1

Referat SOSI-arbeidsgruppe 9 – Plan

Dato: tirsdag 20.september 2011

Tid: 09.30 - 15.30

Sted: Statens kartverk Oslo, Storgata 33 a, 7. et. STATENS KARTVERK

Deltakere

Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet Erlend Råheim, Geodata AS Endre Leivestad, Bergen kommune Gro Gjervold, Nordconsult Informasjonssynstemer AS Kjersti Hov, Norkart Geoservice Roger Bakkestuen, Statens vegvesen - region Øst Wenche Stinessen, Byplankontoret, Trondheim kommune Åslaug Iversen, Mulitconsult, Kristiansand

Gro Bjønnstu Johansen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Anne Guro Nøkleby, SK Landdivisjonen Roy Bjørnstad, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Thorolf Trolsrud, SK STU Knut Egil Heggen, Asplan Viak AS, Arendal Erling Onstein, SK STU (ref.) Øystein Wiger, Focus Software AS Ida Rørbye, SK Landdivisjonen(ref.)

Sak Tema Ansvar 1 Velkommen

Status i departementet.

o Arbeidet med modelleringen av digitalt planregister går videre, med

føringer fra GeoIntegrasjons-prosjektet. Mer om dette fra Endre L., se

sak 12.

o MD vurderer å engasjere konsulent for å kunne ta ut statistikk-

informasjon fra kommunale planregister

o Arbeidet med bokstavforkortelser for arealformål har gått seint

framover, er ennå ikke avslutta (Notatet «Universell utforming av

arealplandokument, områdenavn/feltnavn» som ble diskutert i Ag9 i

2010-11-04)

Orientering om arbeidet med arealplaner på Svalbard

o Arbeid med å få på plass SOSI-koder og tegneregler for arealplan på

Svalbard er startet opp. Hilde B. J. har hatt møter med Sysselmannen

på Svalbard. Erling O. og Ida R. har bidratt.

MD/Magnar

Danielsen

2 Godkjenning av referat

fra møtet 22.mars 2011

Vedtak: Referatet godkjent uten kommentarer

SOSI-sekr

3 Informasjon/status fra SOSI-sekretariatet

Fra SOSI Ag1-møte 15. juni 2011

o Prinsipper for versjons-angivelser i SOSI ble diskutert enda en gang,

og noe vedtatt:

o Ny betydning av ..SOSI-VERSJON som skiller mellom SOSI

del 1-versjon (”formatversjonen”) og objektkatalog-

versjoner, kan ikke innføres uten videre. Dette må beskrives

nøye i SOSI del 1. Denne presiseringen vil bli innarbeidet i

ny versjon av SOSI Del 1. Denne utgaven av SOSI Del 1 vil

få betegnelsen SOSI-versjon 4.5 vil være gjeldende fra 1.

januar 2012.

o Det betyr at vår nye SOSI Plan bør baseres på denne, og

dermed bli hetende SOSI Plan 4.5

SOSI-sekr

2

o Punkt med retning er nærmere en løsning

4 Regionalplan – revisjon av modellen

SOSI-kodene for regional plan (Fp) må revideres. Videre må MD ta stilling til

navn på regionale planretningslinjer (regional arealhensyn e.l.), regionale

planbestemmelser, samt inndelingen av disse. Noen justeringer kan kanskje

bli aktuelle å gjøre i SOSI Plan 4.5, men mest sannsynlig blir endringsbehovet

først klar ved neste revisjon.

Ida R

5 Høydereferanser i SOSI Plan

Se forslag fra Mona Høiås Sæther, Trondheim kommune

http://sk2.statkart.no/inter/standard.nsf/WEBview/68A9729A6B5D9965C125781F004B5033

Vedtak SOSI Ag9 2011-03-22:

Det gjøres ingen forandringer i SOSI Plan 4.3 for å håndtere dette. Ved

utgivelse av neste versjon av SOSI Plan, må det forklares hvordan

høydeverdier i plan-datasett skal forstås.

SOSI Ag9 mener løsningen som i presentasjonen (se over) er benevnt

”Omfattende løsning” er den beste for RegulertHøyde. Men SOSI-definisjonen

av RegulertHøyde bør ikke forandres, dvs det trengs et nytt SOSI

gruppeelement som knytter sammen RegulertHøyde og HøydeRef. Det ble

ikke bestemt hva dette elementet skal hete.

Løsningen beskrevet over vil ikke like lett kunne tilpasses Påskrift. SOSI Ag9

anbefaler å redusere bruken av høydepåskrifter (Objekttypene Kp/RpPåskrift)

Endelig forslag til koding basert på vedtak 22.mars 2011 ble lagt fram på møtet.

Vedtak: Koding i SOSI-realiseringen skal være som her:

Eksempel på SOSI-koding Plan 4.5:

.KURVE 4:

..OBJTYPE RpRegulertHøyde

..NASJONALAREALPLANID

…KOMM 0713

…PLANID 20090001

.. HØYDEFRAPLANBEST

…REGULERTHØYDE 128.5

…HØYDE-REF NN2000 ..FØRSTEDIGITALISERINGSDATO 20091008

..KVALITET 82

..VERTNIV 2

I SOSI-realiseringen henvises til kodeliste for høydereferanse-system gitt i

eksisterende .:HØYDE-REF. UML-modellen og mulig GML-realisering krever også

en løsning for å håndtere denne kodeliste-utfordringen. Der finnes ikke kodelista på

tilsvarende måte.

6 Farleder/skipsleder

Skipsled etter pbl = bi-led og hoved-led (tolkning fått av Fiskeri- og

kystdepartementet).

Skipsled er så vidt vi kan se ikke et begrep som er benyttet i pbl., kun i

3

veiledningsmateriell. Begrepet bør ikke benyttes.

Vi fjerner skipsled

som juridisk linjetype (samferdelsLinjeType) med SOSI kode 1161 og kaller

dette Farled isteden

som reguleringsformål, kode 6210. (Men: får vi da to kodeverdier for farled?

6200 og 6210?, jf. sak 11 under)

Angår:

Kodeliste RpReguleringsformål

Kodeliste samferdselslinjeType

Vedtak:

Endringen krever også endring av kart- og planforskriften. Avventer derfor

forskriftsendring, som MD må gjøre.

Tas opp igjen i november-møtet

7 Byggegrenser/byggelinjer: Presiseringer av definisjoner

Kopi av henvendelse:

Jeg har nå søkt i ”kartforskriften”, i del 1 og del 2 nasjonal produktspesifikasjon.

Jeg finner altså tegneregler for byggelinjer og byggegrenser (heldigvis), men ingen steder hvor

forskjellen mellom dem er definert.

4

Min tolkning har alltid vært at bygg/tiltak skal plasseres inntil byggelinje, mens bygg/tiltak skal

ligge innenfor byggegrense.

Vedtak:

Definisjoner legges inn i SOSI Plan:

o Byggegrense: grense mellom arealer som kan bebygges og ikke kan

bebygges

o Byggelinje: angir eksakt plassering av bygningen (påbudt plassering i

eldre planer)

8 Reguleringsformål Akvakultur

Ser ut som det er feil tekst i produktspek: Plan_Prodspek_Del2_Tegneregler_ver20110207.

Her er kode 6420 kalla Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

I veiledar til forskrifta:

Veiledning_til_forskrift_om_kart_stedfestet_informasjon_arealformal_og_digitalt_planregister

_110131 er 6420 kalla

akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende landanlegg

Vedtak:

Korrekt forklaring skal være: Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med

tilhørende strandsone (dvs. at veilederen til forskriften ikke er i samsvar med

loven, veilederen må dermed også vurderes rettet)

Endelig beslutning utsettes til neste møte

9 Illustrasjoner i plan SOSI Plan 4.2 (og tidligere) hadde en modell for hvordan noen typer illustrasjoner kunne

håndteres. Dette ble tatt bort i SOSI Plan 4.3. Likevel kommer det henvendelser om bruk av

illustrasjoner.

Eksempel på henvendelse fra Ørsta kommune juni 2011:

Vi syner til telefonsamtale tidlegare i vår om behovet for illustrasjonar i samband med

reguleringsplanar, og dei problem det medfører at dette ikkje har kome på plass i ny

SOSI-standard.

5

I mange reguleringsplansaker er det ønskjeleg/hensiktsmessig å nytte

illustrasjonslinjer for å lette tolkinga og lesbarheita av planen eller på ein betre måte

framheve ein intensjon med planen. Til dømes vil det vere nyttig å vise skjærings-

/fyllingsutslag i plankartet dersom desse går utanom reguleringsføremål for veg. I

samband med vegar kan det i enkelte høve vere ønskjeleg å kunne vise både

skulderkant eller senterline eller andre liner t.d. knytt til rundkøyring m.m. som

illustrasjon. Elles vil vegarealet kunne verte berre ei grå flate utan logisk grunnlag for

tolking av vegen si føresette utforming. Vidare er det eit konkret behov for å kunne

illustrere sti som linjesymbol, både i reguleringsplanar i sentrale strok, men ikkje

minst i hytteområde eller der friluftsinteresser er gjeldande. Eit anna og konkret døme

er i reguleringsplanen for Ørsta sentrum, der ein har ein regulert (og bygd) park. I

planen var intensjonen at parkering for parken kunne skje inne i parkområdet, på eit

areal med armert plen. Dette vart vist i plankartet med illustrerte parkeringsplassar i

parkområdet. Vi vil også nemne eit anna døme på at det er naudsynt å kunne illustrere

linjer i reguleringsplan. Sektormynde for forureining (Fylkesmannen) krev gjerne i

sine fråsegner til reguleringsplanar at raud og gul støysone skal visast i plankartet.

Desse linjene bør ikkje vere juridiske linjer då dei refererer til retningslinjer fastsett

etter anna sektorlovverk som kan endre seg over tid. Linjene gjev likevel nyttig og

verdifull informasjon på plankartet som vi meiner må kunne illustrerast for at

plankartet skal gje naudsynt informasjon.

Gjennom t.d. sunnmorskart.no, som er vår kartløysing på nett viser ikkje desse eller

andre illustrasjonar så lenge ein brukar udefinerte sosi-koder og eigendefinerte

teiknereglar. Den same problemstillinga møter ein når ein skal sende sosi-filer ut til

konsulentar. Dette er tidvis eit stort og tidkrevande problem, og vi ser det heller ikkje

som ei aktuell løysing å slutte å bruke illustrasjonar. Det er heller inga reell løysing å

måtte framstille eigne illustrasjonskart, då desse i tida etter at ein plan er vedteken

oftast ikkje er tilgjengleleg og kan lesast samstundes med den vedtekne planen. Det

kan også vere ønskjeleg å bruke symbol som illustrajonar.

Vi foreslår difor at ein opprettar ei eiga objektkode for illustrasjonar. Dersom ein til

dømes tek utgangspunkt i RbJuridiskLinje, som har fleire ”undertema” (frisiktlinje,

regulert senterlinje, køyrebanekant osb.). På same måte kan ein ha RbIllustrasjon

(eller liknande), med undertema i ei slikt oppsett:

..RbIllustrasjon

linje

tjukk linje

stipla linje

tjukk stipla linje

lang-stipla linje

gul støysone

raud støysone

sti

osb.

På denne måten vil ein få eit felles oppsett for illustrasjonar som alle aktørar kan

bruke likt, utan at ein treng å definere eigne lokale teiknereglar.

Det bør også vurderast om det er behov for å fastsette andre linjer eller symbol, t.d.

symbol for mur, som supplement til linjene nemnt ovanfor

Kommentar:

Vi bør i en ny versjon av SOSI Plan ha tenkt gjennom hva vi gjør med dette.

I den sammenheng bør vi nøye vurdere hva som er relevant innhold i en ”SOSI Plan

illustrasjon”:

Illustrasjonen må være i kartprojeksjon. De som ikke er det, må håndteres som

dokumenter i planregisteret.

Innholdet må ikke ha egen SOSI-koding. Det har for eksempel støysoner som er nevnt

i henvendelsen fra Ørsta. Dersom egen SOSI-koding finnes, må denne brukes.

6

Spørsmålet er da:

Er det informasjon som kan være aktuell for ”SOSI Plan illustrasjon”?

Ser det ikke som realistisk å lage en ”generelle illustrasjons-objekttype” på linje med de andre

sone/linje-objekttypene.

Illustrasjonene bør derfor håndteres som raster-bilder på tilsvarende vis som ortofoto. Disse

rasterbildene kan ved behov vises som bakgrunn på planen, sammen med resten av

grunnkartet.

Dette kan løses ved å lage to nye objekttyper med raster-geometri som knyttes til en arealplan:

Illustrasjon (ikke juridisk bindende)

Illustrasjon gjort juridisk bindende gjennom bestemmelse

Vedtak:

Wenche S. og Hilde J.B. har alt fått i oppdrag å lage forslag til modellering av

illustrasjoner. Tas opp til behandling dersom det foreligger forslag innen SOSI

Ag9-møte i november 2011.

10 Hensynssonenavn

Fra Øystein Wiger, Focus

Jeg foreslår å endre ..HENSYNSONENAVN fra datatype T10 til T15 ettersom vi nå skal

kunne lagre prefiks: «H<kodeverdi>_», som en del av hensynsonenavnet.

Da er det kun 5 tegn igjen til å ta vare på øvrig del av hensynsonenavn.

Se

http://sk2.statkart.no/inter/standard.nsf/WEBview/15543A063CF5CEFFC125790A0038DE0A

Vedtak:

Tas ikke til følge. Hensysnsonenavn skal ikke være lengre enn 10 tegn, dvs. det gjøres

ingen endring. Skal kun inneholde 1 bokstav + en 3-sifret kodeverdi ut fra kodeliste

Hensynssonetype + et mulig løpenummer. Eksempel: H140_1 (140=frisiktsone).

11 Framstilling og bruk av generelle kodeverdier I SOSI Plan finnes mange kodelister, der en bruker en slags overskrifter i kodelistene. Disse

”overskriftene” brukes til dels for å angi generaliserte koder. Eksempelet under vise kodeliste

for angittHensynSoneType. Ved å gjøre det på denne måten, blir det uklart om den

generaliserte kodeverdien/overskrifta er en lovlig kode eller ikke.

Eksempel: fra SOSI Plan 4.3 UML-modell:

7

Tilsvarende fra SOSI-realiseringen, der en kodeverdien 500 er kommet inn. Men er

500 lovlig kode?

Ved utlisting i SOSI-realiserings-delen av Plan (med overskrifter i tillegg til generell

kode 1000). Er det i eksempelet under tillatt å bruke både kodeverdi 1000 og 1001?

I ikke vedtatt kodeliste for arealformål etter Svalbardmiljøloven er det foreslått

overskrifter uten kodeverdier:

8

Vedtak:

Det nedsettes ei arbeidsgruppe som går igjennom alle kodelistene i SOSI Plan,

vurderer hva som er lovlige overskrift/generaliserte kodeverdier, og komme med

forslag til hvordan dette skal framstilles i UML-modellen og i SOSI-realiseringen.

Arbeidsgruppa legger fram forslaget til vedtak i SOSI Ag9 i november 2011.

Medlemmer i arbeidsgruppa er:

o Hilde J B

o Erling O

o Anne Guro N

o Ida R

12 Nødvendige justeringer i SOSI på grunn av forandringer i planregister

Det foregår arbeid med planregister. Noe av dette arbeidet kan medføre behov/ønsker

om forandringer i SOSI. Modellene for dispensasjoner og for midlertidig forbud mot

tiltak er i utgangspunktet håndtert ulikt. SOSI-modellene for disse er forslått tatt inn i

planregisteret, men endelig vedtak er ikke gjort. Lignende forhold finnes.

I møtet ble det gitt en presentasjon av status innen planregister-modellen, og det

legges opp til en diskusjon om behov for forandringer som angår SOSI Plan.

Det ble diskutert om det er behov for å skire historikken av

Endre

Leivestad

9

bestemmelsene/dokumenter fra Saks-/arkiv-system inn i planreg. Forlaget fra

GeoIntegrasjon er knyttet til arkiv-funksjonen og forutsetter konsekvent bruk av

navning og at en plan føres som en sak.

Forslag om endringer i modelleringen av planregister tilpasset GeoIntegrasjon

kommer på høring i løpet høsten, ev. i begynnelsen av i 2012. Høringen vil bli

begrenset og være på seks uker.

Vedtak:

Orientering tas til etterretning.

13 Opprinnelig NasjonalArealplan-ID

Egenskapen ”Opprinnelig NasjonalArealplan-ID” trengs i de tilfeller der en plan

endrer NasjonalArealplan-ID. Dette kan skje der planer som dekker flere kommuner

splittes opp i ”kommune-deler”.

Forslag til hvordan denne skal, kodes i SOSI Plan legges fram på møtet.

Vedtak:

Kodes på samme måte som i planregisteret (med to egenskaper), dvs

..OPPRINNELIGPLANID (tekst)

..OPPRINNELIGADMINISTRATIVENHET (tekst)

Brukes kun på objekttypene Np/Fp/Kp/RpOmråde

14 Objekttypen PlanDispensasjon mangler dispFra og vertikalnivå.

Jf. Notes-restanse

http://sk2.statkart.no/inter/standard.nsf/WEBview/050D3739A3C6BEBDC125786B00

4A3BD1

”Spesifikasjon for kommunalt planregister” av 01.02.11

omtaler bruk av egenskap dispFra for DispensasjonType med

kodeverdien 140, 160 eller 170.

Egenskapen er ikke nevnt i SOSI-objektkatalogen for Plan 4.3

Det foreslåsr også at PlanDispensasjon og PlanMindreEndring tildeles egenskapen

VERTNIV.

Vedtak:

dispFra skal være med (som opsjonell) også i SOSI-realiseringen

vertikalnivå tas med som opsjonell på begge typer hendelser

15 Ny møtedato

fredag 4. november 09.30 – 15.00 i lokalene til SK Oslo

16 Eventuelt

a. Oppgraderings-utfordringene

(Fra Berit Nordtug, SK (epost 2011-09-19))

Hei!

10

Overfor meg har programleverandørene Norkart (Kjersti Hov) og Vianova (Elin Lisbakken)

sagt at de forventer/krever at kommunene oppgraderer sine planer så snart de sender ut en

programvareoppdatering til ny versjon. Kommunene melder også at det er det som skjer.

I praksis vil det bety at samtlige kommuner må gjøre en tilpasning av sine planer i versjon 4.1

og 4.2 så snart de får en programvareversjon som håndterer versjon 4.3. Tilpasning blir de

trolig nødt til å gjøre ved hver versjonsoppdatering av programvaren i takt med

versjonsendringene av standarden.

Dette skaper et betydelig merarbeid for kommunene. De fleste sliter mer enn nok fra før med å

få utført lovpålagte oppgaver.

Planer etablert etter versjon 4.1 og 4.2 skal fortsatt være gyldige i mange år fremover, så

hvorfor skal de ikke kunne forvalte planene i sine forvaltningssystem så lenge de er gyldige?

Dette er tross alt planer etter ny PBL. Tross påminnelser har mindre enn halvparten av

kommunene planregister med planoversikt på nett, og bare tre kommuner har digitalt

planregister. Kommunene har store utfordringer likevel med hensyn på forvaltning av plandata.

Dette burde være en sak for SOSIAg-9?

Berit Nordtug Senioringeniør Statens kartverk Steinkjer Direkte 32 11 84 89 Sentralbord 32 11 81 00 Skjermbrev:berit.nordtug@statkart.no

Vedtak:

Er en sak som må avklares mellom kommune og systemleverandører.

b. Hvordan skrive ut NasjonalArealplan-ID

Mange måter å gjøre dette på.

Vedtak:

SOSI Ag9 anbefaler å bruke 1234_56789 (dvs.: AdmEnhetnr_PlanID)

c. Planer med ulike alternativ

Vegplaner utarbeides ofte i flere alternativ der en vedtas. Ønskelig etterpå å kunne

gå tilbake for å finne også alternative (forkasta) alternativ.

Diskutert muligheter for å behandle alle forslagene som egne planer, bl.a. ved å

tildele NasjoalArealplanID for hvert forslag. De forslagene som ble forkastet, vil

dermed aldri komme forbi planstatus=forslag.

Ag9 kommentar:

Ikke håndtert skikkelig noe sted

Klare krav om at alle alternativ skal dokumenteres fullt ut, og skal ut på høring

d. Basiskart – hva skal være med

Fra Multikonsult: Nasjonal produktinformasjon for arealplan og digitalt planregister. Del 1 - Spesifikasjon for plankart. Bagrunnkart.

11

Kommentarer til hva som skal være med i et bakgrunnskart for reguleringsplaner: Reguleringskart skal bli forstått av mannen på gata. (på grunn av høringsrundene) Det er viktig at mannen på gata kjenner seg igjen på kartet i forhold til terrenget. Reguleringskart blir som regel produsert i målestokk 1:1000, 1:500 eller 1:2000. Det er viktig at kartet får nok informasjon, men ikke blir overlesset. Det som skal være med er: Høydeinformasjon, Stedsnavn, Eiendomsgrense. Det som kan være med er: Bygninger, Veier og Bekker.

Ag9 kommentar:

Opplistingen kan ikke tas så bokstavelig, må være rom for skjønn for å få med

nødvendig informasjon.

Må få med all relevant informasjon

Oppfordrer MD til å revurdere formuleringene.

e. Framdrift i 3D-plan-aktivtet

Fra MD: Hva er en hensiktsmessig organisering av arbeidet?

Ag9 kommentar:

Viktig å legge rette føringer for arbeidet, dvs. hvor mye ryddearbeid i eksisterende

plan-praksis som skal tas med. Videre er det behov for å avklare hvor detaljert

3D-planer bør være. Ikke alt som bør vises i en 3D-plan. Det vil fortsatt være

aktuelt med noen bestemmelser for ikke å binde framtidige utbyggere, eller for å

hindre gjentatte planendringer for å tilpasse planen il en konkret utbygging.