Årsmelding 2004 - NSD · BUFETAT ÅRSMELDING 2004 3 04 2004 – månad for månad 06 Sjølvberging i nord 07 Betre institusjonstilbod 08 Barnevern 09 Familievern Ung i Europa 10

B a r n e - , u n g d o m s - o g f a m i l i e e t a t e n

Å r s m e l d i n g 2 0 0 4

Årsrapport 2004

Utgivar: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

April 2005

Opplag: 2000

Design: GrafiskForm AS

Trykk: Andvord

«Hovudoppgåva vår er å gi brukarane hjelpog støtte, same kvar dei bur i Noreg.»

BUFETAT ÅRSMELDING 2004 3

04 2004 – månad for månad

06 Sjølvberging i nord

07 Betre institusjonstilbod

08 Barnevern

09 Familievern

Ung i Europa

10 Direktør Sæbønes: Brukarmedverknad er viktig

12 Bufetat skal samarbeide

13 Brukarundersøkingar og kvalitetsarbeid

14 Arbeid med ungdom

16 Inkluderande arbeidsliv

ung.no

Informasjonsverksemd

17 Adopsjon

Forsking og utvikling

18 Nøkkeltall

IInnnnhhaalldd

Januar – OpningVed årsskiftet overtok Statens barne-vern og familievern (SBF) ansvaret forbarnevern og familievern, som fylkes-kommunane hadde hatt tidlegare. Ved den offisielle markeringa av dette islutten av månaden varsla barne- ogfamilieminister Laila Dåvøy ei sterkaresatsing på barnevernet. – Vi må òg sjå spesielt på korleis tilbo-da på familievernkontora kan utviklastog utvidast, sa Dåvøy.

Dei første fagteama for barnevernetvar på plass tidleg på året.

Februar – Konkurs21 barn på Austlandet måtte skaffasteit nytt tilbod etter at NektarBarnevern AS gjekk konkurs.

Mars – Seks nye fagteam8. mars 2004 markerte Bufetat regionaust opninga av FamilievernkontoretHalden. Halden hadde ikkje hatt eitslikt tilbod før, og innbyggjarane måtte

då reise til familievernkontoret iFredrikstad eller i Sarpsborg.

Dei seks fagteama i Region aust bleioffisielt opna. Regionleiinga og fag-teamleiaren inviterte då leiarane forfamilievernkontor og barnevernstiltakog representantar for kommunane,fylkesmennene og lokalmedia i kvartfagteamområde til ei markering avdette startskotet for samarbeidmellom regionen og kommunane.

April – SøknadsfristFristen for å søkje om godkjenning forprivate og kommunale barneverns-institusjonar gjekk ut 1. april. Det kominn 140 søknader.

Statssekretæren i BFD, Hans OlavSyvertsen, vitja Sis FinnmárkkuBearassuojalanguovddás / IndreFinnmark Familievernkontor 21. april.Saman med statssekretæren var blantandre visepresident i SametingetRagnhild Nystad, direktør Ann-Marit

Sæbønes, regiondirektør Ulf Størmerog representantar frå BFD og Bufetat.

Bergen Mødrehjem har i 100 år tekeimot kvinner og barn i ein vanskeleglivssituasjon. Dette jubileet blei mar-kert gjennom ei heil veke i april.

Mai – Konferanse og nettsideMed konferansen «For eit opnarebarnevern» innleidde Bufetat arbeidetmed ein ny kommunikasjonsstrategifor barnevernet.

Nettstaden fosterhjem.no blei relan-sert i ny utgåve. Nettstaden er eitsamarbeid mellom Bufetat ogTrondheim og Oslo kommunar.

Direktør i Bufdir, Ann-Marit Sæbønes,opna det nye utekontoret til familie-vernet på Voss.

Juni – UndersøkingPå oppdrag for Barne- og familiedepar-tementet og Bufdir gjennomførte

2004 – månad for månad

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12

NO

VEM

BER-

NO

VEM

BER

OK

TOB

ER

SEPTEM

BER

SEPTEM

BER

JULI

JUN

I

MA

I

AP

RIL

MA

RS

FEBR

UA

R

JAN

UA

R

BUFETAT ÅRSMELDING 20044

Sentio AS ei undersøking om kvahaldningar dei tilsette i barnevernethar til media og offentlegheita.

Juli – SamanslåingBarne-, ungdoms- og familieforvaltinga(BUFA) og Statens barnevern og famili-evern (SBF) blei slått saman til Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet(Bufdir). Barne-, ungdoms- og familiee-taten (Bufetat) blei oppretta.

August – Auka kapasitetRegion nord fekk hausten 2004 ein nybarnevernsinstitusjon, HarstadUngdomshjem. Etter ei omorganiseringav Harstad-avdelinga, som tidlegarevar underlagd ein annan barneverns-institusjon, Lamokollektivet, bleiungdomsheimen etablert som ei eigaeining og kapasiteten auka med opp-havleg to til seks plassar.

September – NybyggVed Silsand Ungdomshjem på Senja iMidt-Troms flytta ungdommar og til-

sette over i flotte lokale i eit nybygg.Direktør Ann-Marit Sæbønes i Bufdirstod for den offisielle opninga av ung-domsheimen 24. september.

Oktober – «God start»Kurset «God start» for førstegongsfor-eldre blei lansert, i første omgang someit pilotprosjekt i 25 kommunar. Det ermeininga at dette i 2006 skal bli eit til-bod for alle førstegongsforeldre i heilelandet.

Statsråd Laila Dåvøy opna Blåklokkaforeldre og barn senter i Førde i okto-ber.

November – ServicetelefonEtter at Befringutvalet la fram NOU2004:23 Barnehjem og spesialskolerunder lupen, oppretta direktoratet einservicetelefon for å hjelpe personarsom tidlegare har budd på barneverns-institusjonar, og som meinte dei kunneha krav på rettferdsvederlag. Ein samlaplan for einskapleg nasjonalt foster-

heimsarbeid blei lagd fram.

Statsråd Laila Dåvøy deltok vedopninga av fagteamet i Kongsberg 16.november. Teamet blei samlokalisertmed familievernkontoret.

Alta Familievernkontor feira 30-årsjubi-leum i november.

Desember – TilbodskonkurranseBufetat region vest utlyste ein tilbods-konkurranse om 60 plassar i barne-vernsinstitusjonar.

Bufetat region sør vedtok å lokaliseredet nye behandlingssenteret sitt forungdom med alvorlege åtferdsvanskartil Thorøya i Sandefjord.

Noregs eldste familievernkontor –familievernkontoret i Steinkjer – feira45-årsdag.

07 08 09 10 11 12N

OV

EMB

ER-

NO

VEM

BER

OK

TOB

ER

SEPTEM

BER

SEPTEM

BER

JULI

JUN

I

MA

I

AP

RIL

MA

RS

FEBR

UA

R

JAN

UA

R



Bufetats region for Nordland, Troms og Finnmark haddeved oppstarten i 2004 ein større prosentdel barn plas-serte i institusjonar utanfor regionen enn dei fire andreBufetat-regionane. Regionen har arbeidd målretta for åbli sjølvberga med tiltak for eigne barn og unge.

– Dei tre nordlegaste fylka har hatt eit for svakt utviklatiltaksapparat og få private institusjonar. Vi har også hattei svært ulik organisering av fosterheimstenesta. BerreNordland hadde eiga fosterheimsteneste, seier region-direktør Ulf Størmer.

Størmer er utdanna sosionom. Han har lang erfaring fråarbeid med barn og unge. Før han blei tilsett i stillingasom regiondirektør, var Størmer fylkesbarnevernssjef iNordland.

– Kva for grep har de teke for å gjere regionnord meir sjølvberga?– Ved fleire av institusjonstiltaka er det gjort justeringar ibemanninga og organisasjonen, noko som har auka taletpå plassar og betra kapasitetsutnyttinga. Ved utgangenav 2004 var 22 fleire barn og unge plasserte i våre eigneinstitusjonstiltak enn i byrjinga av året. Resultatet er atein tidlegare sterk vekst i kjøp av private plassar i ogutanfor regionen har stoppa opp. Vi ønskjer eit meirvariert og differensiert tilbod for barn og unge, og detbør vere i nærleiken av deira eige nærmiljø og nettverk,seier Størmer.

Fosterheimstenesta i Region nord er omorganisert til fireavdelingar under kvar sin leiar, samlokalisert med fagtea-ma og med same geografiske opptaksområde som fag-teama. Dette har vore viktig for å redusere talet på insti-tusjonsplasseringar og få fleire plasserte i fosterheim.

I løpet av året blei talet på ungdomsfamiliar (foster-heimar med spesiell oppfølging) utvida med 14. Ei avdel-ing med berre to klientar i Harstad under Lamokollek-tivet (Sjøvegan) blei omorganisert til eige institusjons-tiltak, Harstad ungdomshjem, i nye lokale. Førebels erkapasiteten dobla.

– Er dette nok til å få merkbart betre kapasiteti regionen?– Nei, men dette har vore starten på eit langsiktig arbeid,seier Ulf Størmer.

Regiondirektør Ulf Størmer, Bufetat region nord:

Barn skal få hjelp i sin eigen landsdel


Regiondirektør Geir Kjell Andersland, Bufetat region vest:

Betre institusjonstilbod i heile landet

– Arbeidet med å gå gjennom og godkjenne barneverns-institusjonane har vore tidkrevjande, men eg er sværtnøgd med at vi har gjennomført dette på ein god måte.Eg er overtydd om at godkjenningsordninga fører til eikvalitetsheving ved institusjonane og såleis er til bestefor barna.

Regiondirektør Geir Kjell Andersland er engasjert når hansnakkar om arbeidet med å sikre og betre kvaliteten vedbarnevernsinstitusjonen. Som jurist ser han verdien av åstille strengare krav:

– Eit av måla med at staten overtok dei tidlegare fylkes-kommunale barnevernsoppgåvene, var jo å sikre eit kvali-tativt betre institusjonstilbod i heile landet. Det blir stiltstrengare krav til institusjonane både når det gjeld mate-riell standard og i fagleg innhald.

– Og du meiner de har lykkast?– Eg er ikkje i tvil om at den prosessen vi og dei andreregionane gjennomførte i 2004, har gitt resultat. Førsynfaringar og møte gjorde institusjonane eit grundig oggodt forarbeid, der det blei gjort greie for målgrupper,behandlingsprogram og andre kvalitetskriterium. Detførte til at synfaringane blei effektive og målretta. Einslik prosess er i seg sjølv med på å gi større kvalitets-medvit, til beste for dei barna og ungdommane som vi ertil for.

Region vest behandla 36 søknader i 2004. 30 søkjararblei godkjende og éin mellombels godkjend, tre bleiavviste, éin fekk avslag og éin trekte søknaden.

– Tilbodskonkurransen som blei lyst ut for åkjøpe private institusjonsplassar, gjekk ikkjelike knirkefritt?– Nei. Parallelt med kvalitetsgjennomgangen blei denførste runden med kjøp av private institusjonsplassargjennomført i tråd med reglane i forskrift for offentlegeinnkjøp. Men etter ei klage til Klagenemnda for offentle-ge innkjøp – KOFA – blei konkurransen avlyst. Region vestskal gjennomføre ein ny tilbodskonkurranse med for-handlingar våren og forsommaren 2005. Då inviterer viprivate institusjonar til å gi tilbod med utgangspunkt i eibestilling på 60 nye plassar, seier regiondirektørAndersland.


I løpet av første halvår i 2004 måtte alle private og kommunalebarnevernsinstitusjonar gjennom ein omfattande godkjennings-prosess. Arbeidet med dei 140 søknadene om godkjenning bleigjort av dei fem regionane i det statlege barnevernet.Direktoratet var klageinstans.

Godkjenningsprosessen medførte eit omfattande arbeid, medsynfaringar, gjennomgang av fyldig skriftleg dokumentasjon ogbehandling av kvar einskild søknad. Dette var eit nybrottsarbeidsom stilte store krav til regionane.

Ved utgangen av året var 131 av dei 140 institusjonane blittgodkjende, éin hadde fått mellombels godkjenning med krav omå gjere forbetringar, og åtte blei ikkje godkjende. Tre av deisende klage på vedtaket til direktoratet.

Ein førebels konklusjon etter godkjenningsarbeidet er at det varkrevjande og omfattande, men at prosessen førte til ei kvali-tetsheving i dei private og kommunale institusjonane.

Same krav til eigne institusjonarDet blei også stilt kvalitetskrav til Bufetat sine eigne institusjo-nar. 108 statlege barnevernsinstitusjonar blei gjennomgått.

Det var ein føresetnad at regionane skulle stille like strenge kravtil sine eigne institusjonar som til private og kommunale. Om lagein tredel av dei statlege institusjonane fekk pålegg om utbet-ringar. Det førte til relativt omfattande arbeid med omstilling ogomstrukturering. Ingen statlege institusjonar blei nedlagde i2004, men ei styrt avvikling tok til ved to institusjonar.

26 fagteamI 2004 blei det etablert 26 fagteam som bindeledd mellom detstatlege og det kommunale barnevernet. Ein del team var påplass allereie i januar, med tilsette frå det gamle fylkeskommu-nale barnevernet. Andre måtte byggje opp verksemda frå grun-nen av og trong meir tid. Ut på hausten var heile landet dekt.

Desse teama er tverrfagleg samansette. Saman med den kom-munale barnevernstenesta skal dei finne fram til rett tiltak fordet einskilde barnet. Målet er eit likeverdig barnevernstilbod iheile landet. Det blei i 2004 sett i gang fleire prosessar for å nådette målet.

Skepsis til barnevernet – og kommunikasjonsstrategiSom ledd i arbeidet med ein kommunikasjonsstrategi for barne-vernet fekk Barne- og familiedepartementet og Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet gjennomført undersøkingar somblant anna viste: l folk flest var skeptiske til barnevernet l medarbeidarane i barnevernet har gjennomgåande positive

haldningar til offentlegheit i arbeidet sitt, men dei har avgrensa kompetanse og erfaring på området

l leiarane i kommunane har lite detaljkunnskap om det arbeidet barnevernet gjer, men dei har ei positiv haldning til barnevernet

l barnevernet blir stort sett framstilt negativt og emosjonelt i media, særleg når barnevernet ikkje sjølv uttaler seg

Departementet og Bufdir vil at barnevernet skal bli meir synleg idet offentlege rommet. Kommunikasjonsstrategien for barne-vernet var ferdigstilt i desember 2004, men blei først lansertetter årsskiftet. Hovudmålet med kommunikasjonsstrategien erå posisjonere barnevernet som ei open, moderne og utviklings-retta teneste som arbeider for barns beste.

BARNEVERN:

Strenge krav for å bli godkjend som institusjon


UNG i Europa gav 2000 ungdommar moglegheiter

I 2004 var det 65 familievernkontor over heile landet. Det var 26 kyrkjelege og 39 statlege kontor. Todelinga i familievernet er knytt til eigarskap og drift, ikkje til fagleg arbeid og tilbod tilbefolkninga. Familievernet hadde 12 kontor i Region nord, 6 iRegion Midt-Noreg, 12 i Region vest, 10 i Region sør og 25 iRegion aust.

I løpet av året var det mange som fekk kortare reiseavstand ogventetid. Det blei opna to nye utekontor. Den gjennomsnittlegeventetida gjekk ned frå 22,7 til 21,4 dagar. Det var store varia-sjonar frå kontor til kontor. Region nord hadde kortast ventetid.

Fleire tusen på kursEtaten heldt om lag 2300 kurs for ulike målgrupper, dreiv rett-leiing overfor private og offentlege etatar og gjennomførtefleire andre utoverretta tiltak.

Kurstilbodet «Kva med oss?» gjekk ved utgangen av 2004 overfrå prosjekt til fast tilbod. Utvalde familievernkontor har ansva-ret for drifta. Prosjektet retta seg mot foreldre med funksjons-hemma barn. I prosjektperioden deltok 1600 foreldre på samlivs-kurs. 1000 fagpersonar var med på kompetansestyrkjande kurs.

Region aust etablerte gruppetilbod for innvandrarforeldre, ogfamilievernet har delteke i PMTO-prosjekt (Parental Manage-ment Training Oregon) og i opplæring av PMTO-terapeutar. I til-legg har fleire regionar kontor som deltok i prosjektet «Vald inære relasjonar».

«God start» er tittelen på eit kurs for førstegongsforeldre. Det

kom i gang som eit pilotprosjekt i 2004. Det blei etablert ei pro-sjektgruppe, ei styringsgruppe og eit fagleg referansenettverk.25 kommunar fekk vere med i prosjektet, og det blei utarbeiddkurshefte, kursleiarmanual og informasjonsmateriell til kommu-nane. 90 deltakarar frå pilotkommunane fekk kursleiaropplæ-ring. Vel 100 par deltok i til saman 20 kurs i 17 av dei 25 kommu-nane. Tilbakemeldingane og evalueringane undervegs var gode.Over 90 prosent av deltakarane sa at dei ville rå andre til gå påkurset.

Samliv og samlivsbrotDet var sett av 3,1 millionar kroner til ordninga med tilskot tillokale samlivstiltak og samlingar. Det kom inn søknader om overtre gonger så mykje, omtrent ti millionar. 132 av 245 søknaderblei innvilga, og 113 blei avslått. 23 klaga på vedtaket.

58 klaga på separasjons- og skilsmissevedtak. Det kom inn 14søknader om vigselsrett frå trussamfunn og éin søknad frå eitlivssynssamfunn. Éin klaga på avslag på søknad om å få gifteseg før fylte 18 år.

Rettferdsvederlag145 søkte om rettferdsvederlag i 2004. Ved utgangen av åretlåg det 233 saker til behandling. I desse sakene var behand-lingstida to år. Direktoratet fekk også i oppgåve å rettleie tid-legare barneheimsbarn.

I løpet av 2004 har vi hatt 120 informasjonsmøte og informa-sjonsstandar om familievern.

FAMILIEVERN:

Kontor i heile landet – fleire tusen på kurs

Programmet UNG i Europa fordelte i 2004 nesten 16 millionar kroner til unge mellom 15 og 25 årog til personar som arbeider med ungdom. Pengane gjorde det mogleg å delta i internasjonaltarbeid i 31 europeiske land. Unge med spesielle behov blei særleg prioriterte.Bufdir fekk 234 søknader om støtte i 2004. 187 av dei blei innvilga. Det vil seie at over 2000 ung-dommar fekk støtte gjennom UNG i Europa i 2004.

UNG i Europa gav støtte til slike internasjonale og lokale ungdomsprosjekt:Gruppeutveksling: Ungdomsgrupper frå Noreg møtte ungdomsgrupper frå andre delar avEuropa for at dei skulle bli kjende og ha aktivitetar saman.

Frivillig arbeid i Europa – volontørteneste: Offentlege tiltak og frivillige organisasjonar sendeut og/eller tok imot ungdom mellom 18 og 25 år som gjorde frivillig arbeid i eit lokalt prosjekt iopptil eit år.

Lokale ungdomsprosjekt: Ungdomsgrupper tok initiativ til og gjennomførte prosjekt som var tilnytte for lokalsamfunnet.

Kompetanseheving for ungdomsarbeidarar: UNG i Europa tilbaud opplæring i prosjektstyringog internasjonalt arbeid for folk som arbeider med ungdom.

Internettadressa til UNG i Europa er www.ungieuropa.no.


Ein etat – eitt direktorat – fem regionarBarne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), inkludert Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet (Bufdir), er forvaltningsorgan under Barne- og familiedeparte-mentet. Etaten har vore i verksemd sidan 1. juli 2004. Direktoratet blei etablertgjennom ei samanslåing av Barne-, ungdoms- og familieforvaltinga (BUFA) ogStatens barnevern og familievern (SBF).

Det nye etaten og direktoratet fekk blant anna ansvaret forl statlege barnevernstenester, inkludert drift av barnevernsinstitusjonarl familievernet, inkludert drift av familievernkontorl behandling av adopsjonssakerl behandling av søknader om rettferdsvederlag i barnevernetl tildeling av statlege midlar til barne- og ungdomsorganisasjonar, til familie-

og likestillingsorganisasjonane og til samlivstiltakl samarbeid med EU om ungdomsutveksling og informasjon til unge

Direktoratet er det øvste organet for Barne-, ungdoms- og familieetaten(Bufetat), som er organisert i fem regionale einingar med eigne direktørar.

Direktør Ann-Marit Sæbønes:


Brukarmedverknad og ein open organisasjon er viktig

Direktør Ann-Marit Sæbønes gjekk inn i 2004 som leiarfor Statens barnevern og familievern (SBF) og forlét åretsom sjef for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet(Bufdir). Den energiske direktøren meiner det er eit privi-legium å få vere med på å utvikle ein så viktig etat somBarne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Sæbøneshar møtt entusiastiske medarbeidarar på tenestereiserover heile landet, sjølv om mange har vore gjennomstore forandringar på kort tid.

– Det har vore eit spennande og utfordrande år. Det åsamle det tidlegare fylkeskommunale barnevernetunder éin statleg paraply har bydd på utfordringar, bådefagleg, administrativt og økonomisk, blant anna fordifylkeskommunane la vekt på ulike sider ved denne verk-semda.

18 ulike kulturarAnn-Marit Sæbønes er også oppteken av at omorgani-seringa frå 2004 har gjort det mogleg å arbeide samlamed familievernet og få til eit betre samarbeid mellomfamilievernkontora og mellom barnevernet og familie-vernet. Overføringa av søknadsbehandlinga i adopsjons-saker til dei fem regionkontora i Bufetat har også voreeit stort lyft. Bufdir har i tillegg ansvaret for ungdomsin-formasjon.

Samanslåinga av Statens barnevern og familievern ogBarne-, ungdoms- og familieforvaltinga (BUFA) 1. juli2004 kom midt i oppbyggingsfasen for ein ny organisa-sjon. Dermed fikk Sæbønes ansvaret for adopsjon, rett-ferdsvederlag, ei rekkje tilskotsordningar og ungdoms-informasjon – på toppen av utfordringane innan barne-vernet og familievernet. I arbeidet med å sameine deiulike fagmiljøa har Ann-Marit Sæbønes fått solid støtteav tidlegare BUFA-direktør Gro Aicher, som etter saman-slåinga blei assisterande direktør i Bufdir.

– Den store utfordringa har først og fremst vore ute i deifem regionane våre. Vi skulle byggje opp ein heilt nyetat, basert på 18 ulike kulturar. Det er svært viktig at vitek vare på all den kompetansen som finst blant dei til-sette, og byggjer opp ein ny, felles kultur. Vi har allereieteke mange steg i riktig retning. Målsetjinga for 2004var ikkje å komme heilt i mål. Den dagen vi seier atmålet er nådd, har vi tapt, for då har vi stoppa opp, seierdirektør Sæbønes.

Brukarmedverknad og ein open organisasjonHeilt sidan oppstarten av det nye direktoratet og den

nye etaten har Ann-Marit Sæbønes hatt særleg tosaker som ho gløder for: brukarmedverknad og ein openorganisasjon.

– Brukarmedverknad har vore viktig frå første stund. Ein del av regionane bruker allereie spørjeskjema for å få tilbakemeldingar frå brukarane. Vi trekte Landsforen-ingen for barnevernsbarn og Fosterhjemsforeningenmed i arbeidet med den nye kommunikasjonsstrategienfor barnevernet, og vi skal jobbe målretta vidare meddette. Det er viktig å vere ein open organisasjon både iden forstand at det skal vere trygt å ta opp ting internt,og ved at vi skal vere opne overfor omverda, seierSæbønes.

Eit viktig prosjekt for Bufdir i arbeidet for å skape einmeir open organisasjon var den nye kommunikasjons-strategien for barnevernet, som direktoratet utviklasaman med Barne- og familiedepartementet i 2004.

Kvalitetslyft for barnevernsinstitusjonaneDersom Ann-Marit Sæbønes skal peike på ei einskildsaksom dominerte etaten i 2004, blir det kvalitetsgjennom-gangen og godkjenninga av barnevernsinstitusjonane ilandet. Dette arbeidet førte til ei sterk kvalitetsbetringfor brukarane.

– Både private, kommunale og statlege institusjonarfekk ei rekkje pålegg om forbetringar, på område somkompetanse, metodar, administrasjon, økonomi ogbygningar, og alle tok dette svært seriøst. Kvalitet erviktig, slår Ann-Marit Sæbønes fast.

Då Befringutvalet i november la fram rapporten omomsorgssvikt og overgrep i barneheimar og skule-heimar/spesialskular i perioden 1945–1980, fekk bådetilsette i Bufetat og samfunnet elles ei påminning omkor viktig det er med kvalitetsarbeid i barnevernsinstitu-sjonane. I samband med offentleggjeringa av rapportenoppretta Bufdir ein servicetelefon for å hjelpe personarsom tidlegare har budd på barnevernsinstitusjonar, ogsom meinte dei kunne ha krav på rettferdsvederlag.

– Det var utfordrande, men samtidig fint, at vi fekkdenne oppgåva. Dette arbeidet vil hjelpe oss å hindre atdet om 20 år blir nødvendig å opprette eit nytt grans-kingsutval som skal avdekkje feil og overgrep i dei insti-tusjonane vi har i dag. Med godt fagleg arbeid, brukar-medverknad og ein open organisasjon kan vi unngå athistoria gjentek seg, seier Ann-Marit Sæbønes.


Regiondirektør Aud Bjørkås, Bufetat region Midt-Noreg:

Samarbeid med helseføretak ogkommunar

Samarbeid med kommunar og helseføretak er nøkkelentil suksess, meiner regiondirektør Aud Bjørkås i RegionMidt-Noreg.

Sjølv har ho lang erfaring frå offentleg forvaltning påkommunalt, fylkeskommunalt og statleg nivå – heile tidamed barn, unge og deira oppvekstvilkår i sentrum forarbeidet. Av utdanning er ho sosionom.

– Kvifor er du så oppteken av samarbeid?– Nøkkelen til suksess for det nye barnevernet ogfamilievernet ligg i det sosialpolitiske spenningsfeltet og i samarbeidsflatene med kommunane og helseføretaka.

Barna, ungdommane og familien deira skal realisere segsjølve i sitt eige nettverk i kommunane. Saman med hel-seføretaka, særleg barne- og ungdomspsykiatrien, må vistyrkje og hjelpe kommunane, slik at dei lykkast i dettearbeidet. Som hjelparar, kollegaer og medmenneske måvi gjere kvarandre viktige. Her ligg kanskje den viktigastenøkkelen til endring.

– Kva har de gjort for å realisere dette?– I 2004 hadde regionkontoret og fagteama ei rekkjemøte med kommunane. Møta hadde to hovudperspektiv:Vi informerte om reforma og fokuserte på måla og stra-tegiane i den, og vi prøvde å lære kommunane å kjenne,høyre kva dei var opptekne av, og kva forventningar deihadde til det statlege barnevernet og familievernet.Dessutan sette vi søkjelys på det tverretatlege og tverr-faglege samarbeidet i kommunane, samarbeidet medpsykiatrien og opplæringssektoren. Vi har oppfordra tilfellesprosjekt der Bufetat går inn i eit forpliktande sam-arbeid både fagleg og økonomisk, men der ansvaret ligg ikommunane. På denne bakgrunnen har vi fått inn eirekkje søknader om nærmiljøprosjekt.

Bufetat og Helse Midt-Noreg har innleidd samarbeid påfleire nivå. Vi er forskjellige organisasjonar, men harmange felles klientar, og vi har felles overordna mål ogsamanfallande prosessar på ei rekkje område.Målsetjinga er at barn og unge med samansette problemskal få eit koordinert og heilskapleg tilbod frå helse-stellet og barne- og familieverntenestene, seier AudBjørkås.


Regiondirektør Pål Frydenberg, Bufetat region sør:

Brukarundersøkingar og kvalitetsarbeid

– I 2004 gjennomførte vi brukarundersøkingar i alle kom-munane i regionen og følgde opp med dialogkonferansarmellom barnevernstenestene og fagteama. Der blei deisaman einige om forbetringsområde, seier regiondirektørPål Frydenberg. Han leier arbeidet i Bufetat region sør.Frydenberg er utdanna sosionom og har blant anna vorefylkesbarnevernssjef i Aust-Agder.

Region sør satsa systematisk på kvalitetsarbeid i 2004.Modellen Common Assessment Framework (CAF) stodsentralt i arbeidet.

– Metoden inneber at ein på systematisk vis kontinuerlegvurderer eit breitt spekter av relevante verkemiddel ogresultat for å få fram eit avgjerdsgrunnlag. På bakgrunnav dette kan ein setje i verk effektive tiltak på kvalitets-området og nødvendige forbetrings- og læringsproses-sar. Det inneber at ein må sjå nøye på leiarskap, strategiog planlegging, medarbeidarar, partnarskap, ressursar ogprosessar, seier Frydenberg.

Leiarar og medarbeidarar på alle nivå i etaten skal gje-rast ansvarlege. Saman finn dei fram til forbetringsom-råde og gjennomfører forbetringane.

– Korleis blir brukarane involverte? – I denne samanhengen er brukarane barn, unge og deiraføresette og kommunane. Spørjeskjema vi bruker, inne-held innspel frå både Landsforeningen for barneverns-barn og ungdommar i våre eigne institusjonar. Og somnemnt: brukarundersøkingar i alle kommunar og dialog-konferansar.I tillegg gjennomførte vi i 2004 ein del trivselsmålingarhos ungdommar som bur på institusjon, og fekk forslagtil konkrete forbetringar. Sameleis gjorde vi nokre triv-selsmålingar hos ungdomsfamiliar om samarbeidetmellom familie og konsulent frå tiltaket.

– Kva var hovudutfordringa på kvalitets-området i 2004?– Først og fremst å skape felles forståing for eit heilskap-leg, systematisk kvalitetsprogram og innsikt i at kvalitetikkje berre er eit spørsmål om teknikkar og metodar,men i stor grad handlar om leiing og samarbeid.Kvalitetsprogrammet fekk god mottaking i regionen. Vihar etablert fleire utviklingsprosjekt, blant anna eit somer knytt til forbetringstankegangen, seier Pål Frydenberg.


Regiondirektør Pernille Pettersen Smith, Bufetat region aust:

Samarbeid med ungdommen

– Godt samarbeid med den unge sjølv, familien og nettverketer avgjerande i Bufetats arbeid med ungdom, seier region-direktør Pernille Pettersen Smith i Region aust.

Pernille Pettersen Smith er jurist. Ho har blant anna arbeidd iOlje- og energidepartementet, vore advokat i Bærum kommu-ne, blant anna for barnevernstenesta, og vore juridisk rådgivarfor dei som arbeider med barn og unge i kommunen.

– Kva er det viktig å leggje vekt på i arbeidet medungdom?– Vi skal møte kvar ungdom på ein open og respektfull måteog gi hjelp som den einskilde kan dra nytte av, understrekarPettersen Smith.

Som eit ledd i det viktige førebyggjande arbeidet gjekk Regionaust i gang med prosjektet Nettverksterapeutiske tiltak (NTT)i 2004. Målet er å utvikle tiltak for barn og ungdom utan at deiflyttar frå familien sin.

– Vi ønskjer å prøve ut denne typen tiltak overfor ulike familiari heile regionen. Dei seks fagteama har valt ut kommunar somskal delta. Tiltaka skal kvalitetssikrast fortløpande.

I 2004 har regionen også etablert fleire MST-team. MST(multisystemisk terapi) er ein metode som skal fremme deipositive evnene ungdommane viser heime, på skulen og inærmiljøet.

– Kva tilbod har regionen til ungdom som ikkje kanfå hjelp i heimen?– Ein del ungdommar er i ein situasjon som gjer det nødvendigat dei bur utanfor heimen, for eksempel i ein ungdomsfamilieeller på ein av institusjonane våre. I 2004 gjekk startskotet foretableringa av fem institusjonar – ein i kvar Bufetat-region –der ein heilt ny modell for behandling av ungdom medåtferdsvanskar skal prøvast ut. Modellen er basert på omfat-tande forskingsarbeid. Ås blir vertskommune for den institu-sjonen som skal etablerast i Region aust, seier PettersenSmith.

Grundig utgreiing i forkant av opphaldet skal sikre dei unge eitindividuelt tilpassa tilbod og tett oppfølging. Samtidig får per-sonalet opplæring og rettleiing som skal sikre at alle har eifelles forståing av dei behova ungdommen har. Også her vilbåde familien og nettverket til ungdommen bli trekte med ibehandlinga, seier Pernille Pettersen Smith.


IA-bedrift – med over 4000 i felles nett

Sommaren 2004 inngjekk Bufetat ein konsernavtale ominkluderande arbeidsliv (IA). Det blei utarbeidd mål og strate-giplan for IA-arbeidet i etaten og prosedyrar for oppfølging avsjukmelde.

Gjennom heile året blei det arbeidd for å etablere goderutinar i samarbeidet mellom leiinga og dei tilsette.Medarbeidarar frå arbeidsgivar- og arbeidstakarsida regionaltog sentralt møttest på eigne dialogkonferansar for å drøfteutfordringar og samarbeidsmåtar. Dette førte til at det bleioppretta faste forum for informasjon, drøfting og forhand-lingar på ulike nivå i organisasjonen.

Allereie ved inngangen til året blei det etablert ei felles IKT-løysing for heile etaten, bortsett frå familievernkontora. Vedutgangen av året var rundt 4000 tilsette knytte til systemet. I etaten fanst det 2000 arbeidsstasjonar fordelte på 260 ulikestader. Den sentrale IKT-eininga blei ved etableringa plasserti Tønsberg.


InformasjonsverksemdBarne-, ungdoms- og familieetaten fekk ny logo og ny grafiskprofil i 2004. For å kartleggje kva verdigrunnlag vi skulle byggjeprofilen på, gjennomførte Bufetat ei spørjeundersøking blant deitilsette om kjerneverdiane i etaten. Dei tre verdiomgrepa somdei fleste ønskjer at brukarane skal assosiere med Bufetat iframtida, er truverdig, fagleg sterk og engasjert.

Den profilen som blei utarbeidd, skal signalisere både brukarorien-tering og fagleg styrke. Profilen skal underbyggje at etaten arbei-der for tryggleik, utvikling og ei betre framtid. Det kan vere tomenneske som saman ser framover, eller kanskje ein som ser rettpå oss med ein skugge bak seg? Logoen er open for tolkingar.

InternettSamtidig som Bufetat fekk ny grafisk profil, blei også internett-sidene oppjusterte til å passe inn i den nye profilen. Nettsidenetil Bufetat, www.bufetat.no, dekkjer alle fagfelta våre: barne-vern, familievern, ungdomsarbeid, krisesenter og adopsjon.Nettsidene har oppdaterte nyhende, kontaktinformasjon omalle tiltak, familievernkontor og fosterheimstenester og einkalender som syner all aktivitet innanfor fagfelta våre. Nettsidahadde gjennomsnittleg 12 285 unike treff i månaden i 2004.Talet på treff auka ut gjennom året.

Nettstaden ung.no – der ungdom får svarPå nettstaden www.ung.no, som Bufdir driv, kan ungdom finne informasjon om sine eigne rettar, plikter og moglegheiter. Der blirdet jamleg lagt ut nyhende, artiklar, spørsmål og svar og lenkjer til samarbeidspartnarar og andre interessante nettsider. Sentraletema er utdanning, sommarjobb, forbrukarinformasjon på mobiltelefon, spel og førarkort.

I 2004 dreiv nettstaden aktiv marknadsføring, blant anna ved å produsere brosjyrar, annonsere på trikkar og på kvasir.no, samarbei-de med nettstadene tv2.no, russ.no og daria.no og delta på jobb- og utdanningsmesse.

I samarbeid med Universitetet i Oslo blei det hausten 2004 gjennomført ei evaluering/brukarundersøking. Den viste at dei sombesøkte sida, var positive til innhaldet og gjerne ville bruke sida meir. Men undersøkinga viste også at mange ikkje kjende tilwww.ung.no.

Arbeidet med adopsjonssaker blei omor-ganisert ved inngangen til 2004. Det førtetil at regionane i Bufetat behandlar deifleste søknader etter lov om adopsjon.Region aust og Region vest kom i gangmed dette arbeidet 1. februar. Dei andreregionane trong litt meir tid. Sist ute varRegion nord, som var klar til å ta fatt pådei nye oppgåvene 1. september.

Sidan 2004 var eit oppstartsår, greiddeikkje regionane alltid å halde seg innanfordei vanlege grensene for saksbehandlings-tid. Alle regionane var til tider på etterskot.

Tilsyn med adopsjonsforeininganeBufdir har på ulike måtar ført tilsyn meddei tre godkjende adopsjonsforeiningane iNoreg, Verdens Barn, Adopsjonsforum ogInorAdopt. Det har vore jamlege kontakt-møte med foreiningane. På møta har for-einingane gjort greie for situasjonen ogutviklinga i opphavslandet til adoptivbarna.I tillegg har møta vore brukte til å drøfte

spørsmål av generell og allmenn interesseknytte til formidlingsverksemda.

Bufdir har også sett på utgiftsutviklinga idei ulike landa. På grunn av den låge dol-larkursen gjennom mesteparten av 2004heldt utgiftene seg på omtrent same nivåsom i 2003. Ein del samarbeidsland aukalikevel gebyra noko for å få dekt utgiftenesine til arbeidet med internasjonale adop-sjonar.

Lengre ventetid – færre barnI ein del land var det ein klar tendens til atventetida for å få tildelt barn blei lengre.Det gjaldt særleg i land der det tradisjo-nelt har vore mindre enn 10–20 adopsjonarårleg. Men også i tidlegare store adop-sjonsland er det blitt færre tildelingar. Korstore utslaga er, blir først klart nårStatistisk sentralbyrå i juni 2005 legg framden offisielle adopsjonsstatistikken for2004.

I samarbeid med Adopsjonsforum gjordedirektoratet i november ei informasjons-og tilsynsreise til Colombia.Utgangspunktet for reisa var det samar-beidet foreininga har med dei privateadopsjonsorganisasjonane i landet. Underopphaldet hadde dei møte med dei sent-rale styresmaktene for internasjonaleadopsjonar i Colombia og ei rekkje andreinstansar som er involverte i arbeidet medinternasjonale adopsjonar. Alt i alt fekk vieit godt innblikk i korleis adopsjonsproses-sen går føre seg.

KompetansehevingDirektoratet har lagt ned mykje arbeid i åmedverke til å heve kompetansen i region-ane. I samarbeid med Barne- og familie-departementet blei adopsjonslova medtilhøyrande forskrifter og retningslinjergjennomgått. Frå oktober er det arrangertmånadlege fagdagar for tilsette somarbeider med adopsjonssaker på region-kontora.

Satsar på samarbeid med eksterne forskingsmiljøForskings- og utviklingseininga i direktora-tet (FoU-eininga) arbeider med å utvikle eitkunnskapsbasert barnevern. Eininga drivikkje sjølv forsking, men satsar på å byggjeopp og bruke gode eksterne fagmiljø i eta-tens utviklingsarbeid. I samarbeid medBarne- og familiedepartementet har direk-toratet sett i gang og følgt opp desse pro-sjekta i 2004:

Institusjonsprosjektet: Prosjektet er eittiltak for unge som har åtferdsvanskar oghøg risiko for antisosial åtferd, men somikkje kan nyttiggjere seg heimebasertetiltak. Det blir etablert fem nye institusjo-nar basert på prinsipp frå forskinga ombehandling av åtferdsvansker. Målet er åforbetre åtferda til ungdommane ved åtilby tidsavgrensa institusjonsopphald ogoppfølging av den unge og familien etteropphaldet.

ODA: Dette systemet er eit funksjonelt ogsikkert klient-, leiings- og avgjerdsstøtte-system i Bufetat og skal brukast av allesom arbeider med barnevern i det statlegebarnevernet. ODA skal produsere pålite-

lege styringsdata og vil vere sentralt for åutvikle eit heilskapleg barnevern. ODA skalføre til mindre bruk av manuell rappor-tering og redusere problemet meddobbeltrapportering.

Barnevernets handtering av seksuelleovergrep og vald i familien: Ei prosjekt-gruppe frå Norsk institutt for forsking omoppvekst, velferd og aldring, NOVA, forskarpå barnevernets handtering av seksuelleovergrep.

Barn som lever med vald i familien:Prosjektet er eit samarbeid mellom Senterfor krisepsykologi (SFK) og Alternativ tilvold (ATV). Målet er å finne ut kva somskjer med barn som blir utsette for valdeller er vitne til vald.

Barnevern i Noreg 1990–2006: Det erbygd opp eit datamateriale om barnevernbasert på data frå Statistisk sentralbyrå.Databasen koplar saman fleire register oggir unike moglegheiter for analyse ogdatamateriale for ulike djupstudiar. Data-basen gjer det mogleg å følgje klientane

gjennom barnevernssystemet frå år til år.

Eit kontrollregime i endring: Prosjektetrettar søkjelyset mot forskjellige formerfor kontroll, oppfølging og kvalitetsarbeid ibarnevernsinstitusjonar. Det er Høgskolen iAgder som leier prosjektet.

Barn som blir plasserte utanfor heimen– 7–8 år etter: Prosjektet er ei vidare-føring av tidlegare prosjekt ved Barne-vernets utviklingssenter Vestlandet, somfølgjer eit utval barn som er plasserte ifosterheim. Det skal vere ein ny runde meddatainnsamling no når barna er mellom 13og 20 år.

Evaluering av PMTO-kurs for foster-foreldre: Prosjektet tek utgangspunkt i toPMTO-kurs i Sogn og Fjordane og blir leiddav Barnevernets utviklingssenterVestlandet og Atferdssenteret. PMTO erein behandlingsmetode for barn medåtferdsvanskar. Prosjektet skal seie nokoom effekten av PMTO som førebyggjandetiltak.


ADOPSJON:Omorganisering av adopsjonsverksemda


Rekneskapstala for 2004 viser at Barne-, ung-doms- og familieetaten (Bufetat) i det førstedriftsåret hadde utgifter på til saman 3646 mil-lionar kroner. Trekkjer vi frå inntektene som eta-ten hadde, totalt 544 millionar kroner, utgjordenetto forbruk 3102 millionar kroner. Dette erdrygt ein prosent meir enn det som var bud-sjettert for etaten for 2004.

Dei utgiftene etaten har, dekkjer rettleiing oghjelpetiltak for barn og familiar. Hjelpetiltak forbarn står for den klart største delen. Samanmed råd og rettleiing til familiar stod denneposten for ni av ti utgiftskroner. Resten av ut-giftene gjeld økonomisk støtte til frivillige lag ogforeiningar, støtte ved adopsjon og administra-sjon av etaten.

I ein del tilfelle kan situasjonen krevje at barneteller den unge for ein periode får tilbod frå detoffentlege om opphald utanfor familien, eller atfamilien får rettleiing og oppfølging heime.Gjennom heile 2004 var det i snitt i overkant av2700 barn og unge som mottok eit slikt tilbod.Når situasjonen i heimen krev at barn og ungefår eit tilbod utanfor familien, er det behov forstore økonomiske ressursar frå samfunnet.Utgifter til det statlege barnevernet utgjorde i2004 i overkant av 3,2 milliardar kroner.

«Heimebaserte tiltak» vil seie at barnet ellerungdommen og familien får særskild oppfølgingheime. Langt fleire barn og unge enn tidlegarehadde eit slikt tilbod ved utgangen av 2004. Nårbarn og unge mellombels får tilbod om opphaldpå barnevernsinstitusjon, er dette det mestkostnadskrevjande tiltaket. Ved utgangen av2004 var det omtrent like mange barn og ungepå institusjon som eitt år tidlegare. Den auken vihadde i 2004, 6 prosent fleire barn, har dermedvore innanfor heimebaserte tiltak.

Utgifter til drift av dei 26 kyrkjelege og dei 39statlege familievernkontora utgjorde i 2004 littover 250 millionar kroner.

Kontora driv førebyggjande familievern i form avrettleiing og utoverretta verksemd mot befolk-ninga generelt og mot andre delar av hjelpe- ogomsorgsapparatet. Hovudaktiviteten for kontoraer likevel lovpålagd mekling og rettleiing for par.Til høgre viser vi kor mange nye saker vi fekk i2004.

Nøkkeltall: Mest pengar til hjelpetiltak for barn

Utgifter for etaten fordelt på formål

3 % 4 % 4 %

3 %

52 %

34 %Etablerings- og driftsutgifter, direktoratet

Driftsutgifter, statleg familievern

Tilskot til familerådgiving i kyrkjeleg regi

Driftsutgifter, statleg barnevern

Tilskot til private barnevernstiltak

Tilskot til frivillige organisasjonar og private

Barn og unge fordelte på type statleg tiltak

1297

674

780

Heimebaserte tiltak Fosterheimsbaserte tiltak Institusjonsbaserte tiltak

Par som bad om bistand frå familievernkontor

52934775

6810

7918

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

1.kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal

Utvikling gjennom 2004

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratetUniversitetsg. 7Postboks 8113 Dep.0032 OsloTelefon: 24 04 40 00Faks: 24 04 40 01e-post: [email protected]

Bufetat region nordBetongveien 29509 AltaTelefon: 78 48 10 00Faks: 78 48 10 01e-post: [email protected]

Bufetat region Midt-NoregVestre Rosten 774495 TrondheimTelefon: 73 56 30 00Faks: 73 56 30 01e-post: [email protected]

Bufetat region vestStrandgaten 59Postboks 62005893 BergenTelefon: 55 37 70 00Faks: 55 37 70 01e-post: [email protected]

Bufetat region sørOlav Trygvasons g. 4Postboks 24033104 TønsbergTelefon: 33 72 90 00Faks: 33 72 90 01e-post: [email protected]

Bufetat region austPilestredet 27Postboks 7024 St. Olavs plass0130 OsloTelefon: 24 04 30 00Faks: 24 04 30 01e-post: [email protected]

Adresser:

wwwwww..bbuuffeettaatt..nnoo

B a r n e - , u n g d o m s - o g f a m i l i e d i r e k t o r a t e tU n i v e r s i t e t s g . 7

P o s t b o k s 8 1 1 3 D e p .0 0 3 2 O s l o

w w w . b u f d i r . n o

Documents

Årsmelding 2004 - NSD · BUFETAT ÅRSMELDING 2004 3 04 2004 – månad for månad 06 Sjølvberging i nord 07 Betre institusjonstilbod 08 Barnevern 09 Familievern Ung i Europa 10