SKINNblad 01/2011

SKINNBLAD desember 2010 1

BARENTS SPEKTAKELSPEKTAKEL I KIRKENESKUNSTKRITIKK: KAMPEN OM ARKTISK

PARALELLERNORDNORSK KUNSTMUSEUM

FESTSPILLUTSTILLINGEN 2011FESTSPILLENE I NORD-NORGE PRESENTERER TRE AV NORGES FREMSTE BILLEDKUNSTNERE

JAN INGE HOVIGKEN ARKITEKT I NORD

STILL LIFEFRYSTE ØYEBLIKK I HANSELV FINNMARK

VÅRT FELLES SLEKTSTREHEIDI NIKOLAYSEN I SVOLVÆR

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLADNR 01 | 2011 FEBRUAR

2 SKINNBLAD desember 2010

UTEN RAMME; NYE ROM (SKINN, Tromsø kunstforening)10.02-06.03 Saltdal kunstforening, Rognan05.03-27.03 Alta kunstforening12.03-03.04 Vadsø kunstforening

Oil Rich N&N - George Osodi. (Turneres av SKINN for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)04.03-13.03 Vadsø kunstforening19.03-27.03 Varanger Sammiske museum02.04-10.04 Perspektivet, Tromsø23.04-08.05 Sør-Troms museum, Trondenes historiske senter, Harstad14.05-29.05 Øksnes museum

Gierdu (SKINN -Se Kunst i Nord-Norge)13.11-16.01 RiddoDuottarMuseat, Karasjok

Den 65.Nordnorske Kunstutstilling (DNNK i regi av Bodø kunstforening)18.02-20.03 NNKS, Svolvær01.04-01.05 ArtSenja07.05-29.05 Gjenreisningsmuseet, Hammerfest04.06-26.06 Vadsø kunstforening08.07-17.07 Vegadagene

HAMSUNfantasier. Benjamin Bergman, Sverre Koren Bjertnæs, Håkon Bleken og Harald Fenn.(Visninger i DKS, Nordland i samarbeid med NNKS) 18.02-27.02 Lødingen kunstforening04.03.13.03 Andøy kunstforening, Andenes museum25.03-03.04 Sortland kunstforening, Kunstnerhuset08.04-17.04 Øksnes kunstforening06.05-15.05 Bø museum20.05-29.05 Hadsel kunstforening, Galleri Apotheket03.06-12.06 Melbu Hovedgård

Vinterlyskunstner Anne Kristine Thorsby,malerier.13.02-13.03 Rana kunstforening

HOVIG av Sarah Cameron Sørensen og Bent Raanes Sørensen25.02-24.04 Tromsø Kunstforening

Sigurður Guðjónsson. Festival-utstillingen 2011. 21.01-13.3 Tromsø Kunstforening

Norway Says (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)12.03-17.04 Rana Kunstforening

Failed Expeditions/Missing Archive25.03-01.05 Tromsø Kunstforening

Rolf Nesch En grafiker utenom allfarvei (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)25.03-24.04 Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær

Maleri (salgsutstilling) med Eva Nirbhi Willix26.03-03.04 Narvik kunstforening, Galleri OfotenAnne Gundersen – «Det sku bo folk i husan», foto / grafikk02.04-29.05 Petter Dass-museet

Kristin Sæterdal og Putte Helene Dal29.04.2011 - 5.06.2011

Hodepryd og øyenslyst. Norske modister og hatte-designere01.05-07.05 Lødingen kunstforening

Maleri (salgsutstilling) med Nina Beyer07.05-15.05 Narvik kunstforening, Galleri Ofoten

Bachelor 2011. Kunstakademiet i Tromsø13.05-05.06 Tromsø Kunstforening

Fotoutstilling (salgsutstilling) «Blanda drops»17.05-31.05 Narvik kunstforening, Galleri Ofoten

Kari Rindahl Endresen, akvarell01.06-15.08 Petter Dass-museet Ikoner fra Bodøgaardsamlingen01.06-15.08 Petter Dass-museet

Når disse linjer skrives har SKINN – Se Kunst i Nord-Norge diskutert og levert uttalelser til to offentlige utredninger. I innspill til den kommende stortingsmeld-ingen om det visuelle kunstfeltet i Norge, og hørings-utkastet som de nordnorske fylkeskommunene har utarbeidet for en strategisk plan for å styrke det visuelle kunstfeltet i Nord-Norge.

Noen av de foreslåtte satsninger for Nord-Norge dreier seg om styrking av kunstnernes kår. Dette er noe vi absolutt støtter, men vi i SKINN er spesielt opptatt av at formidlingen av kunsten blir prioritert.

Kunstformidling er et omfattende felt som sørger for at kunstverket kommer fra kunstneren og ut til publikum. Veien mellom kunstverket og publikum omfattes av ulike roller og oppgaver. Den delen av kunstformidlingsvirksomheten som foregår utenfor kunstmuseene er i liten grad omfattet av offentlige planer og har særdeles dårlige vilkår for å kunne ivareta grunnleggende strukturer for å nå ut til folk flest med profesjonell kunst.

Det er et problem at praktisk kunstformidling som spesialfelt og profesjon har manglet politisk oppmerksomhet og dermed vilkår for utvikling. I Nord-Norge er det helt nødvendig med en sterk landsdelsdekkende institusjon med spisskompetanse på praktisk kunstformidling. Kunstforeningene har hatt en viktig posisjon, og vært et godt redskap for å nå ut til publikum i mange tiår, men det er enda ikke lagt politisk vilje i å utvikle arenaen til den profesjonaliteten som kreves i dag.

Arrangørleddet på lokalt nivå er i stor grad basert på et utdøende frivillig arbeid. Uforutsigbart driftsgrunnlag er en svakhet hos de fleste aktører (regionalt og lokalt). Vi i SKINN – Se Kunst i Nord-Norge foreslår derfor at det etableres et program for arenautvikling, og at dette blir et offentlig ansvar. Det er svært viktig at de lokale kunstarenaene får faste offentlige driftstilskudd.

Utviklingen av lokale arenaer for visning av visuelle kunst må basere seg på lokale forutsetninger fordi forholdene rundt i kommunene er svært ulike. Kunstfore-ningene har hatt en lang tradisjon på å ivareta kunstformidling der folk bor, i og utenfor byene. Der disse finnes vil en mulig modell være å profesjonalisere disse. Alternativet på steder med museum, kan være at disse tar i mot mindre utstill-inger og utvider kompetansen til også å omfatte det visuelle kunstfeltet.

Utstillingsproduksjon for turne og turnevirksomhet er dualistisk spisskompetanse. På dette feltet har Nord-Norge gjennom SKINN allerede en institusjon med hele 35 års erfaring og kompetanse innen produksjon, turnévirksomhet og til-rettelagt formidling av kunstutstillinger i et stort nettverk.

Wenche Stenvoll, styreleder i SKINN - Se Kunst i Nord-Norge

LEDER

DET VISUELLE KUNSTFELTET MÅ STYRKES!


BARENTS SPEKTAKELSPEKTAKEL I KIRKENESKUNSTKRITIKK: KAMPEN OM ARKTISK

PARALELLERNORDNORSK KUNSTMUSEUM

FESTSPILLUTSTILLINGEN 2011FESTSPILLENE I NORD-NORGE PRESENTERER TRE AV NORGES FREMSTE BILLEDKUNSTNERE

JAN INGE HOVIGKEN ARKITEKT I NORD

STILL LIFEFRYSTE ØYEBLIKK I HANSELV FINNMARK

VÅRT FELLES SLEKTSTREHEIDI NIKOLAYSEN I SVOLVÆR

SE KUNST I NORD-NORGE

SKINNBLADNR 01 | 2011 FEBRUAR

Ansvarlig redaktør: Eva Skotnes [email protected], info og annonser: Ritha Johansen | [email protected] 1891-697X | opplag 2200Neste nummer: medio juni 2011

Tips og stoff: [email protected] stoff til neste nummer innen 6. mai. Frist levering av innmeldt stoff: 29. mai.

SKINN styre:Finnmark fylke: Wenche Stenvoll, styrelederTlf. 97 11 90 89 – [email protected] fylke: Lisbeth Glanfield, styremedlemTlf. 48 25 66 83 – [email protected] fylke: Arild D. Moe, styremedlemTlf. 90 89 70 77 – [email protected]

SKINNBLAD 01-11Forside: Ina Otzko«News»foto: Joakim Borda

Design: SKINN - Ritha JohansenTrykk: Forretningstrykk, Bodø

tel: 75 52 73 66Postboks 541, 8001 BodøStorgata 13/15, Mediegå[email protected]

AKTUELLE UTSTILLINGER

(med

forb

ehol

d om

end

ringe

r)

Foto

: Hen

ning

Jens

en

Foto

: And

ers

Slet

vold

Moe


(med

forb

ehol

d om

end

ringe

r)

I løpet av knappe fem festivaldager var Kirkenes be-givenhetens sentrum. Vinterkulde, snø, is og mørke dannet rammen for flammende åpningsshow, glødende kunst og kontrastfylte konserter for et bredt publikum. Tekst og foto av Amalie Maria Selvik

Kunst og kulturfestivalen Barents Spektakel arrangeres hvert år i februar i Kirkenes, og med ti til femten tusen besøkende de to siste årene, var det på tide at Dronning Sonja åpnet den åttende Barents Spektakel 2011.

Pikene på broen som står bak festivalen bruker bevisst kunst som verktøy for å delta i samfunnsutviklingen i regionen. Årets tema var kart i endring, og med den over-ordnede tittelen ”Mind the Map!” var det spesielt arktisk grenseproblematikk og nye utfordringer i barentsområdet som konkret og metaforisk knyttet sammen de tre kunstutstillingene i årets festival. For ikke bare var tre festivalkunstnere invitert til Kirkenes for å fordype seg i byen, landskapet og befolkningen. Men også Samisk Kunstnersenter og Nordnorsk Kunstnersenter bidro med kunstverk inspirert av festiva-lens grensetematikk og kartsymbolikk.

Et sted går grensenNoe ukonvensjonelt var ulike deler av byen tatt i bruk som visningssted for stedspesi-fike verk og kunstutstillingene. Stående mot hverandre i parallelle rekker gjennom kirkenes sentrum og ved «Velkommen til Kirkenes»- skiltet ved E6, kunne Morten Traa-vik med 21 par kasserte grensestolper fra den norsk-russiske grensen i Øst-Finnmark, gjenskape noe av grensen for publikum. Selv om Norge har grenser til både Finland og Sverige, er det allikevel den lille grensen mot vårt store naboland i nordøst, som er sterkest bevoktet og overvåket. Norske Morten Traaviks «Borderlines» satte vårt personlige forhold til denne grensen på spissen ved å omgjøre gågaten til grensegate. Italienske Stefano Cagol derimot heiste opp seksten hvite flagg med ordene «Chal-lenge!», «Rastil!», ”Inviter!” og «Spreng!» i sorte tykke bokstaver utenfor offentlige bygninger, kontorer, og industribygg kl 15 på åpningsdagen av Barents Spektakel. Hans todelte prosjekt ”Evoke Provoke (the Border)” bestående av flagg og en video vist i et tomt butikklokale i Amfisenteret utfordres ikke bare praktiske, konstruerte el-ler fysiske grenser, men også mentale og historiske . I videoens fem ulike sekvenser krysser Cagol metaforisk grenser mellom vann og land, lys og mørke, med blant an-net lommelykt, speil og ild.

Tvers over gangen i Amfisenteret reflekterte både den tredje festivalkunstneren Olga Kisseleva fra Russland, og utstillingen ”Surviving the Future” kuratert av Samisk

Kunstnersenter, over de kommersielle spenningene og konfliktene som råder i nor-dområdene. I Kisselevas digitale animasjon «Artic Conquistadors» haglet logoer og merkenavn til private og statlige selskaper over det arktiske kartet og synliggjør supermaktenes overlappende interesser. I «Surviving the Future» hadde blant annet kunstnere som Geir Tore Holm, Kristin Tårnesvik og Liselotte Wajstedt benyt-tet fotografier, video og plakater til å arbeide med spørsmål rundt temaer som etterretningsvirksomhet, klimaforandring og politisk arv. Spesielt interessant var kan-skje Wajstedt historiske, fremtidige og personlige perspektiver på flyttingen av den nordsvenske byen Kiruna. Utgraving av jernmalmen under industribyen truer med å kollapse grunnen under hele bydeler og tvinger frem en totalforandring av byen.

MøtepunktIkke bare viste Barents Spektakel 2011 kunst lett tilgjengelige i uterom og på kjøpe-senteret. På Thon hotell Kirkenes fikk tilreisende og gjester god utsikt til Nordnorsk kunstnersenters presentasjon av video og neon- installasjonene NEWS av kunstneren Ina Otzko. Installasjonens referanser til himmelretningene, og videoprojeksjonen på veggen i hotellfoajeen, satte fokus på Kirkenes som en mindre by i periferien med en sterk flerkulturell lokalbefolkning. Kun 18 km fra grensen og 25 mil unna storbyen Murmansk preges reiselivet, næringskontaktene, politikken og kulturutvekslingen i Kirkenes blant annet av nære bånd til Russland. Hvilke tanker har byens befolkning til Kirkenes som grenseby? Dette var et av spørsmålene Otzko stilte fire fastboende i byen i videoen.

Barents Spektakel 2011 var ikke bare en arena for samtidskunst, musikk og kulturelle workshops, men den årlige festivalen har også blitt en ramme rundt Barentsdagene med Kirkeneskonferansen som hvert år arrangeres samtidig med festivalen. Kunstner-isk leder i Pikene på Broen, Luba Kuzovnikova, bekreftet dette ved å fortelle at deres mål med Barents Spektakel har vært å designe et møtested mellom kunst, musikk, politikk og næringsliv. Hun mener årets grensetematikk er aktuell i forhold til vinter-ens norske og russiske undertegning av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet, som endelig avklarte grenseforholdet i Barentshavet og Polhavet. Men fremdeles er arktisk et stridsområde mellom andre land som rivaliserer om olje- og gassreservene. Canada, Danmark og USA er fremdeles uenige om hvordan havbun-nen i Arktis skal deles.

Som kulturentreprenører bak Barents Spektakel viser Pikene på Broen å ha opparbei-det seg en lokal og regional ekspertise på grenseoverskridende samarbeid mellom næringsliv og kultur i Barentsregionen. - Vi endrer derfor tema fra år til år etter hvilken agenda som er aktuell i nordområdene, fortalte Kuzovnikova og påpeket at hun hå-pet møtet mellom festivalkunstens fortellinger og politikere, næringsliv, byråkrater og forskere berørte konferansedeltagernes egne viktige diskusjoner om utviklingen i nordområdene.

SPEKTAKEL I KIRKENES

Surviving the Future - Wajstedt og TårnesvikNews, Ina Otzko - portrettintervjuer


Tekst og foto av Joakim Borda, kunsthistoriker, kritiker og kurator.

För åttonde året i rad anordnades kulturfestivalen Barents Spektakel i Kirkenes under några dagar i början av februari. Men till skillnad från många andra kulturfestivaler sker denna parallellt med en konferens som samlar politikens och företagsvärldens toppar för att diskutera Barentsregionens framtid. Att detta är ett arrangemang av högsta internationella betydelse märks om inte annat på att både drottningen och utrikesministern hedrade festivalen med sin närvaro. Då man inser den ekonomiska och politiska betydelsen av Barentsregionen och Arktis är det glädjande att festivalen valt flera konstutställningar som angriper temat från en emellanåt riktigt kritisk position.

NewsMen eftersom Kirkenes saknar permanenta lokaler för att visa konst tvingas man improvisera och alla festivalens utställningar är utspridda över staden, såväl utomhus som inomhus. Konstnären Ina Otzko inledde Barents Spektakel på Thon Hotel med en installation som leker med ord. News står det skrivet i neon, ute på hotellterassen. Ja det är mycket nytt som sker över polcirkeln, men här finns även en referens till geografin: North, East, West, South refererar till väderstrecken men också de spän-ningar, konflikter och samarbetsmöjligheter som finns i relationerna mellan öst och väst, norr och söder. Projektet på Thon Hotell visar samtidigt på svårigheterna i att förmedla konst utan-för det för ändamålet anpassade utställningsrummet. Nyanser går förlorade i bruset från receptionen och foajén är med nödvändighet en transitplats där man kanske inte är så uppmärksam på omgivningen. I en sådan miljö riskerar konsten att reduceras till dekoration eller förströelse. Därmed inte sagt att det är ointressant att installation-skonst visas på okonventionella platser. Kirkenes känns till en början som allt för kargt och svårhanterligt. Ina Otzkos video med intervjuer med Kirkenesbor som berättar som sitt liv i staden blir i det sam-manhanget till tröstande ord. «Det är mycket spännande som sker här, en massa konserter och sånt» säger en ung tjej, medan en äldre kvinna som flyttat till staden i vuxen ålder avslöjar att Kirkenes i slutändan inte var så exotiskt som hon först trodde.

Barentsregionens storpolitiska betydelse löper som en röd tråd i de olika konstprojek-ten som deltar i festivalen. Inte minst grupputställningen Surviving the Future, kurat-erad av Jan-Erik Lundström från Samisk Kunstnersenter och utställd i en för tillfället tom butikslokal i ett köpcenter.

Surviving the FutureHär samlas flera konstnärer som vi på sista tiden sett en hel del av här i Nord-Norge. Geir Tore Holm, till exempel, deltar med två verk som är särskilt politiskt aktuella. Hans video «Solverv» uppmärksammar oljeindustrins närvaro på Melkøya i Finnmark-en genom en skvalpande båttur mot ön och utgör en påminnelse om hur oljeutvin-ning förändrar landskapet samtidigt som den också är en betraktelse av vattnets rörelse och ljusbrytning. En liknande funktion har fotografiet Svart hav, som består av en närbild av havets speglande yta och djup. Vid en första anblick något abstrakt, men titeln ger en ledtråd. Ett svart hav är ett utfiskat hav vars ekosystem kollapsat. Det är dött. I dessa dagar diskuteras det intensivt huruvida Lofoten ska exploateras för olja, med fiskenäringens nedgång som ett av argumenten. Med «Solverv» och «Svart hav» bredvid varandra får man intrycket av att det är ett val mellan pest och kolera. Liselotte Wajstedt har i flera verk dels utforskat sin egen samiska bakgrund, som hon blev medveten om först i vuxen ålder, och dels sin relation till staden Kiruna i Sverige, där hon växte upp. I videon «Old Giron» skildrar hon med enkla animationer Kirunas framväxt och historia ur ett samiskt perspektiv: en samisk familj sitter på vidda omgivna av heliga fjäll när plötsligt ett hus växer upp runt dem, följt av ett tåg – symbol för modernitet och industri – som rusar mot de instängda samerna. Sakta försvinner de spårlöst, bortjagade som det framstår av industrialismens kolonisering. Wajstedt har en melankolisk hållning till sin dödsdömda stad – Kiruna håller näm-ligen på att sjunka i jorden för all gruvdrift – och går samtidigt i polemik mot att den gamla gruvstadens existens vilar på fördrivandet av den samiska urbefolkningen. En annan nostalgiker i utställningen hör till det lite mer missriktade slaget. Kata-rina Pirak har ritat om den skandinaviska kartan och skapat sig sitt eget fantasirike. «Sapmi» heter det. Precis som den samiska nationen, förutom att den i hennes tolkn-ing mest liknar en etnocentrisk stormakt. En teckning visar tre angränsande länder av vilka Sapmi är det största. De andra två är Finland och Sverige, där den svenska

KUNSTKRITIKK

KAMPEN OM ARKTISGlobal kapitalism och nationella gränser står i fokus för flera konstutställningar i Kirkenes under Barents spektakel 2011.

Morten Traavik, Borderlines, 2011. Stefano Cagol, EVOKE/PROVOKE (the border), 2011. Video still.


gränsen flyttats ner till Närke: idag ungefär i mitten av det avlånga territoriet. «Här slutar Sverige, här börjar Sapmi.» står det vid den nya gränslinjen, men det som är verkligt provocerande är att Sverige enligt Piraks karta även omfattar den lilla delen av Norge som inte har annekterats av Sapmi. Norge existerar alltså inte som nation, utan är en del av Sverige. Med tanke på den problematiska gemensamma historien där Sverige inte enbart försökte kolonisera Norge för egen del, utan senare även hjälpte nazisterna att ocku-pera landet är det svårt att inte se det som en medveten provokation. Lite missriktad, som antytt tidigare, när man betraktar det i ljuset av att Sverige är det land som mest brutalt har förföljt den samiska befolkningen i Skandinavien. Fördrivning, religiös förföljelse, tvångssteriliseringar och språkförbud är några av de historiska metoderna, men än idag saknar svenska samer rättigheter som de norska tar för givna, något som Pirak faktiskt lyft fram i andra verk. Att Piraks Sapmi framstår som allt mer dystopiskt för mig beror också på de under-liga uppgifterna att statsskicket är «egalitärt» och att det har 4,5 miljoner invånare. Vart kommer de där drygt fem miljonerna invånare ifrån? Är det fördrivna svenskar och norrmän som samifierats? Ska ont verkligen med ont fördrivas? Historien visar på motsatsen.

Mind the Map!Lite längre bort i samma köpcenter finner man Stefano Cagnols videoinstallation «Evoke/Provoke the Border», en del av festivalens huvudutställning «Mind the Map!». Vid det ödsliga men likafullt vackra landskapet mot gränsen till Ryssland står Cagnol och sprutar eld i luften och på marken, som en symbolisk provokation av denna osynliga nationella gräns. Jag ser det som ett slags exorcism av ett politiskt och ideologiskt hjärnspöke som hemsöker vårt kollektiva medvetande. För vad är en landsgräns egentligen, annat än en godtycklig linje på en karta? Cagnols video är ett resultat av ett konstnärsresidency i Kirkenes under förra hösten, där även Olga Kisseleva deltog. Hennes video «Arctic Conquistadors» visas också i en lokal i köpcentret och precis som titeln antyder är den arktiska geografin som står i centrum. Kisseleva har systematiskt kartlagt alla multinationella företag som har ekonomiska intressen på Arktis och i videon ser man hur dessa företags logotyper

anfaller kartan och placerar sig där deras intressen ligger. Ekonomiska intressen är det samma som investeringar eller avkastningen på investeringar och i takt med att kartbilden blir överfull av mer eller mindre välkända företagsnamn blir jag riktigt förskräckt över den moderna kapitalismens globala omfång. Att stora oljebolag som Esso, Statoil och Shell verkar i de obebodda delarna av Arktis är väl inte förvånande, men att Siemens, Craft Foods och Coca Cola gör det-samma känns illavarslande för att inte säga misstänksamt. Riktigt chockad blir jag av avslöjandet att företag som British American Tobacco och Club Med har intressen där. Tobak kan väl inte växa på Nordpolen? Och är inte Club Med ett lyxigt resebolag med kryssningar i Karibien? Sanningen är att kapitalets rörelser är gränslösa och att ett multinationellt företags verksamhet inte nödvändigtvis hör samman med dess identitet. Ett tobaksbolag kan mycket väl ha investeringar i oljeindustrin och ett rese-bolag kan utan vidare satsa pengar på storskaligt ishavsfiske. Det är en oroväckande verklighet som Kisseleva uppenbarar. Den tredje konstnären som deltar i «Mind The Map!» är Morten Traavik, vars samhällsengagerade konst ofta skapar debatt. Senast uppmärksammad för att han i ett projekt för Försvarsmuseet klädde en stor missil i en jättekondom, något som senare censurerades av försvarsledningen. För Barents Spektakel har däremot Traavik valt en mindre spektakulär intervention som knappast riskerar uppröra någon. Instal-lationen «Borderlines» är utspridd över hela Kirkenes och består av gamla sovjetiska gränsposter som skapar en ny gränslinje mitt i storgatan. Samtidigt har en parallell intervention gjorts i Oslo, mellan Slottet och Stortinget. Frågan är dock om det inte blir väl abstrakt med polkagrisstolpar placerade på Norges viktigaste shoppingstråk, utan kontexten ser de mest ut som kvarglömt julpynt.

Det finns naturligtvis många olika sätt att närma sig de politiska och ekonomiska komplikationerna av ett så omstritt gränsland som Barentsregionen. Men även om vi inte längre lever i något omedelbart krigshot är det viktigt att uppmärksamma även förment positiva internationella samarbeten, för det finns många exempel där natur och samhällsliv slagits i spillror av rovdrift. Arktis, om man ska tro på Olga Kisseleva, är det nya Klondike.

KUNSTKRITIKK

KAMPEN OM ARKTIS

Olga Kisseleva, Arctic Conquistadors, 2011. Video still.


Jan Groth (f. 1938) er en av Norges fremste kunstnere i nyere tid, og har markert seg både nasjonalt og internasjonalt. Kjernen i utrykket er den karakteris-tiske streken – et tema som har fulgt kunstneren gjen-nom en lang karriere. Utstillingen «Paralleller» består av Groths tegninger, skulpturer og tekstiler, både av nyere og eldre dato.

Charis Gullickson, Konservator, Nordnorsk Kunstmuseum

Groth har hatt stor betydning for andre kunstnere, både som mentor og inspirasjons-kilde. Utstillingen omhandler også kunstnere som tilhører hans krets eller er kunst-nerisk beslektede. Følgende kunstnere presenteres i utstillingen: Kjell Bjørgeengen (f. 1951), Inger Johanne Grytting (f. 1949), Iver Jåks (1932–2007), Arne Malmedal (f. 1937), Thomas Pihl (f. 1964), Stein Rønning (f. 1953), Heidi Kennedy Skjerve (f. 1954), Elisabet Alsos Strand (f. 1963) og Tone Vigeland (f. 1938). Verkene som vises spenner over teknikker som maleri, fotografi, tegning, grafikk, skulptur og tekstil.

Kretsen rundt Jan Groth har hatt stor betydning for hans kunstnerskap. Denne kretsen er et kunstnerisk felleskap hvor ideer utveksles parallelt. Kunstnerne gir kritikk og oppmuntrer hverandre til å gå i nye retninger. Groth har vært en mangeårig men-tor, inspirator og venn av Inger Johanne Grytting, som lenge har latt seg inspirere av Groths formspråk. Gryttings tilnærming til streken kan assosieres med Groth. I hennes tegninger danner streker i blyant og kullstift rutenett i dialog med papirets hvite flate. I det siste prosjektet har hun overført uttrykket fra tegning til malerier.

Videre inkluderer utstillingen monumental tekstilkunst og tegninger av Heidi Kennedy Skjerve. Repetisjon, presisjon, tekstur og struktur er viktige elementer i arbeidene. Dette ser vi også i skulptur av Tone Vigeland, som er kjent for sine smykker med repetisjoner av små elementer i stringente mønstre. Malerier av Arne Malmedal og Thomas Pihl omhandler formale verdier som form og farge, samt forenkling og abstraksjon. Bildene viser transparente lysvirkninger og et fravær av figurasjon. Kjell Bjørgeengens fotografier tar utgangspunkt i lyd- og videosignaler hvor dype- og høyfrekventer blir omtolket visuelt. Stein Rønning arbeider med skulptur, som han overfører til fotografi – både i farge og sort-hvitt.

Groth har lenge vært fascinert av Iver Jåks’ monumentale, og samtidig minimale verker. De to kjente hverandre ikke, men beundret hverandres kunst gjensidig. Dette reflekteres i utstillingen, som viser en av Jåks’ miniatyrer, hentet fra Groths egen samling. Videre inkluderer utstillingen nyervervede tresnitt av Elisabet Alsos Strand fra Nordnorsk Kunstmuseums samling.

Generelt har verkene i utstillingen få fortellende elementer og et komprimert uttrykk. Dette er typisk for den modernistiske tradisjonen disse kunstnerne står i. Imidlertid gjenspeiler verkene mangfold og kompleksitet. Arbeidene er bevis på at det ikke trengs fortellende elementer for å formidle en større helhet. Slike begrensninger fører faktisk til mindre begrensninger i en tilskuers fantasi. Snarere er det en tematisering av det sublime – ladede verker som beveger sansene. Kunstneren legger en stadig større kraft og intensitet i arbeidet. Tilsynelatende fjernt fra konkrete historier, har verkene en virkningskraft på beskuerens bevissthet som kan gi opphav til undring og ærefrykt.

NORDNORSK KUNSTMUSEUM 5. FEBRUAR – 29. MAI 2011

PARALLELLER

Thomas Pihl: Uten tittel #5, 2010. Kunstnerens eie. Foto: Thomas Tveter.


Fra venstre; Josefine Lyche, Ane Graff og Ane Mette Hol. Foto: Øivind Arvola

Festspillene i Nord-Norge presenterer tre av Norges fremste unge billedkunstnere – alle kvinner. Ane Graff, Ane Mette Hol og Josefine Lyche vil sammen lage festspillutstillingen 2011.

Av Festspillene i Nord-Norge

I samarbeid skal de lage en utstilling som både viser den enkelte kunstner og et fel-lesskap. De tre kunstnerne jobber med uttrykk som er svært forskjellige, men som likevel tangerer hverandre. Sammen vil de lage en utstilling som forsterker og synlig-gjør de overtoner som oppstår når tre ulike stemmer møtes.

Ane Graff (født 1974 i Bodø), bor og arbeider i Berlin. Hun har hatt utstillinger i hele verden, senest i Beijing og Berlin. Graff er en utforsker i sine arbeider. Med forskerens presisjon og iver forsvinner hun ned i et tema og kommer tilbake med tolkninger, varianter og forståelse. Med bruk av både materiale som blir funnet og fortolkning i form av tegninger, skulpturer eller foto lages studerkammer som betrakteren kan hengi seg til.

Ane Mette Hol (født 1979 i Bodø) bor og arbeider i Paris. Hol har bak seg en lang rekke separatutstillinger i inn- og utland og er kjøpt inn av flere museer, blant annet Nasjonalmuseet og Sørlandets Kunstmuseum. I Hols arbeider blir vi presentert for re-produksjon. Tilsynelatende nærmest perfekte kopier av mer eller mindre hverdagslige ting. Men ved betraktning blir objektene problematisert. De er ikke masseproduserte, kopierte eller datamaskinbehandlet. De er gjenskapt for hånd, med en nærmest ufor-ståelig tålmodighet blir trykk, papirfarge og utforming gjenskapt ved hjelp av blyant og andre pigmenter. Unnselige, uviktige og verdiløse ting og bilder blir løftet opp til kunst.

Josefine Lyche (født 1973 i Bergen), bor og arbeider i Oslo. Lyche er en mye brukt kunstner i offentlige utsmykninger og er innkjøpt både av Nasjonalmuseet og en lang rekke samlinger. Lyche arbeider med fascinasjon. Fascinasjonen for lys, for det velkjente, for det obskure og for det underlige. Med referanse til Popkunsten blir hverdagsobjekter gjort til skinnende kunstobjekter, lys reflekteres og omskapes og blir bevegelig og synlig kunst, som refererer til kunstens sanselig vesen som unndrar seg berøring.

Festspillutstillingen vises i Galleri NordNorge, Harstad 18.-25. juni 2011.

FESTSPILLUTSTILLINGEN 2011

GRAFF | HOL | LYCHE


TROMSØ KUNSTFORENING 25. FEBRUAR – 23. APRIL 2011

JAN INGE HOVIG – EN ARKITEKT I NORD

Utstillingen «Hovig i nord» viser Bent Raanes Sørensen og Sarah Cameron Sørensens fotografiske undersøkelser av et utvalg av den anerkjente arkitekten Jan Inge Hovigs fellesskapsbygg i Nord-Norge.

Av Stine Lundblad, formidlingsleder Tromsø Kunstforening

Til nå har det vært lite dokumentasjon av disse viktige signalbyggene i landsdelen. Gjennom sin kartlegging, utforskning og tolkning har fotografene gjort et omfat-tende arbeid på området. Med et originalt Hasseblad-kamera fra Hovigs samtid har de fanget arkitekturen fra innsiden og ut. Fokuset veksler mellom byggenes karak-teristiske mindre detaljer, til konstruksjonenes massive volumer og plassering i om-givelsene. Resultatet er 18 fotografiske tolkninger av verkene til en av Norges mest anerkjente modernistiske arkitekt.

En arkitekt i nordJan Inge Hovig (1920 – 1977) fikk en sentral rolle i Nord-Norge under etterkrigstidens gjenoppbygging. I tillegg til private eneboliger har Hovig stått bak oppføringen av et stort antall monumentale fellesskapsbygg i landsdelen, spesielt i Harstad, Narvik og Tromsø. Hovig er best kjent som arkitekten bak Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen» (1965). Kirken er ikke bare blitt et ikon og et karakteristisk landemerke for byen, men er et viktig signalbygg også på nasjonalt nivå. Andre viktige bygninger i landsdelen

er bl.a. Alfheim svømmehall, Tromsø (1965), Harstad Kirke (1958) og Idrettens hus, Narvik (1968). Hovig var en innovativ og handlekraftig arkitekt. Hans modernistiske arkitektur har satt spor i landsdelen med sine renskårede linjer, autentiske material-bruk og tilsynelatende ukompliserte konstruksjoner.

Kontekstuelle sammenhengerDet å sette arkitekturen og fotografiene i en kontekst er en viktig del av utstillingen. Dette gjelder både plassering av bygningene i et arkitekturhistorisk perspektiv og det å sette en biografisk ramme rundt Hovigs egen person og virke. Som motiv viser også fotografiene en arkitektur i sammenheng med sine fysiske omgivelser. Utstillingen består av både bilder og tekst. Der fotografiene viser den rasjonalitet og ærlighet som preget Hovigs arkitektur, refererer tekstene til mannen bak arkitekturen. Gjen-nom tekster i form av sitater, fakta og anekdoter ønsker fotografene å bygge opp om betrakterens oppfatning av Hovig og hans virke. Samtidig skaper balansen mellom arkitekturfotografiene og tekstene et vekselspill mellom det visuelle og det informa-tive i utstillingen.

Fortid, samtid, framtid Arkitekturen som omgir oss er ikke bare et symbol og en materialisering av en forhis-torie, en relikvie fra fortiden, den er like mye et viktig element i vår egen samtid. Det å bli bevisst på hvordan offentlige interesser, næringsliv og enkeltindivid møtes i det offentlige rom er en viktig del av samfunnets verdigrunnlag. Tromsø Kunstforening ønsker med denne utstillingen å sette fokus på den arkitekturen vi ser til daglig, og skape bevissthet og engasjement rundt bygningenes verdi og historie. Dette aktual-iseres ytterligere som følge av at 2011 er viet arkitekturens år. På grunnlag av utstill-ingen vil det bli gjennomført et formidlingsopplegg rettet spesielt mot barn og unge. I tillegg til omvisninger i utstillingen vil det også bli gjennomført arkitekturvandringer i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Tromsø Kommune. Bakgrunnen for arkitekturvandringen er å skape dialog omkring fortid, samtid og framtid i et urbant perspektiv, for på den måten å belyse Hovigs arkitektur og aktualitet i bybildet.

Sarah Cameron Sørensen og Bent Raanes Sørensen bor i Tromsø og har jobben sammen siden 2005. Deres spesialitet er arkitektur- og matfoto. Blant oppdragsgiverne deres finner vi produsenter, arkitekter, nasjonale og internasjonale magasiner – deriblant det britiske ma-gasinet Wallpaper.

ALFHEIM, 2011, AV SARAH CAMERON SØRENSEN OG BENT RAANES SØRENSEN

Fakta:


Som en lysende «Fata morgana». En diamant i mør-ket. Kurator Kjell-Erik Ruud har jobbet i to år for å få gjennomført prosjektet Still life, en isinstallasjon plas-sert i Hanselv i Finnmark. Så langt unna kunstverden som man kan komme. Resultatet ble mer magisk enn han kunne forestille seg. Gråtvakkert har han kalt det.

Tekst og foto av Maria Stephansen Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Ideen kom før huset. Han visste at han skulle gjøre et prosjekt med is og på en busstur mellom Alta og Hammerfest oppdaget han huset, og bitene falt på plass. Det har vært en lang og møysommelig prosess for å få gjennomført prosjektet, men 12. Januar i år kunne endelig Peder Istad og hans team begynne arbeidet med å bygge huset inn bak en ismur. Isen har de skåret ut av et vann i nærområdet, og den fremstår som magisk med lysspillet inne i blokkene, samt kvistene som har lagt seg på vannet og blitt slukt av isen. Huset er lyssatt, men naturen og den tilbakevendte solen gjør også sitt for å endre isens karakter gjennom døgnet.

Transformert til forteller«Still life» er produsert av Koro – Kunst i det offentlige rom. Prosjektet er bygget på en ide av Kjell-Erik Ruud og Helena Kive og gjennomført med Kjell-Erik Ruud som skapende kurator. Med tittelen «Still life» referer han både til stillebenstradisjonen, der isen blir faktoren som «fryser» øyeblikket, og til en ren bokstavlig forståelse. Still life som i stille liv, men også fortsatt liv. Selv om huset har stått der forlatt, uten funksjon og mening har det nå fått en ny betydning. Det er transformert til å være en historieforteller. Med huset som et estetisk vakkert utgangspunkt søker Ruud å fortelle historier fra Finnmark. Historier om tvangsevakuering og gjenreisning, fraflyt-

ting, fornorskningsprosesser og tilhørighet. Det ligger mye politisk konfliktstoff gjemt i husets historie.

Poetisk sirkelSom en forlengelse til huset og dens historier er «Still life» også en utstilling på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Her vises fotografen Oddleiv Apneseth bilder fra husets interiør. Gjennom linsen søker han å vise oss stemningen på husets innside. Sneiper i askebegeret og bilder på veggen gir oss en følelse av at huset ble plutselig forlatt. At de drakk opp kaffen og bare dro.

På gulvet i utstillingsrommet har Mona Nordaas skapt en poetisk installasjon av hverdagsgjenstander, som ødelagte spill og gamle colakorker. Gamle minner som gir assosiasjoner til en annen tid. Flower of life suger publikum til seg. Formen er en hellig geometrisk sirkel. Nordaas ønsker å vise at alt og alle har en verdi og en plass i et helhetlig bilde, samtidig som hun ønsker å sette fokus på det enorme forbruket vi har i dag. I blomstenes farger dukker stadig nye detaljer og historier opp. Sammen forteller disse tre kunstformene historien om Still life; som øyeblikk frosset inn eller fanget, eller som objekter gitt et nytt liv, et fortsatt liv.

Utstillingen på Gjenreisningsmuseet vil stå til 20.mars. Nedsmeltingen av muren rundt huset kan man følge utover våren fra KOROs hjemmesider.

Isinstallasjon av kurator Ruud og iskunstner Peder Istad. Et hus er bygd inn i en ismur og lyssatt. Installasjonen står i Hanselv i Kval-sund kommune.

Fotoutstilling med Oddleiv Apneseth med bilder fra huset på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.

Installasjon av kunstneren Mona Nordaas ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.Huset vil vises live via webkameraer på stor-skjerm i Oslo, samt ved gallerier i Hammer-fest, Trondheim, Bergen, Seattle, Beijing, Sin-gapore, Kuala Lumpur, Manila, Yogyakarta

STILL LIFE - HANSELV FINNMARK

FRYSTE ØYEBLIKK

Oddleiv Apneseth har tatt bilder av husets interiør. Bildene vises på Gjenreisningsmuseet. Foto: Oddleiv Apneseth

Huset i Hanselv. Foto: Oddleiv Apneseth Mona Nordaas «Flower of life» er bygd opp av gamle flanellograffigurer, puslespillbiter, leker og lignende. Alt

sortert etter farge og plassert i et nennsomt geometrisk mønster. Foto: Maria Stephansen

Still life består av tre deler:


I årets første utstilling på NNKS, presenterte vi den Bergensbaserte Bodø-kunstneren Heidi Nikolaisen. Hun gikk ut fra KHIB med hovedfag i fotografi i 2001. Siden da har hun hatt en rekke separatutstillinger og prosjekter, og har også deltatt på Nordnorsken flere ganger. I sitt siste prosjekt «We Belong to the Same Tree» benytter hun seg av både foto, video, tekst, tegning og objekter for å formidle personlige og all-menne fortellinger om familie og savn.

Av Torill Haaland NNKS

Prosjektet er nærmest som slektsforskning å regne, for Heidi Nikolaisen har undersøkt sin egen families historie. Verket er resultat av omfattende research som har inklud-ert reiser til Canada for å besøke emigrerte slektninger, samtaler med familiemed-lemmer både i Nordland og «over there» og gjennomgang av en mengde brev og fotografier fra begynnelsen av 1900-tallet frem til i dag. Ved å ta tak i fragmenter av dette kildematerialet, har kunstneren belyst de personlige fortellingene på nye og poetiske måter.

I prosjektet presenteres vi for konkrete fortellinger og spesifikke steder. Vi ser passet til Arnt Benoni og hans kone Lovise, søsteren til kunstnerens farmor. Håret til alle familiemedlemmene er sydd inn i passet, antagelig av følelsesmessige grunner. I ut-stillingen blir vi også presentert for et fotografi av Engan i Sørfold tatt av kunstnerens bestemor Mary Nikolaisen i 1929. Ved siden av henger nøyaktig det samme motivet tatt av Heidi Nikolaisen. Et sted av personlig betydning for slekta, foreviget med 80 års mellomrom. En tekstinstallasjon består av fragmenter fra korrespondansen mellom de som ble igjen i Norge og de som emigrerte. De skannede brevene er forstørret, og utvalgte ord og fraser presenteres revet ut av sin sammenheng. Håndskriften er sirlig utført og unik for hvert enkelt individ, men fragmenteringer gjør at mulighetene for fortolkning åpner seg, og slik blir også installasjonen allmenngyldig samtidig som den er personlig. Det allmenngyldige går igjen i prosjektet i sin helhet; i en av videoene ser vi opptak fra foto-sessions som Heidi Nikolaisen har hatt sammen med slektninger

i USA og Canada. Også her vises noe universelt i hvordan vi mennesker oppfører oss i slike møter. Den oppstilte poseringen, og ønsket om å forevige øyeblikket er noe de fleste kan kjenne seg igjen i.

Utgangspunktet for prosjektet var en interesse for historien til sine egne slektninger, likevel har Nikolaisen vært vel så opptatt av det universelle i privat kommunikasjon og familierelasjoner. Et av verkene i utstillingen viser et skannet slektstre som er gjort diffust slik at navnene er blitt uleselige. Treet er gjort om til et mønster som går helt ut til rammen av bildet. Slik får man følelsen av at det kunne fortsatt i det uendelige, og vi blir oppmerksomme på det faktum at hvis vi går langt nok tilbake i tid, hører vi alle til i det samme slektstreet.

VÅRT FELLES SLEKTSTRE

Foto: Kjell Ove Storvik

Foto: Heidi Nikolaisen


«- Det ser ut som Melkøya! Tenk om den kunne vært sånn! Så fargerik liksom.»

Tekst og foto av Maria Stephansen Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Gjenreisningsmuseet i Hammerfest inviterte i februar byens femte til syvende klass-inger til skulpturworkshop. Kunstneren Mona Nordaas veiledet elevene i hvordan de kunne skape noe ut av søppel. De deltagende klassene hadde selv samlet inn mate-riale i forkant, noen mer enn andre. I løpet av arbeidsøkten ble søppel og fravokste leker omskapt til kunst og små historier.

Opprinnelig var planen å lage en skulptur som gjennom øktene ville vokse seg stor. Slik ville workshopen i tillegg til kreativitet også kreve evne til å samarbeide, og å videreutvikle andres tanker. Men på grunn av plassmangel og temperatur måtte planen endres til at to grupper arbeidet rundt en skulptur. Nordaas veiledet elevene i oppstarten men ønsket samtidig at de fleste avgjørelser skulle komme fra gruppen. Elevene hadde det vanskeligere med å arbeide for et felles mål jo eldre de ble. De ble mer opptatt av egne små prosjekter og skapte sine historier i større grad ved å ref-erere til «virkelige» ting som turistattraksjoner i London, eller scener fra moteverden.

- Det er fantastisk å se hvor flott og engasjert de jobber når de først kommer i gang. Det tok litt tid før de skjønte at det ikke var noen fasit. Barn i skolen jobber alt for lite kreativt. Her er det mest plass til fakta og kunnskapsmålinger. De trenger å få lov til å slippe fantasien fri. Til å leke sammen. Først var elevene usikre siden alt var opp til dem selv, men etter hvert løsner det og de begynner å kose seg, sa Nordaas.

Når barn inviteres til kunstopplevelser på et historisk museum åpner man opp for at barna får andre assosiasjoner til museet og hva museet kan være. De knytter en posi-tiv opplevelse til stedet. Gjennom kunst kan man også gripe om temaer man søker å formidle, som for eksempel gjenbruk, på en annen måte. Vi får nye innfallsvinkler, og kan samtale med utgangspunkt i en praktisk erfaring.

UNDERVERKETStore vindusflater mot åpent hav. Brede vinduskarmer du kan krølle deg sammen i, mens du leser deg opp på det nyeste i kunstverden og nyter en kopp kaffe. Hammerfest har fått et nytt tilskudd på kulturfronten: Galleri Verk er nemlig mer enn bare utstillingsvegger.Tekst og foto av Maria Stephansen Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Galleriet ble startet opp av og drives av designer Edel Maria Brynjulfsen og kommuni-kasjonsrådgiver Caroline Greiner. Nylig har også arkitekten Alexander Kupz flyttet inn i galleriet som tredje part i kulturvirksomheten Verk. De ønsker å være et levende galleri på gateplan. En naturlig møteplass for utveksling av ideer, kunstarrangement og opplevelser i hverdagen.12. februar åpnet de en retrospektiv utstilling med kunstner og grafiker Arnold Jo-

hansen. Galleri Verk ligger på kaia i Hammerfest, bare 100 meter fra Arktisk Kul-tursenter. Følg med på deres aktiviteter på verk.no

Verk blir drevet av Edel Maria Brynjulfsen, Alexander Kupz og Caroline Greiner.

WORKSHOP PÅ GJENREISNINGSMUSEET I HAMMERFEST

OLJEPLATTFORM AV SØPPEL

Mona Nordaas veiledet elevene og søkte å trekke frem deres ideer til byggverket.

Små historier kommer frem når man ser nærmere på

skulpturene.


Filmer og videokunst i nord - og i øst og i vest8. mars 2011 er det duket for visning av 12 filmer på Cinemateket i Oslo. Kvinnelige regissører fra skolen i Kabelvåg har hatt regien på alle filmene, og visningen går rett inn i debatten om kvinner som reg-issører. Dette er første gang skolen samlet viser filmer i Oslo og det er derfor en stor begivenhet.

Av Siri Kvitvik, rektor Nordland Kunst- og Filmfagskolen

Skolen har meget stor etterspørsel etter videokunst og filmer, og i februar var det visning av et helt program på Wiz Art i Ukraina, og neste visninger er videokunst og eksperimentell film i black boxen i Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær og eksperi-mentell film på Nødutgangfestivalen i Bodø.Nordland kunst- og filmfagskole har hatt et eventyrlig år i 2010, med visninger av videokunst og kortfilmer på filmfestivaler i 26 forskjellige land, salg av 4 kortfilmer til allmenkringkastere og dvd-distributører. 10 kortfilmer har i 2010 mottatt priser, utmerkelser og hederlige omtaler og skolen hadde eget program på 4 filmfestivaler og på Dostovjevskimuseet i St. Peterburg. 2010 går derfor inn som et gullår i skolens historie, kombinasjonen av kunst og film er gull verdt.

«Det sku bo folk i husan»Petter Dass-museet viser i april og mai 2011 en salgsutstilling med fotografier signert Anne Gundersen. Fotografiene setter fokus på alle de fraflyttede, forlatte og «glemte» hus rundt om i Nordland.

Av Johanne Markvoll, Petter Dass-museet

Kunstneren selv sier dette om utstillingen: «Tematisk er jeg opptatt av det forlatte. Husene blir som symboler for de ressurser som enda ligger i husene og de små stedene, utenfor oss og inni oss, selv om de står der fraflyttet og tomme. Min rolle blir å gjenoppdage husene, pusse litt på dem, gi dem en ny arena å skinne på, fornye og gi dem et nytt oppdrag. Et oppdrag for folk. Da er vi inne på temaer som identitet, kulturbakgrunn og erindringer. Erindringens poesi kan åpne lommer i vår minnesbank, og stadfeste hvor våre røtter ligger og hvor vi kommer fra. Like viktige spørsmål i dag som i går. Visuell poesi, humor og nostalgi er faktorer jeg vektlegger i billeduttrykkene.»Anne Gundersen (f. 1957) fra Utskarpen i Rana er kunstner og frilanser. Hun job-ber med kunstfoto, landskapsfotografering, bøker, illustrasjoner og tekster. Anne Gundersen gav i 2009 ut boken «Under Polarsirkelen». Bilder og fotografier er til salgs på hennes hjemmeside www.annegundersen.com.

Utstillingen åpnes lørdag 2. april, og vises i Petter Dass-museets hovedbygg til og med 29. mai.

Hus med klessnor, Anne Gundersen

For 65. gang har Bodø kunstforening produsert Den Nord-norske Kunstutstilling. Finmark, Troms og Nordland får be-søk av en intim utstilling der vi kommer tett innpå familien, vennskap og naturen. Vi blir gjort kjent med historien om de nære relasjoner som blir fortalt gjennom ulike visuelle te-knikker. Utover det nære og intime, representerer utstillingen en variert kilde til innsikt i historisk- og ide basert tankegods som gir betrakter og formidler gode muligheter til felleskap og samtaler.

Også denne gang har samarbeidet med en profesjonell og engasjert jury gitt utstillingen sitt spesielle særpreg. Det ble ved 1. juryering sendt inn til 281 verk av 119 kunstnere. Av disse kom 84 verk av 49 kunstnere til 2. juryering. Den en-delige vandreutstillingen består av 29 verk av 24 kunstnere.

Utstillingen har 12 visningssteder i perioden 13. januar – 26. november. www.dnnk.no

LANDSDELSUTSTILLINGEN

DEN 65. NORD-NORSKE KUNST-UTSTILLING

Anne Bernhardsen «In memorian». Foto: Ellen Sofie Griegel

Fra innspilling av Simsalabin av Aurora Lagaas Gossé. Foto: Samir Zedan.


Hamsunsenteret med sin spesielle arkitektur og stedstilknytning vil være arena for SKINN årsmøte og fagseminar 2011. I tillegg vil deltakerne få oppleve Tranøys naturskjønne og særegne område i Hamsuns rike.

Tittelen Stedspesifikk kunst, - med blikk på ulik kunstnerisk praksis retter seg i hovedsak mot arenanettverket for formidling av visuell kunst i Nord-Norge, ved kunstforeninger, museer, gallerier, kunstnere, formidlere og kunstinstitusjoner. Stedspesifikk kunst preger i stor grad samtidskunsten i dag gjennom ulike former for kunstnerisk praksis, hvor kunstens eget handlingsrom er den dominerende arbeidsformen.

Vi håper at vårt arrangement vil være av interesse og ønsker hjertelig velkommen til en spennende og lærerik helg på Hamarøy.

Program og påmeldingsskjema på www.skinn.orgUtvidet påmeldingsfrist: 1. mars 2011.

Bo Krister Wallströmkunstner/kurator, seniorrådgiver KORO

Helga-Marie Nordbyinstituttleder Kunstakademiet Tromsø

Per Gunnar Eeg-Tverbakkdirektør i Kunsthall Oslo

Marianne Heier kunstner og stipendiat

Svein Ingvoll Pedersen Kunsthistoriker (cand. phil.)

Foredragsholdere

Med blikk på ulik

kunstnerisk praksis

HAMARØYHAMSUNSENTERET

8.-10. APRIL ÅRSMØTE OG FAGSEMINAR

Børre Sæthre: Trooper PlayAv Joakim Borda, Prosjektleder/ekstern kurator for utstillingene

Siden debuten på midten av 1990-tallet har Børre Sæthre (f. 1967) etablert seg som en av Norges internasjonalt mest fremgangsrike kunstnere. Med sine rominstallasjoner som forener arkitek-tur og interiørdesign med estetiske referanser til film og populærkultur har Sæthre skapt miljøer som iscenesetter overgangen mellom drøm og mareritt, virkelighet og illusjon.Fra april stiller Børre Sæthre ut i Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø. Dette er kunst-nerens første større fotoutstilling. Billedserien Trooper Play tar utgangspunkt i Star Wars-filmene og belyser skjult begjær og homoerotiske tenåringsfantasier i dette Science Fiction-eposet, som siden slutten av 1970-tallet har vært et populærkulturelt ikon over hele verden.Parallelt med Børre Sæthres utstilling vises en gruppeutstilling med studenter fra for-skjellige kull ved Kunstakademiet i Tromsø i Nordnorsk Kunstmuseums nye prosjek-trom. Utstillingen er resultatet av et samarbeid mellom museet og Kunstakademiet. Flere av studentene har tidligere deltatt i workshop under Sæthre ledelse; blant andre Tor Erik Bøe, Kaja Eriksen, Sigrid Bendz og Sjur Nyvold.

Utstillingen Børre Sætrhe: Tropper Play samt studentutstillingen vises 2. april – 29. mai i Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø

HamsunfantasierAv Torill Haaland, NNKS

I samarbeid med Nordland Fylkeskommune har NNKS organisert og gjennomført turné og formidling av deler av utstillingen «Hamsunfantasier». Utstillingen i sin helhet ble vist på Hamarøy sommeren 2010 i forbindelse med Hamsundagene. Turnéversjonen er nå på vandring i Ofoten og Vesterålen hele våren. På hvert enkelt sted står lokale kunstnere for omvisning i utstillingen med tilhørende verksted. De fire kunstnere som er representert er Håkon Bleken, Benjamin Bergmann, Sverre Koren Bjertnes og Sverre Fenn. Det er med andre ord en stor variasjon i uttrykk, fra det figurative og nærmest romantiske, til det mer strenge og nonfigurative. Bildene i vandreutstillingen tar utgangspunkt i tre av de mest kjente Nordlandsromanene: Pan, Markens grøde og Mysterier. I tillegg har Sverre Fenn basert seg på dikt fra Det vilde kor. Å skulle lage billedkunst inspirert av litteratur av en så ruvende skikkelse som Hamsun, kan være utfordrende. De fire kunstnerne har løst det på forskjellig vis, fra det illustrerende der man kan kjenne igjen scener og figurer fra romanen, til det mer

allmenngyldige, der man kun aner en felles stemning eller et felles symbol med teksten som bildet refererer til.Utstillingen formidles til mellomtrinnet gjennom DKS. Etter omvisning i utstill-ingen, får skoleelevene i oppgave å lage bilder med pastellkritt inspirert av både Hamsuns romaner og bildene de har sett på. Det har ikke vært noe å utsette på responsen og iveren, og re-sultatet har blitt de mest originale og uttrykksfulle bilder.

Sverre Koren Bjerntes: Markens Grøde. Foto: Grethe Elvenes

Børre Sæthre, Trooper Play #7, 2010, Digital print. Courtesy of The Artist and NNKM


Kunstnerbutikken i Trondheim www.osterlie.no

SØNDRE GT. 17, 7011 TRONDHEIMTELEFON +47 73 52 99 81 • TELEFAX +47 73 52 40 78E-POST [email protected] • WEB ADR www.osterlie.no

INNRAMMING • GALLERI • KUNST

ÅPNINGSTIDER: Hverdager kl. 10.00-16.30Torsdag kl. 10.00-18.00 | Lørdag kl. 10.00-14.00

Storgaten 52 • 8200 FauskeMobil: 90 72 91 76 | E-post: [email protected]

Vi selger kunst av kjente norske kunstnere fra hele landet og har meget stort utvalg; ca 300 bilder utstilt med ramme.

Vi tilbyr Kvalitetsinnramming for å beskytte og bevare for framtiden: litografi •maleri • foto • broderi • akvareller

Eva LangaasLars Erik KarlsenChr. RådlundTor Arne MoenRuni Langum.. og mange flere

Faste kunstnere:Gunn VottestadDagfinn BakkeBjørg ThorhallsdottirEva HarrStig TobiassenKarl Erik HarrGeir Nymark

Bli venn med oss på Siggeruds galleriog vær først til å få nyheter om nyebilder og utstillinger.

www.gallerifauske.no


galleri og kunstbutikk på torget i Svolvær.

www.nnks.no

Åpningstider Galleri/Kunstbutikk

hverdager untatt mandag fra kl 1200-1600

og 1800 - 2200

Telefon: +47 [email protected]

foto: Kjell Ove Storvik

Donasjon til Rana kunstforeningAv Mona Iglum, Rana kunstforening

Musiker og kunster Arne Viken har hatt en stor innflytelse på Ranas kulturliv. Han kom til Mo i 1952, hvor han startet musikkforetningen «Musikkhuset», han var også med å starte symfoniorkester i Nord-Norge.I sitt 85. år ønsket han å donere et bilde til Rana Kunstforening. «Vegglampe» er et sjeldent oljemaleri av Arnes venn, Ludvik Eikås. Bilde var utstilt på Høstutstillingen i 1946, hvor Viken kjøpte det. Arnes godvenn Andreas Kolstad tok høsten 2010 kontakt med Rana Kunstforening, og fortalte at Arne ønsket at det skulle være «noe» etter han i Rana, etter å ha jobbet så mange år med kunst og kultur. Rana Kunstforening bøyer seg i støvet for en slik gest fra en gammel hedersmann. Og etter en minnerik stund i Meyergårdens standsmessige gamle saler, var det høytidelig overrekkelse av bilde, som etter hver skal henge i Rana Museum (Kunstforeningens faste utstillings-plass) der det kan sees av alle besøkende.

Arne Viken, tredje generasjon Spillemann fra Jølster donerer «Vegglampe» av Ludvik Eikås til Rana kunstforening. Foto: Jan Unto Silfvenius.

Ny konservator på RiddoDuottarMuseat i Karasjok Kjellaug Isaksen er fra januar 2011 ansatt som konservator ved Fagenhet for kunst, RiddoDuottarMuseat, Karasjok. Hun er utdannet kunstviter fra Universitet i Tromsø, med mastergradsoppgave som omhandler samisk samtidskunst og dens situering i lokal og global kontekst i dag. Hun har et bredt faglig grunnlag innenfor det samiske kunst- og kulturfeltet både teoretisk og praktisk, med formidling av kultur, kunst og språk og som utøver. Sentralt i arbeidet er utforskning omkring duodji og dáidda både som objekter og begrep, samt sammenhengen mellom disse.

Foto: RDM

Trykksaker som vekker begeistring! www.forretningstrykk.no

Telefon: 75 56 54 40

trykking

grafisk design

annonser

forretningstrykksaker

reklamebrosjyrer

kataloger

plakater

webdesign

MILJØMERKET

241 TRYKKERI 74

1

B-Blad Returadresse: SKINN, Boks 541, 8001 BodøBestill gratis abonnement på www.skinn.org

Fra Utstillingen på Rognan - Saltdal kunstforening. Foto: Bjørn S. Fridtjofsen

Støttet av:Produsert av:

JOSEFINE LYCHE ANDERS SLETVOLD MOE LARS MORELL

Følg turneen på blog www.sekunst.no/utenramme

2010 TROMSØ 22.OKT-19. DES • HARSTAD 30. OKT - 28. NOV

2011 SALTDAL 10. FEBRUAR - 6.MARS • ALTA 5. MARS - 27. MARS

VADSØ 12. MARS - 3. APRIL • BODØ 5. NOV - 27. NOV

BRØNNØYSUND 12. NOV - 4. DES • SORTLAND 19. NOV - 11. DES

SVOLVÆR 25. NOV - 8. JANMed forbehold om endringer

Documents

SKINNblad 01/2011