(C) Dyregrov 2018

SORG OG KRISER HOS BARN OG

UNGDOM

Bodø

15. februar, 2018

Professor Atle Dyregrov

Senter for krisepsykologi

Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen

atle@krisepsyk.no

/www.uib.no/sfk

www.childrenandwar.org

UTVIKLING AV ARBEIDSMODELLENE

• Barn utvikler trygghet når deres sosiale omgivelser skaper forutsigbare og trygge rammer

• Da blir de mindre disponert for akutt eller kronisk frykt

• Samspillet med voksne er bærebjelken i en sunn nevrobiologisk utvikling

• Utilgjengelige voksne som ikke stimulerer dem, eller som utgjør et «toksisk» miljø i hjemmet skaper negative antagelser om verden

• Hjernen er bruksavhengig og utvikles sekvensielt

• ACE-studiene viser livslange virkninger

(C) Dyregrov 2018

EMOSJONSREGULERING

• I førskolealder utvikles gradvis evne til selv-

kontroll og selv-regulering

• Denne bygger på samspill i kontekst og er helt

avhengig av de nære omsorgsgiverne

• Reguleringskapasitet må utvikles

– Intensitetsregulering – kunne minke og øke

emosjoner

– Tid barnet trenger varierer – hurtig eller

langsom

– Utholdenhet – gi opp versus å fortsette

(C) Dyregrov 2018

(C) Dyregrov 2018

INNVIRKNING I TIDLIG ALDER

• Om barnet opplever traumatiske hendelser kan den tidligere påkjenningen sensitivisere og gjøre det mer sårbart for fremtidige hendelser. Tidlige påkjenninger kan resultere i manglende utviklet emosjonsregulering og gi et impulsivt og overengstelig barn. Da kan læring av sosiale ferdigheter, selvbilde, og ferdigheter nødvendig for skolegang forstyrres av det sensitiviserte stress-systemet (HPA)

• Positive erfaringer som rikelig kroppskontakt, nærhet og god omsorg fremmer god emosjonsregulering og motstandskraft ved stressfylte hendelser

(C) Dyregrov 2018

HVORDAN OPPLEVER BARN OG

UNGE SORG OG TRAUMER?

• Ingen fast måte å reagere på

• Stor spennvidde i reaksjoner

– I sorg er savn og lengsel kjernereaksjonen

– For traumer og traumatiske tap er

traumereaksjoner bl.a. med påtrengende

minner ofte mest plagsomt

– Alder, kjønn, omsorgsforhold m.m. påvirker

reaksjoner

(C) Dyregrov 2018

KRISER - ULIKE ALDRE

• Barnehagebarn

– Forståelse svært varierende

– Avhengig av mye informasjon fra voksne

– Var for omsorgsgiveres reaksjoner, kan reagere sterkt

på atskillelser

– Ofte undervurdert hvor mye de tar inn og forstår

• Skolebarn 6/7 til 12 år

– Stort spenn i reaksjoner

– Gradvis forståelse for langsiktige reaksjoner

– Åpner seg mot verden, utvikler mange bekymringer,

lett for å oppleve skyld

– Gradvis kapasitet til å nytte konkrete metoder

(C) Dyregrov 2018

KRISER - ULIKE ALDRE

• Ungdommer 13 til 18 år

– Svært sensitive for jevnaldrenes vurderinger av dem

– Emosjoner kan bli svært sterke og «smitter» i grupper

– Kan gjøre god bruk av lærte metoder

– Forståelse for langsiktige konsekvenser

– Likevel ofte impulsstyrt og ser ikke konsekvensene av

sine valg

– Kan ta en modningsspurt og fjerne seg fra

jevnaldrende

(C) Dyregrov 2018

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER

• Økning i både psykiske og kroppslige

plager

• Høyere dødelighet, mer selvskading etc.

• Svekkede skoleprestasjoner

• Men, de fleste greier seg bra

(C) Dyregrov 2018

SORG OG TRAUMER

DØDSFALL

• Traumereaksjoner

• Sorgreaksjoner

(C) Dyregrov 2018

TAP MEDFØRER OFTE BÅDE SORG

OG TRAUMEVIRKSNINGER

• Ved traumer: Vedvarende fareopplevelse, påtrengende minner og unngåelse av alt som minner om det som har hendt

• Ved tap: Vedvarende svekkelse av motivasjon, tilbaketrekking fra sosialt samvær, savn og lengsel som varer lenge

• Noen viser «ingen symptomer», men kan samtidig oppleve dramatisk svekkelse av læringskapasitet

NB! Normalt demper reaksjoner seg naturlig over tid - ulik takt for traumer og tap

(C) Dyregrov 2018

MINNER

• Vi kan påvirke dannelsen (konsolideringen)

av minner slik at de blir mindre intense:

– Dempe uro og aktivering

– Benytte konkurrerende oppgaver som

forstyrrer lagring av minner

• Vi kan også senere dempe intensiteten i

minnene (ved rekonsolidering)

(C) Dyregrov 2018

EKSPONERING – ENKLE VERSUS

KOMPLEKSE SAMMENHENGER

Traumepotensial

Forståelses-potensial

(C) Dyregrov 2018

BARN OG ALVORLIGE HENDELSER

HVA KAN DERE GJØRE?

• Formidle til hjemmet at barn vil bli møtt med forståelse

• Ha en plan for barnet helt fra starten av. Plan deles

med foreldre

• At denne planen omfatter samspill med barn og familie

• Avtale møte med barn/familie for å sikre at omsorg og

informasjon blir tilfredsstillende

• Ha forventning om at barn forsøker å leve så normalt

som mulig, men legg til rette for besøk og oppfølging

• Ungdommer: pass på at de får gyldig fravær ved

kontakt med hjelpeapparatet

(C) Dyregrov 2018

BARN/UNGE OG ALVORLIGE HENDELSER

HVA KAN DERE GJØRE?

• Ikke gjøre barna mer synlig enn de ønsker, f.eks. ved

å rette fokus på dem, f.eks. for ofte spørre «Hvordan går

det med deg i dag?»

• Hjelpe dem til å forstå hva som skjer, men respektere

hvor mye de ønsker å vite

• Spørre hvordan barna vil møtes: «Er det ok at jeg spør

deg hvordan du har det?»

• Snakke med barnet om hva venner vet – er de til

støtte?

• Avtal noen faste møter med barnet for å høre hvordan

det går og om nye spørsmål har dukket opp

(C) Dyregrov 2018

BARN OG ALVORLIGE HENDELSER

HVA KAN DERE GJØRE?

• Pass på at dere bryr dere over tid – strekk dere ut

mot barnet selv om dere tidligere har blitt avvist.

Behov endrer seg over tid og barnet kan ønske en

endret tilnærming

• Om barnet sliter merkbart med kontakten mot andre

barn, trekker seg unna andre, eller endrer seg mye

som person, så bør det sikres at han/hun får

psykologisk oppfølging

(C) Dyregrov 2018

TO ULIKE TYPER INFORMASJON

FAKTAINFORMASJON

FORSTÅELSESINFORMASJON

(C) Dyregrov 2018

HVA HJELPER?

Fakta-Informasjon

Besøke hendelsessted

Møte hjelpere

Åpen, konkret og sann informasjon

Gjennomgå rapporter

(C) Dyregrov 2018

VEKTLEGGING AV FAKTAINFORMASJON

• Fakta om hendelse/dødsfall

– Vi må snakke sant

– Hva har skjedd? Hva vet barnet? Hva vet vi?

Når? Hvorfor? Er noe ute i media?

– Så presis informasjon som mulig. Fakta må

ikke bli verre etter hvert

• Vi må ikke gi alle detaljer

– men vi må svare på spørsmål

• Husk å oppdatere barna(C) Dyregrov 2018

VEKTLEGGING AV FAKTAINFORMASJON

OM HVA?

• Hva vil skje nå?

• Hva har vært viktig for andre (for eksempel

ved dødsfall: ta med noe til å legge i

kisten)?

• Ved syning: hva er tillatt?

• Oppdatering i forhold til

obduksjonsrapport, ulykkesrapport etc.

(C) Dyregrov 2018

UTFORDRINGER FOR

INFORMASJONSUTVEKSLING INNEN

FAMILIEN

• Noen i familien vil ikke vite

– Hvordan håndtere ulike behov?

– Hva skjedde – hvem vil vite?

• Noen i familien får ikke vite

– Hvem får informasjonen?

– Hvem møter redningspersonell?

– Hvem får besøke hendelsessted?

• Noen vet noe de ikke skal vite

• Noen i familien vil ikke snakke(C) Dyregrov 2018

KONFRONTASJONSARBEID SOM

RETUR TIL HENDELSESSTED, SYKEHUS

M.M. SIKRER:

– Opplevelse av sammenheng, struktur og gir

oversikt – integrerer og bearbeider erfaringer

– Ordner tidssekvensen

– Bedrer forståelse

– Fremmer meningsdannelse

– Muliggjør ritualisering

(C) Dyregrov 2018

FORSTÅELSESINFORMASJON

• Informasjon for å fortolke egne og andres

reaksjoner

– Styrken i reaksjoner er overraskende

– Barns begrensede erfaring vanskeliggjør

fortolkning

• Informasjon som kan motvirke feiloppfattelser,

hjelpe i møtet med andre, og støtte

egenmestring:

– Møte sosial uforstand, mobilisere nettverk

– Selvhjelpsmetoder

(C) Dyregrov 2018

INFORMASJON OG SAMTALE OVER TID

• Barns kognitive og emosjonelle kapasitet

utvikles gjennom barndommen

• De utvikler sin forståelse av døden, av

betydningen av et dødsfall og trenger

«utviklende samtaler» i tråd med sin

utvikling

• Nye spørsmål, nye vurderinger og ny

«bearbeiding» må forventes

(C) Dyregrov 2018

TIDLIGE SELVHJELPSRÅD

• Metoder for å håndtere påtrengende minner

• Metoder for å håndtere påtrengende tanker og bekymringer

• Metoder for å roe en urolig kropp

• Metoder for å sove bedre

(C) Dyregrov 2018

SELVHJELPSMETODER FOR PÅTRENGENDE MINNER

• Metoder for å dempe påtrengende minner og fantasier

– Visualiseringsmetoder for synsminner

–Skjermmetoden

–Håndmetoden

– Endring av andre påtrengende sanseinntrykk

–Hørselsmetoder

–Metoder for luktminner

–Metoder for kropplige minner

– Motbetinging

– Restrukturering eller endring av minnet

(C) Dyregrov 2018

SELVHJELPSMETODER FOR PÅTRENGENDE TANKER

• Tankekontrollferdigheter

– Postponed worry exercise - bekymringsutsetting

– Bruk av sterke tanker

– Distraksjonsmetoder

– Skrive ned tankene

– Alternative tanker, manipulere tankene, skrive

dem ned

• Oppmerksomhetsstyring og distraksjon

• Øremottagermetoden

(C) Dyregrov 2018

(C) Dyregrov 2018

SELVHJELPSMETODER FOR

SKYLD

• Kangohammer-metoden – gradvis skape kognitiv fleksibilitet

• Den sokratiske metode

• Rituelle handlinger

METODER FOR Å DEMPE KROPPSLIG URO

• Hvilke metoder kan personen fra før?

• Avspennings- og pustemetoder (dyp pust

metoden, firkantpust)

• Forestillingsmetoder som trygg plass metoden –

bruk av mentale bilder

• Andre råd for å dempe kroppslig uro

– massasje

– redusere inntak av cola, sukker m.m.

(C) Dyregrov 2018

SØVN

• Råd tidlig etter krise

– Første natt – dårlig søvn aksepteres

– Enkle selvhjelpsmetoder

• I første uker

– Lære metoder som fremmer søvn

– Mareritt-metoder om nødvendig

(C) Dyregrov 2018

SØVNMETODER

• Søvnhygiene– Ro rundt søvnsituasjonen

– Kaffe, te, cola

– Aktivitet og måltid nær leggetid

– Temperatur i soverom

– Varm dusj eller bad

• Snakke til hjernen – selvinstruksjoner

• Choliz’ pustemetode

• Marerittsmetoder

(C) Dyregrov 2018

MARERITTSKONTROLL

The Image Rehearsal Technique

• Psykopedagogisk informasjon

• Utvikle forestillingsferdigheter

• Valg av og forandring av marerittet

• Øve inn den nye drømmen – aktivere forestillingssystemet

• Krakow, B., & Zadra, A. (2006). Clinical management of chronic nightmares: imagery rehearsal therapy. Behavioral Sleep Medicine, 4, 45–70.

(C) Dyregrov 2018

MOTVIRKE UNNGÅELSE

HÅNDTERE TRAUMATISKE PÅMINNERE

• God psykopedagogisk informasjon

• Lære barn hvordan traumatiske påminnere

kan håndteres

– Hva består de av?

– Gradvis eksponering

– Farlig da versus nå

– Redusere sikkerhetsritualer

– «Sterke» tanker

• Motbetinging

• Skrivemetoder(C) Dyregrov 2018

BORTSKYVING OG UNNGÅELSE

• Svært vanskelig å vite når bortskyving

og unngåelse er til hjelp og når den

skaper problemer

• Ikke mulig å vite før over tid

• Når avspeiler dette adekvat mestring og

når legger det grunnlag for langsiktige

problemer?

• Kan funksjonsutfall alene benyttes som

et barometer?

(C) Dyregrov 2018

METODER FOR Å TA KONTROLL MED

UNNGÅELSE

• Forklare hva som skjer når en begynner å unngå

– Farlig da versus nå

– Forklare sikkerhetsritualer – hva opprettholder

problemene?

• Lære dem å konfrontere det de frykter

• Hva unngås? Dele opp i mindre deler

• Trene i fantasien – steg for steg

• Gå videre til konkret trening – gradvis

eksponering

• Motivere og oppmuntre

• Få foreldre med på laget(C) Dyregrov 2018

SAMTALE MED BARN/UNGE

• Lage en god innledning til vanskelige tema

• Lyttende, men aktiv

– Spesielt viktig om venting har vært en del av

belastningen

• Være ekte (være deg selv)

• Være ærlig

• Respektere at de ikke vil snakke

• Fortelle historier (hjelp by proxy)

• Være genuint interessert i mer enn deres

“problem”

– Hva liker de av musikk? Fritidsinteresser?

(C) Dyregrov 2018

VIKTIGE SAMTALE-ELEMENTER

• ”Følg etter” barnet – men noen ganger

må en gå foran

• Følg opp det barnet sier

– Normalisere

– Gi det støtte til å fortsette

• Dele barnets følelser

• Vente på tur

• Rytmisitet, respekt og deling av mening

(C) Dyregrov 2018

SAMTALE MED BARN/UNGE

• Rådgivende, men “tilgivende” om de ikke følger

rådene

• La de ha med venn(er) om de ønsker

• Lag arbeidshypoteser – inviter dem til å

korrigere

• Hvis foreldre er med, sørg for å snakke med

større barn og unge alene

• Still spørsmål om forståelse og sammenhenger

(C) Dyregrov 2018

SAMTALE MED BARN/UNGE

• Bruk aktiviteter til å regulere intensitet

– Spesielt viktig med gutter

• La samtalen gjerne utspille seg utenfor

kontorrommet

• Let etter gode begreper/bilder til din

forklaring

– Ryddemaskin, bremser, feiltanker

• Husk at vi ønsker at barnet kan forstå hva

de føler (og kanskje føle det de forstår?)

(C) Dyregrov 2018

SAMTALER MED UNGDOMMER

TILLITSETABLERING

– Opplever de et problem selv, eller er det andre

som gjør det?

– Hva ønsker de selv hjelp til?

– Høre på hva de forteller – signalisere optimisme

– Vektlegge samarbeid

– Kontrakt – taushetsplikt og når den ikke gjelder

– Mål: at de kommer tilbake

(C) Dyregrov 2018

HVA KAN VI GJØRE?

• Ikke være for ”eager to please” f.eks. bruke

ungdomsjargong

• Være fleksibel med tidsrammene, kortere ”samtaler”

ok, spesielt for en del gutter

• Om nødvendig velge uformelle steder som ramme for

samtalen

• Humor kan anvendes, men med forsiktighet

• Sitte side ved side eller med 90 graders vinkel slik at

øyefokus er mindre intenst

• Barn og unge har begrenset livserfaring - normalisering

av reaksjoner og problemer viktig og beroligende

(C) Dyregrov 2018

MØTET MELLOM HJELPER OG

BARN

• Samhandlingen i det første møtet er helt

vesentlig for senere terapeutisk kontakt

• En betraktende voksen skaper avstand

• Visse aktiviteter innvarsler instrumentell

relasjon, i.e. spørreskjema, strukturerte

intervju

• Gutter og jenter må kanskje møtes på ulike

måter

(C) Dyregrov 2018

HJELP TIL BARN I ULIKE ALDRE

FØRSKOLEBARN

• Mye av hjelpen skjer gjennom foreldre

– Hjelpe foreldre til å forstå barnet

– Hjelpe foreldre til å hjelpe barnet

– Skape, trygge stabile rammer

– Ta barna med i viktige aktiviteter

– Gi barna god nok informasjon

– Utstyre foreldre med begreper for å forklare

– Fysisk kontakt og massasje er undervurdert

som intervensjonsmetode

– Stimulere til elaborerende samtaler (C) Dyregrov 2018

DIREKTE HJELP TIL

FØRSKOLEBARN

• Full oppmerksomhet (attunement) –

aktivisere våre speilnevroner

• La dem tegne. Følg opp med spørsmål, ta

tur

• Ta utgangspunkt i det de beskriver

• Sjekke ut og oppklare misforståelser

(C) Dyregrov 2018

Å HJELPE BARN:

Under 6 år

Tid med voksne

Fysiskkontakt

Fysiskaktivitet

Begrensemedie-

eksponering

Forsikringerom trygghet

(Brymer et al., 2006; CDC, n.d.; Photo credit: Bob Carey/Red Cross)

Tips for helping

Infants & toddlers and

preschoolers after

disasters

(C)

Dyr

BARN 7- 12

• Avhengig av forståelsesnivå

– Forklare og oppklare (ryddehjelp)

– Hjelpe til å organisere langs tidslinje

– Bidra til informasjonsinnhenting

– Arrangere møter med de som har mye

informasjon

– Instruere i selvhjelpsmetoder

(C) Dyregrov 2018

Å HJELPE BARN:

6 til 12 år

Tid med voksne

Fysiskkontrakt

Muligheter for å snakke

Forsikringerom trygghet

Fysiskaktivitet

(Brymer et al., 2006; CDC, n.d.; Photo credit: Talia Frankel/Red Cross)

Tips for helping

school-aged

children after a

disaster

(C) Dyregrov

UNGDOMMER 12 - 18

• Normalisere reaksjoner

• Hva kan de selv gjøre – mobilisere gruppestøtte

• Hvem vil de informere og hvordan?

– Rollespille

– Skissere muligheter, men la de ta

beslutninger

• Gjøre forståelig hvorfor de vil skyve unna,

informere om konsekvenser

• Instruere i selvhjelpsmetoder

(C) Dyregrov 2018

Å HJELPE BARN:

13 til 18 årTid med venner

Mulighet til å hjelpe selv

Vektlegge at de selv er

aktiv

Diskuteregod mestring

Lytte

(Brymer et al., 2006; CDC, n.d.; Photo credit: Chuck Haupt /Red Cross)

Tips for helping

adolescents after a

disaster

(C) Dyregrov 2018

HJELP TIL Å FORSTÅ VENNER OG

KLASSEKAMERATERS REAKSJONER

• Klossethet – vet ikke hva de skal si eller

gjøre

• Forståelse for hvordan venner forventer du

skal reagere

• Hvorfor mangel på støtte over tid?

• Nettverksmøte for venner?

(C) Dyregrov 2018

NETTVERKSMØTE

• Målet er å optimalisere nettverksstøtte

• Samle nærmeste venner evt. Viktige voksne

for møte (2 timer)

• Tema

– Helsesøster informerer om

• Vanlige reaksjoner

• Hvordan best støtte/hjelpe

• Hva skjer fremover?

– Barn/ungdom i “krise” informerer om

• Hvilken støtte vil han/hun ha og fra hvem

• Diskutere: Hvordan sikre støtte over tid?

(C) Dyregrov 2018