Stord 30.11 2007Geir Grimstad KS Utdanning

Kvalitetssystem i grunnskolen

Ledelsesutfordringer

KS

Utd

an

nin

g

KS

Utd

an

nin

g

Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget

Departement For tiden Kunnskapsdepartementet

UtdanningsdirektoratetStrategier, planer, utøvelse

FylkesmannenTilsyn, kontroll, veiledning

Skoleeier – Eier og drifter av skolenKommunestyret er ansvarlig organ

RÅDMANN

ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRINGMÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”

§13.10- FORSVARLIG SYSTEM – KVALITETSSIKRING-KVALITETSUTVIKLING

KS

Utd

an

nin

g

Kommunen som skoleeierKommunen som selvstendig rettssubjekt

• Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag

• Rettslig grunnlag;- Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp.

46 (1997-1998) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 (2002-2003) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv 11-2005, ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet

- Kommunen som selvstendig rettssubjekt ;Rt. 2003 s. 670Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 (1991-1992) s. 61 Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11

KS

Utd

an

nin

g

Dette innebærer:

• Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv

• Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser

KS

Utd

an

nin

g

Kompetansesystemet i kommunen

• All myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret – kommuneloven § 6

• Dersom andre organer/personer i kommunen skal treffe vedtak, må det ha hjemmel i delegasjonsreglement eller særlov

• Oppl. § 9-1 – rektor kompetanse treffe beslutninger vedrørende opplæring

KS

Utd

an

nin

g

FRA VEILEDER § 13.10Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort

Er dette godt avklart og dokumentert i de kommunene dere

representerer ?

KS

Utd

an

nin

g

FRA VEILEDER § 13.10Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.

Hva står opplæringslovens§ 9.1 om kravet til rektor?

KS

Utd

an

nin

g

Opplæringslova”§9-1. Leiing     Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk

og administrativ leiing.     Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar.

Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.

    Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.”

KS

Utd

an

nin

g

Hva ligger i dette krav ?Hva innebærer: ” fortrulege med den daglege verksemda”

• En skjønnsmessig vurdering• Momenter:

– Være fortrolig med … - ganske strengt krav– Mulighet for tilstedeværelse– Mulighet for aktiv ledelse– Hvor stor skole – ansvar for flere skoler og hvor

stor geografisk avstand ?– Det totale antall elever – moment, men ikke

avgjørende

KS

Utd

an

nin

g

Ledelsesutfordring:

• sette fokus på behov for endring• skape en kultur og forståelse for vurdering• lage arenaer for dialog tilrettelegge for

kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet

for kvalitetstiltak

KS

Utd

an

nin

g

Ledelsesutfordring:

• sette fokus på behov for endring• skape en kultur og forståelse for vurdering• lage arenaer for dialog tilrettelegge for

kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet

for kvalitetstiltak

KS

Utd

an

nin

g

Ledelsesutfordring:

Rektor må selv delta i den dagligekvalitetsutviklingen dersom kvalitetsutvikling skal oppnå troverdighet – det at ledere ikkehar tid til dette arbeidet som leder innebærer samtidig en erkjennelse om at det er andretemaer enn kvalitetsutvikling som er viktigerefor lederne

KS

Utd

an

nin

g

Oppgaver innen kvalitetsledelse

• Utvikling av skolens ”kvalitetspolitikk” - Hva vil vi på området• Utvikling og vedlikehold av skolens vurderings og kvalitetssystem• Utvikling av kvalitetsmål på bakgrunn av kunnskap og analyse av

skolens resultater og forbedringsmuligheter • Tilrettelegge tid og møteplasser for erfaringsdeling og utvikle

metoder for deling av erfaringer• Bidra til å sikre prosess-eierskap over trinn og ”klassegrenser” Bidra til å utvikle en delingskultur• Ha utviklingsprogram som holder lærerne oppdatert mht utviklingen innen de forskjellige fag• Systematisk kompetanseutvikling• Ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet

for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

KS

Utd

an

nin

g

Ledelse av kvalitetsutvikling følger prinsipper fra den lærende organisasjon

• Felles mål og ambisjoner• Systemtenkning• Personlig mestring• Teamlæring• Utvikling er endring av mentale modeller

KS

Utd

an

nin

g

Mekanismer og handlinger som formidler skolekulturen

HelterSeremonier

Myter

SjargongSymboler

Historier

Ritualer

KS

Utd

an

nin

g

Mulige dimensjoner innen ”dialogbasert kvalitetsutvikling”

InvolveringsgradProfesjon, administrasjon,brukere ogpolitikere

Profesjon,administrasjonog brukere

Kun profesjonen

Profesjon ogadministrasjon

Ingendoku-menta-sjon

Evaluerings-resultater

Grad avfaktagrunnlag

Mål og lær

Evalueringsresultat relatert til kvalitets-standard

Grad avdialogkvalitetTatt på alvor. Konsekvens

Sett – på egne premisser

Blir ikke hørt eller sett

Får si sin mening

KS

Utd

an

nin

g

Prinsipper og rammer for kvalitetsarbeide

Alt som er viktig kan ikke måles. Likevel skal vi jobbe for å sette oss etterprøvbare mål.Det viktigste for kvaliteten i skolen, er det som skjer i det enkelte klasserommet.Læreren er viktigste skolefaktoren for at eleven skal ha godt utbytte av opplæringen.Kvalitetsvurderingssystemet må ikke skyve fokus ogressurser bort fra dette.

Vurderingsarbeid skal være en del av hverdagen og systemet vårt skal gi arenaer for refleksjon over praksis. Involvering av flest mulig aktører ( politikere, foresatte, ansatte og elever )Fokus på utvikling.

KS

Utd

an

nin

g

KS

Utd

an

nin

g

Bruk følgende tre spørsmål i analysen

1. Hvor gode er vi egentlig

2. Hvordan vet vi det ?

3. Hva gjør vi nå

Skolebasert vurdering - "Hvor god er vår skole"

KS

Utd

an

nin

g

Jakten på det gode skihoppeter ikke jakten på lengdemeter

og stilkarakterer – men påforutsetningene for å oppnå det.

Mika Kojonkoski

KS

Utd

an

nin

g

Mikas kommunikasjon

• Alltid se og fremheve det positive• Lytte mer enn du snakker • Spørre mer enn du svarer• Forstå den andres følelser• Gi 2/3 ros og 1/3 forslag til forbedringer• Gå veien sammen • Tålmodighet

KS

Utd

an

nin

g

KS

Utd

an

nin

g

Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring

F. eks

KS

Utd

an

nin

g

Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen de ulike ansvarsnivåene har til å ta stilling til om regelverket blir etterlevd, må være klargjort

KS

Utd

an

nin

g

Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.

KS

Utd

an

nin

g

Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger.

KS

Utd

an

nin

g

Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter

Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger.

KS

Utd

an

nin

g

KS

Utd

an

nin

g

Administrativt og politisk årshjul danner grunnlag forstyringsdialogen, resultatoppfølgingen, lederoppfølgingen,brukerdialogen og beslutningsprosessene

Økonomiplan/handlingsprogram. Grunnlag for gode målsettinger og riktig ressursinnsats

Nasjonal prøver- testplaner

Lokale satsinger

Årsmelding Fokus på resultater alle områder

Dialog og læring – Fokus på forbedringer.

2. Tertial Rapportering på

§ 9a fysisk/psykisk miljø

Leder- medarbeiderdialog – ambisjoner - forbedringer

Folkevalgtdag i K-styret

Fokus skolens resultater

Full rapportering K-styret § 13.10

KS

Utd

an

nin

g

Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten

KS

Utd

an

nin

g

Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.

KS

Utd

an

nin

g

En skolevurderingsmodell Forskrift § 2-1

Trinnets/GruppensÅrsmøterOppsummering/egenvurdering Vurdeing av Elevenes

Læringsutbytte

• Elevsamtalen

• Mappevurdering

• Foreldresamtalen

• Eksamensreultater

• Leseferdigheter

• Nasjonale prøver

• Elevundersøkelsene

Vurdering av skolen Som lærende organisasjon

• Skole/hjem samarbeidet

• Skolens utviklingsplan

• Kompetansekartlegging

• Teamarbeid

• HMS - rutiner

• Ledelse - ledelsesutviklng

• Rekruttering

Skolens årligeegenvurdering

KommunenivåDialog skole/skoleeierRapportering/behandlingI kommunestyret

KS

Utd

an

nin

g

Ledelsesutfordring:

• sette fokus på behov for endring• skape en kultur og forståelse for vurdering• lage arenaer for dialog tilrettelegge for

kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet

for kvalitetstiltak

KS

Utd

an

nin

g

Resultatledelse følger prinsipper fra den lærende organisasjon

• Felles mål og ambisjoner• Systemtenkning• Personlig mestring• Teamlæring• Utvikling er endring av mentale modeller

KS

Utd

an

nin

g

Utvikling og resultatplan Skolens resultatmål: Rektors mål/fokus

Økonomi Holde budsjett

Bedre utnyttelse av

Lærerressurs og byggning

Holde budsjett

Rapportere avvik i tertialrapport

Tjenester/brukere Bedre elevmedvirkning

Bedre leseferdighet

Høyere brukertilfredshet

Fokus på metoder for leseferdighet

Bedre informasjon og samarbeid med foreldre

Medarbeidere Lavere sykefravær

Økt medarbeider-

tilfredshet

Følge opp sykefraværsprosedyrer

Gjennomføre medarbeidesamtaler

Samfunn/

innbyggere

Gjøre skolen til en nærmiljøet sentral arena i barns oppvekstmiljøPositive mediaoppslag

Profilere skolen i

KS

Utd

an

nin

g

Utdanning

SOSIALISERING

KULTUR & VERDIER

ØKONOMI A

RBEIDS-M

ARKED

GLOBALE UTFORDRINGER/OVERLEVELSE

KS

Utd

an

nin

g

Drøfting

Oversikt styringsdokumenterorganisering og myndighetsfordeling

Kompetansekrav

Informasjonskanaler

Rapporteringsrutiner

Ledelse og resultat

oppfølgings-

system

Opplæringsloven med forskrifterForvaltningsloven, kommuneloven Nasjonale læreplaner (forskrift)Lokale læreplanerOrganisasjonskartDelegasjonsreglementØkonomiplan/budsjettSkoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket)Skolenes planer

Hva er status i forhold til elementene i et kvalitetssystem

§ 13.10 i din kommune? Hva er status i forhold til forskriftens § 2.1

• Kompetanse om opplæringsloven

•Behov for opplæring?

• Klargjøring av ansvarslinjene og myndighetsfordelingen

•Ansvar for rapportering

•Rutiner for Informasjonsflyt

Sjekkliste for opplæringsloven

Med ansvarsbeskrivelser og tid

• oppfølging og bearbeiding av

nasjonalt kvalitetssystem

• Årshjul/styringshjul

Del av kommunenes helhetlig styringssystem

Risikovurdering system for oppdatering

og bruk av systemetVurderingskultur

• RisikovurderingerLEDELSE- BRUK – UTVIKLING av §13.10- FORANKRING

•Virksomhetsbasert vurdering

•Har vi systematikk?

• Har vi en kultur for vurdering

• Har vi arenaer for refleksjon over praksis

Status Status Status Status

Utfordring Utfordring Utfordring Utfordring

KS

Utd

an

nin

g

Krav til skoleeier § 13.10

§ 13-10. Ansvarsomfang

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

KS

Utd

an

nin

g

Forskrift til opplæringslova

Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda

§ 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene

§ 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa.

§ 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.

KS

Utd

an

nin

g

Managementkulturer

Behov for helhetlige ledelses og styringssystemerInnsats og ytelser kan måles – både Kvalitativt og kvantitativt

Organisasjonen kan effektiviseres til å produsere bedre og billigere tjenester

Sterk grad av delegering til resultatenheterOrganisasjonens atferd kan generaliseres - bruk av modellerBMS,TQM

Medarbeideren er en ressurs ( Human kapital) som skal ledes og motiveresLedelse er en universell profesjon

Skolekultur

Fremhever det unike i eget arbeid og organisasjonens eksistens og funksjon

Faglig /profesjonelle mål settes høyere enn politisk styring

Muntlig tradisjon - liten sans for dokumentasjonStor skepsis til brukerundersøkelserStor skepsis til kvantitative målinger

Ser ikke stort behov for styring og ledelseAksepterer bare faglig ledelse