Psykisk helse og læring - ostfoldfk.no · utgjorde ca. 33 % av det totale antallet av de ungdommene PPT hadde kontakt med det aktuelle skoleåret. I en rapport fra NIFU, hvor de

Psykisk helse og læringVeileder for skolepersonell

Grenseløse Østfold

2

Veileder i psykisk helse for skolepersonell

Innholdsfortegnelse

Innledning ........................................................................................................... 3

Bakgrunn for veilederen .................................................................................... 4 Psykisk helse ................................................................................................. 4 Psykiske vansker i befolkningen ................................................................. 4 Psykisk helse hos elever i videregående opplæring i Østfold ................. 6

Sammenheng psykisk helse og læring ............................................................ 9

Tiltak i skolen .................................................................................................... 10 Tiltak for hele skolesamfunnet ................................................................. 10 Tilpasset opplæring .............................................................................. 10 Arbeid med relasjonskompetanse ...................................................... 10 Arbeid med klasseledelse .................................................................... 11 Arbeid med sosial kompetanse i elevgruppen .................................. 11 Skolens plan og rutiner for oppfølging av elever .............................. 12

Individuelle tiltak .............................................................................................. 14 Angst .......................................................................................................... 14 Depresjon ................................................................................................... 16 Oppmerksomhetsvansker ......................................................................... 18 Adferdsvansker .......................................................................................... 20 Selvskading ................................................................................................ 22 Traumer....................................................................................................... 24 Psykose ....................................................................................................... 26 Spiseforstyrrelser ....................................................................................... 28

Oversikt over hjelpeinstanser ......................................................................... 30

3


Denne veilederen er utarbeidet på bakgrunn av opplæringslovens §9a-1, §9a-3 og §9a-4. §9a-1 slår fast at «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» (Jf. Opplæringslova, 2016). §9a-3 sier at «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør…». I §9a-4 står det videre at «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane… Skoleleiinga har anvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet».

Opplæringsloven legger til grunn at et godt psykososialt, fysisk og trygt miljø skaper et godt læringsmiljø som er avgjørende for å fremme læring. Som det står i opplærings- loven er det skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen, og det ansvaret kan de blant annet ta ved å gi lærerne handlingsrom for å utføre dette i praksis. I klasserommet er det læreren som skal være lederen og dermed har ansvar for å bidra til å skape det gode læringsmiljøet innenfor de rammene som er gitt av skoleledelsen.

Et godt psykososialt, fysisk og trygt miljø bidrar ikke bare til et godt læringsmiljø, men også til god psykisk helse. God psykisk helse er også avgjørende for å være mottakelig for læring. Dette blir det blant annet vist til i NIFU-rapport fra 2016 hvor det vises til en sterk sammenheng mellom psykiske plager og frafall i skolen. I rapporten kommer det frem at 20 %

av elevene som slutter i videregående skole oppgir at årsaken er psykiske eller psykososiale problemer, noe som gjør dette til den største enkeltårsaken til frafall.

Denne veilederen har som mål å bidra med informasjon til alle som jobber med barn og ungdom i skolen, men den retter seg først og fremst mot arbeid med ungdom og unge voksne i den videregående skolen. Veilederen gir forslag til hvordan skolene kan jobbe for å imøtekomme kravene i opplæringslova som nevnes over, samt hvordan skolen kan legge til rette for elever med psykiske vansker. Den er også ment å være en veileder som hjelper ansatte i skolen til å oppdage elever med psykiske vansker tidligere. Da skolen ikke er alene i dette arbeidet, men ofte samarbeider med andre instanser i fylkeskommunen, kommunen og i det statlige helsevesenet, er denne veilederen også ment å gi informasjon og veiledning til ansatte i disse instansene.

Innledning

4


Psykisk helseTrivsel og riktig tilrettelegging på skolen bidrar til god psykisk helse. Psykisk helse og fysisk helse er noe alle har, uavhengig av om den er bra eller dårlig. Fysisk helse beskriver kroppens fysiske form og psykisk helse beskriver hvilken form tankene og følelsene våre er i. I det store medisinske leksikon beskrives god psykisk helse som en opplevelse av å ha det bra, evne til å mestre vanlige utfordringer i livet og ved å ha glede i arbeid og aktivitet man driver med. Akkurat som vår fysiske helse, forandrer også vår psykiske helse seg gjennom livet og den blir blant annet påvirket av relasjoner og opplevelser vi har.

Hvis man blir syk og brekker beinet, kan man si at man har fått dårligere fysisk helse og man kan få hjelp med dette. Det samme gjelder for psykisk helse. Om man for eksempel har opplevd noe vanskelig eller sliter med vanske-lige tanker, kan man si at man har fått dårligere psykisk helse, og man kan få hjelp med dette. Akkurat som det er mange som opplever å få dårligere fysisk helse en eller flere ganger i løpet av livet, er det også mange som opplever å få dårligere psykisk helse en eller flere ganger gjennom livet. Noen av vanskene vi kan få som fører til dårligere psykisk helse klarer vi å håndtere selv, og noen må vi få hjelp til.

Folkehelseinstituttet (2015) skiller mellom psykiske plager og psykiske lidelser. De beskriver psykiske plager som en tilstand som oppleves som belastende. Det kan blant annet være en reaksjon på livsbelastninger som sykdom, flytting, kjærlighetssorg eller dødsfall. Reaksjonen vi får av dette kan påvirke negativt hvordan vi mestrer hverdagen, som for eksempel skole og

relasjoner til andre. Den nedsatte funksjonen på de ulike områdene kan være symptomer på psykiske lidelser. Psykiske lidelser blir beskrevet som når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt for å kunne sette en diagnose. For å kunne sette en diagnose må man ha flere symptomer og de må vedvare over tid. I tillegg må de føre til nedsatt funksjon på flere områder, på den måten at personen ikke lenger får til ting han/hun fikk til tidligere.

ICD-10 er en manual man bruker for å se om kriteriene for en diagnose er oppfylt. Diagnosen depresjon kan brukes som et eksempel for å beskrive forskjellen mellom en plage og en lidelse. For å få diagnosen depresjon, må man ha flere av symptomene som er listet opp, i tillegg til at tilstanden skal ha vart over tid og man har utelukket fysiske årsaker. Dersom man oppfyller disse kan man få diagnosen depresjon og man har dermed en psykisk lidelse. Dersom man bare har noen av symptomene oppfyller man ikke kriteriene for å få diagnosen, men man har fortsatt psykiske plager fordi symptomene man har oppleves som belastende.

Psykiske vansker i befolkningenDe fleste barn og ungdommer kommer seg gjennom skolen uten spesiell hjelp, men det er også mange som har behov for hjelp og tilrettelegging. Tall fra Folkehelseinstituttet (2015) viser at 15–20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og adferdsproblemer. 8 % av barn og unge i den samme aldersgruppen har så store plager at de oppfyller de diagnostiske kravene til en psykisk lidelse.

Bakgrunn for veilederen

5


I følge undersøkelser gjort i Oslo virker det å være en økning i antall elever i ungdomsskolen som har depresjonsplager. Den samme tendensen kan også sees for elever som går første året på videregående skole. Denne trenden bekreftes av økningen i antallet anti-depressive medisiner som blir utskrevet. I perioden 2004–2013 økte antallet som brukte medisiner mot depresjon med 44 % for gutter under 20 år og 48 % for jenter i den samme aldersgruppen.

Levekårsundersøkelsen har blant annet sett på hvor mange som selv rapporterer å ha vansker med psykisk helse. For jenter mellom 16 og 24 år var det 13 % som rapporterte om store psykiske plager i 1998 og 23 % som rapporterte det samme i 2012. For gutter i samme alders-gruppe var det 7 % som rapporterte om store psykiske plager i 1998 og 12 % i 2012.

Figur: Viser utviklingen av selvrapporterte psykiske plager fra 1998-2012, fordelt på kjønn og alder, opp mot hele populasjonen.

Norgeshelsa, 2015 Kvinner (16-24 år) Menn (16-24 år) Begge kjønn (16-79 år)

Ande

l (%

)

0

5

10

15

20

25

1998 2005 2012

Utviklingen i selvrapporterte psykiske plager, 1998–2012.

6


Psykisk helse hos elever i videregående opplæring i ØstfoldTall fra Norgeshelsa viser at antallet psykiske symptomer og lidelser som blir registrert hos primærhelsetjenesten i Østfold har steget siden 2010. I aldersgruppen 15–29 år ble det i 2010 registrert at 148,5 personer pr 1000 innbygger hadde psykiske symptomer og/eller lidelser. I 2015 var det 174,7 pr 1000 innbygger.

I Tilstandsrapport 2015/2016 for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune vises det at det er flere som dropper ut av videregående opplæring i Østfold, sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Dette gjelder først og fremst på yrkesfaglige utdanninger, der 51,4 % av elevene gjennomfører i Østfold, sammenlignet med 58,9 % nasjonalt. På studieforberedende er det jevnere, der 85,4 % gjennomfører i Østfold, sammenlignet med 85,8 % nasjonalt.

I samme rapport vises det til tall for hvor mange som hadde kontakt med pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) i løpet av skoleåret 2015/2016. I løpet av skoleåret arbeidet PPT med 2362 elever, lærlinger og lærekandidater, noe som tilsvarer 19,5% av ungdommene som

befant seg i videregående opplæring. Av de hadde 1309 elever vansker som ADHD, sosial- emosjonelle vansker, ME (kronisk utmattelses-syndrom), autismespekterforstyrrelser, spiseforstyrrelser, traumer og rusrelaterte vansker. Over halvparten hadde altså en eller annen form for psykisk vanske, og den største gruppen er de som rapporterte sosiale og emosjonelle vansker. Denne gruppen utgjorde ca. 33 % av det totale antallet av de ungdommene PPT hadde kontakt med det aktuelle skoleåret.

I en rapport fra NIFU, hvor de blant annet undersøkte hvorfor ungdom slutter i videre- gående opplæring i Akershus, fant de at mellom 20–25 % av ungdommene oppga psykiske vansker som årsaken til at de sluttet. Det var også flere som fortalte at de hadde sluttet på grunn av årsaker som kan sees på som følgevansker av psykiske vansker og at psykiske vansker dermed blir den «egentlige» grunnen til at de sluttet. I så fall vil prosent- andelen av de som sluttet på grunn av slike vansker være enda høyere. I denne studien konkluderer man med at psykiske vansker er den vanligste årsaken til frafall i videregående skole.

7


Psykiske plager og lidelser hos ungdom mellom 15-29 år i Østfold og Norge.

0

20

40

60

80

100

2010 2012 2015

Psykiske lidelser Norge Psykiske lidelser Østfold

120

Norgeshelsa, 2015

Figur: Viser utviklingen av psykiske plager og lidelser (per 1000 innbygger) registrert hos primærhelsetjenesten fra 2010-2015. Viser forskjellen mellom omfanget i Østfold mot omfangeti Norge.

74,7 7985,1

Psykiske plager Norge Psykiske plager Østfold

90,8 96,5106,1

8


9


Sammenheng psykisk helse og læring Det er en sterk sammenheng mellom psykisk helse og faglig læring. Ifølge Folkehelse- instituttet har ungdom med psykiske vansker merkbart svakere prestasjoner på skolen enn ungdom som rapporterer om psykisk velvære. Vansker på ett av områdene henger ofte sammen med vansker på det andre området, og mange elever opplever både psykiske vansker og faglige vansker.

Psykiske vansker og lidelser kan gjøre det vanskelig for eleven å fokusere på det skole-faglige arbeidet i øyeblikket og over tid. De mest utbredte lidelsene i ungdomsårene er angst og depresjon. Disse lidelsene kjenne-tegnes av at de påvirker elevens kognitive, emosjonelle og sosiale fungering. Elever med psykiske vansker kan oppleve å få dårligere konsentrasjon, hukommelse og oppmerksom-het, som i sin tur kan vanskeliggjøre tilegnel-sen av faglig kunnskap. Elever med psykiske vansker har ofte liten tiltro til egne evner, og noen har en tendens til å utsette eller unngå skolearbeidet fordi det vekker ubehagelige følelser. Psykiske vansker kan dessuten påvirke elevens opplevelse av motivasjon og overskudd.

Videregående opplæring innebærer en rekke krav og forventninger. Elever som stadig opplever at de ikke mestrer de faglige utfor-dringene kan bli triste, engstelige og frustrerte.

Dårlige prestasjoner på skolen kan påvirke elevens selvfølelse og tiltro til egen mestring, og dermed gjøre eleven mer sårbar for å utvikle psykiske vansker. Faglige vansker og liten tilro til egne evner er faktorer som kan være med på å utløse eller opprettholde psykiske vansker og lidelser. Motsatt kan gode faglige prestasjoner beskytte elever mot å utvikle psykiske vansker. Svake akademiske ferdigheter kan gjøre den enkelte mer utsatt for å utvikle vansker ved å minske selvfølelsen og derved nedsette mestringsevnen generelt, mens gode akademiske ferdigheter direkte kan fremme selvfølelse og utvikling av god psykisk helse. Gode akademiske ferdigheter kan også beskytte elever mot å utvikle psykiske vansker ved å øke den enkeltes evne til å løse problemer.

Psykisk helse påvirker elevenes faglige læring, samtidig som faglig læring påvirker elevenes psykiske helse. Vansker på ett av områdene kan påvirke det andre området negativt, og på den måten kan de også forsterke hverandre. Den gjensidige påvirkningen innebærer også at positive endringer på ett av områdene vil kunne medføre positive endringer på det andre området. Tiltak rettet mot elevenes psykiske helse, vil derfor kunne gi positive effekter på elevenes faglige læring.

10


Skolene har ansvar for å legge til rette for et godt psykososialt, fysisk og trygt miljø for alle elever. For å sikre et godt læringsmiljø og god psykisk helse blant elevene kan skolen iverk-sette en rekke tiltak. I denne veilederen har vi valgt å skille mellom tiltak for hele skolesam-funnet og tiltak for elever med psykiske plager eller vansker.

Tiltak for hele skolesamfunnet omfatter tiltak som rettes mot alle elever på skolen. Målet med slike tiltak er å fremme et godt skolemiljø for alle elever og virke forebyggende.

Tiltak for elever med psykiske plager eller vansker er rettet mot elever som er i risiko for å utvikle psykiske plager eller lidelser og elever som allerede har en plage eller lidelse. Noen av disse elevene får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Da er det skolens oppgave å samar-beide med behandlingsapparatet og foresatte for å sikre at skolehverdagen oppleves så trygg som mulig for eleven. Hvis skolen er usikker på om eleven får hjelp med sine vansker, er det viktig å sjekke ut dette og eventuelt hjelpe eleven videre i kontakt med andre hjelpeinstanser. Det er viktig at alle faginstanser har en felles forståelse av elevens vansker.

Tiltak for hele skolesamfunnetTilpasset opplæringTilpasset opplæring for alle elever er nedfelt i opplæringslovens § 1-3 som sier at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrev- kandidaten og lærekandidaten». Elever har ulike forutsetninger for læring, og for at alle

skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må undervisningen varieres slik at opplæringen blir tilpasset den enkeltes behov. Alle elever skal møte utfordringer de kan mestre og utvikle seg etter. Tilpasset opplæring omfatter de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle skal oppleve økt læringsutbytte. Tiltak som kan gjennomføres innenfor rammene i en ordinær klasse kan være variasjon i valg av arbeidsmåter, metoder og arbeidsoppgaver. Noen elever har behov for hjelp til å komme i gang, sette seg delmål og strukturere skole-hverdagen. Andre har behov for tilgang på hvilerom, fast plass i klasserommet eller mulig-heten til å ha muntlige prøver etc.

Elever som har behov for ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet, har individuell rett på spesialundervisning. Dette innebærer at eleven får et mer omfattende opplegg enn det som er mulig innenfor den ordinære opplæringen.

Tilpasset opplæring skal bidra til at elevene opplever mestring. Å være i en situasjon man mestrer vil kunne styrke egne forventninger om læring og dermed bidra positivt til elevens motivasjon. Tilpasset opplæring vil således både kunne virke positivt inn på innlæring av fagstoff og god psykisk helse.

Arbeid med relasjonskompetanseEn god relasjon kjennetegnes av en nær og tillitsfull tilknytning til en annen. I forholdet mellom lærer og elev handler relasjonskompe-tanse om lærerens evne til å se den enkelte elev på elevens egne premisser og at læreren

Tiltak i skolen

11


evner å tilpasse sin egen adferd til eleven. En positiv relasjon mellom lærer og elever handler blant annet om at læreren viser at han/hun trives sammen med elevene, at læreren er responsiv og respektfull overfor elevene og at læreren tilbyr hjelp og støtte når elevene står overfor faglige og sosiale utfordringer.

Lærervariabler som fremmer gode relasjoner er empati, varme, støttende holdning og en ikke-dirigerende væremåte. Sett fra elevenes synspunkt handler det om å møte lærere som viser at de har interesse og omtanke for dem, både faglig og personlig. For elevene har det stor betydning å bli «sett» av læreren, ved at læreren viser både faglig og med-menneskelig støtte ved å være der for dem, ha tid til å lytte og vise interesse for elevenes personlige og skolefaglige liv. Det å møte personlig støtte i skolen er særlig viktig for elever som har en vanskelig livssituasjon utenfor skolen. På skolen vil det være den voksne, altså læreren, som har hovedansvaret for relasjonen til elevene.

Forholdet mellom lærer og elev har stor betydning for elevenes resultater og skolefaglige interesser. Barn lærer bedre av voksne de føler seg anerkjent av, enn av voksne de opplever som utilgjengelige eller fiendtlige. Trygge elever vil også være mer mottakelige for læring enn utrygge elever. Studier viser at elever som opplever en positiv lærer-elev-rela-sjon har mindre sannsynlighet for høyt fravær og frafall. Lærerens evne til å bygge en positiv relasjon til elevene er avgjørende for kvaliteten av det psykososiale miljøet og elevenes

læringsutbytte. Derfor er det viktig at skoleledelsen legger til rette for at lærerne skal kunne jobbe systematisk med relasjonskompetanse.

Arbeid med klasseledelseKlasseledelse handler om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen. Ifølge Thomas Nordahl (2012) handler klasseledelse om: • Å støtte elevene sosialt og faglig. Det må

være en positiv relasjon mellom lærer og elevene.

• Å sørge for struktur og regler. Struktur, regler og rutiner er et virkemiddel for å fremme læring i klasserommet, og er med på å styre klassen som sosialt system.

• Å motivere elevene og ha positive forventninger. Læreren bør ha tydelige forventninger til elevene og kunne motivere dem til arbeidsinnsats.

• Å skape en god læringskultur. Lærings- kulturen har betydning for elevenes konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Læreren må skape en læringskultur som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at elevene opplever sosial tilhørig-het og trygghet.

God klasseledelse forutsetter at læreren har fagkunnskap om hva som fremmer og hemmer faglig og sosial utvikling, og samtidig har vilje og mulighet til å ivareta dette i skolehverdagen.

Arbeid med sosial kompetanse i elevgruppenSosial kompetanse handler om individets evne til å samhandle med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse handler blant annet om

12


empati, samarbeidsferdigheter og selvkontroll. Elever med god sosial kompetanse er bedre rustet til å mestre skolen som sosial arena enn elever som viser lavere grad av sosial kompe-tanse, og de har gjerne bedre skolefaglige prestasjoner. Elever med lav sosial kompetanse kan få vansker i relasjoner med andre elever, bli ensomme og få faglige vansker. Sosial kompetanse er også en viktig faktor for å motvirke utviklingen av uønsket adferd som for eksempel mobbing.

Skolen har ikke bare faglige mål, den har også mål om sosial og personlig utvikling. Dette understrekes i læreplanens overordnede del, som sier at «opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig» (LK-06 s. 14). Arbeid med sosial kompetanse skal være til stede i all opplæring, slik at opplæringen bidrar til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.

Skolens plan og rutiner for oppfølging av eleverMøterUlike former for møter kan være gode arenaer for samarbeid og deling av informasjon mellom ansatte på skolen og andre relevante personer og instanser. Dette kan være møter som TT-møter, ansvarsgruppemøter, klasselæ-rerråd, avdelingsmøter eller møter om et bestemt tema. (TT-møter er faste samarbeids-møter mellom PPTvgo og skolene.)

Et godt samarbeid kan bidra til tidlig identifi-sering av behov hos ungdom, senere kan det bidra til en bedre forståelse av ungdommens vansker og hvordan tilretteleggingen på skolen

kan tilpasses hans/hennes behov. Da skoledagen er en stor del av mange ungdommers liv, er det også relevant for andre personer og instanser rundt eleven og få informasjon om hvordan eleven fungerer på skolen.

Mange ungdommer har vansker og behov som gjør at det blir viktig med tverrfaglige samar-beid. Denne type møter/samarbeid kan være viktig både internt på skolen og mellom ulike eksterne aktører. Ved å ha tverrfaglige samar-beid kan man lettere komme frem til riktig tiltak og samkjøre tilbudet ungdommen får.

I en hektisk hverdag kan møter ofte virke overflødige og som bortkastet tid. Derfor er det viktig med god møtestruktur, tydelig agenda og at kun relevante personer er tilstede. Det bør også settes av tid til mer uformelle møter, slik at man har mulighet til å reflektere, diskutere eller samsnakke med kolleger, leder eller eksterne fagpersoner.

I alle typer møter er det viktig å huske på taushetsplikten, både med tanke på hva man deler og hvem man deler det med. Ved drøfting av spesifikke elevsaker, må eleven samtykke i at dette skjer.

Samtaler mellom kontaktlærer og elevDet er viktig med god relasjon mellom lærer og elev, og samtale er et av de viktigste verk-tøyene læreren har for å oppnå dette. Jevnlige samtaler mellom lærer og elev bidrar til å knytte en nær og god relasjon. Dette er også en god måte for å raskt fange opp behov eleven kan ha for hjelp og støtte, da en trygg relasjon også vil bidra til at det er lettere for

13


eleven å si ifra til lærer dersom noe er vanskelig. Dersom lærer er bekymret for eleven er dette viktig å ta opp i samtalen, slik at lærer kan få bekreftet eller avkreftet sin bekymring og for å finne ut om det må settes i gang tiltak.

Samarbeid hjem-skoleNært samarbeid mellom hjemmet og skolen kan også bidra til at problemer blir oppdaget raskere og ungdommen kan få riktig hjelp tidligere. En god relasjon vil kunne gjøre det lettere å melde ifra hvis det oppstår en vanskelig situasjon. I tillegg vil både skolen, hjemmet og ungdommen føle seg ivaretatt og tryggere fordi man vet at alle parter har den informa- sjonen som er nødvendig for å kunne følge opp på en god måte.

Rutiner ved fraværFravær kan være et symptom på psykiske plager eller andre typer vansker eleven trenger hjelp med. Dette er en av grunnene til at gode og nøyaktige rutiner for fraværsføring er viktig, slik at elever med mulige vansker kan identifiseres tidlig. Fraværsføringen bør deretter tilpasses hver enkelt elev, ut ifra hva problematikken er.

Tett oppfølging fra skolen, ved at de ringer og sender sms til elev og foresatte når eleven ikke møter til undervisningen, er med på å synliggjøre fraværsproblematikken på et tidlig tidspunkt.

Skolefravær kan som nevnt ha flere ulike årsaker. Når en elev har mye fravær er det viktig å finne ut av årsaken til fraværet. Fravær kan f.eks. være et symptom på sosial angst, en vanskelig hjemmesituasjon, søvnvansker, rus

eller mistrivsel på skolen. Eleven trenger ulik type tilrettelegging ut ifra hva årsaken til fraværet er, så det må derfor arbeides med å finne gode løsninger for den enkelte elev. For å finne den beste tilpasningen og den mest realistiske målsettingen kan det ofte være aktuelt å samarbeide med foresatte, elev og andre instanser som kjenner eleven.

Skolens fokus på psykisk helseNoen klasser eller grupper har i perioder større utfordringer som krever mer spisset innsats. Dette kan dreie seg om utfordringer knyttet til læringsmiljø, prestasjonspress og arbeidsro. Gruppedynamikk kan være et viktig fokus dersom man jobber med klasser eller grupper. PPT eller andre instanser kan bistå skolen med slikt arbeid. Ofte kan det være flere elever som strever med samme type problematikk og det kan være en god støtte å oppleve at man ikke er alene om sine vanskelige følelser og opplevelser. Et gruppetilbud kan bidra til både nye sosiale relasjoner og støtte og gjenkjen-nelse fra jevnaldrende. Dette kan være aktuelt ved ulike type vansker, som angst, depresjon og uro.

Andre måter skolen kan ha fokus på psykisk helse, er gjennom Verdensdagen for psykisk helse, da dette kan være en god anledning for skolen til å invitere eksterne aktører og informere om hvem og hvor man kan oppsøke hjelp.

Gode rutiner for hvordan man fanger opp elever med psykiske vansker og hvordan man følger dette opp er det også viktig at skolen har en plan for.


14

Det er normalt å bli redd, stresset og engstelig i vanskelige, skumle eller farlige situasjoner. Dette setter i gang alarmsystemet i kroppen og gjør at kroppen mobiliserer energi for å reagere på det som er farlig. De tre vanligste måtene å reagere på er å rømme, angripe eller «fryse»/ikke klare å røre seg.

Hvis man er redd og kroppen er i alarmberedskap over lang tid og det gjør at man ikke klarer å gjennomføre daglige oppgaver og aktiviteter, kan det hende man har utviklet en angstlidelse. Da er man ofte redd for og reagerer på ting som egentlig ikke er farlig, men som vi har «lært» oss å være redde for. Dette kan være ting som edderkopper, å bli vurdert av andre, panikkanfall, frykt for hva som kan komme til å skje, redd for at man er syk eller kommer til å bli syk og redd for steder med mange mennesker. 20–25 % får en angstlidelse i løpet av livet.

Fordi angst er noe man har lært og fordi det blir opprettholdt av tankene og handlingene våre, kan man også lære seg å tenke og handle annerledes. Man kan få hjelp til å lære seg å håndtere angsten. Når man begynner å utfordre seg på ting man synes er skummelt, merker man ofte bedring etter ganske kort tid.

Angst

15


SymptomerFysiske symptomer:Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svetting, svimmelhet, rask pust, kvalme, vansker med å puste, nummenhet, rødming og smerter i brystet.

Psykiske symptomer:Svimmelhet, uvirkelighetsfølelse, frykt for å bli gal, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, følelse av å måtte på do, følelse av å måtte kaste opp og vansker med å sovne.

Tanker:Når man har angst får man ofte katastrofetanker og andre negative automatiske tanker om hvor ille situasjonen er. Disse tankene kan både skape angst, føre til at angsten blir verre og bidra til at den ikke går over. Disse tankene påvirker også hvordan vi reagerer og hva vi gjør.

Handlinger:Når vi blir redde knytter vi ofte den situasjonen vi er i til redselen. Vi forsøker å rømme fra situasjonen og prøver å ikke havne i den situasjonen på nytt. Ofte kan vi også lage «ritualer» for å unngå det vi ikke liker, som å sitte nærmest døren eller ikke snakke i forsamlinger. Disse handlingene er med på å gjøre at angsten blir verre eller ikke forsvinner.

Hva kan læreren gjøre

• Læreren kan legge til rette for et inkluderende miljø i klassen, hvor det er lov til å gjøre feil.

• Snakk med eleven for å finne ut hva eleven er redd for.

• Hjelp eleven med å sette seg realistiske mål for mestring.

• Vis hvordan oppgaver og aktiviteter kan gjøres ved modellæring, da det er lett å overvurdere vanskelighetsgraden på oppgaver når man har angst.

• Inngå avtaler med eleven om hvordan vurderingssituasjoner skal gjennomføres for at eleven skal klare å mestre situasjonen.

Hva kan eleven gjøre

• Pusteøvelser hjelper for å roe ned kroppen og tankene når den er i alarmberedskap eller forbereder seg på det.

• Utsette seg for det man er redd for, i små doser, er også en effektiv måte å lære seg at det man er engstelig for ikke er farlig.

• Utfordre de automatiske negative tankene man får, og finne ut om de stemmer eller ikke. Som regel stemmer de ikke.


16

Det å være trist og nedstemt eller å følge sorg er helt normalt, og er noe alle føler på i løpet av livet. Depresjon kjennetegnes ved at man er veldig nedstemt over lengre tid og mangler energi slik at man ikke fungerer i hverdagen. Man får også fysiske symptomer som smerter og utmattelse. Mange med depresjon har også problemer med angst.

Ca. 6–12 % av befolkningen har depresjon til enhver tid. Vanligvis varer depresjonen i fire til seks måneder før man føler seg bedre. Hvis man får hjelp går det ofte raskere over. Dersom man har vært deprimert før er sjansen større for at man blir det igjen, med mindre man har lært seg noen teknikker for å forebygge dette.

Når man er deprimert tolker man ofte det andre sier og gjør det til noe negativt, som gjør at man føler seg avvist og enda mer mislykket. Man har også ofte negative tanker man ikke klarer å slutte å tenke på.

Depresjon

17


Symptomer• Dårlig konsentrasjon og oppmerksomhet• Lavere selvfølelse og selvtillit• Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse• Negative tanker om fremtiden• Initiativløshet og beslutningsvegring• Tanker og planer om selvmord• Søvnforstyrrelser• Redusert eller økt appetitt• Nedsatt seksuell lyst• Angst, rastløshet og uro• Irritabilitet og temperamentsutbrudd• Tilbaketrekning/isolasjon


• Som lærer kan man snakke med eleven og finne ut hvordan depresjonen påvirker nettopp denne ungdommen og hvordan det påvirker denne elevens evne til å fungere på skolen.

• Legg til rette for et varmt og inklude-rende klima i klassen, der det er lov å gjøre feil.

• Etter avtale med eleven, sørg for at andre lærere er informert om elevens situasjon og behov.

• Hjelp eleven med å sette realistiske mål for opplæringen og skoledagen.

• Hjelp eleven å finne aktiviteter eleven liker/likte å gjøre, og oppfordre eleven til å gjøre de aktivitetene som har fokus på mestring og glede.

• Utfordre de negative tankemønstrene til eleven som går på egen util- strekkelighet.

• Snakk med eleven om selvmordstanker, for å vise at tanker om det ikke er farlig eller unormalt.


• Tips til de som ofte føler seg nedstemt og trist, er å lage en liste over aktiviteter man liker å gjøre. De dagene man opplever som tunge, velger man en aktivitet fra listen og gjennomfører denne.

• Man kan også forsøke å ha minst en ting i uken å glede seg til, slik at det alltid er maks 7 dager til neste ting man gleder seg til. Når man har vansker med å bli kvitt de negative tankene kan man forsøke å tenke på det man gleder seg til isteden.


18

Oppmerksomhetsvansker kjennetegnes av manglende utholdenhet og vansker med igangsetting og gjennomføring av aktiviteter som krever kognitivt engasjement. Elevene avbryter og forlater uferdige oppgaver og skifter ofte fra en aktivitet til en annen.

Oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker arter seg forskjellig fra å være synlig og åpenbar, til å være usynlig og vanskelig å oppdage. Det er viktig å merke seg at ikke alle oppmerksomhetsvansker er ADHD. ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som i tillegg til uoppmerksomhet kjennetegnes av økt uro og impulsivitet, og som skaper funksjonsvansker i hverdagen.

Milde oppmerksomhetsvansker er vanlig, og kan ha ulike årsaker. Eksempler er manglende motivasjon, fagvansker, mobbing eller kon-flikter hjemme. Oppmerksomhetsvansker kan også være symptom på psykiske lidelser som angst og depresjon. For noen er oppmerksom-hetsvanskene forbigående, mens de for andre er vedvarende.

Oppmerksomhetsvansker

19


Symptomer• Eleven unngår eller misliker oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. • Vansker med igangsetting, gjennomføring og avslutning av aktiviteter. • Eleven skifter stadig fra en aktivitet til en annen. • Får ikke med seg eller glemmer muntlige beskjeder og instruksjoner.• Eleven er lett å distrahere. • Eleven er glemsom og mister klær, ting og bøker.• Eleven mangler tro på seg selv og er rask til å si at hun ikke kan, vet eller husker. • Eleven er urolig, fikler med ting eller beveger seg rundt i klasserommet og forstyrrer

medelever.• Det kan virke som at eleven ikke hører etter.• Eleven har vansker med å følge instruksjoner.


• Tydelig kommunikasjon til eleven. Informasjon bør være tydelig, konkret og kortfattet.

• Hjelp eleven med å avgrense opp-gavene. Lage oversiktlige og konkrete mål, som ikke er for store eller langsiktige.

• Hjelpe eleven med struktur og forut-sigbarhet i hverdagen, bruk gjerne individuell arbeidsplan, dagsplaner og ukeplaner.

• Hjelpe eleven å organisere læring, lærebøker og annet materiell.

• Faste regler og rutiner, forberede eleven på forhånd dersom det blir endringer.

• Gi eleven varierte arbeidsmetoder. • Korte arbeidsøkter med hyppige

pauser. • Gi ekstra tid slik at eleven kan fullføre

oppgaver. • Bruk positiv oppmerksomhet og følg

eleven tett opp. • Å ha noe å fikle med mens man lytter,

kan bedre konsentrasjonen.


• Bryt opp store oppgaver i mindre gjøremål og belønn deg selv etter hvert som du blir ferdig med hver enkelt del.

• Lag en huskeliste over hva du må gjøre hver dag. Kryss av listen etter hvert som du blir ferdig med ting. Noter ned ting du må huske på i løpet av dagen.

• Gjør skolearbeid på et stille sted. Gjør en ting om gangen. Ta regelmessig korte pauser.


20

Adferdsvansker kan manifestere seg på ulike måter, og omfatter derfor en rekke handlinger. Felles for handlingene er at de bryter med aksepterte sosiale normer og regler, og at de ofte forulemper andre personer.

Eksempler på adferdsvansker kan være tyveri, vandalisme, lyving, ulydighet, skulking, ilds-påsettelse, dyreplageri og fysisk aggresjon som å slå, bite og sparke. Slik adferd kan være alt fra mindre alvorlige handlinger, som å lyve, til mer alvorlige handlinger som dyreplageri.

Adferdsvansker er gjerne et signal om at noe er galt, og henger ofte sammen med dårlige omgivelser som vanskelige familieforhold, skoleproblemer, rus eller uheldig påvirkning fra jevnaldrende.

Adferdsvansker

21


Symptomer• Kan oppfattes oppfarende og brå.• Liten evne til emosjonsregulering.• Motstand mot autoriteter og arbeidsoppgaver.• Verbal og/eller fysisk utagering.• Krenkende verbal språkbruk, er nedlatende, håner og truer andre.• Ødeleggelse av andres eiendom eller tyveri av andres eiendeler.• Viser fiendtlighet mot andre.• Bryter regler og aksepterte sosiale normer.• Lyver.• Lav grad av empati, viser lite medfølelse overfor andres smerte.• Utagerende adferd.


• Ha faste og tydelige regler og rutiner i klasserommet. Forutsigbar skole- hverdag slik at eleven vet hva han/hun kan forvente. Minimer distraksjoner i klasserommet, reduser forstyrrelser som bråk, uro og krangling mellom medelever. Plasser eleven ved siden av en god rollemodell.

• Kommuniser tydelig hva slags adferd du ikke aksepterer, og gjennomfør konsekvensene. Hold dine egne reaksjoner på elevens adferd så nøytrale som mulig.

• Gi eleven handlingsalternativer fremfor å «kommandere» hva eleven skal gjøre.

• Sørg for at lærestoffet er tilpasset elevens nivå: Eleven kan bli frustrert om det er for enkelt eller for vanskelig.

• Gi ros og positiv forsterkning når eleven er fleksibel og viser vilje til å samarbeide. Identifiser styrker hos eleven som du kan forsterke, tillat gjerne eleven å hjelpe medelever med sine styrker.

• Gi eleven mulighet til å ta en «timeout» fra klassen.


• Man får alltid en fysisk reaksjon når man blir sint. Bli kjent med hvordan kroppen din reagerer når du blir sint, slik at du f.eks. kan forlate situasjonen.

• Ofte er verbal og fysisk utagering et utrykk for at man ikke har det bra. Det kan være at man har opplevd noe vanskelig, er trist/nedstemt eller redd. Derfor kan det være lurt å tenke gjennom om det er noe som plager deg. Ofte kan det hjelpe å snakke med noen om dette.


22

Selvskading er at man bevisst skader seg selv ved å lage sår, smerte eller andre skader. Det kan f.eks. være å brenne seg, kutte seg i huden, sette seg selv i situasjoner som er farlige eller å gjøre andre ting som gjør vondt for å få vondt.

Selvskading er ofte en reaksjon på at man ikke har det bra og det blir en måte å håndtere vonde tanker, minner eller følelser på. Å ha blitt utsatt for fysisk eller seksuelt overgrep, omsorgssvikt, dårlige tanker om seg selv, å miste noen man er glad i eller vanskelige forhold hjemme eller med venner kan være noen av grunnene til at noen velger å skade seg selv.

Undersøkelser viser at 10–23 % driver med selvskading. Det er flere jenter som selvskader enn gutter og det kan ha en smittende effekt i et miljø. Flesteparten som selvskader begynte da de var 12–15 år.

De som selvskader har ofte andre vansker også, som depresjon, spiseforstyrrelser og/eller angst.

Selvskading

23


Symptomer • Sår, rifter og blåmerker.• Ukonsentrert.• Urolig.• Tilbaketrekning.• Risikoadferd.


• Ha faste og tydelige regler og rutiner i klasserommet. Forutsigbar skole-hverdag slik at eleven vet hva han/hun kan forvente.

• Gi eleven handlingsalternativer fremfor å «kommandere» hva eleven skal gjøre.

• Legg til rette for at eleven kan føle seg trygg.

• Snakk med eleven og hjelp eleven til å sette ord på hva som er vanskelig.

• Hjelp eleven til å få kontakt med helsepersonell dersom vanskene eller skadene er alvorlige.

• Mange føler avmakt og redsel i møte med selvskading. Det er derfor viktig at lærer snakker med eleven videre for å ikke påføre eleven ytterligere følelser av skyld og skam.

• I samtale med eleven bør man beholde roen, gi emosjonell støtte og motivere til hjelp fra helsepersonell.


• Selvskading er ofte et utrykk for at man ikke har det bra. Det kan være at man har opplevd noe vanskelig, er trist/nedstemt eller har følelsen av å ikke ha kontroll. Det kan være lurt å tenke gjennom hva det er som plager deg. Ofte kan det hjelpe å snakke med noen om dette.

• For mange er selvskading en måte å få kontroll, roe ned følelsene eller straffe seg selv på. Mange opplever likevel at det bare blir verre etterpå. Det finnes andre måter å håndtere det som er vanskelig på og noen kan hjelpe deg med det.

Selvskading blir oftest gjort mens man er alene, men elever kan selvskade på skolen og i klasserommet mens andre er tilstede.


24

En traumatisk hendelse er en usedvanlig truende eller katastrofal opplevelse som har vært skadelig, som har fått personen til å frykte for livet eller krenket personen dypt. Det kan være krig, naturkatastrofer, alvorlige ulykker, voldtekt eller å være vitne til noe av dette. Noen opplever flere traumatiske hendelser over tid, det gjelder for eksempel de som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, opplevd vold og overgrep i hjemmet eller blitt mobbet over lengre tid.

Det er naturlig å få sterke reaksjoner etter slike opplevelser. For noen varer reaksjonen i lang tid og kan etter hvert føre til psykiske plager.

Det å ha vært utsatt for en eller flere traumatiske opplevelser har negativ påvirkning på oppmerksomhet og hukommelse. Når man har dårlig oppmerksomhet og hukommelse blir lærings-evnen dårligere.

Traumer

25


Symptomer • Vansker med oppmerksomhet og hukommelse.• Skvetten, anspent og urolig.• Vansker med å tolerere og regulere sterke følelser som tristhet og sinne.• Liten tro og håp for fremtiden.• Unngåelse av visse steder, situasjoner, mennesker, tanker eller følelser.• Gjenopplevelse av traumet i form av påtrengende minner eller mareritt.• Reaksjoner som er uforståelig i sammenhengen og ikke passer med omgivelsene.• Søvnvansker.• Vansker i relasjoner til andre mennesker.• Dårlig selvbilde.• Nummenhet.• Vaktsomhet/ økt alarmberedskap.• Sinne.


• Gi omsorgsfull og trygghets- skapende støtte.

• Snakk med eleven for å kartlegge hvordan akkurat denne eleven har det.

• Vær tålmodig. Eleven sitter med sterke opplevelser og det er ikke gitt at bearbeidingsprosesser gir umiddelbare resultater.

• Gi eleven arbeidsoppgaver de behersker slik at de opplever mestring.

• Utfordre elevene til selvstendighet og mestring.

• Legg til rette for god sosial kontakt med andre.

• Alle lærere som underviser eleven bør være informert, etter avtale med eleven. Det gir eleven større grad av trygghet og forutsigbarhet.


• Hvis du opplever å ha mareritt, eller flashback til en vond opplevelse kan det ofte hjelpe å fortelle det til noen du stoler på. Det kan også lønne seg å ta kontakt med helsepersonell på skolen, fastlege eller psykolog.

• Det blir ofte verre når man går med vonde minner for seg selv. Det er viktig å fortelle noen om hva du har opplevd, da det å snakke om det kan være det eneste som hjelper.


26

Psykose kan beskrives som en forvirringstilstand der man opplever nedsatt eller manglende evne til å skille mellom seg selv og virkelig-heten omkring seg. En psykose kan komme akutt eller snikende og den kan vare kort eller lang tid. Psykose er som regel et symptom på fysisk eller psykisk sykdom. Psykose kan også utløses av rusmidler, søvnmangel eller stress.

Psykose oppleves ulikt fra person til person. Tankekjør, hallusinasjoner og vrangforestillinger inngår ofte i en psykose. I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de snakker usammenhengende, hopper fra tema til tema og det kan virke som de ikke er til stede i samtalen. En person med psykose kan høre stemmer eller se ting andre ikke ser. Noen har en sterk opplevelse av å være forfulgt. De er også ofte engstelige og urolige.

Ungdom som får psykose har ofte slitt med psykiske problemer lenge. Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen før han eller hun blir psykotisk. Det kan for eksempel være søvnforstyrrelser, angst, depresjon, rus eller isolasjon. Hos noen ser man et funksjons-fall der personen får vansker med å holde orden i hverdagen.

Psykose

27


Symptomer • Tilbaketrekning fra familie, venner, skole og sosiale aktiviteter. • Sover ofte dårlig eller snur døgnet.• Funksjonsfall på skolen og sosialt.• Vansker med konsentrasjon og hukommelse.• Fremstår forvirret: Snakker/skriver om ting som er usammenhengende • og ikke gir mening.• Har ofte en opplevelse av å bli forfulgt.• Angst, tristhet, selvskading og selvmordstanker.• Tror ofte man har spesielle evner. Som for eksempel at man kan lese andres tanker, • eller at egne tanker blir påvirket av andre.• Uvirkelighetsfølelse.• Vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet.• Mangel på initiativ eller interesse.• Tvang eller ritualer.


• Vær oppmerksom på tidlige signaler.• Snakk med eleven. Dersom du

mistenker psykose etter elevsamtale, må du konsultere hjelpeapparatet.

• Ta kontakt med elevens foresatte, eller oppfordre eleven til å snakke med sine foresatte.

• Hjelp eleven å komme i kontakt med fastlege eller legevakt.

• Tilrettelegg skolehverdagen i samar-beid med behandlingsapparatet.


• Kontakte fastlege eller legevakt. • Være åpen overfor medelever om sine

utfordringer.


28

Misnøye med egen kropp er vanlig blant ungdom og mange har perioder der de er opptatt av kalorier, mat og vekt. Overgangen fra et anstrengt forhold til mat til en spiseforstyrrelse er glidende og årsakene til at noen utvikler spiseforstyrrelser er sammensatte.

Ungdom med spiseforstyrrelser opplever at hverdagen domineres av tanker og adferd knyttet til kropp og vekt. De har gjerne en for-styrret kroppsoppfatning og føler seg tykke til tross for lav vekt.

Spiseforstyrrelsen er gjerne en måte å håndtere et følelsesmessig kaos. Den kan gi en opplevelse av kontroll og følelse av mestring. Ungdom med spiseforstyrrelser har gjerne lav selvfølelse og en sterk skamfølelse.

Bulimi, overspisingslidelse og anoreksi er ulike former for spise-forstyrrelser. Bulimi og overspisingslidelse er vanligere enn anoreksi. Mellom 10–25 % av de som får spiseforstyrrelser er gutter. Gutter kan ofte ha mer fokus på å få mer markerte muskler enn lavest mulig vekt.

Spiseforstyrrelser

29


Symptomer • Opptatt av vekt, kropp og mat.• Endrede spisevaner. Spiser mindre og mindre eller spiser store

mengder mat på kort tid.• Unngår å spise sammen med andre.• Opptatt av å leve sunt, «forbudt» å spise ulike mattyper.• Vektendring i form av vekttap, svingninger eller vektøkning.• Overdrevent fokus på fysisk aktivitet.• Fysiske plager som hodepine, magesmerter, svimmelhet.• Har ofte nedsatt stemningsleie.• Uoppmerksomhet, dårlig konsentrasjon og lite energi.• Bruk av avføringsmidler eller appetittdempende midler.


• Bidra til å skape et miljø som fremmer selvtillit og demper kroppsfiksering.

• Vær oppmerksom på elevens matinntak og vektendring.

• Bevisstgjør elevene på medias uheldige fokus på urealistiske kroppsidealer.

• Undervisning om mat og helse.• Tillat elevene å spise når de er sultne.• Ha mindre oppmerksomhet mot

spiseforstyrrelsen og være nysgjerrig på andre viktige ting i hverdagen, slik at en hjelper eleven å flytte fokus bort fra mat og kropp.

• Vær bevisst deg selv og din potensielle påvirkning på elevene. De kroppslige signalene en selv sender ut kan påvirke elevene.


• Å være veldig opptatt av mat og vekt kan ofte være en måte å få kontroll, roe ned følelsene eller straffe seg selv på. Det finnes andre måter å håndtere det som er vanskelig på og noen kan hjelpe deg med det. Det kan være helsepersonell på skolen eller fastlege.

• Spiseforstyrrelser er ofte et utrykk for at man ikke har det bra. Det kan være at man har opplevd noe vanskelig, er trist/nedstemt eller har følelsen av å ikke ha kontroll. Det kan være lurt å tenke gjennom hva det er som plager deg. Ofte kan det hjelpe å snakke med noen man stoler på om dette.

30


SkolehelsetjenestenSnakk med skolehelsetjenesten hvis du er bekymret for en elev. Skolehelsetjenestens formål er å fremme god helse blant elevene, og de kan tilby helseundersøkelse, samtaler, undervisning, råd og veiledning.

PP-tjenestenPPT har samtaler med elever som strever. PPT utreder vansker og vurderer behov for tilrettelegginger på skolen eller videre hjelp. Ungdom og voksne med rett til videregående opplæring kan få hjelp av PPT.

OppfølgingstjenestenOppfølgingstjenesten er et tilbud til ungdom i alderen 15–21 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har skoleplass eller arbeid. OT hjelper til med å finne ut hvilke muligheter som er aktuelle for den enkelte.

FastlegenMange med psykiske problemer blir behandlet hos fastlegen. Fastlegen vil vurdere om eleven trenger hjelp fra spesialist, og henviser eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten.

LegevaktenLegevakt kan kontaktes i akutte situasjoner. Nasjonalt nummer er 116 117.

Psykisk helsearbeid i kommunenKommunal helsetjeneste bistår ungdom som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Psykisk helsearbeid i kommunen kan omfatte bistand til arbeid og utdanning, aktivitetstilbud eller ulike behandlingsopplegg.

SpesialisthelsetjenestenBUP (Barne- og ungdomspsykiatri) og DPS (Distriktspsykiatrisk senter) tilbyr utredning og behandling av psykiske lidelser. Fastlege eller PPT kan henvise til spesialisthelsetjenestene.

Oversikt over hjelpeinstanser


31

«Et godt psykososialt, fysisk og trygt miljø bidrar ikke bare til et godt læringsmiljø, men også til

god psykisk helse.»

Veileder for skolepersonell

Psykisk helse og læring

Østfold fylkeskommunePostboks 2201702 Sarpsborge-post: [email protected]

Documents

Psykisk helse og læring - ostfoldfk.no · utgjorde ca. 33 % av det totale antallet av de ungdommene PPT hadde kontakt med det aktuelle skoleåret. I en rapport fra NIFU, hvor de