Sluttrapport Vestlandsprosjektet - frichmann.com · NCE Tourism Gjensidigestiftelsen FNF Sogn og Fjordane Bergen Turlag Frå og med 2013 har prosjektet endra karakter og etter kvart

Bergen og Hordaland Turlag, Tverrgt. 4 – 6, 5017 BERGEN. Tlf: 55 33 58 10 E-post: [email protected] Bankkonto: 36246.68.33847. Org.no.: 956 386 977 MVA

www.bergenoghordalandturlag.no

Sluttrapport Vestlandsprosjektet skilting og graderingsprosjektet av turløyper



Bergen Turlag fekk etter søknad til Innovasjon Norge 18. februar 2011, med tilsagn 05.04.

2011, kr. 998 000 til ei prosjektstilling knytt til skilting og graderingsprosjektet av turløyper

på Vestlandet. Stillinga har koordinert prosjekt som har fått midlar av Vestlandsprosjektet,

samarbeidsprosjekt mellom Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunane på Vestlandet. Bergen

Turlag har vore arbeidsgjevar for prosjektkoordinatoren. Hovudoppgåver knytt til arbeidet har

vore

Erfaringsutveksling mellom prosjekta

Erfaringsoverføring til nasjonalt turløypeprosjekt

Oppfølging av enkeltprosjekt

Utvikling av malar

Bidra i utviklinga av skilt og graderingsmalen.

Denne rapporten gjev eit bilete av organiseringa av prosjektet, gjennomføringsevne i følgje

målsettingane og generelt om prosjektet si framdrift. Det har vore to prosjektkoordinatorar

knytta til prosjektet. Arne Kristian Teigland i tidsrommet 01. oktober til 30. november 2012,

og Endre Kleiveland frå 01. desember 2012 og til prosjektet avsluttar 30. november 2013.

Det er sett opp mange skilt i vinter og sommaranlegget i Stryn.



Kort oppsummert

Vestlandsprosjektet har vore ein suksess. Frå første stund har det vore stor merksemd rundt

prosjektet. Det har vore mange og gode søknader på midlane som har vore til rådvelde. Dei

aller fleste prosjekta blir gjennomført, og det har parallellt med arbeidet i felt, blitt utvikla

betre løysingar. Skilt og graderingsmalen har blitt revidert og forankra.

Hovudmålsettinga har vore å legge til rette for gode naturopplevingar for alle brukargrupper.

Ei av delmålsettingane har vore å skilte minst 500 løyper. Delmålsettinga er nådd. Reslultata

frå første søknadsrunden viser at det lander på rundt 1200 løyper. Andre søknadsrunden gjev

forventningar om same antal. Såleis kan ein seie at hovudmålsettinga er i ferd med å bli nådd.

Samarbeidsstrukturen har vore unik, og har involvert dei fire fylkeskommunane på

Vestlandet, kommunane, friluftsråda, reiselivet og frivillige lag og organisasjonar. Alle

aktørane har vore representert i styringsgruppa. På grunn av breitt samarbeid har ein raskt

nådd mange brukargrupper i regionen. Nærturar, kystturar, fjellturar og reiselivsmål.

Blant anna på bakgrunn av suksessen i Vestlandsprosjektet har Gjensidigestiftelsen løyvd nye

20 millionar kroner til skilting etter mal for skilting og gradering. 18 fylkeskommunar har

anten skrive forpliktande avtalar med Gjensidigestiftelsen, eller har ein intensjonsavtale med

Gjensidigestiftelsen. Det gjer at dette er eit prosjekt ved varig verdi, og ikkje berre eit kort løft

for Vestlandet. Prosjektkoordinator har jobba mykje i opprettinga av det nasjonale

turløypeprosjektet.

Mal for skilting og gradering har vore til revisjon i løpet av prosjektperioden. Den er no ein

del av Merkehandboka som er eit samarbeid mellom Den Norske Turistforening,

Friluftsrådenes Landsforbund, Innovativ Fjellturisme og Innovasjon Norge. Erfaringane frå

Vestlandet har vore til hjelp i revideringa og prosjektkoordinator har sete i styringsgruppa for

revideringa. Malen har no fått ei brei forankring, noko som gjer at dette kan vere ein mal som

står seg lenge.

Prosjektet har vore innovativt. Nye grupperingar har arbeidd i lag. Fleire stader har

destinasjonsselskap tatt på seg eit lokalt koordineringsansvar som har vist seg

føremålsteneleg. Dei tre sektorane, offentleg, privat og frivillig har arbeidd tett, og i dei aller

fleste prosjekta har det vore fleire samarbeidspartar og stort samarbeid på tvers av sektorane.

Bakgrunn

Innovativ Fjellturisme laga i 2006 ein skilt og graderingsmal med idè frå alpinverda.

Motivasjonen var enkel skilting etter eit system som både nordmenn og utanlandske turistar

kunne kjenne igjen. Det har også vore laga mange ulike skiltmalar og utformingar frå ulike

aktørar, som gjer at det til dels har vorte ein skiltjungel. Målet var denne gongen å lage ein

heilheitlig mal som kunne brukast breitt av mange ulike aktørar.



Det vart utvikla ein del små pilotar rundt i landet som prøvde ut malen. Den fungerte bra, og

hausten 2010 samla reiselivet, fylkeskommunane, frivillige organisasjonar og

Gjensidigestiftelsen seg på Vestlandet og arrangerte rundebordskonferanse på Fløien i

Bergen. Det resulterte i ein søknad på 10 millionar kroner til Gjensidigestiftelsen, som vart

innvilga, og dermed såg Vestlandsprosjektet dagens lys.

Litt for mange ulike skilt på ein stolpe?

Organisering

Vestlandsprosjektet har vore eit unikt samarbeidsprosjekt mellom ei rekkje ulike aktørar. Dei

fire vestlandsfylka har gjennom økonomiske plikter, arbeidd fram eit fellesprosjekt som vil

vise igjen i landskapet. Men samarbeidet er mykje breiare enn det. Ein stor privat aktør som

Gjensidigestiftelsen har vore avgjerande for at prosjektet har blitt til og fått det omfanget det

har fått. Gjensidigestiftelsen sin kapital har også resultert i utstrakt bruk av graderingsmalen,

noko som har gjeve den god forankring og gode framtidsutsikter. Frivillige lag og

organisasjonar har også vore ein avgjerande faktor med rundt 14 millionar kr i

dugnadsinnsats. Reiselivet har bidrege med profesjonalitet og koordineringsansvar lokalt.

Friluftsråda har med sin årelange kompetanse frå tilrettelegging i naturen løfta prosjekta dei

har vore involvert i. Kommunane har mange stader vore ansvarleg søkjar, og har bidrege med

kompetanse, koordinering og framdrift i mange prosjekt. I det heile er dei fleste

samfunnstrukturane som er naturleg i eit friluftslivsprosjekt, involvert i Vestlandsprosjektet.



Gjensidigestiftelsen har bidrege med 10 mill. kr til prosjektet etter søknad frå Forum for Natur

og Friluftsliv, Sogn og Fjordane. I tillegg har fylkeskommunale midlar og dugnad tilsvart

Gjensidigestiftelsen sitt bidrag. Kvart fylke har ei lokal tildelingsgruppe som fordeler

søknadane og innstiller på kven som skal få, og kva beløp. Fylkeskommunane stiller fritt med

midlar, men storleiken gjenspeiler også bidraget frå Gjensidigestiftelsen. FNF Sogn og

Fjordane koordinerer midlane, fører rekneskap og sørger for sluttrapportering.

Frå 2013 er kriteria endra i samband med det nasjonale turløypeprosjektet.

Gjensidigestiftelsen har bevilga nye 20 mill. kr, der 5 mill. kr er øyremerka vestlandsfylka.

Gjensidigestiftelsen sitt bidrag for kvart fylke, avhenger av storleiken på dei

fylkeskommunale midlane, som må vere lik sum som Gjensidigestiftelsen. Samstundes har

fylka kunne nytta kommunale midlar i sin pott.

Regional styringsgruppe

Vestlandsprosjektet har frå starten av hatt ei styringsgruppe. I starten bestod den av følgjande

aktørar:

Rogaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune

Friluftsrådet Vest

Norges jeger og fiskerforbund, avd Møre og Romsdal

NCE Tourism

Gjensidigestiftelsen

FNF Sogn og Fjordane

Bergen Turlag

Frå og med 2013 har prosjektet endra karakter og etter kvart blitt ein del av det nasjonale

turløypeprosjektet. Samstundes har Vestlandsprosjektet fortsatt mange prosjekt frå 2011 og

2012 som ikkje er ferdigstilla, og dermed plikter attende i tid. Styringsgruppa har fortsatt i

2013 med følgjande aktørar:

Rogaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune

NCE Tourism

Bergen Turlag



Folgefonna nasjonalpark i samarbeid med Kvinnherad Turlag. Kostbar informasjonstavle.

Søknader

I søknaden frå FNF Sogn og Fjordane til Gjensidigestiftelsen, der dei fekk 10 millionar kr. til

prosjektet, var ei av målsettingane å skilte 500 løyper. Denne målsettinga vart nådd i 2011.

Ikkje alle løypene frå 2011 er ferdige, men til no er 1000 løyper skilta, og ein forventer å

lande på rundt 1200 løyper for 2011. Dette er eit resultat av at prosjektet vart raskt kjend,

breitt nedslagsfelt og gode aktørar med gjennomføringskraft. Slik sett kan ein seie at allereie

første året vart eit avgjerande år for Vestlandsprosjektet og seinare det nasjonale

turløypeprosjektet.

I 2012 kom det inn nokre færre søknader, men med høgare totalsum i prosjekta. Mange

aktørar frå 2011 søkte vidare i 2012. Anten til vidareføring av 2011 søknadane,

fullfinansiering av 2011 prosjekta, eller til nye prosjekt i same området. Dette ser me er

retninga også for 2013. Kvart år har ein forsøkt å rette seg mot nye aktuelle søkjarar, og har

også delvis lukkast med det. Fylkesvise informasjonsmøter har vore viktige i

rekrutteringsprosessen. For framtida er det viktig å halde fram dette arbeidet, og i tillegg ha

ekstra merksemd på dei kommunane der det ikkje til no er prosjekt.

Under viser ein del statestikk over korleis søknadane og summane fordeler seg.



2011 – 2013

Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Kommunar Rogaland 51 47 22 av 26 (85%)

Hordaland 100 95 31 av 33 (94 %)

Sogn og Fjordane 76 41 26 av 26 (100%)

Møre og Romsdal 97 47 33 av 36 (92%)

Sum 324 230 112 av 121 (93%)

Fylke Totalsum Omsøkt sum Tildelt sum Rogaland 11 217 801 5 895 450 4 780 000

Hordaland 32 144 111 15 005 216 6 551 000

Sogn og Fjordane 18 976 808 8 579 496 3 799 900

Møre og Romsdal 28 210 606 12 439 217 4 420 000

Sum 90 549 326 41 919 379 19 550 900

Fylke Fylkeskommune Gjensidigestiftelsen Rogaland 1 400 000 3 380 000

Hordaland 2 488 000 4 367 000

Sogn og Fjordane 1 386 000 2 413 000

Møre og Romsdal 1 560 000 2 860 000

Sum 6 834 000 13 020 000

2011

2011 var det første året med tildeling. 80 prosjekt fekk stønad med frist for sluttrapportering

01. november 2012. Når sluttrapporteringsfristen nærma seg, såg me at det var svært mange

(75%) som ikkje var ferdige. Styringsgruppa valde å utsette fristen til 01. juli 2013, men det

var heller ikkje lang nok tid. No er fristen 01. oktober 2014. Grunnen til så lang frist, er at me

ser sluttrapporteringa i samanheng med 2012 søknadane. Som de vil sjå av oversikta under, er

mange prosjekt no ferdige. Tre prosjekt frå 2011 blir ikkje gjennomført, og midlane er trekt

tilbake.

Når denne rapporten er skrive, er rundt 80% av prosjekta ferdigstilla.



2011

Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Oorganisasjonar Antal løyper

Rogaland 20 20 81 500

Hordaland 42 35 163 575

Sogn og Fjordane 46 15 74 400

Møre og Romsdal 26 10 55 762

Sum 134 80 373 2237


Hordaland 12 000 000 5 643 659 2 275 000

Sogn og Fjordane 8 473 228 3 941 368 1 200 000

Møre og Romsdal 7 635 170 3 649 441 1 520 000

Sum 32 416 898 15 439 468 6 660 000

2012

Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Organisasjonar Antal løyper Rogaland 18 18 81 359

Hordaland 23 25 214 522

Sogn og Fjordane 17 14 66 215

Møre og Romsdal 57 25 193 738

Sum 115 82 554 1834


Hordaland 11 714 342 5 565 853 1 320 000

Sogn og Fjordane 5 817 304 2 420 680 1 200 000

Møre og Romsdal 14 892 658 5 953 892 1 520 000

Sum 36 138 304 15 995 425 5 855 000



2013

Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Rogaland 13 9

Hordaland 35 35

Sogn og Fjordane 13 12

Møre og Romsdal 14 12

Sum 75 68


Hordaland 8 429 769 3 795 704 2 956 000

Sogn og Fjordane 4 686 276 2 217 448 1 399 900

Møre og Romsdal 5 682 778 2 835 884 1 380 000

Sum 21 994 124 10 484 486 7 035 900

Soldag i Harpefossen skianlegg. Omfattande skiltprosjekt.



Dei ulike aktørane For å nyansere stønadsmottakarane noko, tek eg med litt erfaringar rundt kvar enkelt

hovudaktør. Men sjølv om ein deler opp aktørane i grupper, er det fortsatt generelt og det vil

vere ganske store variasjonar i kvar gruppe.

Frivillige lag og organisasjonar

Den klart største bidragsytaren i Vestlandsprosjektet er frivillige lag og organisasjonar. Det

blir arbeidd dugnad for rundt 14 millonar kr. I alle prosjekta er det frivillige lag med i

gjennomføringa av prosjektet. I mange tilfeller er frivillige lag sjølv ansvarleg søkjar. Dette er

i stor grad mindre søknader, då frivillige lag ofte har eit avgrensa interessefelt eller

arbeidsfelt. Nokre prosjekt dekker eit større geografisk område. Frivillige lag har godt

omdømme i lokalsamfunnet, og såleis gode aktørar i arbeidet med grunneigaravtalar og andre

lokale avtaler. Laga er generelt gode på gjennomføringsevne, sjølv om det er prosjekt som

heng litt etter. Største utfordringa med frivillige lag er at dei sender inn relativt små søknader,

og at det dermed blir mange prosjekt å ha oversyn over. Skifte av styrer har også i noko grad

bidrege til forseinking av prosjekta.

Kommunar

Kommunane har i stor grad vore ansvarleg søkjar for prosjekta. Dei har deretter knytta til seg

frivillige lag og organisasjonar, og ofte delt inn prosjekta i mindre delprosjekt. Det er forskjell

på storleiken i prosjekta, men i stor grad store eller mellomstore prosjekt. Kommunane er

dyktige på å sjå kor i eigen kommune prosjekta trengs mest, og dei er gode på gjennomføring.

Ansvarleg person hjå kommunen har likevel ofte andre og mange oppgåver, så i nokre tilfeller

tek det litt lengre tid før prosjekta blir gjennomført. Kommunane har også bidrege med

ressursar utover det som kjem fram i søknadane. Dei bidreg ofte med kart og administrative

ressursar. Der kommunen er ansvarleg søkjar, har også kommunane større eigarskap til

prosjekta.

Reiseliv

Reiselivsaktørar har vore relativt få, men store aktørar. Reiselivsaktørane har laga store

søknader, og gjerne tatt på seg eit lokalt eller regionalt koordineringsansvar. Det har vore ein

effektiv modell, då prosjektkoordinator og fylkeskommunane har færre aktørar å samarbeide

med. Reiselivet har stor merksemd på estetikk, noko som fører med seg gode løysingar. Ofte

har dei sjølv bidrege med store midlar for å realisere prosjekta. I nokre tilfelle har det vore

tilbakemeldingar på at der reiselivet koordinerer, er det vanskeleg for andre aktørar å få

stønad. Og reiselivet har i noko grad styrt prosjekta der dei ynskjer.



Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonale turistvegar og Sunnfjord næringsutvikling.

Friluftsråd

Det er ulikt korleis friluftsråda arbeider rundt i landet, og nokre fylker har ikkje slike råd.

Sogn og Fjordane er eitt av desse fylka. Friluftsråda er svært gode på gjennomføring. Dei har

lang erfaring med å planlegge arbeid i felt, og veit kva som krevs for å kome i mål. Det gjer til

at gjennomføringsevna er god. Det same er kvaliteten. Friluftsråda er oppteken av omdøme,

har gode estetiske løysingar og er flinke i felt. Største utfordringa til friluftsråda, er god

forankring lokalt, då dei har store geografiske ansvarsområder. Friluftsråda avgrenser også

innsatsen til sine interesseområder.

Erfaringsutveksling og kursing

Mykje av arbeidet til koordinator har vore å bistå tildelte prosjekt i praktiske spørsmål. Det

har i hovudsak vore ein til ein diskusjon med prosjekta, erfaringssamlingar regionalt og

kursing.

Erfaringssamlingar

Det er gjennomført minst tre erfaringssamlingar i kvart fylke i prosjektet. I tillegg har

koordinator vore med to gonger i alle fylker med Gjensidigestiftelsen og snakka om prosjektet

med frivillige lag og organisasjonar. Deltakarar på erfaringssamlingane har vore ein breidde



av alle slags aktørar, men mange av samlingane har vore på dagtid, og då har det vore ei

overvekt på kommunar, friluftsråd og reiseliv. Nokre av samlingane har også hatt ein tur i felt.

Samlingane har vist seg svært nyttig, mykje gode diskusjonar, mange gode innspel og mykje

inspirasjon. Det hadde vore ynskjeleg med fleire samlingar og kanskje endå meir lokalt, med

større grad av feltarbeid. Det har ikkje latt seg gjere, då det er tidkrevjande å lage til

samlingane.

GPS-kurs

Det vart søkt midlar hjå Innovasjon Norge til GPS-kurs i 2012. Prosjektet har eigen

rapportering. Å få gjennomført GPS-kurs på Vestlandet har vore ein viktig suksessfaktor i

informasjonsarbeidet i Vestlandsprosjektet. Logging av ruter gjev grunnlag for utarbeiding av

kart som er den viktigaste delen av infotavlene. Største utfordringen i prosjektet er økonomi.

Omfanget av prosjektet er snevra inn mot skilting og infrastruktur, ikkje kompetanse. Det var

eit vilkår for deltaking at kostnadane vart haldne nede. Å tilby kurset kostnadsfristt for

prosjekta synte seg å vera positivt

Arkeoplan har utvikla ein eigen skilttype for bynær skilting.

I høve prosjektplanen fann me det mest føremålstenleg og effektivt å samkøyra båe modulane

inn i eitt kurs. Innhaldet vart såleis spissa mot ei meir røynd brukargruppe kor det vart gått

gjennom både innleggjing og plotting av ruter og WayPoints, samt enkel tilaging av .gpx-filer

til kart. Instruktør laga eit utdanningsprogram særskilt retta mot riktig oppsett og bruk av

Garmin GPS, samt korleis lagra og overføra slike spor fra GPSen og til PC og det digitale

kartprogrammet MapSource.



Gjennomføringsevne

Vestlandsprosjektet har hatt stor oppslutning med mykje søknader sidan oppstarten. Det til

tross for at prosjekta ofte er krevjande å gjennomføre. Samarbeid har vore ein suksessfaktor

der ulike aktørar internt i prosjektet utfører ulike oppgåver. Til dømes at kommunane legg til

rette med kart og grafisk hjelp, medan frivillige lag forankrar prosjekta lokalt gjennom

grunneigaravtalar og vedlikehaldsavtalar.

Lang tid

Prosjekta har i stor grad tatt lengre tid enn først antatt. 2011 søknadane hadde

rapporteringsfrist i november 2012. Berre 25% av prosjekta var til rapporteringsfristen

gjennomført. Styringsgruppa vedtok først utsetting til september 2013 og deretter at 2011 og

2012 søknadane samla må vere rapportert innan september 2014. Ved utgongen av november

er rundt 80% av prosjekta som fekk stønad i 2011 ferdige. Tre av 80 må tilbakebetalast, og

resten er i sluttfasen. Såleis kan ein seie at ved fleksible fristar har gjennomføringsevna vore

god, men at det er tidkrevjande at prosjekta ikkje leverer på tid.

Mykje av grunnen til at arbeidet tek tid, er at det krevst ganske omfattande forarbeid i

prosjekta. Det er store og omfattande skiltplanar som skal utarbeidast. Bestillingane tek tid, då

det også tidvis har vore leveranseproblem hjå leverandørane. Infotavlene har vore kompliserte

å utarbeide, då mykje informasjon skal med.

Grunneigaravtalar er også eit forseinkande ledd. Samspelet med grunneigarane har i det heile

vore svært godt, men i tildelingskriteria står det at avtalane skal vere skriftlege. Med opp mot

fleire hundre grunneigarar i prosjekta, seier det seg sjølv at dette tek tid.

Mykje av arbeidet er sesongavhengig. Viss prosjektet i felt ikkje er ferdig før snø og frost

kjem, blir det ikkje gjort noko før til våren. Det kan forseinke prosjekta mykje. Så har også

dei frivillige sesong, der dei ikkje jobbar midt på sommaren. Tildelinga av midlane har kome

på våren, noko som fører med seg at mykje av den beste dugnadssesongen har gått bort i

venting på midlar og skilt.

Kvinnherad Turlag har gått over til å skilte med plastskilt.



PR

Det har vore ein del PR rundt Vestlandsprosjektet. Mest lokalt i tilknytning til tildeling av

midlar, løypeopning og anna. Dette har me ikkje full oversikt over, men søkjemotorane gjev

oss ein peikepinn. Det har også vore ein del mediedekning rundt erfaringssamlingar i

vestlandsfylka. Elles fekk me eit stort intervju i Bergens Tidende der me diskuterte fordelar

og bakdelar ved tilrettelegging av turløyper.

Me har hatt som målsetting å få på ti nyhendesaker kvart år. Tek ein med dei lokale, er dette

talet mykje høgare. Nyhendesaker produsert av prosjektkoordinator ligg på rundt ti i året.

Sjølv om målsettinga er nådd, er dette eit arbeid som kan ta heile året, og såleis eit

tidkrevjande arbeid. PR målt opp mot andre prioriteringar gjer at me har lagd oss på dette

nivået.

Prosjektkoordinator har elles hatt omfattande reiseverksemd, med profilering av prosjektet på

ei rekke ulike stader. Det har dreidd seg om overføringsmøter til det nasjonale

turløypeprosjektet, med mange møter med ulike fylkeskommunar og andre aktørar.

Koordinator har også blitt invitert og møtt etter evne på ulike tilstellingar i samband med

løypeopningar. Koordinator har også møtt på ein del eksterne møter, og sist med eit innlegg

på Fjord Norge sin store reiselivskonferanse, Fjord 2.0 konferanse 2013.



Det nasjonale turløypeprosjektet

Som ein direkte konsekvens av erfaringane på Vestlandet avgjorde Gjensidigestiftelsen våren

2012 å satse vidare på prosjektet, men då i ein nasjonal målestokk. Gjensidigestiftelsen

løyvde 20 millionar kr. til vidareføring av prosjektet, der 5 millionar kr. vart øyremerkt

Vestlandet. Målsettinga er at dette skal vere eit felles prosjekt, men der Gjensidigestiftelsen

og det enkelte fylket lagar forpliktande avtalar seg i mellom.

Både i 2012 og spesielt i 2013 har koordinator for Vestlandsprosjektet jobba mykje i

overføringa til eit nasjonalt turløypeprosjekt. Det har vore mange møter med

fylkeskommunane, og etter kvart også med søkjargruppene. 2013 er eit overgangsår til det

nasjonale turløypeprosjektet. Vestlandet har brukt vel halvparten av tildelte midlar. I tillegg

har Finmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland og

Buskerud lyst ut midlar, tildelt midlar og kome i gong med prosjekt rundt i fylka. Alle fylka

utanom Oslo har pr. november 2013 forplikta seg til det nasjonale turløypeprosjektet, og 2014

blir såleis det første heilheitlege året i det nasjonale turløypeprosjektet.

Det er tilsett ein prosjektleiar, Bjørn Egil Hansen, for det nasjonale turløypeprosjektet, lagd til

Den Norske Turistforening. Gjensidigestiftelsen har gjeve eit tilskot til DNT som dekker

utgiftene ved stillinga.

Mykje av arbeidet utover erfaringsoverføring har dreia seg om felles kriterier og elles

fellesskap i eit landskap der aktørane arbeider på ulike måtar. For at dette skal bli best mogleg

forankra, lyt det ta tid før ein kjem til einigheit. 24. oktober 2013 bidrog koordinator for

Vestlandsprosjektet på eit nasjonalt møte i Bergen, der alle fylkeskommuane,

Gjensidigestiftelsen og Friluftsrådenes Landsforbund var invitert. Dette var første møte der

alle forpliktande partar var samla rundt same bord, og såleis ein milepæl i det nye prosjektet.



Deler av nasjonal styringsgruppe, som har hatt som hovudoppgåve å revidere malen for skilting og gradering.

Framme frå venstre: Ingrid Solberg Sætre(prosjektleiar), Anne Mari Aamelfot Hjelle, Lise Berith Lian

Bak frå venstre: Ann-Helen Blakset, Elisabeth Müller, Kaia Finne, Haaken Christensen og Gry Bystøl



Skiltmalen

Skiltmalen har vore gjennom to revideringar sidan den vart laga i 2006. Ein i 2011 og ein ny

no på seinhausten 2013. I denne siste versjonen har prosjektkoordinator vore deltakande i

revideringa. Det vart oppretta ei styringsgruppe for revideringa, der prosjektkoordinator sat.

Dei andre deltakarane var to frå DNT, to frå Innovativ Fjellturisme, som også hadde

prosjektleiinga, NCE Tourism, Innovasjon Norge og reiselivet Nord Norge.

Revideringa vart omfattande då det var ei målsetting med brei forankring av skilt og

graderingsmalen. Blant anna vart det teikna ny symbolpakke av Kartverket. DNT og

revidering av Merkehandboka vart også involvert, og resultatet er ein skilt og graderingsmal

som er ein del av den nye reviderte merkehandboka som blir trykt før nyttår 2013.

Symbolpakka er også tenkt brukt utover denne skiltmalen. Innovativ Fjellturisme har ei

usikker framtid i møte, og såleis er det DNT som har overtatt forvaltningsansvaret for malen i

samband med utviklinga av Merkehandboka. Innovasjon Norge, avd. Reiseliv tek eit nasjonalt

koordineringsansvar for å sikre reiselivet sine interesser.

Det har i samband med revideringa av Merkehandboka blitt oppretta ei nettside,

merkehandboka.no der all relevant informasjon ligg. Både handboka men også alle symbola

for nedlasting.



Handlingsplan 2013 – Vestlandsprosjektet

1. Organisatorisk: Prioritet Målsetjing Resultat

A Etablera rolla for ny prosjektkoordinator som

hovudkontaktperson frå søknad til spadetak i

høve: - Kommunikasjon

- Økonomi

- Grunneigaravtalar

- Søknadsvegleiing (intern og eksterne kanalar)

- Kursing og opplæring

- Dagleg drift

- Kontinuerleg arbeid. Gjennom kontakt med samtlige prosjekt som har fått stønad er denne kontakten oppretta. Nye søkjarar har også tidleg fått info om koordinator si rolle i prosjektet.

A Dyrka målsetjingane:

- Vestlandet som Noregs beste region for friluftsliv

for alle

- Auka lønsemd for aktørar og fleire sysselsette

lokalt i skjeringspunktet reiseliv/friluftsliv

- Hindra intern konkurranse til det negative mellom

vandring, ski og sjø

- For lite utbreidd entusiasme lokalt på for få

hender, prosjekta døyr ut grunna manglande

oppfylging

- Kontinuerleg arbeid. Vestlandsprosjektet er ein klar referanse til resten av

landet sine satsingar. Er også interesse utover landegrensa. - Fleire reiselivsaktørar har hatt koordinerande roller. Litt usikker på lønnsemnda

i arbeidet. Kunne vore gjort meir. - Ikkje hatt spesiell merksemd på dette.

- Oppfølging av prosjekta har begrensa dette noko. Likevel er det i frivilligheita si

natur at det ofte er mykje på få hender, så noko har det vore.



2. Praktisk Prioritet Målsetjing Resultat

A 100 % av prosjekta med tildelt stønad påbyrja, 50 %

sluttført

- 100% er påbyrja, 80% ferdige frå 2011 søknaden. Rundt 20% ferdig frå 2012 søknadane. Målet er oppnådd.

A Tilretteleggja for å gjennomføra systematiske

erfaringssamlingar i det teoretiske (sams

vurderingar innan gradering og begrepsforståing)

og det praktiske (den fysiske tilretteleggjinga) i alle

fylka

- Gjennomført erfaringssamlingar to gonger i alle fylker, minus ei samling i Rogaland.

C Bistå naturvernaansvarleg i Bergen Turlag i å

lokalisera potensielle negative faktorar i høve

terrengslitasje

- Ikkje prioritert

A Større satsing på informasjon omkring søknadsfrist - Har informert breitt om søknadsfristen. Ein del nye prosjekt i 2013.

A Ha søknadsskrivarkurs i 4 fylker - Sett dette i samanheng med erfaringssamlingane. har også vore i alle fylka saman med Gjensidigestifteslsen og informert om stønadsordninga.

B Framdriva 3 ulike malar for infotavler - Lokale prosjekt og produsentar har sjølve utvikla infotavler som har blitt malar.

B Framdriva 3 ulike fellstilbod frå skiltleverandørar nasjonal

- Ikkje prioritert, men det har blitt meir allment kjend at det er fleire produsentar på marknaden, som leverer ulike skilt til ulike prisar.



3. Ekstern verksemd Prioritet Målsetjing Resultat

A Samordna framdrifta med dei andre prosjekta i

landet

- Bidrege til det nasjonale turløypeprosjektet. Jobba aktivt for at det felles prosjektet arbeider fram felles retningsliner, søknadsfristar og søknadsskjema.

B Jobba opp eksterne søknadsinstansar for forlenga

prosjekt

- Arbeidd med dette frå Bergen Turlag si side. Prosjektet blir vidareført, med finansiering frå Gjensidigestiftelsen, men med sete hjå DNT sentralt i Oslo.

A Pusha 10 saker ut gjennom media. - Ein del saker frå koordinator. Mange saker lokalt som følge av pressemeldingar frå koordinator, og pressemeldingar lokalt. Kan alltid gjere meir, men målsettinga er oppnådd.

A Initiera sams marknadsføring som kan bidra til

auka merksemd på regionen generelt (kultur,

landbruksrelatert næring)

- Ikkje prioritert.

B Jobba opp nye interessante

samarbeidskonstellasjonar

- Ikkje prioritert.

A Vera sentral i høve revideringa av Merkehandboka - Prosjektkoordinator har bidrege aktivt gjennom plass i nasjonal styringsgruppe som har revidert malen for skilting og gradering.



4. For Bergen Turlag Prioritet Målsetjing Resultat

A Jobba fram konkret prosjekt i eksisterande

rutenett: - 10 ulike trasear

- Ein søknad (Gjensidigestiftelsen)

- Skilt sett opp innan oktober

- Søknad sendt. Innvilga 50 000.- - Prosjektet er ikkje starta. Blir sett i gong i byrjinga av 2014.

B Forankra ”Dugnads- og fjellsikringsutvalet”: - mandat/instruks

- antal deltakarar

- regionalt nedslagsfelt

- Ikkje prioritert.

A Samarbeid Bergen Turlag/Bergen kommune

(Grøn etat): - Prosjektera eigna trasear til ny skilting og

gradering med perspektiv 5 år i tråd med

forvaltningsplan

- Bistå i utarbeiding av søknad

- Gjennomføra min 4 prosjekt i 2013

- Ferdigstilla prosjekt ”Byfjella vest”

- Rekruttering frivillige

- Bidrege i prosjektet Byfjella vest. Det prosjektet er nærmast ferdigstillt. Ikkje jobba aktivt fram nye prosjekt. Dette i samsvar med byfjellsforvaltaren sine prioriteringar.

A Prosjekt Stølsvatnet: - Ferdigstilla arbeid i tråd med plan

- Same finansiering frå SNO

- Prosjektet har tatt mykje tid i 2013 og har blitt gjennomført etter målsettinga.



5. Nasjonal satsing Prioritet Målsetjing Resultat

A Syta for finasniering av nasjonal koordinatorrolle

frå Gs med sete i Friluftslivets hus

- Finansiering på plass frå Gjensidigestiftelsen. Sete vart DNT sentral i Oslo.

A Drift av felles nettside med fokus på:

- siste reviderte utgåva av standard

- praktiske røynsler

- oppdatert lovverk

- grunneigarhandsaming

- Dette arbeidet er gjennomført av DNT sentralt. Merkehandboka.no er oppretta. Der ligg symbolpakka og den nye merkehandboka.

A Oppfylgjing og koordinerande rolle mellom

prosjekta og revideringsprosessen av

Merkehandboka.

- Vestlandprosjektet sine erfaringar har blitt tatt med i revideringa av merkehandboka. Både gjennom nasjonal styringsgruppe sitt arbeid, og gjennom at merkehandboka har vore på høyring i alle prosjekta som har fått tilskot gjennom Vestlandsprosjektet.

A Oppsøkjande (fylkesvis) verksemd ved behov. Kurs

og samlingar

- Har bidrege aktivt i oppstartsfasen i nye fylker. Vore på mange møter i fylkeskommunane, bidrege på søknadsskrivekurs og elles bidrege ved spørsmål.

A Utvikla forskningsbaserte verktøy for prosjekta.

Kvalitativ eller kvantitativt

- Så vidt bidrege i arbeidet med automatisk graderingsverktøy i regi av Vestlandsforsking.

A Tilretteleggja for nasjonal ”skjemabank”:

- standardiserte søknadsskjema

- rapportmalar

- Dette arbeidet er påbyrja men ikkje i mål. Arbeidet er overført styringsgruppa for det nasjonale turløypeprosjektet.

A Syta for organisatorisk erfaringsutveksling nasjonalt

mellom dei ulike regionale styringsgruppene

- Husa ei storsamling for alle interesserte fylkeskommunar, Gjensidigestiftelsen, Friluftsrådenes Landsforbund og DNT. Samlinga gjennomført i Bergen i oktober.



Documents

Sluttrapport Vestlandsprosjektet - frichmann.com · NCE Tourism Gjensidigestiftelsen FNF Sogn og Fjordane Bergen Turlag Frå og med 2013 har prosjektet endra karakter og etter kvart