Upload
lymien
View
225
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme
Psykososial behandling
= ikke-biologiske behandlingsformer
Dreie fokus fra atferd til forståelse
Tilsier bruk av metoder utviklet for allmennpsykiatri
Ikke alle psykososiale intervensjoner egner seg, ex. ”Et
selvstendig liv”
Psykososiale metoder egner seg – men på tilpasses i
hver nytt tilfelle
Psykoedukasjon er sentralt i samtalebehandling ӌ
leve med funksjonshemning”
Miljøterapi er basisbehandling på alle nivåer og i alle
faser av forløpet
Relasjon
Trygge relasjoner til andre mennesker hjelper
Tilstedeværelse: Å være sammen
Trygge personale: angst «smitter»
Autonomi
= Selvstyre (gresk; «autos» og «nomos»)
Å oppleve manglende kontroll over egen tilværelse
er en predikator for psykiske vansker
Hvor mange med utviklingshemming er «herre i
eget hus»?
Å få bestemme selv er forbausende virksomt
Hva virker? Opplevelsen av å bestemme selv.
Jane Hellerud PUA 2016
Validering
Validering (”gyldiggjøring” – verdsetting i praksis)
Er en helt sentral miljøterapeutisk intervensjon
”Klassisk” metode i psykiatrisk miljøbehandling
- Respektere pasientens lidelse
- Knytte utfordrende atferd til den psykiske lidelsen, ikke til
personen
- Empati, sensitivitet, toleranse
- Sårbarhet – se lidelsen, anerkjenne den, gi tilbake til
pasienten i små porsjoner
Om krav
For høye krav over tid fører ofte til kognitiv
overbelastning:
Høy fysiologisk beredskap, ”arousal”
Over tid: angst, depresjon
Tiltak:
Senke krav
Tilpasse oppgaver til kognitiv kapasitet mer enn bare
evnenivå.
Kommunikasjon
Kommunikasjon tilpasset funksjonsnivå
Personal må lære den enkeltes kommunikasjonsstil
Idiosynkrasier
Alternativ / supplerende kommunikasjon v behov, men
vær oppmerksom på tidligere erfaringer.
Ikke alle tåler direkte instruks, ses ofte hos de med
kognitiv overbelastning. Hva da?
Bruke plassering, objekter, gjenkjennbare handlinger,
god tid,
Forutsigbarhet
Forutsigbarhet har mange dimensjoner. Hva skaper
trygghet og oversikt for den enkelte?
Ukeplan / Dagsplan
Relasjoner
Autonomi
Behandling av komorbiditet
Er det andre årsaker til angsten?
- Psykose el. annen psykisk lidelse?
- Somatiske sykdommer?
- Smerter?
- Obstipasjon?
Riktig somatisk behandling kan redusere angsten.
NB. Psykoedukasjon
Psykoedukasjon
- Om kroppen
- Om angst
Samtalebehandling
Vel så viktig er uformelle samtaler i miljøet
SOSIALE HISTORIER fungerer for mange
Jane M.A. Hellerud
Sosiale historier 1
Om å lugge og slå
Jeg heter Lasse
Når jeg er i dårlig form kan jeg slå eller lugge personalet.
Jeg vet at å slå eller lugge personalet er galt, og ingen liker å bli slått eller lugget.
Jeg kan si til personalet at de kan gå ut når jeg er i dårlig form.
Jeg kan også snakke med personalet når jeg har det vanskelig.
Personalet synes det er fint at jeg forteller hvordan jeg har det
Jeg vil prøve å ikke slå eller lugge når jeg er i dårlig form.
Sosiale historier 2 HISTORIEN OM Å HA NOE SOM HETER ANGST
Jeg heter Gunn
Noen ganger kjenner jeg at hjerte banker fort og jeg får vondt i brystet.
Da blir jeg redd. Jeg er redd for å dø.
Da liker jeg ikke å være alene.
Det er dette som heter å ha angst.
Det er ikke farlig å ha angst. Ingen kan dø av å ha angst.
Dette kan jeg gjøre når jeg har angst:
-Be personalet om å holde meg i hånden.
-Legge meg på sofaen med kuledyne.
-Be om å få en tablett.
Dette kan hjelpe meg til å ha det bedre.
Det er fint at jeg kan gjøre noe som hjelper.
Det er fint at jeg klarer å be om hjelp.
Det er lurt å be om hjelp når jeg er redd, da føler jeg meg bedre.
Mestring
Angstmestring her – og – nå
Få tak i egne mestringsstrategier. Hva er lurt?
Mestring av spesifikke ferdigheter
Bruk av styrkeområder
Bruk av styrkeområder
Tidligere: ”særinteresser”, ”spesialinteresser”
hos mennesker med autisme
Styrkeområder er som regel til berikelse
Interessene kan motvirke stress og angst,
fungerer som egen regulering for mange.
Tilrettelegge for hypersensitivitet
Sensoriske vansker kan øke angstnivå.
Hyppig forkommende hos mennesker med ASD.
Eksempler:
- Sensitiv hørsel: Bruk av øreklokker, musikk..
-Tåler ikke berøring: Ikke ta på, si i fra hvis det er
nødvendig å ta på
Kan ramme alle sansemodaliteter
Overstimulert nervesystem kan også føre til kognitiv
overbelastning.
NB. Noen er også undersensitive
Emosjonsregulering
Utvikling av evnen til å regulere emosjoner
henger sammen med kognitiv utvikling og
ferdigheter og evner som er uttrykk for
forståelse av andres sinn
Første skritt på veien til funksjonell selvregulering
er å kunne identifisere emosjoner og vite hva de
betyr
Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom
emosjonell og kognitiv modenhet
Emosjonsregulering og utviklingshemning
Vansker med selvregulering
”Koketemperatur”
Behov for regulering utenfra
Gjelder mange områder foruten følelser; også
søvn, aktivitet, mat etc
Vil ha vansker med å gjenkjenne
emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen
atferd ut fra denne informasjonen
Trenger ytreregulering
Beskyttelse mot triggere Når eksponering ikke virker…?
Triggere: situasjoner, objekter, personer eller sanseinntrykk
som assosieres med hendelsen som utløste angst
gjenopplevelse
Særlig viktige å identifisere hos personer som har vansker
med bearbeiding av traumatiske hendelser.
Triggersituasjoner identifiseres ved systematisk observasjon,
helst over lang tid
Hva utløste panikk – høyt fysiologisk beredskap – utagering –
selvskading? Begynn gjerne med hypoteser og test disse ut
Jane Hellerud PUA 2016
Lav –affektiv samhandling
La pasienten styre mer graden av kontakt
Akseptere sykdommens legitimitet
Justere forventninger til pasientens funksjonsnivå
Egenskaper ved personalet:
- Aksepterende
- Varme og støttende
- Rolige og tålmodige
- Tydelige i sin kommunikasjon
- Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige
- Ikke emosjonelt overinvolverende
- Personlig modenhet