RAPPORT 2011

side 3

side 4

Klokka er 22.38. Alle nyheitsstasjonar i verda sender direkte. Statsminister Jens Stoltenberg snakkar i kamera, berre få timar etter at terror har ramma Utøya og i Oslo. Kven som står bak er enno ikkje kjent. Verda ventar ord om nådelause reaksjonar mot terrorisme. Det som kjem er noko heilt anna:

Desse orda vil kanskje vere det Stoltenberg vil verte hugsa best for i si politiske karriere. Politikarar og media verda over har merka seg den uvanlege norske responsen på ufatteleg brutalitet. I sosiale medier vert Stoltenberg framleis utropt som ”a hero of 2011”. Det var ikkje bodskap om humanitet og openheit resten av verda venta. Kontrasten til regjeringssjefar som skal markere handlestyrke gjennom å love hemn og utslettelse når terror rammar, kunne ikkje vore større.

Spørsmålet er, har det vorte meir demokrati, openheit og hu-manitet?

Som nyhetsredaktør er eg mest oppteken av openheit. Som i mitt hovud også er sjølve grunnlaget for dei to andre omgrepa. Eit lukka samfunn kan aldri vere spesielt demokratisk eller hu-mant.

Overraskande mange har valgt glatt å ignorere Stoltenberg sine ord. Ansvarlege personer som nyt stor tillit. La meg ta dei grellaste døma:

• Regjeringa sin eigen granskingskom-misjon hadde knapt sett seg i arbeid før den ba seg unntatt frå offentleglo-va. Kommisjonen meinte den måtte få

lov å arbeide utan at nokon skulle kike den i korta, gjennom dei lovfesta innsynsrettane vi har i det norske demokratiet.

• Det vert ofte teke til orde for den slags, også i denne saka, nemleg at domstolar og granskingskommisjonar må få arbeide utan innsyn. Underforstått; kommisjonar og domstolar gjer aldri feil. Det er ei grov mistyding. Den som er usamd i dette bør lese seg opp på lagnaden til Fritz Moen og konsekvensane av at media hadde ei haldning om at domstolen alltid har rett.

• Dei pårørande har gong etter gong fått avslag på førespur-nader om å få høyre lydloggane etter nødtelefonane til politiet, der deira kjære ba fortvila om hjelp. Avslaget er vanskeleg å forstå. At dei pårørande har behov for å høyre opptaka og vite mest mogleg, er tilsvarande lett å skjøne. Det betyr slett ikkje at vi i media skal kringkaste opptaka.

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer hu-manitet. Men aldri naivitet.

Statsminister Jens Stoltenberg

Jan Ove Årsæther, nyhetsredaktør TV 2

side 5

• Mange har teke til orde for at heile saka bør tiast ihjel, også rettsmøter, fengslingsmøter og høringar i Stortinget. Framleis kjem det slike henvendelsar til media. Men tvert imot er det viktig å vise at gjerningsmannen er i samfunnets varetekt og rettssamfunnet går sin gang.

• Politiet har framstått som svært lukka. Den manglande viljen til å gi innsyn og vere audmjuk har skapt sterke reaksjonar. Også internt i politiet. ”Politiet burde valgt meir openheit. Hemmeleghaldet er skadeleg”, har Arne Johannessen i Politiets fellesforbund uttalt. Han er kritisk til at til dømes rapporten frå Nordre Buskerud politidistrikt framleis er hemmeleg, lang tid etter at den var ferdig utarbeida. Dette er ein nøkkelrapport i forhold til tidsbruken til politiet.

• Det var heilt sjølvsagt at media dekka rekonstruksjonen med Vidkun Quisling på Trandum. Tittelen over bildet i Aftenposten i 1945 var ”Quisling tilbake i dødsskogen”. Men det var feil ifølge mange, at VG dekka ein tilsvarande rekonstruksjon på Utøya i fjor haust.

• Vi har hatt ein lang og lite verdig debatt om ytringsfridom i haust; kva er lov og kva er ikkje lov til å uttrykke. Berre det er eit prov på at mange ikkje har teke oppmodinga om openheit som vart kringkasta allereie første kvelden etter terroren.

Media sine viktigaste oppgåver i dekninga av terroraksjonane er å bidra til å:1) forklare korleis terroren kunne skje, 2) avkle ideologien 3) peike på eventuelle svakheiter i systemet, slik at det ikkje skjer igjen.

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande er den som har uttrykt dette aller mest presist: ”Det viktigste en stat kan gjøre er å beskytte sine innbyggere, og det klarte vi ikke”. Journalistikk som bidrar til at svakheiter blir retta opp må imøtekomast på det sterkaste og ikkje stengast ute. Først då kan vi snakke om meir demokrati.

Min konklusjon er dermed eintydig, vi har underleg nok fått mindre openheit etter 22. juli.

Men kan Stoltenberg klandrast for det? Han har rykka ut og sagt han ikkje var komfortabel med den debatten om ytringsfridom generelt og omgrepet ”ytringsansvar” spesielt. Altså gått i rette

med AUF-leiar Eskil Pedersen som lan-serte omgrepet. Statsministerens kontor gir også kommisjonen innsyn i alle regjer-inga sine interne notat og protokollar, som normalt er hemmelege.

Paradokset er at ingen andre har tatt signalet frå Stoltenberg. Og hans kontor har heller ikkje sendt ut eit einaste dekret til depar-tement og underliggande etatar med sterk oppmoding om å vise openheit og kvifor dette er viktig for meir demokrati.

– Det vil vere utidig innblanding, har statssekretær Hans Kristian Amundsen sagt på spørsmål om dette.

Der er eg sterkt usamd. Det vil tvert om vere både tillits-skapande og ansvarsfullt å setje makt bak dei flotte orda, som alle er samde om har sett både regjeringssjefen og landet vårt i eit godt lys. Når så få har lytta til orda, endar det opp med å vere nettopp det. Berre ord.

Kva så med media? Vi er ikkje kjende for å vise openheit. Og i alle fall ikkje for å vise evne til å lære av feil. Rett nok stiller vi arbeidet vårt til skue kvar einaste dag. Men kva med metodane og refleksjonane bak? Kva med det sjåarane og leserane aldri får vite om?

På side 17-34 kan du lese om dei uvanleg mange etiske dilemma og journalistiske prøvene vi stod ovenfor. Dette er, utan saman-likning, den vanskelegaste oppgåva norsk presse nokon gong har møtt, så vel fagleg som menneskeleg og emosjonelt. Evaluering-srapporten vår er basert på ei stor mengde intervju med tilsette og eksterne, men også på reaksjonar frå pårørande og sjåarar.

Vi tek Stoltenberg på ordet og publiserer noko vi aldri har gjort tidlegare: Ei evaluering som gjer greie for vala vi tok og kanskje aller viktigast; feila vi gjorde. Berre slik kan vi lære.

«Det vil vere utidig innblandingStatssekretær Hans Kristian Amundsen

side 6

Innhold

Leder ved Jan Ove ÅrsætherDe ansattes egne historierDa terroren kom til Norge

De kritiske spørsmåleneNøkkeltidspunkter for TV 2s dekning

Journalistfaglige konklusjonerDekning/seertall

Nederlagsdømt suksesshistorieDe gode lytterne

Prisdryss i 2011Kontrastenes år for Steinar

Nyhetsledelsen i TV 2Fokus på etikk og lovverk

side 4side 8side 17side 32side 34side 36side 37side 38side 45side 47side 49side 51side 54

Redaktør: Prosjektleder: I redaksjonen:

Foto:

Layout/design:Trykk:

Jan Ove ÅrsætherKatrine WergelandAleksander ValestrandJohanne Viken Sandnes Håvard Solem

Kim Erlandsen (forside)Scanpix Håvard Solem Paal AudestadRunar StoreideFagbladet JournalitenTV 2

Runar StoreideAllkopi

Side 6

side 7

Alt kan skje

side 8

NYHETSÅRET 2011 – de ansattes egne historier

”Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen” Nyhetsanker Dyveke Buanes

Side 8

side 9

- Jeg er glad for at redaksjonen lot oss bli i Japan og jobbe, sier Elin Sørsdahl. Alle andre norske redaksjoner evakuerte det hardt rammede landet på grunn av strålefare.

- Vi fløy til Osaka. På flyplassen møtte vi en desperat tysk familie, som forsøkte å komme seg ut av Japan. De bodde i Tokyo og stolte ikke på myndighetenes infor-masjon om strålefaren. Bare minutter etter at vi hadde landet laget vi den første saken fra katastrofen og den handlet om denne familien.

- Hva var den største utfordringen mens du var i Japan?

- Språket. Vi samarbeidet med en italiensk journalist som kunne japansk. Som mot-ytelse leide vi bil og hjalp ham med et par standuper. Norsk utålmodighet og direkte tale krasjer også fundamentalt

med japansk kultur og væremåte. Stråle-faren var selvsagt også et problem. Blant annet var det umulig å kjøre bil nordover til områdene som var hardest rammet av jordskjelvet og tsunamien.

- Hva fungerte best jobbmessig? - Få minutter før 21-sendingen søndag kveld kjørte vi inn i byen Kesenuma og så de første ødeleggelsene. Det var bek-mørkt, men ved hjelp av frontlyktene på bilen, kameralys, satellittantenne og sat-ellittelefon kunne vi rapportere direkte om det vi så. Ellers var jeg glad for at redaksjonen hjemme holdt hodet kaldt og lot oss bli i Japan, da alle de andre

norske journalistene forlot Japan av frykt for stråling. Vi holdt hele tiden distanse til atomkraftverket og oppdaterte evakuer-ingsplanen kontinuerlig.

- Hva er det sterkeste minnet du har fra oppdraget?

- Japanernes ro og organisering. Det var helt ulikt andre katastrofer jeg har dekket. Det var også sterkt å komme tilbake på natten til Kesenuma, som var våt og øde-lagt av tsunami, men likevel stod restene av byen i brann, trolig på grunn av oljela-gre som hadde tatt fyr.

side 10

Linkoperatør Bjørn Roger Brevik ble kastet ut i en uvirkelig situasjon den 22. juli 2011. - Å se døde og skadde ligge i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe jeg aldri glemmer, sier han.

- Jeg var på jobb, og det første vi hørte var at VG-huset var blitt sprengt. Jeg kom meg i bilen og kjørte rett over Stortorvet. Oppover den folketomme Grubbegata føltes det helt uvirkelig å kjøre blant vrakrestene. Da jeg så en regjeringsbil som var sprengt i fillebiter og at det kom røyk ut av øverste etasje i R4 forstod jeg at det ikke var VG, men regjeringen som var rammet av en bombe. Jeg så ingen skadde da, men hele kantinen og første etasje i høyblokka var åpen tvers igjen-nom. Det eneste jeg tenkte var at dette er en historisk hendelse og vi at må få i gang kameraene så fort som mulig.

- Hva var den største utfordringen?

- TV 2-huset ble evakuert og ingen fikk med biler og ekstra utstyr ut. Flere ENG-team manglet batterier og taper. Jeg stod da på Youngstorget med Deng 2, ladet batterier, gikk live og fungerte som over-spillingspunkt for ENG-teamene.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Det beste er selvfølgelig å se hvordan alle TV 2ere yter langt ut over det som kan kreves. Dette skjedde fredag etter-middag, midt i ferien og vi

var ekstremt tynt bemannet. At vi jobber og hjelper hverandre var grunnen til at vi klarte å levere så solid som vi gjorde.

- Hva er ditt sterkeste minne?

- Mine sterkeste inntrykk fikk jeg dagene etter på Sundvollen, den nasjonale massesorgen og blomsterhavet utenfor Domkirken. Det å se døde og skadde ligge i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe jeg heller aldri glemmer.

side 11

Finn Ove Hågensen hadde vært på Utøya på opptak på dagen den 22. juli, og var blant de første som kom til Regjeringskvartalet. – Jeg husker de hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vaktene i Regjeringskvartalet.

- Hvordan ble din ettermiddag på jobb den 22. juli?

- Fotograf Magnus Nøkland og jeg kom kjørende inn til TV 2 fra Utøya akkurat klokken 15.25. Det føltes som om bilen letta fra bakken da det smalt. Magnus kjørte bilen ned i garasjen mens jeg løp bort mot Regjeringskvartalet. Folk kom løpende imot da jeg ankom Grubbegata. Jeg ringte vaktsjefen og sa at jeg var på plass og at jeg kunne gå live på telefonen nå! Fra inngangen kom vaktene løpende imot. De skrek at vi måtte komme oss vekk. - Det kan komme en ny bombe, ropte de, og jeg la merke til at de hvite sk-jortene hang utenfor buksene. Et uvanlig syn på de ellers korrekte vaktene.

Jeg tenkte at jeg kanskje burde trekke meg litt tilbake, og da jeg kom til krysset Grubbegata og Apotekergata møtte jeg to TV 2-fotografer - imponerende. Vi for-søkte å gå tilbake mot inngangen til høy-blokka, men vaktene var kommet etter. De anmodet oss sterkt om å komme oss unna. En blodig dame virra rundt og spurte etter veska si. Jeg hadde akkurat sett en dameveske på bakken og be-stemte meg for å hente den. Jeg ringte på nytt vaktsjefen og sa: Sett meg på, for faen! Det jeg ikke var klar over var at vi ikke hadde noe bemannet studio. På grunn av ferien var vi i loop, og studio skulle ikke inn før kl. 17.00. Tror kanskje jeg var litt hissig der og da.

- Hva var den største utfordringen mens du var der?

- Det største problemet var å finne ut hva som hadde skjedd. Jeg tenkte at det kanskje var en gasseksplosjon, en ulykke av noe slag. Det var også helt klart at det måtte være mange skadde og også noen drepte. Men det var ingen som kunne si noe om årsaken.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Spørsmålet er vel om noe fungerte jobbmessig i det hele tatt den første halvtimen. Jeg hadde store problemer med å nå fram til desken. Fikk en følelse av at jeg var til bry da jeg snakket med vaktsjefene, både i Oslo og i Bergen. Jeg ringte til Bergen i frustrasjon etter som jeg ikke fikk gehør i Oslo. Jeg fikk beskjed om å vente. Og jeg venta og venta og hørte ingenting. Ingen ringte meg tilbake. Besynderlig, tenkte jeg der og da. Men jeg forstår at det var rimelig hektisk i redaksjonen.

- Hva er det sterkeste minnet?

- I ettertid er det tre bilder som repre-senterer min opplevelse i det jeg ankom Regjeringskvartalet: De hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vakten, en forvirra dame med blodet rennende fra ansiktet som lette etter veska si og pleddet som ble lagt over mennesket som lå på bakken utenfor hovedinngan-gen til Finansdepartementet.

side 12

Da terroren rammet begynte hele verden å ringe TV 2. – Det var så travelt at jeg ikke fikk tid til å absorbere hva som skjedde den kvelden, sier Gunhild Tinmannsvik.- Jeg jobbet på Nyhetskanalen denne dagen, og satt og forberedte 17-send-ingen. Da kom Sturla Dyregrov, som var vaktsjef på hovedsendingene, og viste meg NTB-meldingen som hadde kommet om eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Jeg fikk gåsehud, og prøvde å få oversikt. Det gikk kort tid før jeg gikk over til å jobbe som utenrikskoordinator sammen med Line Jansrud som var på jobb den dagen. Mengden henvendelser fra uten-landsk media var enorm.

- Hva var den største utfordringen

- Det var den enorme mengden henven-delser. Telefonen ringte ustanselig, og det tikket inn mail i et tempo som gjorde at det var umulig å svare folk. Det var også

en stor utfordring at det var ferietid på teknisk avdeling i Oslo, at flere SNGer var på Tour de France, samt at kontoret i Oslo ble evakuert. For å serve utlandet må vi ha mannskap, teknikk, oversikt og informasjon. I tillegg ble vi presentert for mange nye typer henvendelser og pro-blemstillinger som vi ikke hadde fått før, og som vi ikke visste pris, rutiner og re-striksjoner på.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Det var fantastisk å se hvordan folk sto på, prøvde å finne løsninger og fikk gjort mye under det enorme presset. Utenriks-koordinatorene jobbet tett og godt med teknisk avdeling i Oslo, linjekontrollen, Media Manager og andre folk rundt om

i organisasjonen. Reportere stilte opp for utenlandsk media når de kunne. For vår del fungerte ting mer effektivt etter at vi fikk oversikt og rutiner på plass. - Hva er det sterkeste minnet fra kvelden?

- Presset fra utenlandske medier som aldri ga seg, gjorde at jeg ikke følte at jeg fikk tid til å absorbere og faktisk ta innover meg hva det var som skjedde. Følelsen da jeg kom hjem fra jobb om natten akkurat i tide til politiets pressekonferanse der de annonserte at det var 80 drepte, sitter i. Foruten det er det samarbeidet jeg sitter igjen med. Hva man faktisk får til når man må.

side 13

- Jeg fryktet for barn og barnebarn til folk jeg kjenner, sier Alf Hildrum. Utøya-massakren fikk også en per-sonlig side for sjefredaktøren, som avbrøt ferien og fløy rett til Bergen da terroren rammet.

- Jeg kom fra ferie i Trøndelag og valgte å reise til Bergen, mens Jan Ove (Årsæther) dro til Oslo. Jeg var der ved 20-tiden og møtte konsentrerte medarbeidere som strevde med å få oversikt over tragediens omfang og formidle det til seerne. Jeg ble intervjuet av Morten i 21-sendingen ettersom jeg har en fortid fra Utøya, både som leirdeltaker og som leder. Jeg kunne derfor både fortelle litt om øya og om miljøet og kulturen i samlingene der.

- Hva var det største utfordingen?

Jeg var diskusjonspartner med Sturla (vaktsjefen) i bruk av bilder og hadde jevnlig kontakt med Jan Ove der vi drøftet offentliggjøring av enkeltheter, herunder

drapsmannens identitet. Vi brukte noe tid på selve terrorbegrepet for å være trygge på at vi satte riktig stempel det som hadde skjedd. For øvrig var jeg der først og fremst som støtte og blandet meg lite i de løpende redaksjonelle avgjørelsene.

- Hva fungerte best?

Sett i ettertid tror jeg det viktigste var at vi valgte å formidle mer enn å starte med dypsindige analyser. Etter hvert som hendelsene ble personifisert var dette det viktigste: Å gi seerne et riktig bilde av omfanget og å bruke sendingene til det tv er aller best til, nemlig å levendegjøre skjebnene og den tragedien som rammet ungdommene på Utøya.

- Hva er ditt sterkeste minne fra kvelden?

Det var nok da omfanget seg inn over oss, ikke bare som et rykte, men som et fak-tum. Men det fikk også en personlig side, som jeg fryktet var det barn og barnebarn av gamle kjente på øya. Sent på kvelden fikk jeg tekstmelding fra faren til en av dem som var kommet i land, og fikk således bidratt til at vi fikk vårt første intervju med en av de overlevende, Sofie Tømmerås Lyshagen, som jeg har kjent siden hun var 10 år. Jeg ante ikke at hun var der, men hun gjorde et sterkt inntrykk på alle som så innslaget.

side 14

Anker Dyveke Buanes kom på jobb natt til 23. juli og var den som var i studio da det høye dødstallet ble kjent. - Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, sier Dyveke.- Hvordan ble din vakt på jobb natt til 23. juli?

- Alle var veldig konsentrerte - og veldig travle. Jeg hadde selvsagt sittet klistret til tv og radio hele ettermiddagen og kvelden, og prøvd å få med meg så mye som mulig, forteller Dyveke. - Likevel føltes det som å bli møtt av lettere kaos da jeg kom på jobb. Det var vel knapt noen kjøreplan å forholde seg til - veien ble til mens vi gikk. Avtroppende anker, Morten Sandøy, tok seg heldigvis tid til en brief før han gikk hjem. Jeg satt i studio med Kjetil H. Dale frem til ca. klokken ett om natten.

- Hva var den største utfordringen mens du var der?

- Det aller tøffeste var å sitte alene etter at Kjetil var gått av vakt. Når man er to i studio, kan den ene tenke mens den andre snakker, og man kan gjøre research på nettet mens den andre er i kamera. Gjorde selvsagt dette under VB’er og LOT’er, men som sagt hadde jeg knapt noen kjøreplan å forholde meg til. Vi er jo vant til å ta mye på sparket i Nyhets-kanalen, men dette var heftig. Det var sommerbemanning, og vikarer både på desk og i vaktsjefstolen. Dermed følte jeg meg ganske overlatt til meg selv i studio. I ettertid er jeg likevel veldig glad for at jeg jobbet med denne grusomme hendelsen. Rett og slett fordi jobben som journalist føles veldig viktig når det skjer hendelser som dette. Jeg vil være der og gi folk den informasjonen de trenger. Og det vil vel

knapt noen gang bli viktigere enn etter terroren 22. juli.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Våre folk ute i felten var utrolig flinke. Det å ha de inne på link var redningen. - Hva er det sterkeste minnet?

- Rundt klokken 03.50 - under presse-konferansen der politidirektør Øystein Mæland forteller at minst 80 er drept. Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, og hårene reiste seg inne i studio. En natt der klisjeer plutselig blir passende be-skrivelser.

side 15

- Det sterkeste var historiene de overlevende fortalte. Det sier Yvonne Fondenes som gikk direkte fra Sundvollen hele natt til 23. juli.Hva møtte deg da du kom til Sundvollen/Utøya?

- Jeg møtte mennesker i dyp krise. Sam-tidig gikk jeg også rett inn i de mest ekstreme følelsesmessige motsetninger. Det var foreldre i gledestårer over å ha fått barna sine hjem i fysisk god stand, det var foreldre som lette etter barna sine, og unge som lette etter venner. Det var mennesker i ubeskrivelig tung sorg som ennå ikke visste hvordan det var gått med deres nærmeste. Jeg hadde snap-pet opp noe informasjon fra ambulanse-personellet på veien oppover. Vi visste tidlig at det var et stort antall drepte på øya. Men jeg var bevisst på at jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa. På det tids-punktet var det vanskelig å få bekreftet noe sikkert.

- Hva var den største utfordringen mens du var der?

- Å intervjue noen i en slik situasjon er spesielt. Jeg kunne ikke følge de vanlige prinsippene. Jeg måtte gi folk valget - være både formidler og medmenneske. Jeg måtte vurdere hvem det var tilrådelig å sette foran kamera. Men jeg så også at mange hadde behov for å snakke. At det var maktpåliggende for dem å få det ut.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Vi var tre som jobbet sammen i mitt team. Og det er på denne typen jobber du virkelig oppdager hvor godt arbeidsmiljø vi har på jobb, hvor flinke vi er til å ta vare på hverandre. Det er avgjørende i en så presset jobbsituasjon som 22. juli var.

- Hva er det sterkeste minne fra turen?

- De sterkeste minnene jeg har er historiene jeg ble fortalt. Ungdommenes vitneskildringer og opplevelser gjorde sterkt inntrykk. Det er særlig ett intervju jeg tenker på innimellom. Sent på natten gjorde jeg et live-on-tape intervju med en ung jente, det var det sterkeste intervjuet jeg gjorde den natten. Hun fortalte hvordan hun hadde sett ti av vennene sine bli drept, en etter en av Anders Behring Breivik. Hun stod på sokkelesten, var våt i håret og stod sammen med moren sin. Hun fortalte også hvordan hun hadde klart å redde seg selv ved å hoppe i vannet.

side 16

Bent Skjærstad var i Libya under frigjøringen i landet sammen med fotograf Aage Aune - Det å ha en makker du stoler 100 prosent på er avgjørende i slike situasjoner, sier Bent.

- Hva møtte deg i Libya?

- Da vi reiste inn til i Libya i september var situasjonen svært uoversiktlig, sier Bent. Vi visste at opprørerne hadde rykket inn i Tripoli fra flere kanter, og da vi kom inn til byen raste kampene fortsatt.

- Hva var den største utfordringen?

- Den største utfordringen var at det fort-satt pågikk kamper og at vi ikke hadde noen sikre kilder å forholde oss til.

- Hva fungerte best jobbmessig?

- Samarbeidet med Aage fungerte per-fekt. Det å ha en makker du stoler 100

prosent på er avgjørende i slike situa-sjoner. Både når det gjelder sikkerhet og problemer som skal løses journalistisk og teknisk. Det som var perfekt på denne turen, var at vi rykket på et svært tidlig tidspunkt og havnet dermed i Tripoli mens situasjonen var svært dramatisk og uavklart. Situasjonen endret seg fra time til time, og på den måten var det mye å formidle. Vi havnet samtidig i mange sitasjoner som bidro til at vi kunne levere spennende og godt tv.

- Hva er det sterkeste minne fra turen?

- Et sterkt minne var møtet med to år gamle Mohammed på et av de overfylte sykehusene i Tripoli. Han lå på inten-

sivavdelingen og legene hadde gitt opp håpet om å redde ham. Mohammed fikk en kule i hodet da bestefaren tok ham med ut mens opprørerne feiret Tripolis fall med ellevill skyting i luften. Men et minne som er vel så sterkt er fra siste kvelden vi var i Tripoli. Det var den første kvelden da sivilbefolkningen for alvor turde å gå ut og feire. Tusener av men-nesker, menn, kvinner og barn strømmet til det som nå heter Martyrplassen for å med egne øyne se at det var sant at

Gaddafi og hans familie faktisk hadde rømt fra Tripoli. Gledesscenene vi var vitne til den kvelden kommer jeg aldri til å glemme.

side 17

EN ETISK OG JOURNALISTISK VURDERING

Tekst: Tuva Raanes Bogsnes

Sjef utenriksavdelingen

Tor Godal Sjef samfunnsavdelingen, Oslo

Niklas LysvågNyhetssjef innenriks, Oslo

Silje Hovland,Sjef Nyhetskanalen

Arne RovickSjef lokalkontor

Roy Tore Jensen Administrerende nyhetssjef

Jarle Mindor Marøy sjefprodusent

Kjersti JohannessenVaktsjef, nettdesken

Side 17

side 18

Eksplosjonen skjer klokken 15.25. TV 2-huset i Oslo rister. Vrakdeler lander på glasskuplene på taket og svart støv drysser ned i sentralredaksjonen i 4. etasje. Trykket er så voldsomt at selv om TV 2s lokaler ligger noen hundre meter unna, så blåser enkelte vinduer ut.

Inne i TV 2s redaksjonslokaler oppstår panikk. Noen løper rundt og roper av frykt.

Så skal tidenes mest omfattende nyhets-

sak dekkes. TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen sender deretter sammenhengende i 56 timer og 11 minutter uten pause.

I den mest omfattende dekningen TV 2 har stått bak siden oppstarten i 1992, vet vi at vi høyst sannsynlig kommer til å gjøre enkelte feil. Noen av rent journal-istisk karakter, andre igjen opp mot - og kanskje over etiske grenser. Ikke minst fordi vi selv var følelsesmessig preget. Medarbeidere og ledere gikk rundt med gråten i halsen.

I slike tilfeller blir dømmekraften satt på prøve. Vi bestemte oss derfor for å være ekstra varsomme. Det ble avholdt hyp-pigere redaksjonsmøter enn ellers. Var vi usikre i en sak, droppet vi det konsekvent.

I ettertid har vi gått gjennom dekningen, minutt for minutt. Vi redegjør her for de største og mest kompliserte dilemmaene vi stod overfor. De valgene vi endte opp med å ta. Og ikke minst, de feilene vi gjorde.

side 19

Da bomben eksploderte i Regjerings-kvartalet 22. juli ble alle ansatte i TV 2 Nyhetene kastet inn i en virkelighet ingen hadde kunnet forutse. Situasjonen ble ikke lettere da det ble klart hvilket drama som utspant seg på AUFs sommerleir på Utøya.

Midt i det som var en nasjonal tragedie, som rammet mange mennesker, skulle vi formidle nyheter og være de som skulle fortelle folk hva som hadde skjedd, og forsøke å finne forklaringen på hvordan og hvorfor dette skjedde.

Vi var plutselig stilt overfor en brutalitet av et omfang vi ikke har erfart i Norge siden andre verdenskrig. Dilemmaene var mange. Vi måtte tenke nøye gjennom hva vi publiserte, hvordan vi skulle pre-sentere de grusomme detaljene som etter hvert åpenbarte seg, og ikke minst hva som ikke måtte publiseres av hensyn til pårørende, etterforskningen og av hensyn til seerne.

Som tv-medium har vi et særskilt ansvar med tanke på bildebruk. Tv-mediet er svært sterkt, og vi måtte derfor ha ekstra fokus på å være varsomme med bilde-bruken. Her følger en oversikt over noen av de etiske dilemmaene vi opplevde i løpet av de første dagene etter 22. juli.

DE VANSKELIGE VALGENE

Side 19

side 20

side 21

Da det ble klart hva som hadde skjedd på Utøya, sendte vi flere team til Sundvollen hvor pårørende og overlevende var sam-let. På Sundvollen fikk vi møte de første over-levende fra Utøya. Vi intervjuet ung-dommer i sjokk og fortvilelse. Vi møtte mennesker i deres dypeste sorg. Det er fort gjort å trå feil. Vær varsom-plakaten sier eksplisitt at pressen skal være varsom i møte med mennesker i sjokk og sær-lig i forhold til barn. I møte med unge mennesker som hadde overlevd mas-sakren på Utøya, stod reporterne overfor disse dilemmaene i en målestokk vi aldri tidligere har opplevd.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norges presseforbund: Vår reporter som var på Sundvollen de

første dagene og snakket med de over-levende, meldte hyppig tilbake og for-ankret de avgjørelsene hun måtte ta ute i felt. Enkelte av ungdommene ble vurdert som at de var for preget av situasjonen til at vi kunne gjennomføre et intervju eller publisere det.

«Journalister på stedet i en dramatisk situasjon har forplik-telser. Det er ikke alltid opplagt at man må tviholde på de regler som gjelder under normale om-stendigheter.

DE UNGE VITNENE

side 22

side 23

Natt til lørdag får vi via kilder vite at ei jente som har overlevd vil snakke med oss. Det er den 17 år gamle AUF-eren Sofie Tømmerås Lyshagen. Dette blir den aller første øyenvitnebeskrivelsen vi får av hva som skjedde på Utøya. Og Sofies historie er sjokkerende i all sin grusom-het: Hun og flere venner gjemte seg for drapsmannen. Men flere valgte å komme frem da ABB sa han var politi. Sofie så hvordan han kaldt og rolig avrettet vennene som kom frem fra sine skjule-steder. Sofie la på svøm, ble skutt etter, men ble til slutt reddet. Det var en grufull og uvirkelig skildring og vi ser at Sofie er tydelig berørt av det som har skjedd.

Vår reporter Yvonne Fondenes forteller:

I dagene som fulgte jobbet flere repor-tere utelukkende med å få kontakt med overlevende og pårørende for bedre å kunne informere seerne om hva som hadde skjedd på Utøya den historiske fredagen. Vi tok direkte kontakt med overlevende som vi visste ikke hadde

mistet søsken og lignende. Men for å få kontakt med pårørende til ungdommer som vi visste var omkommet, tok vi kon-takt via andreperson, herunder advokat, venner av familien eller andre.

I skrivende stund har vi fortsatt ikke opp-lysninger om at intervjuobjekter angrer på intervjuer som ble publisert på TV 2.

Vi fikk tidlig inn svært dramatiske bilder både fra Regjeringskvartalet, og senere fra Utøya. Flere av disse bildene viste døde mennesker, mennesker med store skader, samt mennesker i sjokk. Vi ønsket ikke å vise nærbilder av mennesker i sjokk, samt at vi besluttet å ikke vise nær-bilder av avdøde ungdommer. Men vi viste ungdommer som åpenbart var sårbare, de stod kun iført håndklær og gråt. Vi mottok noen reaksjoner på bildebruken

de første dagene. Det er spesielt bildene av ungdommene som nylig er kommet i land fra Utøya, samt bilder av en hardt skadd kvinne ved Regjeringskvartalet.

Klokka 02.10, natt til lørdag skrev nyhetsredaktøren til alle i nyhetene:

TV 2 Nyhetene hadde i dagene før den 22. juli dekket AUFs årlige sommerleir på Utøya tett. Forskjellige reportere hadde vært med på åpningen av sommerleiren med Eskil Pedersen, med Jonas Gahr Støre på besøk hos AUF og ikke minst Gro Harlem Brundtland på Utøya i timene opp mot drapene.

BILDEBRUKEN

«Sofie Tømmerås Lyshagen var det sterkeste intervjuet jeg gjorde den første natten. Det var ikke gjort live, men live-on-tape. Hun hadde opplevd å se ti av ven-ninnene sine bli drept. Etter in-tervjuet var ferdig forsikret jeg meg en gang til om at hun ville vi skulle sende dette. Både hun og mor var tydelige på at det var viktig at resten av landet fikk vite hva som hadde skjedd på øya.

I ettertid har jeg også vært i kontakt med samtlige av de jeg intervjuet for å høre om hva de tenker i ettertid. De har alle svart at de er glade for at de der og da fortalte historien sin.

”Foreløpig har vi vore varsame med dei mest grufulle detaljane. Det skal vi halde fram med i denne nasjonale tragedien. Og alle pårørande skal be-handlast med største respekt, slik det ser ut til at vi har gjort så langt.”

side 24

Dette var bilder som viste ungdommene i dagene og timene før de ble drept. Vi visste ikke på dette tidlige tidspunktet hvem av ungdommene på bildene som var i live, og hvem som nå var drept. Dermed valgte vi i hovedsak å unnlate bruken av disse bildene i starten.

Derfor valgte vi utelukkende å bruke bilder av Gro Harlem Brundtland, samt oversiktsbilder fra øya, da vi lørdag 23. juli publiserte en sak om Gros besøk på Utøya fredag 22. juli.

Et unntak var da Bano Rashid skulle gravlegges. Reporter Finn Ove Hågensen hadde selv vært med og intervjuet Bano 22. juli. Gjennom kontakt med familiens advokat fikk TV 2 tillatelse til å vise bilder av avdøde da hun fremdeles var i live.

Reporter Finn Ove Hågensen sier dette om bildebruken:

«I ettertid er jeg glad for at vi gjorde det. Sannsynligvis er det første gang TV 2 har vist et av ofrene på denne måten, bare timer før hun myrdes. Hun ga ofrene et ansikt og vi fikk fokus på ofrene i stedet for forbryteren. Fikk veldig mange positive tilbakemeldinger på dette. Da Ar-beiderpartiet ville lukke begrav-elsen til Bano for pressen, protest-erte foreldrene: - TV 2 må være her, sa de. Intervjuet vårt med Bano ble også vist på en minne-stund etter begravelsen.

Side 24

side 25

Bildene fra AUFs sommerleir i dagene før drapene ble senere et bærende element i TV 2-dokumentaren «Utøya 22. juli 2011». En dokumentar som støttegrup-pen i ettertid har omtalt som positiv.

På et tidspunkt første kveld publiserte vi et stillbilde fra NRKs helikoptervideo. På dette tidspunkt var det ikke grunn til å tro at det ikke var ekte en politimann og at ikke personene i vannet og på svabergene var i live. Bildet ble slettet etter kort tid, da opplysningene om at gjernings-mannen brukte politiuniform ble kjent.

Mange bilder var så grusomme at det ble brukt betydelige ressurser på å slette det som ikke kunne sendes. Etter hvert bestemte vi oss for å dempe bruken av sterke bilder og lyd ytterligere. Ved ett tilfelle ble ett av bildestrekkene vi hadde bestemt oss for ikke lenger å bruke, likev-el sendt på lufta i vår 18.30-sending.Ikke

lenge etter eksplosjonen i Regjerings-kvartalet, og skytingen på Utøya, fikk vi tilgang til bilder tatt av ulike frilans-fotografer. Dette var bilder som uslad-

har opptrådt på en mindre avdempet måte enn vi selv ville gjort. Vi vil vekt-legge dette tyngre for ettertiden.

Det er ved en slik hendelse avgjørende å unngå feilaktige spekulasjoner om årsak og gjerningspersoner.

det viste grusomheten. Døde mennesker, halvnakne og desperate ungdommer, mennesker som det var svært usikkert om ville overleve eller ikke. Det var en kaotisk situasjon for alle, tiden var knapp og det var et behov for dokumentasjon som kunne gi et bilde av det som hadde skjedd.

En av frilansfotografene som tidlig var til stede ved Utøya, var selv ivrig på å nærme seg åstedet mens situasjonen ennå var uklar. Han fikk beskjed om å holde avstand til vi visste mer om hva som foregikk.

Vi må spørre oss selv: Hva visste vi egentlig om omstendighetene rundt bildene vi fikk inn som var tatt av andre? Var vi flinke nok til å gi beskjed til frilans-fotografer om hva som er god presseskikk i slike situasjoner?

Et stort antall frilansere var i arbeid der ute og vi manglet fullstendig kontroll med hvordan de oppførte seg på jobb for TV 2.TV 2 erkjenner et ansvar for eksterne medarbeidere som har avtalt at de skal levere innhold til oss. Vi har i ettertid gått gjennom enkelte saker og vi ser at enkelte

Side 25

BILDEINNHENTINGEN

SPEKULASJONER

side 26

Vi spekulerer lite i hvem som kan stå bak, og vår politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen presiserer fra studio gjennom ettermiddagen at det er alt for tidlig. Vi intervjuer imidlertid flere eksperter som snakker om Al-Qaida og det norske en-gasjementet i Libya som mulige årsaks-forhold.

Vi siterer videre BBC og New York Times på spekulasjoner rundt både Mullah Krekar og tre personer som ble pågrepet på Gardermoen. Dette skulle vi ikke gjort, selv om dette er medier vi normalt stoler på. I dette tilfellet skulle vi stolt mer på oss selv.

Det kom flere meldinger på nyhetsby-råene om ulike terrorgrupper som fak-tisk tok på seg ansvaret for handlingene. Meldingene ble viderebrakt av flere medier, norske og internasjonale. Etter en diskusjon ble en NTB-artikkel som siterte utenlandske medier publisert.

Det ble tidlig spekulert i ulike medier om hvem som kunne stå bak bomben i Regjeringskvartalet. Ytterliggående mu-slimske grupper ble nevnt, og eksperter

styrket dette ved å trekke frem vår del-takelse i krigen i Libya, samt vårt militære nærvær i Afghanistan.

Omfanget og alvoret i det som skjedde var så enormt at det tidlig ble klart at vi skulle identifisere vedkommende gjerningsmann så snart vi visste hvem dette var. Dette for å unngå ytterligere spekulasjoner om hvem som kunne stå bak, samt redusere faren for konspira-sjonsteorier og påfølgende reaksjoner overfor uskyldige grupperinger i det norske samfunnet, herunder muslimer i særdeleshet.

IDENTIFISERING AVGJERNINGSMANNEN

Side 26

side 27

Allerede før klokken 21 begynte tipsene om hvem gjerningsmannen var å strømme inn. Det kom blant annet flere tips på samme, navngitte person. Det var først over midnatt at nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, sammen med blant andre redaksjonssjef Tor Godal og etter å ha konferert med sjefredaktør Alf Hildrum, bestemte at vi skulle gå ut med navn og bilde av den pågrepne. Navnet ble sjekket svært nøye med flere andre kilder før publisering. Bilde og navn ble pub-liert klokken 00.24 på nettet først sladdet

(fordi en av kildene var svært usikker på ett av bildene) og deretter klokken 01.43 usladdet. Sky News, VG Nett og Nyhets-kanalen var først ute med identifisering.

Det var viktig å identifisere ABB av flere grunner. Han hadde utført handlingen alene, han var etnisk norsk, ukjent for politiet og etterretningstjenesten, og han hadde ikke tidligere vært straffedømt. Dette ga publikum viktig informasjon om at dette angrepet ikke var gjennomført av en gruppe eller av en enkeltperson som

politiet hadde god kjennskap til.

Da det ble klart hvem som var gjernings-mann, begynte også jakten på bilder og informasjon som bedre kunne beskrive hvem denne personen var. De første bildene fant vi på Facebook. Dette var bilder som gjerningsmannen nylig hadde lagt ut, og dermed må vi anta at dette var en del av hans propagandaplan for

BRUKEN AV ABBsEGNE BILDER

side 28

mediedekningen av terroren. Det var altså snakk om posørbilder som skulle gi folk det inntrykk av Breivik som han selv ønsket å formidle det. Bildene som ble publisert var et foto som viser ABB i vanlige klær (sort genser med skjorte), samt bilder hvor ABB poserer blant annet i frimurerpåkledning. Først da han skulle møte i tingretten for fengslingsmøte, fikk TV 2 egne bilder av en arrestert gjern-ingsmann.

Vi besluttet da å utelukkende bruke bilder tatt av gjerningsmannen i politi-ets varetekt, fremfor å bruke de bildene han selv ønsket. Dette klarte vi ikke å etterkomme til fulle, og hadde noen få enkeltepisoder hvor bildene likevel ble brukt.

I den videre dekningen hadde det vært ønskelig med flere bilder der Breivik syn-lig er i samfunnets varetekt, men dette har vi vært forhindret fra. I denne sam-menheng kan det nevnes at en rekke pårørende har hatt stort behov for å med egne øyne konstatere at han ikke lenger utgjør en trussel.

Psykologen Atle Dyregrov ble spurt av journalisten.no om det var riktig å bringe bildet av Breivik. Han svarte:

Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1500-siders tekstsam-ling, i media omtalt som et manifest, til en rekke e-post-adresser. Dokumentets tittel var 2083 – A European Declaration of Independence.

MANIFESTET

«Ut fra denne katastrofens om-fang er det viktig at han får ansikt.

side 29

Manifestets grunnideologi er bygd på konspirasjonsteorien om det såkalte Eurabia. Teorien hevder at Europas po-litikere står i ledtog med islamister om å «invadere» Europa med innvandrere slikt at disse etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall.

Mot slutten av dokumentet er det en tilnærmet dagbokfremstilling hvor han forklarer hvordan planleggingen av an-slagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben. Lørdag 23. juli publiserte vi den første saken som uttrykkelig siterte fra ABBs manifest. Det ble viktig å forsøke å tegne et bilde av motivet bak handlingene. Ikke minst fordi Breiviks tankesett har gjenklang hos ikke så få andre, selv om de ikke ville ha gått til samme ytterligheter. Men også fordi vi ønsket å begynne å finne svaret på hvor-for en mann velger å sprenge Regjering-skvartalet for så å regelrett henrette over 60 uskyldige ungdommer.

Etter hvert som dagene gikk, fikk vi stadig bedre oversikt over hvem som var blant de omkomne i Regjeringskvartalet og på Utøya. Nettredaksjonen begynte da å jobbe med lister over omkomne. Den interne beslutningen var at vi ikke skulle identifisere noen mot pårørendes vilje,

selv om enkelte konkurrenter ville være før oss med disse opplysningene. Vi mente dette var det offisielle Norges oppgave, og på TV 2 Nyhetene publiserte vi navn etter hvert som politiet offentlig-gjorde disse. Alle navn ble lest opp av programleder i den sendingen som kom umiddelbart etter offentliggjøring. De fleste navn ble knyttet opp mot bilder. Der hvor dette manglet ble en rose sym-bolet på den drepte.

De navn som ble publisert før politiet kunngjorde disse, var enten gitt av pårørende selv, eller de kom frem gjen-nom andre offentlige kanaler, blant annet Jens Stoltenbergs tale i Oslo domkirke.

TV 2 bestemte tidlig at dersom det første fengslingsmøtet ble åpent for pressen, skulle vi ikke kringkaste en eventuell forsvarstale fra gjernings-mannen på direkten. Han skulle ikke få bruke våre kanaler til uredigert å kommunisere til det norske folk.

IDENTIFISERINGAV OFRE

Dagene etter massakren fikk vi stadig nye opplysinger om hvordan gjernings-mannen hadde operert på Utøya. Det ble kontinuerlig vurdert hvilke opplysninger vi skulle offentliggjøre, og hva som burde holdes tilbake. I en live-rapport få dager etter hendelsen, formidlet vi detaljer rundt måten ungdommene ble drept på, og at dette gjorde identifiseringsarbeidet vanskelig. Det var på dette tidspunkt ikke kjent at flere av ofrene hadde skader som gjorde det vanskelig å identifisere dem. TV 2 ble kontaktet av en av slektningene til et av ofrene på Utøya den påfølgende dagen, med reaksjoner på at denne informas-jonen kom ut før de pårørende selv var informert om at det var slik ofrene var funnet. DETALJENE SOM

BLE FOR STERKE

side 30

Vi skulle ikke vært så detaljert på dette tidspunkt om skadene ofrene var påført, og vi har beklaget dette overfor de pårørende. Vedkommende ble heller ikke umiddelbart satt over til nyhetsred-aktør med sin henvendelse den aktuelle kvelden, noe vi også har beklaget.

77 mennesker mistet livet etter terror-

aksjonen 22. juli. Da det ble klart når de ulike ofrene skulle begraves, bestemte vi at hver enkelt begravelse skulle vurderes individuelt med hensyn til dekning eller ikke. De begravelsene hvor statsminis-teren var til stede, skulle som hovedregel

PFU-KLAGERDekningen utløste til sammen fem PFU-saker mot TV 2 Nyhetene. En sak ble trukket og de fire andre ble enten avvist eller avgitt forenklet behandling der det ble konkludert med at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.

BEGRAVELSENE

Side 30

dekkes. Vi valgte også å dekke begrav-elser hvor vi hadde særskilt samtykke fra pårørende, herunder avtaler om intervju eller lignede. De begravelsene hvor mediene var bedt om å holde seg unna, unnlot vi å dekke.

side 31

side 32

Den nasjonale sorgen slo inn for fullt den første helgen og tok gradvis over for det voldsomme sjokket. Sorgen visualiseres for en hel verden gjennom rosesamlingen i Oslos gater og på Rådhusplassen man-dag 25. juli.

Onsdag 27. juli skjer det en endring hos oss av rent praktisk karakter. Mange ti-talls ansatte i nyhetene har da vært på jobb i tre og fire og fem dager i strekk. Mange med altfor lite søvn.

Fysisk og psykisk utmattelse, og dermed behov for helt nødvendig hvile, gjorde at veldig mange måtte ta seg fri eller gå tilbake til ferien sin. Vi er ikke flere enn at det merkes godt i nyhetsavdelingen.Samtidig pliktet vi også å stille de kritiske spørsmålene. Blant annet fordi en av de viktigste oppgavene til pressen etter en slik hendelse, er å bidra til at samfunnet i størst mulig grad skal evne å ta vare på

sine innbyggere.

Vi bestemte oss for at kritikken ikke måtte ramme enkeltpersoner. Det ville være en urettferdig og ekstrem byrde for den enkelte. Derfor måtte all kritikk være mot systemer, samfunn og større etater og ikke mot individer.

Våre utenlandske kolleger var overrasket over at kritikken kom så sent. I nordiske medier har kritikken mot ansvarlige vært langt skarpere enn i norske medier. For-klaringen ligger nok i at vi i mediene har følt brutaliteten og de groteske handling-ene langt sterkere på kroppen. Og med tanke på at formålet med den kritiske journalistikken først og fremst er å forbedre systemene, var ikke tidspunktet for kritiske spørsmål avgjørende.

For å følge terrorsaken i ukene og månedene som kommer, sannferdig og med så få feil som mulig, har nyhets-ledelsen opprettet en egen redaksjon som skal følge saken i det videre.

• Kunne vi beskyttet våre ungdom-mer bedre?• Hvorfor hadde ikke PST oppdaget Anders Behring Breivik?• Hvem er hans meningsfeller? • Hvorfor tok det så lang tid for poli-tiet å komme seg ut til Utøya? • Hvorfor var NRK i helikopter over Utøya før politiet? • Hvorfor kjørte Delta en omvei for å legge ut i en liten gummibåt som åpenbart ikke var den rette? Når det ligger flere titalls andre og større båter langt nærmere Utøya?

• Burde ikke politiet vite at det står et Sea King-helikopter klart i nærheten av Oslo sentrum?

side 33

22. juli og dagene etter ble den mest krevende hendelsen TV 2 Nyhetene har møtt siden oppstarten i 1992.

Oppfølging, psykolog via bedriftshelsetjenesten

Alle i TV 2 Nyhetene har i etterkant av Oslo-bomben og Utøya-skytingen fått tilbud om oppfølging med psykolog. Mange av våre ansatte har sett mye uvirkelig og stygt både på åstedene og når bilder har kommet i hus. En del av disse har kort fartstid i yrket, de er unge og uerfarne og ble sendt ut på oppdrag som de kanskje - og forhåpentligvis - aldri igjen vil bli sendt ut på.

Totalt sett har til nå rundt 50 personer vært innom psykologene. Det er foto-redigerere og linkoperatører (fast ansatte og frilansere) og journalister (fast ansatte og frilansere) fra både tv og nett.

I tillegg til oppfølgingen fra disse pro-fesjonelle aktørene, har flere avdelinger hatt egne oppfølgingsmøter, og det har vært fellesmøter i regi av HR/bedrifts-helsetjenesten i Oslo og i Bergen.

Det var ingen som ikke raskt forsto at de dramatiske meldingene fra hovedstaden og Utøya ville kreve enormt mye av ny-hetsorganisasjonen. Allerede da bomben gikk av utenfor R4 ble det satt i gang et arbeid med å oppbemanne redaksjonene og å hente inn ekstra fotoredigere, link-folk, mediemanagere og lignende. Alle

som var på jobb i lederfunksjoner be-skriver denne prosessen som enkel.

Logistikken rundt arbeidet med bemann-ingen var ikke gitt. Sommer og ferietid betyr færre ansatte også i de funksjonene som til daglig driver med turnusarbeid og bemanningsplanlegging.

Til tross for at situasjonen de første timene på ettermiddagen var kaotisk, kom ganske snart ad hoc-organiseringen

av bemanningen inn i et system. Faste planlegere kom på jobb eller jobbet hjemmefra. I tillegg jobbet også mellom-ledere som hadde kommet på jobb med å legge til rette for tilfredsstillende bemanning. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther var også involvert i arbeidet. Med så mange kvalifiserte folk med beslutningsmyndighet og kunnskap/kjennskap til organisasjonen, er det van-skelig å se for seg at arbeidet med å få folk på jobb kunne blitt håndtert på en annen måte.

Imidlertid ble det ikke sendt sikkerhet-sutstyr med medarbeiderne som jobbet i Regjeringskvartalet og ved Utøya. Dette må forbedres og krever en egen gjen-nomgang.

OPPFØLGING AVEGNE ANSATTE

• folk meldte seg selv• de som ble oppringt, sa ubetinget ja til å komme på jobb• så mange meldte seg til å jobbe at det ikke var bruk for alle• det var tid til å drive bemanningsplan-legging på grunn av evakueringen

BEMANNING

Innspill fra Klubb 2Klubbstyret oppfordrer TV 2 til å innhente kompetanse på langsiktige psykologiske effekter/traumer for å kunne være forberedt på at slikt kan komme senere. Minn de ansatte på at muligheten for oppfølging er der, kanskje spesielt rundt ferier, høytider og spesielle hendelser som kan tenkes å sette i gang slike tanker. Våre medlemmer har også etterlyst et organisert forum der kolleger kan snakke sam-men. Klubb 2 mener ellers at TV 2 har gjort en god, grundig og gjennomført jobb i oppfølgingen av de ansatte. Ledelsen var til stede og tilgjengelig. Man sørget for mat til de som jobbet og senere for en psykologoppfølging som mange benyttet seg av.

Baard Zakariassen, leder, Klubb 2

side 34

•15.46 Rødvarsel: Kraftig eksplosjon i Regjeringskvartalet.

•15.49 Programleder i Bergen klippes på og setter i gang maratonsendingen på Nyhetskanalen. Ingen andre medier er så raskt ute med direktesending fra åstedet. Vi har livereporter ute, men må stadig flytte oss lenger og lenger vekk fra ek-splosjonsstedet. Fra Grubbegata, til hjør-net utenfor VG-huset, videre til Grensen og så enda lenger ned til Stortorget. Se-nere havner vi på Youngstorget.

•15.56 Det bekreftes fra studio at det er en bombe som har eksplodert på Young-storget.

•16.00 Det bekreftes at statsminister Jens Stoltenberg er i sikkerhet. I dette tidsrommet har vi for få kilder inn i regi og på sending. Vi har noen oversikts-bilder og etter hvert noen bildestrekk fra Grubbegata og Grensen.

•16.21 TV 2 bryter av Tour de France-sendingen og samsender med Nyhet-skanalen.

•16.27 Vi er gjennom direkte fra Torg-gata og får en annen forståelse av situas-jonen enn det vi til nå har fått.

•16.35 Terrorekspert Anders Romarheim er gjest i studio. Romarheim slår fast at dette er terror, og er den første på TV 2 som nevner Al-Qaida som mulige gjern-ingsmenn.

•16.43 Vi er nå enda mer presis på ge-ografien for bomben.

•16.46 Politisk redaktør Stein Kåre Kris-tiansen er med fra studio i Oslo. Bildet klippes ikke inn. Redegjør for geografien i Oslo sentrum, noe som var nødvendig og løfter dekningen med tyngde på norsk politikk.

•16.50 Programleder Morten Sandøy spør om mulig sammenheng med Libya og Al-Qaida? - For tidlig med spekulas-joner, sier Kristiansen.

•17.00 Vi melder at det er minst to drepte og mange skadde

•17.01 Innsatsleder fra politet intervjues på Youngstorget .

•17.09 Anders Behring Breivik går i land på Utøya.

•17.09 TV 2 får slippe inn på Einar Ger-hardsens-plass og sender direkte fra ødeleggelsene.

•17.27 Første melding om skyting på Utøya ringes inn til Nordre Buskerud poli-tidistrikt.

•17.29 Første patrulje rykker ut fra Nor-dre Buskerud politidistrikt.

•17.30 Vi er direkte fra Ullevål sykehus med teamleder i traumeteamet.

•17.30 Oslo politidistrikt får første meld-ing om skyting på Utøya. Beredskapstrop-pen Delta setter seg straks i bilene og kjører av gårde.

•17.32 Vi er direkte fra politihuset på Grønland.

•17.44 Første registrerte tips til TV 2 om skyting på Utøya: Melder om at det har vært en skyteepisode ved AUFs sommer-leir på Utøya. Folk i panikk.

•17.45 TV 2-huset i Oslo evakueres. Årsaken er funn av en gjenstand ved inngangen.

•17.52 Første patrulje fra Nordre Busker-ud ankommer Utvika.

•17.56 Jens Stoltenberg intervjues di-rekte på telefon.

•18.00 Programleder Kjetil H. Dale spør Jens Stoltenberg om situasjonen på Utøya. Statsministeren svarer at han er kjent med at det er en kritisk situasjon der ute.

•18.04 Vi kommer inn direkte fra poli-tiets pressekonferanse på politihuset. Pressekonferansen gir ikke informasjon om Utøya.

side 35

•18.17 Økt fokus på Utøya. Programled-er formidler at en mann i politiuniform skyter. Flere titalls skudd avfyrt.

•18.25 Beredskapstroppen går i land på Utøya.

•18.27 Anders Behring Breivik blir på-grepet av beredskapstroppen på Utøya.

•18.30 Utøya-hendelsene er ikke med i headlines i 18.30-sendingen. Det burde det vært.

•18.45 Vi rødvarsler skytingen på Utøya.

•18.54 Nytt intervju med Jens Stolten-berg.

•19.11 Frilansreporter Lasse Evensen rapporterer direkte på telefon fra Sun-dvollen. Han snakket med overlevende som forteller at gjerningsmannen var lys i huden, hadde lyst hår og var høy og kraft-ig. Én gjerningsmann, ikke flere.

•19.13 Ubekreftet melding om at en mann er pågrepet på Utøya.

•19.15 Første direkterapport fra Solli-høgda.

•19.17 Vi melder fra studio: Høy, nordisk utseende mann pågrepet.

•19.18 Vi melder at AUF-leder Eskil Ped-ersen skal være i god behold.

•19.32 Direkte fra Sollihøgda med kjæresten til ei jente som berget livet.

•19.36 Direkte med far til en av Utøya-ungdommene.

•19.42 Frilansreporter direkte på telefon fra Storøya: Bårer i hopetall bæres ned til sjøen. Lokale båter hjelper til.

•19.45 Rapport fra politihuset. Sju bekreftet døde i Oslo. Politiet ser hen-delsene i sammenheng.

•20.24 Live med politidirektøren på Youngstorget.

•20.28 Vi publiserer et intervju med for-sker Helge Lurås som heller langt i retning av muslimske terrorister.

•20.30 En ytterliggående muslimsk gruppe tar på seg skylden. Vi siterer New York Times på denne informasjonen.

•20.31 Vi viser for første gang helikop-terbildene fra Utøya. Vi ser svømmende ungdommer og at Delta går i land på disse bildene.

•20.36 Direkte med pårørende fra Thon-hotellet i Sandvika. •21.00 Skytingen på Utøya er første sak i sendingen, med direkterapport fra Sand-vika og Sollihøgda, og nytt intervju med Stoltenberg.

•21.17 Vi publiserer en reportasje om mulige terrorister fra Al-Qaida eller Libya.

•21.35. Politiet bekrefter 10 drepte på Utøya.

•21.47 Visepolitimester Sveinung Spon-heim unnlater å gå inn på gjerningsmann-ens etniske tilhørighet. Det er nå tre tim-er og 20 minutter siden Anders Behring Breivik ble pågrepet.

•22.10 Dramatisk mobilvideo fra Regjer-ingskvartalet publiseres.

•22.38 Jens Stoltenberg og Knut Storber-get holder felles pressekonferanse.

•22.40 TV 2-huset i Karl Johans gate blir frigjort av politiet og vi kan igjen bruke våre redaksjonslokaler og reportasjebiler.

•22.44 Justisministeren forteller at en mann er pågrepet og slår fast at han er norsk.

•23.30 Først nå går visepolitimester Sponheim ut med opplysningene om at gjerningsmannen er norsk.

•23.45 Direkterapport fra Sundvollen. Vi intervjuer blant andre en overlevende ungdom med teppe rundt seg.

•TV 2 sendte 56 timer og 11 minutter uten pause og uten reklame.

side 36

•Vi må evne å løsrive oss fra å prioritere tradisjonelle hov-edsendinger. Under hendelser av denne størrelsen viskes skillet mellom pågående sending og 18.30 ut. Det var feil å fokusere på en vanlig 18.30-sending 22. juli.

•Vi bør ha to ankere i studio hele tiden under så store hen-delser.

•Det ble lagt mye arbeid og tanker rundt identifiseringen av gjerningsmannen fordi vi simpelthen ikke kunne bomme. Det ble foretatt mange runder med kilder og vurderinger i nyhetsledelsen. Vi var blant de første til å identifisere gjern-ingsmannen.

•Det er uttrykt stor tilfredshet med en besluttsom og tilst-edeværende nyhetsredaktør.

•Vi velger å dekke hendelsen ved å være mest mulig ute i felt og bruke live-teamene våre. Dette gir sterke og dyna-miske sendinger, men er også enormt ressurskrevende.

•Kommunikasjonssvikt gjør at vi ikke følger tilstrekkelig opp Stoltenbergs første intervju om skytingen på Utøya.

•Vi skulle stolt mer på våre egne opplysninger om at gjern-ingsmannen var norsk og utkledd som politimann. Vi vinkler ikke tydelig nok på dette, selv om vi er veldig tidlig ute med disse opplysingene.

•Oslo-kontoret ble evakuert midt i dekningen. TV 2 må ha en plan for lokalisering for en fremtidig evakuering ved brann, bombetrusler og lignende

•Vi er tidligere på lufta og sender direkte fra åstedet tidligere enn våre konkurrenter.

•Vi forble for lenge uklare rundt detaljene i geografien i Oslo sentrum og det nøyaktige åstedet for eksplosjonen.

•Vi burde fått ut enda mer utstyr tidligere. Viktig utstyr ble ikke hentet ut av TV 2-huset før ca kl 16.00. Vi burde tatt inn intervjuobjekter/reportere på telefon.

•Vi burde ha gått i samsending med TV 2 tidligere.

•Det må klarlegges hvem som har myndighet til å etablere samsending.

•Vi spekulerer lite i hvem som kan stå bak og presiserer det er for tidlig.

•Vi siterer likevel BBC på spekulasjoner rundt både Mullah Krekar og den angivelige pågripelsen av tre personer på Gar-dermoen. Det skulle vi ikke gjort.

•Vi rammes redaksjonelt ved at Oslo-kontoret blir evakuert. Det blir noe for lav fornying i sendingene.

•Erfarne vaktsjefer, reportere og reportasjeledere ble hentet inn til å lede arbeidet. Det var en viktig faktor.

•Den følelsesmessige tilstanden vi var i påvirket også våre redaksjonelle vurderinger. Det var viktig å erkjenne det.

side 37

TV 2

VG nett

TVNorge

TV 2 Nyhetskanalen

Dagbladet nett

TV3

P4

VG

Aftenposten

Viasat4

Radio Norge

TV 2 Zebra

Dagbladet

FEM

tv2.no

60,7 %

39,7 %

31,2 %

26,9 %

25,7 %

25,5 %

23,2 %

19.8 %

15,5 %

15,3 %

14,8 %

14,4 %

9,7 %

9,6 %

8,4 %

Kommersielle medier

Kilde: TNS Gallup F&M TLF 2011/2

Kilden er spørreundersøkelsen Forbruker og Media 2011/2 basert på 30 000 intervjuer fra juli 2010 til juni 2011 Personer 15 år +

Side 37

side 38Side 38

side 39

Det er den 2. november 2006. TV 2 Nyhetskanalen er under planlegging. Store delar av TV 2 jobbar på høg-gir. Jan Ove Årsæther skriv følgjande i ein mail til alle i TV 2 Nyhetene:

Nyheitsredaktøren fekk rett. Det blei skrive mykje – og mange spådommar var negative:Dagbladets Jan Omdahl sa i en anmeldelse den 15. januar:

”Dette blir en nisjekanal for de få spesielt interesserte.” Christian Sørlie, tv- og radiosjef i medie-byrået Initiative Universal

“Denne kanalen kommer til å vare en stund inntil de har brukt opp pengene. Så finner de på noe annet.”Esten O. Sæther, redaktør i Dagbladet.no

“Det skal bli spennende å se

hvordan dette blir når hverda-

gen kommer.”

Hallbjørn Saunes, nyhetssjef, TV Norge

“Jeg stusset litt på hvordan de

åpnet dette ballet. Det var litt

spesielt da de la ut værkartet

to minutter ut i åpningssendin-

gen.”

Grethe Gynnhild Johnsen, redaktør NRK

“Inntrykket mitt er likevel at

dette bekrefter tv-kanalenes

overflatiskhet og at dette blir

en kanal for raske nyhetsopp-

dateringer”

Arild Kveldstad, Aftenposten.no

“Folk som har behov for å bli

oppdatert på nyheter gjennom

dagen vil heller bli oppdater

via datamaskinen og internett

enn å stå og se på en tv i ar-

beidstiden og dermed signal-

isere at man ikke jobber.”Esten O. Sæther, redaktør i Dagbladet.no

«Det vil dei neste månadane bli skrive mangt og my-kje om Nyheitskanalen. Ikkje minst på kommentarplass. Nokre av forståsegpåarane vil ikkje forstå kva vi skal med den. Men vi vil ikkje la oss hisse opp over dystre spå-dommar. Tvert imot, for oss er ikkje lave forventningar ei ulempe…. Vidare vil eg presisere at vi skal målast på kvalitet og på økonomisk suksess, ikkje på rating. Vi skal sammenlikne oss med Dagens Næringsliv. Ikkje nødv-endigvis noko for dei store massene, men god butikk og ditto kvalitet.

«Slik illustreres en av Nyhetskanalens største ut-fordringer: Det er langt mellom de virkelig sensasjonelle nyhetene som kan trekke seerne i flokker til kanalen. Særlig i en tid da de fleste av oss foretrekker å holde oss løpende oppdatert via nettet, og der TV-utviklingen el-lers går mer og mer i retning av brukerstyrt TV-konsum.

Tekst: Aleksander Valestrand

side 40

I dag, fem år etter, har Nyhetskanalen stabilisert seg som ein sterk og god nisje-kanal og for mange eit fyrstevalg når store nyheitshendingar skjer. Årsæther er overbevist om at det er det reine ny-hetsfokuset som har gjort kanalen til den suksessen den er.

- Ja, jeg vil påstå at vi langt på vei har lukkast med denne strategien. NK er ein økonomisk suksess. Siste dekning-sundersøkjing dokumenterer at Nyhets-kanalen det fjerde største kommersielle

medium i landet og sidan det ofte er ret-tferd i slikt, må det bety at sjåarane synes kvaliteten er høg, seier Årsæther.

I dag er Nyhetskanalen kanskje den største suksessen av alle dei nye nisje-kanalane som har kome til dei siste åra. Men det var nok av utfordringar i starten:

- Problema vi hadde var ein kombinasjon av at vi mangla journalistisk erfaring med daglege maraton-sendingar og inn-føringa av nye tekniske system. Begge deler var overvunne i løpet av første kvar-tal. ”Dette raknar garantert før påske”, sa ein vaktsjef til meg etter to veker. Men vi held på enno - fem år seinare.

- Kva er hovedgrunnen til suksessen?

- Vi gir nyheiter til folk når dei har tid til å sjå. Og fordi ingen sender så mange live-events på nyheitsområdet som oss. Skjer det noko, så sender vi det. Og det veit sjåarane. Slagordet kunne like gjerne vore; Vi er der når du slår på

Tidligare nyheitsdirektør Kjell Øvre Hel-land var lenge ein sentral pådrivar for å få til ein nyheitskanal i TV 2. Han hadde hatt ein draum i mange år om ein slik kanal, og var overbevist om at ein slik ville bli ein suksess og at det var mogeleg å fylle den med innhald.

side 41

rytme og oppførsel i det norske mediesa-mfunnet på ein heilt eineståande måte.

Roy Tore Jensen var ein av dei første vakt-sjefane i kanalen, og var med i prosjekt-gruppa. Han oppsummerer den første tida slik:

-Det var eit helvetes og herleg kaos på same tid. Alt stod på hovudet, men para-doksalt nok følte vi at vi hadde relativt god kontroll. Veka før vi gjekk på lufta

- Starten var eigentleg ”Nyhetstimen” i år 2000, seier Kjell. - Den var litt ”ny-hetskanal”. Den gongen vart vi stogga av Medietilsynet på grunn av reglane om reklame. Våren 2006 var opninga der, då var digitaliseringa av sendenettet i gong. Ein nyhetskanal var eit nytt tilbod, inter-essant fordi det var ”noko anna”. Eg hadde tru på ein nyhetskanal fordi eg alltid har trudd at nyheiter på fjernsyn kan konkurrere godt med underhaldning og sport. Eg var heilt sikker på at mange i Noreg ville følgje ”nyheter i utvikling”, men eg var jammen nervøs under TV 2s styrebehandling av Nyhetskanalen på Gardermoen våren 2006, smiler han.

- Kva var dei største utfordringane i starten? - I starten visste vi ikkje kva vi gjekk til, heldigvis – men det var ei bratt lærekurve

for mange. Ekspertar dømde oss nord og ned. Det var ikkje så mykje pengar til å lage innhald for.

- Kva synes du om Nyhetskanalen i dag fem år etter byrjinga?

- Etableringa av Nyhetskanalen er etter mi meining den viktigste enkelthend-inga i TV 2 Nyhetenes snart 20 år lange historie. Mangt vart nytt i 2007, nesten alt. Arbeidsdagane vart annleis, vi fekk nytt perspektiv på nyheter. Det kom flinke unge folk inn i huset, folk som akkurat no blomstrar og tek tunge tak for TV 2. Det er like imponerande kvar gong å sjå kor flinke folk i TV 2 er blitt på live-tv. Og kor mykje kvalitet det er i innhaldet på kanal-en. Det var heilt avgjerande for konkur-ransekrafta vår å få kanalen på lufta. TV 2 Nyhetskanalen har endra innhald, tempo,

side 42

spurte Trålposen, TV 2s Internavis kva som var min største augneblink i TV 2 . Eg svarte at eg ikkje hadde opplevd det enno, men at eg kom til å oppleve det 15. januar. Og det har jammen meg slått til. I jobbsammenheng kan ingenting måle seg med den frigjerande, forløysande kjensla av å være med å sjøsette eit så utrolig spanande prosjekt.

Thomas Henschien blei prosjektleiar for Nyhetskanalen sommaren 2006 og et-terkvart redaksjonssjef og i praksis kanal-sjef. Han hadde også trua.

- Verdas mest nyhets-konsumerande folk ville setje pris på ein nyheitskanal- sjølvsagt! Kvifor skulle ikkje vi kunne få nyheiter på TV – til alle tider – og når det passa oss best? spør Thomas og heldt fram: - Tida for statiske og lite fleksible tidspunkt for norske nyheiter var utgått på dato. Nettet hadde for lengst brote dette opp, og det var på tide å få TV-kvalitet på nyheitsformidlinga og – døgnet rundt.

Men veien frem mot suksess var lang. I byrjinga var det også intern motstand mot kanalen:

- Å få journalistane til å sjølv å få trua på kanalen var ei utfordring, seier Thomas. - Å få dei beste til å bidra, sjølv om sjåar-tala var låge. Det å få til kvalitet 24/7 – når vi kun hadde laga slik kvalitet i nokre få, spredte nyheitssendingar gjennom døgnet, var vanskelig.

Thomas har no slutta i TV 2 og han jobbar i dag med app-utvikling, men er framleis ein fast sjåar, og det er enno hans mørke stemme som seier ”dette er TV 2 Nyhetskanalen” på den grøne hovudvignetten.

side 43

- Eg blir stolt kvar gong eg ser på Nyhet-skanalen. Eg synes framleis det er stas når eg ser at NK står på i ein butikk, eit hotell eller hjå ein offentleg etat – og eg er stolt over at kanalen er blitt så viktig og god på relativt kort tid. Hver gang eg ser NK får eg ei påminning om at dette var ei riktig og god satsing. Og då vi sa den gongen vi starta at kanalen, skulle endre norsk sjåarmønster på TV – ja, så klarte vi faktisk det!

I dag er det Silje Hovland som leiar kanalen. Ho kom rett frå NRK Dagsrevyen til stilling som vaktsjef i kanalen. Ho var også med å starte kanalen hausten 2006. Ho skildrar livet i Nyheitskanalen slik:

-Det handlar om å vere først. Dei få sekunda som går frå meldinga kjem inn

til redaksjonen. Grafikkreporterens hur-tige hender formulerer ei setning og ny-heitsvarselet er på lufta. Deskreporteren kastar seg over telefonen for dei første intervjua. Ingen publiserer raskere enn oss. Fotograf og reporter rykker. Linkoper-

atøren kaster seg i SNG-bilen. Vaktsjefens telefon kimer utan stans og meldingane haglar gjennom lufta. Når alarmen går veit alle kva dei skal gjere. Det handlar berre om ein ting - få det på lufta. Først.

side 44

side 45

Et år etter avlyttingssaken lever saken videre, på powerpoint.

Det er 3. november 2010. I redaksjon-slokalene i Oslo står Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve som om bare et par sekunder skal hakke løs mot stat, USA og PST. Saken på syv-åtte minutter skal fortelle at USA har bygget opp etter-retningsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) for å systematisk overvåke nordmenn.

Da tenker Olsen: Er vi for bombastiske? Hva om vi har misforstått noe? Han ser plutselig seg selv, Jens Christian og Alf Hildrum stå på pressekonferanser landet over de neste dagene, med lua i hånda og skamfulle unnskyldende blikk. Han inns-er plutselig at fallhøyden, den er veldig stor.

Slik gikk det ikke. Researchen deres var bunnsolid. Saken om amerikansk av-lytting på norsk jord satte dagsorden og hele landets medier refererte til TV 2 og saken vi gravde frem. -Hvordan graver man uten å grave sin egen grav?

Avlyttingssaken ble hedret med SKUP-diplom våren 2011, og Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve har reist både i Norge og utenlands for å fortelle om

«Vi kom i havn på grunn av kildebehandling, utholdenhet og grundig faktasjekk. I løpet av de to ukene etter at vi slapp saken produserte vi en halvannen time med stoff, noe som tilsvarer to-tre dokumentarfilmer. Vi ble aldri tatt på noen ting, sier Asbjørn Olsen.

side 46

Alle som driver som gravejournalist burde ha en kollega å grave med. Det er veldig fruktbart. Det er fordi du kommer til sånne punkt der du møter ekstrem mot-stand, og står du alene, da har du ingen til å pushe på videre. Jens har sine kilder og sine metoder, mens jeg har mine kilder og mine metoder.

Olsen mener også at man må tørre å tenke litt stort, og kanskje også i andre formater.

-Det er viktig å tenke visuelt og i bilder. Vi i TV 2 kan bli flinkere til å tenke på om sluttproduktet vil egne seg i tv-formatet. Man må ha det bildeperspektivet i ba-khodet, gjøre en visuell vurdering i far-ten. Har du en ide så hekt på en kollega å jobbe sammen med, og bruk de rolige dagene på jobben til å jobbe med saken, sier han.

Nå jobber de med et nytt prosjekt sam-men. Det omhandler 22. juli, uten at de vil gå mer inn på hva de skal gjøre. Så om det dukker opp saker med tørre emneord i arkivet, vet du at Nørve og Olsen har noe stort på gang.

de til dels kontroversielle metodene de brukte for avdekke forholdene. De har vært på journalistutdanningen ved Høyskolen i Oslo, hos redaksjons-ledelsen i Adresseavisen, de har holdt foredrag i journalistlaget i Trondheim, vært i Volda på Høyskolen og hadde en sesjon på SKUP 2011 i Tønsberg.

I tillegg har de holdt presentasjonen på Den store nordiske gravekonferansen i København, som tilsvarer norske Skup. Nå er de invitert til den svenske grave-konferansen i Malmø i mars.

-Vi presenterer et multimediashow som forteller hvordan saken oppstod, hvordan vi fikk hull på den, og hva vi gjorde for å komme frem til publisering, sier Olsen, og utdyper: -Når Jens og jeg drar rundt, så er dette er fin profilering av TV 2 Nyhetene. Det at ulike pressearrangement har TV 2 repor-tere som er headlinere er noe kanalen og Nyhetsredaksjonen nyter godt av.

Olsen og Nørve holdt på i to år med sak-en, og holdt på å gi opp flere ganger, fordi de som Olsen beskriver, var møkk lei hele greia. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther og Niklas Lysvåg, som var de eneste i TV 2 som visste om saken, holdt moralen oppe og oppmuntret dem til å fortsette. De hadde et dekknavn på saken: Prosjekt X. Og når de lastet opp stoffet kalte de det Oslotrygd.

-Det var det kjedeligste ordet vi kom på, sier Olsen.

Olsen er glad at han og Jens Christian har funnet sammen som gravepar.

TV 2 har avslørt at amerikanske myndigheter har drevet systematisk overvåking av norske borgere – ved hjelp av tidligere ansatte i politiet og Forsvaret.USA bekrefter overvåkingen, og mener norske myndigheter var informert om dette. Men verken UD eller Justisde-partementet vil bekrefte at de kjente aktivitetene. Overvåkingen ble ledet fra et lokale rett ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Etter at TV 2 rettet søkelys på etter-retningen, ble virksomheten flyttet til ukjent adresse. Aktivitetene skal ha pågått i minst ti år, og flere hundre nordmenn kan finnes i databasen SIMAS.

Kilde: TV 2

OVERVÅKINGSAKEN

side 47

I året som har gått har TV 2 Nyhetene og Nyhetskanalen utmerket seg og vunnet flere priser.

SKUPs gjeveste pris gikk til Steinar Figved, Asbjørn Øyhovden og Robin Idland Krüger for jobben de gjorde med ”Eldrebløffen”.I juryens begrunnelse heter det at journalistene klarte å dokumentere tilstander i helsevesenet

som var ukjente også for helseministeren. Det er første gang TV 2 vinner den prestisjetunge prisen.

Side 47

side 48

Håkon Eliassen

mottok ”Sølvparaplyen”, som

deles ut av Bergen Journal-

istlag, for serien ” Norges

største lovbryternettverk”.

Tromsø-teamet, Egil Pettersen

og Svein Lian, ble hedret i

Murmansk under festivalen

Northern Caracter. Saken de

ble hedret for var nyhets-

innslaget om presten som mis-

tet sønnen sin på Utøya.

Øystein Bogen og Aage Aune mottok også hederlig omtale for sin serie om ” Asylsøkere i Hellas” og diplom fra International Reporter under SKUP-utdelingen.

Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve mottok SKUP-diplom for den store avsløringen rundt am-bassadesaken.

Rogalands journalistlags ,”Jour-

nalistprisen for Sør- Rogaland”,

gikk til Steinar Figved.

Hedmarks journalistlag overrakte Journalistlagets hederspris til Asbjørn Øyhovden og Olav T. Vold for ”Eldrebløffen”.

MORTEN SANDØY FIKK “KRINGKASTINGSPRISEN FOR 2011”

Den 22. november i fjor mottok TV 2-anker Morten Sandøy Kringkastingsprisen. Kringkastingsringen deler kvart år ut «Kringkastingsprisen» til ei røyst i radio eller tv som utmerkar seg med godt språk i radio eller fjernsyn og som på ein framifrå måte bruker nynorsk eller dialekt i det daglege arbeidet.

Side 48

side 49

SKUP-vinner Steinar Figved har hatt et år med oppturer og nedturer. I 2012 ferdigstiller han dokumentaren om et tema som står han nært: Historien om venn og TV 2-kollega Torgeir Foss.

2011 har vært heftig år, både faglig og rent personlig. I februar fikk jeg min første datter, Bertine. Jeg rakk så vidt å vise den fantastiske prinsessen vår til min gode kollega gjennom mange år, Torgeir Foss, før han falt ned fra et tre og ble lam fra halsen og ned. Bare noen dager etterpå skulle jeg stå på en scene i Tønsberg og motta SKUP-prisen, sier Steinar Figved, reporter ved TV 2s Stavanger-kontor.

Den 2. april 2011 ble nemlig Steinar Figved, Robin Idland Krüger og Asbjørn Øyhovden ropt opp som historiens første SKUP-vinnere fra TV 2. På forhånd hadde ikke Steinar Figved store forventninger til kvelden, siden konkurransen var så hard.

Han var også preget av at han noen dager før hadde fått en telefon fra svigerinnen til venn og Stavangerkollega Torgeir Foss som fortalte at Torgeir var blitt alvorlig skadet i et fall fra et tre.

Så dukket bildet av hovedpersonen Kåre Tendø i reportasjeserien Eldrebløffen opp på storskjermen.

-Da trodde jeg at det skulle rable for meg. Torgeir lå da fortsatt i koma etter ulykken, så jeg slet litt med å ta det inn over meg. Men det var stort at SKUP-juryen valgte å belønne arbeidet vårt. Så godt som hele nyhetsavdelingen hadde bidratt til reportasjer og artikler til dette prosjektet, så dette var en anerkjennelse til alle som

jobber i TV 2 Nyhetene, sier han.

Vinnerne hadde samlet inn data fra samtlige 430 norske kommuner, og den største utfordringen var å få alle til å svare.

-Mange ledere og andre ansatte i kom-munene var redde for å gi ut informasjon som kunne stille kommunen i et dårlig lys. Flere steder fikk jeg inntrykk av at det var viktigere å skjule problemene enn å gjøre noe med dem. Dette tror jeg vi fikk røsket litt opp i.

- Hva var det beste med jobben og sak-ene?

-Reportasjene genererte et engasjement jeg aldri før har opplevd. Tipsene strømmet inn, både i TV 2s tipsbase, på TV 2 Nyhetenes Facebook-side og rett inn i e-postkassen min. TV 2-reportere over hele landet kastet seg over tips og fikk laget reportasjer som fylte sendingene våre i flere uker.

Etter SKUP-prisen bar det tilbake til hverdagen i Stavanger. Figved merket hvor stille det var uten Torgeir på kon-toret.

-Jeg har et svært godt forhold til Torgeir, både som kollega og god venn, sier han. I tillegg er Torgeir en svært dyktig og er-faren journalist, og den jeg spurte om råd når jeg jobbet med saker. Han var sam-tidig den første til å kaste seg i bilen når brannbilen kjørte forbi, sier han.

side 50

Torgeir tok kort tid etter ulykken initiativ til å lage en dokumentarfilm om ham selv. De fleste som jobber på kontoret i Stavanger er nå involvert i prosjektet.

-Det har gjort at vi har fått muligheten til å fortsette å jobbe sammen, noe som har vært veldig bra for alle, sier han.

Figved er medregissør på dokumentarfil-

men, sammen med Torgeir Foss.Vi har over 100 timer med opptak i boks. Mange sterke inntrykk er festet på tape. Jeg tror dette blir en interessant og an-nerledes film, fordi det er Torgeir som selv lager den. Men han har en stor jobb foran seg med å sette denne filmen sammen, sier Figved.

Figved håper filmen blir ferdig til nyttår

2012, og at den kommer på skjermen i lø-pet av våren 2013. Han har stor tro på at Torgeir vil komme tilbake til kontorloka-lene i Lagårdsveien 73.

-Vi har jobbet tett sammen i åtte og et halvt år, og jeg er overbevist om at vi kommer til å gjøre det også i årene som kommer.

side 51Side 51

side 52

Jan Ove ÅrsætherNyhetsredaktør

Arne RovickRedaksjonssjef, Lokalkontor

Tuva Raanes BogsnesUtenrikssjef

Kjetil FrugårdRedaksjonssjef, innenriks, Bergen og Lørdagsmagasinet

Roy Tore JensenAdministrativ nyhetssjef

Side 52

Jan Ove har vært nyhetsredaktør i TV 2 siden 2006 etter noen år som reporter og redaksjonssjef. Han har også bakgrunn fra DN, Aftenposten, Sunnmørsposten og Møre-Nytt.

Arne kom til TV 2 i 2007 og har vært sjef for lokalkontor siden 2010. Han har tidligere jobbet i blant annet Romsdals Budstikke, NRK og VG.

Tuva har ledet utenriksavdelingen siden 2009, etter at hun kom til TV 2 i 2005. Tuva har bakgrunn fra Dagbladet, P4 og Kvin-ner og Klær. (Odd Reidar Solem vikarierer for Bogsnes frem til august 2012)

Kjetil begynte i TV 2 i 1992. Han har vært reporter og vaktsjef for Lørdagsmagasinet og i en periode leder i Klubb 2.

Roy Tore har jobbet i TV 2 mer eller mindre siden 1997. Han har tidligere vært researcher i Tabloid og vaktsjef i Nyhetskanalen.

side 53

Silje HovlandRedaksjonssjef, TV 2 Nyhetskanalen

Niklas LysvågRedaksjonssjef, innenriks, Oslo

Gaute TjemslandRedaksjonssjef, bilde- og nettdesken

Jarle Mindor MarøySjefprodusent, TV 2 Nyhetene

Roy Freddy AndersenRedaksjonssjef, Samfunnsavdelingen, Oslo

Side 53

Niklas kom til TV 2 fra VG i 1995. I TV 2 har han vært reporter, vaktsjef i Bergen og kveldsredaktør i Oslo.

Gaute begynte i TV 2 i 1999. I 2004 ble han leder for bildedesken før han fire år senere ble ansatt som leder for nettdesken. (Gaute Tjemsland vikarier for nettleder Trine Fjellberg Falnes frem til november 2012, Arne Lutro vikarierer for Gaute).

Jarle har jobbet i TV 2 siden 1992. Han har blant annet jobbet i Tabloid, vært klubbleder og hatt mange roller i TV 2 Sporten.

Roy Freddy kom til TV 2 fra Fredriksstad Blad i 2012. Han har lang fartstid i VG, blant annet som USA-korrespondent. Han har også vært informasjonssjef i UD.

Silje kom til TV 2 i 2006 fra NRK. Hun har vært vaktsjef i Nyhetskanalen, men har også vikariert som kveldsredaktør og innenriksleder i Oslo.

side 54

I 2011 fikk Pressens faglige utvalg inn flere klager på norske medier enn noen sinne. For TV 2 og TV 2 Nyhetene var året et av de beste noensinne med få klager og ingen fellelser i utvalget.

PFU mottok 354 klager mot norske me-dier i 2011. Det kom in 13 klager på TV 2s journalistikk, men kanalen ble ikke dømt og fikk heller ikke kritikk av utvalget i hele fjor.

-Gitt TV 2s fokus på nyheter og aktualitet som oftere utløser klagesaker enn underholdningsstoff – må man kunne konkludere med at antallet klager er lavt og man må kunne si seg tilfreds med ikke å ha blitt felt i noen saker i året som gikk, sier jurist Theo Jordahl i TV 2.

I 2011 er det heller ikke anlagt søksmål mot TV 2 med hensyn til påståtte krenk-elser av privatlivets fred eller ærekren-kelsesbestemmelseneTV 2 og TV 2 Nyhetene legger hele tiden

stor vekt på å etterleve gjeldende retts-lige og yrkesetiske reguleringer, både ved kritisk gjennomgang før sending, og ved seriøs og grundig intern behandling av eventuelle klager og henvendelser etter sending. Fokus på etikk og lovverk er fremhevet i TV 2s etikkplakat, som ble re-vidert i 2011. Plakatens fokus på at hver enkelt ansatt har et eget ansvar for både egen og TV 2s anseelse, troverdighet og integritet er forsterket ved revisjonen.

§

MITT LILLE LAND

Mitt lille landEt lite sted, en håndfull fredslengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille landDer høye fjell står plantetmellom hus og mennesker og ordOg der stillhet og drømmer grorSom et ekko i karrig jord

Mitt lille landDer havet stryker mildt og myktsom kjærtegn fra kyst til kyst

Mitt lille landDer stjerner glir forbiog blir et landskap når det blir lyst mens natten står blek og tyst

Mitt lille landEt lite sted en håndfull fredslengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille landDer høye fjell står plantetmellom hus og mennesker og ordOg der stillhet og drømmer grorSom et ekko i karrig jord

Ole Paus