Årsrapport 2013 - GenØkgenok.no/wp-content/uploads/2013/04/Final_version.pdf · mastergrad i bioteknologi fra NTNU, Trondheim, og en doktorgrad fra Institutt for medisinsk biologi

Årsrapport 2013GenØk - Senter for biosikkerhet

S e n t e r f or b i o s i k k e r h e t

GenØk - Senter for biosikkerhet

Hvordan er vi organisert

Ansatte og styret pr. 31.12.13

GenØk i 2013

Forskning

De etiske utfordringene ved biosikkerhets-forskning

Genmodifiserte(GM)soyabønnerpåmarkedetinneholder høyekonsentrasjoneravsprøytemidler

GMplanterogfrøforgjenbrukogdeling?

Genmodifisertfiskefôrkanhaantibiotikaresistensmed pålasset

Rådgivning

SpørGenØkområdgivning

Kapasitetsbygging

Styrets beretning

Årsregnskap Revisorberetning

Publikasjoner

3

4

5

6

9

10

11

12

13

14

16

17

19

22

31

33

2

Innhold

GenØk forsker innen trehovedområderrelaterttilutviklingogbrukavnybioteknologiognano-teknologi:

•Humanhelseog ernæring

•Miljøognaturressurser(biodiversitet,økologi,landbruk,akvakultur)

•Samfunn,økologiogetikkknyttettil biosikkerhet

GenØks kapasitetsbyggings-aktiviteteromfatter:

•Internasjonalt forskningssamarbeid

•Internasjonalebiosikkerhetskurs, workshops og konferanser

•Rådgivningknyttettil risikovurdering

•Utviklingavformellutdannelsei biosikkerhet

GenØkersterktinvolvertirådgivningogrisiko-vurderinger for departementogdirektoratvedrørendenyeGMOsomsøkesgodkjentiNorge og Europa.

GenØkutarbeiderogsåfagligeinnspillogdeltarinasjonaleoginternasjonaleekspertgrupper.

PåoppdragelleregetinitiativpublisererGenØkutredninger,rapporter,policybriefsogtaskforceinnspillomaktuelletemaogviktigepublikasjoner.

GenØk – Senter for biosikkerhet ble stiftet i1998ogerenideellforskningsstiftelselokaliserttil forskningsmiljøene ved Universitetet ogForskningsparkeniTromsø.Medutgangspunkti fagfeltet genøkologi driver GenØk forskning,rådgivning, internasjonal kompetansebyggingog undervisning relatert til biosikkerhetved bruk av ”moderne bioteknologier”, detvil si genmodifisering, syntetisk biologi ognanobioteknologi. Stiftelsen fokuserer spesieltpåmiljø- og helsemessige konsekvenser samtpå bærekraftaspekter ved anvendelse av sliketeknologier.

Våre nærmeste samarbeidspartnere er UiTNorgesarktiskeuniversitet,ThirdWorldNetwork(Malaysia),FederalUniversityofSantaCatarina(Brasil) og North West University (Sør-Afrika).GenØk har status som nasjonalt senter forbiosikkerhetogharca.30ansatte.


Forskning Rådgivning Kapasitetsbygging

S e n t e r f or b i o s i k k e r h e t 3

FormidlingKapasitets-

bygging/kurs

Rådgivning/overvåkning

Oppdrag/task forces Afrika hubAsia HubTromsø hub

Fungerendedirektør

Hvordanerviorganisert?AlleGenØkskjerneaktiviteter foregår iTromsøogdeneksperimentelle forskningenblirutført inyelaboratoriefasiliteteriForskningsparken.Laboratorieneergodkjenteforforskningpågenmodifiserteorganismer(GMO).

Våreforskningsaktivitetereroppdeltitooverliggendetema;

•OvervåkningavmiljøkonsekvenservedGMOintroduksjon.

•Kunnskapsgrunnlagetforåvurdereeffekterpåmiljø,helseogsamfunnvedbrukavGMO.

I2012startetGenØkmedåbyggeopptosentreforgenøkologiskestudier,kalt“hub’er”somfungerersomregionalesentraforAmerika(medbaseiSantaCatarina,Brasil)ogisørligeAfrika(medknutepunktiPotchefstroom,Sør-Afrika).ArbeidetmedåetablereettilsvarendesenteriAsiaerpåbegynt.

Styret

Administrasjon

Økonomi/personale

Forskning

AmerikaHub


ElisabethOlsenIngeniør

DavidQuistForsker II

CathrineBrynjulfsenAdm. sekretær

AngelikaHilbeckSeniorrådgiver

Anne I.MyhrFungerendedirektør

ArinzeOkoliForsker II

Ansatte ved GenØk pr 31.12.13

GenØks styre

“If everyone is moving forwardtogether,

thensuccesstakescareofitself.”

- Henry Ford

*AdministrerendedirektørHaraldValeneripermisjon

BeritTømmeråsLableder

JanHusbySeniorrådgiver

IngerOttesenØkonomiansvarlig

Idun M.GrønsbergForsker II

FernWicksonForsker II

FrøydisGillundForsker II

GeorginaCatacoraForsker III

HaraldValenAdm.direktør*

Malachy I.OkekeForsker II

LiseNordgårdRådgivningsleder

Lim LiLinRådgiver

Julia F.EggertForsker III

KatrineJaklinAdm.leder

Kaare M.NielsenSeniorrådgiver

Lim LiChingRådgiver

T. GraceOludotunMasterstudent

RosaBinimelisForsker II

Odd-GunnarWikmarkProsjektleder

MarekCuhraStipendiat

MarianneIversenForsker III

MonicaAndreassenStipendiat

MortenTrylandSeniorrådgiver

Terje TraavikKonsulent

ThomasBøhnForsker I

ØrjanOlsvikKonsulent

Idun M.GrønsbergAnsattvalgtmedlem

Pål VegarStoreheierStyremedlem

SveinLudvigsenStyreleder

Geir SverreBrautStyremedlem

LindisNerbøStyremedlem

Peter JohanScheiStyremedlem


NY DIREKTØRAnne Ingeborg Myhr tiltrådte stillingen somfungerendedirektør1.januar2013.MyhrharenmastergradibioteknologifraNTNU,Trondheim,og en doktorgrad fra Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø. Hennesforskningserfaring har hovedsakelig værtinnenfor risikovurdering og risikohåndtering avGMOsamtetiske, sosialeog juridiskeaspekter(ELSA)knyttettilgenteknologi.Iløpetavdefemsiste årene har forskningsfokus blitt utvidet tilåomfattemiljø-,helse-ogsosialevirkningeravnyebioteknologier inkludertsyntetiskbiologiognanobioteknologi.

GENØK 15 ÅR8.marskunneGenØkogdeansattehagledenavåfeireGenØks15års-jubileum.Stifterne,styret,tidligere ledere og styreledere var invitert til åfeire dagen sammen med de ansatte tirsdag 12. mars.

NYBIOSIKKERHETSRAPPORTGenØk-Senter for biosikkerhet har anvendt en nymetode for å identifisere demest relevantetestorganismene for å vurderemiljø risiko veddyrkning av GM potet med økt resistens mottørråte. Denne metoden er nylig inkludert iEU sine retningslinjer for miljørisikovurderingav GMO. Den ble gjennomført i form av enworkshop med 11 skandinaviske eksperter påulike virvelløse dyr, sopp og mikroorganismertilknyttet landbruksøkosystemer. Funnene fraworkshopenerpresentertirapportensomogsåkonkluderermedat tørråte har en spesielt høygenetisk variasjon i Norge. Dette gjør tørråtesvært tilpasningsdyktig og dermed i stand tilraskt å overvinne resistensmekanismene ipoteter.

DettekanbetyatGMpotetermedresistensmottørråte kanværeeneffektiv strategi for tørråtebekjempelseiNorgeietkorttidsperspektivmenat en må overvåke mulig utvikling over tid avresistenshostørråte.

NYHJEMMESIDEI mai kunne GenØk i samarbeid med Gnist Design publisere stiftelsens nye hjemmeside.Webløsningen tilpassetbrukpåmobileenheterog oppdateres med nyheter fra forskning og rådgivningsenhetene.

NYTTSTYREMEDLEMMiljøverndirektør ved Fylkesmannen i Møre ogRomsdalLindisNerbøovertoksomstyremedlemi 2013 for direktør i Bioteknologinemda SisselRogne.

GenØk i 2013

Bilde:AnneI.Myhr,FungerendedirektørvedGenØk.


MASTERSTUDENTTILGENØKIstartenavaugustkomTaiwoGraceOludotuntil GenØk som Erasmus-student. Grace, somopprinneligerfraNigeria,studerervedUniversityof Applied Science Krems, Østerrike. Hun fikkanledning til å tilbringe det fjerde semestereti masterstudiene på GenØks virologi avdelingunderveiledningavMalachyIfeanyiOkeke.

FK-UTVEKSLINGERBLEAVSLUTTETI midten av juni ble den fjerde runden medutveksling av unge forskerspirer i samarbeidmed Fredskorpset avsluttet. Ana CarolinaCassianoogViniciusVilpertefraBrasilogDeidrèVanWyk fraSør-Afrikaharbodd16måneder iTromsøderdeharjobbetforGenØk.FraNorgesendteGenØkHannaH.BjørgaasogGeorginaVargas-Catacora til the Federal Universityof Santa Catarina i Florianópolis, Brasil, ogMarianne Iversen til North-West University iPotchefstroom, Sør-Afrika. Denne utvekslingenstyrket forskningssamarbeidet mellom de treinstitusjonene. Ordningen vil bli videreførtmedennyrundeutvekslingi2014.

PROFESSORTERJETRAAVIKGÅROVERIKONSULENTSTILLINGTerje Traavik nådde pensjonsalderen i 2013,men GenØk hadde gleden av å kunngjøre atTraavik,somermangeårigforskningssjefogenav GenØks grunnleggere, fortsetter i en stillingsomkonsulent.

DesistetoåreneharTraavikværtaktivtinvolvertiGenØksforskningssamarbeidmedtheFederalUniversity of Santa Catarina i Florianópolis iBrasil.Hanønsker å fortsette sitt engasjement

i dette prosjektet og GenØk setter stor prispå å få utnytte hans kunnskap og erfaring påfagområdetiytterligereettår.

FORSKNINGSDAGENE2013I regi av Forskningsdagene inviterte GenØk – Senter for biosikkerhet til åpen paneldebatt påNorgesfiskerihøgskole.IpaneletsattAnneMyhr,fungerende direktør GenØk, Even Søfteland,direktørCapMareAS,HeleneFalch,regionsledervedForbrukerrådetogRagnarOlsen,professorved Norges fiskerihøgskole. Marek Cuhra somer stipendiat ved GenØk var ordstyrer under debatten.

Temaer som ble diskutert var blant annetbærekraft, gode fôrråvarer, forbrukerhensyn,merkekrav og bruk av genteknologi innenakvakultur.

10-ÅRSJUBILEUMFORCARTAGENA-PROTOKOLLENOMBIOSIKKERHET11. september 2013 ble 10-årsjubileet forCartagenaprotokollen ombiosikkerhetmarkert.Cartagenaprotokollen, som er en del av FNsKonvensjon om Biologisk Mangfold, er etinternasjonalt virkemiddel for å sikre trygghåndtering,overføringogbrukavgenmodifiserteorganismer(refererttilsomlevendemodifiserteorganismer,ellerLMOsiCartagenaprotokollen).

GenØk markerte denne viktige dagen med at seniorrådgiverJanHusbypubliserteenkronikkiNationen16. septembermed tittelen “GMO–Hvorgårveienvidere?”.

Bilde:HannaH.Bjørgaasfeiret17maiiBrasilundersittFK-oppholdder.

Bilde:T.GraceOludotun,masterstudentvedGenØk.


STATSBUDSJETTETFOR2014Over statsbudsjett for 2014 har GenØk fått enreduksjon på 3mill. sammenlignetmed 2013.For at GenØk skal få økte budsjettrammer erdet viktigåhagod kontaktmed forvaltningogpolitiske myndigheter. GenØk skal fortsette ålevere forskningpåhøytnivå i fagfellevurdertetidsskrift samt levere saklige og balanserteutredningerogrådgiving.

REGIONALTKURSIBRASIL4.–9.novemberholdtGenØkisamarbeidmedThirdWorldNetwork og the Federal UniversityofSantaCatarinaetregionaltbiosikkerhetskursiFlorianópolis,Brasil.Kursethaddesomhensiktågibeslutningstakere,myndigheter,forskereogNGOer,(spesieltfrautviklingsland)øktkunnskapomgenmodifiserteorganismer.

Kurset besto av forelesninger, laboratorie-oppgaver,gruppearbeidogdiskusjoner.

125personerfra32forskjelligelandhaddesøktom å få delta i kurset, og ca. 40 ble tildelt ensponset plass. Dette kurset ble finansiertmedbevilgningerfraNorad.

NY RÅDGIVNINGSTJENESTESomendelavvårtkapasitetsbyggingsprosjekt,finansiert av Norad, tilbyr Genøkrådgivningstjenester knyttet til spørsmålom risikovurdering og forvaltning av GMOer.Tjenesten er rettet mot utviklingsland somønsker assistanse til å vurdere eller lokalisereinformasjonknyttettilsøknaderomgodkjenningavGMOellerlignendetyperrisikovurderinger.

TASKFORCEPåoppdragfraMiljødirektoratetharGenØkgjortenvitenskapeligvurderingavenartikkelskrevetavPodevinogduJardinmedtittelen; “PossibleconsequencesoftheoverlapbetweentheCaMV35S promoter regions in plant transformationvectorsusedandtheviralgeneVIintransgenicplants”, som ble publisert i GM Crops andFood3:1-5.Dennepublikasjonenharført tilendiskusjon om tidligere godkjenninger av GM-planterharoversettkritiskesikkerhetsspørsmålknyttet til bruken av Cauliflower mosaic virus35Spromotor(P35S)iGM-planter.

GENØKFORSKERNYTTMEDLEMIBIOTEKNOLOGINEMDABioteknologinemndaeretfrittstående,rådgivendeorgansomeroppnevntavRegjeringenoghjemleti lovomframstillingogbrukavgenmodifiserteorganismer (Genteknologiloven) og i lov omhumanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.(Bioteknologiloven). Bioteknologinemda eren høringsinstans for norske myndigheter iforbindelse med saker som vedrører modernebioteknologi. Bioteknologinemnda skal bidramed informasjon til publikumog forvaltningen,og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av modernebioteknologi.

DeterderforgledeligatenavGenØksforskere,FernWickson,bleutnevntsometnyttmedlemiBioteknologinemdaidesember.TidligereharTerjeTraaviksittetsommedlemiBioteknologinemda.

Bilde:FernWickson,forskervedGenØk.


GenØk har organisert forskningen sin i fireforskningsgrupperpåfølgendefagfelt:

•Molekylær-ogmikrobiologi

•Virologiogvaksiner

•Økotoksiologi,økologiogøkosystem

•Samfunn,økologiogetikk

GenØks grunnverdier er godt forankret i føre-varprinsippetsombidrartilentryggerebrukavbioteknologi,oghelevårvirksomheterknyttettettopp til denne visjonen. Vår rådgivningstjenestejobberkontinuerligmedåidentifisereogpåpekekunnskapshull som vi tar sikte på å følge oppgjennom vår forskning. Eksempler på slikekunnskapshull som vi følger opp via forskninger proteinuttrykk i genmodifiserte planter iforskjellige miljø, mulige miljøpåvirkningerav aktuelle GMO for norske forhold (f.eks.genmodifisert potet og raps) samt forekomstav antibiotika-resistens gener i miljøet. Vihar, som et nasjonalt kompetansesenter forbiosikkerhet,etspesieltansvar foråundersøkeuønskede effekter på helse, miljø og samfunni miljø der man velger å bruke genmodifiserteorganismer (GMO).Hovedfokus for GenØk sinbiosikkerhetsforskningerforankretivårstrategi,somerå:

• utvikleogbrukemetoderogmodellsystemforåkunneavdekkeoganalysereuønskedeeffekteravGMO

•overvåkeogkontrolleremiljøogsamfunnforuønskedeeffekteravGMO

• drive framtidstenkning om nye bioteknologier,metoderogprodukter

PROTEINUTTRYKKIGENMODIFISERTEPLANTERDYRKETIFORSKJELLIGEMILJØEtt gjentagende uløst spørsmål er hvordangenmodifiseringen i for eksempel mais ellersoyapåvirkerplantenutoverdeeffektenesomerforårsaketavselvegenmodifiseringen.DetteernoeGenØkharforsketpåidenseneretid.ViharsammenmedkollegaeriBrasilfunnetatdersommandyrkersammeplanteneiforskjelligemiljø,vilselvsagtproteinuttrykketpåvirkesavmiljøet.Men, de genmodifiserte plantene ser ut til åpåvirkesmyemeravmiljøetenndeumodifiserte.Betydningen av dette funnet er uklart, mendet viser for første gang at GM planter ogikke GM planter kan påvirkes forskjellig avsamme miljøforandring. Dette krever selvsagtatmanmå få en større kjennskap til hvordangenmodifisering i hvert enkelt tilfelle påvirkergenuttrykketiplanter.

Agapito-TenfenS.Z,GuerraM.P.,WikmarkO.G. and Nodari R.O.(2013).“Comparativeproteomicanalysisofgeneticallymodified maize grown under different agroecosystemsconditionsinBrazil”.ProteomeScience,Inpress.

Forskning


DEETISKEUTFORDRINGENEVEDBIOSIKKERHETS-FORSKNINGNoen av de etiske problemstillingene vedbiosikkerhetsforskning som er viktig åbelyse inkluderer aspekter ved utvikling oganvendelseavnyteknologi,samthvordanforståsikkerhetsaspekterknyttettil forskningen.Detteinkludererproblemstillingerrelaterttildyreforsøkog dyrevelferd, forskningsetikk, samt åpenhetrundt forskningsprosesser og i vitenskapeligpublisering.

Nårdetgjelderbiosikkerhetsforskningknyttettilmodernebioteknologierkanmanstillekonkreteogetiskespørsmålangående:

a)manglendeåpenhetrundtforskning,

b)litetilgjengelighetavmaterialeforuavhengigtesting,

c)kvalitetsvurderingavvitenskapeligepublikasjonerogrisikovurderingensomskalleggestilgrunnlagforpolitiskebeslutninger,og

d)hvordanverdierspillerenviktigrolleirisikovurderinger og biosikkerhetsforskning.

Detteertemasomi2013bletattoppienartikkeliPLoSBiology,iforskning.nosamtdiskutertietinnleggetiNatureBiotechnology.

I PLos Biology tar Kaare Magne Nielsen oppat forbrukernes tillit blir i dag satt på prøvepå grunn av interessekonflikter som oppståri skjæringspunktet mellom miljø-, helse- ogøkonomiske interesser. Han belyser spesieltutfordringer relatert til at mange av GMOprodusentene henviser til ”konfidensiellbedriftsinformasjon” (CBI) når det gjelderdokumentasjon som følger søknader omutsettingogbrukavGMO,og fremheveratdeterbehovforåpenhetogetterlevelseavstandardprinsipperforkunnskapsproduksjon.

Mangelpååpenheterogsået tema i innleggetpå forskning.no. Der påpeker Myhr også atdet i dag finnes få vitenskapelige artikler somer basert på vitenskapelige studier som harrelevans for risikovurderinger av GMO. Det erfremdeles mange ubesvarte spørsmål og storvitenskapelig usikkerhet knyttet til GM planter.Vedsidenavøktåpenheterdetogsåbehovforat forskersamfunnet får tilgang til all relevantinformasjon og at økonomisk uavhengigeforskere kan både etterprøve forsøkene, samtutføreforskningpåfunnogteoriersomerviktigåfølgeopp.

I etdebattinnlegg iNatureBiotechnology (somhevdet at det europeiske forbudet mot dyrking av Btmaisvarbasertpå“dårligvitenskap”)blirdetblantannettattopphvordandiskusjonendetharblittdrevetmedselektivrapportering,feiltolkningav resultater og feilaktig argumentasjon. Detfremheves derfor at det kreves en mer etisk tilnærmingder all forskning knyttet tilGMOogbiosikkerhet er gjenstand for kritikk på sammenivåogavsammestandard,ogatdetutvikleskriterier for denne typen vurderinger gjennomen bred prosess som engasjerer et utvalg avrelevanteaktører.

Nielsen,K.(2013)“Biosafetydataasconfidentialbusinessinformation”,PLoSBiology11(3).

Myhr,A. I. (2013) “ForskningpåGMOmåværeåpenoguavhengig”,Forskning.no5mars.

Wickson, F. (2013) “Environmental Ethics in anEcotoxicologyLaboratory”inS.VanDerBurg&T.Swierstra(eds)EthicsontheLaboratoryFloor(PalgraveMacmillan:Hampshire)129-150.

Wickson,F.,Bøhn,T.,Wynne,B.,Hilbeck,A.,Funtowicz,S.(2013) “Science-based risk assessment requires carefulevaluationofallstudies”,NatureBiotechnology31:1077-1078.


GENMODIFISERTE(GM)SOYABØNNERPÅMARKEDETINNEHOLDERHØYEKONSENTRASJONERAVSPRØYTEMIDLEROverraskende nok finnes det nesten ingenpubliserte data på sprøytemiddelrester isprøytemiddeltoleranteGMplanteretternær20årpåmarkedet.Slikemålingerer ikkepåkreveti risikovurderinger, hverken i EU eller Norge, tiltrossforatsprøytemiddelrestereruønsketimatogfôr.

GenØk har publisert en artikkel hvorsprøytemiddelrester (glyfosat) ble funnet ihøye konsentrasjoner i de genmodifisertesoyabønnene fra USA, men ble ikke påvist ikonvensjonelle eller økologiske soyabønner frasammeområde.

Artikkelendokumenterer også andre vesentligekvalitetsforskjeller mellom de ulike typene avsoyabønner. Blant annet er det mer proteinog mindre mettede fettsyrer i økologisk soyaenn i konvensjonelle og GM soyabønner. Deøkologiske soyabønnene hadde en sunnereprofilavnæringsstofferennbådekonvensjonelleogGMsoyabønner.

Siden GM soyabønner per i dag erdominerendepåverdensmarkedet(ca.80%avtotalproduksjonen),ogbrukes ideglobalemat-ogfôr-kjedene,erdetnåavgjørendeåovervåkemengdensprøytemidlerisprøytemiddeltoleranteGM soya (og i andre arter), og å testemuligenegativehelseeffekteravdisse.

Bøhn, T., Cuhra,M., Traavik, T., Sanden,M. & Primicerio,R. 2014. “Compositional differences in soybeans on themarket: glyphosateaccumulates inRoundupReadyGMsoybeans”.FoodChemistry153:207-215.(OpenAccess)


GM PLANTER OG FRØ FOR GJENBRUK OGDELING?Genmodifisertmais(Btmais)somerkonstruertfor å produsere et insekttoksin var den førstegenmodifiserte(GM)avlingensomblegodkjentfordyrkningiSør-Afrikai1997.Sidendenganghar52GMlandbruksplanterblittgodkjent.Detteinkluderer bomull, raps, soyabønner og ris. IdagplanterSør-Afrika2,3millionerhektarGM-avlinger,hovedsakeligmais(78%).Mestepartenav dette er dyrket av bønder som driver medstor-skalaproduksjon.

Ietforsøkpååforbedreavlingene,matsikkerhetenog bærekraften ved småskalaproduksjon, harjordbruksprogrammer i Sør-Afrika introdusertGM-mais i småskala landbrukssystemer. I enlandsby i Eastern Cape dyrket landsbyboerneGM-mais(MON810)overenperiodepåtreår.EnstudieavdissesmåbøndenevisteatfåavdemhaddefulgtrestriksjonerogreglersomeksistererforplantingogbrukavGM-avlinger(f.eksplanteområder rundt GM avlingene med ikke GMplanter (refugier), ikke deling eller gjenbruk avfrø).Årsakenetildettevardårlig informasjontilbøndeneogmisforståelserknyttettilplantingogbrukavGMmaisen.

GM maisplanten kan krysspollinerie medbåde GM og ikke GM varianter som vokseri umiddelbar nærhet av hverandre (som ismåskala-systemer). I uformelle frøsystemermed resirkulering og deling av frø øker dentotalegenetiskeheterogenitetenavmaisdyrketiområdet.Studieravzambiskesmålokalsamfunnogmodelleringavgenflytenpåderesåkrer,dereffektenavresirkuleringogdelingavfrøtasmedibetraktningen,viseratdyrkningavGMogikke-GMmaisvarianter i nærheten av hverandre vilkunneføretilukontrollertspredningogkryssingslik at hybrider oppstår. I slike småskalalandbrukssystem vil det derfor være sværtvanskelig å gjennomføre de restriksjoner ogreglersombrukesistorskalalandbruk(somforeksempel isolasjonsavstander, ingen gjenbruk,ulikeplantedatoer,ingendelingmv).

I dette forskningssamarbeidet fremheves det at dyrkning av GM-planter i småskalajordbrukssystemer i Afrika vil kunne føre tilukontrollert spredning samt at innføringenav GM frø vil kunne begrense valgfriheten forafrikanske småbønder ettersom det vil hindreuformellefrøsystemmedgjenbrukogdelingavfrø.

Aheto, D. W. et al. (2013). “Implications of GM crops insubsistence-basedagriculturalsystemsinAfrica”.InB.B.&V.R.(Eds.),GM-CropCultivation-EcologicalEffectsonaLandscapeScale(pp.93-103).Frankfurt:PeterLang.

Bøhn, T. et al. (2014). “Quantitative assessment of transgene flow through pollen and seed in small-scaleAfricanmaizefarming”.Unpublishedmanuscript.

Bøhn,T. et al. (2013). “Co-existence challenges in small-scalefarmingwhenfarmersshareandsaveseeds”.InB.B.&V.R.(Eds.),GM-CropCultivation-EcologicalEffectsonaLandscapeScale(pp.104-109).Frankfurt:PeterLang.


GENMODIFISERTFISKEFÔRKANHAANTIBIOTIKARESISTENSMEDPÅLASSETPlanteråvarer benyttes i økende grad i fôr tillaks, ogplanter somsoyaogmais har blitt enviktigkildetilproteinerifôret.I2012varrundt80prosentavalldyrketsoyagenmodifisert(GM).

Fire norske fiskefôrprodusenter har fåttdispensasjon fra Mattilsynet til å kunne brukeGM planteråvarer. De ønsket å ha dennedispensasjonen ibakhånd i tilfelledetskulleblivanskelig å få tak i planteråvarer som ikke ergenmodifiserte.Totalterdetgittdispensasjonfor19genmodifisertefôrproduktersommel,oljeogglutenfraGMmais,soya,rapsogbomull.Elleveav disse produktene bruker gener som koder for antibiotikaresistensiframstillingsprosessen.Hosåtteavdisseergenetogsåaktivtisluttproduktet.Selvomgenetsomkoderforantibiotikaresistensikke er aktivt i riktig alle, frykterman likevel atdisse genene skal vandre tilbake til bakterier,somdavilbliresistentemotantibiotika. GM planter med antibiotikaresistensgener kanværeenøkologiskogmedisinskutfordring;nårdeførstersattutvildekunneværederiutalligeår. Vårt nasjonale forbud mot slike planter ogplanteprodukter, kombinert med en restriktivbrukavantibiotika,erprisverdigogforutseende,ogbørså langtdetermulighåndheves i bådemat,fôroghusdyrbruk.Akvakulturnæringenhartilnåikkebenyttetdennemulighetentilåbrukegenmodifisert fôr med antibiotikaresistentegener. Norsk laksenæring er derfor fremdelesverdensledendeinnenindustriellmatproduksjon,uten behov for å belaste den livsviktigemedisingruppen som antibiotika fortsatt er.

I 2014 kommer GenØk til å øke fokus påforekomst og spredning av antibiotikarasistens-gener.


GenØk drivermed forskningsbasert rådgivninginnen vårt kompetanseområde påmiljø-, helseog samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av genteknologi.RådgivningenpåGenØkbeståri:

•RisikovurderingeravgenmodifiserteorganismerogGM-vaksinerpåoppdragfraMiljødirektoratet

•Personligoppnevningtilkomiteer,rådogutvalg

•Rapporter/UtredningerpåoppdragavMiljødirektoratetellerandreinstanser

OFFENTLIGFORVALTNINGGenØks rådgivning til offentlig forvaltning iNorge er finansiert igjennom basisbevilgningoverstatsbudsjettetogstyresgjennomkontaktmedMiljødirektoratet og egne årlige planer ograpportertilKlima-ogmiljødepartementet.

GenØk leverer risikovurderinger vedrørendebrukogutsettingavgenmodifiserteorganismer(GMO). Dette inkluderer GM planter, GMmikroorganismerogGMlegemidler.

I 2013 har GenØk levert innspill til direktoratetangående 11 offentlige høringer vedrørendeGMO. Høringssvarene ligger på GenØk sinnettside http://www.genok.no/rapporter_hoeringer.

ItilleggstartetGenØkiaugust2013,medstøttefraNorad,oppentjenestetilandreinteressertefra ODA-land hvor rådgivning/veiledning omhvordanmangjørengodrisikovurdering.I2013fikkvitilsammen15henvendelserfraulikelandogorganisasjoner.

GenØk har også levert skriftlig miljørisiko-vurdering av to GM vaksine markeds-føringssøknaderinnmeldtviaEuropeanMedicineAgency(EMA).

MØTEDELTAGELSEGenØk har i løpet av 2013 deltatt i nasjonaleog internasjonale komiteer og arbeidsgrupper.I 2013 har GenØk vært representert i Bioteknologinemnda, VKM, Arbeidsgruppepå antibiotikaresistens og Arbeidsgruppen påbærekraft og HT-vekster.

Internasjonalt har GenØk deltatt på “Ad HocTechnicalExpertGrouponRiskAssessmentandRiskManagementofLivingModifiedOrganisms”(AHTEG)onlinediskusjonsforummedoppgaversombleidentifisertunderpartsmøtet(MOP6)iHyderabad,Indiai2012,samtmednyeoppgaversomskal tasoppunderMOP7somvil være iKorea2014.GenØkharogsådeltattpåtososio-økonomionlineforumer.

GenØk, oppnevnt av Miljødirektoratet, deltok i2013på“Workshopofthenetworkoflaboratoriesfor the detection and identification of livingmodifiedorganisms”IIspra,Italia.

Rådgivning


GENØKRAPPORTERERVedsidenavdirekterådgivingtilmarkedsførings-søknader leverer GenØk også utredninger ograpporterpåoppdragellerpåegetinitiativ.I2013bledetjobbetmedrapporterom:

• “GeneticallyModifiedPotatowithIncreasedResistancetoP.infestans–SelectingTestingSpeciesforEnvironmentalImpactAssessmentonNon-Target-Organisms,prosjektlederFrøydisGillund.

• “MonitoringofGMOsreleasedintotheNorwegianenvironment:AcasestudywithGMrapeseed”,prosjektlederDavidQuist.

•”ClimateChangesandEmergingWildlife-BorneVirusesinNorway:Facts,UncertaintyandPrecaution”,prosjektlederTerjeTraavik.Dennerapportenbleleverttidligi2014.

Den første rapporten er offentlig tilgjengeligpå GenØks nettside og de to sistnevnte vil blipublisertilamars2014.

TASKFORCEI2012startetGenøkopptask-forceaktivitet,hvorGenØkpåkorttidsettersammenentverrfagliggruppemedoppgaveåbelyseenviktigartikkeleller et aktuelt biosikkerhetsspørsmål. I denforbindelseharviutført

• FagligvurderingforMiljødirektoratetiforbindelsemedpublikasjonenavPodevinandJardin“PossibleconsequencesoftheoverlapbetweentheCaMV35SpromoterregionsinplanttransformationvectorsusedandtheviralgeneVIintransgenicplants”.

• Faguttalelsevedrørendesluttvurderingavgenmodifiserteplanter:1507×59122,59122x1507xNK603og59122xNK603

ÅPNEMØTERI 2013 har GenØk i samarbeid med Bioteknologinemda og Norges ArktiskeUniversitetarrangerttoåpnemøter

•Antibiotika–farvel?Tromsø6.desember 2013

• Globalhelseogfremtidenshelseforskning,Tromsø23.oktober2013

Under arrangementet Forskningsdagene 2013 hadde GenØk lagt vekt på bruk av modernebioteknologiinnenakvakultur

• KronikkiNordlys“Godtfôrgirgodlaks”

• PaneldebattomGMlaksogGMlaksefôrpåNorgesFiskerihøgskole,Tromsø.

Biosafety Report 2013/01

Genetically Modified Potato with Increased

Resistance to P. infestans - Selecting Testing Species for Environmental

Impact Assessment on Non-Target Organisms

Biosafety Report 2013/01 Updated and extended version of Biosafety Report 2011/05


SPØRGENØKOMRÅDGIVNINGSomendelavvårtkapasitetsbyggingsprosjekt,finansiert av Norad, tilbyr GenØk nårådgivningstjenester knyttet til spørsmålom risikovurdering og forvaltning av GMOer.Tjenesten er rettet mot utviklingsland somønsker assistanse til å vurdere eller lokalisereinformasjonknyttettilsøknaderomgodkjenningav GMO eller lignende typer risikovurderinger.GenØk ønsker å bidra med rådgiving, spesielttilansvarligemyndighetersommanglertekniskkapasitet irisikovurderingideaktuellesakerdeenkeltelandeneerinvolverti.

Tjenestenblestartetoppiaugust2013ogframt.o.m.desemberfikkvi15henvendelsersomviharsvartpå.Henvendelseneerfra12ulikelandogfralikemangeforskjelligeorganisasjoner:

BurundiColombiaElSalvador India Indonesia IranMalaysia PeruTanzania Uruguay Vietnam Zimbabwe

Som et ledd i denne tjenesten ønsker vi åsystematisere rådgivningen omkring GMO ogarbeidernåmedåetablereeninternogeksterndatabase som vil være ferdig i løpet av mars2014. AlleGenØks analyser avGMOsøknader,evalueringer, samt fagfellevurderte artikler ogannen litteraturrelevant for risikovurderingervildermedblilettereålokalisere.


Cartagenaprotokollen om biosikkerhet underKonvensjonenombiologiskmangfoldharsomformålåbidratilsikrereoverføring,håndteringogbrukavgenmodifiserteorganismersomkanhaskadeligeeffekterpåmiljøoghelse.Norgeerenavde166landenesomharratifisertprotokollen,oghar iden forbindelseansvarog forpliktelserknyttet tildensbestemmelser.Detteerspesieltviktigiforholdtil“Artikkel22–Kapasitetsbygging”gjennom utvikling og styrking av ODA-landskapasitettilåetablereregulatoriskesystem(inkl.lovverk), administrative prosedyrer, uavhengigforskning og en god forståelse av biodiversitetogbioteknologi.

Som nasjonalt senter for biosikkerhet besitterGenØkdenkunnskapensomernødvendigforåoppfylle Norges forpliktelser på dette området.Med støtte fra Norad har GenØk utviklet ogdrevet et kapasitetsbyggingsprosjekt siden2003. I nåværendeprogramperiodeharGenØkaktiviteter knyttet til forskningssamarbeid,kursvirksomhet og rådgivning knyttet tilrisikovurdering.

Det overordnede målet med programmeti 2013-2014 er sikker bruk av moderne bioteknologi relatert til målsetningen om enbærekraftigforvaltningavbiologiskmangfoldognaturressurser.Detteinkludererfølgendedelmål: •Åbidramednødvendigvitenskapeligogsamfunnsvitenskapeliginstitusjonellkapasitetogkunnskapomrisiko.Dettevilstøtteregjeringerogmyndigheteroggjøredemistandtilåbyggeoppsittegetsystemavreguleringer.

•ÅstyrkeODA-landenesevnetilåutførerisikovurderingerog–evalueringer.

•Åbidratilutviklingavsterkeakademiskeforsknings-ogundervisningsmiljøerinnenforeninstitusjonsomkanfungeresometknutepunktforandreinstitusjonerilandetellerregionen.

Bilde:DeltagereogforedragsholdereveddetregionalekursetiBrasil4.-9.november2013.

Kapasitetsbygging


FORSKNINGSSAMARBEIDPÅINSTITUTTNIVÅForskningssamarbeidetpåinstituttnivåharsomformål å bidra til oppbygging av internasjonale“hub’er” som skal fungere som knutepunkterfor nettverk av forskningsinstitutter i genøkologi og biosikkerhet. I 2013 har vi hattaktivt forskningssamarbeid med North WestUniversity i Sør-Afrika og Federal University ofSanta Catarina i Brasil. I tillegg har vi et nærtsamarbeidmedThirdWorldNetworkpåtversavprosjektene.

GenØkharsommålå leverefagligesolideråd,brede kunnskapsbaserte kurs, workshops,konferanser samt opplæring og utdanningi samarbeid med internasjonale partnere. Inovember 2013 arrangerte GenØk et regionaltkursibiosikkerhetiFlorianopolisiBrasil.Kursetgikk over 6 dager og ga en grunnleggendeinnføring i aspekter knyttet til biosikkehet oggenmodifiserte organismer. Deltagerne pådette kurset var forvaltere, forskere, jurister ogrepresentanter i interesseorganisasjoner fraulikelandiSør-Amerika.

Fra med og 2013 tilbyr GenØk eninformasjonstjeneste knyttet tilrisikovurderinger av GMO-søknader. Herkan forvaltningsmyndigheter i utviklingslandhenvendesegtilGenØkforåfårådomrelevantfaglitteratur og momenter som bør inkluderesi risikovurderinger. I tillegg ligger GenØkshøringssvar sendt til Miljødirektoratet åpenttilgjengeligpåvårweb.


GenØk – Senter for biosikkerhet ble stiftet i1998ogerenideellforskningsstiftelselokaliserttil forskningsmiljøene ved Norges ArktiskeUniversitet og Forskningsparken i Tromsø.Med utgangspunkt i fagfeltet genøkologi driverGenØk forskning, rådgivning, internasjonalkompetansebyggingogundervisning relatert tilbiosikkerhetvedbrukav”modernebioteknologier”,det vil si genmodifisering, syntetisk biologi ognanobioteknologi. Stiftelsen fokuserer spesieltpåmiljø- og helsemessige konsekvenser samtpå bærekraftaspekter ved anvendelse av sliketeknologier.

GenØk har status som nasjonalt senter forbiosikkerhet.

STYRETOGLEDELSE

Styretssammensetningper31.12.2013:

SveinLudvigsen,fylkesmann(styreleder)

Geir Sverre Braut, assisterende direktør,Helsetilsynet

PeterJohanSchei,tidl.direktør,FridtjofNansensInstitutt

PålVegarStoreheier,forskningsdirektør,UITNorges arktiske universitet

LindisNerbø,direktør,Miljøvernavdelinga,FylkesmanneniMøreogRomsdal

Idun Grønsberg (ansattvalgt styremedlem),forsker,GenØk

GenØksledelse:AnneIngeborgMyhr,fung.direktør

Harald Valen har hatt permisjon fra stillingensom administrerende direktør i 2013. LindisNerbøfratrådtesittstyrevervifebruar2014.

Detharværtavholdt4styremøteri2013.Detbleutbetaltsamlethonorarpålydendekr.67.500tilstyretsmedlemmer.Detbleutbetalt kr. 20.000i lønn og styrehonorar til styreleder. Lønn tildirektøri2013harværtkr.750.000.

VIRKSOMHETGenØksaktiviteterer innenforskning, rådgivingog kapasitetsbygging. Vår forskning utføres inye laboratorier i Forskningsparken. I tillegg tillaboratoriebasertemodeller, forsøkoganalyserdriver GenØk studier av samfunnsmessige og etiskekonsekvenserav”modernebioteknologier”.Alleaktivitetererforskningsbaserteogmåleterat det skal skapessynergiermellom forskning,rådgivningogkapasitetsbygging.

Forskere ved GenØk har i løpet av 2013publisert 22 artikler med fagfellevurdering,5 bokkapitler, 5 rapporter og 13 kronikker/debattinnlegg, blant annet i ProteomeScience,Ecotoxicology, Nature, Nature Biotechnologyand Environmental Sciences Europe. I tilleggharGenØk levert inviterte foredrag tilnasjonaleog internasjonale faglige konferanser. GenØksforskere har også framført gjesteforelesningervedflerenorskeogutenlandskeuniversiteterogforskningsinstitusjoner.I2013bledetarrangerten paneldebatt og to åpnemøter i samarbeidmedBioteknologinemdaogUiTNorgesarktiskeuniversitet.

Styrets beretning


GenØkhar levert13høringsuttalelserrelaterttilsøknaderommarkedsføringavGMO-produkterbådeiNorgeogknyttettilEuropeanFoodSafetyAuthority (EFSA). I tillegg har GenØk levert tomiljørisiko-evalueringer av GM vaksiner somsøkesmarkedsført i EU ogNorge til EuropeanMedicinesAgencyviaMiljødirektoratet.

KAPASITETSBYGGINGGenØks aktiviteter anses av de ansvarligemyndigheter som en viktig del av Norgesoppfølging av Cartagenaprotokollen forbiosikkerhet, og GenØk har i den forbindelsesamarbeidet med Norad siden 2003. Samarbeidet med Norad består av trehovedelementer; forskningssamarbeid påinstituttnivå, kursvirksomhet og rådgivningknyttettilrisikovurdering.

Forskningssamarbeidetpåinstituttnivåharsomformål å bidra til oppbygging av internasjonale“hub’er”somskalfungeresomknutepunkterfornettverk av forskningsinstitutter i genøkologiog biosikkerhet. I 2013 har vi hatt aktivt forskningssamarbeidmedNorthWestUniversityi Sør-Afrika og Federal University of SantaCatarinaiBrasil.

Inovember2013arrangerteGenØketregionaltkursibiosikkerhetiFlorianopolisiBrasil.Kursetgikk over 6 dager og ga en grunnleggendeinnføring i aspekter knyttet til biosikkehet oggenmodifiserte organismer. Deltagerne pådette kurset var forvaltere, forskere, jurister ogrepresentanter i interesseorganisasjoner fraulikelandiSør-Amerika.

Fra med og 2013 tilbyr GenØk tilbyren informasjons-tjeneste knyttet tilrisikovurderinger av GMO-søknader. Herkan forvaltningsmyndigheter i utviklingslandhenvendesegtilGenØkforåfårådomrelevantfaglitteratur og momenter som bør vurderes.I tillegg ligger GenØks høringssvar sendt tilMiljødirektoratetåpenttilgjengeligpåweb.

GenØkharenformellavtaleomsamarbeidinnenforskning og undervisning med Norges Arktiske UniversitetogUniversitetetiNordland.

REPRESENTASJONGenØksfagpersonerharblittinviterttilåforeleseog informere på ulike møter og kurs i inn- ogutland. GenØk-ansatte har også fungert sområdgivereforbl.a.Miljødirektoratet.

GenØksforskereerrepresentertifølgendeutvalgogkomiteer:

•Bioteknologinemnda • NordiskKommittéforBioetik(NCBIO) • NorgesforskningsrådsBIOTEK 2021-programstyre • Norskmiljøforskningmot2015(MILJO2015) • ELSA–Norway • StandardNorge:MirrorcommitteetotheISOTechnicalCommittee229onNanotechnologies • StandardNorge:Workinggrouponhealth,safetyandenvironmentalaspectsofnanotechnologies • Ressursgruppa for vurdering av bærekraft vedbrukavsprøytemiddelresistenteplanter(Miljødirektoratet/Bioteknologinemda) • CENcommittee • RosterofexpertsonbiosafetyundertheCartagenaProtocolonBiosafety • Arbeidsgruppepåantibiotikaresistens

ARBEIDSMILJØOGYTREMILJØInstituttethadde i 201322,9årsverk fordelt pågjennomsnittlig26ansatte.Antallforskerårsverkvar18,9.GenØksansatteertverrfagligrekrutterti trådmedfagfeltetgenøkologi.Stabenbestår idag i hovedsakavmolekylærbiologer, økologerog samfunnsvitere. Andelen kvinner i stiftelsenvari201365%.

GenØk har rutiner i sin laboratoriepraksismedvektpåHMSoggenerellsikkerhet.Detbleavholdt4 møter i arbeidsmiljøutvalget (AMU) i 2013.GenØkslaboratoriumergodkjentforinnesluttetbruk av genmodifiserte mikroorganismer ilaboratorieskalaog fordyrkningavGMplanter.Virksomhetens pågående aktiviteter forurenserikke det ytre miljø. Det er innrapportert enmindre alvorlig skade i 2013. Det registrertesykefraværet er 4,4%. GenØk hadde i 2013 enavtale om Inkluderende Arbeidsliv som blantannet omfattet en samarbeidsavtale medbedriftshelsetjenestenHemis.Fokusetharværtpååskapeetgodtarbeidsmiljø.


ØKONOMIOGREGNSKAPDriftsinntekter for 2013 var kr. 24,3 mill.Driftsinntektene har bestått av bevilgningerfra Klima- og miljødepartementet, Norad,Fredskorpset, samt konkurransebasertemidlerfraNorgesforskningsrådogEU.

Det ordinære driftsresultatet i 2013 ble kr.758.852. Til sammen blir årets resultat etterfinansinntekterkr.1.055.376.Dettegårtilstyrkingavegenkapitalen.

FORUTSETNINGFORFORTSATTDRIFTÅrsregnskapet er utarbeidet under forutsetning avfortsattdrift.Resultatetfor2013viserettotaltoverskudd på kr 1.055.376. Årets overskuddbidrar tilatstiftelsensegenkapitalerstyrketpr.31.12.2013.Dette innebærerogsåatGenØkvilværemerrobustiforholdtildeutfordringersomerknyttettilvekstiforskningsaktivitetene.

Det er for år 2014 gitt tilsagn om kr. 11,9mill.gjennompost72,kapittel1410Miljøvernforskingogmiljøovervåking iStatsbudsjettet. I tilleggerdetforeløpiggitttilsagnpåtilsammenca.kr.14.3mill. fra Norges forskningsråd, Fredskorpset,NoradogMiljødirektoratet.GenØkharsøknaderomytterligerebevilgningertilfagligeoppgavertilbehandlinghosoppdragsgivere.

FREMTIDSUTSIKTERI statsbudsjettet 2014 fikk GenØk tildelt enbevilgningpåtilsammenkr.11,9mill.gjennompost 72, Kap. 1410 Miljøvernforsking ogmiljøovervåking. Den årlige bevilgningen tilGenØk-senter for biosikkerhet er redusert med 3 mill. sammenlignet med 2013. Dettetilsvarer ca 20 % reduksjon, men GenØK vilsøke å prioritere de oppgaver som er gitt itildelingsbrevetog istyringsmøter. I forbindelsemed statsbudsjettet for 2014 ble følgendeformuleringnedfeltavEnergiogmiljøkomiteenpå stortinget: ”Løyvinga skal sikre utviklingaav GenØk – Senter for biotryggleik som eitkompetansesenter på genteknologi. GenØkskal drive forsking, informasjon og rådgivingom helse og miljøkonsekvensar ved bruk avgenteknologi og genmodifisering, for å sikretryggbrukavgenteknologi”.Styretunderstrekersamfunnsansvaret GenØk har påtatt seg, ogbetydningenavfortsattdialogmeddetpolitiskemiljøetogembetsverketforåstyrkeGenØksomkompetansesenter innen biosikkerhet.

Styretbenytteranledningentilåtakkedeansatteforinnsatseniåret2013.

Tromsø17.mars2014



Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Sum bevilgning 2 25 444 648 33 496 749 Annen driftsinntekt 2 840 667 657 962 Overføringer til neste års regnskap 2 -1 948 824 -2 517 943 Sum driftsinntekter 24 336 491 31 636 768 Driftskostnader Varekostnad 9 3 383 042 7 189 376 Lønnskostnad 3, 7 14 243 027 16 595 844 Avskrivning 5 295 728 295 728 Annen driftskostnad 3 5 655 842 5 679 265 Sum driftskostnader 23 577 639 29 760 213 Driftsresultat 758 852 1 876 555 Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt 296 524 276 148 Ordinært resultat før skattekostnad 1 055 376 2 152 703 Årsresultat 1 055 376 2 152 703 Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital 6 1 055 376 2 152 703

Årsregnskap



Balanse pr. 31. desember Anleggsmidler Note 2013 2012 Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol. 5 1 690 044 1 985 772 Sum varige driftsmidler 1 690 044 1 985 772 Sum anleggsmidler 1 690 044 1 985 772 Omløpsmidler Fordringer Andre fordringer 1 313 975 17 392 Sum fordringer 1 313 975 17 392 Bankinnskudd, kontanter og lignende 4 16 090 966 13 249 127 Sum omløpsmidler 17 404 941 13 266 519 Sum eiendeler 19 094 985 15 252 291



Balanse pr. 31. desember Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6 500 000 500 000 Sum innskutt egenkapital 500 000 500 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 7 336 175 6 280 799 Sum opptjent egenkapital 7 336 175 6 280 799 Sum egenkapital 7 836 175 6 780 799 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 7 1 346 605 1 502 395 Sum avsetning for forpliktelser 1 346 605 1 502 395 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1 104 974 479 476 Skyldige offentlige avgifter 4 722 166 801 019 Annen kortsiktig gjeld 8 8 085 065 5 688 602 Sum kortsiktig gjeld 9 912 205 6 969 097 Sum gjeld 11 258 810 8 471 492 Sum egenkapital og gjeld 19 094 985 15 252 291

31. desember 2013 Tromsø, 17. mars 2014

Svein Harald Ludvigsen Geir Sverre Braut Idun Merete Grønsberg Styreleder Styremedlem Styremedlem

Peter Johan Schei Pål Vegar Storeheier Anne Ingeborg Myhr Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør



Noter til regnskapet for 2013

Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Skatter GenØk - Senter for biosikkerherhet er ikke skattepliktig.




Note 2 - Annen driftsinntekt 2013 2012 Sum bevilgning består av: Legatmidler og salg utstyr 17 075 54 536 Andre bevilgninger (Salmat, Fr.Nansens institutt og EU) 426 435 8 000 Tilskudd Miljøverndepartementet* 14 900 000 14 900 000 Bevilgninger Norges forskningsråd 1 323 000 1 156 000 Bevilgninger Norad 6 710 000 11 006 000 Bevilgninger Fredskorpset 0 2 867 766 Bevilgninger Miljødirektoratet 400 000 0 Overføringer fra forrige år 1 668 138 3 504 447 25 444 648 33 496 749 *Miljøverndepartementet har skiftet navn til Klima- og miljødepartementet Annen driftsinntekt består av: Framleie av lokaler 676 366 541 787 Diverse refusjoner og kursavgift 164 301 116 175 840 667 657 962 Overføringer til neste år: Norges forskningsråd 416 300 6 000 Norad 712 000 608 255 EU 144 800 0 Fr.Nansens institutt 150 000 0 Salmat 125 724 0 Fredskorpset 0 1 903 688 Miljødirektoratet 400 000 0 1 948 824 2 517 943 Sum inntekt 24 336 491 31 636 768




Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader 2013 2012 Lønninger 10 935 360 14 947 414 Arbeidsgiveravgift 1 080 248 692 373 Pensjonskostnader 1 535 383 1 245 173 Personalforsikring/sosiale kostnader 692 036 -289 115 Sum 14 243 027 16 595 845 Gjennomsnittlig antall årsverk 26 35 Ytelser til ledende personer Lønn daglig leder 750 000 Styreleder 20 000 Styret for øvrig 47 500 Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring gjeldende fra oktober 2002. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Antall med i ordningen pr. 31.12.2013: Under 30 år: 2 Fra 30 til 50 år: 17 Over 50 år: 2 Totalt: 21 Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: 2013 Lovpålagt revisjon 95 468 Andre tjenester 55 875 Sum 151 343 Merverdiavgift er inkludert i revisjonshonoraret. Note 4 - Bankinnskudd 2013 Bundne skattetrekksmidler utgjør 425 111




Note 5 - Varige driftsmidler Laboratorie Inventar Sum

og annen eiendom

Anskaffelseskost 01.01. 2 003 088 477 147 2 480 235 Anskaffelseskost 31.12. 2 003 088 477 147 2 480 235 Akk.avskrivning 31.12. -567 542 -222 650 -790 192 Balanseført pr. 31.12. 1 435 546 254 497 1 690 043 Årets avskrivninger 200 309 95 419 295 728 Økonomisk levetid 10 5 Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 6 - Egenkapital Grunnkapital Annen Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2013 500 000 6 280 799 6 780 799 Årsresultat 0 1 055 376 1 055 376 Egenkapital 31.12.2013 500 000 7 336 175 7 836 175




Note 7 - Pensjoner Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Stiftelsen har pensjonsordninger som omfatter i alt 21 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. 2013 2012 Opptjente pensjonsforpliktelser 8 581 921 5 372 474 Ikke realisert aktuarielt tap (gevinst) -974 076 1 861 551 Beregnede pensjonsforpliktelser 7 607 845 7 234 025 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 7 235 316 5 731 630 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 974 076 0 Netto pensjonsforpliktelse 1 346 605 1 502 395 Økonomiske forutsetninger: 2013 2012 Diskonteringsrente 3% 4,2% Forventet lønnsregulering 2,5% 2,5% Forventet G-regulering 3,5% 3% Forventet pensjonsregulering under utbetaling 0,6% 0,7% Forventet avkastning pensjonsmidler 4,4% 3,6% De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer ved beregning av Stiftelsens pensjonsforpliktelse pr 31.12.2013. GenØk - Senter for biosikkerhet har ila 2013 gjort en prinsippendring der estimatavvik ikke er medtatt i balansen. Dette er i henhold til forsiktighetsprinsippet og god regnskapsskikk for små foretak.




Note 8 - Annen kortsiktig gjeld 2013 2012 Påløpte kostnader 1 220 131 1 706 016 Skyldig feriepenger 1 248 959 1 464 643 Avsetning NORAD 718 726 608 255 Avsetning Norges Forskningsråd 416 300 6 000 Avsetning Fredskorpset 260 425 1 903 688 Avsetning Salmat 125 724 0 Avsetning EU 144 800 0 Avsetning Fr.Nansens institutt 150 000 0 Avsetning Miljødirektoratet 400 000 0 Innbetalt fra Norad - vedrørende 2014 3 400 000 0 Sum 8 085 065 5 688 602 Det ble i 2012 gjort en avsetning på kroner 936 700 til påløpte kostnader i forbindelse med et kapasitetsbyggingsprosjekt i Brasil og Sør-Afrika. Grunnet usikkerhet knyttet til finansiering ble det gjort en avsetning til påløpte kostnader og forventede påløpte kostnader pr april 2013. Avsetningen er tilbakeført i løpet av 2013. Note 9 - Varekostnad består av GenØk - Senter for biosikkerhet arrangerte i 2012 konferanse med midler mottatt fra Norad. I 2013 har stiftelsen hatt et samarbeidsprosjekt med HUB i Brasil, Sør-Afrika og Asia, der kostnadsbildet har vært lavere enn 2012. 2013 2012 Diverse utstyr til lab og annet driftsmateriell 902 678 1 694 882 Kostnader knyttet til konferanse 0 4 557 794 Overføring samarbeidsprosjekt “hub’er” 3 372 291 0 Påløpte prosjektkostnader -891 927 936 700 Sum 3 383 042 7 189 376




Publikasjoner i 2013ARTIKLERAgapito-TenfenS.Z,GuerraM.P.,Wikmark O.G. and Nodari R.O.(2013).“Comparativeproteomicanalysisofgeneticallymodified maize grown under different agroecosystemsconditionsinBrazil”.ProteomeScience,Inpress.

Gillund, F.T.,Nordgaard, L., Bøhn, T., Konestabo, S. H.,Wikmark O.G. and Hilbeck, A. (2013). “Selectionofnon-target testing organisms for ERA of GM potato withincreased resistance to late blight”. EuropeanJournal ofPotato Research, In press (DOI: 10.1007/s11540-013-9245-x)

Aguilera, J., Nielsen, K.M. and Sweet, J. (2013). “Risk assessment of GM trees in the EU: Current regulatoryframework and guidance”. Iforest, 6, 127-131. (DOI:10.3832/ifor0101-006)

Aslaksen, I., Glomsrød, S. and Myhr, A.I. (2013). “Post-normalscienceandecologicaleconomics:strategiesforprecautionaryapproachesandsustainabledevelopment”. International Journal of Sustainable Development, 16(1/2),107–126.(DOI:10.1504/IJSD.2013.053793)

Cuhra, M.,Traavik, T. and Bøhn, T. (2013). “Clone- andage-dependent toxicity of a glyphosate commercialformulationand itsactive ingredient inDaphniamagna”. Ecotoxicology, 22 (2), 251-262. (DOI: 10.1007/s10646-012-1021-1)

Gilna, B.,Kuzma,J.andOtts,S.S.(2013).“Governanceofgeneticbiocontroltechnologiesforinvasivefish”BiologicalInvasions, published online 1.02.2013 (DOI: 10.1007/s10530-012-0367-x)

Hilbeck, A., Lebrecht, T., Vogel, R., Heinemann, J.A. andBinimelis, R. (2013). “Farmer’s choice of seeds in fourEUcountriesunderdifferentlevelsofGMcropadoption”. EnvironmentalSciencesEurope,25:12.(doi:10.1186/2190-4715-25-12)

Hilbeck, A.andMeyer,H.(2013).“Rat feeding studies with genetically modified maize – a comparative evaluationof applied methods and risk assessment standards”. EnvironmentalSciencesEurope,25:33(doi:10.1186/2190-4715-25-33)

Hofmann, B., Myhr, A.I. and Holm, S. (2013) “Scientificdishonesty—anationwide surveyof doctoral students inNorway”. BMCMedical Ethics, 14:3 (doi: 10.1186/1472-6939-14-3)

Jacobsen, K. and Myhr, A.I. (2013) “GM crops andsmallholders: Biosafety and local practice”. The Journalof Environment & Development, 22, 104-124 (doi:10.1177/1070496512466856)

Krelle,A.,Okoli, A.andMendz,G.(2013). “Huh-7 Human Liver Cancer Cells: A Model System to UnderstandHepatocellular Carcinoma and Therapy”. Journal ofCancer Therapy, 4 (2), 2013, 606-631. (DOI: 10.4236/jct.2013.42078)

Madi,Z.E.,Brandes,C.,Neumann,G.,Quist, D.A.,Ruppitsch,W. andHochegger,R. (2013) “EvaluationofAdh1allelesand transgenic soybean seedsusingScorpionPCRandHRManalysis”.EuropeanFoodResearchandTechnology,237,125-135(DOI:10.1007/s00217-013-1969-y)

McGlade,J.,Quist, D.A.andGee,D.(2013).“Policy:Socialresponsibility for new technologies”. Nature, 497 (7449),317-17.

Myhr, A.I. and Myska, B. (2013) “Nanotechnology inAgriculture”In:ThompsonP.,KaplanD.(Ed.)EncyclopediaofFoodandAgriculturalEthics:SpringerReference(www.springerreference.com).Springer-VerlagBerlinHeidelberg,(doi: 10.1007/SpringerReference_307735 2013-03-1806:34:11UTC)

Nielsen, K.M. (2013) “Biosafety data as confidentialbusiness information”. PLoS Biology 11(3): e1001499.(doi:10.1371/journal.pbio.1001499)

Nordgaard, L., Grønsberg, I.M. and Myhr, A.I. (2013).“GM food, nutrition, safety and health”. In: ThompsonP.,Kaplan D. (Ed.) Encyclopedia of Food and AgriculturalEthics: SpringerReference (www.springerreference.com).Springer-Verlag Berlin Heidelberg, 2013. (doi: 10.1007/SpringerReference_3075092013-10-3004:54:20UTC)

Nielsen, K.M. et al. (2013). “Natural transformation bydegraded DNA allows for bacterial genetic exchangeacross geological time”. Proc Natl Acad Sci USA (earlyprint)(www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.1315278110)


Smits, S. L., Schapendonk, C. M. E., Leeuwen, M. V.,Kuiken,T.,Bodewes,R.,Raj,V.S.,Neves,C.G.D.,Tryland, M. og Osterhaus, A. D. M. E. (2013). “Identification andCharacterizationofTwoNovelVirusesinOcularInfectionsin Reindeer”, PLoS One, 16;8(7):e69711. (doi: 10.1371/journal.pone.0069711)

Starikova, I. Al-Haroni,M.Werner, G. Roberts, A. Sørum,V. Nielsen, K.M., Johnsen, P. (2013). “Fitness costs ofvariousmobilegeneticelementsinEnterococcusfaeciumand Enterococcus faecalis”. Journal of AntimicrobialChemother.68,2755-2765.

Van den Berg, J.,Hilbeck, A. and Bøhn, T. (2013) “Pest resistancetoCry1AbBtmaize:Fieldresistance,contributingfactorsand lessons fromSouthAfrica”.CropProtection,54,154-160.(doi:10.1016/j.cropro.2013.08.010)

Nielsen, K.M. et al. (2013). “Prevalence of theaminoglycoside phosphotransferase genes aph(3’)-IIIaandaph(3’)-IIa inEscherichiacoli,Enterococcusfaecalis,Enterococcus faecium, Pseudomonas aeruginosa,Salmonellaentericasubsp.enterica,andStaphylococcusaureusisolatesinAustria”.JournalofMedicalMicrobiology(inpress)

BOKKAPITLERQuist, D.A., Heinemann, J.A.,Myhr, A.I., Aslaksen, I. andFuntowicz,S.,(2013).“Hungryforinnovationinaworldoffood: Pathways fromGMcrops to agroecology“ In: Latelessons from early warnings: science, precaution andinnovation.Copenhagen:EEA;2013.

Aheto,D.W.,Bøhn,T.,Breckling,B.,vandenBerg,J.,Ching, L.L. and Wikmark O.G.(2013).“ImplicationsofGMcropsin subsistence-based agricultural systems in Africa”. In:Breckling, B. and Verhoeven, R. GM-Crop Cultivation –Ecological Effects on a LandscapeScale, Theorie in derÖkologie17.Frankfurt,PeterLang.

Bøhn, T.,Aheto,D.W.,Mwangala,F.S.,Bones,I.L.,Simoloka,S.,Mbeule, I.,Wikmark O.G.,Schmidt,G.andChapela, I.(2013). “Co-existence challenges in small-scale farmingwhen farmers share and save seeds”.In:Breckling,B.andVerhoeven,R.GM-CropCultivation–EcologicalEffectsonaLandscapeScale,TheorieinderÖkologie17.Frankfurt,PeterLang.

Binimelis, R.,Hilbeck, A.,Lebrecht,T.,Vogel,R.,Heinemann,J.A., (2013). “Farmers’s choice of seeds in five regionsunder different levels of seedmarket concentration andGMcropadoption”.En:Breckling,B.,Verhoeven,R.,(eds).GM-cultivation–Ecologicaleffectsonalandscapescale,pp.89-90.Theorie inderÖkologie,PeterLang,FrankfurtamMain.

Wickson, F. (2013) “Environmental Ethics in anEcotoxicologyLaboratory”inS.VanDerBurg&T.Swierstra(eds)EthicsontheLaboratoryFloor(PalgraveMacmillan:Hampshire)

KRONIKK/DEBATTPUBLISERTI2013Aarvig,S.(2013)“Enmillionsterillaksskalisjøen”,intervjumed Myhr, A.I. i forskning.no 21.08.13.

Binimelis, R. “Spanien: Genboom mit Folgen” Bioktuell.DasMagazinderBiobewegung,Switzerland.April,(2013),page 13.

Binimelis, R. (2013). “Què podem aprendre elsambientòlegs de la lluita per la Sobirania Alimentària?” RevistadelCol•legid’AmbientòlegsdeCatalunya(inpress)

Bjørgaas, H. (2013) “Forskning som stinker” Argument,UiOnr1,s.8-9

Bjørgaas, H. (2013) “Forskning som stinker” ManifestTidsskrift,publisert23januar.

Bøhn, T.&Traavik, T.(2013).“Urovekkende funn”. Kronikk i GENialtpånett,10.mai2013.

Cuhra, M.,Gillund, F.T.,Myhr, A.I.(2013)“Godtfôrgirgodlaks”,Nordlys,23.09.13

Forsberg, E.M., Throne-Holst, H., Wickson, F. (2013)“Verden’sminsteproblem”Klassekampen16.03.13

Husby, J.(2013)”GMO–Hvorgårveienvidere?” Nationen (16/09/13)

Myhr, A.I. (2013) “ForskningpåGMOmå være åpenoguavhengig”,forskning.no6.11.13

Utskarpen, A. (2013) “Nytt gen mot pengesluk”. Intervjumed Gillund, F.T.iGenialt2-2013

Wynne,B.andVargas-Catacora, G.(2013)“Farming and knowledgemonoculturesaremisconceived”,SciDevNet

Wickson, F.,Bøhn, T.,Wynne,B.,Hilbeck, A.andFuntowicz,S.(2013).“Sciencebasedriskassessmentrequirescarefulevaluationof all studies”. Letter toNatureBiotechnology(inpress).

BOKANMELDELSERWickson, F.(2013)“NewModesofThoughtRequiredfortheAgeofEcology”ScienceandPublicPolicy(onlinefirst)


RAPPORTERBøhn, T. og Traavik, T. (2013). “Kangenmodifisertmaisgi kreft og andre sykdommer hos rotter?” Vitenskapeligvurdering av studiet: “Long term toxicity of a Rondupherbicide and a Roundup-tolerant genetically modifiedmaize” publisert i Food and Chemical Toxicology avSeralini et al. (2012). GenØk Biosafety Report, Tromsø,Norway,7p.

Catacora-Vargas, G. (2013) “Socio EconomicConsiderations in GMO Decision Making”. ScientificConference 2012 “Advancing the Understanding ofBiosafetyGMORiskAssessment, IndependentBiosafetyResearch and Holistic Analysis”, 28 -29 September2012Hyderabad / India

Gillund, F.T., Hilbeck, A., Wikmark O.G., Nordgaard, L. and Bøhn, T. (2013). “Genetically Modified Potato withIncreasedResistance toP. infestans–SelectingTestingSpecies for Environmental Impact Assessment onNon-Target Organisms”. GenØk Biosafety Report, Tromsø,Norway,53p.

TWN&GenØk – Centre for biosafety (2013).ScientificConference 2012 “Modern Biotechnologies: SustainableInnovation and Regulatory” conference proceedings, 7-9November2012,Penang,Malaysia.

TWN,HekimaNiUhuru&GenØk – Centre for biosafety (2013). Scientific workshop 2012 “GMO Options inAgriculture forClimateChange”conferenceproceedings,6-8December2012,DaresSalaam,Tanzania.

HØRINGSUTTALELSERGenØk har også levert skriftlig miljørisiko-vurdering avto GM vaksine markeds-føringssøknader innmeldt viaEuropeanMedicineAgency(EMA).

Faguttalelse fra GenØk vedrørende sluttvurderingav de genmodifiserte plantene 1507×59122,59122x1507xNK603og59122xNK603

Innspilltilhøringomregjeringenslangtidsplanforforskningoghøyereutdanning

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2012/108Søknad avMonsanto Company for soyaMON 87708 xMON89788

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2009/68Søknad av Agrigenetics, Inc. d/b/a Mycogen Seeds forbomull281-24-236×3006-210-23xMON88913

OffentlighøringavsøknadC/NL/13/01SøknadavSuntoryHoldingsLimitedfornellikSHD-27531-4

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2013/114SøknadavMonsantoCompanyforbomullMON88701

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2012/106SøknadavDOWAgroSciencesLLCforsoyaDAS-444Ø6-6

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2009/75SøknadavBayerCropScienceAGogMonsantoCompanyforoljerapsMS8xRF3xGT73

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2012/111SøknadavSyngentaCropProtectionAGforsoyaSYHT0H2

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/BE/2012/110SøknadavMonsantoCompanyformaisMON87427

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/ES/2012/104SøknadavBayerCropScienceAGforbomullGHB614

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2012/109SøknadavPioneerHi-Bred International, Inc. foroljeraps73496

OffentlighøringavsøknadEFSA/GMO/NL/2011/100SøknadavMonsantoCompany for transgensoyaMON87705x89788


Documents

Årsrapport 2013 - GenØkgenok.no/wp-content/uploads/2013/04/Final_version.pdf · mastergrad i bioteknologi fra NTNU, Trondheim, og en doktorgrad fra Institutt for medisinsk biologi