Årsmelding Akershus Bondelag - 2012 · 2013. 4. 29. · Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012 3 Hilsen fra Leder I fjor vår ble Mat- og landbruksmeldinga behandlet og vedtatt

Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012

1

Bondesangen

Tekst: Jonas Dahl

Melodi: Rett som ørnen stiger

All kultur er dyrken – Først og fremst av jord.

Der er moderstyrken, Først bak plogen gror.

Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem,

Første bonden var Hele landets far.

Jord, du er vår moder – Overalt ennu.

Skifter livets goder, trofast bliver du.

Ligger hvor du lå, Bygder hvor vi gå,

Årvisst enn i dag – Åndens underlag.

Sterk som havets bølge, Norges Bondestand.

Sine fedre følge. Tro mot Gud og land.

Bølg til tegn derpå, blad og aks og strå.

Bølg fra støl til strand, Om vårt fedreland.

Forsidebilde: foto Akershus Bondelag


2

Innhold

BONDESANGEN ..................................................................................................................... 1

HILSEN FRA LEDER…………………………………………………………………….….3

PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2012-2013 ......................................................... 4

STYRET ................................................................................................................................... 4 REPRESENTASJON OG UTVALG 2012-2013 .............................................................................. 6

AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012 .......................................... 10

AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG .................................................................... 19

JORDBRUKSFORHANDLINGENE ................................................................................... 31

REGNSKAP 2012 ................................................................................................................... 44

SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER. ....................................................................... 45

SAMARBEIDENDE REGNSKAPSKONTOR ................................................................... 52

SAMARBEIDSADVOKATER ............................................................................................. 54

FYLKESKONTORET ........................................................................................................... 54


3

Hilsen fra Leder

I fjor vår ble Mat- og landbruksmeldinga behandlet og vedtatt i Stortinget etter en lang prosess både i

departement og internt i Regjeringa. Vi i næringa må være stolte av å ha påvirket innholdet i stor grad,

ikke minst takket være langvarig kunnskapsbygging overfor en rekke politikere. Det betyr at det nytter

når landbrukets organisasjoner og fremste talspersoner har en felles virkelighetsoppfatning og setter

seg felles mål for hva en vil oppnå. Det må vi trekke lærdom av i forhold til det arbeidet som gjøres nå

inn mot Stortingsvalget til høsten, der vi i høyeste grad er i gang allerede med kunnskapsbygging inn

mot de politiske partiene. Det er vi som har skoen på som best vet hva som må til, og det må vi klare å

få fram også til de partiene som utfordrer dagens flertall.

Etter grundige vurderinger endte vi med et brudd i jordbruksforhandlingene. Det var ikke et enkelt

valg når hovedprioriteringen fra landbruket var å bedre kornøkonomien, et helt nødvendig løft som

blir enda viktigere å få til nå i vår når det endte med et dårlig resultat for oss i fjor. Når bruddet var et

faktum er jeg stolt av at alle stilte opp som planlagt, og at våre aksjoner ble gjennomført på en svært

god måte i Akershus. Vi klarte å få fram vår berettigede harme over statens dårlige tilbud. Samtidig

balansert med et glimt i øyet som gjorde at vi økte forståelsen blant mannen i gata for at vi trenger

bedre økonomi for bøndene i Akershus også. Vi har folket i ryggen når vi krever anstendig betalt for å

produsere mat i høykostlandet Norge!

I fjor høst kom endelig meldinga om at de rødgrønne endrer tollberegningsmetoden på noen kritiske

produkter, men her klarte opposisjonens politikere i samarbeid med mange av landets redaksjoner å

gjøre dette til noe helt annet enn det forslaget innebærer. De brukte sterke ord og oppmuntret

eksportører i både Sverige og Danmark til å gå helt i fistel over endringer som er helt legitime og godt

innenfor de avtaler vi har inngått, både EØS og WTO(GATT). Dette lover ikke godt om det skulle bli

et Regjeringsskifte til høsten. Vi er helt avhengige av å kunne øke prisene i markedet om vi skal klare

å bedre bondens økonomi, all forbedring kan ikke komme fra tilskudd eller at vi skal løpe ennå litt

fortere enn i fjor. Landbruket har allerede levert en produktivitetsframgang de siste 30 åra som savner

sidestykke i landet, det er bare oljebransjen som slår oss faktisk.

Presset på matjorda er stadig økende, og kunnskap om livsgrunnlaget på jorda er skremmende dårlig

ikke minst blant kommunepolitikere som sitter med ansvaret for arealforvaltningen i landet. Vi må

fortsette voksenopplæringa og løfte problemstillingen opp på dagsorden i konkrete lokale saker.

Lokallaget er den arenaen der flest medlemmer i Bondelaget treffes og har sitt faglige og sosiale

nettverk. Vi opplever at ikke alle lag klarer å holde arbeidet i gang på en måte som gjør at

medlemmene har et oppegående tilbud gjennom året. Derfor har fylkeslaget systematisk satset på

organisasjonsbygging i arbeidsåret som gikk og vil fortsette med det også inn i neste år. Vi vil gjøre

vårt til at alle finner treffplasser som gir noe igjen for å være medlem, og som gjør oss bedre i stand til

å målbære de enkelte produksjonenes behov ved god organisasjonskultur og debatt.

Vi trenger flere med på laget som vil noe med landbruksnæringa, og ikke minst for å opprettholde

aktiviteten og økonomien i organisasjonen. Derfor må alle kjenne sitt ansvar for å spørre nye brukere i

grenda om de vil bli medlemmer. Når naboen overlater gården til neste generasjon må jo noen spørre

om de vil være med i fellesskapet, la det bli deg som inviterer på kaffe og spør – det handler om å

tørre å spørre noen ganger.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å orientere dere godt i forkant av høstens valg. Engasjer dere, gå på

møter og still kritiske spørsmål til kandidatene. Ikke alle har et like godt øye til Akershusbonden og

det skal vi fra Bondelaget forsøke å sette søkelys på i forkant. Det kan bli et skjebnevalg dersom

Høyre og Frp skulle få flertall sammen, da kan mye av fundamentet for den norske landbruksmodellen

ryke slik programutkastene ser ut i skrivende stund. Godt valg!


4

Presentasjon av tillitsvalgte 2012-2013

Styret

Leder: Odd-Einar Hjortnæs

Adr.: Jerpåsveien 62, 1383 ASKER

Tlf: 90 87 00 51

E-post: [email protected]

Nestleder: Sigurd Enger

Adr.: Moe, 1960 LØKEN

Tlf: 63 85 05 79, mob: 95 92 67 27


Styremedlem: Stina Mehus

Adr.: Vestbyveien 190, 1440 DRØBAK

Tlf: 90 11 75 54


Styremedlem: Jens Kristian Waaler

Adr.: Dingsrud, 1930 AURSKOG

Tlf: 92 60 09 32


Styremedlem: Ann- Kristin Knudsen

Adr.: Erikstadveien 321, 1555 SON

Tlf: 41 24 74 40


mailto:[email protected]:[email protected]


5

ABK representant: Anne-Marie Endsjø

Adr.: Stunner Vestre, Stunnervn. 62, 1400 SKI

Tlf: 92 63 13 67


ABU representant: Henrik Hønsen Huseby

Adr.: Ramstadveien 250, 2040 KLØFTA

Tlf: 93 00 20 72


1.vara: Bodil Boasson

Adr.: Nordre Dal Gård, Rauerskauveien 250

1480 SLATTUM

Tlf.: 90 05 43 33


2. vara: Jens Thori Kogstad

Adr.: Kogstad 24, 2022 GJERDRUM

Tlf: 90 52 24 55


mailto:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]


6

Representasjon og utvalg 2012-2013

Utsendinger til årsmøtet i Norges Bondelag 2012 Odd-Einar Hjortnæs, Fylkesleder

Stina Mehus, Frogn

Jens-Kristian Waaler, Aurskog

Sigurd Enger, Nordre Høland

Jens Thori Kogstad, Gjerdrum

Einar Korvald, Gjerdrum

Jon Arild Huseby, Skedsmo

Jan Stabbetorp, Nes

Ann-Kristin Knudsen, Vestby

Eli Berven, Nannestad

Toril Wikesland, org. Sjef

Vara for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags Representantskap: Ann-Kristin Knudsen

Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Jens-Kristian Waaler

Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:

Utsendinger til årsmøtet i Samarbeidsrådet Øst:

Odd Einar Hjortnæs, Sigurd Enger og Toril Wikesland

Medlem av Akershus Bygdekvinnelags styre: Ann-Kristin Knudsen

Medlem av Akershus Bygdeungdomslags styre: Stina Mehus/Bodil Boasson

Valgkomité Medlemmer Personlige varamedlemmer

Valgkrets 1 Jon Gunnar Weng, Enebakk Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski

Valgkrets 2 Håkon Røed Thorleif Dahl, Frogn

Valgkrets 3 Vera Holm, Nes Tore Furuseth, Ullensaker

Valgkrets 4 Leif Kopperud, Hurdal Sverre Haga, Nannestad

Valgkrets 5 Hans Flaen, Sørum Henning Eid, Blaker

Valgkrets 6 Pål Morten Mjåland, Ø Høland Stine Strand, S Høland

Valgkrets 7 Ingemund Tjelmeland, Skedsmo Asbjørn Fleisje, Nit/Hak

Valgkomitéleder: Leif Kopperud, Hurdal

Representant til Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus

Jens Kristian Waaler Vararepresentant: Ann-Kristin Knudsen

Representant til Åpen Gård i Oslo og Akershus: Bodil Boasson

Representant til Beredskapsgruppe: Fylkesleder og org. sjef

Samrådingsutvalget med Gjensidige: Fylkesleder og org. sjef

Representant til Regiongruppa for Landbrukets HMS-tjeneste i Akershus / Sør-Hedmark

Ann-Kristin Knudsen - Sør

Lars Halvor Stokstad - Nord

Ann-Kristin Knudsen er representant fra fylkesstyret


7

Felles fagutvalg for korn, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag

Akershus: Jens-Kristian Waaler, fylkesstyret, (leder)

Kari Wetlesen

Bjørg Pedersen Stumberg

Østfold: Jon Arne Hersleth

Ole Kraggerud

Ole Magnus Lillestrand

Sekretær: Hanne Eriksen, Akershus Bondelag

Felles fagutvalg for miljø, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag

Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret, (leder)

Kristian Prestrud

Stig Vormeland

Østfold: Christian Foss

Øivind Brandsrud

Jens Anstensrud Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal, Østfold Bondelag

Felles fagutvalg for grønt, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag

Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret

Morten Tømte

Hans Kristian Raanaas

Østfold: Berit Ullestad (leder)

Jens Edvard Kase

Hans Forsetlund

Vara: Sveinung Grimsby

Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal,, Østfold Bondelag

Prosjekter:

Agro Utvikling

Stina Mehus og Jens-Kristian Waaler

Energi og klimatiltak i landbruket

Jens-Kristian Waaler

Ressurssenteret for eldre landbruksbygg

Odd- Einar Hjortnæs, styringsgruppa

Norges Bondelag:

Medlem av Norges Bondelags Kornutvalg

Svein Stubberud (leder)

Stiftelser (Støttemedlem)

Inn på tunet Akershus

Stina Mehus

Regional Matkultur Akershus Østfold

Stina Mehus


8

Fylkesmannen i Oslo og Akershus:

Fellesløftet for norsk økologisk matkorn

Stina Mehus

Representanter til Etterutdanningsutvalget i Akershus

Jens Kristian Waaler

Representant Faggruppe økologisk landbruk

Stina Mehus

Representant til ØKOFORUM i Akershus

Stina Mehus

Representant til styringsgruppe for Regional matkultur i Østfold og Akershus

Stina Mehus

Representant til Regionalt partnerskap

Odd Einar Hjortnæs

Annen representasjon:

Representant til styret i Stiftelsen Smebøls Landbrukslegat

Odd Einar Hjortnæs

Representant Det norske måltid, Akershus

Stina Mehus

Representant i MORSA-prosjektet (Vannsjø-/Hobølvassdraget)

Kristian Prestrud

Representant i Leiravassdraget

Styringsgruppe (observatør): Odd Einar Hjortnæs

Temagruppe landbruk: Hans Flaen

Representant i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen

Styringsgruppe: Tom Wetlesen

Temagruppe landbruk: Erling Endsjø og Tom Wetlesen

Representant i Haldenvassdraget

Styringsgruppe: Sigurd Enger

Temagruppe landbruk: Stig Vormeland

Representant i Mjøsa-prosjektet

Referansegruppe: Morten Tømte

Representant i Markarådet

Stina Mehus, vara: Per P. Jahr


9


10

AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012

Årsmøtet i Akershus Bondelag ble avholdt 15. mars 2012, i Bråte Samfunnshus, Hemnes i

Aurskog – Høland og ble satt kl 9.45.

Sak 1. Åpning Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs ønsket velkommen og gav ordet til ordføreren

i Aurskog – Høland kommune Jan A. Mærli (Ap) som hilste årsmøtet

velkommen til kommunen. Leder i Søndre Høland Petter Simonsen sang

årsmøtet velkommen.

Sak 2. Navneopprop Organisasjonssjefen foretok oppropet. Fra 25 lokallag møtte 46 representanter.

Fra fylkesstyret var 7 representanter til stede hvorav 1 representant fra

Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag. I tillegg møtte

ytterligere 1 representanter fra Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus

Bygdeungdomslag samt 2 utsendinger fra Norges Bondelags årsmøte. Sammen

med møteleder var det ved opprop totalt 57 stemmeberettigede. I tillegg var

innbudte gjester og ansatte til stede. Totalt var det 85 deltagere på årsmøtet.

Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble gjennomgått. Da møteleder for årsmøtet hadde

forfall og valgte vara møteleder Einar Korvald fungerte, var det behov for å

velge en fungerende vara møteleder.

Angående åpent eller lukket årsmøte foreslo møteleder at møtet avholdes som

åpent med anledning til å lukke underveis.

Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. Lars Halvor Stokstad velges som vara

møteleder for årsmøtet 2012. Årsmøtet avholdes som åpent møte med

anledning til å lukke møtet underveis.

Sak 4. Valg av representanter til å underskrive protokollen og av tellekorps

Vedtak Finn Esben Oust Heiberg og Petter Simonsen velges til å underskrive

protokollen.

Tellekorps: Ellen Thingelstad (leder), Vidar Kløfta, Hans Flaen og Ingemund

Tjelmeland. Sankekorps: Tellekorpset

Sak 5. Leders tale

Som matprodusenter lever vi av å ha et godt omdømme, og alle medieoppslag former

storsamfunnets inntrykk av oss som næring. Gjennom arbeidsåret har hele Bondelagets

organisasjon brukt en god del ressurser for å bedre måten vi jobber på. Det for å oppnå mer

med begrensede rammer. Dette er en sak vi i Akershus har løftet opp ved flere anledninger og

jeg er glad for at det fører til at vi som organisasjon blir mer bevisst på hva vi vil oppnå med

måten vi jobber på.


11

I oppkjøret til fylkesårsmøtene i år har NB´s målinger igjen bekreftet at 90% av befolkningen

ønsker å opprettholde et landbruk på dagens nivå. Dette er meget stor oppslutning, og vi må

spørre oss hvorfor dette ikke gjenspeiles i kommentariatet i Oslogryta, riksmediene og i eliten

i norsk politikk.

Legg merke til hvordan mediene konsekvent kjører saker som er negative og splitt-og-hersk,

nå sist godtgjøring til styrelederen i TINE. Hadde noen redaksjoner forsøkt å sette seg inn i

forskjellen mellom å være styreleder i samvirkebedriften TINE og aksjeselskapet Statoil som

ble brukt som sammenligning så ville det kanskje ikke blitt en slik stor sak. Da ville de raskt

sett at disse to vervene i arbeidsmengde ikke kan sammenlignes på noen som helst måte. Vi

kunne jo spurt Harald Norvik om han var interessert med de betingelsene som er vedtatt i

årsmøtet??

Øverst på arbeidsplanen finner vi naturligvis det næringspolitiske arbeidet som peker tilbake

på formålsparagrafen i NB. Det å sikre en best mulig inntekt for bonden er - og skal være det

viktigste for oss som faglag. Slik verden ser ut er dette en kombinasjon av markedsinntekter

og budsjettoverføringer. De siste årenes avtaler viser med all mulig tydelighet at hvis vi

ønsker å gjøre betydelige forbedringer så vil ikke det komme over budsjettmidler og

overføringer. For all del, vi trenger alt vi kan få av budsjettpenger for å utjamne for struktur

og distrikt. Men det som kan stå for en reell bedring av økonomien i landbruket må komme

fra markedsinntektene våre.

Derfor må tollvern for en av de siste samlede verdikjedene i Norge styrkes på flere strategiske

områder, og Regjeringen må utnytte handlingsrommet de har innenfor inngåtte avtaler for å gi

oss mulighet til å ta ut mer på pris. Det er et paradoks at vi i historisk tid aldri har brukt

mindre av husstandenes inntekter til livsopphold, vi kryper nedover mot 10 prosent. Måten vi

kommuniserer dette ut må være følgende: Det er en gjensidig avhengighet mellom

produsenter og næringsmiddelindustri. Tollvernet skal gi oss mulighet til å opprettholde

norske lønns- og arbeidsbetingelser både i leverandør- og industriledd. Dette kan da ikke

Arbeiderpartiet være negative til? Er de for sosial dumping??

Arealbruken må også framover få mye fokus, og det å presentere løsningene som f. eks. nye

byer er helt nødvendig for å sette dagsorden og styre utviklingen i den retningen vi mener er

riktig. Trendene er jo at kortreist og miljøvennlighet er positivt og gir merverdi som vi også

må bli flinkere til å utnytte. Da er det et paradoks at de største befolkningskonsentrasjonene

får lov til å ese utover på landets beste matjord, og svært få stiller kritiske spørsmålstegn ved

arealbruken og utnyttelsesgrad. Den siste store jordtyven er samferdselstiltak, og her har vi et

krevende politikkområde å utfordre… Gode innspill og forslag til hvordan vi skal komme på

offensiven her mottas med takk!

Samhold og engasjement.

Som dere ser i årsmeldinga som legges fram for årsmøtet her i dag er det jevnt over stor

aktivitet, og valgår kombinert med landbruksmelding i kjømda har gjort at vi har drevet mye

utadrettet virksomhet i meldingsåret. Spesielt vil jeg trekke fram den fantastiske

oppmerksomheten vi fikk rundt budstikkestafetten våren 2011 og stormøtet vårt om arealbruk

– nye byer i Akershus på Eidsvoll 1814 i august som samlet mange politikere og kandidater

fra alle partier og regioner i fylket. Alt dette ble vellykkede tiltak nettopp fordi dere og andre

medlemmer slutter opp om og drar lasset i lag. Vi blir ikke mer slagkraftige som organisasjon

enn det medlemmene gjør oss til gjennom sitt engasjement og aktivitet.


12

Vi merker oss imidlertid store forskjeller i hvor godt en lykkes i å skape en god lagånd og et

miljø der folk sier ja til å ta på seg oppgaver for fellesskapet. Tidsånden er individualisme og

konkurransementalitet, men hvis vi tror at det vil bringe oss framover som næring er jeg redd

vi er litt naive. Selvfølgelig skal vi ha noe å strekke oss etter, og sette oss ambisiøse mål for

vår egen produksjon. Men jeg tror at vi må erkjenne at vi som enkeltbønder er veldig små og

sårbare i forhold til de store trendene i samfunnet og de store aktørene i verdikjeden vi inngår

i.

Andre kommer ikke for å hjelpe oss!

Sluttspurt for Landbruksmeldinga i Stortinget. Stolt over våre innspill og at det vil settes et

høyt ambisjonsnivå for norsk landbruk også i framtida. Omstilling og forandring i landbruke

vil det bli framover også, men vi går nok inn i en periode med større mulighet til økt volum

og produksjon. Dette gjelder ikke minst korn som er den største og viktigste produksjonen i

Akershus. Alle prognoser og analyser som er gjort i forbindelse med landbruksmeldinga peker

på et stadig økende behov for korn framover. Jeg er derfor spent på hva ambisjonsnivået for

økt kornproduksjon blir gjennom behandlingen i Næringskomiteen og Stortinget. Hvis vi får

et fornuftig vedtak rundt dette vil det være lagt et godt grunnlag for å prioritere bedre

økonomi i planteproduksjonen.

Av de hovedprioriteringene som ble vedtatt på årsmøtet i NB i 2010 må jeg si at jeg er skuffet

over satsing på redusert energibruk og økt energiproduksjon fra landbruket. Vi forsøker å

løfte opp dette som tema, og å ligge i front innenfor disse områdene. Ikke minst tror jeg at vi

må satse vesentlig mer på tiltak som vi har bidratt til å etablere på Hvam med Lars Martin

som prosjektleder. Målet er at kunnskap og ny forskning skal formidles og implementeres i

vår daglige drift raskere. Her ligger det et vesentlig potensial i forhold til kostnader og

omdømme i framtida. Mitt utspill i fjor om å etablere Landbrukets Energiselskap er fortsatt

aktuelt selv om det ikke har kommet videre. Vi må ikke gi opp å lansere ideer for hva som

trengs for å sikre oss vår rettmessige del av verdiskapinga fra denne vekstnæringa. Det er

utvilsomt at våre CO2-nøytrale verdikjeder som har fotosyntesen som utgangspunkt er langt å

foretrekke som energikilder framfor oljesand og atomkraft i framtida.

Mange er urokkelige i sin tro på strukturendringer for å skape bedre økonomi i landbruket,

men vi trenger en felles landbrukspolitikk for hele landet, og stordriftsfordelene blir raskt til

ulemper i form av økt transport og svært store investeringer i forhold til inntekstmulighetene.

Jeg tror derfor det er klokt å fortsatt ha et fokus på kostnadssiden i drifta vår, og gjennom det

bedre vårt resultat. Driftsgranskningene viser store sprik i resultat mellom driftsenheter, og

danske undersøkelser viser det samme under ellers nokså like forhold.

Enkeltpersonforetak har i dag ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp

egenkapital til fremtidige investeringer. Akershus Bondelag mener denne ulempen for

enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til

fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Fondsmodell er som et columbi egg. Her kan vi sikre oss mot sviktende avlinger i bedre omfang enn dagens ordninger. Det kan gi

oss rimelig egenkapital ved å skape likebehandling med AS. Kan gi oss skattefradrag for

nødvendig investering i jordkapitalen, miljøtiltak og grøfting!


13

Arbeidet med å utarbeide ny BU-strategi er satt i gang, og jeg har som ambisjon at vi gjennom

dette arbeidet skal vi kritisk se på hva som trengs for å nå målsetningene om økt

matproduksjon på en bærekraftig måte. I vår del av landet er det spørsmål om hvordan vi

klarer å få flere til å satse i planteproduksjon, og å opprettholde den kritiske massen med

husdyrbrukere vi har. Vi har hatt en klar føring i forhold til grovfôr i dagens strategi, og jeg

tror det fortsatt er store behov her som ikke er realisert gjennom fornying av driftsapparatet.

Vi har satset på et nytt forprosjekt med fokus på eldre landbruksbygg, og målsetningen er på

en bedre måte å ta vare på og nytte det som finnes av bygningsmasse i kulturlandskapet i

Akershus. Tiltaket har fått en fantastisk mottakelse i de få månedene det har vært i gang.

Suksessfaktoren ligger her i medarbeidere med kobling til næringa, praktisk sans og blikk for

muligheter framfor begrensninger. Jeg utfordrer dere til å informere og bruke de resurssene vi

nå har tilgang til i medlemstilbudene deres.

I 2012 er det FN´s internasjonale samvirkeår, og her har vi en stolt historie i landbruket som

næring. Mange flinke yrkesbrødre i hele landet velger frittstående aktører framfor samvirkene

som leverandører og avtakere og det bekymrer meg sterkt. Jeg lurer imidlertid på om unge

fremadstormende bønder reflekterer over samhold og viktigheten av å eie egne

foredlingsbedrifter, og nødvendigheten av markedsregulatorer med nok tyngde. Historien

gjentar seg, og vi er nå i den innledende fasen til det som kan bli en depresjon tilsvarende de

harde 30-åra. Disse konjunkturene ligger langt utenfor våre landegrenser å påvirke, og derfor

må vi klare å tilpasse oss situasjonen best mulig. Her har samvirkene en helt sentral rolle også

nå i moderne tid.

Landbrukshelga har vært og er en viktig møteplass for kompetanse og rekruttering til

landbruket i Akershus, og fra Bondelaget vil vi jobbe for å styrke dette tilbudet som den

viktigste møteplassen for bønder i Akershus i vinterhalvåret. Det er et stort behov for å gi

unge og gamle kollegaer muligheten til å oppdatere seg på fagkunnskap og skape nettverk.

Framover vil det å ligge i front være avgjørende for å lykkes, ikke minst økonomisk.

Også Regionalt Miljø Program(RMP) skal rulleres i 2012, og vi håper at de frustrasjoner og

motforestillingene som mange av dere sitter med kommer til uttrykk som konstruktive innspill

og forslag til forandringer til oss for å endre ordningene til det beste for matproduksjon og

bøndene. Samtidig vil jeg si at det er avgjørende viktig at vi håndterer miljøpåvirkningen fra

vår drift på en forstandig og bærekraftig måte, slik at vårt omdømme ikke blir skadelidende.

Et ordtak sier ”Du kan lure deler av folket hele tida, hele folket deler av tida, - men aldri hele

folket hele tida!

Lykke til med debatten, bidra til at dere får fram hvor skoen trykker i deres tilfelle, og til at

dere er gode ambassadører for det å være matprodusent. Norsk landbruk trenger gode

talspersoner i umiddelbar nærhet til Oslo-gryta, og vi jobber hele tiden for å være på hugg i

forhold til storsamfunnet. Kunnskap er makt - og i denne sammenheng er det vi som sitter på

kunnskapen.


14

Sak 6. Prioriterte saker i Norges Bondelag 2012 Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner orienterte med fokus på

Bondelagets strategier fra landbruksmelding til jordbruksforhandlinger.

I generaldebatten deltok: Kristin Stanger, Sverre Haga, Kari – Anne Svennebye

Aanerud, Kjell Johansen, Halvor Sjuve, Ole Jahr, Asbjørn Dahle, Stig

Ullereng, Bjørn Baadshaug, Jan Stabbetorp, Ole Kristian Skallerud, Vera

Holm, Kristian Prestrud, Tina Bjørnvold, Vivi Fleischer, Lars Halvor Stokstad,

Kari Wetlesen, Stig Vormeland, Jan Stabbetorp, Hans Ellef Wettre, Stig

Ullereng, Einar Korvald, Bjørn Baadshaug, Ole – Andreas Kinnsbekken, Svein

Stubberud, Asbjørn Dahle, Odd – Einar Hjortnæs og Einar Frogner

Vedtak Leders tale og innlegg fra Norges Bondelag med etterfølgende debatt tas til

orientering og hensynestas i det videre arbeidet.

Sak 7. Årsmelding 2011 og regnskap 2011 Nestleder i Akershus Bondelag Jon Arild Huseby gikk igjennom årsmeldingen

for 2011. Organisasjonssjef Toril Wikesland gjennomgikk regnskapet for 2011.

I debatten deltok: Bjørn Baadshaug

Vedtak Årsmelding 2011 godkjennes. Regnskap 2011 tas til orientering.

Sak 8. Arbeidsplan 2012/2013 og budsjett 2013 Fylkesstyremedlem Ann – Kristin Knudsen la fram styrets forslag til

arbeidsplan for arbeidsåret 2012/2013 og Jens – Kristian Waaler budsjettet for

2012.

I debatten deltok: Bjørn Baadshaug, Hans Flaen, Simen Hansen og Lars Halvor

Stokstad.

Vedtak Årsmøtet gir sin tilslutning til styrets forslag til arbeidsplan 2012/2013 og

budsjett 2012.


15

Sak 9. Valg i henhold til Norges Bondelags lover Leder i valgkomiteen, Leif Kopperud la fram valgkomiteens innstilling.

53 stemmeberettigede var til stede da valget startet.

1. Leder:

Odd-Einar Hjortnæs, Asker For 1 år: 53 stemmer

0 blank

0 forkastet

53 stemmeberettigede

2. Styremedlemmer:

Sigurd Enger, Nordre Høland For 2 år 53 stemmer

0 blank

0 forkastet

53 stemmeberettigede

Ann – Kristin Knudsen, Vestby For 2 år 52 stemmer

1 blank

0 forkastet

53 Stemmeberettigede

3. Vararepresentanter:

1. Bodil Boasson, Nittedal / Hakadal For 1 år

2. Jens Thori Kogstad, Gjerdrum For 1 år

3. Tron Erik Hovind, Ullensaker For 1 år

Vararepresentantene ble valgt ved akklamasjon.

4. Nestleder (velges blant styremedlemmene):

Sigurd Enger, Nordre Høland For 1 år

Nestleder ble valgt ved akklamasjon.

5. Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte (valgt for 2 år):

Stina Mehus, Frogn

Jens-Kristian Waaler, Aurskog

Sigurd Enger, Nordre Høland

Jens Thori Kogstad, Gjerdrum

Utsendingene ble valgt ved akklamasjon.


16

Representanter som ikke er på valg:

Einar Korvald, Gjerdrum

Jon Arild Huseby, Skedsmo

Ann-Kristin Knudsen, Vestby

Eli Berven, Nannestad

Jan Stabbetorp, Nes

6. Vararepresentanter i nummerorden (valgt for 1 år):

1. Svein Stubberud, Vestby

2. Hans Flaen, Sørum

3. Tron Erik Hovind, Ullensaker

4. Bodil Boasson, Nittedal/Hakadal

5. Toril Wikesland, Sørum

Vararepresentantene for årsmøteutsendingene ble valgt ved akklamasjon.

7.Vararepresentant for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags representantskap:

Ann – Kristin Knudsen.

Valgt ved akklamasjon.

8. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag:

Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret.


9. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:

Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret.


10. Aksjonsutvalg:

Fylkesstyret.


11. Fast representasjon i andre organisasjoner og utvalg

Fordeles innen styret.



17

12. Årsmøteleder 2012:

Geir Ljøgodt, Ullensaker Vara: Svein Stubberud, Vestby.


13. Valgkomité 2012/2013:

Valgkomiteen foreslår at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2 år som i dag. 2

medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år, og valgkrets 4 velges for

ett år.

Vedtak Årsmøtet vedtar komiteens forslag at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2

år som i dag. For 2012 velges 2 medlemmer med personlige varamedlemmer

for 3 år, og valgkrets 4 velges for et år.

Medlemmer: Personlige varamedlemmer:

Valgkrets 2: Håkon Røed, Ås, for 3 år Thorleif Dahl, Frogn, for 3 år

Valgkrets 6: Pål Morten Mjåland, Øvre Høland, for 3 år Stine Strand, Søndre Høland, 3år

Valgkrets 4: Leif Kristian Kopperud, Hurdal, for 1 år Sverre Haga, Nannestad for 1 år

Ikke på valg:

Medlemmer: Personlige varamedlemmer:

Valgkrets 1: Jon Gunnar Weng, Enebakk Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski

Valgkrets 3: Vera Holm, Nes Tore Furuset, Ullensaker

Valgkrets 5: Hans Flaen, Sørum Henning Eid, Blaker

Valgkrets 7: Ingemund Tjelmeland. Skedsmo Asbjørn Fleisje, Nittedal/Hakadal

Valgkomitéleder: Leif Kristian Kopperud, Hurdal

Leder, medlemmer og personlige varamedlemmer ble valgt ved akklamasjon.

Sak 12. Godtgjørelse til styre og utvalg Valgkomiteens innstilling er å følge Norges Bondelags satser.

Møtegodtgjørelse er for tiden kr. 1.500,- og kjøregodtgjørelse kr 3,90 per km.

og kr. 1,- pr. km pr. passasjer.

Valgkomiteen har sett nærmere på fast godtgjørelse til styret og foreslår at det

innføres fast godtgjørelse for styremedlemmene, kostnadsberegnet til kr.

10.000,- pr. styremedlem. Dette foreslås innført fra og med 2013 og innlemmes

i budsjettet for 2013.

Einar Korvald fremmet forslag om møtegodtgjørelse kr 1500 pr møte.


18

I debatten: Stig Vormland og Einar Korvald

Vedtak Årsmøtet godkjenner valgkomiteens forslag om å følge Norges Bondelag sine

satser. Forslaget om at godtgjørelsen skal gjelde pr møte ble enstemmig

vedtatt.

Årsmøtet vedtar at fra 2013 innføres en fast godtgjørelse kr 10 000 pr

styremedlem. Dette innarbeides i budsjettet 2013.

Utdeling av Akershus Bondelags ” Stå på pris” 2010 På vegne av fylkesstyret delte Odd-Einar Hjortnæs ut ”Stå på prisen” 2011 til lokallaget

Søndre Høland. Prisen går til hele laget for stort aktivitetsnivå med flott oppmøte og

engasjement fra hele laget. Prisen består av et diplom og et gravert tinnkrus.

Utdeling av pris til vertskap for Åpen Gård Fylkesleder Odd – Einar Hjortnæs overrakte lokallagene Gjerdrum, Vestby og Eidsvoll

på vegne av deres vertskap en pris i form av et gravert tretrau som en takk for innsatsen.

Avslutning: Odd- Einar Hjortnæs takket avgått nestleder Jon Arild Huseby og styremedlem Einar

Korvald for innsatsen i styret.


19

Aktiviteter i Akershus Bondelag

Styrets arbeid

Det er i perioden avholdt 10 styremøter. En representant fra styret var til stede på alle

årsmøtene i lokallaga. Styret behandlet 42 protokollførte saker, samt orienterings- og

referatsaker. Enkelte av sakene er tatt opp flere ganger.

En del av styremøtene har vært avholdt ute i fylket, blant annet på Hellerud Gård i forbindelse

med samling for lokallagstyrene og årsmøteutsendinger 5. juni. Årets siste møte, 11.

desember, startet med omvisning i det nye fjøset til Bjørn Baadshaug, lokallagsleder i

Eidsvoll Landbrukslag, og ble avsluttet med middag på Minne Gård ved Minnesund.

Viktige saker for styret i arbeidsåret har vært jordbruksforhandlingene, ny mat- og

landbruksmelding, Regional Miljøplan, vannområdene, og Valg 2013. To nasjonale

kampanjer som har vært i fokus er HMS-kampanjen og vervekampanjen.

Vervekampanjen ”Tørre å spørre” ble gjennomført fra oktober til desember. Akershus Bondelag

hadde satt som mål å verve 134 nye medlemmer, og selv om vi ikke nådde helt opp til det målet

var det svært godt arbeid ute i lokallaga, og mange nye medlemmer ble vervet. Bodil Boasson var

verveansvarlig i fylkesstyret i perioden.

Akershus Bondelag har kommet med høringsutalelser til følgende saker: Salg av Haugbo i

Asker; Ny mat- og landbruksmelding; RMP 2013-2016; E18 Akershus grense til Vinterbro

(kommunedelplan); Friluftsloven og ferdsel på innmark; og Fagskole driftsledelse og

planteproduksjon. I tillegg har Akershus Bondelag som vanlig kommet med innspill til

jordbruksforhandlingene.


20

Brudd i Jordbruksforhandlingene

I mai valgte Norges Bondelag for første

gang på 12 år å bryte forhandlingene med

regjeringen om ny jordbruksavtale. Staten

tilbød en ramme på 625 millioner kroner,

mens landbrukets krav var på 2,2 milliarder.

Dette gjorde det ”umulig for Bondelaget å ta

på seg ansvaret for avtalen, særlig med

tanke på Stortingets vedtak om økt

matproduksjon”, sa fylkesleder Odd-Einar

Hjortnæs i en pressemelding.

I Akershus var det stort oppmøte i forbindelse

med aksjonene i etterkant av bruddet.

Både i Akershus og resten av landet var

aksjonene delt inn i tre faser.

Fase 1

Fase 1 besto av punktaksjoner, der lokallagene samlet seg med traktorer rundt rådhusene på

Lillestrøm og Jessheim, samt på Ås og i Asker. En karavane av traktorer trillet gjennom

Ullensaker sentrum og parkerte utenfor rådhuset. Vel fremme ved Ullensaker rådhus holdt

lokallagsleder Lars Halvor Stokstad appell, før FrP-ordfører Harald Espelund fikk gjøre et

forsøk på å innynde seg hos de fremmøtte.

Akershusbønder går i opptog i

forbindelse med bruddet

Lokallagsleder Lars Halvor Stokstad

holder appell utenfor Ullensaker rådhus

Traktorkaravane på vei mot Ullensaker

rådhus


21

Fylkesstyremedlem Bodil Boasson blir

intervjuet av media på Lillestrøm

Bønder utenfor rådhuset på Lillestrøm


22

Fase 2

Under Fase 2 var det brødhamstring og blokkering av utkjøringen av brødmel som gjaldt.

Lokallaga kjøpte opp det butikkene hadde av brød, noe som førte til tomme hyller flere steder

i fylket. Bjølsen Valsemølle ble blokkert for å hindre utkjøring av mel. Aksjonen fikk stor

oppmerksomhet fra media, og både Leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og

generalsekretær Per Skorge var å finne nettopp på Bjølsen mølle.

Odd-Einar Hjortnæs blir intervjuet av

TV2 utenfor Bjølsen mølle

Generalsekretær Per Skorge og bønder

fra Akershus blokkerer Bjølsen mølle


23

Fase 3

Fase 3 ble markert ved demonstrasjon i Oslo med deltakere fra hele landet. Mer enn 230 av

Akershus Bondelags medlemmer stilte opp i stordemonstrasjonen i Oslo 21. mai. 15 traktorer

fra nærområdet var også med på aksjonen, til tross ei våronn som kom seint i gang.

Medlemmer fra samtlige lokallag stilte, og Akershus Bondelag vil takke for flott innsats under

årets aksjoner!

230 deltakere fra Akershus fant veien til Oslo og opptoget som markerte siste fase av aksjonene rundt

bruddet

Aksjonene fikk mye oppmerksomhet både

i lokal og nasjonal media

”Den siste kua i Akershus” var med i

opptoget


24

Landbrukshelga i Akershus 21.-22. januar

Landbrukshelga ble arrangert for syvende år på

Hurdalssjøen Hotell av Akershus Bondelag,

Agroutvikling og Romerike landbruksrådgiving.

Agroutvikling hadde ansvar for mye av den

praktiske gjennomføringen. Til sammen var det 94

kursdeltakere fordelt på følgene kurs: Birøkt,

Bonden som bedriftsleder, Eierskifte,

Energisplanlegging, Eldre bygninger – En ressurs?,

Fremtidsrettet storfekjøttproduskjon,

Landbrukspolitikk, Mjølkeproduskjon og Unge

Bønder.

Stormøte: Muligheter og utfordringer i

Norges matkornkammer.

Den 31. januar arrangerte Østfold og

Akershus Bondelag stormøte på Kroer Vel

i Ås der tema var muligheter og

utfordringer i Norges matkornkammer.

Østfold og Akershus står sammen for ¼ av

matproduskjonen i landet. Møte ble ledet

av Harald Milli, og i panelet satt Arne

Haugen (Ap), Rigmor Andersen-Eide,

Fylkesordfører i Akershus Nils Aage

Jegstad, Miljøvernminister Bård Vegard

Solhjell og Dagfinn Sundsbø.

Påskeaksjon 2012: Ingen egg uten høner,

ingen mat uten bønder.

I Akershus startet årets påskeaksjon med

frokost for stortings- og fylkespolitikere

fra Akershus på Gamle Raadhus

Restaurant, etterfulgt av utdeling

eggkartonger og apeller utenfor Stortinget.

I lokallaga var det fokus på å dele ut

eggkartonger og annet

informasjonsmateriell til lokalpolitikere og

publikum. Eidsvoll Landbruksforening

arrangerte våronntur med buss for

lokalpoltikere, Nittedal og Hakadal

Bondelag hadde med lokalmat til

kommunestyret, og i Gjerdrum inngikk lokallaget et samarbeid med Kulturskolen og klassen

for visuell kunst for å dekorere ”traktoregg”.

Panelet på stormøte: ”Muligheter og utfordringer i Norges

matkornkammer” (foto: Hanne Eriksen)

Deltakere samlet til felles åpning av

Landbrukshelga (foto:Hanne Eriksen)

”Traktorpåskeegg” i Gjerdrum


25

Samling for lokallagstyrer og årsmøteutsendinger Tirsdag 5. juni var det årsmøteutsendingsmøte og lokallagstyresamling på Hellerud møte- og

selskapslokaler. Kvelden startet med møte for årsmøteutsendinger, med gjennomgang av sakene på

årsmøtet og fordeling av innlegg. Senere ble det samling for lokallagstyrene, der jordbruksoppgjøret

og aksjonene rundt bruddet ble gjennomgått. Leder i Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnæs rettet en

spesiell takk til lokallaga for god innsats i aksjonene.

Åpen Gård

I løpet av august 2012 var det seks Åpen Gård

arrangementer i Akershus. Dette ble

gjennomført på Aas Nordre, Eidsvoll;

Kragtorpgårdene, Hemnes; Ringvoll Gård,

Algarheim; Hurdal stadion; Bøhler gård,

Nittedal; og Vettre Søndre, Asker. Akershus

Bondelag takker både vertskap og lokallag for

flott gjennomføring.

HMS kampanje – ”Trygghet og helse i landbruket”

Partene i jordbruksoppgjøret valgte i 2011 å sette av en del penger til et HMS prosjekt som

skal gjennomføres i 2012 og 2013. Dette blir et samarbeid mellom flere organisasjoner blant

annet Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, NBU, NBK, landbrukets HMS

tjeneste, Norsk landbrukssamvirke, Tine, Nortura, Skogeierforbundet m.fl. Prosjektet skal

være rettet mot det daglige arbeidet på gården og være praktisk fokusert. I 2012 gjennomførte

ni lokallag i Akershus seks markdager: Rælingen, Nittedal/Skedsmo, Hurdal, Sørum,

Nes/Ullensaker/Norsvin Akershus, og Ås/Vestby.

Skattekurs / Temadag for regnskapsførere

Skattekurset 2012 ble avholdt på Hurdalsjøen Hotell den 23. – 24. oktober.

Deltagerne fikk informasjon om:

Skatte- og avgiftsopplegget for 2012

Aktuelle saker og ofte stilte spørsmål Ulike former for hestehold

Skatteetatens time

Pensjonsrådgivning

Ansvarlig selskap

Fra BA til SA – små og store sammenslutninger/foreninger

Eiendomsskatt på gårdsbruk

Aktuelle dommer og uttalelser, forhåndsuttalelser mv.

Det var i alt 91 kursdeltagere med og evalueringen av kurset ble bra.

Hurdal Landbrukslag Feiring.

ndelag) Åpen Gård Eidsvoll


26

Temadagen ble avholdt på Radisson Blu Plaza Hotel den 30. oktober. Dette er et samarbeid med Østfold, Vestfold og Akershus og 95 kursdeltagere synes det er greit å møte regnskapsførere over

fylkesgrensene. Ved å arrangere temadagen felles, er det enklere å tilby flere kurs, noe

regnskapskontorene er meget tilfreds med. Deltagerne kunne velge blant disse 3 temaene:

Regnskapsførerregelverket med hovedvekt på GRFS (Karl Jakob Enger/Torill Volden)

Rettslære (Svein Aalling) Daglig ledelse av regnskapskontoret (Endre Jørgensen)

Regionmøter

Det har blitt arrangerte regionmøter i alle regioner i løpet av januar. Tema på årets regionmøter var

landbruksmeldinga, aksjonsberedskap og organisasjonsarbeid, samt en gjennomgang av programmet

fram mot sommeren. Norsk landbrukssamvirke har laget ny film med Odd-Einar Hjortnæs og Halvor

Sjuve som hovedpersoner. Filmen ble vist på alle regionmøtene.

Kurs for nye tillitsvalgte 3. desember inviterte Akershus Bondelag nye tillitsvalgte fra lokallaga på kurs i Landbrukets hus, for å

bli kjent med organisasjonen og hvordan vi jobber.

Valgkomité kurs

Den 29. november inviterte Akershus Bondelag til Valgkomité kurs i Landbrukets Hus. Kursleder var

Astrid Liland fra Norsk Landbrukssamvirke

Ledermøtet 23. – 24. november

Ledermøtet ble arrangert på

Sanner Hotell, Gran på Hadeland

den 23.-24. november med 45

deltagere fra Akershus. Tema for

ledermøtet 2012 var

landbrukspolitikk og

stortingsvalget 2013. I

forbindelse med Akershus

Bondelags 65-års jubileum ble

også tidligere ledere invitert.

Harald Velsand fra Norges

Bondelag orienterte om landbruk

og politikk i forbindelse med

Valg 2013. Sverre Myrli,

stortingskandidat for Akershus

Ap holdt innlegg om hva

politikerne tenker om landbruk.

På lørdag la Elin Røed frem sin

masteroppgave; Fag eller fest,

lokallagsarbeidet i bondelaget. Møtet ble avsluttet med en orientering fra Lars Fredrik Stuve i

Felleskjøpet om arbeidet i ekspertgruppen for å fremme kornproduksjonen, og orientering om

Regionalt miljøprogram (RMP) av ass. Landbruksdirektør hos fylkesmannen Trond

Løfsgaard.

Nåværende og tidligere ledere av Akershus Bondelag samlet på

ledermøtet i anledning fylkeslagets 65-års jubileum


27

Prosjekt Aktive lokallag

Etter årsmøterunden i lokallagene året før, kom styret fram til at det var ønskelig og behov for å sette

økt fokus på hvordan fylkeslaget og kontoret kan bistå lokallagene og avlaste dem i deler av

lokallagsarbeidet og spesielt fokus på fornekling av informasjons og skjemarbeidet. Derfor ble det

avsatt midler i budsjettet 2012 og laget en plan på tiltak. Spørreundersøkelse ble sendt alle

lokallagstyrer om dette arbeidet. I prosjektet ble det lagt opp til mediekurs med trening for lokale

tillitsvalgte, informasjon om og motivering for å bygge opp tillitsvalgte lokalt, og valgkomitekurs for

lokale komiteer. Prosjektet fulgt opp og arbeidet videreført i 2013.

Lav-energi og klimatiltak i landbruket – 3-årig program 2011-2013

Prosjektet eies av Akershus bondelag, Romerike

Landbruksrådgiving og Hvam videregående skole. Dette er et 3-

årig program som hadde 1. driftsår i 2011 etter et forprosjekt i

2010. Styringsgruppa for prosjektet hadde 4 møter i 2012. Jan

Stabbetorp fra Romerike Landbruksrådgiving (RL) er leder i

styringsgruppa, Jens Kristian Waaler representerer Akershus

Bondelag og Iver Husum Hvam vgs. Prosjektleder er Lars Martin

Julseth.

Prosjektet er en del av “Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og

Akershus 2011” Dette er et program som finansieres av Akershus

Fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge og

Fylkesmannen i Oslo o g Akershus. I tillegg støttes prosjektet av

Nasjonalt program for klimatiltak i landbruket.


28

Målet for satsingen er et landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer.

Midlet er formidling av kunnskap og kompetanse om fornybar energi og klimautfordringer, og å

utvikle et kompetansesenter for energi, miljø og klima i Hvam-miljøet.

Prosjektet har holdt flere kurs og gjennomført fagdager i

samarbeid med andre aktører, blant annet i forbindelse

med Landbrukshelga. Det har vært avholdt to fagturer i

året som har gått: Bioenergi for folk flest, og Borgeby

feltdager. Det har ellers vært arrangert følgende kurs:

Fagkveld CTCÅrnes, Energiplanlegging på gården,

ECO-Drive – Sparsom kjøring, Korn eller gras – biff

eller bacon, og Bioenergi.

Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger

Ressurssenteret for eldre landbruksbygg tilbyr gratis rådgivning innen temaet istandsettelse og bruk/ny

bruk av eldre landbruksbygninger. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og

Hvam videregående skole / Agro Utvikling. Prosjektet finansieres av Akershus Fylkeskommune og

Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Foreløpig tilbys tjenesten for eiere i

Oslo og Akershus.

Dette får brukerne av oss:

-En sparringspartner på næringsutvikling

og ny bruk, særlig informasjon om

muligheter for tilleggsnæring i landbruket

knyttet opp mot istandsetting av gamle hus.

Senteret vil også kunne formidle kontakt

mellom leverandører av varer og tjenester

og markedet knyttet til dette.

- Veiledning på istandsetting av eldre

landbruksbygninger, og råd om tilpasning

av nye bygningsvolum i tun.

-Veiledning på finansordninger og tilskudd

-Tilgang til nettverk.

Vi tilbyr også:

-Kurs/foredrag/presentasjoner innenfor temaene: potensiale for næringsutvikling og ny bruk av eldre

landbruksbebyggelse, istandsettelse, finansieringsordninger, osv.

Ta gjerne kontakt med oss!

Telefon: 63 91 21 57 E-post: [email protected]


29

Felles utvalg for Østfold Bondelag og Akershus Bondelag

Kornutvalg

Kornutvalget har i år bestått av:

Jens Kristian Waaler,leder (Akershus), Bjørg Stumberg (Akershus), Kari Wetlesen (Akershus), Jon

Are Hersleth (Østfold), Ole Magnus Lillestrand (Østfold), Ole Kraggerud (Østfold) Sekretær

forutvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger

Det ble avholdt 3 ordinære møter i utvalget i 2012. Hovedtemaene har vært uttalelse til

jordbruksforhandlingene, kornøkonomi og rullering av RMP. Utvalget har hatt Ole Nikolai

Skulberg fra Felleskjøpet på et møte for å fortelle om status for årets kornhøst og

utfordringene framover.

Det ble arrangert fagmøte om korn i mars på Holstad. Temaet var tørking og lagring av korn.

Det startet med omvisning på tørkeanlegg til Ragna Kirkeby og Håkon Huseby før møtet

fortsatte på FK Holstad. Der foredro Øivind Juel fra Felleskjøpet om hvordan en kunne oppnå

høyest pris på korn, mens Gunnar Schmidt fra Hedmark Landbruksrådgivning snakket om

suksesskriterier for tørking og lagring av korn. Arrangementet var i samarbeid med

Fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus

Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012

30

Miljøutvalget

Miljøutvalget har i år bestått av:

Sigurd Enger, leder (Akershus), Kristian Prestrud (Akershus), Stig Vormeland (Akershus),

Christian Foss (Østfold), Øyvind Brandsrud (Østfold), Jens Anstensrud (Østfold) Sekretær for

utvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger

Utvalget har avholdt 2 møter i 2012. Hovedtema for året har vært rullering av RMP og

innspill til jordbruksforhandlingene. Utvalget har fokusert på miljøutfordringene vi har i våre

fylker og hvordan vi skal oppnå de forpliktelsene samtidig som vi skal øke matproduksjonen.

I tillegg har vi hatt fokus på at økonomien i våre produksjoner skal bli bedre.

Grøntutvalget

Utvalgets har i arbeidsperioden bestått av: Berit Ullestad, leder (Østfold), Jens A. Kase (Østfold),

Hans Forsetlund (Østfold), vara: Sveinung Grimsby (Østfold), Morten Tømte (Akershus), Sigurd

Enger (Akershus), Hans Kristian Raanaas (Akershus). Sekretærfunksjonen har vært ivaretatt av

Østfold Bondelag ved Une Leirset Tysdal og Karoline Fjeldstad.

Utvalget har hatt to møter i arbeidsåret. Utvalget har levert innspill til

jordbruksforhandlingene med fokus på grøntnæringen inn til fylkesstyret i Østfold Bondelag

og Akershus Bondelag. Innspillet blir også sendt til grøntutvalget i Norges Bondelag.

Utvalgsmedlemmene har vært spesielt opptatt av toll, plantevernsituasjonen, rekruttering til

næringen, lønnsomheten i næringen, utfordringer i potetproduksjon og avlingsskadeerstatning.


31

Jordbruksforhandlingene

UTTALELSE FRA AKERSHUS BONDELAG

JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

Til grunn for fylkesstyrets uttalelse er innspill fra 20 lokallag hvorav 12 svarte på den

elektroniske utgaven, fagutvalgene grønt, korn og miljø og fra landbrukssamvirkets

organisasjoner regionalt.

Målsetningene i Stortingsmeldingen om norsk mat - og landbruksproduksjon er ambisiøse.

Årets jordbruksoppgjør blir første milepel og test på hvordan regjeringen ønsker å nå

målsetningene og hvilke virkemidler som en ønsker å bruke.

For landbrukets produsenter er det viktig at regjeringen nå konkretiserer hvordan målene om

økt matproduksjon skal nås. Bøndene må få bedre forutsigbarhet skal de kunne satse i

næringen hvor næringsbetingelsene for øvrig er tøffe nok. Regjeringen må komme med

konkrete forslag til rammebetingelser som næringen kan strekke seg etter.

Avtalepartene må i samarbeid utarbeide langsiktige planer, prioritere og sette konkrete delmål

spesielt for økning av kornproduksjonen i Norge.

1. Prioriterte tiltak Fungerende tollvern og sikring av økt kornproduksjon, må være i fokus i årets forhandlinger.

Avtalepartene må sikre at myndighetene bruker handlingsrommet for å gjenskape et

fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av landbrukets økonomi i de største og viktigste

produksjonene i økende grad måtte tas over budsjettmidler, en lite bærekraftig løsning.

For å nå målsettingene om økt matproduksjon må:

1. Handlingsrommet for å sikre et fungerende tollvern utnyttes 2. Kostnadene i næringen reduseres 3. Miljøkrav kontra behovet for økt matproduksjon avklares 4. Rekruttering styrkes 5. Matjorda sikres bedre vern

Kornproduksjonen i Norge er grunnsteinen for å øke norsk selvforsyning og norsk

matproduksjon. Entydige signaler fra lokallagene i årets innspill er bekymring for hvordan

opprettholde og øke kornproduksjonen i Norge. Det er grunnleggende nødvendig å bedre

økonomien i denne produksjonen. En ytterligere differensiering mellom produksjonene vil


32

være høyst urimelig og skadegjørende for om næringen skal klare å øke matproduksjonen som

inkluderer økt kornproduksjon.

Prioriterte tiltak i årets oppgjør må stimulere til:

1. Bedre kornøkonomi 2. Mer grøfting 3. Bedre tilgangen på investeringskapital

2. Inntektsmuligheter 2.1 Korn

Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som

avlingsøkningen går saktere. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. For å ta vårt ansvar

for større selvforsyning, må kornproduksjonen i Norge øke bl.a. fordi korn er en forutsetning

som innsatsfaktor i de fleste husdyrproduksjoner. For å opprettholde og helst øke den norske

kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen.

Dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med 300 000 dekar.

Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg, kreves det korn på 400 000

dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot 2020. Dette er ikke forenlig med en

fortsatt negativ utvikling i kornproduksjonsøkonomien.

SSBs prognose for KPI vekst i 2012 viser en økning på 1,4 %. Kostnadsøkning på innsats

faktorer i landbruket forventes vil stige minimum 1,4 %. Dette utgjør ca 1,89 øre pr/kg korn.

Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling

Totale kostnader 340 000

Kostnadsvekst, % 1,4

Kostnadsvekst, kroner 6120

Ett årsverk korn/daa 782

Kg/daa 413

Økning i kostnader pr/daa 7,83

Økning i kostnader øre/kg 1,89

Det må kunne stilles krav om at kornbonden skal ha samme kronemessige inntektsutvikling

som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og ”andre grupper” reduseres.

Gitt en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, gir det en økning i pris på ca

4,50 øre/kg (forutsetter SSB prognose for lønnsvekst 2012 på 3,4 %). Inntektsforskjellen må

reduseres med 20 % av inntektsgapet tilsvarende 42 000 kr som utgjør ca 12 øre/kg.


33

Tabell 2. Forventet inntekstutvikling

Gjennomsnittslønn 440 400

Lønnsvekst, % 3,4

Lønnsvekst kroner 14973,6

Ett årsverk korn, daa 782

Kg/daa 454,2

Økning kr/daa 19,15

Økning øre/kg 4,22

Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell

Gjennomsnittslønn andre grupper 440 400

Gjennomsnittslønn landbruk 227 400

Gap til andre inntekstgrupper 213 000

Nivåheving (20 % av inntektsgap) kr. 42 600

Ett årsverk korn/daa 782

Kg/daa 454,2

Økning kr/daa 54,48

Økning øre/kg 11,99

Økte kostnader og inntektsutvikling må i større grad dekkes med økt pris i markedet. For å

styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper, må

resten av pristillegget gis som tilskudd pr. produsert kg korn.

Grunntilskudd

Et produksjonsavhengig tilskudd som grunntilskudd, stimulere til produksjon. Det vil føre til

økt kompetanse ved at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at

mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være i

tråd med målsetningen i landbruksmeldingen om økt produksjon på norske ressurser og

positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Det må lønne seg å være en dyktig

produsent, ikke ha størst mulig areal.

Kornprisen må økes med 20 øre/kg hvorav 14 øre på grunntilskudd og 6 øre på målpris.

Matkorn

Matkornproduksjonen er spydspiss og bærebjelken i kornøkonomien. Produksjonen har

høyere kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har.

Økte kostnader må dekkes med høyere pris, skal produksjon og volum sikres.

Skal det sikres et mer stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris på mathvete og

større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010

ble det ingen endring i målprisen for korn, og differansen mellom mat- og fôrkorn også

uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde.

Endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En

dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å

stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen.


34

Tabell 4. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete.

Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 70

En ekstra soppsprøyting 50

2 kjøringer 30

Ekstra tørking 30

Sum kr/da 180

Kg/daa 454,2

Økt kostnad for mathveteproduksjon, øre/kg 40

Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å sikre differanse matkorn og fôrkorn. 2.2 Proteinvekster

Økt innenlands produksjon av protein er viktig for tilgang til norske råvarer i kraftfôr og for en mer robust

og bærekraftig plante – og kornproduksjon. Proteinvektster er av stor betydning for vekstskifte særlig

knyttet til fusarium og mykotoksiner men også andre soppsykdommer. Genmodifiserte (GMO) varer er i

dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i

GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre

tilgangen til GMO frie råvarer. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster.

Prisen på oljefrø og erter bør økes med 40 øre/kg.

2.3 Kjøtt og egg

Storfekjøtt

Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innen

landbruksfamilien og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Konsekvensene er at

underskuddet i norsk produksjon øker og importen øker. Å bedre økonomien ved økte priser i

markedet er bare en liten del av løsningen. Å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med

den stigende og etter hvert godt etablerte importen samt en kjedekamp i tøff konkurranse.

Storfekjøttproduksjonen må sikres en fremtid i Norge og en langsiktig plan som

inkluderer en bedring i total økonomien er helt nødvendig.

Svinekjøtt

Hittil i avtaleåret er prisene ca 45 øre / kg under målpris. Prognosene sier totalt 60 øre under.

Markedsprognosene sier svakt overskudd. I en slik situasjon er det vanskelig å anbefale noen

ytterligere økning i prisene. Det er viktig at kostnadsutviklingen er under kontroll samtidig

som en sikrer en tilstrekkelig økonomi og framtidstro også i denne næringen

Egg

Det er viktig at eggprodusentene får styrket økonomien og kontroll spesielt på utviklingen i

kraftfôrkostnadene. Egg har de siste årene hatt størst vekst i forbrukerpriser. Det bør være

mulig med større dekning av kostnadsøkningen via en prisøkning.

2.4 Melk

For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen må en kunne ta dette ut i

markedet. Det er derfor viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet

fungerer. Avtalepartene må sikre at myndighetene utnytte handlingsrommet for å gjenskape et

fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad

måtte tas over budsjettmidler.

2.5 Potet og grønnsaker

Akershus Bondelag støtter fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus, sine innspill om at

det bør være rom for å øke målprisene for potet med 20 øre og for grønt med 7 %.


35

2.6 Økologiske produkter

Skal denne produksjonen øke, er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomhet til bonden.

Prisen på økologisk korn må kompensere for mindre avling og mer arbeid. Dette må

gjenspeiles i prisen ut til forbruker, og prisene for økologisk korn må derfor økes.

Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt pris fra marked

3 Budsjettmidler Landbruksnæringen har flere utfordringer utover å sikre forsvarlig inntektsmuligheter fra

markedet. Utfordringer som påvirker total økonomien og som kan være avgjørende

rammebetingelser for at matproduksjonen sikres.

Endringer i klima samt økt fokus på miljøufordringer i storsamfunnet påvirker hvordan

landbruket kan og skal produsere mat, øke matproduksjonen til en økende befolkning og

forvalte grunnressursene.

3.1 Grøfting

Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige

investeringer som grøfting. Det er ikke kornøkonomi til å investere selv i effektive tiltak bl.a.

da inntjeningstiden er for lang. I regionen er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for

grøftetilskudd ytterligere. Det er helt avgjørende å stimulere til grøfting slik at en oppnår

bedre jordstruktur som gjør at avlingspotensialet blir utnyttet. Dette bidrar til økt, mer effektiv

og mer miljøvennlig kornproduksjon.

Grøftetilskudd

Det må derfor innføres et grøftetilskudd. Grøftetilskuddet må dekker 30 % av

grøftekostnadene, beregnet ut fra godkjente grøfteplaner. Kostnaden for å grøfte er ca

4000 kr/dekar. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med

denne grøftehastigheten tar det om lag 50 år å grøfte 50 % av arealene i Akershus.

Nasjonalt prosjekt

Det foreslås å etablere et nasjonalt prosjekt knytte til grøfting tilsvarende ”miljøvennlig

spredning av husdyrgjødsel” der kornfylkene er forsøksfylker. Spesielt i områder som har et

høyt smittepress i forhold til fusarium er det viktig å gjøre erfaringer med effekt av grøfting i

stor skala. Det haster med å komme i gang med grøftetilskudd, maskiner og ekspertise er

snart helt fraværende.

3.2 Regionale miljøprogram (RMP)

I vårt område er ensidig kornproduksjon hovedproduksjonen. Utfordringer på miljøsiden er

forurensing og stor erosjon til vassdragene. Redusert jordarbeiding eller gjenlegg til gras på

utsatte arealer er de mest effektive tiltakene som kan iverksettes. Redusert jordarbeiding

medfører negative økonomiske konsekvenser for landbruksproduksjonen. For å nå målene om

god miljøtilstand i vassdragene er det helt nødvendig at tapt fortjeneste i produksjonen

kompenseres og at det finnes attraktive virkemidler for å øke oppslutningen om miljøtiltak i

landbruket.

De økonomiske rammevilkårene må legges betydelig bedre til rette dersom matproduksjonen

og da spesielt korn og matkornmengden, skal øke i henhold til behovet for økt mat samtidig

som det stilles økte miljøkrav. Manglende kompensasjon og en dårligere kornøkonomi, vil

føre til at flere leier bort jorda. Den totale miljøinnsatsen vil bli skadelidende. Det må lønne


36

seg både miljømessig og økonomisk å gjøre en miljøinnsats. Det er derfor nødvendig med

friske midler til utvidede områder og skjerpede krav i RMP

Erosjon til vassdrag

Det er stadig framgang i responsen på RMP. Flere og nye prioriterte vassdrag omfattes av

tiltakene i RMP og med egne forskrifter. I vassdrag med de sterkeste forskriftene har det vært

til dels sterk uro blant bøndene når det opereres med ulike satser i ulike vassdrag og forsterker

seg når bøndene erfarer manglende kompensasjon i forhold til avlingstap.

Det er helt nødvendig innenfor en begrenset økonomisk ramme å prioritere de tiltakene som

har størst effekt. Utregninger gjort av Bioforsk viser at erosjon ved høstpløying er ca 40

ganger høyere i erosjonsklasse 4 enn i erosjonsklasse 1. Det er utfordringer med overgjødsling

og erosjon til vassdrag. Dette bør være et hovedfokus i miljøarbeidet. Dersom 45 % av de

resterende høstpløyde arealene i klasse 4 blir liggende i stubb vil dette ha like stor effekt som

å la hele det resterende areal i erosjonsklasse 1 og 2 (til sammen) ligge i stubb. Tall fra

Bioforsk sier at 70 – 80 % av avrenningen kommer fra 10 – 15 % av arealet.

Beiting/ Kulturlandskap

35 % av Norges truede arter er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Gjengroing og mangel

av skjøtsel i gamle beiteområder er en trussel for det biologiske mangfoldet og for fremtidig

landbruksproduksjon. De økonomiske stimuleringstiltak er begrenset. Dette er en av grunnene

til manglende utnyttelse av beite. Beitetilskudd er viktig bidrag til å dekke kostnader for å

utnytte beiteressursene. Anslagsvis 150 000 dekar tidligere jordbruksareal, mye gammelt

beiteareal, er i en fase av gjengroing.

12 % av RMP - midlene brukes til tiltak for kulturlandskapet mot i landet forøvrig 30 %.

Dette gjør utfordringene ekstra store i tillegg til miljø- og vannkvalitetsproblemene. Tilskudd

til kulturlandskap og organisert beitebruk utgjør i fylket beskjedne 3 millioner kroner mens

tall fra søknadsrunden 2010 sier kr 6,5 mill., og burde vært betydelig større med tanke på de

miljøutfordringene vi har.

Vanndirektivet

Fortsatt er det kryssende målsetninger og problemstillinger knyttet til miljø kontra behovet for

økt matproduksjon. En rekke faktorer rokker ved politiske, juridiske og økonomiske sider ved

retten og praktiseringen til det å produsere mat. Det er fortsatt behov for å tydeliggjøre dette

ovenfor myndighetene. Norges Bondelag utfordres på å synliggjøre konsekvensene av dette

ift matproduksjonen i Norge.

Kommunene og miljøforvaltningen presser på for å kunne påvirke disponeringene av RMP

midlene. Forslaget om at tiltakene i landbruket skal finansieres med RMP midler, er ikke en

selvfølge. For å oppfylle vanndirektivets krav må det sikres friske midler utover dagens

avtalemidler og helst på andre budsjetter.

3.3 Ensidig planteproduksjon

Mykotoksiner i korn og vekstskifte

I de senere årene har man sett sterk økning i mykotoksiner i norsk korn. Akershus er nesten et

rent kornfylke. Monokulturer hvor samme planteart dyrkes år etter år, er vanlig. Nå ser vi

langsiktige virkninger av en slik driftsform. Vekstskifte og et mer allsidig landbruk bidrar til

å sikre mindre sopproblemer som Fusarium som utvikler Mykotoksiner. Skal landbruket


37

produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det også tilrettelegges for større vekstskifte som

inkluderer gras og mer grovfôrbasert husdyrhold.

Husdyrgjødsel

Det er store ledige spredeareal i Akershus. Gjennomgangen av gjødselforskriften forventes å

resultere i langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Det må tilføres midler

øremerket til utvidet lagerkapasitet. Pilotprosjektet ”Miljøvennlig spredning av

husdyrgjødsel”, må gjøres om til å gjelde for hele landet. Dette er viktig spesielt relevant i

Akershus fordi husdyrgjødselspredning på vassdragsnære, erosjonsutsatte områder også er et

forurensningsproblem. En slik ordning bør også gjelde utstyr til spredning av biorest fra

biogassanlegg på landbruksarealer.

3.4 SMIL- midlene

En svært liten andel av SMIL- midlene går til Akershus. Med så små midler som kommunene

disponerer, er de ikke i stand til å bøte på miljøutfordringene. Potten må økes kraftig. Det er

viktig at overordnede myndigheter signaliserer i sine anbefalinger at en prioriterer bruk at

SMIL-midlene i våre områder spesielt til hydrotekniske anlegg men og til gjødsellager,

fangdammer og til gjerding. Det må understrekes ovenfor kommunene at midlene må gå til

miljøtiltak i regi av den aktive bonde.

3.5 Bioenergi / -gass

De økonomiske rammene for utvikling av alternative energikilder bør ligge under Olje- og

energidepartementets budsjetter. Bioenergiprogrammet bør få økte rammer. Anlegg for

varmesalg og anlegg for produksjon og salg av brensel er prosjekter som bør prioriteres.

Arbeidet med bioenergi må intensiveres ytterligere. Rammevilkårene bør utformes slik at

innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp fra transport så mye

som mulig.

Det er bekymringsfullt at tilskudd til uttak av biovirke ikke har utviklet seg i takt med den

økende aktiviteten. Med et stadig økende behov for virke, er det nødvendig å opprettholde

støtten til skogeier på nivå med det som var i starten 2009.

For å følge opp klimameldingen og Klimakur 2020 må det gjøres betydelig utviklingsarbeid

for oppbygging av kunnskap om biogass, energisparing, alternativ energi og driftsopplegg for

klimariktig landbruk. Dette kan gjøres ved å støtte oppbygging av nasjonale pilotsentra for

kompetanse og utvikling innen klima /energi, eksempel: lavenergi - klima prosjektet ved

Hvam vgs og som eies av næringen selv sammen med fylkeskommunen.

3.6. Miljøavgift

Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 60

millioner hvert år. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge.

Forskningen må løftes. Derfor bør disse midlene tilbakeføres for bruk til miljøtiltak og

forskning for ytterligere forbedringer i plantevernmiddelbruk med tanke på fremtidsrettet bruk

3.7. Forskning

Det er viktig at også bonden i enda større grad får mer kunnskap om samspillet og

enkeltfaktorenes betydning for kvalitet og miljø i planteproduksjonen. Skal landbruket

produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det utvikles og tilrettelegges for større vekstskifte,

sikres tilgang på oppdaterte sorter, riktig tilpasning i plantevernbruken, nye dyrkningsteknikk.


38

Mer midler må øremerkes til forskning som fremmer nye gode driftsmetoder for bonden, og

det er behov for dokumentasjon på effekten av de ulike klimatiltakene som settes i verk.

Formidling

Behovet for formidling av nyere forskningsresultater som skal omgjøres til praktisk

landbruksproduksjon, er stort. Tilbakemeldinger fra bøndene er at det er stor og lang overgang

fra arbeidet i Bioforsk til praktisk landbruk. Innspill fra våre medlemmer er at dette ikke blir

ivaretatt godt nok. Det er behov for at større andel av midlene må vris om til formidling.

Norsk Landbruksrådgiving og deres regionale enheter er knutepunktet mellom forskning og

operativ virke. De har kompetansen til å utføre og tolke praktiske forsøk som kan

kvalitetssikre forskningens resultater. Landbruksrådgivingen må få tilgang til større andel

midler til å gjøre forsøk som gir bønder kunnskap om jordarbeidingsmetoder, om virkningen

av miljøtiltak, utprøving av kornsorter som er motstandsdyktige og tåler klimautfordringene.

Miljøveiledning Gratis miljøråd er et vellykket veiledningstilbud til bønder for å gjennomføre gode miljøtiltak

på gården. Det gis veiledning i forhold til ordningene i RMP, diskusjon om jordarbeidings

praksis, vekstskifte, gjødslingspraksis, sett på muligheter for utbedring av hydrotekniske

anlegg og mulighet for å søke støtte til spesielle miljøtiltak i jordbruket.

Dette har vært et frivillig tilbud i sterkt prioriterte områder. Midler til gratis miljøråd bør økes

for å nå flere brukere og må utvides til å gjelde de nye vannområdene. Midlene til

informasjons- og utviklingstiltak må økes, slik at en også i andre vassdrag/ vannområder får

mulighet til å drive utadrettet informasjon og mobiliseringsarbeid i forhold til miljø.

3.8 Økologisk landbruk

Økologisk landbruk innebærer en driftsform som bidrar til å nå målsetninger knyttet til miljø

og klima. Det er derfor viktig å legge rammebetingelser som fremmer en slik produksjon.

Tilgang på husdyrgjødsel

I kornproduksjonen og spesielt i Akershus er situasjonen at produsenter som er interessert i

økologisk planteproduksjon mangler husdyrgjødsel som begrenser mulighetene. Det må

innføres særlige tiltak som bedrer tilgangen på husdyrgjødsel. En mulighet er å forbedre

tilskuddsordninger som fremmer husdyrhold i Akershus. Det er knyttet større risiko til

økologisk planteproduksjonen, og lønnsomheten er svært variabel. Dette gjør mulig satsing

enda mer usikker. Tiltak som fremmer økologisk planteproduksjon er ordninger som

fremmer tilgang på husdyrgjødsel, stimulerer til grøfting og motiverer til produksjon av

norske proteinråvarer til økologisk kraftfôr

3.9 Grovfôrproduksjon

En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere baseres på kraftfôr. Det nyeste er at også

dette er trenden i melkeproduksjonen. Grovfôrproduksjonen oppleves å være for dyr og

arbeidskrevende enn å kjøpe kraftfôr. Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre

dagens - og fremtidig produksjon basert på norske ressurser.

Arealtilskuddet på grovfôr

Arealgrensen for første tilskuddssats på 250 dekar er en begrensning når man har behov for å

øke innsatsfaktorene på fôrsiden. Det er ikke reelt eller logisk at grensen for avkorting er 250

dekar. Første intervallet for arealtilskudd for grovfôr må heves til 400 dekar. Dagens system


39

virker dessuten konkurransedreiende i forhold til leiejord og korndyrking i kornområdene.

Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor å dyrke godt grovfôr.

Økonomien i grovfôrproduksjon må styrkes. Et tiltak er å heve intervallgrensene for

arealtilskuddet til grovfôr 0-400 dekar og over 400 dekar

3.10 Avlingsskadeerstatning

Beiteskader må inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak

for å stenge skadegjørere ute må få erstatning ifbm slike skader.

Dagens ordning tar ikke hensyn til den betydelige strukturendringen i næringen og står ikke i

forhold til de verdiene som står på spill. Dagens kvalitetsbetaling er heller ikke tillagt vekt i

forhold til utmåling av erstatning, som kun går på volum. Ordningen bør derfor suppleres med

en fondsordning med skattefordel slik at den enkelte bedre kan utjevne inntekter over år.

Mange produsenter har imidlertid liten evne til å avsette i fond i en etablerings /

investeringsfase og vil bli svært sårbare uten en ordning som tar ned risikoen i den nedre

enden.

4. Melk Offentlige krav er økende og krever stadig investeringer og tiltak som belaster den løpende

produksjonsøkonomien. Dette gjelder de fleste produksjonene. Tilbakemeldingene fra lagene

er å prioritere tilgang til investeringskapital. Dernest høyere drifts og husdyrtilskudd.

Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes.

Satsene bør økes med kr 10 000.

Melkekvoter

Det er åpnet for at nyetablering kan skje ved kjøp av kvote i det private markedet, men det

koster betydelig mer som gir større kostnad enn ved kjøp i det statlige markedet. Det vil si at

få klarer å komme i gang på den måten.

Derfor er det et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer.

Hovedtyngden av lokalalgene sier også at dette er viktig. Det bør avsettes volum minst på

nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg

også i vår region. Ved å fremme nyetableringskvote kan dette styrke det lokale fagmiljøet.

Styrking av fagmiljø er med på å demme opp for nedgangen i dårligere økonomiske tider.

Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkelt foretak er utsatt for et press da

økonomien i melkeproduksjonen er generelt dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er investert i

nytt og større driftsapparat, er presset stort. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i samdrifter og

på enkelt bruk.

Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene

innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør

være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et

partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse

med kjøp og salg må tas med i utredningene.

Økologisk melkeproduksjon

Ved å prioritere melkekvote og åpne for nyetableringer av økologisk melkeproduksjon til

områder med ensidig planteproduksjon, vil en sikre gjødsel til økologisk kornproduksjon.


40

Økonomien kan forbedres ved å øke arealtilskuddet til denne produksjonen. For å begrense

de betydelige kostnadsøkningene på økologisk kraftfôr, må det legges til rette for en

prisøkning til norskprodusert økologisk korn framfor å importere dyrere økologisk korn. Det

bør gjøres en spesifikk gjennomgang av behovet for kostnadskompensasjon spesielt for

økologisk kraftfôr.

5 Kjøtt 5.1 Storfekjøtt

Økonomien i produksjonen må styrkes. Det er ikke løsningen at det legges opp til at denne

produksjonen i hovedsak skal være en attåtnæring. Det må tilrettelegges for å kunne satse på

heltid med ammeku. Fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide

utenom gården for å kunne brødfø seg. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing ammeku

produksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekyr. Intervallet for

produksjonstilskudd ammeku må utvides til 1 – 30 kuer, 31 – 50 kuer og over 50.

Akershus Bondelag vil understreke behovet for et sentralt virkemiddel som kan bidra til å

sikre økonomien i produksjon av storfekjøtt også i sentrale strøk. Distriktstilskuddet på

storfekjøtt gjelde for hele Akershus. Slik det fungerer i dag, virker det produksjonshemmende.

Skal det bli en økning i produksjonen, forutsetter det bedre priser og bedre lønnsomhet.

Tiltak: betydelig bedring i økonomien, utvide intervallene for produksjonstilskudd

ammeku; 1-30, 31-50 og 51-100 og distriktstilskudd for hele Akershus

5.2 Sau

Bedringen i økonomien er nødvendig skal produsentene klare å dekke kostnadsveksten som

har vært. I dag ytes det fullt tilskudd kun til sauer over ett år pr 31.12. Dette fører til at flere

velger å fôre utrangerte sauer til januar, for å ta ut tilskuddet med fare for å «fôre billigst

mulig» i denne perioden. Å flytte telledato fra 31. desember til april vil føre til at gamle og

utrangerte sauer vil bli slaktet om høsten. Eventuelle overfôringslam må slaktes før april.

Færre produsenter gjør at fellesoppgaver som fellesbeite og sanking, blir mer og mer

arbeidskrevende. Dagens ordning med fellesskapsløsninger i beitebruk må videreføres og

styrkes. Øke beitetilskuddet

5.3 Kraftfôrkrevende produksjoner

Utfordringen for næringen er at kostnadene øker mer enn inntektene. Kostnadsvekst som ikke

kan hentes inn uten tilsvarende prisøkning på produkt, gir uholdbar og ikke bærekraftig

økonomi over tid. Utsiktene til fortsatt kostnadsvekst aktualiserer grunntilskudd. Økte priser

på korn må i større grad tas ut i markedet gjennom kjøttprisen. En annen faktor av betydning

er at kraftfôrbransjen må få kontroll på sine kostnadsøkninger. Det er behov for økt

forutsigbarhet både i tilgang og kvalitet på fôrkorn. Det er en utfordring at økte

kraffôrkostnader som skal dekkes ved tilsvarende prisnedskrivingsordningen. Det er å

forvente at gjennomgangen av fraktordningen for korn og kraftfôr vil gi bedre ordninger.

Grunntilskudd kontra prisnedskrivning

Dagens ordninger kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene på korn ligger rundt

og sågar over norske priser. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere slike

situasjoner. Derfor kan det bl.a. være mer formålstjenlig og målrettet å bruke grunntilskudd

for kjøtt enn prisnedskrivningstilskudd når økte kraftfôrkostnader skal og må kompenseres. På

denne måten vil vi også kunne oppnå at godt grovfôr får økt verdi.


41

Frakt

Fraktordningene som skal håndtere merkostnadene på frakt, er sentrale for å kunne

opprettholdet den norske landbruksmodellen og distriktsjordbruket. Dette gjelder særskilt

kostnader knyttet til korn / kraftfôr og slakt. Det er av avgjørende betydning at en fortsetter

arbeidet med å finne ytterligere bedre løsninger for disse kostnadene slik at den norske

modellen ikke blir ødelagt.

6. Grønnsaker, frukt og potet Rammevilkårene og inntektspotensialet må styrkes for å styrke næringen. Effektiviserings

gevinsten, alternative plantevernmidler og nytt sortsmateriell til å møte kravene, er begrenset.

Grøntprodusentene trenger en grunninntekt som er forutsigbar. AK- tilskuddet er en mer

forutsigbar inntekt enn mulig målpris. Ved å bedre arealtilskuddet vil produsentene få en

større mulighet til å konkurrere på pris. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de

norske produsentene, og det vil gi et sikkerhetsnett som vil gjøre at flere tør å satse på økt

grønt - og potetproduksjon. Arealgrensene for grønnsaker og bær heves til 100 dekar. Dette

vil gi et viktig bidrag til produsentene. Satsen for potet bør økes fra kr 65 til kr 175.

Økologisk produksjon

Det er viktig å beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet på dagens nivå. Det er behov

for økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Satsingen må ligge på distribusjons

tiltak. Det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologi

Documents

Årsmelding Akershus Bondelag - 2012 · 2013. 4. 29. · Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012 3 Hilsen fra Leder I fjor vår ble Mat- og landbruksmeldinga behandlet og vedtatt