Professor Ingunn Elise Myklebust · Korleis sikre målsettinga gjennom lovgiving, planlegging og praksis? • «Kvifor vert strandsona meir og meir bygd ned, tilgangen for folk flest

Professor

Ingunn Elise Myklebust

Mål – verkemiddel – resultat?

Fiasko eller sukses?• Mål:

• Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv Sjå t.d. s. 51:

• «Regjeringen er opptatt av å ivareta rekreasjonsmuligheter og naturverdier i strandsonen. I regioner og kommuner der strandsonen allerede er sterkt utbygd og har mangel på tilgjengelige arealer for allmennheten, er utfordringen å få til en gradvis forbedring av allmennhetens tilgang.» … Regjeringen vil legge til rette for at det er god tilgang til strandsonen over hele landet.» (Mi utheving)

• Verkemiddel:

• Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv Sjå t.d. s. 51:

• «En god og gjennomtenkt arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv. Behovet for at det blir avsatt gode og tilstrekkelige arealer til friluftsliv er nærmere beskrevet i kapittel 6.»

• Samstundes:

• Prop. 149 L (2015-2016) Endringer i plan- og bygningsloven ) med m.a. auka høve til dispensasjon. «Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet.» (s.9)

UNIVERSITETET I BERGEN09.02.2017 SIDE 2

Korleis sikre målsettinga gjennom lovgiving, planlegging og

praksis?

• «Kvifor vert strandsona meir og meir bygd ned, tilgangen for folk flest stadig

meir avgrensa og ressursgrunnlaget i strandsona og sjø trua, når intensjonen

i lov og forvaltning er motsett?»


Disposisjon for føredraget

1) Historikk

2) Styring av kommunal praksis gjennom lov, retningslinjer og regionalplan

3) Kommunen sine heimlar for styring, fokus på dispensasjon. Medverknad og statleg kontroll


1) Historikk - rettsutvikling

• 1954 Mellombels lov om byggjeforbod for strandstrekningar. Avgrensa til særskilte områder. Innteke i friluftslova i 1957

• 1965 Mellombels strandlov. Generelt byggjeforbod i 100-metersbeltet langs sjøen. Første bygningslov for alle kommunar også vedteke i 1965, men strandlova gjaldt ved sida av.

• 1971 Lov om planlegging av strandområder og fjellområder. Generelt byggjeforbod i 100-metersbeltet langs sjøen


Vi nærmar oss i dag: • 1985 Plan- og bygningslova. Forbod mot bygging i 100-metersbeltet langs

sjøen integrert i plan- og bygningslova (§ 17-2).

• 1993 Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden.

• 2008 Ny plan- og bygningslov. Forbod mot bygging i 100-metersbeltet. No utvida til å gjelde byar og tettbygde strøk. Unntak gjennom«annen byggegrense» for byggjeområder i kommunal plan. Innstramming i disp. bestemmelsen. Forvaltningsskjønn –rettsbruksskjønn. (Rt. 2007-257)

• 2011 Statlege planretningslinjer for strandsona

• 2017 Lempa terskel for dispensasjon?


2) Styring av kommunal praksis

gjennom lov, statlege

retningslinjer og regionplan. LOV

• Pbl. 2008 § 1-8

• «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

• Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.

• Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. §§11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2.»


Samspel mellom forvaltningsnivå• Utgangspunkt: Kommunane kan

framleis «regulere bort» byggjeforbodet, men dei står ikkje fritt:

• Planretningslinjer «skal legges til grunn» ved statleg, regional og kommunal planlegging og enkeltvedtak etter lova, jf. pbl. § 6-2 a og b). Regionale planretningslinjer er ikkje juridisk bindande, men kommuneplanen skal «ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver», jf. § 11-1 andre ledd.

• Om vilkåra for motsegn: §§ 5-4-5-6. I saker av «nasjonal eller vesentlig regional betydning».


Stat

Fylke

Kommune

Statleg styring gjennom

retningslinjer• Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av

strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011.

• Mål: Unngå uheldig nedbygging bygging

langs sjøen.

• I kva for delar av landet

kan det leggjast til rette for tiltak

og næringsutvikling i strandsona?

• Kategori 1:

• Byggjeforbodet skal

«praktiseres stengt»/

dispensasjonar skal unngås.


Fleire sentrale retningslinjer for

sone 1 (s. 65) m.a:

• Ny utbygging og tiltak krev reguleringsplan med byggjegrense.

• Nye bygninger skal trekkjast så langt frå sjøen som mogleg.

• Vurdering av alternativ plassering.

• Revidering/oppheving av eldre planar.


Så noko lettare å

få byggje i sør,

vest og nord• Kategori 2:

• Byggjeforbodet skal

• «som hovudregel» «praktiserers

stengt»/ dispensasjonar skal

unngås i sentrale områder der

presset er stort.

• Kategori 3:

• Opning for bygging i strandsona etter

ei vurdering av dei lokale tilhøva/

dispensasjonar

kan givast for mindre tiltak

etter ei «konkret vurdering».

(Større tiltak –

reguleringsplan)


Kva er så retningslinjene si

gjennomslagskraft?

• Pbl. § 19-2 fjerde ledd: • «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale

rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer,

lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller

regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»

• Evaluering: 2015


Er praksis tilpassa

retningslinjene?

Oslofjord: Fortsatt mange

dispensjonar, særleg om

erstatningsbygg. Nye saker: Like

mange løyve etter disp. som etter

plan. (45+45 - 2013)

Er retningslinjene nytta som eit

verktøy for styring?

Styring gjennom regionalplan

• «Regionale rammer og mål» eit verkemiddel for regional styring, men også eit verktøy ved kontroll av kommunale vedtak, medverknad/motsegn (§ 5-4 fjerde ledd) og disp. (19-2 femte ledd)


3) Kommunen sine heimlar for

styring, fokus på dispensasjon.

• § 11-7.Arealformål i kommuneplanens arealdel

• Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål.

• Arealformål:

• 1. Bebyggelse og anlegg.

• 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.

• 3. Grønnstruktur.

• 4. Forsvaret.

• 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.

• 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.

•

• § 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdelbyggegrenser,

• 5.byggegrenser,

• § 11-10 Bestemmelser til arealformål1 etter § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4

• § 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6


https://lovdata.no/pro/#reference/lov/2008-06-27-71/%C2%A711-7


Dispensasjon/rettslege

utgangspunkt:• § 19-2.Dispensasjonsvedtaket

• Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov.

Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

• Grunngiving for dette – generelt – kan vere t.d. (ifølgje Prop. 149 L s. 48)

Nokre stikkord:

– det hastar

– det er uproblematisk

– gjeldande plan er gamal

– tidskrevjande med plan

– tiltaket er mellombels

– tiltaket vert handsama etter forsvarleg prosess elles


Sakshandsamingskrav i dag: Stat – kommune

«Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8. (§19-1)

«Ved vurderingen av om

det skal gis dispensasjon

fra planer skal statlige

og regionale rammer

og mål tillegges særlig vekt. (§19-2)

«Kommunen bør … ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»




§ 19-1. Søknad om dispensasjon –

sakshandsaminga – vektlegging av innspel

Gjeldande rett Forslag til ny lov

Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før

vedtak treffes, skal naboer varsles på den

måten som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er

likevel ikke nødvendig når

dispensasjonssøknad fremmes samtidig med

søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når

søknaden åpenbart ikke berører naboens

interesser.

Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde

blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale

seg før det gis dispensasjon fra planer,

plankrav og forbudet i § 1-8.

Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før

vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten

som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke

nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes

samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel

20, eller når søknaden åpenbart ikke berører

naboens interesser.

Regionale og statlige myndigheter

hvis saksområde blir direkte berørt, skal få

mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige

regionale interesser før det gis dispensasjon fra

planer, plankrav og forbudet i § 1-8.


Avgrensingar i føreleggings- og varslingsplikta

• Mål:

– Effektivitet.

– Styrking av det kommunale sjølvstyret.

• Konsekvens:

– Kommunen får «definisjonsmakta» av kva som er «nasjonale interesser…» og «viktige regionale interesser» (motsett ved motsegn)

• Høve til overprøving av sakshandsaming?

– Prop. 149L s. 79. Fylkesmannen kan ta slike saker/saksbehandling på eige initiativ opp til «lovlighetskontroll»

– sml. t.d. LB 2014- 40734 (motsegn)


Terskel for å gi dispensasjon?

Når kan det gjevast disp. frå

byggjeforbodet?


Endring? Allemannsrett-

eigedomsrett


Reglane om særleg vektlegging av nasjonale

rammer, mål og høyringsforslag, er føreslått

teke ut.

– Strandsona

alltid ei «nasjonal» eller

«viktige regionale» interesse?

– Neppe alltid, men kva med dei kumulative effektane:

«Mange bekkar små, gjør en stor Å»

– Bør innspel frå fylkesmannen kome tidleg i prosessen

(som ved motsegn til planar) eller i klagesak?


Juss/politikk – dagens balanse• Gjeldande rett: Pbl. 2008. Lovførearbeida,

Ot.prp.nr.32 (2007-2008)

til § 19-2.

• «Vurderingen av om lovens

vilkår for å kunne

dispensere

vil være et

rettsanvendelsesskjønn

som kan overprøves av domstolene.»


Endring: Prop. 149L s. 55

Frå rettsbruksskjønn til fritt skjønn:

• «Vurderingen etter første punktum, om hensynene bak bestemmelsen det

dispenseres fra og lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig

tilsidesatt, er å anse som fritt skjønn.» «Det samme gjelder vurderingen

etter andre punktum, om andre viktige samfunnshensyn tilsier

dispensasjon.»

Kva skal så Fylkesmannen kunne prøve?

• «i saker hvor en dispensasjon vil være i strid med nasjonale eller viktige

regionale hensyn, så vil hensynet til det kommunale selvstyret sjelden ha

avgjørende betydning for fylkesmannens overprøving.»

• «Videre vil det generelt være større grunn til å legge vekt på hensynet til

nasjonal styring hvis disse hensynene er kommet klart til uttrykk gjennom

skjønnsmessige begreper i loven, gjennom statlige planretningslinjer, spesielt

de som gjelder for strandsonen, nasjonale forventninger eller utsagn i

lovforarbeider eller andre regjerings- eller stortingsdokumenter.»


UNIVERSITETET I BERGEN

Documents

Professor Ingunn Elise Myklebust · Korleis sikre målsettinga gjennom lovgiving, planlegging og praksis? • «Kvifor vert strandsona meir og meir bygd ned, tilgangen for folk flest