RPH april 2018 deltakere - Norsk forening for kognitiv terapi · 6ndohulqj 7lowur wlo hjhq nrpshwdqvh ±'huvrp gx ehvwhpwh ghj iru n jm¡uh qrh phg « kyru vlnnhu hu gx sn n in ghw

13.04.2018

1

1

Rask psykisk helsehjelpKognitiv terapi for rusmiddelproblem

OsloApril 2018

Psykiater Torbjørn Tvedten Psykolog Peter Prescott

Program

• Generelt om rusmidler, rusmiddelproblem• Stadiemodell for endring• Oppgaver i intensjonell atferdsendring• Selvhjelp, kartlegging og korte motiverende intervensjoner,

moderasjon av alkoholkonsum• Kognitiv terapi for rusmiddelproblem

– Kasusformuleringer• Generell formulering• Marlatt og Gordon tilbakfallsforebygging

• Veksling mellom forelesning, demonstrasjoner og øvelser

2

3

Prochaska og DiClementes stadiemodell

• Gå sammen to og to. En forteller og en lytter– Forteller

• Snakk i 2 minutter om noe fra ditt eget liv du burde ha endret, er i gang med å endre, eller har allerede gjort endringer. Det kan også være noe som andre mener at du bør endre.

– Lytter • Skal forsøke å få et godt bilde av det fortelleren snakker

om• Kan stille spørsmål hvis det passer • OBS: Motstå fristelsen å gi råd eller anbefalinger

13.04.2018

2

4


• En generell modell for intensjonell atferdsendring– Atferdsendring er en prosess som ofte tar tid – Kvalitative forskjeller mht innstilling til endring i de ulike fasene – Intervensjoner tilpasses ut fra hvor klar pasienten er for endring– Råd har usikker effekt på de som ikke er klar for endring– Tilbakefall er vanlig

• Vi treffer pasienter i alle faser• En og samme person kan ha kjennetegn fra alle faser• Usikkert om stadieplassering predikerer endring

5

Prochaska og DiClementes modell for endring

Føroverveielse

Overveielse

ForberedelseHandling

Vedlikehold

Tilbakefall

Tilbakefall Tilbakefall

Tilbakefall

6


• Føroverveielse– Opplever ikke at det foreligger et problem

• Lite mottakelig for informasjon• Lite innstilt på endring• Positive effekter i fokus • Negative konsekvenser overses eller minimaliseres

– Andre kan se at det er problem– Lite innstilt på behandling, men kanskje motivert for å

snakke om sin situasjon eller ta en nøytral og uforpliktende kartlegging med tilbakemelding

– Når man ser tilbake, kan man se at det var ”noen frø”– Et stadium som kan vare lenge

13.04.2018

3

7


• Overveielse – Ambivalens – Usikkerhet omkring grad av alvor (Er det nødvendig å

gjøre noe?)– Ofte presset inn i behandling – Mottakelig for personlig relevant informasjon– Kan akseptere å forsøke en prøveperiode

• Forberedelse– Overgang fra bare å tenke generelt om endring til å lage

konkrete planer, ta en forpliktende beslutning og begynne å handle

– Atferdseksperimenter – Mottakelig for råd

8


• Forberedelse– Overgang fra bare å tenke på endring til å lage

konkrete planer, ta en forpliktende beslutning og begynne å handle

– Atferdseksperimenter – Mottakelig for råd

9


• Handling – Synlig atferdsendring

– Holder fast ved beslutningen

– Planlegger for å mestre risikosituasjoner

• Vedlikehold– Gjentatt beslutningstaking

• Den store beslutningen og alle de små

– Tilbakefallsforebygging

13.04.2018

4

10

Oppgaver i intensjonell atferdsendring

• Bli motivert

• Ta en beslutning og sette i gang

• Gjennomføre endring over tid

11

Bli motivert*

• Tidligere erfaringer• Opplevde negative konsekvenser av rusmiddelbruk• Positive erfaringer med perioder der man ikke bruker

noe

• Tanker om fremtiden • Fryktede negative konsekvenser i fremtiden ved

manglende endring• Positive konsekvenser av endring av rusmiddelbruk

• Slippe unna det negative ved rusmiddelbruk• Utviklingsmuligheter

12

13.04.2018

5

Bli motivert gjennom samtale

• Utvikling av motivasjon er ofte en prosess som gjøres på egenhånd, men man kan bli mer motivert gjennom dialog

1. Utforsk konsekvenser av rusmiddelbruk og tanker om ulike framtider

2. Drøft implikasjoner, betydning, utforsk diskrepans, se på rusmiddelbruk og dens konsekvenser opp mot egne verdier

13


• Stil/teknikk til veileder• Dveler ved, utforsker og samler grunner for endring –

bruk av åpne spørsmål, refleksjon og sammenfatninger• Leder samtalen inn på relevante områder • Henter fram fra pasienten

• Samtalen i seg selv har effekt • I liten grad at pasienten lærer en modell for hva som

leder til at man bruker rusmidler. Ingen tilegnelse av, eller trening i, praktiske fremgangsmåter

14


• Endringssnakk• Identifisere• Hente fram

• Hva er mindre bra med … slik du ser det? Hva er du mindre fornøyd med når det gjelder brak av …? Hva har du selv merket av negative ting med …? Hvilke uønskede konsekvenser har … ført til for deg? Hvilke bekymringer kan du ha når det gjelder …? Hva slags tilbakemeldinger har du fått fra andre?

15

13.04.2018

6


• Endringssnakk• Respondere på, holde fokus på og samle

• Oppfølgingsspørsmål• Kan du gi et eksempel på …? Hva betyr dette for deg?

• Systematisk og målrettet bruk av refleksjon • Sammenfatninger

16

17


• Endringssnakk – markør for konstruktiv deltakelse i egen endring– Motivasjonsutsagn

• Hvorfor bør, må eller vil jeg gjøre endringer? • Det negative ved nåværende atferd og det positive ved endring

– Mestringsutsagn • Hvordan skal jeg gå fram?• Har jeg tro på min egen evne til å gjennomføre endringen?

– Beslutningsutsagn • Når skal jeg sette i gang? • Forpliktelse til å følge en plan • Utholdenhet i møte med vanskeligheter

18

Skalering

• Viktighet– Hvor viktig er det for deg å gjøre noe med ….?

Ikke for meg eller noen andre, men for deg?– Hvor vil du plassere deg på en skala fra 0 – 10,

der 0 er ikke viktig i det hele tatt og 10 er det viktigste i livet akkurat nå?

– Hente fram endringssnakk med spørsmål om et lavere tall

• Hvorfor sier du ”3” og ikke 2?– Utforsk og sammenfat pasientens utsagn

13.04.2018

7

19

Skalering

• Tiltro til egen kompetanse– Dersom du bestemte deg for å gjøre noe med …., hvor

sikker er du på å få det til?– Hvor vil du plassere deg på en skala fra 0 – 10, der 0 er

overhode ikke tro på deg selv og 10 er 100% sikker?– Hente fram endringssnakk med spørsmål om et lavere tall.

• Hva er det som gjør at du sier ”3” og ikke ”2”?– Hente fram endringssnakk med spørsmål om et høyere tall

• Hvordan kan du gå fra ”3” til ”4”? Hva skulle ha skjedd da?

– Utforsk og sammenfat pasientens utsagn

20

Ambivalensutforskning

• Få oversikt over konsekvenser, både positive og negative

• Relasjonsbygging – troverdighet hos veileder• Motstandsreduserende strategi• Mulighet til å snakke om negative

konsekvenser• Lede til stillingtaking og en beslutning • (Sette de positive og negative konsekvensene

inn i en ramme slik at pasienten får et verktøy)

+ ÷

21

13.04.2018

8

Beslutningstaking og å komme i gang

• Stillingtaking til rusmiddelbruk– En prosess der pasienten kommer fram til en

konklusjon – Ender opp i et beslutningspunkt– Nøkkelspørsmål – veien videre

• Drøfting og forhandlinger om mål– Konsum, varighet, empirisk holdning

• Tidspunkt for oppstart • Ideer om fremgangsmåter og måter å takle

utfordringer

22

23

Beslutningstaking og å komme i gang

• Styrke forpliktelse– Hvor viktig er det for deg å gjøre endringer? Hvor

høyt på prioriteringslista? Hvor hardt skal du gå inn for det? Fullt inn eller med lygekryss?

24

Beslutningstaking og å komme i gang –Utfordringer og feller

• Identifisere, tematisere, utfordre det som sperrer og støtte gode krefter – Hvis du skal vente til alt er 100%, til du er helt

klar, så kommer det til å ta sin tid. Hva vil skje mens du venter? Det er forståelig med ønsketenkning, men hvor sannsynlig synes du at det er? Vi kan lage en plan for å hjelpe deg gjennom det som blir vanskelig.

13.04.2018

9

25

Komme i gang – overvinne utsettelsestendens

• Treghet med å komme i gang med handling

– Fra atferdsaktivering• Følg planen, ikke hvordan man har det på innsiden. Planen er stabil,

mens motivasjon svinger.

– Ikke hør på motforestillinger som dukker opp i hodet

– Bussjåførmetafor

– Donald som går rundt og rundt – forsøk på å gruble eller bekymre seg ut av rusmiddelproblemene

26

Opprettholde endring

• På kort sikt– Rusmiddelbruk responder på forsterkning av annen

ønsket atferd – Insentiver for avhold kan gi reduksjon av rusbruk

• Langtidsendringer innebærer å finne konkurrerende forsterkning i forhold til rusmiddelbruk– Utvikle en givende livsstil med positive aktiviteter

og relasjoner som ikke er avhengig av rusmiddelbruk


• Samarbeid om planlegging for å unngå tilbakefall og tilegnelse av atferdsmessige og kognitive verktøy

• Behandler aktiv og bidrar med sin ekspertise

• Samtalen i seg selv har også effekt– Pasienten forlater samtalen med handlingsplaner og mer

motivasjon, besluttsomhet, tro på seg selv

27

13.04.2018

10


• Gradvis nedtapping av gode krefter– Kasusformulering og praktisk selvhjelp

• Andre områder i livet som er assosiert til rusmiddelbruk– Funksjonsanalyse

• Ikke bare det gode med rusmidler, men også hvordan det er vevd inn i livet

• Kartlegging av mennesker, steder, tidspunkter, aktiviteter, problemer, egne væremåter og negative følelser som har sammenheng med rusmiddelbruk

– Få et bedre eller mindre ugreit liv• Bolig, jobb, ernæring, fysisk og psykisk helse, aktivitet, sosialt

samvær, døgnrytme

28

Selvhjelp

• Kartlegging med CAGE AUDIT DUDiT– https://rop.no/snakkomrus/kartleggingsverktoy/

• Sjekk dine alkoholvaner– https://program.changetech.no/ChangeTech5r.html

?Mode=Trial&P=L2X2Z8&C=4H8D64• Hasjapp –

– http://www.rustelefonen.no/hasjapp/

29

Selvhjelp

En guide for å slutte med hasj http://droginfo.com/pdf/guideno.pdf

– Informasjon om hasj– Bevisstgjøring av grunner for bruk av hasj– Bevisstgjøring av grunner for å slutte

• Negative konsekvenser på tenkeevne, språklig formidling, trekke logiske slutninger, fleksibilitet, hukommelse, se helheter, orientere seg i rommet

– Hasj som et forrædersk rusmiddel– Abstinenssymptomer på kort sikt og på lengre sikt– Hva som skal til for å slutte?– Noen faktorer som kan føre til tilbakefall– Opprettholde endring

30

13.04.2018

11

Moderasjon – alkohol • Følg med på hvor mye du drikker. Registrer forbruket, regn om

til AE• Planlegg på forhånd – Bestem deg for hva og hvor mye du vil

drikke ila en uke/kveld• Ikke drikk sprit. Heller pils enn vin.• Ikke drikk før du skal ut. • Drikk et glass alkoholfritt mellom hver enhet alkohol, da blir du

ikke så fort full. • Drikk saktere, bestem deg for hvor lenge det skal gå før du

drikker et nytt glass• Ikke drikk på tom mage – Spis godt før du begynner å drikke,

og spis i løpet av kvelden, også før du legger deg.• Be om hjelp fra noen du stoler på!

31

Moderasjon – alkohol • Ikke drikk når du er sint• Tenk gjennom hvilke situasjoner som gjør at du

drikker for mye og forbered deg ekstra– Er det spesielle steder? Er det sammen med

spesielle folk? Er det på spesielle dager? Når du er godt humør? Når du er dårlig humør? Når du er lei deg? Når du er glad?

• Tenk gjennom og kjenn etter fordelene med å drikke mindre de gangene du får til det.

• Be om hjelp fra noen du stoler på!

32

33

Følelser

Kropps-reaksjoner

Tanker

Atferd

Rusmiddelbruk

En kognitiv modell for rusmiddelbruk(Julebord på jobben)

13.04.2018

12

34

Sint, trist, redd, glad

Sug, sitring,Stresset, trett,

oppglødd

Tanker

Innovervendt, ingenavtaler, avspasering

på mandag

Rusmiddelbruk

En kognitiv modell for rusmiddelbruk(Julebord på jobben)

35

ABC*

• A=Indre/ytre trigger

• B=tanke/tolkning/overbevisning

• C=konsekvens

• Identifisere B

• Sammenheng mellom ABC

36

Tanker som kan lede til rusmiddelbruk

• Positive effekter av rusmiddelbruk – Det hadde vært så godt.

• Minner om gode opplevelser• Overdrevne forestillinger om kontroll

– Jeg kan klare å bruke litt. Bare når jeg er på fest eller sammen med andre.

13.04.2018

13


• Negative konsekvenser ved endring– Jeg vil ikke fungere uten en dram. Jeg kommer ikke til å

klare å snakke med folk. – Det blir så kjedelig hvis jeg er nykter. Et liv uten rus blir et

A4 liv… hvem ønsker egentlig det?

• Negativt utfall av endringen– Det er fullstendig meningsløs. Det kommer aldri til å bli

bra. Jeg kommer aldri til å ha det godt igjen.

• Slit med å gjennomføre endring– Det er så slitsomt å passe på hele tiden. Jeg orker ikke å ha

det slik lenger, jeg klarer det ikke. Det blir helt uutholdelig

37

38


• Pessimisme mht kontroll– Jeg klarer det ikke likevel.

• Tillatelse– Bare i kveld. Ingen trenger å vite noe. Jeg bestemmer over

meg selv. Jeg fortjener å ta meg noe. Alle de andre koser seg, hvorfor kan ikke jeg få lov?

• Å ta innersvingen på seg selv– Jeg vet jeg at det ikke er riktig, men… Jeg vet at det er galt

at jeg tar meg litt, men… Jeg vet at jeg bare lurer meg selv, men…


• Negative personlige egenskaper– Det er håpløst når man har avhengighetsgener på

begge sider av familien. Jeg er bare sånn.

• Bagatellisering av negative konsekvenser– Var det nå så ille? Det går jo alltids an å komme

seg på beina igjen. Litt rusk må jo alle regne med.

• At det er rom til å bruke rusmidler– Jeg er på plass igjen på mandag. Det er langhelg

og jeg har god tid til å komme meg.

39

13.04.2018

14


• Å kunne holde det skjult– Ingen trenger å vite noe. Jeg kobler fra mobilen. Hvis

jeg drikker litt rødvin er det ingen som merker spritlukten.

• Opprør – autonomi – Jeg er lei av å danse etter andres piper. Nå skal jeg

tenke på meg selv for en gangs skyld.

• Urettferdighet– Hvorfor kan ikke jeg drikke litt når alle andre for lov?

Hvorfor kan ikke jeg ta meg en ordentlig fest av og til?

40


• Definere avhold som noe avvikende – Det er unormalt å ikke ta seg en pils av og til. Jeg

holder på å bli et sånt bedehusmenneske. Over 90% av befolkningen drikker litt av og til.

• Unntak – jeg skal bare – Bare et par pils. Bare litt amfetamin på festen. Jeg skal

bare ta litt.• Belønning (ofte for å ha latt være å bruke noe)

– Nå har jeg vært flink så lenge. Nå fortjener jeg virkelig å ta meg en fest. Det har vært en hard uke og jeg fortjener det.

41

42


• Tanker som svekker beslutningen om å ikke bruke rusmidler– Positive effekter av rusmiddelbruk eller negative

konsekvenser ved endring• Det hadde vært så godt. Hvis ikke jeg bruker noe blir jeg helt sprø.

– Overdrevne forestillinger om kontroll • Jeg kan klare å bruke litt. Bare når jeg er på fest eller sammen med

andre.

– Pessimisme mht kontroll• Jeg klarer det ikke likevel.

– Tillatende tanker• Bare i kveld. Ingen trenger å vite noe. Alle de andre koser seg,

hvorfor kan ikke jeg få lov?

– Bagatellisering av negative konsekvenser

13.04.2018

15

43

EMindre sugStyrking av indre krefter

↓Ikke

rusmiddelbruk

D

Alternative oghjelpsomme

Tanker

C

Svekket indre kraftSug

↓Rusmiddelbruk

B

Rusmiddelrelaterte og tillatende tanker

A

Indre eller ytre trigger

Om å bruke tankene som hjelpemiddel

• ABCDE• Tanker som leder til rusmiddelbruk

• Selvsabotasje, tillatelse, fristende tanker

• Kan manes fram med vilje• Kan dukke opp av seg selv

• Hviskende, innsmigrende preg. Ikke så lett å oppdage – bra å bli fort oppmerksom på dem

• Man er i tankene framfor å være klar over at man tenker tankene – distansert observatør (Kinometafor)

• Ta stilling til dem, nytte/gyldighet, bestemme seg for å sette de til side, komme i aktivitet for å distrahere seg selv, hente fram hjelpsomme tanker

44

Om å bruke tankene som hjelpemiddel

• ABCDE• Hjelpsomme tanker – nyttige/gyldige• Kan komme spontant, for eksempel når

man har det bra• Mulig å hente med vilje og bruke som et

verktøy• Noe man kan bli flinkere til gjennom øvelse

45

13.04.2018

16

46

Hjelpsomme tanker*

• Noen spørsmål som kan være til hjelp for å hente fram alternative tanker • Fortell om en situasjon da du var fristet eller hadde sug, men klarte å stå

imot.• Hvordan ser du på å klare å få det til når du har en god dag? Når det går

bra med deg? Når du er optimist, er motivert, har tro på deg selv, er bestemt, har overskudd?

• Når du har mye viljestyrke og utholdenhet – hva sier du til deg selv da? • Hva var grunnene til at du gjorde endringer til å begynne med? Hvordan

ville det bli hvis du begynte på igjen? For deg og for andre?• Hva ville du si til en venn som var i samme situasjon?• Hva sier du til deg selv for å holde motivasjonene oppe, motstå

fristelser, ha kontrollen? Hvis målet er E (ikke bruke rusmidler) – hva vil være bra å tenke?

47

Hjelpsomme tanker

• Drøft med pasienten om å arbeide med tankene kan være til hjelp– Gi informasjon om at dette er noe som man kan bli flinkere

til gjennom øvelse

– Utforsk og foreslå praktiske måter å holde fast ved de hjelpsomme tankene

• Skrive opp – klistre rundt

• Ha på mobilen (sende deg selv påminnelser)

• Lage en trigger for positive følelser som kan lede til tankene, f.eks. musikk, bilder av noen man er glad i, en god situasjon eller deg selv som nykter

Forhold til tankene

• Identifisere tanker

• Observere vs å være i tankene

• Passivt observere vs å styre tankene

• Stillingstaking til tanker – Holdning/innstilling til tanker

• Kontroll over tenkning – Velge å slutte å tenke på noe, velge å tenke alternative tanker

48

13.04.2018

17

+ ÷

49

50

Indre/ytre trigger

Situasjon

A

Automatisk

Tanke

B

Indre tilstand

Handling

C

Alternativ tanke

D

Indre tilstand

Handling

E

Fredag kveld

Irritert

Sliten

5 kolonners skjema (ABCDE)

Indre krefter (C og E) for å komme seg gjennom sug og risikosituasjoner

Motivasjon, viljestyrke, tro på

seg selv

Utholdenhet, pågangsm

ot, energi

51

13.04.2018

18

Tanker som tapper (B)

Motiv

asjo

n, v

iljesty

rke, tro

på se

g se

lv

Uth

old

en

het, p

ågan

gsm

ot, e

nerg

i

52

Tanker og tiltak som tetter igjen og fyller på (D)

Motivasjon, viljestyrke, tro på

seg selv

Utholdenhet, pågangsm

ot, energi

53

54

Følelser

Kropps-reaksjoner

Tanker

Atferd

Rusmiddelbruk

En kognitiv modell for rusmiddelbruk

Situasjoner

Hendelser

Tidspunkter

Steder

Livsproblemer

Mennesker

13.04.2018

19

55

Kognitiv modell for problematisk rusmiddelbruk

• Tenk på en person som forsøker å la være å bruke rusmidler, men strever– Skriv ned en hendelse, et menneske, et tidspunkt, et

sted, et livsproblem og en ytre trigger som kan lede til rusmiddelbruk

– For hver trigger – skriv ned én tanke som kan lede til rusmiddelbruk, enten direkte eller ved at den svekker krefter som brukes for å klare å gjennomføre endringen

– Velg en ytre trigger – skriv ned en «hvis…, så…» plan

56

Risikosituasjon

MestringsresponsRedusert sjanse

for tilbakefallTiltro til egen mestringsevne

Manglendemestringsrespons

Nedsatt tiltro til egen mestringsevnePositive forventinger til effekten av rusmiddelet

GlippInitial bruk

AVEUbehagelig dissonans

Skyld, mislykket, manglende kontroll

Økt sannsynlighetfor tilbakefall

Tilbakefallsprosess (Marlatt og Gordon)

57


• Risikosituasjoner– Indre

• Negative emosjoner (sinne/irritasjon, angst, tristhet, håpløshet) forårsaket eller vedlikeholdt av grubling og bekymring

• Ubehagelig kroppstilstander (smerte, energimangel, tretthet)• Positive emosjoner• Ideer om å teste personlig kontroll

– Ytre• Konflikt med andre ( negative emosjoner)• Positive sosiale hendelser (fest, feiring)• Sosialt press om å bruke noe• Rusmiddelrelaterte stimuli (brukerutstyr, bilder, steder) som fungere som

betingete stimuli for sug

– Negative emosjonelle tilstander (og grubling) er viktige triggere

13.04.2018

20

58


• Mestring av den spesifikke risikosituasjonen– Identifisere, planlegge, være forberedt– Konkrete ferdigheter, for eksempel ”nei takk”– Hold fast ved beslutningen, positive selvinstrukser, ha

grunner til endring framme i tankene (”cue cards”)– Avtale med andre– Unngå, forlate situasjonen

• Generelle faktorer– Livsstilsbalansering – flere belønnende aktiviteter– Kognitiv terapi for å dempe negative følelser – ”Mindfullness” og meditasjon

59


• Øke tiltro til egen mestringsevne– Trene rusmestrende ferdigheter

– Knekke oppgaven i mindre biter• Ta en dag, en situasjon ad gangen

– Fremheve ”self-efficacy” på andre områder

• Trening mestringsresponser økt sjanse for lykkes økt tiltro til mestringsevne økt sjanse for mestringsrespons

60


• Positive forventinger til effekten av rusmidler– Aktiveres i risikosituasjoner

– Tunnelsyn – selektiv hukommelse og persepsjon• Forventninger om umiddelbare effekter dominerer,

mens tanker om langsiktige negative konsekvenser er mindre tilgjengelige

• Fastlåst oppmerksomhet

13.04.2018

21

61


• AVE – ”Abstinence violation effect”– Aktiveres etter initialbruken av et rusmiddel (glipp) etter en periode

med totalavhold

– Tanker og følelser som øke sannsynligheten for et tilbakefall• Attribusjon av glippen til egen tilkortkomming gir opplevelse av å

mislykkes• Dissonans mellom atferd og verdier gir skam og skyld • Håpløshet og hjelpeløshet

– ”Når det først er gjort er det ingen tilbake.”– ”Når jeg først begynner å bruke har jeg ingen kontroll.”

• Synspunkter på Marlatt og Gordons modell?

Sug

• «Craving» - dragning• To ulike komponenter

– Å ville ha – En sterk lyst til å innta et rusmiddel for å oppleve dets positive effekter

– Å måtte ha – En intens trang/tvang til å bruke et rusmiddel

• Rusmiddelbruk «kaprer» hjernen

– Vanskelig å skille fra hverandre – som opptrer ofte sammen

– Gradvis overgang til «å måtte ha», men «lyst på» komponenten forsvinner aldri

62

Sug

• Indre ubehag– Spenning, press, uro, press,

konsentrasjonsproblemer, sult, appetitt, irritasjon, frustrasjon

• Oppmerksomhet– Kognitiv blokade

– Indre oppmerksomhetsfokus som kan opprettholde og forsterke tilstanden

63

13.04.2018

22

Sug

• Påtrengende og vanskelig å bli kvitt• Kan framkalles med vilje, men er ofte

automatisk og intrusiv– Klassisk betinging: Automatiske lærte

assosiasjoner mellom indre/ytre stimuli og effekter av rusmiddelbruk

– Automatiske tanker• Kan komme tilbake lenge etter at man har

sluttet med rusmidler.

64

Sug• Hvilke tanker kan komme når man har sug? • Negative automatiske tanker om sug

– Kontrollerbarhet – Varighet og intensitet

• Episoden/resten av livet

– Negative konsekvenser – At det er tegn på at man er skadet av rusmiddelbruk

• Aktiverer tanker om rusmiddelbruk– Rusmiddelrelaterte

• Særlig positive innvirkning på sug

– Tillatelse– Pessimisme mht mestringsevne

65

Sug og rusmiddelbruk*

Sug

Tanker om sug


Svekket motivasjonSvekket selvkontroll

Håpløshet↓

Rusmiddelbruk

66

13.04.2018

23

Indre/ytretigger

Tanker Sug

Sug

67

Sug

• Intervensjoner*– Identifisere triggere – unngå, være forberedt– Ta stilling til tanker om sug– Skifte oppmerksomhet– Distraksjon, få tiden til å gå gjennom aktivitet– Kontakt med andre som kan støtte– Endre kroppsfornemmelser– Hente fram motivasjon– Utøve selvkontroll ved å fornye beslutningen i form av

en entydig selvinstruks

68

Sug• Eksponering

– Ikke er mulig å unngå alle triggere– Poenget er å oppsøke det som gir sug og trene på å håndtere

det– Gradvis*– Forberedt

• Når og hvor lenge• Konkret plan for hva man skal gjøre for å unngå rusmiddelbruk,

både tankemessige og atferdsmessige strategier– Behandlerassistert**– Pasienten må selv være innstilt på eksponering

• Synes at det virker fornuftig• Har tro på at man kan komme gjennom eksponeringen uten å

bruke rusmidler 69

13.04.2018

24

Negative følelser

• Negative automatiske tanker gir/forsterker følelsen• Tanker om følelsen

– Kontrollerbarhet – Varighet og intensitet

• Episoden• Resten av livet

– Negative konsekvenser – At det er tegn på at man er skadet

• Aktiverer tanker om rusmiddelbruk– Rusmiddelrelaterte – Tillatende

70

Negative følelser og rusmiddelbruk

Negativ følelse

Tanker som forsterker den negative følelsen

Tanker om følelsen


Svekket motivasjonØkt impulsivitet

HåpløshetSug

↓Rusmiddelbruk

71

Indre/ytretigger

Tanker Negativ følelse

Negative følelser

72

13.04.2018

25

Negative følelser

• Intervensjoner– Identifisere triggere – unngå, være forberedt– Bruk KT for å redusere negative følelser– Ta stilling til tanker om følelsen– Skift oppmerksomhet– Oppøv evnen til å passivt observere indre tilstander– Distraksjon, få tiden til å gå gjennom aktivitet– Kontakt med andre som kan støtte– Hente fram motivasjon for å ikke bruke noe– Utøve selvkontroll ved å fornye beslutningen i form av

en entydig selvinstruks

73

74

Følelser

Kropps-reaksjoner

Tanker

AtferdAktivititer

IkkeRusmiddelbruk

En kognitiv modell for vedlikehold av endring

Steder Mennesker

75

Kognitiv terapi for rusmiddelproblem

• Noen nyanser– Rusmidlers forsterkningsverdi nødvendiggjør

større fokus på motivasjon og beslutningstaking

– Mer vekt på selvkontroll pga sug og dragning

– Mer vektlegging av atferdsmessige framfor rent kognitive strategier

– Både negative og ”positive” automatiske tanker i fokus

– Mer fokus på irritasjon og frustrasjon

13.04.2018

26

76

Kognitiv terapi for rusmiddelproblem

• Utfordringer– Relasjon og innstilling til behandling

– Skiftende motivasjon – ambivalens

– Behov for nye runder med motivasjonsbygging og fornyelse av beslutningstaking

– Tilbakefall

– Ikke alltid at pasienten er enig i den tradisjonelle modellen med vektlegging av tankers betydning

Documents

RPH april 2018 deltakere - Norsk forening for kognitiv terapi · 6ndohulqj 7lowur wlo hjhq nrpshwdqvh ±'huvrp gx ehvwhpwh ghj iru n jm¡uh qrh phg « kyru vlnnhu hu gx sn n in ghw