11 Bv 8 - 2008

Me står føre ein spennande, ny vekstsesong. Sjeldan har det vore så sterk frustrasjon i næringa over høge prisar på mineralgjødsel. Husdyr gjød­sla har på grunn av dette ein langt høgare gjødselverdi enn før. Det vert viktigare enn nokon gong å setja fokus på rettare spreiing og utnytting av denne ressursen på garden.

Me skal ikkje grava oss inn i for mange detaljar, men det kan vera greitt å sjå på dei viktigaste skilnadane på næ­ringsinnhald i dei mest sentrale hus­dyrgjødselslaga:

Grisegjødsel inneheld om lag 75% meir fosfor enn blautgjødsel frå stor­fe, men grisegjødsla inneheld om lag halvparten så mykje kalium som stor­fegjødsla. Slektekylling­ og hønegjød­sel med tørrstoffprosent om lag 65, har ei volumvekt kring 0,4 kg/l. Det vil i praksis seia at for å få eitt tonn av slik vare, treng ein 2,5 m3.

Slaktekylling­/hønegjødsla er som vist særs rik på fosfor, og etter gjeldan­de regelverk kan vi nytta om lag 0,7 m3 av slik vare per da per år.

Det kan vera rett å sjå verdien av hus­dyrgjødsla i forhold til kostnad med til­svarande næringsstoff i mineralgjødsel. Slik situasjonen er i dag, vil blautgjødsel av storfe og gris ha ein verdi på nær kr 100 per tonn, medan fjørfegjødsel vil ha ein verdi på 5­600 kr per tonn.

Utfordringane i praksisHusdyrgjødsla inneheld både lett og tungt tilgjengeleg nitrogen. Den flykti­

Rett bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel

Husdyrgjødsel er ein viktig ressurs på garden, og rett bruk er viktigare enn nokon gong. Her blir gjødsla spreidd på overflata, via slange, og dermed reduserer ein marktrykket frå maskinane sterkt (Illustrasjonsfoto).

Ragnvald GramstadJæren Forsøksring

Kg næringsinnhald/tonnHusdyrgjødselslag Tot. N Fosfor KaliumBlautgjødsel storfe 6­7 % ts. 3,8 0,7 3,7Blautgjødsel gris 3­5 % ts. 3,8 1,2 1,8Slaktekylling/høns 65 % ts. 23,0 11,0 11,0

ge og lettare tilgjengeleg nitrogentypen finst i form av ammonium-N, og nor­malt utgjer denne opp mot 2 kg av om lag 3,8 kg total­N. Det er denne N­for­ma det er viktig at vi i praktisk gjødsling har stort fokus på. Her vil det føra for langt å gå inn i alle detaljer med omsyn til spreiemåtar og utnytting, men eg vil likevel sterkt oppfordra til å ta omsyn til følgjande viktige punkt:

Husdyrgjødsla bør spreiast tidleg –om våren til eng – tidleg, utan at det førar til stor jordpakking og øyde­lagt jordstruktur.Tidleg spreiing med tradisjonell –bladspreiar vil sikra om lag 50 % ut­nytting av ammonium­N.Tynn blautgjødsel er absolutt å føre­ –trekkja anten det gjeld breispreiing eller om ein legg gjødsla ut i striper.Bruk om mogleg større mengder om –våren (3­4 tonn per daa), og tilfør om lag 2­3 tonn per daa etter 1. siloslått.Dersom ein i større grad tilfører –husdyrgjødsla om våren og etter 1. siloslått, vil ein kunna oppnå to vik­tige fordelar:

Størsteparten av all tilført nitro­1. gen i husdyrgjødsla vil vera mine­ralisert, og oppspist av plantene før planteveksten skal avsluttast om hausten.Mindre ureining og meir haldbar 2. og fin eng. Reduserte kostnader til fornying.

Kva mineralgjødsel skal eg nytta i lag med ”lorten?”Det er like spennande kvart år å finna ut kva som er fagleg best, og økono­misk rett kombinasjon av husdyrgjød­sel og mineralgjødsel. Det generelle biletet for store delar av Sør­Vestlan­det er god næringsrik jord, der ein har god status med omsyn til pH, fosfor og kalium. Kvalitetsanalysar av grov­fôr/surfôr vil som oftast dokumentera bra tilstand med omsyn til innhald av både makro­ og mikromineral i grovfô­ret. Det betyr at mykje av det som vert praktisert av gjødsling er bra, men me

12 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDERFORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

må bare konstatera at vi generelt har altfor høge verdiar av PBV i surfôr av 2. og 3. slått.

Slutt på ”slopsing” med mineralgjødselDet er grunn til å minna om at me må bli flinkare til å respektera gjeldande gjødselnormer. I tillegg må me bli flin­kare til å differensiera tilførsel av næ­ringsstoff i høve til kvaliteten på gras­materialet, jordstrukturen og naturleg næringstilgang i den jorda me driv.

Generelt kan me seia at den gjøds­lingspraksisen ein har hatt om våren med tidleg tilføring av husdyrgjødsel, og tilføring av høveleg mengde mi­neralgjødsel 4­5 veker før venta slått, fungerer bra.

Me har som oftast for høge PBV­verdiar i 2., og spesielt i 3. slått. Me må ha auka fokus på vår eigen gjødslings­praksis, og i dei fleste tilfelle skal/må ein kunna redusera mengdene med til­ført N i mineralgjødsel. Dette vil bety:

Reduserte kostnader til mineral­ –gjødselBetre gjæringskvalitet på grovfòret –og meir smilande kyrBetre trivsel både i fjøset og i heimen. –

Er N-gjødsel aleine tilstrekke-leg i lag med husdyrgjødsla?Kvar einskild må sjå kritisk på om det er mogleg å nytta rein N­gjødsel i større grad. Det vil vera avhengig av situasjo­nen på kvar gard, og spesielt om ein har tilstrekkeleg tilgang på husdyrgjødsel.

Eg meiner at fleire kan og bør byta ut 25­2­6 til vårgjødslinga til fordel for Opti­NS 27 (kalkammonsalpeter med 4%S). Til overgjødsling etter kvar slått vil det vera høveleg med ammonium­nitrat som N­34 eller vanleg kalkam­monsalpeter 27% N.

Fleire gardbrukarar har gjennom mange år nytta bare N­34 som N­gjødsel i lag med husdyrgjødsla, og både jord­analysar, fôranalysar og samla fôrmengd på garden er bra. Når ein så i tillegg har ein stor og god mjølkeproduksjon med topp kvalitet, bør svaret vera gitt.

Det er mykje pengar å henta/spara ved bruk av rett mineralgjødsel. Bruk forsøksringen til fagleg hjelp til utarbei-ding av ein optimal dyrkings- og gjød-slingsplan.

NæringsbehovVi tar utgangspunkt i ei eng med 3 slåtter. Ut frå ønska gjødselstyrke, korrigert for jordtype og jordprøvere­sultater, har vi kommet fram til total­behov og fordelt slik det går fram av tabellen:

HusdyrgjødslaDen blautgjødsla fra storfe vi har, gir følgende gjødselvirkning pr. tonn: 1,5 kg N ­ 0,7 kg P ­ 3,7 kg K

Nitrogenvirkningen kan variere mye med værforhold og spredeutstyr.

Gjødsling om våren2,5 tonn blautgjødsel gir: 3,8 kg N ­ 1,8 kg P ­ 9,3 kg K

Vi har dermed dekka kaliumbeho­vet og tilnærma fosforbehovet. Fosfor kan vi sjå an over lengre tid, flere år. Men vi må tilføre 11,2 kg N i tillegg.Det kan vi gjøre for eksempel med ca.: (Februarpris FKRA i parentes)33 kg Ammoniumnitrat 34 % N (kr 100),42 kg Opti­kas 27­0­0 (kr 126) eller42 kg Opti­NS 27­0­0 (4S) (kr 158).

Svovel om vårenSvovel vaskes lett ut og den lettløselige delen i husdyrgjødsla tapes ved omrø­ring. Svovel i jorda er knyttet til mold og organiske rester av husdyrgjødsel. På sandjord og næringsfattig myrjord som har fått lite husdyrgjødsel opp gjennom åra, har vi i forsøk fått 9 % avlingsøkning for å tilføre 1,5 kg S om våren.

På moldrik morenejord i god hevd (mye husdyrgjødsel i mange år) vil en neppe få særlige avlingsutslag for svo­vel.

42 kg Opti­NS 27­0­0 (4S) gir ca. 1,5 kg S. Det koster 32 kr mer å bruke denne enn Opti­kas 27­0­0 og 58 kr mer enn ammoniumnitrat. Men får vi en avlingsøkning på 9 % av 500 FEm á kr 2,50 = kr 113, ser vi at dette uansett vil lønne seg.

Gjødsling etter 1. slått1,6 tonn blautgjødsel gir: 2,4 kg N ­ 1,1 kg P ­ 5,9 kg K

Vi har dermed dekka kaliumbeho­vet og tilnærma fosforbehovet. Men vi må tilføre 6,6 kg N i tillegg. Det kan vi gjøre med ca.: 19 kg Ammoniumnitrat 34 % N (kr 58) eller 24 kg Opti­kas 27­0­0 (kr 72)

Dersom vi har brukt 1,5 kg svovel om våren, vil vi neppe få særlige utslag ved å gi mer etter 1. slått, unntatt på svært skrinn sandjord, lite omdanna mosemyr og nydyrka jord. Utover sommeren får vi frigjort en del svovel fra organisk materiale som omsettes i jorda.

Gjødsling etter 2. slått0,5 tonn blautgjødsel gir: 0,8 kg N ­ 0,4 kg P ­ 1,9 kg K

Husdyrgjødsel + nitro gengjødsel

Behov N, kg

P, kg

K, kg

Totalt i sesongen 29 3,5 17

Fordelt:

Vår 15 2,3 9,3

Etter 1. slått 9 1,2 6,0

Etter 2. slått 5 1,7

Det er nå mye å spare ved å tilpasse bruken av husdyrgjødsla slik at den dekker opp fosfor­ og kaliumbehovet. En kan da klare seg med nitrogengjødsel i tillegg. Nitrogengjødsla er i øyeblikket forholdsvis rimelig. Men ikke glem svovel om våren på sandjord og myrjord som har fått lite husdyrgjødsel tidligere.

Tønnes HamarForsøksringen Agder

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

13 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Husdyrgjødsel + nitro gengjødselVi har dermed dekka kaliumbeho­

vet og tilnærma fosforbehovet for se­songen.

Men vi må tilføre 4,2 kg N i tillegg.Det kan vi gjøre med ca.: 12 kg Am­

moniumnitrat 34 % N (kr 37) eller 16 kg Opti­kas 27­0­0 (kr 48)

En kunne vurdert å sløyfe husdyr­gjødsla etter 2. slått og i stedet brukt 2,1 tonn pr. daa etter 1. slått. Men det ville gi en dårligere kaliumfordeling. Det er viktig å ha noe kaliumreserve i jorda før vinteren. Det bedrer over­vintringsevnen til plantene. Dessuten har de fleste behov for å få ut noe hus­dyrgjødsel før sesongslutt.

Lag gjødslingsplanDette er bare et eksempel. Det vil være utallige varianter ved drift av eng og beite. En bør derfor lage en gjøds­lingsplan på skiftenivå for gården, der en tar hensyn til så mange forhold som mulig. Forsøksringene har kunnskap og verktøy til dette.

Ved uttak av grovfôrprøver er utstyret forskjellig alt ettersom det er fra rundballer eller fra plan­ eller tårnsiloer det tas prøver fra. Ved uttak fra siloer må utstyret som brukes, nå flere meter ned i massen. Dette er viktig for at prøven skal bli så representativ som mulig.

Troverdigheten av prøven øker også gjennom at det tas prøver fra flere plasser. Det er ingen ting i veien for at det kan tas prøver fra alle slåttene som er tilgjengelig for borene. Prøve­takeren har med solid lappeutstyr slik at plastikken blir skikkelig tett igjen i de ballene eller siloene som det ikke fôres fra.

Innholdet i grovfôret variererFor produsenten og eventuelt rådgive­ren som skal være med og sette opp en realistisk fôrplan, er Kirsten Irene Tjå­

land sitt arbeid svært viktig. Hun tar ut fôrprøvene. Denne sesongen har vi for eksempel sett at godværet har gitt noe for høgt smørsyreinnhold i surfôrmas­sen hos en del produsenter. En annen viktig opplysning er at sukkerinnholdet i surfôret i noen tilfeller er svært høgt, til forskjell fra året før hvor sukkeret var nærmest fraværende.

Det er også registrert at tidlig gjød­sling med mineralgjødsel, for eksem­pel 7 uker før 1.slåtten, ga svært lave verdier av PBV, selv om graset ble slått tidlig. Et annet moment for vekstse­songen 2008 er at av de tre slåttene det er tatt prøver fra, kommer 2.slåt­ten dårligst ut, selv om det ikke er de store forskjellene.

Forskjellene vises derimot tydelig i fjøs der en har gått over fra 1.slått til 2.slått surfôr. I en god del fjøs vises det straks på melketanken, med tydelig la­vere produksjon når 2.slåtten gis som eneste grovfôr. Disse opplysningene er alle viktige for at produsenten og rådgiveren kan drøfte seg fram til en optimal fôrplan, samtidig som en dis­kuterer forebyggende tiltak for å gjøre surfôret enda bedre til neste sesong.

Fôrprøver for rett pris og rett bruk av grovfôretJæren Forsøksring har tatt 150 prøver fra 80 produsenter denne sesongen. Noen av disse selger grovfôr, enten til storfe eller hest. Prøvene er en forut­setning for at produsenten kan oppnå rett pris, samtidig som det er en do­kumentasjon til brukeren. Denne do­kumentasjonen er svært viktig, særlig med tanke på optimal fôrplan til hest.

Ut fra det som til nå er erfart, vil fo­kuset på grovfôrprøver bare øke. Ut­fordringen videre blir å gjøre analyse­beviset mer leselig, og at prøven blir så representativ som mulig. Sannsynligvis kan også selve analysen bli bedre slik at prøvene på detaljnivå blir enda mer å stole på.

Til slutt er det å si at været styrer mye av produsentens arbeid vår og sommer slik at ønskene ikke alltid går i oppfyllelse.

Grovfôranalyser

Kirsten Irene Tjåland, Jæren Forsøksring, til v., er hos Arna Høyland for å ta ut surfôrprøver fra rundballer.

Mardon JørgensenJæren Forsøksring

14 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDERFORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Erter som dekkvekst trenger lite gjødsel og kan være et tiltak for å redusere gjødselkostnadene. Som dekkvekst gir erter stor avling med god fôrkvalitet. Erter passer også godt i økologisk dyrking.

Erter er en bra vekst i tillegg til eng for å øke opptaket av grovfôr hos drøv­tyggere. Mest aktuelt er å bruke erter som dekkvekst i gjenlegg. Det gir stor avling av god kvalitet i gjenleggsåret, og et godt gjenlegg med lite ugras. Vi kan regne med ei avling på 500­600 FEm per dekar av erter ved slått i juli, i tillegg til 100­200 FEm per de­kar av gjenlegget i september. Ertene har høyt proteininnhold (16­18 %) og energiinnhold (0,90­0,95 FEm/kg TS), middels innhold av stivelse (5­10 %) og god fiberkvalitet.

Erter tilhører belgvekstfamilien og trenger ikke gjødsles med nitrogen, noe som gjør ertene toppaktuelle i tider med høy pris på handelsgjødsel. Behovet for andre næringsstoff er også moderat, og 2­3 tonn storfegjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling. Etter høsting er det en ettervirkning på ca 3 kg N per dekar som kan utnyttes av gjenlegget.

Jord i god hevdErter bør dyrkes på godt drenert jord med pH omkring 6,0. Våt og kald jord egner seg ikke. Jorda må være kjøresterk slik at høstinga ikke skader gjenlegget. Ved såing i april­mai er ertene normalt klare for høsting i siste halvdel av juli (ca 75 vekstdøgn), og da blir det i tillegg en brukbar gjenvekst av gjenlegget. Erter i gjenlegg som sås i juni gir også stor av­ling, men etter høsting i slutten av au­gust blir det minimal gjenvekst.

Som dekkvekst er det viktig å bruke korte, stråstive sorter. Athos, Javlo og

Pinochio egner seg alle til å dyrke i rein­bestand, uten korn. Erter bør sås med kornsåmaskin i 5­6 cm dybde. Det er en fordel å tromle før såing av gjenlegget, som ikke bør såes dypere enn 1­2 cm.

Dekker raskt mot ugrasMed gode vekstforhold etter spiring vokser ertene raskt og dekker godt mot ugras. På ugrasfull jord og under kjølige forhold kan likevel ugraset bli et stort problem. Kun Basagran SG er per i dag godkjent i erter med gjenlegg. Middelet er dyrt (60­90 kr/daa) og er svakt mot då, meldestokk og hønse­gras, men skånsomt mot alle kløverar­ter. Er det relativt lite ugras, kan et par sprøytedrag langs kanten være nok.

”Falskt såbed”, det vil si en eller fle­re harvinger før såing, er også aktuelt, særlig i økologisk dyrking. Moderat gjødsling gir mindre ugrasproblemer fordi ugraset får mindre næring, mens ertene skaffer nitrogen selv. God etab­lering og ei rask spiring er viktig for å unngå at frøugraset tar overhånd.

Høst før ertene legger segOptimal høstetid er ved avsluttende blomstring, når ertene i de nederste belgene er store og deigaktige. Med tanke på gjenlegget er det viktig å høste før ertene legger seg. Ertene bør fortørkes 1­2 døgn til 30­35 % tørrstoff og ensileres i rundballer eller finsnittes og legges i silo. Fordelen med rundbal­ler er at fôret er lett tilgjengelig i de pe­riodene det passer best å bruke et slikt proteinrikt fôr.

Ensilering av vekster med høyt pro­teininnhold kan være vanskelig, og det er viktig å øke doseringa av ensilerings­middel med minst 50 %. GrasAAT N-Lacto eller Ensil 1 Na anbefales ved moderat fortørking, og GrasAAT N-Plus eller Ensil Pluss Na hvis tørrstof­finnholdet er over 30-35 %.

Erter uten korn er bestI begynnelsen av juni 2008 ble det sådd et storskalafelt med erter og ulike grønnfôrblandinger som dekkvekst på økologisk jord i Åseral. Feltet var på 2 daa og lå på et skifte sådd til med grønn­fôr som dekkvekst og gjenlegg til eng. Jordarten var siltig finsand med pH 6,5, middels fosforinnhold og noe lavt kaliu­minnhold. Feltet var gjødsla med 3 tonn storfegylle per daa. Det ble brukt Stok­kelands såmaskin til å så feltet.

Forsøksledd:A. 16 kg ert (Javlo)B. 14 kg ert + 2 kg bygg (Edel)C. 14 kg ert + 2 kg havre (svensk sort)D. 6 kg ert + 6 kg bygg + 3 kg vikke (Nitra)E. Ert + 6­rads bygg + vikke (egen grønnfôrblanding; mest bygg, lite erter)F. Gjenlegg med 3,5 kg/daa av eng­ frøblanding nr 30, Strand Unikorn

Det var svært tørt ved såing, men regnet kom etter 3­4 dager og feltet spirte raskt og jevnt. Feltet ble slått 26. august etter 77 vekstdøgn. Det var et frodig og fint felt uten legde, ca 70-

Stor avling med erter i gjenlegget

Jon Marvik og Inger Birkeland SlågedalForsøksringen Agder Gjenlegg,

engfrøblanding.

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

15 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

80 cm høyt ved slått. Da hadde kornet skutt, rundt halvdelen av ertene hadde belger og de fleste vikkene hadde skol­mer. Gjenlegget sto friskt og tett under dekkveksten med mye kløver, ca 30 cm høyt. Grønnfôret rundt feltet hadde minst 80 % bygg, lite ert og noe vikke. Det ble tatt avlingsregistreringer og tørkeprøver av alle rutene. Prøvene ble sendt til Bioforsk Løken til analyse.

Analysene under viser at tørrstof­fandelen (TS %) var høyest i grønnfô­ret rundt feltet der det var mest bygg. Rein ert lå på 16,5 % tørrstoff. Erter hadde et svært høyt energiinnhold (FEm/kg TS), og ga aller størst fôren­hetsavling (FEm/daa). Blandinga med ert/bygg/vikke ga nest mest avling, mens blandinga ert/bygg også hadde et høyt energiinnhold. Det må nevnes at det er vanskelig å treffe helt kor­rekt ved analyse av proteinrike vekst­er. Når det gjelder proteininnhold lå

blandinga ert/havre på topp med hele 18,7 %. At både den og blandinga ert/bygg hadde mer protein enn rein ert, skyldes at kornet på dette stadiet er kommet lenger i utvikling, og dermed har mer protein. Erter som får utvikle seg lenger, får et betydelig høyere pro­teininnhold fram mot modning.

Som alle belgvekster har erter relativt lavt innhold av NDF, men fiberkvalite­ten er bra og den gir god vomfunksjon. Vi tok med en registrering av gjenlegget for å se på mengde og kvalitet, og resul­tatet var hele 143 FEm/daa allerede i august. Det betyr at avlinga vil være be­tydelig større ved slått en måneds tid sei­nere. Totalt kan en regne at dekkvekst og gjenlegg i dette feltet har gitt fra 650 til ca 900 FEm/daa, og det i gjenleggså­ret! Fôr av en meget høy kvalitet.

Rimelig fôrI tillegg til stor avling gir ertene bil­

lig fôr. I forhold til gjenlegg uten dekkvekst, eller med korngrønnfôr som dekkvekst, kan en med dagens gjødselpriser spare mineralgjødsel for ca 140 kr/daa. Til gjengjeld kommer ekstra frøkostnad med erter på 136 kr/daa, så erter bør gi en viss meravling for å være lønnsomme.

Hvor stor meravling som kan for­ventes, er lite undersøkt, men forsøket fra Åseral viser at den kan være be­tydelig. Med avlinger av grasgjenlegg på ca 300 FEm/daa og erter på ca 600 FEm/daa, blir kostnadene med gjødsel og ekstra frø 0,84 kr per FEm for reint grasgjenlegg, mens det bare blir halv­delen, ca 0,40 kr per FEm for gjenlegg med erter som dekkvekst. Erter har mye for seg på økologiske bruk og el­lers der det er ønskelig med en yterik dekkvekst ved gjenlegg. Det er også godt for vekstskiftet og for jorda med flere typer belgvekster.

Stor avling med erter i gjenlegget

Blandinger TS % Kg TS/ daa

FEm/ kg TS

FEm/ daa

Råprotein % av TS

NDF fiber

A. Ert 16,5 639 1,00 639 16,8 41,8

B. Ert/bygg 15,6 538 0,98 527 17,2 44,3

C. Ert/havre 14,4 423 0,94 398 18,7 45,2

D. Ert/bygg/vikke 16,1 662 0,90 596 16,5 49,0

E. Grønnfôr m/mye bygg 18,0 329 0,86 283 14,9 52,8

F. Gjenlegg uten dekkvekst 14,4 144 0,99 143 18,5 42,4

Erter på haustedagen, 26. august.Erter og bygg i blanding, 11. august.

Avling ved ulike dekkvekster, høsting 27. august.

16 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDERFORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Erter til modning er en god vekselvekst i ensidig kornomløp. Prøvedyrking i Vest-Agder ga avlinger på høyde med korn og god lønnsomhet, men treskinga var problematisk under de fuktige forholdene i 2008. Erter kan dyrkes til produksjon av eget kraftfôr eller leveres til kornmottaket på Lagmannsholmen i Kristiansand.

Erter er en verdifull proteinkilde i kraftfôr, enten til eget bruk eller le­vering til kraftfôrindustrien. Protein­innholdet er 22­25 %, og i tillegg er stivelsen av god kvalitet. Til eget bruk må ertene males og kan blandes med bygg.

I ensidig kornomløp har erter posi­tiv forgrødevirkning pga. sanering av sykdommer og skadedyr, og i tillegg gjødselvirkning som tilsvarer ca 3 kg N per dekar. Det kan forventes 10­ 15 % større byggavling etter erter som forgrøde i forhold til bygg etter bygg. Med dagens kornpriser tilsvarer dette ca 100­150 kr per dekar. I tillegg er ut­gifter til gjødsel noe lågere siden erter er selvforsynt med nitrogen.

Krav til klima, jord m.m.Veksttida er mellom seine havresor­ter og mathvete, så dyrkingsområdet er begrenset til kyststrøk på Agder og gunstigste områder på Jæren. Ertene liker en litt fuktig vår og forsommer, mens ettersommeren bør være varm og tørr, særlig ukene før høsting. Rot­systemet er grunt og erter anbefales ikke på tørkesvak jord, men erfarin­gene på sandjord i 2008 var at ertene klarte forsommertørken bedre enn kornet. Jorda bør være mest mulig fri for stein fordi åkeren ofte får mye

legde fram mot høsting. Ertene trives ikke på våt eller kald jord. På grunn av ulike sykdommer bør erter ikke dyrkes oftere enn hvert 5. år på samme jord.

Vellykket prøvedyrkingErter til modning har tidligere bare blitt dyrket sporadisk på Agder og med vekslende resultat. I 2008 hadde forsøksringen prøvedyrking i samar­beid med Per Try i Søgne og Stanley Nilsen i Farsund. To åkre på 30 dekar hver ble begge sådd 5. mai med sorten Pinochio. Samtidig med såing ble det gjødslet med 40 kg PK­gjødsel 0­5­17. Frøugras ble sprøytet med en blanding av Fenix og Basagran SG, men ugras­harving kan være et godt alternativ. Åkrene var tette og frodige tross i at det etter hvert ble veldig tørt på sand­jorda, men like før blomstring kom omsider regnet og sikret videre vekst.

Treskinga en utfordringErtene begynte å bli klare for høsting midt i august, som var tidligere enn forventet. Men regn utsatte treskinga til 22. august, og dette var i siste liten med tanke på dryssing. Begge åkrene hadde mye legde og treskinga tok nes­ten dobbelt så lang tid som til korn. I tillegg la det seg mye støv og jord i treskerne som krevde en del ettersyn og reingjøring.

Vanninnhold ved tresking var 20­ 23 %, og da er det viktig å starte tør­kinga ned til 15 % så raskt som mulig. Til bruk på egen gård er det en forut­setning å ha varmlufttørke eller kald­

lufttørke med tilsatsvarme. Avlingene omregnet til 15 % vann ble 500 til 570 kg/daa, og det var på nivå med byggav­lingene i åkrene omkring.

Erter var lønnsomt i 2008Med lik avling som bygg ga erter god lønnsomhet. Basispris var kr 2,67 for erter og 1,92 for bygg og med avling på ca 535 kg/daa for erter og bygg, ga erter 400 kr/daa større salgsinntekter enn bygg. Pga. større utgifter til såfrø og tørking var de variable kostnadene for erter ca 200 kr/daa høgere, og dek­ningsbidraget for erter ble ca 200 kr/daa høgere enn bygg. I tillegg kommer forgrødevirkningen av erter på 100­150 kr/daa. Men til gjengjeld må en regne med 50­100 kr/daa høgere treskekost­nader for erter.

I middel kan en ikke regne med mer enn ca 80 % avling av erter i forhold til bygg, og da blir lønnsomheten nokså lik. Men i tillegg kommer forgrøde­verdien av erter, som noen ganger kan være større enn det som er nevnt her, for eksempel på jord med korncyste­nematoder.

Ertene triller på Agder

Jon Marvik Forsøksringen Agder

Det er ikke enkelt å høste erter med

skurtresker.

Erter nær treskestadiet

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

17 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Sigbjørn LeidalForsøksringen Agder

Flere potetprodusenter har i vinter fått analysert sine egenoppformerte settepoteter ved det hollandske laboratoriet NAK. Testen er den samme som for første gang også utføres på alle partier sertifiserte settepoteter, og går under navnet ”Vintertest”.

Det er Potetvirus Y (PVY) og Potetvi­rus A (PVA) som undersøkes. Resulta­tene viser at settepotetene generelt har et høyt innhold av virus, og tilstanden er verst i sør. Gjennomsnittlig innhold av virus Y ligger så høyt som 20 % i 29 partier fra Grimstadområdet.

Redusert avling og kvalitetPVY er det viktigste viruset, og det vi har funnet mest av i settepotetene. PVY setter ned mengde og kvalitet av potetavlinga gjennom å påvirke potet­plantens stoffskifte i negativ retning. Man kan grovt regne at for hver pro­sent PVY i settepotetene, reduseres bruttoavlinga med en halv prosent. Dette kan variere fra sort til sort og fra år til år. Noen sorter har vist seg å reagere på PVY ved å gi sprekker og deformerte knoller slik at nedgangen i salgbar avling blir enda større, jfr. bilde av sorten Juno.

PVA er også et virus som setter ned vitaliteten i potetplanten. PVA er ikke regnet å være fullt så aggressivt som PVY, men det er anerkjent at også PVA gir avlingsreduksjon.

Maksimalt 10 % virusHvor høyt virusinnhold man kan ak­septere i egne settepoteter, avhenger

av avlingsnivå man oppnår, pris på salgsavling, pris/tilgang på nye settepo­teter, alternativ verdi på egne settepo­teter m.m.

I den sertifiserte settepotetavlen er grensa for tillatt virusinnhold i klasse C1 10 %, men de fleste partiene som selges fra settepotetforretningene er av klasse B2 eller B3, og da er de ga­rantert under hhv. 2% eller 4 % virus. For de flestes vedkommende kan like­vel kravet til C1 være en rettesnor for hvor mye man kan tolerere i egenopp­formert materiale.

Unntaket er dersom man planleg­ger å bruke settepotetene enda et år. Faren for ytterligere oppformering gjør at det er lavere toleransegrense enn om man kun setter for salgsdyr­king. Av samme årsak bør man kjøpe klasse B3 eller B2 dersom planen er å oppformere settepoteter til eget bruk.

PVY/PVA i potetplantenNår en knoll med denne type virus set­tes, blir viruset oppformert og fordelt i hele planten og spredd til alle knollene under denne. Planten blir i varierende grad lav og misformet, bladene får ofte rynker og ulik grad av mosaikk, og sist men ikke minst blir knollene redusert i størrelse og kvalitet. Bladlus overfører deretter virussmitte fra sjuke til friske planter i åkeren og mellom ulike åkre. Planter med virussymptomer bør der­for fjernes så snart man ser dem der­som det er planen å ta settepoteter fra åkeren.

Det er viktig at friske settepoteter ikke settes i nærheten av poteter med smitte dersom man planlegger å ta vare på settepoteter fra den nye åke­ren. Avstanden bør være 300 meter for å være sikker. Dessuten er det viktig at den åkeren man skal ta settepoteter av, blir nedsvidd skikkelig med Reglone, gjerne på et ganske tidlig tidspunkt. Det er forskjell mellom årene når det gjelder kritisk tidspunkt. Bladlusa kan komme så tidlig at knollene ikke har

fått utviklet seg skikkelig. Sprøyting mot bladlus har dessverre ingen sikker virkning mot spredning av virus.

Settepoteter fra egen åkerDersom man planlegger å ta settepo­teter av egen åker, er følgende punkt viktig for å hindre PVY og PVA i av­lingen:

Garantert lavt virusinnhold (0 – 4 %) –i settepoteteneGod avstand til potetåkre med smit­ –te av virus, minst 300 meterTidlig og effektiv nedsviing av riset, –ingen gjenvekst etterpå.Dette er ofte vanskelig å overhol­

de, og stadig flere dyrkere ser derfor at det kan være fornuftig å kjøpe inn nytt frø til hele arealet hvert år. Det kan synes dyrt der og da, men ofte vil man oppnå forbedring i både mengde og kvalitet som mer enn oppveier ek­strakostnaden.

Potetvirus Y og A i egenoppformerte settepoteter

Vekstsprekker i sorten Juno som følge av PVY i settepoteten.

18 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDERFORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Gjødsling til økologisk potet er mer enn å spre ut 2­3 tonn storfegjødsel og håpe det beste. Potet er en kaliumkrevende vekst, og størst avling får man når kaliumbehovet er dekka.

Krava til kvalitet og lønnsomhet blir stadig større også ved økologisk potet­dyrking. Ingen er tjent med at dårlige økopoteter kommer ut på markedet, attpåtil dyrere enn de konvensjonelle. Forsøksringen Agder anla i fjor vår et 0,5 daa stort potetfelt i Audnedal kommune i Vest-Agder, der vi testa ut hvordan organisk gjødsel og ekstra tilførsel av kaliumgjødsel slo ut på av­linga av seks potetsorter.

Liten forskjell på gjødseltypeFeltet blei anlagt med seks sorter i en større potetåker på gården Smedsland. Det hadde fire blokker og to gjentak. Halve feltet blei gjødsla med pelletert kyllinggjødsel fra Felleskjøpet, Mari­høne 4-1-2 (N-P-K), 200 kg/daa. Re­sten av feltet blei gjødsla med 100 kg kjøttbeinmel per daa med et nærings­innhold på 9­2,4­0,4 (N­P­K).

Ei potetavling på 3 t/daa har et næ­ringsbehov på ca 10 kg N/daa, 4,5 kg P/daa og heile 15,5 kg K/daa, men det kan variere noe med sort. I forsøket tilførte vi 8­9 kg N/daa, 2­3 kg P/daa og 0,4­16 kg K/daa. Kalium blei tilført både i form av Marihøne og som et ek­stra tilskudd av Kalimagnesia, 50 kg/daa som tilsvarer 12 kg K og 3 kg Mg.

Resultatene viser en tendens til at Marihønegjødsla ga bedre totalavling enn kjøttbeinmelet. Beinmel innehol­der veldig lite kalium, som er et viktig næringsstoff for potet, og dette kan være årsaken til noe dårligere avling.

Potetriset bar tydelig preg av kalium­mangel på de rutene som ikke var til­ført ekstra kalium. Det er imidlertid stor variasjon mellom blokkene. Rutt og Folva ga størst avling av alle sor­tene med over 3 tonn/daa (99 % sta­tistisk sikkert), og Asterix minst med 2,5 tonn/daa. Salgsavlinga lå på ca 70 % av totalavlinga.

Kalium gir mer avlingResultatene viser at 12 kg tilført ka­lium per daa i form av Kalimagnesia ga økt avling for alle sortene. Kalium ga også økt størrelse for alle potetsor­tene. Hver ruteavling blei sortert i små (< 42 mm), store (> 57 mm) og salgsav­ling (42­57 mm). Tabell 1­4 viser avling for hver sort, størrelsessortert, med og uten ekstra kalium.

Alle sortene har gitt høyere avling ved ekstra tilførsel av kalium, med sta­tistisk sikkerhet på 99 %. I gjennom­snitt er avlingsøkningen på rundt 500 kg/daa. Sortene Rutt og Folva har fått

Bedre potetavling med ekstra kalium

Behandling Asterix Folva Oleva Peik Rutt Troll Snitt

Ingen K­Mg 2137 2409 2094 2434 2559 2300 2322

K­Mg 2510 3222 2584 2769 3334 2575 2832

Behandling Asterix Folva Oleva Peik Rutt Troll Snitt

Ingen K­Mg 1375 1496 1523 1726 1826 1747 1616

K­Mg 1601 2330 1994 1804 2247 1836 1968

Behandling Asterix Folva Oleva Peik Rutt Troll Snitt

Ingen K­Mg 15 49 110 294 265 145 146

K­Mg 96 348 255 753 733 484 445

Behandling Asterix Folva Oleva Peik Rutt Troll Snitt

Ingen K­Mg 747 865 461 414 468 408 560

K­Mg 813 544 335 213 354 255 419

Tabell 1: Totalavling (usortert) for hver sort, med og uten Kalimagnesia

Tabell 2: Salgsavling (42-57 mm) for hver sort, med og uten Kalimagnesia

Tabell 3: Storpotetavling (> 57 mm) for hver sort, med og uten Kalimagnesia

Tabell 4: Småpotetavling (< 42 mm) for hver sort, med og uten Kalimagnesia

Inger Birkeland SlågedalForsøksringen Agder

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

19 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Bedre potetavling med ekstra kalium

aller størst utslag med en avlingsøk­ning på 800 kg/daa! (Tabell 1)

Salgsavlinga var betydelig høyere ved bruk av ekstra kalium, ca 350 kg i meravling per daa. Rutt ga 400 kg og Folva heile 800 kg mer per daa. Peik og Troll ga minst utslag for ekstra tilførsel av kalium med 80­90 kg/daa. (Tabell 2)

Ekstra kaliumtilførsel har helt klart gitt fleire store poteter, ca 300 kg mer per daa i gjennomsnitt for alle sortene. Rutt og Peik har størst økning av store poteter med 450­500 kg mer per daa. Asterix har lite poteter over 57 mm,

men ekstra kalium førte til at mengda blei seksdobla! (Tabell 3)

Vi ser en tendens til at mengde små­poteter minka litt (ikke statistisk sik­kert) når det blei tilført ekstra kalium. Andel småpoteter av totalavlinga var 24 % uten kalium og 15 % med ekstra kalium. Det er naturlig siden kalium fører til bedre vekst og større knol­ler. Dette gjelder alle sortene unntatt Asterix som hadde mye småpoteter og ikke noe utslag for kaliumtilførsel. Også Folva hadde mye småpoteter. (Tabell 4)

Behov for fleire K-feltDette forsøksfeltet har kun vært anlagt ett sted i èn vekstsesong, og resulta­tene kan derfor ikke sies å være sikre. Likevel synes tallene for ekstra tilfør­sel av kalium å være så interessante at vi ønsker å gå videre med felt der vi tester ut ulike mengder av Kalimag­nesia og gjerne også kaliumrikt stein­mel til ulike potetsorter, med 2­3 felt på forskjellige jordarter. Viss flere for­søksringer er interessert i dette, kan vi eventuelt samarbeide om utarbeiding av feltplan.

FeltdataSorter: Peik, Rutt, Troll, Asterix, Folva, OlevaGjødsling: Marihøne 4­1­2, 200 kg/daa på halve feltet (blokk 1 og 3)Kjøttbeinmel 9 % N, 100 kg/daa på halve feltet (blokk 2 og 4)Kalimagnesia 50 kg/daa på halve feltet (halvparten av alle blokke­ne)Jordart: Siltig finsand, pH 5,7, P-Al 4, K-Al 9, KHNO3 20, Mg-Al 10Setting: 19. maiOpptak: 15. september

Georg Smedsland, til v., driver økologisk potetproduksjon, og var vert for forsøksfeltet med ekstra kaliumgjødsling i 2008. Her sammen med rådgiver Sigbjørn Leidal i Forsøksringen Agder.

Tydelige symptom på kaliummangel på sorten Rutt.

20 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDERFORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Elling Stangeland er ein av to deltakarar i Vesttun Samdrift på Heigre i Sandnes kom mu­ne. Av 950 da som samdrifta disponerer, blir 86 da drive økologisk med korn. Resten av arealet blir drive kon ven­sjonelt med eng og beite til mjølkeproduksjon, og korn.

Etter å ha drive med konvensjonell kornproduksjon i mange år vart Elling interessert i å prøve nye driftsmåtar. Økologisk korndyrking gav nye ut­fordringar og teknikkar som også var aktuelle i den konvensjonelle kornpro­duksjonen. Første karensår var i 2002.

Elling meiner at det er kjekkare å køyre ugrasharv enn åkersprøyte og tidsforbruket med økologisk drift er litt mindre enn i konvensjonell. Det kan likevel vera travelt om våren å følgje med på rett utviklingstrinn for ugrasharving viss vêret er ustabilt.

VåronnDet blir pløgd ned konvensjonell stor­fegjødsel tilsvarande 8 kg totalnitro­gen. Maskinar og utstyr er tyngre enn kva som kunne vera ønskjeleg for ei optimal økologisk drift, men samdrifta driv rasjonelt og utstyret må brukast både i konvensjonell og økologisk drift. På økoarealet er det ekstra viktig med laglege forhold. Såing skjer difor første veka i mai, noko som er om lag ei veke seinare enn på konvensjonelt kornareal.

Det økologiske arealet er stort sett opplendt, men har litt varierande kva­litet. På om lag 10 da som har vassig, er det meir ugras og sopp.

Vektskifte og ugrasSamdrifta har prøvd å dyrke økobygg fire år etter kvarandre, men då begyn­te avlinga å gå ned tredje året. I tillegg vart det mykje kveke. Til no har bygg med fangvekst og grøngjødsling gått inn

i vekstskiftet på det økologiske area­let. Planen framover er også å ha med haustkveite i grøngjødslingsåret slik at det blir bygg berre to år etter kvarandre. I samband med ugrasharvinga på 3­blad­stadiet sår Elling 1 kg fleirårig raigras + 0,1 kg kvitkløver pr. da som fangvekst. Våren etter blir dette pløgd ned.

Særleg første år etter omlegging har høymole vore problem. Luking, ugras­harving og fleire år med jordarbeiding har etter kvart halde høymola i sjakk.

GrøngjødslingAv ugras er særleg kveka ei utfordring. Grøngjødsling er kjend for å halde kveka i sjakk. 2008 var første år med grøngjødsling som vart pussa av seks gonger. Til våren blir det spennande å sjå korleis effekten har vore på kveka.

UgrasharvingVellukka ugrasharving er avgjerande for økologisk korndyrking. Elling kjøp­te 6 meter brei ugrasharv for fem år si­dan og brukar ho to gonger i sesongen: blindharving før spiring og harving på 3­4 bladstadiet. Kornet er meir svakt då, men han vurderer å prøve harving på eit endå tidlegare stadium. Det er uansett viktig med eit tidleg harvetids­

punkt medan ugraset ennå har dårleg feste. Han har prøvd ugrasharving 3 gonger, men då vart kornet sett mykje tilbake. Ugrasharva har såaggregat og ved andre harving blir det sådd fang­vekst. Elling er godt nøgd med ugras­harva som har synt seg å vera effektiv, og ho blir mykje leigd ut.

30 % avlingsreduksjon og bra økonomiRegistreringar i samdrifta syner 30 % mindre avling på økologisk i høve til konvensjonelt kornareal, men gjen­nomsnittleg dekningsbidrag før tilskot for dei fire siste åra har vore likt. Det er såleis økotilskota som gir nettoen.

Økokorn hjå Vesttun Samdrift

Gardsfakta Vesttun SamdriftLigg i Sandnes kommune i RogalandKonvensjonell drift med tilmålt spreieareal på 864 da332 000 liter mjølkSlaktegris og slaktekyllingØkologisk drift med første karens­år 2002:86 da Edel bygg, grøngjødsling og haustkveite

Ane Harestad og Vera Bergaas Utne, Jæren Forsøksring

Elling Stangeland meiner det er kjekkare å køyre ugrasharv enn åkersprøyte. Til venstre ligg ballar med økohalm.

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

21 Bv 8 - 2009

FORSØKSRINGANE I ROGALAND, VEST-AGDER OG AUST-AGDER

Økokorn hjå Vesttun SamdriftKornet blir ikkje så mykje stressa

med ei økologisk drift og kornkvalite­ten har til no vore god.

SåkornSamdrifta har avtale med Felleskjøpet om konvensjonell dyrking av Edel bygg til såkorn, noko som set ekstra strenge krav til reinhald av ugras og avgrensar mulighetene for å bruka fleire sortar. Parallellproduksjonen av Edel (både konvensjonell og økologisk dyrking) skjer etter dispensasjon frå Debio. Samdrifta kunne alternativt søkt Fel­leskjøpet om dispensasjon til å dyrke annan sort, men Edel er ein stråstiv sort som står seg godt på Jæren sjølv om han kan vera svak mot sopp. Til økologisk korndyrking er røynslene med Edel betre enn med Sunita.

SpreiearealSjølv om tidsforbruket er lågare, korn­kvaliteten er bra, ugrasteknikkane er gode, økonomien er god og avlingane er stabile utan bruk av kunstgjødsel og kjemiske midlar, gjer det tilmålte spreiearealet lite rom for å auke pro­duksjonen av økokorn utover dagens 86 da.

Økologisk korndyrking blir eitt av fleire tema på Jæren Forsøksring sitt fagmøte om korn i vinter.

Vestlandet har et landskap som er ver­denskjent og et av de fremste reisemål i verden. På Haugalandet er det mange kulturskatter og naturperler, men land­skapet gror igjen. For å ta tak i proble­met med gjengroiing starta RUP-pro­sjektet ”Sjå Haugalandet” høsten 2008. Prosjektet tar sikte på å samordne innsatsen mot gjengroing og bidra til kostnadseffektive driftsopplegg som kan holde vegetasjonen nede. Det er planlagt et prosjekt over 3 år.

Vellykka seminarI januar arrangerte prosjektet en dags seminar i Aksdal. Det er tydelig at pro­blemet med gjengroing engasjerer, hele 135 deltok. Den største deltakergruppa var engasjerte gårdbrukere. Det setter prosjektet stor pris på. Det deltok òg mange som arbeider med arealplan­legging, miljø, turisme og landbruk. Programmet var mangfoldig.

Sjå Haugalandet

Prosjektlederen for ”Sjå Haugalandet” har en drøm. En drøm om at hele folket på Haugalandet er i full aktivtet med brakesaks, motorsag, ryddesag og ljå. En drøm om at halvøya er full av røyk på grunn av lyngbrenning. En drøm om tusenvis av beitende kjøttfe, sau og geiter. En drøm om å kunne kjøre bil på Haugalandet og se fjord, hav, dal og fjell. En drøm om å kunne ferdes i landskapet uten å snuble i skog og kratt.

Lyngbrenning er en gammel og god metode for å opne landskapet.

Kashmirgeit i arbeid ved Hogganvik Landsby i Vikedal.

Torbjørn Ruud, Prosjektleder for Sjå Haugalandet og ring­leder i Haugaland Landbruksrådgjeving

22 Bv 8 - 2009

Mange aktører og pilotprosjektAlle kommunene på Haugalandet er med i prosjektet. Det er også Re­gionalt Utviklingsprogram (RUP) i Rogaland. Statens Vegvesen, Hauga­land Vekst og faglaga i landbruket er òg med i styringsgruppa. Det jobbes med pilotprosjekt i ulike kommuner. Vi regner med at mange SMIL­pro­sjekt vil gå til åpning av landskapet. Grunneigere kan for eksempel søke om SMIL­midler til rydding av gam­mel beitemark og rydding av ferdels­veger.

LyngbrenningProsjektet vil stimulere til mer lyng­brenning. Det er planlagt brenning flere steder og prosjektet har arran­gert teoretisk møte om brenning. Svi­ing bør en utføre tidlig om våren når graset er tørt, men marka våt/frossen. Da tar det ikke fyr i matjorda og fug­lene har enda ikke begynt å bygge reir. Sviing er lettest å kontrollere i svak motvind. Det er viktig med god kunnskap om brenning og det bør være nok mannskap i beredskap. Gasstennere og brannvifter er nyttig redskap. Ta alltid kontakt med brann­vesenet før du tenner på. Det er dyrt å betale for en brannutrykning.

BeitingVi vil stimulere til mer beitesamar­beid og skjøtselsbeiting. Om noen vil åpne landskapet og drive med lands­kapspleie med beiting, kan en søke om SMIL­støtte. Prosjektet kan være med og lage skjøtselsplaner, og hjel­pe til med SMIL­søknader. Vegeta­sjon på ”busk­stadiet” kan dyra spise opp. Ved vegetasjon på tre­stadiet må en kombinere beiting med manuell rydding. Når arealet er åpna, vil rett beitetrykk holde vegetasjonen i hevd og opprettholde et åpent landskap. I vår vil prosjektet arrangere markda­ger der vi ser beitende dyr i arbeid. Vi vil òg se eksempler på gjerding, både permanente gjerder, mobile elektris­ke gjerder og permanente elektriske gjerder.

MaskindemonstrasjonSammen med Maskinringen vil pro­sjektet arrangere maskindemonstra­sjon. Der vil en vise maskiner som egner seg i arbeid for å åpne landska­pet. Vi vil vise klippeaggregat, kant­klippere, beiteryddere m.m. i aksjon. Dette blir knytt opp mot produksjon av flis og biobrensel.

I vinter er skogen ved rasteplassen på Eikeland i Vats rydda. I 2009 får en god utsikt til Eikelandsvannet.