Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
SPRÅKLØFT ARBEIDSMODELL FOR EKSTRA SPRÅKTILTAK I BARNEHAGEN
2
Innhold
PROSJEKT SPRÅKLØFT.................................................................................................................................... 3
PROSJEKTETS BAKGRUNN OG HENSIKT .................................................................................................. 3
MÅL FOR PROSJEKT SPRÅKLØFT ................................................................................................................ 4 OVERORDNET MÅL: .......................................................................................................................................................... 4 HOVEDMÅL: ....................................................................................................................................................................... 4
SPRÅKLØFT: EN ARBEIDSMODELL MED ET RELASJONELT UTGANGSPUNKT ............................. 5 RELASJONSTEORI .............................................................................................................................................................. 6 8 TEMA FOR GODT SAMSPILL .......................................................................................................................................... 6 RAMMEPLANEN ................................................................................................................................................................. 7 SPRÅKLITTERATUR ........................................................................................................................................................... 7
SPRÅKLØFT-MODELLEN ................................................................................................................................. 8 SPRÅKGRUPPER OG VIDEOVEILEDNING ......................................................................................................................... 8 SPRÅKMATERIELL ........................................................................................................................................................... 10 BRUK AV TEGN TIL TALE ............................................................................................................................................... 10 KOMPETANSEHEVING PÅ PERSONALMØTER .............................................................................................................. 11 ANDRE TILTAK FOR Å STYRKE SPRÅKARBEIDET I BARNEHAGEN 2015/2016 ................................................... 11
EVALUERING ................................................................................................................................................... 11
VEIEN VIDERE ................................................................................................................................................. 13
LITTERATUR ................................................................................................................................................... 14
VEDLEGG 1: MAL FOR SPRÅKGRUPPER................................................................................................. 15
VEDLEGG 2: PLAN FOR SPRÅKUKA ......................................................................................................... 16
VEDLEGG 3: AKTIVITETSPLAN ................................................................................................................. 17
3
Prosjekt Språkløft Prosjekt Språkløft har hatt til hensikt å prøve ut en arbeidsmodell som er ment å styrke
språkutviklingen til barn med minoritet språklig bakgrunn og barn med språkutfordringer.
Arbeidsmodellen er utviklet av virksomhetsleder Berit Kragebøl og spesialpedagog Marit
Egeberg i PPT (prosjektledere). Statped har vært drøftingspartner og har hatt regelmessige
møter med prosjektlederne underveis i prosjektet.
Sentralt i arbeidsmodellen er etablering av språkgrupper for utvalgte barn og video-
veiledning i større og mindre personalgrupper.
Utprøving er gjennomført i barnehageåret 2015/2016. Dette året har Kapellveien barnehage
hatt en spesiell satsning på språk. Prosjektet er gjennomført med sikte på at arbeidsmodellen
etter prosjektperioden kan gjøres til en del av barnehagens ordinære måte å jobbe på, dersom
den viser seg vellykket. Om resultatene er gode kan erfaringer også være til nytte for andre
barnehager.
Prosjektets bakgrunn og hensikt Prosjektet startet på bakgrunn av samtaler mellom barnehage, PPT og Statped. Barnehagen
ønsket å gi bedre hjelp til språklig utvikling for barn med spesielle språkutfordringer. PPT
ønsket å være en faglig bidragsyter inn mot barnehagens språkarbeid. Statped var opptatt av
hvordan alternativ kommunikasjon kunne få en naturlig plass.
Innholdet i Språkløft ble utviklet av barnehagen sammen med PPT. Bruk av modellen
innebærer organisatoriske og pedagogiske grep fra barnehagens side. For Kapellveien
barnehage var det konkrete utgangspunktet for Språkløft at de hadde 22 barn med
språkutfordringer. I alt gikk det 67 barn i barnehagen.
Fig. 1
4
Mål for prosjekt Språkløft Språkløft skal innfri mange ulike målsettinger på ulike nivåer. Dette er målsettingene:
Overordnet mål:
Utvikle og utprøve en modell for systematisk språkarbeid i møte med barn med
minoritetsspråklig bakgrunn og barn med språkutfordringer. Etter utprøving skal
modellen få sin plass i det ordinære arbeidet i Kapellveien barnehage. Modellen skal
gjøres kjent og bli til inspirasjon for språkarbeidet også i andre barnehager.
Hovedmål:
1. Barna i Kapellveien barnehage utvikler språk og kommunikasjon i tråd med sine
muligheter.
Delmål:
Barn med minoritetsspråklig bakgrunn som starter tidlig i barnehagen (som 1- og 2
åringer), snakker norsk som jevnaldrende før skolestart
Barn med spesielle språkutfordringer skal få en best mulig språkutvikling
Barn med begrenset- eller uten verbalspråk, bruker alternativ, supplerende
kommunikasjon, og får godt utbytte av det
2. Personalet i Kapellveien barnehage er sensitive voksne som kommuniserer godt med
alle barn.
Delmål:
Personalet sørger for at alle barn får oppleve gode samspillsituasjoner hver dag
Personalet bruker visuell støtte, tegn-til-tale og andre aktuelle alternative,
supplerende kommunikasjonsformer der det er hensiktsmessig
Personalet sørger for at barn med begrenset- eller uten verbalspråk får tilpasset,
alternativ, supplerende kommunikasjonsopplæring
5
Språkløft: En arbeidsmodell med et relasjonelt utgangspunkt
De ulike virkemidlene som inngår i Språkløft har blitt gjennomført med utgangspunkt i
relasjonell tenkning rundt barns utvikling av språk. Språklig utvikling hviler på et fundament
av følelsesmessig trygghet hvor hvert enkelte barn skal oppleve å bli sett og møtt på gode
måter av voksne. For at det skal skje må personalet ha relasjonskompetanse. Det innebærer
bevissthet om egen væremåte i relasjon med det enkelte barn og evne til å forstå og møte
hvert enkelt barn der det er i sin utvikling.
Som vi ser av figuren under påvirkes kvaliteten av relasjonene mellom voksne og barn av
flere forhold: Voksnes forståelse av relasjonens betydning for barns utvikling av tillit og
trygghet i samspill med voksne og barn (relasjonsteori), voksnes praksis i møte med barnet (8
temaer for godt samspill), og føringer om godt innhold slik det er gitt i Rammeplanen og i
faglitteraturen.
Vi kan framstille dette slik:
Fig. 2
Relasjonsteori
Rammeplan
for bhg
språklitteratur
Likeverdig relasjon
voksen-barn
8 tema
for godt samspill
6
Relasjonsteori
Relasjonsteorien bygger på gjensidighet og likeverdighet i relasjonene. I voksen-barn
relasjonen har den voksne 100 % ansvar for relasjonen. Den voksne må være bevisst på både
seg selv, sin væremåte og barnets. I tillegg må den voksne være oppmerksom på hva som
skjem mellom dem i relasjonen. Da vi jobbet med denne teorien tok vi utgangspunkt i fig. 3.
Fig 3, modell utviklet av Marit Egeberg
Den voksne må erkjenne og sortere egne følelser slik at den er i stand til å gi barnet
anerkjennelse får sine følelser og opplevelser. Først da kan barnet oppleve seg forstått og
videre få mulighet til å bli kjent med sine egne reaksjoner.
8 tema for godt samspill
7
Disse temaene er løftet fram fra ICDP, International Child Development Program, og er bredt
omtalt på hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Temaene er beskrevet for å hjelpe barns nærpersoner til å samhandle med barnet slik at det
utvikler seg best mulig. Vi kan si de 8 temaene utgjør en forskningsbasert «god praksis» -
beskrivelse, som er like gyldig hjemme som i barnehagen.
Språkarbeidet som gjøres i Kapellveien barnehage innebærer at man legger vekt på å følge
opp de anbefalingene som ICDP gir. De er viktig for å styrke barns språklige, kognitive og
følelsesmessige utvikling.
Rammeplanen
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (RP, 2011: 42) sier:
Personalet må …støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite
språklig aktive eller har sen språkutvikling.
Personalet må …oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig
aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og
ordforråd i norsk.
Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med
lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang.
Språklitteratur
Forskning har funnet sammenheng mellom ordforrådet til barnehagebarn og leseforståelse i
småskolealder. “Ferdigheter ved utløpet av grunnskolen ser ut til å predikeres av språklige
ferdigheter allerede i barnehagealder.” “Den affektive kvalitet rundt samhandlingen er viktig
for små barns læring. Vokabular ser ut til å være særskilt viktig i tospråklige barns lesing”
(Aukrust 2005).
Margareth Sandvik viser til forskning fra Danmark hvor en av sju barnehager bidro i stor grad
til barnas språkutvikling og senere gode skoleresultater. Denne barnehagen hadde personale
med god kompetanse, en ambisiøs ledelse og planlagte aktiviteter i mindre grupper. Sandvik
understreker også betydningen av lek spesielt for de yngste barna og at de voksne er aktive
med å benevne og utvide språket.
Ut i fra dette valgte vi at prosjektet skulle bestå av språkstimulerende tiltak i smågrupper,
hvor hovedfokus var lek og voksne som gode språkmodeller og samspillspartnere.
8
Språkløft-modellen
Tiltakene som inngår i Språkløft-modellen synliggjøres i figuren under. Vi ser at personalets
kompetanse styrkes gjennom videoveiledning, språkmateriell og kompetanseheving på
personalmøtene. Det legges vekt på at de voksne som gode språkmodeller i alle
hverdagsaktiviteter og betydning av hverdagsspråket.
På avdelingene opprettes det språkgrupper for de 22 barna med språkutfordringer.
Videoveiledningen fra språkgruppene gjennomføres først i liten gruppe deretter med hele
personalet.
Fig. 4
Språkgrupper og videoveiledning
Med utgangspunkt i de 22 barna med språkutfordringer ble det opprettet 7 språkgrupper. De
fleste språkgruppene besto av 2 – 3 barn, ledet av en voksen. Alle de fire avdelingene i
barnehagen hadde språkgrupper.
Aktivitetene i språkgruppene var planlagt for å fremme språklig aktivitet med barna. Barnas
alder, språklige ståsted og interesser var førende for innholdet. Innholdet var bygget på lek.
For de yngste barna var det lek med Duplo Familiesettet. Det ble jobbet med eventyr med
konkreter, flanellograf og konkretisering.
Underveis i arbeidet med språkgruppene ble det utviklet en mal for hvordan timene kunne
gjennomføres, se vedlegg 1.
9
Begrunnelsen for å etablere språkgrupper for barn med språkutfordringer var
«…hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i
norsk.» jfr. Rammeplanen 2011:42.
Barna deltok i grupper 3-4 ganger ukentlig i 15 – 30 min. pr. gang.
Det ble gjennomført videofilming i alle språkgruppene, og personalet ble gitt gruppevis
veiledning med utgangspunkt i videoopptakene. Personalet som arbeider med de små barna
har vært i en gruppe og de som arbeider med de store i en annen gruppe. Filming og
veiledning har rettet seg inn både mot pedagoger, fagarbeidere og assistenter.
Spesialpedagog fra PPT og virksomhetsleder i barnehagen har filmet og gjennomført video
veiledningen.
Veiledningen har hatt fokus på positivt samspill mellom voksen og barn, den voksnes
anerkjennende væremåte med bekreftelse av barnet og den voksne som god språkmodell. I
tillegg er innholdet drøftet. Personalet er utfordret i bruk av mer lek og være aktive voksne i
leken med bl.a. å gå inn i roller. Flere av personalet utviklet sin rolle i leken. Barna ble mer
aktive i leken og brukte mer verbalspråk.
Personalet har i veiledningsgruppene vært aktive i tilbakemeldinger til hverandre og gitt
hverandre nye ideer til gjennomføringen av språkgruppene.
3 barn med spesielle behov har vært tilknyttet PPT. Disse barna har hatt egne utviklingsplaner
og materiell for sine timer, bl.a. Karlstadmodellen. Ansatte med ansvar for disse timene har
blitt observert, filmet og veiledet individuelt.
10
Språkmateriell
To pedagoger ble utnevnt til å være språkkoordinatorer i prosjektet. De hadde ansvar for
anskaffelse, organisering og faglig bruk av språkmateriell.
Disse fungerte som veiledere og inspiratorer for de andre når det gjaldt bruk av materiell.
Språkmateriell skaper muligheter. Bildene over: 1) Snakkepakkeskapet, 2) Språkposer på
veggen, 3) Bøker, sangkort og flanellograffigurer 4) Duplo Familiesett.
Bruk av Tegn til tale
Alle i personalet fikk to kurs i Tegn til tale. Det førte til økt bruk av tegn på alle avdelingene,
både til barn med spesielle behov og de yngste barna, samt på fellessamlinger. Ukentlig ble
det introdusert et nytt tegn som ble gjort kjent for alle ansatte og foresatte.
Språkkoordinatorene hadde ansvar for gjennomføringen av ukas tegn og var veiledere.
11
Kompetanseheving på personalmøter
I løpet av året ble det gjennomført 5 møter (2- 3,5 time) som hadde temaet språk på agendaen.
Tre var personalmøter, to var halve plandager.
Temaene som ble gjennomgått og drøftet var:
Relasjonsteori. ”8 temaer for godt samspill”
Hvordan jobbe godt med språk i vår barnehage (avdelingsvis)
Lek, voksenrollen og språkutvikling
Lese med barn
Videoopptak fra språkgruppene ble brukt i personalmøter for å reflektere over egen praksis
ved bruk av teori.
Andre tiltak for å styrke språkarbeidet i barnehagen 2015/2016
Barnehagen har dette året hatt fokus på lesing av bøker, både i barnehagen og hjemme. På
barnehagens fellesrom ble det laget en gigantisk bokorm hvor barn/ansatte/foresatte skrev opp
titlene på bøker som ble lest i perioden 1. mars og fram til sommerferien.
I juni har det vært en hel Språkuke med ekstra fokus på språk på alle 4 avdelinger. Det var
fellessamlinger hverdag som ble ledet av avdelingene på omgang med ulike språkaktiviteter,
se vedlegg 2.
Evaluering Evalueringen av Språkløft-modellen er basert på skriftlig evaluering og samtaler med
personalet, observasjoner av voksen-barn samspill i språkgruppene, i videoveiledning og i
daglige aktiviteter.
Barna:
De eldste barna med minoritetsspråklig bakgrunn hadde et begrenset ordforråd ved
oppstart av prosjektet. I juni observerte vi bruk av hele setninger med god grammatikk
og ordforråd. To av barna har dramatisert «Skinnvotten» med bruk av konkreter for
alle barn og voksne på fellessamling i barnehagen
De yngste barna har også dramatisert på fellessamling, «Gullhår og de tre bjørnene»
med pedagogisk leder som fortelleren
Alle barna som har deltatt i språkgruppene har hatt en positiv språkutvikling og er
språklig aktive i dialog og samtale
Barna er blitt tryggere i lek og kontakt med andre barn. De kommer lettere inn i lek,
tar mer initiativ og opptrer for de andre barna
Flere barn bruker Tegn til tale sammen med barnet som bruker det
Barna blir i større grad enn tidligere sett, hørt og bekreftet av de voksne
12
TRAS observasjoner av barna våren 2016 viser en positiv språkutvikling.
Her er eksempler på TRAS skjemaer for to barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Personalet:
De har fått økt kompetanse og kommuniserer bedre med alle barn
Språkgruppene og videoveiledningen har bevisstgjort deres voksenrolle i møte med
barna og utviklet mer sensitiv og anerkjennende væremåte
De har blitt mer bevisst på hvert barns språkutvikling og sin egen rolle som god
språkmodell
De er blitt bedre kjent med barna og fått en tryggere relasjon
Økt kompetanse har gitt mestringsfølelse og større ansvarlighet i jobben
Hele personalgruppa har gått på kurs i Tegn til tale og majoriteten bruker det
Tegn til tale er benyttet til barn med begrenset verbalspråk
Ukas tegn er hengt opp i garderobene og sendt foresatte på månedsplan
Tegn, konkreter og bilder er daglig brukt i samlinger på avdelingene og i
fellessamlinger
Flere bruker dialogbasert lesing av bøker i små grupper med barn
Eksempel A: TRAS i februar 2016
(grønn) og i juni 2016 (lilla) Eksempel B: TRAS i april 2015
(blå) og i juni 2016 (rosa)
13
Veien videre I august avsluttes prosjekt Språkløft gjennom oppsummeringer på plandagen.
Prosjekt vurderes til å ha gitt gode resultater. På bakgrunn av det vil barnehagen videreføre
arbeidet med språkgrupper og videoveiledning også for barnehageåret 2016 / 2017.
Språkarbeid vil fortsatt være et satsningsområde for Kapellveien barnehage.
14
Litteratur Aukrust, V. G. 2005. Tidlig språkstimulering og livslang læring – en
kunnskapsoversikt. Oslo: UIO, Pedagogisk forskningsinstitutt
Bae, B. 1996. Det interessante i det alminnelige. Oslo: Pedagogisk forum
Brendeland, T. A. 2012. Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste - Oslo:
Pedagogisk forum
Brostrøm, Lopez, og Løntoft. 2013. Dialogisk lesing i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk
Forum
Hagtvedt B. 2002. Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealder. Oslo:
Universitetsforlaget
ICDP. Hundeide, K. og Rye, H. 2007. 8 tema for godt samspill. Oslo: Barne-, ungdom – og
familiedirektoratet
Johansson, I. Språkutvikling hos barn med språkvansker 3 – enkel grammatikk – Tekstbok.
Bryne: Infovest forlag
Kunnskapsdepartementet. 2011. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo: Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet. 2009. Temahefte om språksmiljø og språkstimulering i barnehagen.
Oslo: Kunnskapsdepartementet
Ihlen, L. F., og Malinovski, L. Snakkepakken. 2011. Oslo: Riktige Leker A.S.
Nyberg, M. L. 1996. Den magiske språkposen. I Debattserien for barnehagefolk nr 4.Oslo:
Pedagogisk forum
Oppegård kommune. 2014. Plan for språkstimulering og lesing 2014-2017
Sandvik, M. og M. Spurkland. 2012. Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og
dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Skretting, S. Norsk språktrening for minoritetsspråklige 4 og 5 åringer: Språkgruppe. Oslo:
Prosjektrapport Bydel Bjerke
TRAS Håndbok og skjema for observasjon av språkutvikling hos barn. 2011. Nasjonalt
senter for leseopplæring og leseforskning. Bryne: Infovest forlag
Utdanningsdirektoratet. 2013. Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Oslo:
15
Vedlegg 1: Mal for språkgrupper
Mal til språkgrupper - Språkløft
Samle barna på samme sted hver gang. Gjerne på små stoler eller på gulvet.
Du som voksen styrer innholdet i gruppa. Vær tydelig og la barna komme til ordet. Vær en god språkmodell ved å være sensitiv og anerkjennende.
Oppstartsang (markerer at språkgruppa starter), rim , regler
Lek og dramatisering av eventyr
Tema med konkreter, bilder, figurer, snakkepakken, språkposer
Bruk gjerne et overraskelsesmoment mot slutten / ta fram noe nytt som det
jobbes videre med neste gang
Avslutningssang (markerer at gruppa er slutt for i dag)
16
Vedlegg 2: Plan for språkuka
17
Vedlegg 3: Aktivitetsplan
18