Ressurspermen GRØNN...Metodistisk miljøteologi – en kortfattet presentasjon 9 Økoteologi 11 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21 Feiring av skapelsen! 23 Trå forsiktig

Ressurspermen GRØNN

Metodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd

3

Innholdsfortegnelse Forord 5Teologi 7 Metodistisk miljøteologi – en kortfattet presentasjon 9 Økoteologi 11Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21 Feiring av skapelsen! 23 Trå forsiktig – gå grønt 33 Utforsk Guds grønne ord 41 Gjør hjørnesteinen grønn 61 Å gjøre finansene grønnere 67 Plante og ivareta Eden 73 Grønne valg 75 Samfunnssaker 87Miljøfyrtårn 91 Hva er Miljøfyrtårn? 93 Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifisering 94 Stiftelsen Betanien Bergens innkjøpsveileder 95 Vi skal bli Miljøfyrtårn! 97 Miljøarbeid i Fredrikstad MS 99 Grønn handlingsplan for Metodistkirken i Kristiansand, 2009 101Tips og ideer 113 Grønn gudstjeneste 115 Et nådens år 119Diverse 121 Forbruk og jordkloder 123 European Christian Environmental Network (ECEN) 124 Økologiske t-skjorter og trekopp 125 Ressurssider 126Vedlegg 128

Forord 5

Forord”Alt som er skapt tilhører Gud og vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på.”

Slik begynner Metodistkirkens Sosiale prinsipper fra 2008. De sosiale prinsippene inneholder hva det folk som kalles metodister mener om alt fra naturen til verdenssamfunnet. Heftet ligger som vedlegg til permen og er vel verd å lese. På nett finner du dem under Ressurser på www.metodistkirken.no.

I de senere år er det blitt mer og mer vanlig at kirker blir grønne. Det settes med andre ord mer lys på miljøvern, forbruk og fordeling. Når alt kommer til alt, handler dette om at vi kun har en jord. Vi er en menneskehet. Vi tror at alt som er skapt tilhører Gud og at vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på.

Dette er en ressursperm som skal gi deg tips og innspill til hvordan menigheten kan bli grønnere. Vi har delt permen inn i tema som tar for seg blant annet grønn teologi, miljøsertifiseringer og forslag til gudstjenesteopplegg.

I 2008 ble det satt sammen en ressursgruppe i Metodistkirken i Norge. Denne har arbeidet med temaet grønne menigheter. Gjennom dette arbeidet kom vi i kontakt med eco-menigheter og www.ecocongregation.org i England og deres arbeid.

En Ipswich-avis fattet interesse for dette samarbeidet, noe som gjorde at Kjell Eriksen, Sissel Seland, Maria Therese Vaags, Solveig Meistad, Vigdis-Merete Rønning, Johanne Michaelsen og Audun Westad ble avbildet sammen med grønne venner i Bramford Road Methodist Church i Ipswich Evening Star.

6 Forord

I England har det blitt laget flere moduler som utgjør det miljøvennlige verktøyskrinet for kirker. Vi har fått oversatt 9 av 12 moduler og tilpasset dem til norske forhold. Ønsker du å lese de originale modulene, finner du dem på www.ecocongregation.org. Gi oss gjerne beskjed om flere moduler blir oversatt.

Siden stoffet i utgangspunket er laget for England, er det en del henvisninger til arbeidet rundt grønne menigheter der. Vi utfordrer dere, der det er naturlig, å finne ut tilsvarende svar fra Norge, som for eksempel hvor mange trær det går med til julekort i landet vårt.

Ut over oversettelsene fra engelsk, har vi dag blant annet lagt inn noe om miljøteologi og miljøfyrtårn.

Vi har bevisst valgt å sette stoffet inn i en perm, slik at du kan fylle etter med ditt eget stoff og mer materiell som vil komme fra oss.

Ressurspermen GRØNN har blitt til takket være økonomisk støtte fra Frikirkelig Studieforbund og Global info.

Innholdet av ressurspermen blir lagt ut på www.metodistkirken.no/der til fri nedlasting.

Vi håper du får stor glede av permen og tar gjerne imot tips og råd om ting som kan og bør endres eller fylles inn.

25.10.10Vigdis-Merete Rønning og Åse Meistad SkjellevikMetodistkirkens Diakoni- og evangeliseringsråd

Oppdatering av ressurspermen GRØNNNyhetsbrev og oppgradering av ressurspermen • Vil du vite hva som skjer? • Vil du vite hva som skjer videre med grønne menigheters arbeide? • Vil du ha oppdateringer til permen? • Vil du vite om alt det andre spennende som skjer rundt om i Metodistkirken?

Følg med på www.metodistkirken.no og skriv deg som mottaker av vårt nyhetsbrev.

Teologi 7

Teologi • Metodistisk miljøteologi – en kortfattet presentasjon av Hilde Marie Øgreid • Økoteologi av Knut Refsdal

Teologi 9

Metodistisk miljøteologi – en kortfattet presentasjonav Hilde Marie Øgreid Movafagh

At naturen har del i frelsen gjør miljøvern og økologisk bevissthet til en del av vår sosiale hellighet, skriver Øgreid Movafagh blant annet i denne kortfattede artikkelen om metodistkirkens miljøteknologi.

For å kunne gi et bilde av hvordan teologisk tenkning rundt skaperverket henger sammen med helheten i metodistisk teologi vil jeg først se på noen sentrale teologiske begreper.

Nåde, frelse, shalom og sosial hellighet Nøkkelen til å forstå metodismens lære om frelse ligger i nådebegrepet. Begrepene forutgående, rettferdiggjørende og helliggjørende nåde er vel kjent innen metodistisk teologi, men det er ulike ytringer av den samme Guds nåde det er snakk om.

Forutgående nåde er Guds universelle nåde til mennesket lenge før det er født hvor Gud tar initiativ til relasjon og trekker oss mot seg. Rettferdiggjørelse er Guds verk for mennesket hvor han på tross av våre synder tilgir oss og forsoner oss med seg.

Helliggjørelse er Guds verk i oss og er å leve i en livslang prosess hvor vi hele tiden modnes og utvi-kler oss og likedannet med Guds bilde og fylles av Guds kjærlighet og fred.

Mens rettferdiggjørelseslæren er svært lik annen vestlig protestantisk teologi gjenspeiler hellig-gjørelseslæren den østlige tradisjonen hvor mennesket får del guddommelig natur forstått som at mennesket er et speil som reflekterer Gud selv.

Helliggjørelsen er å la dette gudsbildet bli mer og mer tydelig i mennesket. Frelsen inkluderer alle disse delene av prosessen, og metodister snakker gjerne om frelsen som en prosess man lever i eller om frelsens vei. Frelsen er da helheten av Guds handling for, i og med menneskene.

Men frelsen stanser ikke med menneskene. Frelsen er ikke fullført når individet tror og er tilgitt. Nåden skal virke gjennom mennesket og dermed nå ut til andre mennesker, samfunnet og naturen.

Dette kan vi også knytte til shalom-begrepet. Først når jordkloden er ren og harmonisk, når det er fred overalt, når ingen urettferdighet, fattigdom eller grådighet finnes – først da er frelsen fullført. I hele frelsesprosessen er Guds initiativ avgjørende. Det er Gud som virker i mennesket. Men mennes-kets respons er også viktig. Slik blir prosessen en vekselvirkning mellom Guds initiativ og menneskelig respons.

Den nåde og kjærlighet Gud gir skaper en respons i form av tro, tillit og kjærlighet i mennesket. Hel-liggjørelsen har i seg to retninger. Den ene er den personlige eller vertikale hellighet som har med vårt åndelige liv å gjøre, vår gudsrelasjon. Den sosiale eller horisontale hellighet har å gjøre med våre relasjoner til våre medmennesker, samfunnet og resten av skaperverket.

Disse to kan ikke rives fra hverandre, men er begge en konsekvens av at Guds nåde hele tiden virker i oss. Sosial hellighet blir dermed et viktig begrep i denne sammenhengen. Den nåden mennesket har fått skal bringes videre. Verden er Guds verden, og er også under Guds nåde, og både naturen og samfunnet er i en prosess slik som mennesket i at Guds kjærlighet mer og mer slipper til gjen-nom menneskenes handlinger. Urettferdige strukturer er i strid med Guds hellighet, og noe som må forbedres.

10 Teologi

Theodore Runyon snakker om en ”hellig misnøye med urettferdige strukturer”. For frelsen er ikke bare menneskets drøm om en himmel de kan flykte til, men frelsen virkeliggjøres her ved menneskets medvirkning i Guds nyskapelse – Gudsriket er allerede brutt fram. frelse er da nyskapelse, og gjelder hele skapningen. Guds nåde har sin virkning i naturen også. Alle de sår skapningen bærer skal leges, det gjelder også økologiske sår naturen er påført, og det er menneskets oppgave å bidra til dette. At naturen har del i frelsen gjør miljøvern og økologisk bevissthet til en del av vår sosiale hellighet. Vår tro har konsekvenser for hvordan vi ivaretar skaperverket. Naturen har fått merke syndefallets kon-sekvenser, men er også en del av den arena hvor Guds nåde og menneskets respons har sin virkning, både her og nå ved menneskets omsorg og respekt overfor naturen, men også i eskatologisk perspek-tiv hvor naturens gjenopprettelse, alle tings balanse og godhet, og til og med vennskap mellom dyr med ulik plass i næringskjeden vil være en realitet.

Hvordan lever dette i praksis blant metodister i dag?Naturens plass i teologien var tydelig hos Wesley ut fra 1700-tallets virkelighet, men dette perspekti-vet ble ikke i særlig grad tatt med videre etter hans død. Det er imidlertid gjenoppdaget etter hvert som naturen selv har ropt på omsorg og respekt. Det varierer også hvor mye metodistteologene legger vekt på naturen. Tore Meistad og Theodore Runyon er blant de som inkluderer naturen i stor grad. Metodister flest er nok mer opptatt av konkrete tiltak enn teologiske perspektiver på miljø-spørsmålet, og det er nok også en riktig prioritering. Mange er nok heller ikke bevisst denne delen av teologien, selv om det av og til kommer til overflaten likevel i at man ser på naturen som en neste som trenger vår omsorg slik medmennesker og samfunnet gjør. Det konkrete engasjementet er i stor grad knyttet opp mot Metodistkirkens Sosiale prinsipper der naturen har et eget kapittel og hvor ’jordens integritet’ og skaperverkets rettigheter dukker opp.

De sosiale prinsippene er en del av vår kirkes lære og oppdateres hvert fjerde år, sist i 2008 hvor nyere utfordringer i miljøspørsmål er inkludert. Engasjementet dreier seg om konkrete miljøtiltak, og et stort fokus ligger på ”environmental justice”. Det at miljøforandringer rammer de fattige og skaper fattige gjør at i kjølvannet av at skaperverket brytes ned følger fattigdom, sykdom og konflikter om fruktbare landområder. Dette understreker at mennesket, samfunnet og skaperverket er en helhet som egentlig skal leve i harmoni med hverandre.

De konkrete tiltak i Norge dreier seg om et prosjekt rundt grønne menigheter som har mange ele-menter i seg. Deler av misjonsarbeidet legger også vekt på miljø. Utover det må vi utfordres av vår egen kirkes teologi og handlingspregede tradisjon og gjerne i et økumenisk klima – bokstavelig talt.

Teologi 11

ØkoteologiAv Knut Refsdal

Skaperverket brytes nedGjennom hele sin historie har menneskeheten opplevd spenningen mellom det å leve i et rett forhold til naturen og til det å herske over den. Siden “ekteskapet” mellom vitenskap og teknologi – som en følge av den indus-trielle revolusjon og opplysningstiden – har dette forholdet endret seg dramatisk. Vestens kultur har ment seg å ha overherredømme over naturen og naturen har blitt redusert til en nytteverdi for menneskene.

“Vi står igjen med den nøkterne erkjennelsen at de beslutninger som fattes av vår gene-rasjon, blir de første som vil avgjøre om Jorden forblir beboelig. Dersom den allmenne forståelsen ikke utvikler seg til en bred støtte for vidtgående endringer, vil vi ikke makte å snu de utviklingstendensene som undergraver våre barns framtid.”(Lester R. Brown, State of the World, 1988)

Dette sitatet fra det anerkjente Worldwatch Institute, sier mye om hvilken situasjon verden befinner seg i. Miljøsituasjonen er i ferd med å nå kritiske grenser på flere felter. Stikkord som befolknings-krise, globale klimaendringer og drivhuseffekt, ødeleggelse av ozonlaget og verdens regnskoger, utryddelse av plante- og dyrearter, ørkenspredning, sur nedbør, luftforurensing og radioaktiv forurensing, er stikkord som verden står overfor i dag og som krever radikale mottiltak hvis ikke situasjonen skal havne helt ute av kontroll. Fortsetter dagens utvikling vil verken vi selv eller våre barn ha noen framtid.

De fleste forskere vil være enige i følgende punkter: • For hvert år øker de globale miljøproblemene. Vi nærmer oss kritiske grenser på stadig flere

områder. Noe må gjøres veldig snart. Forskjellen mellom valgt forandring og påtvunget forandring blir i boken “Hinsides grensene” illustrert slik: “Du kan stoppe en bil ved selv å tråkke på bremsene, eller la den stanse med et krasj mot en murvegg!”

• Det er en vesentlig sammenheng mellom miljøproblemer og fattigdom. Disse problemene kan bare løses via internasjonalt samarbeid. Og siden i-land har mest ressurser å sette inn i dette arbeidet, er det vi som må ta hovedtyngden av ansvaret.

• Vi har ressurser til å løse problemene!

Økologisk teologiKort sagt kan det sies at økologisk teologi er et forsøk på å gi et svar på den situasjonen verden er oppe i akkurat nå. Med all den miljøødeleggelse vi ser rundt oss, trenger vi en teologi som tar vare på livet.

Økologisk teologi er derfor et forsøk på å konkretisere hva frelsesbudskapet innebærer overfor den skapte verden. Denne oppgaven er like viktig som å klargjøre hva den kristne tro betyr for den enkelte. På mange måter er økologisk teologi et forsøk på å gjøre evangeliet relevant for vår tid, og det er også en protest mot privatiseringen av religionen, som har gjort den til en sak for enkeltindividet alene. Den tradisjonelle teologien har i altfor stor grad vært opptatt av kirkelig-dog-matiske problemstillinger. Nå er det på høy tid at teologien blir opptatt av den konkrete historiske situasjonen.

Det at økologisk teologi har dukket opp de siste årene betyr ikke at dette er tanker som har blitt funnet på nå i det siste. De har vært der hele tiden. På den annen side har det kanskje aldri vært så nødvendig for kirken å gjennomtenke sitt syn på miljøet. Det er særlig to grunner som har gjort dette nødvendig: For det første, de rike industrialiserte landenes dramatiske økning i utnyttelsen

12 Teologi

av naturen til menneskelige formål. Samtidig har man i økende grad erkjent at jordens ressurser er begrenset. Økologisk teologi er således et oppgjør med den vitenskapsteknologiske tidsalder, karak-terisert ved den urokkelige troen på framskrittet, vitenskapen og teknikken.

Har kristendommen skylden for miljøødeleggelsene?Dette er en beskyldning som av og til rettes mot kristendommen. Bakgrunnen er den kristne trosfor-ståelse av forholdet mellom mennesket og naturen, og som begrunnelse anføres gjerne følgende: I motsetning til for eksempel ulike urbefolkningsgrupper og hinduismen, har kristendommen fratatt naturen dens hellighet. Ved å avsakralisere naturen har kristendommen lagt naturen åpen for den utbytting og ødeleggelse som har funnet sted i den vestlige verden de siste århundrene. Oppfatnin-gen av mennesket som forvalter har ført til en antroposentrisk innstilling til naturen, noe som igjen har lagt veien åpen for den moderne kapitalisme og den skjebnesvangre teknologiske utvikling.

En slik kritikk inneholder nok dessverre altfor mye rett. Som kirke og som kristne må vi med skam erkjenne at vi ikke alltid har tatt det ansvaret for det skapte som Bibelen kaller oss til. Mange ganger har den kristne forvalterskapstanke blitt misforstått slik at mennesket har blitt det åndelige sentrum og naturen kun har blitt et råstoff som fritt kan utnyttes.

På den annen side er det ikke slik at kristendommen i seg selv representerer noen fare for naturen. Både i synet på skapelsen, Guds omsorg for alt det skapte og menneskets forhold til naturen, innehol-der kristendommen så mye positivt at hvis det hadde blitt forstått rett, hadde ikke en slik beskyldning hatt noe for seg. En rett forståelse av forvalterskapstanken er kanskje tvert imot en av de beste forut-setningene for å forhindre en økologisk katastrofe!

En feil teologien imidlertid har gjort er at den har overlatt naturen til naturvitenskapen. Derfor er det viktig å vise at vern om skaperverket er et anliggende som springer rett ut av kjernen i den kristne tro.

ForutsetningerDe følgende punktene kan fungere som noen grunnleggende forutsetninger for økologisk teologi: • En teologisk reduksjonisme som reduserer evangeliet til noe som kun har med enkeltmen-

nesker å gjøre, holder ikke. Det holder heller ikke å hevde at bare alle blir omvendt vil alle problemer løse seg.

• Den økologiske krisen kan ikke løses bare ved rent tekniske metoder. Som teologer må vi vise at miljøødeleggelsene har med rettferdighet og syndige strukturer å gjøre.

• En romantisk holdning á la “tilbake til naturen” er ikke det som løser verdens problemer. Det er heller ikke en kristen tilnærmingsmåte, idet arbeid med naturen i seg selv er en gud-gitt gave.

• Mange hevder at den økologiske krisen er et varsel om tidens ende og at det er umulig å gjøre noe. Men likegyldighet og desperasjon er heller ikke løsningen. Vi burde heller se trus-selen som et kall fra Gud om å angre og forbedre våre handlinger.

• Det må tas et oppgjør med teologier som undervurderer og umyndiggjør naturen i forhold til mennesket. Likeledes med teologier som framhever en skarp dualisme mellom det men-neskelige liv og den øvrige skapning.

Utviklingen av økologisk teologiI kirkens første tid var det en sterk intern kamp om hvorvidt den naturlige verden hadde en rett-messig plass innenfor den kristne tro. Særlig tanken fra gresk filosofi om at materie og ånd står i et dialektisk forhold til hverandre, var en trussel mot den tidlige kristne kirke.

I forskjellige variasjoner har denne tankegangen gjort seg gjeldende innen den vestlige verden og innen kirken. Dette har ført til en ensidig antroposentrisk holdning til naturen, og i forlengelsen av det; til en utnytting av naturen.

Teologi 13

De første angrep på denne, stort sett allmenngyldige, holdningen kom fra de såkalte engel-ske “fysiko-teologene” (kristne naturvitenskapsmenn) på 1600-tallet. De framholdt sterkt at den naturlige verden ikke bare var til for menneskets skyld, men at alt hadde sin rettmessige plass i ska-perverket. Sin begrunnelse hentet de fra den kristne forvalterskapstanken.

Siden den gang har (stort sett) små grupper innen kirken hevdet at naturen må bli viet mer oppmerk-somhet innen teologien enn hva som har vært tilfelle. Men det var ikke før på 1970-tallet at arbeidet med å utvikle en økologisk teologi skjøt fart. Siden den gang har miljøspørsmål stått på den interna-sjonale kirkelige dagsorden. Det er på en måte slik at “jorden har skreket etter frihet, og folk i ulike kontekster har hørt det!” (Liberating Life). En antroposentrisk etikk holdt ikke lenger, det trengtes en etikk med respekt for liv og miljø. To sentrale personer i den forbindelse er H. Paul Santmire og John B. Cobb.

Førstnevnte hevder at den etiske horisont må utvides til å gjelde alt liv på jorden. Den teologiske begrunnelse finner han i at Guds rike er noe som omfatter hele den skapte verden. Han framhever at naturen må brukes i erkjennelsen av at den har egenverdi som et fullverdig medlem av Guds rike. Mennesket må oppføre seg slik at naturen kan leve i henhold til sin egenart.

Metodisten og prosessteologen Cobb understreker at alt har en hensikt/funksjon som må forstås i relasjon til noe annet enn det selv. Mennesket kan derfor ikke se på naturen kun som sine “omgivel-ser”. Mennesket og naturen er forbundet med hverandre på en langt mer intim måte enn det. Men han holder fast ved at mennesket står i en særstilling i skaperverket som dets “høydepunkt”.

De fleste av økoteologene hevder at den kristne forvalterskapstanken er tilstrekkelig for å utarbeide en adekvat økologisk teologi. Men etter hvert har også den tanken vokst fram at miljøet må bevares – ikke først og fremst for å sikre vår eksistens – men fordi den tilhører Gud (som for øvrig Meto-distkirkens Sosiale prinsipper understreker). Det er nettopp tanken om alle tings samhørighet og individuelle egenverdi som har preget økoteologien.

Bibelen og naturenSelv om det ikke finnes noe enhetlig syn på naturen i Bibelen, er allikevel følgende elementer viktige i Det gamle testamentets (GT) syn på naturen: • Gud står bak alt det skapte og har kontroll over det. Den skapte verden tilhører Gud. Derfor

er naturen god. Gud er ikke fjernt fra det skapte. • Under Gud har mennesket en spesiell rolle som kjennetegnes av respekt og ansvar for det

skapte. • Mennesket har innflytelse over naturen og dets valg har konsekvenser. Dette er mulig fordi

ikke GT ser på naturen som en kampplass mellom ulike mytologiske uhyrer (til forskjell fra andre religioner i datiden).

• Naturen er ikke til bare for menneskets skyld. • Skaperverket har i seg en orden som vi er underlagt og må ta hensyn til. • Naturen er ikke perfekt. Frelsen trengs også her, og nettopp det er en del av vårt ansvar for

den.

Det nye testamentet (NT) har lite å si om naturen. Det er flere grunner til det: • NT er mye mindre i omfang enn GT, er skrevet over en kortere tidsperiode og har ikke så

mange forskjellige temaer som GT. • Menigheten hadde forholdsvis snevre interesser. • Forfatterne er mer urbane enn GTs forfattere. • GT var interessant så lenge den snakket om Kristus. De oppdaget således ikke alt som står

om naturen i GT. • Det kristne budskapet var i høy grad et budskap om personlig frelse. • De første kristne trodde selv at de levde i de siste tider.

14 Teologi

Men NT inneholder også mye positivt sett fra en økologisk synsvinkel: • Det skapte er Guds verk og derfor godt. I evangeliene ser vi mange eksempler på Guds

omsorg og tanker for skaperverket (Matteus 5:6, Lukas 12:24, Matteus 10:29, Lukas 14:6, Matteus 6:28f, Lukas 7:19).

• Skapelsen tolkes kristologisk (skapt “i, ved, til Kristus”).

Felles for GT og NT gjelder at begge ser på skapelsen som god i utgangspunktet (i den grad verden oppleves som ond er ikke dette et uttrykk for Guds skapervilje, men snarere at skapelsen er i en til-stand der den er på vei mot frelsen) og at verden er avhengig av Gud for sin eksistens.

Hovedtanker i økologisk teologiI det følgende vil jeg gå gjennom noen hovedpunkt i kristen teologi som økoteologien bidrar med viktige perspektiver på.

SkapelsenI forbindelse med økoteologien er skapelsesfortellingene i 1 Mosebok av stor betydning. Disse fastslår at alt Gud har skapt er godt (1. Mosebok 1:31). Alt var fra begynnelsen av ordnet slik at forutsetnin-gene for livet var til stede. En slik ensidig positiv omtale av det skapte, er noe som kjennetegner både jødisk og kristen tankegang, og den har sin bakgrunn i tanken om at Skaperen selv er god; derfor er det skapte godt. Skaperverket ble til ved Guds vilje og kjærlighet, og det er ut i fra dette at det er skapt og villet av Gud at det har sin verdi. Skaperverket er intet mindre enn Guds gode gave.

Men skapelsen er ikke en avsluttet eller isolert handling; den må ses i sammenheng med Guds fort-satte skapergjerning. Gud opprettholder, fornyer og utvikler skaperverkets mangfold (Salme 104). Dette blir gjerne kalt Guds forsyn; Gud er ved sin Ånd til stede i alle naturlige, livsoppholdende rela-sjoner. Bak disse er det Gud som er den egentlige aktør.

Gud skapte av intet (ex nihilo). Det fantes ikke en eksisterende materie som Gud bearbeidet. En slik tanke om materiens evighet, vil gi næring til tanken om naturens hellighet og guddommelighet. Som jeg allerede har vært inne på, er det ikke slik det forholder seg i kristendommen. Ex nihilo-tanken skal forhindre at vi blander Gud sammen med det skapte på en uheldig måte. Naturen har sin verdi ut i fra Guds skapergjerning.

Fordi skaperverket er “overmåte godt” vitner det også om Guds storhet, makt, herlighet og den indre enhet som skaperverket er velsignet med. Paulus nevner dette i Romerne 1:20 der han snakker om at mennesket er skapt med vilje til å motta dette vitnesbyrdet om Gud; derfor skal de ære og tilbe Gud.

SyndefalletOpprinnelig var alt “overmåte godt”. Men i syndefallet ble alle menneskelige livsforhold ødelagt; i forhold til Gud, medmennesker og naturen (1. Mosebok 3:17-19). Guds skapte orden ble brutt i styk-ker ved menneskets ulydighet, og mennesket ble fremmedgjort fra Gud og naturen. De åpenbare økologiske konsekvensene av synd er noe som går igjen i hele GT (Jesaja 5:8-10, 24:4-5, Jeremia 12:4 Hosea 4:3).

Kanskje ser vi i dag mer enn noen gang før de praktiske resultatene av at jorden har blitt forbannet for menneskets skyld og at mennesket har blitt skapningens fiende. Den økologiske krisen gjør oss til syndere innfor Gud. Synd blir da først og fremst forstått som en ødeleggelse av den grunnleggende enhet i skaperverket. De teknologiske framskritt, ofte motivert ut i fra ønsket om å tjene menneske-heten, har ført til undergang. Vår uvitenhet har blitt brukt av ødeleggende krefter (Romerne 7:15).

Teologi 15

Hva så med de ødeleggelser som ikke er et resultat av menneskelige inngrep eller mangel på sådanne (jordskjelv, orkaner, drap i dyreriket og lignende)? Innenfor teologien har to forklaringer blitt hevdet: • Man kan henvise til at ordene om den forbannede jord i 1. Mosebok 3 må tolkes slik at de

omfatter selve grunnkreftene og fundamentet i skaperverket. Resultat: På grunn av synde-fallet har skaperverket fått ødeleggelse og synd flettet inn i sitt vesen.

• Man kan også se de ødeleggende trekk ved naturen som en side ved skapelsen selv. Det skapte er ikke ferdig, men beveger seg underveis mot fullendelsen, med full økologisk harmoni (Jesaja 11). Etter denne forståelsen var muligheten for jordskjelv, orkan, drap i dyreriket og lignende også til stede før syndefallet.

FrelseSom jeg har redegjort for har mennesket trukket skaperverket inn under forbannelsen; derfor tren-ger naturen frelse sammen med mennesket.

Frelse vil i tradisjonell mening si “redning” fra synden og ondskapen, og det blir redusert til kun å gjelde mennesket. Innenfor ikke-menneskelige livssammenhenger må frelse bli forstått mer gene-relt: som et uttrykk for Guds nærvær i alt som er til og som en mulighet for naturlig livsutfoldelse. Frelsen består i å motvirke oppsplitting og kaos og å legge forholdene til rette for integrasjon og orden. Frelse er å ikke lenger være atskilt fra Gud. Med andre ord: Frelse er ikke lenger noe som kun gjelder det enkelte menneske i relasjon til Gud, men det har blitt noe konkret; nemlig etableringen av harmoniske forhold mellom alt det skapte, en livsmessig helhet hvor alt det skapte fungerer etter Skaperens intensjoner.

Det klassiske skriftstedet for at naturen også skal få del i forløsningen er Romerne 8:19. Det kristne framtidshåp inkluderer altså en full nyskapelse og forløsning av alt det skapte til Guds ære. I NT gir dette seg bl.a. uttrykk i visjonen om Guds rike som en oppfyllelse av Guds mening med alt det skapte. Frelse i ordets videste (og bibelske) betydning inneholder altså frelse for hele skaperverket. Hele veien er det en intim forbindelse mellom menneskets fornyelse/frelse og universets gjenopprettelse/nyordning (1. Korinterbrev 15:20-25,51-57, Efeserne 1:9-10,15-25, 2. Peters brev 3:5-13).

I forlengelsen av dette skal også fortellingene om undrene i evangeliene oppfattes som helbredelse av skaperverket. I Jesu gjerninger konkretiseres Guds rike som oppfyllelsen av Guds mening med det skapte.

Naturens verdiSpørsmålet er så om naturen har noen verdi og hvordan denne eventuelt er knyttet til menneskene. Det er to hovedsyn som gjør seg gjeldende her: • Naturen har bare verdi i forhold til menneskene, og i den grad den er til nytte for dem. • Naturen har verdi også utenom menneskene.

I 1. Mosebok 1:4,10 ser vi at naturen blir bedømt som god også før menneskene var skapt. Ut i fra det kan vi slutte den enkle slutning at mellom Gud og naturen eksisterer det et forhold som ikke går via menneskene. Dette betyr videre at det bør være et mål i seg selv å opprettholde den økologiske balanse, også uavhengig av menneskene.

Et uttrykk som “naturens egenverdi” kan utgjøre en positiv motvekt til mange tradisjonelle kristne oppfatninger av forholdet til naturen. På den annen side kan ikke Edens hage tenkes uten Adam og Eva! Naturen og mennesket hører altså sammen, men naturens verdi er ikke knyttet til menneskene. Naturen er god i og av seg selv fordi den er villet og skapt av Gud. Derfor skildrer også Bibelen i poetiske vendinger hvordan skaperverket gir Gud pris og ære (Job 38-42:6, Salmene 19:1, 96:1, 97:1-6, 148) og hvordan naturen henholdsvis leder mennesker til Kristus og deltar i sorgen over Jesu død (Matteus 2:9,15,33, Lukas 23:44f). Sentralt i denne sammenhengen står også det at verden og alt det skapte hører Herren til (4. Mosebok 10:14, 5. Mosebok 19:5, Job 41:2, Salme 24:1, 50:12).

16 Teologi

Mennesket og naturenOgså her er det to ytterpunkter som tradisjonelt sett har gjort seg gjeldende: • Mennesket er en suveren herre over naturen. Det kan fritt utnytte og omforme natu-

ren etter eget forgodtbefinnende. Naturen blir nærmest et spiskammer/verktøykasse for mennesket.

• Mennesket er en del av naturen og det viktigste det kan gjøre er å forholde seg solidarisk med naturens helhet. Her blir mennesket ikke noe mer enn naturen selv.

Det kristne synet på mennesket i forhold til det skapte ligger noe midt i mellom – kanskje med hovedvekt på det siste. Først av alt er det viktig å understreke at mennesket er en organisk del av alt det skapte. Biologisk sett er vi av samme natur/stoff som det skapte, vi er bundet fast i jordens krets-løp (1. Mosebok 2:19) og det å ødelegge miljøet er det samme som å sage over den greinen vi selv sitter på.

På den annen side står mennesket også i en særstilling i skaperverket. Dette er i Bibelen særlig uttrykt ved to ting: • Vi er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1:27). • Adam ble gitt oppdraget å sette navn på alle de andre skapningene (1. Mosebok 2:20). Dyr

kan ikke bli mennesker lik. Vi står på en måte i en mellomstilling mellom Gud og resten av skapningen, fordi vi deler noe av Guds innsikt.

Disse to elementene må ses i forhold til det såkalte kulturoppdraget (1. Mosebok 1:28, 2:15): Vi er Guds forvaltere og skal representere Gud i verden i et ansvarsfullt herredømme over skaperverket (som tilhører Gud). Vi skal “dyrke og passe hagen” slik at alt levende kan utvikle seg i henhold til sin egenart og slik at det sikrer livsoppholdet. Grunnlaget for forvalterskapstanken er en solidaritet med alt det skapte – det er et liv i tjeneste og offer – til hverandre og til verden. Vi ser av dette at Gud har lagt ansvaret for jordens forvaltning på oss. Vår grunnleggende holdning bør være ydmykhet og ære-frykt. “Råderetten” innebærer omsorg. Dessuten er det å forvalte det samme som å ta helhetshensyn: Vi skal utøve “herreveldet” til det beste for helheten i skaperverket. Ved å utføre kulturoppdraget i verden er vi med på Guds fortsatte skapelse i verden – vi er intet mindre enn Guds medskapere!

Dette synet på menneskets forhold til skaperverket står i sterk motsetning til visse økogrupper som ser på ethvert menneskelig inngrep i naturen som unaturlig. Men i den kristne forvalterskapstanken ligger nettopp det at naturen kan bearbeides til menneskenes fordel. Men denne “herskerrollen” skal brukes til å fremme Guds formål med skaperverket, ikke til å presse fram menneskets egoistiske mål.

Mange økoteologer framhever sabbatsåret som et uttrykk for hvordan forvalteroppdraget ble opp-fattet i Israel. Sabbatsåret får nemlig fram det at også jorden trenger å få del i den hvile/velsignelse som sabbaten fører med seg. Også troen på at skaperverket ikke er noe som mennesket kan kontrol-lere og eie, men noe som tilhører Gud og er en gave fra Gud, kommer fram i sabbatsåret.

Kirkens rolleEt viktig utgangspunkt for kirkene er å erkjenne at vi ikke alltid har tatt vårt ansvar for miljøødeleg-gelsene seriøst nok. Men mange steder er arbeidet for miljøet nå i ferd med å bli en viktig oppgave for kirkene. Noen steder står kristne/kirken i fremste rekke i kampen for miljøet. Den situasjonen vi opplever har nødvendiggjort en nytenkning av teologien om naturen, og det er også nødvendig at teologien finner konkrete uttrykk. Naturen venter på at kirken taler dens sak!

Vårt arbeid for miljøet bør være rotfestet i takknemlighet til det Gud har gitt oss. Men i dagens situa-sjon er det mange som spør seg om det virkelig nytter; har ikke situasjonen blitt så prekær at det ikke spiller så stor rolle hva kirken gjør/sier? Jeg vil antyde et par svar på slike reaksjoner:

For det første tar vi da ikke vårt forvalteroppdrag alvorlig. Kirken må være i fremste rekke i kampen

Teologi 17

ved å sette spørsmålstegn ved den vitenskapsteknologiske utvikling, det økonomiske systemet som opprettholder miljøødeleggelsene og den materialistisk orienterte livsførsel - og, ikke minst, ved å formulere en alternativ vei! Noe av det viktigste kirken kan bidra med er å skape positive holdninger til skaperverket/naturen hos folk, og oppfordre kristne til å ta del i det lokale miljøarbeidet.

Miljøkampen kan ikke vinnes uten samarbeid. Ingen har alle oppskrifter på hvordan problemene skal løses. Derfor er det viktig at kirken kan være med på å samle alle gode krefter i kampen for miljøet. Et godt eksempel her er den norske økologen Arne Næss. Kristne stiller seg noe forskjellig til hans “økosofi T”, men en gjennomgang av hovedpunktene i denne kan vise at også denne retningen bør tas med i miljøarbeidet: • Alt liv har egenverdi og verdien til ikke-menneskelig liv er uavhengig av dets nytteverdi for

mennesket. • Variasjon og mangfold blant livsformene er verdifullt i seg selv og øker betingelsene for at

livet skal utvikle seg videre. • Mennesker har ingen rett til å redusere livets variasjon og mangfold unntatt for å tilfreds-

stille vitale behov som mat, klær, bolig og lignende innenfor rimelighetens grenser. • I dag er menneskenes inngrep holdt på et uforsvarlig høyt nivå og situasjonen blir stadig

alvorligere. • Jordens menneskelige befolkning bør begrenses ved metoder som er sosialt og etisk aksep-

table slik at både menneskelig og ikke-menneskelig liv kan vokse og utfolde seg. • Dersom livsbetingelsene for livet på jorden skal bedres, er det nødvendig med grunnleg-

gende endringer i økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Verditenkningen må gjennomgå en grunnleggende endring.

• Den ideologiske endringen består hovedsakelig i det å lære seg å sette pris på livskvalitet framfor materiell levestandard.

• De som er enige i de foregående punktene har en direkte eller indirekte forpliktelse til å forsøke å implementere de nødvendige endringene.

For det andre er det også nødvendig at vi framholder det kristne håpet som noe relevant også på dette området. Vi må gi støtte til mennesker som arbeider med dette og også holde høyt i hevd det eskatologiske håpet om at en dag skal Gud skape noe nytt (se f.eks. Jesaja 11 og Hosea 2:18-23). Vårt arbeid har framtiden for seg!

Det er viktig i dagens situasjon å holde bekjennelsen til Gud og forpliktelsen til vern om skaperverket, sammen. Det er ingen motsetning mellom disse. Ved å arbeide for miljøet er vi med på skapelsens gudstjeneste.

Kirken bør også være en røst som kan binde sammen miljøvern og rettferdighet og påvise sam-menhengene her. Gud er til stede i kampen og lidelsene hos fattige og maktesløse – enten det er mennesker, dyr eller planter som er ofrene. Kristent liv er et liv i solidaritet med disse. Frigjøring må utvides til å gjelde også naturen. Ytterst sett er miljøvernarbeid delaktighet i Kristi forsoningsverk.

“Dersom jeg visste at verden kom til å gå under i morgen, ville jeg allikevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag”.

Dette sitatet er tillagt Luther, og det er et oppgjør med ubibelsk dommedagsforventning som setter seg ned i ro og mak og venter på at alt er over. Luthers poeng er at fullendelsen av denne verden er Guds sak. Men så lenge skaperverket består er det vårt ansvar og privilegium å arbeide for at det fortsatt skal bestå. Men det er ikke om oss det er sagt: “Se, jeg gjør alle ting nye!”

18 Teologi

Hva kan økoteologien tilføre oss? “Vestlig teologi kan liknes med en mann som går rundt med en kurv full av svar for å finne spørsmålene – mens vi er opptatt av å gi Guds svar på menneskers aktuelle livsspørsmål.”(Sørafrikansk teolog)

Jeg synes at dette sitatet på mange måter viser noe av den tradisjonelle teologiens problemer i møtet med nye typer teologier, som i vesentlig grad dukker opp i andre verdensdeler. Selv om sitatet ikke inneholder hele sannheten, er det mye som treffer. Vi klarer ikke i stor nok grad å nå fram til dagens mennesker. Mye av grunnen til dette er at vi fortsatt konsentrerer oss om problemstillinger som var gjeldende for reformasjonen (og for oss metodister: for John Wesley). Vi har i altfor stor grad vært opptatt av kirkelig-dogmatiske problemstillinger og ikke maktet å ta dagens situasjon på alvor.

Økologisk teologi kan ses på som en forlengelse av de tradisjonelle frigjøringsteologiene som har satt frihet, rettferdighet og fred for alle mennesker i sentrum. Økologisk teologi fører dette videre idet friheten, rettferdigheten og freden også utvides til å gjelde hele den skapte verden. For begge gjel-der det at de ønsker å fjerne de barrierer som virker hindrende på det menneskelige fellesskap. Alle disse typer frigjøringsteologier har gjort mye for å få teologien ned fra skrivebordet og satt den inn i den verden den tross alt er en del av. Det er på høy tid at kristendommen tar den aktuelle historiske situasjon på alvor og bryr seg om det folk er opptatt av. Teologien har på mange måter blitt konkreti-sert i møtet med nye teologier.

I forlengelsen av dette er det naturlig å hevde at frigjøringsteologier, deriblant den økologiske teo-logi, har hjulpet til med å utvide vårt syn på en del tradisjonelle teologiske begreper. Jeg vil her gå igjennom noen av disse.

SyndTradisjonelt sett har synd blitt oppfattet kun som enkeltindividers gale handlinger og den kraft som styrer det naturlige menneske. En slik antroposentrisk forståelse ønsker den økologiske teologien å utvide til også å gjelde strukturer og forholdet til skaperverket. Synd kan da oppfattes som destruk-sjon av verdi og mening og ødeleggelse av den grunnleggende enhet i skaperverket og dets relasjon til Gud. Synd arter seg da som en fremmedgjøring fra Gud, naturen og de opprinnelige strukturer i denne.

Eskatologi/FrelseSom en konsekvens av dette at naturen ikke er perfekt vil også synet på frelsen bli utvidet til å gjelde noe mer enn enkeltindividets redning fra den evige fortapelse. Guds rike omfatter hele skapningen og derfor vil frelse dreie seg om fred mellom Gud og mennesker, et harmonisk forhold i naturen og en ny rettferdighet som skal styre. Frelse er etableringen av en livsmessig helhet hvor det skapte fungerer etter Skaperens intensjon. Til slutt vil alt det skapte få del i forløsningen. Arbeidet for den endelige frelsen, som også menneskene er kalt til å ta del i, innebefatter da å motvirke ødeleggende krefter og etablere harmoniske forhold mellom alt det skapte. I så måte kan også det kristne tjenes-tebegrepet bli utvidet til også å gjelde ansvar for skaperverket. Dette er ikke noe mindre “åndelig” enn å arbeide i menigheten. Vi er Guds medskapere og deltar i skapelsens gudstjeneste.

Gud som SkaperSkapelsen er ikke en avsluttet handling, men noe som fortsetter som en prosess mot den fulle for-løsning. Gud er aktivt til stede i verden som Opprettholder og Fornyer. Dette er på mange måter et oppgjør med misforstått apokalyptikk som setter et skarpt skille mellom Gud og verden, og setter seg ned og venter på at Gud skal skape den nye himmel og den nye jord.

Dessuten er Gud til stede i verden slik at utviklingen er avhengig av menneskers valg/beslutninger. Det vi gjør er betydningsfullt for jordens framtid – på godt og vondt. Muligheten for en økologisk

Teologi 19

katastrofe er til stede fordi vi er Guds medskapere.

Økologisk teologi kan også hjelpe oss til et utvidet syn på Guds forhold til resten av skaperverket. Naturen er god, den eksisterer fordi Gud ville det, den er ikke til bare for menneskene og det fun-gerer en relasjon mellom Gud og naturen som ikke går via menneskene. Alt dette er et oppgjør med mye kristen teologi som ikke bryr seg om den skapte verden, men kun ser på den som en ressurs for menneskelig utnyttelse. Dette vil i sin tur føre til en utvidet respekt for alt liv som Guds skaperverk. Hele skaperverket er preget av Gud og vitner for oss om Guds storhet.

HelhetDe store utfordringene som verden står overfor i dag (sult, fattigdom, miljøødeleggelser og lignende) har en sammenheng. Teologien må vise at alt er avhengig av hverandre. Dette kan for eksempel bety et oppgjør med det kapitalistiske systemet og den materialistiske livsinnstilling. Fred, rettferdighet og vern om skaperverket henger sammen, og det er en del av teologiens helhet.

Selv er jeg overbevist om at den økologiske teologi har en rettmessig og berettiget plass innenfor teologiens mangfold. Særlig fordi den har gode forutsetninger for å lykkes i intensjonen om å gjøre evangeliet relevant for vår tid. Dens eksistensberettigelse er særlig knyttet til følgende: • Den kan bidra til et mer helhetlig syn på en del teologiske begreper. • Den er aktuell i forhold til den konkrete, historiske situasjon ved at den gjør kristendommen

til noe konkret og nært. • Den peker på viktige anliggender innenfor den kristne tro.

KilderBirch, Charles, William Eakin & Jay B. McDaniel (1990): Liberating Life.Kirkerådet (for Den norske kirke) (1987): En framtid for jorda? Vern om skaperverket. Kristiansen, Roald (1985): “Økologisk teologi som frigjøringsteologi”. Kirke og Kultur, 6/85.Kristiansen, Roald (1991): Økoteologi. Religiøsitet og naturforståelse. Nordhaug, Halvor (1989): Vern om skaperverket. Kirker verden over i arbeid for miljøvern.Smith, Axel (1991): På skaperens jord.

Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21

Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker • Feiring av skapelsen! (modul 2) • Trå forsiktig – gå grønt (modul 5) • Utforsk Guds grønne ord (modul 6) • Gjør hjørnesteinen grønn (modul 7) • Å gjøre finansene grønnere (modul 8) • Plante og ivareta Eden (modul 9) • Grønne valg (modul 10)

Dette er hentet fra www.ecocongregation.org. Modulene er oversatt og tilpasset norske forhold.


Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

Modul 2

Feiring av skapelsen!

Ideer og ressurser for tilbedelse

Foto: Dag Johansen - Ringeriksfotografen ©

24 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker

La basunen lyde

Forberedelse til tilbedelse

Salmisten proklamerte:Lov Herren, min sjel!Stor er du, Herre, min Gud!I høyhet og herlighet har du kledd deg,lyset er kappen du hyller deg i.Du har spent himmelen ut som en teltdukog tømret din høysal over vannet.(Salme 104:1-3)

Og hymnisten gav gjenlyd:Pris min sjel, du himmelens KongeLovpris Herren ved hans fot:Frikjøpt, renset, oppreist, tilgittHvem vil ære Ham som meg?

Pris Ham! Pris Ham!Pris Ham! Pris Ham!Pris den evige vår Far! Original engelsk tekst av H.F. Lyte

Introduksjon til feiring av skapelsenSalmene i Bibelen vitner om lovprisningen folk har gitt Gud i sanger og bønn, personlig og som et samfunn, i sorg og i glede, i hverdag og fest, i tusener av år. Gjennom tidene har nye linjer blitt skre-vet og liturgier utviklet seg for å berike gudstjenesten. Det er i denne tradisjonen at denne samlingen av ressurser blir tilbudt til kirker for å bruke og tilpasse deres behov.

Noe av dette materialet er forberedt spesielt for denne modulen, andre deler er samlet fra forskjel-lige kilder. Måtte disse ordene, tankene og ideene komme til liv når de tas fra et trykket papir og løftes til Gud i tilbedelse.

Å rotfeste omsorg for skapelsen i din kirkes tjenesteTilbakemeldinger fra menigheter som har vunnet priser1 viser at suksessen ligger i å rotfeste miljøar-beidet i tilbedelsen, og på denne måten å innse at omsorg for skapelsen er en del av kirkens tjeneste og din personlige tjeneste, ikke bare medborgerlighet.

All Saint’s Church i West Bromwich har jobbet med miljøsaker i flere år som en del av deres misjon. Deres miljøkoordinator, pastor Liz Brown, kunne fortelle at integreringen av omsorg for skapelsen i deres tilbedelse har understreket denne tjenesten. All Saint’s avholder en årlig Miljøsøndag, vanligvis søndagen som faller nærmest 5. juni – verdens miljødag. Deres Miljøsøndag inkluderer skapelses-fokusert bibellesning, lovsanger, bønner og preken, vanligvis med en tilhørende oppvisning og konkurranse eller utfordring for menigheten. Et år delte de ut såkalte Water Hippos som plasseres i sisternen på toalettet og sparer 1 liter vann per gang man spyler ned.

I tillegg arrangerer All Saint’s hvert år det de beskriver som en Eau de Nil eller Lysegrønn søndag, for å holde liv i miljøtjenesten gjennom året.

1 I Storbritannia kan menigheter søke om en Eco-Congregation Award. Prisendeles ut av Eco-Congregation, som er et A Rocha prosjekt (A Rosca er en kristen miljøorganisasjon (www.arocha.org)). Prisen gis til menigheter som har tatt en miljøsjekk og som arbeider med følgende tre områder:

• ”åndelig”: gudstjenester og undervisning som linker miljøsakene opp mot den kristne tro • praktisk: at de praktiserer hva de lærer i forhold til for eksempel energi, resirkulering og lignende • misjon: arbeider med de lokale myndigheter på miljøspørsmålet For mer nøyaktig informasjon, gå til www.ecocongregation.org under Award.


Hvordan kan din kirke veve miljøperspektivet inn i sin tjeneste?

Til det vakre her på jord1 Til det vakre her på jordHøye fjell og stolte daler,Mektige eiketrær, strålende blomsterGir vi nå vår lov og pris.

2 Til det vakre på vår himmelSanglerker og flaggermusDen varme sol, det friske regnGir vi nå vår lov og pris.

3 Til det stygge her på jordFjell av søppel, daler av skrotEn morgendag med tømte skålerGir vi nå vårt skriftemål.

4 Til det stygge på vår himmelDrivhusgasser, surnet regnKvelende forurensing, minkende ozonlagGir vi nå vårt skriftemål.

5 For jordens helbred led oss nåOg oppreis det som broket varMed resten av din skapelseMed våre barn og med vår Far.

6 For jordens helbred vis oss nåVår selvsentrerte veiGi våre hjerter liv i dagSå jorden får en morgendag. Amen.

Å flette omsorg for skapelsen inn i kirkens liv og tjenesteFor All Saint’s Church begynte omsorg for skapelsen som tjeneste da Louise Doble, kirkemedlem og miljøforkjemper, holdt en fasteserie som utforsket kristen etikk og miljø. Etter å ha utforsket omsorg for skapelsen fra et kristent perspektiv bestemte kirken seg for å utøve aktivt det de følte seg kallet til. Etter to år i tjeneste reflekterte Louise Doble:”Veien for grønn menighet har vært en særdeles givende reise for kirken vår. Mange tenkte at grønne tanker ikke hadde noen plass i kirken. Gjennom vår tjeneste har vi oppdaget at miljøagen-daen er uadskillelig knyttet til temaer som fattigdom og utvikling og rotfestet vår bekymring jorden og alle dens innbyggere. Dette har sammensveiset mange grupper i kirken vår og lokalsamfunnet på en unik og forfriskende måte. Unge og gamle har blitt rørt av behovet for å ta vare på Guds skaper-verk og kommer sammen for å jobbe sammen i ulike givende og morsomme prosjekter.

Grønn menighet har en hel del å tilby, det gir et rammeverk for å utforske i praktiske vendinger Kristi kall til å elske vår neste. Som Salme 139 sier, ’Han (Gud) er overalt og gir alt liv og styrke til å være, akkurat slik Han er i alle ting og gir dem liv, styrke og aktivitet.’”Louise Doble – Grønn koordinator i All Saint’s Church

En gartners bønnVed morgengry led oss til livets hage, så vi kanluke bort det overflødigedra opp urettferdighet ved roten vanne det visne gi næring til det falmendetømme ut de giftige frøog ved dagens slutt, hvile og beundre Guds hage.


BønnGud for mikrober og mammuterMose og måneSom flytter kreative strømmerOg lager en vakker verdenVi beundrer ditt majestetiske verk

Gud for Moses og fjellManna og meandersvingningerSom beveger mot melk og honningSom motiverer hjerter og øver tankerVi beundrer frihetens bevegelse

Gud for krybbe og jomfruDen store håndverker og mirakelmannRørt til tårerSørget over av tre MariaerVi beundrer din villige tjeneste

Gud for misjon og tjenesteMysterier og storhetKom over dypene i våre onde sinnForm våre hjerter så de speiler ditt vesenSå andre kan kjenne din skapende kjærlighet

Milleniumsresolusjonen La der væreRespekt for jordenFred for dens innbyggereKjærlighet i våre livVelbehag i det gode Tilgivelse for gamle feilOg fra nå av, en ny start

UtsendelseMå Gud som grunnla skaperverkets dans

Som lot seg bergta av liljer på fjelletSom omformer kaos til orden

Lede oss til å omforme våre liv og kirkenFor å kunne gjenspeile Guds storhet i skapelsen

VelsignelseSlik luften gir gjenlyd av lovprisning

Slik vannet funkler med skapelsens glitterSlik skogen blomstrer med blader til helbredelse for nasjoner

Slik må Guds lys og kjærlighetFylle våre hjerter, sjeler og sinn.

Utvalgte bibeltekster med skapelsen som tema

Det gamle testamentet1. Mosebok 1:1-2, 4a en første skapelsesberetningen (6 dager med aktivitet, en med hvile)1. Mosebok 2:4b-15 Den andre skapelsesberetningen (hagen)1. Mosebok 2:15-3:24 Syndefallet1. Mosebok 6-9 Historien om Noas flod og Guds regnbueløfterJob 38-39 Guds svar til Job i stormen

Mange av salmene har et sterkt fokus på skapelse, blant annet disse:Salme 8 Guds storhet og menneskehetenSalme 46 Stol på GudSalme 104 Vi priser Gud som skaperSalme 139 Beundring av Guds skaperverkSalme 145 Alt det skapte priser Gud


Ordspråkene 8:22-31 Visdom i skapelsenJesaia 65:17-25 Den nye skapelsen

Det nye testamentetMatteus 6:25-33 Bekymring for eiendeler: fugler og mat, liljer på markenJohannes 1:1-18 OrdetJohannes 3:16-17 Frelse for hele skaperverketRomerne 8:18-25 Skapelsens oppvåkning Kollosserne 1:3-20 Takk til Gud for skapelsens frigjørelse gjennom Kristus

(Modul 6 innholder noen Bibelnotater og studier)

Respons til Guds ord

I. Å bry seg om skaperverket – en lovprisning for alle aldre Be de som er tilstede om å navngi noe verdifullt som de har laget eller bidratt til utførelsen av. Eksempler kan være et bilde, en modell, en blomsterhage, en blomsteroppsats. Spør hvordan de ville føle det hvis de lånte det bort til en annen som ødela det. Forklar at du nå vil fortelle skapelseshistorien. Ta en grønn ballong, blås den opp og knyt den. Fortell så skapelseshistorien ved å bruke ferdigfargede bilder som illustrerer aktiviteten på de seks dagene. Eksempler inkluderer sol og måne, bølger og jord, fisk, hvaler og fugler, blomster og trær, og men-nesker. Fest disse til ballongen med lim. (En limstift holder lenge.)Spør menigheten: Hva tror du Gud tenkte om skapelsen? Minn menigheten om hva Gud faktisk tenkte ved å lese deler av skapelsesberetningen, for eksempel 1. Mosebok 1:1-14 som inneholder ordene ”Gud så at det var godt”. Spør menigheten om hva de tror Gud ville føle hvis skaperverket ble ødelagt. Lag et poeng av at vi bør ta vare på skaperverket ikke bare for å se hva det kan gi til oss, men fordi alt det skapte har verdi i Guds øyne. Ta en idédugnad på ulike måter kirken og dens medlemmer kan vise at de bryr seg om Guds skaperverk.

II. Ville dyr og Guds folk – ideer til en gudstjeneste for hele familien

Del 1 – sett sammen pareneListe 1 Liste 2Adam Forutså en dag da Gud ville fornye og gjenoppbygge sitt ødelagte skaperverk,

og gjøre det rikelige overstrømmende med ulikt livNoa Ga navn til dyreneDavid Den første konservatorSalomon Lengtet etter den dagen hvor hele skaperverket ville bli fri fra bånd og forfallEsekiel Brukte fugler, blomster og bilder fra jordbruket for å understreke sin

undervisningJesus Studerte og beskrev planter, fugler og fiskerPaulus Skrev om været, elementene og dyrelivet i sin diktningHosea Mente at negativ miljøpåvirkning kan skyldes menneskers synder

Bruk følgende som svar eller tips: • 1. Mosebok 2:19-20 Adam gir dyrene navn • 1. Mosebok 6-9 Historien om Noa – viser hvordan han bygde arken for å redde dyrene, og

derfor ble den første konservator. • Salme 8, 29, 36, 65 med flere, er tilskrevet David og beskriver været, elementene og

dyrelivet


• Salomon studerte og beskrev planter, fugl og fisk • Esekiel 27 forteller at Esekiel en dag forutså hvor Gud skulle fornye skaperverket • Evangeliene forteller at Jesus brukte fugler og blomster (for eksempel Matteus 6:25-34) og

refererte til jordbruk (for eksempel Lukas 15:8-14) i sin undervisning • Paulus skrev at han lengtet etter frigjøring for skapelsen i Romerne 8:19-20 • Hosea (Hosea 4:1-3) mente at degradering av skaperverket kunne skyldes menneskets synd

Refleksjon: Bibelen er full av referanser til dyrelivets verdi og betydning

Kong SalomoVi kan bruke ressurser som artsbestemmelsesbøker om dyrelivet, kikkert og forstørrelsesglass for å studere og beskrive planter og dyr (man kan illustrere dette poenget med slikt utstyr). Les 1. Konge-bok 4:29-34. Hva kunne Salomo ha gjort med sin undersøkelse?

Tenk på en kjent biolog og tenk over hvordan han eller hun bidro til vår forståelse av dyrelivet. Les Ordspråkene 30:24-28. Hva sier versene om Salomos holdning til andre arter? Hvordan kan Salomos studier av dyr og blomster ha bidratt til hans rykte som en vis person?

Refleksjon: Salomo satte stor pris på og fikk mye fra sine naturstudier.

Å svare som en kirkeNoa brydde seg om alle skapninger, Salomo likte å studere dyrelivet rundt ham og Jesus likte stille steder og ensomhet. Tenk på måter din kirke eller dens medlemmer bryr seg om naturstudier og verdien av stille steder. Hvordan kan vi som kirke gjøre mer for å følge i fotsporene til disse bibelske personene?

III. Refleksjoner rundt Bibelhistorier

1. De første seks dager/4,600 millioner år De siste 10 generasjoner

Skapelse ØdeleggelseLys OverskyetOpphav FlomÅndedrett KvelingLiv Død

2. Skapelse i revers? Følgende historie ble fortalt av Jennifer Potter på Den britiske Metodistkirkens Årskonferanse i 2000 og tatt fra et radioprogram med Colin Morris. Den var inspirert av at Colin Morris hadde sett på at tonnevis med stein falt ned i en sjø nær Beachy Head – en prosess utløst av global oppvarming og en økning av sjøspeilet.

”Hvis Bibelen skulle omskrives til det tyvende århundre, kunne det ikke begynt slik originalen med 1. Mosebok, med historien om hvordan Gud skapte verden, men med en slags skapelse i revers, histo-rien om hvordan vi, menneskeheten, ødela den. Den ville fortalt om forurensning av lufta og sjøen og elver, om de voksende søppelbergene fra vårt overforbrukssamfunn og om forsvinningen av ulike plante- og dyrearter. Den ville fortell om de enorme ulikhetene mellom de menneskene som har for mye og de som så vidt overlever. Den ville sluttet med en ødelagt og ubebodd jord, gjort ubeboelig av mennesket selv. Gud ville ristet trist på hodet, og innsett at han måtte starte på nytt.”

3. Esaus historie… Å miste sin livsrett”Jeg tror ikke jeg ønsket for mye – vi levde av jorda, dyrket avlinger på jordene og jaktet der dyrene var. Det sørget for hele familien. Det var slik min familie hadde levd i generasjoner og jeg så for meg


at slik ville det alltid bli. En dag tilbød min far sin velsignelse til å leve av jorda. En dag ville jeg tilby det samme til min familie, og slik ville sirkelen vare.”

”Jeg visste at min far begynte å bli gammel og svak, men det kom likevel som en overraskelse den dagen han ropte meg til side, spurte om jeg kunne jakte på mat og tilberede hans favorittmåltid av fangsten. Jeg dro ut med et tungt hjerte: jeg var glad for å kunne jakte for min far, men ante med tristhet at dette ville bli siste gang.”

”Jakten var vellykket, og jeg lagde et måltid som min far ville elske. Da det var ferdig, gikk jeg bort til ham for å gi ham maten. Da jeg nærmet meg begynte han å skjelve. Han fortalte med skjelvende stemme at han allerede hadde gitt sin velsignelse. Min bror hadde stjålet Guds velsignelse av dugget som gjør markene fruktbare og sørger for mais og vin i overflod.”

Esau ble snytt for sin arv av fruktbart land som han skulle leve av. Vil våre barnebarns generasjoner se på vår generasjon slik Esau så på Jakob, som en som stjal livsretten til den gudgitte overflod?

4. Liljene på marken ”Se på den mannen”, sa en lilje til en annen, ”se på livet hans. Han går fra landsby til landsby, fra dør til dør, ber ikke om noe, men gir og mottar likevel”. ”Han ser annerledes ut enn de andre folkene rundt,” svarte den andre liljen. ”Det ser ut som han snudd sin omsorg opp ned. Det er Guds omsorg som kommer først i hans liv, de fattige, enker og utstøtte, så ulikt fra byens rikfolk.”

”Tror du”, spurte den første liljen, ”at når hans time kommer, at Gud vil se mer vennlig på ham enn på ”den smarte” Jerusalemborger?”

6. Den sløsende raseDet var en gang en hersker som hadde to sønner. Den yngste sa til herskeren: ”La meg få min del av arven”.

Etter få dager tok den yngste sønnen med seg sin del og dro – og frigjorde rikdommen til eget bruk. Han gravde etter kull, boret etter gass og olje og brukte sin rikdom til å sløse og rangle: raske biler, ferier i utlandet og all mulig slags moderne velstand. Jo mer han hadde, jo mer ville han ha – han nøt hver nye anskaffelse, ubekymret for at jo mer han brukte, jo mer ville arven han skulle overføre til sine egne barn forandres fra en fruktbar til en ødelagt jord.

Hvis historien endte nå, ville han komme til fornuft før det var for sent?

7. BibelstudierTenk på en kjær historie eller et avsnitt fra Bibelen, og tenk over hvordan dette kan ses på fra et annerledes perspektiv gjennom ”grønne briller”.

Se for deg reaksjonen til en bibelsk person som reiste gjennom tid og rom for å besøke din kirke, for eksempel Noa, Moses, Jesaja, Peter eller Paulus.

Hva ville de sagt til deg? Hva ville du sagt til dem?

Disse øvelsene kan være en kreativ utfordring for en gruppe og kan utvides til bruk i tilbedelse.


IV. Dette gjorde vi: historier om tilbedelse

LysmesseEtter å ha fått Eco-Congregation Award arrangerte vi en nattverdgudstjeneste og en feiring på Kyndelsmessen 2. februar. En energiekspert talte om ”å bruke energibesparende lys”, og biskopen vår gav oss prisen for så å sette på vår nye energibesparende belysning. Vi tilba og feiret med hele lokalsamfunnet.

Clare Hyde – St. John the Evangelist, Hurst Green

Forsøpling i BramfordKirkemedlemmer i Ipswich ble sjokkerte da de kom til gudstjeneste. Det var som om noen hadde tømt en søppelbøtte og strødd innholdet rundt kirken. Inspirert av synet fikk generasjonsguds-tjenesten temaet ”Prosjekt Eden”. Under gudstjenesten ble jorden beskrevet som Guds hage, og menneskene som gartnerne som hadde blitt plassert der for å ta vare på den. Til lettelse for engste-lige tilbedere ryddet de unge kirken og samlet all søppelet. Selvsagt ble ikke søppelet samlet for å kastes, men for å resirkuleres.

Pastor Philip Turner – Bramford Road Methodist Church

First Ballymoney Presbyterian ChurchDenne kirken har lansert 10 GRØNNE MÅL: Gi klær til gjenbruk, ikke kast dem i søpla Resirkuler glass, plast og papir! Miljøstasjoner finnes på følgende steder... Økonomi gjelder også for energi – bruk sparepærer i stedet for vanlige pærer Nøkternt vannforbruk hjelper også miljøet – bruk sparedusj og vannbesparende sisterner Når du ikke bruker lys eller elektriske apparater, slå dem av! Energisparing handler om å være godt isolert – vanntanker, loft, vinduer og dører Mål og reguler temperaturen for dag og natt. Skru ned termostaten! Å unngå unødig bruk av poser – bruk plastposer om igjen, eller bruk handlenettene/gjen-

bruksposene du får kjøpt i butikken Let etter resirkulert papir

Og sist, men ikke minst: Kjør sammen eller bruk kollektivt, for eksempel til kirken!

Hvilke grønne mål kan din kirke ta med i tjenesten?

Å gå helt bananasVi markerte Fairtrade Fortnight2 i mars med en presentasjon i gudstjenesten hvor vi brukte en kjem-pebanan som skulle symbolisere verdens favorittfrukt. Kirkemedlemmer ble utfordret til å tenke over de positive effektene av rettferdig handel for de små bananprodusentene. Tilbakemeldingene fra menigheten indikerte at en hel del ville legge om sine handlevaner, og vi klarte å overtale en grønn-sakshandler i nærheten til å ta inn rettferdige produkter.

Vic Danzelman – Wanstead United Reformed Church

Gudstjeneste i støvlerVi planla å rydde i den overgrodde bakgården ved kirken vår i forbindelse med en ”Støvlegudstje-neste”, og alle sammen møtte til gudstjenesten i arbeidsklær og støvler! Gudstjenesten ble etterfulgt av en piknik-lunsj før folk i alle aldre satte i gang med ryddingen. Overgrodde busker ble trimmet, trær ble kuttet ned og lagt i vedlag. Prosjektet hjalp kirkemedlemmene å tilbe skapelsens Gud med

2 Fairtrade fortnight er en årlig begivenhet hvor man feirer rettferdige og etiske handelsverdier. Fairtrade fortnight ble startet av Fairtrade i England. Se www.fairtrade.org.uk for mer informasjon.


hender så vel som hjerter. Clare Hyde – St. John the Evangelist, Hurst Green

Trefest”Trefesten” var et nasjonalt arrangement som skulle øke bevisstheten rundt de lokale skogsområ-dene og ressursene for offentligheten. En tregudstjeneste syntes som en fin måte å skape bredde i det lokale engasjementet i skogen, og de lokale kirkene syntes det var artig å bli spurt.

Hva gjorde vi? Heldigvis er forholdet til det episkopale og katolske presteskapet godt, og de ble med på å bidra. Vi gikk i samlet flokk og sang, stoppet et par ganger langs stien og leste det hver av oss syntes var passende i forhold til skapelse og vårt ansvar for å ta vare på våre omgivelser.

En korsvei i skogen symboliserte vår utfordring – vi ble her tilbudt muligheten til å fortsette framover eller å gå tilbake dit vi kom fra. Utfordringen var å fortsette, og reflektere over vår rolle i samtale.

Pastor Norman Hutcheson – Dalbeattie ved Urr Parish Church

GjestetalerVi feiret mottakelsen av Eco-Congregation Award med å invitere en ledende miljøverner til å foreta presentasjonen. Han gratulerte oss med det vi hadde fått til og utfordret oss til å ta steget videre i vår tjeneste.

Mark Boulton, Bethesda Methodist Church, Cheltenham

Råd og spørsmål fra ungdommer “Råd og spørsmål” er korte forslag og spørsmål som kvekere bruker til å hjelpe dem å reflektere rundt deres levesett. Følgende ble skrevet av kvekerungdommer:Bibelen sier at Gud skapte alt. Det er mye vakkert i verden. Husker du å takke Gud for alt det vakre han har skapt?

Hvilke spørsmål og forslag kunne fremsettes for din kirke?

Tider å feire Guds skaperverkKirker tilber skapelsens Gud på en naturlig måte og på jevnlig basis gjennom bønn og lovsang. Likevel kan det være nyttig å fokusere på slike saker på bestemte tider i kirkeåret. Her følger noen forslag. Hva kunne passe for din kirke?

Tradisjonelle gudstjenesterBarnstaple Parish Church går til landlige tradisjoner og feirer tradisjonelle gudstjenester, blant annet: • Pløyesøndag (søndagen mellom 7. og 13. januar), hvor de graver grøfter og pløyer jorda. • Fastesøndag tidlig på sommeren, hvor man ber for avlingen. Man kan også be spesielt for

engasjementet for å ta vare på avlingene og landområdene. • Lammas-dagen (loffemessen) er 1. august i følge tradisjonen. Tradisjonelt ble det første

modne kornet brukt til å lage brød som ble helliget i gudstjenesten. Dette har utviklet seg til å inkludere modne fruktsorter.

• Høsttakkefest, en tid for å takke for det rike byttet jorda gir og å be for omsorgen for planeten

I 2003 under Høsttakkefesten presenterte barn og voksne dikt og bønner sammen med symbolske offergaver. Gudstjenesten hjalp oss å uttrykke vår takknemlighet til Gud for byttet han har gitt oss.

Mary Pearson – Bamstaple Parish Church


Palmesøndagparade i EveshamFor å levendegjøre Palmesøndag tok vi med to esler i gudstjenesten for å symbolisere hvordan en del av skaperverket bar Kristus inn i Jerusalem. Etter prosedyre ble eselets etterlatninger feid opp og lagt i kirkens kompostbinge!

Graham Gooderham – Evesham Methodist Church

Spesielle anledninger • 2. søndag før faste Denne søndagen har temaet ”Skapelsen” • Miljøsøndag Miljøsøndag blir markert første søndag i juni. Hvert år lager A Rocha flotte gudstjenestepak-

ker for kirker som ønsker å være med i markeringen.

Tid for skapelse ved St. Osmund’sI 2003 valgte vi en søndag i oktober hvor vi fokuserte på miljøet. I gudstjenesten presenterte vi sym-boler på det menneskelige misbruket av jorda (plastpose, ødelagt verktøy) og på det rikfoldige byttet jorda gir oss (fruktkurv, litt jord, et brød og produkter fra rettferdig handel). Forbønnen handlet om omsorg for skaperverket, og de som var tilstede uttrykte glede over fokuset.

Pastor Canon MacDonald – St. Osmund’s, Derby

Frans av AssisiFrans av Assisi huskes for sin kjærlighet til skapelsen, inkludert bror sol og søster måne. Hans fastedag er 4. oktober. Kanskje din kirke er interesserte i å holde gudstjeneste på denne dagen for å feire hans kjærlighet til skapelsen.

Steder å feire Guds skaperverkKirken er det tradisjonelle stedet for tilbedelse, men folk kan oppleve Gud på tur i skogen eller sit-tende i hagen. Tenk over de følgende omgivelsene for gudstjeneste: • Hvis du har tilgang til et stille hageområde, gjør som folkene i St. Mary’s and St. Francis i

Essex. De tok gudstjenesten til et stille parkområde, og vitner om at gudstjenestene var sterke, og brakte dem tettere sammen.

• Vi inviterte menigheten til piknik og en påfølgende bønnevandring rundt om i byen. Før vi satte i gang hadde vi planlagt 7 steder hvor vi stanset opp for å be. Alder og fysisk form til deltakerne var tatt med i betraktningen.

20 folk mellom 6 og 80 ble med, og vi ble velsignet med en fantastisk dag. Forskjellige personer ledet oss i bønner knyttet til stedene vi stoppet. Vi takket for eksempel for brannmenn og ambulanseperso-nal ved brannstasjonen og sykehuset. Vi hadde en flott samling som var tankevekkende og som hjalp oss å legge fram vårt lokalsamfunn for Gud.

Jean Wheeler – Saffron Walden Methodist Church

Tenk over om du kunne tenke deg å holde en bønnevandring. Forbered vandringen ved å finne ste-der i kirkens nærområde som viser Guds skapelse, skader vi har påført skapelsen og ting vi kan være takknemlige for. Spør folk om hva de tenker ved de forskjellige stedene og sammenfør disse i bønn.

En pilegrimsreise i skapelsenBibelen beskriver naturscener for å peke på Gud: for eksempel i salme 23, hvor grønne enger, stille vann, de rette stier og til og med dødsskyggens dal blir assosiert med Guds omsorg. Gå til et vakkert sted og les noen passende utdrag fra Bibelen. Spør de som er med om de fikk noen nye tanker om Gud etter å ha hørt de kjente utdragene i nye omgivelser.



Modul 5

Trå forsiktig – gå grønt

Ideer og aktiviteter for ungdomsgrupper

Introduksjon av miljøfotsporAlle skapninger, fra maur til elefant, legger igjen fotavtrykk som sier hvor de har vært. For en maur eller mygg er nok fotsporet ganske lett, men elefanter og antiloper etterlater seg spor som er lettere å se. Fotsporet er ikke det eneste avtrykket en skapning legger igjen på miljøet ved sine aktiviteter. Maur bygger maurtuer, mark spiser seg gjennom epler, antiloper kan snauspise store gressområder og elefanter kan flatlegge ganske stor vegetasjon.

Mennesker etterlater seg på samme måte som dyrene avtrykk på miljøet. Som dyrene kan de avlegge fotspor som viser hvor de har vært, og de som går med Doc Martens-sko etterlater seg dypere spor enn de som går barføtt. Mennesker etterlater seg også på samme måte konsekvenser av sine hand-linger og aktiviteter. Handlinger som å skru på en lyspære til å forsøple en gate, la en kran renne til å kjøre bil; alt etterlater seg et avtrykk på miljøet. Dette er det vi kaller et miljøfotspor.

Modulen Trå forsiktig – gå grønt er en hjelp til å anslå våre aktiviteters miljøfotspor og til å få oss til å tenke over på hvilke måter vi kan trå forsiktigere på jordkloden vår.

Din kirkes fotsporKirker, som en hvilken som helst annen organisasjon, etterlater seg avtrykk. Noen deler av avtrykket kan ha positiv effekt på miljøet. For eksempel er det mange som setter pris på kirkenes flotte arki-tektur, det å ha et sted å samles for å tjene Gud og den positive rollen kirken spiller i lokalsamfunnet. Andre deler av fotsporet kan være mindre fordelaktig.

Å vurdere din kirkes miljøfotsporDenne seksjonen inneholder en småhumoristisk sjekkliste som evaluerer din kirkes miljøfotspor.

1. Kopier siden med evalueringsskjemaet og del den ut til gruppen 2. La gruppen velge den boksen på hver uttalelse som de synes passer best for din kirkes

situasjon 3. Anslå hvor bra kirken din ligger an: a) 3 eller flere Aer: Så det 20. århundret gikk deg hus forbi! b) 3 eller flere Ber: Har potensial, men kan prøve mye hardere! c) 3 eller flere Cer: Dere burde prøve å bli miljøsertifisert. 4. Utforsk måter å redusere din kirkes miljøfotspor ved hjelp av informasjonen i resten av

denne modulen.


Kirkens miljøfotspor – en rask inspeksjon

Hvor mye energi bruker kirken din på oppvarming? Jesus ble født i en stall, og det føles som om vi tilber ham i en også Strømregningen er skyhøy, og til skyene går varmen også! Kirken vår er komfortabelt varm og vi har relativt lave strømregninger takket være termostat-

regulering, god isolasjon og forsiktig bruk

Hvor sterk er belysningen? Kirken er akkurat nok opplyst til at vi kan lese salmeboken, men ikke se støvet Watt-forbruket på lysene tilsvarer en fordobling i varmeforbruket, sommer og vinter! Kirken vår har sparepærer som gir god belysning uten å ødelegge naturen

Er kirken en del av en resirkulasjonsordning? Sist gang resirkulering ble nevnt var da en fra menighetsrådet mimret om Veltepetteren sin! Vi hadde en praksis på det, men den tror jeg ble arkivert. Kirken vår bruker resirkulert papir og har oppsamlingskurv for avfall som kan resirkuleres

Hvor ofte nevnes miljøspørsmål i din kirke? Vi sang ”Måne og sol” en gang for tre år siden! Det nevnes som regel på høsten, og bakgården hvor vi dumper søppelet ble engang kalt ”vår

grønne flekk”! Miljøspørsmål blir tatt opp regelmessig i bønn og av Forvaltningskomiteen i deres arbeid med

forvaltningen av kirkens eiendommer.

Hvilke lokale miljøtiltak har din kirke vært involvert i? Har ”miljø” og ”samfunn” noe med kirken å gjøre? Vi plantet en rosehage til minne om ofrene etter 1. Verdenskrig, men den trenger stell! Et av våre medlemmer representerer kirken i det lokale miljøutvalget og ungdomsgruppen har

laget en grønn sti til det lokale naturreservatet.

Å redusere din kirkes miljøfotsporHvis kirken din fikk 3 eller flere Cer, gi dere selv et klapp på skulderen og kom i gang med å smitte andre kirker med deres iver og initiativ. Hvis dere fikk noen Aer eller Ber, da er det på tide å boksta-velig talt stelle i Guds hage. En måte er å følge de tre stegene under.

Steg 1: Gabriels rapportDet å ha inspeksjoner er en livsstil. Biler tas til EU-kontroll, skoler inspiseres av Arbeidstilsynet og skolesjefen, og noen ganger, når vi føler oss skikkelig modige, lar vi våre tenner inspiseres av en tannlege. Forestill deg at kirken din skal inspiseres av et team satt sammen av engelen Gabriel med den hellige Frans av Assisis som spesialrådgiver. Finn hovedområdene i kirkens aktiviteter og ha en idemyldring om hvilke kommentarer Gabriels inspeksjonsteam ville komme med i forhold til miljøhensyn.

Steg 2: Gabriels anbefalingerBasert på funnene i Gabriels rapport, sett opp noen hovedmomenter for konkrete handlinger dere kan gjøre. Det er lurt å definere hva som skal gjøres av hvem, når det skal gjøres og hvilke ressurser som trengs. Presenter både Gabriels rapport og de påfølgende anbefalinger for menighetsråd eller kirketorg. Det kan være lurt å vektlegge noen tiltak som er REB (raske, enkle og billige).

Steg 3: Kom i gangIkke la Gabriels rapport bli en del av den bunken med planer som ligger innerst i skapet og samler støv. Kom i gang! Hvorfor ikke begynne med et par av REBene og sette dem ut i livet? Ingenting gir kampanjen et bedre oppsving enn progresjon og suksess.


Nøkkeltips • Sjekk at dine forslag/planlagte aktiviteter passer til din kirkes gode praksis/ sikkerhetsregler. • Vurder å invitere enkeltpersoner, grupper og organisasjoner både utenfra og innad i kirken

for å hjelpe til med å iverksette planene. • Vurder å skaffe positiv omtale – lokal presse liker gladnyheter.

Bli personlig – en moralsk labyrint Følgende punkt er daglige utfordringer vi møter. Kryss av din respons.

1. Du har kjøpt drikke i en aluminiumboks. Når du har drukket den opp: a) Kaster du den i nærmeste søppelkasse? b) Tar du den med hjem til gjenvinning? c) Kaster du den i en haug med søppel i rennesteinen?

2. Du har avtalt å møte noen venner på et sted noen kilometer unna. For å komme deg dit:

a) Avtaler du å bli plukket opp av en venn? b) Pumper du opp dekkene og setter deg på sykkelen? c) Kjører du selv eller får noen til å ta en omvei for å ta med deg?

3. Du har fått nok av tyggegummien din. Hva gjør du: a) Fester den på innsiden av nærmeste boks? b) Legger den i papiret og kaster den i en søppelkasse? c) Fester den under stolen eller pulten?

4. Du handler inn papir til skriveren. Hva gjør du? a) Ser etter en bunke med resirkulerte ark, men velger den vanlige på grunn av pris? b) Velger resirkulert papir og betaler det lille ekstra fordi hensynet til naturen er

viktigere? c) Velger det skinnende stilige papiret med det kule bildet på framsiden?

5. Du blir sendt ut for å handle til ungdomsgruppas kaféklubb. Hva gjør du? a) Velger en rettferdig kaffe og sier ingenting? b) Velger en rettferdig kaffe og bestemmer deg for å starte en diskusjon i retning:

”Denne klubben tror på at mennesker betyr mer enn profitt og vi bruker rettferdig kaffe og te”?

c) Velger det godt markedsførte merket fordi folk liker utseendet og smaken?

Evaluer svarene dine:For det meste Aer: Du er på rett kjøl, men mangler engasjementet til å sette miljøet først.For det meste Ber: Du er inne på greenen – du må dele ditt engasjement og dine gode vaner med

andre. For det meste Cer: Så det å redde planeten er ikke på din dagsorden enda – hva med å tenke over

noen av b-svarene?

Diskusjon og avgjørelserDet å ta vare på Guds skaperverk kan bety å endre en del på vårt levesett. Hvis du tenker over andre deler av livet ditt, er det andre måter du kan endre din livsstil for å sette et mindre markant fotav-trykk på planeten? Dette kan involvere måten du handler på, eller til og med at du må kutte ut noen aktiviteter! For eksempel, er det mulig å bruke kollektivt eller gå til skole eller jobb? Del disse mulig-hetene med dine venner. Har dere funnet noen ideer og handlingsplaner?


Dette har vi gjort – historier fra grønne menigheterSt. Fergus har hatt egne gudstjenester som handlet om å ta vare på skaperverket og har spredd sitt budskap ut til hele menigheten.

Arbeidet på grunnplanet har blitt utvidet til lokalsamfunnet ved å rydde bort søppel og dumpet avfall og å få naboer til å være oppmerksomme på mennesker som forsøpler og dumper. De har også laget søppelbøtter og fuglekasser som har blitt distribuert rundt i nærområdet. Ungdomsgruppen har hatt flere ekskursjoner på landet for å se mer av Guds underfulle skaperverk. De planlegger nå å plante en grønnsakshage og piletrær.

St. Fergus Roman Catholic Church, Paisly

Med en skogskledd kirkegård rundt kirken har ungdomsklubben i Trinity URC bestemt seg for å bygge hjem for fugler. For å hjelpe oss inviterte vi to skogsvoktere fra det lokale parkselskapet til en av våre samlinger for å fortelle oss om fugler og reirbygging. De hjalp oss også med å bygge noen fuglekasser. Kassene ble naglet (aluminiumnagler) på trær på langfredag – det var noe symbolsk ved å hamre nagler til tre den dagen. Men tre uker senere (ikke tre dager) var det nytt liv i en av fugle-kassene som nå var bebodd av et blåmeispar som oppfostret en liten skokk.

Rachel Pickering – Trinity United Reformed Church, Wigan

Better be @ BethesdaUngdommene i Bethesda Metodistkirke i Cheltenham ledet kirkens miljøarbeid gjennom sitt entusias-tiske arbeid med en rekke saker. De samlet underskrifter til en ”Slett gjelden”-kampanje og gav dem til statsministeren, samlet inn penger til AIDS-syke barnehjemsbarn i Malawi og kjøpte et stykke regn-skog som skulle bevares. De hjalp også med å sette i gang en oppussing av en bakgård i nærheten av kirken som gikk fra å være et liteinnbydende sted til å bli en grønn oase med benker og plantehol-dere laget av gjenbruksmateriale.

Mark Boulton – Bethesda Methodist Church

Alle om bord i arken!I St. Andrews i Nottingham satte ungdommene opp et teaterstykke basert på historien om Noa med moderniseringer knyttet til klimaendringer, stigende vannstand og utrydningstruede dyrearter. Ung-dommene laget dyremasker, og leker og kjæledyr ble ønsket velkommen om bord i arken av herr og fru Noa.

Arken ble ”sjøsatt” i kirken og seilte ned elven Trent og ut i Nordsjøen, for så å seile rundt jorden for å plukke opp overlevende etter oversvømmelser og tørke langs veien, alle med triste historier å fortelle. Radio og TV holdt seilerne oppdatert på krisene rundt om på kloden. Da regnbuen kom opp på skjermen kunne alle gå på land, og en regnbuekontrakt ble undertegnet med løfter om å ta vare på jorda. Kontrakten ble hengt opp i kirkesalen så folk kunne se.

Gjør som St. Andrew’s – handlingsaktiviteter • Å trå forsiktig – tegn rundt din egen fot og skriv ned en ting du vil gjøre for å vise hensyn til

miljøet. • Terningspill på gulvet: Marker en sti med fotavtrykk over gulvet. Noen fotspor har gode

eller dårlige effekter beskrevet samt en medhørende instruksjon til den videre gangen. • ”Øyleken” med en gruppe barn inni en tausirkel. Sirkelen øker og minker avhengig av sva-

rene gruppen gir.

Håndverksaktiviteter • Lag dyremasker – snakk om dyrenes behov og eventuelle utfordringer rasen står ovenfor • Plant navnet ditt eller en miljøerklæring med karse


AktiviteterGjenbruksquizFå tak i et kart som viser hvor alle miljøstasjoner i ditt nærområde befinner seg. Bruk kartet til å lage en quiz til gruppen din om hva som kan resirkuleres hvor. Gi en passende premie til den som har flest svar, for eksempel en brusboks som kun utdeles under forutsetning at den blir resirkulert. Del ut kopier av kartene over miljøstasjonene til alle.

Idemyldring og ordsøk 1. Ha en idemyldring og lag en liste over miljøtermer. Eksempler: biodynamisk, hundeavfø-

ring, miljø, resirkulasjon, øko-merking, konservering, isolasjon, forurensing, søppel, støy, skapelse.

2. Gjør et ordsøk med termene 3. Del ut ordsøket og be gruppen a) Utfylle ordsøket b) Diskutere hva hvert av ordene betyr c) Finne en positiv respons til hvert av ordene på listen

Tro og trosbekjennelseFra tid til annen har folk i kirken vært samlet under Den Hellige Ånds ledelse for å tenke over kirkens tro og noen ganger for å formulere denne troen i en trosbekjennelse.

I det fjerde århundre ble de forskjellige tolkningene av den kristne tro diskutert og sammenfattet på kirkemøtet i Nikea. Målet var å definere hva som var kjernen i troen, og fra dette møtet kom den nikenske trosbekjennelse:

Jeg tror på én Gud,den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord,

alle synlige og usynlige ting…

En av de største utfordringene i vår tid er å leve på en måte som gjør at vi ikke hindrer våre etter-kommeres livskvalitet og muligheter. Kan du formulere en trosbekjennelse som sier noe om troen på Gud vår skaper og om vårt ansvar for å vise omsorg for skapelsen?


Miljøbingo – finn noen som:Resirkulerer glassflasker Går eller sykler til jobb,

skole eller butikken på regulær basis

Velger resirkulert papir Tilhører en miljøorganisasjon

Lager kompost av matavfall

Har kjøpt produkter av rettferdig handel den siste måneden

Resirkulerer aluminium og glass

Bruker buss eller tog i stedet for bil minst en gang i uken

Resirkulerer papir Alltid har med hunde-pose når han eller hun lufter hunden

Kan forklare hva Miljø-fyrtårn er

Kan navnet på en poli-tiker som kjemper for miljøet

Vet hva drivhuseffekt er

Aldri har kastet søppel på gaten

Har gitt til eller kjøpt ting på loppemarked

Har kjøpt eller spist økologisk mat i løpet av denne uken

Finn en annen person som med hjertet på hånden kan krysse av hver boks.

Rop ”Miljøbingo!” for den første komplette raden og kolonnen og ”Miljøhus!” for det første fulle huset.

Vår forpliktelse – et regnbueløfteEtter flommen forteller Bibelen at Gud gav jordens folk et løfte:

Så sa Gud til Noa og sønnene hans: ”Nå vil jeg opprette en pakt med dere og etterkom-merne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det kommen en flom som legger jorden øde.”1. Mosebok 9, 8-11

Bibelen forteller videre at for å vise at han mente alvor, gav Gud dem et tegn - en regnbue.

I lys av diss miljøengasjement, skisser et Regnbueløfte som beskriver hvordan du vil ta vare på skapelsen.


SketsjIntroduksjon og forberedelseSketsjen illustrere på en enkel og småhumoristisk måte den mangelen på respekt for jorden mennes-ker viser, og villigheten til å sette økonomisk profitt foran jordas velferd.

RollerForteller - nøytralt kleddSjef - med bowlerhatt og dressTekniker - lusne klær, for eksempel treningsdress og støvlerFem assistenter - gamle klær

Rekvisita • 1 stor blå ballong med grønt omriss av land • Tråd • Spraymaling (bruk vannløselig for å minimere avgasser), rød, svart, blå, grønn og brun • Papirstrimler • Diverse søppel • Limspray • Stort ark av plast eller stoff • Bambuspinne og fiskesnøre • Sigarett, fyrstikker og en nål

Forberedelse • Bind ballongen med en tråd til bambuspinnen • Sett inn nålen i sigaretten med den tykke enden først, slik at den spisse enden stikker ut

Sketsjen går som følger:Forteller: Det var en gang for lenge siden at det fantes en stor blå planet. Den hang ute i verdens-rommet som en strålende safir, og den var vakker å se på.

Handling: Planeten tas inn, ballongen henger fra fiskesnøret i bambuspinnen. De andre fire assis-tentene tar inn et stort ark som ligger under planeten.

Forteller: Den store grønne planeten yret av liv, grønne planter med blomster i alle regnbuens farger, innsjøer med sølvsprakende vann, i luften en myriade av sanger, og langs bak-ken krøp, gikk og løp det mange levende vesener. Blant disse var menneskene, som var skapt i Guds bilde, og som noen ganger oppførte seg som om de var Gud.

Handling: Sjefen og teknikeren entrer scenen

Sjefen: Denne planeten ser grønn og kjedelig ut. La oss utvikle den. Hogg ned litt skog for å lage rom for utvikling.

Handling: Teknikeren sprayer brunt på noen av de grønne områdene. Sjefen inspiserer planeten.

Sjefen: Det ser bedre ut, litt variasjon i verden, og vi trengte ikke alle de krypdyrene og billene. Vi trenger skikkelig utvikling, la oss gå etter oljen, gassen og kullet.

Handling: Teknikeren maler svarte prikker på de blå partiene og sprayer overflaten rød. Sjefen inspiserer planeten.

Sjefen: Hva gjør vel litt global oppvarming når vi kan få all denne energien, hva gjør vel litt oljeforurensing når vi kan komme oss dit vi vil? Vi trenger vekst, la oss bygge fabrikker som kan lage varer. Jo flere som konsumerer, jo rikere blir vi.


Handling: Teknikeren sprayer lim på planeten, kaster så det fargede papiret over den. Dette skal feste seg på limet og malingen. Så heller teknikeren en bøtte med diverse søppel over planeten, for eksempel appelsinskrell, flaskekorker osv. Disse vil falle på bakken med et smell.

Handling: Sjefen inspiserer.

Sjefen: Det var bedre! Utvikling, litt skikkelig rikdom, og ikke tenk på rotet. Det er penger å tjene på drittjobber! Du har jobbet hardt, ta deg en pause, ta deg en røyk.

Handling: Sjefen gir teknikeren en sigarett. Teknikeren tar imot og later som om han tenner den. Tar et sakte og overlagt drag, blåser røyken ut og tar sigaretten ut av munnen. Fører sigaretten inntil ballongen slik at nålen stikker hull på planeten med et smell!



Modul 6

Utforsk Guds grønne ord

Historie fra All Saint’sSelv om All Saint’s har et stort antall husfellesskap som driver med ulike bibelstudier, ble det bestemt å lage en ny gruppe som skulle studere modul 6 – Utforsk Guds grønne ord. Rektor tilbød å låne bort sin hage og sørget for jus og en liten matbit. Det ble også utført en quiz og en bli-kjent-lek. De som var kommet fikk så høre om det foreslåtte bibelstudiet, og mange som for tiden ikke var med i en annen gruppe meldte seg på.

To av våre andre grupper ønsket også å bruke denne modulen, mens den tredje, etter å ha studert innholdet, valgte å la være. Dette gjorde oss oppmerksomme på at dette ikke virket tiltalende på alle medlemmene i menigheten.

Så langt, mellom de ulike bibelstudiene, tar vi oss selv i å diskutere globale miljøproblemer og hvor-dan vi kan gjøre forandringer i våre liv for å bli med oppmerksomme på Guds vakre skaperverk. Vi liker å synge en salme når det passer seg og noen nydelige åpningsbønner har kommet fra gruppen, en av dem er med her.

Joan Watts – All Saint’s Wokingham

Kjære himmelske Far, vi takker deg for at du gjør oss i stand til å komme hit i kveld. Må du lede våre tanker og hjelpe oss til å verdsette undrene i ditt skaperverk. Hjelp oss og led oss til å bli verdige beskyttere av den herlige jorden som du har gitt oss. Det er vår sanne intensjon å ta vare på hele ditt skaperverk, og ikke ødelegge det med vilje eller på annen måte, slik at våre etterkommere kan verd-sette de samme gavene som du har gitt til oss. Amen.

Margaret Hawkings – All Saint’s Wokingham

Iscenesetting: å studere Bibelen i en søkende tidsalderVi lever i en tidsalder hvor mange er søkende. Et besøk på den lokale bokhandelen kan avsløre den økende interessen for miljøspørsmål, men også en stor økning av bokhyller som er nedlesset med bøker om såkalte alternative temaer eller New Age. Disse trendene avslører menneskers bekymring over planetens tilstand, sammen med et ønske om å finne alternativer og nye livsstiler. Denne modu-len er primært tiltenkt husfellesskap/samtalegrupper for å hjelpe kirker og enkeltmennesker til å utforske miljøperspektiver fra et kristent ståsted.

Målet med disse studiene er å hjelpe mennesker til å engasjere seg i Guds ord: • Å lage forbindelser mellom kristen tro og miljøspørsmål • Å lage forbindelser mellom det materielle og det spirituelle • Å lage forbindelser mellom den måten vi lever våre liv og de hensikter Gud har for oss

Bibelske bilder av skapelsen har ført til at mennesker har ulike oppfatninger av forholdet mellom Gud, menneskeheten og miljøet. For noen er skapelsesberetningen en uholdbar sannhet med et søndagsskolebilde av Gud. For andre er det en mistanke om at når det kommer til skapelsen, så har forskningen vunnet og Bibelen har blitt irrelevant. Satt ved siden av 1800-tallets teori om evolusjon og det 1900-tallets teori om The Big Bang kan de bokstavelige tolkningene av skapelsen føre til en tanke om at Bibelen og kristendom har lite å bidra med i miljødebatten i det 21. århundre. Denne


modulen, som inneholder en appell skrevet av John Stott om å bry seg om skaperverket samt to bibelstudier, er ment å være en motgift til slike oppfatninger.

Introduksjon til John Stotts appell”Å bry seg om Guds verden – det bibelske imperativ for ivaretakelse” ble forberedt som et foredrag av John Stott som en del av et program ledet av London Institute of Contemporary Christianity. Det er med i modulen for å sørge for et bibelsk syn på skapelsen som et vedlegg til bibelstudiet. Vi er takk-nemlige for tillatelsen til å gjengi dette foredraget.

Introduksjon til bibelstudieneDenne modulen innholder to ulike og utfyllende deler med bibelstudier. Begge har fem klargjorte studier for gruppearbeid.

Del 1 ble laget av pastor Dr. David Pickering, som var ansvarlig for utviklingen av Eco-Congregation-programmet. Del 1, som nylig ble publisert i United Reformed Church ”Roots and Branches” miljøpakke, inneholder fem ulike studier som er laget for gruppediskusjon med utgangs-punkt i det Gamle og det Nye Testamentet.

Del 2 som ble laget av Dr. John Biggs, inneholder også fem studier. Fire av disse er en revidert utgave av studier skrevet av Dr. Biggs under hans periode som leder av The Baptist Union of Great Britain (1989-1990), og ble først utgitt av Baptist Times. Han har lagt til nok en studie. Dr. Biggs representerer the Baptist Union on the Environmental Issues Network of Churches Together in Britain and Ireland og hjalp til med å styre utviklingen av implementeringen av Eco-Congregation.

De to ulike delene er ment å være kontraster i form og innhold.

Hver studie i del 1 begynner og slutter med en oppgave knyttet til vårt liv hjemme eller i kirken. I hver studie inviteres også gruppen til å reflektere over noen nøkkeltekster, hentet fra ulike steder i Bibelen.

Hver studie i del 2 undersøker ulike salmer. Delen innholder et fullt oppsett av notater som knyttes til teksten under diskusjonen og tilbyr større dybde av bibelstudiet enn del 1.

De to delene er komplementære, så samtalegrupper kan velge om de vil bruke en av delene eller begge, avhengig av deres personlige preferanse.

Notater for å gjøre hver gruppesamling smidigere • Velg en leder som forbereder studiet og leder gruppen gjennom det • Sett av dato, tid og sted • Lag infofoldere og gi ut personlige invitasjoner også • Utpek en vert for kvelden (helst ikke lederen) • Ved begynnelsen av møtet, sørg for at alle kjenner hverandre, forfriskninger gjør ofte at

samlingen får en god start • Be en lede i bønn på begynnelsen og ved slutten av samlingen. Avslutningsbønnen for å

samle tankene og bekymringene som har kommet frem i løpet av samlingen • Prøv å sørge for at ingen dominerer samlingen og at alle får mulighet til å delta


Å bry seg om Guds verden – Det bibelske imperativ til ivaretakelseFra et foredrag av John Stott

Tittelen å bry seg om Guds verden setter sammen de to sannhetene om at verden tilhører Gud (han er dens skaper) og at han har forpliktet oss til bruk (vi er dens forvaltere).

1. Guds skaperverkSom i forløsning, så i skapelsen, trenger vi å utvikle trefoldig forståelse av Guds verk.

Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og utstrakte arm (Jeremia 32:17). I kontrast til den groteske polyteismen i det Babylonske episke dramaet Enuma Elish, gir 1. Mosebok æren for skaperverket til ordet fra den ene og sanne Gud.

Det nye testamentet forteller også om kreativiteten til Sønnen. Ordet eksisterte gjennom ham (han er dets agent), for ham (han er dets arving), i ham (han er dets integrerte prinsipp) og under ham (han er dets Herre), se Kolosseerne 1:15-17, Johannes 1:3, Hebreerne 1:2,3. Det er i mennesket Kristus Jesus at det kulturelle mandatet om å legge verden under seg blir fullbyrdet. Ved å reflektere over 1. Mosebok skrev salmisten om mennesket (mann og kvinne) at Gud hadde lagt alt under hans føtter (Salme 8:6). Så, ved å reflektere over Salme 8 skrev forfatteren av Hebreerbrevet at ”Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham (mennesket). Men vi ser Jesus... ”kronet med herlighet og ære” (Hebre-erne 2:8-9). Alt la han under hans føtter (Efeserne 1:22). Så, mens mennesket feiler grundig i å følge mandatet om å ivareta miljøet, er Jesus Kristus miljøets skaper, arving, opprettholder og Herre. Som den andre Adam, sjef for den nye skapelsen, utøver han suverenitet over det.

I tillegg til det kreative til Gud Fader og tjenesten i hans ord som alle ting kommer fra og opprett-holdes i, ”svevet Guds ånd over vannet” (1. Mosebok 1:1-3), ”Som en høne passer sine egg, så kan hun ruge ut sine små, slik svevet Den Hellige Ånd over vannet” (Luther); ”Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate” (Salme 104:30).

Det er en vidunderlig sannhet at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var sammen om skapelsen av verden og sammen er involvert i bevaringen og kontrollen av den. De sørget for at den ble til. De holdt den oppe. En dag skal de frigjøre den fra sitt nåværende forfall og investere i den med frihet i Guds storhet.

2. Vår oppgaveSkriften forteller oss både at ”jorden hører Herren til” (Salme 24:1) og at Han ”gav jorden til mennes-ket” (Salmen 115:16). Disse påstandene motsier ikke hverandre. Jorden tilhører Gud ved skapelsen og oss ved delegering. Det betyr ikke at han har overgitt den til oss for å gi fra seg sine rettigheter over den, men at han har delegert ansvaret med å bevare og utvikle jorden på vegne av ham

Hvordan skal vi da knytte oss til jorden? Hvis vi husker både skapelsen av Gud og delegeringen til oss, vil vi unngå to ekstreme motsetninger og i stedet utvikle et tredje og bedre forhold til naturen.

Først vil vi unngå guddommeliggjøring av naturen. Dette er misforståelsen hos panteistene, som identifiserer Skaperen utelukkende med hans skapelse, hos animalistene som fyller jorden med ånder, og New Age Gaia bevegelsen som mener at naturen har sin egne selvdrevne, selvregule-rende, selvforevigende mekanismer. Men alle slike forvirringer er nedsettende for skaperen. Den kristne avhelliggjørelsen av naturen (anerkjennelsen av skapelsen, ikke skaperen var et uunnværlig preludium til hele den vitenskapelige virksomheten og er essensiell i utviklingen av jordas ressurser i dag. Vi respekterer naturen fordi Gud skapte den, vi ærer ikke naturen som om den var Gud og ukrenkelig.


For det andre må vi unngå utarmingen av naturen, som er den ekstreme motsetning. Dette er ikke å være naturen underdanig som om den var Gud, men å tilnærme seg den på arrogant vis, som om vi var Gud. 1. Mosebok har blitt ufortjent beskyldt for miljømessig uansvarlighet. Det er sant at Gud befalte at mennesket skulle herske over jorden og legge den under seg (1. Mosebok 1:26-28) og at disse to hebraiske verbene er kraftfulle. Men det ville være absurd å se for seg at han som skapte jorden ga den videre til oss for ødeleggelse. Nei, tjenesten Gud har gitt oss er ansvarlig ettersyn, ikke destruktiv dominering.

Det tredje og korrekte forhold mellom mennesket og naturen er samarbeid. Gud har med vilje ydmy-ket seg selv for å gjøre dette guddommelige samarbeidet med mennesket nødvendig. Han skapte jorden, men ba oss herske over den. Han plantet hagen, men satte Adam i den ”for å jobbe og passe på den” (1. Mosebok 2:15). Dette er ofte kalt det kulturelle mandatet. For det Gud har gitt oss er naturen, det vi gjør er å kultivere. Vi skal ikke bare passe på miljøet, men utvikle ressursene for vårt felles gode.

Det er et edelt kall å samarbeide med Gud om fullbyrdelsen av hans mål, om å forandre den skapte orden til glede og fordel for alle. På denne måten er vår oppgave et uttrykk for tilbedelse, siden vår omsorg for skaperverket vil reflektere vår kjærlighet til skaperen.

Del 1 Bibelstudie 1

Hagehistorier – En titt på skapelseshistoriene i 1. Mosebok

Trinn 1 En introduksjonDet økende antall hageprogrammer på TV og lyden av klingende mynt i kassaapparater på plan-tesenter er et tegn på en økende interesse for hagestell. Det er en voksende interesse for å lære hvordan man sår og steller blomster og grønnsaker gjennom årstiden og hvordan man kan gjøre om hagen - det er som om vi har blitt en nasjon av ”Blomster-Finn”er!

Del historier og drømmer om å stelle en hage, eller å lage en hage fra bunnen. Diskuter erfaringer rundt det å lage en hage, hagestell, følelser folk får ved å se hagen ta form og når den er ferdig. Tenk over hva som er nødvendig for å holde hagen i god stand.

Trinn 2 En titt på den første skapelseshistorienDet er to ulike skapelsesberetninger i åpningskapittelet i 1. Mosebok. Vi kan se på disse som å plan-legge en hage på planetstørrelse! På samme måte som to biografier av samme person kan utfylle hverandre og gi oss større innsikt i personen, kan disse to skapelsesberetningene, hvis de ikke ses på som bokstavelige sannheter, gjenspeile komplementære bilder av skaperen Gud. Gjennom ulike utredninger kan vi skimte bilder av vårt forhold både til Gud og til skapelsen. Den første utrednin-gen, som beskriver de seks dagene med skapelse, er som en slags responslesing som kan brukes i kirken.

Les 1. Mosebok 1: 11-23. Kan gruppen se for seg denne teksten lest på gudstjeneste med menigheten som responderer ved refrenget: Og Gud så at det var godt. Det ble kveld og det ble morgen den … dag?

Til diskusjon: • Hva forteller dette refrenget oss om hvordan Gud ser på skapelsen? • Har dette refrenget noen implikasjoner for de som bruker hagen? • Gir dette oss noen innsikt i forholdet mellom Gud og Guds folk?


Trinn 3 En titt på den andre skapelseshistorienHvis den første skapelsesberetningen er presentert som en responslesing i gudstjenesten, er den andre versjonen mer som en historie. Hele historien strekker seg fra 1. Mosebok 2:4b til 3:24 og inkluderer både utredning om skapelsen og syndefallet. Vi skal konsentrere oss om utredningen av skapelsen. Les 1. Mosebok 2:4b til 1. Mosebok 2:25.

Til diskusjon: • Er det noen likheter med historiene som gruppen delte i trinn 1? • Hva sier historien om Gud? • Hva sier historien om skapelsen? • Hva sier historien om vårt forhold til Gud og vårt ansvar for skapelsen?

Trinn 4 En utfordringKirkebygg er ofte designet slik at folk vet at de er et sted hvor Gud tilbes. Spir, tårn og kors er alle symboler på en samlet kirke. Hvis dere har et landområde, uansett størrelse, utenfor kirken deres, ta en idémyldring på hvordan kirkens område kan gjøres om så den kan vitne om Gud som skaper og uttrykke omsorgen Guds folk er kalt til å utøve overfor miljøet.

Del 1 Bibelstudie 2

Å undervise om miljøet – hva vi kan lære fra Mosebøkene

Trinn 1 En introduksjonDe første fem bøkene av Bibelen er kjent som Mosebøkene eller Pantauken. De inneholder historier og undervisning som har som mål å oppmuntre mennesker til å leve trofast etter Guds vilje og hen-sikt. Dette avsnittet vil utforske noen av Bibelens holdninger til landbruk i Mosebøkene og ønsker å avdekke visdom som kan bli tillagt jordbruk i dag. Vi ser på og bruker jorden på mange ulike måter. Diskuter hvordan vi verdsetter ulike landområder som er listet opp under, og hvilket ansvar vi føler vi har for deres ivaretakelse: 1. En egen hage 2. En leid jordlapp 3. En lokal park 4. Villmark, for eksempel Nasjonalparker 5. En tropisk skog

Trinn 2 Utforsk MosebøkeneNoen avsnitt i Mosebøkene avslører hvordan det viktige temaet om land knytter seg til etikk og Gud. Noen av ideene er teologiske idealer, men de representerer en betydelig utfordring for Guds folk, i går og i dag, i deres strev med landspørsmål. Tenk over følgende to bibelske perspektiver om land.

a) Land som en guddommelig gave Les 5. Mosebok 26:1-12. For Guds folk var det lovede land en oppfyllelse av frelsesprosessen

som startet med utgangen av Egypt. Mens de var i villmarken ble de fortalt hvordan de skulle behandle landet de hadde blitt lovet. Historier i Bibelen og fra liknende hendelser avslører at denne Guds gave har vært en kilde til uenighet og vold. Diskuter:

• Hva tror du Guds folk lærte fra sine opplevelser i villmarken? • Hvordan kan vi utvikle forhold som respekterer land, mennesker og Gud?


b) Hvileland Les 3. Mosebok 25:1-5 og 8-15. I 1. Mosebok 1 leser vi om hvordan Gud verdsetter sabbaten

som en tid for hvile. I disse versene fra 3. Mosebok forstår vi at landet er også gitt en tid for å hvile, en kjent praksis i mange tradisjonelle samfunn.

• Hva er fordelene av å la jorder og dyrket mark hvile? • I vår vekstorienterte verden, har tanken om en ”Sabbat” eller konseptet med pro-

duksjonsbegrensninger noe å bidra med i forhold til måten vi ser på landet i dag?

c) Hvem sitt land? 3. Mosebok informerer oss om at jorda tilhører Gud, og vi, som leieboere, kan bare disponere

den. • Hva kan en forståelse av Gud som jordas grunneier bidra til i vårt samfunn? • Hvis jorden tilhører Herren, hvilke implikasjoner har dette for vår bruk av jorda? • Har noen av disse tankene noe relevant å bidra med når det kommer til vår forståelse

for ivaretakelsen og bruken av jorda som vi pratet om i Trinn 1?

Trinn 3 En oppgave I 5. Mosebok 26:5-10 kan vi lese om en trosbekjennelse som ble deklamert da folket tilba Gud. Skriv en trosbekjennelse hvor du forteller om et jordstykke, eller hele verden, inkludert vårt ansvar for den.

Del 1 Bibelstudie 3

Syngende skaperverk – Salmer som kilde til å prise skaperverket

Trinn 1 Introduksjon Samlingen av salmer i Det gamle testamentet er gudsfolkets lovprisningsbok. Salmene uttrykker mange sider ved tro og liv, også følelsen av ærefrykt, beundring og forståelse av Guds skaperverk og menneskets plass i det. Begynn med å se på et par velkjente salmer som nevner skapelsen – hva for-teller de oss om den skapte orden?

Trinn 2 Å fortsette skaperverketLes Salme 104. Denne salmen ser ut til å flette sammen skapelsesberetningen fra 1. Mosebok med de daværende omgivelsene til Israelsfolket. Ved å gjøre dette gir Salmen skapelsen en dynamisk kvalitet som et bærende vitnesbyrd på Guds vedvarende aktivitet, snarere enn en engangshandling. Når du tenker på deler av skapelsen som du har besøkt, har du noen gang merket at Guds skapende aktivitet fortsetter? Del deres tanker.

Historien om Guds skaperverk er fortalt på mange ulike måter i Bibelen. Mens noen av dem har en mer historisk vinkling, er denne salmen skrevet i form av en sang som skal synges, og understreker Guds vedvarende skapende aktivitet. Det er en sang som Guds folk sammen med resten av skaper-verket, inkludert solen og månen, storker og løver, synger for å prise Gud. Denne tilnærmingen kan være en utfordring for den menneskefokuserte holdningen som mennesker kan ha til skapelsen. Hvis vi merker at resten av skapelsen synger til Guds ære, endrer det vårt syn på og forhold til skapelsen?

Trinn 3 Skapelse og frelse Se på Salme 74. Det kan være til hjelp å lese denne salmen høyt i tre avsnitt, med pause mellom hver del. Før dere leser salmen, introduser versene med følgende beskrivelse: • 1-11 Sorg over en nasjonal katastrofe • 12-17 En påminnelse om Guds frelseshandlinger gjennom tidene


• 18-23 En bekreftelse på Guds vedvarende tilstedeværelse for mennesker i tilbedelse

Denne salmen henspeiler til Babylonernes ødeleggelse av Salomos tempel. Det kan hjelpe dere å knytte dere til salmen hvis dere tenker på en nasjonal katastrofe, og hvordan det i etterkant kan opp-dages at mennesker søkte Gud, som har hjulpet tidligere, og satte deres lit til at Gud ville lede dem inn i fremtiden.

Se på versene 12-17 igjen. Hvilken bestemt frelseshandling var det Israelsfolket husket og som gav dem tillit til at Gud ville hjelpe dem igjennom den daværende krisen?

Det er interessant å merke seg at denne salmen omtaler Guds formål om å bringe frelse gjennom selve skapelsen. I den kristne kirke ser vi gjerne på Kristus som Guds frelsesgave. • Får skapelsen en ny verdi fordi den snakker om Guds frelsende kjærlighet? • Utgjør dette noen forskjell for vår holdning til skapelsen? • Gjør dette noen forskjell for vårt kirkelige liv?

Trinn 4 RepriseGå tilbake til en eller to av de salmene som ble nevnt i trinn 1. Har dere mer å tilføye når det gjelder disse salmenes forståelse av skapelsen som følge av bibelstudiet? Hvis du skulle introdusere en av disse salmene i kirken på søndag, hva ville du sagt om den til menigheten? Avslutt med å synge noen av deres favorittsalmer om skapelsen.

Del 1 Bibelstudie 4

Gode nyheter for skapelsen – Noen innspill fra evangeliene

Trinn 1 Diskuter livsstil Livsstil er et moteord i vår tid. Bibelstudie 1 viste en økende popularitet for hagedesign, men dette er bare et aspekt av vår økende livsstilsfokuserte verden. Uke etter uke er det artikler i ukeblader og TV-program som bombarderer oss med ting vi bare må ha, fra siste skrik i moteverden til designkjøk-ken, fra fargen på våre egg til hvordan vi skal innrede rom. Helgebilag inneholder artikler om kjente mediapersoner med titler som ”En dag i Xs liv”, ”Her er mitt favorittrom…” Diskuter hva gruppen føler om denne økningen i fokuset på livsstil.

Trinn 2 WWJD?Et amerikansk akronym inntok det kristne ordforrådet – WWJD? What Would Jesus Do - Hva Ville Jesus Gjort? • Se for deg at du må utarbeide et helgebilag med tittelen ”En kongelig livsstil med Jesus fra

Nasaret”. Diskuter nøkkelelementer i livsstilen til Jesus som du ville hatt med i teksten. Noen foreslåtte tekster å referere til: Matteus 6:19-21, 24-31, 7:4-27, 8:20, 10:29-31. Se for deg at du skal skrive tankene dine som en artikkel for menighetsbladet og et passende sted for en tidsriktig fotografering!

Trinn 3 InnflytelseUlike livsstiler er sagt å skulle gi oss spesielle fordeler: en diett av øl og potetgull kan fort øke vår liv-vidden, og det er sagt at valg av klær og bil kan si mye om hvem vi er. Livsstilsvalg har innflytelse på miljøet også! • Se for deg en eller to livsstiler, inkludert din egen og Jesu ”kongelige” livsstil i trinnet over.

Diskuter hvordan hver av dem påvirker miljøet og vår personlige trivsel.


Trinn 4 ForandringVi vet at Jesus levde i en veldig annerledes verden enn vår egen. For 2000 år siden fantes det ikke mobiltelefoner, og e-post var så raskt som det nærmeste esel. Men det er noen likheter – folk er fort-satt opptatt av forhold og temaer som helbredelse, tilgivelse, gjeld, mat, isolasjon og fattigdom. • Hvilke miljømessige goder i Jesu livsstil tiltaler deg? Hvordan er det mulig å overføre disse til

et liv i det 21. århundret?

Trinn 5 Kirkelig livsstil – flere gode nyheter for skapelsenEvangeliet etter Johannes åpner med å speile de første versene i 1. Mosebok: ”I begynnelsen…” Ved å gjøre dette knytter Johannes personen Jesus til Gud fra tidenes morgen og avslører deretter hvor-dan Gud oppretter ett nytt forhold med mennesker gjennom Jesus. For eksempel i Johannes 15 er det en utredning om Jesu undervisning om vintreet og grenene. Avsnittet bygger på Det gamle testa-mentets forståelse av Gud som vingårdsmannen og Israel som vintreet, men det kan også tillegges betydningen av et nært bilde på kirken og Kristus. Les Johannes 15:1-5. • Ved å bygge videre på gartnerbildet, hvilke deler av kirkens liv vil du luke bort og hvilke

deler vil du oppmuntre til å bære frukt slik at skapelsen kan blomstre?

Del 1 Bibelstudie 5

Kjære skapelse – Å utforske brevene i Det Nye Testamentet

Trinn 1 Paulus brev til RomerneEn typisk brevutveksling i en avis vil inneholde en korrespondanse hvor ulike temaer og stiler tas opp. Det kan være brev som tar opp temaer det er stor uenighet om, brev til oppmuntring, brev som stiller spørsmål og brev som viser et standpunkt. Paulus brev til kirken i Roma inneholder noen av disse til-nærmingsmåtene og stilene. Det åpner med en hilsen, så tar det opp hans forståelse av hvordan Gud tilbyr forløsning gjennom troen på Jesus Kristus på en støttende og utfordrende måte.

Les Romerbrevet 8:1-25.

Trinn 2 Årsaker og konsekvenser”Vi vet at helt til denne dag sukker alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.”Romerne 8:22

Be hver deltaker om å skrive på en papirlapp et miljøpro-blem som vil få skaperverket til å stønne. Be hver deltaker om å se for seg en årsak til det miljøproblemet de nevnte, så en årsak til den første årsaken. Disse skal skrives over miljøproblemet. Deretter skal hver deltaker skrive ned en mulig konsekvens av miljøproblemet, og deretter en kon-sekvens av den første konsekvensen. Skriv konsekvensene under problemet. Del deres analyser. • Har dere avdekket noen felles eller liknende årsa-

ker til de ulike miljøproblemene? • Øker de mulige konsekvensene av problemene

behovet for å foreta noen endringer?


Trinn 3 Håp for fremtidenKristent håp er basert på en forvandling mer enn eskapisme, og er symbolisert gjennom dåpen ved først å dø fra det gamle livet for så å oppstå til det nye. Slikt håp er uvurderlig fordi det frigjør men-nesket fra fatalisme og fortvilelse i møte med vanskeligheter. Les Romerne 8:19-21. Dette avsnittet bekrefter at Gud var til stede i fortiden, er med oss nå og går foran oss inn i fremtiden. • Finn ulike tiltak som kan gjøre noe med årsakene, konsekvensene og miljøproblemene som

dere beskrev i trinn 2.

Trinn 4 Kjære skaperverk…Skriv et brev til en person, organisasjon eller utgiver og foreslå en positiv handling som kan gjøres for å bringe litt mer håp til våre miljøutfordringer.

Del 2 Bibelstudie 1

Salme 145 – Ære til hele skaperverket

SettingenVi starter med en salme om beundring. En versjon av Salme 145 ble funnet i Dødehavsrullene i grot-ten i Qumran ved Dødehavet. I den versjonen er det etter hvert vers et refreng: ”Velsignet være Herren, og velsignet være hans navn for evig og alltid”.

”For evig og alltid” er et refreng som dukker opp i vers en, to og tjueen. Så denne salmen er nesten helt sikkert brukt i tilbedelse, hvor folket svarte med refrenget.

I hovedtrekkVed første gjennomlesning ser det ut til at denne salmen spontant uttrykker takk og ære. Men det er en akrostisk salme, og er nøye oppbygd. Hvert vers begynner med en av de 22 bokstavene i hebra-iske alfabetet. Det er likevel bare 21 vers i vår gamle bibeloversettelse: verset som begynner med den hebraiske ”nun” – vår ”N” – var falt ut. Men den ble oppdaget i den gamle greske oversettelsen av Det gamle testamentet og i Dødehavsrullene, så det dukker opp å alle moderne oversettelser mellom vers 13 og 14.

Salmisten presenterer sitt store tema om Guds godhet til alt det skapte – hans storhet, hans veldige gjerninger, hans storslåtte arbeid og hans bunnløse godhet.

Se først hvor mange ganger disse nøkkelordene er brukt i de fire avsnittene: • Guds storhet (vers 1-3) Bruk alle tilgjengelige oversettelser: svarene vil noen ganger variere. • Hva Gud har gjort (vers 4-9) List opp Guds kvaliteter uttrykt gjennom hans handlinger. • Guds majestet (vers 10-13) Hvilke ulike ord her avslører Guds majestet? • Guds trofasthet (vers 14-20) Igjen, list opp ordene som uttrykker Guds trofasthet og omsorg.


En nærmere kikk

LovprisningHerren fortjener evig pris (vers 2a) som vil vare til evig tid.

Forkynnelse”De vil fortelle om dine mektige gjerninger” (vers 4). Denne prisningssalmen forteller ikke bare hvem Gud er og hvordan han ser ut: se på den og se hvor ofte vi skal fortelle om hans verk.

NådeVers 8 og 9 oppsummerer hele den gammeltestamentlige tro om hva Gud er, og er hentet fra 2. Mosebok 34:6. Disse ordene er brukt gjentatte ganger i noe endret form: se 4. Mosebok 14:18, Nehemja 9:17, Salme 86:15, Salme 103:8, Joel 2:13 og Jona 4:2.

ÆreDe (alt det skapte) taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft, for at mennes-kene skal få kjenne din velde og den strålende herlighet i ditt rike. (Salme 145:12). Taler skaperverket til oss om Guds kraft, velde og majestet? De mektige gjerninger fra vår skaper er sunget om i Salme 65:6-13 og skapelsen er beskrevet i Salme 104:1-32.

ForsørgingVersene 15 og 16 hevder at Gud har sørget for hele skaperverket (se Salme 104:27-28). Det er ikke en del av Guds plan at mennesker skal sulte eller være flyktninger, eller lide med forurenset vann og erodert land. Salmen ender i takknemlighet: den er individuell (Jeg vil lovsynge) og det er fra hele skaperverket (alt som lever skal love hans hellige navn).

Til diskusjon • Hvor ofte takker vi Gud (versene 1b, 2a)? Hvordan gjør vi det? Salmisten forteller ikke bare

om hvem Gud er og hva han har gjort. Han snakker om hva Gud har gjort for ham og hans folk. Hans lovsang blir et personlig vitnesbyrd. Del hva Gud har gjort for dere.

• Hvordan vil du beskrive Guds storhet i moderne termer? Vers 5b sier ”jeg grunner på dine under”. Hvordan anbefaler vi Gud til andre?

• ”Uransakelig er hans storhet” (vers 3b) og ”de taler om dine mektige gjerninger” (vers 6a). I vår tilbedelse, spesielt når vi møtes som menighet på søndager, hva gjør vi for å opphøye Guds majestet? Ser vi etter en følelse av ærbødighet og ærefrykt? Er det måter vi burde endre vårt tilbedelsesmønster for å forbedre dette?

• Salmisten ramser opp hva Gud har gjort. Hvilke hendelser kunne vi ha nedtegnet, over tid, om hva Gud har gjort gjennom Kristus? Hvordan gjengir vi Guds handlinger fra en genera-sjon til den neste (vers 4a)?

• Dr. Howard Williams talte på en blomsterfestival i City Temple, og sa at du vil aldri finne Gud i naturen med mindre du har funnet ham i historien først. Er du enig i dette utsagnet?

• Se igjen på vers 15 og 16 og kommentaren fra Dr. Williams. Mens menneskeheten stadig ødelegger miljøet, bruker opp allerede begrensede ressurser og reduserer jordas evne til å gi næring ikke bare til mennesker, men til hele skapelsen, burde vi forvente at Gud gri-per inn og gjenoppretter sin hensikt? (The Daily Study Bible kan være til hjelp på versene 13b-20)

BønnTakk Gud sammen for hva han betyr for dere og hva han har gjort i deres liv, for fellesskapet i menig-heten og i verden.


AvslutningDenne salmen er en hymne til Gud som er majestet i sitt skaperverk, mektig i sitt arbeid og som alltid bryr seg. Les sammen Salme 93:1-4.

Del 2 Bibelstudie 2

Salme 8 – Guds ære og menneskenes verdighet

SettingenDette er en salme om glede, lovsang og under. Den handler om skapelsen (vers 1-3) og om hvordan menneskene har blitt gjort til Guds konger på jord (vers 5-8). Mens forfatteren av salmen snakker om mennesket som fullfører sin skjebne ved å spille sin tildelte rolle som herre over skapelsen, er ikke mennesket alltid verdig dette store kallet: forfatteren av Hebreerbrevet så Jesus som verdig, og anså ham også som fullførelsen av dette kallet (Hebreerne 2:6-8).

I hovedtrekk Merk at det første og det siste verset er det samme: de opptrer som innledning og avslutning. Men det er en spissfindig forskjell som vi skal se. Hovedverset er vers 4, og dette er den sentrale linjen i salmen. Salmeforfatterne brukte ofte litterære verktøy for å fremheve hvilke linjer de ønsket å understreke som salmens sentrum: det tjente som et nav som hele diktet dreide seg om. Andre eksempler på dette kan dere finne i Salme 6:6, 42:8, 47:5-6, 54:4, 71:14, 74:12, 92:8 og 113:5 (dette er ikke en fullstendig liste).

Hebraisk diktning hadde ikke metrisk oppbygning eller rim slik vi forventer i norske vers, men det betyr ikke at diktene ikke var grundig bygget opp. Denne salmen bruker et annet veldig vanlig lit-terært hjelpemiddel kalt parallellisme – et utsagn er umiddelbart balansert av et annet. Noen ganger blir det andre utsagnet et ekko av det første (som i vers 3 og 4 – se etter andre eksempler i salmen). Flere eksempler på denne metoden kan du finne i Salme 104:10, 11, 13, 18, 19. Noen ganger er det andre utsagnet en kontrast (se Salme 1:6, 37:21,22). • Vers 2: Gud tiltales som konge og majestet, og dette setter tonen for det som kommer

videre. • Vers 4: Da han er i Jerusalem ser salmisten på den klare nattehimmelen og lar seg begeistre

av skapelsens massivhet og så… • Vers 5: … innser han hvor ubetydelig mennesket er. • Vers 6: her er paradokset: mennesket, så lite sammenlignet med resten av skapelsen, er

unikt i Guds plan. Det er også alene om å ha blitt skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1:26), men kan ikke nå oppnå guddommelig status (1. Mosebok 3:22-24).

• Vers 7-9: Mennesket er gitt herredømme over skapelsen. Dette er kritiske vers i og med at de gjentar pakten med mennesket i 1. Mosebok 1:26, 28.

• Vers 10: Salmen blir en hel sirkel, fra Guds suverenitet, til menneskets ubetydelighet, og til dets majestet foran Gud.

En nærmere kikk

EnkelhetVers 3 er utilgjengelig i originalen. Sammenlign de moderne oversettelsene. Det er en kontrast her mellom det uskyldige og de mektige, sangen til spedbarna og sangen til englene i himmelen, de barnlige kvalitetene som gjør skam på de mektige fiender av Gud. Sammenlign med Matteus 21:15-16.


SkaperenVers 4 gjengis forskjellig i forskjellige oversettelser av Bibelen. Sammenlign forskjellige oversettelser og diskuter forskjellene. Gud beskrives som en personlig Gud, en man kan snakke med, som har fin-gre, hender, armer (Salme 98:1), og som kan forsvare menneskene (Salme 3:7). Det er en intim måte å fortelle at himmelen er Guds personlige skapelse: det er derfor ”Himmelen forkynner hans herlighet” (Salme 19:1).

MenneskehetenMennesket (omtales også forskjellig i forskjellige oversettelser) i vers 5 er ikke på noen måte gud-dommelig. Sammenlign salme 144:3 og se hvordan Job klager over at Gud gir menneskene for mye oppmerksomhet, og parodierer dette utsnittet (Job 7:17-21). Men mennesket er kalt til å stå innfor Gud (Esekiel 2:1) og menneskesønnen skal gis herredømme.

AnsvarVers 6 følger som en logisk konsekvens – mennesket skal være Guds konge(r) på jorden. Dette verset er vanskelig for oversettere. Forskjellige oversettelser inkluderer ”og du gjorde ham til lite mindre enn Gud”, ”litt lavere enn de himmelske konger” og ”kun underlagt deg”. Ordet som brukes kan også bety ”Viseregent”, en som handler på vegne av monarken, eller til og med ”medskaper”.

Herredømme”Alt la du under hans føtter” (vers 7) er kanskje en referanse til kongens fotskammel, som ble båret av kongens lojale undersåtter (sammenlign med Salme 110:1). Guds ordre er at vi skal ”underlegge oss” jorden (1. Mosebok 1:28), men det er en gave, ikke en rett.

Til diskusjon • Hva er det med mennesket som gjør at Gud bryr seg sånn om oss (vers 5)? Er svaret i vers 6? I

så fall, hvorfor? • I en tid hvor fokuset på miljø er blitt større, er denne salmen viktig. Hva er menneskehetens

ansvar for hele skaperverket i følge vers 7-9? Sammenlign ordlyden i forskjellige versjoner av disse versene, og av 1. Mosebok 1:26-28 og 1. Mosebok 9:2. De siste to bibelstedene forteller om en ordre fra Gud eller en pakt med Gud. Diskuter eventuelle ringvirkninger av forskjellene.

• Jorden syder av forskjellige arter: 1,4 millioner er katalogført, men det totale antallet anslås å være opp mot 30 millioner.3 Det anslås også at vi mister en art per halvtime. Hva sier dette om vår evne til å ivareta jorda? Ville bibeltekstene være for eller imot et konservatorisk standpunkt? Burde den kristne kirke være involvert i miljøkonservasjon?

• På hvilken måte er vi Guds ”medskapere” (vers 6)? Når vi modifiserer gener gjennom gene-tisk konstruksjon og dyrking av genmanipulert frukt, grønnsaker og dyr, prøver vi da å ”være Gud”, og betyr det at dette er noe vi bør holde på med – eller unngå?

• Når salmisten så på natthimmelen følte salmisten seg ubetydelig (vers 4 og 5). Predikanter bruker ofte universets uendelighet som et bilde på Guds veldige makt. Med universets uper-sonlige uendelige rom, hjelper dette oss med å overbevise en ikke-troende om at Gud bryr seg om ham/henne, en så ubetydelig liten flekk?

• Det er ikke et ord i denne salmen om menneskets fall, synd eller utilstrekkelighet. Slår ikke dette sprekker i argumentasjonen om at Gud gjorde mennesket ”lite ringere enn Gud” (vers 6)?

• Når vi møtes kan vi med trygghet si at vi er i Guds nærvær (Matteus 18:20). Påvirker salmens innhold ditt syn på hva det vil si å være i Guds nærhet?

3 For mer informasjon, les The Diversity of Life, Edward O. Wilson, Penguin, 1992.


BønnDel sammen i tilbedelse til Gud, universets skaper; bekjenn for Ham vår slette ivaretakelse av det ansvar vi har fått for hans skapninger, lovpris Ham for at han kom til oss gjennom Jesus Kristus, sin sønn.

AvslutningSyng ”O store Gud” sammen.

Del 2 Bibelstudie 3

Salme 104 – En hymne til Skaperen

SettingenSalme 103 og 104 er et tospann blant diktene som priser Gud, først som Frelser (Salme 103) og der-etter som Skaper (Salme 104). Begge begynner og avslutter med den samme frasen: ”Min sjel, lov Herren!”. De neste to salmene har også lignende begynnelse og avslutning, så vi kan anta at disse er en del av en større helhet: faktisk er det visse som anser Salme 100 til 110 som en ”minisalmesamling” som inneholder de samme temaene som vi kan finne i Salmenes bok i sin helhet. Denne salmen er helt klart konstruert slik at den kan brukes i lovprisning.

I hovedtrekkDette er en lovsang til Skaperen, nesten garantert skrevet før utgangen fra Babylon. Den gjenspeiler historien om skapelsen som vi har i 1. Mosebok 1, men forsøker ikke å omfatte det hele, ikke en gang å beholde den samme rekkefølgen.

Hovedtemaet er avhengighet av Gud, ikke bare menneskets men hele skaperverkets. Salmen aner-kjenner at vi er avhengige av Gud, ikke bare som skaper, men i vårt dagligliv. En del av bakgrunnen er at Gud har skapt et rammeverk for å skape orden i våre liv: vers 5-9 omtaler en orden i naturen, om at Gud satte grenser, og vers 19-23 snakker om en regularitet i dager og årstider.

Fokuset ligger på hva Gud har gjort og fremdeles gjør. Menneskeheten blir bare nevnt i korthet i vers 14, 15 og 23, så vi ser vår egen størrelse i den store sammenhengen!

Andre steder har vi sett det litterære virkemiddelet med å sette ”hovedverset” i salmen i midten (se studiet av salme 8). Om det er med overlegg eller ikke, er det mulig å se et mønster i denne salmen også. Hvis vi anser den første delen av vers 1 som en innledning og vers 27 og utover som et slags coda, ser man at det er et hierarkisk mønster som viser en symmetri i tankegangen:

Vers 1b-4 [3,5 vers] Gud viser sin majestet gjennom skapelsenVers 5-9 [5 vers] Jordens skapelseVers 10-18 [9 vers] Gud sørger for hele skapelsenVers 19-23 [5 vers] Jordens sykluserVers 24-26 [3 vers] Sjøen og dens skapninger

En nærmere kikk

Guds storhetI de fire åpningsversene ser salmisten Guds majestet gjennom skaperverket. Det er ikke at Gud er i skaperverket, men han bruker det til å skape en slags beundring. Så stormskyene blir Guds ”vogn, og [Gud] farer fram på vindens vinger” (vers 3), og uvær og lyn blir brukt som symbol på Guds bud


(Hebreerne 1:7 siterer vers 4; se også Salme 148:8). Legg merke til at ordene ”vind” og ”sendebud” i vers 4 kan oversettes fra originalen med ”ånd” og ”engler”, selv om de fleste nye oversettelser ikke bruker de åndelige versjonene.

Hebraisk kosmologiHvis du har et bilde av den gamle hebraiske kosmologien vil det være til hjelp her, for salmen gjen-speiler denne.

Over jorda var himmelhvelvingen (vers 2b, sammenlign Salme 19:4b-6 og 1. Mosebok 1:7), som ble støttet opp av pilarer og lå over vannmassene. Over hvelvingen var regnet lagret, og gjennom vin-duer i hvelvingen strømmet regnet ned (Salme 77:18). Jorden ble støttet opp av pilarer over dypet: Guds vedvarende og støttende hånd hindret jorden i å synke ned i dypets kaos nok en gang (se Salme 24:2). Himmelvannet ble skilt fra vannet på jorda (vers 6 og 9, 1. Mosebok 1:7).

Omsorg for menneskeneDen sentrale delen av salmen (vers 10-18) takker Gud for å ha sørget for behovene til hele skapelsen, men i vers 14 og 15 blir menneskenes behov nevnt særskilt. Gresset blir skapt for dyrene (1. Mosebok 1:30), og planter som menneskene kan dyrke til mat (1. Mosebok 1:29, 2:15), men så nevnes de tre grunningrediensene i den palestinske dietten – vin, olje og brød (vers 15). I tørketider og sult er disse de viktigste: kornhøsten kan være mer usikker, men oliventreet og vinstokkene, som har dypere røt-ter, har bedre sjanse til å overleve (se Johannes Åpenbaring 6:6). Korn, olje og vin er ikke bare til for å dekke våre behov: de er også til for å lette hjertet og bringe glede.

Forsørging av alle skapningerLag en liste over hva Gud har sørget for til de forskjellige skapningene i versene 10-18. Libanons sedertrær blir nevnt særskilt blant ”Herrens trær” (vers 16): de var så gigantiske og langlivede at noen anså dem som å ha blitt plantet av Gud ”i begynnelsen”.

RegularitetEn viktig del av skapelsen er dens orden. Hebreerne antok at månen regulerte månekalenderen og årstidene de levde etter (vers 19). Selv om lyset var skapt (1. Mosebok 1:3), skulle lyset på him-melhvelvingen (1. Mosebok 1:14) skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. Derfor blir den lille seksjonen i vers 19-23 i salmen en lovprisning og takk for de jordlige klokketidene: det er nok tid til arbeid, men ikke slik at vi skal slite oss ut (vers 23).

LeviatanPå samme måte som den største tresorten blir nevnt særskilt i vers 16, blir også det største sjødy-ret nevnt i vers 26. Hva er Leviatan? Dette er antakelig ikke den mørke og illevarslende Leviatan fra Salme 74:14 som gjenspeilet en babylonsk skapelsesmyte hvor monsteret Tiamat ble drept, og skrotten ble brukt til å skape jorden. Dette er et gigantisk sjødyr som minner om det i Job 41:1, en krokodille, hval eller sjøorm.

AvhengighetVersene 27-30 oppsummerer det som har vært før og understreker den totale avhengigheten alle skapninger opplever i forhold til Gud. Og når Gud ”tar livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen” (vers 29): Hver skapning ånder det samme liv som de først ble gitt av Gud (1. Mosebok 2:7), et liv som kan tas tilbake av Gud når som helst (Forkynneren 12:7). Et liv kan renne ut, men Guds ska-pende kraft virker og bringer nytt liv til verden (vers 30). Livets sirkel er fullført.


Til diskusjon • På slutten av denne salmen i vers 32 blir vi minnet om at Guds allmakt ikke alltid er god-

artet: han kan ødelegge gjennom jordskjelv og vulkanutbrudd. Denne tanken blir også gjenspeilet i Salme 18:7-15, 97:3-5, 144:5-6 hvor disse sees på som bevis på Guds rettferd og salighet. Ville du sett på dem på denne måten? Er jordskjelv ”Guds verk”?

• I Guds orden settes noen skapninger til å tjene andre (vers 16-18): selv ufruktbart og tørt terreng gir ly og hjem til ville geiter og klippegrevlinger. Dette ligger bak mye av vår opp-fatning av økologi: alle skapningers avhengighet av hverandre. Har dette innvirkning på hvordan vi anser vår egen utnytting av skaperverket for mat og velvære, og vår utvikling innen landbruket?

• Skaperverket inneholder ”et mylder som ingen kan telle, både av små og store dyr” (vers 25, se også 1. Mosebok 1:20-21). En som blir nevnt særskilt er storken (Hebraisk hasidah), som flyr til Sør-Afrika men kommer igjen hvert år til det samme bostedet. Det kan ha vært et symbol på Guds ufeilbarlige kjærlighet og pålitelighet (Hebraisk hesed), og menneskene blir kalt til å arbeide i den samme orden som resten av skaperverket i harmoni med alle Guds skapninger. Arbeider vi i harmoni med naturen? Hvor mislykkes vi?

• Mange ikke-kristne tror at kristne mener skapelsen skjedde på et gitt tidspunkt for lenge, lenge siden. Salmisten mente at skapelsen er kontinuerlig (vers 29): vi kommer til å se dette igjen i studien av Salme 139. Hva slags bevis har vi for at Gud fortsetter å være skaper? Det er få referanser til Gud som skaper i Det nye testamentet. Hvorfor?

BønnGi takk til Gud i beundring, ikke bare i form av vår ærefrykt for ham, men også vår glede og fryd når vi ser på verden og alle skapningene rundt oss.

AvslutningLes Salme 19:1-11

Del 2 Bibelstudie 4

Salme 46 – Tillit til Gud

SettingenHer er en salme som kunne ha vært sunget ved morgengry (vers 5). Fra gamle tider antok man at skapelsen skjedde fordi Gud tok kontroll over kaotiske krefter og omstrukturerte dem; uten hans trofaste og ufeilbarlige hånd ville alt falle tilbake til kaos igjen. Både naturkatastrofer og politiske katastrofer reiser spørsmålet: Hva om kaoset kommer tilbake?

I en tid hvor atomutslettelse er en reell mulighet, hvor miljøet kan kollapse i løpet av en generasjon med påfølgende ødeleggelse og hungersnød, er dette et spørsmål for oss også. Salmisten gir oss svaret. Dette er en salme som renner over av tillit og tiltro til Gud, og den var inspirasjon til Martin Luthers salme ”Vår Gud han er så fast en borg”.

I hovedtrekkSalmen inneholder tre verselinjer: refrenget eller koret ved vers 7 og 11 hørte antakelig med i vers 3 også.


Til diskusjon • Vers 1: En fantastisk påstand å begynne med • Vers 2-3: Det storslåtte språket (les gjerne flere versjoner) beskriver et jordskjelv eller et vul-

kanutbrudd, og folket proklamerer sin tillit til Gud i møtet med det som måtte komme. • Vers 4-7: En slags fred oppnås i vissheten om at Gud er Herre over tid og rom. • Vers 8-11: Et bilde av en fred vi ennå ikke har nådd: et bilde av tidens slutt.

En nærmere kikk

OmveltningDet er to måter å tolke vers 2 og 3 på. De kan tolkes overfladisk som en voldsom beskrivelse av et jordskjelv eller et vulkanutbrudd med ødeleggelseskrefter som går amok. Eller de kan tolkes billedlig som et angrep på nasjonens omkringliggende fiender i et forsøk på å overvelte dem.

KaosBak dem er troen på at Gud gjennom skapelsen underkastet seg kaosets krefter (1. Mosebok 1:2), at verden nå står trygt over disse strømningene (Salme 24:2, Salme 65:6-7). For Hebreerne var sjøen forbundet med ondskap (Salme 32:6, 74:13-14, sammenlign med Johannes Åpenbaring 13:1). Det er derfor at når Gud kommer, vil det ikke lenger finnes noen sjø (Johannes Åpenbaring 21:1).

ByenVed første øyekast minner byen som blir beskrevet om Jerusalem, men Jerusalem har ingen elv – bare utspringet til Gihon ved foten av fjellet Ophel. Denne elven har mange sideelver (vers 4) og flyter ut av byen og gir en følelse av ro fordi Herren ”er der med oss” (se Jesaja 33:20-21, Åpenbaringen 22:1-2 gjenspeilet i Esekiel 47:1-12).

TrygghetSelv i en tid med politisk ødeleggelse, når verden er i ferd med å ødelegge seg selv (vers 7) har Gud kontroll (vers 8), selv over universet (Allhærs Gud, vers 8). ”Jakobs Gud” (vers 8) minner Israel om deres unike pakt.

FredSalmen konkluderes med et bilde av endetiden. Seieren over ondskapen gjør slutt på krig og ødeleg-ger alle våpen (vers 10).

StillhetI vår tid med bråk, mas og aktivitet er en av de beste måtene å kjenne på Guds nærvær nettopp det å stanse opp og være stille (vers 11, se også Markus 4:39). ”Stans” kan også tolkes som ”slutt å krige”: se på denne alternative tolkningen og hvilken innvirkning det får på betydningen av versene 8-10.

MajestetSalmen ender med en påminnelse om at Gud er med oss (vers 12), ”Emmanuel” (Jesaja 7:14, Matteus 1:23), og fornyer visjonen om Herren som råder over jorden.

Til diskusjon • Hva slags muligheter gir vi oss selv til å være stille med Gud? Er det nyttig å gå til spesielle

steder for å finne denne stillheten, og i så fall, hvor?


• ”Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp” (vers 3). Den unge Jesaja kjente også en tid hvor fundamentet skaket (Jesaja 6:4). Del hendelser hvor dere har opplevd at deres egne fundamenter har blitt rokket, og om Gud som styrke og hjelp gjen-nom den tiden.

• ”Han gjør ende på krig over hele jorden” (vers 10). Synes du det er realistisk å tro at det kommer en tid hvor det ikke er krig på jorda? Hva er grunner til krig i dag? Hva kan gjøres for å avverge dem?

• Har du tro på fremtiden? Gi grunner for svaret ditt. Denne salmisten feirer Guds rikes sikre triumf selv i en tid når alt rundt ham faller fra hverandre. Er dette realiteten for deg?

BønnHusk at når livet faller fra hverandre og ting er ute av ledd, er Gud likevel der. Be for alle som arbei-der for fred, som hjelper de som lider etter jordskjelv, flom, orkan eller andre katastrofer. Be om stillhet, fred og overbevisning. Til slutt, husk at uansett hva vi tror: Gud regjerer. Gi ham takk og ære.

AvslutningHvis mulig, syng ”Gi oss fred” (Martin Alfsen/Reflex), evt en annen sang med fredsbudskap

Del 2 Bibelstudie 5

Salme 139 – Vår underfulle Gud

SettingenVi slutter der vi begynte i denne serien – med en salme som uttrykker beundring og glede over at ska-pelsens Gud bryr seg om hver eneste en av sine skapninger. Dette intime forholdet blir beskrevet her i noe av den flotteste poesien i hele Salmenes bok.

I hovedtrekkSalmen kan med fordel tolkes i form av fire inndelinger, hver med 6 vers og hver med et avsluttende coda som oppsummerer salmistens refleksjoner. • Vers 1-6: Gud vet alt: han er allvitende, men ikke på en distansert måte, mer at han kjenner

hver og en av oss godt. • Vers 7-12: Gud er til stede over alt. • Vers 13-18: Gud har skapt og skaper alt, han er allmektig. Salmisten bruker enkle bilder som

står i kontrast til Guds velde og kraft. • Vers 19-24: Her kommer en eksplosjon, eller sånn ser det i hvert fall ut ved første øyekast.

Men det er et logisk steg her: Hvis Gud er så allmektig og allvitende, og samtidig en rettfer-dig Gud, hva skal han gjøre med de som med vilje motarbeider ham og er onde?

• Salmisten sier at han har gjort sitt beste for å være lydig mot Guds lover, så dette blir en lojalitetserklæring for ham. Les denne delen på nytt slik at du kan tolke den med dette bakteppet.

En nærmere kikk

UndersøkGuds ransakelse skaper ikke frykt (vers 1), men en utøsing av kjærlighet: se etter hvor mange referan-ser det er til intime, personlige private handlinger.


BønnGud vet hva vi skal si før vi selv vet det (vers 4). Jesus takket sin Far for at han reiste opp Lasarus fra de døde før det skjedde (Johannes 11:41-43). Kommer du på andre eksempler på mennesker som har vist tilsvarende tillit til Gud?

ForhåndskunnskapDe første 6 versene anerkjenner Guds evne til å se ting før de skjer: profetene var også klar over dette – se Jesaja 49:1,5 og Jeremia 1:5)

TilstedeværelseVers 8 og 9 er poetiske måter å måle Guds suverenitet på: høyde, dybde, til øst og vest. Sammenlign rekkevidden til Guds kjærlighet (Efeserne 3:18).

LysVerdensrommet har ingen gjemmesteder, heller ikke mørket (Johannes 1:5). Det finnes intet gjemme-sted for Gud (Jeremia 23:23-24).

SkaptGud er skaper, ikke bare var skaper (vers 13-16). Gud, universets skaper, er fremdeles aktiv og invol-vert i menneskets skapelse og frelse (Salme 119:73, Jesaja 44:24). Gud kjenner våre innerste tanker, vår emosjonelle og psykiske tilstand.

SkjebneVers 16 er et vanskelig vers – men vår skjebne er skrevet i en bok, en vanlig tanke (Salme 69:28, Åpen-baringen 3:5, 13:8, 20:15).

OndskapEr det rett å hate ondskap (vers 19-22)? Legg merke til at det er Gud – ikke mennesker – som skal drepe de onde.

TilgivelseSalmen ender der den begynte: med en bønn om tilgivelse, men nå med en overbevisning om at Gud allerede har tilgitt ham (vers 23-24).

Til diskusjon • Gud kjenner alle våre oppturer og nedturer (vers 2). I denne salmens kontekst kan det bety

oppturer og nedturer gjennom hele livet. Hva ville du satt som høydepunktet til nå i ditt liv? Hva med bunnpunktet? Når vi er langt oppe eller langt nede, deler vi da våre følelser med Gud? Er vi klar over ham da?

• ”Rer jeg leie i helvete” kunne være en moderne versjon av siste del av vers 8. Hvordan kan man gjøre det? Hvordan reddes folk fra sitt private helvete? Er kirken involvert?

• Snakk sammen om hendelser dere har lest eller hørt om hvor vold har fått gå upåaktet hen, enten i ditt eget land eller utlandet. Bør vi hate ondskap og de som gjør ondt (vers 21-22)? Er Gud rettferdig hvis han ”lar dem slippe unna med det”?

• Gir din viten om Guds forhåndskunnskaper deg en følelse av frihet, eller en følelse av trygg-het rundt fremtiden? Eller noe annet?


BønnBe sammen i beundring, bruk de tre første seksjonene i denne salmen: Gud er allvitende, til stede overalt, og han er skaperen av alle ting.

AvslutningTenk over hvor fantastisk det er at den allmektige Gud er så inderlig opptatt av nettopp deg. En i gruppen leser høyt fra Job 38:1-18, en annen responderer med Job 42:2-6.



Modul 7

Gjør hjørnesteinen grønn

Retningslinjer for å ivareta kirkens eiendommer

En introduksjon til miljøvennlig ivaretakelse av kirkens eiendommerKirkens eiendommer krever oppfølging og ressurser til vedlikehold. Slikt arbeid ivaretas ofte av en oppsynsmann/kvinne eller en komité, noen ganger assistert av en vaktmester. Disse individuelle grup-pene sørger for at ressursene brukes klokt for å ivareta murstein, mørtel og stoff slik at tilbedelsen, livet og misjonen i deres kirke kan blomstre.

Flere og flere ting inngår i det å ha ansvar for eiendom, inkludert daglige plikter, vedlikehold, helse og sikkerhet, brukervennlighet og tilgjengelighet og, i en tid hvor omsorg for Guds skaperverk er så viktig, miljømessige hensyn også. Siden kirkebygg og medfølgende eiendom ofte kan være ganske store og gamle, og ikke alltid brukes like regelmessig, er det ikke alltid like lett å bestemme hvilke miljøtiltak som er de mest effektive for den enkelte kirke. Modul 7 Gjør hjørnesteinen grønn, er laget for å hjelpe vedlikeholdesansvarlige og komiteer til å ta hensyn til miljøsaken i sin planlegging, sine avgjørelser og utførelser. Forslagene er basert på god miljøpraksis, og noen av dem kan i tillegg spare både tid og penger på sikt.

Modulen baserer seg på erfaringer fra kirker som har begynt med god miljøpraksis, og inneholder to hovedtyper med material:

Del 1:Generell god miljøpraksis, relevant for de fleste kirkeeiendommer

Del 2: Hvordan få/gjennomføre en profesjonell mil-jøkonsultasjon for å få best mulig råd for den enkelte eiendom

Del 1 – God miljøpraksis for å ta vare på kirkens eiendom

Å komme i gangNoen forvaltere/komiteer velger kanskje å føre oppsyn med sin egen eiendom eller foreta sin egen miljøanalyse. En slik analyse kan gjøre det lettere for kirken å prioritere hvilke tiltak de ønsker å gjen-nomføre, særlig de som er billige og lette å implementere, men som kanskje sparer både penger og miljø på sikt. Andre tiltak kan kanskje organiseres med en rulleringsordning for oppsyn. Tre generelle råd fra prisvinnende grønne menigheter er: 1. Sett opp de deler av den nåværende praksis som fungerer 2. Feire nye prestasjoner 3. Ikke prøv å gjøre alt på en gang!


EnergiI det norske klimaet trenger kirken varme og lys for å være et attraktivt, komfortabelt og koselig sted å møtes for å tilbe Gud. Likevel er det viktig å spare energi, fordi: 1. Produksjon av energi fra fossilt brensel forurenser luften og bidrar til global oppvarming 2. Produksjon av energi innebærer som regel å tømme en ikke-fornybar kilde 3. Energisparing innebærer at man sparer penger, som kan brukes av kirken på andre måter

Effektene av global oppvarming begynner allerede å vises, og det blir sannsynligvis verre. Effektene inkluderer høyere vannstand, flere stormer og flodbølger i noen områder og tørke i andre, samt forandringer i fordelingen av noen av organismene som bærer smitte. Folk i Storbritannia og Irland bidrar 50 ganger mer til klimaendringene enn folk i de fattigste landene, men det er de fattige som merker effektene hardest. Det anslås at innen 2050 vil høyere vannstand, hardt vær og ødelagte avlinger kunne skape 150 millioner flyktninger.

Ved å innføre noen få tiltak har menigheter vist at det går an å spare både energi og penger, og i noen tilfeller samtidig øke standarden på kirkebygget. Følgende tips kommer fra menigheter i Den skotske kirke:

Oppvarming 1. Det viktigste av alt: Sørg for at kirken

har beskyttelse mot at rørsystemer o.s.v. fryser i kaldt vær. Kostnaden er lav sam-menliknet med kostnaden for å reparere sprukne rør.

2. Installer termostat for å unngå unødven-dig oppvarming

3. Installer tidsinnstilte brytere med sepa-rate kanaler for hver varmekrets.

4. Termostater som ikke kan fikles med er bra, og termostater som tillater separate innstilliger for aktive og stillesittende grupper er enda bedre.

5. Luft skikkelig ut etter søndagsgudstje-nesten for å slippe ut fuktig luft i stedet for å stenge den inne i en uke.

6. Gjennomgå strømavtaler og undersøk om det finnes billigere alternativer fra andre strømleverandører

7. Foreta en miljøanalyse av kirkens eien-dom, eller en ny en hvis det er lenge siden sist

8. Prøv å unngå å bruke elektrisitet som hovedkilde til oppvarming, særlig hvis forbruket er høyt.

9. Hvil i vissheten om at det er umulig å tilfredsstille varmebehovet for alle i menigheten. Noen vil alltid synes det er for varmt mens andre synes det er for kaldt. Den gylne middelvei er nok et godt stikkord her.

Med gamle bygg kan for lite varme føre til fuktproblemer og material kan ødelegges – dette er dyrt å reparere. Noen eksperter anbefaler bakgrunnsoppvarming, som ikke koster så mye i store bygg.

Belysning

Strakstiltak • Bytte ut vanlige lyspærer med sparepæ-

rer. Dette kan kutte energiforbruket til den enkelte lampen med inntil 80 %. Pærene varer også 10 ganger lengre, og er derfor særlig bra på steder som ikke er så lett å komme til.

• Sett opp fine ”Husk å skru av lyset”-skilt ved lysene. Kanskje vil dere ha med en oppfordring – ”Hjelp menigheten med å ta vare på Guds skaperverk”.

• Utnytt naturlig dagslys ved å holde vin-duene rene

Ved oppussing • Sørg for å ha rader av lys som kan skrus

av og på individuelt. Dette gjør at man tidvis ikke trenger å ha på alle lys.

• Det kan også vurderes å installere senso-rer slik at lyset skrus på automatisk når det oppdages bevegelse i rommet og skrus av etter en periode uten bevegelse.

• Hvis du bytter ut lys, sørg for at du installerer det mest energibesparende alternativet

• Be profesjonelle om råd


Planlegg aktiviteter i kirken for å redusere energiforbruk

Reduser antall ukedager med varmen påMange rom i kirken, særlig store rom og møterom, blir brukt av forskjellige grupper til forskjellige tider gjennom uken. En kirke som varmer opp rommene på tirsdag for formiddagstreffet, på onsdag ettermiddag for ungdomsgruppa og torsdag kveld for korøvelsen, bruker nok mer energi på oppvar-ming enn en kirke som klarer å kombinere disse aktivitetene på en dag.

Arranger utleieavtaler slik at man kan bruke varmen som er igjen fra forrige

avtaleNoen aktiviteter krever mindre varme enn andre. Er kirken oppvarmet til et stillesittende møte en ettermiddag kan den gjensittende varmen være nok hvis den neste aktiviteten innebærer fysisk aktivitet.

TilskuddNoen selskaper har begynt å subsidiere energibesparende tiltak og produkter – sjekk hos lokale for-handlere om det er noen som driver med dette. Det finnes også andre tilskudd for energieffektivitet.

Leilighet for prest/pastorNoen menigheter har ansvar for vedlikehold i prestens bolig. Det finnes en rekke tiltak som vil kutte energiforbruket og øke komforten i private hjem. Følgende er et utsnitt fra Modul 10 Grønne valg, som går på hjemmemiljø: • Installer minst 20 cm loftsisolasjon. Dette kan spare inntil 20 % på oppvarmingskostnadene. • Rundt 35 % av varmen lekker ut gjennom dårlig isolerte vegger. En skikkelig isoleringsjobb

vil kunne redusere dette varmetapet med inntil 60 %. I et vanlig hus (3 soverom) koster dette ca 4500 kr. I løpet av ca 4 år er dette beløpet spart inn på strømsparing.

• Å legge om til sparepærer innebærer et utlegg, men sparer mye på sikt. Disse pærene kan redusere energiforbruket til belysning med inntil 80 % og varer inntil 10 ganger lengre enn vanlige pærer.

• Så mye som 20 % av varmen kan gå tapt på grunn av trekk rundt vinduer, dører og gulv. Ved installasjon av trekkfjernere kan man spare varme og tid. NB! Det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig med ventilasjon, særlig i rom med gass eller brennstoffer.

• Dusj i stedet for å bade for å spare både vann og energi. • Tidsinnstiller og termostat kan redusere energiforbruket drastisk uten å miste komfort.

Grønn energiGrønn energi er energi som er produsert av fornybare energikilder, i motsetning til ikke-forny-bare fossile energikilder. Det er miljømessig foretrukket fordi energikilden er fornybar og fordi produksjonen ikke slipper ut drivhusgasser i atmosfæren og derfor ikke bidrar til den globale klima-forandringen. Tradisjonelt har hovedkilden til grønn energi vært vannelektrisitet, men i senere år har vindinstallasjoner økt

Noen energileverandører har åpnet muligheten for at kunden kan bestemme at den energien man bruker skal hentes fra miljøvennlige energikilder. Ta kontakt med de forskjellige strømleverandørene og hør om muligheten for dette!


Utvalgte energitiltak igangsatt av Eco-CongregationsSt. John’s Church, Spittal Flyttet mindre midtukeaktiviteter og gudstjenester til min-

dre romAll Saint’s Church, Wretton Byttet til grønn energiDorking Society of Friends Meeting Installerte trekkisolasjon St. John the Evangelist, Hurst Green Byttet til energibesparende lyspærer i hele kirkenChurch of the Ascension, Ealing Gjennomførte en forbruksanalyseSelly Oak Methodist Church Oppgraderte til varmeanlegg med sonereguleringKirkwall East Church Skiftet til sparepærer, brukte ordentlig isolasjon da de

renoverte Evesham Methodist Church Isolerte taketDalbeattie Parish Church Isolerte taket og installerte en høyeffektiv varmtvannstank All Saint’s, West Bromwich Laget et avlukke til bønn med lett belysning for mindre

grupper når ikke hele menigheten samlesSt. Matthew og St. James, Liverpool Installerte resirkuleringsstasjoner

Hva slags energibesparende tiltak kunne din kirke ha brukt?

Mer om god vedlikeholdspraksisDen kommende seksjonen er en liste med generelle tips. Det er ikke en utbrodert liste som skal brukes i enhver kirke. Noe kan implementeres med en gang, noe vil kunne trenge litt mer tid og organisasjon.

På WC/bad

Umiddelbart • Installer vannbesparende sluser i sister-

nene i toalettet

Under en oppgradering • Installer kraner med spray-funksjon på

WC, disse bruker mindre vann • Installer toaletter med to spylemengder • Installer vannbesparende urinaler på

herretoalettet

VannSett opp en bøtte eller annet som kan samle vannet fra takrennen. Dette kan brukes til vanning av blomster og så videre.

Lagring • Sett opp resirkuleringsstasjoner • Sett opp sykkelstativ eller sykkelbod til beboere

Produktenes livssirkelKirker bruker på samme måte som private husholdninger ressurser til vedlikehold. Kirker kan redu-sere deres miljøavtrykk ved å ta hensyn til livssirkelen til produktene de kjøper, for eksempel at produktet: 1. består av en høy andel resirkulert materiale 2. har mange komponenter som kan repareres eller skiftes ut 3. består av komponenter som i stor grad kan resirkuleres etter bruk 4. har relativt lang levetid

TilbakebetalingstidNoen steg vi tar for å redusere energiforbruket eller forbruk av andre ressurser kan koste penger,


men kan kutte forbruket nok til at det lønner seg på sikt. Et eksempel er sparepærer. Disse koster mer å kjøpe, men reduserer strømforbruket såpass at det er billigere å installere dem en å kjøpe vanlige pærer. Tilbakebetalingstiden er den tiden det tar før den miljøvennlige investeringen begyn-ner å lønne seg. Etter denne perioden vil forbrukeren tjene penger på å bruke det miljøvennlige produktet.

Forskjellige produkter har forskjellig tilbakebetalingstid, og dette bør tas med i betraktningen når man anskaffer seg nye ting i kirken.

Hvis dere skal installere ny varmtvannstank, varmesystem, vinduer eller lignende, sjekk spesifikasjo-nene til de forskjellige produktene i forhold til energieffektivitet og regn ut tilbakebetalingstiden med tanke på spart strøm og pris på produktet.

Mange huseiere ser etter produkter med tilbakebetalingstid på 2-5 år. De investerer kanskje ikke i energibesparende produkter som har lengre tilbakebetalingstid enn 10 år, da de gjerne ikke har huset eller leiligheten så lenge. Kirken, derimot, vil kunne tenke mer langsiktig enn dette, og kan ta seg råd til å investere i grønne løsninger som har lang tilbakebetalingstid.

For noen kirker er ikke tilbakebetalingen så viktig som det å vise for sitt lokalsamfunn at de bryr seg om Guds skaperverk. Før i tiden bygde man kirkene med svære tårn, ikke bare for å ha et sted til kirkeklokkene, men også som et vitne om Guds tilstedeværelse i deres nærvær. For noen kirker kan vitnet om deres omsorg for Guds skaperverk være viktigere enn å finne et produkt med kort nok tilbakebetalingsperiode. Kanskje kan kirker i det 21. århundre vitne til Gud ved å installere solcellepa-nel i taket i stedet for å bygge tårn.

Nybygging eller ombyggingHvis dere tenker å utvide kirkebygget eller kanskje bygge en helt ny kirke, anbefales det på det ster-keste å foreta en miljøanalyse i konsultasjon med profesjonelle før dere setter i gang.

I tillegg må man huske på at alle materialer som brukes i en byggeprosess har vært gjennom en foredlingsprosess som krever energi. Noen materialer, som tømmer, har en lav ”indre energiverdi” siden det er en naturlig, fornybar ressurs (hvis man utvinner fra fornybare kilder). Andre, som mur og murstein, er naturlige, men krever mer energi å produsere. Andre igjen, som PVC, krever mye energi å produsere og er ikke laget av fornybare kilder. Hvis vi tar indre energiverdi i betraktning, betyr det at vi bør reparere eller resirkulere så mye vi kan og minimere så mye vi kan bruken av ikke-fornybare materialer.

Profesjonelle miljøkonsultasjonerEn av utfordringene med å være kirkeverge er å vite hvordan man best kan vedlikeholde og ivareta et kirkebygg. Mange har god praksis hjemme, men er ikke alltid klar over hvilke tiltak som er mest passende og kostnadseffektive for deres kirkebygg. For eksempel, mens det i hjemmene er god prak-sis å isolere loftet for å bevare varmen i huset, er det ikke sikkert at det er så lønnsomt i et kirkerom som bare brukes noen timer på søndager, fordi det ikke gjør noe at varmen går gjennom taket når forsamlingen har gått!

En profesjonell miljøkonsultasjon kan gi råd til en individuell bygning og utruste kirkevergene til å forme en vedlikeholdsplan som minimerer ressurs- og energiforbruket og maksimere langsiktig sparing.



Modul 8

Å gjøre finansene grønnere

Hvordan behandle finanser, servering og handelssaker

Mange kirker har en finans- , fest- og/eller forvaltningskomité som sørger for at det ukentlige vedli-keholdet i kirken blir ivaretatt. Typisk for slike komiteer er at de er ansvarlige for økonomi, kirkens eiendom, servering, vask og pastorale utgifter. Denne modulen tar for seg noen av sakene som er nevnt i agendaen over, med forslag om hvordan disse komiteene kan hjelpe kirken sin å ivareta Guds skaperverk. Vedlikehold av kirkens eiendom tas mer grundig opp i modul 7, Gjør hjørnesteinen grønn.

ÅpningsbønnHerre vi takker deg for dine gaver:Denne verden – skapt gjennom din kreative energiGuds Kongedømme – åpenbart i din sønns liv og vitnesbyrdKirken, dannet gjennom Din Hellige Ånd.Vi takker deg for vår egen kirkeog ber om at du leder ossnår vi prøver å være gode forvalterei henhold til Jesu rikes verdier,og med respekt for din skapelses velferd. Amen

Økonomi I likhet med enkeltpersoner har kirken mange muligheter når det gjelder å bruke sin økonomiske innflytelse for å promotere de verdier man har.


Økonomisk styring • Hvis din kirke er opptatt av miljøet, bør dere vurdere å stille banken disse spørsmålene: • Har dere en miljøpolitikk? • Hvilke miljøtiltak har dere støttet? • Vurderer dere hvilken innflytelse det vil ha på miljøet før dere godkjenner et lån?

Bankene påvirkes av meningene og valgene til deres kunder, ikke vær redd for å legge press på din bankforbindelse!

InvesteringerKirker velger i økende grad å investere sine økonomiske ressurser i henhold til prinsipper de tror på – det handler om å sette penger der kirkens hjerte er. I dagens språk kalles dette etisk investering. Etisk investering utviklet seg fra folks og organisasjoners ønske om å unngå å tjene på spesielle aktiviteter. Kirker adopterte tanken om etisk investering gjennom et ønske om å unngå såkalt negative kriterier i handel, for eksempel: 1. Produksjon eller salg av alkohol 2. Produksjon av tobakk 3. Gambling 4. Våpenproduksjon

Videre er det noen kirker som unngår å investere i selskap som tjener på handel med nasjoner som ikke følger menneskerettighetene.

Etisk investering har utviklet seg slik at det er mulig å velge investeringer for å unngå negative krite-rier og fokusere på positive kriterier. For eksempel, hvis din kirke ønsket at deres investeringer skulle promotere vern om kloden, måtte den kanskje velge selskap med aktiviteter som utvikling av forny-bar energi, resirkulering og avfallsminimering eller selskap med en tydelig miljøprofil.

Hvis din kirke har noen investeringer, undersøk de miljømessige eller sosiale kriterier selskapene følger. Hvis du mener at kriteriene ikke samsvarer med din kirkes verdier, bør dere vurdere å flytte investeringene. Det er en rekke ulike etiske fond tilgjengelig på markedet. Vurder å undersøke flere fond og ta med en anbefaling til menighetsrådet. Dette vil gjøre kirken i stand til å eie beslutningen og i tillegg spre budskapet om å investere der deres hjerte er.

Historie fra den britiske GeneralkonferansenGeneralforsamlingen i 1992 vedtok en resolusjon som hører til dette temaet: ”Generalforsamlingen gir støtte til Fellesbankens etiske standpunkt. Vi støtter og oppmuntrer denne utviklingen og ønsker dette prinsippet hos alle kommersielle og industrielle underavdelinger.”

Resolusjonen minner kirker og banker om at det finnes valg, og at de kan fattes!

Pastors utgifterKirken er ofte ansvarlig for å betale for pastors jobbrelaterte utgifter, inkludert reiseutgifter. Oppfor-dre menighetens ansatte til å bruke kollektiv transport hvor dette er mulig. Følg også oppfordringen om å kjøpe inn en sykkel som kan brukes i tjenesten.

Historie fra Torphichen Church, West Lothian Pastor Cliff Acklam i Torphichen har i stor grad kuttet ut bilkjøring og foretrekker å sykle rundt i sitt sogn. Han sparer både energi og unngår å forurense, i tillegg til at han kan stoppe og prate med mange flere av sine medlemmer.


InnsamlingLoppemarked er en miljøvennlig måte å samle inn penger på, som i tillegg til å faktisk skaffe noen kroner også: • oppmuntrer folk til å gjenvinne ting • gjør ulike ting tilgjengelig for folk til en lav pris

GivertjenesteNoen kirker bidrar økonomisk, og noen velger å støtte en kristen miljøorganisasjon.

Historier fra kirkerDumfries Baptiste Church gir regelmessig til A Rocha, en internasjonal kristen miljøorganisasjon, og ber også for arbeidet A Rocha gjør.

St. John’s Church i Hamilton ga pengene som ble samlet inn på høstofferet til Floresta, en kristen veldedighetsorganisasjon som hjelper bønder i regnskogområder ved å få dem til bort fra ”hogg-og-brenn”- jordbruket og over til en mer bærekraftig praksis.

”For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.”Matteus 6:21

ServeringMange kirker har servering. Dette varierer fra en kopp kaffe eller te etter gudstjenesten til den til-feldige eller regelmessige servering av måltider. Serveringspraksisen som følger kan hjelpe kirker til å ivareta miljøet:

Minimer avfallet • Bruk kirkens servise uansett, og unngå engangsservise. Oppvask kan være godt for vennskap

og man unngår unødvendig avfall. • Sett opp resirkuleringsbeholdere til glass, metall, plast og papir. • Hvis dere har en hage, sett opp en kompostbinge.

Historier fra kirkerPerth North Church fant ut at deres aktiviteter brukte mye melk i te og kaffe, og at ungdomsgrup-pene konsumerte mye drikke på boks og flasker, så de bestemte seg for å starte resirkulering av både kartonger og flasker og ga medlemmene mulighet til å ta med sine egne også. Lokalbutikken donerte to grønne dunker til formålet, og tiltaket ble presentert på Høsttakkefesten, hvor alle gene-rasjonene var samlet. Responsen var så stor at dunkene måtte erstattes av større konteinere. Frivillige tok med det som var samlet inn til miljøstasjonen. Kirken føler at prosjektet har vært en stor suksess som har involvert alle aldere i menigheten. De gjenvinner også papir, blekkpatroner og i januar resir-kuleres julekortene.

Mat og miljøMat er livsnødvendig, men enkelte produksjons- og distribusjonsmetoder har større påvirkning på miljøet enn andre.

Mens det er anerkjent at kjemisk gjødsel og sprøytemidler samt mer intensivt jordbruk har ført til betydelig økning i landbruksproduksjonen, og dermed også gitt flere mennesker i verden nok mat, har dette også ført med seg noen negative bieffekter. For eksempel har bruken av sprøytemidler i Storbritannia ført til utrydding av mange dyrearter, og i tillegg til dårlig vannkvalitet i noen bek-ker og elver. I utviklingsland har det også vært helse- og sikkerhetsbekymringer omkring noen av


bøndene som jobber med sprøytemidlene.

Det er også noen bekymringer rundt økningen av matens transportlengde. ”Matkilometeren” er et konsept som forteller om de miljømessige og sosiale kostnadene et produkt skaper fra jorde til taller-ken. Bekymringen har oppstått mye på grunn av økning i mengden mat som transporteres: • over svært lange distanser mellom landet den produseres i og landet den konsumeres i • innad i land fordi maten lagres, foredles, pakkes, flyttes til distribusjonssentre og så til

butikker • på grunn av et økende krav om tilgjengelighet gjennom hele året, ikke bare innen sesongen

De følgende tiltakene kan redusere miljøkonsekvensene av vårt behov for mat: • Hvis mulig, velg lokalprodusert mat • Selv om man kan anerkjenne at folk ønsker valgmuligheter, bruk mat som tilhører sesongen • Unngå produkter som har unødvendig emballasje • Prøv å velge økologisk dyrket mat og vegetariske alternativer

I tillegg: Christian Ecology Link utviklet et sett med ”LOAF”-prinsipper for mat som kan sjekkes ut på www.christian-ecology.org.uk

Bønn

Tradisjonell bønn med skapelsestemaTakk for vår blomstrende jordTakk, Gud for mat på vårt bordFor himmel, for fjell og for havFor alle ting som du oss gav

BordtakkeversFor rettferdig jus og rettferdig teFor bananer som har spredt smil fra bonden til megFor nykokt kaffe rik på duft og smakGir vi takkI Hans navn som betalte den ultimate prisen for livet

En takkebønn mot overforbrukGodhetens Gud, velsigne matenMøt oss i gledenVelsigne kokkenOg Herre, redd oss fra dårlig fordøyelse!

Rettferdig handelSelv om det er viktig å redusere transport i forbindelse med mathandel, finnes det produkter som kaffe og te, som ikke lar seg produsere i kaldere strøk. I disse tilfellene er det viktig å sørge for at de bøndene som dyrker produktene får en rettferdig pris for dem. Mange kirker har fordret til å kjøpe produkter som er rettferdige.

Sørg for at kirken din kjøper rettferdig te, kaffe og sukker, og oppfordre alle i menigheten til å gjøre det samme!

Historier fra kirkerSt. Mary the Virgin, Easington, Co., Durham selger et utvalg rettferdige produkter på det lokale supermarkedet for å øke bevisstheten rundt dette i lokalbefolkningen.


Papa Westray Church, Orkney overtalte det lokale samvirkelaget til å ta inn rettferdige produkter. Nå er de lett tilgjengelige for alle i øysamfunnet!

Mer informasjon om Traidcraft: www.traidcraft.co.uk eller www.fairtradenorge.nott

God serveringspraksis • Fyll kjeler osv. med den mengden vann som skal brukes, ikke mer, for å spare energi og

penger! • Skru av kjeler og traktere når de har kokt opp, ikke la platen stå på • Ofte legges det frem mer mat enn det folk klarer å spise fordi man er redd det ikke skal bli

nok. Hvis dere planlegger en samling hvor det skal serveres god mat og hvor det er sannsyn-lig at ikke alt blir spist opp, finn et sted i nærmiljøet hvor det er behov for denne maten, for eksempel et sted for hjemløse, og gi overskuddet til dem.

Å fremme resirkulering og grønne produkterKirker går i økende grad inn for grønne løsninger ved å velge miljøvennlige versjoner av produkter, rettferdig handel, produkter med resirkulerbar emballasje eller organisk maling. Kirker kan også min-ske sine miljøfotspor ved å minimere avfallsproduksjonen og fremme resirkulering.

Historier fra kirkerAll Saint’s Church, West Bromwich har et internt resirkuleringspunkt for kirkens avfall på parkerings-plassen, de har et samlingssted for papir og glass og en kompostbinge.

Selly Oak Methodist Church har en stor ”Grønn maskin” i foajeen med 15 ulike resirkuleringsluker, fra eggekartonger til tomme pillebokser og tomme blekkpatroner. Denne store maskinen tømmes ved at det er mange medlemmer som er ansvarlige for hver sin luke. De mottar også avfall til gjenvinning fra lokalsamfunnet. Blant annet har de samlet inn over 1000 par briller på tre år. For mer informasjon, se www.somc.org.uk.

Evesham Methodist Church har en aluminiumsboks som er formet som deres grønne koordinator, Hr. Graham Gooderham. Graham oppmuntrer til innsamling av et betydelig antall aluminiumsbokser hvert år, noe som gjør at de rydder opp i nærmiljøet og samler inn fra ulike områder. Kirken har san-ket inn over 78.000 bokser og samlet inn omtrent 1200 pund til kirken.

Et medlem av St. Osmund’s Church of England, Derby mottar brukte jule-, påske- og bursdagskort for å lage nye kort. Kortene selges for 1 pund, og pengene skal gå til nytt kirketak. De samler også inn brukte klær som tas med til et resirkuleringssenter. Senteret sorterer klærne, noen selges og andre gis videre til brukere på et senter i nærheten.

Sognepresten i St. John’s, Spittal har etablert en voksresirkuleringsstasjon i sin stall. Gamle lys og lysstumper som kommer fra kirken, bedrifter og enkeltpersoner, smeltes om og vaskes gjennom en enkel prosess. Den rene voksen gjøres om til fargerike lys som selges, og pengene går til veldedighet. Flere hundre pund er allerede samlet inn.

Å handle utstyr til kirken

Å gjøre lommeboken grønnMange kirker har et kontor og driver barne- og ungdomsarbeid. Begge deler krever gjerne en del papir og annet kontorutstyr. De fleste kirker har et toalett som krever mange ulike produkter for å kunne være funksjonelt, og alle kirker trenger rengjøring. For å møte disse behovene trenger kirken


å foreta innkjøp. Kirken kan vurdere følgende muligheter for sine innkjøp for å demonstrere sin omsorg for Guds skaperverk: • Kjøp resirkulert papir til kontoret, barne- og ungdomsgruppene og toalettet. • Når det er mulig, kjøp varige produkter fremfor engangsutstyr. • Velg miljøvennlige vaskeprodukter. Unngå klorinbaserte blekemidler, vaskemidler med fos-

fat og midler som ikke er 100 % nedbrytbare.

For å få maksimalt ut av produktene og få et minimum med avfall, sett opp samlingsbok-ser for: • brukt papir som kan brukes på baksiden • papir som er oppbrukt og skal til resirkulering • konvolutter som kan brukes på nytt

Og spre budskapet om at din menighet bryr seg om miljøet: • Vis at dere har valgt resirkulert papir på kirkens papir, gudstjenesteprogram, blad og

lignende

Historier fra kirkerChrist Church Methodist/United Reformed Church, Ross-on-Wye selger også resirkulerte gjenstander på deres årlige loppemarked. Deres grønne stand inneholder mange ulike varer, som flotte smykker laget av gamle blanke ukeblader og solhatter som er laget av plastposer.

Bethesda Methodist Church i Cheltenham har brukt og solgt rettferdig te og kaffe i flere år, men da de ble medlemmer av Eco-Congregation byttet de navn til ”The Traidgreen stall”. Markedsboden inneholder fortsatt en betydelig mengde rettferdige varer, men selger også ulike miljøvennlige varer som resirkulert papir, fuglekasser og fuglefrø. Salget har også inkludert mer enn 70 energisparende lyspærer (kjøpt inn i store kvanta til reduserte priser). Etter 11 måneders salg har de solgt for nesten til 3000 pund.

Baldernock Parish Church byttet til miljøvennlige vaskemidler og resirkulert tørke- og toalettpapir. Kirken fortalte om dette ved å ha en undertekst på utskriftene sine.

Avskårne blomsterIndustrien med avskårne blomster har tatt over store landområder i Sør- og Sentral-Amerika og Afrika. Denne industrien legger en stor byrde på bøndene og miljøet. Avskårne blomster og løv vokser best med store mengder sprøytemidler og gjødsel. Arbeidere som bruker mange timer på jordet utsettes for disse giftige kjemikalier, ofte med lite eller ingen opplæring eller sikkerhetsutstyr. Sprøytemidler og gjødsel som brukes utgjør ofte en alvorlig trussel for skogen og andre biologisk mangfoldige økosystem i tropiske områder. Å transportere disse blomstene til Europa og holde dem friske og kjølige underveis, bruker enorme mengder med drivstoff og frigjør klimagasser.

Alternativ til importerte avskårne blomster i kirken kan være: • Blomster og/eller løv fra medlemmers hager eller andre lokale ressurser • Stauder som kan bli plantet på kirkens område eller hos medlemmer (noen planter, for

eksempel alpefiol, takler spesielt godt kulde og mørke omgivelser.) • Økt bruk av plakater/ installasjoner og lignende lyser også opp kirken.



Modul 9

Plante og ivareta Eden

Praktiske ideer og råd for å ivareta kirkens område og land

Fra 1. Mosebok:”Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.”1. Mosebok 2:15

til Johannes Åpenbaring:”bladene på treet er til legedom for folkene.”Johannes Åpenbaring 22: 2b

Guds ord åpenbarer at verden er en del av Guds stadig pågående skaperverk, og at Guds folk har et spesielt ansvar for å ivareta jorden.

Med ulik grad av suksess og mislykkede forsøk har Guds folk, fra Adam og Eva frem til i dag, prøvd å leve opp til dette kravet. Ved begynnelsen av det 21. århundre er miljøspørsmålet et av de aller viktigste temaene i verden. På mange måter, sett ut i fra miljøhensyn, har det aldri vært så viktig for kirker å demonstrere sin omsorg for Guds skaperverk på både praktiske og åndelige måter, inkludert vedlikehold av nærmiljøet rundt kirkens eiendom.

Plante eller ivareta Eden? Mange kirker eier et landområde. Noen kirker har en stor kirkegård som inneholder et rikt plante- og dyreliv. Dette er det stor sannsynlighet for hvis det er en gammel kirkegård som ikke har vært utsatt for moderne ivaretakelse, som sprøytemidler og plantemidler. Det er viktig å ivareta disse habitatene, spesielt der hvor kirken er en dyreøy omgitt av utvikling eller intenst endret område.

Andre kirker, gjerne de som er bygget i urbane områder, har gjerne ikke mer en et lite lommetør-kleområde gjerne asfaltdekket eller liknende, en suburban hage i front, eller et større område rundt lokalet med lite verdifullt dyreliv eller samfunnsverdi. For disse kirkene vil det være mer passende å foreta en landskapsendring eller plante noe i stedet for å ivareta det som allerede finnes.

Denne modulen inneholder et avsnitt som heter Sette det på kirkens agenda for å hjelpe kirkene med å komme i gang. Å reparere området rundt kirken kan ses på som en milepæl, en blandet velsignelse eller et område fullt av muligheter. Plante eller ivareta Eden er laget for å inspirere og hjelpe kirker til å bry seg om deres område så det kan gjenspeile Gud skaperen, og være et sted hvor menigheten og lokalsamfunnet kan finne og glede seg over Guds kjærlighet.

For mer inspirasjon se på modul 6, Utforske Guds grønne ord, som inneholder en bibelstudie basert på Gardening stories.

En tradisjonell jødisk historieEn rabbiner gikk nedover en vei da han møtte en gammel mann som plantet et oliventre. Rabbineren stoppet og spurte ham ”Hvor mange år vil det ta før disse trærne bærer frukt?”. Den gamle mannen stoppet å jobbe, rettet seg opp, tenkte seg om og svarte ”Omkring 40 år tror jeg, hvis sommerne er


gode og regnet kommer.” Rabbineren spurte videre ”og er du så frisk og sterk at du forventer å leve så lenge at du kan spise denne frukten?” Den gamle mannen svarte ”jeg fant en verden full av frukt fordi mine forfedre plantet for meg, så jeg ønsker å gjøre det samme for mine barn.” Og med det fortsatte han med treplantingen.

Sette det på kirkens agenda Det er omtrent like mange ulike måter å jobbe suksessfullt på som det er kirker. Hemmeligheten er å identifisere den mest positive måten for din egen kirke! Det som følger er noen forslag for å hjelpe deg i gang, men du vil komme til å måtte tilpasse dem til forholdene i din kirke, størrelsen på menig-heten og naturen og kirkegården/ området du har å forholde deg til.

Trinn 1: samle sammen en liten gruppe mennesker som kan starte med å utarbeide noen planer. Tenk over hvem du inviterer ut i fra deres evner og interesser, deres oppgaver i kirken (f.eks. er det fornuftig å involvere noen som er ansvarlige for kirkens område) og en representant fra organisasjo-ner som det kan være fornuftig å involvere (f.eks. speidergruppen eller en lokal skole).

Trinn 2: studer området rundt kirken. Hvis det er mulig, foreta en undersøkelse hvor du noterer ned detaljer om planter og dyr som finnes eller bruk området til å inkludere de mindre opplagte tingene som insekter eller lav på gravsteiner og vegger. Søk ekspertråd hvis du mistenker at ditt område har konserveringsverdi grunnet plantene og dyrene som er representert. Ofte vil en dyrevernsorganisa-sjon være i stand til å hjelpe. På dette stadiet vil du være i stand til å bestemme om det er passende å ta i bruk en strategi for å ivareta et verdifullt habitat eller å vurdere en form for landskapsendring eller et gartnerprosjekt. Sistnevnte kan involvere å lage områder som er visuelt vakre, en villhage, et sted for ettertanke, et trygt sted for barn til å kunne leke eller en undervisningsressurs.

Trinn 3: Tenk over noen av forslagene i avsnittet Plante eller ivareta Eden, og sett opp en liste over planer for ditt område, inkludert et overslag over kostnader og planer for vedlikehold.

Trinn 4: Tenk over og konsulter med andre mennesker/organisasjoner ønskede forvaltningsmu-ligheter for området og inntektskilder, teknisk støtte og arbeidskraft (f.eks. menigheten, lokale myndigheter, dyrevernsorganisasjoner og lokale skoler.)

Trinn 5: Etter samtalen, presenter disse planene for aktuelle beslutningsorganer i kirken.

Trinn 6: Få støtte ved å involvere og informere så mange mennesker i kirken som mulig. Dette for-deler byrden, informere andre om hva som skjer og hvorfor, og gir støtte for og en følelse av stolthet for kirken. For å spre budskapet kan du skrive artikler i kirkelige tidskrifter. Noen vil ønske å støtte arbeidet gjennom: • Pengeinnsamlig • Donere gjenstander. F.eks. benker, utstyr, verktøy, planter • Sette opp en liste over nyttige ressurser og be om støtte • Gi en gjenstand eller plante til minne om en person • Snakke med lokalsamfunnet om planene • Involvere aktuelle grupper, f.eks. ungdomsgrupper, skoler • Dele nyheten med samfunnet gjennom den lokale presse

Trinn 7: Sett i gang ved å iverksette planene.

Trinn 8: Se på skjemaet igjen et år etter.



Modul 10

Grønne valg

Informasjon og forslag til grønn livsstil

Livsstil eller stil for livet

Introduksjon 1990-årene viste en eksplosjon i interessen for tema omkring livsstil, og slik er det fortsatt. Forny-elses- og forbrukerprogrammer florerer på tv og gir råd om ethvert aspekt av personlig livsstil, fra matlaging, helse og personlig økonomi til oppussing og hagearbeid. Sammen med de ulike livsstil-smagasinene forteller de at å leve dreier seg om de tre ting: valg, forandring og forbruk.

For å motvirke denne forbrukerorienterte tilnærmingen er det et presserende behov at mennesker i de rike landene forandrer livsstil. Det nåværende forbruket er: • Ikke bærekraftig, fordi det er en grense for tilgjengelige ressurser på jorden og jordens evne

til å absorbere våre avfallsprodukter. • Ødeleggende for vårt miljø. Forskere er tilnærmet enige på dette punktet. For eksempel

rapporten The Global Environment Outlook 2002 (GEO 3), som ble utgitt av FNs miljø-program (UNEP), gir et overblikk av situasjonen på jorda, og fremhever problemene som kommer fra bruk-og-kast-samfunnet, i tillegg til vedvarende befolkningsvekst som truer med å ødelegge resurssene vår eksistens er basert på.

• Ute av balanse, fordi bare en liten del av verdens befolkning forbruker en stor del av resurs-sene og genererer en stor mengde forurensning. Det er anslått at hvis alle i verden levde som en gjennomsnittlig europeer, hadde vi trengt tre jordkloder for å forsørge oss alle.

En kristen økologisk livsstilEnkeltpersoner kan gjøre mange positive livsstilsvalg for å verne om miljøet. En frase som har blitt brukt en del er ”lev enklere slik at andre ganske enkelt kan overleve”. Jesus viste stor forståelse for den enkle livsstil. Da han talte i Bergprekenen, sa han at du kan ikke prise både Gud og penger (Mat-teus 6:24), og ba mennesker om ikke å samle skatter på jorden, men i himmelen, for vårt hjerte vil være der skatten vår er (Matteus 6:24-30).

Følgende tekstavsnitt er fra en tale av Richard Chartes, biskop i London, og er ment å vie Eco-Congre-gation til Gud. Basert på Matteus 6:24-30. ”Jesus Kristus mediterer på dette med angst og tro. Angst og konkurranse strømmer fra et bilde av selvet som oppfylles ved at man er en forbruker og at man har tilgang til en rekke goder. Det er slik selvet blir oppmuntret til å se seg selv gjennom propagandaen som omgir oss og stimulerer våre ønsker og lengsler. I kontrast til selvet står sjelen, som ikke bare eksisterer, og hvis appetitt krever å bli tilfredsstilt. Sjelen formes i forhold til andre. Sjelen utvikles slik at vi står i relasjon til Gud den All-mektige og til hans skapelse...

Vår mest grunnleggende motivasjon kommer ikke fra frykt, men fra evangeliet som vi bare kan uttrykke og utforske sammen. Ikke engst deg for hva du skal forbruke eller hvilke goder eller varer du trenger i neste omgang. Gi heller sjelen oppmerksomhet, den som formes idet vi pleier vår


relasjon til Gud og vår nabo, og som kommer som en gave fra Jesus Kristus som har brakt oss hjem til Gud.”

Grønne valg handler ikke bare om å leve slik i dag at andre har en morgendag i vente, men mer grunnleggende om at vi finner det sanne liv når vi søker et meningsfylt forhold til Gud i stedet for å søke selvrealisasjon gjennom materielle goder.

Denne modulen hjelper enkeltpersoner å tenke på sin personlige livsstil og å gjøre valg som gjenspei-ler deres omsorg for jorda og deres respekt for naboer rundt om i verden. Noen av disse valgene vil spare penger også!

Historie fra Callander Kirk i Perthshire, EnglandCallander Kirk brukte ideene i denne modulen i en serie Grønne tips i sitt menighetsblad for å hjelpe sine medlemmer med å praktisere en bærekraftig livsstil. Lokalavisen trykker nå noen av de samme tipsene også.

Hvor grønt er livet mitt? – å beregne ditt miljøfotsporEnhver husholdning forbruker energi og vann, varer og tjenester, og produserer søppel – men noen typer livsstil og noen husholdninger etterlater seg større miljøfotspor enn andre! Flere organisasjoner har laget enkle programmer eller metoder for å beregne ditt miljøfotspor, altså hvor stor plass du tar opp på planeten.

På disse nettsidene finner du en kalkulator som baserer seg blant annet på reise, shopping og avfall: www.klimakalkulatoren.nowww.myfootoprint.orgwww.bestfootforward.com/footprintlife.htmwww.earthday.net

Å gjøre hjemmet grønnereHjemmet er et av stedene hvor folk kan gjøre positive endringer for miljøet på mange områder. Rådene her er konstruert for å redusere miljøpåvirkningen, og i mange tilfeller reduserer de utgif-tene også!

Oppvarming, belysning og el-varerDet finnes en rekke tiltak som vil kutte energiforbruket og minske forurensingen fra ditt private hjem. • Installer minst 20 cm loftsisola-

sjon. Dette kan spare inntil 20 % på oppvarmingskostnadene.

• Rundt 35 % av varmen lekker ut gjen-nom dårlig isolerte vegger. En skikkelig isoleringsjobb vil kunne redusere dette varmetapet med inntil 60 %. I et vanlig hus (3 soverom) koster dette ca 4500 kr. I løpet av ca 4 år er dette beløpet spart inn på strømsparing.

• Å legge om til sparepærer innebære et utlegg, men sparer mye på sikt. Disse pærene kan redusere energiforbruket til belysning med inntil 80 % og varer inntil 10 ganger lengre enn vanlige pærer.

• Så mye som 20 % av varmen kan gå tapt på grunn av trekk rundt vinduer, dører og gulv. Ved installasjon av trekkfjernere kan man spare varme og tid. NB! Det er viktig å sikre at det er tilstrekkelig med ventilasjon, særlig i rom med gass eller brennstoffer.

• Dusj i stedet for å bade og spar både vann og energi.

• Tidsinnstiller og termostat kan redusere energiforbruket drastisk uten å miste komfort

• Husk å skru av TV, video og dvd-spillere helt, ikke bare til standby.


Fornybar grønn energiVisste du at du kan velge å bruke kun fornybar energi? Fornybar energi kommer ikke fra forbrenning av olje, kull eller gass, og produserer ikke drivhusgasser som skaper klimaendringer. I stedet hentes energien fra vann, vind, bølger og sola.

Ved å kjøpe grønn energi, forplikter du energileverandøren til å hente din del av strømmen fra forny-bare energikilder.

VannBibelen inneholder historier som illustrerer viktigheten av vann: • I Skapelsesberetningen (1. Mosebok) og historien om Jesus som stiller stormen på Gali-

leasjøen (Lukas 8:22-25) fremstilles vannet som noe kaotisk og vilt som bare Gud kan underkaste seg.

• I historien om Noa og floden (1. Mosebok 7-9) og historien om døperen Johannes (Markus 1:4-5), fremstilles vannet som et medium hvori gammelt liv dør og nytt liv oppstår.

• I historien om Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen (Johannes 4:1-15) brukes den forfriskende effekten som vannet har på den trette reisende til å symbolisere den forfris-kende effekten Jesus har på den trette sjel.

Vannets elementkvalitet minner oss om at vi aldri kan kontrollere skapelsen fullt ut, vannets ren-sende egenskaper symboliserer det nye livet som gis gjennom Kristus, og drikkevannet minner oss om at livet ikke kan eksistere uten både fysisk og åndelig forfriskning.

Fakta om vannforbruk

Privat forbruk Industrielt forbrukAktivitet Vannforbruk Produksjon av Vannforbruk

Å ta et bad 80 liter En bil 450,000 literTa en dusj 5 liter pr minutt Et tonn papir 140,000 literSkylle ned i toalettet 9,5 liter En liter bensin 70 literVanne hagen Inntil 1000 liter pr time En avis 9 literEn klesvask i maskin 80 liter En halvliter øl Ca 3 literOppvaskmaskin 35 liter

Drikkevann 2 liter

Gjennomsnittsforbruk av vann for en person pr dag er 130 liter.

Hvordan minske vannforbruket: • Fiks lekkende kraner – en som drypper en gang per sekund vil kaste bort 1200 liter per år! • Skru kranen helt av • Vann plantene om kvelden etter at sola har gått ned (reduserer fordamping) • Ta en kort dusj i stedet for å bade • Bruk propp i vasken fremfor å vaske hendene under rennende vann • Bruk vannbesparende spyleregulator i toalettet • Skru av kranen mens du pusser tennene, eller bruk et vannglass • Samle vann fra taket i en beholder og bruk til vanning av blomster • Sørg for at vaskemaskin og oppvaskmaskin alltid er fulle før de settes på

For flere tips om vannbesparende tiltak, ta kontakt med din lokale vannleverandør.


Hvordan minske din personlige forurensing: • Minimer bruken av fosforbaserte vaskemidler og blekemidler (bruk miljøvennlige oppvask-

midler, vaskepulver i stedet) • Minimer bruken av giftige midler som plantegift og ugressmiddel, som kan havne i vann og

avløp • Sørg for at olje, maling, løsemidler og batterier kastes på miljøstasjoner som tar imot denne

typen avfall. Disse skal ikke ut i naturen! • Bruk strøm i stedet for batterier når det er mulig, og hvis du må ha batterier, bruk

oppladbare

Kontakt nærmeste miljøstasjon for mer informasjon om miljøfarlig avfall.

SøppelHvert år kaster britiske husholdninger 25 millioner tonn søppel – det er over 500 kilo søppel per person per år! Det meste brukes som fyllmasse, og noe blir forbrent. Storbritannias avfallsproblem blir større og større i takt med at behovet for fyllmasse blir mindre og mindre, og forbrenning er ikke den mest populære behandlingsmetoden på grunn av frykten for giftige avgasser.

En gjennomsnittlig avfallskonteiner inneholder: 33 % papir og papp 20 % grønnsaksavfall 11 % plast 9 % glass 6 % metall 2 % tekstiler slik som gamle klær og filler 19 % annet

I Storbritannia resirkuleres: 1 av 3 aviser 1 av 4 glassbeholdere 1 av 4 klesplagg 1 av 3 metallbeholdere 1 av 25 plastflasker

Omtrent 80 % av husholdningsavfallet kunne ha blitt resirkulert. Hvis dette hadde blitt gjort, ville det ha spart på naturressurser og redusert problemet med søppeltømming. Men resirkulering er ikke den eneste løsningen. Folk må lære seg å bruke naturressursene med større måtehold og fornuft. Vanlige borgere kan hjelpe til med å redusere søppelproduksjonen på flere enkle måter.

PapirProduksjon av nytt papir krever produksjon av trær og bruk av store mengder vann og kjemikalier, og noen av disse er skadelige hvis de slippes ut i naturen. Ved å følge disse tiltakene kan disse prosessene reduseres: • ta vare på papirsøppel og lever det til resirkulering • bruk konvolutter, papirlapper, innpakkingspapir og eggekartonger på nytt • kjøp resirkulerte papirprodukter, inkludert gratulasjonskort • reduser mengden søppelpost du mottar ved å kontakte Reservasjon mot reklame

Reservasjon mot reklame: https://w2.brreg.no/reservasjon/

Og klistremerke på postkassen: Reklame, nei takk


GlassI Storbritannia lages det over 6 milliarder glassbeholdere hvert år – det er omtrent 100 pr person! Glassproduksjon krever råmateriale og energi for å utvinne, transportere og lage produktet. For å minimere bruken av råmateriale og mengden søppel som genereres: • Bruk resirkulerbare flasker hvor det er mulig • Resirkuler glassbeholdere

PlastHusk at plast kan leveres til resirkulering. Har dere ikke dette der du bor, ta kontakt med kommunen.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)Høyteknologisk utstyr som datamaskiner og mobiltelefoner har endret og endrer fortsatt måten folk lever sine liv på, men siden utstyret så raskt blir utdatert har det bygget seg opp et enormt fjell av elektrisk og elektronisk avfall. Mange veldedige organisasjoner er glade for å motta uønsket dataut-styr som de kan bruke eller resirkulere. Kommunen har kanskje mer detaljert informasjon i forhold til lokale organisasjoner eller opplegg for innbytte/resirkulasjon. Noen organisasjoner mottar gammelt utstyr slik at de kan få penger når de resirkulerer utstyret.

MetallMetall er en verdifull ressurs som lett kan brukes på nytt, og resirkulering sparer utvinning av natur-ressurser, energi som brukes i mineralbehandling og kostnader til fyllmasse. Om lag 11 milliarder stålbeholdere og 5,5 milliarder aluminiumbeholdere lages for bruk i Storbritannia hvert år. Begge typene kan resirkuleres. For å resirkulere metall: • Bruk lokale resirkuleringsstasjoner der det finnes • Brusbokser osv. kan pantes i vanlige dagligvareforretninger • Lever bokser direkte til nærmeste søppelfylling

Klær og tekstilerEn stor mengde klær og tekstiler kastes hvert år. Vurder om du kan gjennomføre følgende ting for å redusere dette avfallet: • Lever brukte, rene, hele klær til veldedige organisasjoner. Fretex og andre har konteinere

hvor de kan leveres. Klærne selges i bruktbutikker eller distribueres til fattige mennesker som trenger dem.

• Loppemarked er en annen måte å bli kvitt klær du ikke lenger ønsker • Klær og tekstiler som ikke kan selges eller brukes av andre kan resirkuleres til industrimate-

riell, tepper og fyll i møbler. • Kjøp kun klær du virkelig trenger. Kanskje kan du kjøpe noe brukt?

Organisk avfallOm lag 20 % av husholdningsavfall består av organisk materiale. Om man kaster dette på søppel-dynga, tar det opp verdifull plass, og det organiske materialet avgir lekkstoffer som sammen med annet avfall kan forurense vannet i nærområdene. I tillegg kan det dannes metan, som er en drivhus-gass og potensielt forurensende. Kompostering av organisk materiale i egen hage kan redusere disse storskalafarene og produsere kompost som forbedrer jordas fruktbarhet. • Hvis du har et passende sted i hagen, lag en kompostbinge og kast alt organisk materiale

der. Om du har liten plass, kan du bruke en egen søppelkasse til dette. Unngå å kaste kjøtt eller fisk her, da dette kan tiltrekke seg skadedyr.

• Gi gammelt brød til fuglene (ikke hvis det er muggent), enten utenfor hos deg selv eller i nærmeste park.

Kontakt lokale myndigheter for mer informasjon. Noen kommuner har ordninger for behandling av kompost.


Historier fra kirkerSaffron Walden Methodist Church fant mottak i nærområdet som var villige til å ta imot gjenstander/stoffer til resirkulering som kommunens resirkuleringsprogram ikke tok imot. De satte så opp et eget mottak i kirkens bakgård og leverte videre til disse mottakene. Blant annet briller, brukte frimerker, blekkpatroner, aluminiumsfolie, mobiltelefoner, klær, synåler, bomull, knapper, ull og til og med datamaskiner ble videreformidlet.

KlesvaskÅ vaske klær, som mange andre essensielle aktiviteter, innebærer bruk av en rekke ressurser. Ved å følge visse retningslinjer kan du redusere effektene på miljøet og spare penger også. • Bruk den laveste temperaturen som anbefales for klærne du vasker. Studier viser at den

største effektfaktoren ved klesvask er vasketemperaturen som brukes – å vaske ved 40 gra-der i stedet for 60 sparer tid, penger og miljø

• Unngå halvfulle maskiner, vann- og strømmengde er de samme om maskinen er full • Avpass mengden vaskemiddel i forhold til vannets hardhet og hvor skitne klærne er • Velg produkter med minst mulig emballasje • Sorter skittentøy etter vasketype • Bruk miljøvennlig vaskemiddel og tøymykner • Når det er mulig, tørk tøyet ute eller på et tørkerom i stedet for å bruke tørketrommelen

For mer informasjon, se www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tips-from-a-to-z/Miljoetips-fra-A-til-AA

BleierBleier utgjør et av våre største avfallsproblemer. Den gjennomsnittlige babyen bruker nesten 6000 av dem. Engangsbleier utgjør om lag 4 % av fyllmassesøppel, og det tar inntil 500 år å bryte dem ned. Det kreves en kopp med råolje for å produsere plasten for en engangsbleie, og i Storbritannia alene felles 7 millioner trær hvert år til produksjon av engangsbleier.

Ekte bleier, det vil si vaskbare bomullsbleier, har kommet langt siden de gamle håndklebleiene våre bestemødre husker. Moderne brukervennlig bleiedesign har gjort tekstilbleier en svært praktisk løs-ning for mange. Hver gang vanlige bleier blir for upraktisk, for eksempel på reise, bruk engangsbleier som et alternativ. Selv om du bare bruker vanlige bleier deler av tiden, hjelper du likevel miljøet.

For mer informasjon, se www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Barn/Tips/Bleie

Å gjøre hagen grønnereMange har tilgang til en hage, gård eller balkong. Uansett størrelse på flekken, er det mulig å til-passe den slik at den er til fordel for dyreliv og miljø. • Sett opp matingsstasjoner, for eksempel et fuglebrett. Fugler nyter godt av mat som er til-

gjengelig hele året. Sett ut nøtter, unngå kokosnøtter i hekkesesongen slik at fugleungene ikke kveles, eller kjøp ferdige matpakker på dyrebutikken. Det er også viktig å holde stasjo-nen ren for å unngå sykdommer.

• La gresset gro til en eng i en del av hagen for at ville blomster skal kunne vokse. Vent til juli med å klippe.

• Lag habitat for insekter og små pattedyr ved å la gresset stå uslått i en del av hagen. • Vurder å la deler av området få være myr • La en trestokk ligge og råtne – dette gir mat til mange krypdyr • Vedlikehold en dam eller et fuglebad slik at det finnes drikkevann og badevann tilgjengelig,

men sørg for at det ikke er en fare for små barn. Vannet må være rent. • Plant forskjellige spiselige arter, for eksempel nektar, bær og frø. Disse kan plantes selv i

relativt små potter.


• Bruk planter som vokser naturlig i ditt land og lokalområde. Disse vil være best tilpasset dyrelivet i nærheten.

• Lag kompostbinge eller liknende for å kompostere organisk materiale, men unngå å kom-postere kjøtt, da dette kan tiltrekke seg skadedyr.

• Minimer bruk av giftstoffer, og når det lar seg gjøre, bruk biologisk nedbrytbare midler. • Bruk planter som tåler tørre omgivelser på steder hvor det er lite skygge for å minimere

vanningsbehovet. • Samle regnvann fra taket i en beholder og bruk dette til å vanne plantene med.

Flere og flere velger å kjøpe økologiske produkter fordi de ikke bruker giftige sprøytemidler som kan være skadelig for natur og dyreliv. Geoff Hamilton, den avdøde redaktør for Gardeners’ World, beskrev økologisk dyrking som ”ganske enkelt en måte å jobbe med naturen på i stedet for å jobbe mot den, å resirkulere naturlige materialer for å opprettholde jordas fruktbarhet og å bruke natur-lige metoder for å bli kvitt ugress og sykdommer i stedet for å bruke kjemikalier.”

For flere ressurser om økologisk dyrking, se www.gardenorganic.org.uk eller kontakt Garden Orga-nic, Ryton Organic Gardens, Coventry CV8 3LG, United Kingdom

Å gjøre handlekurven grønnere

Generelle retningslinjerVi må alle gjøre innkjøp, men vi kan gjøre noen valg for å minske innvirkningen vi har på miljøet når vi handler. Disse tingene bør du tenke over før du handler en vare: • Trenger jeg virkelig denne varen? • Trenger jeg så mye av denne varen, eller kan jeg redusere forbruket? Dette innebærer også

for eksempel å velge en bil med en mindre motor som er mer miljøvennlig og bruker mindre drivstoff.

• Resirkuler – kan varen jeg vurderer å kjøpe resirkuleres? Hvis ikke, og hvis en tilsvarende vare kan resirkuleres, velg denne i stedet. Hvor stor del av varen består av råmateriale og ikke-nedbrytbare stoffer?

• Gjenbruk – i stedet for å kjøpe noe helt nytt, kan jeg gjenbruke noe jeg allerede har eller kjøpe brukt?

• Reparer – i stedet for å kjøpe en ny vare, kan det jeg har repareres? Finnes det reservedeler til varen jeg har tenkt å kjøpe?

MatFor ikke så lenge siden var utvalget av såkalte eksotiske varer mer eller mindre begrenset til bananer og sitrus, noen ganger ananas, meloner og dadler. I dag finner vi en rekke eksotiske frukter, grønnsa-ker og andre varer fra hele verden både på supermarkeder og til en viss grad hos grønnsakshandlere. Endringen har gitt oss et stort og flott utvalg, men vi har mistet kontakten med sesongtilhørigheten. Endringen har også resultert i større forurensing på grunn av transport over lange strekninger. Å fly varene rundt halve jordkloden forbruker så mye som 4 liter drivstoff for hver kilo vare. Bruk av giftige plantemidler og overforbruk av jorda har og har hatt en skadelig innvirkning på dyre- og planteliv i landene hvor produktene dyrkes. Våre valg på supermarkedet og hos grønnsakshandleren kan gjøre en forskjell.


God praksis: • Kjøp produkter som er dyrket i nærområdet eller i det minste i landet der du bor • Om du har mulighet, dyrk dine egne grønnsaker og egen frukt • Lag syltetøy, sylteagurk o.s.v. i sesongen og konserver til senere bruk • Velg økologiske varer og unngå å kjøpe for mye som har blitt fraktet over lange distanser • Unngå varer med overdreven emballasje

Historie fra Barnstaple Parish Church, EnglandBarnstaple Parish Church holdt en “Økologisk menighetsdag” for å oppmuntre folk i menigheten til å endre sine personlige livsstiler. En del av dagen hadde fokus på hvordan vår personlige livsstil kan bidra til globale problemer. Menigheten ble opplært med eksempler; forfriskningene bestod uteluk-kende av selvdyrkede, lokalproduserte eller ”rettferdige” varer. Maten smakte svært godt, og alle ble mette for bare 5 kroner hver!

HvitevarerFra tid til annen velger de fleste husholdninger å kjøpe eller bytte ut hvitevarer, dvs. vaskemaskiner, kjøkkenmaskiner, mikrobølgeovner, kjøleskap osv. Med den økende drivhuseffekten blir ener-giforbruk en viktigere og viktigere faktor når man skal kjøpe slike varer. Det har blitt utviklet et målesystem for dette hvor varene rangeres etter energiklasse, hvor A er den mest effektive og G er den minst effektive. Alle slike produkter er pålagt å være markert på framsiden med sin energiklasse. I løpet av en tiårsperiode vil man kunne spare nærmere 5000 kroner på å velge en fryseboks i ener-giklasse A sammenliknet med en i klasse G (regnet med 7 kr/kwt). Slik vil kjøpet gjerne lønne seg selv om A-produktet da er dyrere.

Grønn guide onlineEn webside som hjelper å spore produkter og tjenester som er i henhold til et bærekraftig forbruk. Siden har en søkefunksjon basert på enten tema eller geografisk avgrenset område. For mer informa-sjon, se www.grønnhverdag.no

Å velge grøntEn måte å være gode stattholdere på er å velge produkter som har de beste miljømessige egenska-pene. Det finnes en rekke merkelapper som viser forbrukerne hvilke varer som er genuint grønnere enn andre, slik at man unngår å velge de produktene som bare later til å være grønnere: • Svanemerket • Fairtrade

Å gjøre de personlige finansene grønnere

BankenEn enkel måte å styre dine penger på en måte som er i tråd med ditt miljøsyn eller andre prinsip-per, er å velge en bank som har en klar miljøpolitikk. Du kan enten presse din nåværende bank til å handle med etiske aksjer, eller du kan gå til en annen bank som er med i tråd med dine etiske overbevisninger.

SparepengerMange driver en eller annen form for sparing. Etisk investering er en måte å spare på som følger dine etiske retningslinjer. Det finnes nå en rekke etiske fond på markedet, som jobber ut fra forskjellige prinsipper. Detaljer rundt dette får du fra flinke finansrådgivere. Råd og tips om etiske investeringer kan også hentes fra Ethical Investment Research Service (EIRIS) www.eiris.org


GivertjenestenÅ gi almisser er en viktig måte å bruke dine penger i tråd med dine prinsipper. Mange miljøorgani-sasjoner har bruk for økonomisk støtte, enten det er en engangssum eller på regulær basis. Hvorfor ikke velge å støtte en kristen miljøorganisasjon? Det er også skattefordeler med å gi gaver på denne måten.

Å gjøre reisen grønnereUtviklingen i transportnettverkene i det 20. århundre har gitt oss større mobilitet og mange fordeler som har revolusjonert livene våre på mange måter, men har resultert i store miljøproblemer. I Stor-britannia utgjør bilutslipp 15 % av CO2-utslippet. CO2 er en av de største bidragsyterne til global oppvarming. Tallet øker dersom man tar med utslippene fra lastebiler og fly. I tillegg produserer for-brenning av olje, diesel og bensin andre forurensende gasser, inkludert nitrogenoksider og partikler som skaper luftforurensing og som er spesielt ille for folk med åndedrettssykdommer (for eksempel astma), barn og andre utsatte mennesker.

Fakta • 71 % av bilturer er kortere enn 7.5 kilometer, og 46 % er kortere enn 3,5 kilometer • Trafikkulykker forårsaker over 3,000 dødsfall og 350,000 alvorlige skader hvert år i

Storbritannia • Veitrafikken i Storbritannia anslås å øke med 50 % innen 2025 • Sotpartikler fra trafikk er medvirkende årsak til 24,000 dødsfall og like mange sykehusinn-

leggelser hvert år

Noen reaksjoner fra samfunnet • Ansatte ved Universitetet i Lancashire oppfordres til å kjøre sammen til arbeid • Det har vært en stor økning i antall barn som kjøres til skolen i løpet av de siste 30 årene,

mens å gå, sykle eller ta bussen til skolen reduserer opphopning av gasser og partikler og gir god trim. Elever ved Huntingdon har laget kart hvor ulykkessteder er markert og hvor det er tegnet inn trygge sykkelruter og gangruter.

Reis fornuftig ved å: • Gå eller sykle oftere, særlig når det er snakk om korte avstander • Bruke bussen og toget oftere – en billett koster ofte mindre enn å kjøre og parkere der du

skal • Planlegge slik at du utretter flere formål på en tur, og gjerne kjøre sammen med andre om

mulig • Oppfordre din arbeidsgiver til å støtte opp om kollektiv reising blant de ansatte ved å gi

støtte til månedskort og oppfordre til å sykle ved å ha et trygt sted å parkere sykkelen samt dusj og garderobe

Forhindre forurensing • Kjør saktere – du bruker omtrent 30 % mer drivstoff i 100 km/t enn i 60-70 km/t • Kjør pent – akselerer forsiktig og unngå bråbremsing. Dette kan redusere drivstofforbruket

med inntil 25 % • Ta service på bilen regelmessig – en feilinnstilt forgasser kan kaste bort så mye som 25 %

drivstoff, feil dekktrykk kan også øke forbruket

Når du kjøper bil, velg en som er grønn- som har lavt drivstofforbruk, som er produsert så nært som mulig osv. Det er mange fordeler med biler som går på strøm – du kan kjøre i kollektivfeltet, de er små og lette å parkere, ingen årsavgift, gratis bompassering, og de er billige å forsikre. Det koster


enorme mengder energi å produsere en ny bil, så du kan gjerne vurdere å kjøpe en brukt bil, forut-satt at den kjører miljøvennlig.

Å gjøre ferien grønnereTurismen har vokst raskt i det 20. århundre. I år 2000 stod turisme for flere jobber enn noen annen næring i verden, inkludert jordbruk og våpenindustri. Våre valg innen fritidsaktiviteter kan ha store konsekvenser for hvor mye vi påvirker miljøet. Når du velger hvor og hvordan du reiser på ferie, tenk over følgende:

ReisenMåten du reiser på kan ha en stor innvirkning på miljøet. Å fly til reisemålet ditt kan være greit for lommeboken, men miljøet betaler en heftig pris. En enkel flyreise forurenser mer enn en gjennom-snittlig persons bilbruk i løpet av et år.

Å reise med ferje, tog eller buss har mindre innvirkning på miljøet enn å fly eller kjøre bil, og sykkel-turer og spaserturer når man er på ferie gjør at man virkelig får verdsatt naturen rundt seg fremfor i et transportmiddel. Kanskje et reisemål innad i landet er vel så fint som å dra utenlands?

SuvenirerUnngå å kjøpe ting som pels, skjell, koraller eller planter med mindre du er sikker på at de kommer fra bærekraftige kilder.

Kristne miljøorganisasjonerI løpet av de siste 30 årene har det blitt startet en rekke kristne miljøorganisasjoner som en respons på vår rolle i Guds skaperverk.

John Ray InitiativeJohn Ray Initiative (JRI) er opptatte av å fremme ansvarlig forvaltning av miljøet i samsvar med de kristne prinsipper og fornuftig bruk av teknologi og vitenskap. Visjonen er å sammenføye kristen og vitenskapelig forståelse av miljøet på en måte som kan kommuniseres bredt og som kan føre til konkret handling. Ved å utgi forskning, holde konferanser og gi undervisning håper organisasjonen å fremme en dypere forståelse av miljøet og hvordan folk bør forholde seg til det basert på observa-sjon, studier og en etisk tilnærming til beslutninger og forvaltning.

Kontakt: The John Ray Initiative, University of Gloucestershire, QW212, Francis Close Hall, Swindon Road, Cheltenham GL50 4AZwww.jri.org.uk

A RochaA Rocha er en Kristen miljøorganisasjon som har fått navnet sitt fra portugisisk. A Rocha betyr klip-pen, og navnet kommer av at organisasjonen startet i Portugal. Slik som kristne over hele verden har oppdaget at det haster med å beskytte og restaurere, har A Rocha blitt en familie av nasjonale organisasjoner som arbeider i Europa, Midt Østen, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Asia. A Rochas prosjekter er ofte av multikulturell karakter. A Rocha gir ut nyhetsbrev og lager en pakke til kirkene hvert år for å hjelpe dem å feire Skaperverkets dag.

Nettside: www.arocha.orgE-post: [email protected] (NB! skriv på engelsk)


Christian Ecology LinkChristian Ecology Link (CEL) er en økumenisk kristen miljøorganisasjon som ble grunnlagt i 1981 for å: 1. Spre innsikt i økologi og grønne livsstiler blant kristne folk og kirker, og 2. Spre kristne tanker ut til den større grønne bevegelsen

CEL jobber gjennom enkeltpersoner og lokale menigheter, og gir varierte ressurser som støtte til de som vil spre det kristne økologiske budskapet og fremme konkret handling.

Kontakt: CEL, Bond Street, Lancaster, LA1 3ERwww.christian-ecology.org.uk

Å gjøre julen grønnereRundt juletider er det lett å bli rammet av handlegalskap. I Storbritannia brukes kolossale 12,5 milli-arder pund på mat, drikke og presanger, og vi produserer over 3 millioner tonn søppel (20 % mer enn normalt), blant annet: • 1,7 milliarder julekort (tilsvarer ca 200.000 trær) • 6 millioner juletrær • 4,200 tonn aluminiumsfolie • 125,000 tonn plastemballasje • 80,000 tonn tekstiler • 8,000 tonn innpakningspapir (ca. 50.000 trær)

Reduser og resirkuler

Kort:Send e-kort til venner, sett opp et felleskort i kirken og på jobben i stedet for at alle får hver sitt. Sørg for at de kortene du kjøper er resirkulerte, resirkuler gamle kort på nyåret.

Trær og dekorasjoner:Kjøp et lokaldyrket tre og resirkuler det etterpå – de fleste kommuner har opplegg for å makulere trær til hageflis. Enda bedre: Kjøp et tre med røtter som du kan plante i hagen og bruke år etter år. Gammelt avispapir, gamle ukeblader og scrappe-material blir flott som papirlenker og dekorasjoner.

Presanger:De beste gavene er ofte enkle og nøye gjennomtenkte; kjøp lokalt, rettferdig eller brukt, støtt velde-dighet, lag egne gaver, unngå batteridrevne varer, gi til en kristen miljøorganisasjon.

Innpakningspapir:Bruk om igjen når det er mulig, pakk inn med hyssing, ull eller sløyfe slik at papiret kan brukes på nytt.

Kosmetikk:Velg miljøvennlig kosmetikk som er bedre for deg selv og for vannet som renner ned i vasken din, og som ikke er testet på dyr.

Handleposer og innpakning:Ta med deg handlenett på handletur for å unngå å bruke et titalls plastposer, kjøp mat og drikke i passelig størrelse (for eksempel en stor i stedet for tre små), og velg produkter med mindre emballa-sje for å redusere søppelberget.


Spis godt og riktig

Kjøttvarer:Utrolige mengder ribbe og pinnekjøtt spises til jul, og kalkunen får unngjelde til nyttår. Kjøp økolo-gisk kjøtt – dyret har da levd et lykkelig liv i motsetning til de som ”broiles” opp under usle kår.

Bruk kork:Når du kjøper vin, sørg for at den har naturlig kork; eikekorkeskoger er habitat for et rikt utvalg av arter, og korken sankes inn uten å skade trærne.

Kjøp lokalt:Ta en tur innom det lokale markedet – varene der har ikke reist så langt og har ofte mindre emballasje.

Å gjøre arbeidsplassen grønnereMange arbeidsplasser bruker mye ressurser og produserer masse søppel. Mange av ideene i denne modulen kan brukes på arbeidsplassen også. Kanskje du kan oppfordre arbeidsplassen din til å bli miljøsertifisert, for eksempel bli et miljøfyrtårn.

For mer informasjon om Miljøfyrtårn, se www.miljofyrtarn.no.

Å gjøre slutten av livet grønnereÅ planlegge ting rundt sin egen bortgang er en del av livet. De fleste skriver et testamente, og noen har ønsker for begravelsen. Med et økende press på jord til tradisjonell begravelse og med tanke på energien som kreves for å bli kremert, kan en grønn begravelse tilby en måte å uttrykke omtanke for miljøet gjennom døden.

I en grønn begravelse kan kisten for eksempel være laget utelukkende av et naturlig materiale, for eksempel piletre, eller en billigere modell som er laget av resirkulert papp, som begge vil råtne når de legges i jorden. Om en grønn begravelse er mulig, avhenger av hvor den finner sted.

Historier fra kirker All Saints Church, Wellington brukte rådene i denne modulen til å skrive ut et grønt tips hver uke under en serie gudstjenester som omhandlet Guds grønne evangelium. På slutten samlet de alle tip-sene i en brosjyre hvor de la til noe eget for sitt lokalområde. Brosjyren ble delt ut til alle familiene i menigheten og andre som hadde en tilknytning til kirken.

Christ Church i Ross-on-Wye utførte en undersøkelse med sine medlemmer hvor de ble spurt om kirkens miljøengasjement og deres personlige engasjement for skapelsen. De publiserte resultatene i menighetsbladet under tittelen Hvor grønne er vi?. De har også en fast Grønn spalte i bladet.



Modul 11

Samfunnssaker

Ideer for å hjelpe kirker til å jobbe sammen med, gjennom, og for deres lokalsamfunn

Gode nyheter i samfunnet På sitt beste er kirken stedet hvor lokalsamfunnet møtes og sammen tilber Gud, hører og opplever Guds ord og svarer ved å gi liv til bønnen ”la ditt rike komme”. Kirker har en lang og verdig tradisjon med å jobbe for, med og i lokalsamfunnet. Gjennom århundrer har kirker hatt en lederrolle i forbin-delse med: • Å gi utdanning og bidra med annet arbeid blant barn • Oppbygging og styring av samt kontinuerlig støtte til helsevesenet • Arbeid i offentlig og privat sektor, inkludert industri og fengsel • Hjelp til de fattige • Avskaffelsen av slaveriet • Sørge for næring og husly gjennom alt fra suppekjøkken til hybelordninger

Noe av arbeidet er motivert fra Jesu lære og tjeneste, inkludert kallet om å mette den sultne, ta godt imot fremmede, kle den nakne, ta vare på den syke og besøke den som er i fengsel. I dag fortsetter denne misjonen gjennom nasjonale organisasjoner, og viktigst av alt, gjennom misjonen og tjenesten til lokale kirker som ønsker å fremme sosial inkludering og velvære i deres lokalsamfunn.

Det er ikke mulig å gi en generell løsning på, eller å lovgi et hvert lokalt problem. Samfunnspro-blemer løses ofte mest effektivt med initiativ fra grasrota, hvor entusiasme og iver, forpliktelse og deltakelse, kombinert med lokalkunnskap og forståelse utgjør den største forskjellen.

Følgelig prøver ikke denne modulen å gi enkle løsninger. I stedet inneholder hoveddelen av denne modulen historier om lokale tiltak på ulike steder. Disse er gjenfortalt i håp om at de vil inspirere kirker til å finne egne problemer og utfordringer i sine lokalsamfunn, og utvikle egne samarbeid og tiltak som respons på dette. Historiene illustrerer også misjonens mulighet til å jobbe med miljøsa-ker sammen med lokalpolitikere og religiøse grupper. På mange områder er kirker i stand til å dele kristne verdier gjennom deres ord og gjerninger, og oppnå anerkjennelse som en viktig og vital del av samfunnet.

Det er også en introduksjon som understreker noen globale perspektiver, blant annet konseptet ved bærekraftig utvikling.


Hva er bærekraftig utvikling? Bærekraftig utvikling er et begrep som har utallige definisjoner og fortolkninger. Brundtlandrap-porten fra 1987, ”Vår felles fremtid”, som ble utgitt av FNs Internasjonale Kommisjon for Miljø og Utvikling definerte bærekraftig utvikling slik:

”utvikling som møter dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners mulighet til å møte sine egne behov”.

Et kort uttrykk for bærekraftig utvikling kan være: ”ikke bedra våre egne barn”!

De fleste definisjoner av bærekraftig utvikling inneholder disse tre hovedkomponentene: 1. Økonomisk livskraft og levedyktighet 2. Et yrende og variert naturlig miljø3. Sosial inkludering

Bærekraftig utvikling resulterer fra disse tre punktene, som kan illustreres slik:

På et lokalt nivå inkluderer bærekraftig utvikling: • Måtehold og rettferdige livsstiler • Lokalt bærekraftig samfunn og økonomi • Effektiv utnytting av ressurser • Minimalisering av avfall og forurensing • Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser • En umiddelbar anerkjennelse av ansvar for å forsikre at behovene til kommende generasjo-

ner kan bli møtt

Bedre sammen: kirker og lokale partnere

Fra et kirkelig perspektivFra de første dager har kristendom vært en misjonerende tro. Samlet som kirke for å tilbe og gå ut i samfunnet for å dele Guds kjærlighet i ord og handling. Kirkelig deltakelse i programmet til Eco-congregation har fulgt denne tradisjonen med å jobbe sammen med et vidt spekter av lokale organisasjoner, inkludert: • Andre kirker og religiøse grupper • Lokale myndigheter • Samfunnsgrupper • Lokale bedrifter

• Miljø- og dyreorganisasjoner • Naturreservater • Veldedighet • Med mer

Bærekraftig utvikling

Lokal sosial og miljø-messig velferd

Bærekraftig økonomi

Florerende og rikt naturlig mangfold

Tilstrekkelig liv og rettferd for alle

Sosial inkludering

Økonomisk livskraft og levedyktighet


Mange kirker har rapportert at deres samarbeid med andre organisasjoner har stimulert og støttet deres miljøaktiviteter, og har gjerne utløst donasjoner, inspirasjon og energi.

Kirker har også observert at så vel som å bidra til velferd for miljøet har mange av partnerskapene bidratt til utvikling av tettere bånd mellom kirker og en følelse av samfunnsbygging. Noen kirker har sett potensialet i å inngå mye større og vågale samarbeid, og opplevd at gjennom arbeidet har de indirekte delt Guds kjærlighet og himmelske verdier som Jesus talte om og utøvde.

Fra de lokale myndighetenes perspektivFor å kunne planlegge og gjennomføre en lokal bærekraftig utviklingspolitikk, må lokale myndig-heter samarbeide med bedrifter og frivillig sektor i deres område. Som en del av denne prosessen er kirker en potensielt viktig partner fordi: • De har en miljøvennlig og samfunnsnyttig filosofi • De er ofte fokusert på samfunnsorganisasjoner og -liv • De har ofte ulike områder hvor mennesker møtes, som igjen kan benyttes av samfunnet til

andre formål • Kirken er tilstede nesten overalt • De har ofte en som jobber sammen med dem (diakon, prest eller pastor) • De består av mennesker fra ulike aldersgrupper og med ulik sosial tilhørighet • Som menighet møtes de både søndager og ellers i uken • De ønsker å vitne om Guds kjærlighet • Medlemmene er villige til å endre livsstil for andre grunner enn personlig gevinst

Økumenisk initiativ De fleste av de store verdensreligionene har en rettesnor som verdsetter miljøet og omsorg for jordkloden. Dermed kan andre religiøse grupper være gode partnere i prosjekter for å fremme beskyttelse av miljøet og deltakende handling.

På mange områder kan økumeniske grupper jobbe for dialog og samarbeid mellom religiøse grup-per, og noen ganger mer håndfaste initiativ. Ved å jobbe med miljømessige tema på et økumenisk nivå kan kirker dele deres bekymring for miljøet, oppdage hvordan andre religiøse grupper ser på miljøproblematikken og bestemme seg for en felles handling. En slik tilnærming kan styrke et lokal-samfunns omsorg for miljøet og styrke båndet mellom ulike religiøse grupper.

Miljøfyrtårn 91

Miljøfyrtårn • Første Metodistkirke i Bergen • Hva er miljøfyrtårn? • Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifisering • Innkjøpsveileder • Metodistkirken i Fredrikstad • Vi skal bli miljøfyrtårn • Miljøarbeid i Fredrikstad MS • Metodistkirken i Kristiansand • Grønn handlingsplan

For mer informasjon om Miljøfyrtårn og de ulike kravene som må innfris for å bli et Miljøfyrtårn, se www.miljofyrtarn.no.

Miljøfyrtårn 93

Hva er Miljøfyrtårn?Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksom-heter i privat og offentlig sektor. Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjelper Miljøfyrtårn bedrifter og lignende til å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Miljøfyrtårn hjelper til å skape en miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. Mer informasjon om hvordan din virksomhet blir Miljøfyrtårn finnes på www.miljofyrtarn.no.

Kriterier for å bli sertifisertDet følger noen vedlegg med kriteriene for å bli sertifisert. Alle skal-kravene må innfris, og 50 % av bør-kravene. Kravene er delt opp i følgende kategorier: • Generelt • Arbeidsmiljø • Innkjøp og materialbruk • Energi

• Transport • Avfall • Estetikk

Bakgrunn miljøsertifiseringen i Første Metodistkirke, BergenDa Stiftelsen Betanien (www.betanien.no) ønsket å gå inn for å bli miljøsertifisert, ble menighetsrå-det i Første Metodistkirke spurt om også de ville være med. Det ble godt mottatt i menighetsrådet og enstemmig vedtatt at menigheten ville jobbe for å bli Miljøfyrtårn.

Erfaringer med prosessen fram mot å bli sertifisertFør menigheten kunne miljøsertifiseres var det en del arbeid. Nye rutiner måtte innføres når det gjaldt søppelsortering, innkjøp osv. Bruken av engangsartikler måtte reduseres til et minimum. Vi måtte sjekke ut årsforbruket på strøm, informere menigheten med mer. I en periode måtte vi veie søppelet, for å kunne dokumentere at vi klarte kravet på å sortere 80 % av den totale søppelmeng-den. Etter en tid ble mye innarbeidet, og det er blitt mer fokus på å holde temaet levende og aktuelt, bl.a. gjennom informasjon, temagudstjenester med mer.

Hvorfor skal vi som kirke bruke penger på dette?Vi mennesker har et forvalteransvar overfor den jorden og verden vi lever i. Gud har gitt oss jorden i gave, og gaver tar vi imot med takk og ærbødighet. Miljø er et tema som kanskje ikke snakkes / forkynnes så mye om i våre menigheter. Det er i så fall synd. Vår teologiske arv som går på sosial hel-lighet burde inspirere oss til å tenke at helligheten ikke bare omfatter forholdet vårt til Gud og våre medmennesker, men til ALT det skapte. Hellighet i den wesleyanske tradisjonen blir ”forstått etisk og sosialt mer enn spiritualistisk og individualistisk” (Frelsens veg, Meistad s. 227). Videre sier Meistad at Guds kjærlighet åpenbares gjennom naturen: at man gjennom naturen kan en se det guddom-melige (Meistad s. 230). Burde ikke dette motivere oss til å ta et tak for miljøet? Noe av det fine med metodistisk teologi er denne helthetstanken. Vi kan ikke skille ånd, sjel og kropp, og vi kan ikke skille troen fra det praktiske liv. Det henger sammen.

94 Miljøfyrtårn

Retningslinjer i forbindelse med miljøsertifiseringI forbindelse med at Stiftelsen Betanien og Første Metodistkirke har blitt miljøfyrtårn, er det viktig at den enkelte av oss følger retningslinjene nedenfor. Som metodister tror vi at mennesket er satt til å forvalte skaperverket på en best mulig måte. Ved å være miljøvennlige, bevisste forbrukere og benytte etisk handel er vi med på å bidra til: • et bedre miljø • en mer bærekraftig jordklode • bekjempelse av fattigdom

Bossortering • På kjøkkenet er det satt opp et bossorteringsskap med tydelige skilt for sortering. Dersom

det er spesialavfall ber vi dere om å ta kontakt med en i prestestaben, som vil ta det med videre til sorteringsstasjonen på skolen.

Strøm • Slukk alle lys når du er siste som forlater et rom/kirken.

Innkjøp • Bruk innkjøpsveilederen som henger på oppslagstavlen når du skal kjøpe inn noe for kirken. • Generell regel: kjøp miljøvennlige alternativer, og kvalitetsvarer på ting som skal vare over

lengre tid, selv om de kanskje er dyrere. • Er du usikker, ta kontakt med en i prestestaben.

Inneklima • Rydd etter deg/dere etter endt møte/aktivitet.

Servering • Når det serveres mat i kirken skal det (så langt det er mulig) ikke brukes engangsservise,

men de servisene som står på kjøkkenet. • Oppvaskmaskinen skal være full før den settes i gang.

Transport • Vi oppfordrer alle som har mulighet til det, å velge miljøvennlig transport, som kollektivtra-

fikk, kameratkjøring, sykling, gange til kirken.

For kontakt med prestekontoret:Telefon: 55 50 72 40E-post: [email protected]/[email protected]

Miljøfyrtårn 95

Stiftelsen Betanien Bergens innkjøpsveileder

Vår innkjøpspolitikk er:Vi skal årlig forbedre våre innkjøpsprestasjoner. Styring av innkjøp er en av de viktigste innsatsfakto-rer for å oppnå det målet.

Ved innkjøp av materiell som skal vare en stund, skal det gjennomføres livsløpsanalyser, hvor produk-tenes miljøpåvirkning fra ”vugge til grav” skal avklares og om mulig dokumenteres.

Miljøkriterier skal stilles i alle våre innkjøp og vi skal velge miljøsertifiserte leverandører fremfor leve-randører som ikke kan dokumentere miljøvennlig drift, og/eller som kun fører til et begrenset utvalg miljøvennlige produkter.

Noen standard miljøkriterier som vi skal følge før vi gjør våre innkjøpVi går gjennom følgende sjekkpunkter: 1. sjekker tilgjengelige miljømerkete produkter i markedet(svanen, EU-blomsten, bra miljøval

osv.) 2. sjekker alltid de aktuelle leverandørenes miljøprofil og om de er miljøsertifisert (ber om

dokumentasjon) 3. velger lavenergi maskiner(A, AA, osv.) 4. vurdere automatisk dosering på vaskemaskiner 5. velger støysvake maskiner 6. velger biler, maskiner og redskap med lang holdbarhet, og som bruker miljøvennlig driv-

stoff, alternativt el. utgaver. 7. velger gjen-/ombruk av materialer ved kassasjon ved å gi det bort til veldedige organisasjo-

ner og lignende. 8. bytte ut noe av produktene med økologisk mat. Foretrekke leverandører som leverer mat i

plastkasser, som da returneres. 9. bruke kjemikalier /medisiner som gir minst mulig ulempe for de ansatte

Slik skal vi sjekke våre produkter og gjøre våre miljøvalg: 1. sjekker med nåværende leverandører, og undersøker om de fører miljøvennlige produkter,

og eventuelt hvilke. 2. sjekker hvilke Svanemerkede produkter som fins i dag. Svane oppgir også produkter som er merket med EU blomsten. Her sjekker vi: http://www.ecolabel.no/cgi-bin/svanen/imaker?id=72&visdybde=1&aktiv=72

Spesielt for kirken: • Ved innkjøp av kaffe/te skal fairtrade-produkter benyttes. • Ved innkjøp av lekeutstyr bruker vi leverandører som selger godkjente leker og utstyr i for-

hold til sikkerhet. • Vi kjøper møbler og inventar av solid kvalitet. • Vi kjøper leker av solid kvalitet. • Vi kjøper mest mulig miljømerkede produkter. • Vi bruker giftfrie tusjer og fargestifter. • Vi unngår produkter av PVC

Miljøfyrtårn 97

Vi skal bli Miljøfyrtårn!

Innlegg til menighetsbladet i Metodistkirken i Fredrikstad oktober 2009 av

Solveig Meistad.

Metodistkirken i Fredrikstad gjorde i oktober 2008 et prinsipp-vedtak om å være en Grønn menighet. Menighetsrådet vedtok i januar 2009 at dette skulle skje via sertifisering som Miljøfyr-tårn. Dette arbeidet er nå i gang! Menighetens miljøgruppe som består av pastor Jorunn Wendel, Sissel Seland fra BUR/speidergruppa, Håvard Iuell-Heitmann fra forvaltningskomiteen og Solveig Meistad fra diakonikomiteen, har etablert et sam-arbeid med konsulent Reidun Sørlie fra Grønn Hverdag. Vi er i gang med tiltak som i løpet av 2010 vil føre til at menigheten sertifiseres som Miljøfyrtårn.4 Miljøfyrtårn er en nasjonal serti-fiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Her arbeider en med å finne miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme, og virksomheten oppnår både miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil.

Da arbeidet startet i vår, begynte vi med en gjennomgang av rutiner for avfallsreduksjon og avfallshåndtering. I disse dager har det kommet opp avfallsinstruks flere steder i kirken og det set-tes ut enheter for kildesortering av avfall. Bruk disse! Som menighet skal vi skal arbeide for å kaste/lage minst mulig søppel, og da må den enkelte av oss tenke på hva vi bruker (er forbruk av denne artikkelen nødvendig, kan ting brukes om igjen før vi kaster? etc.). I tillegg til at avfallsmengden skal være så liten som mulig, skal vi kildesortere mest mulig av det avfallet som vi har. Dette vil si at vi skal skille ut papir, glass, flasker, batterier etc. slik at den mengden som blir igjen (restavfallet) blir minst mulig. Mer om avfallsreduksjon og avfallsinstruks kommer i neste nummer av menighetsbladet.

Neste punkt på programmet har vært å fokusere på transport. For at vi sammen skal nå målet om at vi gjennom våre transportvaner bidrar til reduksjon av CO2-utslipp, samt bedre folkehelse, oppfordrer vi menighet og venner til å la bilen stå og ta beina eller sykkelen fatt, eller til å kjøre kollektivt til møter/arrangementer i regi av kirken. Dersom det er mest hensiktsmessig å ta bil, opp-fordres vi alle til kameratkjøring. Fyll opp bilen med de som bor i nærheten av deg, og kjør ikke alene med filofaxen eller bibelen i passasjersetet! Her er det på sin plass å gi honnør til speiderne fra Lisleby som siste år har hatt ”Sykle til speideren-aksjon”. Andre speidere og menighetsvenner i alle aldre, oppfordres til det samme! I tillegg til at begrensning av biltrafikken er godt for miljøet, gir det også fordeler til deg som privatperson: Du unngår parkeringsbot, får frisk luft og du bedrer din fysiske og psykiske helse. NB! Flere sykkelstativ vil snart være på plass utenfor kirken.

Det foreløpig siste området vi har arbeidet med, er innkjøp og materialbruk. Alle som handler på vegne av menigheten skal der dette er mulig, velge produkter med internasjonalt anerkjent rettfer-dig handel-merking, som f.eks. kaffe, te, juice og sukker merket med Max Havelaar eller Fairtrade. Dette er merker som garanterer at de som har produsert varen (ofte fattige bønder og arbeidere i noen av verdens fattigste land) får en rettferdig pris for sine produkter. Da betyr det lite at vi må betale noen kroner mer for varen enn om vi hadde kjøpt en annen vare uten tilsvarende merking. Vi oppfordres alle til å gjøre det samme når vi handler til vår egen husholdning! Videre skal alle som handler på vegne av menighet og underavdelinger, i størst mulig grad velge produkter som tilfreds-stiller kravene til tredjeparts miljømerking. Dette er f.eks. toalettpapir, vaskemidler og papirartikler som er merket med bl.a. Svanen, EU-blomsten eller andre miljømerker. Miljømerking av produkter og tjenester har som mål å redusere den totale miljøbelastningen. Ved kjøp av varer eller tjenester som er miljømerket, kan du være trygg på at produktet oppfyller definerte miljøkrav, og dermed

4 Metodistkirken i Fredrikstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn og fikk sertifikatet under gudstjenesten 21. mars 2010.

98 Miljøfyrtårn

belaster miljøet mindre enn en tilsvarende vare uten denne typen merking.

Miljøfyrtårnssertifisering vil komme som et resultat av at vi sammen arbeider for å nå disse målene, til beste for den jorda vi bor på og mennesker som kommer etter oss. Så – bruk og kast mindre, og sor-ter ut det du kan til kildesortering og gjenbruk. La bilen stå litt mer, bruk andre fremkomstmidler –og kjør sammen med flere dersom du må bruke bil. Når du handler, se etter rettferdige og miljøvennlige produkter og kjøp disse selv om de koster mer. Lykke til! Dette klarer vi sammen :-)

Miljøfyrtårn 99

Miljøarbeid i Fredrikstad MSMetodistkirken i Fredrikstad har i løpet av det siste året tatt steget mot en grønnere tilværelse. Vi er allerede godt i gang med miljøsertifiseringen som kreves for at vi skal kunne kalle oss et Miljøfyrtårn. Den grønne tankegangen har fra første stund også blitt inkorporert i speidergruppa. Hver enhet skal hvert semester ha aktiviteter som gjenspeiler en mer miljøvennlig tanke og handling. Dette tror vi har stor påvirkningskraft for hvert enkelt barn og ungdom. Hovedfokus til nå har vært på de nære, konkrete tingene som hver enkelt av oss med enkle grep kan gjøre i vår hverdag: kildesortere, gjen-bruke og bruke sykkelen mer. Mange av speiderlederne er flinke til å skrive om ulike aktiviteter i menighetsbladet, og det følgende er sakset derfra og viser hvordan beverkolonien og småspeider-flokken har satt søppel på dagsorden.

Fra et miljømøte hos småspeiderne i kirken. Her snakket vi om hvordan vi tar vare på miljøet, ved blant annet å kildes-ortere og drive med gjenbruk i ulik form. Vi snakket litt om at speidernes loppe-marked er en viktig del av å få samfunnet til å gjenbruke ting. Det en opplever som søppel, tenker en annen at passer fint i hans/hennes hverdag. Ungene lagde flotte handlenett som de fikk ta med seg hjem når møtet var slutt.

Beverne har også satt miljø på dagsorden og skriver følgende i menighetsbladet:Siste torsdag i april hadde vi utemøte i skogen ved lavvoen for første gang etter vinteren. Det var nydelig vær, og flere av oss dukket opp i t-skjorter. Deilig å være i gang med utesesongen igjen! Vi har både i forrige og dette semesteret hatt fokus på miljø i beverkolonien. Tidligere har vi snakket om gjenvinning, nå hadde tiden kommet for nedbrytning av søppel i naturen. Beverne var bedt om å ha med seg søppel som vi kunne grave ned i skogen. Vi vil siden grave det opp igjen for å følge med på nedbrytningstiden. Fantasien var stor når det gjaldt utvalget av søppel. Alt fra tegneserier, aviser, bleier, bananskall, epler, kaffegrut, appelsinskall, kokt potet, plastikk, aluminium, ark med lekser på, til fiskeskinn, brødskiver, rester fra middagen (en kotelett med ben) og fiskeboller ble gravd ned. Alle fikk vise frem søppelet sitt, og vi tippet på hva som kom til å bli borte først. Alle var skjønt enige om at bleien og plastikken var blant de tingene som kom til å ta lengst tid på å bli borte. Solveig fortalte at det tar 100 år eller mer før plastikk brytes ned og forsvinner. Imidlertid var vi ikke helt enige om hva som kom til å bli borte først av fiskeskinnet, fiskebollene, bananen, eplet, koteletten eller kaf-fegruten. Det blir spennende å grave opp søpla vår igjen for å se hvordan det har gått etter to uker i Guds natur. Iveren var stor når grupper på to og to fikk hver sin spade og skulle finne et egnet sted til å grave ned sin ”søppelskatt”.

Søppelgravene ble godt merket slik at vi skal finne dem igjen, og beverpappa Håvard la til og med stedene inn på GPS slik at vi skal være sikre på å finne de rette stedene. Vi i beveren kommer til å følge nøye med på hvordan det går frem mot sommeren og videre utover høsten. Dette er en glim-rende måte å vise speiderne hvor viktig det er å ta vare på naturen, og hva vi faktisk kan gjøre for å begrense søppelberget.

Et par måneder før dette møtet hadde hele beverkolonien vært på bedriftsbesøk på Frevar (Frevar er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon, der vi leverer all søpla vår i Fredrikstad). Frevar har for-brenningsanlegg som gir fjernvarme til byen av restavfallet. Her fikk de følge søppelets gang fra det kom inn med lastebiler, hvordan de ulike tingene ble sortert for resirkulering, til hvordan restavfallet tilslutt blir brent i fjernvarmeanlegget.

100 Miljøfyrtårn

Småspeiderne og deres foreldre skal på kurs i kompostering hos Frevar. Her vil vi få en grundig inn-føring i hvordan og hvorfor kompostering er viktig. I Fredrikstad kommune må alle husstander som ønsker å kompostere organisk husholdningsavfall gå på komposteringskurs i kommunal regi. Alle husstander som ønsker å kompostere får kompostbinge og 25 % reduksjon i renovasjonsavgiften. Etter endt speidermøte denne dagen er ytterligere Fredrikstadfamilier klare til å kompostere sitt avfall. Og kanskje det viktigste av alt: barna vil være pådrivere og vaktbikkjer for foreldrene og ser til at alt går riktig for seg.

Troppen har vært ivrige på å få speiderne til å sykle til møtene. Vi er så ”heldige” at de fleste speiderne bor konsentrert rundt tre bo-områder i passe sykkelavstand både til gapahu-ken vår i marka og til kirken. De kan derfor sykle i samlet flokk til møtene. Dette gjør det både lettere å bruke sykkel til møtene og koseligere. I til-legg til reduserte utslipp har vi oppdaget en annen positiv side ved dette. Speiderne blir mye bedre kjent i byen sin. De som bor på Lisleby kan nå tre for-skjellige veier til byen. Tidligere kunne flere av dem kun den veien de pleier å kjøre.

Hvert år har speidergruppa et stort loppemarked. En tropps-leder som er et unikum når det kommer til å skaffe store, gode og gratis lokaler, samt en tidligere speiderleder, nå speidermamma, som påtar seg jobben med å organisere det hele, gjør dette mulig for oss. Loppemarkedet er selvfølge-lig en viktig inntektskilde for gruppa, men det er også viktig for oss i det holdningsskapende arbeidet om gjenbruk. Lop-pemarkedet er en motsats til bruk-og-kast.

Tekst og foto: Sissel Seland

Miljøfyrtårn 101

Grønn handlingsplan for Metodistkirken i Kristiansand, 2009

Innledning - Gud skaper verdenI begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ”Det bli lys!” Og det ble lys. Gud så at det var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Gud sa: ” Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!” Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelving fra van-net som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

Gud sa: ”Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!” Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

Da sa Gud: ”Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, på jorden. ” Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

Gud sa: ”Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.” Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

Gud sa: ”I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvel-vingen.” Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter ditt slag. Og Gud så at det var godt. Han velsignet dem og sa: ”Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden!” Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

Gud sa: ”Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.” Og det ble slik. Gud skapte alle salgs ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt.

Da sa Gud: ”La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.” Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” Og Gud sa: ”Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, for jeg alle grønne planter til føde.” Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.1. Mosebok 1:1-30

102 Miljøfyrtårn

Allerede fra første lesning i Bibelen settes vårt ansvar for skaperverket i fokus. Vi håper at denne handlingsplanen kan være med på å sette vårt forvalteransvar i fokus og være med på å gjøre Meto-distkirken i Kristiansand til en grønn menighet. Ikke bare håper vi dette vil være med å hjelpe kirken og menigheten, men vi håper også på en smitteeffekt over til våre medlemmers hverdag. Kirken har en viktig rolle i manges live og den symbolske effekten, så vel som den reelle miljøgevinsten, er det viktig at det fokuseres på.

Det er viktig å ha i bakhodet at det ikke alltid er forbruket som er ødeleggende, men selve overfor-bruket. Det er det vi faktisk kan være foruten. Alternativkostnader er også et nøkkelbegrep. Kanskje enkelte ting kan koste litt å komme i gang med, men i det lange løp er det mye å spare. Jo lenger varighet noe har, jo mer er det å spare på tiltaket. Og siden vi ikke har planlagt flytting eller ned-legging av våre lokaler og virksomhet, vil den langvarige innsparingen fort inntjenes i forhold til å fortsette med det samme gamle.

Dokumentet er bygget opp slik at vi tar for oss ett og ett tiltak med forklaring og gjennomføring og hvorfor nettopp dette. En vil fort se at en del av tiltakene allerede er igangsatt og at vi faktisk er godt i gang allerede! På slutten av dokumentet vil det være en tabell der en kan krysse av fremdrift mot målet som grønn menighet.

_________________________ _________________________Maria Terese Vaags Audun Westad

Miljøfyrtårn 103

Sortering av søppelTatt i betraktning hvor gode forholdene i Kristiansand er for søppelsortering er dette et punkt vi lett vil klare å gjøre det bra på. Arbeidet det innebærer er ikke stort, men virkningen vil være merkbar.

For mer informasjon om søppelsortering, se: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=44http://www.kildesorteringsguiden.no/http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=681&visdybde=3&aktiv=96

Forslaget her innebærer antall forskjellige søppelbøtter: 1. Papir og papp - her skal alt som er av papir og papp, men ikke gavepapir eller papir/papp

med plast på; det skal i vanlig restavfall. Avfallet fra denne søppelbøtten blir hentet av kom-munen. Drikkekartoner skal skylles og brettes og leveres med papp og papir. All plast må fjernes av kartongene.

2. Glass og metall - alt av glass og metall samler vi opp i en søppelbøtte. De må vaskes ut av slik at de ikke lager noe lukt, og derfor kan denne søppelen stå en stund mellom hver tømming. Glass og metall levers gratis til gjenvinning i returkontainere for glass og metall. Glassflasker og aluminiumsbokser med pant settes til side slik at de kan bli pantet.

3. Plast - det kommer mye plastemballasje når en lager mat, og denne emballasjen vaskes og hives i denne dunken. Plastflasker med pant settes til side slik at de kan bli pantet. Plastpo-ser vi får når vi handler brukes som søppelpose her.

4. Matavfall - kaffefilter, mat (kjøtt, frukt, grønt), teposer - har det med mat og gjøre skal det i denne dunken. Her er det viktig at vi bruker nedbrytbare poser og tømmer søppelen regel-messig for å unngå sjenerende lukt.

5. Restavfall - er det noe som ikke faller inn innenfor de overnevnte punktene? Da skal det oppi denne.5

Dunkene må merkes godt med navn og bruksområde slik at det ikke skal herske noen tvil om hva som skal hvor.

Påbegynt tiltak (dato og signatur) Fullført/Gjennomført som del av rutine (dato og signatur)

5 Elektronisk avfall kan leveres i butikk. Miljøfarlig avfall skal leveres til miljøstasjon. Tre kan brukes til ved, behandlet tre leveres til miljøstasjon. Tøy, som ennå kan brukes, leveres til bruktbutikk, f.eks. Shalam eller Fretex.

104 Miljøfyrtårn

SparepærerHentet fra minenergi.no sine nettsider:

Lyspærer som i dag koster deg 100 kroner i innkjøp og bruk, koster bare en 20-kroning hvis du går over til sparepærer. Og med stigende strømpris blir regnestykket bare bedre og bedre. I dag finner du sparepærer i alle formater. De kommer på alle vanlige sokler og utformet som tradisjonelle dråpefor-mede lyspærer, dermed kan du feste lampeskjermer direkte på pæren på de lampene som krever det.

Åtte-gangenDet er mange fordeler ved sparepærer. En vanlig lyspære har en levetid på alt fra 1000 timer til 2500 timer. En sparepære varer opp til 15 000 timer og bruker bare 20 prosent så mye energi for å gi like mye lys som en vanlig pære. Sparepæren gir først og fremst lavere utgifter, men den har også en lysstyrke som uten problemer kan konkurrere med normale glødelamper. For å erstatte en 100 watt glødelampe trenger man bare en 20 watt sparepære.

Bruk lyset riktigDirektør Petter N. Haug i organisasjonen “Lyskultur” anbefaler forbrukeren til å ha et like bevisst forhold til hvordan man bruker sparepærer, som man har med normale glødelamper. Sparepærer krever noe tid før de er helt antent, så de passer heller ikke i rom hvor du skal raskt inn og ut. Men de egner seg svært godt for oppholdsrom. Eksempelvis er det en stor fordel med spare-pærer over inngangsdører, da det er vanlig at glødelampens tråd ryker på grunn av vibrasjoner etter dørslamring. Dette er ikke et problem ved sparepæren, påpeker han. Og med strømpriser som i over-skuelig fremtid ikke ser ut til å bli rimeligere, er dette gode råd å ta med seg.

Visste du at: • sparepærer selges også med fotocelle i sokkelen • sparepærer er tilgjengelige i dagligvareforretninger • det kan være forskjell på levetid og lyskvalitet. Undersøk at pærene har den lyskvalitet du

ønsker deg. • lyspærer i alle former er elektronisk avfall å regne. Alle som selger sparepærer er plikter å ta

de i retur. Ofte finner du returpunkt ved pantautomater. • overflaten på sparepærer holder langt lavere temperatur enn vanlige pærer. Ved berøring

eller tildekking er faren for ulmebrann mindre.

Vi vil altså at menigheten går over til kun å bruke sparepærer i lampene våre. Som artikkelen viser så sparer vi ikke bare miljøet mot et økt energiforbruk, men vi sparer også penger!


Miljøfyrtårn 105

Skru av - ikke bruke standby

Som det leses ut fra tabellen går det mye strøm med på å la ting stå på standby. I kirken har vi mye som har mulighet til å stå på standby; anlegg, data, printer etc. Norges totale standbyforbruk estimeres til ca. 392 GWh (millioner kilowatti-mer), som tilsvarer energiforbruket i ca. 15.700 boliger, ifølge Enova. Pr. desember 2008 koster 1 kW i overkant av 50 øre, så det er flere hundre kroner som kan spares årlig på å skru noe helt av og ikke benytte oss av standby.

Det følger naturlig av dette at fler-bruk også er et gode. At flere kan bruke samme utstyr vil redusere på utlegg både når det kommer til innkjøp og drift.

I den anledning vil vi også opp-fordre til at alle “padder” og skøyteledninger byttes ut til den nye typen som har en “av/på”-knapp slik at en kan styre strømmen til utstyret enklere.

Til slutt vil vi også fremheve viktigheten av rasjonalisert bruk av ”steameren” som vasker brukt utstyr (kopper, tallerken osv). Er det brukt lite kjøkkenutstyr eller servise kan dette vaskes og la stå og vente til vi kan fylle opp 2, to, brett klar til å settes inn. Dette vil minske forbruk av strøm og varmt vann.


106 Miljøfyrtårn

Fairtrade-produkterHentet fra Max Havelaars nettsider:Hver dag har du mulighet til å ta noen små valg som fører til store forbedringer i andre menneskers liv. Når du handler Fairtrade-merkede produkter bidrar du til at de som har produsert varen kan forsørge seg selv og sin familie – uten å være avhengig av hjelp og bistand. Slik får de mulighet til å skape sin egen fremtid og bidra til å bygge opp sitt eget lokalsamfunn. Fairtrade jobber for at inter-nasjonal handel skal foregå på et grunnlag som setter folk i stand til å leve – ikke bare overleve. Når du kjøper Fairtrade-merkede varer, er du derfor med på å skape gode historier over hele verden.

Fairtrade er en uavhengig merkeordning som kontrollerer at produkter er bærekraftig produsert, arbeidsrettigheter er respektert, og at det er betalt en pris som står i forhold til produksjons- og levekostnader. Dette betyr tryggere sosiale og økonomiske rammer for bønder, arbeidere og deres familier gjennom: • beskyttelse av miljøet og en kontinuerlig prosess for forbedringer i arbeideres helse og sik-

kerhet på arbeidsplassen. • forutsigbarhet og langsiktighet i arbeidsforhold, inntekt og handelsrelasjoner. • demokratiske prosesser. Arbeidere sikres medbestemmelsesrett på arbeidsplassen, og kvin-

ners posisjon styrkes. • betaling som både dekker produksjonskostnader og gir en lønn å leve av, noe som gir pro-

dusenter og arbeidere frihet til å ta styring over eget liv.

I dag finner du blant annet kaffe, sukker, juice, iste, bananer, ris, te, frukt, kakao, sjokolade, honning, kjeks, roser, fruktøl, vin og bomull med Fairtrade-merket i Norge. Det kommer stadig nye produkter.

Kostnadene er, pr dags dato, større ved rettferdige alternativ. Men, som det er med resten av marke-det, så synker priser og øker tilbud av varer i takt med økt etterspørsel. Derfor er vi ikke bare med å sikrer rettferdig betaling til produsenten av varen, vi er også med å fremme rettferdige varers plass i markedet. Det må også legges til at vi som bor i et så rikt land som Norge egentlig ikke burde “ta oss råd” til å handle varer som ikke sikrer rettferdig betaling, når vi vet hvilken utnytting av arbeidere som det medfører seg.

Det er altså mange produkter å få tak i som er fair trade, og listen øker til stadighet. Det igjen vil si at mange av varene vi bruker i menighetens daglige virke kan kjøpes i et fairtrade-alternativ. At dette tiltaket ikke er direkte grønt, ser vi, men det er allikevel en problemstilling vi fremhever det er viktig at kirken tar et standpunkt til.


Miljøfyrtårn 107

Utegudstjeneste/Skaperverkets dagFor å virkelig sette en ramme rundt et grønt engasjement er det mange valg en kan ta; utegudstje-neste, skaperverkets dag, grønn gudstjeneste eller rett og slett ta det med litt hver søndag.

Vi vil oppfordre menigheten til å ha 2, to, gudstjenester i året som er satt av til et grønt tema – en på våren og en på høsten. Liturgikomiteens forslag til grønn gudstjeneste (http://www.sosialrettferdighet.no/frame.php?id=23&submenu=21) er et godt utgangspunkt for dette. Grønn kirkebok har også mye godt å komme med på dette området, og vi vil oppfordre til at denne boken blir kjøpt inn til slikt bruk. (Utgitt av IKO forlag).

Utover dette vil vi også oppfordre menigheten til å ”dra inn noe grønt” i de vanlige gudstjenes-tene for å holde engasjementet og fokus skjerpet. Om dette er å nevne det i forbønn, ha det med på opplysningene eller hva det nå enn måtte være så er det lurt å vise en gjennomført stil på vårt engasjement.


108 Miljøfyrtårn

Alternativ kollektKollekt er en fin måte for de som kommer på gudstjenesten til å være med å støtte det arbeidet menigheten og kirken gjør. Men en av de beste måtene å gjøre dette grønt på er ved en alternativ kollekt.

Det å gi kollekt forbindes med å gi en pengegave. Men her får du tipset på hvordan du kan få en vri på nettopp denne saken. Avhengig av tema som er for møtet/gudstjenesten (Misjon, Grønn kirke, landene i sør, barne- og ungdomsarbeid, besøkstjeneste etc.), så kan du gi en gave som forplikter, i henhold til tema, på en eller annen måte.

Kollekten gjennomføres da med at gir beskjed om denne vrien på forhånd, slik at de som er på møtet/gudstjenesten har tid til å tenke litt over saken. Selvfølgelig skal en ikke avvise de som da hel-ler vil gi en pengegave, men oppfordre folk til å være kreative på sin gave. Det vil da bli delt ut penn og papir som en kan skrive ned sin gave på, som da samles inn slik som vanlig kollekt. Og det du skri-ver på lappen forplikter du deg da til å gjøre/ bli litt bedre på. (Selvfølgelig vil ingen lese lappene og bruke dette mot noen senere, men en vet selv hva en har skrevet på lappen. Gavene blir bedt for, slik vanlig prosedyre er, og lappene blir deretter destruert.)

Eksempel: Det kan tenkes at du er på en grønn gudstjeneste der en slik kollekt gjen-nomføres. Da kan du skrive på lappen “bilfri dag en gang i uka, ut året” og prøve da å overholde dette. Og slik er du da med og gir en gave som hele skaperverket vil sette pris på! Kun kreativiteten setter grenser for hva en kan gi... (hentet fra www.sosialrettferdighet.no)

Den alternative kollekten kan være en del av en grønn gudstjeneste eller være et grønt innskudd i en vanlig gudstjeneste. Vi vil derfor oppfordre menigheten til å ta i bruk en slik alternativ kollekt 2 ganger i året, slik at det kan, om ønskelig, kombineres med grønn gudstjeneste.

Som det står i teksten ovenfor skal en ikke avvise de som heller vil gi en pengegave. For mange vil det være vanskelig å komme med en slik gave på stående fot og folk må gis muligheten til å gi det de vil. En god idé kan også være å forberede menigheten på denne alternative kollekten slik at de har litt tid til å tenke over hva de vil skrive som sin gave.


Miljøfyrtårn 109

Bruk av papirForsøk å minimere ditt forbruk. Bruk begge sidene når du skriver, tegner eller kopierer. Del avis med noen, eller les avisene på internett. Vær sparsom med datautskrifter, les og arkiver elektronisk om du kan.

Velg alltid papir merket med Svanemerket eller Bra Miljöval. Begge merkene garanterer at papiret et laget uten klorbleking. Papir merket Bra Miljöval er laget uten å bruk urskog, mens Svanemerket papir er laget av skog som ikke er offisielt vernet skog. Svanemerket garanterer imidlertid ikke mot bruk av verneverdig skog. Lever alltid papir til gjenvinning.(hentet fra www.naturvern.no)

I kirkens daglige virke brukes det mye papir. En trykker opp sakslister til menighetsråd, oppsett til gudstjenester, søknader og brev internt i kirken. All denne bruken av papir går utover skaperverket. En bør, så langt det er mulig, prøve å redusere bruken av papir.

På de aller fleste e-post-leverandører i dag går det an å legge til en fast tekst på slutten av hver mail. Det kan være lurt å skrive inn her en beskjed alà ”Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten”. Unødig utskriving av e-post er ikke bra for verken miljø eller økonomi.

Vi vil oppfordre menigheten til: 1. Kun å kjøpe papir merket med Svanemerket eller Bra Miljöval. 2. Å redusere bruk av papir i menighetens utvalg og foreninger. 3. Å bruke storskjermen på gudstjenesten og ikke noe utdelt papir.


110 Miljøfyrtårn

Ved oppussingDet er vanskelig, nær sagt umulig, å finne maling som er helt uskadelig. Råvarene til maling er svært sjelden fra fornybare, og malingen kan inneholde helse- og miljøskade-lige stoffer. Malingens miljøbelastningen er i stor grad knyttet til løsemidlene. Organiske løsemidler kan utgjøre en risiko for det ytre miljøet. De kan være giftige for vannlevende organismer, og kan bidra til dannelsen av bakkenært ozon. En første tommelregel er der-for å bruke vannbasert farge innendørs og maling som er tilstrekkelig holdbar utendørs.

Vannbasert maling kan imidlertid også inneholde ingredienser som kan være skadelige for miljøet. Miljøvennlighet handler om mer enn løsemidlene. Fargepigmenter og andre tilset-ningsstoffer kan inneholde giftige tungmetaller, hormonhermere og andre miljøskadelige stoffer. Både vannbasert og løsemiddelholdige malinger kan inneholde slike farlige stoffer. Ved innkjøp er derfor det første man bør gjøre å undersøke om det finnes maling merket med miljømerkene svanen eller blomsten. Hvis man ikke finner det, er det viktig å spørre, så butikken blir bevisst på etterspørselen. Finnes det ikke miljømerkede alternativer, kan man se etter faremerker og innhold av miljøgifter og organiske løsemidler. Unngå bruk av materialer impregnert med tungmetaller eller kreosot.

For å unngå unødvendige søppelproblemer, er det viktig å velge en vannbestandig maling utendørs. Malingen skal beskytte slik at treverket ikke blir ødelagt og må skiftes ut før absolutt nødvendig. Linoljebasert maling kan være et bra alternativ som ikke inneholder organiske løsningsmidler.

Det å male innebærer ofte også bruk av andre produkter som inneholder helse- og mil-jøskadelige kjemikalier, og at man sitter igjen med farlig avfall. Derfor er det viktig å male så sjelden som mulig og å beregne malingsmengden nøye, slik at du unngår å kjøpe inn for mye og ende opp med store mengder rester. Det brukes unødvendig mye maling, ettersom vi ofte maler for fornyelsens skyld, ikke for vedlikehold. For at malejobben skal holde lenge, bør man velge en farge som man ikke går fort lei av, og sørge for å gjøre grundig arbeid så malingen sitter godt og beskytter treverket ordentlig. Det innebærer god rengjøring, tynne lag med maling, tørking mellom hvert strøk og god beskyttelse av vinduskitten ved å male en millimeter inn på glasset. Kast penslene som farlig avfall etter bruk så slipper du å bruke så mye white spirit. Pensler som skal brukes snart igjen kan man legge i en tett plastpose eller i en boks med vann. Det fungerer også for pensler med maling som inneholder løsemidler og olje.

For flere tips om maling og annet bygningsarbeid, se GRIPs hjemmeside: http://www.grip.no/MalingogLakk/MalingogLakk.htm. (hentet fra naturvern.no)

Ved oppussingsprosjekter vil vi oppfordre menigheten til å tenke på miljøet og velge de alternativ som miljøet tar minst skade av. En fagmann på butikk kan hjelpe godt på vei med å kartlegge de for-skjellige alternativ en har, men også ved å kontakte grupper som Grønn Hverdag kan en få mye hjelp til dette.


Miljøfyrtårn 111

Fremdriftstabell

Tiltak Påbegynt (dato og signatur)

Fullført/Gjennomført som del av rutine (dato og signatur)

Merknader

Sortering av søppel

Sparepærer

Skru av - ikke standby

Fair trade

Grønn gudstjeneste

Alternativ kollekt

Bruk av papir

Oppussing

Kilder • Grønn Hverdag • Norges Naturvernforbund • LOOP • www.minenergi.no • Enova • www.dinside.no • www.maxhavelaar.no • www.fairtrade.no • www.sosialrettferdighet.no • www.grip.no • www.naturvern.no

Tips og ideer 113

Tips og ideer • Grønn gudstjeneste • Et nådens år (noter)

Tips og ideer 115

Grønn gudstjeneste

INNGANG

Musikk

HilsningsordL: Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til.M: For han har grunnlagt jorden på havet, reist den over strømmene i dypet. (Salme 24:1-2)

Inngangssang (Menigheten står) Opp alle ting som Gud har gjort (MetS 47)

InngangsbønnL: For jorden, havet og himmelen, i harmoni

og fargeprakt,M: takker vi deg, Gud.L: For det evige som strømmer gjennom den

materielle verden,M: takker vi deg, Gud.L: For din herlighet som stråler inn i tiden,M: takker vi deg, Gud.L: For naturens undre, for flokkene av dyr,

spirende planter, syngende fugler, og byenes mektige kraft,

M: takker vi deg, Gud.

L: F or Ham som du sendte for å gjenreise våre liv da vi hadde falt bort fra godheten i det som var skapt,

M: takker vi deg, Gud.L: For freden ved din Ånd som gjør opprørte

vann stille,M: takker vi deg, Gud.L: For æren du viser oss ved livet som stiger

opp i evighetens tidevann,M: takker vi deg, Gud.L: For at du gir oss plass og rom, som stjerner

i sine baner, omgitt av din kjærlighet,M: takker vi deg, Gud. Amen.

FORKYNNELSE OG RESPONS

Bønn om lys over OrdetT: Gud, åpne våre hjerter og sinn slik at vi, når ditt Ord blir lest og forkynt, med glede kan høre

hva du vil si oss i dag.M: Gud, vi ber.

TekstlesningJob 38:1, 4-11, 22, 24-30

116 Tips og ideer

SangTakk, gode Gud, for alle ting, først for bror Sol, så lys og fin.Han vekker oss hvert morgengryog er ditt tegn for oss i sky.Halleluja, halleluja. Takk for alle dine under.

Du tenner lys hver stjernenatt,gir søster Måne hennes prakt.Du sender ut bror Vind, så yr, han drar omkring til tåken flyr.Omkved.

Syng søster Vann, fra kilden dyp, bred ut ditt store hav i fryd.Nå kaster regnet sølv på alt, og jorden jubler der det falt.Omkved.

Strål opp, bror Ild, og takk den Gud som skapte lyset på sitt bud.Gi kullet glød og lampen skinn, varm oss, bror Ild, ved flammen din.Omkved.

Takk, gode Gud, for moder Jord, hun gjør oss ett med alt som gror.Hun bærer trær og blomster frem og smykker by og land med dem.Omkved.

Takk, gode Gud, for dem som elsker deg, for dem som går på fredens vei,for dem som gav oss kjærlighet, for dem som ser din herlighet.Omkved.

Takk, gode Gud, for søster Død, den siste hjelper i vår nød.Hun kjører vognen stille frem når det er kveld og vi skal hjem.Omkved.

Syng, dag og natt! Syng, hav og jord! Vi priser Gud i samstemt kor:Du er så rik! Du ser oss nå, du bøyer deg mot alle små.Omkved. (NoS 281)

Tekstlesning (Menigheten står)Matteus 22:35-40

Tekstlesningen avsluttes med:L: Dette er Guds ord til oss i dag.M: Gud være lovet!

Preken

Trosbekjennelse (Menigheten står)L: La oss bekjenne vår tro.A: Vi tror påL: én Gud, én kilde til alt liv, én grunnvoll for hele jorden med alt det skapte.A: Vi erkjennerL: at livet på jorden er godt, at alle skapninger har ubetinget verdi, at naturen og mennesker

lever i partnerskap.A: Vi trorL: på Kristus som har gitt oss som er skapt i Guds bilde å arbeide med omsorg for jorden, å søke å

forstå dens mysterier, å samarbeide til beste for jordens barn.A: Vi trorL: på Guds Ånd som vil lede oss til nærhet med jordens liv, til en forsakende og uselvisk livsstil

der jorden og dens arv forvaltes i fred, og der livet for alle dens skapninger leves i rettferdig fordeling. Slik må det være. Amen. (India)

Tips og ideer 117

SangSyng for Herren, sol og måne,alle stjerner han har tent!Syng for Herren, høye himmel,som er over jorden spent!

Syng for Herren, hva som bruser,skodde, regn og vind og snø!Syng for Herren, trær og steiner,blomster, blad og minste frø!

Syng for Herren, fjell og vidder,ville foss og stille strand!Syng for Herren, alle fugler,alle dyr i skog og vann!

Syng for Herren, du Guds kirke!Sangen stiger lys og klar.barn i hele verden priserGud, sin Skaper og sin Far. (NoS 291)

ForbønnL: Kjære Gud, du har skapt Moder Jord på underfullt og overveldende vis. Du bevarer skaperver-

ket hver eneste dag og gir oss et rikt grunnlag for vårt liv.M: Vi takker og lovpriser deg, Gud.L: Men ditt skaperverk er ikke bare en gave til oss. Du har bedt oss om å følge din vilje og opp-

fylle vårt ansvar for å beskytte ditt verk mot ødeleggende krefter. Ofte glemmer vi vårt ansvar i vår streben etter et mer behagelig liv. Som følge av dette lider planeten vår, og alle dens fantastiske skapninger; Havet stiger, syklonene blir flere, jorden tørker, luften blir forurenset, været blir mer ekstremt – vi føler det allerede på kroppen.

M: Tilgi oss, Gud.L: La oss stå sammen i kampen mot klimaendringene. La verden få høre om dem som lider. La oss

ikke bare snakke om forandring, men faktisk gjøre noe, i vårt liv, nå.M: Bruk oss, Gud. Amen.

Offer

TAKKSIGELSE

TakkebønnL: Alt kommer fra deg, Gud, og med lovsang og takk gir vi tilbake det som er ditt. Du, Gud, har

skapt alt, og med kjærlighet formet du oss i ditt bilde. Når vår kjærlighet feiler, forblir du tro-fast. Du gav din Sønn, Jesus Kristus, som vår Frelser, for at vi skulle få evig liv. Alt vi er og har, tilhører deg, og i takknemlighet for alt du har gitt, ofrer vi oss selv og alt vi har. Ved Den hel-lige ånd, gjør oss ett med Kristus, ett med hverandre og ett i tjeneste for verden. Vi ber i Jesu navn,

M: Amen.

UTSENDELSE

Opplysninger

118 Tips og ideer

Avslutningssang (Menigheten står)Store Gud, vi lover deg. Land og hav og atmosfære, solsystem og melkevei, alt som lever, gir deg ære, vitner om din skapermakt, altet er deg underlagt.

Universet bærer bud om din kraft og skaperglede. Kosmos roper: Gud er Gud! Overalt er du til stede, fyller stoff og tid og rom, verden er din eiendom.

I en ukjent dimensjon, skjult for vitenskapens øye, jubler englers legion for din trone i det høye. Ydmykt fra vårt lave sted, toner kirkens lovsang med.

Synlig kom du til vår jord da vår Frelser lot seg føde. Han var livets skaperord og ble oppreist fra de døde. Liv og død er i din hånd, Fader, Sønn og Hellig Ånd. (NoS 292)

Velsignelsen (Menigheten står)L: Herren velsigne deg og gi deg sine velsignelser: stillhet, friskt vann, vide horisonter, en åpen himmel og stjerner som lyser på din vei i nattens mørke.

Må jorden under deg få dine føtter til å danse, gjøre dine armer sterke, fylle dine ører med musikk og din nese med søte lukter.

Må himmelen over deg fylle din sjel med ømhet, gi dine øyne lys, så glede i ditt hjerte og legge en ny sang i din munn. (Afrika)

Amen

Utsendelsesord

Musikk

Liturgikomiteen, Metodistkirken

Tips og ideer 119

Et nådens år

Et nådens årT: Benedicte Knutson, 2009

M: Kåre Øgreid, 2009

SeSe

Grønt

Cm

motmoter

strangrenhå

den,sen,pet,

---

himmanmen

G/H

melgese

--

mømangsko

terler

gens

--

-

hav.brød.kår.

Cm

Eb/G

3

GåGåLun

Ab

ibakge-

sanmune-

den,rer,vi

--

leggmen

le

Fm7

bortnesver

--

liker

i- i

har

vets- jag.nød.sår.

Bbsus4

Bb/Ab

5

SomViIn

Eb/G

skalmer

gen

-

-brinda

ting

-

-

ger

kange-

- skinhånyt

Ab^

ner,pet,te,

---

nådender

vilne

som--

sooppjor

Fm7

lengaden

---

tavenik

-degerke-

medklar,får

Gsus4

G

tiltilen

7

samun

kjær

Cm

hold,derlig

---

gletrykhånd,

-de,tesen

--

utropny

Fm7

vikskalog

- lingvifro

- oggidig-

fred.svar.vår.

Bb

Ab/Bb

La det

te-

9

å

Eb

ret- bli

Ab/C

et nå dens- år,

Bb

Ab

for vå

re- barn

Gm7

skal høs

Cm7

te- det vi sår.

Fm/Ab

Bb

Så la

/Ab

oss

13

Copyright © Benedicte Knutson & Kåre Øgreid, 2009

sam

Eb/G

men- nå ut

Fm7

til ver dens- en

Eb/Bb

der

Bb

-

/Ab

til al

le- hjer

Eb/G

ter- som slår,

Fm7

et nå

Bb

7

dens- år.

Eb

Diverse 121

Diverse • Forbruk og jordkloder • Informasjon om annet materiell • European Christian Environmental Network • Ressurssider

Diverse 123

Forbruk og jordkloder

Dersom alle land hadde hatt samme forbruk som Norge, ville vi trenge 3,2 jordkloder! Eller, ville vi det?

La oss begynne på nytt:Om alle hadde hatt samme forbruk som en gjennomsnittelig nordmann, ville vi ikke hatt noen klode å forbruke, for vi kan ikke bruke mer enn det vi har!

I og med vi alene i gjennomsnitt forbruker som om vi hadde over tre jordkloder å forsyne oss av, ville den ene vi faktisk har vært oppbrukt for lengst!

Skjønner du, det er faktisk ikke matematikk en gang!

Men jeg forbruker ikke så mye, tenker du kanskje.Har du sjekket hva du reelt bruker?Hvor mange rom fyrer du i?Hvilke temperatur har du?Hva spiser du?Hva kler du deg med?Hvor ofte kjøper du klær?Hva slags klær kjøper du?Hvor ofte kaster du?Hva kaster du?

Og så var det flyreiser, da!Men jeg må jo til Syden, og den forretningsreisa, den må jeg bare ta med fly…

Afghanistan!Så, bare sånn til slutt,

ser du noe her?Se godt etter!En blå strek!Det er Afghanistan!Eller rettere sagt: så mye av jordkloden forbrukes gjennomsnittelig av en afghaner!

Om hele verden hadde samme gjennomsnittlige forbruk som Afghanistan, ville vi bruke 0,1 jordkloder!

Med andre ord, et gjennomsnitt nordmann forbruker 3,1 jordkloder mer enn en afghaner..!

Kilde: www.globalis.no

124 Diverse

European Christian Environmental Network (ECEN)

ECEN er en ideell organisasjon (NGO) som startet i 1998 med deltakere fra 26 land. Den har uformell tilknytning til Conference of European Churces.

ECEN er åpen for alle kristne som er engasjert i miljøspørsmål, uavhengig av kirketilknytning.

ECEN består av enkeltpersoner som representerer sin kirke, organisasjon eller gruppe. Det er altså åpent for alle, også de som ikke er så mange.

ECEN bedriver mye lobbyvirksomhet mot EU sitt hovedkvarter, strategisk plassert i Brussel. Her jobber også ECEN-lederen Peter Pavlovic.

ECEN tilbyr grønne dokumenter for enhver smak: pressemeldinger, forskningsartikler, uttalelser, litur-giforslag, artikler m.m.

ECEN møtes minst en gang annethvert år. Forrige møte var i 2010 i Praha.

ECENs forløper var The First (og Second) European Ecumenical Assembly.

ECEN tilbyr gode nyhetsbrev pr e-post som gir deg informasjon om hva som skjer på miljøfronten.

ECEN har flere grønne liturgiforslag på sine nettsider.

ECEN er en glimrende måte til å komme i kontakt med likesinnede fra andre steder i Europa.

For mer informasjon om ECEN og deres aktiviteter, besøk www.ecen.org

Diverse 125

Økologiske t-skjorter og trekoppGruppen Rettferdig har trykket opp tre forskjel-lige t-skjorter som du nå har mulighet til å kjøpe online eller fra Metodistkirkens hovedkontor. T-skjortene finnes i størrelsene S, M og L og er laget av økologisk bomull. Skriften er trykket på brystet, og alle t-skjortene har Rettferdig sin logo på høyre arm. T-skjortene er trykket i begrenset opplag, så dette er din mulighet til å sikre deg en t-skjorte utenom det vanlig!

Pris pr. t-skjorte er kun 150,-kr (porto kommer i tillegg). Ved bestilling av 5 t-skjorter eller flere spanderer vi porto.

Du kan også kjøpe Metodistkoppen som vi har kalt den flotte trekoppen, som er laget i Norge av norske trær. Koppen er garantert sprekk- og giftfri og koster 150 kr. Kjøp flere og få avslag i prisen.

Vi oppfordrer menigheter til å kjøpe inn noen t-skjorter og turkopper som kan selges/loddes ut på ulike arrangementer som for eksempel konfirmasjonsundervisning, basar, feiring av skaperverket m.m. I tillegg er dette en fin gave, både til 13-årsbursdag og til 50-årslaget.

Bestilling:e-post: [email protected]: 23 33 27 20 Husk å oppgi antall t-skjorter, hvilke type, navn og postadresse.

“Jeg redder verden, hva gjør du?”Denne t-skjorten utfordrer godt og viser et klart standpunkt. Vi mener ikke at vi som går med t-skjorten er perfekte og kan alt, men vi gjør en innsats for å redde verden - det burde også du! Skriften er trykket i svart på olivengrønn t-skjorte.

“Krig og fred og religion og

politikk og sånn”Dette er en morsom t-skjorte som får frem sitt poeng godt. Basert på reklamen om hva som er

politisk korrekt å bry seg om viser at det kanskje kan være lurt å tenke over hva en sier og står for. Skriften er trykket i svart på lyseblå t-skjorte.

“Jeg er HIV-positiv”Mennesker som har HIV opplever dessverre alt for ofte å bli behandlet som annenrangs indivi-der og mange blir møtt med forakt hvis de står frem med sin sykdom. Det gjelder ikke bare i landene i sør, men dessverre for nesten alle land i verden – også Norge! Vær med å ta et stand-punkt, vis at solidaritet og nestekjærlighet er uten grenser! Skriften er tryk-ket i svart på rød t-skjorte.

MetodistkoppenKjøp flott turkopp. Til deg selv, naboen, venner eller som gave fra menigheten. www.metodist-kirken.no står det gravert inn på denne flotte,

praktiske og naturvennelige koppen. Ikke bare får du en flott kopp når du kjøper, men du husker hvor du skal gå for å finne nyhetene om kirken vår.

126 Diverse

Ressurssider

Norske nettsider:

Direkte knyttet til grønne menigheterwww.bibelen.no www.treet.no www.sosialrettferdighet.nowww.gronnkirke.no

Om klima, kirke og lignendewww.kirkensnodhjelp.nowww.kirkensnodhjelp.no/tcktcktck www.kui.nowww.norgeskristneraad.nowww.klimakirken.nowww.klimaklubben.nowww.global.no – ressursside om Nord/Sørwww.globalis.no – et interaktivt verdenskartwww.menneskerettigheter.no

For barn og ungdomwww.changemaker.no ungdom for en rettferdig verdenwww.heiverden.no diverse materiell for barn, blant annet filmer for utleie

Rettferdig handel med merwww.fairtrade.nowww.sallyann.nowww.isandia.no

Engelske nettsider:www.bestfootforward.comwww.earthday.netwww.garnstangfeirtrade.org.ukwww.faritrade.org.ukwww.ecen.org/oldsire/arochae.shtmlwww.arocha.orgwww.ecocongregation.orgwww.chelseamethodist.org.ukwww.strangersintocitizen.co.ukwww.wrstlondoncitizens.co.uk

Flere ressurser, hentet fra ModuleneGo M.A.D! (Go Make A Difference) – 365 hverdagslige måter å redde planeten påEn bok med tips for bærekraftige livsstiler. Fra The Ecologist magazine.www.theecologist.co.uk

Diverse 127

Sustainable Living Guide – livsstilshandlinger som reduserer klimaendringerEn 7-siders guide produsert av Tearfund (Feb 2004). www.tearfund.org

New Consumer Magazine – Storbritannias Fair Trade-magasinwww.newconsumer.com

Ethical Consumer magazine – et alternativt forbrukermagasin som ser på miljøprofilene til selskapene bak varemerkene. www.ethicalconsumer.org

128 128 Diverse

Vedlegg • CD: Kåre Øgreid med band • Et nådens år • Metodistkirkens Sosiale prinsipper

Documents

Ressurspermen GRØNN...Metodistisk miljøteologi – en kortfattet presentasjon 9 Økoteologi 11 Et miljøvennlig verktøyskrin for kirker 21 Feiring av skapelsen! 23 Trå forsiktig