Embed Size (px)
Citation preview
René Descartes
1596 -1650
February 3, 2010 2
En ny filosofi
Renessansen er en gjenfødelse av antikkensinteresse for mennesket, men den er ikke engjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes’tenkning er et oppgjør med læren om former.
February 3, 2010 3
Descartes’ ontologi
Dualisme: det finnes to substanser -den åndelige substans (res cogitans)og utstrekningens substans (res extensa).
February 3, 2010 4
Anti-Aristoteles I
Ting er ikke enheter av form og stoff. De errene, stofflige størrelser. Og de er ikke selvsubstanser, men er deler av utstrekningenssubstans. (Tanker er derimot ikke ting, og tilhørerderfor en annen dimensjon enn utstraktelegemer. Tanker tilhører åndens substans.)
February 3, 2010 5
Descartes’ epistemologi
Rasjonalisme: all erkjennelse er forankret i aksiomerhentet fra fornuften selv. Aksiomenes gyldighet ogsansningens pålitelighet er imidlertid betinget avGuds eksistens.
February 3, 2010 6
Anti-Aristoteles II
Erkjennelsen begynner ikke med sansningen. Og detfinnes ingen immanente former i tingene som kanoppdages gjennom fornuftens abstraksjonsevne.
Erkjennelsen begynner når intuisjonen avdekkeraksiomer som alt annet følger av. Den sansbareverdens eksistens er noe vi slutter oss frem til.
February 3, 2010 7
Tre ord på t om erkjennelse
1. Antikken: Tillit
February 3, 2010 8
2. Middelalderen: Tro
February 3, 2010 9
3. Renessansen: Tvil
February 3, 2010 10
Descartes’ metoderegler
1. Ikke akseptere noe som sant hvis det ikke er helt åpenbart for meg at det er det, dvs. ikke inkludere noe annet i mine dommer enn det som fremstilles så klart og tydelig for tanken at jeg ikke har noen grunn til å tvile på det. [metodisk tvil rettet mot uavklart helhet]
February 3, 2010 11
2. Dele hvert problem jeg undersøker opp i så mange deler som mulig og nødvendig for å kunne løse det. [analyse]
February 3, 2010 12
3. Tenke systematisk ved å begynne med de enkleste og lettest erkjennbare gjenstander for så gradvis å kunne forstå de mer sammensatte. [syntese]
February 3, 2010 13
4. Lage komplette oppregninger og sjekke alt så grundig at jeg kan være sikker på ikke å ha oversett noe. [ny helhet preget av klarhet og tydelighet]
February 3, 2010 14
Metoden og Meditasjonene I
”Hva sjelen angår, så mener enkelte at det ikke er lett å undersøke dens natur, andre våger endog å påstå at den går til grunne med legemet, og at det er ved troen alene man kan overbevises om det motsatte.”
February 3, 2010 15
”Dessuten vet jeg at hovedgrunnen til at mange gudløse ikke vil tro at det finnes en Gud, og at menneskeånden er adskilt fra legemet, er, som de sier, at disse to påstander hittil ikke er bevist av noen.”
February 3, 2010 16
”Når jeg har gått i gang med dette, er det også fordi jeg er blitt inntrengende bedt om det av enkelte mennesker, som kjente til at jeg hadde utviklet en viss metode i vitenskapene, - riktignok ingen ny metode, for intet er eldre enn sannheten, men en som de hadde sett at jeg med hell hadde anvendt ved bestemte anledninger. Derfor mente jeg det var min plikt å gjøre et slags forsøk. Hva jeg har maktet å utføre, er inneholdt i denne avhandling.”
February 3, 2010 17
Det er her som med mange bevis i geometrien [...] som av alle ansees som innlysende og sikre fordi de bare inneholder påstander som er enkle å forstå, og hvor de etterfølgende står nøye i sammenheng med de foregående. Men da bevisene er ganske lange og krever en meget oppmerksom leser, blir de forstått av temmelig få.
February 3, 2010 18
”Skjønt jeg tror at de bevis jeg her anvender, er like sikre og innlysende som de geometriske, eller endog overgår dem, frykter jeg likevel for at de av mange ikke blir tilstrekkelig forstått, dels fordi disse også er lange, og det ene alltid avhenger av det andre, men aller mest fordi de fordrer en ånd som er fullstendig frigjort fra fordommer, og som lett kan løse seg fra sansenes binding”.
February 3, 2010 19
Metoden og Meditasjonene II
”Spørsmålene om Gud og menneskeånden har jeg allerede berørt for noen år siden i det det verk jeg utgav i 1637 Om Metoden - for riktig bruk av fornuften og for utforskning av sannhet i vitenskapene.”
February 3, 2010 20
”I dette skrift Om Metoden oppfordret jeg alle som måtte ha støtt på noe klandreverdig i mine skrifter, til å gjøre meg oppmerksom på dette.”
February 3, 2010 21
”Etter at jeg nå har hørt menneskenes dom, vil jeg på ny gå inn på spørsmålene om Gud og menneskesjelen og samtidig behandle grunnlaget for den første filosofi.”
February 3, 2010 22
Descartes’ programerklæring
”Allerede for flere år siden ble jeg oppmerksom på hvor meget falskt jeg i min ungdom hadde tatt for sant, og hvor tvilsomt alt må være som jeg bygger på dette grunnlag. Derfor har jeg funnet at jeg en gang i livet måtte omstyrte fullstendig alt som jeg tidligere hadde festet lit til, og begynne på ny fra grunnen av, hvis jeg vil bringe til veie noe fast og varig i vitenskapene.”
February 3, 2010 23
Første meditasjonOm de ting som kan trekkes i tvil
Det tvilen rettes mot Argument
Sansningen(av ”små og fjerne ting”)
Sansene kan bedra oss om slikt
February 3, 2010 24
Det tvilen rettes mot ArgumentSansningen (av egen kropp o.l)
Det kan være at vi drømmer
February 3, 2010 25
Av dette slutter Descartes at ”fysikken,astronomien, legevitenskapen og alle andrevitenskaper som bygger på betraktningen avsammensatte ting, er meget tvilsomme, …
February 3, 2010 26
… mens derimot aritmetikken, geometrien ogandre vitenskaper av denne art, som kunbehandler de enkleste og mest alminneligeting, uten å bry seg om disse eksisterer ellerikke i tingenes natur, inneholder noe sikkert og utvilsomt.”
February 3, 2010 27
Descartes konkluderer med at to pluss tovil være fire og at firkanter vil ha fire sideruansett om man er våken eller drømmer.
February 3, 2010 28
Men heller ikke dette er sikkert hvis det skullefinnes en allmektig gud som sørger for at jeg tar feil ”hver gang jeg legger sammen to ogto, eller når jeg teller sidene i en firkant, ellernår det dreier seg om noe enda enklere”.
February 3, 2010 29
For ikke å tilskrive ”den allgode Gud, somer all sannhets kilde” en slik bedragersknatur, bestemmer Descartes seg i stedetfor å anta at en ”ond ånd, som på sammetid er allmektig og svikefull”, har gjort althan kan for å bedra ham.
February 3, 2010 30
Dermed er heller ikke de formalevitenskapenes studieobjekter utenfor tvilens rekkevidde.
February 3, 2010 31
Det tvilen rettes mot Argument
Tenkningen(formalvitenskapene)
En allmektig, ond åndkan bedra oss
February 3, 2010 32
Fra Andre meditasjonEgo sum, ego existo
Men selv om alt kan betviles hvis det finnesen allmektig kosmisk bedrager, er det ingentvil om at den som bedras må eksistere for åbli bedratt.
February 3, 2010 33
”Endelig kommer jeg nå, etter å ha overveiet alt nøye, til å fastslå at dette utsagn: jeg ereller jeg eksisterer (ego sum, ego existo),nødvendigvis er sant hver gang jeg uttaler det eller begriper det i min ånd.”
February 3, 2010 34
”Jeg vet at jeg eksisterer; jeg spør nå hvadette jeg er, dette ”jeg” som jeg har denneviten om.”
February 3, 2010 35
Det svaret Descartes kommer frem til er at ettenkende [res cogitans] er noe som ”tviler, forstår, som vil, som ikke vil, som også innbiller seg og som føler.”
February 3, 2010 36
Men Descartes er forundret over at delegemlige ting som disse tankeakteneer rettet mot erkjennes tydeligere ennjeget som tenker.
February 3, 2010 37
For å studere dette nærmere fester hanoppmerksomheten mot et voksstykke. Han legger merke til at alle dets egenskaper forandrer seg nårvoksstykket bringes nær ilden ogsmelter.
February 3, 2010 38
Egenskaper før oppvarmingen:Det lukter av honning og blomster, det erhardt, kaldt, lett å berøre og gir fra seg en lydnår det berøres. Det har en bestemt farge,form og størrelse.
February 3, 2010 39
Egenskaper etter oppvarmingen.”Duften blir borte, farven forandres, formenutviskes, det tiltar i størrelse, blir flytende, det blir varmt, lar seg ikke lenger gripe, detgir ikke lenger fra seg en lyd når man slår pådet.”
February 3, 2010 40
På hvilket grunnlag kan vi si at det smeltede voksstykket er det samme som det harde nårsansene forteller oss at det ikke har noenfelles egenskaper?
February 3, 2010 41
Sansene kan ikke si oss noe om identitet, men ved hjelp av fornuften innser vi lett at det vi ser ikke er to forskjellige objekter, men ett og samme objekt i henholdsvis fast og flytende form.
February 3, 2010 42
VokseksempeletEgenskaper før oppvarmingen:
Egenskaper etter oppvarmingen:
A, B, C … M, N, O…
Sansenes dom: Før ≠ etter (usant)
Fornuftens dom: Før = etter (sant)
February 3, 2010 43
Og dette perspektivet har en viktigimplikasjon: ”For når jeg slutter atvoksstykket eksisterer fordi jeg serdet, så følger det enda mer åpenbartat jeg selv eksisterer fordi jeg servoksstykket.”
February 3, 2010 44
”Og fordi jeg vet at ikke engang de ytrelegemer egentlig blir erkjent ved sanseneeller ved innbilningsevnen, men ene ogalene ved forstanden – ikke ved at manberører eller ser dem, men ved at manforstår dem – så vet jeg at intet erkjenneslettere eller mer innlysende enn min ånd.”
February 3, 2010 45
Ett av Descartes’ mange Gudsbevis
Fra Tredje Meditasjon (24):”Gudsbegrepet er [...] i meg før begrepet om meg selv. Hvorledes skulle jeg ellers begripe at jeg tviler, at jeg tilstreber noe, dvs. at noe mangler meg, at jeg ikke er fullkommen, hvis ikke forestillingen om et mer fullkomment vesen var tilstede i meg, og at det er i sammenligning med dette at jeg erkjenner min mangel?”
February 3, 2010 46
Gudsbevisets funksjon
Siden Gud er fullkommen, vil han også måtte være både allmektig, allvitende og ubetinget god. Gudsbeviset eliminerer derfor både demonargumentet og drømmeargumentet og gjenoppretter da tilliten til både tenkningen og sansningen.
February 3, 2010 47
I et univers kontrollert av en allmektig, allvitende og ubetinget god Gud er det ingen plass for verken demoner eller en grunnleggende mistillit til våre sanser.
February 3, 2010 48
Descartes’ to substanser
Res cogitans Res extensa
- Gud- Engler- Sjelen/bevisstheten
- Menneskekroppen- Dyrene- Plantene- Ting
February 3, 2010 49
Gud og englene er rene res cogitans og dyr, planterog ting er rene res extensa. Men mennesker er hybrider.Deres bevissthet tilhører res cogitans, mens kroppentilhører res extensa. Alt i res extensa kan beskrives og forklares mekanistisk. Men bevisstheten kan aldribeskrives eller forklares på denne måten.
February 3, 2010 50
Interaksjonen mellom sjel og legeme skjeri konglekjertelen (glandula pinealis).
[!?]
February 3, 2010 51
Mennesket og språket
Descartes mener at det ikke ville være muligå skille mellom et dyr og en dyrerobot hviskonstruktøren var flink nok. Men uansett hvornaturtro en menneskerobot var laget, ville detikke være vanskelig å skille mellom den og etvirkelig menneske.
February 3, 2010 52
Grunnen til at en menneskerobot alltid villebli avslørt, er dens manglende språk og fornuft. Men en dyrerobot ville ikke nødvendigvis bliavslørt siden det ikke er noen vesensforskjell på dyr og maskiner. Maskinenes deler og dyrenes instinkter gjør dem begge tilautomater.
February 3, 2010 53
Uansett hvor ”sløve og dumme” menneskerkan være, er det ingen som ikke er i stand tilå uttrykke noen av sine tanker i ord. Men selvom for eksempel papegøyer er utrustet medorganer som kan frembringe ord, er de helt uteav stand til ”å vise at de tenker det de sier”.
February 3, 2010 54
I motsetning til maskiners deler og dyrsinstinkter er fornuften ”et universelt redskap”som ikke er begrenset til bare å kunne utføreen bestemt type handling. Derfor kan ingenmaskiner eller dyr ”handle i alle livetssammenhenger”, slik mennesker kan.
February 3, 2010 55
En klokke kan måle tiden bedre enn etmenneske kan, og et dyr kan ha mangeferdigheter mennesker mangler, men utenfornuft er de likevel intet annet enn ting.
February 3, 2010 56
Menneskets fornuftssjel er ikke noe som bareoppholder seg i legemet, som styrmannen påen båt. Den er så nært forbundet med legemetat den også har følelser og drifter. Men siden denikke er avhengig av legemet for sin eksistens, kanden heller ikke være utgått fra materiens kraft.Den må derfor være skapt av Gud.
February 3, 2010 57
Og ”når man innser hvor forskjelligemenneskenes og dyrenes sjeler er, da fatterman meget bedre de grunner som bekrefter atvår sjel er av en natur som er helt uavhengigav legemet og følgelig ikke går til grunne meddette”.
February 3, 2010 58
”Og siden man ikke ser andre årsaker som kanødelegge den, ledes man naturlig til å slutte atden er udødelig”.
setracseD éneR
0561 - 6951
