Selvbestemmelse og brukermedvirkning

Karl Elling Ellingsen 2008

Selvbestemmelse og brukermedvirkning


NAKU – www.naku.no


Selvbestemmelse -

Egne og andres valg og verdier


MenneskeverdMenneskeverd har et barn med Down syndrom.Det er like mye verdt som andre mennesker,selv om det har ett kromosom mer enn andre.Menneskeverd er viktig for oss alle selv om vi har forskjellige handikap.Down syndrom, Cerebral parese, eller er trafikkskadde.Vi er viktige fordi vi har evne til omsorg, tanker og følelserFor andre mennesker. Det er dette som gir oss medfølelse,Omsorg, ettertanke, lys og glede i livet vårt.Menneskeverdet gir oss respekt, omtanke, omsorg,livslyst, åpenhet og nærhet. Menneskeverd er en dyp kjærlighet,vennskap og tillit til andre mennesker med handikap som meg.Menneskeverd for meg med Down syndrom betyr atjeg får tillit, glede, omsorg, omtanke, respekt, kjærlighetog vennskap fra mine venner. Vi har alle behov for Menneskeverd,Vi er alle like mye verdt.La oss ta vare på hverandre og hjelpe dem som har det vanskelig,de som trenger omsorg, omtanke, selvtillit, kjærlighet og glede i livet sitt.Menneskeverd er viktig for oss alle.

Hanne Mathiassen


STJERNE HIMMEL

Mørk natt,Stjerne klartTropenatt30 varmegraderRomantisk turPen jenteGullklompen minGodteri og pikekyss.Ei familieEin draum

Av Geir Brekke


De sentrale bidragene i boka er:

tekster, bilder, dikt, fortellinger og intervjuer av og med personer med utviklingshemning.

Her møter vi mange viktige problemstillinger, tanker, ønsker, drømmer og lengsler.

Noen dreier seg om bokas hovedtema som er selvbestemmelse, men bidragene favner mye videre enn det.


Diktet ”Menneskeverd” av Hanne Mathiassen

åpner boka, og diktet ”Stjernehimmel” av Geir Brekke lukker den. De to diktene står som stemte strenger og holder bokens ide og tema sammen med klare akkorder.

Grunntonen er at selvbestemmelse handler om at mennesker er forbundet med hverandre, har del i de samme menneskerettigheter og det samme menneskeverd, er utstyrt med samme fornuft og samvittighet. ”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med samme fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd” (Verdenserklæringen om Menneskerettighetene av 10. desember 1948, Artikkel 1).


Mathiassen skriver at: ”Menneskeverd gir oss respekt, omtanke, omsorg, livslyst, åpenhet og nærhet”, og at: ”Menneskeverd er viktig for oss alle”. Brekke skriver: ” Ei famile. Ein draum”. De to gir sterke bidrag til å se noe av det fineste, sterkeste, vareste og viktigste i menneskers liv.

Vi kan gjerne ha forskjellige mål, interesser, ønsker og drømmer, men vi deler noe felles og er felles del av noe; menneskeslekten.

I søkingen etter å avklare fenomener, som eksempelvis selvbestemmelse, må vi ikke tape dette viktige grunnlaget av syne.


Når Marte Wexelsen Goksøyr sier at: ”Alt jeg vil, er at dere skal tro på meg, jeg vil at dere skal tro at jeg kan”, utfordrer hun alle tvilerne, bedreviterne og de av oss som setter opp stengsler og hindringer. Hun utfordrer oss til å forstå det hun forstår, det hun selv opplever, til å se at det vi mener er god dømmekraft og fornuft, gjør henne urett.

Kjell, et oppdiktet navn på en mann som har bodd på Trastad gård, ber om bekreftelse på at uansett hva han forteller om tiden på Trastad gård, så vil han ikke bli nektet ”fri utgang”. Han utfordrer oss i vår hjelperolle til å ta ansvar for våre og andres handlinger. Kan vi dekke oss bak at det som skjedde den gang, ikke var noe vi deltok i? Vi har alt i utgangspunktet vansker med å forstå det Kjell forstår, men vanskene øker dersom vi først og fremst er opptatt av å forsvare oss og vår egen uskyld i forhold til Kjell.


Egne eller andres valg og verdier? Det er spesielt to trekk ved tekstene, diktene,

fortellingene og bidragene fra personene som selv har utviklingshemning, som jeg fester meg ved.

Det ene er den stillferdige og lite krevende formen kravene framsettes på. Det andre er tilliten til andre.

Sammenlikner jeg bidragene med kamper og protestaksjoner jeg har hørt om eller kjenner til, så preges de av det motsatte, høylytte protester og strek mistillit til andres hensikter.


Selvbestemmelse

Selvbestemmelse er å ha kontroll over valg og beslutninger

som har betydning i livet. • ikke en absolutt kontroll, men muligheten til å være den

som ”forårsaker” valg og beslutninger (Deci 1980; Deci & Ryan 1985; Wehmeyer & Berkobien 1991 her etter Whemeyer and Metzler 1995, s. 111 – vår oversettelse).

Selvbestemmelse innebærer holdninger og ferdigheter som kreves for å handle

som den som ”forårsaker”/ treffe valg uten uønsket påvirkning eller innblanding fra andre (Wehmeyer 1992 her etter Wehmeyer og Metzler 1995, s. 111 – vår oversettelse).


Lover som omhandler retten til selvbestemmelse

Menneskerettighetskonvensjonen Grunnloven Straffeloven Vergemålsloven Forvaltningsloven Lov om sosiale tjenester Kommunehelsetjenesteloven Lov om psykisk helse Pasientrettighetsloven

Retningslinjer om Individuelle planer


Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er knyttet til demokratiske prinsipper som representasjon i styrer, råd og utvalg (på systemnivå).

Brukermedvirkning har to formål:

ivareta retten til informasjon og på å bli hørt i saker som angår en

bidra til at kommunene, fylkeskommunene og staten får vite hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud, og dermed sikres mulighet til å kvalitetssikre virksomheten (St.meld.nr. 40 (2002-2003) s. 36)


Lover som omhandler retten til brukermedvirkning

Forvaltningsloven Aksjeloven mfl


Et viktig skille

1. Ved å bruke begrepet brukermedvirkning om individuelle rettigheter, er det en fare for at partsrettigheter man faktisk har, og den suverenitet hvert enkelt menneske besitter, forminskes til medvirkning.

2. Tilsvarende kan betydningen av brukermedvirkning i demokratiske prosesser reduseres, ved at man anser brukermedvirkning som ivaretatt gjennom individuell medvirkning i saker som angår en.

Ved å være tydelig på skillet mellom de to begrepene styrkes både selvbestemmelsesretten og de demokratiske rettene som brukermedvirkning gir


Kan alle bestemme selv?

”Ingen betviler at det er viktig å ha større grad av personlig autonomi, selvbestemmelse, og det å ha flere valg og kontroll over ens eget liv. Men da er det også viktig å huske at de fleste av oss har mottatt støtte og assistanse I å lære hvordan vi gjør valg, hva som må vurderes, og har lært måter å veie alternativene og mulige konsekvenser. Personer som har vært under andres kontroll i oppveksten og i voksen alder, og som har vært ekskludert fra alminnelige livserfaringer, vet ganske enkelt ikke hvordan man bestemmer (Kristiansen, Sóder og Tøssebro 2000, s. 422 – vår oversettelse).


Samarbeid


Samtaler om selvbestemmelse


Fire maktdimensjoner

Direkte makt er ”Når person A får person B til å gjøre noe person B ellers ikke ville gjort” (R.Dahl)

Indirekte makt er ikkebeslutning (Nondecisions), eller å hindre problemer i å nå beslutningsprosessen (Bachrach & Baratz)

Bevissthetskontrollerende makt er når man påvirker interesseoppfatningene til andre, slik at de blir i overensstemmelse med ens egne. Virkemidler som benyttes er autoritet, manipulasjon, å blokkere visse saker, å hindre identifisering av makt ved å overføre dem til kollektiver. (S. Lukes)

Institusjonell makt er av typen ”verden-tatt-for-gitt”/ slik er det bare. (Berger & Luckmann).


Gruppeoppgave del 1

Hvem sine stemmer er det som høres, eller hvem er det som snakker hos dere? Hva snakkes det om Hvem snakker om hva Hvor er det praten foregår Hva blir vurdert som viktig Hva tas med inn i styrerommet Hvem bringer det dit


Gruppeoppgave del 2

Hvordan kan dere sikre at alle stemmer blir hørt?

Hvordan kan beslutningsprosser i bedriften gjennomføres slik at de hviler på demokratiske prinsipper/ representativitet hvor alle anerkjennes og respekteres som meningsberettiget?


KRYSS-kommunikasjon

Når man tror man snakker om det samme,

men snakker forbi hverandre fordi:man forstår det som sies forskjelligden ene bestemme over den andre

(dominere), men later som at man er likeverdig


Et kjent eksempelpå krysskommunikasjon- transaksjonsanalysen

voksenvoksen

Kritiske foreldre

Trassige barn


Kryssende forståelse av begreper

Å vite helt klart hva et begrep betyr er ikke lett. Hva mener dere følgende begrep betyr?

Trygghet Sikkerhet Kontroll

Fare Risiko Frihet


Hvilke begreper danner par og er motpoler til hverandre?

trygghet fare

sikkerhet risiko

frihet kontroll


Kryss-kommunikasjon

trygghet fare

sikkerhet risiko

frihet kontroll



Gruppeoppgave

Oppgave 1. Hva er fint med å få bestemme selv? Hva vil du helst vil bestemme selv?

Oppgave 2. Er det fint at andre bestemmer noe for deg? Hva vil du at andre bestemmer for deg?

Documents

Selvbestemmelse og brukermedvirkning