Konferanse: Inkluderende fellesskap og tverrfaglig samarbeid

Psykiske vanskar, skuleproblemer og rus heng saman. Kva kan me gjere for å bryte problemutvikling?

Psykologspesialist, PhD, forskerOve Heradstveit, 5. desember 2019

Ungdom og rus –

status og trender

Alkohol

Ungdata 2019

Alkohol

I 18-19-års alder er det vanlig å drikke seg full.

8 av 10 guttar8 av 10 jenter

Ungdata 2019

Relativt få ungdommar (16 år) drikk seg fulle (Her: binge drinking)

Andre land har atskillig større utfordringar (f.eks Danmark)

Alkoholbruk blant norsk

ungdom

ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Narkotika

Ungdata 2019

Narkotika

I 18-19-års alder er det blitt vanligare å bruke narkotika.

1 av 4 guttar1 av 8 jenter

Ungdata 2019

ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Relativt få norske ungdommar (16 år) har brukt cannabis siste månadsamanlikna med andre europeiske land.

Narkotikabruk blant norsk

ungdom

Trender

Prøvd alkohol Prøvd narkotika

Generell nedgang siste 20 åra

Variasjonar i frekvens siste 20 år

Ein auke i det siste

Samdal et al. 2016 Folkehelseinstituttet. 2016

Kilde: Anders Bakken. Nasjonale resultater Ungdata 2019

Rus og

skule-

problemer

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Rusbruk heng nært samanmed skuleproblemer

Høgt skulefråver

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.

Jo tydelegare rusvanskar jo større risiko for skuleproblemer

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

2,6

2,8

3

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Dårlige karakterar Høgt skulefråvær

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.

Samanhengen består også etter justering for

❑Kjønn❑Alder❑Sosioøkonomisk

status❑Psykisk helse

Rus i ungdomstidaEit fenomen i spennet mellom normal og problematisk utvikling

• Eit normativtfenomen

• Kan gå over i problematisk bruk– Ikkje alltid så lett å skilje

mellom normalt og problematisk

Cichetti 1999

FOTO: TV2

KORFOR meg?KORFOR ikkje meg?

Risiko-

faktorar

Faktorar som heng saman med einhøgare risiko for bruk av rusmidler eller utvikling av eit rusproblem

Rusbruk hos

foreldreHøgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølv utviklar rusproblemer.

Rusbruk hos

venerI ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg eintar i livet.

Tilgang til

rusmidlerForhold som påverkar tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mykje å sei for bruken av rusmidlane

Kumulativ

risiko

Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest betydning!

12/10/2019

Footer Text21

Vonde sirklarNokre individer har ei rekke risikofaktorarsom samspeler i å lage eksplosive vonde sirklar

Risikomekanismer

Eksternaliserte vanskar

Internaliserte vanskar

Sårbarhet for avhengighet («ruseffekten»)

Chassin 2013; Hussong 2007

Hussong 2011; Chassin 2013

Verhaul 1999; Chassin 2013

Utviklingspsykologiske «ruter» inn i rusproblemer

Eksternaliserte

vanskar

Internaliserte

vanskar

Kven av desse har størst risiko for

rusbruk og rusproblematikk?

Colder 2013

Eksternalisertevanskar

Ext+ In

t

Klart auka risiko Mildt auka risiko Redusert risiko

Internaliserte vanskar

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiGyv6mqpfUAhUMEiwKHc4vCSsQjRwIBw&url=http://blackjackanime.wikia.com/wiki/File:Warning.png&psig=AFQjCNF0iGglV8a24xk4-uvCjEYSFH2Wnw&ust=1496223841481866

0,8

0,9

1

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1 2 3

EXT

EXT EXT

INT INT INT

Redusertrisiko

Økt risiko

Ujustert +SES +SES+INT/EXT

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., & Hysing, M. (2018). Prospective

associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 1455072518789852.

2018: Studie av ungdom i Norge, Danmark og Grønland (6 ulike utvalg)

Eksternaliserte vanskarhang sterkt saman med røyking, alkohol og narkotika

Overgrep og omsorgs-svikt i barndom hang saman med røyking og narkotika)

Internaliserte vanskarHadde liten betydning i forhold til rusbruk

Svært like samanhengar i alle seks utvalgene

Pedersen, M. U., Thomsen, K. R., Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hesse, M., & Jones, S. (2018). Externalizing behavior problems are related to substance

use in adolescents across six samples from Nordic countries. European child & adolescent psychiatry, 1-11.

INTERNALISERTE

VANSKAR

Ingen auka risiko

for rus???

Bilde: Dreamstime

Jo da, av og til!!!

ung@hordaland-undersøkelsen2012

Ny studie

Norsk Pasientregister

Linka med…

2008 - 2011

Heradstveit et al., (2019)

Heradstveit et al. (2019)

• Formål:

• Å vurdere risikoen for rusvanskar på tvers av ulike psykiske lidingar

Bilde: Dreamstime

TYPEN PSYKISK

LIDELSE ER

AVGJERANDE I FORHOLD TIL

RISIKOEN FOR RUSVANSKAR

Funn

DEPRESJON

Har oftare rusproblemRus som uttrykk for sjølvmedisinering?

Bilde: Dreamstime

TRAUME-

LIDINGAR

Bilde: Dreamstime

Har oftare rusproblemRus som uttrykk for sjølvmedisinering?

Høg alkoholbruk ved

traumelidingar (som f.eks PTSD)

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., & Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differconsiderably in their associationswith alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked withnational patient registry data. Frontiers in psychology, 10, 1003.

ATFERDS-FORSTYRRINGAR

Bilde: Pixabay

Har oftare rusproblemBekreftar atferdsproblematikk

som sentral «rute» inn i rus

Høg narkotikabruk ved

atferdsforstyrrelsar

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., & Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differconsiderably in their associationswith alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked withnational patient registry data. Frontiers in psychology, 10, 1003.

Barneverns-ungdom og rus

• Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida

• Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv

• Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskar mykje å sei

12/10/2019

Footer Text37

Det store spørsmåletKorleis kan me unngå at risikoutsatte unge havnar inn i vonde sirklar, prega av rusvanskar m.m.?

Barns utvikling

– ein heilskap

12/10/2019

Footer Text39

Snøballeffekten• Lettare å førebygge rusproblemer enn

å behandle det• Jo tidlegare innsats, jo betre

Korleis løyse

dette problemet?

Newtons lover

KRAFT = MOTKRAFT

Poeng: Det kan vere sterke krefter i sving som driv unge inn i rusproblematikk – då må me også ha mottiltak som har tilstrekkelig styrke

TiltakTiltak

Tiltak

Tiltak Tiltak

God tverrfaglig innsats er nødvendig!

Spesifikke programmer

knytta til rus?

https://forskning.no/partner-alkohol-og-narkotika-barn-og-ungdom/forebygging-i-skolen-utsetter-ikke-alkoholdebut/476449

- «Skolebaserte forebyggingsprogrammer har liten effekt på alkoholbruken blant norske ungdommer.»

https://forskning.no/partner-alkohol-og-narkotika-barn-og-ungdom/forebygging-i-skolen-utsetter-ikke-alkoholdebut/476449

Skuleprogrammer som

førebygging av rus?

- Begrensa kunnskap

Ungsinn

- Har evaluert «Kjærlighet og grenser» (Strengthening Families Program)

- Godt dokumentert internasjonelt at dette programmet har positive effektar(!)

- ...men virkar det i nordisk kontekst?

https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kjaerlighet-og-grenser-2-utg/

https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kjaerlighet-og-grenser-2-utg/

Kjærlighet og grenser

- Vurdert som uvirksomt tiltak i Ungsinn

- Viktig begrensning ved evalueringane

- Effekten er ikkje vurdert for sårbare ungdommar – dvs. ikkje vurdert som selektiv forebygging

- Tiltaket er kun prøvd ut universelt - dvs. ein har kun målt effekten på heile gruppa av barn og unge som har vore berørt av programmet

- Derfor: viktig å få meir evalueringar av tiltaket i Norge –spesielt med fokus på unge i høgrisikogrupper for rus

Alternative innsatser i

skulen ifht rus

- F.eks antimobbeprogrammer som Olweus- Mobbing → antisosial atferd- Å vere offer for mobbing → kan gi psykiske vanskar

- Å bryte opp mønstre av antisosial atferd- Amundsen 2011: Positive effektar av Olweus-programmet

ifht ungdoms alkoholbruk og narkotikabruk

Styrke foreldre

i deira foreldrerolle

Det følger ingen bruksanvisning med å skulle ta seg av eigne barn

Det følger heller ikkje med brukarstøtte og support

REVIEW

• Foreldrepraksis som heng saman med rusbruk blant ungdom

❑ Foreldres eigen rusbruk

❑ Monitorering / følge med

❑ Grensesetjing og reglar

❑ Relasjonen voksne-barn

Ryan et.al, 2010

God foreldrepraksis

• Det er dokumentert gode effektar av slike tiltak i tidlegare forskning som rus-førebygging (!)

F.eks multisystemiskterapi (MST)

Styrking av

foreldreferdighetar

Tripodi, S. J., Bender, K., Litschge, C., & Vaughn, M. G. (2010). Interventions for reducing adolescent alcohol abuse: a meta-analytic review. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 164(1), 85-91.

Styrke unges

meistringsevner

Livsmestring i skulen

Døme: Life Skills Training

❑ Mestringsevner – f.eks problemløysing, stressmestring

❑ Sosiale ferdighetar – f.eks kommunikasjonsferdigheter

❑ «Refusal skills» – evner til å stå imot press til å bruke rusmidler

Botvin, G. J., & Griffin, K. W. (2015). Life Skills Training: A competence enhancement approach to tobacco, alcohol, and drugabuse prevention. Handbook of adolescent drug use prevention: Research, intervention strategies, and practice, 177-196.

Effekten av universelle

førebyggingstiltak i skulen

ifht rus

Virkar det?

6-10 11-13 14-15 16-19

Mestringsevner

Mestringsevner+

Sosiale ferdighetar

Mestringsevner+

Sosiale ferdighetar

+Refusal skills

Generelle livsmestringstiltak

har liten eller ingen effekt ifht rus

Onrust et. al, 2016

Vidaregåande skule er ein spesielt

viktig alder for å gi ungdom verktøy for livsmestring

Gi unge gode

alternativer til rus

12/10/2019

Footer Text58

Islands-

modellen

https://www.theatlantic.com/health/archive/2017/01/teens-drugs-iceland/513668/

❑ Sentrale elementer

▪ Fysisk aktivitet / positiv fritid (‘fritidskort’)

▪ Foreldreengasjement for å skape felles normer og praksis for grensesetjing

▪ Foreldremonitorering▪ Samarbeid mellom

forskarar, praksisfelt og politikarar

F.eks: Kristjansson 2010

Ei multikomponent-

tilnærming

12/10/2019

Footer Text59

The comprensive prevention

and health promotion model in

Iceland

https://www.theatlantic.com/health/archive/2017/01/teens-drugs-iceland/513668/

Dramatisk positive endringar i rusbruk på Island siste 20 år, som er unike i europeisk samanheng ifhtstyrken på nedgangen

• Men… samanfell også til ein viss grad med trender, spesielt ifht alkohol

• Vanskelig å bedømme kausalitet ifhtendringane

Ei multikomponent-

tilnærming

Gi hjelp til å bryte

påbegynte rusvanskar

Individuelle intervensjonar

Tait, R. J., & Hulse, G. K. (2003). A systematic review of the effectiveness of brief interventions with substance using adolescents by type of drug. Drug and Alcohol review, 22(3), 337-346.

Motivational interviewing (MI)– F.eks utforske ambivalens ifht eigen rusbruk, å

setje seg mål, mestring av tilbakefall

Kognitiv atferdsterapi (CBT)– Spesifikt retta imot reduksjon av rusbruk

• Konklusjonar– Positive effektar av desse tiltakene

Tripodi, S. J., Bender, K., Litschge, C., & Vaughn, M. G. (2010). Interventions for reducing adolescent alcohol abuse: a meta-analytic review. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 164(1), 85-91.

Mentoring

Ein personlig relasjon kor mentor gir personlig veiledning og støtte over tidPositive effektar, men få studierVanskeleg å vurdere effekt pga at tiltaket har ofte ein nokså uformell karakter

Keller 2007

Intervensjonar for unge som

har eit påbegynt rusproblem

Carney 2012

• Review og meta-analyse

• Viste seg at:

• Individuelle sesjonar hadde positive effektar

• Lengre varighet på tiltaket auka effekten

• Gruppesesjonar hadde ingen effekt

Universitetet i BergenSide 64

Deviancy trainingDishion 1996

Tendensen til å «ta opp» / etterlikne tendensar til antisosial atferd frå jevnaldrande

Utgjer ein potensiell risiko for bi-virkningar ved førebyggandetiltak

• Av og til har intervensjonar negativ effekt

• Døme: CSYS-studien

• Deltaking på ein sommarleir for sårbare unge

• Hang saman med dramatisk auka risiko for rusproblemer seinare i livet

• Tolkning

• Negativ vennepåvirkning gjorde stor skade

• NB: risikoutsatte unge er sannsynligvis meirsårbare for negativ vennepåvirkning enn andre

Dishion 1999

When interventions harm

Oppfølging av

høgrisikogrupper av ungdom

• Unge lovbrytarar• Marginaliserte grupper• Ungdom på institusjon• Barn av psykisk sjuke eller

rusmisbrukande foreldre• Unge med betydelige

psykiske lidingar

Høgrisiko-

grupper

DØMER

• Unge lovbrytarar

• Marginaliserte grupper

• Ungdom på institusjon

• Barn av psykisk sjuke ellerrusmisbrukande foreldre

• Unge med atferdsvanskar

• (Unge med psykiske vanskar)

Høgrisiko-

grupper

DØMER

Ein rekke innsatser som fremjarmestring og inkludering blant

sårbare grupper er sannsynligvis nyttige som ledd i førebygging av

rusvanskar

Oppfølging fråpsykisk helsevern for barn og unge

(BUP)

Tiltak fråbarneverntenesta

Oppfølging fråulike kommunale tenester samtidig

ÅRSAKER TIL RUS

• Flykter fra vondt• Mangler tilhørighet• Bærer på vold og omsorgssvikt

Råd til tjenestene...

Ungdom og psykisk helse

• Utgis 12. des 2019• Fokus på det særeigne ved ungdom som gruppe i møte med hjelpeapparat• Tiltak ved ulike tilstandsbilder, inkludert rus og rusproblemer

Behovet for

god tverrfaglig innsats

UtfordringEIN JUNGEL AV DOKUMENTER, SATSNINGAR, VEILEDARAR, REFORMER

• Bedre tverrfaglig innsats• 0-24-samarbeidet• Program for folkehelsearbeid• Opptrappingsplanen for rusfeltet• Opptrappingsplanen for barn og unges

psykiske helse• Mestre hele livet• Pakkeforløp om psykisk helse• Samhandlingsreformen• Rusreformen• Kommunereformen• +++

«Kenguru-

skulen»

Forbedring og nye tiltak er ofte bra – men ta også vare på det som alt er implementert og som fungerer!

Foreldre-styrkande tiltak

Inkluderandeskulemiljø

Rusfrie fritidstilbod

Oppfølging av høgrisikogrupper

Individuelle samtaler ifht rus

Livsmestrings-program i skulen

Gripe inn ved omsorgssvikt o.l.

Sikre behandling ved psykisk lidelse

Foreldre-styrkande tiltak

Inkluderandeskulemiljø

Rusfrie fritidstilbod

Oppfølging av høgrisikogrupper

Individuelle samtaler ifht rus

Livsmestrings-program i skulen

Gripe inn ved omsorgssvikt o.l.

Sikre behandling ved psykisk lidelse

Å sikre og samordne slike tiltak er ein omfattandejobb, og krev ein god tverrfaglig innsats

Å bryte vonde sirklar, og å stimulere til gode sirklar

Behov for samansettetilnærmingar og tiltak

Universell og målretta førebygging

Over fleire settingar

Frå fleire tverrfaglige tenester

Som rettar seg imot sentrale risiko-og beskyttande faktorar ifht rus

Det store perspektivet

Takk for

oppmerksomheten