OG NR. 32 - 12. ARGANG LØRDAG 7. DESEMBER 1963

ANDERS JOHNSSON :

·M ode rn Hiixjakt I sammenheng med det siste skandinaviske initiativ i hetsen mot de hvite i Sør-Afrika, vil efterfølgende artikkel, som ble. skrevet for et år siden, fottsatt ha aktualitet, og kan være egnet til å klarne begrepene, på flere områder:

Hiindelserna i Afrika til­lika med ra,sbråken i USA hava medfOrt, att den ur­gamla striden om arftlighet och manniskans anpassning till yttetvarlden samt skilda rasers egenskaper och varde åter flammat upp till en bit­ter kamp.

Frånsett det stora intresse, sOm kunskapen . om manni­skan sjalv borde vacka hos varje tiinkande individ, torde fortsatt fri forskning angå­ende omvarldens och arvets inverkan på vårt slakte vara onskvard, eftersom dessa fak­

'''''",:,:.J~1'.~.",

, ~

torer tydligen varit och for- från bOrjan gora skriften bliva av sWrsta bet ydelse for rn!sstiinkt och fordomlig -skapandet och uppratthållan- forklarats vara direkt «ras­det av civilisation och kultur. propaganda». Uttruandet fo-

gen, men detta verkar sakt, ' Har fanns ett tilfalle att gå in på huvudfrågan - arv och miljo - men har branns det. Våra regeringstrogna veten­skapare måste se till, att de­ras facit stammer med de marxistiska doktrinerna. San­ningens forfaktare hava in­gen plats i systemet och gore sig ej besvar, nar det galler befordran eller karriar inom facket,

Angående nasta punkt i professorns kritik - sinnes­sloa kvinnors barnrikedom -saknas sakerligen statistiska uppgifter, men å andra sidan har det of ta forekommit, att svagt begåvade individer, utan ansvar for sin avkomrna, skaffat en mangd barn till varlden. Redan en hastig un­dersokning om vissa forhål­landen ilandskommunerna

oz~ .... ., ...... .... .. ~ -c..~ OS::·

CD ~ LØSSALG 85 ØRE

Den· store Norgesvenn Winston Churchill Og hans iherdige forsøk på å bringe Norge krigens redsler

- .... . Cl ..... -,: . ~ ..... ~ -..

Tyvarr vill man i våra da- refaller egendomligt. Man .gar gora våld på tanke-och skulle val kunnat tro, att pro­yttrandefriheten på' detta fessor Luning med gladje område. Varje forsok att bort halsa varje forsok att framhava al'Vets 1letydelSe drag~( tiwn1iirksahJlteten tilt~~.~ffi.~*re'llIlS1f·~·._IleIM~'c",-:,,,,,,,,,,­betecknas av våra marxist- haris eget amne, aven om in- sinnessloa personers mantals­iska herrar och deras medlo- laggen voro valhanta eller i skrivning torde ge en viss in­pare som «raspropaganda», viss mån felaktiga. Denna ve- blick i laget. Under alla for­vilken skulle strida mot de- tenskapsgren lever ju på hållanden rora vi oss har på mokratins (las marxisternas) svaltkost, sedan' myndighe- så osaker mark, att tvarsakra intressen och diirefter bor un- terna slopat Rasbiologiska uttalanden forefalla over-dertryckas. Både polismak- Institutet. maga. ten och mjukryggade «veten- I sin negativa kritik kom- Underligt ar vidare profes-skapsmiin» sattas in i haxjak- mer professor L. forst in på sor Lunings forsii:tiLiga påpek­ten. En verkligt skon forete- frågan om «prognati» ett ap- ande, att pamflettens forfat­else i vårt liberalsocialistiska liknande drag) och forklarar, tare ej omtalat vad de mena valfiirdssamhalle, dar de nu att pamflettens uppgift har- med' «lagre raser och lågt harskande elementen alltid om saknar vetenskaplig stående individer». Skulle skriat sig hesa om frihet in i ,Igrund. Detta må vara hiint, detta verkligen behovas? Ar det absurda. men den gode professorn tor- ej skillnaden klar mellan den

Saken har aktualiserats ge- I de val inte kunna forneka, att vita ras, som sedan surnerer­nom en pamflett med titeln en sådan återkastning (retro- nas, babylonernas, egypter­«Genetik och antropologi» gression) kan forekomrna. nas och de många europeiska som nyligen spritts bland la- Forresten hOr val detta pro-' folkens framtradande skapat roverken i Stockholm. Dess blem till vetenskapens ut- hogtstående kulturer, och innehåll har av professorn i marker. I nod på verkliga de svartingar, hottentotter, arfftlighetslåra K. G. Luning sakskal kan man givetvis an- bushnegrer och andra, vilka - tydligen i avsikt att redan vanda knappologiska tillhyg- (Forts. s. 7)

«Dagbladet» bragte for no- ,Men, det høres naturligvis en tid siden et intervju med' mere interessant ut med Ge­en «erfaren krigskorrespon- stapo enn med den tykke og dent» som «vil lage bok om forholdsvis godslige herr Mo­Quisling». En kan vel tenke I ser som var en slik god seg hva slags bok det blir, I venn av «Dagbladet» den-når han søker sine opplys-! gang. '.. . ninger i «Dagbladet»! I Spes'c:t interessant var

M d t 'kk den ~l'd imidlertid det den britiske ene var l e ::s e . . . k' f . Journahst fortalte om Mr.

av saken VI skulle bes Je hge ' Ch hT b k i O l . 1948 oss med idag. Den erfarne UTC 1"5 esø .. s o l , krigskorrespondent viste seg da han stod ved SIden av den~ o g l k a en Ralph ne Norges største uvenn pa a være en e s m nn l L Ik . . k k Hewin og han' fortalte noe S oLtsba o?-gen og la tto som det er all grunn til å feste ~ans reakSJoner. Det er typ-

d o b kg bl t lsk for nordmennene dette at seg ve pa a runn an . l . annet av de avsløringer Iron- de anb.rmger en ve dlg statue

, o o a 7 krIgsforbryteren Roose-SIdes dagbok na pany ?ragte Forts. side 6 om at det var Wlnston Churchill som var hoved­mannen bak de britiske angrepsplaner mot Norge, Han la dem frem første gang straks han og hans krigshisservenner hadde fått i stand annen verdenskrig.

Mr, Hewin fortalte. til «Dagbladet» mye rart, blant annet dette at han i «Aften­posten»s lokaler så «for siste gang i Norge at Gestapo redi­gerte nyhetene» og det måtte i sannhet være et usedvanlig syn. Iallfall' blandet dette

. . ~estapo seg ik~e inn i redak-, Han ?lektet seg intet: Hilsen til FN's innstats i Kongo bygger just pa forestalIningen, att de Jvarta .endast behova skolning och utbildning I. sJ.onen aV,«Fntt !"olk» , ~et Narvik fra mannen som paførte

t" bb bl' 'L" d' d d . I gJorde derImot Rlkskommls-or att sna t tva 1rGvar tga me en vtta mdnnen - - I . t t P bt 'l byen krig og ødeleggelse' sana e s ressea el ung. '

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Bokanmeldelser ved Siegfried: IKONRAD SUNDLO: ... , ..... ,:) .... . . .' . l «Dra a dere på beina å gå barbeint 1»

,~ Fra asfaltpre •• en I som holdt pl å komme til sans og I denne boken er en liten øy I M 'h' t ' f T d l li .. f d d d' arsJ IS orle ra røn e ag ~ i O sam n~ Igjen eter e ne ver 1- ytterst pl Hebridene bakgrunn I

.~ Roar Petersen: MANGT ET gende ar som kasteball mellom øst for handlingen. Han har selv I Det har vært endel skrive- . brød, rømmegraut, ørret og HUS A BYGGE. - log vest. Han startet med en solid 'oppsøkt den og han har opplevet I rier i av~sene om en såkalt egg til vi kom. -Aschehoug. I ryggdekning av doll~rs, han ut-I den forrykende Atlanterhavsstorm «dødsmarsj» oppe ved Har- Dagens vanlige marsjleng-Boken ~enter sitt miljø fra i nytt~t smart den amenkanske stor-I som danner rammen om bokens stad, hvor be~als;levene efte!" de var ca. 30 km. og hele

en Oslo-avls, nærmere bestemt en ,kapItals ønske om å få bruke det! hendelser. øya ble kolonisert aven dagsmarsj pa 34 km pa marsjen gikk fint, så en dag middagsavis, og vi tipper da I ~inerte Tyskland. som spekula-II norske vikinger og var bebodd flat vei had~e fått gnags~r og var vi uten en efternøler på VERDENS GANG, skjønt det ~Jonsfelt, og han fIkk ut~~lde seg helt til 1930. Både stedsnavn og hadde det sa v~ndto at sjefen Sjem i Snåsa og herfra var naturligvis like godt oka~ v.ære l fre.d og ~oenlun.de polItIsk ube- ~ange uttrykk viser norsk opp-I for hæren ~ant ~ matte ta.af~ det ca. 60 km. til Steinkjer, DAGBLADET. De star JO om- mer,kethet l ly a~. den mere ro-I nnnelse. fære. Og Jeg ~Ikk lyst tIl a en strekning jeg besluttet å trent på sa!Ilnre moralske niv!. buste og polItIske markerte Det er en dramatisk og intens fortelle om «mme» befal~el:- ta på 1 dag. Men guttene bar Det er sannelig ikkemegen stas! Adenauer. roman som skildrer sterke og v.er, som f~r snart fe;ntI ar denne siste dagen bare rygg-ved den karakterløse unge slub-I Som statsm~n er. Erhard der- steile personer i et miljø hvor SIden marsjerte v71 sa godt sekk med mat, og geværet. berten som havner i dette miljøet, i for et temmelIg ubesk~evet blad. elementene raser og menneskenes enda forsv~rsbudsJett:t. den- Den tyngre bagasjen ble men de glimt vi får aV hans! Det eneste man egentlIg vet om kamp gjelder liv og død. gang var pa ca. 50. ~IllIoner med dampbåt og jernbanetog nærmeste sjef og hans kolleger er 'ham er at han cr USA-inann for * * * mot nu ca. 1750 mIllIoner o.g ekspedert til Steinkjer. - . stort sett heller ikke oppmuritren- a~le pengene. Men på. den ann:n enda man nu har masseVIS I Så la vi i~ei. Langs Snåsa-de. Det kan vel være sundt for SIde har .han et markert anSIkt Familieroman fra m~d dekorert. befa~ som er vatnets østSIde, og med tid og folk å få noen gløtt bak fasaden nå.r d~t g!~lder Tysklands økono- århundreskiftet bhtt opplært l Svenge, Eng- stunder hadde vi gjort unna på og hykleriet hos disse opinions- mlskepohtIkk fra 1948 og utover. land og YSA, mens man den- ca. 5 mil og holdt hvil i høy_o fordervere l asfaltpressen, men Han . er roa.nnen som har fått Kitty Lossius: Christoffers gang matte nøye ~eg med be- de med Sunnan, hvor jernba-~ærlig oppbyggelig lesning es" det æren for WI~ts~aftswunderet .og ring. fal fra norsk ~ngsskole og nen begynte. . lkke. ... som vel ogsa 1 stor utstrekmng l\orske underoffIsersskoler. - Her opplevde Jeg den over-

... ... ... har det, selvom det nok er selve Aschehoug. Det var altså i 1915. - raskeise at 2 av elevene kom den . tyske . folkekarakter, den Forfatterinnen bærer et godt ~eg ~ar dengang i .T~~nd- I og ba om å få reise med to-

Wirtschaftswunderetø utrettelIge flId og den uutrydde- gammelt Kristiansundnavn og det heIm sJe.f for 5. DIVISJons get, da de hadde fått gnagsår. teoretiske. bakgrunn lige pliktføl~lse som er selve er da ogsl en hyggelig og god Underofflser~sko~e, s?m den o Jeg hadde alltid lagt an på

grunnvollen tIl underet. familieroman fra denne by om- sommer~n. la pa Rmdleret, a lære elevene betydningen Ludwig Erhard: VELSTAND Erhard er pli. det økonomiske kring århundreskiftet hun kom- ca. 1 mIl ~enfor Levanger, av hårdførhet og andre sol-FOR ALLE. _ Dreyer. område blitt selve liberalismens mer med iår efter lang tids taus- og som ~~hg o.m ~o~~eren daterdyder, så jeg svarte Tyskland har igjen steget opp yppersteprest. Det vil si at han het. Hovedpersonen er skolepiken tren~e VI IherdIg l frlldrett, I uten betenkning:

J'o selv hevder å ha laget en slags Chris Hoffmann. Hennes for- særlIg løp over lengere di-I «Reise med toget? Komme som en verdensmakt selv i sin tredelte skikkelse, og interessen ny. form for liberalisme som ad- eldre, som er e.t høyst ulike par, stanser. !eg hadde nemlig be~ til Steinkjer som fine folk? samler seg om de menn som står skIller seg fra den klassiske blir separert efter et økonomisk sluttet a ta en stor utmarsj I Ikke tale om! Dra a dere på . . Han kaller det for «social mar- krakk og moren klarer i forsakelse med Skolen. Da alt var klap- beina og gå barbeint!» l spIssen for dette ukuelige folk ~ . kedsøkonomi» og sier at det er et og energi l holde liv i familien pet og klart. kom divisjons- I De kom ikke med en eneste ~~~~~~~ f l være trampet brutalt ned av sine alternativ til både denne klassiske ved hjelp aven liten manufak- sje en, gener-al Spørck på be-I innvending. fiender. liberalisme ~g til den sosialistiske turbutikk. Det er en god bok, en s~k, knurr~~l endel: fi.r~e. ut «Javel, Herr Kaptein!» ·sa

N o d . å planøkonorm. I den fot;eliggende fengslende roman fra en tid som lItt sur krItIKk, relste Iglen de. . a er et JO s at dagens tys- k Id o , ke ledere ingenlunde er båret bok har han beskrevet og begrun- idag forekommer oss like uvirke- om ve en og sa startet vi Så rigget de av seg på bei-

frem av det tyske folk selv. De net sitt system og sitt syn, f!g det lig som fjern. Det er godt å ven- neste morgen. Ruten gikk I n~ og lapbet ivei mot Stein-h. l '1 ak er naturligv' is uhyre interessant å de" tilbake til den selv om det ov. er Kvam-.Grong-S. ørloie,j kJer, hvortil de kom sammen

er JU pet tI m t og ære a,v lb k okkupasjonsmaktene, spesielt da sette ~eg inn i synsmåter ~om i bare er i en bok. tI a.e ~ver fJellet. tIl S~0sa I med o~s andre. De var solda-det USA som allerede straks efter prakSIS har kunnet fremVIse så -StemkJer. Ialt ca. 35 mIl. i ter, dIsse unge guttene. De k glimrende resultater selv om en Guttene, ~::: .. 100-120. b'lr! beviste i praksis at århundre-

rigen begynte sin infiltrasJ' ons-' fl· har vanskelig for å fatte at det En. h r' Ise nfr a e tmessig pakning, altså 11 I' ders nedbrytende agitasJ' on politikk i den gamle verdensdel. k h 1 Noen sjangse til å skifte ut disse som legges frem skal være så g, vorti kom gevær. Vi I ~g unasjonal politikk ikke av fienden utplukkede ledere har epokegjørende. S k marsjerte i lange «trrlkkf-'J"» l adde klart å utrydde solda-det tyske folk naturligvis ikke Vi har ikke megen sympati til O r z e n y P~ godt og vel e~ time og t~k . terins~inktet, fordi dette er en h tt D t' . r overs for den erhardske poli- sa ca. 20-30 mmuHers hVIl. I uløselIg del av den norske

t 'kak' e l~r JOl en aVd pa.rktklpo 1- tikk i europeisk målestokk og vi I et brev av 31. oktober Under hvilen skulle guttene I folkekarakter. l ens ve SIgne ser at et l e er l f <. kk mulig å bli kvitt de partipolitikere l ~rykter for den skjebnesva~gre lar til en norsk SS-mann egge ~a seg rvggse ~en. I Og fordi. d~ minn~t meg

igjen som en gang har fått foten Imnfly~else. h~n kan komme tIl l skriver Otto Skorzeny bl. a.: løsne pa trøya, ta av seg om dette,. VII Jeg. alltId _med . f H l d kull d øve pa utvIklIngen fremover Men I 11 f støvia og lufte fotklutene. takknemlIghet mmnes de <)

kmnen ork' . ..vor e es s e et : det forhindrer ikke at en p' å det «- a e all håper jeg Befalet hadde ordre til å pas- elever som kom frem fr; unne s Je ( . at alle vi som deltok i den o t d t'- bl . q'

Den nye tyske forbundskansler økonomiske .område med den, siste krigen, og holdt ut ~e pa ~ dde,~~ .. ~ .!!lOrt. ,"·0ffi i ~or.ges bondeland og ga meg Ludwig Erhard er håndplukket av ~ller. største mteresse setter seg til den bitre slutt ikke be- rend la ke . Il TYJehd ose; . he,,~ oeviset: d.' I lOn I den klare utr d' h' o ' me ang 1 erre elt hl Vl en amenkansl: ok~pasjons- i denn b k e mng. ~n gl~ h~ver a .skamme oss over strøk til fjells i Sørli. Vi levde Hafstad fra Nordmøre, og makt ?g han tjener sme herrer sitt s e o om grunnlmJene l var fortId, men tvertimot I av landet, irl.,et f.remsendt pa- MorstøI fra Romsdal. godt tIl ulykke for det Europa yn. kan være stolte». trulje sørget for å bestille I Konrad Sundlo.

* * * -

Fåes i FOLK OG LAND's BOKTJENESTE. Pris kr, 9,-

2 FOLK OG LAND

Forrykende atlanterhavsstorm

Hammond Innes: HAV UTEN NADE. - Ernst G. Mortensen

Hammond Innes er en av da-gens mest leste britiske forfattere og bøkene hans oversettes til mange sprog. Han er ni 50 år gammel og tjenstegjorde under

I verdenskrigen som krigskorre­i sp?ndent med stor inflytelse på

I kngføringen. Han skildrer gjerne fremmede og særpregede miljøer og han er da også bereist som få. I Han har besøkt eskimoene ved Hudson Bay, arabere i Sahara, han har deltatt i fiske i Nord-Norge i hvalfangst og som cowboy. ' ..... ~~~~~~.~~~~~~~.~.

HUSK ØLADPENGENE

Vet du hvordan forholdene er for våre krigsinvalide front­kjempere og varig skadede ?

Vet du at mange av våre falne fron*jempere efterlot .seg hustru og barn ?

Vet du at disse er utelukket fra vll.rt lands krigspensjonering og støtteordninger for krigsinvalider og falnes efterlatte ?

Har du tenkt over hva DU kan gjøre for disse våre falnes efterlatte og for å bedre og lindre invalidenes kår ?

Hjelpeorganisasjonen for krigsskadede har hittil registrert behov for hjelp for i alt 229 mennesker. Mange er blitt hjulpet, men trenger fortsatt hjelp. Helst skulle vi utvide vll.r hjelpevirk­somhet.

Bidrag kan sendes:

HJELPEORGANISASJONEN FOR KRIGSSKADEDE FRONTKJEMPERE OG FALNES EFTERLATTE

Postboks 1407 V, O s l o - Postgirokonto 18070 '

DIN UJE LP EN .tE BES.A.K!

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

J1'()LK 0(, LAN1) UAVHENGIG U!(EAVIS

Redaktører:

I Ein front801dat I· S a ID v i t t i g het s s k r u p ler ~ I vekebladet «Nå» for 2. o

november iår les eg: I I ar ~r det kommet ut en ble han folkesky. Vennen

ODD MELSOM. ansvarll-g ALEXANDER LANGE

Skuddene i vest Hele verden har, som rimelig kan være, i den siste tid

vært opptatt av mordet på den vestlige krigsblokks leder, den amerikan:ske president Kennedy. De fleste mennesker er oppfylt av gru og forferdelse over det som har hendt, for selv om det ikke er første gang i løpet av de senere år at en statsleder har falt for morderhånd, så er det høyst uvanlig at slike ting foregår i den mere sivililserte del av verden.

Og det er vel på dette punkt en kanskje først og fremst er blitt skaket opp i Europa. Menneskelige tragedier er det jo fullt opp av hver eneste dag, arbeidere kveles langsomt i sammenraJste gruber, fiskere og sjøfolk om­kommer på havet, fredelige mennesker blir slått ned på gaten. Alle' sammen dør de fra slekt og venner, fra hustruer og barn. Og alle sammen dør de uten selv å ha valgt å ville sole seg i glansen aven statssjefs embete. Ti­tusner på titusner omkommer ved flom og naturkatastro­fer, verdenskrigen efterlot seg millioner av ofre, og da kri­gen var slutt falt den ene efter den annen av de gamle statsledere på den tapende side sammen foran ekseku­sjonskommandoenes salver eller utåndet i de angelsaksiske galger. Vi for vår del er vant til at døden gjør sin høst blant folk som stod oss nærmere og hvis politikk og livs­syn falt mere sammen med vårt enn når det gjelder en amerikansk president.

Alle mennesker som har bevart noe av sin menneske-lighet, vil føle sorg og rystelse over en ung og dynamisk statsleder som rives brutalt bort på denne måte, men det er naturlig for oss europeere i sin alminnelighet og oss nordmenn i særdeleshet å føle en spesiell rystelse over at slike hendelser kan finne !Sted i den stat i hvis hender vi så tankeløst og uansvarlig har lagt vår skjebne.

Her har vi fått demonstrert i all sin gru det moralske nivå i den stat som leder den såkalte vestlige blokk, den stat som i sitt moralske hykleri har forbeholdt seg eneret­ten til å bestemme over krig og fred, liv eller atomdød. For Norges vedkommende: den stat som har fått retten til å avgjøre om våre livsinteresser er «lokale affærer» i klasse med Korea, Laos og Tyskland, som en kan forhand­le om eftersom de blir aktuelle. Med den annen hoved­partner: det bloddryppende røde østblokkrike.

Vi er redd en her i Norge selv nå ikke tar lærdom av de skudd som ble løsnet «derover i vest». En er jo allerede i full gang med å bygge opp «Vestens nye store leder» den amerikanske småpolitiker Lyndon B. Johnson, og snart vil vi få «Johnson-runder» og «Johnson-initiativ» til glede og frelse for det forrådte Europa. Det er visst ingen fare for at de berømmelige ledere i øst og de i vest ikke skal finne

«Vi vet også at han fortje- I bok pa E.. G. M~rtensens sier videre: «Kanskje du ner en utmerket attest for sin I fO:lag aven JournalIst, L. B. har snakket med den virke­innsats under krigen. I det L 1.1.1 ega ~ r d, som heter lige sab<?tør, Wilhelm. Skjøn­illegale arbeidet var han sær- «FIlIpstad 1 fla~mer»~ Den- ner du ikke, at han vil deles dumdristig men hadde ne fæle eksplosJon pa Oslo holde kjeft for enhver pris, teft nok til å ;tikke av da havn i desember 1942 kes- skjønner du ikke, at han det begynte å brenne under tet 38 drepte nordmenn, 72 ikke vil se på trykk at han føttene hans. Med en fiske- drepte tyskere og skaden på har drept og skadet hundre-skøyte kom han seg over til bygni~~er beløp seg til ca. vis av mennesker og ødelagt Stor-Britannia hvor han 50 mIllioner. store verdier 'Også for sivil­gjennomgikk hård trening. • Forfa!ter~n ~ar f~tt det :befolkningen i Oslo?» Senere finner vi ham igjen ~a seg a ville fInne arsaken Vennen slutter samtalen som fallJskjermsoldat på til ulykken, men det har slik: «Skjønner du ikke, at Walcheren, 'Og da han kom ikke lykkes ham. Riktignok denne Wilhelm sikkert har tilbake til Norge var det f?rteller ha~" at . han under hatt det så slitsomt med seg som løytnant i Finnmark, der sm søken tIlfeldig. traff to selv mange ganger at hans han deltok i frigjøringen av berusede tyskere pa en øl- eneste sjanse ligger i å landsdelen sammen med rus- sjapp i Kiel. Selv var han glemme. Jeg skjønner det, seme.» også beruset under dette for jeg var med på litt av

Mannen det her vert foralt møte, men ble merkelig hvert». om heiter Harry Lindstrøm, nok «plutselig» edru da tys- I sin videre jakt har for­til det siste har han vore by- keme fortalte at det var den fatteren også oppsøkt stør­råsjef i Industridepartemen- ene av dem, Wilhelm, som relser i den gloriøse heime­tet, der han styrde bergverka hadde fikset skipet «Sel- front som Jens Chr. Hauge, våre, både dei som er igang mas» undergang ved Filip- Max Manus, Gunnar Sønste­og dei som er stansa. stad. Som havnearbeider i by, Oluf Reed Olsen og

Den som får ha levedagane Danzig hadde han før skip- «andre av denne fronts og gangsynet, han får sjå ets avgang derfra plasert første menn 'Og kvinner, men korleis det gjeng med denne en sprengladning som han ingen av dem kunne fortelle frontsoldaten. hadde lavet «ved å pirke en om tragediens årsak.» Og

No, i eit folk der ungdomen kruttladning ut av noen de- glad er vel de kan jeg tenke heng med dei langhåra hovu- fekte granater» og ved «å meg i dag. da sine av berre ulyst på livet, stjele fenghetter og montere Men Guds kvern arbeider og gråskjegga gamlingar pra- dem i vekkerur med en lun- langsomt, men trutt. Der tar om ungdomskriminalitet te bort til ca. 1 kilo dyna- sitter' virkelig mennesker i og kjønnsdrift, kan det visse- mitt». Denne sprengladning dette land nå som efter sine leg liva opp at ein eller annan skulle altså ha holdt seg i r'O gjerninger under ekkupa­gjer neko, godt eller gale, det fra Danzig via losning i en sjonen, er blitt folkesky og får so vera, men verkelig gjer dansk havn og like til Oslo. holder kjeft for enhver neko so ikkje gamlingen på Dessverre var forfatteren pris om hva de var med på Tinget reintsovnar inn. ikke riktig i detektivforfat- og hvis eneste sjangse til å

A. D. ning under sitt tilfeldige holde livet ut, er forsøk på møte med tyskerne i Kiel, å glemme. Ser man det!

Hjelpen til de krigsskadede

frontkjempere

Med dette nummer av FOLK OG LAND følger en giroblankett fra Hjel­peorganisasjonen for krig1S­skadede frontkjempere, som vi anbefaler til leser­nes velvilje. Behovet for hjelp er fortsatt stort. og nå foran jul bør det være en ær~sak for oss ikke å glemme våre nødlidende kamerater som· satte liv og

. helse inn for fedrelandet og som er blitt så brutalt og ubarmhjertig behand­let.

'så han kunne ikke under- I Det ligger nær å tr'O at søke nøyere denne ukjente disse sabotører har lidelses­Wilhelms data. feller blant dem som i 1945

Men under sitt videre ar-I torpederte rettssikkerheten i beid med boken, henvendte dette land ved blant annet å han s~g Yl en ven~ i ,:r-:0rge, I gi lover med tilbakevirkende «en tIdlIgere dyktIg milorg- kraft og ved å underslå mann» som var «ung, dris- sannheten om kapitulasjo­tig og fandenivolsk under nen i juni 1945, og derved krigen. Tankene hos ham påførte ca. 60 000 medbor­kom ~enere, han ble ikke or- gere så store psykiske 'Og denthg alvorsmann før han økonomiske lidelser, at de hørte seg selv si, at han vanskelig kan få tilgivelse ikke hadde hatt det så mor- hverken hersidig eller hin­somt noen gang under kri- sidig om de ikke letter sine gen! Efter denne lille af- samvittigheter. færen, ble han folkesky og ville helst være alene».

ABH.

Midtpartiet i dette avsnit­tet er vanskelig å få mening i, men det var altså morsomt å sabotere, men det tiltross,

De falne frontkjempere

hverandre i kjøpslåingen om det halvdøde Europa. De har NS står for. d h · lEd h h'll b Historie og historie,

Vi bygger vJre opplysninger om falne frontkjempere på gamle oppgaver sJ det er dessverre ikke til J unngJ at det har kommet med noen ganske fJ som feilaktig tJar oppgitt som falne, men som var falt i russisk fangenskap og s,enere har vendt tilbak.

go e Je pere uropa run tie ure I inspirerte ritiske N å feirer som sagt snart lakeier, i amerikanskinnsatte tyske «statsmenn», i forvrøv- fru Blom disse helt «dokumentariske» lede' nordiske partipolitikere og i alle de andre europeiske .. . hets- og hatforfatllere og dollarsmennene. HVIS ga~eJenter og I~SIS-, ditto bokanmeldere tyveårs-

er fra «StrIpa» skulle sla seg jubileum, så en får si vel Og det mord i USA som ble fulgt hakk i hel av et sammen for å skrive «Oslo blåst.

nytt mord midt for nesen på politiet og . som i et lynglimt I politis historie», så ville en Nå får vel vi snart be­viste oss avgrunnen vi står ved, det blir nok snart bort- I på forhånd være klar 'Over gynne å skrive historien om forklart. For hva sier ikke det berømmelige heimefront-I hva slags ~<hi5t'O~isk dok~- Mil.'Org 'Og «Gutta på skau­organet VERDENS GANG: «Det er derfor neppe mere enn I mendb>t d.et vIll de bIll l. Mden. SId Ik en» vi i NS for å holde oss

. . er e J'O me a e eIe i stilen. en tIlfeldIghet at Oswald hørte hjemme på venstre ytter-· siste 20 år utkomne «d'Oku- Det er ikke rart bøkene fløy, den meningsløse udåd kunne like godt ha vært for-! mentariske» bøker 'Om na- om Hitler og G6ring og de øvet aven ubalansert fascist, negerhater eller anti- sjonalsosialismen' og dens andre ikke blir lest. For kommunistisk fanatiker». forskjellige representanter, hvem vil lese historien 'Om

Så når alt kommer til alt er det vel Hitlers skyld dIe It :rære d segf i· ~skland Edg. Hoover skrevet aven e er I ver en qr øvng. F'Or Dillinger eller Al Capone ?

dette også! ikke å snakke om hva vi i J. T. Dahl

Det gjelder blant annet Knut H ø i vik, Engøy pr. Stavanger. Han ble tatt tilfange av russerne under kampene pJ Kandalaksa 24. juni 1944. Efter opphold i flere russiske fangeleire kom han tilbake til Norge i oktober 1947.

SISTE NUMMER AV AVISEN'

ble dessverre forsinket pJ grunn aven teknisk feil i trykk,eriet, Vi ber vJre abon­nen/er unnskylde at de fikk avisen for sent,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

vn,r

m. i huske på at vi var i krig og : at jeg om en stund skulle til

Sølvrevavl. ! fronten og oppleve mitt før-Dagene gikk hurtig. Vi ble I ste eventyr. Jeg følte meg

lært opp i judo og skyting. Vi i helt rolig og derfor sovnet jeg lærte om fiendens org;misa- I også hurtig inn. sjon, om de forskjellige fly-l Klokken 2 om morgenen typer, skib, stridsvogner og; ble jeg vekket. Jeg gikk til meget mere. Vi hadde alle. kommandantens kontor for å falske papirer og dokumenter I få de siste instrukser: med et eller annet navn. men: «Stedet hvor du skal pas­når vi var ute på oppdrag: sere fronten blir anvist deg brukte vi vårt eget. Grunnen, ved forreste linjes komman­var den at vi skulle arbeide' do. Ditt navnemerke er fra på italiensk område blant nå av «Gero 106». Ikke glem våre egne, i distrikter hvor vi det, det skal hjelpe deg til å altså kunne treffe venner og gi deg tilkjenne for offiserer slektninger. Det ville derfor av kommando le, d.v.s.Jor de være risikabelt å opptre un­der et- påtatt navn. Når vi derimot oppholdt oss i repu­blikken (R.S.I.) ville det fal­L.~ ske navn være utmerket tyske agenter av kontraspio­tjenlig til å forvirre fiendens nasjen der. Forøvrig må du kontraspionasje. vise dem dette hvite lomme-

Det var under våre øvelser, tørklæ. Se godt på det. Det for å kaste blår i øynene på ser ut som et alminnelig, men nysgjerrige, at en av oss fikk hvis du holder det over flam­den ide å slå opp en plakat men på et stearinlys, vil det på porten med påskriften komme frem en skrift og·nav­«Sølvrevavl». Dette uttryk- nemerket ditt. Hvis du skulle ket ble snart et ordtak hos Hør nå godt efter: Du må oss, og slik ble vi også virke- bli i Florenz i tre dager. Hold lig kalt «Sølvrevgruppen». øynene åpne! Se på alt, merk

. I deg troppenes kjennemerker 'Trenmgen tok slutt for og hvorledes de er sammen-

meg de første ~ager av .au; satt. Du vil ikke komme i gust. Jeg var na parat bl a kontakt med våre andre agen­<ove~ta en oppgave. 6. august ter i Florenz på dette første ble Jeg kalt til ob.erstens kon- oppdraget ditt, så du må kla­ior. Jeg. lot som J~g var ga~- re deg selv uten hjelp. Se ~sKe rohg, men hjertet mItt nå efter at du har alt klart.» ~banket som forstyrret, i~ke Jeg viste kommandanten ;av ~eds~l, men a~ sp~nmng papirene mine, og så efter i fordI, mm ,:,entetld n~ va: kjolelommene og i vesken at slutt. Endehg skulle. Jeg fa det ikke fantes noen kompro­utføre noe, det følte Jeg. mitterende lapper. Selv en

Kommandanten så på meg trikkebillett eller en kinobil­et øyeblikk og sa: «Du skal tn fronten inatt. Målet for ditt

lett fra Milano kunne jo for­råde meg'. Tilslutt fikk jeg 5.000 Lire av ham til dekning av eventuelle utgifter. Så øn­sket han meg farvel og «Lyk­ke til, Carla!»

Klokken var 3 om morge­nen 7. august da jeg steg inn i bilen som skulle bringe meg til fronten. Jeg så meg ikke tilbake, men krøp sammen på setet i dype tanker.

Den oppgaven som var blitt betrodd meg oversteg alle forventninger.

Det tok noen dage innen jeg kom til den første front­linje. I Bologna gikk jeg fra den ene kommando til den andre. Overalt ble jeg møtt med sympati av tyskerne, som overgikk hverandre i elskver-

Forts. side B

første oppdrag er Florenz. FOLK OG LANDS MINNEALBUM : Byen er en slagmark. Det kjempes i gatene. Du skal få de siste instrukser når du drar avsted. Gå og hvil deg nå, du har ennu noen timer på deg.» i

Jeg gikk tilbake til feltsen- ; gen min mens jeg tenkte på alt jeg måtte giøre de få ti­mene jeg hadde innen jeg skulle dra. Nå var jeg ikke spent lenger. Jeg hadde ven­tet i ukevis på dette øyeblikk og nå var mitt eneste øn:::kc ", komme avsted så snart :,om. mulig.

Jeg tok av meg uniL·rm"j' og byttet den med en ,~ merkjole, t;,: P:1 meg . li

sports sko og :' noen r ' en reiseved<::(' :~mm:.:n i'; brev til m:!L; lorel .~.

nerst inne ,,:eg :l~!'

å komme ti};:læ, men .'", ',! ikke skulle skje. ville i, I

de skulle få en siste hiL _ meg.

Jeg la c:,·' l't vindu skin l :1.;

ten var ly:> og varm"le'! skjønn. Alt var stil:\' T måtte tvinge meg selv r:

Falt i øst i kampen for Europa

IOLGA 8AR-ENYJ: 59 I

I Dødsdans i Prag

En roman om pragerrevolusjonens dager

i 1945

Orkanaktig bekrefter Wenzels- guttens ansikt. Bare lukke øynene plass: «Germanerne blir utryd- nå og - -det!» ; Mengden ler. Først bare de som

«Gå igang, gamle! Ta en kniv I står rundt bordet, så brer latter­eller saksen! Nå, kom igang slik I salven seg i bølger til de bakerste. at de andre slipper å vente!» I «Papegøyen har tatt kniven ut

Fru Bliimelein hJr allerede av hånden på sigøynersken!» opplevet denne scene. Ikke en «Kanskje den også vil ha et gang, nei tusen ganger har hun stykke tysk lever!» forestilletseg hvor herlig deeville Faktisk. Jakob har tatt kniven være' å kunne stikke eller slå ihjel I fra fru Bliimelein og holder den en av SS-mennene fra Theresien- behendig med kloen. «Jakob vas­stadt. De vergeløse fanger drømte ke-vaske,» plaprer den fornøyet, alltid enten om hevn eller om selv- for den tror tydeligvis at alt nå mord. Drømmene hennes var gru- er iorden igjen. Hjemme har den somme, men virkeligheten er enda ofte «hjulpet» Michaela med å grusommere. Guttens øyne har I vaske spisebesti~k. Den tok skje­hun også sett. De er øynene til en,' er, gafler. og ~mver f~a henne. og gammel jøde som ble slått ihjel bar dem lOn I buret SItt. i ghettoen. Piken på stigen føler seg som en

«Kom igang, kom igang,» bruser ,I skuespillerinne som er blitt snytt det rundt henne. for applaus på grunn aven dum

Hun tar en Y~'1.iv, hun må, de vanvittige rundt henne ville sik­kert rive henne i filler hvis hun n~tet. Nll erde.t .ga~ke. stille. ,Så stille' at man 'h'ø';~'r 'tenken klir~e om foten på Jakob. De to stak-kars øyne pendler ikke mere, de er stivt festet på knivspissen. Fru Bliimelein merker hvorledes ma-ven hennes vrenger seg. K'lnskje hun har drukket for meget av den sterke kaffe, eller kanskj e h ~m er kvalm over lukten av alle disse mennesker. Med den ene hånd dekker hun munnen, den annen hånd med kniven nænner seg

vits fra en statist. Det kan hun ikke tillate, hun må påny bli midt­punktet i scenen. Et grep efter saksen - «Blod for blod,» skri­ket hun fanatisk - og holder den i været. Et øre er det, blodet drypper fra det stakkars stykke døende kjøtt og ned på folkene under.

Mengden hyler opp som ville dyr. De nærmest stående stikker og skjærer, de bloddunstende «ei'indringer» blir revet ut av hendene på dem, man peser og slåss, alle vil være med. Noen blir trampet ned, hensynsløst stormer de andre frem over de som ligger på .marken. Gutten blir overhelt med vann og ansiktet hans dyn­ket med eddik, man øser eddik i munnen og nesen hans for at han ikke skal miste bevisstheten. Man skriker efter ,en lege. Tyskeren skal gis en opplivende injek­sjon slik at han kan holde seg Hive en stund til. Dette er jo slett ikke noe, hit med enda flere slike svin slik at alle kan komme til! En kvinne slår om seg og hyler: «De forrykte har trampet ned bar­net mitt! Hjelp meg dog med å få barnet frem, dere mordere!» Hun får et neveslag på munnen, men kan ikke falle for det er ikke plass. Avmektig, med hengende hode vugger hun frem og tilbake i det sydende og rasende folkehav som brøler efter blod.

Den gamle kvinne sitter frem­deles foran sitt brennende hus. Hun gråter ikke lenger, hun har slumret inn. Forgjeves tuter et bilhorn advarende. Hun høj'er det

I ikke. Ikke engang fresingen av ilden i det innstyrtede hus og brø­lene fra den grufulle kjøHtL,tikk ved nedre ende av Wenzplsp];iss.

Martin river bilen mot veestre, men Michaela kaster seg et se­kund efter over rattet. Den lme grønne vogn raver som di'lekken

Fnrff ;/j, H

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

" N 1\ b d t I 1M (, Ill' FJ r., P A IL.\ \1 .t\ I--i De tyske ledere for urn erg oms o en EN GRIPENDE SKILDRING AV BRUTALITET

A V ERICH KERNS NYE BOK «DEUTSCHLAND 1M ABGRUND» OG HENSYNSLØSHET

Den kjente og meget produktilJe tyske forfatter Erich Kern. har nå s~ndt ut tredje bind av sin store trilogi om Tyskland i dette århundre. Første bmd kom l 1~61 og het «llon Versailles zu Adolf Hitler, neste bind kom i 1962 of? het «Opfergang emes V:0lkes» og tredje bind heter «Deutschland ir:" Abgrun~». Bmdet kan leses selvstendtg og sel­ges gjennom «Folk og Land»s Bo!d]eneste. ~nsen e~ k~: 38,-. Vi gjengir som prøve et utdr:t,g om den falSKe rett t Nurnberg. Oversettelsen er be­sørget her:

Fra "det tyske blad «Der Spiegel» gjengir vi følgende skildring av Pierre Lavals siste dager:

Den britiske historiker Hu­bert Cole har gjort det første alvorlige forsøk på i en om­fangsrik biografi å rehabili­

på spørsmålene og spare for- tere som fransk patriot den i klaringene til forsvarernes 1945 for høyforræderi og motspørsmål. Neste dag søkte samarbeide med den tyske Jackson til og med om at Go- okkupasjonsmakt dødsdømte ring som vitne bare skulle få Vichy-statsminister Piel'rc lov til å svare med ja eller Laval - i overensstemnlel3c nei, da «ledelsen av forhand- med Lavals egne ord: «I dette lingene ellers blir lagt i hen- øyeblikk (1940) er det to dene på anklagede.» menn som kan frelse vårt

Pierre Laval

Dette var for meget selv land, og hvis jeg ikke var La­for det internasjonale mili- val, ville jeg gjerne være de" tærtribunal, og det avslo an- Gaulle.» Cole fremlegger nytt i modningen. Den tidligere bri- materiale, hvorav det frem-! tiske utenriksminister Lord går hvor lite de Gaulle levet ,; vegg"n, en lurtonJ amerika:lSke Halifax, som hadde en avgjø- opp til sin motparts respekt. sIgaretter OJ den slitte dokument­rende andel i utbruddet av Efter Laval-prosessen, som mappen, hvor eiet stod med gUl1-annen verdenskrig, svarte den britiske avis «Guardian;) bokstwer "Pierre L r.al, i'resi-

Justisbygningen i Niirnberg var under hele den såkalte prosess sikret I skriftlig på -spørsmålet fr~ kaller «den mest grufulle pa- dent du Come].» dag og natt av tungtbevepnede tropper og stridsvogner forsvareren . dr. kSktahmer. rodi på "en prosess», stod ge- Han var den me3t hatede mann

«Hadde De mntry av at neralen fast på henrettelsen i Frankrike, brenn-punktet for en Gorings fredsanstrengelser av Vichy-statsministeren, soIh nasjons skjensel, dens onde sam,-

«Det viste seg meget snart Fra første dag av forsvarte var ærlig ment?» var lammet efter et selv:-: vittighet. For de fleste mennesker at de anklagede kumle deles Goring seg dyktig og tappert. «Jeg tviler ikke på at Go- mordsforsøk. I på den annen side av fengselsmu­i flere grupper overens stem- Ved sin ironi bragte han flere ring haddes foretrukket fre- «I sellene og korridorene i feng-! ren var han en person som bare mende' med deres interesse'r ganger anklagerne i forlegen- den hvis han hadde kunnet slet i Fresnes var det stille. Den I fortjente avsky, en lumsk forræ-og deres holdning. Den mest het. det.» vedholdende klirring av lenker der, Hitlers og Mussolinis hånd-fremtredende figur på ankla- Da det 14. mars 1946 dreiet Dr. Stahmer forela også var opphørt. De lenkede menn langer, en skamplett på menneske-gebenken i Niirnberg var seg om et brev som var til retten beretningen fra den som ventet "på døden var oms;der heten, som den fri verden jo før ubestridelig riksmarskalk fordel for ham, bemerket han franske luftattache i War- sovnet inn på deres brikser. B3.re jo heller måtte befri seg fra ved Hermann Goring. I annen ironisk: «Kanskje dette brev zawa av 14. september 1939, i selle nr. 7 brente det lys emu. en rensende geværsalve fra en verdenskrig hadde han man- fremdeles befinner seg under hvori denne skrev: «Jeg må Fangevokteren, som flere gan- eksekusjonskommando. ge ganger skuffet og ikke de flere hundre tonn papir unqer:stre~ea.t.det tyske,lwt-geri timen såmn gjennom sp~on- Det var fredag aften 12. okto­oppfylt det man ventet av som anklagemyndighetene våpenliar handlet efter krigs- kikhullet, så hver gang det sam- ber 1945. Med overtroisk gysen ham. Det tyske luftvåpens har. Jeg ville også forstå det lovene. Det har bare angre- me: Fangen som satt på sin skdm- fryktet Pierre Laval for at den rustning hadde vist seg som om de ikke legger det frem pet militære mål. Det er vik- mel ved bordet og skrev. neste dag skulle bli hans siste. en slem feil. Goring 'kunne siden det er til fordel for tig at man i Frankrike og Han var litt under middels høy- Han hadde forbudt sine forsva-ikke hindre, skjønt de døds- meg.» England får vite dette slik at de og med særpregede ansikts- rere, Naud, JaHre og Baraduc l modige tyske flyvere boksta- Goring forsøkte ikke å det ikke blir foretatt repres- trekk. Hans tidligere sorte hår var I senje inn benådningssøknad. Li­velig talt ofret seg, at rikets snakke seg bort fra saken. salier og det ikke blir utløst nesten grått, hans brune kinner kevel hadde det lykkeo -tdvoka­byer sank i grus og aske un- Han avslo bare å gå inn en total luftkrig fra vår side.» innfalne og skjemmet av gule tene å utvirke audiens ho~ gene­"der regnet av de alliertes for ting som han ikke hadde Retten hiug og kjedet seg flekker. Mellom venstre hånds ralen, c,g de håpet å kultln~ bevege bombe- og fosforkanister. hatt noe å gjøre med og som over slike dokumenter. :tlingre glødet en sigarett. Anklene ham til ti beordre sak:n gjenopp­Hans selvbevisste ord: «Kall var ~am imot rent pr.insLpielt. Goring smilte. Han var hans var lenket sammen med en tatt. Fredag fikk je vite at de meg Meier hvis en fiendtlig Alt Ialt møtte han sme mot- bare dypt rystet når noen av lenke som igjen var festet til et Gaul:'~ ville ta mot dem om kvel-

' flyver når Berlin!» ble ikke st~dere på en fremragende de anklagede opptrådte søn- sengeben ved en annen lenke. den ved IS-tiden . .oppfylt. Apenbart i fortvilel- mate. . ol! derknust og angrende. Han var iført slitt lerretstøy de Gaulle tok mot dem i sitt sen over den erkjennelse at Samme d~~ .tok den 76 ar Da Albert Speer erklærte som allerede mange andre døds- kontor i forsvarsminis:eriet i Rue han ikke lenger kunne mestre gamle ~eopoilt1ker dr. Haus-, at han hadde forsøkt å myrde! dømte menn hadde båret før ham. Saint-Dominique. H \n stod ved tingene, hadde GOring så hofer. lIvet o ay seg sammen: Adolf Hitler med giftgass, for I Alt han hadde igjen av personlige dører" da de trådt,~ inn. H'ln nik-:sloppet tøylene helt. med sm 69-ange hustru. I å hindre ødeleggelsesplanen I eiendeler var undertøyet han h3.d-/ ket, men sa intet. Han satte seg

Men nå overtok han, skjønt I ~ryssforhør oppleve~ den mot slutten av krigen - gas- de på seg, en frakk på knaggen på Fortr. sid~ 6 Adolf Hitler i de siste krigS-I amenkanske hoveda~klager sen skulle bli ledet gjennem ~AAJV\.AJUUUZAAAA}U:VUlA dager hadde latt ham utstøte Jackson 18. mars .. e.t slIkt ne- luftinnsugningssjakten til fø- AAA.A.JUVUt

av partiet og arrestere, da han derlag. overfor G~rm~ at han rerbunkeren _, og at denne vill.e overta efter Hitler, mO-I sluttelIg vendteo SIg t1~ rett~? plan bare mislykkedes ved et dig forsvaret av riketog fol- ~ed bønn .~m a henv~se Go- teknisk uhell, taug Goring. ket for seierherrenes rett. rmg som VItne bare a svare Alfred Rosenberg" bemerket

<

I<!k,marrkalk Goring konfererer med sin forsvarer dr. Stahmel

foraktelig: «Han hadde ikke mot nok til å ·gå til Hitler og skyte ham. Det er lettvint å slå seg på brystet og fortelle det man forsøkte på.»

Under Baldur von Schi­rachs store opptreden var Goring ikk tilstede på grunn av sykdom. Hva ville han ha sagt til Schirachsbekjennel­se: «- - Det er min skyld, som jeg bærer overfor Gud, mitt tyske folk og vår nasjon, at jeg har oppdratt ungdom­men i dette folk for en mann, ! Skjønt han ble tvunget å vegetere under de mest kummerlige forhold,

som jeg lenge, lenge anså som I i en selle som dag og natt var opplyst at' IYJ,kastere, overtok Goring

uanthastdbar St om. føgrerkogtstats- modig og klokt forsvaret av det tyske folk og Det tredje rike over o e, a Je s ap e en . ungdom for ham som så på --~-_. __ .. - .~_._()_ .. :.:...- L--A-N---O"·_·- ---s-

Fortr. .fidl? 6 LØRDAG 7. DESEI,1BER 196., ff >Lk . G

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

De tyske ledere - -(Forts. fra s. 1) som ble hans kritikk mot stats­

sjefene og deres underordnede, at det til sist bare ble en utvei. Be­drøvet ble Churchill tvunget til å frata Keyes kommandoen.»

(Forts. fra s. 5) ham slik som jeg gjorde. Det er min skyld at jeg har opp­dratt ungdommen for en mann som var en millionmor­der.»

Denne skyldbekjennelse ble bare overgått av guvernøren i Polen, Hans Frank, som hengav seg til religiøse an­dakter i fengslet og erklærte: «Tusen år vil gå og denne sky Id likevel ikke bli tatt bort fra Tyskland.»

Forbitret hadde Goring al­lerede tidligere sagt: «Jeg bryr meg ikke en døyt om hva fienden forsøker å gjøre med oss, men jeg får vondt når jeg ser hvorledes tyskere gjensidig forråder hveran­dre.»

Hermann Goring var heller ikke et øyeblikk i tvil om sin skjebne: «Jeg skulle ønske vi alle sammen hadde mot nok til å innskrenke vårt forsvar til fire enkle ord: Kyss meg i baken!» G6tz sa det først og jeg vil si det som den siste!»

Til noen forsvarere bemer­ket han 16. november 1945 koldblodig at da man jo like­vel kom til å henrette de an­klagede, så kunne det skje best og mest virkningsfullt på partiområdet i Ntirnberg. Man kunne da undta Speer. Isteden kunne denne utsmyk­ke retterstedet arkitektonisk overensstemmende med begi­venheten.

Soldatene opptrådte som soldater. Derfor rettet et av de mest rasende angrep fra USA-anklageren oberst Tay­lor seg også mot dem: «De militære førere er mere enn en gruppe, de er en klasse, nesten en kaste. De repre­senterer en tankegang og en livsanskuelse. De besidder bestemte åndelige egenska­per som den øvrige verden i mange årtier har kritisert og de er rotfestet i dem gjennom århundrer. De var en histor­isk maktfaktor og man må regne med dem, noe de er stolte av.»

Taylor gikk i sitt hat mot de tyske militære så vidt at han til og med angrep den på grunn av 20. juli henret­tede general Ludwig Beck og erklærte at man måtte søke grunnårsaken i militarismen og den ble ikke først født i 1933.

Schacht og Papen, som al­dri hadde vært nasjonalsosia­lister avviste det ansvar som ble veltet over på dem og be­tonet sin indre motstand mot Adolf Hitler.

Frank, Schirach og Speer a~svor seg demonstrativt og VIste seg i det store og hele angrende overfor anklagen. De øvrige anklagede forsvarte seg, sin oppgave og det tyske folk så godt de formådde det.

Anklagen mot Rudolf Hess var intet annet enn en maka­ber spøk. Hess hadde fremfor

6 FOLK OG LAND

noen i en fantastisk, dødsmo- Professor Jahreiss svarte at velt på Skansen og hylder dig innsats alene villet for- en slik melding var blitt· hans britiske kollega, hvis hindre utvidelsen av krigen sendt ut over Mtinchenerra- spesialitet det var å bringe til en verdenskrig. Han had- dioen. Norge krigens forbannelser, de herunder stilt seg i mot- Formannen svarte ubeha- som en folkehelt.

S. 170: «Russiske armeer kjem­pet for livet foran Moskva " De aHierte måtte for enhver pris slå til i vest. Winston Churchill prøv­de panisk å finne muligheter for en offensiv. Blant disse var et angrep på Trondheim og en plan om å ta SicHia. En tid fremover ivret han særlig for Trondheims­prosjektet. Stabssjefene mislikte imidlertid i aller høyeste grad tan­ken på å sette igang enda et an­grep med Liten eller inge~ fly­støtte og Churchill beskyldte dem sint for at de sammensvor seg mot ham og la hindringer iveien for ham.~

setning til Adolf Hitler og gelig berørt: Churchill selv følte seg ty-personlig våget livet for fre- «Jeg tror ikke vi skal be- deligvis litt ille tilmote ved dens sak. fatte oss med radiosendinger.» å skulle møte det folk som

Nå stod han for retten til- Dermed var Gaston Oul- han visste han hadde gjort så talt for sammensvergelse mot man blamert for offentlighe- meget vondt og planlagt enda freden. ten. Men det varte ennu noen mere vondt mot, Om dette

Den tyske befolkning fikk tid før han brakk nakken. I forteller Mr. Hewin: vite om hendelsene i Ntirn- virkeligheten var denne sjef­berg utelukkende gjennom kommentator for amerikan­det amerikanske nyhetsbyrå erne en ganske alminnelig «DANA». Ved siden av had- svmdler. Han het i tyveårene de Radio Ntirnberg overtatt i Berlin Lehrmann. En tid den umiddelbare nyhetstjen- var han manager for ukjente este fra prosessen. Ledelsen forfattere, hvis stykker han av Radio Ntirnberg lå i hen- lot oppføre på matineer. Så dene på en liten, mager mann kom han på grunn av under­med lange, skitne fingre og slag og bedrageri i fengsel i gule tenner. Han kalte seg halvannet år. Da han atter Gaston Oulman og bar en kom på frifot flyktet han til fantasiuniform: på den ame- Spania, hvor han under bor­rikanske våpenkjole et ku- gerkrigen var kdgskorre­bansk nasjonalitetsmerke. - spondent på rød side. Efter Gaston Oulman hadde fore- seiren ble han utlevert av gitt å ha v~rt korresponden~ Franco-Spania til Tyskland hos Ullstem før han kom I og kom i konsentrasjonsleir konsentrasjonsleir. Hans ny- Derfra hentet amerikan~ hetstj.eneste trosset enhver I erne ham og gav ham i opp­beskrivelse .. Gaston Oulman drag å forestå den første om­nøyet .seg Ikke med d~ be- skolering av det tyske folk. skyldnmger s.om ble reIst ~v . Da han imidlertid samtidig anklagemyndIgheten og vIt- I stor utstrekning omsatte nene, .men fant ganske enkelt amerikanske varer på svarte­opp tmg som passet ham. Da børsen i Ntirnberg og Mtin­hans. sendinger var offisi~l~e chen, begynte militærpolitiet sendm~er. for U S.A - mIh- efterforskning mot ham. Den tærregJermgen, gIkk de ut avventet han ikke. Han flyk­o~er hel~ verden. Gaston løy tet til Saar, hvor separatist-slIk at bJelkene bøyet seg. klikken omkring Joha

M HG'" d nnes . ens ermann ormg .ve Hoffmann prompte installerte sm uredde opptreden gjen: ham som radiokommentator i tatte ganger bragte retten I Radio Saarbrticken. Da han forlegenhet, utspredte Gaston engang reiste til Luxemburg Oulman at Gor~ng i Ntirnberg arresterte det amerikanske tryglet om lIvet. og flere militærpoliti ham, men feng­gan.!?er ble grepet I løgn. slet var så mildt at han kunne

TIlslutt lykke des det for- flykte, Siden er han sporløst sv~rer:n, professor Dr. Jah- forsvunnet. relSS a avsløre Gaston Oul- Kollegene hans ble imid-mans løgnpropaganda. Gene- lertid tilbake.» raloberst Jodl ble ført som ~~'@,~~~,.,~~"''@,,... vitne og herunder spurt om han hadde visst om jødetilin­ Kristne Venner

«Aldri har jeg sett ham tvin­ne hendene så febrilsk under en tale som den han holdt til Oslos befolkning den dagen, Jeg har som journalist sett ham hundrevis av ganger og ellers møtte ham ofte - - Det å tale fra Slottsbalkongen var tydeligvis ikke noen lett opp­gave for ham.» S. 2,04: «Våren 1942 fortsatte

imidlertid motgangen som ble ir,n­Så har han da tross alt litt ledet med tilbaketoget i ørkenen

samvittighet! og Singapores fall ... Etter Vågs-* øy-raidet i desember, da kom-

Ellers noterer vi oss at mandotropper ble satt i land på Norge fortsatt driver med å forskjellige steder langs Vestfjor­utgi bøker om «sin» sjøkrig den, var han (WC) overbevist om efter at det hadde kapitulert. at Norge kom til å bli «det av~ Det berettes om «den norske gjørende område». Churchill had­marines» innsats under kom- de forresten Norge svært mye i mandoraidene mot hjemlan- tankene. Hele våren og forsomme_ de~, mens det omhyggelig ren skyndte han på planleggingen skjules at dette var rene bri- aven operasjon mot norskekysten tiske tiltak som ikke engang med kodenavnet «J'Jpiter». Og en den norske Londonregjering tid syntes det som om Jupiter ble varslet om pa forhånd. skulle bli en del av den felles

Men, til orientering kan vi anglo-amerikanske strategL» jo sitere litt fra en annen S. 230: «Britene mente at det trykksak, som beretter både var fornuftig å konsentrere seg om disse ting og om Mr. om en operasjon i 1942 på et sted C~urchills innsats for påny å som var mindre sterkt befestet brmge krigens velsignelser enn den nordfranske kyst. Chur­til Norge efter at engelsk- chill selv holdt på Jupiter (Norge), • mennene hadde forrådt oss men operasjon Gymnast (Nord­første gang. Vi sikter til en Afrika) kom mer og mer i for­av årets bøker på John Griegs grunnen. Etter forhandl,inger mel­forlag «Oberst Warden alias lem britene og amerikanerne ble Winston Churchill», Erind- det bestemt at invasjonen i Nord­ringer samlet av Gerald Afrika skulle finne sted innen Pawle fra Winston Churchills slutten av oktober. Jupiter (Nor­personltge assistent comman- ge), som var Churchills favoritt­der C. R. Thomson i tiden prosjekt, ble lagt på hyllen.» 1940-1945.»

Vi bringer uten ytterligere ~~-.....:;;. kommentarer følgende sitater· Dd~li.tT friske blomster

tetgjørelsen. Generalobersten svarte: «Jeg kan her under full be­

vissthet om mitt ansvar bare svare at jeg aldri, ikke med en antydning, ikke med et dokument har hørt om noen tilintetgjørelse av jøder.»

til belysning av Churchills I ,l:'"

Har du lyst til å treffe omsorg for Norge: gamle venner i et åpent mil- S. 115: «Admiral Keyes var blitt

Blomsterforretning

Gaston Oulman hadde imidlertid dagen før utsendt en melding ifølge hvilken det i Ftihrerhauptquartier i det store kartværelse hadde hengt karter på veggen hvor alle konsentrasjonsleire og straf­feanstalter var avmerket med røde og blå ringer.

Professor Jahreiss spurte nå en offiser som hadde vært gj en ta tte ganger i Ftihrer­hauptquartier efter disse kar­tene. Han svarte overens­stemmende med' sannheten at det aldri hadde vært slik~ karter i Ftihrerhauptquartier.

Rettens formann spurte nysgjerrig forsvareren hva han tok sikte på med dette spørsmål.

LØRDAG 7. DESEMBER 1963

? utnevnt til sjef for kommando-jø. - Kristne Venner møtes styrkene, men hans spesialtrente den første fredag hver måned soldater hadde ennå ikke fått no­i Colletsgate 43. Etter en tall! en oppgave.» (Etter utallige mis­er det bevertning og anled- l~kte henvendelser og flere kraf-ning til selskapelI'g I hge sammenstøt med Winston samvær. Ch hOll t . M . urc l. om a operasJon «Verk-

øtetId: kl. 19,30. I sted» måtte igangsettes ,i Middel-~~-a. ... ~~~",,,,-a.-a.~.............. havet mot øya Pantellaria mellom . Sicilia og Afrika, fikk admiralen i ANN E L ISE P A R O W oppdrag å bygge opp og trene en

TANNINNSETNING annen .kommandoavdeling «noe som viste Churchills forståelse og

'[ romiheim

Arkitekt

HUSTAD Bærumsvn. 5 - ø. Ullern Telefon 5561 29 - Oslo

tålmodighet.» ) «Den 4. mars gjennomførte den­

ne avdeling et vellykket strand­hogg på Lofot-øyene hvor den ødela fiendtlig krigsmateriell og tonnasje og tok 200 tyskere til­fange, men i månedene som fulg-te, ble det ikke funnet noen for-

MALERARBEIDE OG delaktig oppgave for Keyes' kom-, mandostyrker, og dette overbe-

RENGJØRING

UTFØRES

viste admiralen om at det forelå en sammensvergelse for å bli kv,itt ham. Han begynte igjen å bombardere statsministeren med

SYNNØVE LIE

Kranser til alle priser

Frognerveien 30, O s l o Tlf. 442230

FORLOVELSESRING­SPECIALEN

tillbyr moderne, garantert 14 karat stemplet håndarbeidede ringer fra kr. 95,- pr. par. Sender pr. postoppkrav porto­fritt over hele landet. Dess­uten + 50/0 rabatt på grunn­prisen.

SKRIV EFTER RINGMAL ! Ringene blir sendt straks jeg

får bestillingen.

GullJmedmester

Thorvald A. Olsen Skottegaten 20 vI Metodistkirken.

Bergen Henv. Miller - Tlf. 677671

klager ?g tilskyndelser. Så vold-, <N:>-o.<N70000-.o--<:>--o-.O'oO-.o--<;>.o-.<N700'00-.o--<...o-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Modern Hiix;akt Mord et på La va I --Forts. fra side 1 I res bok «The Facts of Life» , under .årtu~en~en forblivit på utgiven 1952, heter det: Forts. fra side 5 ' på ham i besøksværelset. De gikk dig!» u~~tadlet l vldskepelse ~.~h « ... om vi tro den larde pro-I ved skrivebordet og tente en siga- tilbake til Lavals selle. Da svarte Laval: «Slik behøver elande, utan att kunna hOJa fessor Darlington ar det arvda rett, mens advokatene tok plass på Dødssellene var ikke adskilt fra De ikke tale til meg.» Med sin sig en tum over jordskorpan. elen\entet i den manskliga na- stoler som var stillet opp foran de andre seIlene i fengselsblokken, venstre hånd løftet han teppet og Att en negerboxare kan slå turen revolutionerande viktigt. skrivebordet. og de fanger som kom forbi på trakk det over hodet. Naud ropte: hårt som en hast sparkar och Vi veta, att en mans fysiska Naud var den første som brøt vei til samtaler med deres forsva- «Jeg bønnfaller Dem, Monsieur, att t. ex. zulukrigarna visat egenskaper och utseende i stor tausheten. Han forsikret de Gaulle rere, stanset et øyeblikk for å hilse vis litt verdighet: De kan ennu dø en oerhord formåga att gora utstrackning aro nedarvda. Det· om at han ingen sympati næret på Laval. Han sa til dem: «Dere på en verdig måte» långa forflyttningar i språng- ta ar ett bev,isat faktum. Men for Lavals politikk og at han til og kommer bare fordi dere vet at jeg Laval snudde på hodet og først takt ar klart omvittnat, men likadant forhåller det sig med med selv hadde været med i mot. skal dø. Ak ja, vi skal alle sam- nå så de at han ha:ide trikolore-nar vi tala om mindervardi-I hans andliga begåvning och ka- standsbevegelsen. Men saken mot men dø engang.» skjerfet om halsen, hans embeds-ga och efterblivna, bora vi raktar liksom också (vilket ar Laval burde gi anledning til å Andre som kjente ham bedre tegn som borgermester i Auber-val anlagga en civilisatorisk det svåraste pillret att smalta) gjennomprøve hele problemet med omfavnet ham og sa: «Co'..ll"lge. viHiers. øynene hans var glas sak-måttstock ,herr professor? med hans moraliska egel1ska- kollaborasjon, for å kunne fastslå President!» «Vær ikke bekymret tige, det kom gurglende lyder fra

Annu underligare ar det per Lex. kriminella tendenser, hvem som var skyldige og frikjen- for meg,» svarte han. «Jeg skal munnen hans. Hans venstre hånd uttalande om rasblandning, vilka aro arftligt bestamda. Allt ne de uskyldige. vise dere hvorledes en fransk sank ned på sengekanten og en li-som professor Luning tillåter detta måste avsevart minska Men generalen forble ubevege- statsminister dør.» ten flaske falt ned på gulvet fra sig i sin kritik. Harom har omfattningen av vår så hagt lig. Bare av og til førte han sin I Paris var Naud og Baraduc hans kraftløse fingre. pamflettens forfattare sagt, prisade fria vilja. Sett från en sigarett til rpunnen - en kjem.pe- imidlertid blitt ringt opp: «Maitre, Rettsmedisineren dr. Paul tok att «Vid en korsning melLm sida ar det befruktade agget ett messig uniformert skikkelse bak det er blitt pålagt meg å meddele opp flasken. sn:,;le på den og. er-hogre och lagre raser sker en hart fodral, som vi icke komma bordet med øynene rettet mot et Dem ut Pierre Lavals henrettelse klærte straks, ,'Cy:mkalium». H:m forsamring från den hogre ifrån under hela var levnad. " punkt på veggen. finner sted imorgen tidlig. Møte- sendte bud efter en sykepleieTske ståendes synpunkt och en «Om vi medge en stor :,fVS- Da Naud hadde talt, vandret de sted foran Justispalæet. Det er re- ,og undersøkte pasienten. SOE1

fOrbattring från den lagre komponent i manniskans and- Gaulles blikk et stykke bortover servert vogn til Dem,» krummiCt seg av smerte p:'l 5e:1-ståendes». Ar inte detta full- liga utrustning, måste vi iJ(C- veggen til nesen hans syntes å Det var en disig eflerårs:lften gen. Han 10ftet en arm, følte pul-komligt riktigt? Visserligen tvivia mycket av psykiaternas være rettet mot den neste som tok da advokaleue ankom til Fresnes, sen og fastslo: «Han har bare noen foreligga kanske inga doku- makt att laka och forbattra oss. ordet. De merket straks at Lavalog og- minutter igjen.» menterade siffror i saken, Vi måste tvinga sociologen till Baraduc talte om den ufullsten- så Jaffre, som ventet på dem i be. Embedsmennene så forvirret på men om vi erkanna att man- det erkannandet, att mansklig- dige forberedelse av prosessen, søksværelset, fant dette sene bE'- hverandre, den sez.;v'lnlige ek.se-niskorna leva under precis hetens frammarch over ett visst Jaffre om den skandaløse måte søket påfallende. LClvallot blikket kusjonsrutine val' blitt avbrutt og samma arvsbetingelser och stadium krblver en f0rbiHi.riog, dommeren og juryen hadpe opp- vandre fra den ene til den andre. i noen øyeb1i;,ker visste ingen hva biologiska lagar som de hogre 'dack icke ,i miljbn utan av trådt på. Da JaHre taug, Vdr det «Nå,» sa han omsider, «er det av- de skulle g'øre. I disse øyeblikke daggdjuren, måste arvets och nedarvda egenskaper. Vi få stille et øyebl,ikk. Så talte gene- gjort nå?» Han stirret på Bara da alt syntes å stå stille, fikk Naud urvalets bet ydelse stå full- draga politikernas uppm:..irk- : .. len for første gang: «Har dere due: «De ser så nedslått ut.» øye på to ark papir på klappbor-standigt klart. Varfor ar man samhet till något som i deras ellers noe å bemerke, mine hcr- «Jeg er bekymret,» sa Baraduc, det ved siden av sengen. annars så angelagen om att krets«r nastan blivit en siyg- rer?» ',fordi vi ikke har hørt noe.» Han tok dem opp og leste dem vid husdjursavl sorgfiilligt geisensord - RAS» Det hadde de ikke. Han reIste Lwal stirret på ham ,igjen. Så høyt. Det første brev var stilet til utvhlja de b[ista exemplaren . c o . .. • seg og gikk bort til døren. Del de plulselig ble han seg selv igjen. fangevokterIle og inneholdt La-av hast, ko, hun'd eller tupp Det sls~a .pastaendet ar JU gikk at, trykket han dem i h1nden. fat:.et, bcsluttsorn og opplagt. vals takk for deres menneskelig-for att frambringa en varde- alldeles rlk~.lgt. He~a den nu- «Det er altså forbi alt sammen,» I «Godt,» sa han. «Når det ikke het og forståelse. I det annet had­full avkomma'??? j~r å andI',a I va,nmde varldspohtIken ut- 8:1 Laval. Det var en l:jensgjccrnlng I er GvgjcJrt noe ennu er ikke alt, de han skrevet: «Jeg tviler ikke 'sidan icke byrackan', ofta I~ormas enligt-den .,ffiarxist- }la'il fastslO, ikKeefspørsriii\.l nanjhåp ute' Men vi" må' skynde' oss.' mere på hvilken skjebne SOffi'ven~ snall oeh me, nlos men u,tan 1II,~ka;.tesen om a~l~s hkhet ~,Ch stillet. Forsvarerne forsøkte å 3,i i Vi må kontakte de Gaulle, LeoD ter meg. General de Gaulle har varde, en produkt av den llkvardlgl:et, ,\,lIKe~ har an- ham at det ennu var håp, men La. I 3km, Herriot, Maycr. Cachin, vi ikke nolet med å gi ordre til mor-«promenadblandning», vil- amm,ats langt 111 l ete borger~ \'als h,ttil ukuelige optimisme [ må lmntakte dem "Ile. jeg kjenner, det på meg.» ken i pamfletten beteeknas lIga Kretserna. ~'N:s :ns~.Ls l hadde forlatt ham. Han avbrøt I alle s~mmen. De ka~:,~:l ikk'~i ,.~};}~e I (Fortsettes). som icke onskvard? Kongo bygger Just pa ,fore- dem: "Skyter man folk om søn-I det av med meg 011K. HUe c"~,;, , . .1 I

. stalIningen, att de svarta en- deIgen?» os," få papir -- jeg skal Ji:dc,'e : lPlITE TIL SØR-AFRIKA Detta problem ar icke av l dast behova i:ikolninø aen ut-

I b Naud svarte at det var hQn sik- Slik vil jeg ikke dø.» M d 3000 . g"a,o . .r., R,ed.an ~en vise, P ato, n bildning for å',d snabbt hliva N' est.e '.no,rg'p'n s,kl'r"t,et ~Lavals ad. e over. mnvan-

, l k O keI' på de ikke gJ·orde. «Så blir det ..~ , 1 tI'1 S r Af 'ka er d sage;.' l sm ;J. :JO"": « e av! likvardlga med den vite man- o • • c,rere ø - n en , t .. 1 • 1 mandag,» sa Lav;}!. De bug for vokaLer v.ogn .pa Place Dauprulle. tl'dll'g'~re rekord for maoned-ungaomen som ti marl'Ca SIg, nen i kulturellt avseende. ~

. k' 11- o t I det var ikke mere å si. De steg mn l den vognen som l" d . g sl Q tt' k o.a. vsett l ng e, er pa a .. n., n,. Q Hittills foreligga doek inga t t Odd 1'11 .lg Innvan nn a I o -b d h ~ll 1 l Søndag 14. oktober val' JaHre ven e pa em, og en l e prose- t b F ff" It h Id l satt, or e er a a De omn- ,bevis harfi:ir. Tvartom! Ut- " d' k I o" er. ra o ISle o me -

. den første som kJm. Laval ventet sJon klØrte avste: nksadvo at d t d gar .. oeh p.ris .. oell det .. m. est u,t-I veckling'en i Liberia, sO,m se, - ,: ... f " es a man regner me en k llf Il tt f Mornet l sm om an::;snke 1Jmou- . dr" 1963 °

strac ta tl a e a ,o, rena ,SIg I' dan, mitteT,l av forra århund-: '@,~'@,"'''''@,~1lV'@,'@,~'@,''''~~~ I . l·t· f k" . I mnvan mg l pa over cl k . o c tt 1,. . . .: "" <U SIne, po l lpre e ,en l en atnen- 30 000 mel, VInnor, sa a un uer , radet vant en in negel'stat ' 1 k k 'd ..

d f .. t .. tt' d t t.. I ,> '.,ans vogn ~om en rvsser. en * k lI o b •. " ml na s a engse svogn, som a- T l .M d l o h ennaoru sao nlng e s or- j ,rer OSS ovederlaggli',J',a bevis politisk doktrin som kO'nmu- 'd tt bl O fl, . L

st~ antalet barn .. s ~ e upp-. om en sorglig verklighet. nisten Alger Hiss lyckades Vol var blitt kjørt til forhør i Pa- o IIgt o er goc t a ava. sta efter dess a manmskor». I Aven professor Luning "muggla in i Foren+a Nation- l' B b' t l' Tidt mot Stl',l1Imen fær du kava,

Den som iC, ke ar forblindad I måste val medge att det ar ~rnas Charter. D~nne Hiss I' falS °l~t~ ton l og en pa ru Jevogn '111m din Rett er nog so god. . l' k d' ra po l le . y . f d ' o h

av mar.::'lS. IS r::r?pagan a l' anlagen for vissa egenskaper, blev av den helnliga regerin-j Vognene stanset mens fengsels- I tm.rt ær 11 sJa og øyra, och bedraghga pohtIska dok- genotyperna som _gå i arv _." gen i USA placerad vid pre- j blOt 1ft I som er ilt i Syn og øyra,

. f" f lb tO, ' .' pol' .ene e apne. nnen or mo - k d l d l d tnner lnner O e ar manga I alltså icke de forvarvade sident Roosevelts sida s,om I t k fId' kt d k ta et at me to ltgt Mo . bevis i den manskliga histo-. ;"', c' dA n f" "" l' . o engse s Ire øren e an om- I

• • .. • o" egenskaperna. Ar det eJ .nea ~nne:; ornam"te po ltIske mende uten et ord og førte dem til (IVAR AASEN) nen, vllka stodJa den aSlkt, I sanningen overensstamman- assistent under krigets slut- d d Il ________ !!IIitU ____ _

f L'I1" ø sse en. For b U n det sko n tor som pro essor . Vl gora, de, att genotypen endast lång- skede. I spetsen for den kom- En fangevokter åpnet og trådte forhatlig genom att slunga I samt kan forandrasgenom munistiska liga, s, om ov, erlam- tilside. I døråpningen sa riks ad­fram klysehan ;<raspro~a- samspelet med miljo och ur- nade atomhemligheter till vokat Mornet de tradisjonelle ord: ga .. nda~. Ka .. n ett sad. ant hll,-j val? Individens utformning Stalin samt forberedde och

~ kl «Pierre Laval, vis Dem tapperi» vagagangssatt ver 1gen vara I ar sålunda i forsta rummet verkstiillde Mandschuriets Laval lå på høyre side og med vardigt en vetenskapsman?? I icke så mycket beroende av och Kinas overforande i ansiktet mot veggen. Da hans ad-

Det finnes dessbåttre ar- I skolning och receptiv formå- kommunismens våld, dirige- vokater trådte inn, så de hvorle­liga sådana! I Verdandis bro-I ga utan fastmer av nedarvd rade faktiskt det forradiska des han krøp lenger ned i sengen, schyr «Bordssamtal i rasfrå- I karaktar, viljestyrka, skap ar- spelet i Teheran och Yalta, som om han ikke ville stå opp.

i Kierschows gt. 5, Oslo er 3.pent alle hverdager undtatt lørdage fra k.l, 10 til 15. Sekretæren treffes bare ons· dag, torsdag og fredag i hver uke mellom klokken 11 og

15 - Telefon 377696.

gan» har dåvarande docent formåga och arbet~vilja. diir Roosevelt forrådde sin Naud var forferdet over denne l h Ol b f TANNLEGE MAAMOEN Tedin uttalat, att rasbland- Sutsatsen arav maste b iva, unds i:irvant Chiang-Kai- tilsynelatende feighet og så - alle-I

ning ar riskabel och det tor- att de svarta annu lange kom- ~~ek och overlamnade hela rede for seg en scene med Pierre de val finnas en rad larde ma att vara i behov av led- Osteuropa till Stalin, Trots Laval, som skrikende ble slept

Hansteemgt. 2

Tlf. 444333

Tannlege man, som inst amt hari. Det ning och kontroll, åt mins tone ihardigt nekande blev Hiss avsted til sin henrettelse. Han ---­racker kanske att namna tills de i en sjalvstandig stat overbevisad om sitt dubbel- trådte frem og rusket Laval kraf-Mendel, Darwin, Huxley, hava visat sin formåga att spel i kommunismens tjanst, tig i skulderen. 1VI ART I N KJE L D A A S Galton och deras moderna reda sig på egen hand. men då hans brottsliga verk- «Monsieur le President,» ropte efterfoljare, bl. a. Lothrop Påståandet om aIlas likvar- samhet upptacktes och klar- han, <<i Deres advokaters navn, i Stoddard och den engelske dighet ar en fi:irvrangning av lades forsent, kunde han en-I historiens navn, vis Dem dog mo-

Hamteensgi. 2 Tlf. 4475 54

professorn C. G. Darlington. den franska revolutionens te- dast domas for mened. =~-============= I en recension over den sena- ser. Det ar en ovetenskaplig (Forts. s. 8) LØRDAG 7. DESEMBER 1963 FOLK OG LAND 7

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Dødsdans • 1 Prag71~:~

og ,n~ ~g ,å to g_ff = ,m! .,kog", og alle lignff hVO="'O....l ~ j.L...) ...... IIII1r.. ___ ....4II •• __ IIIII.....;:::::~ egen akse. Martin ser det store Det er grinende masker med vel- ~

(Forts. fra s. 4)

, .' ._ o,. •••• • - - - - ~. -' _ ..

forbenet til den hellige Wenzels lystige, skamløst blotte de tenner. jernhest truende løftet, den grå Ved Bruckl blir bilen stående muren i statuens sokkel kommer fast. Her er også gaten full av nærmere i rasende fart, noe lyst mennesker som slentrer frem og flagrer forbi - er alt slutt? Nei. tilbake uten mål. Den fillete kvin­Vognen står stille. Mellom spor- nen setter seg l!!mattet på sti6-vognsskinnene ligger en kvinne. brettet og roter rundt i blusen sin.

RETTSVESEN nistisk innflydelse. Dan-l 1964». Skipet er konstruert NYDEMOKRATISK I· anelsesløst under kommu-I stablen ved «Kieler-Woche

Vi nevnte sist en retts- marks grønlandske mindre-! som lasteskip og blir på sak i Vest-Tyskland mot tall lever langt under den 25.950 tonn. Lengden belø­et par politifolk fra Det sørafrikanske bantus' nivå, per seg til 171 meter. Byg­tredje rikes tid som ble men likevel føleI1 man seg getiden vil bli i alt 36 må­

«Foreløpig er vi altså ikke i En fyrstikk flammer opp, den himlen,» sier Martin tørt. «Hva gamle røker en sigarett.

dømt for drap fordi de som dansk minister ansvar- neder. hadde transportert noen jø- lig for de sistnevnte. De *

vaJ:. det for noe? Hvorfor v,ille De ;<Nå er det nok,» bruser Mar­avbryte vår henrivendt bryllups- tin opp. «Se å dra pokker ivold, reise så plutselig, Mkhaela?» jeg skal videre!»

«Jeg måtte - kvinnen - hun Kvinnen rører seg ikke. Micha­stod plutselig foran bilen - -» ela, som vil forhindre et raseri-

der fra ghettoen i Lodz til nordiske stater burde for VEL ANVENDTE PENGER en såkalt tilintetgjørelses- øvrig heller besvære seg KeIU)~dys morder stakk leir. De benektet begge å ha over forholdene ide russis- som kjent for noen år siden kjennskap til at det var ke satellitstater som ligger av til Sovjetsamveldet, men hensikten å tilintetgjøre jø- dem nærmest. (African Ex- ble efter to års opphold lei dene. press). av det og ville tilbake til Begge går ut og bøyer seg over utbrudd av sin ledsager, bøyer

den liggende. Ansiktet hennes sy- seg ut av vognvinduet og sier nes å være svart, men farvet pur- overtalende: «De ser jo at vi må purrødt av feber. Hendene er is- videre! Vær så snill å reis Dem!» kalde. Martin slår på lommelyk- Kvinnen reagerer ikke. Isteden ten sin, den blå lysstråle rammer blir pakken på skulderen hennes ubarmhjertig kvinnens åpne øyne. levende. Skr>ikende av glede plum-

Hvorledes disse såkalte * USA. Han skrev da til

«Det er jo - hjelp meg, Micha- per Jakob ned på fanget til sin ela! Vi må ta med kvinnen.» herskel'inne og fløyter: «Wovonn

rett,sforhanglinger finner FELLES RØD ØSTERSJØ- Texassenatoren John Power sted fremgår vel imidlertid KOMMANDO og bad om hjelp. Det fikk best av følgende passus i Sovjetsamveldet planleg- han også. Han fikk penger AFTENPOSTE'S telegram: ger analogt . med den felles av ambassaden til billett «Rettsformannen fastslo overkommando for østblok- hjem - 435 dollars. Med mandag at Fuchs og Brad- kens landstridskrefter (War- tanke på det som hendte får fisch ikke hadde bevist at de zavapakten) nu også å un- en si det var vel anvendte ikke hadde vært tilstede da derlegge paktstatenes flåter penger. Michaela legger noen tepper på kann der Landser denn schon

bunnen av bilen, hun har nok av trrr - -." Denne schlager var tepper og på bunnen er det sik- dens yndlingssang og dens glans_ rest av hensyn til kontrollen. Mar- nummer. Skuffende likt kunne den tin bærer Marta Konrad inn. Da han vil legge henne på ryggen, stønner hun og velter seg over på siden. Det innbrente djevelens tegn brenner fremdeles på ryggen.

Vognen kommer bare langsomt frem og Martin må stadig avvise folk som krever legehjelp. «Har

efterligne den sentimentale stem­men til sangeren i ønskekonserten og skrålte seg hver gang uten hjelp gjennem alle strofene. Men nå kom den til ordet «traumen», som den forvandlet til en skjær­ende «trr!».

Med en hånd skrur Michaela ikke tid. Det kommer noen Røde bilvinduet ned, med den annen Kors-vogner straks efterpå! Der kjærtegner hun den opphissede er det nok av leger,» lyver han papegøye. «Men hvorledes er du rolig. havnet her, Jakob?» hv-isker hun

Foran bilen marsjerer en kvin­ne i brogede filler. På skulderen hennes ligger en~ pakke eller en ryggsekk. Skjønt Martin har skjelt henne grovt ut noen ganger alle­rede, traver hun ubekymret vi­dere knapt to skritt foran bilen. Enten er kvinnfolket døv eller

sakte. «Ta det med ro, du er hos meg! Er Jakob sulten? Er den stakkars Jakob fryktelig sulten?»

Mod1ern .. .'

" Forts. side 7

massemordene ble foretatt en felles marinekommandQ~ eller at de ikke hadde med- som skal få sitt sete, ikke i virket til forbrytelsene». Det Leningrad, men i Riga eller forundrer oss ikke at AF- Pillau. Dermed ville krigs­TENPOSTEN ikke reagerer, flåtene til Polen (4 torpedo­men ellers er det jo ikke jagere, 12 ubåter og 30 vanlig i sivilisert rettspleie schnellbåter) og den tyske at tiltalte SKal bevise at de sovjetzones, såvelsom Bul­er uskyldige. garias og Romanias mariner

'" DR. VERWOERD OG GRØNLAND

blir lagt under sovjetisk en-hetskommando. Hermed føl­ger man da det eksempel som vestmaktene har gitt i NATO.

*

Sør-Aifrikas dr. Verwoerd har nylig holdt en tale hvori han bl. a. uttalte at de stater som truet med vold mot Sør-Afrika ikke DET TYSKE ATOM-var i stand til· å gripe til LASTESKIP våpen. De motstandere som Det meldes nå at det stred med ord gjorde dette første tyske atomdrevne delvis av uvitenhet, delvis I skip, hvortil kjølen forlengst som følge av politisk ut- er lagt ved Kieler Howaldts­presning og delvis helt. werken, allerede skal gå av

drukken. Himlen er allerede mørk mot

'I:O{):{){i:{):{):{):{):{)i);{)):{):{):{):{):{):{):{):{):{):{):{):{):{)::():{):():{):{):{):{):{){){){){){):{):{):{):{):{):{

Den doktrin, som Hiss ly c- . natten. Men det er ikke mainat- kades infora som hornsten isakskal tillrattavisa profes- premiarminister och adlad

* LØNN SOM FORSKYLDT Noe av det siste president

Kennedy gjorde var å sende Harriman til Buenos Aires i forbindelse med den argen­tinske annulleringen av av­talene med de utenlandske oljeselskaper. Reisen var dog helt misslykket og nå taler den amerikanske re­gjering forbitret mot dette argentinske «rettsbrudd». Den husker tydeligvis ikke at USA selv b~riket seg på både tysk og norsk privat­eiendom i forbindelse med verdenskrigen. De ameri­kanske oljeselskaper inves­terte efter at Peron var blitt styrtet med amerikansk hjelp, ca. 3 milliarder kro­ner i- i\.rgentina efter å ha avtvunget Perons efterføl­ger de nødvendige konsesjo­ner. Det er disse som nå annulleres.

* tens varme blå mørke som glatter ut og forynger ans,iktene. Dette mørke har noe blekt og dumpt i seg. Ansiktene er utflytende og

FN-stadgan, anvandes nu sor J. A. Book, då denne for- lord Beaconfield - uttalade i som brackjarn i kommunist- siktigt vågar framhålla ve- sin bok «Endymion», namli­ernas kamp for att kora ut tenskapliga ron. Herr Sterner gen att «blodet ar nyckeln AMNESTI I FRANKRIKE den vite mannen ur Afrika. drar sig ej for att framkasta till varldshistorien» och att Lyckas detta, blir foljden en rad felaktiga påståenden, denna synes så forvirrande, De~ fra~sk~ re~jering

"''''~'''''''''~~''''''''''i-'''i-'i-~'i-~~ helt sakert kaos och grymt varav flera måste stamplas darfor att «den skrivits av har tIl henSIkt l forbmdelse slaveri i diktatur il la Ghana, som ovederhaftigt nonsens. personer, som inte haft det med j~len O? gi en stor del aUt under de roda tzarernas Ett typiskt prov på marxist- ringaste begrepp om arvets av .de l forbmdelse med AI-«beskydd» - ett andra steg i isk dumdryghet. (His blodets) bet ydelse». I gen~affæren arresterte am-Lenins plan: «for st Asien, Se- Vi skulle garna vilja han- Om man sålunda på goda nesh s~mmen med dømte

Forts. fra side 4 dan Afrika, varefter Amerika visa herrar Luning och Ster- skal kan antaga,att rasfrågan I ekstreml,~ter. Men. general

JEG VAR

digheter mot meg. Jeg kom faller som en mogen frukt.» ner till en av de mest intres- ar av ytterligt stor bet ydelse Salan slIpper vel Ikke ut først til høydene nord for Samtidigt pågår attackenmot I santa foreteelserna ifråga om for civilisationens och kultu- denne gang. Florenz 13. august om efter- den vite mannen på en annan ras, namligen det judiska fol- rens bevarande och framsteg, :---•• ---------111 middagen. Under meg lå by- linje. Hans andliga kraft kets vandring genom tiderrra. måste val slutsatsen bliva en, vakker som alltid i et hav skall stackas genom bastard- Sedan mer an 500 år fore den, att vi av alla kraft er av lys. Men jeg hadde ikke isering i den «heliga» likhe- Kristus, då några hundra ju- måste strava att utrona san­meg en tid til å nyde utsikten. tens namn. dar under Esras och Nehe- ningen i detta problem. Artilleriet skjøt stadig på Marxisterna och deras and- mias ledning återvande till Framfor allt ar det nodvan­våre stillinger med en ubegri- liga kumpaner varlden runt. Jerusalem från den babylon- digt att bekampa de mork­pelig ødsling av ammunisjon. driva en hård propaganda I iska fångenskapen, har dessa man, som vilja låta en om-

«Nesten hele Florenz er i varlden runt i detta syfte. De mans påbud om rasrenhet stortande Dolitisk doktrin fal­engelskmennenes hender,» forn~ka ri~ken vid s~~rt in-I yar~t den led ande tråden i det la utslaget i en fråga, som fortalte feltwebelen som slag l de VIt as blod. Har hem- Judlska folkets livsforing. kan betyda liv eller dod, un­kjørte meg til forpostene. rna hava vi nyligen haft ett lnte bara de yttre utan aven dergång eller framåtskridan-

Men nå begynte veien å bli lika sorg.~igto s0IToJ: .løpigt ex- i de inre egenskap erna _ på de for mannis~oslak~et .. Var ufremkommelig, så jeg måtte empel harpa, namhgen det· gott och ont _ hava bevar- och en, som soker forhmdra gå av og ble overlatt til en inlagg, som gjordes i «Tiden» i ats, under det att vardfolken,! ett o?jektivt men~ngsskifte i motorsyklist. Vi humpet så av generaIdirektor Richard I babylonier Pharaonernas rasfragan och dnva hotfull avsted og kom til Villa Pal- Sterner och refererades i Af- i egyptier, greker, romare och hets mot en.:rar som v~lja låta mieri ved byens port. Det så tonb~adet av den 8.3.62 under araber m. fl. hava gått under fakta tala,. ar sann:rhg~.n en forlatt ut her, men litt efter rubnken: «Deltagare i går- eller fallit tillbaka. Ar ej odemokratIsk bakatstravare litt oppdaget jeg at husets dagens rasdebatt går emot ohammad rasblandning till och kulturens dodgravare. kjellere var fulle av soldater. arftlighetsforskare». - Herr stor del skulden hartill? Man Del0l moderna haxjaktens le­~ndre lå ute På. vakt i sine I ?terner, v~lken tydligen icke tvingas tro på riktigheten av dare I:?åste avslojas o~h .deras .lordhuller. ager den nngaste in sikt i ras- den åsikt, som den judiske skamhga hantverk stavJasl •

(Neste gang: Med l!idt åpne Ifrågan, dristar sig sålunda att forfattaren D'lsraeli - sed- I Anders Johnsson. øyner I mørket). I utan stod av några som helst ermera drottning Victorias!

F()J,K t1b LAl\JJ Kierschowsgt. 5, Oslo

Telefon 377696 Bo'.;s 52 i4

EI.spedisjonstid alle hverda­p tr llndtatt lørdage kl. 10-,S. Redaktør Melsom treffes onsdag - torsdag og fredag kl. 11 til 15.

Abonnementspriser: Kr. 36,- pr. år, kr. 18,­pr. halvår i Skandinavia. Ut­landet: Kr. 40,- pr. år, kr. 20,- - pr. !J.alvår. - I nøy·

tralt omslag innenlands: Kr. 4(,,- pr. år, kr. 23,­

pr. halvår. Løssalg kr. 0,85.

Annonsepris kr. 0,40 pr. mm og spalte .

Bruk postgironr. 16450. Utgiver A/L Folk og Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO