Stimulator Nr. 3 1947

8/4/2019 Stimulator Nr. 3 1947

1/25

NR.3 I. ARGANG 1947

DETTE N U M MER:Er vi ensrettet?............................ 2DagHammarskjold: Bretton Woods.......... 6Trygve Haavelmo: Stromninger i nyere amer'i-

kansk ekonomikk . . . . .. IIKnut Getz Wold: Statisk og dynamisk grense-

nyttelrere , 19Per Sivle Tveite: Strukturen i vart studium 31Erling Sverdrup: Statistisk hypoteseproving 35Per Sevaldson: Farelesninger eller under-

visning 420konomisk Iyrikk 17Nordisk mote . . . .. 18Ragnar Frisch i neerbilde 28

___________ Bokmelding 45


2/25

Sosialt ArbeidUtgitt avNorsk forening for sosialt arbeid.10 hefter om areL 4 kroner.

SOSC ll 0k o noms k t it te ra iu r p d l ag ere ue r s ka ff es .

OLAF NORLI, Oslo

Jurister, ekonomer, aktuarerKurser i bokrering og riandelsregnlng begynner vanligvis:

1. september1. november1. .februar1. mai

Vitnesbyrd rorbestatt eksamen ibokforing godtas ved anrnel-delse til emibetseksamen.Vitnesbyrd for bcstatt eksamen ibokforing og handelsregningi forbindelse med testimonium for bestatt juridisk eller oko-nomisk embetseksamen ved Universitetet godtas ved soknadom riandelsbrev.Nrermere opplysninger vedOTTO TREIDERS HANDELSSKOLETl.f. 332944; 33 2823, 332734. Innmeldelser mottas.

2

ER VI EN S RETTET'?Tidene forandrer seg.F0r het det alltid at sosialekonomene aldri kunne bli enige.Der det var seks ekonomer samlet var det sju meninger, het det.Na etter fr-igjoringen er melodien en annen : Alle sosialeko-nomer er ensrettet. Vi er alle sosialister og reguleringsekono-mer, og Universitetet er en utklekkingsanstalt for planoko-nomer.Det er temmelig besynderlig dette. Vi har ved vart Univer-sitet en rekke lserere med de mest ulike ekonomisk-polrtiskaoppf'atninger. Men vi som gar der ifar alle en og samme opp-fatning. Det skulle altsa bare vsere en del av 'Yare lserere somsloulle kunne klarea pavirkeoss, men de til gjengjeld etter-trykkelig. Det er iikke godt a vite hvilke lserere somskal ta

dette som etkompliment.Vi er alle sosialister, heter det. Det er lett a dementere. Foransiste valg ble det holdt en Gallup-undersakelse i Fredriksgate 3med svsert stor tilslutnirrg. -Det viste seg daat over halvpartenav studentene sognet til de borgerlige partiene. Sa det kan altsaikke vsere riktig.En annen ting er at sosiallzere gar inn som et fag i vartstudium. Det medforer nok at vi til en sterre del far eyneneopp for de sosiale misforhold i samfunnet. Dette Man kanskjevirke mistenkelig. Srerlig for yare motstandere. De aviserog tidsskrifter som angriper ekonornene flittigst inneholdernemlig svsert lite om sosia1e forhold og sosialpolitikk.Sa skal vi alle sammen veeredirigermgsekonomer - etter detdet pastas. Det er selvsagt ikke riktig. Det vetalle som f. eks.1eser hva okonomene skriver ipressen.Det er heller ikke sa godt a vite hva en mener med regule-ringsokonomi. AIle er jo tilhengere av en viss samfunnsmessigreguleringav nseringslivet, Ogsd i normale tider. Det er barespersmal om hvoromfattende en vil regulere. I ordskiftet garen ut fra at det finnes en demarkasjonslinje, AIle pa II:10yreside av denne er frl-akonomer. De pa den andre siden ertvangsakonomer. Og vi borer altsa alle sammen hjemme pavenstre side av denne usynlige linjen. Det er en f0lge av at vistuderer ved Universitetet. Pensum og lserere tilsammen brin-ger oss dit.Det er aldri noen som har angitt hvor denne Iinjen gar. Deter heller ikke sa godta lfa vite hvem som 'h0rer hjemme hvor.En sosialekonom som Bertil Ohlin f. eks., Iederen for den bor-gerlige opposisjon i Sverige, er en varm tilhenger av en a11-minnelig rammeokonomi. Samtidig er han en av deautoritetersom friekonomene her hjemmeoftest tar til inntekt for seg.Den liberale politiker William Beveridge derimot, som tallrike

3


3/25

ganger har forsvart sin Ijberalistiske overbesivning, anses avmange som en typisk tvangsekonom. Og John Maynard Key-nes star for en lang rekke friokonomer som den regulerteekonomls sentrale figur. Samtidig svarer han selv ja pa spers-malet AmILiberal ? %Men det er nok likevel Keynes som er den store anstetssten.Ved siden av Frisch, da,Mange innbilder seg at professor Frisch driver poldtisk pro-paganda i sine lserebeker og i sine forelesninger. Til dem viIvi gjerne si: Les bekene og kom pa forelesningene! De vil dakomme til det sergelige resultat at det ikke finnes et enesteord poldtikk ibokene, og at de av yare lserere som herer hjem-me pa heyre sideav den usynlige demarkasjonslinje snakkerlangt mer politikk i sine forelesninger enn professor Frischgjer. (Det er ogsa naturlig da Frisch jo rutelukkende be-skjeftiger seg med teoretisk okonomikk.)Her blander en ogsa sammen to vidt forskjellige ting. En tinger a lese sosialekonomenes teonier, enannen tinga dele derespolitiske oppfatning. Vi skulle f. eks. tro at yare navterendefinansminister setter Keynes svsert hoyt som teoretiker, menliberalist kan visst heller ingen ifri0konombeskylde ErikBrofoss fora veere.Keynes' General Theory er ikke obligatorisk pensum, menden Ieses i stor utstrekning. Vi legger heller ikke skjul pa atvi som utdannes ved Universitetet mottar sterke inntrykk fraKeynes' teori, men ved hvilket universitet iVest-Europa ellerU.S,A. gjer ikke studentene det? Keynes' bok har en rekke be-tingelser for a vekke 0konomenes interesse. Den ser totaleko-nomisk pa problemene, og teorien er enke1.:mnma helt tflbaketil Karl Marx og fysiokratene for a finne et liknende oppleggi populser form. Og det ville vseremerkeligom ikke mennes-ker som onsker a studere samfunnsekonomi sserlig vil bli gre-pet av en teori som opererer med de store ekonomiske for-hold i samfunnet, Men det betyr ikke at vi aile aksepterer Key-nes' teori. Enhver som har gatt noen dager i Studiegarden vilvite det.Sa pastas det ogsa at den matematiske behandlingsmate giren sserlig grobund for reguleningsmentalitet. Nar vi setter xistedet [or fol'ketall, arbeidslenn, profittrate, jordareal e. 1.sa tror noen at vi straks tror at disse sterrelser kan variereslike enkelt og Hketil 810m ved a endre fotskrift. Vi skal ikkebenekte at enkelte kan komme til a se sUk pa problemene,men det er vel alltid uunngaelig at noen studenter vii misfor-sta en framsbillingsmate. Og utbredt er ikke denne misfor-staelse. Det er for evrig heller ikkeden matematiske betrakt-ningsmate hos studentene. Det er mange som 'beklager svsertsterkt at studentene ikke i sterregrad tilegner seg den okono-metriske atbityde overfor 0konomiske problemer.

4

Det ble ogsa nylig pastatt at ekonomien ble zold nar ennyttet matematikk som hjelpemiddel. Vi mistenke~ at den somhar satt rfram denne pastand kjenner lite eller mtet til denmatematiske ekonomikk, Uttalelsen Ibrerer iallfall preg av athan ik~e har f'orstatt noe av det han har uttalt seg om.Enna en anke herer en orfte: AIle sosialekonomer er stats-okonomer. Alle somblir utdannet ved Universitetet finner eni statsadministrasjonen.Det er rrktig at staten i dag sysselsetter en stor del eko-nomer, mel! neppe ~a mange som opposisjonen forestiller seg.Det er ogsa naturlig at utdannede samfunnsokonomer for enstor del rna finne sitt aroeidsf'elt i de organer som har med desamfunnsokonomdske problemer a gjere. Men a pasta at sosi-a10~onom.en~fortrinsvis seker seg til statsadministrasjonener ikke riktig. Sannheten er derimot at nseringslivet ikke harvist sterre interesse for sosialekonomene - hittil. Og det viserseg at de nreringsorganisasjoner og bedrifter som vil ha ensosialokonom i sin tjeneste,de far en. 0konomiske kandidaterer vel heller ikke helt imume overfor de heyere lenningersom en vanligvis far idet private neeringsliv. Det ville i sa fallstride mot noe fundamentalt iden menneskelige natur. Iall-fall etter opposisjonensoppfatning av den menneskelige na-tur. (Skal dette vsere et kompliment til okonomene ")Det er mange mennesker i dag som har den sterste mis-tillit til sosialokonomene. Slik vii det sikkert ogsa alltid veere,Samtidigkonstaterer vi at det i dag er et stort 'behov for eko-nomer.Det merker vi direkte ved den enorme etterspersel. Vivil gjerne diskutere om denne mistilliten er berettiget, og om vier ensrettede. Det vi krever er bare at vi skal angripes pa ensaklig mate. Et skjellsord eller en serie insinuasjoner kan noklyse opp i en gra tilvserelse, men de har sjelden noen sserligverdi. Vi oppf'ordrer vare motstandere pa det sterkeste tila sette seg inn ivar studieordning og studere nsermere hva vistuderer. Nar de har gjort det onsker vi dem hjertelig velkom-men til en frisk dyst pa saklig grunnlag. Stimulators spaltervil alltid sta apne for et slikt ordskifte!

pm.

Ung, 'begavet cando oecon., nylig sluppet 10S pa det wergelesc sam-funn, setter i gang manuduksjon i sosialokonomi for stortingsmenn.Spesiale: budsjetter i 1000 variasjoner. Undervisningen VIi! vreresa elernentser at ogsa odelstingspresidenter kan relge med.

Bill. rnerk. Adrakadabra i Stimulators eksp.

5


4/25

Bretton Woods.Note etter Dag Hammarskjold: Fran Bretton Woods till

Full Employment.lDen internasjonale gullstandard som brot sammen i 1931var vokst fram automatisk. Det internasjonale valutasystemsom en vil bygge opp pa grunnlag av Bretton Woods-lavtalenog som skal erstatte gullstandarden er en bevisst konstruksjon

pa rettslig grunnla:g rned relativt faste regler.Somebhvert internasjonalt valutasystem har Bretton Woodsto oppgaver:1. Den skal gjore det mulig a gjennomf0re en genereH mul-tilateral clearing og skape generell konverUbilitet mellom deulike valutaer. Det er her ikke tale om en vareclearing, men enva:lutaclearing.2. Den skal seke a opprettholde sterst mulig stabilitet i va-lutakursene. Den stadige endring i eller frykt for endring ikursene skaper usrkkerhet og motvirker verdenshandelen.Ien teknisk formel kan dette uttrykkes slik: Bretton Woodstar sikte pa a gjennomf0re et system med multilater~l clearingforent med automatisk, gjensidig (resiprok) kredlttglvmng,som et land kjeper seg retten tH a bli delaktig i ved a under-kaste seg en viss internasjonal regulering av retten ~ila endr.esin valutakurs (og ved a 'betale en medlemskontmgent ttlvalutafondet) .

I. Multilateral cLearing.A. Ser en sp0rsmalet ommultilateral clearing ra det. enkeltemedlemslands synspunkt finner en at systemet er m~ltll!a~eralti den mening at enhver medlemsvaluta er konv~I"t1bel I alleandre medlemslands valutaer. I a:vtalen er det nemlig :bestemt atethvert land som star tilsluttet det internasjonale valutafondskal kunne kjope de fremmede valutaer den ensker direkte av

fondet mot betaling i egenvaluta. . 0B. Ser en saken ira fondets side [mner en at systemet ogsaer multilateralt i den 'betydning at en far i stand en clearingmellom det samlede tHbud av og den samlede ettersp0rsel etterenbestemt valuta. Det dreier seg altsa her om de totale belepav denne valuta 180mgar over fondet uten hensyn til mellomhvilke land transaksjonene har foregatt. 0Det omfang multilateralismen innenfor fondet kan fa be-grenses1Denne artikkelen forutsetter at en har kjennskap til de viktigste

,bestemmelsene iavtalen, slik som en far det i 1'. eks. WHhel:n Keilhau:Den nye internasjonale pengeordning eller Aukrust og BJerve: Hvakrigen kostet Norge.6

a.. ~J~r. ~.) dels av de limiter som er fastsatt for hvert landsrett bl a kjepe v,al~ta over fondetmot betalinz i eo-envaluta,b. (Jfr. B.) dels 1den utstrekning den saml~de cltersp0rselette:: e_nbestemt valuta overstiger Wgangen av denne.. Limiten f_oret lands kreditt i fondet (a) er totalt som re el11k.landets m.nskuddsbel0p i fondet pluss den del av dette s~mde dnnbetalt 1gull. Overstiger et lands nettoettersporsel ettere andre m~dlemslands valuta de fastlagte grenser sa er Ian-dets valuta lk~e lenger fullstendig konvertibel. '. M. h. t. b. g]el.der a~ et lands valuta !bare er ubegrenset mul-tilateral konvertibel sa lenge skillnaden mellom til bud og etter-spersel for hvert enkelt Iands valuta ikke overstiger det belsom ~ondet. har mulighet for a skaffe av denne valuta. ~~clearingen mnenfor f'ondet skulle resultereien sa sterk netto-etterspersel etter f. eks. amerikanske dollars at fondet ikkkan d:kk~ den v_edegne !beholdninger eller ved dollarkjep uten~fra, sa 'blIr d~t like umulig for en medlemsstat a konvertere sinegen valuta I dollar over fondet som det na er over landetss.entralbank odersom denne ikke hal" doHarreserver eller mu-ligneter for a sk~ffe seg dollar. Den situasjon kan altsa oppstada et lands kredittrett (a) blir fiktiv fordi fondet har sluppetopp for. ~e.n valuta som landet ettersperr. Den multflateralekonverh~lhteten for dette lands valuta begrenses da sterkereenn kredittretten tilsier.Disse .'begrensninger i den multilaterale konvertibiliteten erav stor mteresse fordi nettopp disse loan fore til en sprengninga.vsystemet. Betydningen av dern ser en best ved a sammen-likne Bretton Woods-systemet med gullstandarden og det va-lutablokksystemet en hadde etter 1931.Un~er guZZstandarden eksisterte det en multilateralisme ba-?ert pa ~et fonhold ~t enhv~r va~uta var konvertibel i gull. Deninternasjonale clearmgen fikk sm endelige utjamning gjennomguUbevegelsene. (Jfr. A og B ovenfor.)'a.En valutas. konvertibilitet ble herbegrenset av den mengdegull som sto til landets disposisjon fora de'kke et eventueltettersporselsoverskudd etter fremmed valuta. En konsekvensa:r dette er at multilateralismen under gullstandard var megetujamn. For land so~ ikke produserte gull og 180mikke haddel~gt seg opp betydelige reserver gjennom en tids aktiv beta-lmg~balanse val" grensene for valutaens kovertihilitet snevre.O~sa for andre land kunne omfattende ka:pitalbevegelser lettbrmge valutakursen i fare.: ? ~a den andre siden savnet en den begrensning som opp-star IBretton Woods-systemet nar fondet mangler beholdningav en valuta.. Und~r tredoearens frie system ble konvertibiliteten ytter-ligere innskrenket i forhold til gullstandarden1. f'ordi enkelte land ikke lenger var viZlige til a ta imot gull,

7


5/25

2. fordi de land som suspenderte gullstandarden ikke lengervar forpliktet tila


6/25

en aksellerert nominaH0nnsstigning som resultat. Jo mer effek-tivt et land gjennOmlf0rer en fu11-sysselsettings-politikk destosterkere vil denne tendens bli. Det er derfor en risiko for at desosiait mest fremskredne land stadig vil bli presset mot dengrense der endringene i det relative pris- og kostnadsnivaetskulle motivereen devaluering.Det kan anf'eres mangegrunner til at gjennomferingen ,av eneff'elotiv sysselsetbingspolitikk .bor f'ere til en ompreving avretningslinjene for 10nnspolitikken pa det frde arbeidsmarkedet.De valuaapolitiske motiveneer ikke de minst viktige. En sliktiloakehotdenhet ihmnskravene som skulle hmdre at vedkom-mende land ble presset mot devalueringsgrensen villeikke barelette sysselseUingspolitikken, men ogsa i sin tur veere et bidragtil stabiliseringen av de internasjonale finansforholdene.

DEN STORE BARNEDApENHva er meningen med a kalle bladet vart Stimulator? Vi ratter

sporsmalet til professor Frisch som 'brerer en vesentlig del av ansvaretfor navnevalget. Han svarer:Be dem som ikke skjonner .meningen med navnetom a vente noen ar.Hvis bladet fyller sin misjon i den tiden, vil alle komme til a forsta me-ningen med navnet ganske av seg selv uten a fa noen srerskilt forkla-ring. Og da vil de ogsa skjonne at det ikke finnes noe annet navn somkunne vsert mer treffende.

Pa vei mot laissez-faire?Til Sporweiens avdeling for funne saker Kirkeristen :ble.det torleden

innlevert f0lgende legitimasjonskort:Nations UniesDelegue au Economic & Employment Comm.Prof. Ragnar Frisch, Norway.Ce laissez-passer ne peut etre utilise par le titulaire et doitetre preserite a toute demand faitepar un fonstionnaireautorisse.

Skjebnens veie ere i sannhed uransagelige, for' aldri trodde vi at viskulle se ordene laissez-passer i samoand med Professor Frischs navn.

Dette ",11ergre de store,men enkelte sma vil det more.

Gildare og gildare.F'isrur 3 framstillerenno .fleire straumar og relasjoner.

Perter Jakob Bjerve i Nordisk Tidsskrift for teknisk 0.konomi, januar 1944.

10

Str0mninger 1 nyere amer ik an sk 0k. on on om ikk .1)l.

av Dr. philos. Trygve Haavelmo.. Det er vel tvilsomt om en kan snakke om noen typisk skole1den teoretiske ekonomikk iAmerika. Bade innenfor de merf'ormelle, teoretiske felterog innenfor det felt en kunne kanesamfur:ns~konomisk filosofi eHer vurdering tror jeg retningenog utviklingen har vsert noksa mye lik utvildingen ide vest-europeiske land. Men amerikanske ekonomer hadde naturligvisden fordel at deres arbeid var moe mindre hindret av krigenenn tilfelle var de fleste andre steder, selv om ogsa iAmerikaet svrertstort antall ekonomer enten var idirekte militsertje-neste e11erhadde spesialarbeid for det militsere og i statsad-ministrasjonen. Jeg tror kontakten og ide-utvekslingen meHomde vitenskapelige grupperi de forskjellige land enda er Iitt fordarlig til at en kan demme hvor stort eventuelt forsprang arne-rikanerne har fatt 'i lepet av de siste arene. Jeg skal iallfal!ikke innlate meg pa noen slik sammenlikning, men teller baref'orseke a gjengi noen av de trekk sometter mitt skjenn karak-teriserer den amerdkanske utviklingen pa den ekonomiske teorisomrade.Hvordan skal en, i en ellkelt setning, besvare spersmalet :Hva er det viktigste og mest lkiarakteristiske trekk ved utvik-lingen av den teoretiske okonomikk iU.S.A. i de siste 6-7arene? Jeg har diskuteJ:'!tsp0rsmaIet,a:kkurat i denne korteformen, med ko11egerder borte, og jeg tror vi kom noksa myetHenighet om at hvisen s'kulle bruke bare en setning, ville detbli denne: Det mest karakteristiske trekk ved utviklingen avden amerikanske ekonomikk: ide siste 6-1 ar ligger iarbeidetmed den analytiske utdypning og rasjonalisering av uieene idetKeyneske tankeskjema. Under dette arbeid eren naturligviskommet langt utover de originale Keyneske ideer, og feltet erblitt sa bredt at det uttrykk som blir brukt, Keynesian econo-mics, vel er noe misvisende. Men det kan vsere en fordel a ha etlettvint navn pa hele dde-komplekset.I denne fremstillingen skal jeg da begrense meg noksa myetil en :beskriveIse av utviklingen innenfor de hovedfeltene enmed en viss rett kan ka11eKeynesian economics. Men for agi en slags ramme, kunne jeg ,kanskje nevne litt om det ame-rikanske okonomiske forskningsmilje isin almrnnelighet.En kan i grunnen si det er tre forskjellige grupper av ameri-kanske institusjoner som beskjeftiger seg med ekonomiskforskning og dosering pa det mer teoretiske niva. Det er uni-versitetene, de private eller ihalvoiffentHge okonomiske forsk-

1 Utdrag av et foredrag i,gtats0konomisk Forening den 30. sept. 1946.11


7/25

ningsinstituttene og forskningsavdelingene ved de forskjelligedepartementer og offentlige institusjoner i Washington D. C.Med 'hensyn til det teoretiske steff som doseres ved universi-tetene tror jeg i grunnen ikke en finner sa svrert mye nytt. Deter stort sett standard stoff, selv om Ieerebekene vanierer noksamye. Amerikanske ekonomer ser 'lit til a ha Ihatt en tendens tila skrive hversin leerebok som da noksa automatisk blir lsere-bok ved vedkommende universitet, Dette klan vel muhgens havisse pedagogiske fordeler. Men nivaet kunne kanskje bli noeheyereom det val' mer konsentrasjonom de Ibedrebekene.Ideer og resonnementer av den Keyneske typen har i grun-nen ikke trengt srerlig dypt inn iundervisningen enda, i allfallikke for sa vidtangar undervisningen for ferste-avdelings stu-denter.Pa visse spesialfelter tror jeg en kan si at lrerebygningenligger litt tilbake. Jeg tror saledes dette er tilfelle for produk-tiVliJtetsteoriens vedkommende og liIksa for teorien om utenriks-handel,og valutakurs-teorien. Men det -kan hende ,a t jeg hergeneraliserer litt for mye, hare pa grunnlag av spredte inn-trykk Pris- og markedsteorien hal' vsert en Iforhmds,vis stillefront, noe som kanskje 'ikke egentlig er et typisk amerikanskfenomen. J. R. Hicks' bok Value and Capital har hatt enviss innflytelse veddeamerrkanske universiteter, og brukes endel som Irerebok.De private eller halvoffentlige forskningsinstituttene) som ereksempel National Bureau 'OfEconomic Research, 'Dhe Broo-kings Institution, Committee for Economic Developments, hardelvis ibeskjeftiget seg moo mer poldtdsk betonte etterkrigspro-blemer, spersmalom statsgjelden, om 'beskjeftigelsesproblemet,spersmalet om Ienninger og leveomkostninger osv. Mange avdisse instituttene, iallfall de jeg nettopp nevnte, har en avgjor:tkonservativ dnnstilling tN de ekonomiske problemer. Jeg vetikke om det er en tilfeldighet at, samtidig, deres teoretiske opp-legg ofte ikke er seerlig skanpe. Av institutter som Ibeskjeftigerseg med virkelig skarp ekonomisk teori er det i grunnen ikkesvsert mange. Jeg tror her 'TIheCowles Commission for Researchin Economics ved University of Chicago star noksa mye i seer-stilling. Jeg skal rrevne Iitt mer om arbeidsfeltet der senere.De forskjeliige departementer og offentlige institusjoner iWashington har hatt en svrert fin rekrutering av yngre oko-nomer, ansattsom radgivere eller eksperter. Samtddig har flereav departementet tfattsine egne meget fine forskningsavde-linger. De 0konomenesom arbeider der far ofte svsert friehender moo hensyn til problemstillinger og arbeidsfelt, Det erblitt lagt noksa mye vekt pa denne friheten. En regnerat selvom enkelte av prosjektene forer inn ien blindgate, sa vil erfa-rtngsmessig de positive resultatene av den frie forskningenbetale for det hele mangedobbelt.12

Mange lav.de ekonomene som blir trukket inn iden offentligeadmtntstrasjon fortsetter natueligvis a ha nsen tilknytning tilumversttetene, De~ iha: forresten vsert noksa mye omveksHngav ~olkmellom ulll:,ers1teten~ ogde forskjeHige offentlige insti-tusJ?ner. Under Ik:m~entror jeg nesten de fleste okonomer, iall-f:;tllblant de mer kjente, hadde en eller annen stilling i statenstJe~este, for etkortere eller lengere tddsrom. Navn som f. eks,Al:rm H. Hansen, G. Ha:beTler, Paul Samuelson, Arthur Smi-th1es~J.a~obMosalk,.Lloyd Metzler, er nesten like neer knyttet tildetoffisiells Washm~on som til sine respektive universiteter..Eksper:t~konomene 1Washington er gatt noksa langt iret-~lllg. av a bruke 0konome:tnske met oder, Deres utredninger erikke ,bare fulle av tall og diagrammer, men inneholder otfte inter-ess3:nte komlbin~joner av teoretiske modeller og forsok pastatistisk veri,fikasjon. Men framfor alt er deres problemstil-1m~erog analyser pavirket 'av ideene idet Keyneske makro-skjema,Utdypning og rasjonalisering av den Keyneske lcerebygning.

A. Teoretiske betraktninger.Etter }altdet ~om er skrevat og sagt om det Keyneske makro-okonomiske skjema, om fullbeskjeftigelse, om elffektiv etter-sporsel osv., kunne det synes som omdisse problemene na snartbu~de.vrert. utdebattert. Fra et teoretisk-0konomis'k synspunkterolill1dlert~ddette langt .fra tHfelle: Fra et teoretisk synspunktma en bekJenne at kardma!l.-tesen il den Keyneske leerebygning- tesen om at det 0konomlSke system under fri konkurranseklan ~a ~n naturlig, stabil leaning som ikke representerer fulibe:>kJ.eftlge1se.- enda henger iluften, selv om en kan vsereer;lg .1IlwnklusJonen. Det klassiske tableau economiquo var byo-dpa visse tfund.amentale aksiomer om individenes frie valghand-~mger. Wlass'lkern~s system Iedet til full beskjetigelse somregeZen):r;nens8:vvl~elser ble forklart som resultat av friksjon,begrensmnger 1 fm-1konkurransen osv. M. a. o. full beskjefti-

gelse Ikun.neoppfattes som en. god 1f0rste tilnsermelss. En grello~ gradvis voks~n:de m.otsetnmg mellom denne teoretiske 10S-mng o~ de emp1'~J:~keakttakelser fremtvang den Keyneskere~olusJon. Men 1rveren etter a konstruere et teoretisk tanke-skJem~ som kunne forklare defaktiske abservasjoner, ble detteore~lske fundament for svakt, Endel10se 'begreper,om psy-kologiske falktorer, om forventninger osv. ble trukket linn1resonnementet uten at disse begrepene var sserlig vel definertog uten 'at en kunne fele seg sserlig overbevist om at disse fak~torene representerte egentlig fundamentals ogpermanente eo-en-skaper voedde forskjeillige 'indivdders og gruppers 0konomiskehandlemater.Fra et teoretisk synspunkt kan en ikke sla seg til ro med en

13


8/25

slik situasjon. Og forholdet har ogsa stor praktisk betydning,fordidet teoretiske fundament farger grunnsynet med hensyntil artenav de praktiske tiltalk som en b0r velge for a regulereproduksjon ogbeskjeftigelse. Sa lenge en oppfatter full be-skjeftigelse som regelen og over- eUer underbeskjeftigelse somresultat av fniksjon f'orarsaket ved mangel pa fni konkurranse,eller som et result at av kollektiv lonnsfastsettelse, usikkerhetmed hensyn til penge- og rentepolitikk, midlertidig pessimis-me i nreringslivet osv. vil de praktiske tiltak fa karakteren aven utjevningspolitikk, en bate- og Iappe-politikk. Er derimotdet teoretiske grunnsyn det at det okonomiske system slettikke avseg selv tenderer mot noe gjennomsnitthg tilfredsstil-lende niva, vil de praktiske diskusjoner helt naturlig ledes iretning av mye mer fundamentale og permanente planer. Detnoksa .intense teoretiske arbeid som er foregatt pa dette feltiU. S. A. i de senere arene er derfor, tror jeg,av noksa fun-damental betydning, selv om det kanskje enda er langt til noenvirkelig solide resultater. Jeg skal forsake a 'besknive den teo-retiske problemstiliing litt skarpere.Den delenav det rklassiske skjema det er naturlig a sbilleopp mot det Keyneske, kan vel kort oppsummeres slik : En haret sett av tilbudsfunkjoner som ubtrykker den tilbudte mengdeav hver yare og tjenesteytelse som en funksjon av alle prisene.En av disse ti1budsfunksjonene er tilbudsfunksjonen for ar-beidskraft. En har et tilsvarende sett av ettersperselsfunksjo-ner som uttrykkerden etterspurte mengde av hver yare somfunksjon av alle prisene. En bygger pa Say's loy om at tilbudetskaper neyaktig sin egen etterspersel og at denne relasjonholder identisk for en proporsjonal forandriIig i alle nominal-priser. Da blir tifbuds- og ettersporselsfunksjonene sl]k at enav disse funksjonene felger av de ovrige, samtidig som detabsolutte pr-isniva blir aroitrsert. Hvis da systemet har en en-tydig losningvog hvds en med Keynes definerer fun beskjefti-O"els~sam den maksimale mengde arbeidskraf't som vil fram-komme tH den eksisterende arbeidslenn, rna systemet lede tilfull beskjeftigelse, for Iesningen rna ligge pa tilbudsfunksjo-nen for arbeidskraft. Forutsetningene er logisk solide, og enkle.De bygger dels pa en rasjonell dkonomisk. handlemate hos deforskjellige dndivider, som f. eks. forutsetningen om at denpengeenhet som brukes ikke spiller moenrolle for de reelle ster-relsene, dels er de av en slik natur at grunnen til at de ikke eroppfylt i praksis ville matte tilskrives innblanding ide oko-nomiske krefters frie spill. En kan si at hvis en 'ikke kan finnenoe mer fundamentalt angrep pa det klassiske system enn detat forutsetningene omekonomisk handlefrfhet og omtendensentil rasjonelle ekonomiske valghandlinger ikke holder stikk, villeen ikke ha oppnadd sveert mye, for slike fr-iksjonselementervar lklassikerne selv fullt klar over.14

Sporsmalet er, pa den ene side, om en kan finne noe funda-ment::lt som er logisk uholdbart ved det klassiske systemet,og, pa den annen SIde, om en kan sette noe teoretisk solidisteden. Jeg tror den teoretiske diskusjon i U.S.A. i de senerearene har klarlagt den negative delen av dette spersmalet noksabra! :nens en, p~ de_nannen side, enna sayner et virkelig solidposicivtalternativ tvl det klassiske system. Av hovedinnvendin-gene mot det klassiske system er det sserlig to som har ennoksa fundamental karakter.D~n f'erste er at klassikerne regnet med som en selvfelgs atIesningen v av deres systemer for markedsmeloanismen alltidville fore til en positiv Zikevektsverdi for l/inerenien: En kan siat det klassdske ettersp0rsels-tilbudsskjema bare var definertfor et slikt verdisett arvde variable og alike verdier av de eko-nomiske handlingsparamentre hvor systemet ville fore til en

lesning med positiv rente. Elkstrrubetingelsen om at renten mat-te vrere positiv er da triviell. Det er imidlertid intet formeZtelement i det klassiske skjema som vine forby en situasjon tivorstrukturparamentrene har alike verdier at systemets lesnineville gi en negativ rentesats. Forutsetningen om at renten alltidvil komme ut positiv er derfor en pastand om de faktiske eko-nomiske forhold. Hvis na de faktiske f'orhold med hensyn tilstrukturparamentrene er slike at, nar de innferes i det klassiskeskjema, far en negaitiv rente som Iesning, vil dette system sam-menkoblet med ekstrabetingelsen omat renten rna vsere positiv,fore ti,l et logisk umulig system. Det blir overbestemt. At etteoretdsk system Ikanf0re til Itslikt resultat er selvfalgelig ensvsert alvorlig innvending. I virketighetsn betyr dette at eninnenfor det klassiske systemet - om alle dets evrige forutset-ninger ellers er oppfylt - Hrkeengang kanstille spersmalet omhvorvidt en far fuN beskjeftigelse eller iloke,fordi en der auto-matisk regner med at systemet har en lesning, som altsa rnaligge pa tHbudsfunksjonen forarbeidskraften, og hvor Iesnin-gen for rentesatsen samtidig er positiv. (Liknende betraktningerkan oppstilles for andre variable som er begrenset av slikeekstra-betingelser.) Jeg kan nevne en svsert interessant oginstruktiv bok omdisse teoretiske spersmalene, TheKeynesianRevoiution, av Dr. Lawrence Klein ved The Cowles Commis-sion, 'I'he University of Chicago. (MacMillan Co, New York,1947.)Den annen gruppe av innvendinger mot klassikernes skjema. tar fatt pa forutsetningenom prisihomogenitet, altsa f'orutset-ningen om at det absolutte pr.isnivaikke influerer pa de oko-nomiske realsterrelser. En av de mest dyptgaende analyser padette omrade finner en i Oscar Langes


9/25

definisjon - inn i det klassiske system. Hvis en nemlig, itil-budsfunksjonen for arbeidskraften, lar den tifbudte mengdearbeidskraft bli en funks jon av nominallonnen, er det mulig atden mengde arbeidskraft somblir tilbudt til en gitt nominal-lenn er en annerrenn den mengde arbeidskraft som vine blitilbudt hvis den tilsvarende reallenn var ,kjent. En kan daf. eks. fa den situasjon attillbudet avarbeidskraft gar ned medet nedslag ,i pengelenningen selv om nedslaget iIenn, om detble godtatt, ville fore til en eket reallonn. Dette argumentetmangler imidlertidenda klarhet i utformingen, og, fra et rentteoretisk synspunkt, er det ogsa litt ubehageliga matte gi 0PPet slikt fundamentalprinsipp som forutsetningeriom prishomo-genitet fordi en da i grunnen faU.erned pa det ndvahvor en for-klarer Ideokonomiske realiteter veda forutsette at individeneikke handler etter strengt rasjonelle okonomiske prinsipper.Det ville igrunnen vsere noksa, trist for ekonomisk teori hvisden ma gripe til unnskyldningen om at folk i1kkehandler ra-sjonelt allerede pa det trin da en bare sper etter en tf0rste,grov tilnsermelse til forklaringav den ekonomiske mekanisme.Jeg tror en klan vente seg atskillig oppklaring av disse pro-blemer i U.S.A i de nrermeste ar framover. ]kke minst tror jegen Ib0r veere oppmerksom pa et teoretisk arbeidav professorPaul Samuelson pa dette omradet. Hans .bok kommer i dennsermeste framtid som et bind i'serien Harvard EconomicStudies. (Forsett es ineste m.)En sann histor-ic ur verkliga IivetEn ung interessert sosialokonom vandret lforleden dag ned tdl lesevee-

relset pa, Statistisk Serrtralbyra, Blant tidsskrtf'tene lette han etter detfremste norske vitenskapelige - Statsokonomisk. Pa dets plass fant hanStimulator.Vi takker for oppmerksomheten, men reren er alt for stor. Sa store

ambisjoner hal' vi heller ikke.Men na er det kanskje enna noen flere som torstar hvorfor vi heter

STimulator?Svensk og norsk.En verklig konkurrens ar ofta sa starkt etifekUvitetsbeframjande att

de fordelar, som darigenom uppnas, maste anses mer an uppvaga de.med konkurrensen iforenade merkostnaderna.

Gunnar Myrdal (anno 1947).Vi .kommer sakert att gora manga misstag, men mte sa manga som

den fria priabildningens osynliga hand.Erik Brofoss om gjenreisingspolitikken i Norge. (Dagens Nyheter 4/3-47.)16

I forrige nr. etterlyste vi dikteren som ville besynge Ekskurs 18. Iden anledning har vi mottatt dette dikt:

(ISb.!l) Ei ak + eik eikThe Engel elasticitymed fotskrift: imultiplisert med en koeffisientsom er gode nr, .k's budsjettprosentpluss eik som aIle veter den ordinrere ettersporselselastisitet,gil' som resultantSlutskyelastisiteten, som er indifferenskonstant.

Sa ofte som det klages over skattene, er det ik.ke merkelig at emneter behandlet iIyrikken. Da inntektsskatten ble mnfort iEngland i 1798,skrev Sidney Smith sin berornte klagesang om skattene:Skatt pa alt sorn tasinn gjennom munn eller dekker ryggen eller settes

under fot,Skatt pa alt som er behagelig a se, here, fole, lukte eller smake,Skatt pa varme, lys og transport,Skatt pa alt pa jorden, pa vannet og under jorden,Skatt pa sausen som -vekker appetitten, og medisinen sam helbreder, pahermeHnen som pryder dommeren og tauet somhenger forbryteren,pa naglene i likkistenog pa brudens band, _

Til sengs eller til fots rna du 'betale -Skolegutten slar sin skattlagte snurrebass og skjegglos ungdom ridersin skattlagtejranger med skattlagt bissel pa skattlagt vel.

Til slutt dol' engelskmannen i arrnene pa en lege som hal' betalt 100 Iisens for a tolge ham til graven,Etterpa beskattes hans eiendom med ,fra 2 til 10 %, hans dyder ned-~isse~ f~r ettertiden pa skattlagt unarrnor, og sa endeHgkan han gainn til sme fedre for aldri mer a bli beskattat.

17


10/25

DET 4. NORDISKE M0TE FORYNGRE SOSIAL0KONOMERSosia10konomiskSamfunn skal idagene 13. til 16.. juni i ar arrangere

det 4. nordiske rnete :for yngre sosia10konom~r.M0tet.'erapent for stu-denter og yngre kandidater.Det f0rste nordiske mete ble holdt 'i stockholm i 1936 og siden fulgte

motene iHelsing:fors og Kebenhavn i1937 og 1939. Samtlige meter hal'veert sveert vellykte og deltakerne glemmer nok aldri de stralende dagersom de tilbrakte sammen med sine nordiske kolleger. Mange vennskaps-band er knyttet og det skulle for sa vidt ikke vsere nedvendig a papekebetydningen av disse sammenkomster i de rnest mottakeHge ar av ens Iiv.Motene har da ogsa bidratt sit t til 'a hmdre en ensidig utvikling og del-takerne har fatt mange verdifulle irnpulser.Etter planen skulle det 4. nordiske mete na vsert holdt i Oslo 1941.

Vi hal' mattet vente Ienge med arrangementet, men rned desto sterreglede ser vi fram til ,arets mote. Det endelige program er dk.ke fastlagterma, men det er anmeldt folgende foredrag:

f 'ra Danmark: cando polit. Arne Lund: Produktivitet og fuld Be-sk~ftigelse ,

f'ra Finland: magister Pentti Pajunen: Yngre socialekonorner inforefterkrigstidens socialekonomiska problem,

f'ra Norge: cando oecon.Odd Aukrust: Jordbruksproblemer underlangsiktig synsvlnkel (preliminrer titel),

og fra Sverige: fi1.Iic. Irigvar Ohlsson: Socialekonomiska synpunkterpa vara statistiska rnatetall (prelirndneer titel).

Nserrnere .enkeltheter, bl. a. om festlighetene i for;bindelse med motet,vil bli meddelt senere.Vi kan allerede na begynnea ta imot anmeldelser til motet og vi

ber alle som ensker a delta om a tegne seg sa snart som mulig og helstinnen 1.mai d. 'a. til:stud. oecon, Inger Wrede Holm, Studentutvalget, F'redrdksg't. 3. TU333500 (NB. I kontortiden) eller cando oecon, Truls Glesne, U'llevals-veien 51, Oslo. TIf. 464663 eller tlf. 410290 (Justisdepartementet,Kommunalavdelingen) .Da det er umulig a skaffe hotellplass til alle yare nordiske kolleger,

bel' vi alle ,somhal' anledning til det - og vi haper at det er mange -oma huse en gjest i de dagene motet Yarer. Vi er selv blitt mott med sastor gjestfrihet ved de tidligere meter at vi gar ut fra at denne appellblir tatt dmot rned den storste velvilje. Lykkelige innehavere av en ekstraseng kan gi beskjed til Inger Wrede Holm eller Truls Glesne 'og vi vilsette pris pa a fa 'beskjeden sa snart som mulig og helst innen 1.mal iar.Sa .haper v,i at iflest mulig studenter og yngre kandidater slutter 0PP

om motet og hjelper oss ti l a gjore det sa vellykket som mulig, Vi hal'nemlig store forpliktelser a innfri!

for Hovedkomiteen 'I'rule Giesne.

18

KNUT GETZ JPOLD:

Gi en framstilling av grensenyttelrerells(,vel i dens statiske som i dens dYllamiske / 0 1 m, s forklar lloell av lcerens viktigste allvelldelser.

Eksamensbesvarelse 2. avd, varsemesteret 1938. Karakter: 2,15.De klassiske sosialokonomers verdileere besto ihovedsakeni en fremstilling av produksjonsomkostningenes betydning forverdidannelsenog prisdannelsen. De hadde langt mindre synfor forholdene pa ettersperselssiden, Grensenyttelreren betegneri dens tidligste og mest ensidige utforming det motsatte ut-sin fremste representant i Bentham. De enkelte individersvurderinger og i det hele alle de forhold som gjer seg gjeldendepa ettersperselssiden, som kommer til a sta i forgrunnen.Isin f'remkomst henger grensenyttelreren sammen med enalminnelig filosoflsk retning som gjorde seg sterkt gjeldendepa denne tid, og som gar under navn av utilitarismen og harsin fremste representant i Bentham. De enkelte individershandlinger ble her sokt forklart under synsvinkelen aven Iykke-kalkyle, en avveiningav detbehag og den ulyst de enkelte hand-linger forte med seg, og formalet med handlingene ble altsaen slags lykkemaksimering.Grensenyttelreren har en for leper i Gossen, som allerede i1854 utviklet grunntankene i den. Men Gossens arbeid ble upa-aktet, og det var :f0rst i begynnelsen av 1870-arene at lreren

810 igjennom. Den ble da fremsatt samtidig og uavhengig avhverandre av tre forskjellige forfattere. Det var engelskmannenStanley Jevons i Principles of Political Economy, tys'kerenCarl Menger i Grundsatze del' Volkswirtsehaftslehre ogfranskmannen Leon Walras iElements d'economie politiquepure. De esterrikske sosialekonomer sto pa grensenyttelrerensgrunn og hal' ubbygdog fullstendiggjort den.Den statiske analysemetode bygger pa en betraktning ruvalternative situasjoner, hvor de enkelte sterrelsers veksthastig-het ikke inngar i analysen. Sett fra et annet synspunkt betyrdette at den tid det tar a realisere overgangen fra en situasjontil en annen, nar forutsetningene for den f0rste situasjon harforandret seg, anbas a vsere uendelig liten. Det er ikke over-gangen ira en situasjon til en annen som interesserer oss, menden tilstand som oppstar nar overgangen er realised.Grensenyttelreren var hos dens rf0rste forkjempere en renstatisk teori, som ibygdepa betraktningen av alternative situ-asjoner. Hvis vi ser pa et individ som sitter inne med et kvan-

19


11/25

tum av et gode, vil han vurdere den nytte eller den behovstil-fredsstillelse dette ene kvantum skaff'er ham pa en bestemtmate. Far han ytterligere en mengdeenhet av godet, vil dettenytilkomne kvantum blivurdert lavere enn det forste. En tredjemengdeenhet av godet vilhan vurdere enna lavere osv. Na erdet klart at har han flere mengdeenheter av godet, vil individetikke kunne vurdere noen av dem heyere enn den siste, densom skaffer ham minst tillegg i nytte- Dg behovstilfredsstil-lelse. Nytten av dette siste (altsa ikke siste i tid) kvantumkalles vedkommende godes grensenytte. Grensenytten av etgode faller altsa etters om mengden av det stiger, og dette fallkan fremstilles graf'isk i et diagram hvor mengden av godetavsettes langs abcisseaksen og grensenytten langs ordinataksen.For a konkretisere fremstillingen pleier defleste forfattere askildre 'hvordan enbedre forsyning med et gode bringer vedkom-mende individ til a utstrekke ibruken av det til stadig nye, min-dre nyttige omrader, som yter ham mindre 'behovstilfreds-still else enn for.Na har jo imidlertid ethvert individ en lang rekke forskjelligebehov. Selv om vi forelepig ser bort fra de vanskeligheter somselve begrepet grensenytte ogsa for et enkelt gode er f'orbundetmed, oppstar iher spersmalet : hvordan kan vi sammenlikne deIforskjellige goders grensenytte? Er grensenytten av et par ka-losjer sterre eller mindre enn av en geitost?Det er klart at her kreves et felles vurderingsgrunnlag. Laoss et oyeblikk folge tradisjonen og betrakter Robinson Crusoe.De resurser han har 'ara over, er hans arbeidsdag som han kansette inn pa forskjellige omrader for a skaffe seg de behovstil-fredsstillelsesmidler han trenger. Han vil da I~,ordelesin arbeids-tid slik at den siste arbeidstidsenhet som han anvender pahvert errkelt omrade vil skaffe ham like stor nytte eller be-hovstilfredsstillelse. I den arbeidstid som frestillingen av deenkelte goder krever, har vi den felles malenhetsfaktor somgrensenytten av dem rna referere seg til.I vart samfunn har vi en slik felles malenhetsfaktor i pengene.Den inntekt de enkelte individer hoara ra over, vil hver av demfordele ut 'Over de enkelte anvendelsesomrader slik at nyttenav den siste krone som anvendes pa hvert enkelt omrade, vilbli like stor. Denne like store nytte av den siste krone kallespengenes grensenytte. Med stigende inntekt vil den naturligvisvsere fallende, og analogt med hva vi gjorde Iforde enkeltego-der, kan vi stille opp en pengenes grensenyttekurve, hvor mn-tekten avsettes langs abcisseaksen og pengenes grensenyttelangs ordinataksen.Na er det klart at hele dette marginale resonnement i likhetmed hva tilfellet er i infinitesimalregningen forutsetter at deenkelte sterrelser vi har a gjore med, er uendelig sma. Mennar det gjelder de goder menneskene trenger, er dette bare20

unntaksvis tilfelle. Imidlertid redder grensenyttelreren seg utav denne vanskelighet, som i og for seg ikke er av prinsippiellnatur, veda trekke inn enkelte andre momenter, som kvali-tetsdifferenser og liknende. En mann som er i tvil om han harrad til a kjepe denbilligste type av ordineere radioapparater,vil saledes anvende marginalresonnementet pa prisdifferensenmellom denne type og folkemottakeren. En mann som ikkevurderer gleden ved a bruke samme skredder som kronprinsensa hoyt SDmtilprisforskjellen i forhold til en annen skredder,vil bruke den andre osv. Det er klart at der i det virkelige livgis en uendelig rekke mater som tilnrermingen til grensenytte-lserens hovedprinsipp kan skje pa. Selv om storparten av ensutgifter er mer eller mindre bundne, gis der i regelen mulig-heter for en regulering p a qrensen. Men en gjer rett i a vrereklar over at de -fakt.isk foreliggende diskontinuiteter betyr atder aldri kan ,blitale om noe annet eller mer enn en tilnserming.Vi vender tilbake til omtalen av pengeenheten som fellesmalenhetsfaktor for de kvanta av de forskjellige goder hvisgrensenytte vi sammenlikner, Det er na klart at grensenyttenav en krone anvendt til et 'bestemt gode ma 'bli desto sterrejo lavere prisen for en mengdeenhet av godet er. Og destosterre mengde av godet vil individet skaff~ seg, og desto lengerned i behovsskalaen vil det kunne tilfredsstille sitt behov forvedkommende gode. Individets forsyningsposisjon blir bedre, etnytilkommet godekvantum vil vurderes lavere enn f0r og indi-videt vil derf'or 'bare vsere villig til a betale en lavere pris enntidligere for en ytterligere mengdeenhet av godet. Fremstillervi dette forhold grafisk, kommer vi fram til begrepet individetsettersperselskurve, hvor kvantum av vedkommende gode av-settes langs abcisseaksen og prisen langs ordinataksen. Etter-sperselskurvene vil for de fleste goder ordineert vsere fallende.Ut fra de individuelle ettersperselskurver kan vi s'a dannebegrepet markedets ettersperselskurve som et av utgangspunk-tene for prisdannelseslseren. Pa grunn av oppgaveteksten ogbesvarelsens disposisjon, utsetter jeg imidlertid fremstillingenav dette tilferste del av siste hovedavsnitt, Her skal bare om-tales endel sserlige forhold i forbindelse med de individuelleettersperselskurver.Vi har hittil 'betraktet ett enkelt gode av gangen og sett padets grensenyttekurve og ettersperselskurve uavhengig av for-holdene for andre goder. De forskjellige goder er imidlertidf'orbundet med hverandre pa en rekke forskjellige mater. Dengrensenytte et individ har av et gode og dermed hans etter-sperselskonstitusjon overfor det, er avhengig ogsa av de andregoder. For det f0rste gjelder denne sammenheng helt generelt:sammenhengen over budsjettlikningen, som utsier at de samletekvanta et individ ettersper av de forskjellige goder i en. visstidsperiode multiplisert med disse goders priser, ma vsere Ijk

21


12/25

individets samlete utg if't i tidsperioden, og hvis vi ser bert frakredittoperasjoner i positiv eller negativ retning ogsa lik densamlete inntekt. - For det annet star en rekke av de enkeltegoder i et sterkere eller svakere avhengighetsforhold ti~ hver-andre p. g. a. selve behovets karakter. Dels kan avhengighets-fonholdet vsere avkomplementser art, slik at ettersperselen etterett gode forutsetter at et annet gode ogsa Ibringes til veie. Delser godene alternative: jo starre mengder en har ~avdet enegodet, jo mindreer grensenytten av det annet. Disse hoved-sammenhenger kan igjenoppspaltes i en lang rekke undergrup-per. Jeg vil her innskrenke meg til a vise et par eksempler paderes betydning for grensenyttekurvenes og ettersperselskur-venes form.Hvis en mann kj0per et radioapparat vil han p. g. a. den be-grensete inntekt han har a regne med, matte senke sin etter-sperselskurve overf'or f. eks, stevsugere. Det~e .betyr at hanbare er villig til a betale et mindre belepenn tidligere for sam-me stevsuzer eller samme belop lfor en bedre stevsuger. Idettetilfelle skyldes reaksjonen den alminnelige sammenheng viabudsjettlikningen. Likesa i dr. Sindings kjente eksempel hvoren eking ipotetprisen bringer fiskerne i Finnmark til a kjepemer poteter og mindre kjett enn f0r osv.Ser vi imidlertid istedenf'or pa stevsugere, pa mannens etter-sporsel etter grammofoner, er det sannsy?lig at d~t her dessu~enopptrer en annen faktor som virker tIL ytterligere se~lmmgav hans ettersperselskurve overfor grammofoner, nemlig detforhold at han allerede gjennom radioen kan fa en stor del avsitt behov for mekanisk musikk tilfredsstilt. Radioapparatetog grammofonen er da alternative i ~ttersl?0rse~e~.Men avhengig av mannens naturlige dlSPOslsJ.oneroverformusikkytelser kan det vsere at sammenhengen gir seg ut~lagpa den motsatte mate: at radi~musikiken tiIbeste~te tiderautomatisk oker hans ,behov ogsa for grammof'onmusikk, somhan kan fa nar han ensker den. Med den f0lge at etterspersels-kurven overfor zrammotoner primeert heves. Virkningen ermindre sannsynlig enn lforrige tilfelle, men fullt mulig. I sa fallhal' vi a gjere med ettersporselskomplementsere goder. Langtmer utpr:gede eksempler pa dette hal' vi i ting som penn ogblekk, brevpapir og frimerker .til por~o ~sv'. .Det kan ikke vsere zrunn til hera ga mer 1 detalj m. h. t.aIle disse f'orhold, som bare representerer en videre utbyggingog underbygging av grensenyttelseren. .Vi skal sa se noe nsermere pa grensenyttelserens dynamise-ring. Vi neyer oss da ikke lenger med. a se pa ?-een~elte.st0~-relser og deres imlbyrde~ relasJoner.l alternative sltU'asJo~er.Vi innforer tiden som variabel faktor 1analysen, betrakter badede enkelte storrelser og deres oeksthastiqheter, eventu~lt ogsaakseIlerasjoner og tilvekstgrader av hayere iorden. Pa dette22

grunnlag kan vi vise hvordan en situasjon vokser ut av enannen. Resultatet vil ofte bli 'kanske fors'kjellige fra, tildelsendoz det motsatte av hva en simpel anvendelse av den statiskeanalysemetode ville gi. Dette Ibetyr Ikke at denne (statiske)analysemetode i og for seg er feil, men bare at dens gyldighets-omrade er begrensetav de.variable den trekker inn i analysen.For fullstendighetens skyld ber det her ogsa nevnes at denstatiske analysemetode naturligvis ikke bare behover a i.nn-skrenke seg til a betrakte et Ibestemt tidspunkt. Den kan gjen-nom en gjennomsnittsbetraktning utstrekkesover hvor langetidsrom det skal vsere. Dens alminnelige karakter er den sammefor det.Vi ibetrakter atteret individ, dets behovskonstitusjon ogettersp0rselskonstitusjonover:ior enbestemt Yare. Det er daklart at dets holdning IbI.a. vil vsere bestemt av dets forsynings-posisjon m. h. t. varen, altsa ved siden av tilfarselen ogsaav Iacerets sterrelseog videre av dettes utviklingshastighetosv. 1 0 storre disse sterrelser er, til desto Lavere pris vil hanettersperre etbestemt kvantu?J- av varen, ell~r desto ~indrekvantum vil han ettersperre tILen bestemt prrs (senknmg avettersperselskurven) . .Ser vi sapa prisen pa vedkommende vare, har den 1det fore-O"aendetidsrom kanskje befunnet seg i stigning. Hvis da indi-~idet antar at prisstigningen er av temporrer. natur, vil ha?senke ettersperselskurven overf'or varen. Anteciperer han deri-mot en fortsatt prisstigning, vil han heve ett.ersparselskurven.Og anteciperer han en aksellererende prisstigning, vil han heveden ytterligere. 'Dette gjelder et enkelt gode isolert sett. Men sett na at det al-minnelig~ prisniva ogsa befinner seg i vekst, prisstigningen erm. a.o. ikke begrenset til dette ene gode. Det er klart at resul-tatet da kan .hli et annet etters om prisnivaet og de enkelte avde evrige priser forandrer seg. Vi rna trekke disse ~t0r,r~lser,deres veksthastigheter av ferste og annen grad osv., individetsinntektsstrem og dennes forandring osv. inn i analysen. Frem-for alt rna vi ta omsyn til individets antecipasjoner av denfremtidige utvikling, hvordan disse betinges av de forelig-zende ekonomiske forhold og igjen virker tilbake pa dem osv.bDet erdog ;klart at det i praksis aldri vilkunne .bli tale o n :a trekke inn alle de faktorer som her er av betydnmg. En maneye seg med a ta med de viktigste.Det vil videre framga av det foregaende at de enkelte ster-relser, deres veksthastigheterosv. innvirker i forskjellig re~-ning pa resultatet. Skal en denfor ku:r:ne.danne seg et ~mtrenthgbilde av totalvirkningen av de f'orskjellige faktorer, VII det der-for vsere nedvendig ogsa 'a ha klarhet ikke ibare over de enkeltevinkningers retning, men ogsa over den styr:ke hver av demopptrer med,

23


13/25

Detkan vsere grunn til her med noen ord a berere professorKeilhaus syn pa grensenyttelseren. Han har i Der Geltungs-bereich der Grensenwertlehre, i foredrag og artikler, bl .a. iNationalekonomisk Tidsskrift angrepet den voldsomt. Hanhevder bl. a. at det er ganske uriktig a si at et individ fordelersin inntekt ut over de forskjellige anvendelser slik at pengenesgrensenytte overalt 'blir like stor. Det begrepevesentlige vedmennesket er at det alltid bruker mer penger enn det Iiar radtil. Bortsett fra det paradoksale idenne uttalelse, er hovedinn-holdet en pastand om at mennesket slett ikke handler rasjonelti sine ekonomlske disposisjoner. Det rykker imidlertid naturlig-vis ikke grunnen bort under grensenyttelseren at mennesketsavveiing mellom de forskjellige ibehov ikke er rasjonell, hvilkenbetydning en na vil legge i dette ordet, hverken i den enkeltesituasjoneller i avveiingen mellom natidige og fremtidige be-hoy. Hovedsa'ken er at denne avveiing f'oregar og gir seg ut-slag i en bestemt behovskonstitusjon og ettersperselskonstitu-sjon overfor de enkelte goder.Dessuten har professor Keilhau angrepet sterkt den fallendeettersperselskurve som en normal foreteelse. De drastiske ek-sempler han her har anf0rt,bemrer imidlertid et helt annetforhold, nemlig forlepet av den hlstoriske metningskurve underen individuell konsumsjonsakt. Dette moment spiller en helt'underordnet rolle for grensenytteleeren. Og det er 'bare ved eni og for seg nserliggende analogislutning med grunntrekkene igrensenyttelseren i dens vanlige utforming, at de to ting for-veksles.

\

Grensenyttelzerens hovedoppgave er som nevnt a forklareprisdannelsen i samfunnet. De enkelte individers etterspersels-kurver summeres ved horisontal addisjon og stilles som mar-kedets samlete ettersporselskurve overfor tilbudskurven, Naer det sa at de mer ytterliggaende grensenytteteoretikere komtil a legge overveiende vekt pa fonholdene pa etterspersels-siden. En slik holdning kunne bare veere berettiget dersom pro-duksjonen overveiende foregikk under konstante omkostninger,hvilket jo ikke er til!felle. Men i og for seg har naturligvis dettef'orhold ingen alvorlig konsekvenser for teoriens verdi. Detbetyr bare at tilbudsforhold ma innrommes en plass pa likelinje i verdilreren og prisdannelseslseren. Professor Cassel, sommed den ibetydning han tillegger knappheten for prisdannelsen,har kommet til omvendt a legge ensidig vekt pa forholdene patilibudssiden, hevder at ogsa ut fra en ihistorisk betraktning maforholdene pa tiloudsstden tillegges langt sterrebetydning ennettersperselsforholdene. Det kan vsere tvilsomt hvorvidt det for-holder seg sa, men den teoretiske verdi- og prislsere rna iallfallgi en likeberettiget plass til begge sider og til vekselvirknings-f'orholdet mellom demo24

Et eksakt mal for ettersperselskurvenes form gir deres ela-stisitet, dvs. den relative kvantumsreaksjon som en bestemtrelativ prisforandring betinger. Betrakter vi reaksjonen i for-hold tilen relativ prisforandring for et annet gode, firmer vi detferstes krysselastisitet m. h. p. en forandring i det annet godespris. - Blant de andre viktige faktorer som bestemmer etter-sperselens Iieyde er inntekten. Her utsier inntektselastisiteteneller Engelelastisiteten den relative reaksjon i etterspurt kvan-tum som en bestemt relativ inntektsforandring 'betdnger.Disse begreper nyttes i praksis som grunnlag for statistiskemalinger av ettersperselsf'orholdene for bestemte Yarer. Pagrunnlag herav kan sa ettersperselskurvenes form bestemmes,og en kan gjere seg oppen mening om behovskonstitusjonenoverfor vedkommende yare i forskjellige inntektslag. Foruteni den teoretiske analyse kan slik kunnskap utnyttes f. eks. tilprispolitiske inngrep i form av prisdifferensiering osv.Betrakter vi en individuell ettersperselskurve ser vi at indi-videt far hele sin forsyningav hvert gode til samme pris somdet marginale kvantum, det som skaffer ham minst nytte. Deforegaende kvanta skaffer ham da pa en mate et overskuddav nytte, som er kalt konsumentrente og har funnet en mange-sidig anvendelse bade ved ekonomisk-teoretiske og ved ekono-misk-politiske resonnementer. Som eksempel kan nevnes lserenam prisdannelse under monopol og ommonopol!beskatning. Vedhjelp av et tilsvarendebegrep pa tilbudssiden: produsentrente,kan en nemlig foreta en avveiing mellom tap og gevinst forpartene,Her som ogsa ellers nar en anvender grensenytteleeren, rna enimidlertid vsere oppmerksom pa den store betydning inrrtekts-fordelingen har. Det kan vsere et plausibelt utgangspunkt a si atalle mennesker har samme grensenytte av en 'bestemt inntekt.Men allerede dette er et postulat. Og erma langt vanskeligereblir saken ved en kvantitativ sammenlikning mellom ulike per-soners grensenytte av ulike inntekter.Vi kommer her inn pa det spersmal som beskjettiger Wick-sell atskillig i hans Forelasningar. Maksimaliseres produk-

sjonen under fullt tfri konkurranse og fullt fri prisdannelse?Eller kan en ga enda videre og si med harmoni0konomene at og-sa samfunnsnytten maksimaliseres ? Ut fra 'bestemte forutset-ninger kan en kanskje forsvare begge pastander hvis en paforhand oetingelseslest har akseptert den eksisterende inn-tekts- ogformuesfordeling i samfunnet. Det er den som betingerde priser vi bruker som vurderingskoefifisienter i resonne-mentet.Gar en nsermere inn pa helegrensenyttebegrepets erkjennel-sesteoretiske grunnlag, vil en stote ,pameget store vanskeligue-ter. Professor Myrdal forkaster avdenne grunn hele lseren og av-viser ogsa den nyere valghandlingsteori, som har oppgitt det25


14/25

mer inngaende forklaringssynspunkt som grensenyttelseren S0-ker a ga ut fra og innskrenker seg til a ibetra:ktemenneskeneshandlesett i alternative situasjoner.Vi har hittil holdt oss til det viktigste anvendelsesomradetfor grensenyttelseren, nemlig verdi- og prislseren. Men ogsa pa'andre omraderav den teoretiske ekonomikk har begrepet fun-net naturlig anvendelse.Bohm-Bawerks to If0rste hovedgrunner i kapitalrentelesren:eksistensen av den objektivt rikeligere behovsdekning i fram-tiden og den perspektiviske forkortning, kan sammen sees un-der den naturlige synsvinkel at renten er godtgjerelsen for denmarginale oppsrparings storre grensenytte i natiden enn i f'rem-tiden. Eiendommelig nok anvendte ikke Bohm-Bawerk grense-resonnement her. Men andre forfattere har papekt den natur-lige utbygging av lreren som dette representerer,I arbeidslonnsteorien inngar pengenes fallende grensenyttesom et ledd i forklaringen av arfbeidstilbudets reaksjon pa enlonnsforandring og dermed den eiendommelige form som ar-beidets tilbudskurve antas aha.Som jeg allerede har vsert inne pa, vil grensenyttelreren 'ogsaundertiden med for del kunne anvendes som grunnlag for vur-deringen av et bestemt ekonomisk-politisk inngrep,f. eks. ettollpalegg, en minsteprisordning osv.I den pnaktiske sosialokonomikk har lseren dog kanskje attsin mest vidtgaende anvendelse ifinanslseren, nemlig for a be-grunne de forskjellige skatteprogresjonsprinsipper. Men herkanen ogsa se leerens begrensning. For teorien om det minstmulige offer, det like store oHen, det proporsjonale offereller offerets f0lbarlhet er alle postulater, utgangspunkter forkravetom at skatteprogresjonen skal vsere av en bestemt art.Ingen av dem kan bevises ut fra grensenytteleeren. Den kanbare gi en et grunnlag for bedommelsen av det prinsipp en vilkreve. Professor Jseger hevderat professor Schenheyders teori

om at forholdet meIlom pengenes grensenytte f'er og etter be-skatningen for alle individer skal vsere det samme, er utvilsomtikke riktig. Et logisk utformet krav om en bestemt skattef'or-deling kan imidlertid i seg selv ikke vsere utvilsomt ikke rik-tig. Slike konklusjoner kan ikke trekkes av grensenytteleeren.Enna videre er professor Erik Lindahl gatt i Die Gerech-tigkeit der Besteuerung. Her vil han trekke de offentlige sam-funns utgitter inn under det samrne grensenyttesynspunkt somde private individers,Endelig ib0r detkanskje ogsa nevnes at de marginale reson-nementer som grensenytteleerenanvender, i tallrike varianterhar funnet anvendelse pa neer sagt alle omrader av den teore-tiske ekonomikk. Uten sammenligning viktigst er her grense-produktivitetslseren, som John Bates Clark og Philiph Wick-

ste~d i slut~en av forrige arhundro bragte til anvendelse i for-delmgsteorren.!iste instans henger denne marginale analysemetode utentvil ~ammenmed det grunnsyn som Alfred Marshall ga uttrykkfo~ 1mottoet f~r sitt hoved;rerk Principles of Economics.Natura non f'acit ~altum_!':ar tid betrakter ikke lenger dettesom ~n selvsagt kJennsgJernmg. Det gir en del av sannhetenmen ikke hele sannheten. 'Wicksells kumulative pa en ny mate.r de senere Aar er F'loden blevet tyndere.Og naar Floden bliver tyndere, ibHver rvi, del' drfloker Kaffe og spiser

Flodeskumsk~gerne, ogsaa tyndere, Kort sagt: vi bliver alle tyndere.Men naar VI alle Niver tyndere, blrver de del' arbejder med Kreaturfode-

ret og~aa tyndere. De , del' skal tninsportere det, bUver tyndere, og de, del'skal give Koerne det, bliwer:tyndere.~en naar al,le disse M:nnesker Niver tyndere, hal' de ikke saa mange

KlffiJfte~.Dekan altsaa Ikke producere saa meget. Del' bliver transpor-teret mmdre, og del' bliver fodret mindre.Men naar del' Niver fodret mindre, bliver Koerne tyndere 0Kaern e bli t d '. g naar'~ver ~n ere, bliver Floden tyndere. Og naar Floden Nivertyndere, bliver VI andre tyndere . . . Maa jeg sporge: hvor skal det ende?

lErbodigstFridolin Hulkefryd, Tyndsak. (Politiken)

Knapphetsprinsippet in absurdum..-En vares pris avhenger av dens knapphet. Sa.ledaser en god si ar ensjelden vareog derror er den dyr. g- Ja, men en god sig ar til en hillig pris er erma sjeldnere, og derfor

skulle den vaere enna dyrere ... ?

10sporsmal som enhver godt oriented okonom bor kunne besvare.1. Av, hvtlken nasjonalitet val' sosialokonomen Thorstein Veblen?2. Hvilket fag skalprof. Einarsen sserlig ta seg av?3. Hvo.I'stor omtrent val' Norges dmport og ekspoi-t '1' 19464 H (inkl. skip) ?- . vilke val' de fem viktigsteimportartikier i 1946?5. Hvilke val' de fem viktigste eksportartikler i 194~?6. Hvor hoyt omtrent ligger seddeiomiopet i dag?7. Hva frlarall verdenskommunister srerlig grunn til a minnes ar ?8. H;roriedes defineres Kuczynskis nettoreproduksjonstal1?9. Nar val' nettoreproduksjonstallet pa det laveste i Norge?10. Nar hadde vi den forste folketelling 'i Norge?

Svar p a side 33.27


15/25

Yare lrerere III. kan vi sa .levende tenke oss situasjonen, hvorledes han travetfram og bl


16/25

Studentsamski pnadens

Uranienborgveien 11Au lakj ellerenBIinderen kjellerenTannlegeheyskolen

Det er go d

a ko n o rn i

d kj0pe gode b0ker.

TAN U M har bokene30

PER SIVLE TVEITE:Strukturen ivart studium.

I f'orrige nummerav Stimulator ble det ansett for enskeliga fa istand en innledende meningsutveksling om strukturenivart; studium .I Fredriksgate 'har mange reformforslag veert diskutert blantstudentene, selv om kjelleranden viser tydelige slaphetssymp-tomer. Stimulator kan kanskje formidle noen av disse ideervidere. Selvom enkelte av dem ikke skulle vsere sserlig origi-nale, skader det ikke ia1aandre fa kunnskap om hvordan detstar til med studentenes oppfatningav studieordningen.Det er iblitt hevdet 'at den naveerendestudieordning ber veereordentlig prevd ,f0rdenblir tatt opp til revisjon. Omen godtardette standpunkt, 'behever det ikke vrere noe hinder for at eni dag diskuterer eventuelle endringer i studiordningen. Hvor-vidt tiden er moden for en slik diskusjon, far vise seg.Blant de mer dyptgaende endringer som antydes iforrigeav Stimulator, er ,ogsa eventuell Iinjedelingog en videre spesi-alisering i studiet. En har inntrykkav at universitetsleererneikke er seerlig begeistret for en sUk retning. Og det er neppestore sjanser for 'at en linjedeling blir gjennomfort med detIf0rste. En har for evrig her alltid den sikkerhetsventilat enkan ta sikte pa magistergraden i stedet for okonomisk embets-eksamen. I grunnen er det pafallende hvor fa det er av studen-tenesom synesa haoverveiet nsermere a leggean pa magister-graden,Imidlertid sloulledet vseremulig a hjelpe studentene til merplanmessighet i studiet og a redusere den forkastelige pensum-puggingen i eksamenssemestret utenaitfor radikale endringerav studiordningen,Jegvil her bare peke pa ett punkt som !kanha betydning:Opprinnelig var det sikkert meningen 'at den ekonometriskeseminaroppgaven skulle spille en langt storre rolle i studietenn den faktisk gj0r i dag for de flestes vedkommende. Ten-densen na synes avtere den at en prover a fa gjort unna dennehovedoppgaven pa minimal tidog med minst muligarbeid.Hovedsaken er jo at enfar den godkjent. Pensumlisten er detviktigste, den okonomiske hovedoppgave er en liten biting.Ogdet er iheltnaturlig at det ma ,blislik nar det er den anonymeeksamen som bestemmer karakteren.Det er imidlertid et sparsmal omjloke ideen med denne ho-vedoppgaven er sa god at en ,b0r stoppe denne utglidning. For-utsetningen rna da vsere at en far tilsvarende lempninger paannet hold dersom kravene til den okonomiske hovedoppgaven

ekes.31


17/25

En lesning ville det vsere a la hovedoppgaven erstatte en aveksamensdagene. En matte fa karakter for oppgaven, og enburde fa velge hvilket fag en ville skrive oppgaven i.En rna daforutsette atki:avene stilles sa hoyt at-studenten minst ma setteseg inn 'i pensum i f'aget. Hovedoppgaven rna ogsa kunneskrives temmelig fritt. En .bor ikke veere .absolutt nedt til afa lurt inn noen elastisiteter i oppgaven, slik som en harinntrykk av at situasjonen er na.Dette vil fore til en delvis spesialisering blant studentene,men iklke mer enn professorene vil kunne godta. For leererneblir det imidlertid en sterre arbeidsbyrde i Iepet av semestret,En forutsetning rna her veere rutHere av vare leerere far kom-petanse til a godkjenne oppgaveteksten ogeventuelt gi karakter.Noen vilkanskje innvende at hensynet til at eksamen skalvsere anonym, ber telle sterkere enn en Nentuell ,karakter forhovedoppgaven. Det kan veere pa sin plass a gjere oppmerksompa at det er hoyst tvilsomt om hensynet Ul anonym eksamenber telle sa sterkt som det gjer hos oss.Til eksamen artium kan en anonym bedemmelse vsere be-rettiget, forst og fremst av den grunn at den enkelte skoleellers vil prove a 'hevde segv eda oppvdse gode eksamenskarak-terer. Men sa lenge vi bare har ett sted a studere sosialokonomii Norge, er berettigelsen ikke sa stor. Ved enkelte utenlandskeuniversiteter er den anonyme eksamen helt ukjent.Jeg nevner ikke dette fora foresla iat en heltoppgir ano-nymiteten ved eksamen, men bare som et argument for a fautvidet hovedoppgaven pa bekostning av eksarnenspresset.Det kunne ,gsaeere spersmal om a fa utvidet hovedoppga-yen enda mer. Eventuelt vil en ogsa ,kunne minske eksamens-presset ved a innf'ore Here obligatorieke seminarer, Dette villei sa fall gi studiet et sterkere pregav skolegang og ville kanskjeikke vsere sa populsertblant studentene. Men det .ber i hvert falldiskuteres f0r en planlegger en eventuell revisjon istudiet.

uteble. En sokte a forklare det med at aftenen var uneldig valgt fordidet neste dag skulle vrereeksamen imatematikk forberedende prove,Dessuten tok en inngangspenger.'Dirsdag 25. mars forsoks en seg igjen med en slik underholdnings-

a:ften. Programmet var lett og greitt. Det var gratis adgang. Resultatetble det samme : Nesten mgen av de ynger studentene var til stede.Hvakommer dette av?Dere som gar pa Bjerves, Bulukins, Skaugs og de andre Ieereres fore-

lesninger, nvorror soker dere dk.ke Icorrtakt med studiekameratene uten-for studietida?Vi kan tenke oss ulike forklaringer. Men 'Vi er mer interessert i a.

horestudentenes egen mening om dette. Derfor oppfordrer V1idere somfyller auditoriene iF'redriks .gt. 3 til a ,kommemed Innlegg.Vi glar ut fra at dere er merksame padeniJetydning samarbeid mel-

10m studenter og lrerere har. Tror dere at dette fremmes ved at enspiller gjestero11erpa en e11erannen forelesning?Det er viktige spersmal det hergjelder. Hele mdljoet .iFredriks gt. 3

truer med a falle sammen hvis .ikke dere som foiger etter oss oppnara komme i kontakt med hverandre.N.M.A.

HVOR LIGGER FEILEN?

Svar p a spersmalene p a side 27.1. Aenerikaner. (F'odt av norske foreldre iWisconsin i 1857, dod i 1929.)2. Nreringsokonomikken.3. Importen var 2195mill. kr., eksporten 1201mill. kr.4. Transportmidler (inkl. skip, 332 mill. kr.) . brenselsstoffer (245 milLkr.) , korn (163 mill. kr.), toyer, 'band 0.1. (143 mill. kr.) , jern og stal(127 mill. .kr.).

.5. Tremasse, cellulose, papir og papp o. L (324 mill. kr.) , fisk og fiske-yarer (,316mill. kr.) , dyre- og plantefett, olje og voks (110mill. kr.),gjodning (100mill. kr.), ikke jernholdige, uedle metaller (77 mill. kr.) .

6. Mellom 1800og 1850mill. kr. (Pr. 22/3val' det 1828mill. kr.)7. Det er i ar 100 ar siden Det kommunistiske manifest fble utferdiget.8. Nettoreproduksjonstallet er definert ved

Studentene fra 1.avd. er sjelden til stede ved metene iSosialekonomiskSamfunn. Dette gjelder uansett hvilket emne det debatteres. En harkommet med ulike for:klaringer om nvorror studentene .ikke motel' opp.Et av de synspunkter som ha,r ,gjort ~,~grnest gjeldende er deUe:Motene i Samfunnet 1ig,gerpa etfor hoyt plan for de unge. De har

ikke fatt satt seg sapass inn i .studiet at de foJer seg noe seerhg [r.istettil a here .pa foredragene del' . Det hele rna leggesom til mer lett kosthvis enskal fa 1. avd.s studentene tiJ a komme.Allerede siste semester tok styret denne menknad ad notam. De ar-

gangerte en utmerket underholdningsaften i U. 11. Men de nye studentene

rn=PfLfXPXhvor Pf er sannsynligheten for pikefodsel, fx er sannsynligheten forat en .kvlnne i alderen x til x + 1 skal fa 'barn, og Px er sannsynlig-heten for at en nyf'adt pike skal oppna alderen x + %, Eller uttrykti ord: Nettoreproduksjonstaljat er det antall Ievendefodte piker somunder gjeldende fruktbarhets- og dadeltghetstornojd gjennomsniUligvil bli fodt av hver levendefodt kvdnne.

9. I 1935. (Etter de forelepige beregninger var det da 0,746.)10 Vanligvis regner en tellingen pr. aug. 1769for den forste.

32 33


18/25

34

glJrsle Zaaer apnor s/: og:uterz/anae/: IiflelalZlt'.

qj5irekfe forbilldefse med aile Zedende/orlafl verden over.

~~..J~ . . , ! . . o* ' i " " -c-

~ammrrmfyfr5l J 3 n g g a n b r lCUSTAV E. RAABE

Karl ohans gate 1-43

Om statistisl\.. hypoteseprJ-;;jving.Originalartikkel for Stimulator

a v ERLING SVERDHUPStatistisk konsulent ved Umversitetets Soctalokoncmiske Institutt.1. Innledning. Ved statistisk analyse seker en a forklare defenomener somdet statistiske materiell beskriver. Forseksvisstiller en opp en hypotese og underseker om de fenomener enhar iakttatt er sannsynlige med hypotesen som forutsetning.Selve oppstillingenav hypotesen er en ikke-statietisk oppgavesom ma overlates til en som er kyndig i den spesielle materie.Tilveiebringelsen av materialet er som regel: heller ikke over-

latt til den statisktiske analytiker (skjent han burde vseremednar innsamlingen planlegges). Hans oppgave er da: Gitt etsiatistisk: materiell M og ,en hypotese H) kan en po' grunnlagav det statistiske materiell M godta Heller ma den forkastes?2. Abstrakt skjema for hypotesepT0ving. Ved hypotesepre-vingen kan entenke seg at engar fram etter fclgendeoppskrift :a, Spesifiser forutsetningene F slik at en er i stand til a avledede sannsynligheter en har bruk for for a lese oppgaven ipunkt lb. F bestar 3JV:i. De omstendigheter under hvilke fenomenene er iakttattsamt kjennsgjerninger som enmener er bekreftet av tid-ligere entaringer kalles F1ii. Den hypotese som skal undersekes H,b. Finn et kritisk omrades (avgrensende betingelser) 0 fortallene idet statistiske materiell M som er slik at sannsyn-ligheten for at M skal ligge i 0 er minst mulighvis hypo-tesen H er riktig og sterst mulig hvis hypotesen H er gal.c. Undersok om M idet foreliggende tilfeHe ligger i O. HvisM ligger i 0 slutter vi: Er Fl riktig rna H vsere gal. Hvis Mikke ligger i 0 slutter vi: Det er intet ved M sommotbeviserH sMremt F1 .er riktig. Hvis en har laget en uttemmendeliste over de hypoteser somkan komme pa tale istedenforH ogbestemt 0 etter prinsippene i b. ut fra kjennskapet tildisse hypoteser, slutter vi: Under forutsetning av FJ er Hriktig.3. Kommentarer til oppskriften.Ad a. En slik spesifikasjon av forutsetningene er kanskjeikke i samsvar medden formulering av hypotesen (somstatiskeller dynamisk forklaring) som leseren vanligvis forestillerseg. En tenker seg vanligvis at de ukjente (dvs. tallene i M)kan finnes som funksjoner av visse parametre samt tiden (hvisdynamisk f'orklaringsmate, hvis statisk for'klaring faller tidenbort). Da hypotesen bare er en forenklet modellav virkelig-

35


19/25

.heten, vil disse funksjoner hare gjengi de faktiske fenomenermed en viss tilneermelse og en har intet a horde seg til nar en

.skal bedemrne om tilnrermelsen er sa god at hypotesen komak-septeres. En har apenbart forbrutt seg mot detprinsipp at enhypotese rrnaspesifiseres slik at den kan bekreftesav de fak-'tiske fenomener. Forutsetninger ma altsa Impliseres i FlOg Hpa en slik mate at en Iean finne sannsyntignetsfordelingen (fre-.kvensfunksjonen) for de ukjente (tallene i M). Denne sannsyn-lighetsfordeling ikan vsere slik ati. sannsynlighetsfunksjonen for M inneholder bare deukjen-te, altsa endeterminert hypotese.ii. sannsynlighetsfunksjonen inneholder visse parametre vedsiden av de ukjente, en indeterminert hypotese.(Jeg tenker her fortrinsvis pa en statisk hypotese. Det viifore for langt a komme inn pa hvorledes en dynamisk hypoteseskal formuleres statistisk.)Enten ihypotesener determinert (simple hypothesis) ellerindeterminert (composite Ihypothesis) er det muligheter for aprove den mot et statistisk materiell, Antall parametre er likantall frihetsgrader.

Ad b. For a kunne lese denne oppgave matte en strengt 'battspesifisere alle alternative hypoteser en tenker pa safremt Her gal og sa finne O. De vanligste testkriterier i statistikkener funnet uteri en slik spesifikasjon. Grunnlaget for testen blirderved mer eller mindre intuitivt. Nedvendigheten av a spesi-fisere 'de alternative hypoteser er fremhevetav Neumann ogPearson. De gar ut ira at det er to feil en loan gjere ved sta-tistiske slutninger. En kan forkaste hypotesen nar den er riktig(


20/25

som minimaliserer denne risiko. Vi skal underseke dettenserrnere i neste paragraf. Ved utregningfar en for a 7,=0,033, for a=8,


21/25

Denne potensfunksjon vil ligge over potensfunksjonen sva-rende til et hvilket som Eeist annet omriuie 0 eom. er 'Slik atsannsynligheten for a [orkaste hypotesen nar' den er riktiger 0)065. Det matematiske !bevisherfor tar iikkemed.Anta at vi som 0 hadde valgt x=10 (ikke mindre ennl0).Sannsynligheten for a forkaste hypotesen nar den er riktig er da13.8610101" e - 13.86 =.8 pst.

altsa omtrent det samme som for x< 8. For sa vidt angar dennefeilkilde, er altsa x=10 like sa god som x


22/25

Per SevaL()oolZ:

F arelesningerellerundervisning.

Den undervisning Univeraitetet gir i sosialekonomi er pamange mater mangelfull,og har skapt endel misneye blantstudentene. Det er svsert vanskelig a skaffe gode lserebeker,sserlig for undervisningen om norske forhold, 00' det er ned-vendig med noksa fyldige kommentarer og forkl~ringer av deaktuelle hendelser pa det ekonomiske omrade. Behovet forgod undervisning er derfor stort.Det er da ogsa gjort mye fra Universitetets side for a skaffeforelesere i de fleste fag. Srerlig for 1. avdelinz har foreles-ningsplaneni det siste vsert god. Det foreleses sa~menhengendei bade grunnkurs og sta~is~ikk. Ogsa i rettslrere ogbefolknings-Isere ma en SI at undervisningsplanen har vsert tilfredsstillende.For 2. avdeling er det mindre plan a spore. Her er forelesnin-gene mer sporadiske, men f. eks. i nserfngsekonomikken serdet ut som vi etter hvert skal fa forelesninger over de flesteemner. Manglende planmessighet gir seg utslag i den enkeltelrerer~ tendens til a overdimensjonere sitt f'ag.s Retting og gjen-nomgaelse av oppgaver har vrert svsert tilfeldig for begge av-delinger. bKvaliteten av forelesningene er derimot en annen sak tiltross for at det ikkehar vsert noe a si pa lrerernes faglige dyk-tighet. Den pedagogiske dyktighet ligger nemlig gjennomga-ende pa et lavt niva, De ferreste oppnar noen som heist form for

kontakt med auditoriet. En vesentlig ulempe er det ogsaat safa behersker den kunst a foredra sitt stoff pa en mate som hol-der inter essen fanget. De er for monotone eller for hurtizeeller spekker sin tale med ventelyder (rereh, 00h, osv.). bDen viktigste arsaken til at forelesningene er sa darlige ervel imidlertid at det blir ofret for lite tid og arbeid pa demoAIle yare lrerere har praktisk eller vitenskapelig arbeid vedsiden aJV undervisningen. Pa den maten blir undervisning ogpraktiskog vitenskapelig arbeid alternative goder pa kort sikt.For dem som er overlatt a foreta avveiningen blir det imid-lertid nesten ikke snakk om alternativer en gang. Det blir utenbetydning for savel der~s ekonomiske som deres sosiale stillingomde legger mer eller mindre arbeid i undervisningen, Lennen42

er den samme. Kanskje et eksempel pa darlig arbeidsmoral somen ulempe ved full beskjeftigelse,Resultatet 'blir iaHfall nedslaende, Enkelte til1ater seg a meteopp til forelesning totalt uforberedt, mens andre henfaller tila lese opp og kommentere tabeller. Disposisjonene blir rotetog skjeve i f'orhold til stoffets betydning og vanskelighet.Muligheter for studentene til a komme i kontakt med lrererne,f. eks. for utdyping av enkelte punkter, e11erhje1p med tingsom faller vanskelig for den enkelte, eksisterer hare i unnta-gelsestilfeller.Til alle disse manglene som nrermest knytter seg til de en-kelte lrerere, kommer sa vesentlige mangler ved selve oppleggetav undervisningen. Istor utstr.ekning er nemHg forelesningeneden eneste maten studentene kan fa kjennskap til det stoff somforlanges til eksamen. Det viktigste blir da ikke a hore og lreremest mulig under selve forelesningen, men a fa skrevet ned etmest mulig utf'erlig referat, for senere tilegnelse (pugging).Det er jo en lite rasjonell mate a utnytte arbeidstiden, nar 100mann sitterog skriver det som 1mann, en skrivemaskin ogen stensilmaskin kan gjere myebedre.Foreleseren blir nedt til a ta hensyn til at dethan sier skalrefereres, men de fleste synes ikke heller de kan gi seg til adiktere. Sa snakker de mellomfort slik at de som referererrna skrive sa blekket spruter for a fa med det viktigste, mens desom ikke ref'ererer synes det gar altfor langsomtog etter hvertsovner avoOrdningen med de ensidige, avleverte forelesninger er joheller ikke egnet til a skape den kontakt mellom lserere og stu-denter som kanbety sa mye ,a'V impulser og stimulans for beggeparter. Kontakten er heller ikke skapt iog med at en skyterinn noen ikke sant iordflommen.I en sum kan vi si at de uinteressante og darlige forelesnin-ger, 00' kravet om at de skal huskes i detalj til eksamen, sam-men~ed en nesten total mangel pa personlig kontakt med Ire-rerne og interesse fDaderes ..side, gjer studiet tyngre ogmindrefruktbringende for den store masse av studenter, De under-stetter tendensen til a lese fag 10 til 12 timer i degnet, og mot-virker saledes en sunn andelig utvikling hos studentene.Jeg vil peke pa endel forbedringer som kanskje :ville~hjelp~.1. Det ber utarbeides en normalplan for studiet savel til1. som til 2. avdeling. Etter denne ber sa undervisningsplanenlegges, slik at enhver student far anledn.in~ til a folge ~e nod-vendige kurser ilopet av en normal studietid. I den forbm.delsekan det vsere verd a minnes forslaget om faste forelesnmgerover hele heyere kurs, i likhet med gDunnkursforelesningene.Ogsa for oppgavegivningen ber det ~ettes vis~e r:ormer.2. Forelesningene skal vsere muntlig undervisning. Dette be-tyr at det studentene lserer av en forelesning, skal vrere det de

43


23/25

lrererav a here den. Det ber altsa vsere unodvendig a farereferat,3. S~al dette la seg gjennomfore ma det faktiske kunnskaps-stoff mnen emnet (det som forlanges til eksamen) vsere til-gjengelig i skriftlig form pa annen mate (stensiltrykk) helstfor forelesningen holdes. '4. Det m~ s~illes visse krav til forelesernes taleferdighet.Folk med darhg stemme ber settes til annet arbeid. Obliza-toriske kurser i stemmebruk for lsererne er gjennomfert ~edandre skoler her i landet, og det skulle ogsa la sez gjere vedUniversitetet. bb5. En ber ogs~ .s0ke pec1ag?gisk riktigere undervisningsfor-mer enn de ensidige forelesnmger. 1a11fa11ma foreleserne avog til prove a komme i kontakt med auditoriet og aktiviserestudentene, f: eks. v~d spersmal, sperretimer, diskusjoner. I

den utstreknmg det ikke Ibelaster en normal arbeidsplan formye, er eksaminatorier en god form.Ogsa i pec1agogikkkunne en enske ooligatoriske kurser forlsererne.6. Det ber forlanges (og betales for) at lsererne selv ofrertid og arbeid pa a danne kollokviegrupper, hvor de selv med-virker. Det viser seg at studentene harvanskelig for a fa detrette grep pa kollokviearbeidet, slik 'at det 'blir den hjelp i stu-diene, som det kan vsere.En ordning med obligatoriske kollokvier i enkelte fag kanmuligens diskuteres.Idenne f'orbindelse vil jeg f'oresla at det i stedet for det oko-nomet~iske s~minar forla:r;ges et okonometrisk gruppearbeid. Paden maten vII grupper pa 5-7 studenter som i samarbeid be-handler h:rer ~in side .av et 0kon~misk problem kunne gjen-nomfere vm~ellge verdifulle f'orskningsoppgaver, samtidig somde ,opp0ves I den moderne form for vitenskapelig forsknings-arbeid.:Jeg har her fremkastet noen refleksjoner som en student kangjereom undervisningen. Mange av ideene er kanskje mindre

vel gjennomtenkt, og nsermest a betrakte som antydninger.Andre og bedre fors1ag tilennyordning vil sikkert komme framiex:debatt omdis~e sporsmal, sserlig hvis lsererne vil delta. Jeger m11fa11overbevist om at noe bor og mye kan gjeres for aforbedre den tingenes tilstand vi har i dag 00- den toleranseog forstaelse som studentenes syn alltid harbmett, sist dapensumet ble revidert, lover godt for tiltak pa dette felt.La oss sla fast en gang for alle at det er darlig planekonomia forsomme underviningen, og nar nedvendigheten av bedrekar for forskningen ved vart Universitet understrekes ber detogsa understrekes at undervisningen star minst like d&rlig, 00-det erden forskningen idet lange 10per avhengig av, mer en~av noe annet.44

Erik Ib Schmidt: FRA KAPITALISTISKTIL SOCIALISTISK 0KONOMI.Forlaget Fremad, K0benhavn 1945.Denne bok som er kommet ut iDanmank vi! veere nyttig for dem scm

i allf'all vil kjenne til prinslppene i en socialistisk planhusholdnmg. Deler et emne som enhver ekonom, uansett politisk syn, bor sette seg inn i.Det er derfor et savn at emnet Iloke.Jiar' fattaldl'i sa Iiten plass i varepensum1ister.Etter a ha betraktet den Itberahstlske frie pnisdannelse iteori og prak-

sis, behandler forfatteren i et kapitel socialismens forhold til individenesfl'illJet og forholdet mellom .socialisme og demokrati. Deretter forklarerhan begrepet planekonomi og de forskjellige 'betydninger som ligger iordet. -Sakommer det et kapitel sometter min rnening er av sterst inter-esse: Grundprinsipperne for socialistisk Planokonomi. Dette kapitelskal jeg komme nserrnere an n pa lenger nede. Til slutt komrner to ika:p.i.tlerom de problemer som reiser eg i forbindelse med byril.ikra:tismen,og enpointering av natld- og !fra:mtidsoppgaver !for den planokonomi som erbeskrevet, Boka er ikke pa, merenn 178 sider og den er lettlest sa jegtror det lenner sega bruke ,en dag til a pleye den igjennom.Jeg skal sa komrne tilbake til prmsippene for den socialistiske plan-

okonomi og omtale enkelte punkter:1. Den socuilistiske plamlegging skjer i form av periodeplaner f. eks.

en langtidsplan som kan gjelde 15-20 ar. Denne langtidsplan trekker-opp hovedlinjene for den okonomiske polrtikk. Innenfor rammen avIangtddsplanen formes de konkrete planer, !f.eks. iform av 5-ars planer.De helt detaljerte arbeidsplaner vil gjerne vrerearspJ.aner, som lligjener delt opp i.kvartals- og manedsplaner. Derved oppnar en den medven-dige smidignet i tilpassingen av planene, samtidig som den okonomiskepolrtikken kan gis Iengre perspektdv. Jeg siterer fra boka: Betydnin-gen af den anforte Periodedeling kan bl. a. iJ.lustreresgenem dens Be-tydning for Omkostningskalkulationspriserne, hvor man ;plejer at skillemellem faste (Anlsegs-)Omkostninger og variable eller Iobende Omkost-ninger. I Relation til Langt-idsplanerne kan man saaledes i det storeog hele betragte alle Omkostninger i Industrien som variable, mensen Del af Anleegsomkostrungemeer !faste i Forhold til F'lereaar'splanerne.Endelig vil nsesten alle Anlsegsomkostnlng erne i et Aar kunde betraktessom givet i Forhold til Etaarsplanerne.

2. De orqamisatorielce [ormer : vll veere en blanding av sentralisert ogdesentralisert ledelse. De sentrale funksjoner rna samles hos et organunderlagt regjerungen, mens den detaljerte utforming av planene, pagrunnlag av de retningslinjer det sentrale organ har fastlagt, best kanskje desentralisert. Den praktiske erfaring vil selvfolgelig veere av-gjorende for fastleggelsen av de organisatoriske former.S. Prk{.annelsen under ptanekonomi: Planen vil bli fa.stlagt i real-

enheter, men dette .betyr dkke at planokonomien blir naturekonomi.Prisen er nodvendig blant annet av hensyn til det frie forbruksvalg, som


24/25

er en avgjorende iorutsetning for at et okonomisk system skal veeredemokratisk. Hovedprinsippet er atprisene skal settes lik omkostningene,men vel og merke ikke omkostningene d bedrif'tsakonomlek, men 'i sam-f 'unnsekonomtsk forst and. Nar prisene er f 'asttagt, vi! da det frie for-bruksvalg 'bli bestemmende for produksjonens omrang i de rorskjel-lige grenser av neertngslivet. Det vil selvfolgelig vzere unntak fra dettehovedprmsippet, menplassen tillater dkke akomme inn pa det her.

1/. Behousdeknino kontra reniabilitet: Jeg skal noye meg med a pekepa de drtrtsekonomiske grunnsetninger i prrvatkapital.sttske samfunn,og de tilsvarende under det forfatteren kaller behovsakonoml. I etprivatkapitausttsk .samfunn:1. Virksomhetens inntekter gjennom salg etc. skal veere starre enn de

samlede omkostninger. (Regelen om totaldekning.)2. Meromkostningen ved framstillingen av siste errnet vil ikke over-

skride merinntekten. Ved. rnonopol betyr dette som kjent at prisenealltid vil veere hoyere enn grenseomkostningene.De tilsvarende prlnsipper under behovsokonorni:1. Forutsetningen for at en produksjon bor settes Igang eller opprett-

holdes, mil, veere at den samlede behovsdekning som nas gjennom pro-duksjonen, vurderes hoyere enn den samlede faktorinnsats.2. Produksjonen ber allti::lfores sa langt frarn at grenseomkostningene

blir Iik prisen.5. Bnuioirlceomh.eten. uruier social:isme: Selv om utvikHngen gar mot

stadig storre driftsenheter, 'vil det sikkert Iikevel besta mange sma b2-drifter f. eks. i jordbruk, Disse vi! det ikke veere okonomisk eller pol.-tisk formrfbig a socialisere, slik at det vil komme til It besta en ikke uve-sentUg privatekonomisk sektor i denne socialistiske okonomi.I det foregaende hal' jeg ikke gitt meg inn pa noen vurdering, men

noyd meg med a rererere enkelte punkter i den soclalistiske planakonomislik som forfatteren oppfatter den. Plass en tillater ikike noen neermere om-tale, og de som vii vlte mer am emnet, bor lese boka selv. Jeg hapermed dette a ha vekket lesernes nysgjerrighet.

B.

Kapitalismens krise.Capitalism owes its survival more to Roosevelt and Keynes than to

any other men.The new Statsman and Nation 27/4-46.

:{;

Ogsa en definisjon.Anvendt statistikk er kunsten a trekke en matematdsk rett linje fra

en ubegrunnet antagelse til en forutfa.ttet konklusjon.Teknisk Ukeblad 20/3-47.

46

Ord ialvor-Det er tragisk at penger hal' skapt sa lite kultur i qette landet.

Henrik Groth i foredraget Kulturen i faresonen.

Hollywood.En okonomisk studie over den amerikanske filmindustri hal' fatt

titelen - Stars and Strikes.

Agrikulturell okonomi.Pengene er som gjodsel. De gjor ikke nytte uten at de blir spredt.

Bacon (ikke Brof'oss)

Ad. Ot.prp. 15!).Ikke noe er sa varrg som det midlertidige.

Wilhelm Keilhau om reguleringspoHtikken.

J akobinsk slagord.Samfunnet er skapt av Yare behov, staten av Val' ondhet.

Thomas Paine.*

Subtiliteter.Hambro oversatte i sin ungdom Kipling, og presterte bl. a. folgende:

Skal man slaas med Dept'er, t.rsenger man en Dos anoget mere sterkt end jevn journalistisk Prosa.

Kanskje det er disse linjer Farmand hal' i minne nar det Iar sinhusdilcter Ruben boltre seg. Han er ellers noksa flink til a slaas medDept'er.

STIMULATORUtgitt av : Universitetets :Social0konomiske Institutt og Social-

okonomisk Studentutvalg.Adresse: Fredriksgate 3, Oslo. TIL 333'3(}3,

Redakt0rer: Nils M. Apeland og Preben Munthe.Faste m.edarbeidere: Elsa Aakre og Bjorn La1'sen.

F'or-retningsfarer: Arne F1ydenslund.Kontaktmann for Sosialakonornisk Samfunn: John Bartol],

Alle artikler star for forfatter ens egen reg'ning.Redaksjonen avsluttet 26, mars,

47


25/25

Dersom De ikke par-tout viI kjopeDeres baker hos andre,

sA KJ0P DEM HOS MEG

ved Universitetshjornet

Documents

Stimulator Nr. 3 1947