregående skole.

Vi skal nå gjennomføre fagfornyelsen, som er en for-nyelse av skolen, og som vil bidra til mer tid til dybdelæ-ring og gi mer rom for læreren til å være lærer. Vi hargjennom Utdanningsdirektoratet hatt tre innspillsrun-der med 6 700 innspill. Da skal man ikke komme og si atvi ikke involverer lærerne og partene. Jeg gjennomførerselv flere møter med partene, elever og lærere og andre,nettopp for å ha en god dialog om fagfornyelsen. Det erviktig, for det vi holder på med nå, er en fornyelse av sko-len, hvor de nye læreplanene må forankres godt hos læ-rerne, skolelederne og skoleeierne.

«Tillit» er et begrep som appellerer sterkt til meg.Samtidig vil jeg understreke at tillit må følges av ansvar.Derfor vil vi øke rommet for lærerne og skolene til å fylleskolen med innhold, men vi kommer også til å stille kravtil resultater.

Presidenten: Representanten Kent Gudmundsen harhatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Kent Gudmundsen (H) [17:11:20]: Det som fikk megtil å ta ordet, var innlegget fra representanten TvedtSolberg. Han kunne spart seg å bruke en slik benevnelseav min medrepresentant, Mathilde Tybring-Gjedde. Vivar flere som var til stede i denne salen, og som har hørtinnleggene herfra. Undertegnede har selv vært oppe ogproblematisert langs de samme linjene. Det som kan-skje er et større dilemma i denne saken, er hva som siesfra talerstolen, og hvilken retorikk som brukes av TvedtSolberg, kontra det som kan leses sitatrett imerknadstekstene og innstillingen. Det er her ting ikkehenger sammen, og det er derfor flere føler seg litt usi-kre på retningen for det rød-grønne skoleprosjektet.

Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvanhar hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:12:14]: Jeg må si jeger noe forundret over behovet for å konstruere motset-ninger i denne saken. Hvis man ser på forslagene, slikde ble lest opp her i sted, inneholder de veldig mangeav de samme elementene. Jeg synes representanten

Knutsdatter Strand oppsummerte det godt: Vi ønskeralle sammen å redusere dokumentasjonskravene. Viønsker å sette i gang en gjennomgang av kvalitetsvur-deringssystemet. Ja, Kristelig Folkeparti og regjerings-partiene foreslår til og med at vi skal gjøre det sammenmed partene. Det har ikke opposisjonen foreslått. Viivaretar lærerens handlingsrom.

Når man reduserer dokumentasjonskravene, er ikkedet bare en styrking av det lokale nivået, det er også enstyrking av nettopp lærerens handlingsrom.

Jeg synes vi i hvert fall skal prøve å si hva vi er enigeom, og ikke konstruere motsetninger som om det skullevære uenighet på alle punkter. Vi går i én retning, og detsynes jeg vi alle sammen skal understreke.

Nina Sandberg (A) [17:13:27]: Når jeg har sittet oghørt på representanten Gudmundsen og partifellenehans fra Høyre her i dag, har jeg fått et lite déjà vu tilba-ke til den gangen da Carl I. Hagen og Fremskrittspartietgikk rundt og pratet om at «framtiden vedtas ikke – denskapes». Arbeiderpartiet er veldig klar over og helt pådet rene med at tillit ikke vedtas, men det er like selv-sagt at struktur og kultur kan brukes til å styrke lærer-nes profesjonelle handlingsrom.

Arbeiderpartiet har, sammen med Senterpartiet ogSV, foreslått et sett med helt konkrete strukturelle tiltak,som er ment å dempe det samlede trykket på læreren,slik at læreren får mer tid til å være lærer, til beste forelevene. Dette er tiltak som også kan bidra til å endrekultur, måten vi ser på lærere på, og styrke lærerenshandlingsfrihet.

Veldig mye er bra i norsk skole, men veksten i pålegg,krav og forventninger til lærerne er for stor. Det vil vi iArbeiderpartiet gjøre noe med. Det skulle være en ret-ning det er ganske enkelt å gjenkjenne. Høyre er veldigforvirret over det. Det synes jeg er beklagelig, og jeg erveldig lei for at de vil stemme imot forslagene om dissekonkrete tiltakene.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell harhatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) [17:14:54]: Arbeiderpartiet sierdet samme i dag som vi gjorde i forrige periode om te-sting i skolen. Høyre stemte imot det da, og de stemmerimot det også i dag. Det er godt å høre at statsråden harmøter med både lærere og elever, men det hadde værtmye mer betryggende hvis han hadde lyttet til det somblir sagt fra organisasjonene om akkurat disse spørsmå-lene, for det skaper tillit.

Forslaget fra regjeringen innebærer at en gjennom-gang av kvalitetsvurderingssystemet, NKVS, først skjer ineste stortingsperiode, etter fagfornyelsen. Det er derfor

4998 201811. jun. – Representantforslag fra repr. Grøvan, Bollestad, Hareide og Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng

vi i Arbeiderpartiet – som jeg sa i mitt innlegg – har øn-sket oss et partssammensatt utvalg, som kan se på detteenda raskere, for å gjøre skolen enda bedre.

Om man vil endre læreplanene og innføre nye kom-munale mål uten samtidig å endre vurderingssystemetog se kritisk på summen av prøver og tester i skolen, nårvi ikke målene om mer dybdelæring, tillit og mer tid tilen variert opplæring. Det er den store utfordringen inorsk skole i dag, og det er derfor Arbeiderpartiet fore-slår en tillitsreform – for å skape en enda bedre skole,som ser både lærerne og elevene.


Presidenten har tillit til at debatten i sak nr. 14 er om-me, i alle fall i denne omgang.

S a k n r . 1 5 [17:16:14]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen omRepresentantforslag fra stortingsrepresentantene HansFredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareideog Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng(Innst. 387 S (2017–2018), jf. Dokument 8:196 S (2017–2018))

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- ogforskningskomiteen vil presidenten føreslå at taletidavert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkarmed svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og atdei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordel-te taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Roy Steffensen (FrP) [17:17:07] (komiteens leder ogordfører for saken): Jeg skal prøve å ikke bruke hele ta-letiden min. Det er en enstemmig komité som er enigom både innstilling og forslag, og med unntak av enkort merknad fra Kristelig Folkeparti, som de sikkert vilredegjøre for selv, er vi stort sett enige i denne saken.

Det er et representantforslag fra Kristelig Folkepartiom å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng. Det har noksitt utspring i en debatt i valgkampen på Ålgård, der jegvar som tilhører, på Ung Landsmøte med flere tusenungdommer, som attpåtil hadde gått på bibelskole.Spørsmålet fra programlederen var om debattanteneville innføre to tilleggspoeng. Det var ingen som var ne-gative i den forsamlingen, men det var flere som sa at deønsket å se det i en helhet. Det var bakgrunnen for at jegsom saksordfører fremmet et forslag om at vi ber regje-ringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for

rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert ut-danning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake tilStortinget på egnet måte.

Jeg antar at det ikke blir noen stor debatt nå, men atvi får den store debatten når denne gjennomgangen erforetatt.

Jeg tar med dette opp komiteens forslag.

Presidenten: For ordens skyld, til representantenSteffensen: Forslag treng ikkje å takast opp når det er ko-miteen som innstiller.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:18:43]: Bibelskolerer et tilbud til ungdom og unge voksne som ønsker etannerledes år. I forbindelse med behandlingen av fol-kehøyskolemeldingen, Meld. St. 51 for 1995–1996, bledet vedtatt at elever som gjennomførte et år på folke-høyskolen, skulle få to tilleggspoeng, poeng som skaltelle med ved opptak til høyere utdanning. Bakgrunnenfor dette vedtaket var ifølge Stortinget:

«Folkehøgskolen skal formidle folkeleg utdan-ning, vekkje interesse for arbeid og engasjement ogstimulere til ansvarskjensle og sjølvstendiggjering.Slik kan folkehøgskolen bli ei god førebuing medtanke på vidare studium. Folkehøgskolen skal førstog fremst drive livsopplysning og vere ein skole somgir impulsar til eit aktivt virke for arbeid og fritid, ogsom er open for dei utfordringane ei ny tid krev ved åbinde saman fortid, notid og framtid.» Stortinget var den gangen opptatt av at folkehøysko-

lene satte verdispørsmål på dagsordenen, la opp til enundervisning som stimulerte mennesker til å tenkeigjennom eget ståsted og ga retning til refleksjon og en-gasjement i samfunnet.

På dette tidspunktet var bibelskolene underlagt pri-vatskoleloven, og det var derfor ikke naturlig å vurderetilleggspoeng til elever på disse skolene. Nå ligger bibel-skolene under voksenopplæringsloven og har en orga-nisering og et formål som ligger tett opp til folkehøysko-lene. Det er derfor svært gode grunner til at et fullført årpå bibelskole i dag bør gi samme uttelling som et gjen-nomført år på folkehøyskole.

Kristelig Folkeparti aksepterer og støtter at det nåskal gjøres en gjennomgang av regelverket for rangeringtil høyere utdanning. Jeg vil samtidig understreke at i ensånn gjennomgang er det viktig at det gjøres en grundigvurdering av bibelskolene på grunnlag av hvordan de idag er organisert, og hvilket formål de skal fylle. EtterKristelig Folkepartis oppfatning er bibelskolene et vik-tig alternativ som et annerledes år – på samme måtesom folkehøyskolene – for mange ungdommer. Et sliktår bidrar til personlig utvikling, til dannelse og kunn-skapssøking, som gir et fortrinn også som forberedelsetil høyere utdanning i neste omgang.

2018 499911. jun. – Representantforslag fra repr. Grøvan, Bollestad, Hareide og Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng

Etter min oppfatning er det derfor helt naturlig atelever som gjennomfører et bibelskoleår, får tilleggspo-eng på samme måte som elever ved folkehøyskoler fårdet, et synspunkt som både Fremskrittspartiet og SV fak-tisk støttet i valgkampen før fjorårets valg, som repre-sentanten Steffensen minte oss om i sted.

Kristelig Folkeparti ser fram til gjennomgangen somStortinget ber regjeringen nå foreta.

Nina Sandberg (A) [17:21:28]: Helt kort: KristeligFolkepartis forslag om å innføre to studiepoeng forelever som har fullført bibelskole, berører etter det jegkan se, ca. 20 skoler. Det er med andre ord i utgangs-punktet en liten sak, som ikke gjelder så mange, mensom selvsagt er viktig for dem det gjelder.

Arbeiderpartiet stiller seg bak komiteens syn, nemligat det i dag finnes mange ulike ordninger med tilleggs-poeng for opptak til høyere utdanning, og vi vurdererdet som hensiktsmessig at regjeringen går igjennom dis-se ordningene i forbindelse med den varslede gjennom-gangen av regelverket for rangering av søkere. Når dengjennomgangen er klar, kan dette med tilleggspoeng blien større sak. Det får da Stortinget eventuelt ta stilling tilog debattere når det konkrete forslaget fra departemen-tet foreligger.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er bedre at regjeringentar en helhetlig gjennomgang av reglene, enn at Stortin-get vedtar tilleggspoeng til enkeltutdanninger. Det vilvære mer oversiktlig for studentene, og det vil være merforutsigbart.

En helhetlig gjennomgang må ikke nødvendigvisføre til sanering. For Arbeiderpartiet er det viktig at Nor-ge rigger seg med et utdanningssystem som er fleksibelt,som ser hele mennesket, som ikke skaper eller byggeropp under skjevheter, og som kvalifiserer flest mulig påen god måte.

Vi ser fram til å få saken til behandling i Stortingetsnarest mulig.

Statsråd Iselin Nybø [17:22:53]: Regler for tilleggs-poeng for opptak til høyere utdanning er fastsatt i for-skrift om opptak til høgre utdanning. Både opp-takskrav og regler for rangering av søkere har over tidvært gjenstand for endringer, og det har de senere årenevært gjort flere endringer i regelverket. Det gjelder førstog fremst innføring av nye krav for opptak, men ogsånår det gjelder regler for rangering av kvalifiserte søke-re, er det kommet flere endringer. Slike endringer kanhver for seg være enkle og forståelige, men de kan inne-bære at regelverket som sådant har blitt stadig merkomplisert.

Det er vanskelig for rådgivere og elever i videregåen-de opplæring å vite hva som er lurt å gjøre for å sikre segplass på det studiet de ønsker seg, når elevene skal vide-

re til høyere utdanning. Det er derfor et mål for regjerin-gen å forenkle regelverket, samtidig som det fortsatt skalvære rettferdig for søkerne. Samfunnet er tjent med atflest mulig unge kan starte høyere utdanning uten åmåtte gå veien om karakterforbedring og annen aktivi-tet som etter det gjeldende regelverket kan gi tilleggspo-eng.

Jeg vil minne Stortinget om at 50 pst. av studieplasse-ne er avsatt til søkere under 22 år, og i den kvoten kon-kurrerer søkerne utelukkende med resultatene fra vide-regående opplæring uten karakterforbedring, dvs. gjen-nomsnittet av alle karakterene på førstegangsvitnemå-let og eventuelle tilleggspoeng for programfag i realfagog fremmedspråk. På noen studier med veldig skjevkjønnsfordeling kan det underrepresenterte kjønnet fåto ekstrapoeng. To tilleggspoeng til elever som har full-ført et år på bibelskole, som det nå er lagt fram forslagom, kan eventuelt bare gis til søkere som konkurrererom en studieplass i den såkalte ordinære kvoten, somutgjør de resterende 50 pst.

Etter min mening må bibelskolene ses i sammen-heng med andre skoler som er godkjent på samme lov-grunnlag. Hvis bibelskoleelever skal gis to tilleggspoeng,mener jeg det samme må gjelde for elever ved andre så-kalte kapittel 4-skoler. Det er i dag godkjent og i drift 29skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4. De flesteav dem er bibelskoler, ca. 19. Blant de resterende er énmuslimsk skole, én yrkesdykkerskole og flere skolerinnenfor kunst, media og musikk. Skoler som er god-kjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4, eller så-kalte diverse skoler, har stor faglig frihet. De skal ha læ-replaner på nivå over grunnskolen, men opplæring vedbibelskoler og andre kapittel 4-skoler gir ikke noen for-mell kompetanse.

Jeg mener det er behov for å forenkle regelverket,ikke å komplisere det ytterligere. Jeg er derfor glad for aten enstemmig komité er enig om at det er behov for å taen ny gjennomgang av gjeldende regelverk for range-ring av søkere til høyere utdanning.


Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:26:03]: Jeg vil først siat jeg er helt enig med statsråden i at dette bør omfatteflere av de skolene som ligger under kapittel 4. Så jegdeler den vurderingen.

Når Stortinget i dag gjør dette vedtaket om en gjen-nomgang av regelverket for rangering til høyere utdan-ning, regner vi selvfølgelig også med at bibelskolene bliromfattet av det, sammen med de eventuelle andre ka-pittel 4-skolene som kan være utgangspunkt for dentype vurdering.

5000 201811. jun. – Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten

Mitt spørsmål til statsråden går på når og hvordanstatsråden ser for seg at dette arbeidet skal foregå. Oghvor raskt kan vi vente et resultat av dette arbeidet?

Statsråd Iselin Nybø [17:26:48]: Jeg er glad for at deter en enstemmig komité som står bak dette, for da får vianledning til å vurdere regelverket under ett og vurderealle typer skoler. Selvfølgelig må bibelskolene og de an-dre kapittel 4-skolene inngå i en sånn vurdering.

Ettersom Stortinget ennå ikke har fattet vedtak om atvi skal foreta den gjennomgangen, vil jeg ikke forskotte-re nå hvor raskt vi kan få dette på plass. Men som flerehar vært inne på tidligere, er én ting at vi nå får tatt den-ne gjennomgangen, og så får vi legge opp til at det kantas en debatt etter at vi har sett på alle skolene under ett.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

S a k n r . 1 6 [17:27:43]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Utbyggingog drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- oggassvirksomheten (Innst. 368 S (2017–2018), jf. Prop. 80S (2017–2018))

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomite-en vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer avregjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjevehøve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg påtalarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid påinntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Hege Haukeland Liadal (A) [17:28:34] (ordfører forsaken): Først vil jeg få lov til å takke komiteen for etgodt samarbeid i saken vi i dag skal behandle: arbeidetmed utbygging og drift av Johan Castberg-feltet samten status for olje- og gassvirksomheten.

Stortinget vil med sin flertallsinnstilling i dag væremed og si tydelig hvilke samfunnsforventninger en hartil framtidens olje- og gassvirksomhet – at vi bruker denviktige erfaringen klokt og den opparbeidede kompe-tanse hver enkelt ansatt i petroleumsnæringen har, til åløfte oss inn i morgendagen. Det er sånn vi har byggetopp vår olje- og gassnæring. Vi har organisert oss medsterke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonersammen med staten – en beundringsverdig modell forandre land. Vi har skapt store verdier her hjemme, ogdet er også et mål for framtiden.

For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende viktig atvi også har tenkt langsiktig, og at det i bunnen for alt vi

gjør, ligger tydelige krav om HMS, helse, miljø og sikker-het.

Norsk sokkels suksess har selvsagt handlet om natur-gitte forutsetninger, men også om visjoner og langsiktigtenkning. Den har handlet om en innovativ og kunn-skapsdrevet industri, hvor samspillet i den norske mo-dellen har vært helt avgjørende. Det er også slik vi skalklare det grønne skiftet. Sammen med petroleumsnæ-ringen skal vi nå Paris-målene.

Olje- og gassnæringen er i dag en helt annen næringenn den var i 1972, da jeg ble født. Det er allikevel noesom fremdeles ligger fast, og det er forutsigbarhet forbransjen, et viktig prinsipp som flertallet på Stortingetstår bak.

Det som vil prege debatten i framtiden, vil være f.eks.petroleumsnæringen som virkemiddel til å nå Paris-må-lene og at vi bremser den globale oppvarmingen gjen-nom de mulighetene som ligger i karbonfangst, trans-port og lagring. Gode løsninger og et marked for kar-bonfangst, transport og lagring er det viktigste Norgekan bidra med for å nå klimamålene, men det er ogsåviktig for å sikre et lengre liv for og en langsiktig oppslut-ning om olje- og gassvirksomheten.

Debatten kommer også til å bli preget av de mulighe-tene som ligger foran oss ved digitalisering. Så vil Arbei-derpartiet, som tidligere sagt, være opptatt av de storelinjene, ikke minst de ti oljebud som Stortinget vedtok i1971, der et av de viktigste budene var at ressursene pånorsk sokkel som hovedprinsipp skulle ilandføres i Nor-ge.

Jeg er glad for at vi i dag legger inn en flertallsinnstil-ling om å se på muligheter for havvind på norsk sokkel.Utviklingen innen havvind har skutt fart de siste årene,og det er grunn til å tro at teknologien vil forbedres, ogat kostnadene vil gå ned.

Avslutningsvis vil jeg si noe om ilandføringstermina-ler. Før naturgassalderen slo inn over landet, var Kårstøi Rogaland en liten, idyllisk grend ved Boknafjordenmed stoppested for dampskip og rutebåt mellom Skjol-dastraumen og Stavanger. Det var en butikk, det varsmie og postkontor, noen hus, noen småbruk og gårds-bruk med landskap i et romslig og småkupert terreng.Dette landskapet ble tilbudt av kommunen til industritidlig på 1960-tallet, men terminalen kom først på 1980-tallet. Et mektig kompetansemiljø og en viktig arbeids-plass vokste fram. Det er det den dag i dag.

På samme måte legger vi nå til rette for at Veidnes iNordkapp en gang skal få sin ilandføringsterminal. Herer Stortinget i dag tydelig: Terminalen skal kunne reali-seres senest ved åpningen av neste felt i Barentshavet.

Med dette anbefaler jeg flertallsvedtakene som er re-ferert i innstillingen.


M o r t e n Wo l d hadde her overtatt presidentplassen.

Stefan Heggelund (H) [17:33:13]: Mellom 2004 og2016 vokste verdens befolkning med ca. én milliardmennesker. På fire uker øker befolkningen i verdenmed ca. ett Norge, og i løpet av ett år med ca. ett Tysk-land. Dette er mennesker som trenger energi.

Faktum er at tilgang på energi har vært viktig for atflere mennesker skal kunne løftes ut av fattigdom. Detmå vi ha i bakhodet når vi vet at Norge er en energina-sjon. Vi har et ansvar med våre fantastiske naturressur-ser.

Tidligere denne våren har vi sett at det såkalte mil-jøpartiet SV mener at Norge ikke skal delta i et euro-peisk samarbeid om fornybar energi. På samme måte erbåde MDG og SV imot utbygging og drift av Johan Cast-berg, som vi skal diskutere i dag.

Jeg er stolt av Norge som energinasjon. Vi har fantas-tiske, fornybare ressurser, og vi har fossile ressurser somvi har vist at vi kan utvinne på en ansvarlig måte. Vårestrenge reguleringer på norsk sokkel bidrar til full trans-parens om utslipp. Og vi har en sokkel som krever CO2-avgift.

Incentivene er der alltid for å kutte utslipp, og utslippkuttes. Reguleringene våre er faktisk så strenge at detøkonomisk sett for selskapene ikke er den mest attrak-tive sokkelen. Det er noe annet som tiltrekker, og det erforutsigbarheten. De vet hvilke strenge krav som blirstilt, de vet at de må betale veldig mye i skatt, men de vetogså hva de har å forholde seg til. Disse faktorene harsammen bidratt til at vi på vår sokkel har fått en kunn-skapsnæring, en næring som besitter en vanvittig kom-petanse som vi kan bruke i dag, men som også blir viktigi veien mot fornybarsamfunnet.

Så ser vi at det går rekordmye gass fra Norge til Euro-pa. Den gassen gjør det lettere for Europa å fase ut kull ikraftforsyningen. Slik er gass en viktig bro mot fornybar,noe vi bl.a. har sett i Storbritannia.

I dag vedtar et bredt flertall plan for utbygging ogdrift av Johan Castberg. På Johan Castberg-feltet vil vikunne utvinne ca. 558 mill. fat olje. Vi ser en produk-sjonsperiode på rundt 30 år. Investeringsforventninge-ne er på rundt 47,2 mrd. kr, men utbyggingen vil ha høylønnsomhet, og den vil stå seg også mot lave oljepriser.Nåverdien før skatt er beregnet til 74,2 mrd. kr, og der-som man finner en lønnsom løsning, kan også gassenproduseres og eksporteres.

Så har det også vært en debatt om lokale ringvirknin-ger. Jeg tror at ringvirkningene lokalt er én av flere vikti-ge faktorer for næringens legitimitet. Dette prosjektetbidrar til det – uten tvil.

Samtidig må jeg få lov til å nevne at det i 2013 ble fei-ret at det skulle bygges en ny ilandføringsterminal for

olje fra Barentshavet, med egen terminal planlagt tilVeidnes. Selv om sentrale premisser for den beslutnin-gen ikke har slått til, skapte dette store forventninger lo-kalt i Honningsvåg. Vi registrerer i dag at selskapene slårfast at den utredede ilandføringsløsningen ikke er sam-funnsmessig eller industrielt lønnsom med denne ut-byggingen alene. Men jeg er glad for det vi vedtar i dag,nemlig at ved etablering av flere produserende felt i Ba-rentshavet må disse ses i sammenheng med Johan Cast-berg og bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes.

Jeg er også glad for at flertallet påpeker at det i dennesaken er viktig med et best mulig beslutningsgrunnlag,at arbeidet i BSOI derfor videreføres, og at alle beslut-ninger skal bygges på hensynet til god ressursforvalt-ning.

Dette er en viktig beslutning, det er en lønnsom be-slutning og en beslutning som skal gi lokale ringvirknin-ger.

Terje Halleland (FrP) [17:37:26]: Dette er en stor dag.Dette er en stor dag for Norge, en stor dag for Nord-Norge og en stor dag spesielt for Finnmark. Med dagensgodkjennelse av utbyggingsplanen for Castberg-feltetvedtar vi investeringer på 47 mrd. kr og 47 000 årsverkde neste seks årene.

Det er mye som har forandret seg siden 2013, da vi såen oljepris på langt over 100 dollar fatet. For mange hardet vært en tøff tid. Det har vært en kamp for økt pro-duktivitet, effektivisering og reduserte kostnader. I dagser vi resultatet som er med på å sikre norsk konkurran-sekraft i landets viktigste næring.

Petroleumssektoren er vår desidert største og viktig-ste næring, med enorme ringvirkninger, verdiskapingog inntekter til staten. Som rogalending vet jeg alt omdette, men det kan være verdt å ta med seg at det er ikkenoen næring som har større betydning for distriktene iNorge enn akkurat petroleumsnæringen. I 2016 varnærmere 200 000 personer sysselsatt i næringen – eller itilknytning til den – og de bidro med 168 mrd. kr tilstatskassen.

I 2017 kom det ti planer for utbygging og drift, meden samlet investering på 120 mrd. kr. Ett av disse feltenevar Castberg, som blir behandlet i dag, et prosjekt somman planla å bruke 100 mrd. kr på å bygge ut, og som varavhengig av en minimumspris på rundt 80 dollar fatet. Idag framstår Castberg som det prosjektet som tydeligstviser en ny hverdag. I dag ligger det til grunn en plan forutbygging og drift på 47 mrd. kr og en «break even» på31 dollar fatet. Det er bare å gratulere de involverte medet godt stykke arbeid, et arbeid som har ført til at pro-sjektet er realiserbart.

Nå er det mye som har endret seg i planen, og det eren realitet at en har måttet gjøre tøffe valg for å klare det-


te – en ilandføring er blant disse konsekvensene. Det servi at det blir reagert på, men vi gjør oss selv en bjørnetje-neste om vi nå pålegger næringen ekstra kostnader.

Fremskrittspartiet – og regjeringen – kommer til å ar-beide for ringvirkninger i Nord-Norge og Finnmark iforbindelse med all aktivitet fra petroleumsnæringen.Det er det ikke vanskelig å mene – det er helt nødvendigfor å lykkes. Vi ser nå i saken at med dagens løsning lig-ger det store positive ringvirkninger for hele regionen.Dette er bare starten. En eventuell omlastingsløsning iFinnmark for olje fra Castberg-feltet eller andre felt i Ba-rentshavet må bygge på hensynet til god ressursforvalt-ning. Jeg merket meg at også Stortinget understrekerdette. En industriutvikling som inkluderer omlasting, eravhengig av lønnsomhet og volumer.

Ole André Myhrvold (Sp) [17:41:05]: Johan Cast-berg-feltet er det hittil største oljefeltet som er funnet iBarentshavet, og med en forventet produksjonsperiodepå inntil 30 år blir prosjektet viktig for sysselsetting ogverdiskaping i lang, lang tid framover.

Som det er blitt sagt før i debatten, ble det i 2013 feiretat det skulle bygges en ny ilandføringsterminal for oljefra Barentshavet, med egen terminal planlagt til Veidnesi Finnmark. Det skjedde som en følge av at Equinor, tid-ligere Statoil, offentliggjorde et konseptvalg for nåvæ-rende Castberg med en slik terminal. Med det skapteman store forventninger lokalt, men også nasjonalt.Viktige sentrale premisser for beslutningen har ikkeslått til, men behovet for og ønsket om disse arbeids-plassene er like stort. Nå slås det fast at den utrededeilandføringsløsningen ikke er samfunnsmessig eller in-dustrielt lønnsom med denne utbyggingen alene. Der-for er det viktig for Senterpartiet i energi- og miljøkomi-teen å understreke at ved etablering av flere produseren-de felt i Barentshavet må disse ses i sammenheng medJohan Castberg og bygging av en ilandføringsterminalpå Veidnes.

Lokale arbeidsplasser og verdiskaping er viktig forSenterpartiet. Å få til en ilandføringsterminal på Veid-nes i Finnmark med mulighet til å betjene flere felt erderfor avgjørende viktig.

Senterpartiet er opptatt av at petroleumsvirksomhe-ten til havs også skal gi arbeidsplasser og næringsutvik-ling på land. I 1971 vedtok Stortinget «de ti oljebud». Etav de aller viktigste budene var at ressursene på norsksokkel som hovedprinsipp skulle ilandføres i Norge. Ak-tiviteten i Barentshavet må organiseres og drives slik atringvirkningene bidrar til sysselsetting og næringsutvik-ling i Nord-Norge. Ilandføring av olje fra felt i Barentsha-vet til oljeterminalen på Veidnes i Nordkapp vil være etviktig bidrag i så måte.

Positive ringvirkninger i hele landet og lokalt i regio-nen er en forutsetning for fortsatt norsk oljeutvinning.Det er det som gir legitimitet. Derfor må også produksjo-nen komme fellesskapet til gode gjennom arbeidsplas-ser og styrking av lokalsamfunn. Folk som bor i Finn-mark, skal dra nytte av oljeproduksjonen, og Senterpar-tiet er derfor opptatt av at selskapene legger aktivt til ret-te for at lokalt og regionalt næringsliv kan delta, særlig iden langsiktige produksjonsfasen for feltet. Derfor me-ner også Senterpartiet det er viktig at rettighetshavernesenest to år etter at feltet er satt i produksjon, skal gjen-nomføre en analyse av regionale og lokale ringvirknin-ger av utbyggingen.

Lars Haltbrekken (SV) [17:44:14]: Denne våren harvi satt stadig nye varmerekorder. I april i år var den fire-hundrede måneden på rad over normaltemperaturen.Sist vi hadde en måned med temperaturer under gjen-nomsnittet, var i desember 1984. Ronald Reagan var daen måned unna å starte sin andre presidentperiode, og«Wake Me Up Before You Go-Go» med Wham! toppetBillboard-lista. I Norge hadde vi en statsminister, KåreWilloch, som noen år senere advarte mot et for høyt ol-jeutvinningstempo. Ingen av dagens 30-åringer haropplevd en måned der temperaturen på kloden har lig-get under normalen. De har bare opplevd temperaturerover snittet.

Klimatrusselen tilhører ikke lenger bare framtiden.Endringene skjer her og nå. Men den gode nyheten er atvi kan begrense skadene om vi vil. Den gode nyheten erat vi kan overlate en levelig klode til våre barn om vi vil.Den gode nyheten er også at vi gjør ganske mye allerede.Når 350 millioner tok kollektivtrafikk i Oslo og Akers-hus heller enn å kjøre bil i fjor, har det en enorm effektpå både CO2-utslipp og lokal forurensning.

For å få til en felles klimadugnad trenger vi derfor po-litikere som støtter opp om ønskene til folk flest om å bi-dra. Når 2017 ble det første året der flere brukte kollektivenn bil i Oslo, er det fordi byrådet satser massivt på kol-lektivutbygging og gjør det litt mer tungvint å kjøre bil.Mens vi alle reiser mer kollektivt, kjører flere elbiler, sy-kler mer og bidrar til å redusere utslippene, velger regje-ringen aktivt å føre en politikk som øker utslippeneigjen. Utslippene fra gasskraftverket på oljefeltet JohanCastberg er like høye som de utslippskuttene alle norskeelbilister har bidratt med. Dette setter denne saken iperspektiv. Det er også dobbelt så mye som de beregne-de kuttene av innsatsen som gjøres i de store byene for åøke kollektivtrafikken. Regjeringen inviterer oss påklimadugnad. Mange bidrar, men sammen med stor-tingsflertallet får regjeringen nullet ut effekten av vår fel-les innsats med ett enkelt vedtak i Stortinget.


I tillegg er det høyst kritikkverdig at Equinor, før Stor-tingets behandling av saken, har fått lov til å inngå kon-trakter til en verdi av over 2 mrd. kr. Dette er å la oljenæ-ringen snike seg forbi demokratisk kontroll og bare gå igang. Når Equinor har valgt en utbyggingsløsning somgjør det umulig å kutte utslippene gjennom elektrifise-ring, og når de går i gang med utbyggingen før Stortingethar fattet vedtak, gjør de det vanskelig for Stortinget ågjøre vedtak som kutter utslippene. Derfor sier vi nei tilat oljenæringen sniker i køen, og nei til nye tildelingersom øker utslippene dramatisk i en tid hvor vi må kutte.Vi må begynne å omstille Norge ut av oljealderen nå.Det påligger stortingsflertallet og regjeringen et stort an-svar i denne saken. Vi låser oss til store utslipp for fleretiår framover, tiår hvor de norske utslippene skal gå dra-matisk ned. Det er en villet politikk, det som skjer. Nårklimagassutslippene øker, er det fordi stortingsflertalletaktivt ønsker at de skal gjøre det. Verden har funnet merolje, kull og gass enn det vi kan svi av dersom vi fortsattskal ha et levelig klima, og dersom framtidens genera-sjoner skal kunne oppleve måneder hvor gjennomsnitt-stemperaturen er under det som er snittet.

Jeg tar med det opp de forslagene som SV er alene om,og dem vi står sammen med andre om.

Presidenten: Da har representanten Lars Haltbrek-ken tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [17:49:34] (komiteens leder): Ven-stres primærpolitikk for olje- og gassutvinning er i prin-sippet enkel: Vi vil holde oss unna sårbare områder, detskal være lønnsomt, og vi vil redusere klimagassutslippfra eksisterende petroleumsaktivitet.

Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, et områdehvor Venstre i utgangspunktet er skeptisk til oljeaktivi-tet av hensyn til miljø, klima og økonomisk risiko i pro-sjektene. Jeløya-plattformen, som ligger til grunn fordagens regjering, innebærer at det ikke skal åpnes for ol-jeaktivitet i Lofoten, Vesterålen, Senja, Mørefeltene, Ska-gerrak, Jan Mayen og iskanten. Iskanten skal defineres iforbindelse med revidering av forvaltningsplanen forBarentshavet og havområdene utenfor Lofoten, etterFaglig forums anbefalinger. Debatten om iskanten skalvi komme tilbake til, og det samme gjelder områder avBarentshavet – spesielt Bjørnøya har vært nevnt. Mendet som er et faktum, er at Johan Castberg er et av feltenesom godkjennes i Stortinget før forvaltningsplanen erferdig.

Barentsregionen kan bli et nytt område for olje- oggassaktivitet på norsk kontinentalsokkel. Snøhvit- ogGoliat-feltene er i produksjon, Johan Castberg behand-ler vi i dag i denne innstillinga. Eierne til Alta/Gotha- ogWisting-feltene arbeider aktivt med å få dem modnet,slik at det kan komme flere planer for utbygging og drift

til Stortinget. Det er i tillegg utsikter til ytterligere funnav olje- og gassforekomster i området.

Det som kjennetegner disse nordlige områdene, erutfordrende klimatiske forhold, moderate vanndyp oggrunnreservoarer. I tillegg kan lokaliseringen langt fraeksisterende infrastruktur, særlig for nye gassfelt, gjøredem lite økonomisk drivverdige. Et eksempel på det erat temperaturen på den oljen vi tar opp på Goliat-feltet,er 33 °C. På Johan Castberg vil den være på 37 °C, på Wis-ting-feltet helt nede i 17 °C, og for at oljen skal bli flyten-de, må den opp i 50 °C. Det sier noe om varmebehovetsom må til, altså den energien som må til, og jo lengernord, jo større vil også dette varmebehovet bli.

Vi erkjenner at den energien de mulige framtidige ut-byggingene vil trenge for at det roterende maskinerietskal varme opp oljen, i hvert fall i denne løsningen vilkomme i form av gassturbiner. Med det følger også storeCO2-utslipp. Det er en utfordring. Hvis framtidige utbyg-gere skal få behandlet sine saker én etter én, vil vi knaptfinne den områdeløsningen som gjør at vi får bedre løs-ninger med sikte på å redusere CO2-utslippene. Så de-partementet anmodes om å invitere aktuelle oljeselska-per og andre til å fremme forslag om områdeløsningerfor produksjon av elektrisk kraft, det være seg i form avutslippsfrie gasskraftløsninger eller havvindløsninger,som flertallet skisserer som en mulig løsning for framti-da.

I snitt er det beregnet et utslipp fra disse gassturbine-ne på 315 000 tonn, men vi står altså i en situasjon der vii 2030 også her kan ha et utslipp på 1 million tonn fragassturbiner, slik det er på Sleipner-feltet, og nettopp2030 er et år der vi skal ha kuttet betydelige mengderCO2. Da må vi tenke at den kvotepliktige sektoren ogsåmå ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp. Det hjelperlite at vi kjører på og kutter utslipp i ikke-kvotepliktigsektor hvis vi i den kvotepliktige lar én og én ture frammed store utslipp.

Så er det slik – som en liten «careless whisper», apro-pos Wham! og George Michael til representanten LarsHaltbrekken – at vi fyller ikke bare på med stadig nye ut-slipp. Det er også en del oljefelter som skal fases ut, og vimå forutsette at det kommer inn ny og bedre teknologi,og at vi også får fram karbonfangstanlegg som kan bidratil å hjelpe disse anleggene bort fra store framtidige ut-slipp. Det er en debatt vi bl.a. skal ha senere denne uka,men også i årene framover. Det er også en del av bildet.

Det er også slik at Norges andel av utslippene errundt 1 pst. av den totale oljeproduksjonen. Represen-tanten Heggelund var inne på befolkningsveksten.Framover i de neste tiårene skal vi altså vokse frasju milliarder til ni milliarder mennesker. Det er et stortenergibehov som kommer på oss, og som det ikke erhelt sannsynlig at vi kommer til å fase ut umiddelbart,


uten at Norge går foran og skaper utslippsfrie (presiden-ten avbryter) …

Tore Storehaug (KrF) [17:54:53]: La meg begynnemed å takke saksordføraren for eit godt framlegg ogikkje minst for eit godt samarbeid.

Petroleumsindustrien har vore viktig for Noreg overmange år, og norsk petroleumsnæring har gjeve eit høgtvelstandsnivå og bidratt til stor kompetanseutvikling ogindustriutvikling. Samtidig skal vi ta inn over oss atnorsk petroleumsnæring òg bidrar til CO2-utslepp, bådeunder produksjon og når det vi faktisk hentar ut, blirforbrunne. Parisavtalen og den internasjonale semjaom at utslepp av klimagassar må ned – ein må halde segunder den globale temperaturauken på 2 grader, helst1,5 grad – vil få innverknad på korleis vi driv på norsksokkel. Tidlegare var eit referansepunkt i debatten«peak oil» og uroa for at verda kunne gå tom for olje oggass. No handlar den uroa heller om «stranded assets»,eller at vi har ressursar som vi må la liggje. Det er viktigfor oss som skal leggje rammevilkåra i desse meldinga-ne, og i det arbeidet som Stortinget driv med, å regulereaktiviteten på norsk sokkel.

Fornybar energiproduksjon har styrkt lønsemda be-tydeleg dei siste åra. Sjølv om fornybar energiproduk-sjon framleis berre har ein liten marknadsdel om ein sa-manliknar med fossil energi, er det naturleg å anta athan vil styrkje seg ganske mykje når behovet for subsidi-ar fell vekk og strengare utsleppskrav blir innførte. Off-shore olje og gass har hovudvekta av investeringane sinei fyrste fase av levetida til feltet, mens inntektene kjemgjennom heile levetida. Offshore-utbyggingane er diforekstra sårbare for permanente endringar i marknadsfor-holda. Klimarisikoen på prosjekta på norsk sokkel mådifor vektleggjast tyngre i åra framover.

Skatteregimet på norsk sokkel er investeringsvenlegog avvik i så måte frå resten av skattesystemet, der einprøver å oppnå ein slags nøytralitet. Det har vore viktigfor å realisere verdiane på norsk kontinentalsokkel åbyggje norsk petroleumskompetanse, men det er grunntil å stille spørsmål ved om dette er riktig i ei tid der vi gårein auka klimarisiko i møte. All den tid staten tek ein be-tydeleg del av risikoen ved utbyggingar, er dette eit bådeøkonomisk og klimapolitisk spørsmål som staten børmeine noko om.

Føreseielege vilkår og låg politisk risiko har vore einviktig konkurransefordel på norsk sokkel. Eventuelleendringar i petroleumsskattesystemet må gjennomfør-ast på ein fagleg forsvarleg måte, og det må skje på einmåte der det òg er ei retning på det vi gjer. Petroleums-førekomstane skal kome landet til gode. Dette har voreeit berande prinsipp heilt frå starten, då regelverket fornorsk sokkel blei lagt fast. Det er eit viktig prinsipp for

Kristeleg Folkeparti, som meiner at samfunnsøkono-misk lønsemd skal liggje til grunn for nye utbyggingar.

Eg må kome inn på Johan Castberg-feltet, som ergrunnlaget for den proposisjonen vi i dag skal behandle.Eg merkar meg at det har vore veldig store lokale for-ventningar til ringverknadene Johan Castberg-feltetskulle gje. Dessverre møter ikkje det vi har på bordet idag, heilt desse forventningane. Sterk oppslutning i fol-ket har vore ein føresetnad for norsk oljeutvinning. Di-for må produksjonen kome fellesskapet til gode gjen-nom arbeidsplassar og styrking av dei lokalsamfunna vihar rundt omkring i heile landet vårt. Folk som bur iFinnmark, skal dra nytte av oljeproduksjonen som skjeri deira eigen region. Eg er glad for at ein mogleg iland-føringsterminal enno skal takast med i vurderinganeviss det kjem fleire felt i produksjon som kan gje detnødvendige volumet og økonomi i prosjektet. Det er ògbra at nedskalerte løysingar skal greiast skikkeleg ut.Dette handlar om å ta behovet for lokale ringverknaderpå alvor.

Per Espen Stoknes (MDG) [17:59:08]: I oljeindustri-ens barndom hadde Norge framsynte industripolitike-re som forsto behovet for en tydelig politisk styring avnorsk petroleumsindustri til fellesskapets beste. Flerehar allerede nevnt «de ti oljebud» som et eksempel. Deforsto risikoen for at oljeindustrien også kunne bli enbøllete gjøkunge – det mente bl.a. Høyre-mannen TerjeOsmundsen og Kåre Willoch – som dyttet andre delerav næringslivet ut av reiret, en gjøkunge som grådig for-synte seg av de klokeste hodene, de største investerin-gene og de beste politiske rammebetingelsene. De for-sto dessuten at en gjøkunge også kan bli så domineren-de og viljesterk at den manipulerer foreldrene trillrundt. Derfor ble det etablert et tydelig politisk ramme-verk rundt markedene og oljeindustrien. Man etablertelover og regler og en praksis der Stortinget skal god-kjenne åpning av store havområder og store investerin-ger. Det ble satt et investeringstak for å hindre at oljein-dustrien gjorde landet for oljeavhengig.

Disse framsynte industripolitikerne fikk rett i sine ad-varsler, for snart forsvant de statsbærende partiene iNorge inn i oljerusen. De siste tiårene har både oljein-dustrien og det sentrale politiske miljøet i Norge blittrammet av en slags skrålende hybris, der man har over-bevist seg selv om at petroleum alltid og uansett er lønn-somt, at politikere bør holdes lengst mulig unna beslut-ninger som betyr noe, og at miljøbevegelsen og andreoljeskeptikere alltid vil forbli en marginal og irrelevantstemme. Denne hybrisen har satt sitt preg på petrole-umspolitikken i både røde og blå regjeringer. Den hargitt opphav til slurv, feilinformasjon til Stortinget og


manglende respekt for vedtak fattet av storting og regje-ring.

La meg nevne noen eksempler:1. I åpningsprosessen for Barentshavet sørøst, den

største åpningsprosessen på 20 år, ga den rød-grønne regjeringen grov feilinformasjon til Stortin-get om lønnsomheten i å drive petroleumsvirksom-het i området. Stortingsmeldingen inneholdt enrekke feil og svakheter. Statsråden har ikke tatt tyde-lige grep for å rette opp dette beslutningsgrunnla-get.

2. I høst oppga statsråden feil tall til Stortinget omGoliat-utbyggingen.

3. Statsråden melder videre at Aasta Hansteen-utbyg-gingen vil gi en heftig avkastning, mens den i realite-ten ligger under PUD-grensen.

4. Statsråden viderefører en tradisjon i OED siden2013 med å ignorere og overkjøre absolutt 100 pst.av de miljøfaglige rådene rundt utlysningen.

5. OED aksepterer gang på gang at det inngås storekontrakter før PUD-en godkjennes av Stortinget,inkludert i den saken vi behandler i dag.

Dette viser hvordan oljeindustrien har fått utvikle segtil nettopp en gjøkunge, som sparker ut andre næringerfra reiret i Norge, og det viser hvordan gjøkungen til ogmed har blitt sterk nok til å svekke den demokratiskestyringen av petroleumsnæringen. Statsråden oppførerseg som en gjengleder for industrien, ikke som en repre-sentant for fellesskapet.

Dette skjer samtidig som behovet for styring tiltardramatisk. Uansett om man støtter Miljøpartiet DeGrønnes eller Høyres oljepolitikk, er det åpenbart atframtiden vil stille strengere krav til demokratisk for-ankring. 44 pst. av nordmennene vil i dag begrensenorsk oljevirksomhet for å begrense utslippene. Kun42 pst. er uenige i det. Store deler av EU-parlamentet siernå nei til oljeleting i Arktis. Aasta Hansteen kan bli lønn-somt for selskapet, men ikke for det norske folk, og medøkt risiko er det sannsynlig at vi får flere slike prosjekter,hvor staten de facto taper penger på miljøskadelig pro-duksjon. Det er altså stadig mer sannsynlig at norskeskattebetalere finansierer skattefordeler til sterktulønnsomme petroleumsprosjekter. Mange er bekym-ret for at vi har en petroleumspolitikk som fører til at in-vesteringene der er sju ganger høyere enn i all annen in-dustri til sammen. Vi ser at gjøkungen tapper andre sek-torer for kapital og kompetanse.

Tiden der oljepolitikken var ukontroversiell, er over.Miljøpartiet De Grønne mener at statsrådens håndte-ring av disse sakene i sum er kritikkverdig, og fremmerderfor følgende forslag:

«Stortinget finner at olje- og energiministerensinnsats for å rydde opp i petroleumsforvaltningens

feilinformasjon til Stortinget, upresis bruk av tall ogmanglende respekt for Stortingets kompetanse til ålegge rammer for petroleumsindustrien, er kritikk-verdig.»

Presidenten: Da har representanten Per Espen Stok-nes tatt opp det forslaget han refererte til.

Seher Aydar (R) [18:04:30]: Utbyggingen av JohanCastberg-feltet binder Norge til enorme klimagassut-slipp de neste 30 årene. De årlige driftsutslippene pårundt 315 000 tonn CO2 tilsvarer årlig utslipp fra rundt140 000 biler. I tillegg kommer utslippene når olje pum-pes opp og brennes, og det vil tilsvare utslippene fra ca.100 millioner biler. Disse utslippene har ikke klodenråd til. Johan Castberg-feltet er en klimabombe, og visvikter framtidige generasjoner når vi bygger dette fel-tet.

Johan Castberg-feltet kommer til å slippe ut klima-gasser til 2052 – når Stortinget har vedtatt at Norge skalvære et lavutslippssamfunn. Stortingsflertallet lukker idenne saken øynene for de enorme klimaendringene vistår overfor. For oss som sitter her i salen, har konse-kvensene av klimaendringene vært en rekordvarm ogganske deilig mai-måned på Østlandet. Men for bareén måned siden herjet flommene flere steder. Og den re-kordtørre perioden vi har hatt, setter norske jord-bruksavlinger og dermed selvforsyningen vår i fare.

I Norge betyr klimaendringene økte utgifter, menmange andre steder i verden betyr klimaendringenedød, sult og tap av leveområder, og det fører igjen til flereklimaflyktninger. Vedtaket om å bygge ut Johan Cast-berg-feltet bidrar til disse verdensomfattende katastro-fene. Rødt mener at norsk olje- og gassproduksjon måtrappes ned til et minimum, samtidig som vi sikrer om-stilling til et lavutslippssamfunn med et næringsliv ba-sert på fornybare ressurser.

Regjeringen presenterer Johan Castberg-feltet som etsamfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, men flere ut-bygginger på norsk sokkel har hatt store avvik fra deøkonomiske planene som ble presentert for Stortinget.Statsråd Søviknes kalte nylig avkastningene fra AastaHansteen-feltet for heftige. Det er oppsiktsvekkende, ogdet er ikke første gangen statsråden roter med hvorlønnsomme petroleumsprosjektene er. Det er de sam-me aktørene som skal bygge Johan Castberg-feltet somstår bak de enorme overskridelsene på Goliat-plattfor-men. Og hvordan kan vi være sikre på at tallene for detteprosjektet stemmer? Vi i Rødt støtter derfor Miljøparti-et De Grønnes forslag om at statsråden har opptrådt kri-tikkverdig.

Johan Castberg, som dette feltet er oppkalt etter, stoopp for de svake i samfunnet på den tiden, barn som varfødt utenfor ekteskap. Å pumpe opp mer olje midt i kli-


makrisen vi er i nå, skaper store kriser for dem som kom-mer etter oss – altså barna. Jeg tror Castberg ville rotert igraven hadde han visst hva Stortinget vedtar i dag.

Statsråd Terje Søviknes [18:07:38]: Dette er en goddag for å slå fast at olje- og gassnæringen er Norges su-verent største og viktigste næring. Næringen sysselset-ter direkte og indirekte i underkant av 200 000 perso-ner. Næringen stimulerer til positiv næringsteknologiog samfunnsutvikling over hele landet. Den er konkur-ransedyktig, innovativ og har evne og vilje til å tilpasseseg nye omgivelser. Næringen er vår spydspiss i det in-ternasjonale varebyttet.

Vi ser også at teknologi utviklet i olje- og gassnærin-gen blir overført til andre næringer, enten det gjelderhavbruk, offshore vind, infrastruktur eller helse, for å tanoen eksempler. Kompetansebasen som er bygd oppgjennom 50 år, er kanskje den viktigste verdien vi sitterigjen med så langt fra oljeeventyret.

Norsk sokkel har vært et teknologisk laboratoriumsom har lagt grunnlaget for utvikling av en høykompe-tent og internasjonalt konkurransedyktig industri. Ver-dens etterspørsel etter olje og gass øker. Det vil være etstort behov for olje og gass i tiår framover. Ja, vi skal inn-føre fornybar energi i energimiksen, men fortsatt blirdet mye olje og gass. Da må det altså utvikles nye felt, for-di man over tid tømmer eksisterende og produserendefelt. Vi skal bidra til at folk får tilgang på energi, i størstmulig grad ren energi – fordi befolkningen øker, menogså fordi vi skal løfte flere ut av fattigdom.

Virksomheten på norsk sokkel bidrar også til å finan-siere velferden vår. Bare i fjor utgjorde statens netto kon-tantstrøm 68 mrd. kr fra petroleumsvirksomheten. Inn-tektene vil øke i årene som kommer. Siden starten harman fått en verdiskaping fra olje- og gassvirksomhetenpå smått utrolige 14 000 mrd. kr, målt i dagens krone-verdi.

Framtidsutsiktene for norsk sokkel er fortsatt positi-ve, med en konkurransedyktig ressursbase, høy inves-teringstakt og god interesse fra oljeselskapenes side tilfortsatt å drive leting, utbygging og drift. Noe av grunn-laget for dette er norsk petroleumspolitikk, som funge-rer godt. Regjeringen vil videreføre en stabil og langsik-tig petroleumspolitikk. Jeg er derfor veldig glad for at etstort flertall i Stortinget i dag viderefører den politikkensom framgår av proposisjonen vi har til behandling, ogsom er forankret i Meld. St. 28 for 2010–2011 og Prop.114 S for 2014–2015.

Forutsigbarhet og langsiktighet på tvers av partier ogregjeringer har vært et konkurransefortrinn for norskkontinentalsokkel i konkurranse med andre oljeregio-ner i en global næring.

Utbyggingen av Johan Castberg-feltet er et gigantiskindustriprosjekt med høy lønnsomhet, og jeg er opptattav, som flere talere også har vært, at utbyggingen skal gilokale ringvirkninger og størst mulige verdier for felles-skapet. Forventet nåverdi før skatt for utbyggingen erom lag 74 mrd. kr for Johan Castberg-prosjektet, og enstor andel av dette vil tilfalle fellesskapet gjennom bådeskattesystemet og SDØE-ordningen.

Det vil være 47 000 årsverk i utbyggingsfasen – en an-del av dette i nord. I driftsfasen vil det være ca. 1 700 år-sverk årlig, og en enda større prosentvis andel går tilvirksomhet i de nordligste fylkene våre. Både Hammer-fests og Harstads oljemiljøer vil bli styrket gjennomdenne utbyggingen, og vi vil se at ringvirkningene gir ut-slag i vekst og utvikling.

I et eget industriprosjekt har Equinor og de andreoperatørene for felt og funn i Barentshavet jobbet i flereår med en mulig ilandføring av olje fra Johan Castberg-feltet og de andre feltene. Så langt har man verken fun-net samfunnsmessig eller industriell lønnsomhet i disseprosjektene, men jeg er glad for at arbeidet fortsetter.Man ser på en nedskalert løsning med en mindre termi-nal, eventuelt i kombinasjon med skip-til-skip-omlas-ting, og vi kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget meden avklaring etter at operatørsamarbeidet i BSOI harfullført sitt arbeid fram mot fjerde kvartal 2018.

Dette er en historisk dag for Stortinget. Vi skal fattevedtak om videre petroleumspolitikk og Johan Cast-berg-prosjektet. Det er faktisk grunn til å gratulere Stor-tinget med det som ser ut til å bli vedtatt denne dagen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) [18:12:55]: Oljeprisfallet førte tilredusert aktivitet og en sterk nedgang i oljeinvesterin-gene over flere år. Det er derfor svært gledelig at Equi-nor har funnet løsningen som realiserer en utbyggingav Johan Castberg-feltet utenfor kysten av Finnmark.

Johan Castberg er et viktig industriprosjekt. Utbyg-gingen har en forventet investering på ca. 50 mrd. kr ogvil utgjøre en betydelig andel av investeringene på norsksokkel de nærmeste årene. Johan Castberg-feltet har enforventet produksjonstid på 30 år, og feltet vil bidrasterkt samfunnsøkonomisk.

Arbeiderpartiet har vært en pådriver for å sikre lokaleringvirkninger knyttet til utbyggingen av Johan Cast-berg-feltet. Det må være krav om nasjonale, regionale oglokale ringvirkninger i utbyggings- og driftsfasen. Det ergledelig at norske bedrifter allerede har sikret seg viktigekontrakter, slik at mange arbeidsplasser trygges og nyejobber skapes. Mange av dem som ble rammet av ned-bemanning og oppsigelser, har fått tilbud om ny jobb.


I proposisjonen og i Equinors eget notat om ringvirk-ninger av Johan Castberg-prosjektet beskrives en ambi-sjon om at en størst mulig andel av personellet skalkomme fra Nord-Norge, samt en ambisjon om å tilsette160 lærlinger hvert år de neste fem årene og at ca. entredjedel av disse skal komme fra Nord-Norge. Dette erpositivt, og det må følges opp i samarbeid med fylkes-kommunene, slik at utdanningsinstitusjonene er klarefor oppgaven.

Stortingsflertallet har bedt om at utredningen fra TheBarents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger forilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av2018. Det blir opp til Stortinget å avgjøre om det blir ennedskalert terminalløsning eller en skip-til-skip-løsning på Veidnes – en beslutning som skal bygge påhensynet til god ressursforvaltning. Det er stilt storeforventninger og krav om at oljen fra Johan Castberg-feltet ilandføres.

Johan Castberg-feltet er et stort funn, og daværendeStatoil og hele Nord-Norge feiret at det skulle bygges enilandføringsterminal for olje fra Barentshavet, allerede i2013. Arbeiderpartiet har bidratt til å få stortingsflertal-let med på at det senest ved etablering av flere produse-rende felt i Barentshavet skal bygges en ilandføringster-minal på Veidnes i Finnmark. Da skal oljen fra JohanCastberg-feltet i land der i en framtidig terminal somogså kan inkludere olje fra bl.a. Alta/Gotha- og Wisting-feltet.

En sterk oppslutning i befolkningen er en forutset-ning for fortsatt norsk oljeutvinning. Derfor må produk-sjonen skje på en bærekraftig måte, som styrker lokal-samfunnene og ikke fortrenger eksisterende næringer.

Liv Kari Eskeland (H) [18:16:03]: Noreg har gjennomdei siste tiåra delteke i olje og gass-eventyret. I dag skrivme nok eit kapittel i denne historia som har ført det ves-le landet her oppe i nord til velstand – bygd med kom-petanse og kunnskap frå vår innovative leverandør-industri og utbyggingsselskapa våre.

Når me i dag skal vedta utbygging og drift av JohanCastberg-feltet, er det eit resultat av eit arbeid som ikkjeer ei sjølvfølgje. I dei føregåande tiåra utvikla me kom-petansen vår innan olje- og gassindustrien, men me månok innrømma at sidan merksemda har vore retta motmiljø og tryggleik, vart det ikkje i same grad fokusert påkostnadane då ein høg og stabil oljepris var gjeldande.Det fekk leverandørindustrien smerteleg erfara då inter-nasjonale aktørar sytte for å vinna kontraktar me gjerneskulle hatt, men kanskje verre – at oljeprisen fekk seg einalvorleg knekk.

Det var trong for å ta grep, det var trong for å tenkjanytt for å oppnå lønsemd i nye prosjekt. Og her står mei dag og skal gjera vedtak om Johan Castberg-utbyggin-

ga, eit prosjekt som for tre–fire år sidan ikkje såg ut til åvera lønsamt med den oljeprisen som var då. Selskap ogleverandørar nytta kompetansen sin til å tenkja nytt, forenn så lenge treng verda tilfang av energien me hentaropp fleire hundre meter under havbotnen. Med JohanCastberg-prosjektet vil me i tillegg få høg norsk verdi-skaping og aktivitet langs heile kysten, noko som er vik-tig når me no ser at det minkar på store olje- og gasspro-sjekt. No er det viktig med aktivitet for å halda på kom-petansen i overgangen til fornybart, og eg er glad for detbreie stortingsfleirtalet som stiller seg bak stabile og fø-reseielege rammevilkår for petroleumssektoren.

Men det er ei sak frå komitéhandsaminga som ikkjekan stå uimotsagd. Med den merksemda det no er på åhalda kostnadane nede, er det med stor undring me re-gistrerer at SV og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar forslagom at kontraktmessige forpliktingar og byggjearbeidikkje kan starta før PUD er godkjend, sjølv med kansel-leringsklausular.

Det er viktig for arbeidsplassar i leverandørindustri-en at Stortinget ikkje endrar dagens praksis, der kon-traktar kan tildelast med atterhald om PUD-godkjen-ning. Ei endring til at PUD først skal på plass, vil innebe-ra ein pause i leverandørane sine arbeidsprosessar medå laga prosjekteringsgrunnlag. Høve til å tilby effektiv ogrask gjennomføring er ein av dei viktigaste faktorane forat norske leverandører kan slå konkurrentar frå andreland, ettersom kvar månad med ekstra prosjektarbeidfør produksjonsstart kostar samfunnet 250–500 mill. kr.I tillegg er verdien av tett samhandling for å få til dei bes-te løysingane både teknisk, økonomisk og på HMS-området avgjerande for at prosjektet vert bra.

Tore Storehaug (KrF) [18:19:24]: Den fyrste delen avstortingsproposisjonen vi debatterer no, er ein mel-dingsdel som omhandlar norsk oljenæring. Difor tillèteg meg å følgje opp eit av dei store diskusjonstemaasom har vore om norsk oljenæring og norsk sokkel. Dethandlar om elektrifisering av Utsira. I 2014 sa Lundin tilTeknisk Ukeblad at gassturbinen deira kom til å køyreuansett og uavhengig av eit elektrifiseringsvedtak. I2017, i oktober, sa ein, òg til Teknisk Ukeblad, at einenno ikkje hadde ei løysing på varmeproblemet.

Dette er vel noko av bakgrunnen for at statsråden deisiste to vekene har fått fleire spørsmål om dei to turbina-ne på Edvard Grieg. Dei er i drift i dag, men med påleggom at dei skal takast ut av drift og erstattast av kraft fråland. I det fyrste spørsmålet blei statsråden spurd omhan kjenner til informasjon som tilseier at turbinaneikkje blir stengde. I spørsmål nummer 2, frå represen-tanten Per Espen Stoknes, blei han spurd om han kangarantere at gassturbinane på Edvard Grieg blir stengdened i tide. Spørsmåla viser ei uro for at vedtaket eit ein-


stemmig storting gjorde 18. juni 2015, ikkje blir inn-fridd. I vedtaket står det:

«Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skalsenest i 2022 etablere en områdeløsning for kraft fraland som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Jo-han Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og GinaKrogh.»Heile kraftbehovet, sa altså Stortinget der. I merknadene til denne proposisjonen blei Edvard

Grieg spesielt omtalt. Ein samla komité skreiv i ein ko-mitémerknad:

«Komiteen viser til proposisjonens omtale avkraftbehovet i området og varmebehovet på feltenesom knyttes til områdeløsning for kraft fra land, ogregistrerer at det arbeides med forskjellige løsningerfor dekning av varmebehov. For Edvard Grieg-feltetsdel vil den pålagte tilknytning til områdeløsningenfor kraft fra land medføre at all egen kraftgenereringfra gassturbiner fases ut. Komiteen merker seg at deti den forbindelse arbeides med alternative løsningerfor dekning av varmebehovet.»Eg vil gjenta, for å få fram poenget: «For Edvard Grieg-

feltets del vil den pålagte tilknytning til områdeløsnin-gen for kraft fra land medføre at all egen kraftgenereringfra gassturbiner fases ut.»

Ingen av dei svara som statsråden har gjeve, er eit til-fredsstillande svar på det spørsmålet handlar om, nem-leg fjerning av gassturbinane. Det at han etter gjenteknespørsmål ikkje kan bekrefte at gassturbinane skal vekk,i tråd med det Stortinget har vedteke og ein samla komi-té har sagt i merknad, gjev meg ingen grunn til ro.

Ingalill Olsen (A) [18:22:19]: Den 12. februar 2013var det fest på Veidnes i Nordkapp kommune. Jeg vetdet, for jeg var der. Statoil feiret med befolkningen at Jo-han Castberg-feltet skulle ilandføres, nettopp på Veid-nes. Finnmark Arbeiderparti var glade, vi hadde fåttvisshet om at ringvirkningene fra oljefeltene utenforvår kyst skulle gi ringvirkninger i Finnmark.

Men så ble det stille, oljeprisen gikk ned, prosjektetble utsatt, nedskalert, og det ble til slutt klart at Statoilikke så det regningssvarende å ilandføre oljen i Finn-mark. Resultatet av det var at holdningen til olje- oggassvirksomhet i Finnmark langsomt endret seg. Vi vis-ste at Johan Castberg-feltet ville gi nasjonale ringvirk-ninger, vi visste også at det ville gi regionale ringvirknin-ger. Det som gjensto, var de lokale ringvirkningene, ogdet svarte ikke Statoil opp. Hvis naturressurser skal ut-vinnes og ha folkelig oppslutning, må de gi lokale ring-virkninger i form av arbeidsplasser, vekst og utvikling.

Finnmarkingenes tilslutning til å utvinne Johan Cast-berg-feltet var uløselig knyttet til kravet om ilandføring.Det gjaldt Finnmark Arbeiderpartis positive vedtak, og

det var også forutsetningen i Finnmark fylkestings ved-tak. For Arbeiderpartiet er lokale ringvirkninger likeviktig som nasjonale og regionale ringvirkninger. Derforer det en stor glede i dag at Stortinget kommer til å vedtaat det skal ilandføres. Noe annet ville aldri være aksepta-belt.

Finnmark har historisk vært en råvareleverandør.Våre ressurser ble hentet ut og videreforedlet andre ste-der. Dette er uakseptabelt i dag. Arbeiderpartiet har –med sin saksordfører Haukeland Liadal – drevet dennesaken igjennom og skaffet oppslutning om kravet omlokale ringvirkninger. Vi vet at det er nasjonale ringvirk-ninger – det vet vi fra statsbudsjettet – vi vet at driftsor-ganisasjonen er lagt til Harstad, men håpet i Finnmarkom lokale ringvirkninger holdt på å svinne da Statoil le-verte sin PUD. Stortinget har rettet det opp. Det er Stor-tinget som gir tillatelse til plan for utbygging og drift, ogdet er Stortinget som i dag fastslår hvordan dette skal ut-vikles, og at senest ved etablering av flere produserendefelt i Barentshavet må disse ses i sammenheng med Jo-han Castberg-utbyggingen og bygging av ilandførings-terminal på Veidnes i Finnmark.

Vi vet at det er flere drivverdige felt i området, og re-gjeringen må komme tilbake innen utgangen av 2018,med sikte på vedtak. Dette er en viktig dag på Stortinget,for Finnmark. Noe annet enn ilandføring er totalt uak-septabelt.

Rita Lekang (A) [18:25:22]: Det er ikke hver dag vi iNord-Norge får 500 nye kompetansearbeidsplasserspredt over hele landsdelen. Johan Castberg-utbyggin-gen er med på å sikre disse arbeidsplassene, pluss at deti tillegg vil gi godt over 1 700 årsverk i utbyggingsfasen.

Leverandørindustrien over hele landet har sikret seggode kontrakter i sterk konkurranse med internasjonaleleverandører. Dessverre er det fortsatt slik at nordnorskeaktører taper kampen om de mest lukrative kontrakte-ne. I lang tid har de lokale aktørene brukt store ressurserpå å skaffe seg samme kompetanse som sine konkurren-ter i sør, men som nye aktører i markedet og uten erfa-ring å vise til blir de taperne. Hvis disse selskapene skalkunne utvikle seg, er de avhengige av de store jobbene. Itillegg er det viktig at de er attraktive for ungdom somsøker seg jobb, og at de kan være gode opplæringsbedrif-ter hvor man kan få fagbrev. Det må bli et mål i seg selv åutvikle den havbaserte kompetansen videre.

Equinor har et særlig ansvar for å være tydelig overforhovedleverandørene på at de ønsker å trekke industriennordover, og kontraktstrategiene som selskapene harved feltutbygging, må kunne omfatte dette.

Arbeiderpartiet mener at det er viktig at operatørenevelger å bruke rederier som fører norske flagg, knyttet tilbyggeaktiviteten og i det videre arbeidet. Vi må kunne


forvente at disse skipene driftes med et mannskap somkan bo i landsdelen. Det krever at norske lønns- og ar-beidsvilkår legges til grunn. Uten norske sjøfolk blir denmaritime klyngen betydelig svekket. Utvinning av vårepetroleumsressurser skal ikke baseres på sosial dum-ping.

Equinor har også et særskilt ansvar for å legge til rettefor ringvirkninger i Norge, som den største operatørenpå norsk sokkel. Oppslutningen om petroleumsaktivi-teten er avhengig av at den skaper verdier og gir arbeids-plasser – i hele landet. Oljen og gassen på norsk sokkel erverdifulle ressurser som tilhører fellesskapet.

Lars Haltbrekken (SV) [18:28:13]: Jeg hører Høyre-representanten Stefan Heggelund er bekymret for ener-gitilgangen til verdens fattige. Mener han virkelig at vibygger ut Johan Castberg-feltet for å gi verdens fattigeoljen fra Castberg? Hvis representanten Heggelundhadde vært bekymret for energitilgangen til de fattigste– og det bør han være – hadde han protestert høyt ogtydelig da den blå-blå regjeringen kuttet kraftig i bevilg-ningene til fornybar energi til de fattigste i verden, menjeg hørte ikke et eneste pip da det skjedde.

Jeg må si jeg føler lite grann med Venstre i dag. De erjo egentlig ikke for utbyggingen av Johan Castberg-fel-tet. Mens resten av regjeringen hører George Michaels«Last Christmas» og kanskje tenker at dette forhåpent-ligvis var den siste julen med snø, trøster nok Venstresrepresentanter seg med en annen av George Michaelssanger, hvor det heter: «’Cause I gotta have faith».

Som representanten Tore Storehaug vil også jeg av-legge statsråden en liten visitt med et spørsmål knyttettil elektrifiseringen av Edvard Grieg-feltet og mulighete-ne for å få ned utslippene av klimagasser fra norsk olje-produksjon. Spørsmålet er: Kan statsråden bekrefte atområdeløsningen med kraft fra land for feltene JohanSverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog inne-bærer at hele produksjonen av elektrisitet fra gassturbi-nene på Edvard Grieg-feltet erstattes med kraft fra land,slik Stortinget enstemmig vedtok 18. juni 2015?

N i l s T. B j ø r k e hadde her teke over presidentplas-sen.

Ketil Kjenseth (V) [18:30:43]: Som jeg sa i mitt førsteinnlegg: Venstres primærpolitikk er at vi vil holde ossunna sårbare områder, det skal være lønnsomt, og vi vilredusere klimagassutslipp fra eksisterende petrole-umsaktivitet.

Når representanten Haltbrekken sier at Venstre tro-lig er imot: Det er vanskelig å si, fordi vi ikke har gåttigjennom en helhetlig områdeplan for Barentshavet.Det kan være at nettopp dette er et område der det ermulig. Det vi vet, er i hvert fall at det er lønnsomhet i det

i dag, basert på oljeprisene. Men så vet vi også at det erstore utgifter som ikke ligger inne her. Det er basert påsårbarhet, det er basert på ikke minst klimakostnader ogogså ilandføringen. Så det er en stor diskusjon framoveri hvilken grad dette har den samfunnsøkonomiskelønnsomheten som vi krever.

Men det var representanten Storehaug som gjorde atjeg tok ordet, for debatten om elektrifisering og utfasingav gassturbinene er en viktig debatt. Det hører også øko-nomien – og teknologien – til å finne de løsningene somgjør at vi nettopp får redusert klimagassutslippene, ogdet er det særlig politikeres ansvar å drive fram. Det blegjort i stortingsvedtakene knyttet til Utsira, og vi måfortsette å ha blikket på de områdeløsningene som gjørat vi samler flere aktører til å få til disse løsningene.

Så til det som er mer relatert til å skape arbeidsplasseri nord, som flere har vært inne på, sist representantenOlsen. En dimensjon ved dette som det ikke er sagt såmye om foreløpig, er altså kaldt klima-teknologi. En delav det vi gjør i dag, er jo å bevege oss litt nordover, og herkommer det jo flere utbygginger. Enten det er på norskside, på russisk side, på britisk sokkel eller britiske in-teresser, så er den teknologien utrolig viktig. Som jeg varinne på i mitt innlegg: Når vi skal inn i områder som harandre klimasoner, andre klimadimensjoner, er detteutrolig viktig. Her har også Norge en stor mulighet til åbidra til den teknologien.

Også det som vi har skrevet inn om havvind, gir mu-ligheter – med sikte på å produsere hydrogen på sikt ogta det inn i industrien. Det igjen skaper muligheter forhele Nordkalotten, og da er utfordringen snarere å re-kruttere teknologi-ungdommer til å fylle opp arbeids-plassene på Nordkalotten, der det nå kives litt – mellomde nordiske landene i nord – om å rekruttere ungdom.Det må vi også ha i mente.

Statsråd Terje Søviknes [18:33:59]: Når en registre-rer spørsmål og kommentarer som har kommet fra ta-lerne hittil i denne debatten, burde kanskje komiteenlagt opp til replikkordskifte allikevel. Men jeg skal for-søke – raskt – å svare på noen av de spørsmålene som erreist.

Først til representanten Stoknes og Miljøpartiet DeGrønne, som omtalte olje- og gassnæringen som en«bøllete gjøkunge»: Jeg mener det er en kraftig fornær-melse av de mange hundre tusen som har vært med på åutvikle norsk olje- og gassvirksomhet fra null til en ver-densledende kompetansebase, som vi har i dag, og enfornærmelse mot de mange som har bidratt til at vi harfått en velstand og en samfunnsutvikling vi bare kunneha drømt om uten olje og gass. Til noen av påstandenerepresentanten Stoknes kom med om at man vikerunna politiske vedtak: Nei, det er helt feil. Det er knapt


noen næring som er så gjennomregulert som olje- oggassnæringen, der all aktivitet – fra leting og funn til ut-bygging og drift – må myndighetsgodkjennes før mankan sette i gang virksomhet.

Når det gjelder Barentshavet sørøst: Ja, det var det enfeil i et Excel-ark i konsekvensutredningen knyttet til åp-ningen av området, men i det som var fremmet for Stor-tinget, i selve stortingsmeldingen, var det brukt korrektetall. Det er også sånn at ved inngåelse av tidligkontrakterer det etter et vedtak i Stortinget at Olje- og energidepar-tementet har fullmakt til å godkjenne dette for operatø-rene, nettopp for å kunne få bedre prosjekter, som re-presentanten Eskeland var inne på. Så vi opererer i hen-hold til gitt vedtak. Og det er ikke slik at staten tar noenstørre risiko om en aksepterer at det blir inngått tidlig-kontrakter. De må i så fall inngås med leverandørindus-trien, med forbehold om myndighetenes endelige god-kjenning av utbyggingsplan, og all risiko påligger selska-pene.

Når det gjelder dette at undertegnede skal være en«gjengleder for industrien»: Nei: «Gjengleder» er negativtforankret, og det er nok derfor Stoknes bruker det begre-pet. Det jeg kan si, er at jeg heier på verdiskaping, jeg hei-er på norske arbeidsplasser, men først og fremst ivaretarjeg fellesskapets interesser knyttet til olje- og gassvirk-somheten, akkurat i tråd med intensjonen som ble lagtopprinnelig da man utformet norsk petroleums-industripolitikk.

Helt avslutningsvis – til Storehaug og Haltbrekken,knyttet til områdeløsning med elektrifisering for Utsira-høyden: Der går arbeidet helt etter planen, det blir gjen-nomført fra og med 2022, i tråd med det som kommersom fase 2 av Johan Sverdrup-feltet. Når det gjelderEdvard Grieg spesifikt, så skal operatøren der vurderevarmebehovet. Og så må jeg bare legge til at det er CO2-utslipp i sum man må være opptatt av, også fra norsksokkel.

Stefan Heggelund (H) [18:37:14]: Først har jeg – i ak-kurat i denne saken – lyst til å være den rød-grønne re-gjeringens varmeste forsvarer. Arbeiderpartiet, SV ogSenterpartiet gjorde ingen feil i Meld. St. 36 for 2012–2013, slik Miljøpartiet De Grønne prøver å gi inntrykkav. Det er rett og slett feil, det han sier.

Så hører jeg representanten Lars Haltbrekken snakkeom kollektivtrafikken i Oslo. Jeg snakker gjerne om kol-lektivtrafikken i Oslo, uansett hva slags sak vi behandlerher. Selv om vi nå er i Barentshavet, er jeg glad for at by-rådet viderefører den sterke satsingen på kollektivtra-fikk som det borgerlige byrådet startet i hovedstaden.Det han ikke kan svare på, derimot, er hva som villeskjedd med de globale utslippene dersom vi hadde av-skaffet petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Hva

ville skjedd med de globale utslippene, det vi bør væreopptatt av som klimapolitikere? Ville det hatt en stor ef-fekt? Nei, det ville ikke det. Men vi har sterke og gode re-guleringer av en ansvarlig petroleumsnæring på vår sok-kel. Det er bra, og det er viktig. Og så vet vi at land i Euro-pa ønsker vår gass – det har også med deres forsynings-sikkerhet å gjøre – gass fra Norge på vei mot fornybar-samfunnet.

Jeg registrerer for øvrig at partiet Rødt, som sier de erpå arbeidstakernes side, ikke kunne brydd seg mindreom alle dem som jobber tilknyttet eller direkte i petro-leumsnæringen.

SV har også stemt imot et samarbeid om fornybarenergi i Europa, så klimatroverdigheten deres er lik null.

Så registrerer jeg at SV og Miljøpartiet De Grønne vilstille krav om ilandføring i dag. Til alle dem som nå måt-te sitte og følge debatten: Finnes det noe mer useriøstenn det forslaget, når de samtidig stemmer imot utbyg-gingen? Det er ingen ringvirkninger å spore med derespolitikk, for det vil ikke være noe å ha ringvirkninger fra.Snakk om å ville ha i både pose og sekk, snakk om å villeselge skinnet uten engang å ha planlagt å skyte en bjørn– ja, man har faktisk bestemt seg for at bjørnen ikke skalskytes i det hele tatt! Hadde dette vært en forretnings-modell, ville det blitt kalt for svindel. Snakk om å fyre forkråka, snakk om et forslag som er perler for svin! Det kanikke verdsettes i den helhetlige politikken. Snakk om åse ti fugler på taket. Man roper på dem for at én av demskal komme til hånden – men de bare flyr av sted. Det ervirkelig feilinformasjon når man stemmer for ilandfø-ring uten å ha noe å ilandføre.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken harhatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) [18:40:42]: Først til represen-tanten Heggelund: Hva ville skjedd med de globaleCO2-utslippene om Norge hadde redusert sitt oljeut-vinningstempo? Jo, det har Statistisk sentralbyrå, somrepresentanten Heggelund kanskje fester lit til, kom-met med svaret på: De globale CO2-utslippene ville hagått ned med en reduksjon av den norske oljeproduk-sjonen.

Så må jeg avlegge statsråd Søviknes en visitt igjen, forjeg hørte ikke noe svar på mitt spørsmål. Mitt spørsmålvar nemlig om han kan bekrefte at når områdeløsnin-gen for kraft er på plass, så kan han love at den elektrisi-tetsproduksjonen som skjer fra gassturbinene på Ed-vard Grieg-feltet, vil bli erstattet med kraft fra land, somStortinget enstemmig vedtok den 18. juni 2015.

Per Espen Stoknes (MDG) [18:42:00]: Når statsrådSøviknes framstiller vår posisjon som en fornærmelse


mot arbeiderne, overser han glatt at metaforen omgjøkungen kom fra Høyres Kåre Willoch og Terje Os-mundsen, altså fra konservative politikere, som advartemot en for sterk dominans fra én næring, på bekostningav andre.

Vi i Miljøpartiet De Grønne har en veldig stor respektfor alle de tusener av oljearbeidere som har bidratt til åskape de enorme verdiene som vi har fått. Vi er dypttakknemlige overfor de menneskene som nesten hargitt både sin helse og sitt liv for å skape de verdiene forNorge. Vi sier gjerne takk for oljen! Den har gjort veldigmye bra for norsk velferd. Dette har vært godt.

Til påstandene fra representanten Heggelund ogstatsråd Søviknes om at det vi sier, ikke stemmer: Da viljeg henvise til at det ikke bare var snakk om en regneark-feil som hadde oppstått i det tidligere beslutnings-grunnlaget. Det er dobbelttelling av verdiskapingseffek-ter, det er ingen nåverdiberegning, det er manglendediskontering. Ingen kostnader for CO2-utslipp er tattmed, ingen kostnader til opprydding er tatt med, og deter misvisende opplysninger i konsekvensutredningenssammendrag. Det er de fem–seks feilene som ligger idette.

Når det gjelder Goliat, vil jeg bare minne om at stats-råden først kom med ett årstall, om at det ville værelønnsomt fra 2019, så kom et annet årstall senere, 2022,og så kom et tredje årstall, 2024. Man valgte da å værebudbringer for industrien i stedet for å kontakte Oljedi-rektoratet, som sitter på disse tallene, og spørre om det-te.

Til sist, tilbake til elektrifiseringen, som både repre-sentanten Storehaug og representanten Haltbrekkenhar tatt opp: Det vi ønsket å få klarhet i gjennom vårtspørsmål, var om statsråden kunne gi en garanti for atgassturbinene på Edvard Grieg vil stenges ned i tide, itråd med Stortingets enstemmige vedtak fra 18. juni2015. Da vi spurte om den garantien, valgte statsråden åsitere fra sitt svar til Stortinget i 2011, hvor det står: «(…)med mindre departementet av særskilte grunner be-stemmer noe annet.»

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden at dette vilkå-ret fortsatt gjelder, altså at departementet kan bestem-me seg for noe annet, selv etter Stortingets vedtak i 2015om å elektrifisere hele? Enda mer direkte: Vil statsrådengarantere at han vil stenge ned begge turbinene på Ed-vard Grieg, og er det de forutsetningene operatøren job-ber etter?

Statsråd Terje Søviknes [18:45:03]: La meg innled-ningsvis få lov å understreke: Representanten Stoknesrefererte til en advarsel fra de ærverdige Høyre-repre-sentantene som ble nevnt, om at man ikke måtte endeopp med å få en olje- og gassnæring som framsto som

en gjøkunge. Man etablerte en politikk nettopp for åunngå det – en politikk som har stått fast, på tvers avpartier og regjeringer, gjennom utviklingen av det nor-ske olje- og gasseventyret. Så var det representantenStoknes selv som, i slutten av sitt innlegg, beskrev at nåvar olje- og gassnæringen blitt den bøllete gjøkungensom noen hadde advart mot. Det er en stor forskjell påå advare – og å legge et rammeverk som gjør at manikke skal ende opp der – og faktisk å påstå at man harendt opp der, som representanten Stoknes gjorde.

Så til spørsmålene rundt elektrifisering av Utsirahøy-den: Det er helt riktig referert til både stortingsvedtak fra2015 og vedtak knyttet opp mot plan for utbygging ogdrift av Edvard Grieg noen år tidligere. Hele område-elektrifiseringen går som planlagt og vil være en del avPUD-en for Johan Sverdrup fase 2, som skal leveres tilOlje- og energidepartementet i andre halvår i år, medsikte på at vi skal ha alt på plass fra 2022.

Så er det senest i dag – for dem som har fulgt med –kommet et utspill fra Equinor om at man vil vurdere omogså Sleipner, og eventuelt Gudrun-plattformen, kan fåen elektrifisering via Gina Krogh, som er én av de fireplattformene som er på Utsirahøyden, og som skal elek-trifiseres i 2022.

Når det gjelder Edvard Grieg spesifikt, ser operatørenpå varmebehovet – hvordan det skal dekkes inn – etterat elektrifiseringen er gjennomført i 2022. Da har de sagtat de vil vente til 2020 før de legger fram sin løsning forombygging av Edvard Grieg-plattformen.

Jeg tenker det er viktig at vi både har vedtaket fra2012, og PUD-en, og vedtaket fra Stortinget i 2015 medoss i det arbeidet som nå gjøres for å sikre full elektrifise-ring av Utsirahøyden – og at man er åpen for å se om deter løsninger som dukker opp fra da vedtakene ble fattet,og fram til at dette skal realiseres, som bidrar til at manfaktisk kan få enda større kutt i CO2-utslipp fra norsksokkel ved å tenke litt annerledes og se ting i sammen-heng. Det må i så fall være et gode. Jeg er i hvert fall opp-tatt av at vi skal få mest mulig igjen for den elektrifiserin-gen som nå skal skje på Utsirahøyden i form av reduser-te CO2-utslipp. For er det noe som er avgjørende fornorsk olje- og gassvirksomhet i fortsettelsen, så er detbåde «low-cost» og «low-carbon». Da må vi tenke hel-hetlig, og vi må tenke fornuftig, men så langt jobber jegetter de vedtak Stortinget har fattet, om at begge gasstur-binene på Edvard Grieg-feltet skal stenges ned.


Presidenten vil føreslå at sakene nr. 17–33 vert be-handla under eitt. – Det er vedteke.

5012 201811. jun. – Sakene nr. 17–33: andre gangs behandling av lovsaker

S a k n r . 1 7 [18:48:21]

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Statenspensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygde-ytelser og enkelte andre lover (tilpasning av alderspensjonfra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon frafolketrygden opptjent etter nye regler - levealdersjusteringog samordning) (Lovvedtak 67 (2017–2018), jf. Innst. 343L (2017–2018) og Prop. 61 L (2017–2018))

S a k n r . 1 8 [18:48:23]

Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmil-jøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (Lovved-tak 68 (2017–2018), jf. Innst. 356 L (2017–2018) og Prop.57 L (2017–2018))

S a k n r . 1 9 [18:48:25]

Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmil-jøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie frabemanningsforetak) (Lovvedtak 69 (2017–2018), jf.Innst. 355 L (2017–2018) og Prop. 73 L (2017–2018))

S a k n r . 2 0 [18:48:27]

Stortingets vedtak til lov om gjennomføring av EUsforordning om elektronisk identifikasjon og tillitstje-nester for elektroniske transaksjoner i det indre marked(lov om elektroniske tillitstjenester) (Lovvedtak 70(2017–2018), jf. Innst. 331 L (2017–2018) og Prop. 71 LS(2017–2018))

S a k n r . 2 1 [18:48:29]

Stortingets vedtak til lov om endringar i opplærings-lova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg ibarnehagar og undervisningssituasjonar) (Lovvedtak 71(2017–2018), jf. Innst. 351 L (2017–2018) og Prop. 51 L(2017–2018))

S a k n r . 2 2 [18:48:31]

Stortingets vedtak til lov om endringer i alkoholloven,atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lovom medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesge-byr mv.) (Lovvedtak 72 (2017–2018), jf. Innst. 353 L(2017–2018) og Prop. 60 L (2017–2018))

S a k n r . 2 3 [18:48:33]

Stortingets vedtak til lov om endringer i tobakksskade-loven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.) (Lovvedtak

73 (2017–2018), jf. Innst. 335 L (2017–2018) og Prop. 75L (2017–2018))

S a k n r . 2 4 [18:48:35]

Stortingets vedtak til lov om pakkereiser og reisega-ranti mv. (pakkereiseloven) (Lovvedtak 74 (2017–2018),jf. Innst. 354 L (2017–2018) og Prop. 54 L (2017–2018))

S a k n r . 2 5 [18:48:37]

Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdlo-ven og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av for-eldrepenger mv.) (Lovvedtak 75 (2017–2018), jf. Innst.340 L (2017–2018) og Prop. 74 L (2017–2018))

S a k n r . 2 6 [18:48:39]

Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelova ogstatsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap forbarn født i utlandet) (Lovvedtak 76 (2017–2018), jf.Innst. 336 L (2017–2018) og Prop. 82 L (2017–2018))

S a k n r . 2 7 [18:48:41]

Stortingets vedtak til lov om endringer i domstollovenmv. (elektronisk kommunikasjon mv.) (Lovvedtak 77(2017–2018), jf. Innst. 352 L (2017–2018) og Prop. 62 L(2017–2018))

S a k n r . 2 8 [18:48:43]

Stortingets vedtak til lov om endringer i straffepro-sessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forkla-ringer i retten mv.) (Lovvedtak 78 (2017–2018), jf. Innst.342 L (2017–2018) og Prop. 63 L (2017–2018))

S a k n r . 2 9 [18:48:45]

Stortingets vedtak til lov om endringer i politilovenmv. (tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter –punktbevæpning) (Lovvedtak 79 (2017–2018), jf. Innst.341 L (2017–2018) og Prop. 70 L (2017–2018))

S a k n r . 3 0 [18:48:47]

Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendings-loven mv. (utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flykt-ningstatus mv.) (Lovvedtak 80 (2017–2018), jf. Innst. 357L (2017–2018) og Prop. 68 L (2017–2018))

2018 501311. jun. – Voteringer

S a k n r . 3 1 [18:48:49]

Stortingets vedtak til lov om kommuner og fylkeskom-muner (kommuneloven) (Lovvedtak 81 (2017–2018), jf.Innst. 369 L (2017–2018) og Prop. 46 L (2017–2018))

S a k n r . 3 2 [18:48:51]

Stortingets vedtak til lov om endringer i inndelings-lova (nye fylkesnavn) (Lovvedtak 82 (2017–2018), jf.Innst. 328 L (2017–2018) og Prop. 65 L (2017–2018))

S a k n r . 3 3 [18:48:53]

Stortingets vedtak til lov om endringer i introduk-sjonsloven (barnefamilier og enslige mindreårige medbegrenset oppholdstillatelse) (Lovvedtak 83 (2017–2018), jf. Innst. 333 L (2017–2018) og Prop. 89 L (2017–2018))

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då er me klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for-slag. Det er – forslag nr. 1, frå Svein Roald Hansen på vegner av

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet DeiGrøne og Raudt

– forslag nr. 2, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Sen-terpartiet

– forslag nr. 3, frå Seher Aydar på vegner av RaudtDet vert votert over forslag nr. 3, frå Raudt. Forslaget

lyder:«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for-

slaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsenfor kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på mid-lertidig opphold til 26 pst.»Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Raudt vart med 93 mot 8 røyster ikkjevedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, fråSenterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering

av de foreslåtte endringene i skattlegging og rappor-tering om naturalytelser og komme tilbake til Stor-tinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet tilbrede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»Raudt har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Senterpartiet vart med 90 mot 12 røysterikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar-beidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt. Forslaget lyder:

«II lov 21. desember 2007 nr. 199 om toll og varefør-

sel (tolloven) gjøres følgende endring:§ 5-9 oppheves.

III lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merver-

diavgiftsloven) gjøres følgende endring:§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn-

førsel av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 førsteledd bokstav b og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a,c, d, f og g, § 5-5, § 5-6 og § 5-7 første ledd bokstav e.

IIIEndringene under I og II trer i kraft 1. august

2018.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Mil-jøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 60 mot 42 røysterikkje vedteke.


Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjandevedtak til

l o v e r

A.

L o v

om endring i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjons-trygd for sjømenn

II lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjø-menn gjer ein følgjande endring:


§ 21 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:Pensjonstrygden kan, uten hinder av taushetsplikt,

innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nød-vendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjons-trygden skal også ha tilgang til opplysninger i registeret tilutredning og produksjon av statistikk.

IIEndringa under I tek til å gjelde frå 1. oktober 2018.

B.

L o v

om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pen-sjonskasse

II lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjerein følgjande endring:

Ny § 45 a skal lyde:§ 45 a Statens pensjonskasse skal, uten hinder av taus-hetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret somer nødvendig for forvaltning og beregning av ytelser somPensjonskassen administrerer. Pensjonskassen skal ogsåha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og pro-duksjon av statistikk.


C.

L o v

om endring i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

II lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskeregjer ein følgjande endring:

§ 29 nytt andre ledd skal lyde:Garantikassen kan, uten hinder av taushetsplikt, inn-

hente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødven-dige for å utføre oppgaver etter denne loven. Garantikas-sen skal også ha tilgang til opplysninger i registeret tilutredning og produksjon av statistikk.


D.

L o v

om endringar i lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

II lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenland-ske skilsmisser og separasjoner gjer ein følgjandeendringar:

§ 6 skal lyde:§ 6. Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av

taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige forå avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmissekan anerkjennes i Norge.

Noverande §§ 6 og 7 blir § 7 og ny § 8.

IIEndringane under I tek til å gjelde straks.

E.

L o v

om endringar i barnelova

II lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjer ein føl-gjande endringar:

§ 15 andre ledd skal lyde:Dersom mora eller barnet bur på sperra adresse, jf.

lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering medforskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nyttefiktive personopplysningar for mora eller barnet, jf. lov4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisastfor Oslo tingrett.

§ 57 tredje punktum skal lyde:Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, ellerdet er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive person-opplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 ompolitiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

I kapittel 10 skal ny § 85 a lyde:§ 85 a Innhenting av opplysingar frå Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheita skal, utan hinder av teie-plikt, gje dei opplysingane som er naudsynte for utføringav oppgåver etter lova her.

IIEndringane under I tek til å gjelde straks.


F.

L o v

om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

II lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjandeendring:

Ny § 29 a skal lyde:§ 29 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utfø-relsen av oppgaver etter loven her.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks.

G.

L o v

om endring i gjeldsordningsloven

II lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjelds-ordning for privatpersoner gjer ein følgjande endring:

Ny § 7-9 skal lyde:§ 7-9 Folkeregistermyndighetens plikt til å gi opplysningerom skyldneren

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige fornamsmyndighetens utførelse av oppgaver etter loven her.


H.

L o v

om endring i gravferdsloven

II lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon oggravferd gjer ein følgjande endring:

§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:Kirkelig fellesråd og kommunen kan uten hinder av

taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteretnår det er nødvendig for å løse oppgaver etter loven her.


I.

L o v

om endring i folketrygdloven

II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal kapittel23 innhaldsliste lyde:

Kapittel 23. Finansiering

Bestemmelser om– folketrygdens utgifter står i § 23-1, – arbeidsgiveravgift står i § 23-2, – trygdeavgift står i § 23-3, – avgifter for visse grupper står i § 23-4, – produktavgift ved fiske m.m. står i § 23-5, – premie for frivillig forsikring for sykepenger og fri-

villig yrkesskadetrygd står i § 23-6, – refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade står i

§ 23-7, – refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade står i § 23-

8, – tilskott fra staten står i § 23-10, – folketrygdfondet står i § 23-11.


J.

L o v

om endring i opplæringslova

II lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare-gåande opplæringa gjer ein følgjande endring:

Ny § 15-9 skal lyde:§ 15-9 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teiepliktinnhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nød-vendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departe-mentet gir forskrift om kva for opplysningar som kan inn-hentast.


K.

L o v

om endringar i skatteloven


II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endringar:

§ 5-43 fyrste ledd d nr. fem skal lyde:5. tilleggsstønader etter § 11 A-4

§ 6-30 andre ledd fyrste punktum skal lyde:For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for for-

sikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g.

III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endring:

§ 10-33 tredje ledd skal lyde:(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til

mottaker, legges til den inngangsverdi og det skjer-mingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i førsteog annet ledd. Fradragsberettiget tap på givers hånd somfølge av gavesalg til mottaker trekkes fra den inngangs-verdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i et-ter reglene i første og annet ledd. Blir skjermingsgrunn-laget etter regelen i første og annet punktum lavere enndet vederlag mottaker betalte for aksjen eller andelen,skal skjermingsgrunnlaget være lik vederlaget.

IIII lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntektgjer ein følgjande endringar:

§ 6-70 fyrste ledd skal lyde:(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter § 2-

3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne para-graf. Har personen utelukkkende skatteplikt etter § 2-3første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvorlenge denne skatteplikten består.Nytt kapittel 19 skal lyde:

Kapittel 19. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)

§ 19-1. AnvendelsesområdeBestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning av

person for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 førsteledd d-f eller § 2-3 annet ledd.

§ 19-2. FradragDet gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etter be-

stemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fradrag ifastsatt skatt.

§ 19-3. Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 19-1,over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etterskattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

§ 19-4. Andre inntekterHar skattyter andre skattepliktige inntekter enn

nevnt i § 19-1, skal vedkommende skattlegges etter skatte-lovens alminnelige regler for alle inntekter. Skattleggingetter bestemmelsene i dette kapittel kan likevel kombine-res med skatteplikt for kildeskatt på pensjon mv. jf. § 2-3fjerde ledd, kildeskatt på utbytte jf. § 10-13 og med inntektsom skattlegges etter artistskatteloven.

§ 19-5. Forholdet til bostedsreglene Skattyter i ordningen som blir bosatt i riket jf. § 2-1,

skattlegges etter skattelovens alminnelige regler, men førstfor inntektsåret etter det inntektsår vilkårene i § 2-1 eroppfylt. Første punktum gjelder ikke hvis skattyter har ka-pitalinntekt over et fastsatt beløp.

§ 19-6. ValgadgangSkattyter kan i stedet velge å bli skattlagt etter skatte-

lovens alminnelige regler.

§ 19-7. ForskriftDepartementet kan gi forskrift om skattesubjektene i

ordningen, jf. § 19-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf.§ 19-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 19-5 annetpunktum og vilkår for valgadgang, jf. § 19-6.

Noverande kapittel 19 blir nytt kapittel 20.

IVEndringane under I tek til å gjelde straks.Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad

frå og med inntektsåret 2018.Endringane under III tek til å gjelde straks med

verknad frå og med inntektsåret 2019.

L.

L o v

om endring i pasientskadeloven

II lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientska-der mv. gjer ein følgjande endring:

Ny § 10 a skal lyde:§ 10 a. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taus-hetsplikt, gi de opplysninger som er nødvendig for utførel-sen av oppgaver etter denne lov.



M.

L o v

om endring i barnetrygdloven

II lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjer ein følgjandeendring:

§ 14 annet ledd bokstav a skal lyde:a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i

henhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkere-gistrering,


N.

L o v

om endring i friskolelova

II lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjer ein føl-gjande endring:

Ny § 7-8 skal lyde:§ 7-8 Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret

Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teiepliktinnhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nød-vendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departe-mentet gir forskrift om kva for opplysningar som kan inn-hentast.


O.

L o v

om endring i konsesjonsloven

II lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved ervervav fast eiendom mv. gjer ein følgjande endring:

§ 6 andre punktum skal lyde:En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er regis-trert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller imedhold av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregis-trering.


P.

L o v

om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

II lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon avmerverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.gjer ein følgjande endring:

§ 16 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:Overdragerens rett og plikt til justering etter første leddovertas uendret av den overtakende kompensasjonsbe-rettigede virksomheten.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks med verknad

frå 1. januar 2017.

Q.

L o v

om endring i bidragsinnkrevingsloven

II lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholds-bidrag mv. gjer ein følgjande endring:

§ 29 fyrste ledd andre punktum skal lyde:Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede organeller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratetbestemmer.


R.

L o v

om endring i barnehageloven

II lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjer ein følgjan-de endring:

Ny § 22 a skal lyde: § 22 a Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Offentlige myndigheter kan uten hinder av taushets-plikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det ernødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. De-partementet gir forskrift om hvilke opplysninger som kaninnhentes.



S.

L o v

om endringar i skattebetalingsloven

II lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 8-1 andre og tredje ledd skal lyde:(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et

inntektsår blir å fordele mellom staten, fylkeskommu-nen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatteskatt til staten, skatt til fylkeskommunen og skatt tilkommunen for vedkommende år.

(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter intern norskrett eller skatteavtale skal for personlige skattytere for-deles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskom-munen og kommunen. For upersonlige skattytere skaltilsvarende fradrag overføres til staten.

§ 8-3 fyrste og andre ledd skal lyde: (1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1 og 8-2 kan

foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles fore-løpig mellom staten, fylkeskommunen, kommunen ogfolketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestem-melser:a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av

den samlede fastsettingen av skatt til staten, skatt tilfylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeav-gift til folketrygden ved siste skattefastsetting førinntektsåret.

b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingenav de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig for-skjøvet på grunn av endring i skattesatser eller avandre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønnfastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige for-delingen.

§ 10-40 fyrste ledd bokstav d skal lyde:d) avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter sær-

avgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre ukeretter at melding om kravet er sendt.

§ 13-5 skal lyde:§ 13-5. Klageadgang

Motregning etter § 13-1 kan påklages etter tvangs-fullbyrdelsesloven § 5-16. Motregningserklæringen kanikke påklages senere enn én måned etter at den ble mot-tatt, med mindre det gjelder prøving etter § 17-1 femte ledd.

§ 16-41 skal lyde:§ 16-41. Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralol-je og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over mot-orkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. sær-avgiftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessigebruken.

§ 17-1 femte ledd skal lyde:(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven

§ 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvalt-ningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten isak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring ellermotregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne krevesinntil tre måneder etter den forføyning som det klagesover. Første og annet punktum gjelder tilsvarende forsøksmålsfristen etter tolloven § 12-14 første ledd. Detkan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter re-glene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

III lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 1-1 andre ledd bokstav a skal lyde:a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter

skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygde-avgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunderforskuddstrekk, skattetrekk etter §§ 5-4 og 5-4a, for-skuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i lovenher, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk felles-oppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

§ 2-1 andre ledd skal lyde:(2) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4, arbeidsgi-

veravgift og finansskatt på lønn skal betales til skatte-oppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren erhjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Skattetrekketter § 5-4a fra selskaper og innlånere skal betales til skat-teoppkreveren for den kommunen der selskapet ellerinnlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

§ 4-1 fyrste ledd bokstav c skal lyde:c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig

utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelsesom det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekketter § 5-4 eller utleggstrekk i.

§ 4-4 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi de

opplysninger som er nødvendige for at skattekontoretskal få fastsatt og regulert forskuddstrekk, forskudds-


skatt og skattetrekk etter § 5-4 i samsvar med bestemmel-sene i denne del av loven.

§ 5-1 fyrste ledd skal lyde:(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret

utstede skattekort som angir trekkets størrelse og hvor-dan trekk skal gjennomføres, for alle skattytere som måforutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skatte-kontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret utste-de nytt skattekort når det er gjort feil ved skattekortet,eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikkeutstede nytt skattekort. Skattekort gjøres tilgjengelig forarbeidsgiver elektronisk.

Overskrifta til § 5-4 skal lyde:§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foretaskattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 19

§ 5-4 fyrste ledd skal lyde:(1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta for-

skuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldendeskattekortet og reglene i dette kapitlet. Arbeidsgiver somutbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skattelovenkapittel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekki henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og re-glene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

Overskrifta til § 5-10 skal lyde:§ 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk og skattetrekketter § 5-4 (kildeskatteordning)

§ 5-10 fyrste, andre og tredje ledd skal lyde:(1) Forskuddstrekket eller skattetrekket etter § 5-4

første ledd (kildeskatteordning) gjennomføres ved at ar-beidsgiveren, eller selskapet som nevnt i § 5-4 annetledd, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake ioppgjøret med skattyteren. Forskuddstrekket eller skat-tetrekket gjennomføres når det oppstår adgang for skatt-yteren til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør fordenne først finner sted på et senere tidspunkt.

(2) Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blirgjennomført forskuddstrekk eller skattetrekk også i til-feller der skattyteren selv innkrever sin godtgjørelse.Skattyteren plikter da å innbetale forskuddstrekket ellerskattetrekket til arbeidsgiveren.

(3) Når skattyteren mottar naturalytelser, skal ar-beidsgiveren gjennomføre forskuddstrekk eller skatte-trekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dek-ning for det samlede beregnede trekk i de kontanteytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra omforholdet til skattekontoret.

§ 5-11 fyrste ledd skal lyde:(1) Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger

om forskuddstrekk for hver kalendermåned etter regle-ne i a-opplysningsloven. Det samme gjelder for skatte-trekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning). Forsi-kringsselskap som er trekkpliktig etter § 5-4 annet ledd,skal levere opplysninger om foretatt forskuddstrekk et-ter reglene i a-opplysningsloven. Selskap mv. som ertrekkpliktig etter § 5-4a første ledd, skal levere opplys-ninger på den måte som departementet bestemmer.

§ 5-12 fyrste ledd skal lyde:(1) Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5-4 tilhører

skatte- og avgiftskreditorene. Den som foretar trekketskal sette beløpet inn på særskilt bankkonto (skatte-trekkskonto).

§ 5-13b fyrste ledd skal lyde:(1) Når årsregnskapet til en arbeidsgiver som har

plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4første ledd (kildeskatteordning) eller utleggstrekk, er fast-satt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regn-skapsloven eller bokføringsloven eller god regnskaps-skikk eller bokføringsskikk, kan skattekontoret påleggeat ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert el-ler statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven§ 2-2 for følgende selskap: a) aksjeselskap der det er truffet beslutning i medhold

av fullmakt etter aksjeloven § 7-6, b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd

nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk sel-skapsform som i det vesentligste tilsvarer definisjo-nen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 annet ledd, ogsom ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.

§ 5-13c skal lyde:§ 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale

(1) Skattekontoret kan i forbindelse med kontrollpålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikttil å foreta forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller ut-leggstrekk, å oppbevare regnskapsmateriale etter bok-føringsloven § 13 første ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem åretter regnskapsårets slutt.

(2) I enkeltpersonforetak rettes pålegg etter førsteledd til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak,forening, institusjon eller innretning rettes pålegget tildaglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersomvirksomheten ikke har daglig leder.

Ny § 5-17 skal lyde: § 5-17 Omgjøring av skattetrekk etter § 5-4 første ledd(kildeskatteordning)


Trukket skatt etter § 5-4 første ledd og betalt skatt, jf.§ 10-10 første ledd, omgjøres til forskudd på skatt nårskattyter trer ut av kildeskatteordningen innenfor et inn-tektsår, jf. reglene i skatteloven kapittel 19.

Overskrifta til § 10-10 skal lyde:§ 10-10 Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd(kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskatt pålønn

§ 10-10 fyrste ledd skal lyde:(1) Forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 første ledd

(kildeskatteordning), arbeidsgiveravgift og finansskattpå lønn for de to foregående kalendermånedene forfal-ler til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli,15. september og 15. november.

Overskrifta til § 16-20 skal lyde:§ 16-20 Ansvar for forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4første ledd (kildeskatteordning) og utleggstrekk

§ 16-20 fyrste ledd skal lyde:(1) Dersom forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5-

4 første ledd (kildeskatteordning) ikke blir foretatt i sam-svar med reglene i kapittel 5 eller trukket beløp ikke blirbetalt i samsvar med § 10-10, er de som har plikt til åforeta forskuddstrekk eller skattetrekk ansvarlig for be-løpet. Det samme gjelder dersom et utleggstrekk etter§ 14-4 ikke blir foretatt og oppgjør ikke blir gitt i sam-svar med §§ 10-50 og 14-5. Unnlatelse av å foreta trekkmedfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at for-holdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbør-lig aktsomhet fra arbeidsgiver eller noen i hans tjeneste.

IIII lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving avskatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 5-4 fyrste ledd skal lyde: (1) Arbeidsgiver plikter av eget tiltak å foreta for-

skuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldendeskattekortet og reglene i dette kapitlet. Dersom en ar-beidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i§ 5-6 fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tje-neste, påhviler pliktene etter dette kapitlet likevel den somhar arbeidstakeren i sin tjeneste. Arbeidsgiver som utbe-taler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapit-tel 19 (kildeskatteordning), plikter å foreta skattetrekk ihenhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og re-glene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

IVEndringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks medverknad for inntektsåret 2019.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2019med verknad for inntektsåret 2019.

T.

L o v

om endring i matrikkellova

II lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjerein følgjande endring:

§ 22 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:Kommunen og sentral matrikkelstyresmakt kan utan hin-der av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteretnår det er nødvendig for å løyse oppgåver etter lova her.


U.

L o v

om endring i merverdiavgiftsloven

II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein føl-gjande endring:

§ 9-2 nytt sjette ledd skal lyde:(6) Inngående merverdiavgift skal ikke justeres når

kommunale vann- og avløpsanlegg overdras som følge avvedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fyl-kesgrenser §§ 4 og 5. Overdragerens rett og plikt til juste-ring overtas uendret av det overtakende avgiftssubjektet.

IIEndringa under I tek til å gjelde straks med verknad

frå 1. januar 2017.

V.

L o v

om endring i sosialtjenesteloven

II lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i ar-beids- og velferdsforvaltningen gjer ein følgjande end-ring:


§ 43 nytt tredje ledd skal lyde: I saker som gjelder tjenester etter denne loven, skal

kommunen, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang tilnødvendige opplysninger i Folkeregisteret. Kommunenskal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbin-delse med utredning og produksjon av statistikk.

IIEndringa trer i kraft 1. oktober 2018.

W.

L o v

om endring i a-opplysningsloven

II lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein føl-gjande endring:

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde: Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushets-

plikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplys-ninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for utførel-sen av oppgaver etter denne loven.

II I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjer ein føl-gjande endringar:

§ 10 første til femte ledd skal lyde:Skattekontoret kan ilegge den som ikke innrappor-

terer alle opplysninger innen fristen i § 4, en daglig lø-pende tvangsmulkt frem til opplysningene er levert.Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 1 000 gangerrettsgebyret. Departementet kan i forskrift gi regler omhvordan den daglige tvangsmulkten skal fastsettes.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for ut-legg.

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedi-rektoratet. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages i sam-svar med reglene om klage over enkeltvedtak i skattefor-valtningsloven kapittel 13.

Tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersomdet blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er over-holdt som følge av forhold utenfor den opplysningsplik-tiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunnertilsier det.

Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningslovengjelder så langt de passer ved behandling av klage overvedtak om tvangsmulkt.

Noverande femte og sjette ledd blir sjette og nyttsjuande ledd.

§ 11 første og andre ledd skal lyde:Skattekontoret kan ilegge den som ikke leverer alle

opplysninger innen fristen i § 4, et overtredelsesgebyr.Gebyret kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret. De-partementet kan i forskrift gi regler om hvordan gebyretskal fastsettes.

Bestemmelsene i § 10 annet til syvende ledd gjeldertilsvarende for overtredelsesgebyr.

IIIEndringa under I tek til å gjelde straks. Endringane under II tek til å gjelde 1. august 2018.

X.

L o v

om endring i utenrikstjenesteloven

II lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten gjer einfølgjande endring:

Ny § 14 a skal lyde:§ 14 a Utenrikstjenestens tilgang til opplysninger fra Fol-keregisteret

Utenrikstjenesten kan uten hinder av taushetspliktinnhente fra folkeregistermyndigheten de opplysningenesom er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denneloven eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.


Y.

L o v

om endringar i skatteforvaltningsloven

II lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:

§ 7-9 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Skattemyndighetene skal, uten hinder av taushets-

plikt hos folkeregistermyndigheten, ha tilgang til opplys-ninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for fastset-ting av skatt.


§ 8-2 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger

med forhåndsutfylt informasjon som har betydning forfastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9.

§ 10-5 andre ledd bokstav h skal lyde: h) tollmyndighetene gi opplysninger om vareførselen

til og fra landet av betydning for skattemyndighete-nes fastsetting av skatt ved innførsel.

§ 10-5 andre ledd bokstav i vert oppheva.

III lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endring:

§ 8-12 andre ledd bokstav b skal lyde:b) landet der morselskapet er hjemmehørende har

inngått en folkerettslig overenskomst med Norge somgir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikkehar en avtale om automatisk utveksling av meldin-ger med virkning ved utløpet av det året det skalleveres melding etter første ledd, eller

IIII lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:

§ 8-2 nytt femte ledd skal lyde:(5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges

etter kapittel 19 i skatteloven (kildeskatteordning), er fri-tatt fra å levere skattemelding.

§ 8-8 fyrste ledd skal lyde:(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for

skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatte-loven § 1 og skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning),skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglenei a-opplysningsloven.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av

inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning),artistskatt, skatt av utbytte som er skattepliktig etterskatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etterSvalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding omtrekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 andre ledd skal lyde:(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skat-

teloven kapittel 19 (kildeskatteordning), artistskatt, skattav utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13,og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-4 fyrste ledd andre punktum skal lyde:Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd(kildeskatteordning), Svalbardskatteloven § 3-1, JanMayen-skatteloven og artistskatteloven kan på sammemåte endre opplysninger i levert melding om trekk.

§ 12-10 skal lyde:§ 12-10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige

Skattemyndighetene kan treffe vedtak om endringav skattefastsetting etter § 12-1 overfor den som hartrekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4 første ledd(kildeskatteordning), artistskatteloven, Svalbardskatte-loven og Jan Mayen-skatteloven.

IVI lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endringar:

§ 7-2 andre ledd skal lyde: (2) Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mot-

tar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den somhar arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å giopplysninger etter bestemmelsen her likevel den som hararbeidstakeren i sin tjeneste.

Noverande andre ledd vert nytt tredje ledd.

VI lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer einfølgjande endring:

§ 13-3 andre ledd skal lyde:(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage

over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt,Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petrole-umsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskattpå lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klageover vedtak om registrering eller sletting i Merverdiav-giftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter§ 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings-eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda skal ikkevære klageinstans ved klager over vedtak om liten skatte-evne etter skatteloven § 17-4. Departementet kan gi for-skrift om at Skattedirektoratet gjøres til klageinstans vedklager over vedtak om fastsetting av formues- og inntekts-skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når klagengjelder mindre beløp. Saker som skal avgjøres av Skatte-klagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet forSkatteklagenemnda.

VIEndringane under I tek til å gjelde straks.


Endringa under II tek til å gjelde straks med verknadfor rekneskapsår som begynner 1. januar 2018 eller sei-nare.

Endringane under III tek til å gjelde straks medverknad for inntektsåret 2019.

Endringane under IV tek til å gjelde 1. januar 2019med verknad for inntektsåret 2019.

Endringa under V tek til å gjelde 1. august 2018.

Z.

L o v

om endring i folkeregisterloven

II lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering gjerein følgjande endring:

§ 2-2 tredje ledd nytt siste punktum skal lyde:Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndig-heten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilgetadopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.


Æ.

L o v

om endringar i lov 20. desember 2016 nr. 111 om end-ring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inn-

tekt (skatteloven)

II lov om endring i lov 20. desember 2016 nr. 111 omendring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue oginntekt (skatteloven) gjer ein følgande endring:

VIII Overgangsreglane til skatteloven § 10-21 skal lyde:Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 og 2018

overføre børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbe-vis og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten be-skatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes tilkontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjeneog andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overfør-te aksjene og andelene anses etter overføringen somubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen.Overføres det aksjer med negativ inngangsverdi, skal dennegative inngangsverdien likevel regnes som skattepliktiginntekt. Skattepliktig negativ inngangsverdi etter fradragfor ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,33. Kontoha-verens innskudd på kontoen ved overføring av aksjer mednegativ inngangsverdi, settes til null.

IIEndringa tek til å gjelde straks med verknad frå

26. april 2018.

Ø.

L o v

om endring i eierseksjonsloven

II lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjer ein føl-gjande endring:

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:Kommunen kan uten hinder av taushetsplikt innhen-

te opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendigfor å løse oppgaver etter loven her.


Å.

L o v

om endringar i lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedomsskattelova

II lov 19. desember 2017 nr. 118 om endringer i lov6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunanegjer ein følgjande endringar:

I Overgangsregel til § 3 og § 4 første ledd første punktumskal lyde:

Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eige-domsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tilleggtil utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit sær-skilt fastsett grunnlag.

I Overgangsregel til § 3 og § 4 nytt andre ledd skal lyde:Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næ-

ringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreivut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemndi første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt påbygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av ei-gedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret2018.

IIEndringane under I tek til å gjelde straks med

verknad frå og med skatteåret 2019.

Presidenten: Det vert votert over K III og W II.Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.


V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 11røyster.


Presidenten: Det vert votert over S II § 5-4 første leddog Y IV.

Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røystaimot.

V o t e r i n g :



Presidenten: Det vert votert over Y V.Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil

røysta imot.

V o t e r i n g :



Presidenten: Det vert så votert over A til og med Å,alle romartal og paragrafar med unnatak av dei romar-tala og paragrafane det allereie er votert over.

V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til love-ne og lovene i det heile.

V o t e r i n g :

Overskrifta til lovene og lovene i det heile vart sam-røystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaka vil verta førte opp til andregongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.


Presidenten: Under debatten har Ingrid Heggø settfram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpar-tiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa snarast legge fram for-slag om lovvedtak om utsett iverksetting av lov19. desember 2017 nr. 118 om endringer i eigedoms-skattelova med verknad frå og med skatteåret 2020.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vartmed 52 mot 50 røyster ikkje vedteke.


Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

v e d t a k :

Dokument 8:158 S (2017–2018) – Representantfor-slag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, FredricHolen Bjørdal, Åsunn Lyngedal, Stein Erik Lauvås, Inga-lill Olsen, Hege Haukeland Liadal, Magne Rommetveit,Lise Christoffersen, Arild Grande og Lene Vågslid om åutsetje iverksetjing av vedtekne endringar i eigedoms-skattelova og presisering i vilkåra for å nytte overgangs-regelen – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt harvarsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :





v e d t a k :

IStortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag

for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift påmargininntekter er ein modell som det framleis bør job-bast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget re-gjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgdselskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortingetber regjeringa komme attende til Stortinget med omtaleav dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.

IIStortinget ber regjeringa komme attende til Stortin-

get på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjet-tet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omleg-ging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgiftvert fjerna.

V o t e r i n g :




Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt femforslag. Det er– forslaga nr. 1–3, frå Svein Roald Hansen på vegner av

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre-parti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

– forslaga nr. 4 og 5, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner avSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Senterpar-tiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 4 lyder:«Stortinget ber regjeringen snarest og seinest i

forbindelse med statsbudsjettet for 2019 fremme for-slag om å reversere økningen i avgiftene på sukker-og sjokoladevarer og alkoholfrie drikkevarer som blevedtatt gjennom behandlingen av statsbudsjettet for2018.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelsemed statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stor-tinget med forslag til endringer i avgiftssystemet sompremierer produsenter som reduserer sukkerinnhol-det i sine produkter.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti ogRaudt vart med 83 mot 19 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, fråArbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelse

med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stor-tinget med forslag om avgiftsendringer som kan bi-dra til å styrke folkehelsen, der det legges vekt på atendringene skal skape langsiktighet for norsk næ-ringsliv.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelsemed statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stor-tinget med forslag om å oppheve ordningen med av-giftsfri privatimport for sendinger under 350 kronerfor å styrke norsk næringsliv og gi flere arbeidsplasseri Norge.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen seinest i forbindelsemed statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stor-tinget med forslag om å skaffe til veie mer kunnskapog statistikk om grensehandelen og dens omfang,slik at man i fremtiden kan treffe bedre beslutninger

for norske forbrukere, norsk næringsliv og folkehel-sen.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vartmed 54 mot 48 røyster ikkje vedtekne.



v e d t a k :

Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgifts-fritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i for-bindelse med statsbudsjettet for 2019.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Venstre harvarsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :




Presidenten: Under debatten er det sett fram to for-slag. Det er– forslag nr. 1, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt

– forslag nr. 2, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner avSosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Ven-streparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget ly-der:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag omå øke fribeløpet for uføre i forbindelse med forslagettil statsbudsjett for 2019 og i tillegg legge frem en vur-dering av hvordan dagens avkorting fungerer, ut fraen målsetting om å gi flere mulighet til å jobbe mer.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, MiljøpartietDei Grøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje ved-teke.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå So-sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:


«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag omat fribeløpet i ny uførestønad økes.»Raudt har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 93mot 9 røyster ikkje vedteke.



v e d t a k :

Dokument 8:215 S (2017–2018) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad,Kjell Ingolf Ropstad og Tore Storehaug om et jobbskat-tefradrag for uføre – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var 90 røyster for og 1røyst imot tilrådinga frå komiteen.


Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg ble ikke registrert.

Presidenten: Då tek me voteringa på nytt.Raudt har altså varsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 99 røystermot 1 røyst.



Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 15forslag. Det er– forslag nr. 1, frå Svein Roald Hansen på vegner av

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpar-tiet Dei Grøne og Raudt

– forslaga nr. 2 og 3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegnerav Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti,Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

– forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner avSosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti ogRaudt

– forslaga nr. 5 og 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner avSenterpartiet og Raudt

– forslaga nr. 7–13, frå Kari Elisabeth Kaski på vegnerav Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøneog Raudt

– forslag nr. 14, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner avKristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne

– forslag nr. 15, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner avKristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 15, frå Kristelig Folke-parti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at SPU kaninvestere i unotert infrastruktur på den måten Nor-ges Bank foreslår, med små investeringer i utvikledeland med stor grad av sikkerhet i starten, for å høsteerfaringer og bygge kompetanse.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Kristelig Folkeparti vart med 95 mot 7røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 14, fråKristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forsla-get lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åopprette et investeringsprogram innen Statens pen-sjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvalt-ningen som andre investeringer i SPU, med formålom å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekteri fattige land, med en målsetting om samlet investe-ringsramme på minst 20 mrd. kroner.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet DeiGrøne vart med 96 mot 6 røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–13,frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt.

Forslag nr. 7 lyder:«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norges

Bank i større grad kan avvike fra referanseindeksennår det kreves for å gjennomføre en effektiv ansvarligforvaltning, og eierskapsdialogen ikke fører frem.»Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at uetiskskattepraksis og skatteunndragelse innlemmes blantuttrekkskriteriene i de etiske retningslinjene forSPU.»Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medet forslag til endring av Retningslinjer for observa-sjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utlandpå en måte som sikrer at:– Selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye

kullkraftverk kan utelukkes fra fondet.– Kraftselskaper der kullkraft utgjør mer enn 30 pst.

av kraftproduksjonen kan utelukkes fra fondet.


– Selskaper som årlig produserer over 20 millionertonn termisk kull kan utelukkes fra fondet.»

Forslag nr. 10 lyder:«Stortinget ber regjeringen vurdere om kullkrite-

riet og operasjonaliseringen av kriteriet er egnet til åunngå at fondet investerer i selskaper som bygger el-ler planlegger å bygge nye kullkraftverk, og som ut-vinner store mengder kull.»Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bankom å loggføre og offentliggjøre møter med selskaper,registrere tema som er tatt opp, vurdere antatt effekt,fremdrift og resultater av eierskapsdialogene.»Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bankom å offentliggjøre land-for-land-rapporter fra sel-skapene på sine nettsider.»Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning tilFNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter(SP) og International Labour Organization-konven-sjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etis-ke retningslinjer for investeringer.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeiGrøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6,frå Senterpartiet og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslin-

jer som innebærer at en størst mulig del av fondetsvirksomhet skal utføres fra Norge.»Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om oljefondetsaktiviteter i Norge i større grad kan spres slik at detkommer hele landet til del.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Senterpartiet og Raudt vart med 90 mot12 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå So-sialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Raudt.Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget forå trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av al-koholselskaper.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Fol-keparti og Raudt vart med 89 mot 13 røyster ikkje vedte-ke.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3,frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Miljø-partiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en

evaluering av menneskerettighetsdimensjonen i detetiske rammeverket og håndhevingen av det. Evalue-ringen må vurdere om SPUs risikoanalyser gir et ro-bust nok grunnlag for investeringsbeslutninger,spesielt i land med grove brudd på menneskerettig-hetene og mangel på åpenhet. Videre må evaluerin-gen omfatte en prinsipiell drøfting av risiko knyttettil investeringer i statseide selskaper i lukkete, repres-sive land og en drøfting av risiko knyttet til eierskap itelekomselskaper i land med manglende rettssikker-het og utbredt overvåking.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mergrundig gjennomgang av muligheten for å utvikleetiske retningslinjer for SPUs investeringer i stats-obligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utsteder-landene ligger til grunn.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folke-parti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 88 mot14 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar-beidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeiGrøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag tilmandat for at SPU kan investere i unotert infrastruk-tur for fornybar energi, med samme krav til åpenhet,avkastning og risiko som for øvrige investeringer iSPU, og komme tilbake til Stortinget med forslaget vå-ren 2019 og med en vurdering av om investeringenebør foretas innenfor eller utenfor miljømandatene.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstrepar-ti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 64 mot 38røyster ikkje vedteke.




v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen legge frem en vurdering i

neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond avom dagens kriterier for uttrekk av kullselskaper fra SPUer tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskapermed en betydelig kullrelatert virksomhet.

IIMeld. St. 13 (2017–2018) – Statens pensjonsfond

2018 – vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :




v e d t a k :

Dokument 8:214 S (2017–2018) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, GeirJørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å etablereet etikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modellav Statens pensjonsfond utland – vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :



Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt niforslag. Det er– forslag nr. 1, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbei-

darpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne– forslaga nr. 2 og 3, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KristelegFolkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

– forslag nr. 4, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbei-darpartiet

– forslag nr. 5, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Sen-terpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

– forslag nr. 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Sen-terpartiet og Raudt

– forslaga nr. 7 og 8, frå Kari Elisabeth Kaski på vegnerav Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøneog Raudt

– forslag nr. 9, frå Åsunn Lyngedal på vegner av Arbei-darpartiet

Forslag nr. 4 vart trekt under debatten.Det vert votert over forslaga nr. 7 og 8, frå Sosialistisk

Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan mu-ligheten for salg av fordringer påvirker markedet forforbrukslån, hvorvidt det innebærer at personer utenbetalingsevne får forbrukslån, og om det er formål-stjenlig å begrense salg av fordringer for usikret for-bruksgjeld.»Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør set-tes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives vedhjelp av såkalt egeninkasso, altså at kreditor må driveinnkrevingen og inkassovirksomheten selv.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet DeiGrøne og Raudt vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtek-ne.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, fråSenterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ord-ningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilkegrep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå det-te, og komme tilbake til Stortinget med dette senestvåren 2019.»Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Senterpartiet og Raudt vart med 83 mot19 røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, fråSenterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forsla-get lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en offentligutredning for å vurdere behovet for nye løsninger ogregler for å sikre tilgang til kontanter.»Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt vart med 82 mot 20 røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3,frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KristelegFolkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.


Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som

reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenforkjernevirksomheten ytterligere.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modellerfor rentetak i Norge og komme tilbake til Stortingetmed en anbefalt modell i Finansmarkedsmeldingen2019.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudtvart med 77 mot 25 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Ar-beidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modellerfor et rentetak i Norge og komme tilbake med dette iFinansmarkedsmeldingen 2019.»Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Fol-

keparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla sub-sidiær støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart vedteke med 54mot 48 røyster.


Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar-beidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stor-tingsmelding for finansnæringen som viser en hel-hetlig næringspolitikk for næringen.»

V o t e r i n g :

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grø-ne vart med 72 mot 30 røyster ikkje vedteke.



v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen etablere en regulatorisk

sandkasse for fintech i Norge innen utgangen av 2019.En regulatorisk sandkasse bør underlegges Finanstilsy-net, men etableres i samarbeid med finansnæringen ogom hensiktsmessig også inkludere øvrige relevante til-synsorgan som for eksempel Datatilsynet, Konkurranse-tilsynet og Forbrukerombudet.

Presidenten: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 97 røystermot 1 røyst.


Vidare var tilrådd:

IIStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin-

get senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggres-siv markedsføring av forbrukslån.

IIIMeld. St. 14 (2017–2018) – Finansmarkedsmeldingen

2018 – vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :




v e d t a k :

Dokument 9 (2017–2018) – Rapport til Stortinget fraNorges Banks representantskap for 2017 – vedleggesprotokollen.

V o t e r i n g :




v e d t a k :

Meld. St. 3 (2017–2018) – Statsrekneskapen 2017 –vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :



Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt treforslag. Det er forslaga nr. 1–3, frå Svein Roald Hansen påvegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.


Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen evaluere og informere

Stortinget om de konkrete konsekvensene av vel-ferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-refor-men, og legge fram konsekvensene under hvertdepartement og i alle statlige virksomheter i forslagtil statsbudsjett for 2019.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbud-sjett for 2019 legge fram en framskrivning som viserde totale konsekvensene av den såkalte ABE-refor-men for alle etater og andre berørte enheter i offentligsektor dersom reformen fortsetter ut inneværendestortingsperiode, til 2025 og til 2030.» Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige forslag tilstatsbudsjett synliggjøre de samlede ABE-kuttene foralle berørte enheter siden «reformen» ble innført.»Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og

tilrådinga frå komiteen.


v e d t a k :

Dokument 8:137 S (2017–2018) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski,Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Ka-rin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjen-nomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og of-fentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkratise-ring og effektivisering – vedtas ikke.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite-en og forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstre-parti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart tilrådingavedteken med 65 mot 37 røyster.




v e d t a k :

Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning iEØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av for-ordning (EU) 2017/1951 om forlengelse av det europeis-ke statistikkprogram til 2020.

V o t e r i n g :




v e d t a k :

Prop. 90 L (2017–2018) – Endringer i rettsgebyrloven(gebyr for skifteattest og uskifteattest) – vedtas ikke.

V o t e r i n g :



Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sjuforslag. Det er forslaga nr. 1–7, frå Torstein Tvedt Solbergpå vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i

opplæringsloven for å klargjøre forholdet mellomnasjonale og lokale utdanningsmyndigheter sin sty-ring av skolen, og lærernes faglige handlingsrom.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre en tillits-reform i skolen som bygger på de overordnede prin-sippene som er omtalt i Dokument 8:194 S (2017–2018).»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg derpartene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærer-studenter, skoleeiere og skoleledere er representert,for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssys-temet i skolen, og bruken av dette i kommunene, somsenest våren 2019 leverer forslag til endringer i sam-svar med prinsippene for tillitsreformen.» Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det totaleomfanget av kartlegginger, målinger, rapporteringog dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivåreduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærerneshandlingsrom ivaretas.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fag-fornyelsen i skolen gjennomgå dagens eksamenssys-tem og se på hvordan standpunktvurdering ogeksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant infor-masjon om elevenes kompetanse.» Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med par-tene utarbeide en konkret og forpliktende plan forhvordan profesjonsfellesskapet i skolen kan styrkes,uten at dette går på bekostning av læreres egen tid tilfor- og etterarbeid.»


Forslag nr. 7 lyder:«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansettel-

sesavtaler med skoleledere og rektorer ikke kan inne-holde detaljerte målkrav og indikatorer knyttet tilelevresultater.»Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til

forslaga.

V o t e r i n g :

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosia-listisk Venstreparti vart med 53 mot 49 røyster ikkje ved-tekne.



v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad

detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresulta-ter benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rek-torer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konse-kvensene av dette sett i lys av overordnet del av lærepla-nen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

V o t e r i n g :



IIStortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med

fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretarlærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i trådmed Overordnet del – verdier og prinsipper for grunn-opplæringen.

IIIStortinget ber regjeringen fortsette å redusere om-

fanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonaltnivå samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sinelokale planer for rapportering og dokumentasjon nårnye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjen-nomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsin-stitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skole-ledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskraveneog styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt harvarsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :




IVStortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der par-

tene i skolesektoren er representert, for å gjennomgåNasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyel-sen og fremme forslag til endringer på egnet måte.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt harvarsla subsidiær støtte til tilrådinga.

V o t e r i n g :




v e d t a k :

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang avdagens regelverk for rangering av søkere til høyere ut-danning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng,og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

V o t e r i n g :



Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 13forslag. Det er – forslaga nr. 1–7, frå Lars Haltbrekken på vegner av

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne– forslaga nr. 8–12, frå Lars Haltbrekken på vegner av

Sosialistisk Venstreparti – forslag nr. 13, frå Per Espen Stoknes på vegner av

Miljøpartiet Dei GrøneDet vert votert over forslag nr. 13, frå Miljøpartiet Dei

Grøne. Forslaget lyder:«Stortinget finner at olje- og energiministerens

innsats for å rydde opp i petroleumsforvaltningensfeilinformasjon til Stortinget, upresis bruk av tall ogmanglende respekt for Stortingets kompetanse til ålegge rammer for petroleumsindustrien, er kritikk-verdig.»


Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla støtte tilforslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot9 røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8, 9 og11, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:«Stortinget ber regjeringen stille som krav at plan

for utbygging og drift (PUD) av alle nye petroleums-felter skal gjennomføre en full utredning av et utbyg-gingskonsept der vilkåret er bruk av kraft fra land-løsning eller annen fornybar energiforsyning forkraft- og varmebehovet til driften av feltet.»Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav at planfor utbygging og drift (PUD) av alle nye petroleums-felter sikrer bruk av kraft fra land-løsning eller annenfornybar energiforsyning for kraft- og varmebehovettil driften av feltet.»Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjen-nomføres en tilleggsutredning for Johan Castberg-feltet, der kraft- og varmebehovet til driften av feltetdekkes av kraft-fra-land eller annen fornybar eller ut-slippsfri energiforsyning, og at denne gjennomføresog legges fram før Prop. 80 S (2017–2018) sluttbe-handles.»

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 95 mot7 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10 og12, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av Norsk

olje og gass og Norsk Industris framforhandledestandardkontrakter når petroleumsfelter bygges ut.»Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for følgende nyevilkår for godkjenning av plan for utbygging og driftav Johan Castberg-feltet:

Rettighetshaverne skal gjennomføre et programfor å sikre teknologiutvikling og kvalifisering av tekno-logi for overføring av store kraftmengder til produk-sjonsskip. Nærmere tidsramme for gjennomføringsettes av Oljedirektoratet.

Rettighetshaverne skal legge fram en plan for

hvordan en områdeløsning for kraft fra land kangjennomføres. Nærmere tidsramme for gjennomfø-ring settes av Oljedirektoratet.»Raudt har varsla støtte til forslaga.

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 94 mot8 røyster ikkje vedtekne.


Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–7, fråSosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen sørge for at vesentlige

kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås og bygge-arbeid ikke påbegynnes, før plan for utbygging ogdrift (PUD) av en petroleumsutbygging er godkjent.»Forslag nr 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide lønnsom-hetsberegninger for staten etter skattevirkninger vedvurdering av alle fremtidige investeringer på norsksokkel, og at disse beregningene kommer inn i vurde-ringsgrunnlaget når nye investeringer skal til be-handling i Stortinget.»Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med samfunnsøkonomiske beregningerav Castberg-prosjektet hvor de reelle klimarisikoeneog -kostnadene er inkludert.»Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag tilendring i «Veiledning til plan for utbygging og driftav en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anleggog drift av innretninger for transport og for utnyttel-se av petroleum (PAD)». Veiledningen må sikre at enreell samfunnsøkonomisk analyse presenteres forStortinget hvor de reelle klimakostnadene av forsla-gene presenteres.»Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ilandfø-ring av olje fra Johan Castberg-feltet til Finnmark forå utløse lokale ringvirkninger.»Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre tildelin-ger av lisenser inntil Stortinget har fått seg forelagtkorrekt informasjon, og åpningen av Barentshavetkan vurderes på korrekt grunnlag.»Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med nye anslag over forekomstene ogsamfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til Ba-rentshavet Sør-Øst. Det forutsettes bl.a. at en korrektCO2-pris, som forutsetter å inkludere kostnadene for

2018 503311. jun. – Referat

å nå 2-gradersmålet, inkluderes i beregningene. Sam-funnskostnadene av global oppvarming forutsettesogså hensyntatt i beregningene.»Raudt har varsla støtte til forslaga.

V o t e r i n g :

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og MiljøpartietDei Grøne vart med 93 mot 9 røyster ikkje vedtekne.



v e d t a k :

IStortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-

tet godkjenner plan for utbygging og drift av Johan Cast-berg-feltet.

IIStortinget samtykker i at Petoro AS, som er rettighets-

haver for statens deltakerandel (SDØE), kan delta i ut-bygging og drift av Johan Castberg-feltet.

IIIStortinget ber regjeringen sørge for at senest ved eta-

blering av flere produserende felt i Barentshavet må dis-se sees i sammenheng med Johan Castberg og byggingav en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark.

IVStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin-

get på egnet måte – innen utgangen av 2018 og med sik-te på vedtak – om utredningene Barents Sea Oil Infra-structure gjør om en nedskalert terminalløsning og enskip-til-skip-løsning på Veidnes i Finnmark. Beslutnin-gen skal bygge på hensyn til god ressursforvaltning.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, MiljøpartietDei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

V o t e r i n g :



Votering i sakene nr. 17–33

Presidenten: Sakene nr. 17–33 er andre gongs be-handling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 67 til og med 83.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortin-gets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs be-handling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunn-lova.

S a k n r . 3 4 [19:18:27]

Referat1. (459) Statsministerens kontor melder at

1. lov om endringer i forbrukermerkeloven (Lov-vedtak 58 (2017–2018))

2. lov om endringar i opplæringslova, friskolelova og folkehøyskoleloven (plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til fleirfagleg samarbeid m.m.) (Lovvedtak 57 (2017–2018))

3. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole-loven) (Lovvedtak 56 (2017–2018))

4. lov om endringer i barnehageloven mv. (mini-mumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) (Lovvedtak 64 (2017–2018))

- er sanksjonert under 8. juni 2018Samr.: Vert lagd ved protokollen.

2. (460) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 186/2017 av 22. september 2017 ominnlemming i EØS-avtala av direktiv 2014/26/EUom kollektiv forvalting av opphavsrett og nærstå-ande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettartil musikkverk for bruk på nettet i den indremarknaden (Prop. 97 S (2017–2018))Samr.: Vert send familie- og kulturkomiteen, somlegg fram sitt utkast til innstilling for utanriks- ogforsvarskomiteen til fråsegn før innstillinga vert gje-ven.

3. (461) Endringer i finansforetaksloven (forsikrings-og pensjonsforetaks investeringer i forsikringsfrem-med virksomhet) (Prop. 98 L (2017–2018))Samr.: Vert send finanskomiteen.

4. (462) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad og KjellIngolf Ropstad om ideelle aktørers historiske pen-sjonsutgifter (Dokument 8:235 S (2017–2018))Samr.: Vert send helse- og omsorgskomiteen.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er

heva.

Møtet slutt kl. 19.19.

Documents

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget · tantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen