Org.nr. 983 658 776

1

HELSE MIDT-NORGE RHF

STYRET Sak 81/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr august 18

Saksbehandler

Mats Troøyen

Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane

Saksmappe 18/9

Dato for styremøte 18.10.2018

___________________________________________________________________________

Forslag til vedtak:

Styret tar statusrapport per august 2018 til etterretning.

Stjørdal 11.10.18

Administrerende direktør

Stig A. Slørdahl

Org.nr. 983 658 776

2

SAKSUTREDNING:

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER

Nummererte vedlegg som følger saken:

Vedlegg 1: Figur 2.3 - 2.6 Ventetid avviklet pr fagområde Figur 2.7 - 2.11 Ventetid ventende pr fagområde Figur 2.12 – 2.15 Fristbrudd pr fagområde

1 Administrerende direktørs oppsummering og vurdering

Konsolidert resultat for regionen hittil i år på 204 mill kr er 98 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det positive resultatavviket skyldes hovedsakelig lavere kostnader enn budsjettert ved Hemit og det regionale foretaket. I tillegg har Sykehusapotekene i Midt-Norge HF et positivt resultatavvik med bakgrunn i høyere omsetning enn planlagt. Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har hittil i år et resultat som er 26 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes i hovedsak høyere lønnskostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge RHF følger særskilt opp HMR sitt arbeid knyttet til resultatforbedring. St. Olavs hospital HF har så langt et resultat i tråd med styringsmål men rapporterer likevel en årsprognose på underliggende drift som ligger 44 mill kr bak plan. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) har et resultat i tråd med styringsmål hittil i år og rapporterer en årsprognose i tråd med plan. Regionen innfrir den gylne regel målt ved ventetider for både psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP). Det er svært positivt at ventetidene både innen VOP og BUP er lavere enn på tilsvarende tid i fjor. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har utviklingen for ventetid vært dårligere enn for somatikken. Veksten i poliklinisk aktivitet hittil i år for TSB har vært høyere enn for somatikken og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris. For psykisk helsevern VOP og BUP har det vært en nedgang i poliklinisk aktivitet og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris derfor ikke. Administrerende direktør viser til styresak 80/18 for nærmere redegjørelse for igangsatte tiltak for å sikre måloppnåelse av den gylne regel. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk om lag som budsjettert. Poliklinisk aktivitet for VOP og BUP er henholdsvis 10 og 19 prosent bak plan. Overgang til nytt pasientadministrert system i 2018 for BUP har vært ressurskrevende og det jobbes fremdeles med sikring av korrekt registrering av aktivitet. I tillegg har vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF gjort det vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er 0,9 prosent bak plan.

Org.nr. 983 658 776

3

Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet er hittil i år 55 dager, hvilket er lavest i landet av regionene. Helse Midt-Norge klarer dermed kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden og var i august 65 dager, tilsvarende som samme periode i fjor. Totalt er det registrert at 320 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i august. Helse Midt-Norge hadde i august nest høyest andel fristbrudd av regionene, tilsvarende en andel på 3,3 prosent. Andel fristbrudd hittil i år er 2,1 prosent og har økt fra 1,7 prosent siden i fjor. Dette er ikke i tråd med ønsket utvikling med mål om ingen fristbrudd. De fleste fristbrudd finnes i somatikken men også BUP har økt kraftig siste måned. Det vil være behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å redusere både ventetider og fristrbrudd innen psykisk helsevern og fristbrudd innen de somatiske fagområdene. Regionen har hittil et overforbruk på 938 månedsverk i forhold til plan, noe som tilsvarer 0,7 prosent. Det er svært positivt at vi de siste månedene ser en tendens til at sykefraværet reduseres. Netto sykefravær er hittil i år 0,2 prosentpoeng lavere enn samme periode i fjor. Særskilt oppfølging av enheter med med et sykefravær på over 10%, kan være noe av forklaringen på den positive utviklingen. Antall avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i prosent av vakter utgjør 3,6 prosent hittil i år og er økt med 0,5 prosentpoeng i forhold til tilsvarende periode for 2017. De bakenforliggende analysene viser et komplekst bilde med store variasjoner i utviklingen mellom type brudd og mellom HF’ene. Heltidsandelen har gått noe ned i HMN. Den negative utviklingen på heltid og avvik fra arbeidstidsbestemmelsene har blitt fulgt opp i styringsdialogen med HF’ene. Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. august 2018

Tabell 1.2: Tertialvise måltall fra oppdragsdokument, HOD (Kilde Helsedirektoratet)

Resultat Mål

DRG-poeng somatikk 150 091 149 672 419 0 -217 -1 421 Kap 2.2.1

Poliklinske opphold somatikk 556 855 545 212 11 643 11 643 1 194 Kap 2.1.1

Poliklinske opphold psykiatri voksne 160 943 179 373 -18 430 -0 -1 128 - Kap 2.2.2

Poliklinske opphold psykiatri barn og unge 60 142 74 338 -14 196 -0 -2 220 Kap 2.2.2

Poliklinske opphold TSB 27 105 27 343 -238 -0 414 - Kap 2.2.3

Ventetid pasienter behandlet somatikk 55 56 -1 55 9 - Kap 2.3.1

Ventetid pasienter behandlet VOP 50 45 5 13 - Kap 2.3.1

Ventetid pasienter behandlet BUP 57 40 17 28 - Kap 2.3.1

Ventetid pasienter behandlet TSB 32 26 6 5 - Kap 2.3.1

Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,9 % 0,0 % 1,9 % 0 2,8 % - Kap 2.3.2

Økonomisk resultat (mill kr) 204 106 98 1 13 107 Kap 3.1

Lønnskostnader (mill kr) 8 580 8 535 45,3 0 14 70 Kap 3.2

Bemanning (brutto mnd.verk) 136 815 135 877 938 0 197 1 200 Kap 4.1

Netto sykefravær 7,6 % 7,6 % 0,0 % - -1,2 % - Kap 4.2

Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,6 % 2,5 % 1,2 % 1,6 % - Kap 4.3

* For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor.

Avvik

Prognose

års-avvikHenvisning

Hittil i år Avvik

denne

periode Utv

ikli

ng

*

KPI matrise august 2018

Ak

tiv

ite

tF

ina

ns

HR

Org.nr. 983 658 776

4

Når det gjelder de tertialvise måltallene i tabell 1.2 vises det til kapittel 2.4. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapport per august 2018 til etterretning.

2 Helsefag

I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet.

2.1 Prioritering psykisk helsevern og TSB

Status pr august 2018 er at Helse Midt-Norge samlet oppfyller den gylne regel på fem av ni måleparametre; For ventetider for HMN samlet er utviklingen hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 bedre for psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn (BUP) enn for somatikken. TSB har en dårligere utvikling i ventetider enn for somatikken. Videre innfrir regionen den gylne regel målt i aktivitet for TSB men men ikke for VOP og BUP hittil i 2018. Når det gjelder utvikling kostnader fra 2017 til 2018 pr 2. tertial har VOP og BUP en høyere vekst enn somatikken mens den TSB har lavere kostnadsvekst enn somatikken.

Tabell 1.4: Måloppnåelse den gylne regel pr 31. august 2018

Det vises til styresak XX/2018 Den gylne regel – prioritering av psykisk helse og tverrfaglig

spesialisert rusbehandling for mer utfyllende orientering om status og arbeidet med tiltak for å sikre måloppnåelse knyttet til den gylne regel.

MålForrige

periode

Denne

periode

Forrige

periode

Denne

periode

Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp, for 24

organspesifikke kreftformer70 % 77 % 80 % 3. tertial 17 1. tertial 18

Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til

start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling , som er

innenfor standard forløpstid, for 26 organspesifikke kreftformer

70 % 74 % 71 % 3. tertial 17 1. tertial 18

Antall definerte døgndoser (DDD) av utvalgte bredspektrede

antibiotika per 100 liggedøgn/periode

13,6

innen 202017,8 17,3 3. tertial 17 1. tertial 18

Avbrudd i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Lavest mulig 17 % 12 % 3. tertial 17 1. tertial 18

Andel passert planlagt tid 5% innen 2021 10,4 % 9,5 % April 17 April 18

Forekomst av sykehusinfeksjoner (innlagt på eget sykehus) 4,7 % 5,5 % 5,7 % Mai 2017 Nov. 17

Trombolysebehandling av hjerneinfarkt innen 40 minutter 50 % 45 % 59 % 2015 2016

Trombolysebehandling ved hjerneinfarkt 20 % 16 % 17 % 3. tertial 17 1. tertial 18

Prosentandel pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad,

dagligstue m.m.0 % 1,2 % 2,2 % 1. tertial 17 1. tertial 18

Andel dialysepasienter som har hjemmedialyse 30 % 14,8 % 16,5 % 3. tertial 17 1. tertial 18

Org.nr. 983 658 776

5

2.2 Aktivitet

2.2.1 Aktivitet Somatikk – «Sørge for» (DRG)

I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.5, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte helseforetak for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved helseforetak i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. Totalt pr august 2018 er DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge 5,1 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2017 og om lag på planlagt nivå. St. Olavs hospital HF er 1,3 prosent etter plan, mens Helse Møre og Romsdal HF (HMR) er 1,6 prosent foran planlagt nivå. I Helse Nord-Trøndelag HF er aktiviteten hittil 4,1 prosent høyere enn planlagt. Aktiviteten hos private har vært lavere enn forventet og er om lag 9 prosent lavere enn budsjettert hittil i år. Med bakgrunn forventet kapasitet resten av året opprettholdes tidligere prognose for aktivitet private.

Tabell 1.5: Realisert DRG-aktivitet «sørge for» i HMN

2.2.2 Psykisk helsevern

Tabell 2.6 og 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik fra plan. For VOP ligger Helse Midt-Norge samlet 10 prosent under planlagt aktivitet. Alle tre foretakene har lavere aktivitet enn planlagt; St. Olav er 10 prosent lavere, mens HNT og HMR er hhv. 6 og 13 prosent lavere enn planlagt. Tabell 1.6: Polikliniske opphold voksne per august 2018.

Polikliniske opphold VOKSNE

Hittil i år utført

Hittil i år planlagt

Avvik Avvik%

St. Olavs hospital HF 84 907 94 341 -9 434 -10 % Helse Møre og Romsdal HF 48 471 55 585 -7 114 -13 % Helse Nord-Trøndelag HF 27 565 29 447 -1 882 -6 % Sum Helse Midt-Norge 160 943 179 373 -18 430 -10 %

2017

DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik A vvik %Hittil

realisert

St Olavs hospital 73 475 74 456 -981 -1,3 % 112 616 113 537 -921 -0,8 % 71 707 2,5 %

Helse Møre og Romsdal 47 252 46 508 744 1,6 % 70 809 70 809 - 0,0 % 44 877 5,3 %

Helse Nord-Trøndelag 25 820 24 807 1 013 4,1 % 37 922 37 922 0 0,0 % 22 566 14,4 %

Kjøp fra private 3 544 3 901 -357 -9,1 % 5 895 6 395 -500 -7,8 % 3 639 -2,6 %

Sum aktivitet "Sørge for" 150 091 149 672 419 0,3 % 227 242 228 663 -1 421 -0,6 % 142 789 5,1 %

vekst hittil fra

2017

Hittil i år 2018 Totalt for året

Org.nr. 983 658 776

6

Tabell 1.7: Polikliniske opphold barn og unge per august 2018.

Polikliniske opphold BARN OG UNGE

Hittil i år utført

Hittil i år planlagt

Avvik Avvik%

St. Olavs hospital HF 28 725 38 374 -9 649 -25 % Helse Møre og Romsdal HF 21 257 25 096 -3 839 -15 % Helse Nord-Trøndelag HF 10 160 10 868 -708 -7 % Sum Helse Midt-Norge 60 142 74 338 -14 196 -19 %

For BUP ligger regionen samlet 19 prosent etter plan. HNT er 7 prosent bak plan mens St. Olav og HMR er henholdsvis 25 og 15 prosent etter plan. Skifte av registreringsverktøy fra 01.01.18 fra BUP-data til MyWay-2-PAS gjør at aktivitetsdata BUP kan være ufullstendige. Planlagt poliklinisk aktivitet er basert på faktisk aktivitet 2017 pr 2. tertial og endring i regelverk for innsatsstyrt finansiering poliklinikk for BUP fra 2017 til 2018 gjør at det er usikkert om antall polikliniske opphold 2018 er sammenlignbart med polikliniske opphold i 2017. Helse Midt-Norge RHF vil, i samarbeid med helseforetakene og Helsedirektoratet, analysere dette nærmere og komme tilbake styret med nærmere redegjørelse om utviklingen i poliklinisk aktivitet for BUP. Tabell 2.8 og Tabell 2.9 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2017 er det en nedgang på om lag 1 prosent for VOP og nedgang på 14 prosent for BUP for polikliniske konsultasjoner. For utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 2 prosent for VOP og en økning på 1,7 prosent for BUP. Døgnbehandling og antall utskrivninger innenfor BUP er lavt slik at mindre svingninger kan gi store prosentvise utslag. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 7,8 prosent for VOP og 9 prosent for BUP. Tabell 1.8: Aktivitet voksne per august 2018.

Aktivitet psykisk helsevern

VOKSNE

Polikliniske opphold Utskrivninger

(sykehus og DPS)

Oppholdsdøgn

(sykehus og DPS)

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

St. Olavs hospital HF 84 907 0,8 % 2 508 -0,3 % 39 563 -1,8 %

Helse Møre og Romsdal HF 48 471 0,4 % 1 823 3,2 % 25 294 -13,0 %

Helse Nord-Trøndelag HF 27 565 -7,5 % 1 095 -12,5 % 13 434 -13,6 %

Sum Helse Midt-Norge 160 943 -0,9 % 5 426 -2,0 % 78 291 -7,8 %

Tabell 2.9: Aktivitet barn og unge per august 2018.

Aktivitet psykisk helsevern

BARN OG UNGE

Polikliniske opphold Utskrivninger

(sykehus og DPS)

Oppholdsdøgn

(sykehus og DPS)

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

St. Olavs hospital HF 28 725 -20,2 % 138 32,7 % 1 347 6,4 % Helse Møre og Romsdal HF 21 257 -9,8 % 145 -8,8 % 1 521 -10,7 % Helse Nord-Trøndelag HF 10 160 -1,5 % 67 -17,3 % 740 -25,8 % Sum Helse Midt-Norge 60 142 -13,9 % 350 1,7 % 3 608 -9,0 %

Org.nr. 983 658 776

7

2.2.3 Rusbehandling (TSB)

Tabell 2.10 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. St. Olav er 1,2 prosent bak planlagt poliklinisk aktivitet og HMR er 10,8 prosent over planlagt aktivitet, mens HNT ligger 9,7 prosent etter planlagt. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten om lag 8 prosent under planlagt nivå. Totalt ligger regionen om lag 1 prosent etter plan. Tabell 2.10: Polikliniske opphold TSB per august 2018.

Polikliniske opphold TSB Hittil i år

utført Hittil i år planlagt

Avvik Avvik%

St. Olavs hospital HF 9 941 10 064 -123 -1,2 % Helse Møre og Romsdal HF 7 842 7 080 762 10,8 % Helse Nord-Trøndelag HF 3 763 4 166 -403 -9,7 % Private avtaler 5 559 6 033 -474 -7,9 %

Sum Helse Midt-Norge 27 105 27 343 -238 -0,9 %

Tabell 2.11 viser antall polikliniske opphold, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. St. Olav, HMR og private viser økt poliklinisk aktivitet i forhold til 2017 mens for HNT er det motsatt. Samlet for regionen er det en økning på 3,8 prosent i poliklinisk aktivitet. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 3,8 prosent. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 3,7 prosent i forhold til 2017. St. Olav og HMR har en økning i utskrivninger i forhold til 2017 mens utviklingen er motsatt i Helse Nord-Trøndelag og private. For oppholdsdøgn har St. Olav, HMR og HNT en vekst på mellom 1,4 og 11,6 prosent. For private avtaler er det en reduksjon på 8,5 prosent. Tabell 1.10: Aktivitet i TSB per august 2018.

Aktivitet TSB

Polikliniske opphold Utskrivninger Oppholdsdøgn

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

Hittil i år

Utvikling ift

samme

periode i fjor

St. Olavs hospital HF 9 941 6,8 % 353 21,3 % 7 404 1,4 % Helse Møre og Romsdal HF 7 842 6,4 % 477 7,7 % 12 904 1,8 % Helse Nord-Trøndelag HF 3 763 -10,8 % 27 -3,6 % 815 11,6 % Private avtaler 5 559 6,4 % 463 -9,2 % 22 382 -8,5 % Sum Helse Midt-Norge 27 105 3,8 % 1 320 3,8 % 43 505 -3,7 %

2.3 Ventetider og fristbrudd

2.3.1 Ventetider

Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste (dvs. at behandlingen er påbegynt) samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per

Org.nr. 983 658 776

8

fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur 2.3 - 2.6) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur 2.7 - 2.11). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 65 dager i august, se figur 2.1. HMN er dermed over kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden, noe som er vanlig for august når den elektive virksomheten reduseres pga ferieavvikling. Den ligger på samme nivå som samme periode i fjor. I vedlegg 1, Figur 2.3 - 2.6 vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende for august:

• Somatikk. Samlet har ventetiden gått opp 16 dager siden juli og ligger 1 dag lavere enn tilsvarende periode i fjor. Alle HF ligger over kravet. Variasjonen mellom HF er liten, og det er 5 dager mellom høyeste ventetid (HNT) og laveste ventetid (St. Olavs).

• VOP. Ventetiden for regionen samlet har gått opp 11 dager siden juli, og ingen av HFene klarer regionens interne krav. Sammenliknet med samme periode i fjor er ventetiden redusert med 4 dager. For VOP skiller 9 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (HNT) ventetid.

• BUP. Samlet har ventetiden gått opp 21 dager siden juli, og ligger 1 dag lavere enn tilsvarende periode i fjor. Ingen HF klarer kravet på 40 dager. Variasjonen mellom HF er stor; det skiller 44 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (St. Olav) ventetid. HNT har uklarheter knyttet til ventetidstallene til BUP på grunn av overgang til MyWay-2-PAS. De er i gang med å gjennomgå registreringene for å sikre riktig rapportering.

• TSB. Ventetiden har gått opp 5 dager siden juli. Samlet klarer regionen ikke kravet til HMN på 26 dager. St. Olav ligger under, mens HMR og HNT ligger over.

Figur 1.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

9

2.3.2 Fristbrudd

Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur 2.12 - 2.15) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 320 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i august. Andelen er 2.8 prosent, dette er 0,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Andelen har også økt siden juli, da lå den på 2.2 prosent. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For TSB er det ingen pasienter i Helse Midt-Norges HF som fikk behandling etter frist. For VOP er det 6 fristbrudd totalt, mens det for BUP har økt kraftig den siste måneden, for HNT og HMR. Det må undersøkes om dette skyldes overgang til MyWay-2-PAS. De fleste fristbrudd finnes i HMR, her er det 187 pasienter som mottok hjelp etter frist. I HMR er fristbruddene i hovedsak knyttet til noen områder i kirurgisk klinikk, i tillegg til fristbrudd innenfor gastro-medisinsk poliklinikk og øyesykdommer. HMR opplyser at de aller fleste av pasientene har fått tildelt time kort tid etter frist. I HNT har andel fristbrudd fordoblet seg det siste året, og andelen hittil i år er på 3.0 %, på nivå med HMR som ligger på 3.1 %. Det er de tre fagområdene fordøyelsessykdommer, hjertesykdommer og lungesykdommer som står for den vesentligste delen av fristbruddene (89 fristbrudd i august). Ved St. Olav er fristbruddene i hovedsak knyttet til fordøyelsessykdommer, lungesykdommer ortopedisk kirurgi (32 fristbrudd). Andelen fristbrudd hittil i år er 1.1 %.

2.3.3 Arbeid med ventetider og fristbrudd

Det jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Se for øvrig tiltak i statusrapport pr april 2018 (sak 56/2018). I tillegg

Figur 1.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

10

vises det til arbeidet med å innfri den gylne regel, jf. styresak 69-2018 Den gylne regel –

prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

2.4 Tertialvise kvalitetsindikatorer

2.4.1 Pakkeforløp for kreft

I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra januar til april 2018, se Tabell 2.8 og 2.9. Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas:

• Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene.

• Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen.

Tabell 2.8: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk,

medikamentell – eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for 26 organspesifikke

kreftformer.

jan-apr

16 mai-aug

16 sep-des

16 jan-apr

17 mai-aug

17 sep-des

17 jan-apr

18 HMN 76.2 78.7 79.0 76.9 65.4 74.4 71.0 HMR HF 78.0 80.9 81.8 79.6 68.3 71.7 69.0 HNT HF 68.2 68.8 70.2 74.7 57.7 72.1 57.4 St. Olavs HF 81.5 80.3 80.0 76.2 66.2 76.2 75.7 Hele landet 67.8 68.5 73.0 70.1 64.1 71.7 65.9

Tabell 2.9: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for 24 organspesifikke kreftformer.

jan-apr 16

mai-aug 16

sep-des 16

jan-apr 17

mai-aug 17

sep-des 17

jan-apr 18

HMN 84.3 83.7 82.3 84.8 83.7 77.0 79.8 HMR HF 79.6 75.6 75.1 79.0 80.5 72.5 74.7 HNT HF 94.2 98.1 96.1 98.6 98.0 72.0 85.3 St. Olavs HF 84.4 84.1 83.4 84.8 82.0 80.8 80.9 Hele landet 78.6 77.7 77.0 79.3 77.2 75.8 79.3

Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70 %. For pakkeforløp innen standard forløpstid når regionen samlet målet for siste periode. HMR og HNT ligger under, mens St. Olavs ligger over. For nye kreftpasienter ligger alle HF godt over målet.

2.4.2 Korridorpasienter

Tabell 2.10 viser andel korridorpasienter i prosent. På grunn av sesongvariasjoner sammenliknes siste tilgjengelige tall med samme periode foregående år. HMN samlet ligger for første gang på lenge over landssnittet. Dette kan skyldes en høy andel og kraftig økning hos HNT kombinert med rapporteringsproblemer for St. Olavs, som historisk sett har ligget svært lavt. HMR ligger på landssnittet og på samme nivå som forrige periode.

Org.nr. 983 658 776

11

HNT arbeider med bedre flyt i sengepostopphold og opp mot kommuner for å redusere andel utskrivningsklare pasienter. Det arbeides med tiltak for å begrense innleggelse og vurderes om det foreligger et reelt behov for å øke antall senger. Tabell 2.10: Andel korridorpasienter i prosent.

jan-apr

16 mai-aug

16 sep-des

16 jan-apr

17 mai-aug

17 sep-des

17 jan-apr

18 HMN 1.2 0.6 0.8 1.1 0.5 1.1 2.2 HMR HF 1.9 0.8 0.8 1.7 0.6 0.7 1.7 HNT HF 2.7 1.7 2.0 2.3 1.3 1.9 3.2 St. Olavs HF 0.3 0.1 0.3 0.4 0.2 - - Hele landet 1.5 1.1 1.2 1.5 1.0 2.0 1.7

2.4.3 Sykehusinfeksjoner

Tabell 2.11 viser andel pasienter som har fått sykehusinfeksjon for de seks siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner – av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi – på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Kun infeksjoner oppstått i eget sykehus er inkludert. Prevalens er en relativt upresis registreringsmåte, og gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. I tillegg kan det foreligge variasjon i registreringsmåte. For sammenlikning mellom institusjoner/helseforetak bør det ideelt foretas justeringer for ulikheter i virksomhet og pasientrisikofaktorer. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn 3.5 prosent, jf Styringskrav og rammer 2018. HMR ligger lavest med en andel på 2,6 prosent i november 2017. St. Olav har den største andelen; 7.7 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Dette til tross for at helseforetaket nå over en toårsperiode har arbeidet med en rekke tiltak for å bedre måloppnåelsen. Herunder har de etablert læringsnettverk, fagdirektøren har faste møter med klinikkene der smittevern er tema, to overleger har blitt frikjøpt i deler av stillingene for å se forekomsten og forebyggingsmuligheter for disse infeksjonene og de har gjort erfaringsbesøk hos andre sykehus. Totalt ligger HMN på 5.7 %, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.11: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene).

mai 15 nov 15 mai 16 nov 16 mai 17 Nov 17 HMN 5.5 4.9 4.6 5.0 5.5 5.7 HMR HF 4.0 3.5 4.1 3.7 2.5 2.6 HNT HF 3.4 2.5 2.4 1.6 2.5 5.4 St. Olavs HF 7.5 7.0 5.7 7.1 7.9 7.7 Hele landet 4.1 3.5 3.3 3.7 3.3 3.5

2.4.4 Reinnleggelser

HMN ligger nest høyest av regionene for den nasjonale kvalitetsindikatoren «Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskriving» i 2016 (de siste oppdaterte tallene), med en

Org.nr. 983 658 776

12

reinnleggelsesprosent på 16.3. Helse Vest ligger høyest på 16.8, mens Helse Nord ligger lavest på 14.4. HF-enes egne tall for reinnleggelser (generelt for somatikk, ikke bare eldre) viser en nedgang for HMR og St. Olavs sammenliknet med samme periode i fjor, mens HNT har hatt en økning på om lag 1 prosent. Det er stor variasjon mellom HFene, der St. Olavs ligger lavest på 9.0 prosent og HNT høyest med 14.8 prosent. HNT følger nøye med i utviklingen av reinnleggelser, og skal i samarbeid med kommunene sikre best mulig planer for oppfølging av pasientene ved utreise. Tabell 1.12: Reinnleggelser somatikk, egne tall.

1. tertial 17 2. tertial 17 3. tertial 17 1. tertial 18 2. tertial 18

Helse Møre og Romsdal HF 11.5 % 11.4 % 10.7 % 10.5 % 11.1 %

Helse Nord-Trøndelag HF 14.5 % 13.8 % 15.1 % 14.5 % 14.8 %

St. Olavs hospital HF 9.3 % 9.7 % 9.1 % 9.0 % 9.0 %

2.5 Pasientsikkerhet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe:

• Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT)

• Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder.

Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen.

2.5.1 GTT - Global Trigger Tool

GTT er en metode for identifisering av pasientskader og måling av frekvensen av pasientskader over tid. Både St. Olavs og HNT mangler tall for 1. tertial 2018, mens HMR har ufullstendige tall. Tabell 2.13 viser derfor tall kun fra 2017. Vi ser at skadekategori F (forbigående skade som førte til forlenget opphold på sykehus) dominerer. Denne trenden går igjen i hele regionen. Blant utvalgte journaler svinger antall pasientskader mye fra tertial til tertial. Tabell 2.13: GTT for Helse Midt-Norge.

GTT 1. tertial 17 2. tertial 17 3. tertial 17

Pasientopphold totalt 29 686 27 390 29 354

Antall journaler (pasientopphold) undersøkt 240 240 240

Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade:

41 54 38

Org.nr. 983 658 776

13

Antall pasientskader identifisert: 48 68 47

Fordeling etter pasientskadenes alvorlighetsgrad

E: 13 14 11 F: 33 53 34 G: 1 1 1

H: 1 0 0

I: 0 0 1

Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade – varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde

2.5.2 Spredning av tiltakspakker

NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Tabell 2.14 viser antall enheter som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall enheter som har innført pakken, både i antall og prosent. Tabell 2.14: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2018).

Innsatsområde Antall aktuelle

enheter Enheter der pakken

er implementert Implementert i %

Trygg kirurgi 23 23 100 % Behandling av hjerneslag 12 12 100 % Samstemming av legemiddellister 123 120 98 %

Forebygging av infeksjon ved SVK 53 43 81 % Forebygging av trykksår 76 68 89 % Forebygging av fall 65 64 98 %

Forebygging av UVI 61 51 84 % Forebygging av selvmord 14 14 100 % Forebygging av overdosedødsfall 8 8 100 %

Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag, Forebygging av selvmord og overdosedødsfall er ferdig implementert for alle HF. Forebygging av infeksjon ved SVK, UVI og trykksår har relativt flest enheter der implementeringsarbeidet ikke er fullført. Siden forrige periode er det nesten ingen endring i implementeringsgraden for tiltakspakkene. Implemeteringsgrad for tiltakspakkene samlet er 100 % for St. Olav, 95 % for HNT og 85 % for HMR.

2.5.3 Uønskede hendelser

Tabell 2.15 viser oversikt over uønskede hendelser. Antall meldinger oversendt til Kunnskapssenteret er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Det skyldes først og fremst at det har vært mer enn en halvering av meldinger fra St. Olav. Antall saker hvor erstatning er innvilget har sunket noe hos alle HF sammenliknet med 2. tertial 2017. Tabell 2.15: Uønskede hendelser.

Org.nr. 983 658 776

14

1. tertial

2017

2. tertial

2017

3. tertial

2017

1. tertial

2018

2. tertial

2018

Meldinger oversendt Kunnskapssenteret 538 686 443 538 507 Varsel til Statens helsetilsyn 26 39 22 26 35 Hendelsesanalyser 4 1 1 2 0 Antall saker hvor erstatning er innvilget 37 50 45 34 40

3 Økonomi

I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med reviderte resultatmål som ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge 13. september 2018. I revidert nasjonalbudsjett 2018 reduseres rammen til Helse Midt-Norge med 157,9 mill kr knyttet til redusert pensjonskostnad.

3.1 Resultat

Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet konsolidert resultat for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap og revidert resultatmål. Samlet for foretaksgruppen er konsolidert resultat hittil år om lag 98 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil i år august

• St. Olavs hospital HF har et resultat som er om lag i tråd med revidert resultatmål pr august.

• Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 26 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes at lønnskostnader korrigert for effekt av pensjon er høyere enn planlagt.

• Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er om lag i tråd med revidert resultatmål pr august.

• Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 11,6 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes høyere omsetning enn budsjettert hittil i år.

ResultatNytt

resultatkrav Avvik ResultatNytt

resultatkrav Avvik

St.Olavs Hospital 45 964 44 321 1 643 139 509 138 238 1 271

Helse Møre og Romsdal -43 091 -40 729 -2 362 -94 517 -68 609 -25 908

Helse Nord-Trøndelag 2 668 0 2 668 641 0 641

Sykehusapotekene i Midt-Norge 3 160 675 2 485 16 744 5 148 11 596

Hemit 7 834 734 7 100 36 886 710 36 176

RHF, avd. Stjørdal 25 118 2 234 22 884 120 418 27 617 92 801

TOV -34 164 -198 5 638 2 893 2 745

Konsolidert resultat 20 746 7 399 13 347 204 446 105 997 98 449

Resultat 2018 HMNTall i tusen

Denne periode Hittil i år

Org.nr. 983 658 776

15

• Helse Midt-Norge IT (Hemit) har et resultat som er 36 mill kr bedre enn planlagt. Avviket skyldes hovedsakelig lavere avskrivninger, overskudd på utstyrsleie samt lavere eksterne kostnader enn planlagt.

• Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 93 mill kr bedre enn planlagt. Resultatavviket skyldes lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt.

3.2 Lønnskostnader

Samlet har regionen hittil i år lønnskostnader korrigert for pensjon som er om lag 45 mill kr høyere enn budsjettert, noe som utgjør et avvik på om lag 0,5 prosent. Korrigert for effekt pensjon har HMR et overforbruk lønnskostnader på 38,6 mill kr som utgjør 1,4 prosent av budsjetterte lønnskostnader. HNT har et overforbruk på 24 mill kr som utgjør henholdsvis 1,8 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Hemit har også et overforbruk på 5,3 mill kr, noe som utgjør 3,3 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige foretak har lønnskostnader i tråd med eller lavere enn budsjettert.

3.3 Prognose

Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for 2018. St. Olavs hospital øker sin resultatprognose med 21 mill kr i august med bakgrunn i korrigert forventet effekt av lønnsoppgjøret. Videre inneholder prognosen en salgsgevinst på 85 mill kr. Underliggende drift har et negativt avvik på 44 mill kr. Sykehusapotekene øker også sin resultatprognose i august med 6,5 mill kr som følge av redusert usikkerhet. Helse Midt-Norge RHF øker sin resultatprognose med 20 mill kr som følge av forventet lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester og redusert usikkerhet. Øvrige foretak gjør ingen endringer i resultatprognosen rapportert for august. Samlet for regionen innebærer det forventet økning i positivt resultatavvik fra om lag 60 mill kr i juli til 107 mill i august. Helse Møre og Romsdal sin resultatprognose skyldes høyere lønnskostnader enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin resultatprognose skyldes økt omsetning i forhold til planlagt. Helse Midt-Norge IT sin resultatprognose skyldes lavere eksterne kostnader knyttet til prosjektporteføljen. Tabell 3.2: Prognose resultat mot budsjettert resultatmål

Org.nr. 983 658 776

16

3.4 Investeringer

Tabell 3.3: Investeringer pr 2. tertial og prognose 2018

Ved utgangen av 2. tertial ligger regionen samlet omlag 360 mill kr bak planlagt nivå for investeringer. Det skyldes hovedsakelig lavere nivå enn planlagt på IKT- og MTU-investeringer samt mindreforbruk knyttet til forsinkelser i arbeid med nytt sykehus Nordmøre og Romsdal. Mindreforbruket knyttet til IKT-investeringene fører til redusert prognose for året med 78 mill kr og skyldes i hovedsak forskyvninger i leverandørutbetalinger i enkeltprosjekter. I tillegg er det noe redusert omfang/kostnader knyttet til deler av prosjektporteføljen og til investeringer av IKT-utstyr. Avviket hittil i år innen MTU-investeringene skyldes i hovedsak periodiseringsavvik, men årsprognosen reduseres pga noe reduserte MTU investeringer i Helse Møre og Romsdal. Nybygget i Psykiatriløftet i Levanger ble offisielt åpnet i august 2018, og sluttoppgjør pågår. Psykiatriløftet innebærer også rehabilitering av deler av dagens bygningsmasse, som nylig har startet opp og vil pågå frem til høsten 2019. Det er enkelte periodiseringsavvik hittil i år, men sluttprognosen for prosjektet er uendret. Mindreforbruk og redusert årsprognose knyttet til fasadeprosjekt Ålesund skyldes forsinkelser knyttet til oppstart og fører til en forskyvning av investeringsbehov fra 2018 til 2019. Kontrakt ble signert innenfor budsjettrammer i juni, rigg var ferdig etablert august og

Prognose 2018 HMN - Tall i tusen

Prognose resultat

Revidert resultatmål Avvik

St.Olavs hospital 273 500 232 500 41 000

Helse Møre og Romsdal -126 600 (81 800) -44 800

Helse Nord-Trøndelag 0 0 0

Sykehusapotekene i Midt-Norge 16 200 5 200 11 000

Hemit 10 000 0 10 000

RHF, avd. Stjørdal 126 000 36 000 90 000

Sum 1)299 100 191 900 107 200

1) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen.

Investeringer 2018 (tall i 1000)Budsjett hittil HMN

Faktisk hittil HMN

Avvik Budsjett-Faktisk hittil

Budsjett HMN

Prognose HMN

Avvik Budsjett- Prognose

Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) 201 600 97 300 104 300 314 100 187 000 127 100

Psykiatribygg Levanger 62 500 44 600 17 900 90 000 90 000 0

Fasade Ålesund 43 000 2 100 40 900 85 000 27 600 57 400

Investeringer bygg 72 900 83 500 -10 600 137 000 139 900 -2 900

IKT investeringer 227 800 92 300 135 500 341 700 264 100 77 600

MTU 146 900 87 100 59 800 244 600 233 100 11 500Annet (inventar + tr.biler) 72 200 60 800 11 400 82 900 74 400 8 500

Sum investeringsplaner 826 900 467 7 00 359 200 1 295 300 1 016 100 279 200

Org.nr. 983 658 776

17

arbeidet på byggeplass pågår nå for fullt. Det må i løpet av februar 2019 besluttes om opsjon for fase 2 av fasadearbeidene skal benyttes. Aktiviteten for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er så langt knyttet til prosjektering, rivearbeider og infrastruktur. Avlysningen av anbudskonkuransen for den store bygg- og teknikkentreprisen medfører nærmere ett års forsinkelse på byggestart noe som gir redusert likviditetsprognose for 2018. Det er ikke avklart om eller hvordan avlysningen vil påvirke samlet kostnadsramme for prosjektet. IKT-porteføljen IKT-porteføljen i Helse Midt-Norge dekker IKT-prosjektene i Helse-Midt Norge foruten Helseplattformen og organiseres innenfor følgende fem programområder:

- Pasientbehandling og samhandling - Klinisk støtte - Administrativ støtte og ledelsesinformasjon - Logistikk og økonomi - Teknologi og infrastruktur

Investering over 50 mill. kroner: Prosjekt HMN LAB innenfor programområdet klinisk støtte og program K2 – videre med SAP innenfor programområdet logistikk og økonomi har investeringer over 50 mill. kroner. HMN LAB: Status i arbeidet: Kontrakt med leverandører ble signert 13. april 2018. Innenfor LIMS (Laboratory Information Management System) pågår nå spesifikasjon- og konfigurasjonsfasen. Arbeidet innenfor området CG (Clinical Genetic) har oppstart med leverandør i november 2018. Oppdatert sluttprognose for året og totalt for kostnader (P50, P70 og P85): Sluttprognose for 2018 er på ca. 63 mill. kroner (investering og drift). P50 (310), P70 (325) og P85 (345) er hhv. 308 mill. kroner, 328 mill. kroner og 345 mill. kroner. Oppdatert sluttprognose for tid: Sluttprognose mht. tid er oktober 2020 og er iht. godkjent prosjektplan. Risiko, usikkerhetsområder og tiltak: Risikoer som er identifisert omfatter integrasjon mot andre systemer og ressurssituasjonen i prosjektet og mottakende organisasjon. Integrasjon mot andre systemer, samt konvertering, har en forhøyet risiko ift forrige rapport. Det er identifisert tiltak for alle risikoene. Ressurssituasjonen generelt i prosjektet er vurdert til å være tilfredsstillende, men det er iverksatt tiltak for å øke antall ressurser for arbeid med integrasjon mot andre systemer og konvertering. Hovedaktiviteter neste periode:

Org.nr. 983 658 776

18

Hovedaktiviteter for neste periode er videre konfigurering av løsningen, tilpasning av integrasjoner, konvertering og klargjøring for test. Parallelt pågår forberedelsene av mottakende avdelinger. K2 – videre med SAP: Status i arbeidet: Designfasen har vært krevende og K2 har ikke nådd milepæl for spesifikasjon. Spesifikasjonsarbeidet har avdekket økt behov for utvikling og tilpassing ift. det som opprinnelig er estimert, noe som i sum medfører behov for forlenget spesifikasjon- og utviklingsfase. Det er imidlertid godt rom i idriftsettelsesfasen og endelig implementering er vurdert til å ligge innenfor prosjektets planlagte sluttdato. Oppdatert sluttprognose for året og totalt for kostnader (P50, P70 og P85): Sluttprognose for 2018 er på ca. 51 mill. kroner (investering og drift). P50, P70 og P85 er hhv. 109 mill. kroner, 113 mill. kroner og 118 mill. kroner og er iht. plan. Oppdatert sluttprognose for tid: Sluttprognose mht. tid er juni 2020 og er iht. godkjent prosjektplan. Risiko, usikkerhetsområder og tiltak: Prosjektet har gjennom spesifikasjonsfasen fått bedre oversikt over leveranser slik at noen risikoområder er noe redusert. Stor avhengighet til nasjonale prosjekter gir høy risiko som er vanskelig å påvirke. Tiltak har vært stor grad av medvirkning i prosjektene, samt deltakelse i styringsgruppe. Stor kompleksitet i masterdata, samt stort omfang og kompleksitet i grensesnitt mot andre systemer er andre vesentlige risikoer det nå utarbeides tiltak på. Hovedaktiviteter neste periode: Prosjektet er i innspurt på design og spesifikasjon og hovedaktivitet neste periode blir utvikling. Øvrige prosjekter (investeringer under 50 mill. kroner): Det er per august 2018 totalt 17 pågående regionale IKT-prosjekter i Helse Midt-Norge, inklusive HMN LAB og K2 – videre med SAP. I perioden fra og med januar 2018 til og med august 2018 er det vedtatt oppstart av to nye prosjekter; Robust mobilt helsenett og Modernisering av folkeregisteret, begge er regional implementering av nasjonale løsninger. I tillegg er det vedtatt en oppgradering av SAP til ny plattform, S/4 Hana. Så langt i 2018 er prosjektene Teknologiplan og MRS-PIAH avsluttet. Total ramme for regionale IKT-prosjekter for 2018 (unntatt Helseplattformen) er på 465 mill. kroner fordelt på 342 mill. kroner i IKT–investeringer og 124 mill. kroner i IKT driftsbudsjett. Totalprognosen for året gjeldende investeringer er 78 mill. kroner lavere enn den totale budsjettrammen, mens prognosen for driftsfinansierte aktiviteter er 32 mill. kroner lavere enn budsjett. Redusert prognose skyldes forskyvninger i leverandørutbetalinger i HMN LAB, pålagt innsparing på 40 mill. kroner og redusert omfang/kostnader knyttet til deler av prosjektporteføljen og til investeringer av IKT-utstyr (PC-er og datarom).

Org.nr. 983 658 776

19

Ca. halvparten av prosjektene rapporterer en tilfredsstillende ressurssituasjon. Ingen prosjekter rapporterer i august om svært problematisk situasjon vedrørende tilgang til ressurser.

3.5 Likviditet

Tabell 3.4: Prognose likviditet 2018 mot budsjett

Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 415 mill kr høyere enn budsjettert. Det skyldes mindreforbruk investeringer med 280 mill. kr og forventet høyere positivt resultatavvik for regionen totalt på 110 mill samt noe mindre justeringer (25 mill) knyttet til endring i arbeidskapital.

4 HR

4.1 Bemanning

Figur 4.1.1 Brutto månedsverk per august

Resultatet for 2. tertial viser et overforbruk på 939 brutto månedsverk av totalt forbruk på 119328 brutto månedsverk. Dette utgjør 0,62 prosent. Av dette utgjør merforbruket ved St. Olav hospital HF 274 månedsverk (0,4 prosent), Helse Møre og Romsdal HF 285 månedsverk (0,7 prosent), Helse Nord-Trøndelag HF 454 månedsverk (1,6 prosent), Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 47 månedsverk (2,7 prosent), RHF og Hemit har et underforbruk av månedsverk pr august. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har overforbruk både på fastlønn og variabel lønn, mens St. Olav hospital har overforbruk på variabel lønn i forhold til utarbeidet

Kontantstrøm (beløp i hele tusen) - HMN Konsern 1)

Prognose 2018

Budsjett 2018 Endring

Samlet likviditet 2 664 000 2 249 000 415 000

Likviditetsbuffer -500 000 -500 000 0

Tilgjengelig likviditet UB 2 164 000 1 749 000 415 000 1) Ekskl. Trondheim ortopediske verksted (TOV)

Org.nr. 983 658 776

20

bemanningsbudsjett for 2018. Sykehusapotekene har i bemanningsbudsjettet for 2018 ikke skilt mellom fast og variabel lønn. Helse Møre og Romsdal har hatt en høyere aktivitet enn planlagt og det er en medvirkende årsak til høyere forbruk av månedsverk. Det arbeides nå aktivt, i samarbeid med tillitsvalgte, videre med innføring av kalenderplan. Som en del av dette gis opplæring i turnusplanlegging. I Helse Nord-Trøndelag har det også vært høyere aktivitet enn planlagt og dette har medført høyere forbruk av månedsverk.

4.2 Sykefravær

Figur 4.2.1 Sykefravær per august

Sykefraværet i Helse Midt-Norge per andre tertial er på 7,6 prosent, noe som er 0,2 prosent lavere enn i 2017. Målet for 2018 var en reduksjon på 0,2 prosent, så for andre tertial er målet nådd. I august måned var sykefraværet 6,4 prosent, hvilket er 0,5 prosent lavere enn samme periode i fjor. Figur 4.2.2 Netto sykefraværsprosent pr helseforetak

2. tertial

2018

Endring fra 2. tertial

2017 aug.18

Endring fra august 2017

St. Olavs hospital HF 7,2 % -0,5 % 6,0 % -1,0 %

Org.nr. 983 658 776

21

Helse Møre og Romsdal HF 8,8 % 0,2 % 6,8 % 0,0 %

Helse Nord-Trøndelag HF 8,0 % -0,4 % 7,0 % -0,1 %

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 6,5 % 0,5 % 5,7 % 1,0 %

Av foretakene har St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag en nedgang i sykefraværet i 2. tertial 2018 sammenliknet med tilsvarende periode i 2017. Helse Møre og Romsdal og Sykehusapotekene har en økning i samme periode. Hoveddelen av sykefraværet er langtidsfravær. Figur 4.2.3 Antall enheter med sykefravær >10 prosent per august

Antall enheter med sykefraværsprosent over 10 prosent er redusert med 12,2 prosent i august 2018 sammenliknet med august 2017. For 2. tertial er antall enheter redusert med 15,9 prosent, mens målet var å redusere med 10 prosent. Størrelsen på enhetene i foretakene varierer med fra 2 til 100 årsverk. Dette medfører at det i praksis vil være svært ulikt om 10 prosent er et høyt sykefravær eller ikke. Derfor er det viktig med målrettet innsats. Alle sykehusforetakene jobber med sykefraværet, og avdelinger/klinikker med mer enn 10 prosent sykefravær følges særskilt opp av foretakenes HR-avdelinger og bedriftshelsetjeneste. I sykefraværsarbeidet legger foretakene vekt på opplæring av lederlinja, og en tett og konstruktiv dialog mellom leder og ansatt. Flere beskriver også at ledere kommer raskere i dialog med de sykmeldte og at lederne er mer bevisst på tilrettelegging for å få ansatte raskere tilbake på jobb. Det er økt fokus på å kartlegge risikofaktorer og å iverksette aktuelle tiltak der sykefraværet er identifisert som arbeidsrelatert. I arbeidet med å redusere sykefraværet gjennomføres det mange ulike tiltak i foretakene:

• Den overordnede sykefraværsprosedyren er implementert og tatt i bruk. • En overordnet satsning i IA-arbeid for 2018 er at BedriftsHelsetjensten (BHT) bistår i

oppfølging av gravide arbeidstakere for å forebygge sykefravær i denne gruppen. En evaluering av tiltaket er igangsatt og en vil begynne å se om dette gir resultater utover i 3. tertial 2018.

• Kurs i konflikthandtering, med støtte fra NAV for å øke kompetanse, da konflikter ofte har stor påvirkning på arbeidsmiljøet og fører til økt sykefravær. Målgruppa for kursene er seksjonsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste.

• Det er økt fokus på å kartlegge risikofaktorer og å iverksette aktuelle tiltak der sykefraværet er identifisert som arbeidsrelatert.

• Flere klinikker/divisjoner rapporterer at temaet settes på dagsorden i ulike møtefora, på fag- og komptansedager til alle ansatte og i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten.

2018 2017 Endring 2018 2017 Endring

Antall enheter med sykefravær over 10 % 202 230 -12,2 % 217 258 -15,9 %

Sykefravær

Denne perioden Hittil

Org.nr. 983 658 776

22

4.3 Heltid

Figur 4.3.1: Andel heltid per august

Per 2. tertial 2018 har Helse Midt-Norge en andel heltid på 71 prosent, hvilket er 0,7 prosent lavere enn samme periode i 2017. Andel heltid på St. Olav er 71,8 prosent som er 0,1 prosent lavere enn samme periode i 2017, Helse Nord-Trøndelag 67,7 prosent som er 2 prosent lavere enn samme periode i fjor og Helse Møre og Romsdal 67,4 prosent som er 0,6 prosent lavere en samme periode i 2017. Helseforetakene arbeider med flere tiltak for å etablere en heltidskultur som innebærer redusert bruk av deltid, herunder tiltak knyttet til arbeidstid og muligheter for å bruke arbeidskraften på tvers av organisatoriske enheter. I tillegg motiverer og tilrettelegger foretakene for at ansatte skal velge høyere stillingsprosent, og helst hel stilling. Stav? i foretakene gir også råd og veiledning til ledere som søker om utlysning av faste deltidsstillinger for å se på muligheter og finne løsninger.

Andel og antall nyutdannet Helsepersonell i 100 prosent stilling

Andel nyutdannet helsepersonell i 100 prosent stilling har økt fra 2. tertial 2017 til 2. tertial, og ligger nå på 50 prosent. Dette er første gang vi rapporterer på andel og antall nyutdannede helsepersonell i 100 prosent stilling. Denne nyutviklede indikatoren vil vise i hvilken grad foretakene er i stand til å gi nyutdannede helsepersonell 100 % stilling og dermed bidra til å gi unge mulighet til å videreutvikle sin nyervervede kompetane, bidra til å endre deltidskulturen og gi unge muligheten til å ha en lønn og leve av. Foretakene har som hovedregel at stillinger som skal lyses ut er 100 prosent stillinger, men en ser fortsatt at det er et stor antall deltidsstillinger som lyses ut. Flere av foretakene har

Nyutdannede helsepersonell 2. tertial 2017 2. tertial 2018

Antall 66 74

Andel 40 % 50 %

Org.nr. 983 658 776

23

bemanningskontrollutvalg. Enheter som ønsker å lyse ut stillinger sender forespørsl til dette utvalget og hvis det er deltidsstillinger ber utvalget leder om se på muligheter til å endre stillingsutlysnigen til 100 prosent stilling.

4.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser

Figur 4.4.1 Andel avvik i forhold til antall vakter per august

Andel avvik fra etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene er 0,58 prosent høyere andre tertial 2018 enn andre tertial i 2017, og som figur 4.4.1 viser er det stor variasjon mellom sykehusforetakene. Totalt har regionen hittil i år 77.000 avvik av totalt 2.135.000 vakter mot 61.000 avvik av totalt 1.988.000 vakter i tilsvarende periode 2017. I august måned var det 10.660 avvik av 264.000 vakter mot 7.600 avvik av 250.000 vakter Når en ser på type avvik er det en reduksjon på antall avvik på hviletid, og overtid både per 4 uker og per 52 uker. Derimot er det en betydelig økning på avvik på ukentlig fritid og ukentlig arbeidstid og en liten økning på daglig arbeidstid og samlet arbeidstid. Dette gjelder alle stillingsgrupper. Når det gjelder økning på antall avvik på ukentlig fritid er den største økningen hos sykepleiergruppen og legegruppen i Helse Møre og Romsdal. Dette kan sees i sammenheng med at begge gruppene også har en økning i sykefravær. Leger i Helse Møre og Romsdal har en reduksjon i antall avvik på hviletid og samlet arbeidstid, mens sykepleierne har en nedgang i overtid per 52 uker. En kan se økning på ukentlig fritid for de samme stillingsgruppene i Helse Nord-Trøndelag og St. Olav men økningen er ikke like stor. Den hyppigste årsaken til avvik er akutt mangel på nødvendig kompetanse. Videre skyldes avvik akutt aktivitetsendring, akutt syksom og utrykning på vakt.

Figur 4.4.2 Antall avvik på mer enn 19 timers samlet arbeidstid, Leger

Org.nr. 983 658 776

24

Per andre tertial er det 1461 avvik på samlet arbeidstid mer enn 19 timer mot 2626 samme periode i 2017. Av figur 4.4.2 ser vi at det er en betydelig nedgang i antall avvik på samlet arbeidstid mer enn 19 timer. Antall avvik er redusert i alle foretakene, men størst nedgang ser en i Helse Nord-Trøndelag. Når en ser på fordelingen på avvik mellom de ulike legegruppene er antall avvik redusert i alle gruppene, men overlegegruppen har over en halvering av antall avvik, deretter er det leger i spesialisering (LIS 2 og 3) og så turnusleger (LIS 1). Akutt mangler på nødvendig kompetanse er begrunnelsen for de fleste avvikene, men det er også denne årsaken som står for størstedelen av reduksjonen.

Figur 4.4.3a Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid Helsepersonell

Org.nr. 983 658 776

25

Per andre tertial 2018 er det 774 avvik på grunn av mindre enn 6 timers hviletid for helsepersonell, mot 781 i samme periode i 2017. Dette er en reduksjon på 6 avvik i forhold til samme periode i fjor. Det er stor variasjon mellom foretakene på dette området Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har en liten nedgang mens St. Olav har en økning. Antall avvik er redusert både for helsefagarbeidere og ambulansepersonell, mens antallet er økt for sykepleiere. Figur 4.4.3b Antall avvik hviletid mellom 6-8 timer, helsepersonell

Når en ser på tall på grunn av avvik mellom 6 - 8 timers hviletid for helsepersonell er i andre tertial 3981, mot 3659 i samme periode i 2017. Her ser en en økning av antall avvik i forhold til samme periode i fjor. Her er fordelingen noe annerledes enn når det gjelder hviletid mindre enn 6 timer, her ser en at Helse Nord-Trøndelag ligger lavest, deretter St. Olav og så Helse Møre og Romsdal. Den årsaken som har flest avvik er akutt mangler på nødvendig kompetanse deretter akutt aktivitesforandring og så akutt sykdom. Generelt om avvik

Org.nr. 983 658 776

26

Det er størst økningen i antall avvvik på ukentlig arbeidstid og ukentlig fritid. Det er spesielt på ukentlig fritid en ser betydelig økning og dette gjelder alle stillingsgrupper, både kliniske og ikke klinisk personell.Det samme gjelder for ukentlig arbeidstid, selv om denne økningen ikke er så stor. Helse Møre og Romsdal har en spesielt stor økning på ukentlig fritid, og dette skyldes både manglende registrering av avtaler om å kunne jobbe to helger på rad, men også at ansatte har tatt ekstravakter på oppsatt ukentlig fridag. Helse Møre og Romsdal beskriver i tillegg at avvik kan deles inn i to kategorier; avvik i plan og avvik som oppstår av ulike årsaker (ikke planlagte). Årsaken til de ikke planlagte skyldes sykefravær, høyere aktivitet og at ansatte tar ekstravakter på flere enheter uten at lederne har full kontroll på hvor mye den enkelte jobber. Tiltak for å redusere antall avvik fra arbeidstidsbestemmelsene

Helseforetakene har iverksatt en rekke tiltak for å øke etterlevelsen av arbeidstidsbestemmelsene. Eksempler på tiltak er:

• 2-dagars opplæring i ressursstyringsprogrammet(RS) for seksjonsledere, hvor avvik er

hovedtema. • Avvik på arbeidstidsbestemmelsene er tema på HMS / kvalitetsråd. Enkelte

klinikker/divisjoner har årlig en totalgjennomgang av avvik med avdelingssjefer, tillitsvalgte, verneombud og Organisasjonsavdelingen.

• Det lages månedlige rapporter til ledere som synliggjør utvikling og årsaker til avvik. • Det arrangeres «RS-time» fra RS-superbruker i klinikken/divisjonen til ledere med fokus

på generell opplæring og bistand, herunder også lov- og avtaleverk. • Bemanningssenteret har nå en ressurspool med nyutdannede spesialsykepleiere, som

gjør at mertid/overtid på faste ansatte ute på klinikkene blir redusert med påfølgende mindre sjanse for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

• Tettere samarbeid mellom enhetene i avdelingen for kontinuerlig fordeling av ressursene, med møter opptil 3 ganger pr dag for å unngå unødig innleie.

• Opplæring av ansvarsvakter for å sikre riktig innleie ved fravær. • Fagopplæring av flere sykepleiere som kan ta ekstravakter på flere enheter. • Prosjekt som ser på hvordan personalet kan jobbe på tvers av overvåkingsavdelingene i

foretaket. • God og nær oppfølging av sykemeldte gir redusert sykefravær som gir mindre overtid og

mindre sjanse for brudd på arbeidstidsbestemmelsene. • 6 måneders planleggingshorisont gir mindre behov for innleie og overtid i ferier og annet

kjent fravær. • Rask utlysing og tilsetting ved ledighet i stilling. • Periodevis inngås avtaler til hvile- og vernebestemmelser i tråd med lov- og avtaleverk.

Org.nr. 983 658 776

27

4.5 Uønskede hendelser – HMS

Figur 4.5 Uønskede hendelser

Det er pr andre tertial 2018 registrert 318 HMS meldinger, mot 227 første tertial i år. Det er registrert 1009 yrkesrelaterte skader andre tertial i 2018, mot 889 første tertial i år. Det betyr at målet med å øke antall registrete HMS-hendelser er nådd. Alle foretak har iverksatt tiltak for å øke meldefrekvensen for uønskede HMS hendelser. Tiltakene varierer i forhold til størrelsen på foretaket. Alle foretak har opplæring av ledere og tiltak for å sikre at ansatte aktivt bruker melde systemet både i EQS og MinArbeidsplan for å registrere HMS hendelser og yrkesrelaterte skader. Det legges særlig vekt på å melde om hendelser om vold og trussel om vold. Alle hendelser bli behandlet i kvalitetsrådet i enhetene der fokuset er å avdekke den egentlige årsaken bak hendelsen og med dette som utganspunkt sikre kontinuerlig forbedring (PDCA).

4.6 Evaluering av HMS-indikatorer

I sammarbeid med konserntillitsvalgte er en blitt enige om rapporten vedrørende hviletid for helsepersonell skal omfatte hviletid under 6 timer og under 8 timer.

Arbeidet med en bredere evaluering av HMS indikatorene er startet. Blant annet vurderes deltagelse i et større forsikningsprosjekt som har som må å samle mer kunskap om HMS-oppfølging i offentlig sektor.

Uønskede hendelser – HMS1. tertial

20182. tertial

20183. tertial

2018

Antall registrerte HMS meldinger 227 318

Antall registrerte yrkesrelaterte skader 889 1009

Org.nr. 983 658 776

28

Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge august 2018:

Vedlegg 1: Figur 2.3 - 2.6 Ventetid avviklet pr fagområde

Figur 2.7 - 2.11 Ventetid ventende pr fagområde

Figur 2.12 – 2.15 Fristbrudd pr fagområde

Figur 2.16 Andel fristbrudd for alle fagområder

Org.nr. 983 658 776

29

Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

30

Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

31

Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

32

Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-

Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

33

Figur 2.32: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

34

Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse

Midt-Norge (Kilde: NPR).

Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).

Org.nr. 983 658 776

35

Figur 2.16: Andel fristbrudd, alle fagområder.

Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR).