Rapport frå utval om

masterprogram i energi

- forslag til innhald

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet

August 2011

2

Innhald

1 Samandrag ...................................................................................................................................4

2 Bakgrunn, arbeidsgruppe og mandat ............................................................................................5

2.1 Bakgrunn .........................................................................................................................5

2.2 Arbeidsgruppe .................................................................................................................6

2.3 Mandat ............................................................................................................................6

3 Oppbygging og fagleg innhald .......................................................................................................7

3.1 Oppbygging av masterprogrammet..................................................................................7

3.2 Fagleg innhald i masterprogrammet ................................................................................7

3.3 Læringsutbytte for grada .................................................................................................8

3.4 Konkret innhald i studieretningane ..................................................................................8

4 Opptaksramme og opptakskrav .................................................................................................. 10

4.1 Opptaksramme .............................................................................................................. 10

4.2 Opptakskrav .................................................................................................................. 10

4.3 Rekruttering og informasjon om opptak ........................................................................ 10

5 Fellesemne i energi ..................................................................................................................... 11

5.1 To fellesemne i energi .................................................................................................... 11

5.2 Overlapp og gjenbruk av emne ...................................................................................... 12

5.3 Plassavgrensing og forankring i fagmiljøa ....................................................................... 12

5.4 Pensum og aktuelle lærebøker ....................................................................................... 12

6 Administrativt ansvar og kostnadsvurdering ............................................................................... 13

6.1 Administrativt ansvar ..................................................................................................... 13

6.2 Administrative kostnader ............................................................................................... 13

6.3 Behov for II-stillingar...................................................................................................... 13

6.4 Budsjettkonsekvensar .................................................................................................... 14

7 Tverrfagleg samarbeid ................................................................................................................ 14

7.1 Bakgrunn for initiativ frå Høgskolen i Bergen ................................................................. 14

7.2 Kapasitet på kurs ........................................................................................................... 15

7.3 Formell avtale og kommunikasjon ................................................................................. 15

8 Konklusjon og tilrådingar ............................................................................................................ 15

Appendiks A. Skildring av emna i energi .................................................................................... 17

ENERGI2XX Energiressursar og energiforbruk .................................................................... 17

ENERGI2YY Energifysikk og teknologi ................................................................................. 18

Appendiks B. Administrative ressursar ...................................................................................... 19

3

Utvalet gir med dette sitt forslag til konkret innhald i masterprogrammet i energi til visedekan.

Bergen, 17. august 2011

Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi, leiar

Terje Finnekås, Institutt for fysikk og teknologi

Robert Gawthorpe, Institutt for geovitskap

Peter Haugan, Geofysisk institutt

Kristin Kalvik, Geofysisk institutt

Inga Berre, Matematisk institutt

Eric Thompson, Institutt for biologi

Førstekonsulent Beate Krøvel Humberset, Institutt for fysikk og teknologi/TeknoVest, har vore

sekretær for utvalet.

4

1 Samandrag Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved UiB har gode faglege føresetnader for å opprette eit

masterprogram innan energi. Det er mange dømer på at tidlegare prosjekt under dei eksisterande

masterprogramma like gjerne kunne hatt merkelappen energi. Forsking på energi utover petroleum

er ein aukande aktivitet ved fakultetet, og med alle forskargruppene som er involvert, vil det bli stor

fagleg breidde og tyngde i eit masterprogram i energi. Mangfaldet vil styrkjast ytterlegare i eit

samarbeide med Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen, som vil utvikle og tilby ein

sivilingeniørprofil som byggjer på den eksisterande bachelorgrada i energiteknologi. Med eit sterkt

forskings- og profesjonspreg kan dette verte eit unikt og attraktivt tilbod i og for vestlandsregionen,

som mest sannsynleg er utan sidestykke i landet. Det er viktig å merke seg at hovudmålet med ei ny

mastergrad i energi er å synleggjere og nytte mangfaldet for å trekkje til seg fleire av dei gode

studentane som reiser andre stader fordi dei ikkje såg eit interessant tilbod i Bergen.

Med kvalitet som overordna mål må kursporteføljen i masterprogrammet gi studentane både god

fagleg breiddekunnskap om energi (20 stp) som ein av dei globale utfordringane, og djupnekunnskap

(40 stp) som støttar opp under masteroppgåva. Sjølve prosjektet bør ha valfri storleik mellom 60 og

30 studiepoeng, der det siste er best eigna for HiB som då vil ha ytterlegare 30 studiepoeng

tilgjengeleg for kurs. Kvaliteten på masteroppgåvene er sikra gjennom forskargruppene og

rettleiarmiljøa der fleire er involvert i ulike forskingssenter direkte eller indirekte knytt opp mot

energi. Opptakskvalitet må sikrast ved å krevje bachelor i naturvitska, ingeniørfag eller realfag,

allmenne krav med tilstrekkelig kunnskap i matematikk og termodynamikk for å ta breiddekursa, og

til slutt fagspesifikke krav definert av forskargruppene og rettleiingsmiljøa. Det siste vil vere

grunnlaget for det faglege mangfaldet, men samstundes representere ei utfordring i gjennomføring

av opptak av studentar.

Det nye masterprogrammet vert fleire gonger omtala som tverrfagleg, men det enklaste og

naturlegaste vil i første omgang vere å fortsette med dei disiplinære prosjekttilboda og tilby

tverrfaglege prosjekt på sikt, når det dukkar opp tverrfaglege utfordringar. Det vil gjere opptaket

enklare og gi verdifull erfaring om opptaksprosedyrar i startfasen. Det er ynskjeleg å spreie rettleiing

av studentar, som ynskjer informasjon om dei ulike tilboda, mest mogeleg ut på dei deltakande

institutta. Der sit fagkompetansen som må på banen med å gi råd til potensielle energistudentar, og

der er også tilgjengeleg kapasitet hos studiekonsulentane som kjenner forholda ved institutta. Håpet

er derfor at når ein er over i driftsfasen, så vert vertsinstituttet mindre belasta. Det vert elles tilrådd

at Geofysisk institutt blir vertsinstitutt. Dette fordrar at det blir lagt kortfatta og klar informasjon om

dei fagspesifikke opptakskrava hos dei ulike forskargruppene og rettleiarmiljø saman med lenke til

kontaktperson for utfyllande informasjon, på Internett. Masterprogrammet i energi kan såleis ikkje

samanliknast med nokre av dei andre tverrfaglege masterprogramma til fakultetet.

God informasjon på Internett er avgjerande både for å synleggjere mastergrada for elevar i den

vidaregåande skulen, og for bachelorstudentar som tidleg (seinast andre året) må vite kva kurs dei

skal ta siste året i bachelorstudiet for å få best mogleg innpass til det masterstudiet dei ynskjer. Det

vil vere administrativt krevjande å etablere studiet, mellom anna fordi ein må utvikle og leggje ut

konsis og klar informasjon til studentane. Difor vert det anbefalt å opprette ei 100% stilling i

etableringsfasen første året og at ein deretter vurderer kor stor belastninga vert for vertsinstituttet.

Det kan elles vere ein fordel å nytte II-stillingar både til etablering og undervising i kurs og til

rettleiing på masteroppgåver.

5

2 Bakgrunn, arbeidsgruppe og mandat

2.1 Bakgrunn

Fakultetet har i dei siste 5 åra arbeidd systematisk med energiforsking i samhandling med randsona

og Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB). Våren 2006 vart fakultetet sitt

Strategiutval for energi og petroleumsforsking skipa og ein heldt ei rekkje med møte og seminar for å

koordinere forskinga på både energi og petroleum, samt kartleggje og utnytte potensialet i Bergen. I

2008 vart det gjennomført ei interesse- og kompetansekartlegging ved fakultetet som understreka at

fakultetet har eit godt grunnlag for styrka posisjon innan energiforsking, samt å konkurrere om

aukande forskingsmidlar, mellom anna som følgje av klimaforliket i 2008. Det må spesielt nemnast at

fakultetet sitt sterke engasjement i klima- og petroleumsforsking har gitt mange fortrinn for forsking

på energi. Dette blei understreka då Bergensmiljøa tidleg i 2009 fekk tildelt og vart vertskap for to av

den gang åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi. I tillegg til desse to i havvindenergi (FME

NORCOWE) og CO2-lagring (FME SUCCESS), vart Bergensmiljøa også vertskap for eit nasjonalt

forskingssenter i geotermi (CGER).

Parallelt med denne prosessen starta HiB i 2004 eit bachelorprogram i Energiteknologi og gav i

samarbeidsorganet mellom UiB og HiB tidleg uttrykk for eit samarbeid om ei mastergrad innanfor

energi, som for HiB si side ville vere ei sivilingeniørutdanning. Dette vart drøfta i fakultetsleiinga og

det vart starta ein prosess for å finne ut om det kunne være mogeleg å opprette ein paraply for betre

å synleggjere energiutdanningane ved institutta, men då basert på dei eksisterande

masterprogramma utan å opprette eitt nytt. Dei vart etterkvart klårt at dette ville bli vanskeleg,

spesielt med tanke på marknadsføring i dei ordinære kanalane studentane nyttar når dei orienterer

seg.

I samband med den nye strategiplanen til fakultetet vart det i 2010 nedsett eit utval som skulle

vurdere den energirelaterte forskinga og utdanninga ved fakultetet, noko som resulterte i at

energirapporten1 vart lagt fram for fakultetsstyret 10. februar. Den viste at mykje av den

energirelaterte forskinga fortsatt er fragmentert og lite synleg. I rapporten er fakultetet mellom anna

rådd til å etablere eit nytt tverrfagleg masterprogram i energi i tillegg til masterprogramma i

petroleum- og prosessteknologi. Masterprogrammet vil kunne styrkje og synleggjere fakultetet sitt

utdanningstilbod i energi, imøtekome initiativ frå Høgskolen i Bergen om utdanningssamarbeid på

masternivå innan energi og svare på behovet samfunnet har for kandidatar med kompetanse på

alternative og fornybare energikjelder, energiberarar, energiteknologi og CO2-handtering.

Fakultetsstyret vedtok at tilrådingane i rapporten skal integrerast i den nye strategien til fakultetet. I

den samanhengen vart utvalet eller arbeidsgruppa oppretta. Oppdraget har vore å utarbeide eit

konkrekt forslag til fagleg innhald i eit masterstudium i energi som har mål om oppstart frå hausten

2012.

1 Energirelatert forskning og utdanning ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet – anbefalinger fra en

arbeidsgruppe, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, januar 2011.

6

2.2 Arbeidsgruppe

Desse har vore med i arbeidsgruppa:

Instituttleiar Geir Anton Johansen, Institutt for fysikk og teknologi (leiar av arbeidsgruppa)

Seniorkonsulent Terje Finnekås, Institutt for fysikk og teknologi

Professor Robert Gawthorpe, Institutt for geovitskap

Instituttleiar Peter Haugan, Geofysisk institutt, NORCOWE

Seniorkonsulent Kristin Kalvik, Geofysisk institutt

Leiar i CGER, førsteamanuensis Inga Berre, Matematisk institutt

Professor Eric Thompson, Institutt for biologi

Observatørar:

Professor Pascal Dietzel, Kjemisk institutt

Høgskolen i Bergen ved:

- Høgskulelektor Nils-Ottar Antonsen, Institutt for maskin- og marinfag

- Dekan Ole Gunnar Søgnen, Avdeling for ingeniørutdanning

Gruppa har hatt fem møte. Visedekan og studiesjefen på fakultetet har delteke på fleire av desse. På

det andre møtet i komiteen vart det bestemt å sende ut eit brev til institutta som er representerte i

komiteen, Kjemisk institutt, Institutt for informatikk og Avdeling for ingeniørfag på Høgskolen i

Bergen (HiB). Det resulterte i informasjon om korleis studiet kan byggjast opp. Etter det fjerde møtet

vart brevet fylgt opp med eit skjema for normalisert informasjon om aktuelle masteroppgåver.

Parallelt med møta har Kristin Kalvik og Terje Finnekås arbeidd med ei kostnadsvurdering av det

administrative arbeidet, medan ei undergruppe har utarbeidd eit forslag til obligatorisk pensum. Inga

Berre leia undergruppa som elles bestod av Pascal Dietzel, Nils-Ottar Antonsen, Peter Haugan og

Bjørn Johan Arntzen (ekstern representant frå Institutt for fysikk og teknologi).

2.3 Mandat

10. februar 2011 bad Fakultetstyret om at eit utval får i oppgåve å utarbeide konkret forslag til faglig

innhald i eit masterstudium i energi. Dette vart fylgt opp av at visedekan Helge Dahle 23. mars 2011,

på vegne av fakultetsstyret, ga utvalet følgjande mandat:

Utarbeide fagleg innhald, inkludert behovet for nye emne.

Vurdere studieretningar, opptaksramme og opptakskrav.

Utarbeide læringsutbytte for grada.

Vurdere kostnadar, inkludert behovet for II-stillingar.

7

Vurdere administrativt ansvar.

Kome med forslag til namn på mastergrada.

Sjå på dei vurderingane som er viktige for tverrfaglege program, spesielt forslaget til

skriftlege avtaler, i rapporten Tverrfaglige utfordringer.

Etter at rapporten er lagt fram for visedekan skal den på høyring til institutta før den vidare

behandlinga i Studiestyret. Med bakgrunn i dette skal Fakultetsstyret ta si endelege avgjersle.

3 Oppbygging og fagleg innhald

3.1 Oppbygging av masterprogrammet

Namn på masterprogram og studieretningar:

Masterprogram i energi

Fornybar energi Energiteknologi CO2-handtering Kjernekraft

Omgrepet energi er vidt og dekkjer mykje meir enn det arbeidsgruppa foreslår som innhald i

masterprogrammet, men namnet er valt for at programmet lettare kan utvidast til å gjelde fleire

område. For å synleggjere det faglige innhaldet i masterprogrammet for studentar og andre er det

valt å dele studiet inn i fire studieretningar. Studieretningane er valt slik at dei dekkjer inn all aktivitet

på energi utanom petroleum og synleggjer godt den aktiviteten vi vil framheve. Vi kunne hatt behov

for å dele opp studieretninga fornybar energi for å imøtekome dei ulike opptakskrava til

forskingsgruppene, men for mange studieretningar kan virke uoversiktleg og kan vere vanskelegare å

profilere. I staden har vi valt å løyse dette på ein måte som er forklart i kapittel 4.

3.2 Fagleg innhald i masterprogrammet

Med masterprogrammet er det ynskjeleg å få med flest mogleg disiplinar med direkte eller indirekte

relevans. Det er lagt vekt på at dette skal vere eit masterprogram tungt forankra i forskargruppene

og dermed med eit mangfald av moglege prosjekt ut frå forskingsinteressene i gruppene. Sju av

institutta på MN-fakultetet er aktuelle for masterprogrammet; Institutt for biologi, Institutt for

geovitskap, Institutt for fysikk og teknologi, Institutt for informatikk, Geofysisk institutt, Kjemisk

institutt og Matematisk institutt. I tillegg deltek Avdeling for ingeniørutdanning på Høgskolen i

Bergen (HiB). Det er også interesse frå Christian Michelsen Research (CMR), Uni Research og Institutt

for energiteknikk (IFE) for å delta med rettleiing av studentar.

Masteroppgåvene vil speile den etablerte forskinga innafor berekraftig energi på UiB som går på

vindkraft, geotermisk energi, biodrivstoff og brenselceller, og dei mindre aktivitetane på sol- og

havbølgjeenergi og vasskraft2. Det fins også anna energirelatert forsking på fakultetet som går på

energiteknologi, kjernekraft og CO2-lagring, denne aktiviteten er representert med eigne

2 Informasjonen er henta frå rapporten Energirelatert forskning og utdanning ved Det matematisk-

naturvitenskaplige fakultet – anbefalinger fra en arbeidsgruppe, i tillegg til tilbakemeldingar frå institutta.

8

studieretningar. Den aktuelle forskingsaktiviteten på HiB går mellom anna på energieffektivisering av

bygg, elforsyning og termiske maskiner, som typisk kjem inn under studieretninga energiteknologi.

Studiet vil ha ei kjerne av generelle felleskurs for å gi studentane ein god fagleg breiddekunnskap om

energi og såleis ein felles fagleg identitet og forståing. Det blir lagt opp til to obligatoriske fag, kvart

på 10 studiepoeng. I kapittel 5 blir det gått nærare inn på det faglege innhaldet i kursa.

Dei resterande 40 studiepoenga vil vere opne for spesialisering fram mot masterprosjektet. For dei

studentane som vel oppgåver utvikla av HiB, blir det lagt opp til eit sivilingeniørretta løp med

masteroppgåve på 30 studiepoeng. Det gir plass til typiske ingeniørkurs, mellom anna ei førebuande

prosjektoppgåve i 3. semester. Masteroppgåva bør difor ha ein valfri storleik på enten 60 eller 30

studiepoeng.

Kvalitet er eit overordna mål for masterprogrammet. Den er sikra gjennom obligatoriske emne (20

stp) som gir studentane den nødvendige breiddekunnskapen om energi, i tillegg til djupnekunnskap

(40 stp) som støtter opp under masteroppgåva, medan masteroppgåva er sikra kvalitet gjennom

forskargruppene og rettleiarmiljøa, der fleire er involverte i ulike forskingssenter på energi. Med

valfri storleik på masteroppgåva får masterprogrammet både eit forskings- og profesjonspreg som

styrkjer mangfaldet og bidreg til å bygge opp eit nytt og etterspurt tilbod i vestlandsregionen.

Forslag til studieplan for masterprogrammet:

4. V Oppgåve Oppgåve Oppgåve

3. H Valemne Oppgåve/valemne Oppgåve/valemne

2. V ENERGI2YY Valemne Oppgåve/valemne

1. H ENERGI2XX Valemne Valemne

3.3 Læringsutbytte for grada

Arbeidsgruppa meiner at læringsutbytte for mastergrada i energi bør utarbeidast av dei fagfolka som

skal delta, det vil såleis vere ein jobb for programstyret for masterprogrammet i energi. Arbeidet som

utvalet har gjort med å utarbeide obligatorisk pensum med tilhøyrande læringsutbyttebeskrivingar

kan vere eit utganspunkt for dei energispesifikke læringsutbyttebeskrivingane for mastergrada.

3.4 Konkret innhald i studieretningane

Under er ei kortfatta oppsummering av kva tema som ligg i studieretningane ut frå tilbakemelding frå

institutta per i dag, men denne lista er ikkje utfyllande og vil auke i omfang. Ei grundigare analyse

over kva masteroppgåver som er aktuelle for opptak 2012 er under utarbeiding. Innanfor kvar

underområde vil masterprosjekta ha ulik profil avhengig av forskargruppa som skal rettleie. Per i dag

er dei masteroppgåvene som dei enkelte miljøa tilbyr i hovudsak disiplinære. På sikt, når det dukkar

opp tverrfaglege utfordringar, vil det vere det fullt mogleg og ynskjeleg også å tilby tverrfaglege

masteroppgåver.

9

FORNYBAR ENERGI

Geotermisk energi

Vindenergi

Energianalyse og optimering

Bølgje- og tidevassenergi

Bioenergi

Solenergi

ENERGITEKNOLOGI

Solceller

Brenselceller

Energieffektive bygg

System for fornybar rørsleenergi

Batteri

Tryggleik i energiproduksjon

Materialteknologi

Elkraft

Termiske maskiner

System for fornybar rørsleenergi

CO2-HANDTERING (CCS)

CO2-separasjon og fangst

CO2 som syntesebyggekloss

CO2-transport

CO2-lagring (hovudvekt)

o Formasjonar og tryggleik

o Det marine miljøet

o Monitorering og overvaking

o Gasshydrat

KJERNEKRAFT (dissens i utvalet)

Fjerde-generasjons reaktorar

Forbrenning av kjerneavfall

Akseleratordrivne reaktorar

I dei tre første kategoriane er det allereie omfattande forskingsverksemd, medan aktiviteten på

kjernekraft er avgrensa til Institutt for fysikk og teknologi. Utvalet har drøfta om kjernekraft skal vere

med som studieretning eller ikkje. På den eine sida er det mindre naturleg ut frå forventa

rettleiarkapasitet og tal på masterstudentar. Tematisk vart det også drøfta om kjernekraft kunne

leggjast under Energiteknologi. I forhold til kjernekraft er det difor dissens i utvalet der eit alternativ

er å sløyfe denne studieretninga eller legge den under Energiteknologi.

Det andre synet er at det fagleg sett ikkje korrekt å legge kjernekraft under energiteknologi sidan

kjernekraft er ei energikjelde som tematisk skil seg frå fornybar energi. Energikonvertering av varme

frå kjernekraft sorterer derimot under energiteknologi. Det blei også argumentert med at det er

viktig at kjernekraft vert flagga som ei eiga studieretning fordi det tematisk spelar ei viktig rolle i den

globale energidebatten og det er behov for kompetanse og kunnskap på området. At

rettleiarkapasiteten er liten medfører at det vil være mindre opptak enn på dei andre

studieretningane. Men Institutt for fysikk og teknologi har i fleire år arbeidd saman med UiO, NTNU

og IFE for å fremje norsk forsking på kjernefysikk både med omsyn til energi og ikkje minst tryggleik

som igjen er høgaktuelt. IFE stadfestar interesse for og ynskjer sterkare samarbeid med UiB, og kan

også delta med rettleiing av studentar. Ein stor del av den globale forskinga på kjernekraft er knytt til

trykkleikspørsmål: Siste generasjons fisjonskraftverk der nedsmelting ikkje er mogeleg,

akseleratordrivne system for brenning av kjerneavfall frå fisjonskraftverk eller genering av energi

(Thorium) og fusjonsenergi (ITER-samarbeidet). Sjølv om kjernekraft er kontroversielt spelar det

globalt ei viktig rolle der også UiB kan bidra. Men det er altså ikkje semje om dette i utvalet.

10

4 Opptaksramme og opptakskrav

4.1 Opptaksramme

I denne vurderinga er det viktig å vere klar over at kapasitet her betyr rettleiarkapasitet i gruppene

og at nokre av studentane som tidligare har valt disiplinære program, no vil velje energi og følgjeleg

ikkje krev kapasitet utover den som vert brukt i dag. Dernest er målet å rekruttere fleire av dei gode

studentane som no dreg andre stader. Med det vell av tilbod som fins andre stader innan energi, kan

det vere hensiktsmessig å gjere dette studiet noko eksklusivt. Basert på ei kapasitetsvurdering hos

dei ulike gruppene som kan tilby rettleiing, tilrår utvalet at det i starten vert tilbydd rundt 20

studieplassar per år.

4.2 Opptakskrav

Dei obligatoriske fellesemna krev ein viss forkunnskap som grunnkurs i matematisk analyse,

tilsvarande MAT111 på UiB, og grunnleggjande termodynamikk tilsvarande PHYS113/KJEM210 og

liknande på UiB. Desse bør difor setjast som opptakskrav for masterprogrammet.

Dei fleste forskingsgruppene vil rettleie studentar med lik bakgrunn som for sine ordinære

disiplinprogram. Unntaket er Institutt for geovitskap som vil rekruttere studentar med bakgrunn i

fysikk og matematikk, gjerne med ingeniørbakgrunn. Korleis slike opptakskrav kan gjerast i praksis

har difor vore utfordrande å finne ei god løysing på.

Den beste løysinga vil vere å sikre opptakskvaliteten gjennom å krevje bachelorgrad i naturvitskap,

realfag eller ingeniørfag for opptak til masterprogrammet. Det vil ikkje bli sett spesifikke opptakskrav

til dei ulike studieretningane, men anbefalt bakgrunn (kombinasjon av bachelorgrad og emne) alt

etter kva forskargruppe eller rettleiingsmiljø studenten ynskjer å ta masteroppgåva i. Om vi skulle

delt opp studieretninga i fornybar energi i emne som geotermisk energi, vindkraft, tidevasskraft og så

vidare, så hadde vi likevel hatt ei utfordring med å setje opptakskrav. Det er for eksempel mogleg å gi

både ei matematisk og ei geologisk retta utdanning på geotermisk energi.

Ved val av ei slik løysing er det avgjerande at studentane får ærleg og grundig informasjon og at dei

tek kontakt med dei aktuelle forskargruppene på eit tidleg stadium for å sikre eit rettferdig opptak.

Korleis dette kan gjerast blir kommentert i neste avsnitt. Når det er sagt, så ynskjer vi å lage eit

eksklusivt studium, det er ikkje slik at vi kan dra med oss alle. Arbeidsgruppa har god tru på at der vil

vere motiverte og oppvakte studentar som vil jobbe for å kvalifisere seg til opptak på det temaet som

dei finn mest interessant. Formelt opptak ligg til programstyret.

4.3 Rekruttering og informasjon om opptak

Vidaregåande elevar

Dei vidaregåande elevane ser mest på studiestad og bachelorprogram når dei skal velje studium. Her

kan vi nytte namnet på masterprogrammet som rekruttering og det faktum at elevane kan velje

mellom mange bachelorprogram fram mot målet om opptak til masterprogrammet i energi. Ein

liknande modell er brukt i den felles satsinga på rekruttering til teknologiutdanningane på

Vestlandet.

11

Bachelorstudentar

Bachelorstudentane orienterer seg etter programnivå og studieretningar. Sidan masterprogrammet

vil ha fagspesifikke krav for opptak, må studentane informerast om at det er venta at dei finn fram til

kva underliggande tema dei er interesserte i og kvalifiserer seg for før dei søkjer opptak. Det må vere

enkelt å finne fram til informasjon om kva som ligg i kvar av studieretningane og kva institutt som

tilbyr oppgåver med link vidare. God informasjon på internett og fleire lokale informasjonsmøte i 4.

og 5. semester blir nødvendig.

Det må kome tydelig fram at det er nødvendig å oppfylle den anbefalte bakgrunnen for å bli vurdert

og kva denne bakgrunnen er. Dette er også reelt for mange studium i dag, men det blir ikkje

kommunisert godt nok. Tidlegare kontakt med fagmiljøa kan løyse dette.

I informasjonen på Internet skal det til kvart undertema gå klart fram kva bachelorprogram og emne

som kvalifiserer til opptak og kontaktinformasjon til fagleg kontaktperson og studierettleiar. Den

faglege kontaktpersonen kan introdusere studenten for det aktuelle temaet og gjenta at studenten

må førebu seg ved å ta bestemte emne, medan studierettleiar kan hjelpe studenten med det

praktiske som studieplan og gjennomføring. Utvalet har starta prosessen med å samle inn denne

informasjonen for opptak hausten 2012. I denne samanhengen blir det viktig at forskargruppene og

rettleiingsmiljøa tek ein årleg revisjon og oppdatering av moglege prosjekt med tilhøyrande

opptakskrav, spesielt viktig er det å gi beskjed om dei ikkje kan ta opp studentar eit år. Denne

informasjonen bør vere klar så tidleg at den kan publiserast for studentane nokre månader før

søknadsfristen 15. april.

Tidlegare kontakt med studentane er ynskt frå forskingsgruppene si side. På den måten kan dei få

studentar som er betre førebudd til å starte på masterstudiet. Samtidig kan det vere motiverande for

bachelorstudentane å bli betre kjent med forskingsaktiviteten i sitt fagfelt. Når ein slik måte for

opptak er valt, har utvalet vore klar over at det kan få uheldige konsekvensar når studentar føler at

dei har fått ei masteroppgåve, men ikkje blir tatt opp til masterprogrammet.

UiB vil rekruttere til eit unikt forskingsbasert studium på energi, medan HiB vil for sin del flagge

masterprogrammet som eit sivilingeniørstudium med sterk forankring i regional industri.

Arbeidsgruppa ser dette som eit gode som styrker mangfaldet og gir breidde i studiet.

5 Fellesemne i energi Det er lagt opp til at masterprogrammet skal ha ei kjerne av generelle felleskurs for å sikre at vi vil

klare å oppfylle læringsmål om tilstrekkelig breiddekunnskap på energi. Vi har mål om at kandidatane

skal kunne diskutere dei globale utfordringane på temaet. Dermed må dei oppnå meir enn ei

kvalitativ forståing, dei må også kunne rekne på effektivitet, lønnsemd og liknande for ulike

energikjelder og energiberarar. Ei undergruppe fekk i oppdrag å lage utkast til obligatorisk pensum.

5.1 To fellesemne i energi

Det er utarbeida eit forslag til to nye brukaremne med emnekode i energi:

ENERGI2XX Energiressursar og energiforbruk (haust, 10 stp)

12

ENERGI2YY Energifysikk og teknologi (vår, 10 stp)

Kursomtale med mål, innhald og læringsutbyttebeskrivingar er gitt i appendiks A. Det blir lagt opp til

eit intensivt studium der det er forventa at studentane les seg opp på pensum og anbefalte tema

tidleg i semesteret for ENERGI2XX og i forkant av ENERGI2YY. I ENERGI2XX tilrår utvalet at det vert

inkludert ein studietur, medan det kan vere aktuelt med eit prosjektarbeid, til dømes i samband med

planlegging av anlegg, i ENERGI2YY.

5.2 Overlapp og gjenbruk av emne

For å unngå uheldig overlapp er det gjort ei vurdering av pensum i bacheloremne ved HiB. Det er

også vurdert om eksisterande emne ved MN-fakultetet kan utgjere delar av det nye tilbodet.

Seminaret Geofysikk og fornybar energi (5 stp 2010/2011) ved Geofysisk institutt saman med

PHYS211 Energifysikk (10 stp) ved Institutt for fysikk og teknologi er mest aktuelle, og kan

samordnast og nyttast som grunnlag for dei nye kursa.

PHYS211 Energifysikk, som er eit stadig meir populært kurs med 30 studentar våren 2011, kan vere

grunnlaget for ENERGI2YY tilpassa innhaldet i ENERGI2XX. Sidan det er eit teoretisk emne vil

kostnaden som følgjer med fleire studentar bli beskjeden. I denne omgangen er det er ikkje

konkludert om og eventuelt korleis emnet kan tilpassast læringsutbyttebeskrivingane i energi.

5.3 Plassavgrensing og forankring i fagmiljøa

I ENERGI2XX er det planlagt ein studietur, slik at talet på plassar bør avgrensast. Eventuelt kan emnet

vere ope og studieturen eksklusivt for studentar i masterprogrammet. Men sidan kursa har relativt få

formelle bakgrunnskrav, kan ei plassavgrensing vere viktig for å få ei meir homogen gruppe av

vidaregåande studentar som planlegg å ta ei mastergrad i energi.

ENERGI2XX bør ha tre forelesarar frå ulike institutt som samarbeider om kurset i innkjøringsfasen for

å sikre at emna og masterprogrammet blir forankra i fagmiljøa. Geofysisk institutt (GFI) kan stille med

ein av dei tre emneansvarlige i ENERGI2XX. GFI kan ta hovudansvaret for det første (ENERGI2XX)

kurset, og IFT for det andre (ENERGI2YY). Eit anna verkemiddel for å forankre kursa godt i alle

fagmiljøa er at programstyret får representantar frå alle institutta og blir involvert i val av lærebøker.

5.4 Pensum og aktuelle lærebøker

Nedanfor er det lista opp aktuelle lærebøker med kommentar til innhald under.

Aktuelle lærebøker ENERGI2XX:

David J.C. MacKay, ”Sustainable Energy - Without the hot air”

IPCC, ”Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation”

Bent Sørensen,”Renewable Energy. Its physics, engineering, environmental impacts, economics and planning”, Fourth Edition

Kaltschmitt, Streicher, and Wiese, ”Renewable Energy: Technology, Economics and Environment” (manglar biomasse og tidevann)

13

McKay har gode illustrasjonar som er nyttige i undervisninga, men den er litt for dagligdags,

personleg og UK-relatert til å bruke som pensum. Sørensen er litt uryddig og gammeldags, ein bør

difor leite etter ei nyare utgåve eller alternativ til denne.

Aktuelle lærebøker ENERGI2YY:

Aldo V. Da Rosa, ”Fundamentals of Renewable Energy Processes”

Bent Sørensen, ”Renewable energy conversion, transmission, and storage”

6 Administrativt ansvar og kostnadsvurdering

6.1 Administrativt ansvar

Utvalet tilrår at Geofysisk institutt får det administrative ansvaret for masterprogrammet.

6.2 Administrative kostnader

Dei administrative kostnadane vil vere noko avhengig av søknadsmengde og størrelse på

programmet, men tanken er å leggje dette opp på ein slik måte at kvart institutt kan trekkje til seg

nokre fleire studentar som kan handterast med eksisterande kapasitet. Erfaringar frå oppstart av

andre tverrfaglege studieprogram er lagt til grunn for analysen:

Nanoteknologi: i første omgang ei 100 % -stilling for å administrere bachelorprogrammet,

deretter vart same stilling brukt til å bygge opp masterprogrammet og til PhD-

administrasjon på KI. (Tilnærma 20 nye studentar per år på bachelornivå, og 5-8 på

masternivå.)

Programvareutvikling: HiB og UiB spleiser på ei 10 % -stilling, men masterprogrammet krev i

realiteten betydeleg meir administrative ressursar. (Tilnærma 10-15 nye studentar per år.)

Petroleum- og prosessteknologi (PTEK): Masterprogramma krev ei 30-40 % stilling. I dag er

stillinga kombinert med bachelorprogrammet i PTEK og PhD-administrasjon ved IFT.

(Tilnærma 50 nye studentar per år på bachelornivå og 40 på masternivå.)

Det er mykje formelt som skal på plass før eit studium som går på tvers av fleire institutt blir starta

opp, det blir difor estimert at det er behov for ei 100 % -stilling fram til oppstart, ikkje minst for å

legge til rette god informasjon til potensielle studentar på Internett. Etter første semester vil stillinga

kunne reduserast til 50 %. Truleg vil stillinga variere mellom 30 % og 70 % sidan arbeidsmengda

varierer gjennom året. Hovudoppgåvene til ein studiekonsulent gjennom året er skildra i appendiks

B. Lukkast det med god og generell informasjon på Internett slik at studentane deretter tar kontakt

med fagmiljøa om mogelege prosjekt, vil det kunne gi mindre behov for administrativ oppfølging.

For 100 søkjarar blir det estimert at ein i dag brukar 3-4 veker totalt på opptak, inkludert organisering

av mottak og informasjonsmøte. Skjønnsvurderingar som kjem med eksterne søkarar og ein

open/manglande struktur på masterprogrammet gjer opptaket meir krevjande.

6.3 Behov for II-stillingar

14

Opptakskvota er basert på tilbakemelding frå institutta om kva kapasitet dei har til rettleiing. Men

rettleiarkapasiteten kan aukast ved bruk av II-stillingar, spesielt på område som er under sterkt press

i andre studieprogram, som petroleum- og prosessteknologi. Det kan spesielt være aktuelt å bruke II-

stillingar til undervisning i delar av dei nye energiemna. Gjennom ei uformell kontakt med NHH, som

har eit liknande studium, har NHH sagt seg villig til å bidra med ein økonomidel i energikursa. I

startfasen kan det vere tenleg også å knytte til seg forelesarar frå andre institusjonar med liknande

studieprogram i II-stillingar.

6.4 Budsjettkonsekvensar

Arbeidsgruppa har lagt opp til at den kapasiteten som er på institutta i størst mogleg grad skal gjerast

nytte av. Av analyse av liknande program viser det seg at det vil vere behov for full stilling for å

organisere og legge til rette programmet i startfasen. Ein vesentleg del av dette er knytt til utvikling

av gode websider som gjer det lettare for potensielle studentar å orientere seg. Over i driftsfasen er

målet å legge mest mogeleg av studieadministrasjonen ut på dei deltakande institutta slik at desse

handterer sine respektive energistudentar på lik linje med at deira eigne studentar på sine

disiplinære program. Lukkast ikkje dette, estimerer utvalet et behov for ein 50% stilling i driftsfasen.

Det er sjølvsagt avgjerande at masterprogrammet får tilstrekkeleg administrativ oppfølging og at

studieadministrasjonen ikkje vert belasta utover ledig kapasitet.

Kostnadene til studieturen som er tilrådd lagt inn i ENERGI2XXX, vil vere svært avhengig av omfang

og reisemål og vanskeleg å vurdere budsjettmessig.

Eit masterprogram i energi har lenge vore etterspurt i regionen og det kan difor vere mogeleg å få

ekstern støtte til initiativet. Både Akademiaavtalen med Statoil og BKK-avtalen bør vurderast i denne

samanheng.

7 Tverrfagleg samarbeid

7.1 Bakgrunn for initiativ frå Høgskolen i Bergen

I 2004 starta Høgskolen i Bergen (HiB) opp eit ingeniørstudium i energiteknologi. Det er eit populært

studium som i fjor hadde 100 søkjarar til 30 plassar. Normalt går 8-12 av dei uteksaminerte

kandidatane vidare med ei mastergrad. Mange reiser til utlandet, medan nokre søkjer seg til NTNU

eller masterprogram i teknologi ved UiB og UiS.

På Institutt for byggfag og Institutt for maskinfag er det FoU på energieffektivisering og energibruk.

HiB har også FoU på vind. Regionen har behov for kandidatar som kan dette, i tillegg er det eit

nasjonalt behov for kandidatar på elkraft (nedstrøms). På elkraft kan det vere aktuelt med

gåveprofessorat, men det er allereie ei utfordring med bemanning på bachelornivå.

Gjennom samarbeidsorganet for MNT-utdanning – UiB og HiB er det funne eit godt grunnlag for

samarbeid på masterstudiar i energi. Frå før har fagfolk på HiB har vore med og rettleia

masterstudentar på IFT. I masterprogrammet for energi ser HiB for seg ei retning innanfor

energiteknologi. HiB kan i første omgang rettleie studentane, men UiB må gi grada. I løpet av ei

periode på rundt fire år er det eit mål at mastergrada kan utviklast til ei fellesgrad mellom MN-

fakultetet på UiB og Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB.

15

7.2 Kapasitet på kurs

Sidan studieplanane ikkje er klare, har vi ikkje oversikt over kva kurs som vil gå inn i

masterprogramma utanom dei obligatoriske energikursa. Med eit opptak på omtrent 20 studentar i

året og ei jamn fordeling av studentar på institutta vil det mest sannsynleg ikkje føre med seg

kapasitetsproblem. Sjå også diskusjon om gjenbruk/omarbeiding av PHYS211 Energifysikk i kapittel

5.2.

7.3 Formell avtale og kommunikasjon

Det vil vere tenleg å ta utganspunkt i Avtale om organisering av tverrfaglige studieprogram som var

vedlagt rapporten Tverrfaglige utfordringer, for å lage ei skriftleg samarbeidsavtale som er tilpassa

masterprogrammet.

Til forskjell frå dei fleste andre tverrfaglege studieprogramma kjem mastergrada i energi ikkje opp

som resultat av eit tverrfagleg samarbeid mellom forsarsgrupper. Det vil difor vere viktig å forankre

masterprogrammet i alle fagmiljøa som er med. Nokre verkemiddel for dette er skildra i kapittel 5.3.

Det bør leggast til rette for tverrfaglig samarbeid på forsking og masteroppgåver. Ved tverrfaglege

masteroppgåver bør det vere to rettleiarar, ein frå kvart miljø, for å sikre kvaliteten på oppgåva.

Rapporten råda til ein plan for formell kommunikasjon. Utvalet støttar dei forslaga rapporten la fram

for å sikre informasjonsflyt3.

8 Konklusjon og tilrådingar Det er godt grunnlag for å etablere eit masterprogram i energi på tvers av institutta ved

fakultetet. Den relativt enkle kartlegginga utvalet har gjort med omsyn til kompetanse og

interesse stadfestar dette og syner at det i utgangspunktet er kapasitet til å ta opp 20 eller fleire

studentar årleg.

Samarbeid med Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB) som vil tilby type

sivilingeniørutdanning, vil gi ytterlegare mangfald, men krevje at det vert valfri storleik på

masteroppgåva, 60 eller 30 studiepoeng

Det er eit mål at mastergrada kan utviklast til ei fellesgrad med Avdeling for ingeniørutdanning

ved HiB i løpet av ei periode på rundt 4 år.

Alle forskargrupper ved fakultetet og HiB med forsking knytt til energi bør kunne delta i

programmet. Dette vil gi stort mangfald, men krevje god informasjon til potensielle studentar slik

at dei tidleg kan tilpasse studiet til den studieretning og type masterprosjekt (forskargruppe) dei

har interesse for.

Det inneber at studentar frå fleire bachelorprogram kan starte på masterprogrammet i energi,

men mogelege prosjekt (definert av forskargruppene) vil vere avgrensa av fagleg bakgrunn.

3 Side 12 i rapporten Tverrfaglige utfordringer, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, mai 2010.

16

Utvalet vurderer det slik at det beste namnet på programmet er Energi. Det vil famne mangfaldet

og opne for seinare utviding mot andre fag som samfunnsvitskap og økonomi. Sidan opptaket er

knytt til mange ulike forskargrupper, er det mest tenleg å avgrense talet på studieretningar til

fire: Fornybar energi, Energiteknologi, CO2-handtering (CCS) og Kjernekraft.

Det er viktig at alle studentar som tek programmet i tillegg til fordjuping i sjølve prosjektet, får

god breiddekunnskap om energi som ei av dei globale utfordringane for verdssamfunnet. Det

inneber også at ferdige kandidatar i tillegg til kvalitativ forståing, må kunne rekne på effektivitet,

lønnsemd og liknande for ulike energikjelder og energiberarar. Ut frå dette tilrår utvalet at 20 av

dei 120 studiepoenga i programmet vert brukt til to obligatoriske fellesemne som dekkjer dette.

Opptakskrava til masterprogrammet må vere bachelorgrad i naturvitskap, realfag eller

ingeniørfag. Sidan desse fellesemna krev grunnkurs i matematisk analyse, tilsvarande MAT111 på

UiB, og grunnleggjande termodynamikk tilsvarande PHYS113/KJEM210 og liknande på UiB, som

forkunnskap, bør dette setjast som allmenne opptakskrav for masterprogrammet. I tillegg vil det

vere fagspesifikke krav definert av dei forskargruppene som skal rettleie studentane. Det vil være

ein fordel å lage ein tabell som syner dette på ein oversiktleg måte.

I samband med opptaket blir det svært viktig at forskargruppene og rettleiingsmiljøa tek ein årleg

revisjon av og oppdaterer moglege prosjekt med tilhøyrande opptakskrav, spesielt viktig er det å

gi beskjed om dei ikkje kan ta opp studentar eit år. Denne informasjonen bør vere klar så tidleg at

den kan publiserast for studentane nokre månader før søknadsfristen 15. april.

Det er også mogeleg å styrkje rettleiarkapasitet i samarbeid med Uni Research, CMR, IFE og

industri med relevant kompetanse, samt å nytte strategiske II-stillingar. II-stillingar bør også

vurderast i etableringa av og i forelesingar i fellesemna, særskilt i dei fyrste åra.

Utvalet tilrår at Geofysisk institutt vert vertskapsinstitutt for masterprogrammet, men at det vert

lagt opp slik at alle institutta kan gi studentane råd og rettleiing om val av prosjekt og nødvendig

tilrådd bakgrunn ut frå dei deltakande forskargruppene sine profilar.

Etablering av programmet vil krevje ei administrativ fulltidsstilling det fyrste året. Ein viktig del av

etableringa vert å utvikle ei god og oversiktleg nettside som gjer at studentane tidleg får

informasjon om moglege masterprosjekt og kva forskargrupper dei skal kontakte for meir

informasjon. På grunn av mangfaldet må forskargruppene på bana her i større grad enn i

disiplinære program. Lukkast dette vil det avgrense det studieadministrative behovet for

vertskapsinstituttet.

Utvalet tilrår at masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert og best mogeleg tilpassa dei

deltakande forskargruppene, samt at opptaksprosedyrane vert enklast mogeleg. Det er naturleg

at det nye energiutvalet SEF får eit spesielt ansvar for masterprogrammet for å sikre ein

heilskapleg energistrategi for fakultetet.

Vidare utvikling av masterstudiet i energi vil vere tett knytt til fakultetet og institutta si vidare

satsing på energiforsking. Vidare bruk av II-stillingar utover startfasen kan vere ein effektiv måte

å styrke rettleiarkapasiteten.

17

Appendiks A. Skildring av emna i energi

ENERGI2XX Energiressursar og energiforbruk

Studiepoeng 10 Undervisingssemester Haust Eksamenssemester Haust Undervisingsspråk Norsk (Engelsk vil bli brukt dersom utvekslingsstudentar følgjer

kurset) Institutt Geofysisk institutt Krav til studierett Emnet har 25 plassar for studentar knytt til Det matematisk-

naturvitskapelige fakultet, som oppfyller eventuelle opptakskrav. Studentar på masterprogrammet i energi har prioritet.

Mål og innhald

Emnet gir ei oversikt over nasjonalt og internasjonalt energiforbruk og energiproduksjon, og

projeksjonar framover i tid. Ulike energikjelder blir behandla, der fornybare energikjelder som

solenergi, vindenergi, vasskraft, energi frå tidevatn og bølgjer, bioenergi og geotermisk energi vil vere

sentralt. I tillegg vil emnet ta for seg kjernekraft og fossile energikjelder saman med CO2-fangst og

lagring. Berekningar knytt til analyse av ulike energisystem og vurdering av ulike energikjelder vil

være gjennomgåande for heile kurset.

Læringsutbytte/resultat

Studentane skal etter fullført kurs kunne:

Gjere greie for nasjonalt og internasjonalt energiforbruk og -produksjon

Gjere greie for ulike energiressursar

Kritisk kunne vurdere ulike energiformer basert på overordna berekningar

Analysere energiforsyningssystem

Utføre overordna livsløpsanalysar

Krav til forkunnskap MAT111

Anbefalt forkunnskap

Fagleg overlapp ??

Undervising og omfang Forelesing 3 timar per veke. Øvingar 1 time per veke

Obligatoriske arbeidskrav Deltaking på studietur

Vurderingsformer 4 timar skriftleg eksamen

Karakterskala Ved sensur skal karakterskalaen A-F brukast

Undervisingsstad Bergen

Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med UiB sitt

kvalitetssikringssystem

Kontaktinformasjon ??

18

ENERGI2YY Energifysikk og teknologi

Studiepoeng: 10

Undervisingssemester Vår

Eksamenssemester Vår

Undervisingsspråk Norsk (Engelsk vil bli brukt dersom utvekslingsstudentar følgjer

kurset)

Institutt Institutt for fysikk og teknologi

Krav til studierett Emnet har 25 plassar for studentar knytt til Det matematisk-

naturvitskapelige fakultet, som oppfyller eventuelle opptakskrav.

Studentar på masterprogrammet i energi har prioritet.

Mål og innhald

Kurset gir ei innføring i ulike energiteknologiar for produksjon av varme, kjøling og elektrisk kraft.

Kurset omhandlar også overføring og lagring av energi og berekningar knytt til nytteeffekt

(virkningsgrad), eksergi og livsløpsanalysar.

Læringsutbytte/resultat

Etter fullført kurs skal studentane ha tileigna seg grunnleggande kunnskap om teknologi, matematisk

modellering og berekningar knytt til:

Konvertering av ulike energiformer inkludert varme (binær syklus teknologi, varmepumper), stråling (solceller, varme og el.), kjemisk energi (brenselsceller), mekanisk energi og forbrenningsprosessar

Energioverføring

Energilagring

Nytteeffekt (virkningsgrad), eksergianalysar

Optimering av energisystem

Krav til forkunnskap PTEK202/ENERGI2XX, KJEM210/PHYS113 eller tilsvarande

Anbefalt forkunnskap

Fagleg overlapp ??

Undervising og omfang Forelesing 3 timar per veke. Øvingar 1 time per veke

Obligatoriske arbeidskrav Gjennomført prosjektarbeid??

Vurderingsformer 4 timer skriftlig eksamen

Karakterskala Ved sensur skal karakterskalaen A-F brukast

Undervisingsstad Bergen

Emneevaluering Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med UiB sitt

kvalitetssikringssystem

Kontaktinformasjon ??

19

Appendiks B. Administrative ressursar

Dette er ikkje ei komplett liste, men beskriver hovudarbeidsoppgåvene til ein studiekonsulent for eit

tverrfaglig masterprogram. Ein må ta høgde for at eit masterprogram i energi vil bli et populært

studium med mange søkjarar og studentar, noko som genererer fleire førespurnader enn eit vanleg

masterprogram. Arbeidsoppgåver før oppstart av studiet:

Koordinere opprettinga av masterprogrammet i FS.

Ha ansvar for at det blir utarbeidd tekstar til brosjyrar, nettsider og anna rekrutteringsmateriale

og læringsutbytte.

Få på plass studieplanar for dei ulike studieretningane og utarbeide spesifikke opptaksgrunnlag.

Arbeidsoppgåver etter oppstart av masterprogrammet:

Planleggje timeplan til eigne spesialemne og sjå til at timeplanen til dei obligatoriske og anbefalte

valemna i studieplanen ikkje kolliderer.

Planleggje eksamen etter dei same prinsippa som for timeplanen.

Evaluere spesialemna.

Melde inn eventuelle studieplanendringar dersom det er nødvendig.

Som for andre tverrfaglige program: ha kontakt med studieadministrasjonen og vitskaplege ved

andre institutt for å leggje til rette for at alt fungerer. Her kan det være tidkrevjande å få svar frå

ulike fagfelt.

Gjere innpass av eksterne utdanningar/emne frå m.a. utvekslingsopphald.

Ha det administrative ansvaret for masteropptaket, m.a. ved å rangere søkjarar med ulik

bakgrunn, sjå til at opptaket går etter regelverket og skrive svarbrev.

Svare på generelle og spesifikke førespurnader (telefon, e-post og informasjonsmøter) om

masterstudiet (opptakskrav, bakgrunn o.l.) frå potensielle søkjarar.

Oppdatere informasjonsmateriell om masterstudiet.

Behandle søknader om f.eks. utsett studiestart, deltidsstudium, permisjonar og utsett

innlevering.

Krevje inn masteravtalen og prosjektbeskrivingar (her må det vanlegvis mange purringar til).

Behandle førespurnader og søknadar om endring av utdanningsplanen til studentane, og

oppdatere dette i FS.

Vere sekretær og førebu saker for programstyret (dette er avhengig av organisering).

Rettleiing generelt under masterstudiet: om val av emne, utveksling, problem som dukkar opp

med rettleiarar o.l.

Passe på at det ved skriftlege eksamenar for spesialemna blir levert eksamenssett frå

emneansvarlig til instituttet til rett tid, pakke eksamenssettet og sende det vidare til

Studieadministrativ avdeling. Etter sensur må eksamensprotokoll skrivast ut og resultata

registrerast i FS.

Sakbehandle og utbetale sensorhonorar ved munnlege eksamenar.

Ved avsluttande munnleg eksamen må mastergradsprotokollen skrivast ut ved det instituttet

studenten høyrer til. I den samanhengen må også utdanningsplanen kvalitetssikrast i FS.

Sensorhonorar til sensor må betalast etter eksamen.

Rapportere til fakultetet om mastergradstal (opptak, avlagte grader).

Skrive utdanningsmelding og svare på eventuelle høringar om masterstudium.