Sakliste - gausdal.kommune.no€¦Sak 2/15 Side 4 av 22 Ubrukte midler 2014 kr. 168.820 Totalt disponibelt for bruk i 2015 kr. 1.799.560 Gjennom vedtatt budsjett for 2015 er følgende

Sakliste

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Formannskapet Formannskapssalen 20.01.2015 09:00

SAKER TIL BEHANDLING:

Sak 1/15

REFERATSAK FORMANNSKAPET 20.01.15

Sak 2/15

NÆRINGSFOND 2015 - FASTSETTING AV RAMME TIL

PROSJEKTSTØTTE

Sak 3/15

GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD

TIL ATV

Sak 4/15

TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015

Sak 5/15

SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE

MED TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER

Sak 6/15

SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER

BOSATT I ESPEDALEN

Sak 7/15

RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS

Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til

servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Gausdal, 14.01.2015

Hans Oddvar Høistad

Ordfører

Rannveig Mogren

Rådmann

Gausdal kommune 2

Side 2 av 22

Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/67

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:

1/15 Formannskapet 20.01.2015

Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen

REFERATSAK FORMANNSKAPET 20.01.15

Vedlegg: Notat (legges på bordet i møtet)

1. Orientering om hva som skjer i næringslivet.

Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

vedtak:

Referatsaken tas til etterretning.

Gausdal kommune 3

Side 3 av 22




/ Kommunestyret 29.01.2015

Saksbehandler: Jon Sylte

NÆRINGSFOND 2015 - FASTSETTING AV RAMME TIL

PROSJEKTSTØTTE

Vedlegg: Ingen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen

SAMMENDRAG:

Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2015 i samsvar med

tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr. 563.560 til tiltak i

samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet.

SAKSOPPLYSNINGER:

Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av

kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for

fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert

gjennom budsjettvedtaket i desember.

Konsesjonsavgiftene for 2014 er på kr. 1.702.181.

Renteoppteninga på næringsfondet for 2014 er kr. 327.986. Konsumprisindeksen har gått opp

med 2,1 prosent fra desember 2013 til desember 2014.. Indeksøkningen tilsvarer kr. 399.427

av fondsverdien som var kr. 19.020.351 pr. 01.01.2014. Realrenteoppteninga blir da negativ

med kr. 71.441.

Ubrukte midler fra 2014:

Av ramma for 2014 kr. 87.171

Prosjekt 81249 (tiltakskonto) kr. 41.649

Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr. 40.000

Sum ubrukt 2013 kr. 168.820

Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da:

Konsesjonsavgifter for 2014 kr. 1.702.181

Realrenteopptening kr. 71.441 -

Sak 2/15

Side 4 av 22

Ubrukte midler 2014 kr. 168.820

Totalt disponibelt for bruk i 2015 kr. 1.799.560

Gjennom vedtatt budsjett for 2015 er følgende disponert:

Turistinformasjon kr. 346.000

Gausdal Næringsforum kr. 50.000

Andel regional næringsenhet kr. 360.000

Tilskudd friluftstiltak investeringer løypenett kr. 100.000

Sommerjobb for ungdom kr. 130.000

Skeikampen Pluss kr. 200.000

Tiltakskonto kr. 50.000

Sum disponert kr. 1.236.000

Totalt disponibelt for bruk i 2014 kr. 1.799.560

Disponert gjennom budsjett kr. 1.236.000 -

Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2014 kr. 563.560

VURDERING:

Konsesjonsavgifta er økt med ca. kr. 20.000.Rrealrenteoppteninga er negativ, dvs. inflasjonen

er høgere enn renteoppteninga. Dette gjør at det er mindre beløp disponibelt til nye tiltak. For

2014 er forbruket noe mindre enn budsjettert, slik at totalt beløp til bevilgning blir om lag kr.

30.000 mer enn i forrige år.

I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i

samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til

å disponere disse midlene.

Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året blir overført til bruk i

2015. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år.


innstilling:

1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr. 563.560 som ramme for bruk av midler fra

næringsfondet i 2015, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer.

2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan

tillegges det disponible beløpet.

Sak 2/15

Side 5 av 22

3. Det blir gjort slik budsjettendring:

14712.1901.3253 Tilskudd fra næringsfond økes med kr. 563.560

19501.1901.3253 Bruk av næringsfond økes med kr. 563.560

Gausdal kommune 6

Side 6 av 22




Saksbehandler: Gudbrand Aanstad

GAUSDAL RØDE KORS HJELPEKORPS SØKNAD OM TILSKUDD TIL ATV

Vedlegg: Ingen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

SAMMENDRAG:

Gausdal Røde Kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr 49500.- til kjøp av ATV og

tilhenger. Administrasjonen tilrår at det gis slikt tilskudd, og at midlene bevilges over

Formannskapets tilleggsbevilgningspott.

SAKSOPPLYSNINGER:

Hjelpekorpset er en naturlig samarbeidspartner for kommunen i ulike situasjoner, og har utført

oppdrag for kommunen ved flere anledninger de senere år, bl. a. ved flommene i 2011 og

2013.

Hjelpekorpset oppgir også flere oppdragsgivere: AMK, LRS, Oppland Røde Kors og Politiet

Hjelpekorpset opplyser at de fram til nå kun har hatt utstyr til bruk på vinterføre, og at det nå

er et økende behov å bedre transportkapasiteten også på sommerføre.

Gausdal Røde kors Hjelpekorps søker om tilskudd på kr 49 500.-til kjøp av ATV (6-hjulet

terrengkjøretøy) med tilhenger. Beløpet utgjør 30 % av kjøpesummen.

VURDERING:

Hjelpekorpset bistår både kommunen og andre i ulike store og små krisesituasjoner.

Godt utstyr er nødvendig for å kunne gjøre en best mulig jobb.

Hjelpekorpset består av personer som frivillig bruker en vesentlig del av fritida si, for å være

rustet til å håndtere situasjoner hvor andre har behov for hjelp. Tilskudd som dette vil være en

måte for kommunen å vise at innsatsen verdsettes, og vil derigjennom være en

motivasjonsfaktor for medlemmene.

Sak 3/15

Side 7 av 22

Det finnes mange lag og organisasjoner som har behov for støtte til forskjellige gode formål.

Hjelpekorpset er med sitt samfunnsmessige engasjement likevel i en særstilling. Godkjenning

av denne søknaden vil dermed ikke gi noen presedens.


vedtak:

Gausdal kommune godkjenner søknad fra Gausdal Røde Kors Hjelpekorps om tilskudd på kr

49 500.- til kjøp av ATV og tilhenger.

Tilskuddet bevilges fra Formannskapets tilleggsbevilgningspost.

Gausdal kommune 8

Side 8 av 22




Saksbehandler: Rannveig Mogren

TIL DEBATT - STRATEGIKONFERANSEN 2015

Vedlegg: Debattheftet fra KS til strategikonferansene 2015


SAKSOPPLYSNINGER:

Som bakgrunn for saken og debattheftet sier KS dette:

«KS’ formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med

medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk.

Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som

gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS’ prioriteringer

det kommende året.

KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune

kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene.

Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god

forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og

vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på

debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas.»

VURDERINGER:

Del 1 – forhandlinger

Om økonomisk ramme:

KS spør:

1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt

Gausdal kommune svarer:

Lokal lønn er vesentlig prinsipp for Gausdal kommune. Vi legger lokale lønnspolitiske

Sak 4/15

Side 9 av 22

retningslinjer til grunn og det er viktig at vi kan bruke eventuelle lønnsmidler til å støtte opp

under satsninger, rette opp skeivheter osv.

Om Hovedavtalen – revisjon pr. 1.1.2016

KS spør:

2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være

aktuelt?

Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer samt

arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et virkemiddel for å

sikre samhandling og gode prosesser mellom partene for å utvikle tjenester med god kvalitet i

kommunesektoren.


Hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse er godt ivaretatt i

bestemmelsene slik de ligger i dag. En videreutvikling av kommunesektorens tjenester, evnen

til å skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø forutsetter

godt samarbeid mellom ledere, ansatte og deres organisasjoner. Evnen til åpen dialog og vilje

fra alle parter vil i stor grad være avgjørende for om man lykkes. Hovedavtalen er et godt

rammeverk, og trenger ikke detaljeres ytterligere.

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet

KS spør:

3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode

lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for

organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at

prosessene og resultatet blir best mulig?


Vi mener felles møteplasser/seminar mellom KS og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene

er vesentlig. Det har vært noen av dem, og det fungerer etter vår mening bra at partene møtes,

drøfter erfaringer/eksempler og får felles kompetanseheving.

Sak 4/15

Side 10 av 22

Pensjon:

KS spør:

4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon?


Særaldersgrense

Et betydelig antall ansatte i kommunesektoren og i offentlig sektor forøvrig har

særaldersgrenser. Det betyr at den enkelte arbeidstaker kan, eller har en plikt til, å gå av

tidligere enn den generelle pensjonsalderen på 67 (rett) – 70 (plikt) år. Ut over

særaldersgrensen gis den enkelte mulighet til å gå av inntil tre år før oppnådd aldersgrense

hvis alder pluss arbeidsår i offentlig sektor er mer enn 85 år. Særaldersgrensene bør

gjennomgås, med sikte på å redusere antallet. Det kan bidra til å styrke arbeidslinjen.

Offentlig ansatte må få like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i

privat sektor. Dette kan ikke partene selv ordne opp i alene, i og med at det også handler om

samordning med folketrygden, men det er en viktig sak.

Det samme gjelder for en vurdering av AFP-ordningen. Den kan ikke kommunesektoren ta

alene

Del 2 – ledelse på dagsorden

Policy for god ledelse – videre arbeid

KS spør:

5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør

KS ha?


Med «Skodd for framtida» har KS fått fram et oppdatert utfordringsbilde, og viktige trender

og utviklingstrekk. Heftet kan bli et godt verktøy for utformingen av en framtidsrettet

arbeidsgiverpolitikk også i den enkelte kommune, i og med at den stiller flere spørsmål enn

det gir svar.

KS ser ut til å ta en offensiv holdning til arbeidsgiverspørsmål og ledelsesutfordringer knyttet

til kommunereform prosessen. Det er viktig og bra.

KS folkevalgtprogram er vesentlig for å videreutvikle samspillet mellom folkevalgte og

Sak 4/15

Side 11 av 22

administrasjonen.


vedtak:

Gausdal kommune sender uttalelsen som går fram av saken overfor.

Gausdal kommune 12

Side 12 av 22






SAMHANDLINGSREFORMEN - REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE MED

TJENESTEAVTALER OG SAMARBEIDSRUTINER

Vedlegg: Samarbeidsavtalen


SAMMENDRAG:

Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU)

besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle

og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Avtalene

er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor Sykehuset

Innlandet (SI).

BAKGRUNN FOR SAKEN:

Samhandlingsreformens formål

Samhandlingsreformens trådde i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på

helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten.

Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og

spesialisthelsetjenesten skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og

sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er

hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet

for og etter spesialisthelsetjenesten.

Nye lover og forskrifter

Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget:

Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra 01 01 2012

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og

omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra 01 01 2012

Nasjonal helse- og omsorgsplan

For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en

primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten 2015.

Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i

spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som

eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent.

Sak 5/15

Side 13 av 22

I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og

utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare

pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer

istedenfor er ukjent.

Lovkrav om samarbeidsavtaler

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr. 30, kapittel seks,

bestemmer at ”kommunestyret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale

helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå

avtaler med kommunene i sitt opptaksområde.

Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI.

Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom

partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for

forenklinger og tilpasninger til praksis.

Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU)

besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle og

tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer.

Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen

Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner,

et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart

skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer:

rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder),

avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune

Roy Heine Olsen, Elverum kommune

Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune.

Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for

arbeidet.

Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv

ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av

funksjonshemmede.

I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner

og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført

på følgende måte:

1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni 2014

2. Questback ble sendt ut i slutten av august

3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok,

ble arrangert 22. oktober.

4. Behandling i rådmannsutvalget i Oppland 20.11. 14, rådmannsutvalget Hedmark

21.11.14 og i KS-styret 28.11.14

Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på.

Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at

Sak 5/15

Side 14 av 22

spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i

oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til

evaluering/revideringsarbeidet.

Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført

to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe

Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian

Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg.

De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske

utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og

avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre

oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall

liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter.

Om Samarbeidsavtalen

Denne avtalen trer i kraft 01.03.15 og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til 01.03.19.

Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side

ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom

spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på

følgende punkter:

Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er

inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale.

Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i

utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere

direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av

andre møteplasser.

Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver.

Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før

rådmann/ administrerende direktør godkjenner.

Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og

tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha

behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF»,

er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og

oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI».

Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til

innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å

sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med

behov for koordinerte tjenester» til nå kun: « Koordinerte tjenester».

Tjenesteavtale nr. 6 « Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og

informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7

«Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles

tjenesteavtale: « Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til

kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres

opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer

partene til å benytte tilbudet.

Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler.

Sak 5/15

Side 15 av 22

Tjenesteavtale nr. 4 « Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for

øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen 1.7.2015 skal ha inngått

skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er

01.03.15. Tilbudet er lovpålagt fra 1.1.2016.

Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny

og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt.

Vedtak og delegasjon

Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i

samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur:

1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det

fremgår av saksfremlegget.

2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.

3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og

samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i

disse, og OSU kommer med en anbefaling.


innstilling:

1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som

består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner.

2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene:

a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven.

b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.

c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og

samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er

enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU.

Gausdal kommune 16

Side 16 av 22

Ark.: B12 &61 Arkivsaksnr.: 11/1724





SKOLETILBUD OG SKOLESKYSSKOSTNADER FOR ELEVER BOSATT I

ESPEDALEN

Vedlegg: Ingen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

- E-post fra familien Austheim vedr. skolegang for sin andre datter.

- Brev av 10.12.14 fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. økte skysskostnader –

skoleskyss Espedalen – Skåbu»

- E-post av 12.12.14 fra Oppland fylkeskommune: «Vedr. skuleskyss frå Strand,

Espedalen».

SAMMENDRAG:

Skolegang for elver bosatt i Espedalen er på nytt utredet som en prinsippsak Saken

fremmes igjen ut fra økte skoleskysskostnader av vesentlig økonomisk betydning for

Gausdal kommune. Det tilrås at elever bosatt i Espedalen skal ha sitt ha sitt skoletilbud

på nærskolen fra og med skoleåret 2015/2016, jf. Opplæringslovens § 8-1, som er Forset

skole.

SAKSOPPLYSNINGER

Kommunestyret behandlet 29.03.2012, sak 7/12, sak om skolegang for elver bosatt i

Espedalen. Saken knyttet seg konkret til om elver bosatt på Stand fjellstue kunne få sin

skolegang ved Skåbu oppvekstsenter i Nord-Fron kommune i stedet for på nærskolen i

Gausdal kommune, som er Forset skole.

Saken ble utredet på prinsipielt grunnlag med utgangspunkt i Opplæringsloven § 8-1 om at

elver bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, og konkret ut fra opplysninger

fra kommunene Nord-Fron og Sør-Fron om skoletilbud og kostnader, samt opplysninger om

skoleskysskostnader fra Oppland fylkeskommune. Ut fra dette var rådmannens tilrådning slik:

«Skolegang for elever bosatt i Espedalen skal ha sitt skoletilbud på nærskolen, jf.

Opplæingslovens § 8-1, som er Forset skole».

Kommunestyrets vedtak i sak 7/12 ble knyttet konkret til søknaden fra familien Austheim og

det ble fattet følgende vedtak:

« 1. Søknad fra familien Austheim om skolegang i Skåbu innvilges.

2. Finansiering for 2012 innarbeides i første budsjettkorrigering for 2012».

Sak 6/15

Side 17 av 22

I e-post 12.11.2014 fra familien Austheim til Forset skole uttrykker de et ønske om at deres

andre datter kan få lov til å gå på samme skole som sin eldre søster v/Skåbu Oppvekstsenter.

Skoleskysskostnader:

Da saken ble behandlet i 2012 var kostnader for skoleskyss fra Espedalen (Strand fjellstue) til

Forset skole kr. 14.820,- for 5-dagers skoleuke, mens skoleskyss fra Espedalen (Strand

fjellstue) til Skåbu kostet kr. 7.800,- pr. elev for 4-dagers skoleuke.

I e-post fra Oppland fylkeskommune 12.12.2014 v/Tommy Forseth blir det opplyst at

skoleskysstilbudet for elver i Espedalen (Strand fjellstue) til Skåbu oppvekstsenter er endret.

Skoleskyss fra Espedalen til Skåbu oppvekstsenter vil for skoleåret 2015/2016 være kr.

338.806,-, mens skysskostnadene fra Espedalen (Strand fjellstue) til Forset skole vil være kr.

12.920,- pr. elev pr. år ut fra dagens satser.

Økte skoleskysskostnader oppstår når det er få elever som reiser til Skåbu oppvekstsenter, og

kostnaden blir sensitiv for så små endringer som at en elev flytter eller endrer reisemønster.

Skoleskysstransporten er endret fra busstransport til drosjetransport, og Oppland

fylkeskommune opplyser at det er lite de kan gjøre med dagens passasjergrunnlag og at de

dessverre ikke finner billigere transportløsning mellom Strand og Skåbu oppvekstsenter.

I henhold til Opplæringsloven skal kostnadene, når en kommune velger en annen skole enn

den eleven sogner til, betales fullt ut av kommunen.

Fra og med skoleåret 2015/2016 vil det være to elever, bosatt på Stand fjellstue, som ønsker

skolegang ved Skåbu oppvekstsenter.

Kostnader for skoleplass i Nord-Fron kommune:

Kostnadene for skoleplass ved Skåbu oppvekstsenter var i 2012: Kr. 106.266,- (KOSTRA-tall

2010) pr. skoleår pr. elev. Disse kostnadene var i 2014: Kr. 114.505,- pr. elev. (KOSTRA-tall

2013 og 2014).

VURDERING

Saken fremmes til politisk behandling fordi det har skjedd endringer i skoleskysstilbudet som

viser seg å ha en vesentlig stor økonomisk betydning for Gausdal kommune.

I henhold til Opplæringsloven § 8-1 er det Forset skole som er nærskolen til elever bosatt i

Espedalen. Med det som utgangspunkt i den konkrets familien på Stand fjellstue, vil

skolegang for to elever i Espedalen gi følgende bilde for skoleåret 2015/2016:

Skoleåret 2015/2016 Forset skole Skåbu oppvekstsenter

Grunnskolekostnader 0 229.010,-

Skoleskysskostnader 25.840,- 338.806,-

Totalt for to elever 25.840,- 567.816,-

Sak 6/15

Side 18 av 22

Kostnadsbildet viser at skolegang for elver bosatt i Espedalen (Strand fjellstue) har en

merkostnad for Gausdal kommune på kr. 541.976,- pr. år.

Det vil ikke påføre Gausdal kommune noen merkostnader å gi et skoletilbud ved Forset skole

til elevene på Strand fjellstue fordi skolen har god kapasitet.

Når det gjelder reisetid for disse elevene vil den være ca 15 minutter lengre om morgenen, og

tilnærmet lik reisetid på ettermiddagen. Et kvarters lengre reisetid mellom hjem – skole

vurderes å være så liten at den ikke kan tillegges betydning i saken.

Gausdal kommune kan tilby disse elevene et godt undervisningstilbud ved Forset skole, og det

anses som viktig at elevene får sin skolegang i den kretsen de sogner til.

Rådmannen vurderer at kostnadene for Gausdal kommune er drastisk endret i forhold

kostnadene for 2012. Rådmannen ønsker ikke å svekke rammene til de andre skolene i

Gausdal kommune. Ut fra kommunens svært krevende økonomiske situasjon finner ikke

rådmannen det forsvarlig å tilrå at elver bosatt i Espedalen kan få sin skolegang ved Skåbu

oppvekstsenter.


innstilling:

1. Kommunestyrevedtak i sak 7/12 oppheves.

2. Barn bosatt i Espedalen skal fra og med skoleåret 2015/2016 ha sitt skoletilbud på

nærskolen (Forset skole), jf. Opplæringsloven § 8-1.

Gausdal kommune 19

Side 19 av 22

Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 14/1226




Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme

RETNINGSLINJER - BYTTE AV SKOLEKRETS

Vedlegg: Ingen


SAMMENDRAG

Saken om bytte av skolekrets i Gausdal kommune bygger på at gjeldende praksis blir

videreført. Det er foreslått å ta inn en endring om at foresatte selv må ta ansvar for

skoletransport eller betaling for skoleskyss hvis det søkes og innvilges skoleplass i annen

krets enn der eleven har sin folkeregistrerte adresse.

SAKSOPPLYSNINGER

BYTTE AV SKOLEKRETS I GAUSDAL KOMMUNE

Bakgrunnen for saken knytter seg til at en del elever i grunnskolen i Gausdal kommune har

fått innvilget skolegang ved en annen skole enn nærskolen i den kretsen de bor. Dette får

konsekvenser for skoleskyssen og problemstillinger vedrørende skysskostnadene. Ut fra dette

er det behov for en ny vurdering i saker der det søkes om skolegang i annen skolekrets enn der

en bor.

Skoleåret 2014/2015 er det totalt 28 elever som har skolegang ved annen skole enn nærskolen

i kretsen der de bor.

Nærskolen

Elever innvilget skoleplass i annen skolekrets en hjemmehørende

Engjom Fjerdum Follebu Forset

Engjom 13 1

Fjerdum 3 8 3

Follebu - - - -

Forset - - - -

Kommentar:

14 elever tilhørende Engjom krets har skoletilbud i andre kretser.

13 elever tilhørende Fjerdum krets har skoletilbud i andre kretser.

1 elev tilhørende Forset krets har skoletilbud i annen krets.

Ingen elever fra skolene Follebu og Forset har skolegang i annen krets.

Sak 7/15

Side 20 av 22

Elevers rett til skolegang

Når det gjelder elevers rett til skolegang er det hjemlet i Opplæringslova § 8-1, 1. ledd der det

står:

«Grunnskolelevane har rett til å gå på den som skolen som ligg nærast eller ved den skolen i

nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrift om kva for skole dei ulike områda i

kommunen soknar til……».

Videre i samme paragraf, 2. ledd står: «Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn

den eleven soknar til.».

Kretsgrenser og praksis i Gausdal kommune

Gausdal kommune har flere ganger behandlet kretsgrenseproblematikken. Når det gjelder

kretsgrenser er det særlig kommunestyrevedtak i sak 13/02 «Ang. kretsgrensene i Gausdal

kommune» den 19.03.02 som er sentralt i denne saken. Følgende vedtak ble fattet:

o «1. Forskriften om kretsgrenser i Gausdal kommune opprettholdes.

o 2. Kretsgrensa mellom Fjerdum og Engjom skoler justeres med utgangspunkt i

Opplæringslovens § 8-1 «Nærhetsprinsippet»».

Gausdal kommune har faste kretsgrenser for tildeling av skoleplass, men i henhold til

Opplæringsloven § 8-1, 2. ledd har elever etter søknad fått innvilget skolegang i en annen

krets enn der barnet bor. Denne praksisen oppstod i forbindelse med nedlegging av Myra

skole og justering av kretsgrensene mellom Engjom og Fjerdum. Søknader har siden den gang

blitt innvilget dersom skolen det søkes til har ledig kapasitet, at det ikke utløser klassedeling,

at søsken har plass eller andre særskilte og individuelle hensyn.

Organisering og kostnader vedrørende skoleskyss.

Oppland fylkeskommune, som har ansvar for organisering av skoleskyssen i kommunene, har

rettmessig blitt tydeligere på hvem som må bære merkostnadene med skoleskyss der

kommunen innvilger skolegang for elever i annen krets enn der barnet bor.

I henhold til Utdanningsdirektoratets tolkning av regelverket (rundskriv

Utdanningsdirektoratet – 3 – 3009 punkt 6) vedrørende «Mulighet til å kreve at foreldrene

dekker skyssutgiftene til annet sted enn nærskolen» står: Kommunen har som hovedregel

mulighet til å stille vilkår om at utgifter til skoleskyss dekkes av foreldrene hvis de har søkt

om at elevene skal gå på en annen skole enn nærskolen. Videre står:

«Etter lovfestet forvaltningsrett må et vilkår til et vedtak være saklig, relevant og rimelig.

Dersom en elev ikke har rett til skoleskyss til nærskolen, og søker seg til en annen skole, kan

det være rimelig at foreldrene dekker eventuelle skyssutgifter. Hvis det ikke går ordinær

offentlig transport, vil foreldrene måtte sørge for privat transport eller dekke utgifter til drosje.

Dette forutsetter at det er anledning til å stille vilkår. Dersom eleven allerede har rett til skyss

til nærskolen, vil det etter omstendighetene kunne være urimelig at foreldrene må dekke hele

skysskostnaden ved bytte av skole. Dette må bero på en konkret vurdering».

Sak 7/15

Side 21 av 22

I henhold til rundskriv Udir-3-3009 pkt 7, er det kommunen som avgjør om de skal stille

vilkår, der det står:

«Det er kommunen som både avgjør om de vil innvilge en søknad om skolebytte, og om de vil

stille vilkår om at utgifter til skyss skal dekkes av foreldrene i forbindelse med skolebyttet.

Dette gjelder uavhengig av om eleven har rett på skyss fra før, eller vil trenge skyss etter

skolebytte. Dersom det ikke blir satt vilkår, skal kommunen som hovedregel dekke

skyssutgiftene. Fylkeskommunen er ikke økonomisk ansvarlig for skyss til annet sted enn

nærskolen».

Skoleskysskostnadene for elever som har skolegang i annen skolekrets viser seg å utløse økte

og variable transportkostnader som Gausdal kommune er ansvarlig for å dekke. Det har ikke

vært praktisert tydelige skillelinjer mellom Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune

tidligere, men etter nærmere vurdering har fylkeskommunen kommet fram til at dette nå vil

bli håndhevet i henhold til bestemmelsene i ovennevnte rundskriv.

VURDERING

Retningslinjer for bytte av skolekrets

Selv om det har vært lik praksis på innvilgelse av søknad om skoleplass i annen krets, så har

det vært noe uklarhet vedrørende hvem som skal dekke skoleskysskostnadene. På et

skoleskyssmøte med Oppland fylkeskommune våren 2014, var dette tema. For Gausdal

kommune ble det da vist til at når det for eksempel måtte settes inn drosje i stedet for buss,

ville dette kunne påføre kommunen vesentlige økte skysskostnader for elever som var

innvilget skolegang i annen skolekrets.

Det er derfor viktig at de kommunale retningslinjene utformes slik at det blir tydelighet for

alle parter når det blant annet gjelder mål, hensikt, bestemmelser knyttet til søknad og tildeling

av plass, og vedtak og klageadgang.

Når det gjelder retningslinjer for bytte av skolekrets foreslås det å holde på nåværende praksis

slik at søknader om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke

utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging.

Dette er en fleksibel praksis, og i tråd med det som kommunen har anledning til i henhold til

Opplæringsloven § 8-1, 2. ledd. Selv om det er 13 elever fra Engjom skule som i dag har plass

på Fjerdum, så er det 14 elever fra Fjerdum krets som av ulike grunner er innvilget plass på

andre skoler.

Når det gjelder vurdering av økte kostnader, så knyttes det til både særlig tilrettelegging

og/eller klassedeling. Særlig tilrettelegging kan blant annet være en vurdering av om antall

elver i en klasse vil utløse klassedeling, ikke bare ut fra delingstall, men også ut fra en faglig

vurdering av hva som samlet vil være hensiktsmessig med tanke på elevenes læringsutbytte.

Fordelen med anledning å søke om bytte av skolekrets, er å opprettholde en fleksibilitet der

foresatte gis en reell mulighet til å søke ut fra sine ønsker og behov.

Sak 7/15

Side 22 av 22

I og med at kommunen har gode skoletilbud ved alle skoler, så er det urimelig at kommunen

må svare for økte skoleskysskostnader for elever som tildeles plass i annen skolekrets. Derfor

foreslås at foresatt må selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem og skole.

Unntak er skolekretsendring for elever som av særlige grunner blir tildelt plass i annen

skolekrets. Dette kan gjelde ved skolebytte som følge av alvorlig mobbesak. Her er det egne

regler og rutiner for prosess og saksbehandling.

Saken har også vært på høring ved skolene. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn en

uttalelse - fra FAU v/Engjom skule.

FAU v/Engjom skule uttaler at forslaget til kommunale retningslinjer vil styrke elevgrunnlaget

ved Engjom skule ved at flere sannsynlig vil velge nærskolen framfor skolegang i annen

skolekrets.

Vider sier FAU Engjom at dersom foreldre selv blir ansvarlige for og må påregne å betale for

skoleskyssen til skole i annen krets, så vil flere velge nærskolen. FAU støtter forslaget om at

kommunen dekker utgifter til skoleskyss ved særlig grunner for bytte av skolekrets.

Rådmannen foreslår at ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader som er

sendt inn og ikke behandlet, og ellers nye søknader fra 01.02.2015..


innstilling:

1. Søknad om bytte av skolekrets kan innvilges når skolen har ledig kapasitet og det ikke

utløser ekstra kostnader, for eksempel klassedeling eller særskilt tilrettelegging.

2. Foresatt må som hovedregel selv ta ansvar for og betale for skoleskyss mellom hjem

og skole ved bytte av skolekrets. Unntak er skolekretsendring for elever som av

særlige grunner blir tildelt plass i annen skolekrets.

3. Ny praksis for skyss og skysskostnader gjelder for nye søknader.

Documents

Sakliste - gausdal.kommune.no€¦Sak 2/15 Side 4 av 22 Ubrukte midler 2014 kr. 168.820 Totalt disponibelt for bruk i 2015 kr. 1.799.560 Gjennom vedtatt budsjett for 2015 er følgende