Statsministerens kontor v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo

Oslo, 6. mars 2014 Regjeringens budsjettkonferanse 10.-12. mars 2014 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som organiserer om lag 1 700 tekniske entreprenør-bedrifter. Våre medlemmer leverer produkter og tjenester til private og offentlige kunder, bredt innen tekniske fag og til alle samfunnssektorer. Medlemmene sysselsetter i overkant av 33 000 ansatte. Våre medlemmer har over 4 000 løpende lærekontrakter. Vi takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens budsjettkonferanse. Enøk skattefradrag – revidert budsjett 2014 Vi ber Regjeringen innføre en skattefradragsordning for enøk i husholdningene i revidert budsjett 2014. Enøk-markedet svinger med årstidene og høst- og vintermånedene er de viktigste. Innføring av ordningen før inngangen til enøk-sesongen 2014 vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet. Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Alle som eier egen bolig, også de som er boligeiere gjennom kollektive eier-konstruksjoner, bør få nytte av en skattefradragsordning. De mest sentrale organisasjonene fra boligbyggelag, byggenæringen og miljøbevegelsen har laget et forslag til hvordan en skattefradragsordning kan bygges opp. Vi foreslår å definere enøk som tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller tiltak som reduserer klimagass-utslippene i tilknytning til private husholdninger. Definisjonen dekker det vi oppfatter som Stortingsflertallets intensjon med enøk-fradraget. Ordningen bør innrettes slik at skatteyterne får et fradrag i skatten for en gitt andel av enøktiltakets arbeids- og materialkostnader. En liste med forhåndsgodkjente tiltak gjør det enkelt og forutsigbart for husholdningene å se hvilke tiltak som gir skatterabatt. Vi foreslår et skattefradrags-nivå på 27 % og at det settes en maksimal skatterabatt på kr. 100 000 per husholdning pr år. Vi har foreslått små og store enøktiltak hvor de aller fleste vil finne tiltak som passer for sine boliger. For å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak legges begrensninger på hva som kan trekkes fra. Forslaget ble presentert for klima- og miljøminister Tine Sundtoft 24. februar 2014. Organisasjonene som står bak forslaget ber Regjeringen innføre skattefradrag for enøk i revidert budsjett 2014. Revisjon av Enovas mandat – statsbudsjettet 2015 Regjeringsplattformen er tydelig på at Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, sikre utfasing av fossil olje, fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering og innføre skattefradrag for enøktiltak i

husholdningene. I forbindelse med disse satsingene fremgår det at Enovas rolle skal gjennomgås for å målrette arbeidet bedre. Vi støtter regjeringens tilnærming og tiltak. Innføring av skattefradrag for enøk-tiltak i husholdningene vil erstatte deler av Enovas innsats rettet mot boligsektoren. Skattefradrags-ordningen kan imidlertid leve i god sameksistens med Enova, som da kan spisse satsingen på ambisiøse forbildeprosjekter, energieffektivisering i private og offentlige yrkesbygg, samt industri. Vi mener det er behov for å gjøre en endring av formålet i Enovas avtale. I gjeldene avtale mellom OED og Enova viser man til Enovas stiftelsesdokument, der det heter at Enova skal fremme en «miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon». Begrepet «miljø-vennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon» er imidlertid ikke entydig definert, noe som gir grunnlag for ulike tolkninger om hvilke konkrete tiltak Enova skal fremme. Den praktiske fortolkningen i gjeldene avtale er at Enova skal «styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser». Dette er en uheldig tolkning ettersom den gir signaler om at Enova skal stimulere til omlegging bort fra elektrisitetsbruk i Norge. Den finnes få energi-, miljø- og klimamessige argumenter for å stimulere til konvertering bort fra elektrisk energibruk. I perioden 2004-2011 har Norge hatt en gjennomsnittlig fornybarandel i elektrisiteten på 100,1 %. Resten av Europa har i perioden en stigende fornybarandel, fra et lavere utgangspunkt. Den norske fornybarandelen og EUs økende fornybarandel er i tråd med EUs langsiktige veikart for realisering av et fremtidig lavutslippssamfunn, der det fremgår at elektrisitetens rolle må styrkes. Elektrisiteten kan produseres fra en rekke null- eller lavutslipps-teknologier, den gir ingen miljø og klimakonsekvenser i sluttbruk og den kan erstatte store mengder fossilt energibruk, særlig til oppvarming og transport. I år med normal nedbør og temperatur har Norge et overskudd på fornybar kraft, både i form av effekt og energimengde. Som følge av ordningen med elsertifikater vil Norge trolig øke årlig fornybar kraft-produksjon med om lag 10 % frem mot 2020. Med utsikter til begrenset forbruks-vekst og økt satsing på energieffektivisering vil dette innebære at forsyningssikkerheten er vel ivaretatt, og bør således ikke lenger være en hovedprioritet for Enova. Enovas formål bør derfor endres mot en omlegging av eksisterende energibruk langs de to følgende dimensjoner:

• Mer effektiv energibruk • Konvertering av fossil energibruk til CO2-nøytrale alternativer

Vi vedlegger et notat hvor vi mer i detalj beskriver hvorfor og hvordan Enovas formål bør endres. Vi ber Regjeringen i Statsbudsjettet 2015 gi retning for hvordan Enova skal målrette arbeidet i tiden fremover. Energieffektiviseringsdirektivet og revidert bygningsenergidirektiv Den nasjonale høringsrunden knyttet til EUs energieffektiviseringsdirektiv, som erstatter tidligere energitjenestedirektiv og CHP-direktiv, ble avsluttet 30. januar 2013. Vi pekte i vår høringsuttalelse på nødvendigheten av en rask implementering av dette direktivet, som bygger opp under de viktige føringer som fremkommer i Stortingets klimaforlik i juni 2012. For å sikre forutsigbarhet i rammebetingelsene for energieffektivisering er det etter vårt syn helt nødvendig at et nasjonalt mål for energieffektivisering i bygg reflekterer direktivets ambisjons-nivå og krav. I Norge vil det mest hensiktsmessige og nærliggende være å bruke et nasjonalt mål som uttrykkes i energibesparelser eller sluttbruk.

Vi er bekymret over at den nasjonale implementeringen av EUs reviderte bygnings-energidirektiv tar så lang tid. Direktivet er helt klart EØS-relevant, som også energi-effektiviseringsdirektivet er, og begge direktiver vil sterkt bidra til økt fokus på kostnadseffektiv energiforvaltning i bygg. Et hovedproblem knyttet til sen implementering av disse direktivene er manglende forutsig-barhet for markedsaktørene. Næringslivet kommer derfor ofte for sent i gang med å bygge opp nødvendig kompetanse og utvikle nye og innovative løsninger. Dette hemmer viktig nærings-utvikling og verdiskaping. I lys av den økte importkonkurransen er dette meget uheldig. Norske aktører svekker med dette sin konkurransekraft sammenlignet med utenlandske aktører. Vi ber Regjeringen raskest mulig implementere energieffektiviseringsdirektivet og revidert bygningsenergidirektiv. Behov for økt satsing på velferdsteknologiske løsninger Det er i dag bred politisk og faglig enighet om behovet for å tenke nytt innen omsorgsfeltet, spesielt med tanke på at antall eldre i Norge øker kraftig de kommende tiårene. For å møte denne demografiske utviklingen kan ny teknologi bidra til å supplere og avlaste den kvalifiserte arbeidskraften innen omsorgsfeltet, som blir en knapp ressurs i årene fremover. Vi tenker da spesielt på velferdsteknologiske løsninger, samt IKT-løsninger som understøtter nye måter å organisere omsorgstjenestene på. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 (2012-2013), peker på morgendagens omsorgsomgivelser som ett av de sentrale områdene for innovasjon i omsorgstjenesten. Det ligger store mulighetene i å tilrettelegge boligen for alderdommen, slik at flest mulig kan leve trygge og verdige liv i egen bolig, så lenge som mulig. Stortingsmeldingen har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgs-tjenesten innen 2020. Det er etablert et Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene i regi av Helsedirektoratet, som en del av Omsorgsplan 2020. Rammen for tilskuddsordningen til kommunene var i 2013 28 mill. kroner, og er i 2014 34 mill. kroner. Det pågår i dag en storstilt innovasjonsdugnad i mange kommuner, og næringslivet bidrar aktivt for å utvikle nye løsninger som omsorgssektoren trenger. Man er på sikt avhengig av en større utbredelse og offentlig vilje til å ta i bruk de nye løsningene. Vi registrerer dessverre at det er økende gap mellom sentrale politiske føringer og vedtak, og det som skjer i mange kommuner og innad i næringslivet. Helsedirektoratet foreslår i sin fagrapport om implementering av velferdsteknologi (2012) en nasjonal satsing på velferdsteknologi, med en gjennomsnittlig økonomisk ramme på 120 mill. kroner over åtte år. Vi støtter Helsedirektoratets forslag. Det vil være den mest effektive og rasjonelle måten å sikre en storstilt innsats på området. Mye av teknologien er tilgjengelig, men kommunene og privatpersoner trenger økonomiske virkemidler for å ta den i bruk. Vi ber om at bevilgningene til statsbudsjettet for 2015 økes betraktelig, slik at langt flere kommuner kan da del i den nasjonale satsingen for velferdsteknologi.

Ekomsikkerhet og beredskap De siste årene har det norske samfunnet opplevd mange hendelser hvor samfunnets ekomnett har blitt satt på prøve. Alle ekombrukere, også de brukerne som fra juli 2014 får prioritering i mobilnettet, er avhengig av at ekomstasjoner og nett fungerer. Det gjelder også brukere av nødnett og kringkasting. Reiser vi noen kilometer utenfor de store byområdene så er i praksis nettelementer fra flere netteiere samlokalisert for å redusere kostnader og miljøpåvirkning. Det er felles føringsveier, felles fiberkabler, antennemaster og strømforsyning. Det er positivt i normaldriften, men det øker også sårbarheten. Når ekstremvær, branner og andre hendelser oppstår, kreves innsats fra ekomentreprenørene, som med sine ingeniører og montørstyrke rykker ut for å få stasjoner og nett tilbake til normal drift. Selskapene er bemannet for en drift som er optimalisert i henhold til kontrakter med kundene (ekomnetteiere). Konkurransen i dette markedet er meget hard. Når de virkelig store hendelsene oppstår er ikke entreprenørbedriftene dimensjonert med tilstrekkelig bemanning. Innen mange samfunnssektorer er beredskap for samfunnskritiske oppgaver og infrastruktur i større grad et offentlig ansvar. Kommunene har ansvar for en brann- og redningstjeneste som er bemannet for kriser. Statens vegvesen har beredskapsansvar for veinettet og Jernbaneverket for toglinjer og signalsystem. Innen ekomsektoren er ansvaret mer fragmentert. Myndighetenes vilkår i regelverk overfor eiere av ekomnett definerer minstekrav til beredskap. Bevilgningene fra staten til beredskapsformål er svært begrenset. Vi ønsker en debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas i dag og hvordan virkemiddelbruken kan utvikles, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering og regelverk. Vi mener også at staten bør ta et noe økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av – og som er vanskelig å legge på de enkelte ekomnetteiere. I Statsbudsjettet 2014 fikk Post- og teletilsynet (PT) økt sin bevilgning til post 70 telesikkerhet til 50 millioner kroner. Det er et steg i riktig retning. Vi ber nå Regjeringen i Statsbudsjettet 2015 gi et tydelig signal om at ekomsikkerhet og -beredskap skal gis ytterligere prioritet og trappe opp finansieringen av samfunnskritiske sikkerhets- og beredskapsoppgaver til 100 millioner kroner. Tilskuddet til lærlinger må økes for å nå målene i Samfunnskontrakten Våren 2012 inngikk de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskaps-departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet en Samfunnskontrakt med målsetting om å øke antall læreplasser med 20 prosent i 2015 sammenlignet med 2011. Det var også en målsetting å øke antallet voksne lærlinger og øke andelen som fullfører utdanningen med fag- eller svenneprøve. Våre medlemmer melder om økende behov for kvalifisert faglært arbeidskraft, og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft er økende. Det er nå viktig å sikre en god nasjonal rekruttering av arbeidskraft som holder høy kompetanse for å være konkurransedyktig på lengre sikt i et mer globalisert marked. Her spiller lærlingeordningen en særdeles viktig rolle. Indikatorrapporten 2014 viser dessverre at partene ikke ligger an til å nå målene for antall lære-kontrakter. Det må derfor et krafttak til i Statsbudsjettet 2015 for å få satsingen på rett vei.

Bedriftenes kostnader knyttet til arbeidskraft har økt kraftig de siste årene. Det representerer en betydelig konkurransemessig utfordring for mange bedrifter. I en slik situasjon trenger vi økt samspill mellom næringslivet og myndighetene. Økonomiske incentiver for å få bedriftene til å prioritere inntak av både lærlinger med ungdomsrett og voksenlærlinger, samt å øke etableringen av nye lærebedrifter, må prioriteres. Vi ber derfor Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 øke tilskuddet til lærlinger med kr. 30 000 og øke tilskuddet til nye lærebedrifter til kr. 100 000. Et slikt løft i tilskuddssatsene vil bidra til at opplæring i bedrift både blir kostnadsmessig mer i samsvar med kostnadene knyttet til opplæring i offentlig skole og vil gi gode incentiv til å øke antall nye lærekontrakter og nye lærebedrifter i tråd med Samfunns-kontraktens intensjon. Oppfølging av Stortingsmelding 20 – på rett vei Vi er godt fornøyd med at Regjeringen nå gjør en gjennomgang av de foreløpige resultatene av innføringen av Kunnskapsløftet. Med det vises også vilje til å foreta de endringene som er nødvendig for å skape en grunnopplæring som gir den enkelte en utdanning som holder høy kvalitet, og som gir elevene kompetansen de trenger for en karriere som fagarbeider, eller for videre studier. Norsk bedrifter har stort behov for kompetente og omstillingsdyktige fagarbeidere. Dagens arbeidsliv preges av rask teknologisk utvikling og endring. Det er en utfordring å utdanne fagarbeidere til dette arbeidslivet. Dagens fagarbeidere må ha en grunnutdanning som gir fleksibilitet slik at de kan møte endringer og raskt tilegne seg ny kompetanse. Samtidig skal det være fagspesialister som kan ivareta spesifikke oppgaver. Vi mener det er viktig å finne den rette balansegangen mellom skole og bedrift, og i dette trekke arbeidslivet tettere på utviklingene i fagområdenes utdanninger. Det er behov for forbedringer av dagens system og vi foreslår en struktur for norsk fagutdanning hvor ansvaret for det enkelte utdanningsprogram må ligge i de faglige rådene som er satt sammen av partene i arbeidslivet og skolerepresentanter. De faglige rådene må, innen avklarte overordnede rammer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, ha myndighet til å vedta læreplaner, dokumentasjonskriterier og modeller for gjennomføring av fag- og svenneprøver for egne fag. Vi ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 sette i gang et arbeid for å utvikle en modell for fagutdanning der partene i arbeidslivet i langt større grad enn i dag styrer utdanningen gjennom de faglige rådene for hvert utdanningsprogram. Gjennomgående dokumentasjonsordninger i fagutdanningen Våre medlemsbedrifter tilbyr den største andelen av læreplassene i elektrofagene. Våre fag har forskriftfestede kvalifikasjonskrav på fagbrevnivå og det stilles strenge krav til dokumentasjon av kompetanse for å jobbe selvstendig som fagarbeider. Vi vurderer at utdanningene i hovedsak er godt tilpasset bransjens faglige behov. Læreplanene gir mulighet til lokal og individuell tilpasning av undervisning og opplæring. Det er positivt, men betyr også at den enkeltes kompetanse og praksis kan variere. Når fagene er underlagt forskriftsfestede kvalifikasjonskrav kan det også gi utfordringer. Vi har i mange år arbeidet for å få til en bedre dokumentasjonsordning for utdanningen, som synliggjør både faglig bredde og profesjonsområde i den enkeltes teoretiske og praktiske opplæring.

Vi ber Regjeringen starte et arbeid med gjennomgående dokumentasjon i fagutdanningen, og utarbeide forslag til nasjonal standard for hva som skal dokumenteres og hvordan. Standarden bør synliggjøre prinsipielle krav og må gi mulighet for å tilpasse dokumentasjonen i de ulike utdanningsprogram i tråd med de rammebetingelser utdanningene er underlagt. --- Vi ser frem til en positiv behandling av våre innspill og ønsker dere en god budsjettkonferanse. Med vennlig hilsen Norsk Teknologi

Tore Strandskog Direktør næringspolitikk 2 vedlegg

Organisasjonen som står bak

Forslag til

Skattefradrag for enøk

Oslo, 24. februar 2014

Oppsummering av forslag til Skattefradragsordning for enøk-tiltak

24. februar 2014

Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En

skattefradragsordning for enøk-tiltak vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer

energismarte. Alle som eier egen bolig, også gjennom kollektive eierkonstruksjoner, kan enkelt ta nytte av en

skattefradragsordning. Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne får et fradrag i skatten for

en gitt andel av enøk-tiltakets arbeids- og materialkostnader. Vi foreslår et skattefradragsnivå på 27 % og

at det settes en maksimal skatterabatt på kr. 100 000 pr husholdning pr år.

Forhåndsgodkjente tiltak

En liste med forhåndsgodkjente tiltak gjør det enkelt for husholdningene å se hvilke tiltak som gir

skatterabatt. Det settes et ambisjonsnivå på tiltakene som vil gi betydelige energibesparelser og / eller

utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene.

Listen inneholder små og store enøk-tiltak hvor de aller fleste vil finne tiltak som passer for sine boliger. For

å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak

legges begrensninger på hva som kan trekkes fra.

Sameksistens med Enovas ordninger

En skattefradragsordning for enøk-tiltak vil utfylle Enovas

ordninger for boligrådgivning og for omfattende

oppgradering.

Enovas ordninger som gir støtte til enkelttiltak til

husholdninger fases ut og erstattes av

skattefradragsordningen. Det er for å unngå to nasjonale

parallelle ordninger, der Enova-programmet er

søknadsbasert mens skattefradragsordningen er

rettighetsbasert og enklere tilgjengelig for langt flere.

Kontroll og sanksjoner

For å unngå misbruk av ordningen føres det kontroll i flere

nivåer. Det stilles bl.a. krav til utførende foretak. Ved

innrapportering til ligningsmyndighetene bygges det inn

kontrollmekanismer. I tillegg vil kan ligningsmyndighetene

føre kontroll gjennom stikkprøver, både hos sluttbruker

som har fått utført tiltak og foretakskontroll.

Det må være kraftige sanksjoner tilgjengelig, slik at de

som prøver å jukse med skattefradraget får krav om

tilbakebetaling og andre reaksjoner. Det kan også stilles

krav om at autorisert revisor årlig skal gjennomgå

foretakenes dokumentasjon og påse at reglene er fulgt.

Vi som står bak

De mest sentrale organisasjonene fra boligbyggelag,

byggenæringen og miljøbevegelsen står bak forslaget.

Slik kan skattefradragsordningen virke* :

Husholdningen orienterer seg i markedet,

innhenter evt. rådgivning og tilbud, og bestiller

godkjent enøk-tiltak fra et lovlig foretak.

Utførende foretak innhenter opplysninger, bl.a.

om tiltakskostnad skal fordeles på flere

skatteytere i husholdningen.

Foretaket har ansvar for å melde inn opplysninger

til ligningsmyndighetene. I boligselskap håndteres

fordelingen av forretningsfører.

Foretaket utfører tiltaket og fakturerer

sluttkunden med 27% skatterabatt .

Foretaket melder inn krav om restutbetaling

(27%) fra ligningsmyndighetene.

Innmeldte krav behandles fortløpende og

utbetaling foretas innen 10 dager.

Ligningsmyndighetene sender ett brev til

foretaket når utbetalingen er gjennomført og ett

brev til privat(e) skatteyter(e) i husholdningen

med opplysninger om preliminær

skattereduksjon. Skatteyter bes kontrollere at

opplysninger om utførte tiltak og kostnader er

korrekt.

I den forhåndsutfylte selvangivelsen fremgår også

opplysninger om tiltak og skattereduksjon.

Dersom alle opplysninger er korrekt, er

skattefradraget i orden.

*Med "fakturamodell", se notat for beskrivelse.

24. februar 2014

1

Skattefradrag for enøk: Bakgrunn for notatet

Hensikt Sentrale organisasjoner i byggenæringen og miljøbevegelsen ønsker med notatet å bidra til rask innføring av

en skattefradragsordning for enøk i husholdningene, slik Stortingets vedtok i desember 2013.

Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En

skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. I

notatet presenteres forslag til forhåndsgodkjente enøk-tiltak som bør kvalifisere for skattefradrag.

Enøk-markedet svinger med årstidene og høst- og vintermånedene er de viktigste. Når enøk-ordningen

presenteres fra myndighetene må forbrukerne samtidig få informasjon om når ordningen kommer, hvilke

tiltak som kvalifiserer for skattefradrag og hvordan forbrukeren skal gå frem. En rask og forutsigbar innføring

vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet.

Avsendere Følgende organisasjoner står bak notatet (for nærmere beskrivelse, se bak i notatet):

Byggenæringens Landsforening (BNL)

Norsk Teknologi

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Bellona

Naturvernforbundet

Zero Emission Resource Organisation (ZERO)

Bakgrunn I samarbeidserklæringen mellom de fire borgerlige partiene og i regjeringserklæringen fra Høyre og

Fremskrittspartiet slås det fast at partiene vil innføre et skattefradrag for enøk-tiltak i hjemmet. I en felles

pressemelding før valget 2013 begrunnet partiene ordningen med å gjøre det lettere og mer lønnsomt for

hver enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

I energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 (5. des. 2013) fremmet et

flertall i komiteen følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med skattefradrag for

ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015».

Innstillingen ble behandlet og det nevnte forslaget vedtatt i Stortinget (12. des. 2013).

I saksfremstillingen (innstillingen) understreker flertallet viktigheten av at regjeringen arbeider raskt med

etablering av ordningen slik at man unngår midlertidig svikt i enøk-markedet i påvente av det varslede

skattefradraget. Flertallet mener ordningen med skattefradrag for enøk-tiltak må være enkel å administrere

for ligningsmyndighetene og enkel å forholde seg til for skatteyterne.

Definisjon av enøk Vi foreslår å definere enøk som tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller tiltak som reduserer

klimagassutslippene i tilknytning til private husholdninger. Definisjonen dekker det vi oppfatter som

Stortingsflertallets intensjon med enøk-fradraget.

24. februar 2014

2

Følgende er inkludert:

Enkelt-tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet i husholdningene

Enkelt-tiltak som reduserer behovet for tilført energi til husholdningene

Enkelt-tiltak som faser ut fossil energibruk og kortlivede klimagasser i tilknytning til husholdningene

Denne definisjonen avviker fra det som historisk har vært omtalt som enøk, uten at det bør ha noen praktisk

betydning. Det viktigste er at hensikten blir møtt med ordningen, nemlig bredt å stimulere private

husholdninger til å prioritere energi- og klimatiltak når boligene oppgraderes.

Noen enøk-tiltak kan redusere luftvekslingen og slik forringe inneklimaet med risiko for helseplager og

bygningsmessige skader (fukt/heksesot). I slike tilfeller kan det i tiltaksbeskrivelsene og veiledermateriellet

defineres minstekrav slik at utførende for disse tiltakene påser at tilfredsstillende inneklima blir ivaretatt.

Skattefradrag for enøk: Forslag til ordning

Målgrupper Vi anbefaler at målgruppe for Skattefradrag for enøk er husholdninger som eier egen privatbolig eller er

boligeier gjennom boligselskap (sameier, borettslag, aksje- og andelsselskap). Vi anbefaler at fritidsboliger

ikke omfattes av ordningen.

Boligselskaper representerer til sammen mer enn 20 % av den samlede boligmassen i Norge, og enøk-

investeringer som foretas gjennom kollektive eierkonstruksjoner ligger godt til rette for å bli inkludert i

ordningen på lik linje med eneboligeiere. De administrative systemer som håndterer de skattemessige

fordelinger til beboerne i boligselskaper finnes, og det er lang tradisjon for at beboere i boligselskaper

likestilles skattemessig med eneboligeiere i Norge. Likningen som springer ut av fellesaktivitetene i slike

selskapskonstruksjoner, skjer på den enkelte beboers hånd etter lovmessig fastsatte fordelingsnøkler.

Hva kan trekkes fra – og hvor mye gis som skatterabatt Vi anbefaler at tiltakets kostnad for arbeider og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Ved å

omfatte både arbeid og materialer møter ordningen best den uttalte energi- og klimapolitiske hensikten.

Ved å inkludere arbeider sikres dessuten at arbeidet blir utført av kvalifiserte utførende hos lovlige foretak.

På sikt kan det vurderes om enkelte enkle tiltak kan utføres av boligeiere.

Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne (i dette tilfellet husholdningene) får et fradrag i

skatten for en gitt prosentsats av utgiftene, begrenset til et maksimalt beløp per husholdning pr år. Vi har

vurdert at fradraget bør ligge over 25 % for at ordningen skal være utslagsgivende for å gjennomføre et eller

flere enøk-tiltak. Ved å sammenligne mot det allerede etablerte fradragsnivået på alminnelig inntekt,

foreslår vi et skattefradragsnivå på 27 %.

De følgende eksemplene beskriver to typiske enøk-tiltak som kan støttes av ordningen.

24. februar 2014

3

En slik innretning med skatterabatt er kun ment som et forslag fra vår side. Vi er åpne for andre innretninger

for implementering i skattesystemet. Valg av innretning og hvordan krav om skattefradrag skal meldes må

altså avklares. Vi deltar gjerne i dialog med myndighetene om dette.

Vi anbefaler at skattefradraget begrenses oppad, maksimal skatterabatt kan eksempelvis være kr. 100 000 pr

husholdning pr år. Vi anbefaler at fradragsretten knyttes til husholdningen for bl.a. å sikre lik fordeling i

boenheter i boligselskaper. Husholdningens dokumenterte kostnader fordeles da på personlige skatteytere i

husholdningen etter eierbrøk (slik vi kjenner fra f. eks fordeling av gjeld, renter og driftskostnader).

Den foreslåtte innretningen passer med en oppgjørsform hvor skatteyter fører kostnadene på egen

selvangivelse. Vi anbefaler likevel at myndighetene så raskt som mulig vurderer en ordning tilsvarende den

svenske "fakturamodellen", som ytterligere kan senke terskelen for forbrukerne å benytte ordningen.

Fakturamodellen, slik den er brukt i Sverige, betyr at det er utførende foretak som krever inn skattefradraget

mens forbrukeren får skatterabatten direkte fratrukket på faktura for leverte produkter og tjenester. Den

foreslåtte innretning passer også med en fakturamodell som oppgjørsform.

Skattefradrag for enøk: Godkjente tiltak

Tiltaksliste og minstekrav

En ordning der husholdninger mottar skattefradrag for enøk-tiltak må være enkel og ubyråkratisk. Ordningen

må også være tilgjengelig for flest mulig beslutningstakere som eier egen bolig eller eier bolig gjennom

kollektive eierkonstruksjoner. I dette kapitlet presenterer vi forslag til forhåndsgodkjente minimumstiltak

som kan kvalifisere for skattefradrag.

Disse forhåndsdefinerte tiltakene er lagt på et ambisjonsnivå som vil medføre betydelige energibesparelser

og/eller utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene.

Det er imidlertid ønskelig at ordningen skal fremme tiltak som er bedre enn det man normalt ville ha gjort.

Eksempel 1: Utskifting av vinduer i enebolig:

Husholdning i enebolig skifter ut 15 stk. eldre vinduer (U-verdi 2,8) med trelags isolerute (U-verdi 1,0).

Pris materialer (inkl. mva.): kr 75 000,-

Pris arbeid (inkl. mva.): kr 60 000,-

Sum: kr 135 000,-

Skattefradrag (27%): kr 36 450,-

Pris etter skatterabatt: kr 98 550,-

Eksempel 2: Utskifting av lysarmaturer i boligblokk:

Borettslag skifter ut 50 stk. eldre T8 lysarmatur (3x36W) med T5 (2x35W) i fellesarealer (oppgang/garasje).

Pris materialer (inkl. mva.): kr 60 000,-

Pris arbeid (inkl. mva.): kr 20 000,-

Sum: kr 80 000,-

Skattefradrag (27%): kr 21 600,-

Pris etter skatterabatt: kr 58 400,-

24. februar 2014

4

Forhåndsgodkjente tiltak må tilfredsstille noen tiltaksspesifikke minstekrav for teknisk ytelse og

kompetansekrav til foretak og utførende. For øvrig forutsettes det at alle tiltak oppfyller alle krav i teknisk

forskrift og øvrig relevant regelverk, og at eventuelle konsekvenser for f.eks. inneklima er ivaretatt.

For å unngå at tiltaket skal inkludere høye følgekostnader i forhold til energigevinst kan det for enkelte tiltak

legges begrensninger på hva som kan trekkes fra.

Tabellen under angir tiltak som bør inkluderes i ordningen fra oppstart.

Tiltakskategori Krav til tiltak Kompetansekrav utførende foretak

Isolering yttervegg 1 Tilleggsisolering med minst 102 cm isolasjon inkl. tettetiltak.

Tiltaksklasse 1 iht Plan- og bygningsloven

Isolering tak/loft1 Tilleggsisolering med minst 202 cm isolasjon inkl. tettetiltak.

Tiltaksklasse 1

Gulv/etg.skiller1 Tilleggsisolering med minst 102 cm isolasjon inkl. tettetiltak.

Tiltaksklasse 1

Vinduer/dører 1 Skifte til vinduer/dører med U-verdi minst 1,0 W/m2K. 3

Tiltaksklasse 1

Kanaler og rør Tilleggsisolering av distribusjonssystemet for vannbåren varme, tappevann og tekniske installasjoner i boligblokker med minst 20 mm isolasjon.

Tiltaksklasse 1

Boligventilasjon, herunder kanalsystemer, aggregat og anlegg for balansert ventilasjon.

Minimum 80 % årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg for balansert ventilasjon. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): ≤ 2,5 kW/(m 3 /s).

Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett.

Avtrekksvarmepumpe Tiltak iht NS 3031:2007/A1:2011 (utdypes).

Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett.

Varmegjenvinning gråvann

Minimum 50 % varmegjenvinning dusj eller 30 % total virkningsgrad.

Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett.

Energieffektive belysningskilder i fellesarealer

Gjelder kun faste installasjoner i fellesareal i borettslag og boligsameier. Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden maks 4 W/m². Må tilfredsstille kvalitetskravene for belysning i NS-EN 12464-1

Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker

Lysstyringssystem i fellesarealer

Gjelder kun faste installasjoner i fellesarealer i borettslag og boligsameier. Styringssystemet skal gi behovsstyring ved tilstedeværelse og/eller dynamisk dagslysstyring.

Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker

24. februar 2014

5

Styringssystem til varmesystem

Tidsstyring av temperatur i minst tre soner som kan kontrolleres uavhengig av hverandre. Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall. Måle- og styringssystemer som dekker flere energiformål utover varme (integrerte systemer), kvalifiserer også i ordningen.

Tiltaksklasse 1. Registrert elektroinstallatør ved elektriske installasjoner Utførende må ha fagbrev i relevante fag

Luft-luft varmepumpe Installasjon av varmepumpe med energimerke A eller bedre (kaldt klima).

F-gass sertifisering

Luft-vann og Berg-/sjø/-jordvarmepumpe

Krav til måling av energibruk (elektrisitet) og energiproduksjon (varme). F.o.m. september 2015 gjelder krav om energimerke A eller bedre (kaldt klima).

F-gass sertifisering

Solenergi (alle teknologier)

Solvarme: installasjoner som er integrert med boligens løsning for oppvarming av tappevann og/eller løsning for romoppvarming. Solceller: PV-systemer må kobles til bygningens elektriske anlegg.

Tiltaksklasse 1. Registrert elektroinstallatør ved PV-installasjoner Utførende må ha fagbrev i relevante fag

Ladepunkt elbil i boligselskap

Gjelder kun faste installasjoner i fellesarealer eller garasjeanlegg i borettslag og boligsameier. Etablering av ladepunkt med vern og styring for effekt og tid for elbillading.

Registrert elektroinstallatør Utførende må ha fagbrev som elektriker

Utskifting av vedovn

Utskifting av eldre ildsted (eldre enn 1998) med et rentbrennende ildsted med maks utslipp 5 gram. Melding om utført kontroll av ildstedsmontering skal sendes kommunen.

Tiltaksklasse 1. Kvalifisert montør/kontrollør,

Utfasing av fossil varme Rensing og fjerning av eksisterende kjel/kamin og tank. Skattefradraget varer kun ut 2019.

Relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett. Jmf. forurensingsforskriften

Pellets- og vedkjel, inkl kamin med vannkappe.

Installasjon av pellets- og vedkjel inkl. kamin med vannkappe.

Kvalifisert montør/kontrollør

1 Dersom det av verneverdige årsaker ikke er teknisk forsvarlig å tilleggsisolere med de angitte isolasjonstykkelser (eller

tilsvarende isolasjonsverdi) kan det fravikes i forhold til angitte minimumskrav. Må i så tilfelle foreligge

dokumentasjon som bekrefter dette.

2 Tiltaket er beskrevet med en gitt isolasjonstykkelse. Denne tykkelsen representerer dagens "normale"

varmekonduktivitet i området 0,033 – 0,038 W/mK. Om det velges isolasjonstyper med betydelig lavere

konduktiviteter enn dette, gis det fradrag for bruk av slik isolasjon med tilsvarende isolasjonsverdi som denne oppgitte

tykkelsen av dagens standardisolasjon.

3 Tiltakskategorien inkluderer også skifte av komponenter, eksempelvis kun skiftning av glass fra 2 lags glass til 3 lags

energiglass.

24. februar 2014

6

Den endelige tiltakslisten kan utarbeides i nært samarbeid med nærings- og miljøorganisasjonene, og

eventuelt også forbrukermyndighetene.

Vedlikehold av tiltakslisten

Teknisk utvikling, markedsadopsjon og endringer i kvalifikasjonsordninger tilsier at tiltakslisten må revideres

jevnlig. Ved revisjoner kan det være aktuelt å endre tekniske ytelseskrav til tiltak, og det kan være aktuelt å

inkludere nye tiltakskategorier.

Eksempel på tiltakskategorier som må utredes nærmere før disse kan inkluderes i tiltakslisten:

Tiltakskategori Krav til tiltak Kompetansekrav

Individuell måling og avregning av vannbåren varme

Utredes

Utredes

Energioppfølgingssystem for bolig

Utredes Utredes

Energieffektiv varmtvannsbereder

Utredes Utredes

Behovsstyring boligventilasjon

Utredes Utredes

Naturlig ventilasjon - hybridløsninger

Utredes Utredes

Det bør opprettes et råd der nærings- og miljøorganisasjonene bidrar i vedlikehold av tiltakslisten.

Sameksistens med bl.a. Enovas støtteprogrammer I dag kan Enova gi støtte til boligrådgivning og gjennomføring av omfattende oppgradering av bolig.

Støtte til omfattende oppgradering gis etter søknad, og kun de mest ambisiøse prosjektene kvalifiserer for

støtte. Alle tiltak for å nå fastsatte mål må gjennomføres samtidig. Denne ordningen ble innført mai 2013, og

foreløpig er det for tidlig å si om ordningen er vellykket eller ikke. Men som de fleste andre ordninger fra

Enova, skal Enova støtte forbildeprosjekter.

Enova gir også støtte, etter søknad, til utfasing av oljekjel, etablering av fornybar vannbåren varme,

investering i solfangeranlegg og sentralt varmestyringssystem i eksisterende boliger. En oversikt fra 2012

viser at ordningen med støtte til enkelttiltak mottok vel 6500 søknader og at de fleste av søknadene ble

godkjent. En evaluering av ordningen (Rambøll, 2010) og en rapport fra SSB (SSB notat 67/2012) viser at

omkring 55 – 60 % av tilsagnene som er gitt ikke blitt benyttet av tilskuddsmottaker.

Vi foreslår at ordninger der Enova gir støtte til enkelttiltak til husholdninger fases ut og erstattes av

skattefradragsordningen for enøk-tiltak. Dette for å unngå to nasjonale parallelle ordninger med formål om å

redusere/omlegge energibruken i norske husholdninger der Enova-programmet er søknadsbasert mens

skattefradragsordningen er rettighetsbasert og enklere tilgjengelig for langt flere. Støtteordningen til

ambisiøs oppgradering av boliger og støtte til energirådgivning må bestå og videreutvikles.

Vi mener Enova skal spille en aktiv og viktig rolle med å gi informasjon til husholdningene om enøk og

skattefradragsordningen. Enova bør opprettholde sin tjeneste «Enova svarer», samt beholde sitt

markedsføringsbudsjett rettet mot husholdningene. Tilsvarende bør Husbanken opprettholde sine tjenester

og støtteordninger for kompetanse- og forbildeprosjekter, og for tilstandsvurdering av boligselskaper.

24. februar 2014

7

Klimaforliket slår fast at det i 2020 vil være forbudt å varme opp husholdningene med fossil oppvarming. For

at de 150.000 huseierne som i dag har fossil oppvarming, bør det vurderes om Enova skal tilby en vrakpant

på oljekjel, kamin og tank. Denne særordningen vil da kun vare ut 2019.

Forbrukerne må gjøres oppmerksom på at det ikke gis skattereduksjoner på tiltak som har fått støtte andre

steder, for eks fra Oslo kommunes klima- og energifond. Kontrollmekanismer må her utvikles, for eksempel

etter dagens modell mellom Enova og kommunale enøk-fond.

Energirådgivning til boligeiere Siden ordningen legger til grunn muligheten for energioppgradering av boliger med enkelttiltak, er det viktig

at utførende gir veiledning både utfra boligens tilstand samt nytteverdi i forhold til energibesparelser og for

å sikre tilfredsstillende inneklima når flere enkelt-tiltak gjennomføres etter hverandre. For mange boligeiere

kan det være fornuftig å be en kvalifisert energirådgiver om å lage en plan for hva som bør prioriteres når

man skal starte en oppgradering. Ved valg av rådgivning må denne inkludere både byggetekniske tiltak samt

de installasjonstekniske tiltakene. Rådgivning fra kvalifisert energirådgiver skal ikke være obligatorisk for å

utløse skattefradrag for enkelttiltak. Det er viktig for å unngå at det introduseres en barriere for bruk av

skattefradragsordningen i markedet.

Enova forvalter allerede en støtteordning for boligrådgivning med opptil 50 % støtte. Det foreslås derfor ikke

innført en egen obligatorisk rådgivning for enøk-fradragsordningen, men at denne ordningen kan

videreutvikles slik at lovlige og kvalifiserte foretak (iht tiltakslisten) kan utvikle kompetanse for å yte

rådgivningstjenester. I tilknytning til ordningen bør det utarbeides egne kursmoduler direkte knyttet til enøk-

ordningen med fokus på praktiske løsninger og trinnvis oppgradering. Opplæringen bør rettes direkte mot de

utførende og byggevarehandelen som typisk vil være de mest naturlige møtepunktene når husholdningene

vurderer større eller mindre energitiltak. Avsenderne av notatet kan bidra i utvikling av

informasjonsmateriell og anvisninger knyttet til enøk-ordningen.

Kompetanse Ved fastsetting av kompetansekrav benyttes eksisterende offentlige godkjennings-/kvalifikasjonsordninger

for foretak og utførende personell.

For byggetekniske tiltak på småhus må kompetansenivået for det (ansvarlig) utførende foretak ligge på

tilsvarende nivå som tiltaksklasse 1 for søknadspliktige tiltak etter Plan- og bygningsloven for småhus. For

større boligbygg, må kompetansen vurderes utfra hvilke tiltak som skal utføres, men det anbefales at samme

system benyttes her, dvs. kompetansen følger tiltaksklassen som for tilsvarende søknadspliktige tiltak.

Generelt bør følgende krav gjelde til foretak:

Lovlig foretak.

Registrert i relevant offentlige kvalifikasjonsregister (bransjeavhengig).

Krav til utførende:

Tilfredsstille relevante eksisterende krav til den aktuelle type tiltak (fag-/bransjeavhengig).

I enkelte tilfeller sertifisering (når myndighetene krever dette).

Se kravene formulert i for de enkelte tiltak i tabellen.

24. februar 2014

8

Skattefradrag for enøk: Dokumentasjon, kontroll og sanksjoner Ved å stille krav til utførende foretak innebærer det at foretaket også oppfyller en rekke administrative krav

til kompetanse, HMS og kvalitetssikring. Foretakene må tilfredsstille de krav som stilles til dokumentasjon

både ved innsending av krav om skattefradrag og ved tilsyn.

For å sikre god kvalitativ gjennomføring må alle enøk-tiltak kunne dokumenteres:

At krav til energieffektivisering (materialer/forhåndsgodkjent løsning) er tilfredsstilt

At krav til kompetanse hos utførende bedrift er tilfredsstilt

At krav til utførende foretak er tilfredsstilt

Som nevnt anbefaler vi at myndighetene vurderer en ordning tilsvarende den svenske fakturamodellen.

Erfaringene med innmeldingsordningen er gode i Sverige, den administrative byrden er liten og det er

innebygget kontrollmekanismer. I en slik ordning kan, kort fortalt, fremgangsmåten fra bestilling av enøk-

oppdrag til endelig oppgjør være:

Husholdningen orienterer seg i markedet, innhenter evt. rådgivning og tilbud, velger tilbyder og

bestiller godkjent enøk-tiltak fra lovlig foretak.

Foretaket har ansvar for å innhente opplysninger om boligen og om tiltakskostnad skal fordeles på

flere skatteytere. Foretaket har ansvar for å innberette korrekte opplysninger til

ligningsmyndighetene. I boligselskap håndteres fordelingen av forretningsfører.

Foretaket utfører tiltaket og fakturerer sluttkunden for tiltaket, med 27% skatterabatt.

Foretaket melder inn krav utbetaling av skattefradraget (27%) fra ligningsmyndighetene. Innmeldte

krav behandles fortløpende og utbetaling foretas innen garantert tid, for eks 10 dager som i Sverige.

Foretaket tar vare på nødvendig dokumentasjon om at tiltaket faktisk er gjennomført, eksempelvis i

form av bilder før og etter tiltaket.

Ligningsmyndighetene sender ett brev til foretaket når utbetaling er gjennomført og ett brev til

privat(e) skatteyter(e) i husholdningen med opplysninger om at han/hun/de har fått preliminær

skattereduksjon knyttet til det utførte enøk-tiltaket. Skatteyter bes kontrollere at opplysninger om

utførte tiltak og kostnader er korrekt.

Ny kontroll oppnås gjennom forhåndsutfylt selvangivelse for ligningsåret, hvor også opplysninger om

tiltak og skattereduksjon fremgår.

Fakturamodellen har innebygget en kontrollmekanisme ved at skatteytere mottar brev og forhåndsutfylt

selvangivelse fra ligningsmyndighetene. Dersom opplysningene ikke er korrekte vil skatteyter være forpliktet

å melde fra.

I tillegg kan ligningsmyndighetene føre kontroll gjennom stikkprøver, både hos sluttbruker som har fått

utført tiltak og kontroll hos foretaket. I regelverket må det legges inn en sanksjonsmulighet slik at de som evt

prøver å jukse med skattefradraget får krav om tilbakebetaling og evt andre reaksjoner (eks. tilleggsskatt for

personlig skatteyter og at foretaket mister retten til å levere enøk-tiltak med skattefradrag i nye prosjekter).

Om ønskelig, og som alternativ/supplerende kontrollmekanisme, stiller avsenderne av notatet seg åpne for

at utførende foretak må fremlegge fakturadokumentasjon om gjennomførte enøk-tiltak i kalenderåret i

samband med årsregnskapet som skal revideres av autorisert revisor (tilsvarende krav finnes i andre

skatteincentivordninger, eksempelvis i Skattefunn). Revisor vil da kunne gjennomgå kunde- og

tiltaksdokumentasjon og påse at de skattelovmessige reglene er fulgt.

24. februar 2014

9

Organisasjonene som står bak notatet:

Byggenæringens Landsforening (BNL) er en nærings- og arbeidsgiverpolitisk organisasjon for

bedrifter i byggenæringen. BNL er en paraplyorganisasjon for 14 bransjer som har ca 4 000

medlemsbedrifter og sysselsetter nesten 70 000 ansatte. BNL organiserer både industribedrifter,

utøvende håndverkere, entreprenører og eiendomsaktører.

Norsk Teknologi er en landsforening i NHO som organiserer 1 700 tekniske entreprenørbedrifter

med om lag 35 000 ansatte. Norsk Teknologis medlemsbedrifter tilrettelegger og installerer tekniske

anlegg i bygg, herunder anlegg for oppvarming, ventilasjon, belysning, kommunikasjon, sikkerhet,

styring og automatisering for effektiv energiforvaltning.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for norske boligbyggelag. 50

boligbyggelag er tilsluttet NBBL. Disse har 900 000 medlemmer og forvalter 440 000 boliger i 10 000

boligselskap over hele landet.

Bellona er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som har som formål å begrense klimaendringer, hindre

forurensning og arbeidet for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.

Naturvernforbundet er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon som feirer 100 år i 2014. Vi er

en demokratisk medlemsorganisasjon med mer enn 20 000 medlemmer og over 100 fylkeslag og

lokallag i hele landet. Naturvernforbundet jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og

naturvern, men spesielt med områdene naturvern, klima, energi og samferdsel.

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å

begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel

uten å skade miljøet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all

energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og

naturmangfold.

24. februar 2014

10

Vedlegg: Utdypende beskrivelse av enkelte tiltak på tiltakslisten.

Forslagene til tiltak har ambisjonsnivå som vil medføre betydelige energibesparelser og/eller

utslippsreduksjoner, samtidig som de ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre tiltakene.

Ordningen skal fremme tiltak som er bedre enn det man normalt ville ha gjort.

Når alle de såkalt passive tiltakene som tilleggsisolering, skifte eller utbedring av vinduer, reduserte

luftlekkasjer og varmegjenvinning av ventilasjonsluft er gjennomført, vil samlet energibesparelse for svært

mange oppgraderingsprosjekter være på omtrent samme ambisjonsnivå som Enovas nivå 2 i dagens

tilskuddsordning. De aktive tiltakene som eksempelvis solfangere/solceller, energieffektiv belysning i

fellesarealer, varmestyringssystemer og varmepumpe vil redusere behovet for kjøpt energi ytterligere.

Vegger: Tilleggsisolering med minst 10 cm isolasjon

Ved en typisk renovering av yttervegger legges ny vindsperre samt at det etterisoleres med 5 cm isolasjon.

Dette innebærer at en slik lite ambisiøs løsning forsinker en mer ambisiøs oppgradering med minst 30 år,

dvs. en energi-lock-in-effekt på 30 år. Det er derfor viktig at det velges løsninger som er noe mer ambisiøs

enn normalt for å oppnå god energieffektivitet når det gjøres tiltak, men at kravene ikke er så ambisiøse og

kostbare at man velger bort tiltakene.

Tilleggsisolering av vegger med minst 10 cm vil utløse et skattefradrag uavhengig av eksisterende standard.

Dette innebærer at for uisolerte eller svært dårlig isolerte vegger, eller om man har større ambisjoner enn

dette minimumskravet, vil det kunne være aktuelt å isolere ytterligere. Disse ekstrakostnadene vil da også

kunne inngå i fradragsordningen. Ordningen inkluderer både utvendig, innvendig tilleggsisolering samt og

innblåsing i hulrom.

I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer gjennom veggen med

tilhørende overganger.

Forenklet angis kravet som 10 cm isolasjon, der man har tatt utgangspunkt i varmekonduktivitet. Denne

tykkelsen representerer dagens "normale" varmekonduktivitet i området 0,033 – 0,038 W/mK. Om det

velges isolasjonstyper med betydelig lavere konduktiviteter enn dette, gis det fradrag for bruk av slik

isolasjon med tilsvarende isolasjonsverdi som 10 cm av dagens standardisolasjon.

I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer gjennom veggen med

tilhørende overganger.

Tak: Tilleggsisolering med minst 20 cm isolasjon

Tilleggsisolering av tak med minst 20 cm utløser et skattefradrag uavhengig av eksisterende standard.

Tiltaket vil både gjelde tilleggsisolering av selve takflaten, men også isolering av etasjeskiller eller knevegger

mot kaldt loft.

Tilsvarende som for vegger kan det være aktuelt å isolere ytterligere, og disse ekstrakostnadene vil da også

inngå i fradragsordningen. Innblåsing med løsull inngår også i ordningen. 20 cm ekstra isolasjon vil for de

fleste tilfeller være tilstrekkelig for å oppnå Enovas nivå 2 i dagens tilskuddsordning sammen med øvrige

tiltak.

24. februar 2014

11

Det kan bemerkes at for boliger med skråtak vil dette nivået i de fleste tilfeller være for ambisiøs siden

tilgjengelig takhøyde er begrenset. Men for å holde forslaget tilstrekkelig enkelt, velges kun et støttenivå. For

mange boliger med A-takstol eller andre former for knevegger, er det mulig å isolere mer i disse områdene

enn akkurat i skråtaket.

I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer i tilknytning til taket med

tilhørende overganger.

Gulv: Tilleggsisolering med minst 10 cm isolasjon

Tilleggsisolering av golv eller etasjeskiller med minst 10 cm utløser et skattefradrag uavhengig av

eksisterende standard. Tiltaket vil gjelde for både gulv mot friluft, mot bakke og etasjeskille mot kald kjeller.

Begrensningen om det er mulig å tilleggsisolere vil kunne ligge i tilgjengelig takhøyde og eksisterende

gulvkonstruksjon.

I tilknytning til tilleggsisoleringen forutsettes også tiltak for å redusere luftlekkasjer i tilknytning til gulvet

med tilhørende overganger.

Vinduer: Skifte til 3-lagsvinduer (U-verdi 1,0 W/m²K)

Vårt forslag for vinduer er at U-verdi 1,0 W/m²K, dvs. typisk 3 lagsvindu utløser et enøk-fradrag. Tiltaket er i

tråd hva Enova anbefaler, og en forutsetning for å nå ambisiøse energimål.

Dette nivået vil også kunne oppnås ved å skifte glass. For bevaringsverdige eldre vindu med en ekstra to-lags

energiglassrute i innvendig vareramme og for eksisterende fastkarm vinduer ved å montere trelags

energiglass.

U-verdien for vinduer varierer noe avhengig av størrelsen, og type karm og ramme som benyttes. Forenklet

foreslås det at det er tilstrekkelig å vise til at standard størrelse (1,23 m x 1,48 m) tilfredsstiller U-verdi-

kravet på 1,0 W/m²K, og ikke et gjennomsnitt på bestillingen.

I tillegg må det beskrives hvilke løsninger som benyttes for å oppnå god lufttetting rundt vinduene.

Kanaler og rør: Tilleggsisolering med minst 20 mm isolasjon.

Tiltaket innbefatter tilleggsisolering av distribusjonssystemet for vannbåren varme, tappevann og tekniske

installasjoner i boligblokker med minst 20 mm isolasjon. Herunder inkluderes installasjoner til sanitær

(kald/varmt), kjøl- og frys, ventilasjon, solvarme og varmepumper. Om det er tilgjengelig plass, anbefales

større isolasjonstykkelser enn minimumskravet.

Boligventilasjon:

Tilstrekkelig utskifting av luft er en forutsetning for et godt inneklima, der boligen tilføres nok friskluft, samt

at og fukt og avgasser luftes ut. Dette er spesielt viktig å påse når boligen renoveres og luftlekkasjene

gjennom bygningskroppen reduseres.

Aktuelle tiltak i denne kategorien er bytte/ettermontering av:

Varmegjenvinner med årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad ≥ 80%.

Avtrekksvarmepumpe

Naturlig ventilasjon – hybridløsninger (senere – utredes)

24. februar 2014

12

Dersom etterisolering av etasjeskillere mot kaldt loft gjennomføres før installering av balansert ventilasjon,

bør det vurderes å montere kanalnettet på loftet samtidig som isoleringen pågår. Dette for å unngå

dobbeltarbeid når kanalnettet skal monteres ved en senere anledning. Dette må komme tydelig frem i

veilederne som må utvikles i tilknytning til ordningen.

Ved å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning oppnås både god kontroll av luftmengdene,

innblåsingslufta er temperert samt at varmen i avtrekkslufta gjenvinnes. Installasjon av balansert ventilasjon

med minst 80 % varmegjenvinning utløser rett til enøk-fradrag uavhengig av eksisterende standard.

Belysning: Energieffektive belysningskilder og Lysstyringssystem i fellesarealer

Gjelder kun faste installasjoner i boligselskap, fellesarealer inne og utendørs.

Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden skal maksimalt utgjøre 4 W/m². Belysning skal minst tilfredsstille

kvalitetskravene for belysning gitt i NS-EN 12464-1

Lysstyringssystem skal ha behovsstyring ved tilstedeværelse og dynamisk dagslysstyring.

Varmegjenvinning gråvann

Det er et betydelig varmetap som forsvinner ut av boligene i form av oppvarmet gråvann fra dusj og

vaskemaskiner. For godt isolerte hus vil energibruken til oppvarming v vann overstige energibruken til

oppvarming av boligen. Bruk av enkle varmevekslere vil gjenvinne 30-60 % av energien i gråvannet. Høyest

er virkningsgraden ved samtidighet i tapping og utslag, som ved dusjing.

Rekke delstater i Canada og USA har lenge inkludert varmegjenvinning fra gråvann i sine ordninger for

skattefradrag. I Nederland er tiltaket med som en mulighet når man skal gjøre energiberegning for nye

boliger for å oppfylle minimumskravene til energistandard.

Det er altså betydelig erfaring med tiltaket og flere leverandører på markedet, også i Norge. Det er

utarbeidet egne standarder for effektivitetsmålinger av varmegjenvinnere. Montering er enkel og systemet

inneholder ingen bevegelige deler og har tilnærmet uendelig holdbarhet. Tiltaket har ikke så langt vært

utbredt i Norge, en grunn er at varmtvann er satt som en konstant i energiberegningene slik at det ikke

oppnås noen beregningmessig energibesparelse ved tiltaket.

Varmegjenvinning kan monteres i dusj med høy virkningsgrad. For å få skattefradrag bør det velges en

løsning som gir minst 50 % effekt. For å oppnå dette må det forvarmete vannet kobles til innløpet på

bereder og til kaldvannsiden i dusjen. For systemer som også tar med seg vann fra karbad og vaskemaskiner

bør systemvirkningsgraden nå 30 % for å få tilskudd.

Oppvarming: Energieffektive varmesystem med styringssystem (alle teknologier)

Gjelder oppvarmingsløsninger med sentralstyring (strøm eller vannbasert).

Systemet må kunne tidsstyre temperatur i minst tre soner som kan kontrolleres uavhengig av hverandre.

Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall.

Luft-luft varmepumpe:

Gjelder installasjon av varmepumpe med energimerke A eller bedre (kaldt klima).

Berg-/sjø/-jordvarmepumpe:

Krav til måling av energibruk (elektrisitet) og energiproduksjon (varme).

24. februar 2014

13

F.o.m. september 2015 gjelder krav om energimerke A eller bedre (kaldt klima).

Solenergi (alle teknologier):

Flere forskningsrapporter (fra blant annet Multiconsult & Asplan Viak) viser at bruk av solenergi i Norge har

et stort potensiale. Til tross for dette finnes det ingen effektive støtteordninger for sol, og vi mener derfor

det er svært viktig at skattefradraget for ENØK inkluderer solenergi. Det er en tidseffektivt og enkel løsning,

som vil være et nødvendig satsningsområde for å nå allerede vedtatte byggpolitiske mål. I våre naboland er

solenergimarkedet godt etablert, og har bidratt aktivt til å kutte energiforbruket i byggsektoren.

I Norge er elektrisk oppvarming vanligst. Solceller representerer derfor en enkel måte å redusere bygningens

behov for tilført energi på, uten store inngrep i bygningsmassen eller bytte av oppvarmingssystem.

Solfangere skal være integrert med boligens løsning for oppvarming av tappevann og/eller løsning for

romoppvarming. Tiltak for produksjon av elektrisitet skal være tilknyttet boligens elektriske anlegg.

Ladepunkt elbil i boligselskap:

Gjelder kun faste installasjoner i fellesarealer eller garasjeanlegg i borettslag og boligsameier.

Etablering av ladepunkt med vern og styring for effekt og tid for elbillading.

(Egen veiledning er under utvikling).

Utskifting av vedovn:

Utskifting av eldre ildsted (eldre enn 1998) med et rentbrennende ildsted med maks utslipp 5 gram per kg

brensel, som er 50 % lavere enn minstegrav for rentbrennende ovn (NS 3058 / NS 3059). Melding om utført

kontroll av ildstedsmontering skal sendes kommunen.

Utfasing av fossil varme:

Rensing og fjerning av eksisterende kjel/kamin og tank.

For at de 150.000 huseierne som i dag har fossil oppvarming, bør det vurderes om Enova skal tilby en liten

ekstra vrakpant på oljekjel, kamin og tank. Skattefradraget varer kun ut 2019.

Pellets- og vedkjel, inkl kamin med vannkappe.

Installasjon av pellets- og vedkjel inkl. kamin med vannkappe.

Tiltak som må utredes nærmere: Individuell måling og avregning av vannbåren varme i boligselskap (utredes):

Elementer som bør med i krav:

- Innstallering av hovedmåler på oppvarmingkrets eller tappevannskrets,

- målere på alle radiatorer,

- system for individuell avregning, minst årlig

- Krav til kommunikasjonsprotokoll? (med tanke på fremtidig sammenkobling med AMS)

Energieffektiv varmtvannsbereder

Behovsstyring boligventilasjon

Naturlig ventilasjon – hybridløsninger

Energioppfølgingssystem for bolig

1

N O T A T Til: Regjeringen

Fra: Norsk Teknologi

Dato: 2014-03-06

Sak: Revisjon av Enovas mandat

Bakgrunn Den 8.juni 2012 ble Klimaforliket vedtatt i Stortinget. I Klimaforliket ba Stortinget regjeringen om legge frem forslag med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger. Stortinget stilte også krav om at regjeringen skulle komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.

Enovas gjeldene avtale med OED ble signert 28. juni 2012. Enovas nye avtale fanger ikke opp Klimaforlikets viktigste konklusjoner på området energieffektivisering. Den sier ingenting om et eget nasjonalt mål for energieffektivisering, og det er uklart i hvilken grad avtalen vil sikre betydelig energieffektivisering og omlegging fra fossile brensler. En mulig årsak til manglende oppfølgning av klimaforliket i Enova-avtalen er det korte tidsrommet mellom signering av klimaforliket og signering av Enova-avtalen.

Den 7.oktober 2013 la Regjeringen Solberg frem Sundvollen-erklæringen. I denne heter det blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, sikre utfasing av fossil olje, fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering, og innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. I forbindelse med disse satsingene skriver regjeringen at Enovas rolle skal gjennomgås for å målrette arbeidet bedre.

Innføringen av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene vil nødvendigvis erstatte deler av Enovas innsats rettet mot boligsektoren. Skattefradrag kan imidlertid leve i god sameksistens med Enova, som da kan spisse satsningen på ambisiøse forbildeprosjekter i boligsektoren, energieffektivisering i private og offentlige yrkesbygg, samt industri.

I dette notatet redegjør Norsk Teknologi for våre innspill til hvordan Enovas mandat bør endres slik at arbeidet blir mer målrettet, gitt klimaforlikets og den nye regjeringens ambisjoner knyttet til energieffektivisering og utfasing av fossil olje.

Behov for endring av formål i gjeldene Enova-avtale I gjeldene avtale mellom OED og Enova viser man til Enovas stiftelsesdokument, der det heter at Enova skal fremme en «miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon». Begrepet «miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon» er imidlertid ikke entydig definert, noe som gir grunnlag for ulike tolkninger om hvilke konkrete tiltak Enova skal fremme. Den praktiske fortolkningen i gjeldene avtale er at Enova skal «styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser». Dette er en uheldig tolkning ettersom den gir signaler om at Enova skal stimulere til en omlegging av elektrisitetsbruk i Norge.

2

Den finnes få energi-, miljø- og klimamessige argumenter for å stimulere til konvertering bort fra elektrisk energibruk. Figuren under viser utviklingen i fornybarandel i elektrisitet i perioden 2004-2011 for et utvalg land i Europa (kilde: Eurostat). I perioden 2004-2011 har Norge hatt en gjennomsnittlig fornybarandel i elektrisiteten på 100,1 %, mens resten av Europa har en stigende fornybarandel. Den norske fornybarandelen og EUs økende fornybarandel er i tråd med EUs langsiktige veikart for realisering av et fremtidig lavutslippssamfunn, der det heter at elektrisitetens rolle må styrkes. Elektrisiteten kan produseres fra en rekke ulike lavutslippsteknologier, den gir ingen miljø og klimakonsekvenser i sluttbruk og den kan erstatte store mengder fossilt energibruk, særlig til oppvarming og transport.

Figur 1: Andel fornybar energi i elektrisiteten (Kilde: Eurostat)

I år med normal nedbør og temperatur har Norge et overskudd på fornybar kraft, både i form av effekt og energimengde. Som følge av ordningen med elsertifikater vil Norge trolig øke årlig fornybar kraftproduksjon med om lag 10 % frem mot 2020. Med begrenset forbruksvekst og økt satsning energieffektivisering vil dette innebære at forsyningssikkerheten er vel ivaretatt, og bør således ikke lenger være en hovedprioritet for Enova.

Enovas formål bør derfor endres, slik at organisasjonen arbeider for en omlegging av eksisterende energibruk langs to følgende dimensjoner:

• Mer effektiv energibruk • Konvertering av fossil energibruk til CO2-nøytrale alternativer

Behov for endring av mål og resultatrapportering I 2010 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse av Enovas drift og forvaltning1. Riksrevisjonen foretok nylig en oppfølgning av denne forvaltningsrevisjonen, publisert 19.november 20132.

I oppfølgningen av forvaltningsrevisjonen av Enova gjentar Riksrevisjonen sin tidligere konklusjon om at dagens resultatmål, i form av «kontraktsfestede resultater», ikke gir et godt bilde av de energiresultater som Enova faktisk leverer. Riksrevisjonen skriver blant annet følgende:

1 Riksrevisjonen. Dokument 3:6 (2009–2010) 2 Riksrevisjonen. Dokument 3:1 (2013–2014)

0,0 %

20,0 %

40,0 %

60,0 %

80,0 %

100,0 %

120,0 %

20042005200620072008200920102011

Ande

l for

nyba

r ene

rgi i

ele

ktris

itete

n Norge

Sverige

Danmark

Finland

EU27

Tyskland

Frankrike

Nederland

Storbritannia

3

«Ut fra opparbeidet kunnskap om forholdet mellom kontraktsfestede, sluttrapporterte og realiserte resultater for det enkelte prosjekt er det dermed klart at endelig realisert resultat vil bli vesentlig svakere enn de målene som Stortinget har satt.»

Norge har en rekke kvantifiserte målsetninger og internasjonale forpliktelser relatert til energi og klima. Disse målene beskriver hva vi ønsker å oppnå i form av realiserte resultater. I Sundvollen-erklæringen skriver regjeringen at den ønsker å fase ut bruk av fossil olje til varmeformål innen 2020, og at det skal utformes en egen kvantifisert målsetning for energieffektivisering. Enovas mål og krav om rapportering av «kontraktsfestede resultater» bør endres til «sluttrapporterte resultater», slik at man i større grad kan vurdere i hvilken grad Enova bidrar til realisering av de sentrale politiske mål i energi- og klimapolitikken.

I forbindelse med revisjonen av Enova forsvarte OED bruken av «kontraktsfestede resultater». OED hevdet at grunnen til at «realisert resultater» ikke er benyttet som målindikator tidligere, er at Enovas virksomhet er langsiktig og at det tar lang tid fra en prosjekteier kontraktsfester et energiresultat til resultatet er realisert i markedet. Dette problemet kan imidlertid løses ved at man utvider Enovas 4-årige avtaleperiode til 2020. De sentrale mål i norsk energi- og klimapolitikk har også 2020 som måldato, noe som tilsier at Enovas virksomhet bør rettes inn mot samme årstall. En forlengelse av Enovas avtaleperiode kan kombineres med jevnlige kontrollstasjoner slik at man sikrer en best mulig langsiktig resultatoppnåelse i statsforetaket.

Behov for endring av særlige vilkår for energiomlegging Enovas støttetilbud er delt opp i ulike programmer for ulike type teknologier og sektorer. Enovas resultatrapporter viser at det i hovedsak ytes økonomisk tilskudd til følgende type tiltak:

• Støtte til fornybare varmesentraler (ikke elektrisitet) • Støtte til utbygging av infrastruktur til fjernvarme • Støtte til konvertering fra elektriske varmeløsninger til fornybare varmesentraler • Støtte til konvertering fra fossile brensler til fornybare alternativer til elektrisitet • Støtte til bygging av passivhus/lavenergihus

Flere av disse tiltakene er forenelige med klimaforliket og Sundvolls-erklæringens ambisjoner knyttet til energieffektivisering og redusert bruk av fossile brensler. Men i noen tilfeller har etablerte programmer ingen effekt opp mot disse ambisjonene, samtidig som det finnes tiltak for energieffektivisering og utfasing av fossile brensler som ikke er støtteberettiget hos Enova. Eksempler på at gjeldene programmer hos Enova ikke er forenelige med ønske om å redusere bruk av fossile brensler og øke energieffektiviteten er:

• Enova gir støtte til å konvertere fra elektrisitet til bruk av bioenergi, selv om tiltaket hverken bidrar til reduksjon av fossile brensler eller energieffektivisering.

• Enova gir ikke støtte til konvertering fra fossile brensler til elektrisitet, selv om dette vil bidra direkte til utfasing av fossilt energibruk.

Behov for å bygge ned kilder til markedssvikt Gjennom en rekke utredninger i Norge er det identifisert et stort teknisk og økonomisk potensial for energieffektivisering. Det finnes imidlertid en rekke barrierer og kilder til markedssvikt som hindrer forbrukere i å hente ut det økonomiske potensialet. Gjennom sitt mangeårige arbeid med energieffektivisering har Norsk Teknologi identifisert følgende hovedutfordringer:

• Kompetansemangel hos innkjøpere • Beslutningstakers risikoaversjon

4

• Uoversiktlig leverandørmarked • Eier-leier problematikken (principal-agent) • Manglende tilgang på kapital/likviditet

I 2012 vedtok EU energieffektiviseringsdirektivet. Direktivet har blant annet til hensikt å utvikle et fungerende marked for energitjenester, og pålegger medlemsstatene å arbeide målrettet med å eliminere markedsbarrierer mot energieffektivisering. Det er naturlig at Enovas mandat tilrettelegger for oppbyggingen av et energitjenestemarked også i Norge, selv om direktivet ikke er formelt innlemmet i EØS-avtalen. Konkrete tiltak i den forbindelse kan være:

• Utvidet merkeordning «Enova anbefaler» • Utvikling av sektortilpassede EPC-kontrakter (Enova-kontraktsmal) • Utvikling av sektortilpassede leieavtaler • Tilrettelegging for data og verktøy for lønnsomhetsanalyser • Garanti for avkastning på investeringer • Uforme liste over tilgjengelige energitjenesteselskap

Oppsummert behov for endringer i avtale mellom OED og Enova I det overstående redegjør Norsk Teknologi for behov for endringer i Enovas mandat som vil sikre at statsforetaket i større grad bidrar til en realisering av politiske målsetninger knyttet til energieffektivisering og utfasing av fossilt brensel. Oppsummert foreslår vi følgende endringer:

• Behov for å endre formål som følge av nye politiske prioriteringer • Behov for etablering av resultatmål som reflekterer kommende nasjonalt mål for

energieffektivisering og mål om utfasing av fossilt brensel til oppvarming • Behov for målrapportering basert på sluttrapporterte resultater • Behov for virkemidler som bidrar til utvikling av markeder for energitjenester

I vedlegget til dette notatet har Norsk Teknologi utformet innspill til konkrete formuleringer i revidert avtale mellom OED og Enova.

5

Vedlegg: Innspill til revidert avtale mellom OED og Enova En revisjon av Enovas avtale med OED bør bygge opp under de energi- og klimamålsetninger som er beskrevet i Klimaforliket og Sundvoll-erklæringen.

I det nedenstående har Norsk Teknologi tatt utgangspunkt i dagens avtalestruktur og utformet forslag til reviderte formuleringer i følgende avtalepunkter:

• Punkt 3: Formål • Punkt 4: Hovedmål • Punkt 6: Krav til resultater fra energiomleggingen • Punkt 9: Særlige vilkår for energiomlegging

3. Formål

Enova og Energifondets formål er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi, jf. Enova og Energifondets vedtekter.

Virksomheten skal bidra til mer effektiv energibruk og redusert bruk av fossile brensler.

4. Hovedmål

Avtalens hovedmål peker ut de områdene der Enova skal ha en aktivitet

Enova skal fremme:

a. Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. b. Mer effektiv bruk av energi. c. Økt bruk av andre energibærere enn fossile brensler til varme d. Mer velfungerende markeder for effektive energi-, miljø- og klimaløsninger. e. Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for effektive energi-, miljø- og klimaløsninger.

6. Krav til resultater fra energiomleggingen

Avtalens resultatmål er minimumskrav til energi- og klimaresultater innen energiomlegging som har fått tilskudd fra Enova. Det betyr at resultatmålet ikke er veiledende, men at det er en forpliktelse som Enova skal nå i løpet av avtaleperioden fra 1.1.2014-31.12.2020.

Energi- og klimaresultatene skal være realiserte ved utgangen av avtaleperioden. En situasjon hvor en ser problemer med å nå resultatmålet skal håndteres som regulert i avtalens punkt 16. og 18.

Nivået på resultatmålet kan endres under forutsetning av at

• Det ikke kommer nye virkemidler utenfor Enova som i vesentlig grad vil svekke prosjekttilgangen • Ingen vesentlige endringer i energipriser sammenlignet med dagens nivå

9. Særlige vilkår for energiomlegging

Fjernvarme Fondsmidlene kan finansiere et eget program rettet mot en langsiktig oppbygging av infrastruktur og produksjon av fjernvarme basert på alternativer til fossile brensler. Enova kan finansiere konvertering av eksisterende varmeproduksjon basert på fossile brensler til andre energibærere.

6

Konvertering av fossile brensler Fondsmidlene skal finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i bygg.

Bioenergi Fondsmidlene kan bidra til å fremme økt bruk av bioenergi

Energieffektivisering Enova skal støtte opp om mer energieffektive bygg, herunder eksisterende bygg. Fondsmidlene skal også finansiere en satsning på energieffektivisering i boliger som komplementerer øvrige energipolitiske virkemidler rettet mot denne sektoren.

Informasjon, rådgivning og markedsutvikling Fondsmidlene skal finansiere et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som på kort og lang sikt bygger opp under og legger til rette for at målene i avtalen nås. Det skal for denne virksomheten etableres aktivitetsmål i Enovas årlige plan.

Fondsmidlene skal finansiere markedsfremmende tiltak som har til hensikt å redusere markedsmessige barrierer mot energieffektivisering og utfasing av fossile brensler. Barrierer i den sammenheng kan være risikoaversjon, manglende innkjøpskompetanse, uoversiktlig leverandørmarked, likviditetsmangel, samt principal-agent problematikk.