Returadresse: B-blad 4896 Grimstad Huseiernes Landsforbund › ... › tidligere-utgaver › 2009 › 2009---4.pdf2009 4•2009 kr49,-Energiattest snart påbudt: ... 10 Henger kraftuttrykk

Skadeforsikring

Enkelt oppgjør etter skade1. januar 2009 etablerte vi DnB NOR Skadeforsikring med et mål om å bli best der det virkelig gjelder - på selve skadeoppgjøret. Hvor god din forsikring egentlig er vet du først når skaden inntreffer. Derfor skal vi være lydhøre når uhellet er ute. Vi skal legge til rette for at du raskt får den hjelpen du trenger, slik at hverdagen din blir normal igjen så fort som mulig.

Fo

to: Ø

ivin

d H

aug

For flere fordeler se dnbnor.no eller kom innom et av våre bankkontorer.

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

4 •

2009

4 • 2 0 0 9 k r 4 9 , -

Energiattest snart påbudt:

STOR FARE FOR FEIL

AB

CD

EF

G

F

ENERGI

ATTEST

Boligkjøp i Sverige l 800 000 uten adresse l Skattesjokk i sør

AB

CD

EF

G

ENERGIATTEST

C

2 • hus&bolig 4–2009

GLASOPOR LETTFYLLING GIR MER VEI FOR HVER KRONE

Glasopor Lettfylling har en ru overflate og kan legges ut med brattere vinkler på sidene - uten behov for sikring mot utglidning. Dette gjør at du sparer tid og trenger mindre fyllmasse. Toppskiktet er så stabilt at det kan arbeides på med det samme. Glasopor Lettfylling gir dermed en betydelig innsparing både på tid og økonomi. Glassopor er eneste skumglass som produseres av glass innsamlet i Norge.

®

3hus&bolig 4–2009 •

Ingar Melby, ass. anleggsleder i MIKA AS som har totalentreprisen på E-6, Vinterbro for Statens vegvesen

”Vi har god erfaring med bruk av Glasopor lettfylling. Glasopor foretrekkes på grunn av vesentlig tids-besparelse. Med Glasopor reduserer vi leggetiden for fyllmassen med 80% sammenlignet med alternativt materiale. - I områder med dårlige grunnforhold er Glasopor

et materiale som sparer både miljøet og grunnen. - Glasopor er et svært lett materiale. Dermed sparer

vi penger på frakt. - Glasopor er vedlikeholdsfritt og frostsikkert. Det gjør

at vi sparer mye på vedlikehold av veien i ettertid. - Våre folk er veldig godt fornøyd. De liker at lett-

fyllingen er lett å arbeide med og at ting går fort. Det gjør det med Glasopor.”

N O R G E S R A S K E S T E L E T T F Y L L I N G

Store temperaturforskjeller og svært varierende grunnforhold gjør det dyrt å bygge vei i Norge. Mye må gjøres før asfalten legges. Skal vedlikeholds-kostnadene holdes nede, må grunnarbeidene gjøres skikkelig. Glasopor Lettfylling har på flere prosjekter vist at det gir lavere kostnader for hver meter vei.

Det er flere grunner til at Glasopor Lettfylling gir bedre totaløkonomi, den viktigste er spart tid.

Glasopor Lettfylling er hurtigere å legge ut enn alternativt materiale. Det kan legges uten for- og etterarbeide, og kan arbeides på med det samme.

Glasopor Lettfyllings lave vekt og enestående isolasjonsevne skyldes at det består av hele 80% luft i lukkede celler og 20% glass.

Produktet er særlig godt egnet ved vanskelige grunnforhold, med bl.a. leire og bløte partier.

Glasopor Lettfylling er utviklet av Norsk GlassGjenvinning. Vi bidrar til et renere miljø og produserer nyttige, banebrytende produkter.

Ta kontakt. Vi diskuterer gjerne ditt prosjekt, og du kan få referanser på gjennomførte prosjekter.GLASOPOR LETTFYLLING fra Norsk GlassGjenvinning ASTlf. 23 17 39 90. www.glasopor.no


BANKSPAR

ING KUN

5% AVKA

STNING

ETTERISO

LERING A

V LOFT

34% AVKA

STNING

www.glava.no

Plassér pengene på loftet! Utregninger gjort ved hjelp av vår nettbaserte beregningskalkulator konkluderer med at du får opptil 34% avkastning årlig om du etterisolerer loftet ditt. Maksimal innskuddsrente i bank er bare 4-5%. Etterisolering er dermed nesten 7 ganger så lønnsomt.

Besøk www.glava.no i dag og regn ut hva gevinsten blir for deg og dine.

Beregningsgrunnlag: Hus på 125m2 bygget 1970-1975 med kaldt loft og oppvarmet kjeller, med strømpris på kr 0,90 per kwh - isolert med 200mm Glava Isolasjon til kr 10.900. Investeringen vil gi en årlig besparelse på kr 3.663, altså en avkasting på hele 34%.

Etter tre år er materialutgiften til isolasjon tilbakebetalt.

PENGEPLASSERING!


hus & bolig10 Henger kraftuttrykk på veggen16 Kjellerens skrekk21 Til kamp mot krigens ødeleggelser42 Nordmenn vil ha svenske stuer44 Unngå overraskelsene49 Mangelfull adressering kan koste liv69 Gir plass til hobbyen78 Ut av puppen – inn på kjøkkenet81 Elektrikersprekk på kjøkkenet92 Pynter søppelkassene94 Din nye nabo?

102 Don't get FUKT103 Vokter vannet og sparer energi104 Huseierdag og fest:

hold av 15. og 16. oktober

energi og enøk26 Snart klart for energiattest28 Sprikende resultat31 Renessanse for vedfyrte komfyrer34 Matlaging på flammer36 Liten interesse for smarte løsninger39 Ved og vann hand i hand

politikk63 Klare svar før valget72 Skattebølger i skjærgårdsidyll76 – Frivillig boplikt bare tull

juss54 Lekeplassen er ingen lek56 13 års klagefrist58 Endringer i husleieloven:

Nå kan du ta betalt for vannet60 Krangler for millioner60 Tilbyr megling87 Tryggere bolighandel

faste spalter7 Leder: Høyre har nøkkelen8 Ros og ris fra Batta9 Aktuelt i HL

13 Sett & hørt22 Hus & Bolig spør: Hadia Tajik99 Nytt på markedet

106 HL-butikken107 Nytt fra HL112 Kryssord

ALARMERENDE:Uten gateadresseplundrer ambulan-sepersonell med åfinne frem. Det erderfor bekymrings-fullt at 800 000eiendommer mangler adresse.Foto: Ole MortenMelgård.

innhold

49

54

42

IKKE FARLIG: Edderkoppen holdermaur og sølvkreunna boligen.

FARLIG LEK: Styret i sameiet ellerborettslaget har ansvaret for atlekeplassen er i forskriftsmessigstand. Foto: Bjørn Runar Sodeland.

ANDRE REGLER: Unngå over-raskelsene hvis du ønsker

å kjøpe bolig i Sverige. Foto: Rikke Åserud.

16


4 • 2009

magasin for Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo

Telefon: 22 47 75 00

Telefaks: 22 41 19 90

Jusstelefon: 22 47 75 07

Hjemmeside: www.hus-bolig.no

e-post: [email protected]

Redaktør: Nina Granlund Sæther

Utgiver: Huseiernes Landsforbund

Layout: Geoffrey Kempton

Journalister: Bjørn Runar SodelandRikke Åserud

Produksjon: Artko

Medlemsskap Huseiernes Landsforbund: kr 430,-

Utkommer med 6 nr. i 2009

ISSN 0333-3329

Opplag 1.halvår 2008: 154 716

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Opplagskontrollert av Fagpressens mediekontroll

Annonser: Ekjord Marketing AS

[email protected]

Postboks 111 Slemdal, 0710 Oslo

Telefon: 22 92 01 50

lederRedaktør Nina Granlund Sæther

Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55

Forsidefoto: FARE FOR FEIL: Sitter manikke med eksakt kunnskap om husetstekniske standard, kan man ende oppmed en svært dårlig enerigattest. Foto: Scanstockphoto/Marek SlusarczykIllustrasjon: Geoffrey Kempton.

Stein Erik Hagen må gjerne bosette seg som skatte-flyktning i Sveits. Det er patetisk at en mann somhar klart å bygge opp en så stor formue i Norge ikkehar råd til å bo i landet fordi formuesskatten gnagerham. Jeg er langt mer bekymret for at helt alminneligenordmenn med helt alminnelige inntekter ikke skalklare å beholde eiendommene sine fordi kommunenesårt trenger penger. I denne utgaven av Hus & Boligkan du blant annet lese om et ektepar på Sørlandet sommå betale 31 000 kroner i eiendomsskatt. Det er 17,5

prosent av deres felles inntekt,og langt mer enn de kanklare.

Til det kjedsommeligehar vi gjentatt at eiendoms-skatt er både urettferdig ogusosialt fordi det ikke tas

noen som helst hensyn til skat-teevne. Lån på boligen kom-

mer heller ikke til fradrag.For de aller fleste betyraltså eiendomsskatt atboliglånet beskattes.

Høyre har i en år -rekke gitt uttrykk for at partiet er i moteiendomsskatt, og ipartiprogrammet stårdet at boligen ikkeskal være et skatte -objekt. Før som -

meren vedtok også partiet at de vil fjerne eiendoms -skatten på hytter og fritidsboliger. Mange steder harlokalpolitikerne derfor gått til valg på et klart og tydelignei til eiendomsskatt. Likevel ser vi nå en rekke eksem-pler på at løfter brytes.

Høyre i Lillesand vant for to år siden en brakseierved å love at eiendomsskatt ikke skulle innføres. Noenmåneder etter at partiet overtok makten foreslo ordførerArne Thomassen likevel å innføre skatten. Det var en nyskole som måtte bygges. Han fikk med seg åtte av 13medlemmer i sin partigruppe. Også partikollega og ord-fører Per Sigurd Sørensen i Kristiansand er blitt en ivrigforsvarer av eiendomsskatten, og vil øke den – til trossfor at sørlandsbyen allerede har landets høyeste eien-domsskatt.

Partileder Erna Solberg synes ikke noe om bruttevalgløfter. Det gagner ikke partiet, sa hun til Hus &Bolig på vårparten. ”Velgerne synes dette er dumt, ogHøyre lokalt må forklare velgerne hvorfor de gjorde somde gjorde. Har ikke partiet en god forklaring, er jeg redddet går dårlig i neste valg.”

Det er ikke bare i lokalvalgene det kan gå dårlig forHøyre. I denne saken snakker partiet med to tunger, ogdet har velgerne oppdaget. Det nytter ikke å hevde atHøyre vil arbeide for at eiendomsskatten trappes ned ogavvikles så lenge partiet åpner for at boligen kan skatt-legges på kommuneplan. Skal Høyre gjenvinne trover-digheten, må partiet si helt og holdent nei til eiendoms-skatt. Gjør de det, kan det være et lønnlig håp om atden usosiale og urettferdige skatten kan bli avviklet ineste stortingsperiode.

Høyre har nøkkelen

Foto: B

erit Ro

ald, Scanp

ix


RIS fra Batta går denne gangen til Senterpartiet (SP) som driver dobbeltkommunika-sjon og valgbløff. Etter fire år i regjering har SP værtmed på å utvide kommunenes adgang til å innkreveeiendomsskatten til hele kommunen, også utenforbymessig utbygde strøk. Dette rammer først ogfremst mange vanlige hytter som våre forfedre harbygget gjennom årenes løp. Allikevel er SP freidigenok til å programfeste at partiet er varm tilhenger av eiendomsskatt på verker og bruk og akseptererkommunal eiendomsskatt for bymessig bebyggelsehvor økte eiendomsverdier er et resultat av offentligeinvesteringer. Kommuner bør bare i unntakstilfellerinnføre eiendomsskatt for hus og hytter utenfortettbygd strøk, mener SP.

Så kan vi spørre: Hvor var SP når den rød-grønneregjeringen endret loven fra 2007 og ga kommu-nene fri adgang til å innføre eiendomsskatt i helekommunen, også i skogen, langs kysten og på fjellethvor det i mange tilfeller ikke engang er vei, vann,kloakk, renovasjon eller strøm. Partiet utviser her en dobbeltmoral som er forkastelig. Liknende ten denser ser vi hos SP også ved andre deler av skattesystemet, blant annet formuesskatten.

ROS fra Batta går til Securitas Direct ogandre tilknyttede alarmsentraler som er med på åbegrense innbrudd og skape trygghet i vår hjem.Fersk statistikk fra NHO Service viser nemlig at deter 450 prosent større innbruddsfrekvens i boligeruten alarm enn i boliger med alarm. Statistikkendokumenterer at tyver og kjeltringer benytter minstemotstands vei. De bryter seg inn der det er enklestog hvor man kan utføre sin ugjerning uten oppstyr!Selvfølgelig foretrekker de boliger og bygninger uten alarm. Derfor har vi alltid rådet huseiere til å installere innbruddsalarm.

Etter at Bergens Tidende i sommer gjenga et intervjumed meg hvor hovedinntrykket var at jeg påsto atboligalarmer gir falsk trygghet, har jeg mottatt enrekke reaksjoner. Jeg er imidlertid helt enig medinformasjonssjef Baard Fiksdal i NHO Service om atalarm først og fremst er et virkemiddel for økt trygg-het. Antallet innbrudd i Norge har blitt redusert itakt med installasjon av alarmer. Uten alarm kaninnbruddstyvene ta seg bedre tid, slik at større verdier går tapt, og det blir mer hærverk. Modernealarmer er dessuten også koblet til brannalarm kom-binert med overvåkning som skal avdekke eventuellevannskader.

Barnas favoritt

i 50 år

Alle

gro

Dra

mm

en

Kvaliteten H-vinduet har, vil gi deg glede i mange år fremover! H-vinduet er det perfekte smykket til din bolig. Det er selve prikken over i’en når det gjelder gamle og nye hus.

Fjerdingstad Trevarefabrikk AS H-vinduet Magnor AS

H-vinduet Bauge AS

www.h-partner.no


aktuelt i HLAdm. dir. Peter Batta

Foto: Heiko Junge, Scanpix

Adm. direktør Peter Batta

blant annet at kvinner ofte er mer opp-tatt av parkett og interiør enn av tek-niske feil ved taket eller dreneringen.Dette ble av avisen vinklet som omkvinner er inkompetente til å handlebolig og at menn må overta styringenmed boligkjøpet. Selvsagt var det noenaktuelle poenger i begge sakene, men alti alt ble gjengivelsene både tendensiøseog misvisende. En skulle nesten tro atoverskriftene var laget på forhånd.

Huseiernes Landsforbund har for øvrigaldri kartlagt, diskutert eller hatt noenoppfatning om hvorvidt det er forskjellpå menns og kvinners kompetanse ellervurderinger ved boligkjøp. HL har der-for ingen forutsetninger for å ha noenmening om dette spørsmålet.

Da er det kun få dager igjen til valget.Meningsmålingene tyder på at det vil bliet jevnt oppgjør mellom rød-grønt og deborgerlige partiene. Derfor er det viktigat alle gjør sin borgerplikt og stemmer.For egen del er jeg utenlands på valg -dagen og har allerede forhåndsstemt.Men jeg lover at jeg vil følge de norskevalgsendingene til siste slutt natt til tirsdag 15. september.

I dette bladet finner du fem sider medvalgstoff som direkte angår deg som huseier. Som vanlig før hvert valg, har vi stilt aktuelle spørsmål til de –tone angivende partiene. Svarene erover raskende kortfattede og klare. Mest valgflesk har nok partiene smurt pådokumentavgiften. En får inntrykk av atde i stor grad syns den er urimelig, mentil dags dato er det ikke gjort mange forsøk i finanskomiteen på å reduseredenne ”skatten”. Vi får se hva fremtidenbringer. Vi brukte nesten 20 år på åoverbevise stortingsflertallet om å avvikleden såkalte boligskatten.

Huseierdagen15. oktober har vi satt av til Huseier -dagen. Dette blir sjette året på rad at viarrangerer Huseierdag på alle steder derHL har lokale kontorer. Som vanlig blirdet åpne kontorer og blant annet frijuridisk, teknisk og økonomisk råd -givning. Vi utgir også et nytt hefte iserien ”Farer og feller….” Denne gangenblir det en revidert utgave om utleie.Naturlig nok blir det noen variasjonerfra sted til sted, så det er viktig at du følger med i kunngjøringer i lokalpresse.

Festaften kun for medlemmeneI år er det 100 år siden forløperen tilHus & Bolig så dagens lys. I løpet av

høsten passerer HL 150 000 betalendeenkeltmedlemmer. HL i Oslo og Akers-hus passerer alene 50 000 medlemmer,mens flere distriktsavdelinger passerer10 000 medlemmer. Det er samtidig 20 år siden vi reorganiserte og startet det”nye Huseiernes Landsforbund” slik vikjenner det i dag. Disse begivenhetenevil vi markere og feire med lokale fest -aftener på alle steder hvor HL har kon-torer. De fleste steder skjer dette dagenetter Huseierdagen – det vil si den 16. oktober.

Alle arrangementene og opplysningerom påmelding finner du kunngjort påvåre hjemmesider www.huseierne.no.

Vi håper at flest mulig medlemmer vil fåanledning til å delta på disse festarrange-mentene. Prisen per deltaker er satt til100 kroner. Det er anledning til å tamed ektefelle eller ledsager. Meld deg påraskt. Det er begrenset med plasser, ogsom vanlig gjelder førstemann til mølla.

MediasommerenAgurktid er et kjent begrep. Folket er påferie og journalistene skal avvikle sinferie. Samtidig har vi bedre tid enn ellersi året til å lese både bøker og aviser, såselv på rolige sommerdager må medialage sine (sensasjonelle) oppslag. I sommer ble HL involvert i et par slike. Det var i begge til -feller Bergens Tidende somkontaktet oss for intervjuer.I den første saken ble detslått opp at undertegnedemener at innbrudds -alarmer gir falsk trygg-het. I den andre sakenuttalte vår advokatThore Eithun Hellandi et større intervju

Først valget, så Huseierdagen og deretter fest

10 • hus&bolig 4–2009

Mona Pedersen fra Elverum har tapet-sert veggene med geriljabroderier.Det første bildet ble til for et par årsiden. Siden er det blitt mange. I fjorhøst tok hun initiativ til gruppen ”For etmer aggressivt korsstingsbroderi” påFacebook, og i dag har gruppen nærmere4 000 medlemmer. Her står det forklartat ”bryderier” er navnet på de undergra-vende korsstingsbroderiene. Når nok ernok, og du ikke helt hvor du skal retteaggresjonen din, kan en kveld med etstykke stramei, en butt nål og litt trådvære forløsende.

Det startet i USA for snart ti år siden.Etter at Julie Jackson hadde skrevet

boken ”Subvercive cross stitch”, sombetyr samfunnsnedbrytende korssting,og begynte å tilby ferdige broderipakker,ble det nærmest en farsott å broderekraftuttrykk. Og nå har vi i Skandinaviahengt oss på trenden. Ifølge Mona Peder-sen handler det først ogfremst om å ta brode-riet tilbake:

– Disse broderieneer verken klamt nusse-lige eller forbeholdtstrikse husflidsmiljøer.Selv om ikke alle likerde styggeste uttrykkene, opplever jeg atdet både er meningsfullt og svært mor-somt å brodere stygge ord. Og å hengedem på veggen. Det humoristiske aspek-tet er viktig.

Hevn over husflidsbevegelsen– Geriljabroderiet er den ultimative hevnover den norske husflidsbevegelsen, sierkonservator ved Norsk Folkemuseum,Kari-Anne Pedersen. – Dette er et ønskeom å fjerne seg fra tantepreget. Det ersynd det er blitt sånn, men husflidsbeve-gelsen har vært for opptatt av det tekniskperfekte. Gleden har kommet i andrerekke. At gleden nå er blitt det viktigstesynes hun er veldig morsomt.

– Det fascinerende er kontrastenmellom det tekkelige uttrykket og de

uventede ordene, sierMona Pedersen, somblant annet har initierten utstilling i Oslo idesember. Her blir det250 bilder på veggene.Hun har fått offentligstøtte til prosjektet,

blant annet fra Norsk Kulturrå[email protected]

Henger kraftuttrykk på veggenDrit og dra. Hold kjeft. Kylling er du sjøl. Tusenvis avkvinner og noen menn har i løpet av det siste året lett

frem nål og tråd, og sitter i disse dager og broderer sirligesmå korssting. Men ordene og uttrykkene som broderes

står i sterk kontrast til det pyntelig utseendet.

TEKST: NINA GRANLUND SÆTHERFOTO: MONA PEDERSEN

NOE FOR VEGGENHJEMME HOS DEG? I begynnelsen avseptember blir detutstilling av kors-stingsbroderte fyordpå Kafé G i Tromsø,og i desember blirdet salongutstillingpå Sound of Mu iOslo.


Beskytt familien og hjemmet ditt!Med trådløs alarm fra Securitas Direct er du og dine nærmeste sikret, både natt og dag. Ved utløst alarm varsler alarmanlegget vår døgnbemannede alarmstasjon direkte.Som medlem i Huseiernes Landsforbund kan du kjøpe alarm til sterkt rabattert pris, både installasjon og månedsleie.

Bestill alarm på www.huseierne.no eller ring 06010 i dag!Her får du mer informasjon om samarbeidet mellom Securitas Direct og Huseiernes Landsforbund.

Spesi

altilb

ud fo

r

HL-m

edlem

mer

Gunstig tilbud til medlemmeri Huseiernes Landsforbund

Ferdig installert grunnpakke med kameradetektor kr. 1980,-*(ordinærpris kr. 3480,-)Månedsabonnement fra kr 314,- *(ordinærpris fra kr. 349,-)

Ferdig installert grunnpakke til kun

kr. 1980,-*Du sparer kr. 1500,-

12 • hus&bolig 4–2009

Building Value

KoramicTaktegl

–holdbar

og elegant

BratsbergTegl

–

www.wienerberger.noTelefon 22 07 26 00

Besøk oss på Bygg Reis Deg 2009 - Stand C01-08

Topp teglkvalitet Vedlikeholdsfritt Holder i generasjoner Mange typer Stort fargeutvalg Investering for fremtiden

Forståelig verden overHelvetica-mannen ble født i Wien på 20-tallet. Siden

har slektninger av ham blant annet vist vei til herre-

og dametoaletter over hele verden. Nå har han fått et

eget virtuelt museum på www.gerdarntz.orgDet var den østerrikske sosiologen og filosofen

Otto Neurath som hadde ideen til et ikke-verbalt språk

som gir komplisert informasjon om samfunn, politikk,

økonomi og industri med enkle bilder, skriver Dagens

Næringsliv. Sammen med kunstneren Gerd Arntz utvik-

let han piktogrammene som kunne leses med et raskt

blikk. Man kan se rester av førkrigsoriginalen i nesten

all moderne offentlig skilting og informasjon, skriver

avisen. Symbolene for herre- og dametoalett er bare

én gren av etterkommerne.


Idealet er perfeksjon– Jeg synes ofte folk farer fram litt for fort når de overtar et sted og starter oppussing.

Plutselig har de gjort store grep, og da er det uråd å få tilbake det gamle, sier kunstneren

Thomas Pihl til Dagbladet Søndag. Det er snart ikke mulig å finne en leilighet på finn.nosom ikke er pusset opp og stylet, mener han.

– Perfeksjon er nærmest blitt symbolet på vår tids verdisystem. Vi blir bombardert

med estetikk, alt skal behage oss.

“Her i landet kan vi nesten ikke plassere

en pølsebod uten en opphetet lokali -

seringsdebatt i kommunestyret.”Kommentator Inge D. Hanssen i Aftenposten

sett&hørt Slipper formuesskattSiden Kristin Halvorsen overtok sjefsstolen i Finansdepartemen-

tet har nær 230 000 nordmenn blitt kvitt formueskatten, melder

E24.no. Årsaken til dette er at Halvorsen har løftet innslags-

punktet fra 220 000 kroner i 2007 til 350 000 kroner i 2008.

Innslagspunktet for 2009 er løftet til 470 000 kroner. Det vil

ifølge Finansdepartementets beregninger sørge for at ytterligere

110 000 personer vil slippe å betale formueskatt.

DRØMMESTUERDe arkitekttegnede friggebodene på 15 kva-

dratmeter er blitt svenskenes nye lysthus,

skriver D2. Svensk lov tillater et fritt antall

boder på tomten, så lenge det totale arealet

ikke overstiger 15 kvadratmeter. Husene,

som kan innredes med seng, bad og kjøk-

ken, kan settes opp uten byggetillatelse

dersom det allerede står en bolig på tomten.

I strandsonen, mindre enn 100 meter fra

sjøen, må man imidlertid søke dispensa-

sjon. Noen av Sveriges mest kjente arkitek-

ter har vært med på å formgi lysthusene

som har navn etter boligminister Birgit Frig-

gebo. De enkleste og billigste leverest flat-

pakket fra ca. 60 000 svenske kroner.

Boligprisene stiger

Optimismen er tilbake. Boligprisene nærmer seg gamle toppnivåer,

men ikke like mye alle steder, viser tall fra eiendomsmeglerbransjen.

Bergen og Hordaland henger etter resten av landet. Vil du vite hvordan

det er der du bor, finner du de siste tallene på www.nef.no

MED ISOLERGLASS: Enkelrums friggeboder er tilpasset det nordiske klimaet og levereshelt ferdig fra 159 500 SEK. Foto: www.enkelrum.se

Nyttig ordbok på nettetLurer du på hvor høy arveavgiften

er, eller om rørleggeren er lov -

pålagt å følge Våtromsnormen?

Dette, og en hel rekke andre

spørsmål får du svar på i Hus &

Boligs nye ordbok, som har ut -

fyllende forklaringer på over 200

boligrelaterte ord. Ordlisten er

gjennomgått av Huseiernes

Landsforbunds juridiske avdeling,

og er trolig både det mest presise

og det mest omfattende opp-

slagsverket for boligord som fin-

nes på nett i dag. Ordlisten finner

du på www.hus-bolig.no hvis du klikker på ”Ord og uttrykk” i

venstre marg.

14 • hus&bolig 4–2009

“Den største trussel mot kulturvernet har værtNorges nye rikdom på penger. I krise blir noenav de mest hensynsløse prosjektene lagt på is.”Riksantikvar Nils Marstein til Aftenposten

ROMANTIKK PÅBONDELANDETHvis du ikke har for store krav til

komfort, og har lyst til å bo idyllisk til

på bondelandet, kan du nå få leid

seng i et stabbur. I Rollag i Numedal

har flere gårdsbruk gått sammen og

dannet det de kaller verdens minste

hotellkjede. Vi tilbyr to tredjedeler

opplevelse og en tredjedel over -

natting, sier initiativtager og stab-

burseier Olav Traaen til Aftenposten.

IngeniørkunstHan har vært oppfinnsom, blikkenslageren

som har konstruert denne takrennen i

Brevik. Men det er relativt risikabelt å

være fotgjenger på fortauet under når det

regner. Foto: Nina Granlund Sæther.

sett&hørt

UNNGÅ MER OLJESØLDersom eiendommen din er tilgriset og full av oljesøl,

skal erstatningskravet rettes mot det havarerte laste-

skipets forsikringsselskap. Det er opprettet et eget

skjema på nettsiden www.skadeskjema.no der duenkelt kan beskrive skaden som er skjedd og få den

registrert.

Kystverket organiserer opprydningsarbeidet. Det

anbefales ikke at enkeltpersoner tar affære på egen

hånd. Dersom du har fått eiendommen eller brygga til-

sølt kan det være lurt å holde seg på god avstand. Ikke

bare gjør oljen berget glatt, men olje under skoene kan

bidra til sekundærforurensning i nye områder.

Laftede hytter fåregne energireglerHytteprodusenter regner med en betydelig

prisøkning som følge av de nye energikra-

vene som gjelder fra 1. august. Hytter over

150 kvm får samme krav som eneboliger.

Mye tyder på at laftebygg etter de nye

reglene kan få et lite oppsving, siden kra-

vene ikke blir like strenge som for andre

hytter.

– Hovedregelen er at alle yttervegger skal ha isolasjonsevne over et gitt minste-

nivå, men det er gjort unntak for laftede bygg som normalt har U-verdi langt over

minstekravet, sier Brita Dagestad i Statens Byggtekniske Etat til www.hus-bolig.no.Norsk laft, bransjeforeningen for norske tømmerhuggerprodusenter, jobber likevel

med å forbedre kvaliteten på laftestokkene og med å utvikle tekniske løsninger for å

sikre bedre tetthet. Foto: Nina Granlund Sæther.

16 • hus&bolig 4–2009

Kjellerens skrekkGrethe Liland har aldri vært i sin egen kjellerbod. Hun sover med netting for vinduene, og nårhun sitter ute på balkongen, er det aldri uten insektsprayen innen en armlengdes avstand. Skrekken er å møte på et av våre aller vanligste husdyr – edderkoppen.

TEKST: RIKKE ÅSERUD


➤

– Edderkoppfobien har preget hele livetmitt. Jeg er aldri på loft eller i kjellere.Jeg kan ikke overnatte hos noen dersomdet innebærer at jeg må tilbringe natten iet soverom på bakkeplan. Og å få megmed på hyttetur kan du bare glemme –tenk på hvor mange edderkopper somlurer rundt i skogen!

Grethe Liland smiler og ler mens hunforteller. Hun hører selv at hun høresnokså ekstrem ut. Men bak den trillendelatteren ligger alvoret. Edderkoppen er etav de vanligste husdyrene vi har i Norge.Mange finner seg godt til rette i mørkekroker og fuktige kjellere; andre kommermer tilfeldig inn gjennom åpne vinduer,dører og lufte luker. Er du redd for edder-kopper, holder det ikke å låse døra.

– Edderkopper finnes over alt; jeg vetjo det. Jeg føler meg for så vidt noksåtrygg her i min leilighet i 4. etasje, menselv her er de. For litt siden var det en avde virkelig store som spant seg ned foransoveromsvinduet mitt. Jeg blir fortsatthelt skjelven ved tanken, sier Liland.

Irrasjonell fryktLiland er ikke alene. Tall fra Folkehel-seinstituttet viser at minst ni prosent avvoksne menn og 20 prosent av voksnekvinner lider av såkalt enkel fobi, det vilsi frykt for enkelte dyr, ting eller situasjo-ner. Hvor mange av disse som igjen hararaknofobi vet ingen, men at varierendegrad av edderkoppskrekk er ut bredt, erdet ingen tvil om. For hvilke familier harvel ikke minst ett medlem som hyler oppnår det åttebente leddyret spaserer overgulvet, dukker opp i dusjen eller spinnerseg ned fra vinduskarmen? Og minst ettsom sukker oppgitt?

Ifølge Folkehelseinstituttet er detsannsynlig at redsel for slanger og farligeinsekter gjennom menneskets utviklinghar gitt økt overlevelse. Derfor kan engenetisk betinget disposisjon for fryktfor bestemte farer ha festet seg. Disposi-sjonen vil i enkelte tilfeller gi en overre-aksjon som oppstår selv om det manfrykter ikke lenger utgjør noen reell fare.Det er likevel uklart hvorfor noen utvik-ler fobier og ikke andre.

– Så godt som alle opplever irrasjo-nell frykt i en rekke situasjoner, mendette går som regel over. Spørsmålet blir”Hvorfor går ikke den irrasjonelle fryk-ten over hos personer som har fobier?”,

FOBISK: – Ser jeg en edderkopp her, vil duikke tro hvor rask jeg kan være med sprayen,ler Grethe Liland på balkongen. FOTO: Rikke Åserud

FOTO: Andreas Hognerud

18 • hus&bolig 4–2009

sier universitetslektor og psykolog vedNTNU og Østmarka Sykehus i Trond-heim, Bjarne Hansen, som raskt følgeropp med et svar:

– Det beste svaret man har funnet, erat personer med fobier unngår situasjo-nene som kunne bidratt til avlæring. Det

er i den gradvise utforskningen og ekspo-neringen at kroppen får mulighet til å”gå seg til” og angsten slipper taket, sierHansen.

Grete Liland har på sin side en enkelforklaring på sin avsky for småkrypene.

– De er bare … så utrolig stygge,grøsser hun, trygt sittende i sofaen i denalltid nylig støvsugde leiligheten sin.

Petter edderkoppekspertAkkurat hvor stygge dyrene er, er detimidlertid delte meninger om. ZoologPetter Jordan har vært ekstremt fascinertav småkrypene helt siden han var barn. Ivoksen alder har han spesialisert seg påmellomamerikanske edderkopparter.Men han har også en stor forkjærlighetfor våre hjemlige arter.

– Vår norske husedderkopp er utroligvakker, og en av mine favoritter. Denkan få et beinspenn på rundt ti centime-ter! I tillegg spinner den et tett og fintspinn som samler alle mulige slags små-kryp, forteller han entusiastisk. Det sistehar en helt konkret og praktisk funksjoni et hus, og gjør at vi ikke burde ønskeedderkoppene bort, påpeker eksperten.

Noen vanlige edderkopper i hus: Husedderkopp: Stor husedderkopp (Tegenaria atrika): er en av Norges største

edderkopparter; hannene kan måle opptil

ti centimeter fra forbeinspiss til bakbein-

spiss. Vanlig husedderkopp (Tegenaria

domestica) er noe mindre. Begge er matt

brune med et karakteristisk mønster på

bakkroppen. De spinner store, horisontale

matteformede nett i hjørner i kjellere,

garasjer, uthus eller andre beskyttede

områder, og trives der det er mørkt. Edder-

koppene er nattaktive og kommer gjerne

inn gjennom vinduer om høsten, da

hannene leter høyt og lavt etter hunner.

Brun husedderkopp (Steatoda bipunc-tata): En av våre vanligste arter. Brun hus-

edderkopp er stor, sjokoladebrun og glin-

sende, med en lys stripe langs forkanten

av bakkroppen. Den trives best i mørke og

fuktige kjellere, loft og uthus. Edderkoppen

kalles noen steder for ”falsk enke” fordi

den kan ligne på sort enke.

Kjelleredderkopp (Meta menardi): Kjeller -edderkoppen er mørk sjokoladebrun og en

av våre største edderkopparter. Den liker

å ha det mørkt og fuktig, og finnes ofte i

kumlokk, tunneler, blindkjellere og lig-

nende. Kjelleredderkoppen spinner et

klassisk, hjulformet spinn, gjerne festet i

taket, til bjelker og i hjørner mellom tak og

vegg.

Ulveedderkopp (Lycosidae): Ulveedder-koppene er middels store, kraftige og

gjerne mørke i fargen. Hunnene bærer ofte

en eggkokong på rumpa. Edderkoppene er

dagaktive; de løper fort og har lett for å

komme inn i hus gjennom dører og

vinduer, men trives best utendørs.

Vevkjerring (Opiliones): Vevkjerringenekalles også ”langbein” og ”stankelbein”.

De tilhører edderkoppdyrene, men er ikke

en edderkoppart. Til forskjell fra edder -

koppene, spinner de ikke nett. Kroppene

er små og eggeformede; beina lange og

leddete. Vevkjerringer gjør ingen skade i

hus.

LYKKEBRINGER: Mange mener at edderkopper bringer lykke, og kanskje er det ikke så langt frasannheten. I hvert fall holder de skadedyr som maur og sølvkre unna. FOTO: Andreas Hognerud

KAN KURERES: – Eksponeringsterapi og positivtenkning, som jeg skriver om i boken ”Tenkdeg til suksess” er effektivt mot fobi, menerhypnotisør og psykolog Sigurd Stubsjøen.FOTO: Rikke Åserud


– Edderkoppene spiser de aller fleste andre insekter, somfor eksempel maur, fluer og sølvkre. Samtidig, og i motset-ning til en del andre kryp, gjør de ingen skade på bygningen.Vil du holde skadedyrene unna, er edderkoppen en venn,forteller han, og legger til at noen edderkopper ironisk nokogså kan hjelpe til med å holde andre edderkopper unna.Rakkerne spiser nemlig også hverandre.

– Spesielt stankelbeinedderkoppen, en art som for så vidtikke er så vanlig her i landet, er god å ha dersom man ikke vilha andre edderkopper på besøk. I varmere land vet jeg at folkgjerne vil ha et par stankelbeinedderkopper i huset. I Ame-rika holder de den giftige brune fiolinedderkoppen unna, ogi Australia spiser de den såkalte rødryggete enken, fortellerJordan, som for ordens skyld presiserer at ingen av våre nor-ske arter er farlige, og at det av verdens ca. 40 000 edder -kopp arter ikke er mer enn 20-30 som er potensielt farlige formennesker.

Kontroll Men kunnskapen om at krypene ikke er farlige, og at degarantert er reddere for deg enn du er for dem, hjelper ikkedet spor. Det kan alle med insektangst skrive under på.

– Fobier er ikke rasjonelle, derfor hjelper det ikke å vite atdet du frykter ikke er farlig, forklarer psykolog og hypnotisørSigurd Stubsjøen, som driver Norsk Institutt for Menneske-lig Utvikling, og som har lang erfaring blant annet med åkurere fobier. Han forteller at det likevel ikke er uvanlig atfolk med edderkoppfobi ser for seg at edderkoppen ”angri-per” ved for eksempel å hoppe opp i ansiktet deres. Derforhandler ofte første ledd i en fobiterapi om å få pasienten til åinnse at dyret ikke oppfører seg slik. Videre handler det om ågi pasienten følelsen av kontroll.

– Eksponeringsterapi fungerer veldig bra mot edderkopp-skrekk. Men det er ekstremt viktig at det foregår i ordnedeformer. Pasienten må hele tiden ha følelsen av fullstendigkontroll over situasjonen. Ellers blir det bare verre, sier Stub-sjøen.

Grethe Liland har lært å leve med skrekken. Et noksåmislykket behandlingsforsøk på 1970-tallet har gjort det litefristende å oppsøke terapi.

– Jeg har lært meg å leve med dette. Og jeg er tross altblitt litt bedre med årene, smiler Liland. Som nå tåler ånærme seg krypene – og å komme akkurat så nær at insekt-sprayen når frem. [email protected]

Edderkoppfobi?Det er forskjell mellom fobi og redsel. Mange misliker edderkopper

sterkt, men ikke alle disse har fobi. En fobi virker hemmende på

normal livsførsel. Fobikeren strekker seg langt for å unngå situasjo-

ner i hverdagen der det han eller hun frykter kan dukke opp.

De fleste fobier er enkle å kurere. Mange trenger bare én sesjon

hos psykolog eller hypnotisør for å bli kvitt fobien, selv om han eller

hun kan ha slitt med den i årevis.

Oljefyring er fortid.For fremtiden børdu vurdere en luft-til-vann varmepumpefra Mitsubishi Electric

Våre nyeste modeller erprodusert for nordiske forhold,og kan redusere fyrings-kostnadene dine drastisk!

Se www.ecodan.nofor mer informasjon ogbrosjyre.

OljefyrOljefyr

20 • hus&bolig 4–2009

Nordens størstebyggmesseVelkommen til Norges Varemesse, Lillestrøm

22. – 27. september

Tirsdag – fredag 10-20 | Lørdag – søndag 10-18

byggreisdeg.no


TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

Da Huseieren (nå Hus & Bolig) komut med årets første utgave i 1939, varkrigsfrykten stor. I sitt tilbakeblikkpå året som hadde gått, fortalte redaktørJens Gram at frykten også hadde værtmed på å prege organisasjonsarbeidet.

– Det er således betegnende at vi påårets landsmøte hadde foredrag om et såuhyggelig emne som krigsforsikring forhus med særlig tanke på resultatet av etbombeangrep på våre byer, skriver Gram.

I løpet av året opprettet Sosialdepar-tementet en komité for å utrede spørs-målet, og Jens Gram fikk plass som hus-eiernes representant. Krigsskadetrygdenfor bygninger og Krigsskadetrygden forløsøre ble innført i 1940. Målet medtrygdeordningen var å gi eiere av krigs-skadede bygninger erstatning for materi-elle ødeleggelser eller skade forårsaket avkrigshandlinger, men hvordan ord-ningen skulle fungere ble stadig tatt opptil debatt. I hvilken grad skulle huseierneselv bidra? Skulle trygden gi full skade-dekning, og skulle trygden også gi dek-ning for dem som eventuelt ikke betaltefor ekstraforsikring?

Gram, Norges Huseierforbund ogOslo Gårdeierforening var av den forme-ning at det var viktig at huseierne i sam-arbeid med staten bidro til å dra lasset.

Det ble til slutt også slik at man for å harett til krigsskadetrygd måtte ha betaltinn en tilleggspremie på brannforsik-ringen. Norges Huseierforbund og OsloGårdeierforening kjempet i tillegg lengefor full erstatning etter tidens takster,men fra statlig hold ble det bestemt atberegningen av prisene skulle gå ut fra1940-nivå.

Blendingsgardiner og gassmasker I tillegg til krigsskadeerstatningen, bletemaer knyttet til bygging av bomberom,og hvordan man skulle forholde seg vedflyalarm hyppig diskutert i spaltene førog etter krigens utbrudd. Etter hvertkom også annonsene for lufversnutstyr,blendingsgardiner og gassmasker. Mure-mestre tilbød sine tjenester i forbindelsemed innredning av tilfluktsrom, oglesere fikk tilbud om gassikre,splintsikre og ildsikre dører.Midt i alt alvoret, var detsamtidig god mulighet tilå live opp hjemmet sittmed litt farger. Blantannet kunne man finneblendingsgardiner som varhvite inni, med mulighet til åfå påmalt ”morsomme dekora-sjoner” til seks kroner stykket.

FremtidsboligenI 1945 begynte man så smått å se mot enny tid, og optimismen i befolkningensteg. Hvordan skulle den nye verden seut? I Huseierens spalter kom innlegget”Framtidsboligen. Hva kommer til åreise seg av de ødelagte byers grus ute iverden – og hva vil påvirke utviklingenher heime?” Selv om innlegget er i opti-mistisk ånd, gjøres det samtidig klart atman nok ikke kan regne med en oppgra-dering i standard for alle til rennendekaldt og varmt vann, og flislagte bad. Ihvert fall ikke med det første. Fredengjorde også at bomberommene endeligkunne åpnes, og fukt, råte og hussoppvar igjen på huseiernes agenda.

– … den hermetiske tillukkingen avkjellerne som tilfluktsrommet har ført

til, har sammen med vedlag-ring påført en mengde eien-dommer soppskader. Nårdet nå blir tillatt så børman i hvert fall fjernealle stengsler og la lys ogluft strømme inn i kjel-lerne igjen,” oppfordres

det på spalteplass i [email protected]

Til kamp mot krigens ødeleggelserI 1939 begynte bombene å falle over Europa, og krigen kom stadig nærmere våre egne lande -grenser. Det preget både organisasjonsarbeid og spalteplass i huseiernes medlemsblad.

22 • hus&bolig 4–2009

Med rumpa førstDu har tatt opp problemet medsegregering i Osloskolen, der noenskoler er nesten helt ”hvite”, mensandre domineres av barn og ung-dom med innvandrerbakgrunn.Hva bør gjøres for å unngå segregeringen?

Det er mange grunner til at detofte er sånn i en storby at mangeinnvandrere bor på ett sted, og datrenger man også flere løsninger.Jeg tror over representasjonen avinnvandrere handler om det tradisjonelle skillet mellom øst og vest. På østkanten lever man kortere, har lavere utdannelse oglavere inntekt enn i vest. Detteviser systematiske forskjeller. Jegmener det er et problem når høy-reordføreren i Oslo presterer å siat for å utjevne forskjellene må dei øst la seg inspirere av vestkantenog lære å gå tur for å bedre helsa.Man må heller anerkjenne at for-skjellene er mer komplekse ennsom så, og gjøre noe med dem.

Hvordan får vi bukt med problemet?

En ting som kan gjøre forskjellenmindre er å utvikle en mer sosialboligpolitikk. Kanskje bør manha flere familievennlige leiligheteri sentrum. Sånn som det er fårman nesten bare tak i knøttsmåkrypinn, der man knapt kan snuseg. Går man inn med ansiktetførst, må man gå ut med rumpaførst. Det handler også om åkunne føle at det er trygt å hasmå barn i sentrum. For å nevnenoe.

Du har vokst opp i bygdenorge,nærmere bestemt Bjørheimsbygd i Strand kommune i Rogaland,men har de siste årene bodd i Oslo.Kan du si litt om forskjellenemellom å bo i bygd og by?

Man skulle tro at i en by komman tettere innpå folk fordi detbor flere per kvadratmeter. Mensannsynligvis er det vanligere åkjenne naboen på bygda. Det erikke en like stor selvfølge i byen.Fordelen med byen er at du selvvelger hvem du vil tilbringe tidmed, og hvordan du vil være. Påbygda er alterna tivene færre.

Føler du deg mer overvåket påbygda?

Folk har bedre oversikt i en bygd enn i en by. Du får raskt en bestemt rolle, som for eksempel bygdas engel, bygdas slemme gutt eller bygdasflinke jente. Alle kjenner alle. Detgjelder både på godt og vondt. Påden ene siden er det fint at noen følger med og passer på. Men påden andre siden vil for eksempelmange unge gjerne være ungdom i fred, uten at noen følger med pådet de gjør.

Hvorfor valgtefamilien din åflytte påbygda?

Foreldrene mine kom til Sta-vanger på 70-tallet, og min brorble født der. I 1983, da min mor

Oslo sentrum har for mange boliger der man nærmest blir tvunget til å gå ut medrumpa først. Løser politikerne det problemet, blir det også større likhet mellom øst og vest, tror Hadia Tajik, stortingskandidat for Arbeiderpartiet i Oslo.

➤


Hus & Bolig spør: Stortingskandidat for

Arbeiderpartiet svarer TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

ILLUSTRASJON: HERB

24 • hus&bolig 4–2009

var gravid med meg, flyttet detil Bjørheimsbygd. Hovedtan-ken var at nå har vi små barn –det er fint hvis de får vokse oppi oversiktlige og naturskjønneomgivelser. Foreldrene minehadde ikke planlagt å bli derlenge, men de ble værende i 18år.

”Vi snakker så ofte om det å hørehjemme, om det å ha røtter etsted, men mennesker har jo ikkerøtter, vi har føtter. Vi kanbevege oss fritt. Hjem, det er noevi har i hjertet, og nettopp fordijeg har føtter, og ikke røtter, så erjeg fri," sier du om deg selv påYou Tube. Kan du forklare hvadu mener med dette?

En annen måte å si det på er atdu bærer hjemmet på ryggensom en snegle. Mange knytteraltfor mye av identiteten sin tilder de bor eller der de kommerfra. Rapperen Rakim sier: ”itaint where you’re from, it’swhere you’re at”. Det synes jeger bra sagt. Det som er viktig erhvor man er og hvor man er påvei. Hjemme kan være flere steder på en gang. Jeg bodde ettår i England da jeg studerte, ogpå et eller annet tidspunkt bledet også hjemme. Jeg huskerjeg glemte igjen en bok da jegvar på ferie i Norge, og sa tilforeldrene mine at jeg haddeglemt boken hjemme. Det varen fin følelse. Boka var hjemmei London.

Er det fordi hjemmet er i hjerteteller på ryggen du også velger åstille til valg i Oslo?

Jeg har bodd i Oslo siden2005, og vært her hver sommersiden 2001. Oslo er hjemme.

Eier du selv bolig?

Ja, jeg eier egen bolig.

Basert på din egen erfaring, synes du det er nok informasjontil førstegangskjøpere?

Som førstegangskjøper er duhelt avhengig av å ha folk rundtdeg som har gjort det før. Selvspurte jeg pappa, og snakketogså mye med venner på minegen alder som hadde gåttgjennom samme prosess. Det er vanskelig å være bevisst noknår en går på vising. Det skalmye til å forstå alle eiendoms-meglernes sjargonger.

Leieboerforeningen har lengeholdt egne kurs for somaliere sombosetter seg her i landet for å for-berede dem på hvordan det er åbo i Norge. Bør man holde kursfor andre innvandrer grupper?

Det kan godt være nyankomneinnvandrere kan ha behov forden typen informasjon.

Har du selv opplevd noen formfor diskriminering på leie -markedet?

Alle priser er inkl. mva. og miljøvederlag · Frakt kommer i tillegg

Tilbudene gjelder til og med 18. september 2009 eller så langt beholdningen rekker.

Kjeller Vest 32007 KjellerTlf. 815 58 58 2

Bruveien 12 3055 KrokstadelvaTlf. 815 58 58 1

Profiltyper

Classic pro�len passer godt til sprossevinduer og klassiske boliger.

Softline tilpasset en moderne og minimalistisk stil, og er enkel med en myk avrunding på kantene.

Nytt liv til boligen

Type 712

89 x 139 cm 2.495,– 99 x 129 cm 2.495,– 99 x 139 cm 2.495,– 99 x 149 cm 2.595,–

Umalt

Krysspost

89 x 139 cm

2.495,–

SOMMERTILBUD

– alt i vinduer og dører

Mange muligheterVelg den løsning som passer deg og din bolig best

Begrenset antall

Type 617

89 x 89 cm 2.095,– 109 x 109 cm 2.295,–

Umalt

Sprosse

89 x 89 cm

2.095,–

SOMMERTILBUD

Ilagt sprosse Pålimt sprosse Pålimt sprosse med wienersprosse

Sprossetyper

Gjennomgående sprosse

Begrenset antall

Siden jeg først og fremst harbodd på studenthybler harjeg ikke opplevd det.

Du har gitt uttrykk for mildirritasjon over at de fleste politiske spørsmål du blir stilthandler om asyl- og integre-ringspolitikk, holdninger tilhomofili og tvangsekteskap.Hva synes du om eiendoms-skatten?

Jeg er for skatt av de flestetyper. Skatten er selve pilareni velferdssamfunnet vårt, såden betaler jeg med glede.Det er den som gjør at vi fårrustet opp skoler, helsevesenog veier. Når det gjelder eien-domsskatten, stoler jeg på atpolitikerne lokalt gjør engrundig vurdering hvis deinnfører den.

Etter at det ble åpnet for åskattlegge eiendommer utenforbymessige strøk, har stadig flerekommuner benyttet anled-ningen til også å skattlegge hytter. Er det bra?

Jeg synes det er fint at de somhar mye bidrar mye til felles-skapet.

Så du frykter ikke at skattenskal slå urettferdig ut, slik atfor eksempel personer som arveren gammel hytte risikerer åmåtte selge på grunn av høyskattebelastning?

Jeg velger å stole på at politikerne lokalt tar de rettevalgene.

Jeg har lest at du har en storlidenskap i livet – sjokolade - og har en wall of shame medsjokoladepapir i leilighetendin. Har du andre sprelskeinteriørtips til Hus & Boligslesere?

Jeg har ikke den nå lenger.The wall of shame forsvantda jeg kjøpte meg egen bolig.Det eneste sporet jeg har avnoe tilsvarende i dag er enkjøleskapsmagnet der detstår: ”There’s nothing withme that a little chocolate can’tfix.”

Du har satt fokus på vold motkvinner og vold i hjemmet.Hvordan skal vi få kontrollover det som skjer innenforhusets fire vegger?

Ofte er det små ting som skaltil. Det er forskjell på å bryoss med og å bry oss omnaboen. Vi må bli flinkere tildet siste. Det er helt legitimtå melde fra. Hører du skrikog rop, er det bedre med ensamtale for mye enn en sam-tale for lite. Oppdager mannoe mistenkelig kan manogså spørre på en ydmykmåte. [email protected]

Spar energi!

Sundolitt ® Ringmur

Byggsystemet Sundolitt® Ringmur er ut viklet for å gi en

av markedets laveste varmetap. Det å isolere riktig og

forskrifts messig er en god investering, både på kort og

lang sikt. Det gir bedre bokomfort, lavere energiforbruk

og redusert risiko for fukt- og frostskader. Systemet er

enkelt å sette opp, og har kort byggetid.

For mer informasjon: www.sundolitt.no

• Forskaling, isolasjon og puss i ett

• Kort byggetid

• Bredt bruksområde

• Komplett system

• Tidsriktige løsninger


AnbudstorgetSøker du håndverker?

Be om anbud på jobben!

www.anbudstorget.no

AnbudstorgetAnbudstorget

26 • hus&bolig 4–2009

Har du et gammelt hus, mennye vinduer? Vet du i så fall omdet er to- eller trelags? Og omdet er gass eller luft mellomlagene – samt hva slags karmerde har? Fra og med januar 2010må alle som skal selge eller leieut en bolig som er større en 50kvadratmeter legge frem en

energiattest til kjøper eller leietager.Energiattesten er et dokument som skalvise hvor energieffektiv bygningen er.Attesten består blant annet av etenergimerke med en karakter der A erbest og G er dårligst, samt en liste overtiltak som kan iverksettes for å redusereenergibruken. Attesten baseres på enslags ”energiselvangivelse”, der boligenseier selv logger seg inn på energimerke-ordningens nettsider og fyller ut infor-masjon om bygningen. Har du opp-gradert boligen etter at den ble bygget,risikerer du et uforholdsmessig dårligenergimerke – og i verste fall lavere prisfor boligen ved salg eller utleie – dersomdu ikke er nøye med å fylle ut fakta omalle endringene bygningen har værtigjennom.

Test – Kan du oppgi lite data, erbyggeår, type bygg og gulv -arealet viktige faktorer. Davelger programmet typiskeverdier ut fra dette, fortellerseksjonsleder Birger Berge-sen i Norges Vassdrags- ogEnergidirektorat (NVE),

Snart klart forenergiattest

Fra januar må du som skal selge eller leie ut boligen eller hyttasørge for at bygningen er energimerket. Energiattesten fyller

du selv ut på internett. Har du lite informasjon om bygningen, risikerer du å ende opp med et dårligere

merke enn du egentlig fortjener.

TEKST: RIKKE ÅSERUD

Birger Bergesen

AB

CD

EF

G

F

ENERGI

ATTEST


som står for utformingen av energisel-vangivelsen.

I vår ble ordningen prøvd ut iElverum og Trondheim. Huseier Tore A.Torp er en av de om lag 800 frivilligesom prøvde å fylle ut energiselvan-givelsen. Han er sjokkert over attestenden ga ham.

– Etter at jeg installerte varmepumpefor noen år siden, har strømforbruketmitt ligget rundt 28 000 kWh i året.Men da jeg etter beste evne hadde fylt utalt jeg kunne på energimerkeordningensnettsider, endte jeg med et beregnetenergiforbruk på 77 000 kWh. Etter enny runde kom jeg ned i 72 000. Det erlikevel milevidt unna mitt egentligeenergiforbruk, sier Torp. Han trorhoved problemet var at han ikke fikk spesifisert at da han bygde i 1984, valgtehan ekstra isolasjon i vegger og tak og denyeste, mest energieffektive vinduene påmarkedet.

– Dermed må byggeåret ha vært heltavgjørende, påpeker Torp. Seniorråd-giver Olav Isaksen i NVE gir ham langtpå vei rett i dette, men understreker atdet blir mulighet til å spesifisere sliketing i den endelige versjonen av selvan-

givelsen. Det erdessuten ennå ikkeavgjort om bereg-net energiforbrukvil komme med påenergiattesten iden endelige ver-sjonen. Torp erlikevel kritisk.

– I andre landhar de et energiser-

tifikat som utstedes av en objektiv fag-person. Muligheten til å få feil er langtmindre. Det kan ikke være heldig at ord-ningen så til de grader er svekket og kut-tet ned til å bli en merkeordning basertpå egenmelding her i landet, mener Torp.

Advarer mot gode rådOgså seniorforsker Tor Helge Dokka vedSintef Byggforsk er kritisk til atenergimerkingen kun har én kilde:Byggets egen eier.

– Jeg pleier å sammenligne det medEU-kontrollen på bilen. Det er ingensom foreslår at man skal utføre den selv,sier Dokka, som håper energiselvan-givelsen bare blir en midlertidig over-gangsordning.

F a k t a

EUs energidirektivNår ordningen med energimerking av byggkommer i gang i Norge, er det nøyaktig fireår for sent i følge kravet i EUs energidirek-tiv fra 2002. I mai ble Norge dømt i Efta-domstolen for sommel på området. Menselv når ordningen kommer i gang, tvilerblant andre Naturvernforbundet på omNorge oppfyller EU-direktivet, som iartikkel 10 krever at ”uavhengige sak -kyndige” tar seg av energisertifiseringenav bygninger.

Olje- og Energidepartementet viserimidlertid til at de enkelte land har en vissfrihet med hensyn til form og metode forgjennomføring av bestemmelsene i EU-direktivet, og mener Norge dermed likevel oppfyller sine forpliktelser.

Lavenergiutvalgetønsker endringerEt halvt år før energimerkeordningen ersatt ut i live, kommer det regjerings -utnevnte Lavenergiutvalget med forslag til omfattende endringer av ordningen.Utvalget ønsker at energimerkingen skalforetas av kompetente, uavhengige tredjepersoner, slik som i de fleste andreEU-land, og at det opprettes en støtteord-ning for å finansiere dette. I tillegg foreslårutvalget å samkjøre byggeforskriftene ogenergimerkingen, som i dag eksistererside om side og i mange tilfeller kreverdobbel dokumentasjon.

Andre kan gjøre jobbenDersom du selv ikke ønsker eller klarer åenergimerke boligen din, kan du overlatedet til hvem som helst andre, for eksempeleiendomsmegleren, et familiemedlem elleren bygningskyndig fagperson. Hovedsake-lig vil utfyllingen av ”energiselvangivelsen”foregå på nett, men det skal også væremulig å gjøre det på papir. Energiattestenskal legges ved papirene når du skal selgeeller leie ut. Dersom attesten er feil fordidet er oppgitt uriktige opplysninger omboligen, vil det være å anse som en man-gel på linje med andre feil og mangler vedsalget eller utleien av boligen.

AB

CD

EF

G

ENERGIATTEST

Olav Isaksen

➤

enøk

FARE FOR FEIL: Sitter man ikkemed eksakt kunnskap om

husets tekniske standard, kanman ende opp med en sværtdårlig enerigattest. Illustra-

sjon: Geoffrey Kempton.

C

28 • hus&bolig 4–2009

– På sikt må vi få kompetente per-soner som kan gjøre dette ordentlig, ikkeminst for å sikre trygg rådgivning, menerhan. Energiattesten kommer nemlig ikkebare til å si noe om bygningens energi-bruk, men også til å gi råd om hvordanenergibruken kan reduseres. Typisketiltak vil være etterisolering av loft ogkjeller, men Dokka advarer folk sterktmot å stole for mye på slike råd. Han

påpeker at energieffektiviseringstiltaksom oftest krever inngående kunnskapom bygningsfysikk, og at for eksempeletterisolering kan være svært problema-tisk.

– Såkalte gode råd om lufttetting kani verste fall føre til store problemer medinneklima, muggsopp og råte, påpekerhan. Også NVE understreker at det bliropp til huseier å vurdere og å videre -

utrede de økonomiske og tekniske aspek-tene ved forslagene i attesten.

Mangler oppfølgingUtredningssjef Dag Refling i HuseiernesLandsforbund er i utgangspunktet posi-tiv til energimerkeordningen. Hanpåpeker at det blir en billig og effektivløsning for huseierne, og at mangel påkyndige fagfolk ikke nødvendigvis er

Bygningstype: Byggeår og bygningstype er viktige faktorer i den enkle registreringen.

Varmepumpe: Har du varmepumpe, skal duspesifisere hva slags type.

Ventilasjon: Her gjøres du oppmerksom på atsystemet velger en ”konservativ verdi” dersomdu ikke kan spesifisere hva slags ventilasjons-system boligen har.

ENERGI

ENKEL REGISTRERING:Kan du oppgi lite data om boligen, er byggeåret og gulvarealene viktig.Dataprogrammet velger da typiskeverdier. Her resulterer den enkleregistreringen i et energimerke med lav karakter.

ENKEL REGISTRERINGSprikenderesultatEn foreløpig versjon av selv-angivelsen man skal fylle utfor å få en energi attest liggerallerede ute på internett. Hus & Bolig har testet den.

Hus & Bolig har testet både den enkle ogden detaljerte måten å registrere boligenpå. I begge tilfeller er det tenkte eksempe-let et trehus fra 1924. Huset har et bruks-areal på 254 kvadratmeter, og ble betrak -telig oppusset/rehabilitert i 2005. Det harbergvarmepumpe med oljekjel for topp-lastene, og lukket vedovn.

I den enkle registreringen har vi tattutgangspunkt i at man har liten kjennskaptil de tekniske installasjonene i huset, ogblant annet svart ”vet ikke” på spørsmålom ventilasjonsanlegget. I den detaljerteregistreringen har vi blant annet oppgitt athuset har balansert ventilasjon, at huset blerehabilitert i 2005, at vinduene er fra 2005,at husets tre dører er godt isolert, samt fyltut arealspesifikasjoner av vegger og vind-uer etter beste evne.

Hus & Bolig erfarte at man i den avan-serte registreringen skal oppgi detaljerlangt utover det som finnes i en vanligtakst, for eksempel en spesifisering avvindusarealene på hver enkelt vegg. Harman ikke slike opplysninger tilgjengelig,kan det ta timer å fylle ut denne registre-ringen. Den enkle registreringen tar fåminutter, men i vårt eksperiment ga den etdårligere energimerke enn den detaljerte.

Den endelige versjonen av energimer-keordningens to registreringsmåter er fort-satt ikke klar, og har derfor ikke vært muligå prøve ut. [email protected]

➤


Teknisk utstyr: Her får du muligheten til å spesi-fisere varme- og ventilasjonssystemet i boligen.

Kjeller: Om kjelleren er oppvarmet og hvordanden ligger i terrenget er også viktig.

Vinduer: Du kan enten spesifisere året vindu-ene er fra, eller hva slags type vinduer det er iboligen. Vinduenes areal oppgis også.

Sammendraget: Her får du oversikten over alleopplysningene du har gitt.

AB

CD

EF

G

ATTEST

AVANSERT REGISTRERING

AVANSERT REGISTRERING: Har du endret på noe i boligen siden den ble bygget, foreksempel etterisolert, må du oppgi det iden avanserte registreringen for å få positivuttelling på energiattesten. Den avanserteregistreringen gir her et bedre energimerkeenn den enkle. Bygningsform: Formen på bygningen og

himmelretningen kan ha noe å si for energi -effektiviteten.

negativt. Undersøkelser Huseiernes søs-terorganisasjon har gjort i Tyskland, visernemlig at ulike fagfolk bedømmersamme hus svært forskjellig. Refling set-ter imidlertid et stort spørsmålstegn vedoppfølgingen av attesten.

– Når du sitter der med en attest oggode råd – hva gjør du så? Vi manglertotalt en videre oppfølging, sier Refling,som etterlyser langt større belønning av

energieffektiviseringstiltak.– Finansieringshjelp, skattestimulans,

avgiftsstimulans eller personlig rådgiv -ning til huseierne – det er mange måterman kan tilrettelegge på. Men på dettepunktet er huseierne fullstendig parkertfra myndighetenes side, mener Refling.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård iOlje- og energidepartementet tror på sinside at merkeordningen i seg selv vil

virke stimulerende på energieffektiviser-ingslysten hos huseiere.

– Med energiattesten kommer enbevisstgjøring. Boligens energibruk blirnoe boligkjøpere vil legge merke til, ogdermed vil de som har satset på energi -effektivisering og en mer klimavennligenergibruk få betalt for det, sierHjørnegård. [email protected]

Varmepumpe: Dersom varmepumpen også varmer tappevannet, har du mulighet til å opplyse om det her.

enøk

➤

C

30 • hus&bolig 4–2009

fyr

ne til de klassiskdert mosmetidig samav rmiljøkal sken elsrjøgav

en ir ging yredfVVedf

tbenR

ffft

dellene.e mo til de klassisk ke moekffeen er den m ostidig

signedee tfot deer tas al Cer varme, ehagelig b

ennende hjemmekrtb

ytr

dellene.e ttDevarmekilde. tiv ekktiv

e årV. rjøgavm ost signetidig samog al trynø2OC

ennende hjemmek

ildse våralle jelder ge de tiller edsrtilfer eispingertseinvull diferven tidig

ennende hjemmek

de a rfeder te tsengetrsde

når Men . ing

osennende hjemmek

t på renkkt på rvi har tan du trr kofSå der

r.nowww

gt handle på uen!tset på r

eende og detst handle på uygan du tr

eis.nodpr

sign - eende og de


TEKST OG FOTO: STINE ERIKSEN

Det var egentlig tilfeldig at familienendte opp med komfyren. På enhandletur til Felleskjøpet på Vegglifor å kjøpe gummistøvler åpenbarte denperfekte vedovnen seg.

– Jeg falt for designen, sier Kari-AnneSolberg, som ikke behøvde å overbevisemannen om at den vedfyrte komfyrenvar det rette valget. De hadde bestemtseg for å bytte ut den store peisen med envedovn, men hadde etter mye leting ikkefunnet en de likte. I brosjyren i butikkenså de derimot én.

– Størrelsen var perfekt til peisstedet.De små vedovnene ville sett stusselig ut,men med en komfyr på toppen ville veg-gen utfylles perfekt, sier hun.

MatlagingOvnen kjøpte de usett, etter at Kari-Anne forelsket seg i bildet hun så i kata-logen. En uke etter at de bestilte den påFelleskjøpet, kunne de hente den påsamme sted. De betalte 17 000 kronerfor ovnen, 7 000 mer enn en vanlig ved-ovn ville kostet. Men da fikk de også enekstra finesse på kjøpet. Monteringen varforholdsvis enkel, men å frakte ovnen til

hytta var et større prosjekt. Det tok firesterke menn å bære ovnen de 100meterne fra parkeringsplassen til hytta.

I utgangspunktet var vedkomfyrenment som varmekilde. At komfyrenskulle brukes daglig i matlagingen haddeparet ikke forventet. Nå våkner barna tilnystekte rundstykker, stekt i en ekte ved-fyrt komfyr, hver morgen. Hytta, somtotalt har ti sengeplasser, er ofte fylt tilranden i høysesongen. En ekstra komfyrer til stor hjelp når mange munner skalmettes. Da brukes komfyren både til åholde maten varm, og til å steke mat frabunnen av.

– Matlaging i vedkomfyr er ingenkunst, sier Kari-Anne, men innrømmerat hun ikke er helt stødig på brukenenda. I tillegg til vedkomfyren har degasskomfyr i hytta, men til steking fore-trekker hun vedkomfyren. Termometeretviser til enhver tid hvilken temperaturovnen holder. Varmen reguleres medmengden ved og ved å åpne og lukkeovnsdøra. Med for mange vedkubber iovnen brennes baksten lett i bunnen.Hyppig åpen komfyrdør kan hindregjærbaksten i å heve. Men Kari-Anne harbakt boller i ovnen, som ifølge gutteneog bestemor ble veldig gode.

– Med litt trening fungerer det kjem-pefint, sier hun.

Renessanse for vedfyrte komfyrer

Moderne vedkomfyrer har lite til felles med den gamlestøpejernstypen fra fortidens kjøkken. På hytta hosfamilien Solberg er vedkomfyren et sentralt møbel, og fungerer både som varmekilde og til matlaging.

VELDUFTENDE: På hyttahos Kari-Anne Solberg

er stekovnen alltidvarm, og nystekt gjær-bakst er hverdagskost.

➤

enøk

Eneste varmekilde Hytta på Veggli ble bygget i 1971. Enandre etasje ble tilført i 1999. De to eta-sjene er hver på 56 kvadratmeter, og ved-komfyren er hyttas eneste varmekilde.Ifølge paret er ovnen absolutt tilfredsstil-lende, og de behøver ingen flere varme-ovner. På en vinterdag, om familienankommer hytta rundt barne-tv tid, så erhytta ordentlig gjennomvarm i ti-elleve-tiden.

Familien er så fornøyd med den ved-fyrte komfyren at de vurderer å kjøpe enliknende til å ha hjemme på gården vedHolmestrand i Vestfold.

– Det er noe nostalgisk over det å haen vedkomfyr, mener Kari-Anne. Pro-duksjon av ovner i støpejern har en rikog sammenhengende tradisjon i Norge.Mange husker de fra gamle dager, damange besteforeldre laget mat på gamlevedkomfyrer. I 1940-årene sank produk-sjonen av ovner drastisk, ettersom elek-trisitet da var blitt vanlig. Men de nyevedfyrte komfyrene med moderne fyr-ingsegenskaper har komfyrene fått enrenessanse.

Effektivt energilagerKim Nordnes er salgssjef hos Bye. Hankan bekrefte at flere ønsker seg vedfyrtekomfyrer.

– Mange vil ha noe litt annerledes, ogovnene fungerer som et fint møblementsamtidig som de er praktiske. På dagensmoderne kjøkkenkomfyrer kan du steke,koke og bake helt uten strøm. Mangevelger et slikt alternativ til hytta, mensnoen også velger å ha vedfyrt komfyrhjemme i huset, sier Nordnes.

Hele komfyren er et effektivt energi-lager, som jevn og trutt fører varme frakjernen til ovnene og kokeplatene.Ovnen er alltid klar til bruk og passer segselv. Ifølge Nordnes har de også myelengre gjennomsnittlig levetid enn van-lige komfyrer. I fjor solgte de nesten 600vedfyrte komfyrer, og de rapporterer omen liten økning i år.

Hos Varmefag er ikke etterspørselenetter vedkomfyrer stor. De mindre, klas-siske støpejernsovnene i retroversjon erderimot populære blant hyttefolk.

– De er fine å se på og skaper assosia-sjoner, sier Sindre Baardson i Varmefag.Ovnene har kokeplater på toppen, meningen stekeovn.

Restaurering av gamle ovnerFlere ønsker å restaurere sine gamle ved-fyrte kjøkkenovner. Tor Karoliussen bru-ker fritiden sin til å sette gamle ovner til-bake i opprinnelig stand.

– Det er fint at folk tar vare påovnene sine. Mange av dem er flotte, ognoen har antikvarisk verdi. Men de slu-

ker ved, og er ikke lenger egnet til dagligfyring, sier han.

De gamle ovnene slipper ut en størremengde partikler enn verdiene gitt iNorsk Standard, og er dermed kun lovligom de står på sitt opprinnelige sted. Detkan søkes om dispensasjon hvis det fore-ligger særlige grunner til det.

32 • hus&bolig 4–2009

KOMBILØSNING: Vedovnen i rustikk design med serpentinstein passer perfekt inn der den gamlepeisen stod. Et termometer viser varmen i stekovnen på toppen.

34 • hus&bolig 4–2009

GRØNN VARME: AGA Rayburn R200SFWføres av Ita design. Vildu ha den kombinertevedovnen og komfyren

må du ut med hele 49 000 kroner.

Foto: Ita design.

NOSTALGI: Dennesvartovnen, en Ula-brand Ni 619 A, blerestaurert og satt innfør det ble påbudtmed rentbrennendeovner. Vær oppmerk-som på at slike ovner idag kun kan brukes iden boenheten denopprinnelig står i.Foto: Frode Fotograf.

RETRO: Med assosiasjoner til 100 årgamle vedovner, fremstår støpejerns -ovnen G1 som et friskt pust i retro -versjon. Ovnen er utviklet med densiste forbrenningsteknikken, og er

både rentbrennende og økonomisk åfyre med. Kokeplate på toppen.

Veil. pris: 11 800 kroner. Foto: Varmefag.

Matlaging på flammer

I tillegg til å fungere som oppvarmingskilde kan vedkom-fyren brukes til all slags matlaging. Det finnes et bredtspekter å velge mellom, der alt fra bollebakere til pro -fesjonelle kokker får utført sine kunster. Du kan sparebåde penger og miljøet ved å lage mat på flammene, og det finnes ovner som passer inn i ethvert kjøkken.


NOSTALGISK: Etasjeovnen fraMorsø med koke-plate er inspirert avstøpejernsovner fradet 18. århundre ogble første gang pro-dusert i 1934. Denstørste forskjellener at denne er rent-brennende og miljø-vennlig. Veil. pris:15 495 kroner. Foto: Varmefag.

ROSETTA: En vedkomfyr med mulighet for både koking og steking.Temperaturen i stekeovnen vises tydelig på gradestokken i ovns -døren. Komfyrene har røkutløp på høyre side i bakkant, på topplateneller høyre side bak. Veil. pris: 14 990 kroner. Foto: Bye.

DE LUX: America Nero er enstilfull elegant kjøkkenkom-fyr som passer på et stortkjøkken. Stor stekeovn ogvedilegg, passer til en storhusholdning. Veil. pris:42 990 kroner. Foto: Bye.

enøk

36 • hus&bolig 4–2009

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

Bor du i en standard enebolig kan eninvestering på 10 000 kroner i strøm-styringsutstyr gi deg en besparelse pårundt 6 000 kroner i året. Det vil si atpengene du legger på bordet for selvestyringssystemet vil være nedbetalt på iunderkant av to år. Søker du Enova omstøtte til oppføringen, kan du i tillegg få4 000 kroner i sponsing. Til tross fordette, er interessen for denne typenteknologi laber her i landet. Siden Enovainnførte den eksisterende støtteordnin-gen i 2006, har bare 946 huseiere benyt-tet seg av tilbudet. Til sammenligning

har over 7 000 nordmenn fått støtte tilinstallasjon av varmepumper, og over2 000 har mottatt penger for å installereen pelletskamin.

– Vi hadde forventet at langt flerehadde grepet sjansen og søkt om støtte tilinstallasjon av strømstyringssystemer.Dessverre har det vært svært lite fokus pådenne typen løsninger, og det kan se utsom at forbrukerne fortsatt er litt for litekjent med hva som eksisterer der ute, sierArne Morten Lundhaug Johnsen iEnova.

Tror det er dyrtMed et automatisk styringssystem kan

du regulere varmen i hele huset med etttastetrykk, eller programmere varmen tilå slå seg av og på på bestemte tider. Detfinnes også mer avanserte løsninger, derdu kan koble på det meste av elektriskutstyr i huset, som ventilasjon, alarmer,solavskjerming, kaffetrakter, stereo ogkomfyr. Bare fantasien setter grenser.

Agnar Holen, seksjonssjef i bransje-organisasjonen Nelfo, tror mye av grun-nen til den lave interessen for dette er atdet har vært for mye fokus på deavanserte tekniske løsningene, både imedia og i markedsføringen.

– Folk flest tror smarthusteknologi erkjempedyrt, og kun egner seg til instal-lasjon i nybygg. Faktum er at du kan fåen rekke enkle og rimelige løsninger somfungerer trådløst og passer i både nye ogeldre bygg, sier Holen.

Han får støtte av Lundhaug Johnsen iEnova, som også tror de større smarthus-

I mange hjem er badet familiens favorittrom. Det skyldes med stor sannsynlighet varmekablene under baderomsgulvet.Den samme komforten kan man skaffe seg i alle rom. Nexans har varmekabelprodukter som passer for de aller fleste rom samt “uterommet”.Tradisjonelt forbindes varmekabler i gulv med støping og tykke gulvkonstruksjoner. I dag finnes løsninger for lavt-byggende støpte gulv (rask oppvarming), og løsninger som ikke krever innstøping.

G l o b a l e x p e r t i n c a a n d c a b l i n g s y s

ALDRI MER KALDE FØTTER!

MILLIMAT™ - lavtbyggende varmekabelmatte forrehabilitering, byggehøydekun 4,5mm.

SNOWMAT er ideell for rask og kostnadseffektiv installasjon av is - og snøsmelteanlegg i utendørsare-aler som oppkjørsler, gårdsplasser, etc. Kan benyttes i arealer med asfalt, betong, heller eller stein.

MILLCABLE (varmekabel)og MILLICLICK (plate med sporfor varmekabel). Med denne løsnin-gen er det ikke behov for støpemasse.I tillegg til varme gir løsningen ogsåøkt isolasjon i gulvet og trinnlydsab-sorbering.Gulvarmesystemet bygger 8mm inkl. plate og varmekabel og er egnetbåde til rehabilitering og nybygg.

Tradisjonell Nexans varmekabel er ideelle for gulv oppvarming i støpte gulv, både tradisjonelle og lavtbyggende.

Liten interesse for smarte løsningerInstallerer du et styrings system for det elektriske anlegget i boligen din, kan du spare mellom 15 og 20 prosent på elektrisitetsregningen. Likevel velger få nordmenn å investere i såkalte smartløsninger.


løsningene kan blir for avanserte formannen i gata.

– Mange synes nok dette er spen-nende, men tenker kanskje at det er etstort steg å ta. Bedre markedsføring av dehelt enkle systemene hadde nok slåttbedre ut. Det finnes en rekke gode pro-dukter der ute, og til og med de som bori små enkle leiligheter kan ha penger åspare på å investere i styringssystemer.Ikke minst gjelder det for dem som ermye borte på dagtid. Da kan man brukebåde dag- og nattsenking, sier LundhaugJohnsen.

Sover i timenSlik det fungerer i dag, bestiller de flesthuseiere en elektroinstallatør kun nårnoe er galt med det eksisterendeanlegget, eller når de skal bygge nytt.Derfor tror Lundhaug Johnsen det erviktig å øke installatørenes bevissthet pådette området.

– Det er nok mange elektroinstal-latører som sover litt i timen i forhold tilå foreslå ting som dette når de er ute hoskunden. Jeg mener det burde være en

selvfølgelighet for dem å prøve å selgeinn et produkt som de både kan tjenemer på og som samtidig vil spare strømfor kunden, sier Lundhaug Johnsen.

Ifølge Bjørn Sørensen i Nelfo, harorganisasjonen den siste tiden hatt enrekke møter for å øke fokuset påstyringssystemer blant medlemmene.

– Det er nok riktig at mange instal-latører tenker ganske tradisjonelt, og kunfokuserer på opplegg av stikkontakter.Dette er et område som er veldig i tidenpå grunn av økt miljøfokus i befolknin-gen, så det er ikke tvil om at man burdekunne omsette mer av denne typen pro-dukter, sier Sørensen.

Vurder behovetIvar Hansen, markedssjef i Glen-Dim-plex som blant annet markedsførerstyringssystemet Nobø Orion, mener deter to muligheter hvis du vurderer åinvestere i et styringssystem. Enten kandu gå for helt enkle timere, der du kanstille inn hver enkelt ovn individuelt,eller du kan gå for en løsning med sen-tralstyring der du kan styre varmekabler,lys og annet utstyr. Hva du skal velge eravhengig av egen økonomi og størrelsenpå boligen din.

– Konstnadsmessig er det et krys-ningspunkt mellom de helt enkletimerne og de sentrale styringsenhetene.Krysningspunktet ligger på mellom seksog sju ovner, sier Hansen.

En styringssentral koster ca. 3 000kroner. I tillegg må du ha en mottakerpå hver enkelt ovn. Har du sju ovner,kommer totalprisen med mottaker samtstyring av tre varmekabler opp i rundt10 000 kroner. [email protected]

Foto: S

pot

enøk

38 • hus&bolig 4–2009

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET MED CTC VARMEPUMPERVil du redusere fyringsutgiftene dine? Velg en miljøvennlig varmepumpe fra CTC. Vi har varmet opp norske hjem i generasjoner. Væske-vann varmepumpen CTC EcoHeat er stillegående, for-beredt for tilkobling til solenergi og gir unik besparelse. Luft-vann varmepumpen CTC EcoAir er effektiv helt ned til -15 °C , og kan lett tilpasses eksisterende eller ny fyrkjele. Alle varmepumpene kan via en tilleggsmodul styres fra din mobiltelefon.

Hvor mange kilowatt-timer sparer jeg? Gå inn på våre hjemmesider, www.ctc.no, fyll ut vårt kalkyleskjema, og se hvor mange kWh du sparer på et år. CTC - naturlig oppvarming.

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET

SPAR

opptil

på fyrings

utgiftene


➤

– Vi har levert rundt 150 peisovner medvannkappe til vannbårne varmesystemeri boliger over hele landet siden vi startetmed disse produktene i 2002. På lands-basis er det svært få andre firmaer somdriver med akkurat dette, så det har ikketatt helt av i Norge ennå, forteller pro-duktansvarlig Roy Eng i Ole ChristianBye, en bedrift som blant annet har spe-sialisert seg på fornybar energi. Han trorimidlertid at det skorter på kunnskap omdenne typen system blant folk flest. Nårfolk bare får vite at det er mulig å kombi-nere peisovn og vannbåren varme, vil detbli langt mer populært enn i dag, spårhan.

– Alt vi har solgt så langt har tross altbare vært til folk som har snakket mednoen som har god erfaring med syste-met. Det sier jo sitt om at det fungerer,sier Eng.

Ved og vann hand i hand

En peisovn med vannmantel gjør det mulig å koble peisen tilden vannbårne gulvvarmen eller radiatorsystemet i boligen.

I europeiske land med langt høyere strømpriser er denne kom-binasjonen av peis og vannbåren varme en velprøvd løsning,

men foreløpig er den uvanlig og lite kjent i Norge.

TEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUD

TESTER: Ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås testes denne vedovnens evne til å varme både rommet den står i, og vannet i et vannbårent varmesystem.

enøk

40 • hus&bolig 4–2009

Vil dokumentereVed Universitetet for miljø og bioviten-skap i Ås tester sivilingeniør Harald Kol-vereid og kollega Svein Hestevik utdenne typen varmesystem for å doku-mentere effekten. I et stort lagerrom i enav universitetets murbygninger står enøsterriksk peisovn og brenner med lystigflamme. Ovnen er koblet til et sinnriktsystem av vannrør og tanker. Hestevik,

som har jobbet med energieffektive tek-niske løsninger i 35 år, forklarer:

– Ved vanlig fyring vil en normal ved-ovn ha en effekt på ca. fem kilowatt. Påen time avgir en slik ovn rundt fire kilo-watt varme til rommet, mens én for-svinner opp pipa. Den ovnen vi tester uther har en effekt på femten kilowatt.Også her går én kilowatt opp pipa og fireut i rommet, men i tillegg går ti kilowatt

til å varme vannet i den store varmtvanns -tanken som den er koblet til. Ovnen giraltså både varme til rommet som en van-lig peisovn, og varme til vannet man hari gulvet eller i radiatorer i huset, sier Hestevik.

Ovnen som testes ut har samme stør-relse som en vanlig peisovn, men erannerledes bygd opp. Røyken går nemligikke direkte opp gjennom pipa, men

TO KAMRE: Sivilingeniør Harald Kolvereid regulerer flammene i de to brennkamrene med en hendel på siden av ovnen.


trekkes gjennom en rist og ned i etunderliggende brennkammer. HaraldKolvereid demonstrerer hvordan manved å slå over en hendel på siden avovnen endrer retningen på røykgassen.

– Når du får dratt røyken nedgjennom veden på denne måten, oppnårdu en mer fullstendig forbrenning, noesom er ønskelig både med tanke på for-bruk og utslipp. Det er røykgassen somvarmer opp vannet i varmeveksleren tilden 1 000 liter store varmetanken. Røyk-

gassen holder ca. 100 grader, forklarerKolvereid.

Med en kapasitet på 15 kilowatt bru-ker ovnen mer ved enn en vanlig ovn,men på grunn av det store brennkamme-ret trenger man ikke å mate den oftereenn andre ovner, man bare legger på merom gangen.

Kombinasjon med solSystemet er avhengig av en forholdsvisstor akkumulatortank, slik at varmenkan lagres. Med riktig størrelse på tankenskal det ikke være noe problem å fyreopp i ovnen på morgenen, dra på jobb,og så ikke fyre opp igjen før på ettermid-dagen, mener sivilingeniørene. Men sys-temet krever i tillegg en løsning når fyr-ingssesongen er over. Ett alternativ er åha en elkolbe som kobler seg inn auto-matisk når man ikke fyrer med ved. Menden ideelle avløseren for vedovnen er sol-fangere, mener forskerne.

– Vår, sommer og høst vil solfangeresørge for at man har varmtvann selv omman ikke fyrer, sier Kolvereid.

Dette er en kombinasjon som huseierMagne Barbøl nå får testet ut. I vinterbyttet han ut den 30 år gamle oljefyrenhan hadde i huset med en vedovn somhan koblet til radiatorsystemet. I som-mer kom også solfangerne på plass.

– Så langt har det fungert veldig bra.Installasjonen av hele systemet var riktig-nok forholdsvis dyr, men oljefyren varutslitt, og da koster det en hel massepenger uansett hva man gjør, sier Barbøl.Han er likevel optimistisk med tanke påøkonomien.

– Jeg satser på at systemet har nedbe-talt seg i løpet av en femårstid, sierBarbøl.

Kan spare myeDet er likevel økonomien som foreløpigsetter den største stopperen for utbre-delsen av slike systemer, mener SveinHestevik i Ås.

– Problemet i dag er at utstyret stortsett er for dyrt. Våre beregninger viser attradisjonell vedovn og strøm til oppvar-ming foreløpig vil være mer økonomiskfor de fleste eksisterende boliger enndette systemet, sier Hestevik. Han håperEnova vil komme på banen med støtte-ordninger for systemet.

– Det er blant annet derfor det er så

viktig for oss å dokumentere effekten idette forskningsprosjektet, sier han.Enova vil på sin side ikke si et ord omhvorvidt de har planer om å innlemmevedfyrte vannsystemer i sin støtteord-ning.

– Dersom vi så mye som antyder at vikommer til å gå inn med støtte i et mar-ked, faller dette markedet totalt sammenfrem til støtteordningen er på plass.Ingen vil jo kjøpe noe rett før støtteord-ningen innføres, og dermed gå glipp avtusener, sier Sverre Inge Heimdal iEnova.

Selv om testingen av denne formenfor varmesystem er i startgropa, er SveinHestevik ikke i tvil om at systemet harfremtiden for seg. I regjeringens bioener-gistrategi, som ble lagt frem i april 2008,går regjeringen inn for å øke utbyg-gingen av bioenergi med 14 terrawatti-mer innen 2020.

– Peisovn med vannmantel er etåpenbart svar på denne utfordringen,mener Hestevik.

Hans utregninger viser at dersom enmillion av dagens peisovner fikk vann-mantling og varmelagre, ville regjering-ens mål være nådd. [email protected]

ILDSJEL: Svein Hestevik har jobbet med energieffektive løsninger i en årrekke.

– Hittil har vi vært bortskjemte med lavestrømpriser i Norge, noe som hindrer alternativ tenkning rundt oppvarming,

mener han.

enøk

42 • hus&bolig 4–2009

– Markedet er veldig bra om dagen. Salget av feriehus er nesten doblet sammenlignet med samme periode i fjor,og nordmenn er den desidert størstekundegruppen, forteller Leif Fourong,eiendomsmegler i Svensk Fastighets-förmedling.

60 000 nordmenn har fritidsbolig iutlandet. En av fire ligger i Norden.Ferske tall fra Prognosesentret viser at91 000 norske husstander planlegger åkjøpe hus i utlandet i løpet av de nesteårene. Det er en økning på 25 prosent franovember i fjor.

– Etterspørselen svinger med kro-nekursen, men jevnt over er det stor

Nordmenn vil hasvenske stuer

Nordmenn valfarter til nabolandet for å kjøpe feriehus. Svenske eiendomsmeglere forteller om enorm interesse

fra nordmenn som vil ha hytte hos Søta Bror.

TEKST: STINE ERIKSEN

interesse for feriehus i Sverige fra nord-menn, sier Fourong. Han forteller atnordmenn etterspør alle typer hus, menmest populære er de eksklusive boligenemed havutsikt i prisklassen tre til seksmillioner. Flere nordmenn vil også hasmå gårdsbruk.

Realiserte hyttedrømmenEt hus i Mellerud i Dalsland oppfyltehyttedrømmen til Leif Erik Thorstensen.Han kjøpte huset i Sverige i 2005, ogtilbringer så mye tid han kan sammenmed familien på sitt idylliske feriested inabolandet.

– Det var tilfeldigheter som førte oss

til Mellerud. Da vi så eiendommen vedSveriges største innsjø Vänern til salgs,var det ingen tvil om at vi hadde funnetden perfekte hytta, sier Thorstensen,som til daglig jobber somprosjektleder i Lindorff iOslo.

Thorstensens svigerforel-dre hadde allerede kjøpt husi området, og er nå fast-boende i Mellerud.Thorstensen selv leker ogsåmed tanken om å slå seg nedi Sverige for godt når pen-sjonsalderen inntrer.

– Både jeg og kona trives

utrolig godt i Sverige, og det virker somom svenskene trives med å ha oss der,sier Thorstensen. Han forteller om etsted i utlandet der han møter nordmenn

daglig, der mat og drikke erbillig og kjøreturen fra Oslobare tar rundt tre timer.

Da familien Thorstensenfant sitt ferieparadis var denrelativt lave prisen en storbonus. Dagens gunstige val-utakurs og gode rente-betingelser gjør hyttekjøp iSverige svært attraktivt. Tallfra Statistiske Centralbyrån(SCB) viser at norske eiere


RIMELIG: Dagens gunstige valutakurs gjør detsvært attraktivt å kjøpe feriebolig i Sverige.Foto: Nina Granlund Sæther.

Leif Erik Thorstensen

STOR ETTERSPØRSEL: Nordmenn drømmer om eksklusiveferiehus med sjøutsikt. I Sverige er det mye å velge mellom. Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto.

➤

– Et smart sted å starte letingen etterhytte i Sverige er på nettsiden hemnet.se,foreslår Leif Fourong, eiendomsmegler iSvensk Fastighetförmedling. Det liggerogså svenske fritidsboliger ute påfinn.no.

– I Sverige er det ingen boplikt forhus og hytter. Finner du drømmehytta,og den er registrert som villa, er detingenting i veien for at du kan bruke densom fritidsbolig, og kun bruke den påsommeren, sier han. Men vær oppmerk-som på at noen leiligheter har boplikt,men altså ikke hytter og hus.

Stort ansvarI Sverige har kjøperen et større ansvar

44 • hus&bolig 4–2009

av fritidsbolig i Sverige økte mednesten ti prosent det siste året.

Holder bygder levendeJim Edelsvärd er eiendomsmegler iÅremäklerna, lokalisert i Jämtland, ogkan fortelle om en markeds-føringsstrategi som spiller på densterke kjøpekraften og den økendeinteressen for feriehus i Sverige blantnordmenn.

– Vi vender oss til norske speku-lanter når vi markedsfører sommerhusog også delvis helårsbosteder, fortellerEdelsvärd.

Sist måned kunne svenske Öster-sund-Posten meddele at én av tre hyt-ter i Åre-traktene eies av nordmenn.Ifølge Edelsvärd er tettheten avnorskeide hytter enda høyere i enkelteområder. I Storlien selges eksempelvisfire av fem hytter til nordmenn.

Ingen boplikt Invasjonen av penge -sterke nordmenn tilsvenske bygder får eien-domsmeglerne til åjuble, men medaljen haren bakside.

– Nordmenn presser ut bygdasegne ungdommer. De har størrekjøpekraft, og utkonkurrerersvenskene på boligmarkedet, fortellerMagnus Dahlin, konsulent inæringslivsetaten i Åre kommune.

Det finnes ingen boplikt i Sverige.Det betyr at nordmenn kan kjøpe husregistrert som helårsboliger til hytte-bruk. Det frie markedet gjør detvanskelig for unge svenske familier åetablere seg i områder som er attraktiveferiesteder for utlendinger. Samtidig erutlendingene med på skape arbeids -plasser på stedene.

Sören Ericsson er ordfører i Strøm-stad kommune, der nærmere 90 pros-ent av fritidsboligene selges til nord-menn. Svenske ungdommer ogpengesterke nordmenn konkurrererom de samme eiendommene. Likevel

er han positiv til nord-mennenes inntog.

– Nordmenn holderbygda levende. De holderliv i servicenæringen, somuten kapital fra Norge villegått dukken, sier [email protected]

IDYLL: Familien Thorstensen har funnet sitt drømmested ved Vänern. Foto: Privat.

TEKST: STINE ERIKSENFOTO: RIKKE ÅSERUD


➤

enn i Norge for å undersøke eiendom-mens tilstand. Fourong råder derforkjøpelystne nordmenn til en grundiggjennomgang av boligen de vurderer åkjøpe. Eventuelt kan man skrive underkontrakten med forutsetning om at enteknisk tilstandsrapport er tilfredsstil-lende. Boligen gjennomgås for feil ogbrister i bygningskonstruksjonen, og dufå

Documents

Returadresse: B-blad 4896 Grimstad Huseiernes Landsforbund › ... › tidligere-utgaver › 2009 › 2009---4.pdf2009 4•2009 kr49,-Energiattest snart påbudt: ... 10 Henger kraftuttrykk