Sjangerpedagogikk en støttende skriveundervisningnafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2018/11/Skole-Hanne-Haugli.pdf · •En teori om de vanligste teksttypene i skolen (Martin) •En

Sjangerpedagogikk – en støttende skriveundervisning

Hanne Haugli, stipendiat UiONAFO-konferansen 19.11.2018

Nøkkelen til å lykkes på skolen er å mestre de akademiske måtene å bruke språk på. Noen barn har med seg prototyper på akademisk språk hjemmefra, mens andre ikke har det. Skolen må gjøre alle barn i stand til å bruke akademiske språkregistre.

Gee (2015)

NAFO-konferansen 2018 3

Oversikt

1. Sjanger og andrespråkskriving

2. Eksempel på støttende skriveundervisning etter sirkelmodellen

3. Sjangerpedagogikk i Sverige, Danmark og Norge


1. Sjanger og andrespråkskriving

• Sjanger er et viktig begrep i språkundervisning og muliggjør andrespråksundervisning utover setningsnivå

• Det er visse sosiale konvensjoner for hvordan man strukturerer tekst, og disse konvensjonene kan beskrives og undervises

• Fordeler med sjangerundervisning: eksplisitt, systematisk, behovsdrevet, støttende, frigjørende, øker kritisk forståelse, øker læreres bevissthet

• Kritikk av sjangerundervisning: sjangre er for komplekse og varierte for undervisning i klasserommet, forsterker dominerende diskurser og hierarkier, dreper kreativitet

Hyland (2004) Genre and second language writing


«Riktignok kan strenge sjangernormer oppfattes som en tvang, men det er også en form for tvang å være bundet til den ene sjangeren man «kan». Hvis repertoaret mangler, mangler kanskje også muligheten for utfoldelse.»

Hertzberg (2008) Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok.


Sjangre er kulturelle konvensjoner, og kan variere mellom ulike grupper av språkbrukere. Sjangerbegrepet er derfor særlig anvendbart i forhold til andrespråksinnlærere, for å tydeliggjøre konvensjoner i en ny kontekst, et nytt språk, et nytt land.

Kuyumcu (2009)


Den australske sjangerskolen

• den australske sjangerskolen - ikke en modell for skriveopplæring, men et sett synspunkter på skriveundervisning utviklet av et miljø med skriveforskere i Australia

• sjanger som utgangspunkt for skriveundervisning

• ikke en metodikk, men en bevissthet om alle delprosessene elever må ha et forhold til før de kan mestre en sjanger

• ”key genres for primary school” (Rose og Martin, 2012)

• flere varianter av sirkelmodellen for sjangerpedagogisk undervisning

Torvatn, A. C. (2014) Den australske sjangerskolen i et skandinavisk perspektiv


Hva ligger til grunn for sjangerpedagogikk?

• Et sosiokulturelt syn på læring (Vygotskij)

• Et funksjonelt syn på språk (Halliday)

• En teori om de vanligste teksttypene i skolen (Martin)

• En didaktisk modell, sirkelen for undervisning og læring (Christie & Rothery)


Et sosiokulturelt læringssyn

• Felles konstruksjon av kunnskap

• Eleven som lærling, sosialiseres inn i språklige fellesskap

• Eleven må selv ta i bruk språket

• Tilstrekkelige utfordringer og tilstrekkelig støtte

• Nærmeste utviklingssone

Videreutviklet fra Vygotskij


Et funksjonelt syn på språk

Språkbruk tilpasses alltid en overgripende kulturkontekst. Språket preges også av sammenhengen vi bruker det i, situasjonskonteksten.

Situasjonskonteksten består av tre elementer, som utgjør registeret for alle tekster, muntlige som skriftlige.

• Felt = emne

• relasjon = hvem er involvert

• mediering =kommunikasjonsmåte


Maagerø, E. (2005). Språket som mening : innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere.

Et kontinuum av språkbrukssituasjoner – ulike registre


Østergaard (2018, s. 69) At tænke i sprogbrugssituationer for at udvikle børns mundtlige sprog.

Utvikling av sjangerteori og sjangerpedagogikk

• Michael Halliday var katalysator for utvikling av sjangerteori i Australia på 1980- og 1990-tallet

• Studier av tekster skrevet i barneskolen: flest fortellende tekster

• Studier av tekster skrevet av eldre elever og studenter: interesse for fagspråk, først realfag, geografi, senere matte, historie og samfunnsfag. Sjangeranalyse av lærebøker. Utvikling av nye kategorier for saktekster.

• Store utviklingsprosjekter (Disadvantaged Schools Program in Sydney, Language and Social Power Project, Literacy and Education Research Network, LERN) bidro til utvikling av didaktikk, teaching-learning cycle

Cope & Kalantzis (2012) The powers of literacy


Ulike typer tekster har ulik hensiktDe har også ulik struktur og språklige kjennetegn

• Fortelle en historie

• Gjenfortelle en hendelse

• Beskrive hvordan noe er

• Forklare hvordan noe fungerer

• Instruere noe steg for steg

• Argumentere (ett synspunkt) og diskutere (to eller flere perspektiv)


De vanligste teksttypene i skolen (varierer fra 5-7)

Fortellende tekster

Gjenfortellende tekster

Beskrivende tekster

Instruerende tekster

Utredende tekster

Argumenterende tekster

Forklarende tekster

Kuyumcu (2009, s. 579)


De vanligste tekstsjangrene i skolenFra lærerveiledning til SATS, Fagbokforlaget


2. En didaktisk modell: Sirkelen for undervisning og læring


https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/ressurser-til-arbeidet-med-skriving/sirkelen-for-undervisning-og-laring/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/ressurser-til-arbeidet-med-skriving/sirkelen-for-undervisning-og-laring/

Eksempel: Arbeid med argumenterende tekst på 2. trinn

Tema: medbestemmelse

Læringsmål: å kunne kjennetegn for argumenterende tekst

Fase 1: Samtale om ønsker i klassens time, samtale om argumentasjon

Fase 2: Dekonstruksjon av modelltekst om uteleker i skolegården

Fase 3: Konstruksjon av fellestekst om klassebamse

Fase 4: Individuell tekst om å få lov til å se resten av en film


Planlagt støtte: Koble til tidligere kunnskap, samtaler, plakater

• Klassens time: klassens ønsker er is og sjokolade annenhver fredag, nye uteleker i skolegården og å ha med klassebamsen hjem før 3. trinn

• Norsktime: samtale om forskjell på å krangle, mase, argumentere og overbevise med eksempler, dramatisering og stemmebruk

• Plakat med struktur og kjennetegn på argumenterende tekst


Interaksjonell støtte: forklare forskjell på å mase og argumentere

Elev : Jeg argumenterte til pappa at jeg ville ha godteri på en tirsdag og så sa jeg at jeg kunne rydde rommet mitt og så fikk jeg godteri.

Lærer : Aha. Hvordan- var du sånn: (med masete stemme) Jeg vil ha godteri! Eller var du (med rolig stemme): Pappa, nå skal du høre. For det første så synes jeg –Hvilke argumenter hadde du?


Planlagt støtte: Dekonstruksjon av modelltekst

• Lærer leser høyt modellteksten Nye uteleker

• To og to elever pusler sammen modellteksten som er oppklippet i avsnitt

• Tekstoppdrag: oppdage og snakke om kjennetegn ved argumenterende tekst i modellteksten

• Klassesamtale om struktur og kjennetegn i modelltekst med referanse til skriveramme (plakat), tenkeord (plakat) og evaluerende ord (plakat)


Interaksjonell støtte: koble struktur i modelltekst til skriveramme

Lærer : Hensikt. Hva er det de vil med dette brevet?

Elev : At de skal få nye leker.

Lærer : De skal få nye- hva slags leker?

Elev : Uteleker.

Lærer : Uteleker, ja. Så står det her Argument 1 (viser til plakat). Hva betyr det, tror du?

Elev : For det første!

Lærer : Så du For det første her (peker på tekst)?

Elever: Nei. Jo.

Lærer : Ja, der står det: For det første. Her er det første argumentet.


Planlagt støtte: Felles konstruksjon

• Klassesamtale om argumenter for å få ha med skolebamsen hjem

• Elevene skriver ett argument hver på en lapp

• Lærer leser opp alle lappene

• Fellesskriving: Lærer 1 er ordstyrer, lærer 2 er sekretær, elever foreslår innhold

• Mange koblinger tilbake til modelltekst, skriveramme og kjennetegn på argumenterende tekst


Interaksjonell støtte - lese opp elevenes argumenter

Jeg vil ha med bamse før vi går i tredje.

Hvorfor vi ikke har bamse nå?

Det er gøy, man kan kose med bamse.

Jeg elsker å ha med bamsen.

Det er urettferdig at gruppe 1 får ha med hjem og at x ikke får trekke.

Det er lenge å vente.

Fordi det er gøy og jeg synes det er urettferdig.

Det er gøy for bamsene å komme på besøk til meg. Det er gøy å ha dem med hjem.

Jeg elsker dem.

Det er urettferdig at vi ikke får ha med bamsene før tredje trinn.

Vi savner bamsen.


Interaksjonell støtte: utfordre elevene til å reflektere

Lærer: Kan man ha flere enn tre argumenter?

Elev: Ja.

Lærer: Hvorfor kan man det?

Elev: (utydelig)

Lærer: Ja. Det kan man. Kan man ha mindre enn tre argumenter? Kan man bare ha to?

Elever: Ja. Ja.

Lærer: Ja. Kanskje til og med bare ett argument?

Elev: Null.

Lærer: Nei da blir det jo ikke noen argumentasjon i det hele tatt. Da argumenterer vi ikke.


Interaksjonell støtte: oppfordre elever til å bygge et argument

Lærer: For det fjerde så fortjener vi å ha med bamsen hjem fordi vi har jobbet så bra. Hva mener du med at vi har jobbet så bra?

Elev: Fordi vi gjør leksene bra, vi leser bra.

Lærer : Ja, vi har vært flinke til å gjøre lekser og blitt god til å lese. Har du noe mer vi kan si der?

Elev: Ja (utydelig) matematikk og norsk.

Lærer : Og vi har også blitt flinke- kan vi bruke et annet ord enn flinke?

Elev: Lært oss bedre.

Elev: At vi har vært flinke å høre etter lærerne.

Elev: Bedre til å lese.

Elev: Og mye bedre til å være stille.

Elev: Flink til å synge.

Lærer : Ja, dere er så gode til så mye!


SUPERURETTFERDIG

Vi synes at det er urettferdig at vi må vente helt til 3.trinn med å få bamsene med hjem.

For det første er det gøy og koselig å ta de med hjem og å ta de med på forskjellige ting og byer.

For det andre er det fint at de som ikke har en egen bamse hjemme får lov til å ta med skolens bamser hjem. For da får de noen å leke med.

For det tredje er det viktig at vi ikke glemmer at N. skal trekke. Fordi hun ikke har fått trukket like mange ganger som de andre.

For det fjerde så fortjener vi å ha med bamsene hjem fordi vi har jobbet så bra. Vi har vært flinke til å gjøre lekser og har blitt god til å lese. Vi har også lært oss mye og blitt mye bedre i norsk og matematikk. Vi har også blitt mye bedre til å høre etter de voksne.

Derfor vil vi ha med bamsene hjem før sommeren. Vi orker ikke å vente til vi starter på 3.trinn.

Argumenterende tekst skrevet av elever på andre trinn i løpet av en norsktime


3. Sjangerpedagogikk i Sverige

• Utviklet i Australia og innført i Sverige på 2000-tallet via svensk som andrespråk

• Flere grunnbøker er oversatt til svensk, f eks Pauline Gibbons

• flere svenske bøker om sjangerpedagogikk

• studier og kurs i regi av universiteter og høgskoler

• svensk forskning knyttet både til grunnskole, videregående og voksenopplæring

• nettressurser om sjangerpedagogikk på Skolverket.se, Ur.se og diverse fagblogger


Sjangerpedagogikk i Danmark


Sjangerpedagogikk i Norge

• Kunnskapsløftet nevner bruk av eksempeltekster, kompetansemål knyttet til teksters struktur, ulike typer tekster, situasjonstilpasset språk osv.

• Sirkelen for undervisning og læring presenteres som ressurs for skriving som grunnleggende ferdighet (Udir)

• Norsk phd om støttende skriveundervisning i engelsk i videregående. (Horverak, 2016)

• Flere norske mastere om sjangerpedagogikk

• Forskningsprosjekter blant annet på NTNU, HiØ

• På pensum i Norsk som andrespråk ved USN

• Læreverket SATS (fra svensk)

• Læreverket Kaleido


Tre grunnleggende ideer i den australske sjangerpedagogikken

1. Elever trenger eksplisitt undervisning i lesing og skriving for å kunne bli trygge og aktive språkbrukere i det moderne samfunnet der mennesker omgis av tekster hele tiden

2. Elever trenger å lære å lese og skrive ulike typer tekster på skolen, tekster som betraktes som verdifulle og gyldige i fagenes tekstkulturer

3. Eksplisitt literacy-undervisning kan være med og redusere forskjeller mellom elever i skolen.

Maagerø, E. (2015) Den strenge samtalen. Tekstsamtalen i sjangerpedagogikken


Sterk lærerstyring og høy elevaktivitet

-undervisning kjennetegnet ved sterk lærerstyring og høy elevaktivitet kommer klart best ut

-klar støtte til metodikk basert på systematisk og lærerstyrt forarbeid

-dette praktiseres i sjangerpedagogikk

(Hillocks metaanalyse av undervisningsformer (1984) og utredning fra 1996)

Hertzberg (2008) Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok.


Planlagt og interaksjonell støtte


Hammond, J., & Gibbons, P. (2005). Putting scaffolding to work: The contribution of scaffolding in articulating ESL education

Sjangerpedagogikk – en støttende skriveundervisning

• Eksplisitt undervisning som framhever kjennetegn ved ulike teksttyper

• Tekstmønstre som forbilde for egen skriving

• Metaspråk som redskap for å undersøke og snakke om språk i kontekst

• Sirkelen for undervisning og læring som didaktisk modell

• Sterk lærerstyring og stor elevaktivitet

• Integrerer lytting, snakking og lesing med skriving


Referanser• Axelsson, M., & Jönsson, K. (2009). Bygga broar och öppna dörrar : att läsa, skriva och samtala om texter i

förskola och skola. Stockholm: Liber.

• Blikstad-Balas, M., & Hertzberg, F. (2015). Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? Norsklæreren.

• Christensen, M. V. (2013). Genrer – betyder de noget i praksis? Tidsskriftet Viden om læsning, 13.

• Christensen, M. V., Gøttsche, N. B., & Bock, K. (Eds.). (2016). Genrepædagogik - og andre nye veje i læse-og skriveundervisningen: Hans Reitzels Forlag

• Cope, B., & Kalantzis, M. (Eds.). (2012). The Powers of literacy: a Genre Approach to Teaching Writing (4 ed.). London: Routledge.

• Cummins, J. (2014). Beyond language: Academic communication and student success. Linguistics and Education, 26(Jun), 145-154.

• Filmkompagniet.dk http://www.filmkompagniet.dk/genrepaedagogik-i-praksis/

• Forskning.se: https://www.forskning.se/2018/08/06/genrepedagogik-hjalper-eleverna-att-utveckla-sitt-skolsprak/

• Gibbons, P. (2009). English learners, academic literacy and thinking. Learning in the challenge zone. Portsmouth, NH: Heinemann.

• Gibbons, P. (2010). Lyft språket, lyft tänkandet : språk och lärande: Hallgren & Fallgren.

• Gibbons, P., & Sandell Ring, A. (2016). Stärk språket, stärk lärandet : språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt för och med andraspråkselever i klassrummet (4.utg.) Stockholm: Hallgren & Fallgren.

• Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok. In L. Bjar (Ed.), Det er språket som bestemmer! (pp. 223 - 241): Fagbokforlaget.

• Hajer, M., & Meestringa, T. (2014). Språkinriktad undervisning : en handbok: Hallgren & Fallgren.

• Halliday, M. A. K., & Matthiessen, C. M. I. M. (2004). An introduction to functional grammar (3rd ed. ed.). London: Arnold.

• Hammond, J. (2009). High Challenge, High Support Programmes with English as a Second Language Learners: A Teacher-Researcher Collaboration. In J. Miller, A. Kostogriz, & M. Gearon (Eds.), Culturally and Linguistically Diverse Classrooms. New Dilemmas for Teachers (pp. 56-74). Bristol.


http://www.filmkompagniet.dk/genrepaedagogik-i-praksis/

https://www.forskning.se/2018/08/06/genrepedagogik-hjalper-eleverna-att-utveckla-sitt-skolsprak/

Referanser• Hammond, J. (2012). Mundtlig sprogudvikling som en bro til literacy: stilladsering af læring hos

australske elever med engelsk som andetsprog. Tidsskriftet Viden om læsning, 12, 22-28.

• Hammond, J., & Gibbons, P. (2005). Putting scaffolding to work: The contribution of scaffolding in articulating ESL education. Prospect: An Australian Journal of TESOL, 20(1), 6-30.

• Hedeboe, B. (2009). Kan en eksplicit genrepædagogisk undervisning udvikle elevers læse- og skrivefærdigheder? Tidsskriftet Viden om læsning, 6, 1-6.

• Hyland, K. (2004). Genre and second language writing. Ann Arbor, Mich: University of Michigan Press.

• Johansson, B., & Sandell Ring, A. (2012). Låt språket bära : genrepedagogik i praktiken (3. ed.). Stockholm: Hallgren & Fallgren.

• Kaleido, læreverk fra Cappelen Damm

• Kragholm, K., & Wulff, L. (Eds.). (2017). Kom ind i sproget (1. ed.). København: Akademisk Forlag.

• Maagerø, E. (2015). Den strenge samtalen. Tekstsamtalen i sjangerpedagogikken. In H. Christensen & R. I. S. Stokke (Eds.), Samtalens didaktiske muligheter (pp. 25-50). Oslo: Gyldendahl akademisk.

• Mulvad, R. (2013). Hvad er genre i genrepædagogikken? Viden om Læsning, 13, 20-28.

• Maagerø, E. (2005). Språket som mening : innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.

• Maagerø, E. (2015). Den strenge samtalen. Tekstsamtalen i sjangerpedagogikken. In H. Christensen & R. I. S. Stokke (Eds.), Samtalens didaktiske muligheter (pp. 25-50). Oslo: Gyldendahl akademisk.

• Rose, D., & Martin, J. R. (2012). Learning to write, reading to learn : genre, knowledge and pedagogy in the Sydney school. Sheffield: Equinox.

• SATS, læreverk fra Fagbokforlaget

• Torvatn, A. C. (2014). Den australske sjangerskolen i et skandinavisk perspektiv. In A. Skaftun, P. H. Uppstad, & A. J. Aasen (Eds.), Skriv! Les! 2 : artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy.

• Østergaard, W. (2018). At tænke i sprogbrugssituationer for at udvikle børns mundtlige sprog. Viden om Literacy, 23, 42-49.


Documents

Sjangerpedagogikk en støttende skriveundervisningnafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2018/11/Skole-Hanne-Haugli.pdf · •En teori om de vanligste teksttypene i skolen (Martin) •En