23
PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser - Forside · forståelse av andres sinn ... Jane Hellerud PUA 2016 Lav –affektiv samhandling La pasienten styre mer graden av kontakt

  • Upload
    lymien

  • View
    225

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

Psykososial behandling

= ikke-biologiske behandlingsformer

Dreie fokus fra atferd til forståelse

Tilsier bruk av metoder utviklet for allmennpsykiatri

Ikke alle psykososiale intervensjoner egner seg, ex. ”Et

selvstendig liv”

Psykososiale metoder egner seg – men på tilpasses i

hver nytt tilfelle

Psykoedukasjon er sentralt i samtalebehandling ӌ

leve med funksjonshemning”

Miljøterapi er basisbehandling på alle nivåer og i alle

faser av forløpet

Relasjon

Trygge relasjoner til andre mennesker hjelper

Tilstedeværelse: Å være sammen

Trygge personale: angst «smitter»

Autonomi

= Selvstyre (gresk; «autos» og «nomos»)

Å oppleve manglende kontroll over egen tilværelse

er en predikator for psykiske vansker

Hvor mange med utviklingshemming er «herre i

eget hus»?

Å få bestemme selv er forbausende virksomt

Hva virker? Opplevelsen av å bestemme selv.

Jane Hellerud PUA 2016

Validering

Validering (”gyldiggjøring” – verdsetting i praksis)

Er en helt sentral miljøterapeutisk intervensjon

”Klassisk” metode i psykiatrisk miljøbehandling

- Respektere pasientens lidelse

- Knytte utfordrende atferd til den psykiske lidelsen, ikke til

personen

- Empati, sensitivitet, toleranse

- Sårbarhet – se lidelsen, anerkjenne den, gi tilbake til

pasienten i små porsjoner

Om krav

For høye krav over tid fører ofte til kognitiv

overbelastning:

Høy fysiologisk beredskap, ”arousal”

Over tid: angst, depresjon

Tiltak:

Senke krav

Tilpasse oppgaver til kognitiv kapasitet mer enn bare

evnenivå.

Kommunikasjon

Kommunikasjon tilpasset funksjonsnivå

Personal må lære den enkeltes kommunikasjonsstil

Idiosynkrasier

Alternativ / supplerende kommunikasjon v behov, men

vær oppmerksom på tidligere erfaringer.

Ikke alle tåler direkte instruks, ses ofte hos de med

kognitiv overbelastning. Hva da?

Bruke plassering, objekter, gjenkjennbare handlinger,

god tid,

Forutsigbarhet

Forutsigbarhet har mange dimensjoner. Hva skaper

trygghet og oversikt for den enkelte?

Ukeplan / Dagsplan

Relasjoner

Autonomi

Behandling av komorbiditet

Er det andre årsaker til angsten?

- Psykose el. annen psykisk lidelse?

- Somatiske sykdommer?

- Smerter?

- Obstipasjon?

Riktig somatisk behandling kan redusere angsten.

NB. Psykoedukasjon

Psykoedukasjon

- Om kroppen

- Om angst

Samtalebehandling

Vel så viktig er uformelle samtaler i miljøet

SOSIALE HISTORIER fungerer for mange

Jane M.A. Hellerud

Sosiale historier 1

Om å lugge og slå

Jeg heter Lasse

Når jeg er i dårlig form kan jeg slå eller lugge personalet.

Jeg vet at å slå eller lugge personalet er galt, og ingen liker å bli slått eller lugget.

Jeg kan si til personalet at de kan gå ut når jeg er i dårlig form.

Jeg kan også snakke med personalet når jeg har det vanskelig.

Personalet synes det er fint at jeg forteller hvordan jeg har det

Jeg vil prøve å ikke slå eller lugge når jeg er i dårlig form.

Sosiale historier 2 HISTORIEN OM Å HA NOE SOM HETER ANGST

Jeg heter Gunn

Noen ganger kjenner jeg at hjerte banker fort og jeg får vondt i brystet.

Da blir jeg redd. Jeg er redd for å dø.

Da liker jeg ikke å være alene.

Det er dette som heter å ha angst.

Det er ikke farlig å ha angst. Ingen kan dø av å ha angst.

Dette kan jeg gjøre når jeg har angst:

-Be personalet om å holde meg i hånden.

-Legge meg på sofaen med kuledyne.

-Be om å få en tablett.

Dette kan hjelpe meg til å ha det bedre.

Det er fint at jeg kan gjøre noe som hjelper.

Det er fint at jeg klarer å be om hjelp.

Det er lurt å be om hjelp når jeg er redd, da føler jeg meg bedre.

Mestring

Angstmestring her – og – nå

Få tak i egne mestringsstrategier. Hva er lurt?

Mestring av spesifikke ferdigheter

Bruk av styrkeområder

Bruk av styrkeområder

Tidligere: ”særinteresser”, ”spesialinteresser”

hos mennesker med autisme

Styrkeområder er som regel til berikelse

Interessene kan motvirke stress og angst,

fungerer som egen regulering for mange.

Tilrettelegge for hypersensitivitet

Sensoriske vansker kan øke angstnivå.

Hyppig forkommende hos mennesker med ASD.

Eksempler:

- Sensitiv hørsel: Bruk av øreklokker, musikk..

-Tåler ikke berøring: Ikke ta på, si i fra hvis det er

nødvendig å ta på

Kan ramme alle sansemodaliteter

Overstimulert nervesystem kan også føre til kognitiv

overbelastning.

NB. Noen er også undersensitive

Emosjonsregulering

Utvikling av evnen til å regulere emosjoner

henger sammen med kognitiv utvikling og

ferdigheter og evner som er uttrykk for

forståelse av andres sinn

Første skritt på veien til funksjonell selvregulering

er å kunne identifisere emosjoner og vite hva de

betyr

Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom

emosjonell og kognitiv modenhet

Emosjonsregulering og utviklingshemning

Vansker med selvregulering

”Koketemperatur”

Behov for regulering utenfra

Gjelder mange områder foruten følelser; også

søvn, aktivitet, mat etc

Vil ha vansker med å gjenkjenne

emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen

atferd ut fra denne informasjonen

Trenger ytreregulering

Beskyttelse mot triggere Når eksponering ikke virker…?

Triggere: situasjoner, objekter, personer eller sanseinntrykk

som assosieres med hendelsen som utløste angst

gjenopplevelse

Særlig viktige å identifisere hos personer som har vansker

med bearbeiding av traumatiske hendelser.

Triggersituasjoner identifiseres ved systematisk observasjon,

helst over lang tid

Hva utløste panikk – høyt fysiologisk beredskap – utagering –

selvskading? Begynn gjerne med hypoteser og test disse ut

Jane Hellerud PUA 2016

Lav –affektiv samhandling

La pasienten styre mer graden av kontakt

Akseptere sykdommens legitimitet

Justere forventninger til pasientens funksjonsnivå

Egenskaper ved personalet:

- Aksepterende

- Varme og støttende

- Rolige og tålmodige

- Tydelige i sin kommunikasjon

- Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige

- Ikke emosjonelt overinvolverende

- Personlig modenhet

Følg PUA på Facebook! www.facebook.com/puaous

Jane Hellerud PUA 2016

Jane Hellerud PUA 2016

Jane Hellerud PUA 2016