SAMMEN OM DET GODE LIV- en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ............................................................................................... 5

2 Frivillig sektor .......................................................................................... 6

3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet ........................................ 6

4 Hvordan gjør vi det? ............................................................................... 8

4.1 Oppstart – forankring ...................................................................... 8

4.2 Kartlegging .................................................................................... 11

4.3 Utviklingsfasen .............................................................................. 14

4.4 Gjennomføring ............................................................................... 23

4.5 Evaluering ..................................................................................... 24

5 KS og frivillighet .................................................................................... 25

6 Referanser ............................................................................................ 25

Forsiden tegnet av Ylva Jalling, 5 1/2 år.

3

1. Innledning

Formålet med veilederen er å stimulere til dialog mellom kommunen og fri-villige som kan danne grunnlag for en bevisst og helhetlig frivillighetspolitikk.”Det gode liv” i et lokalsamfunn skapes i samarbeid mellom kommunen oginnbyggerne. En lokal frivillighetspolitikk kan systematisere samarbeidet ogutløse ressursene til felles beste. Gjennom dialog avklares roller og ansvar,forventninger og muligheter mellom kommunen og de som ønsker å være fri-villige.

Veilederen er en oppfølging av Velferdsutvalgets rapport1 og Landstingetsvedtak fra 2004: ”Det må utformes en politikk overfor de frivillige virksomhe-tene fra kommunenes side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vil-kår.”

Våren 2005 fikk KS utarbeidet rapporten ”På sporet av en frivillighetspoli-tikk?” 2 som er en kartlegging og et kunnskapsgrunnlag om betydningen avfrivillig sektor i lokalsamfunnene, samt eksempler på kommuner som allere-de har en frivillighetspolitikk og/eller samhandler godt med frivillige lag ogforeninger. En av anbefalingene i rapporten var at KS skulle utvikle en veile-der som kommunene kan bruke til dette formålet. Sentralstyret i KS vedtokderetter at en slik veileder skulle utarbeides.

Veilederen er først og fremst rettet mot kommunene, men kan også væreaktuell for fylkeskommunene. Samtidig kan frivillige lag og foreninger og fri-villighets-/nærmiljøsentraler ha nytte av den.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med en bredt sammensatt referanse-gruppe:

Gunnar Godø, Miljøvernrådgiver, Ålesund kommuneHilde Nygård Ihle, Frivillighetskoordinator, Hurum kommuneKari Langeland, Varaordfører, Bærum kommuneKristen Ulstein, Sekretær, Frivillighet Norge (FriNor)Lars Eivind Grasmo, Årvoll gård kultur- og aktivitetssenterLars Innset, Administrasjonssjef, Dovre kommuneSolveig Bjerknes, Rådgiver, Kultur- og kirkedepartementet

5

1) (Kommuneforlaget, 2003)2) Kan lastes ned på www.ks.no/frivillighet

2. Frivillig sektor

Drivkraften i frivillig sektor og i frivillig engasjement er et ønske om å drivemed aktiviteter som gir mening, ofte sammen med andre i et interessefelles-skap. Det handler ikke om å tjene penger, og det handler ikke om plikt oglovforvaltning. Det handler om å gjøre noe for andre, gjøre det hyggelig rundtseg, bry seg, være sosiale sammen med andre og gi et aktivitetstilbud tilflere enn seg selv.

Frivillig sektor består av et mangfold av frivillige organisasjoner/lag/forening-er. Alt fra idrettslag, kor, korps, sanitetsforeninger, humanitære organisasjo-ner, interesseorganisasjoner, velforeninger, rideklubber osv. Det brede spek-teret av lag og foreninger viser at frivillighet ikke bare er helse og sosial ellerbare er kultur. Noen organisasjoner består av flere ledd fra nasjonalt til lokaltnivå, mens andre kun er lokalt basert. Mange gjør også frivillig arbeid uten-for etablerte lag og foreninger.

Undersøkelser viser at frivilligheten er i endring. Det blir større konkurranseom folks tid, og resultatet er at frivillige vil gi en tidsavgrenset innsats, somendres etter livssituasjon og alder. Tendensen i dag er at færre vil sitte i”styre og stell”. Det skal være gøy å være frivillig. Samtidig kreves mer ogmer administrasjon i form av søknader, regnskap, rapporter m.v.

Frivillig og offentlig sektor har grunnleggende forskjellige roller og ansvar.Allikevel er det gråsoner mellom sektorene. Målene kan være de samme, ogman opererer på samme felter, men virkemidlene og rollene er forskjellig.Det er viktig at det offentlige respekterer og forstår den rollen frivillige har oghva den betyr.

Det er i kommunene vi ser det store mangfoldet av lag og foreninger i Norge,og det er lokalt at frivilligheten utøves. Kommunene må sørge for at dettemangfoldet opprettholdes og være åpne for nye former for samhandlingmellom offentlig og frivillig sektor. Gjennom å involvere lag og foreninger tildialog om samfunnsutviklingen vil de krefter og aktører samles, som virkeligbetyr noe for lokalsamfunnene.

3. Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnetI kommunene er det mange aktører som bidrar til utvikling av lokalsamfun-net. I denne sammenheng snakker vi først og fremst om kommunen og fri-villig sektor, men også næringslivet er viktige bidragsytere.

Det er viktig å se hva det frivillige arbeidet skaper i lokalsamfunnet.

6

Den kvalitative verdien av frivilligarbeid og innsats er også viktig åsynliggjøre.

Frivillig sektor spiller en viktigrolle både for demokratiet, for til-budet til innbyggerne og somsamfunnsutviklere. Et demokra-tisk, allsidig foreningsliv er sen-tralt for et velfungerende og godtlokalsamfunn.

Frivillige lag og foreninger er vik-tige demokratiske aktører. Defungerer som en alternativpåvirkningskanal for innbygger-ne gjennom å fremme medlem-mers interesser. Lag og forening-er sitter ofte på viktig kunnskap

om lokalsamfunnet og det feltet de jobber på. De erfaringer og den kunnskapfrivillige får gjennom sitt arbeid er informasjon både folkevalgte og adminis-trasjonen i kommunene kan ha nytte av. Å engasjere seg i frivillig arbeid girøkt kunnskap og innsikt i demokratiske prosesser og politiske saker, og ska-per engasjement for samfunnsspørsmål. Frivillig sektor kan være en rekrut-teringsarena til lokalpolitikken.

Frivillige lag og foreninger gir viktige aktivitetstilbud, sosiale fellesskap, osvtil innbyggerne gjennom f eks kulturarrangement, omsorgstjenester, idrettosv.

Det er viktig å understreke at tilbud gitt av frivillige først og fremst er et sup-plement til kommunens tjenestetilbud. Kommunale tjenester skal ikke utenvidere erstattes av frivillige. Her er det viktig å skille mellom frivillige organi-sasjoner som profesjonelle tilbydere av tjenester og mer ordinært frivillighumanitært arbeid. Vil frivillige utføre lovpålagte tjenester som er kommu-nens ansvar, må kommunen sikre kvalitet og stille krav til måten tjenestenleveres på.

Kommunenes interesse for frivillig arbeid har blitt kritisert for å være instru-mentell3 gjennom å være betinget av et ønske om benytte gratis arbeidskraft.

7

Frivilligheten i tall• 54 % av befolkningen utførte frivillig

arbeid i 1998.

• 126 000 årsverk ytes i de frivillige organisasjonene.

• Markedslønn for alt frivillig arbeid villekostet 40 milliarder kr.

• Verdien av frivillig innsats for organisasjo-nene estimeres til 31 mrd. Kroner

• Frivillige innsatsen i antall årsverk utgjør ca 5-6 % av antall personer i kommunen.For en kommune med 30 000 innbyg-gere betyr dette at frivillige organisasjo-ner utfører frivillig arbeid tilsvarende 1500årsverk *(normtall basert på kvantitativ undersø-

kelse i Dovre og Engerdal).

*(tall fra Lorentzen, Selle og Wollebæk (2001) ”FrivilligInnsats”)

3) Lorentzen, Selle og Wollebæk (2000): Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demo-krati og økonomi, Fagbokforlaget, Bergen.

Frivillige lag og foreninger skal alltid selv velge hvilket ansvar og hvilke opp-gaver de skal ha. Frivillige skal først og fremst være tro mot sitt formål, ikkemot kommunen. Kommunen må ikke på noen som helst måte bruke frivilli-ges engasjement til å oppfylle sine mål, uten at dette faller sammen medhensikten og ønskene til frivillige selv.Frivillig sektor bidrar på flere måter til den lokale samfunnsutviklingen, blantannet gjennom å tilby velferds- og aktivitetstilbud. Gjennom frivillig arbeid ogfrivillige lag og foreninger opplever mange en integrering i samfunnet, bådesom barn i ulike fritidsaktiviteter, som innflyttere, som eldre osv. Frivillig sek-tor gir en arena for samhandling med andre mennesker, fungerer som etsosialt sikkerhetsnett for noen, og skaper kulturelle møteplasser. Frivillig sek-tor/virksomhet har derfor en viktig forebyggende rolle i samfunnet.

Sosial kapital brukes som en betegnelse på noe som skapes når mennes-ker samhandler gjennom frivillig arbeid. Sosial kapital beskrives gjerne somtillit, normer, nettverk og gjensidighet. Gjennom deltakelse og aktivitet i frivil-lig arbeid etableres sterkere tillit mellom mennesker, som kan resultere i atsamfunnet blir mer levedyktig. Dette kan i neste omgang f eks hindre fraflyt-ting, skape entreprenørskap osv.

Frivillig sektor er kultur- og verdiformidlere. Virksomhetene er bærere ogskapere av identitet, verdier og holdninger. Dette er funksjoner som utviklesbest i uformelle sosiale systemer på frivillig og selvregulert basis.

4. Hvordan gjør vi det?Veilederen foreslår en prosess for utvikling av frivillighetspolitikk, basert istor grad på eksempler fra kommuner. Arbeidet kan både gjøres enklere,eller mer omfattende. Kommunene tilpasser selv best prosessen og innhol-det til lokale forhold.

Fasene som foreslås her er:1. Oppstart - forankring2. Kartlegging3. Utviklingsfasen4. Gjennomføring5. Evaluering

4.1 Oppstart – forankringI første fase er det viktig å bli enige om formålet med prosessen, og å for-ankre arbeidet. For å komme frem til målene må kommunen stille seg noenspørsmål til å begynne med:

8

• Hvorfor skal vi utvikle en frivillighetspolitikk?• Hva vil vi med en slik politikk?• Hva skal målene med prosessen være?

Klare argumenter og mål for prosessen er viktig for at frivillige skal ha tiltrotil den.Prosessen bør forankres hos ledelsen i kommunen, både på politisk ogadministrativt nivå. Dette er helt sentralt for at budskapet forankres i helekommunen, på tvers av sektorer og nivåer. Det gir prosessen større trover-dighet og legitimitet blant frivillige når toppledelsen fronter arbeidet.

For å få en legitim frivillighetspolitikk, er det en forutsetning at den utformesi samhandling og dialog med frivillige. Dialog og medvirkning er helt sentraltfor at den endelige politikken skal fungere og gi resultater.

• Hvordan sikre den nødvendige politiske forankringen av arbeidet? Børdet være en politisk sak til kommunestyret, formannskapet eller andrepolitiske fora?

• Hvordan sikre forankring hos frivillige?

Organisering av prosessenKommunene må, i dialog med frivillige, selv tilpasse hvordan prosessen skalorganiseres til lokale forhold. Eksemplene her kan brukes som et utgangs-punkt eller til inspirasjon. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i hvilke funk-sjoner man har behov for i prosessen.

• Hvilket styringsbehov er det? Hvem skal styre arbeidet?• Hvilket arbeidsbehov medfører dette?• Trenger vi en referansegruppe?• Trenger vi ekstern bistand?

Politisk utvalgFor å sikre politisk forankring må folkevalgte involveres i prosessen. Det kanoppnevnes en tverrpolitisk arbeidsgruppe/utvalg, eller bruke eksisterendeorgan som f eks formannskapet. For å få sterkere gjennomslagskraft kanutvalget med fordel bestå av sentrale politikere. Det politiske utvalget bør haen sentral rolle i hele prosessen og kan fungere som en styringsgruppe.

Det viktige er å spørre seg:

• Hvordan sikrer vi best politisk styring av arbeidet?• Bør det være en politisk styringsgruppe?• Bør det i så fall være et eksisterende organ som formannskapet, eller

er det mer hensiktsmessig med et tverrpolitisk utvalg?

9

Prosjektgruppe/ArbeidsgruppeDet bør etableres en administrativ prosjektgruppe/arbeidsgruppe som haransvar for gjennomføring av prosessen. De ulike sektorområdene i kommu-nen bør representeres i gruppa. Frivillige bør være representert, og den/debør være valgt av frivillige selv. Det kan også være aktuelt å invitere repre-sentant(er) fra de ansatte med i en slik gruppe. I noen tilfeller kan det væreat frivillige jobber på kommunale tjenesteområder, side ved side med deansatte. Dialog kan være med på å bedre samarbeidsrelasjoner mellomansatte og frivillige.

ReferansegruppeFor å få innspill, og å sikre legiti-mitet til arbeidet kan det værelurt å ha en referansegruppe.Gruppa kan fungere som enhøringsinstans for arbeidsgrup-pa/prosjektgruppa.Referansegruppa bør bestå avrepresentanter fra de frivillige,og bør være valgt av dem.Kanskje er det naturlig at ogsåleder av frivillighetssentralen del-tar. Gruppa ledes av administra-tivt nivå.

En prosess som dette vil kreveressurser, både til gjennomføring

10

Tverrpolitisk utvalg i ÅlesundOppnevning av tverrpolitiske utvalg kanvære et godt alternativ for behandling ogutvikling av frivillighetssaker. Det er viktig atutvalget består av interesserte og sentraltplasserte politikere fra samtlige politiskepartier.I Ålesund har en høstet svært gode erfaring-er med slike utvalg, bl.a. gjennom LokalAgenda 21. Den tverrpolitiske styringsgrup-pen for LA21 førte bl.a. til at Ålesund bleforegangskommune i Lokal Agenda 21.Styringsgruppen fungerte som et politiskverksted der ideer og tiltak ble utmeislet.Erfaringer viste at de konkrete tiltakene ble

viktigere enn de politiske skillene mellompartiene.

Tverrpolitisk utvalg i BærumBærum kommune jobber aktivt med utvik-ling av frivillighetspolitikk.

Bærum har etablert et tverrpolitisk utvalgsom i begynnelsen av arbeidet var ad hocbasert, men som nå har blitt et permanentutvalg. Utvalget er ledet av varaordfører oger sammensatt av to representanter frahvert av sektorutvalgene og en representantfra forretningsutvalget, og alle partier errepresentert.

Organisering av prosess i Dovre kommuneUtviklingsprosjektet ”Lag og foreninger somrobuste velferdsprodusenter i Dovre kommune”har som overordnet mål å bidra til å opprettholdeog videreutvikle tjenestetilbudet gjennom strate-giutvikling, og en sterkere involvering og inklude-ring av lag og foreninger i kommunen.Prosjektansvarlig er administrasjonssjefen.Prosjektlederen er engasjert i en 50 % stilling til-knyttet administrasjonssjefens kontor. Det er eta-blert en styringsgruppe bestående av represen-tanter fra partnerskapet mellom kommunen ogforeningene, hvor prosjektlederen er sekretær.Det er etablert en prosjektgruppe/arbeidsgruppemed en representant fra kommunen og to repre-sentanter fra frivillige, i tillegg til prosjektleder.Det er også etablert en referansegruppe med bl.a representanter fra regionale myndigheter, oghvor varaordfører og administrasjonssjefen del-tar.

og oppfølging. Involverer kommunen de frivillige, er det viktig å følge opp, forikke å miste troverdighet. Samtidig vil behovet for ressurser avhenge av hvil-ke mål man setter seg, og dette vil variere basert på lokale behov.

4.2 KartleggingNår prosessen er forankret bør man kartlegge det frivillige livet i kommunen.Administrasjonen gjennom prosjektgruppa/arbeidsgruppa, eller gjennomekstern hjelp, gjennomfører kartleggingen, men politikerne og frivillige børinvolveres gjennom å være med å diskutere hva som skal kartlegges, oghvordan.

En kartlegging kan inneholde:• Hva finnes av frivillige lag og foreninger i dag (antall og type virksom-

heter, aktivitetsnivå)• Eksisterende politiske vedtak og virkemidler • Erfaringer med eksisterende virkemidler• Eksisterende mønster/metoder for samhandling mellom kommunen

og frivillige • Hvilke behov og forventninger har frivillige lag og foreninger, og kom-

munen?

Kartleggingen vil gi verdifull dokumentasjon og informasjon som vil være etviktig grunnlag for det videre arbeidet med frivillighet.

Dialog om ansvar og rollerKartleggingen kan foregå på flere måter, og gjennom kombinasjon av ulikemetoder. En viktig del av kartleggingen er dialog med frivillige.

Dialogen kan ta utgangspunkt i en diskusjon om oppfatninger av ansvar ogroller. ”Ansvarsaksen” er utviklet av Øvre Eiker kommune som et verktøy fordialog om ansvars- og rollefordelingen mellom offentlig og frivillig sektor, ogkan gi en bevisstgjøring om ansvar og gråsoner. Modellen kan brukes somet verktøy for dialog om mål og virkemidler for frivillighetspolitikken.

Til høyre i aksen ligger lovpålagte oppgaver kommunen har ansvar for ogutfører selv, som f eks skole. Deretter kommer tiltak kommunen har ansvarfor, men løser i samarbeid med innbyggerne/frivillige, f eks drift av eldresen-ter, eller andre aktiviteter som grenser til kommunale tjenester som aktivi-tetstilbud for eldre på pleiehjem. Deretter kommer tiltak som ikke er kommu-nale, men som kommunen tilrettelegger for at frivillige kan utføre. Dette gjel-der størsteparten av frivillig aktivitet. Til venstre ligger de aktivitetene som defrivillige selv har ansvar for og som utføres helt uavhengig av kommunen.

11

Det er i de to midterste feltene at gråsonene mellom offentlig og frivillig sek-tor finnes, og det er her frivillighetspolitikken blir viktig. Det bør oppfordres tilat dialogen fokuserer på forventninger til hverandre, ikke bare de konkretebehovene.

DialogmøterKartleggingen kan foregå gjennom f eks. dialogmøter med frivillige. Her kanfrivillige lag og foreninger og andre dele erfaringer, forventninger og behov.Ansvarsaksen kan brukes som et utgangspunkt for dialogen.

I åpne dialogmøter er det positivt om politikere deltar, også ordføreren. Deter svært viktig å ha en klar og god plan for organisering av møtet. Å leggeopp møtet slik at hele forsamlingen kan få bidra, sikrer at kommunen ellerprosjektgruppa får med seg alle bidrag videre i arbeidet. Det er helt avgjø-rende å ha en god møteledelse. Dette er logiske elementer, men understre-kes allikevel som suksesskriterier av de som har erfaring med slike møter.

SWOT- analyseSWOT – analyse kan også brukes som metode for å kartlegge erfaringer ogbehov. En SWOT- analyse er et verktøy som fokuserer på styrker(Strengths), svakheter (Weakness), muligheter (Opportunities) og trusler(Threats). Metoden innebærer å ta utgangspunkt i nå-situasjonen og sum-mere opp styrker og svakheter med den. Deretter skal framtida, og eventu-elle muligheter og trusler i den summeres opp. Gjennom å bruke dennemodellen vil man få frem det som er verdt å bygge videre på, samt behov forendringer eller nye tiltak, og hva fremtidige utfordringer kan være.

12

Ansvarsaksen, Øvre Eiker kommune

Privat/frivillig - Privat/frivillig ansvar - Kommunalt ansvar - Kommunalt ansvarmed kommunen som med bistand fratilrettelegger. frivillige.

Åpent dialogmøte i Bærum kommuneBærum kommune inviterte alle frivillige fra lag, foreninger og enkeltpersoner til åpent møtefor å presentere sitt arbeid med utvikling av frivillighetsmelding. Både rådmannen, det poli-tiske ad hoc utvalget med varaordføreren i spissen, og personer i det administrative utval-get var representert og deltok i møtet. Over 100 representanter fra frivillige lag og forening-er møtte opp. Hensikten med møtet var å få innspill fra de frivillige og behov og forventning-er. Møtet var organisert slik at alle var plassert i grupper som gjennom scenariemetodikkskulle se for seg hvordan de ville at Bærum kommune skulle samhandle og tilrettelegge forfrivillighet 5 år frem i tid. Det kom masse forslag, både på hva de frivillige selv kunne gjøre,og hva kommunen gjøre for at frivilligheten fortsatt skal blomstre i Bærum. Disse er inkluderti arbeidet med frivillighetsmeldingen.

SpørreundersøkelseKartlegging kan også gjennomføres ved hjelp av spørreundersøkelse til fri-villige lag og foreninger, og enkeltpersoner. Velger man denne metoden bør

den uansett kombineres medåpne dialogmøter.

Kommunen kan gjennomførekartleggingen selv, eller leie innressurser utenfra til kartlegging-en.

13

SWOT analyse i Levanger kommuneSom en del av et mandat gitt av rådmannen i Levanger kommune, om videreutvikling avFrivillighetssentralen til et Senter for frivillighet, ble det gitt i oppgave å utarbeide en SWOT-analyse av det frivillige arbeidet i Levanger. Under er en SWOT tabell med utdrag av hvasom kom frem i denne analysen i Levanger.

Nåtid

Framtid

Styrker• Et bredt og aktivt frivillig organisasjons-

liv• Tydelige føringer fra sentrale myndighe-

ter når det gjelder viktigheten av samar-beid mellom offentlig og frivillige lag ogforeninger.

• Partnerskapsavtaler mellom kommu-nen og frivillige organisasjoner

Svakheter• Usikkerhet omkring økonomi

• Lite egnede lokaler

• Til dels sprikende interesser i det frivil-lige og offentlige

• Ansatte opplever frivillighet som trusselmot arbeidsplassen sin

• Manglende kunnskap og rutiner i detoffentlige med tanke på å ta i mot frivil-lige.

Muligheter• Utvikling av felles møteplass for frivillig

og offentlig virksomhet for videreutvik-ling av samarbeid

• Hjelp til organisasjonene med praktiskeoppgaver som søknadsskriving m.m.

• Felles kursvirksomhet

• Utvikle gunstige samarbeidsmodeller/rutiner for samarbeid mellom ulike frivil-lige aktører, og mellom det frivillige ogkommunen.

Trusler• Fortsatt usikkerhet omkring økonomi

• Manglende samhandlingsrutiner

• Den frivillige føler seg lite verdsatt imøte med det offentlige.

• Manglende utpeking av kommunaltansatte med definert ansvar mot Senterfor frivillighet.

Ås kommuneÅs kommune har gjennomført en spørreundersø-kelse om omfanget av frivillig innsats. Det erlaget spørreskjemaer til både lag/foreninger og tilenkeltpersoner. I Ås kommune oppdaget man atdet fantes hele 192 foreninger av ulik art.Spørreskjemaene skal resultere i en rapport somskal opp til politisk behandling. Deretter skal detlegges en strategi for det videre arbeidet.

4.3 UtviklingsfasenI den neste fasen handler detom å komme frem til et innhold ifrivillighetspolitikken, basert påresultater av kartleggingen.Politikken skal fastsette hvilkeprinsipper som skal ligge tilgrunn for samhandling mellomkommunen og frivillige. Samtidigskal ikke dokumentet bare værefine ord om frivillighet, menvære handlingsorientert. Gjennom å finne frem til gode virkemidler for frivil-lighet, og gode metoder for samhandling mellom kommune og frivillige skalsamfunnsutviklingen styrkes. Resultatet bør i neste omgang behandles avkommune-/bystyret.

Å gi et uttømmende bilde av hva en frivillighetspolitikk kan eller bør innehol-de er ikke hensikten her. Det er opp til kommunene selv, i samarbeid med defrivillige, å fylle dette begrepet. Her presenteres eksempler på virkemidler ogmodeller for organisering og samarbeid.

Mål og virkemidlerVirkemidlene, selve innholdet i politikken, kan være så mangt, alt avhengigav hva den enkelte kommune sammen med de frivillige ser av behov basertpå lokale forhold.

Ansvarsaksen kan brukes som et verktøy til å diskutere mål og virkemidler.Med utgangspunkt i ansvarsaksen er det naturlig å starte med å drøfte hvemsom har ansvar for hva. Ut fra en slik drøfting kan det være lettere å fastleg-ge hvilke mål en har for frivillighetspolitikken, og identifisere hvilke virkemid-ler som er best egnet til å oppnå de ulike målene. Som det fremgår avansvarsaksen kan både kommunen og frivillige lag og foreninger utvikle vir-kemidler som kan fremme og tilrettelegge for frivillighet.

Tenk kreativt og bruk fantasien i denne fasen. Det er viktig å være åpen fornye metoder og løsninger.

14

Dovre kommuneDovre kommune har kartlagt det frivillige arbei-det i kommunen. I en forstudie til et prosjekt omutvikling av frivillighetspolitikk, ble ca 100 spørre-skjemaer sendt ut til lag og foreninger. I tillegg bledet foretatt intervjuer med personer i foreningsli-vet. Undersøkelsen ble sendt ut som rapport tilalle frivillige i etterkant. Deretter ble alle invitert tilinformasjonsmøte. Dovre kommune brukte enkonsulent til å gjennomføre kartleggingen ogskrive rapport.

Mål Kommunen må, i dialog med de frivillige, sette seg mål som reflekterer dia-logen rundt ansvarsaksen. Målene blir utgangspunkt for hvilke virkemidlersom skal utvikles.

VerdierFor å utvikle en frivillighetspolitikk er det sentralt å finne frem til de verdienesom skal ligge til grunn for samhandling mellom kommunen og de frivillige.Dette vil gi et viktig grunnlag for samarbeid, i tillegg til å synliggjøre frivilligsektors betydning.

En positiv holdning til å samarbeide med frivillige, bør gi seg utslag i godeopplevelser for frivillige når de møter kommunen. Dette er viktig for å sikregod samhandling, og på sikt hindre frafall på grunn av dårlige opplevelsermed kommunen. Å etablere en god samarbeids- og mottakerkultur kan væreet egnet virkemiddel for dette.

15

Ansvar Privat/frivillig Privat/frivillig Kommunalt Kommunaltansvar ansvar, ansvar, bistand ansvar

kommunen fratilrettelegger private/frivillige

MÅL:

VIRKEMIDLER:

Verdier:

Økonomiske vir-kemidler og til-tak:Fysiske virke-midler og tiltak:Juridiske virke-midler og tiltak:Informasjonsom virkemid-del, tiltak:Organisatoriskevirkemidler og tiltak:Andre virkemid-ler og tiltak

Verdsette frivillig-heten gjennomoppmerksomhetMedlemsstøtteSubsidiering avinfrastruktur

GrunnstøtteProsjektstøtte

Tilgjengelige lokalerPartnerskap

Nettside for frivillighet

Frivillighetsko-ordinator i kom-munen

Samarbeids-kultur

Driftsstøtte

Møteplasser

Kontrakter ogavtalerIndikatorer

Arbeidsgiver-politikk

TemadagerKurs Logistikk- ogandre administra-tive bidrag

Verdigrunnlag

Ansatte i hele kommuneorganisasjonen må ha en oppfatning av hva frivilligsektor betyr for lokalsamfunnet, og samarbeide med frivillige deretter. Bådeden politiske og administrative ledelsen har ansvar for at hele organisasjo-nen har en mottakerkultur som tilrettelegger og stimulerer til frivillig arbeid.

Økonomiske virkemidlerØkonomisk støtte er en sentral del av kommunens virkemidler for å tilrette-legge for frivillighet. De fleste kommuner har i dag ordninger som regulererhvordan disse støtteordningene fungerer, men det er mange forskjelligemåter dette blir gjort på.

Staten har i sin St.meld 27 (1996- 97) omtalt retningslinjer for statlige støtte-ordninger til frivillige virksomheter gjennom å bruke begrepene mål og virke-midler. Håkon Lorentzen anvender disse også på kommunesektoren4 ogunderstreker at når en kommune ønsker å gå inn i et samarbeid med et lageller en forening, bør kommunale aktører ha klart for seg hva de ønsker åoppnå med samarbeidet. St.meld. nr. 27 skiller her mellom tre hovedmål ogskisserer opp virkemidlene. Kommunene kan bruke denne malen som eteksempel, og fylle inn lokale mål og gjøre vurderinger av lokale økonomiskestøtteordninger.

Til en målformulering i kategorien privat/frivillig ansvar vil det for eksempelvære mer naturlig med medlemsstøtte og subsidiering av infrastruktur, mens

16

Mål

Forklaring

Virkemidler

Fremme medlems-baserte aktiviteter

Støtte et lag eller enforening på densegne premisser for åbedre mulighetene tilå gjøre mer av detden allerede gjørMedlemsstøtte: fastkronebeløp pr med-lemSubsidiering av infra-struktur: gratis leie avlokaler f eks.

Fremme verdibasertsamvirke

Ved sammenfallendeinteresser og mål hosde frivillige og kom-munen

Grunnstøtte/Driftsstøtte: midler går direkteinn i drift av f eks kul-turhus.Prosjektstøtte: avtaleom støtte til et konkretprosjekt

Fortjenestefri vel-ferdsproduksjon

Støtte til virksomhetereller aktiviteter drevetdelvis profesjonelt ogmed verdien om ådrive fortjenestefritt

Driftsstøtte til profe-sjonelt baserte frivilli-ge aktiviteter drevet ihovedsak av lønnetpersonale, eller profe-sjonelt drevet frivilligevirksomheter medmål om å utløse frivil-lig arbeidsinnsats.

4) Håkon Lorentzen: ”Velferdskommunen og de frivillige organisasjonene”, KOU2003:2, Notat til Velferdsutvalget nedsatt av KS, Kommuneforlaget, Oslo.

det til målformuleringer om frivillig ansvar med offentlig tilrettelegging hellervil være aktuelt med grunnstøtte/driftsstøtte eller prosjektstøtte.

Prosjektstøtte er mer og mer brukt som virkemiddel fra statens side.Prosjektstøtte innebærer en klar avtale mellom kommunen og mottakeren,som forutsetter at begge parter tenker igjennom hva de vil med samarbei-det. Her må det understrekes at de krav som stilles i en slik avtale ikke blirfor omfattende, i tillegg til at kommunen skal være ytterst varsom med åbruke slike avtaler til å fremme egne mål.

Å tilrettelegge gjennom bruk av økonomiske virkemidler kan også handle omå ansvarliggjøre de frivilligegjennom at de selv er involvert iå fordele støtte. Å gi frivillige selvmedbestemmelsesrett kanskape større engasjement.Etablering av et frivillighetsråd/forum kan få ansvar for dette. IDanmark brukes denne ordning-en flere steder, med gode resul-tater. Paraplyorganisasjoner ogulike råd kan også benyttes tildette formålet.

Fysiske virkemidler

Møteplasser/tilgjengelige lokalerMange frivillige lag og foreninger trenger lokaler for å utføre sine aktiviteter,møter el lignende, men leie av lokaler koster ofte for mye. Her kan kommu-nen bidra med å redusere eller fjerne leien på kommunens lokaler, eller gistøtte til å betale leie av andre lokaler. Når det bygges nye kommunale byggkan det gjøres med tanke på at frivillige lag og foreninger også kan benyttedem. Samlingslokaler på eldresenteret kan f eks ha som funksjon å være etøvingslokale for kor på kveldstid, hvor også de eldre kan få glede av musik-ken.Kommunen kan stille kommunale lokaler til disposisjon for enkle ting somarkivering, oppbevaring av materiell eller tilby kopiering mot en liten sum.Dette er små tiltak, men som kan ha stor betydning for frivillige lag og for-eninger.

17

I Kolding kommune i Danmark har de definertulike typer frivillig arbeid:Kommunal frivillighet: frivillig arbeid inne på kom-munale institusjoner.Bestiller – utfører: Kommunen har en oppgave deønsker utført og skriver kontrakt med en virksom-het.Dialog/prosjektbasert partnerskap: Kommunenog frivillige virksomheter drøfter oppgaveløsningsammen.Grunntilskuddsmodell: Gir små beløp med litekrav til regnskap og rapportering. Stor grad av til-lit.Økonomisk uavhengig: Frivillig arbeid drives utenstøtte fra det offentlige.

Juridiske virkemidlerPartnerskap er en formalisert og forpliktende samarbeidsform som er merog mer brukt, både mellom forvaltningsnivåer, mellom offentlige instanser,mellom det offentlige og frivillige og mellom det offentlige og næringslivet.

I et partnerskap inngås en skriftlig avtale som innebærer et gjensidig og for-pliktende samarbeid mellom to eller flere aktører for å oppnå et felles mål.Kjennetegn på partnerskap:

• Aktørene har felles mål og strategier • Alle parter har nytte av å delta • Aktørene er forpliktet til å bidra og bidraget skal være avtalt på forhånd • Samarbeidet er av en viss varighet • Partnerskapet er beslutningsdyktige innenfor gitte områder • Deltakerne deltar på like vilkår • Avtale en oppfølgingsmåte av vedtatte tiltak.

En partnerskapsavtale bør inneholde: målsetting, ansvars- og oppgavefor-deling, fremgangsmåte, tidsplan med forventede resultater, budsjett og eva-luering. Likeverdighet skal prege hele prosessen. Noen stiller med pengerandre stiller med tid og begge deler skal ha like stor verdi.5 Et partnerskap

18

5) Utdrag fra ”Partnerskap for folkehelse – samarbeid mellom frivillig og offentligsektor”, Sosial- og helsedirektoratet, 2005.

Årvoll gård kultur- og aktivitetssenterOslo kommune kjøpte Årvoll gård i Oslo i1972. Gården brukes i dag både av offentligog frivillig sektor; stort kulturtilbud gjennomti frivillige foreninger, tre offentlige tjenester,fem verksteder for brukskunstnere, husflids-utsalg, dyr, samt utleie av selskapslokaler.Beboerne i bydelen drev senteret på frivilligbasis i ti år, før bydelen overtok forvaltning-en av gården og ansatte en koordinator forvirksomheten. Bydelen driver også aktivi-tetshus innen psykiatri, klubb for psykiskutviklingshemmede og frivillighetssentral pågården.

Suksessen ligger i å ha en koordinator, etgodt samspill mellom frivillige og offentligeaktiviteter, samarbeid på tvers av foreninger,sambruk av lokaler og dynamikken i å skapenoe nytt.

Humanitetens hus i SkienHumanitetens hus er et samarbeid mellomSkien kommune, lokale Røde Kors forening-er og Norges Røde Kors sentralt og iTelemark. Huset er et pilotprosjekt som skalutvikle nye rammer for humanitær virksom-het og samarbeid mellom kommune og frivil-lig sektor. Røde Kors kjøpte huset i 2003med mål om å gjøre dette til en arena for fri-villig arbeid og møteplass for folk som treng-er det. Kommunen var sentral samarbeids-partner. Det ble gjennomført behovsanaly-ser med samtaler med representanter frakommunens avdelinger. Fra kommunensside var dette prosjektet interessant fordiman ønsket samarbeid mellom kommuneog frivillig sektor på nye områder, og så enmulighet for bedre ressursutnyttelse avkommunale midler med denne typen samar-beid.

vil gi klarhet i forventninger tilhverandre, og gir mer forutsig-barhet for begge parter.

Samarbeid om konkrete ting fun-gerer vanligvis lett, det er akti-vitet og prosjekter frivillige kanbest. Jo mer konkret på tema ogoppgaver – jo større engasje-ment. Ålesund kommune harnylig etablert et styre forgjennomføring av en frivillighets-

festival. Dette gir de frivillige noe konkret å bidra med, sammen med kom-munen.

I de tilfeller hvor frivillige lag og foreninger drifter kommunale oppgaver, kandet være mer hensiktsmessig med en formell kontrakt.

Informasjon som virkemiddelEt virkemiddel for informasjon kan være å tilrettelegge en internettside for fri-villighet i kommunen. De fleste kommunene har en oversikt over lag og for-eninger i kommunen på sine hjemmesider. Å videreutvikle denne til å inklu-dere informasjon om arrangementer, praktisk informasjon til frivillige om ruti-ner for søknader, nasjonal politikk, kurs etc., kan være et nyttig virkemiddel.

Et annet virkemiddel kan være å identifisere indikatorer for utviklingen av fri-villige lag og foreninger, samt på de områdene som er av betydning for frivil-lige. Kommunen kan på den måten måle utviklingen og melde tilbake resul-tatene av politikkens og frivilliges innsats.

19

Samarbeidsavtale om Røde Kors flykt-ningeguideHorten kommune og Vestfold Røde Korshar inngått en samarbeidsavtale med målom å videreutvikle og benytte Røde Korsflyktningeguide for å få til god integreringav flyktninger. Avtalen avklarer hvilketansvar de to partene skal ha, varighet,konkrete mål for samarbeidet, og forutset-ninger som blant annet økonomi.

Kulturbrygge i MjøndalenEtablering av kulturbrygge i Mjøndalen er etsamarbeidsprosjekt mellom kommunen, fyl-keskommunen, frivillige og lokalt næringsliv.Fylkeskommunen, kommunen og den loka-le banken representerer hovedfinansiering-en. Lokalt næringsliv bidrar med sponsingav penger og materiale. En lokal entrepre-nør bidrar til bygging av brygga. Den lokalebåtforeningen bidrar til å bygge bryggagjennom dugnad.

Samarbeid mellom Hamar kommune ogishockeyklubben Storhamar DragonsFormannskapet i Hamar vedtok i januar 2004 føl-gende: ”Det bør utvikles en helhetlig policy over-for 3. sektor basert på gjensidige avtaleforholdeller samarbeidskontrakter.” Dette kommer kon-kret til uttrykk gjennom samarbeid mellom kom-munen og ishockeyklubben Storhamar Dragons.Samarbeidet innebærer at kommunens barneha-ger bruker klubbens anlegg alle hverdager, ogklubben har også et godt tilbud til barn som hardet vanskelig i hverdagen. Klubben har også inn-gått avtaler om dagtilbud rettet mot enkelte barn.

Organisatoriske virkemidler• Hvordan møte organisert frivillige lag og foreninger? Enkeltvis, sektorvis,

samlet, gjennom råd/paraplyer? • Hvordan være i dialog med ikke-organisert frivillige lag og foreninger?

Gjennom kommunale virksomheter eller frivillighetssentralene?• Hvor ofte? Årlig, en gang i planperioden?

FrivillighetsforumEt frivillighetsforum kan fungere som en åpen møteplass mellom kommunen(både folkevalgte og administrasjonen) og frivillige. Kommunen bør haansvar for å invitere og organisere, i samarbeid med representanter fra de

frivillige. Møteplassen kan fun-gere som en arena for jevnligdialog mellom kommunen og fri-villige, hvor rutiner for samhand-ling eller andre temaer kan dis-kuteres.

FrivillighetsrådDen årlige møteplassen kaneventuelt fungere som et valgfo-rum hvor representanter til et fri-villighetsutvalg/råd blir valgt.Frivillighetsutvalget/rådet kandiskutere temaer og saker,utveksle kunnskap, koordinere,og fordele støtte etc. Forumetkan møtes jevnlig i løpet av åretetter behov. Utvalget/rådet kan

20

Lokalt frivillighetsforum i ÅlesundÅlesund har erfaringer med Lokalt frivillig-hetsforum siden 2002. Initiativtakere harvært kommunen og Frivillighetssentralen ifelleskap. Første møte ble arrangert etterkafédialog metoden der en informerte medhensikten for et lokalt frivillighetsforum, ogdeltakere var med på å utforme innhold ogform. Senere er det også avholdt tematiskemøter for spesielt interesserte av frivillighe-ten. Erfaringen med Lokalt frivillighetsforumer positive.

Lokale frivillighetsforum i SunndalSunndal kommune har også etablert et årligfrivillighetsforum, hvor kommunen invitereralle lag og foreninger til diskusjon og fore-drag om aktuelle temaer. I tillegg til det årli-ge frivillighetsforumet, arrangeres det ogsåtilsvarende møter i kommunens fire skole-kretser der det møter opp ca 20-30 organi-sasjoner i hver krets.

Skedsmokorset KulturforumSkedsmo kommune har etablert et frivillighetsfo-rum bestående av møteplass på internett for lagog foreninger, seminar for lag og foreninger engang pr. år, og nærmiljøkonferanser. Det er ogsåopprettet kontaktutvalg, og nærmiljøstyrer.

I tillegg til dette har det på Skedsmokorset (ett avnærmiljøene) blitt etablert et samarbeidsorgansom har status som frivillighetssentral: SkedsmoKulturforum. Kulturforumet består av 36 ulike lagog foreninger og er spesielt opptatt av å byggesterke og gode lokalsamfunn og nærmiljøer vedå tilrettelegge for uformelle møteplasser. Dettehar resultert i et prosjekt for å utvikle Husebygård med låven som en fremtidig kulturarena ogmøteplass på Skedsmokorset. Skedsmo kommu-ne vil stå som eier av dette, mens det frivilligeorganisasjonslivet vil ha ansvaret for fremtidigdrift. Det er bevilget 2 mill. kroner til dette prosjek-tet i 2006. Huseby gård og SkedsmokorsetKulturforum er en del av Na-Ku-Hel nettverket.

også fungere som en høringsinstans til viktige saker som angår de frivilligespesielt, eller mer generelle saker som angår innbyggerne. Dermed vil detfungere som et innbyggerforum, men med de frivillige virksomhetene somkanal. Om det skal være ett råd, eller flere fordelt etter sektor, vil avhenge avlokale behov og meninger.

FrivillighetssentraleneFrivillighetssentraler fungerer ulikt fra kommune til kommune. I Kultur- og kir-kedepartementets nye retnings-linjer for frivillighetssentralene/nærmiljøsentralene beskrivessentralenes formål som blantannet å være et kraftsenter ogkontaktpunkt for mennesker, for-eninger/lag og det offentlige.Videre står det om vedtekter atsentralene skal samarbeide medlokale frivillige virksomheter,lag/foreninger og det offentlige.

Dette gir frivillighetssentralene/nærmiljøsentralene en viktigrolle for den lokale frivilligheten.Sentralene kan ta en aktiv ogkoordinerende rolle overfor frivil-lige lag og foreninger, og være etsamlingspunkt eller knutepunktfor frivilligheten i kommunen.Foreningslivet i kommunen kanfå mer kjennskap til hverandre,og kan samarbeide og koordi-nere ulike prosjekter og tiltak.

ArbeidsgiverpolitikkDet er også mulig å sette fokuspå samarbeid med frivillige iarbeidsgiverpolitikken. På dennemåten kan god samarbeidskulturfremmes helt ned til den enkelteansatte.

21

Frivillighet i eldreomsorg og skole i Uppsala,SverigeI Uppsala i Sverige har det lenge vært mange fri-villige som vil gjøre en jobb, spesielt innen eldre-omsorg og skole. I det store og det hele har deansatte ønsket de frivillige velkommen, menansvarsfordelingen har ikke alltid vært enkel.Kommunalråden svarte i dette tilfellet: ”Det finnesgrenser for hva vi har råd til, men vi ville aldriskjære ned på ansatte som en følge av frivilliginnsats.”

5 tips fra Uppsala om relasjon til frivillig arbeid:1. De frivillige kompletterer de ansatte menerstatter dem ikke. Vær tydelig på dette!2. Beskriv i detalj hvilke oppgaver de frivillige fårgjøre og ikke gjøre.3. Utdyp og hold i gang diskusjonen med de fri-villige organisasjonene, slik at risikoen for at deskal føle at arbeidsoppgaver lempes over til demblir mindre.4. Noen områder for frivillighet er sensitive. Be defrivillige skrive under taushetsplikt i slike spesiel-le tilfeller.5. Vis oppmerksomhet for den frivillige innsatsensom gjøres.Fritt oversatt fra artikkel i Dagens Samhälle, nr. 32/05

Arbeidsgiverpolitikk i Øvre EikerØvre Eiker har laget en egen arbeidsgiverpolitiskplattformkalt AGP 2006, der SAMMEN er detsentrale begrepet. For å leve opp til forventning-ene innbyggerne har til kommunen, er det viktigat alle medarbeidere drar lasset sammen – i etnært samarbeid med den ressursen innbyggernerepresenterer. Stikkord for arbeidsgiverpolitikkener samspill og nytenkning. Bakgrunnen er at allei lokalsamfunnet bidrar til det gode liv, og det erviktig at kreftene jobber sammen. AGP 2006 bleutgitt i lommeformat til alle ansatte.

Andre virkemidler: Bistand fra kommunenFrivillige kan møte flere utfordringer i sitt daglige virke. For å tilrettelegge foret fortsatt aktivt frivillig liv, kan kommunen bistå på flere måter.

• Rekruttering• Søknader og annen administrasjon• Økonomiske spørsmål• Generell kompetanseutvikling• Annonsering

Å få råd eller hjelp til å skrivediverse søknader eller andre kre-vende administrative oppgaver,kan være et attraktivt virkemid-del. Mange frivillige kan synesdette er vanskelig og en storbyrde. Med enkle grep kan kom-munen bistå, f eks gjennom åarrangere informasjonsmøte omsøknadsprosedyrer for støtte.Det kan også være aktuelt å fåråd i økonomiske spørsmål som f eks regnskap.Det kan være en for stor utgift å betale for annonsering av arrangementer ogaktiviteter for frivillige lag og foreninger. Kommunen kan bistå gjennom åannonsere på sine nettsider, i kulturkalender og i lokalavisa, eller gi økono-misk støtte til annen annonsering.

Kommunen kan bistå gjennom å tilby felles kompetanseutvikling for frivillige,ved f eks å arrangere kurs i ulike temaer frivillige kan ha interesse av. Dissekan være av mer administrativart, eller det kan være andreaktuelle temaer som f eks ung-dom og rus.

VedtakResultatet av prosessen, entendet er en melding, sak ellerhandlingsprogram, bør opp ikommunestyret/bystyret slik atden blir formalisert. Politikkenmå også synliggjøres på enmåte som gjør at alle i kommu-

22

Frivillighetsmelding i Oslo kommuneOslo kommune var tidlig ute med å utarbeide enfrivillighetsmelding. Den første kom allerede i1994 og het ”Ikke gjøre det – men gjøre detmulig” (3/1994). Meldingens hovedtema var for-holdet mellom frivillighet og nærmiljø, og byrådetmente at mer aktivitet og større ressurser kunneutløses om det i større grad ble stimulert til frivil-lig aktivitet i bydelen og nærmiljøene. Fokus varderfor tilrettelegging. Neste melding kom i 2002og het ”Frivillighet i endring” og hadde til formål åklargjøre og beskrive samspillsformer, strategierog kommunens roller i forhold til en frivillig sektori endring.

RekrutteringskampanjeNoen frivillige lag og foreninger kan ha problemermed å rekruttere nok frivillige. En annonsekam-panje kan f eks være et tiltak for å bedre dette.Her kan kommunen bistå økonomisk.På nasjonalt nivå i Danmark betalte departemen-tet for en stor rekrutteringskampanje for å verveflere til frivillig innsats. Hvorfor ikke gjøre detsamme i en mindre skala i kommunene?

Et annet tiltak for rekruttering kan være å arran-gere en frivillighetsfestival, hvor alle frivillige lagog foreninger blir invitert til å presentere seg selv.

nen og alle folkevalgte kjenner den. Nye prosjekt/planer/vedtak osv på tversav sektorer og områder bør ses i sammenheng med frivillighetspolitikken.

4.4 Gjennomføring Når det er gjort et politisk vedtak, er neste oppgave å sørge for at det blirgjennomført. Det kan være hensiktsmessig å inkludere politikken i de ordi-nære plan- og styringsdokumenter som kommuneplanen og eventuelle mål-og styringssystemer.

Gjennom å inkludere frivillighetsom tema i kommuneplanarbei-det øker muligheten for å oppnåresultater. Inkludering i kommu-neplanen vil også sikre en konti-nuerlig oppdatering og gi signalpå hvor viktig den frivillige inn-satsen er for kommunen.Erfaringer, nye vurderinger ogendrede behov kan medføre at tiltak eller andre ting bør revurderes.Arbeidet med frivillighet bør også settes inn i de ordinære systemer og bli eteget tiltak, i tillegg til å bli en del av kommuneplanen.

Den vedtatte politikken og doku-mentet kan nå ses på som enkontrakt mellom dem som hardeltatt i prosessen, det vil simellom kommunen og de frivilli-ge. Forventningene om at kom-munen tar frivillighet på alvor ernå etablert, og det krever hand-ling. I denne forbindelse er detogså viktig å være realistiske omhva som kan gjennomføres når.

Gjennom årlige møteplassereller faste utvalg kan frivillighets-politikken kontinuerlig diskute-res, evalueres og eventueltendres. Det vil være lettere hvisfrivillighetspolitikken blir en del av den ordinære kommuneplanen.

23

Det gode liv i SandefjordI kommuneplanen for 2002-2012 er det myefokus på ”det gode liv”, og kommunen har enmålsetting om å gi dette et reelt innhold. I omta-len av utfordringer nevnes følgende:”For alle områder bør dialogen med innbyggernestå sentralt, hvor det inviteres til medvirkning,innflytelse og ansvar i utviklingen av tiltak. Det vilvære helt nødvendig å legge til rette for et lokaltengasjement og frivillig innsats som en positivverdi for innbyggerne og lokalsamfunnet.”

Fellesutvalg i Hurum – deltaker kommuneplanarbeidetFellesutvalgene er lokalisert i de seks tettste-dene, og består av representanter for lag og for-eninger, og fungerer som lokalsamfunnets stem-me inn til kommunen. En av hovedhensiktene erå samordne de kommunale og frivillige ressur-sene i en felles innsats, og utvalgene skal værepådrivere for lokale behov og ønsker overforkommunen. Fellesutvalgenes oppgaver er bl. a:• Lokalt høringsorgan ved reguleringsplaner og

kommunedelplaner• Innstiller til fordeling av nærmiljømidler i sitt

lokalsamfunn• Arrangerer allmøter etter behov meldt fra lokal-

samfunnet eller kommunen (minst ett årlig)Allmøte avgjør hvilke lag og foreninger som kanha representant i fellesutvalget. Representant-ene, inkludert lederen må godkjennes av allmø-tet.

Still også spørsmålet hvordan fri-villighetspolitikken på andremåter kan prege den kommuna-le virksomheten, og hvilke tiltaksom eventuelt bør gjøres somfølge av dette.

Resultater gir inspirasjon. Det erderfor viktig å vise suksesser ogresultater av arbeidet underveis.Små synlige suksesser er moti-verende, og resultater må visesfrem.

4.5 EvalueringEvaluering er viktig for å se om det har blitt resultater av arbeidet som ergjort. Evalueringen bør i første omgang foretas av kommuneadministrasjo-nen.

I et styringssystem hvor man bruker indikatorer for å måle kommunens utvik-ling kan frivillighet inkluderes som et målområde innenfor samfunnsutvikling.Her kan f eks indikatorer på antall virksomheter, medlemskap, arrangemen-ter, besøkende, og brukere av frivillige tjenester, gi en pekepinn på hvordandet frivillige livet i kommunen utvikler seg. Resultatene kan gi et signal om atnoe bør endres hvis utviklingen peker i feil retning, og hva eventuelt kommu-nen kan gjøre for å endre på dette. Det er imidlertid viktig å understreke atdet ikke må medføre komplisert eller tidkrevende rapporteringsansvar for defrivillige lag og foreningene.

24

Verdimanifest: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre EikerI arbeid med forrige kommuneplan inviterte Øvre Eiker kommune alle lag og foreninger til åutarbeide et verdimanifest for kommunen. Verdimanifestet har sammen med kommunensvisjon, Fredrikstaderklæringen for bærekraftig utvikling og arbeidsgiverpolitisk plattform lig-get til grunn for verdibasert ledelse og utvikling i kommuneorganisasjonen /tjenestene.

”Det gode lokalsamfunn vokser ikke fram alene fordi kommunen leverer obligatoriske tjenes-ter med høy kvalitet. Dugnadsånd, positive sosiale nettverk, livsutfoldelse, stedsidentitet,trygghet, naturopplevelser og godt naboskap kan ikke vedtaes av kommunestyret – ei hel-ler leveres/utføres av den kommunale administrasjon. Kommuneplanens visjon ’sammen’oppfordrer kommunens politiske og administrative lederskap til å vektlegge betydningen avå spille sammen med engasjerte innbyggere, stimulere og bruke innbyggernes ressurser ogpågangsmot for å løse viktige lokalsamfunnsoppgaver.”

(fra nettsidene til Øvre Eiker kommune)

Nærmiljøutvalg i Giske kommuneGiske kommune var i begynnelsen av 1990-årene med i det såkalte SAM-prosjektet (samar-beid mellom kommune og frivillig sektor). I denforbindelse ble det opprettet 5 nærmiljøutvalg ikommunen, som i hovedsak består av represen-tanter fra frivillige lag og organisasjoner, som bleoppnevnt på åpne grendemøter. Ideen med nær-miljøutvalgene var nyttig både for de frivillige ogfor kommunen. Nærmiljøutvalgene ble en møte-plass i lokalsamfunnet. En ordning som har vistseg å være bærekraftig, og som fungerer også idag.

En helhetlig vurdering av resultatene, bør gjøres i samarbeid med frivillige,enten gjennom en ny spørreundersøkelse, møte eller i dialog med et even-tuelt frivillighetsråd. Tilbakemelding fra frivillige er nødvendig for å endre eneventuell uønsket utvikling, og disse erfaringene vil det i stor grad være fri-villige som sitter med.

5. KS og frivillighetKS håper veilederen har gitt inspirasjon og tips til hvorfor man bør, og hvor-dan man kan utvikle en frivillighetspolitikk i sin kommune. KS vil fortsette sittarbeid med frivillighet, og vår viktigste rolle er å utveksle og formidle godeeksempler og erfaringer mellom kommuner. KS er derfor interessert i inn-spill, tilbakemeldinger og gode eksempler som vi både kan formidle videre,men også bruke til å oppdatere vår kunnskap. Det er ute i kommunen denvirkelige kunnskapen sitter, som andre kan lære av.

Les mer på: www.ks.no/frivillighet

6. ReferanserNoen av eksemplene er hentet fra FoU-rapporten KS fikk utarbeidet i 2005:

”På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? – en kartlegging av forholdetmellom kommuner og frivillige organisasjoner, utarbeidet avNæringsrådgivning AS v/ Kjell Vaagen på oppdrag fra KS.Rapporten kan lastes ned fra www.ks.no/frivillighet

Andre eksempler er gjengitt av representanter i referansegruppa, eller hen-tet fra kommunenes nettsider.

25

Postadr.: Postboks 1378 Vika, 0114 OsloBesøksadr.: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo

Telefon: 24 13 26 00

ks@ks.no www.ks.no/frivillighet